Komiteens generelle merknader

Generelle merknader fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Heieren Hundhammer, Høie og Nørve og fra Kristelig Folkeparti, Woie Duesund og Aarøen, har som mål å sikre alle et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bosted og den enkeltes økonomi. For disse medlemmer betyr det at kvalitet, respekt for menneskeverdet, nærhet og likhet må være et ideal i våre helse- og omsorgstjenester. For at det offentlige skal kunne ivareta den kjerneoppgave det er å sikre folk trygghet for behandling og øvrige nødvendige ytelser når de trenger det, er det viktig at vi har et godt offentlig finansiert tilbud. Disse medlemmer mener det er nødvendig med større vekt på forebyggende arbeid og å se sammenhengen mellom helse og livsstil.

Disse medlemmer vil vektlegge betydningen av at innsatsen forsterkes overfor de aller svakeste og vanskeligstilte i samfunnet, og at innsatsen i større grad enn tidligere målrettes mot de som trenger hjelp mest. Disse medlemmer viser til at selv om flertalet av landets befolkning har en god levestandard, er det likevel mange som faller utenfor denne velstanden. I et av verdens rikeste land må vi ha som ambisjon å forhindre fattigdom og nød. Disse medlemmer slutter seg til Samarbeidsregjeringens forslag til tiltak og strategi for å bekjempe fattigdom i Norge. Vi har råd til å forhindre fattigdom i Norge, dersom vi er villige til å se med nye øyne på etablerte velferdsordninger. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at de tiltak som iverksettes, er målrettede slik at tiltakene når dem de er ment å nå. Disse medlemmer vil i denne forbindelse særlig vise til at Samarbeidsregjeringen har funnet rom til å øke det inntektsprøvde barnetillegget for uføre- og alderspensjonister. Dette er et tiltak som er målrettet mot barnefamilier som lever med en vanskelig økonomisk situasjon over tid. Disse medlemmer viser for øvrig til at kontantstøtten holdes utenfor ved utmåling av sosialhjelp, at sosialhjelpen prisjusteres, og at minstefradraget øker. Dette er viktige og nødvendige tiltak som vil bidra til å lette situasjonen for den enkelte. Disse medlemmer har merket seg at Samarbeidsregjeringen i 2002 vil endre de veiledende retningslinjene for sosialhjelp slik at disse i større grad tar hensyn til de reelle kostnadene ved å ha barn. Disse medlemmer slutter seg til Samarbeidsregjeringens syn om at man i større grad må fokusere på andre levekårsforhold enn bare inntekt slik at man mer enn tidligere fanger opp de man ønsker å fange opp.

Disse medlemmer er tilfreds med at innsatsen for behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere øker, og ser frem til at den varslede handlingsplan mot rusmiddelproblemer og forslag til tiltak foreligger. Tradisjonelt har det vært de større byene og omkringliggende områder som har båret de største belastningene knyttet til rusmiddelmisbruk. Tendensen i dag når det gjelder rusmiddelmisbruk, er imidlertid at forskjellen på by og land blir stadig mindre. Både forebygging, behandling, rehabilitering og ettervern er her svært viktig. De tyngste misbrukere har i dag et utilfredsstillende tilbud. Derfor er det positivt at Samarbeidsregjeringen tar disse problemene på alvor ved å etablere enda flere lavterskel helsetilbud og samtidig øke satsingen på legemiddelassistert rehabilitering slik at det legges til rette for at de som i dag står i kø, kan gis et tilbud.

Disse medlemmer vil understreke nødvendigheten av at ansvaret for helsetiltak for rusmiddelmisbrukere overføres til Helsedepartementet, slik at ansvaret styrkes og klargjøres. Dette vil gjøre det lettere å gi rusmiddelmisbrukere et helhetlig og sammenhengende helsetilbud. Sett i lys av den nære sammenhengen mellom psykiske problemer og rusmiddel-­misbruk, er det særlig viktig at misbrukerne knyttes nærmere helsetjenesten innen psykiatri. Disse medlemmer mener at et tett og nært samarbeid med de enkelte kommuner, frivillige organisasjoner og de lokale nettverk er viktig i dette arbeidet.

Disse medlemmer har merket seg at Samarbeidsregjeringen vil arbeide videre med å utvikle et "tak II" for utgifter funksjonshemmede og kronikere har til helsetjenester. Dette vil være et viktig tiltak for å skjerme disse gruppene som i dag har store utgifter til sykdom som ikke dekkes av den eksisterende frikort­ordningen.

Disse medlemmer slutter seg til Samarbeidsregjeringens sterke fokus på pasientene og pasientenes rett til fritt sykehusvalg, også til de private sykehus som har avtale med de regionale helseforetakene. Den enkelte pasients rett til å velge hvilket sykehus vedkommende ønsker å bli behandlet på, er viktig og må videreutvikles, slik at vi få et system som setter pasienten i sentrum. Disse medlemmer slutter seg til Samarbeidsregjeringens varslede gjennomgang av finansieringsordningen i helsevesenet med sikte på en bedre og raskere pasientbehandling. Disse medlemmer merker seg at Samarbeidsregjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 og på bakgrunn av at man på det tidspunkt har kunnet trekke visse erfaringer av sykehusreformen, vil komme tilbake til helheten i sykehusbevilgningene.

Disse medlemmer slutter seg til Samarbeidsregjeringens økte satsing på helse- og sosialberedskap, herunder også beredskap mot terror. På bakgrunn av de siste måneders hendelser mener disse medlemmer det er viktig og nødvendig med en økt beredskap slik at eventuelle ulykkessituasjoner kan håndteres på en tilfredsstillende måte. Helse- og sosialsektoren er samfunnets viktigste ressurs i så måte, særlig i forbindelse med en eventuell trussel fra de såkalte ABC-våpnene. Disse medlemmene vil understreke behovet for en omfattende utredning på dette området slik Samarbeidsregjeringen har tatt til orde for.

Disse medlemmer er tilfreds med at Samarbeidsregjeringen holder fast ved å gjennomføre oppfølgingsplanene innen kreft, psykiatri og utstyr i sykehusene.

Disse medlemmer slutter seg til Samarbeidsregjeringens oppfølging av Stoltenberg-regjeringens forslag i St. prp. nr. 1 (2001-2002) om å utvide handlingsplanen for eldreomsorgen med 4 000 enheter i 2002. Disse medlemmer har merket seg at Samarbeidsregjeringen vil komme tilbake med en egen sak våren 2002, hvor en ytterligere utvidelse av tilsagnsrammen vil bli vurdert på bakgrunn av den gjennomgang av søknadene som nå er i gang, og at man da også vil gjennomgå en fremtidig tilskuddsordning og hvordan eldreplanen kan avsluttes på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer slutter seg til at den foreslåtte tilsagnsrammen for 2002 fordeles etter de prinsipper som er trukket opp tidligere med særlig fokus på de kommuner som har lavest dekningsgrad når det gjelder heldøgns pleie og omsorg.

Disse medlemmer viser til at Samarbeidsregjeringen øker satsingen på omsorgsplasser ved livets slutt, eller hospice-plasser, med 20 mill. kroner, og understreker betydningen av denne viktige og nødvendige satsingen. Dette er omsorgsplasser som i større grad er ment å fange opp situasjonen til og tilrettelegge forholdene for mennesker i livets siste og ofte vanskelige fase. Hensikten med hospice-tilbudet er også at man i så stor grad som mulig integrerer de uhelbredelig syke og døende i den ordinære helsetjenesten. Dette viktige arbeidet ble startet av den forrige Bondevik-regjeringen, men lite ble fulgt opp av Stoltenberg-regjeringen.

