Sosial- og helsedepartementets samlede budsjettforslag for 2002 er etter St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-4 (2001-2002) på om lag 231,1 mrd. kroner. Dette utgjør ca. 40 pst. av statsbudsjettet for 2002, utenom petroleumsvirksomheten, og det svarer til om lag 15 pst. av forventet brutto nasjonalprodukt for 2002. Folketrygdens utgifter utgjør om lag 75 pst. av de samlede utgiftene i Sosial- og helsedepartementets budsjett.
Budsjettforslaget innebærer en vekst på 17,8 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2001 målt i løpende priser, eller ca. 35,1 mrd. kroner. Om lag 26 mrd. kroner av denne økningen skyldes overføring fra fylkeskommunenes frie inntekter i forbindelse med sykehusreformen. Budsjettforslaget er i tillegg påvirket av at det foreslås å overføre drøyt 3,5 mrd. kroner i øremerkede tilskudd fra programområde 9 til rammetilskuddet til kommunene på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, bl.a. gjelder dette driftstilskudd til gjennomføringen av eldreplanen. I tillegg kommer bl.a. at innføringen av nytt regelverk for rehabiliteringspenger isolert sett vil føre til økte utbetalinger under Sosial- og helsedepartementets budsjett. Når en ser bort fra disse forholdene, innebærer budsjettforslaget en vekst på om lag 12,5 mrd. kroner regnet i løpende priser.
For å komme fram til et anslag for den underliggende realveksten i budsjettet må det i tillegg til de mer budsjettekniske forholdene som her er nevnt, korrigeres for virkningen av økt grunnbeløp i folketrygden fra 1. mai 2001 og antatt pris- og lønnsvekst fra 2001 til 2002. Av veksten på 12,5 mrd. kroner bidrar disse forholdene til sammen med om lag 8 mrd. kroner, hvorav økningen i grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2001 alene forklarer drøyt 5 mrd. kroner. Budsjettframlegget innebærer dermed en underliggende realvekst på om lag 4,5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2001 til 2002 eller om lag 2,3 pst. Etter saldert budsjett er anslagene for folketrygdens utgifter endret samtidig som det er vedtatt endringer i bevilgninger bl.a. i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2001 representerer budsjettforslaget en realvekst på om lag 6,3 mrd. eller om lag 3,2 pst.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Heieren Hundhammer, Høie og Nørve og fra Kristelig
Folkeparti, Woie Duesund og Aarøen, har som mål å sikre
alle et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bosted og den enkeltes økonomi. For disse
medlemmer betyr det at kvalitet, respekt for menneskeverdet,
nærhet og likhet må være et ideal i våre
helse- og omsorgstjenester. For at det offentlige skal kunne ivareta
den kjerneoppgave det er å sikre folk trygghet for behandling
og øvrige nødvendige ytelser når de trenger
det, er det viktig at vi har et godt offentlig finansiert tilbud. Disse
medlemmer mener det er nødvendig med større
vekt på forebyggende arbeid og å se sammenhengen
mellom helse og livsstil.
Disse medlemmer vil vektlegge
betydningen av at innsatsen forsterkes overfor de aller svakeste
og vanskeligstilte i samfunnet, og at innsatsen i større grad
enn tidligere målrettes mot de som trenger hjelp mest. Disse
medlemmer viser til at selv om flertalet av landets befolkning
har en god levestandard, er det likevel mange som faller utenfor
denne velstanden. I et av verdens rikeste land må vi ha
som ambisjon å forhindre fattigdom og nød. Disse
medlemmer slutter seg til Samarbeidsregjeringens forslag
til tiltak og strategi for å bekjempe fattigdom i Norge.
Vi har råd til å forhindre fattigdom i Norge,
dersom vi er villige til å se med nye øyne på etablerte
velferdsordninger. Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at de tiltak som iverksettes, er målrettede
slik at tiltakene når dem de er ment å nå. Disse
medlemmer vil i denne forbindelse særlig vise til
at Samarbeidsregjeringen har funnet rom til å øke
det inntektsprøvde barnetillegget for uføre- og
alderspensjonister. Dette er et tiltak som er målrettet
mot barnefamilier som lever med en vanskelig økonomisk
situasjon over tid. Disse medlemmer viser for øvrig
til at kontantstøtten holdes utenfor ved utmåling
av sosialhjelp, at sosialhjelpen prisjusteres, og at minstefradraget øker. Dette
er viktige og nødvendige tiltak som vil bidra til å lette
situasjonen for den enkelte. Disse medlemmer har
merket seg at Samarbeidsregjeringen i 2002 vil endre de veiledende
retningslinjene for sosialhjelp slik at disse i større
grad tar hensyn til de reelle kostnadene ved å ha barn. Disse
medlemmer slutter seg til Samarbeidsregjeringens syn om
at man i større grad må fokusere på andre
levekårsforhold enn bare inntekt slik at man mer enn tidligere
fanger opp de man ønsker å fange opp.
