5.1 Sammendrag

Riksrevisjonens oppgaver følger av Grunnloven § 75 k, lov om statens revisionsvæsen av 8. februar 1918 og Stortingets instrukser og vedtak. Den overordnede oppgaven er å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode på fire år. Etaten er organisert i fire regnskapsrevisjonsavdelinger, én spesialavdeling for revisjon av statlige aksjeselskaper, én forvaltningsrevisjonsavdeling og én administrasjonsavdeling.

Riksrevisjonen har blant annet som oppgave å; revidere statsregnskapet og innstille til Stortinget om desisjon (avgjørelse), revidere underordnede forvaltningsorganers regnskaper, statlig forretningsvirksomhet og statlige stiftelser og fond, føre kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper mv., kontrollere at statlige midler blir brukt og forvaltet slik det er forutsatt i Stortingets vedtak samt informere Stortinget om større prinsipielle saker som Riksrevisjonen har behandlet. I tillegg til å gi veiledning til forvaltningen i spørsmål som angår regnskap og økonomi, blant annet for å medvirke til at regnskapet innrettes på en måte som gir forvaltningen et godt grunnlag for kontroll og styring av virksomheten.

Stortinget har i 2000 fått oversendt: Dokument nr. 1, antegnelser til statsregnskapet og enkelte andre saker, Dokument nr. 2, melding om Riksrevisjonens virksomhet i 1998, samt 11 dokumenter i Dokument nr. 3-serien.

Riksrevisjonens oppgaver krever høy grad av revisjons- og kontrollfaglig profesjonalitet og det har derfor vært satset bevisst på kompetanseutvikling og rekruttering av medarbeidere med høy faglig kompetanse. Riksrevisjonens internasjonale aktiviteter bidrar også til revisjonsfaglig utvikling og kompetanseheving.

Riksrevisjonen har utviklet og tatt i bruk nye standarder og retningslinjer for revisjonsarbeidet, og det arbeides med videreutvikling og innføring av disse.

Alle dokumenter som sendes Stortinget, administrative rapporter og annen viktig informasjon om Riksrevisjonen legges ut på Internett.

Stortinget vedtok 14. juni 2000, ved midlertidig instruks, at Riksrevisjonen fra 1. januar 2001 skulle omfattes av offentlighetsloven. Interne retningslinjer er utarbeidet og et omfattende opplæringsprogram er gjennomført. Offentlig journal ble tilgjengelig på Internett per 1. januar 2001.

Post 1 omfatter lønnsutgifter og utgifter til Riksrevisjonens kjøp av varer og tjenester. Strategisk plan for 1999-2002 har bl.a. fokus på anvendelse av informasjonsteknologi og Riksrevisjonen vil i 2002 videreføre utviklingen av et IT-basert revisjonsverktøy. Det er budsjettert med bruk av ekstern spesialistkompetanse til IT-utvikling og forvaltningsrevisjonsprosjekter.

Under kap. 3051 budsjetteres det med at Riksrevisjonen vil motta refusjoner i forbindelse med inngått leieavtale med IDI-sekretariatet (opplæringsinitiativ med formål å styrke riksrevisjoner særlig i utviklingsland), og for oppdrag i utlandet.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at budsjettforslaget er i overensstemmelse med Presidentskapets opprinnelige forslag.

Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.