Disse medlemmene viser til at Samarbeidsregjeringen vil følge opp intensjonsavtalen for inkluderende arbeidsliv som er inngått mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet med redusert sykefravær som mål. Det er disse medlemmers oppfatning at avtalen må få virke en tid før eventuelle innstramminger vurderes. Disse medlemmer deler imidlertid Samarbeidsregjeringens bekymring for den sterke veksten i sykefraværet og de utgiftene det har medført for folketrygden.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Andersen, Hanssen, Hildeng og Kristoffersen, understreker at det alltid vil være viktigst å utforme en politikk for sosial og økonomisk utjevning og utvikling av grunnleggende velferdsgoder for alle. Dette betinger en helhetlig politikk med tiltak på en rekke samfunnsområder. Bevilgninger til barnehage, skole, arbeid, bolig og helse skal sikre at alle får tilgang til de grunnleggende velferdsgodene: utdanning, arbeid, bolig og helse.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å gjennomføre sykehusreformen på en rask og ryddig måte og understreker at statlig overtakelse ikke må føre til drastiske reduksjoner i viktige fylkeskommunale oppgaver. Disse medlemmer vil særskilt advare mot endring i innsatsstyrt finansiering i et slikt omstillingsår.

Disse medlemmer vil peke på at opptrappingsplanen for psykisk helse følges. Disse medlemmer understreker at det er viktig å følge opp avslutningen av Kreftplanen, og gir sin støtte til noe utvidet satsing på smertebehandling.

Disse medlemmer understreker at Handlingsplanen for eldreomsorg skal fullføres. Disse medlemmer mener det er nødvendig å komme tilbake med ytterligere tiltak for å sikre å oppnå planens dekningsmål.

Disse medlemmer viser til samarbeidsavtalen mellom arbeidslivets parter og det offentlige om økt offentlig innsats for å redusere sykefravær og uførepensjonering. Disse medlemmer legger vekt på at også helse- og sosiallovgivningen og de offentlige støtteordninger må legge til rette for deltakelse i utdanning og arbeidsliv etter evne. Disse medlemmer understreker at retten til arbeid og egen inntekt er det viktigste i arbeidet for å inkludere hele befolkningen i velferdsutviklingen. Disse medlemmer understreker betydningen av en sosial boligpolitikk og bedrede bostøtteordninger gjennom Husbanken. Disse medlemmer ser nødvendigheten av i tillegg å legge særskilt til rette for tilpassende boliger med fleksibelt tilbud av helse- og omsorgstjenester til mange målgrupper med spesielle behov som eldre, fysisk og psykisk funksjonshemmede og rusmiddelmisbrukere under rehabilitering.

Disse medlemmer viser til "Strategier for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 2002 – 2005". Disse medlemmer understreker behovet for oppfølging av strategidokumentet i en konkret og omfattende handlingsplan. Disse medlemmer vil påpeke at forebygging av alkoholrelaterte skader må stå i fokus i det videre planarbeidet.

Disse medlemmer ønsker ikke detaljerte og lite forutberegnelige støtteordninger som bare når noen særskilt vanskeligstilte. Forebygging av helse- og sosialproblemer skal favne bredt. Støtteordninger skal hjelpe målgrupper.

Disse medlemmer vil på bakgrunn av den erfaring som høstes med nye retningslinjer for sosialhjelp, vurdere oppjustering av satsene i løpet av 2002 ut over en økning grunnet prisjustering. Disse medlemmer understreker at tiltak for å hjelpe medmennesker til å kunne klare seg selv, eller sikre overgangsfasen til trygg økonomi ved trygdeytelser, er det viktigste mål for sosialtjenesten. Disse medlemmer vil derfor peke på behovet for å styrke overføringen til kommunene, slik at kommunene kan bli bedre i stand til å samordne og iverksette egne tiltak for språkopplæring, jobbkvalifisering og arbeidstrening overfor mottakere av sosialhjelp. Disse medlemmer ser faremomenter ved å gi så detaljerte regler her at hovedformålet med sosialtjenestene, individuell hjelp, settes til side.

Disse medlemmer konkretiserer i dette budsjettet langtidsprogrammets handlingsplan for økonomisk og sosial trygghet. Folketrygden skal sikre inntekt på lang og mellomlang sikt ved alderdom, uførhet, sykdom, fødsel, arbeidsledighet og tap av forsørger. Disse medlemmer har foretatt en gjennomgang av trygdeytelser for å rette opp de økonomiske vilkårene for enkelte grupper som har blitt hengende etter i velferdsutviklingen. Disse medlemmer fremmer forslag for at folketrygdytelsene skal bedres for visse grupper, men understreker at ytterligere enkeltytelser enn de som er tatt med i dette første året av Handlingsplanen for økonomisk og sosial trygghet, må gjennomgås og oppjusteres for å sikre intensjonen i planen. Disse medlemmer understreker viktigheten av å arbeide videre med forbedring av trygdeordninger slik som forslagene om å øke barnetillegget for uføre, lette situasjonen økonomisk for tilsyn med funksjonshemmede barn og etablere en stønadsordning som sikrer studenter ytelser under sykdom.

Disse medlemmer viser til de omfattende forslag fra Regjeringen om å redusere og fjerne egenandeler for helsetjenester. Disse medlemmer understreker at dette er en riktig prioritering av fellesskapets bruk av midler. Et landsdekkende, offentlig helsevesen tilgjengelig for alle uavhengig av økonomi er grunnleggende i helsepolitikken. Disse medlemmer mener at en ikke kan vente med å senke egenandeler for kronikere med de høyeste helseutgiftene fordi det ikke har vært mulig å komme raskt fram til en praktisk organisering av "tak-2-ordning". Disse medlemmer anser forslaget om å minske noen utgifter ved tannbehandling som en bra start på en gjennomgang av egenbetalingen på dette helsetjenesteområdet.

Disse medlemmer vil på bakgrunn av de rammer som flertallet har bevilget til helse- og sosialformål, fremme eget forslag innen ramme 15. Disse medlemmer finner imidlertid ikke å kunne foreta en forsvarlig omprioritering innen vedtatt budsjettramme for ramme 16.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, lederen Alvheim og Nesvik, betrakter helse og omsorgstjenester som de viktigste offentlige oppgaver som skal prioriteres fra samfunnets side. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i alle år har vært en pådriver for en bedre helse- og omsorgstjeneste og registrerer med tilfredshet at partiet har fått gjennomslag for en betydelig del av sin helsepolitiske målsetting når det gjelder spesialisthelsetjenesten. Innsatsbasert finansiering til sykehusene er gjennomført, og fra 1. januar 2002 får vi et statlig enhetlig ansvar for spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer vil medvirke til fortsatt nytenkning innen helsepolitikken slik at Norge til enhver tid har et kvalitativt behandlingstilbud til sine pasienter på linje med det beste i verden. For å oppnå denne målsetningen mener disse medlemmer at forskningen innen medisin, både basis- og klinisk forsk­ning, må styrkes betydelig, og sykehusene må få en forutsigbar økonomi. Det er også viktig etter disse medlemmers mening å styrke pasientenes rettigheter i forhold til både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer har således fremmet forslag om en endring av pasientrettighetsloven i Dokument nr. 8:24(2001-2002) som gir pasienter en juridisk rett til behandling innenfor en medisinsk faglig fastsatt tidsfrist, og som også gir rett til omsorg og pleie.