Disse medlemmer er tilfreds med
at innsatsen for behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere øker,
og ser frem til at den varslede handlingsplan mot rusmiddelproblemer
og forslag til tiltak foreligger. Tradisjonelt har det vært
de større byene og omkringliggende områder som
har båret de største belastningene knyttet til
rusmiddelmisbruk. Tendensen i dag når det gjelder rusmiddelmisbruk,
er imidlertid at forskjellen på by og land blir stadig
mindre. Både forebygging, behandling, rehabilitering og
ettervern er her svært viktig. De tyngste misbrukere har
i dag et utilfredsstillende tilbud. Derfor er det positivt at Samarbeidsregjeringen
tar disse problemene på alvor ved å etablere enda
flere lavterskel helsetilbud og samtidig øke satsingen
på legemiddelassistert rehabilitering slik at det legges
til rette for at de som i dag står i kø, kan gis
et tilbud.
Disse medlemmer vil understreke
nødvendigheten av at ansvaret for helsetiltak for rusmiddelmisbrukere
overføres til Helsedepartementet, slik at ansvaret styrkes
og klargjøres. Dette vil gjøre det lettere å gi
rusmiddelmisbrukere et helhetlig og sammenhengende helsetilbud.
Sett i lys av den nære sammenhengen mellom psykiske problemer
og rusmiddel-misbruk, er det særlig viktig at
misbrukerne knyttes nærmere helsetjenesten innen psykiatri. Disse
medlemmer mener at et tett og nært samarbeid med
de enkelte kommuner, frivillige organisasjoner og de lokale nettverk
er viktig i dette arbeidet.
Disse medlemmer har merket seg
at Samarbeidsregjeringen vil arbeide videre med å utvikle
et "tak II" for utgifter funksjonshemmede og kronikere har til helsetjenester.
Dette vil være et viktig tiltak for å skjerme
disse gruppene som i dag har store utgifter til sykdom som ikke
dekkes av den eksisterende frikortordningen.
Disse medlemmer slutter seg til
Samarbeidsregjeringens sterke fokus på pasientene og pasientenes rett
til fritt sykehusvalg, også til de private sykehus som
har avtale med de regionale helseforetakene. Den enkelte pasients
rett til å velge hvilket sykehus vedkommende ønsker å bli
behandlet på, er viktig og må videreutvikles,
slik at vi få et system som setter pasienten i sentrum. Disse
medlemmer slutter seg til Samarbeidsregjeringens varslede
gjennomgang av finansieringsordningen i helsevesenet med sikte på en bedre
og raskere pasientbehandling. Disse medlemmer merker
seg at Samarbeidsregjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2002 og på bakgrunn av at man på det tidspunkt
har kunnet trekke visse erfaringer av sykehusreformen, vil komme
tilbake til helheten i sykehusbevilgningene.
Disse medlemmer slutter seg til
Samarbeidsregjeringens økte satsing på helse-
og sosialberedskap, herunder også beredskap mot terror.
På bakgrunn av de siste måneders hendelser mener disse
medlemmer det er viktig og nødvendig med en økt
beredskap slik at eventuelle ulykkessituasjoner kan håndteres
på en tilfredsstillende måte. Helse- og sosialsektoren
er samfunnets viktigste ressurs i så måte, særlig
i forbindelse med en eventuell trussel fra de såkalte ABC-våpnene. Disse
medlemmene vil understreke behovet for en omfattende utredning
på dette området slik Samarbeidsregjeringen har
tatt til orde for.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Samarbeidsregjeringen holder fast ved å gjennomføre
oppfølgingsplanene innen kreft, psykiatri og utstyr i sykehusene.
Disse medlemmer slutter seg til
Samarbeidsregjeringens oppfølging av Stoltenberg-regjeringens
forslag i St. prp. nr. 1 (2001-2002) om å utvide handlingsplanen
for eldreomsorgen med 4 000 enheter i 2002. Disse medlemmer har
merket seg at Samarbeidsregjeringen vil komme tilbake med en egen
sak våren 2002, hvor en ytterligere utvidelse av tilsagnsrammen vil
bli vurdert på bakgrunn av den gjennomgang av søknadene
som nå er i gang, og at man da også vil gjennomgå en
fremtidig tilskuddsordning og hvordan eldreplanen kan avsluttes
på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer slutter
seg til at den foreslåtte tilsagnsrammen for 2002 fordeles
etter de prinsipper som er trukket opp tidligere med særlig
fokus på de kommuner som har lavest dekningsgrad når
det gjelder heldøgns pleie og omsorg.