Disse medlemmervil påse at sykehusreformen med statlig eier- og finansieringsansvar gjennomføres i henhold til Odelstingets vedtak og intensjoner. Disse medlemmer vil i løpet av denne stortingsperioden fremme forslag om en styrket fristilling for helseforetakene, slik at det blir mulig for foretakene å inngå samarbeid med private helseinstitusjoner og klinikker for produksjon av helsetjenester. Særlig vil dette være aktuelt innen laboratorie- og røntgentjenester. Disse medlemmer vil også medvirke til at ansvaret for rusomsorgen overføres fra sosialhelsetjenesteloven til helselovgivningen og bli et statlig enhetlig ansvar fra 1. januar 2003. Videre vil disse medlemmer også medvirke til at tannhelsetjenesten blir et statlig enhetlig ansvar også fra januar 2003. Det vil for disse medlemmer være en prioritert målsetning at ventelistene og ventetiden for pasienter til spesialisthelsetjenesten reduseres radikalt i løpet av 2002 og 2003. Disse medlemmer mener at skal en nå denne målsetningen, er det viktig å starte en behandlingsdugnad for de pasientgrupper som er størst i antall og for tiden har lengst ventetid, og hvor ortopediske pasienter utgjør den største delen. Disse medlemmer legger derfor inn i sitt primære budsjettforslag for 2002 en ekstra bevilgning på 300 mill. kroner som er øremerket og fordelt på de fem regionale helseforetak etter samme fordelingsnøkkel som er brukt for det ordinære basistilskuddet. De regionale helseforetakene skal benytte denne øremerkede bevilgningen til kjøp av behandling fortrinnsvis utenfor egen region hos private tilbydere eller til behandling i utlandet. Disse medlemmer forutsetter at foretakene bruker anbudsprinsippet slik at en får en reell konkurranse om levering av tjenestene.

Disse medlemmer mener å ha konstatert at det er nødvendig med en revurdering av psykiatriplanen og kreftplanen da det i den senere tid er avdekket betydelige mangler når det gjelder kapasitet og kvalitet innenfor disse områdene. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at ventelistene for barn og ungdom som trenger psykiatrisk hjelp, har økt betydelig de seneste par år, og at det fortsatt er et stort gap mellom behov og behandlingstilbud i voksenpsykiatrien. Disse medlemmer er videre blitt kjent med at store deler av bygningsmassen innen voksenpsykiatrien er svært gammel og uhensiktsmessig. Det er etter disse medlemmers mening viktig at en også i større grad ruster opp bygningsmassen innen psykiatrien slik en har gjort innen somatikken. Disse medlemmer er også gjort kjent med at en rekke av våre psykiatriske sykehus mangler både psykiatere og psykologer. Dette på grunn av den restriktive holdningen legefordelingsutvalget har når det gjelder å godkjenne opprettelse av spesialiststillinger ved sykehusene. Mange psykiatriske sykehus er i dag i akutt mangel på psykiatere. Disse medlemmer vil ta opp dette problemet med helseministeren med anmodning om å medvirke til at både de somatiske sykehusene og særlig de psykiatriske sykehusene uten hindringer kan få ansatt det legepersonell de til en hver tid har behov for. Mener en noe med sterkere fristilling av sykehusene, må sykehusene ha mulighet til å ansette det fagpersonale som er nødvendig for en optimal drift.

Når det gjelder gjennomføringen av kreftplanen, mener disse medlemmer at det også her er et gap mellom "kart og terreng" i forhold til det vedtak Stortinget i sin tid gjorde om opprusting av kreftomsorgen. Disse medlemmer mener det fortsatt er for lang ventetid for primærbehandling av kreftpasienter, og det er en sterkt økende mangel på stråleterapi både i kurativ og lindrende øyemed. Disse medlemmer kan ikke akseptere at det skal være fra tre til seks ukers ventetid på strålebehandling, og at et betydelig antall kreftpasienter ikke settes på liste for lindrende behandling på grunn av mangel på strålekapasitet. Disse medlemmerviser til at Fremskrittspartiet i statsbudsjettet for 2001 foreslo innkjøp av to ekstra strålemaskiner. Forslaget ble gjentatt i Revidert nasjonalbudsjett, men Fremskrittspartiet fikk ikke flertall for innkjøpet. Disse medlemmer har i sitt primære budsjettforslag på vegne av Fremskrittspartiet på nytt fremmet forslag om å øke strålemaskinkapasiteten i forhold til planen.

Disse medlemmer vil påpeke behovet for flere smerteavdelinger ved offentlige sykehus som både kreftpasienter og pasienter med andre lidelser kan dra nytte av. Det bør være en høyt prioritert oppgave for de nye helseforetakene å sørge for at en i det minste har vel fungerende smerteavdelinger ved alle regionsykehus og sentralsykehus og de større lokalsykehus.

Disse medlemmer registrerer med skuffelse at også dette forslag til statsbudsjett har lagt inn en ytterligere økning av egenandelene for konsultasjon og syketransport. Disse medlemmer mener at egenandelene nå er så høye at de må betraktes som en ekstra skatt på sykdom. Egenandelene utgjør nå en betydelig del av de totale utgifter til helsevesenet, og vi kan neppe lenger forfekte at norske pasienter har et gratis helsetilbud. Det burde etter disse medlemmers mening være mulig å finne en mer treffsikker ordning for skjerming av storforbrukerne av helsetjenester enn hva budsjettforslaget legger opp til.

Disse medlemmer konstaterer at en opprustning av eldreomsorgen som Stortinget vedtok, og som nå har vært under gjennomføring i godt over 3 år, ikke har gitt noen vesentlig bedring for de sterkest pleietrengende eldre som var forventet. Disse medlemmerviser til at sykehjemsdekningen pr. dags dato er langt lavere enn tidligere til tross for at en har satset 26 mrd. på eldreplanen. Ventelistene for sykehjemspasienter har økt betydelig på samme tid som eldreplanen har vært "på skinnene" og teller i dag mer enn 10 000 sterkt pleietrengende eldre. Sykehjemsdekningen er i øyeblikket kun cirka 18 senger pr. 100 eldre over 80 år, mens målsetningen fra Stortingets side var minst 25 senger pr. 100 eldre over 80 år. Den situasjonen en nå opplever, mener disse medlemmer at både den tidligere regjeringen Bondevik og regjeringen Stoltenberg må ha et hovedansvar for, da ingen av disse regjeringene har påsett at sykehjemsdekningen ble tilfredsstillende, og at det ble godkjent for mange omsorgsboliger i kommunene på bekostning av sykehjemsplasser. De enkelte kommuner som har prioritert omsorgsboliger fremfor sykehjemsplasser, må også ta et betydelig ansvar for den situasjonen som har oppstått. Det er etter disse medlemmers syn meget klanderverdig at kommunene av rent økonomiske profitthensyn har prioritert omsorgsboliger fremfor sykehjemsplasser og således ikke nå er i stand til å ivareta de mest pleietrengende eldre på en forsvarlig god måte. Disse medlemmer mener at eldreplanen må videreføres utover den fastsatte tidsplan, og at det er sykehjemsutbygging som nå må prioriteres i siste fase av eldresatsingen. I erkjennelse av at byggekostnadene har steget betydelig siden eldreplanen ble vedtatt og igangsatt, legger disse medlemmer i sitt primære budsjettforslag inn en økning på 300 000 kroner pr. sykehjemsplass for bygging av nye sykehjemsplasser i Kommunaldepartementets budsjett for 2002. Disse medlemmer er gjort kjent med at kommunenes innmeldingsbehov for omsorgsboliger og sykehjemsplasser overstiger det antall som tidligere er godkjent av Stortinget. Disse medlemmer vil gå inn for at det antall sykehjemsplasser som er innmeldt, blir realisert og refundert på linje med de tidligere ulike refusjoner fra staten.