Disse medlemmer viser til at
Samarbeidsregjeringen øker satsingen på omsorgsplasser
ved livets slutt, eller hospice-plasser, med 20 mill. kroner, og understreker
betydningen av denne viktige og nødvendige satsingen. Dette
er omsorgsplasser som i større grad er ment å fange
opp situasjonen til og tilrettelegge forholdene for mennesker i
livets siste og ofte vanskelige fase. Hensikten med hospice-tilbudet
er også at man i så stor grad som mulig integrerer
de uhelbredelig syke og døende i den ordinære
helsetjenesten. Dette viktige arbeidet ble startet av den forrige
Bondevik-regjeringen, men lite ble fulgt opp av Stoltenberg-regjeringen.
Disse medlemmene viser til at
Samarbeidsregjeringen vil følge opp intensjonsavtalen for
inkluderende arbeidsliv som er inngått mellom Regjeringen
og partene i arbeidslivet med redusert sykefravær som mål.
Det er disse medlemmers oppfatning at avtalen må få virke
en tid før eventuelle innstramminger vurderes. Disse
medlemmer deler imidlertid Samarbeidsregjeringens bekymring
for den sterke veksten i sykefraværet og de utgiftene det
har medført for folketrygden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Andersen, Hanssen, Hildeng og Kristoffersen, understreker
at det alltid vil være viktigst å utforme en politikk
for sosial og økonomisk utjevning og utvikling av grunnleggende
velferdsgoder for alle. Dette betinger en helhetlig politikk med
tiltak på en rekke samfunnsområder. Bevilgninger
til barnehage, skole, arbeid, bolig og helse skal sikre at alle
får tilgang til de grunnleggende velferdsgodene: utdanning,
arbeid, bolig og helse.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å gjennomføre sykehusreformen på en
rask og ryddig måte og understreker at statlig overtakelse
ikke må føre til drastiske reduksjoner i viktige
fylkeskommunale oppgaver. Disse medlemmer vil særskilt advare
mot endring i innsatsstyrt finansiering i et slikt omstillingsår.
Disse medlemmer vil peke på at
opptrappingsplanen for psykisk helse følges. Disse
medlemmer understreker at det er viktig å følge
opp avslutningen av Kreftplanen, og gir sin støtte til
noe utvidet satsing på smertebehandling.
Disse medlemmer understreker
at Handlingsplanen for eldreomsorg skal fullføres. Disse
medlemmer mener det er nødvendig å komme
tilbake med ytterligere tiltak for å sikre å oppnå planens
dekningsmål.
Disse medlemmer viser til samarbeidsavtalen mellom
arbeidslivets parter og det offentlige om økt offentlig
innsats for å redusere sykefravær og uførepensjonering. Disse
medlemmer legger vekt på at også helse-
og sosiallovgivningen og de offentlige støtteordninger
må legge til rette for deltakelse i utdanning og arbeidsliv
etter evne. Disse medlemmer understreker at retten
til arbeid og egen inntekt er det viktigste i arbeidet for å inkludere
hele befolkningen i velferdsutviklingen. Disse medlemmer understreker betydningen
av en sosial boligpolitikk og bedrede bostøtteordninger
gjennom Husbanken. Disse medlemmer ser nødvendigheten
av i tillegg å legge særskilt til rette for tilpassende
boliger med fleksibelt tilbud av helse- og omsorgstjenester til
mange målgrupper med spesielle behov som eldre, fysisk
og psykisk funksjonshemmede og rusmiddelmisbrukere under rehabilitering.
Disse medlemmer viser til "Strategier
for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 2002 – 2005". Disse
medlemmer understreker behovet for oppfølging av
strategidokumentet i en konkret og omfattende handlingsplan. Disse
medlemmer vil påpeke at forebygging av alkoholrelaterte
skader må stå i fokus i det videre planarbeidet.
Disse medlemmer ønsker
ikke detaljerte og lite forutberegnelige støtteordninger
som bare når noen særskilt vanskeligstilte. Forebygging
av helse- og sosialproblemer skal favne bredt. Støtteordninger
skal hjelpe målgrupper.
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av den erfaring som høstes med nye retningslinjer for sosialhjelp, vurdere
oppjustering av satsene i løpet av 2002 ut over en økning
grunnet prisjustering. Disse medlemmer understreker
at tiltak for å hjelpe medmennesker til å kunne
klare seg selv, eller sikre overgangsfasen til trygg økonomi
ved trygdeytelser, er det viktigste mål for sosialtjenesten. Disse
medlemmer vil derfor peke på behovet for å styrke
overføringen til kommunene, slik at kommunene kan bli bedre
i stand til å samordne og iverksette egne tiltak for språkopplæring, jobbkvalifisering
og arbeidstrening overfor mottakere av sosialhjelp. Disse
medlemmer ser faremomenter ved å gi så detaljerte
regler her at hovedformålet med sosialtjenestene, individuell
hjelp, settes til side.
Disse medlemmer konkretiserer
i dette budsjettet langtidsprogrammets handlingsplan for økonomisk og
sosial trygghet. Folketrygden skal sikre inntekt på lang
og mellomlang sikt ved alderdom, uførhet, sykdom, fødsel,
arbeidsledighet og tap av forsørger. Disse medlemmer har
foretatt en gjennomgang av trygdeytelser for å rette opp
de økonomiske vilkårene for enkelte grupper som
har blitt hengende etter i velferdsutviklingen. Disse medlemmer fremmer
forslag for at folketrygdytelsene skal bedres for visse grupper,
men understreker at ytterligere enkeltytelser enn de som er tatt
med i dette første året av Handlingsplanen for økonomisk
og sosial trygghet, må gjennomgås og oppjusteres
for å sikre intensjonen i planen. Disse medlemmer understreker
viktigheten av å arbeide videre med forbedring av trygdeordninger
slik som forslagene om å øke barnetillegget for
uføre, lette situasjonen økonomisk for tilsyn
med funksjonshemmede barn og etablere en stønadsordning
som sikrer studenter ytelser under sykdom.
Disse medlemmer viser til de
omfattende forslag fra Regjeringen om å redusere og fjerne
egenandeler for helsetjenester. Disse medlemmer understreker
at dette er en riktig prioritering av fellesskapets bruk av midler.
Et landsdekkende, offentlig helsevesen tilgjengelig for alle uavhengig
av økonomi er grunnleggende i helsepolitikken. Disse
medlemmer mener at en ikke kan vente med å senke
egenandeler for kronikere med de høyeste helseutgiftene
fordi det ikke har vært mulig å komme raskt fram
til en praktisk organisering av "tak-2-ordning". Disse medlemmer anser
forslaget om å minske noen utgifter ved tannbehandling som
en bra start på en gjennomgang av egenbetalingen på dette
helsetjenesteområdet.
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av de rammer som flertallet har bevilget til helse- og sosialformål,
fremme eget forslag innen ramme 15. Disse medlemmer finner
imidlertid ikke å kunne foreta en forsvarlig omprioritering
innen vedtatt budsjettramme for ramme 16.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
lederen Alvheim og Nesvik, betrakter helse og omsorgstjenester
som de viktigste offentlige oppgaver som skal prioriteres fra samfunnets
side. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i alle år har vært en pådriver for en
bedre helse- og omsorgstjeneste og registrerer med tilfredshet at
partiet har fått gjennomslag for en betydelig del av sin
helsepolitiske målsetting når det gjelder spesialisthelsetjenesten.
Innsatsbasert finansiering til sykehusene er gjennomført,
og fra 1. januar 2002 får vi et statlig enhetlig ansvar
for spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer vil
medvirke til fortsatt nytenkning innen helsepolitikken slik at Norge
til enhver tid har et kvalitativt behandlingstilbud til sine pasienter
på linje med det beste i verden. For å oppnå denne
målsetningen mener disse medlemmer at forskningen
innen medisin, både basis- og klinisk forskning,
må styrkes betydelig, og sykehusene må få en
forutsigbar økonomi. Det er også viktig etter disse medlemmers mening å styrke
pasientenes rettigheter i forhold til både primærhelsetjenesten
og spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer har
således fremmet forslag om en endring av pasientrettighetsloven
i Dokument nr. 8:24(2001-2002) som gir pasienter en juridisk rett
til behandling innenfor en medisinsk faglig fastsatt tidsfrist,
og som også gir rett til omsorg og pleie.
Disse medlemmervil
påse at sykehusreformen med statlig eier- og finansieringsansvar
gjennomføres i henhold til Odelstingets vedtak og intensjoner. Disse
medlemmer vil i løpet av denne stortingsperioden
fremme forslag om en styrket fristilling for helseforetakene, slik
at det blir mulig for foretakene å inngå samarbeid
med private helseinstitusjoner og klinikker for produksjon av helsetjenester.