Disse medlemmerviser til at Fremskrittspartiet i tidligere budsjettforslag og i andre sammenhenger har tatt til orde for en ny finansiering av eldreomsorgen. Fremskrittspartiet har programfestet at eldreomsorgen også skal bli et statlig ansvar, men inntil så skjer mener disse medlemmer at vi må få en mer forutsigbar finansiering av eldreomsorgen med et større statlig finansieringsansvar. Disse medlemmer mener derfor at staten må gå inn med samme finansieringstilskudd til eldreomsorgen som en gjør til barnehagene, nemlig å dekke 50 pst. av kostnadene til driften av sykehjem basert på en kurpris eller en stykkpris.

Disse medlemmermener det er viktig at også eldre syke gis frihet til å velge omsorgsinstitusjon. Dette kan bare skje ved at omsorgsmonopolet avskaffes, og at private investorer kan bygge og drive omsorgs­institusjoner med de samme refusjonsordningene som de offentlige har. Dette gjelder både i innland og utland.

Disse medlemmerhar registrert at denne regjeringen ønsker å løse personalmangelen i helse- og omsorgstjenestene ved import av arbeidskraft fra den tredje verden. Disse medlemmer finner det betenkelig at Regjeringen går inn for å tappe den tredje verden for fagpersonell innen helse fra land som selv har en alvorlig knapphet på helsepersonell. Videre mener disse medlemmer at det foreløpig skulle være unødvendig, med unntak av spesialtilfeller, å importere arbeidskraft til helse og omsorg. Disse medlemmer vet i likhet med Regjeringen at vi har et betydelig antall sykepleiere ute av helsetjenesten som etter disse medlemmers mening kan gjenrekrutteres hvis lønns- og arbeidsforhold legges til rette for dette. Når det gjelder hjelpepleiere, viser disse medlemmertil at 70 pst. av våre hjelpepleiere går i brøkstillinger og med til dels små brøker. En god del av disse kunne også gjenrekrutteres om lønns- og arbeidsforholdene ble bedre tilrettelagt og bemanningen styrket særlig i våre omsorgsinstitusjoner. Disse medlemmerviser til at Fremskrittspartiet har tatt til orde for å øke lønningene til sykepleierne og hjelpepleiere betydelig, nettopp for å gjøre helsetjenesten attraktiv igjen både for sykepleiere og hjelpepleiere. Fremskrittspartiet mener at det i øyeblikket ikke er behov for noen arbeidsinnvandring av helse- og omsorgspersonell til Norge.

Fremskrittspartiet er ikke fornøyd med den tiltaksplan for medikamentell rehabilitering av narkomane som er utformet av regjeringen Stoltenberg. Selv om den medikamentelle rehabiliteringen er gjort gjeldende i hele landet, er antall pasienter under behandling altfor lite i forhold til behovet. Etter disse medlemmers skjønn skyldes det ikke først og fremst mangel på ressurser, men også de rigide ordninger som er gjort gjeldende for medikamentell behandling av rusmiddelmisbrukere, og det byråkrati som er bygd opp rundt medikamentell assistert rehabilitering av narkomane. Fremskrittspartiet ser frem til at en innen relativt kort tid må komme frem til en ordning der heroinmisbrukere og andre stoffmisbrukere har den samme rett til helsehjelp som alle andre norske borgere og følge de samme retningslinjene som gjelder, nemlig ved første konsultasjon hos primærlege og videre inn i det spesialiserte behandlingsapparatet. Disse medlemmer har sterke motforestillinger mot at Metadonsenteret på Ullevål, Mario, skal fungere som en overordnet behandlingsinstans for medikamentell assistert rehabilitering av narkomane. Ansvaret for behandlingen av rusmiddelmisbrukere bør bli et ansvar for primærhelsetjenesten og forankres i helselovgivningen. Det sosiale aspekt rundt stoffmisbrukere vil fortsatt være et kommunalt ansvar, og her trengs et nærmere samarbeid mellom primærlege og kommunenes sosial- og omsorgstjeneste. De etablerte såkalte metadon-teamene rundt omkring i regionene bør nedlegges, da de fungerer meget byråkratisk, er kostbare og faktisk slik disse medlemmer ser det, en "propp" i systemet når det gjelder bedre tilgjengelighet for medikamentell assistert behandling for de narkomane.

Disse medlemmer viser til at statsminister Bondevik i sin tiltredelseserklæring ikke nevnte landets over 1 million pensjonister med ett ord. Disse medlemmer finner det underlig at det store området som alderspensjoner, uførepensjoner, medisinsk rehabilitering, overgangsstønad, etterlattepensjoner med mer representerer både økonomisk og sosialt, ikke vektlegges sterkere av den nye regjeringen.

Disse medlemmer vil særlig peke på den underregulering av folketrygdens grunnbeløp som gjennom lang tid har ført til at pensjonistenes inntekter ikke utvikler seg på linje med lønnsmottagernes. Siden folketrygdens innføring i 1967 har det vært en forutsetning at lønnsmottagere som går av med pensjon etter full opptjening i folketrygden skulle ha ca. 2/3 av sin lønnsinntekt til rådighet som pensjonist. Disse medlemmer mener derfor at det er i strid med intensjonene og de forutsetninger pensjonister har lagt til grunn, når full pensjon i dag ikke utgjør mer enn ca. 50-51 pst. av lønnsinntekt. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at Regjeringen skal sørge for at reguleringen av grunnbeløpet ved trygdeoppgjøret for 2002 foretas slik at grunnbeløpet reguleres minst på linje med lønns- og prisutviklingen ellers i samfunnet.

Disse medlemmer vil ved denne budsjettbehandlingen legge særlig vekt på å rette opp deler av det "tyveri" som i mange år er blitt pensjonister som er gift med hverandre til del og som, siden 1998, også rammer pensjonister som er gift med yrkesaktiv ektefelle med en inntekt på over 2G. Det er, etter disse medlemmers mening, uakseptabelt at politiske vurderinger om hvilke økonomiske behov par har i forhold til enslige skal legges til grunn ved beregning av pensjons­ytelser.

Disse medlemmer vil peke på at pensjon fra folketrygden er en opparbeidet rettighet til ytelser som står i et visst forhold til innbetalte premier, opptjeningstid og lovfestede rettigheter, og disse medlemmer vil fremme forslag om at gifte pensjonister skal få utbetalt ytelser i forhold til sine rettmessige og opparbeidede rettigheter uten avkorting. Disse medlemmer innser imidlertid at det er vanskelig å fjerne hele avkortingen på 25 pst. av grunnbeløpet med en gang og legger derfor frem forslag om at avkortingen gradvis nedtrappes til 0 over fire år.

Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak i Budsjett-innst. S. II (2000-2001) der et flertall støttet forslaget om at ingen skulle tape på å ha opptjent poeng i folketrygden - såkalt negativ effekt. Disse medlemmer vil på bakgrunn av at alle regjeringspartiene støttet forslaget i innstillingen, gå ut fra at Regjeringen nå gjennomfører vedtaket umiddelbart.

Disse medlemmer viser til dagens budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at fagkomiteene ikke lenger styrer budsjettprosessen innen sitt fagfelt. Under dette systemet finner disse medlemmer det vanskelig å legge frem alternative budsjettforslag, særlig når ramme 15 og 16 ikke lenger kan sees i sammenheng. Disse medlemmer mener, i år som foregående år, at de rammer som Stortinget gjennom finansinnstillingen har vedtatt for sosialkomiteens arbeidsområde, er utilstrekkelige til å løse de problemer som eksisterer innenfor helse- og sosialsektoren.