Særlig vil dette være aktuelt innen laboratorie-
og røntgentjenester. Disse medlemmer vil
også medvirke til at ansvaret for rusomsorgen overføres
fra sosialhelsetjenesteloven til helselovgivningen og bli et statlig
enhetlig ansvar fra 1. januar 2003. Videre vil disse medlemmer også medvirke
til at tannhelsetjenesten blir et statlig enhetlig ansvar også fra
januar 2003. Det vil for disse medlemmer være
en prioritert målsetning at ventelistene og ventetiden
for pasienter til spesialisthelsetjenesten reduseres radikalt i
løpet av 2002 og 2003. Disse medlemmer mener
at skal en nå denne målsetningen, er det viktig å starte
en behandlingsdugnad for de pasientgrupper som er størst
i antall og for tiden har lengst ventetid, og hvor ortopediske pasienter
utgjør den største delen. Disse medlemmer legger
derfor inn i sitt primære budsjettforslag for 2002 en ekstra
bevilgning på 300 mill. kroner som er øremerket
og fordelt på de fem regionale helseforetak etter samme
fordelingsnøkkel som er brukt for det ordinære
basistilskuddet. De regionale helseforetakene skal benytte denne øremerkede
bevilgningen til kjøp av behandling fortrinnsvis utenfor
egen region hos private tilbydere eller til behandling i utlandet. Disse medlemmer forutsetter
at foretakene bruker anbudsprinsippet slik at en får en
reell konkurranse om levering av tjenestene.
Disse medlemmer mener å ha
konstatert at det er nødvendig med en revurdering av psykiatriplanen og
kreftplanen da det i den senere tid er avdekket betydelige mangler
når det gjelder kapasitet og kvalitet innenfor disse områdene. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til at ventelistene for
barn og ungdom som trenger psykiatrisk hjelp, har økt betydelig
de seneste par år, og at det fortsatt er et stort gap mellom
behov og behandlingstilbud i voksenpsykiatrien. Disse medlemmer er
videre blitt kjent med at store deler av bygningsmassen innen voksenpsykiatrien
er svært gammel og uhensiktsmessig. Det er etter disse
medlemmers mening viktig at en også i større
grad ruster opp bygningsmassen innen psykiatrien slik en har gjort
innen somatikken. Disse medlemmer er også gjort
kjent med at en rekke av våre psykiatriske sykehus mangler
både psykiatere og psykologer. Dette på grunn
av den restriktive holdningen legefordelingsutvalget har når
det gjelder å godkjenne opprettelse av spesialiststillinger
ved sykehusene. Mange psykiatriske sykehus er i dag i akutt mangel
på psykiatere. Disse medlemmer vil ta opp
dette problemet med helseministeren med anmodning om å medvirke
til at både de somatiske sykehusene og særlig
de psykiatriske sykehusene uten hindringer kan få ansatt
det legepersonell de til en hver tid har behov for. Mener en noe
med sterkere fristilling av sykehusene, må sykehusene ha
mulighet til å ansette det fagpersonale som er nødvendig
for en optimal drift.
Når det gjelder gjennomføringen
av kreftplanen, mener disse medlemmer at det også her
er et gap mellom "kart og terreng" i forhold til det vedtak Stortinget
i sin tid gjorde om opprusting av kreftomsorgen. Disse medlemmer mener
det fortsatt er for lang ventetid for primærbehandling
av kreftpasienter, og det er en sterkt økende mangel på stråleterapi
både i kurativ og lindrende øyemed. Disse
medlemmer kan ikke akseptere at det skal være fra
tre til seks ukers ventetid på strålebehandling,
og at et betydelig antall kreftpasienter ikke settes på liste
for lindrende behandling på grunn av mangel på strålekapasitet. Disse medlemmerviser til at Fremskrittspartiet i statsbudsjettet
for 2001 foreslo innkjøp av to ekstra strålemaskiner.
Forslaget ble gjentatt i Revidert nasjonalbudsjett, men Fremskrittspartiet
fikk ikke flertall for innkjøpet. Disse medlemmer har
i sitt primære budsjettforslag på vegne av Fremskrittspartiet
på nytt fremmet forslag om å øke strålemaskinkapasiteten
i forhold til planen.
Disse medlemmer vil påpeke
behovet for flere smerteavdelinger ved offentlige sykehus som både kreftpasienter
og pasienter med andre lidelser kan dra nytte av. Det bør
være en høyt prioritert oppgave for de nye helseforetakene å sørge
for at en i det minste har vel fungerende smerteavdelinger ved alle
regionsykehus og sentralsykehus og de større lokalsykehus.