Disse medlemmer har derfor ikke villet legge frem et selvstendig tallbudsjett innen gitte rammer, men for å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer på helse- og sosialsektoren har disse medlemmer valgt å legge inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader:

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo og Molvik, vil påpeke at en god helsepolitikk skal ha som mål å sikre et helsetilbud til hele befolkningen, uavhengig av bosted, alder eller den enkeltes økonomi. Derfor er det viktig å beholde et desentralisert helsevesen, med særlig vekt på tjenestetilbudet ute i kommunene, og med lave egenandeler, slik at alle har råd til å benytte seg av tjenestene.

Disse medlemmer viser til at i årets budsjettforslag fra disse medlemmer videreføres de forslag til tiltak som Sosialistisk Venstreparti har fremmet også i forrige stortingsperiode: Nedgang i egenandelene, styrking av tiltak innen psykiatrien og rusvernet og en bedret og mer forutsigbar ramme for sykehusenes drift gjennom reduksjon av den innsatsstyrte finansieringen fra 50 til 45 pst. Gjennom en betydelig økt tilførsel av frie inntekter til kommuner og fylkeskommuner (jf. Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til kommunalbudsjett) blir mulighetene til en langt mer offensiv satsing på helse innen kommunehelsetjenesten muliggjort. Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag om en tannhelsereform, og i dette budsjettet foreslår disse medlemmer som et første tiltak at tannhelsetjenesten styrkes med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer vektlegger en kraftig styrking av kommunehelsetjenesten, og Sosialistisk Venstreparti har over lang tid vært en pådriver for å få igangsatt fastlegeordningen. På alle sentrale helse- og sosialområder (tiltak for barn og unge, boligtiltak, oppbygging av psykiatrien, styrking av tannhelsetjenesten, helsestasjonsarbeidet, rusmiddelomsorgen etc.) vil disse medlemmer legge særlig vekt på styrking av ressursene til kommunene slik at disse får større muligheter til å utvikle differensierte tilbud ut fra behovene i den enkelte kommune.

Disse medlemmer vil:

• – styrke kommunenes økonomi for å gi større frihet til å utvikle differensierte helsetilbud

• – bidra med virkemidler til at fastlegeordningen blir vellykket også i de små distriktskommunene

• – bedre mulighetene for rekruttering av helsepersonell til kommuner med særlige rekrutteringsvansker.

Disse medlemmer mener at de langsiktige tiltakene innen rusvernet vil være de viktigste for at det over tid skal bli mindre rusmiddelmisbrukere, og som ledd i å få ned antallet overdosedødsfall. Det må sikres gode og trygge oppvekstmiljøer for barn og unge slik at rusmiddelmisbruk oppstår i så liten grad som mulig. Dette krever en helhetlig politikk langt utover rammene for helse- og sosialbudsjettet, ikke minst i form av økte rammer for en bedret boligpolitikk. Ved rusmiddelmiddelmisbruk vil ettervernet spille en helt sentral rolle. Sosialistisk Venstreparti ønsker derfor å styrke det generelle rusmiddelvernet gjennom ekstrabevilgninger til denne sektoren.

Disse medlemmer mener at det psykiske helsetjenestetilbudet bør styrkes raskere og mer omfattende enn det legges opp til i opptrappingsplanen for psykisk helse. Disse medlemmer ser det som spesielt viktig å styrke tiltakene overfor barn og unge, både som ledd i det langsiktige forebyggende helsearbeidet og fordi tall fra Norsk pasientregister viser at svært mange barn og unge venter lenge på behandling eller helt mangler et behandlingstilbud innen barne- og ungdomspsykiatrien.

Disse medlemmer vil:

• – styrke tiltak for rusmiddelmisbrukere med 54 mill. kroner

• – styrke det psykiske helsevernet med 100 mill. kroner, med spesiell vekt på tiltak overfor barn og unge

• – foreslå en strengere ordning for behandlingsgaranti for barn og unge med psykiske lidelser.

Disse medlemmer vil påpeke at bevilgningene til de ulike sykehusenhetene bør påvirkes av aktivitetsnivået. Disse medlemmer tror likevel at når hele 50 pst. av driftskostnadene er basert på innsats, bidrar dette til uforutsigbare driftsrammer, og også vridningseffekter for hvilke tilstander som behandles, avhengig av refusjonsordningene til disse. Disse medlemmer ønsker å redusere den innsatsstyrte finansieringen til 45 pst. (tilsvarende 1 325 mill. kroner). De midlene som spares inn gjennom den foreslåtte reduksjonen, brukes i sin helhet til å styrke andre deler av helsebudsjettet, inkludert rammene for driften av sykehusene.

Disse medlemmer vil:

• – redusere den innsatsstyrte finansiering fra 50 til 45 pst., tilsvarende 1,325 mrd. kroner.

• – øke regionsykehustilskuddet med 215 mill. kroner

• – øke rammetilskuddet til helseforetakene med 344,1 mill. kroner

• – øke refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus med 264 mill. kroner

• – øke tilskuddet til sykestuer med 100 mill. kroner

• – øke tilskudd til miljøvennlige innkjøp til sykehus med 50 mill. kroner

• – øke tilskudd til IT og elektronisk samhandling med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer vil påpeke at egenandelene til helsetjenester økte gjennom hele nittitallet. Også i Regjeringens budsjett for 2002 øker egenandelene med 3,5 pst. Egenandeler er skatt på sykdom, som rammer hardest de som har størst behov for å bli skjermet, fordi de sykeste også ofte har den laveste inntekten. Sosialistisk Venstreparti går derfor mot de generelle økninger av egenandeler som foreslås i budsjettet for 2002.

Disse medlemmer vil:

• – gå mot generelle økninger av egenandeler på helsetjenester i budsjettet

• – gå inn for reduksjon av frikortgrensen fra 1 450 kroner til 1 350 kroner.

Disse medlemmer viser til at noen pasientgrupper – spesielt funksjonshemmede og kronisk syke – har store utgifter til medisiner og behandling som ikke faller inn under ordningen med egenandelstak. Det gjelder bl.a. medisiner på hvit resept, tannlegebehandling, tjenester i hjemmet, fysioterapi samt rehabilitering og opphold i opptreningsinstitusjoner. Disse medlemmer foreslår derfor at Regjeringen i løpet av 2002 skal legge fram et forslag til en egenandeltak 2-ordning som skal skjerme funksjonshemmede, kronisk syke og andre med store utgifter til helsetjenester og medisiner.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti har lagt inn forslag i Stortinget om en tannhelsereform, som både har som mål at forskjellene i utgifter til tannhelse- og vanlig helsebehandling skal utjevnes, og at den generelle rekrutteringen til den offentlige tannhelsetjenesten skal bedres. I budsjettet for 2002 foreslår Sosialistisk Venstreparti at det bevilges 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og at disse midlene spesielt brukes til å redusere egenandelene knyttet til kjeveortopedisk behandling av barn og ungdom. Midlene er også ment å dekke særlig omfattende og kostnadskrevende tannbehandling (proteser/broer).

Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Gløtvold, viser til at Senterpartiet har som mål at det norske velferdssamfunnet skal gi trygghet for alle og en rettferdig fordeling av inntekter og levekår. Dette medlem vil arbeide for et solidarisk og humant samfunn, der den enkelte viser omsorg og omtanke for de svakeste i samfunnet, for miljøet og for kommende generasjoner. Den overordnede målsettingen med helse- og sosialpolitikken er at alle skal sikres et godt og likeverdig tilbud til behandling og pleie- og omsorgstjenester, uavhengig av bosted, sosial bakgrunn og økonomisk evne.

Dette medlem viser til Utjamningsmeldinga som dokumenterte at forskjellene øker, og at vi har grupper i samfunnet med uverdige levekår. Dette medlem mener det er uverdig og unødvendig at barn lever under så dårlige økonomiske kår at de ikke kan ha et sosialt liv. Senterpartiet mener fordelingspolitikken viser et samfunns menneskesyn. Fattigdom og ulikheter er skammelig for et rikt land som Norge. Barnefattigdom er et alvorlig og uakseptabelt angrep på anstendighet og velferd i vår tid. Pågangsmot og livslyst ødelegges, og mange barn føler at de har lite å se fram til.

De fattige er ingen sterk politisk pressgruppe. Dette medlem mener at kampen mot fattigdom krever solidaritet og uselviskhet. På lang sikt kan en mykere arbeidslinje, en sosial boligpolitikk og lavere skatter for lavinntektsfamilier avskaffe fattigdommen. På kort sikt er det en rekke tiltak som kan settes ut i livet raskt for å redusere antallet fattige i Norge og for å sikre et verdig liv for flere. Dette medlem viser til at Senterpartiet har lagt inn forslag i Stortinget om strakstiltak for fattige barnefamilier. Dette medlem peker på at Senterpartiet vil bruke en milliard kroner for å bedre hverdagen for de som har minst å rutte med, særlig barnefamiliene. De viktigste tiltakene er å øke sosialhjelpsnormene for å nå SIFOs satser, å holde barnetrygd utenfor beregningsgrunnlaget for sosialhjelp, gi gratis barnehage og SFO for barn av langtids sosialhjelpsmottakere samt øke barnetillegget til funksjonshemmede foreldre. I tillegg vil Senterpartiet bruke 250 mill. kroner ekstra på å skaffe bostedsløse et boligtilbud samt øke bostøtten. Senterpartiet styrker også ettervernet for rusmiddelmisbrukere.

Senterpartiet vil at barnevernet skal ha mulighet til kompetanse og fagutvikling for å ta bedre vare på barn og unge som trenger oppfølging, og øker bevilgningen med 40 mill. kroner. Utjamningstiltakene finansieres gjennom et solidarisk skattegrep ved at innslagspunktet for trinn to i toppskatten senkes til kr 513 600 for skatteytere i klasse 1. Dette kommer de aller svakeste til gode gjennom målrettede tiltak som til sammen beløper seg til en "Utjamningsmilliard". Dette medlem viser til at Senterpartiet vil bruke skatte­systemet for å minske forskjellene, sikre et godt velferdstilbud som rekker til alle og hjelper dem som trenger det mest. Senterpartiet vil beholde utbytteskatten da denne har stor fordelingsvirkning. Dette medlem viser til at tiltakene strekker seg over budsjettene til Sosial- og helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kommunaldepartementet, Kulturdepartementet, Finansdepartementet og Utdannings- og forsk­ningsdepartementet.

Dette medlem vil peke på at velferden avgjøres lokalt. Det er et statlig ansvar å sørge for at kommunene gis mulighet til å tilby en grunnskole uten egenandeler, en barnehageplass også til de som ikke kan betale, og å stille bolig til rådighet også til sine mest vanskeligstilte.

Sosialhjelpssatsene avgjøres i kommunene. Det er et statlig ansvar å gi kommunene mulighet til å yte et nivå det går an å leve av. Lokale folkevalgte står hver dag overfor ulike dilemma. Inntektene i de aller fleste kommuner er ikke i forhold til høyst nødvendige utgifter. Gjennom den etablerte konsultasjonsordningen mellom Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund er det en felles forståelse av at det ikke er samsvar mellom oppgaver og midler i kommunesektoren. Når Senterpartiet nå foreslår strakstiltak for å motarbeide fattigdom, forutsettes det at kommunene skal tilføres nødvendige ressurser til de merutgifter forslagene medfører.

Dette medlem ser at privatisering av helsetjenester kan bidra til konkurranse om helsepersonell og helsekroner, og skape et voksende skille mellom pasienter med god og dårlig økonomi og mellom pasienter i by- og distriktskommuner. Dette medlem vil understreke at dette er en utvikling som er en motsetning til hovedmålene i helse- og sosialpolitikken, der alle skal sikres tilgang til gode og likeverdige helsetjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted. Dette medlem mener at et helsevesen underlagt offentlig styring er den beste garantien for å nå dette målet.

Dette medlem viser til at private helsetilbud kan være et supplement til det offentlige, men det er da en forutsetning at slike tilbud skal inngå i de offentlige helseplanene. Dette medlem mener at gode offentlige tjenester er nødvendig for å sikre likeverd. Økt privatisering og et dårligere offentlig tjenestetilbud vil føre til økte forskjeller og redusert samfunnssolidaritet.

Dette medlem vil peke på at det i noen grad vil være motsetninger mellom det som ansees som den mest økonomiske ressursforvaltningen ut fra markedsbasert tenkning, og det å skape et tilstrekkelig og kvalitativt godt helsetilbud nærmest mulig bostedet for den enkelte. Opprettelsen av formidlingsbyråer av helsepersonell tapper helsesektoren for ressurser og gir som resultat en mindre langsiktig og mer ustabil omsorgssituasjon både for den ansatte og for den som trenger helsetjenester, omsorg og pleie.

Dette medlem vil understreke at Norge alt i alt har et godt utbygget helsevesen og gode velferdsordninger som sikrer alle et verdig liv og mulighet til å være et økonomisk og politisk selvhjulpent, selvberget og selvstendig menneske. Dette medlem vil allikevel peke på en tiltagende prosess i samfunnet som på lengre sikt kan redusere disse godene. Det foregår en stor, om ikke uttalt, sentralisering i samfunnet. Dette gjelder også helse- og sosialområdet. Dette medlem ser en statlig overtakelse av sykehusene, inkludert psykiatrien, som et gedigent sentraliseringsprosjekt. Dette medlem vil ikke medvirke til et samfunn der sentrum utvikler seg på bekostning av distriktene, der folk som lever utenfor de større byene, opplever en reduksjon i status og tjenestetilbud.

Dette medlem vil peke på at et utbygd helsetilbud er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å oppnå god allmennhelse i befolkningen. Dette medlem understreker at det økende behovet for helse- og omsorgstjenester må møtes med betydelig innsats av helsefremmende og forebyggende tiltak i alle sektorer i samfunnet. Dette medlem vil peke på at vi sannsynligvis har et stort uutløst potensial i å bedre folkehelsen og redusere behovet for behandling og pleie- og omsorgstjenester ved å øke innsatsen i forebyggende sektor. Senterpartiet vil gå fra reparasjon til forebygging. Dette innebærer å sette ressursene inn for å hindre at problemene oppstår, i stedet for å vente til krisen er et faktum. I en presset økonomisk situasjon blir det ofte kuttet i budsjettene til forebyggende tiltak, og vi får igjen regningen i form av en voldsom økning på justis-, helse- og sosialbudsjettene.