Disse medlemmer registrerer med
skuffelse at også dette forslag til statsbudsjett har lagt
inn en ytterligere økning av egenandelene for konsultasjon
og syketransport. Disse medlemmer mener at egenandelene
nå er så høye at de må betraktes
som en ekstra skatt på sykdom. Egenandelene utgjør
nå en betydelig del av de totale utgifter til helsevesenet,
og vi kan neppe lenger forfekte at norske pasienter har et gratis helsetilbud.
Det burde etter disse medlemmers mening være
mulig å finne en mer treffsikker ordning for skjerming
av storforbrukerne av helsetjenester enn hva budsjettforslaget legger
opp til.
Disse medlemmer konstaterer at
en opprustning av eldreomsorgen som Stortinget vedtok, og som nå har
vært under gjennomføring i godt over 3 år,
ikke har gitt noen vesentlig bedring for de sterkest pleietrengende
eldre som var forventet. Disse medlemmerviser til at sykehjemsdekningen pr. dags
dato er langt lavere enn tidligere til tross for at en har satset
26 mrd. på eldreplanen. Ventelistene for sykehjemspasienter har økt
betydelig på samme tid som eldreplanen har vært
"på skinnene" og teller i dag mer enn 10 000 sterkt pleietrengende
eldre. Sykehjemsdekningen er i øyeblikket kun cirka 18
senger pr. 100 eldre over 80 år, mens målsetningen
fra Stortingets side var minst 25 senger pr. 100 eldre over 80 år.
Den situasjonen en nå opplever, mener disse medlemmer at
både den tidligere regjeringen Bondevik og regjeringen
Stoltenberg må ha et hovedansvar for, da ingen av disse
regjeringene har påsett at sykehjemsdekningen ble tilfredsstillende,
og at det ble godkjent for mange omsorgsboliger i kommunene på bekostning
av sykehjemsplasser. De enkelte kommuner som har prioritert omsorgsboliger
fremfor sykehjemsplasser, må også ta et betydelig
ansvar for den situasjonen som har oppstått. Det er etter disse
medlemmers syn meget klanderverdig at kommunene av rent økonomiske
profitthensyn har prioritert omsorgsboliger fremfor sykehjemsplasser
og således ikke nå er i stand til å ivareta de
mest pleietrengende eldre på en forsvarlig god måte. Disse
medlemmer mener at eldreplanen må videreføres
utover den fastsatte tidsplan, og at det er sykehjemsutbygging som
nå må prioriteres i siste fase av eldresatsingen.
I erkjennelse av at byggekostnadene har steget betydelig siden eldreplanen
ble vedtatt og igangsatt, legger disse medlemmer i
sitt primære budsjettforslag inn en økning på 300
000 kroner pr. sykehjemsplass for bygging av nye sykehjemsplasser
i Kommunaldepartementets budsjett for 2002. Disse medlemmer er
gjort kjent med at kommunenes innmeldingsbehov for omsorgsboliger
og sykehjemsplasser overstiger det antall som tidligere er godkjent
av Stortinget. Disse medlemmer vil gå inn
for at det antall sykehjemsplasser som er innmeldt, blir realisert og
refundert på linje med de tidligere ulike refusjoner fra
staten.
Disse medlemmerviser
til at Fremskrittspartiet i tidligere budsjettforslag og i andre
sammenhenger har tatt til orde for en ny finansiering av eldreomsorgen. Fremskrittspartiet
har programfestet at eldreomsorgen også skal bli et statlig
ansvar, men inntil så skjer mener disse medlemmer at
vi må få en mer forutsigbar finansiering av eldreomsorgen
med et større statlig finansieringsansvar. Disse
medlemmer mener derfor at staten må gå inn
med samme finansieringstilskudd til eldreomsorgen som en gjør
til barnehagene, nemlig å dekke 50 pst. av kostnadene til
driften av sykehjem basert på en kurpris eller en stykkpris.
Disse medlemmermener det
er viktig at også eldre syke gis frihet til å velge
omsorgsinstitusjon. Dette kan bare skje ved at omsorgsmonopolet
avskaffes, og at private investorer kan bygge og drive omsorgsinstitusjoner
med de samme refusjonsordningene som de offentlige har. Dette gjelder
både i innland og utland.