Dette medlem ser her at det frivillige organisasjonslivet, både innen tradisjonelle organisasjoner i helse- og sosialsektoren, men også innen kultursektoren, kan spille en betydelig og verdifull rolle for å øke bevisstheten hos enkeltmennesker om betydningsfulle valg og muligheter til en god helse i et langt livsløp. I Senterpartiets budsjettforslag ligger det inne forslag om økt momskompensasjon for de frivillige organisasjonene. Videre foreslås en styrking av brukerorganisasjonene innen helse- og sosialområdet. Dette medlem mener at frivillighetsarbeidet har stor betydning, ikke minst for å fremme brukernes interesser og synspunkt. I Senterpartiets alternative statsbudsjett økes tilskuddet til frivillighetssentralene. Dette medlem mener at frivillighetssentralenes driftsgrunnlag må styrkes, og at flere sentraler bør kunne opprettes. Frivillighetssentralenes virksomheter har mange positive sider, ikke minst i forhold til forebygging og trivsel.

Dette medlem viser til at livsstilsykdommer er et økende problem i samfunnet. Et sunt kosthold og mer fysisk aktivitet er viktig for å forebygge helseplager. Dette medlem ser det som en utfordring å bevisstgjøre folk om ansvar for egen helse. Ernæringspolitikken er etter dette medlems mening en viktig side ved helseforebyggende arbeid. Dette medlem viser til at det er stor sammenheng mellom riktig kosthold, mosjon og god helse. Kunnskapene om at livsstils­sykdommer og arvelige sykdommer kan forebygges gjennom riktig ernæring og fysisk aktivitet finnes, men blir ikke tatt nok på alvor. Senterpartiet mener at det bør legges fram en stortingsmelding om en nasjonal aktivitetsplan samt at det blir økt forskning omkring sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse. Dette medlem mener at samfunnet må tilrettelegges slik at det blir enklere å gå og sykle til skole og arbeid. En fortgang i byggingen av gang- og sykkelveger er sentrale virkemidler som også er viktig miljøforebyggende arbeid. Senterpartiet vil øke sukker- og sjokoladeavgiften som et ledd i få ned forbruket av sukkerholdig drikke og slikkeri. En økning av tobakksavgiften må også ses som ledd i å få flere, og særlig de yngste, til å la være å røyke.

Dette medlem viser til at Senterpartiet, sammen med Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti gikk imot statlig overtakelse av sykehusene. Dette medlem mener at dagens tre forvaltningsnivåer er sentrale for å utvikle gode fellesskapsløsninger som er best mulig tilpasset lokale forhold. Den statlige overtakelse av sykehusene bryter med forvaltningsprinsippet om at ansvaret for beslutninger som krever lokal tilpasning, skal legges til kommunene eller fylkeskommunen. Lokalisering av behandlingstilbud innen spesialisthelsetjenesten og utvikling av behandlingstilbud, må etter dette medlems mening være tilpasset de ulike lokale forutsetninger som er i vårt land. Dette medlem mener at både hensynet til pasientene, hensynet til en effektiv ressursutnyttelse og regionalpolitiske hensyn blir svekket i framtiden når bl.a. sykehusene og spesialisthelsetjenesten mister sin forankring til regionale styringsorganer.

Dette medlem mener at det må settes inn ressurser i helsesektoren for å få en raskere og bedre behandling av syke. Senterpartiet vil styrke bevilgningene til sykehusene med 240 mill. kroner for å bedre kvaliteten og kapasiteten, spesielt når det gjelder psykiatri og kreftbehandling. Videre mener dette medlem at det som gjenstår av den såkalte Utenlandsmilliarden, må kunne brukes også til behandling her i landet, når det er ledig kapasitet og det gir like rask og forsvarlig behandling. De midlene som gjenstår ved årsskiftet, må på et slikt grunnlag kunne overføres til 2002 slik at det kan utgjøre en ekstra ressurs for pasientbehandling også ved norske sykehus i det kommende budsjettåret. Dette medlem viser til at representantene Ola D. Gløtvold (Senterpartiet) og Olav Gunnar Ballo (Sosialistisk Venstreparti) har lagt inn et privat forslag om dette i Stortinget høsten 2001.

I synet på endringer i apoteklovens eierbegrensninger står Arbeiderpartiet sammen med Høyre og Fremskrittspartiet. Nå er det fritt fram for etablering av apotek, uten noe tak på antallet konsesjoner. Dette medlem mener at de store kjedene enklere kan konkurrere på lønn og andre betingelser og tiltrekke seg den kapasiteten de trenger av fagfolk. Advarslene som kom fra Senterpartiet om konsekvensene av å oppheve taket på konsesjoner, har vist seg å slå til. Mindre enn et halvt år etter at konsesjonstaket ble opphevet, er det allrede en stor overetablering av apotek i sentrale strøk, men prisreduksjonene som skulle komme forbrukerne til gode, synes å utebli. Dette medlem er bekymret for at det kan bli kort mellom apotekene i byene, og langt mellom apotekene i distriktene på sikt. Dette medlem vil peke på at avgiftssystemet for apotekene fra 1. januar 2002 blir lagt om fra en progressiv avgift til en flat avgift innkrevd på grossistnivå. En flat avgift innkrevd på grossistnivå fører i motsetning til det progressive avgiftssystemet til økte priser for apoteker som ikke inngår i en kjede på detaljistnivå. Statens inntekter anslås å vokse med 26 mill. kroner. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil tilbakeføre penger til de apoteker som får økte kostnader og taper på denne omleggingen.

Dette medlem viser til at den offentlige innsatsen mot narkotika er tredoblet i løpet av nittitallet, dessverre uten at nyrekrutteringen er synlig redusert. Dette medlem er særlig bekymret over at det rapporteres om mer liberale holdninger til narkotika blant unge. Misbruken av ecstacy har allerede vist seg å føre til store og langvarige psykiske problemer hos mange ungdommer, og det er økende etterspørsel etter gode behandlingsmetoder og hjelp på lokalt plan. Dette medlem vil trekke fram behovet for og betydningen av forebyggende arbeid gjennom arbeid for gode oppvekstvilkår og livsmiljø, som må kombineres med riktig behandling, streng lovgivning og sterk kontroll.

Dette medlem mener at høringsrunden om sprøyterom for narkomane bør gjennomføres, og at Stortinget så må ta en endelig beslutning om det er forsvarlig og etisk riktig å opprette sprøyterom. Når det gjelder medikamentell behandling, så kan den være en hjelp for mange, men det betinger at det er sosiale tiltak samtidig med legemiddelassistert behandling. Det gjelder bl.a. tilbud om akseptabelt bosted og tilbakeføring til mest mulig normal livsførsel gjennom utdanning, arbeid og sosialt nettverk. Innsatsen i forhold til lavterskel helsetilbud må økes, og hjelpeapparatet må gjennom kontakt og dialog med rusmiddelmisbruker motivere den enkelte til rusfrihet og rehabilitering i samfunnet.