Disse medlemmerhar
registrert at denne regjeringen ønsker å løse
personalmangelen i helse- og omsorgstjenestene ved import av arbeidskraft
fra den tredje verden. Disse medlemmer finner det
betenkelig at Regjeringen går inn for å tappe
den tredje verden for fagpersonell innen helse fra land som selv
har en alvorlig knapphet på helsepersonell. Videre mener disse
medlemmer at det foreløpig skulle være unødvendig,
med unntak av spesialtilfeller, å importere arbeidskraft
til helse og omsorg. Disse medlemmer vet i likhet
med Regjeringen at vi har et betydelig antall sykepleiere ute av
helsetjenesten som etter disse medlemmers mening
kan gjenrekrutteres hvis lønns- og arbeidsforhold legges
til rette for dette. Når det gjelder hjelpepleiere, viser disse
medlemmertil at 70 pst. av våre
hjelpepleiere går i brøkstillinger og med til
dels små brøker. En god del av disse kunne også gjenrekrutteres
om lønns- og arbeidsforholdene ble bedre tilrettelagt og
bemanningen styrket særlig i våre omsorgsinstitusjoner. Disse
medlemmerviser til at Fremskrittspartiet
har tatt til orde for å øke lønningene
til sykepleierne og hjelpepleiere betydelig, nettopp for å gjøre
helsetjenesten attraktiv igjen både for sykepleiere og
hjelpepleiere. Fremskrittspartiet mener at det i øyeblikket
ikke er behov for noen arbeidsinnvandring av helse- og omsorgspersonell
til Norge.
Fremskrittspartiet er ikke fornøyd
med den tiltaksplan for medikamentell rehabilitering av narkomane som
er utformet av regjeringen Stoltenberg. Selv om den medikamentelle
rehabiliteringen er gjort gjeldende i hele landet, er antall pasienter
under behandling altfor lite i forhold til behovet. Etter disse
medlemmers skjønn skyldes det ikke først
og fremst mangel på ressurser, men også de rigide
ordninger som er gjort gjeldende for medikamentell behandling av
rusmiddelmisbrukere, og det byråkrati som er bygd opp rundt medikamentell
assistert rehabilitering av narkomane. Fremskrittspartiet ser frem
til at en innen relativt kort tid må komme frem til en
ordning der heroinmisbrukere og andre stoffmisbrukere har den samme
rett til helsehjelp som alle andre norske borgere og følge
de samme retningslinjene som gjelder, nemlig ved første konsultasjon
hos primærlege og videre inn i det spesialiserte behandlingsapparatet. Disse
medlemmer har sterke motforestillinger mot at Metadonsenteret
på Ullevål, Mario, skal fungere som en overordnet behandlingsinstans
for medikamentell assistert rehabilitering av narkomane. Ansvaret
for behandlingen av rusmiddelmisbrukere bør bli et ansvar
for primærhelsetjenesten og forankres i helselovgivningen.
Det sosiale aspekt rundt stoffmisbrukere vil fortsatt være
et kommunalt ansvar, og her trengs et nærmere samarbeid
mellom primærlege og kommunenes sosial- og omsorgstjeneste.
De etablerte såkalte metadon-teamene rundt omkring i regionene
bør nedlegges, da de fungerer meget byråkratisk,
er kostbare og faktisk slik disse medlemmer ser det,
en "propp" i systemet når det gjelder bedre tilgjengelighet
for medikamentell assistert behandling for de narkomane.
Disse medlemmer viser til at
statsminister Bondevik i sin tiltredelseserklæring ikke
nevnte landets over 1 million pensjonister med ett ord. Disse
medlemmer finner det underlig at det store området
som alderspensjoner, uførepensjoner, medisinsk rehabilitering,
overgangsstønad, etterlattepensjoner med mer representerer
både økonomisk og sosialt, ikke vektlegges sterkere
av den nye regjeringen.
Disse medlemmer vil særlig
peke på den underregulering av folketrygdens grunnbeløp
som gjennom lang tid har ført til at pensjonistenes inntekter
ikke utvikler seg på linje med lønnsmottagernes.
Siden folketrygdens innføring i 1967 har det vært
en forutsetning at lønnsmottagere som går av med
pensjon etter full opptjening i folketrygden skulle ha ca. 2/3
av sin lønnsinntekt til rådighet som pensjonist. Disse medlemmer mener
derfor at det er i strid med intensjonene og de forutsetninger pensjonister
har lagt til grunn, når full pensjon i dag ikke utgjør
mer enn ca. 50-51 pst. av lønnsinntekt. Disse medlemmer fremmer
derfor forslag om at Regjeringen skal sørge for at reguleringen
av grunnbeløpet ved trygdeoppgjøret for 2002 foretas
slik at grunnbeløpet reguleres minst på linje
med lønns- og prisutviklingen ellers i samfunnet.
Disse medlemmer vil ved denne
budsjettbehandlingen legge særlig vekt på å rette
opp deler av det "tyveri" som i mange år er blitt pensjonister
som er gift med hverandre til del og som, siden 1998, også rammer pensjonister
som er gift med yrkesaktiv ektefelle med en inntekt på over
2G. Det er, etter disse medlemmers mening, uakseptabelt
at politiske vurderinger om hvilke økonomiske behov par
har i forhold til enslige skal legges til grunn ved beregning av
pensjonsytelser.