Disse medlemmer ser med bekymring på den generelle utviklingen innen alkoholomsetningen i Norden. Det rapporteres om økende alkoholkonsum blant ungdom. Det er ulike krefter i samfunnet som av forskjellige grunner ønsker å redusere alkoholavgiften og dermed prisen på alkoholholdige drikker. Argumentene som brukes er bl.a. behovet for å redusere grensehandel, smugling og hjemmeproduksjon av alkohol. Dette medlem vil påpeke at det er helt entydige forbindelser mellom lavere pris og økt forbruk av alkohol. Det vil etter dette medlems mening uten tvil øke skadene som alkoholmisbruk påfører samfunnet, enten det er fysisk, psykisk eller sosialt. Dette medlem vil derfor videreføre restriksjoner i alkoholpolitikken i form av salgs- og åpningstider, relativt høye avgifter og reklameforbud. Dette medlem synes det er trist at Kristelig Folkeparti og Venstre nå har endret sin alkoholpolitikk, og dermed danner flertallet for å redusere alkoholavgiftene. Dette medlem mener at det er så mange uløste oppgaver innen helse- og sosialpolitikken, at det er underlig at Samarbeidsregjeringen prioriterer å redusere alkoholavgiftene med til sammen 350 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Senterpartiet mener at alle skal kunne føle materiell og velferdsmessig trygghet ved sosiale problemer, sykdom, uførhet, arbeidsløshet og alderdom, uansett personlig økonomi. Dette medlem vil understreke at folketrygden er sikkerhetsnettet i velferdsstaten og ligger i bunnen som en garanti for vår velferd. Dette medlem legger til grunn at folketrygden fortsatt skal være det bærende elementet i vårt samlede pensjons- og stønadssystem.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i stortingsperioden 1993-97 fremmet forslag om opprettelse av en pensjonskommisjon, og at det endelig i mars i år ble nedsatt en slik kommisjon. Pensjonskommisjonen har representanter fra partiene på Stortinget og uavhengige eksperter. Kommisjonen skal avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem og fikk to og et halvt år på seg til dette arbeidet. Denne pensjonskommisjon skal vurdere og fremme forslag til et framtidig pensjonssystem som gir trygghet og rettferdig fordeling. Det er i tråd med Senterpartiets program. Vi ønsker en total gjennomgang av pensjonssystemet og er fornøyd med at det er tverrpolitisk representasjon i pensjonskommisjonen, og at kommisjonen får mulighet til å gå grundig igjennom det komplekse systemet som pensjonene utgjør.

Dette medlem vil peke på at grunnbeløpet i folketrygden er underregulert gjennom flere år, og det er nødvendig å holde nivået på grunnpensjonen slik at den gir trygghet for den enkelte, samtidig som den jevner ut forskjellene i samfunnet.

Dette medlem viser til at Samarbeidsregjeringen har fulgt opp et av forslagene i Utjamningsmeldingen ved å øke det inntektsavhengige barnetillegget i folketrygden. Dette medlem mener at dette tiltaket særlig vil komme mange av de barna som lever under fattigdomsgrensen i Norge, til gode. Dette medlem vil allikevel påpeke at det ikke kommer alle trygdemottakere som har barn, til gode, dersom trygden er så lav og utgiftene så høye, at familien må få supplerende sosialhjelp. Dette medlem mener at det er viktig at trygdeytelsene har et sånt nivå at det i de aller fleste tilfellene ikke skal være behov for supplerende sosialhjelp.

Dette medlem viser til at Regjeringen har tegnet en intensjonsavtale med partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv. Sykelønnsordningen skulle være fredet til 2005. Dette medlem peker på at til tross for dette foreslås det en utvidelse av egenrisikoperioden med to dager for sykepenger for selvstendig næringsdrivende og enkelte andre grupper i forslaget til statsbudsjett. En slik utvidelse vil ytterligere belaste selvstendig næringsdrivende slik at enkeltpersonsbedrifter og småforetak får en forverring av sine rammevilkår. Spesielt vil dette ramme kvinnelige etablerere og de små enhetene i primærnæringene. Dette medlem viser til at Senterpartiet ikke kan akseptere at sykelønnsordningen til selvstendig næringsdrivende blir strammet inn. Dette medlem vil peke på at det er en rekke tiltak som kan gjøres uten å redusere sykelønnsordningen. Det gjelder ikke minst forebyggende tiltak på arbeidsplassene, som det å skape et godt og inkluderende arbeidsmiljø og et arbeidstempo og en arbeidsmengde som ikke skader arbeidstakeren psykisk eller fysisk. Dette medlem vil arbeide for ordninger som opprettholder høy yrkesdeltaking, gjør det mulig for den enkelte å utnytte sin arbeidsevne, hindrer utstøting fra arbeidslivet og gir sikkerhet ved inntektsbortfall.

Dette medlem viser til at det nærmest er blitt automatikk i det å øke egenandelene på helsetjenester. Det rammer særlig de med dårligst råd i samfunnet. Etter mye fram og tilbake blir egenandelsskjermingen noe utvidet ved dette budsjettet, men det er langt fra tilstrekkelig for å redusere kostnadene for de som har mest behov for helsetjenester. Siden Stortinget i flere år har etterspurt en ordning som gjør at storbrukere av helsetjenester ikke skal få stadig økende kostnader på grunn av sin sykdom og helsetilstand, forventer dette medlem at Regjeringen kommer med et forslag til egenandelstak II i løpet av første halvår 2002.

Dette medlem viser til at behovet for opptreningsinstitusjonene er større enn noen gang, men at finansieringsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for flere av dem. Frysing av egenandelen og for lave statlige kurdøgnssatser er årsaken til dette. Senterpartiet støtter en fast egenandel som bør senkes. Da er det samtidig viktig at den statlige andelen i dekning av kurdøgnpris heves slik at institusjonene kan oppnå en realistisk dekning av kurdøgnutgiftene, for at bl.a. faglig kompetanse og behandlingsnivå kan ivaretas på institusjonene. Senterpartiet foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett en økning i det statlige refusjonsbeløpet til de godkjente institusjonene, gruppe 1 og gruppe 2, med 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til at de klare forutsetninger som Senterpartiet har satt for en oppfølging og avslutning av eldrereformen. Dekningsgraden på 25 pst. plasser må være et minimum i alle kommuner, og spesielt viktig er det at behovet for sykehjemsplasser blir ivaretatt på en skikkelig måte. God kapasitet på slike plasser bør også sees i sammenheng med skikkelig avlastningskapasitet og behovet for oppfølging av pasienter som trenger spesiell behandling og pleie/kontroll etter sykehusbehandling. Skal eldrereformen bli vellykket, må ikke bare bo- og plassbehovet løses, men det viktigste momentet med trivsel og trygghet må sikres gjennom omsorgstjenestens innhold, da er det spesielt viktig med en bemanning som er god nok både når det gjelder kvalitet og kvantitet. Dette medlem viser til at Senterpartiet har hatt og vil ha et engasjement for bedre kår for personellet innen helse-, pleie- og omsorgsyrkene. Videre har Senterpartiet klart pekt på hvor viktig en tilstrekkelig kommuneøkonomi er for at eldreomsorgen skal ha nok ressurser.

Dette medlem er bekymret for at åpen og hjemmebasert omsorg har kommet noe i skyggen av institusjonsomsorgen i den senere tid. Det er etter dette medlems mening svært viktig at vi kan beholde og videreutvikle de hjemmebaserte tjenestene. Et overordnet mål skal og må være at personer som trenger pleie og omsorg, skal få være hjemme og fungere optimalt ut fra egen funksjonsevne så lenge de selv vil, og så lenge dette ikke er uforsvarlig og farlig for vedkommende selv, ut fra hans/hennes egne muligheter og tilstand.

Dette medlem vil understreke behovet for en god medisinsk og helsemessig beredskap. Terrorhandlingene i høst har minnet oss alle om disse behovene. Det er imidlertid viktig at bevisstheten om beredskaps- og selvbergingspolitikken er der kontinuerlig. Dette medlem mener også at beredskapen i forhold til ABC-våpen er svært viktig, men samtidig må vi ha bevissthet på at medisinsk og helsemessig beredskap må gjelde et bredt spekter av forhold, bl.a. tilstrekkelig forsyning og distribusjon av utstyr, medisin og mat. Fordeling av faglig kompetanse og personell er også forhold som betyr svært mye i beredskapssammenheng.