Disse medlemmer vil peke på at
pensjon fra folketrygden er en opparbeidet rettighet til ytelser
som står i et visst forhold til innbetalte premier, opptjeningstid
og lovfestede rettigheter, og disse medlemmer vil
fremme forslag om at gifte pensjonister skal få utbetalt
ytelser i forhold til sine rettmessige og opparbeidede rettigheter
uten avkorting. Disse medlemmer innser imidlertid
at det er vanskelig å fjerne hele avkortingen på 25
pst. av grunnbeløpet med en gang og legger derfor frem
forslag om at avkortingen gradvis nedtrappes til 0 over fire år.
Disse medlemmer viser til Stortingets
vedtak i Budsjett-innst. S. II (2000-2001) der et flertall støttet forslaget
om at ingen skulle tape på å ha opptjent poeng i
folketrygden - såkalt negativ effekt. Disse medlemmer vil
på bakgrunn av at alle regjeringspartiene støttet
forslaget i innstillingen, gå ut fra at Regjeringen nå gjennomfører
vedtaket umiddelbart.
Disse medlemmer viser til dagens
budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at fagkomiteene
ikke lenger styrer budsjettprosessen innen sitt fagfelt. Under dette
systemet finner disse medlemmer det vanskelig å legge
frem alternative budsjettforslag, særlig når ramme
15 og 16 ikke lenger kan sees i sammenheng. Disse medlemmer mener,
i år som foregående år, at de rammer
som Stortinget gjennom finansinnstillingen har vedtatt for sosialkomiteens arbeidsområde,
er utilstrekkelige til å løse de problemer som
eksisterer innenfor helse- og sosialsektoren.
Disse medlemmer har derfor ikke
villet legge frem et selvstendig tallbudsjett innen gitte rammer, men
for å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer på helse-
og sosialsektoren har disse medlemmer valgt å legge
inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader:
Kap. | Post | Merknad | Endring |
612 | | Statens
institutt for alkohol og narkotikaforskning | |
| 1 | Driftsutgifter Disse medlemmer anser det som
mulig å foreta en generell effektivisering av denne organisasjonen
på bakgrunn av en kritisk gjennomgang av de mange prosjekter
som initieres. | - 1 000 000 |
614 | | Utvikling
av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.m. | |
| 50 | Norges
forskningsråd Disse
medlemmer viser til at Norge bruker svært lite
penger på medisinsk forskning og særlig klinisk
forskning i forhold til sammenlignbare land i Europa og Skandinavia.
I Skandinavia ligger både Sverige og Danmark langt, langt
over Norge når det gjelder bruk av midler til medisinsk
forskning. Disse medlemmer er tilhengere av en utvidet
medikamentell assistert rehabilitering for narkomane, og i den anledning
mener disse medlemmer at forskningen rundt medikamentell
assistert rehabilitering bør intensiveres, og det foreslås
derfor å øke overføringen til Norges
forskningsråd med ytterligere 2,8 mill. kroner utover budsjettforslaget. | + 2 800 000 |
670 | | Tiltak
for eldre | |
| 61 | Tilskudd
til omsorgstjeneste Disse medlemmer sier
seg glad for at departementet vil godkjenne ytterligere 4 000 boenheter
utover det som ligger i eldreplanen, et antall som nærmer
seg det Fremskrittspartiet har foreslått. Disse medlemmer mener det er
behov for en styrking av legetjenestene i våre omsorgsinstitusjoner. Disse
medlemmer kan ikke akseptere at eldre pleietrengende personer
i sykehjem og omsorgsboliger blir henvist til å kontakte
sin fastlege ved behov for legehjelp. Disse medlemmer vil
derfor styrke legetjenesten i institusjonene med 300 leger gjennom
en opptrappingsplan over tre år. | + 50 000 000 |
| 70 | Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner Disse medlemmer viser til at
dersom man tar i betrakting lønns- og prisøkning,
er tilskuddet til pensjonistorganisasjonene redusert de seneste år,
noe disse medlemmer mener er svært uheldig
fordi pensjonistorganisasjonene gjør et særdeles
godt og nyttig arbeid for et stadig økende antall pensjonister. Disse medlemmer foreslår
at posten økes med 1,1 mill. kroner, slik at tilskuddet
kommer opp i samme størrelsesorden som i 2000. | + 1
100 000 |
673 | | Tiltak
for funksjonshemmede | |
| 62 | Tilskudd
til utskriving av unge funksjonshemmede Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet hele tiden har
vært en pådriver for at unge funksjonshemmede
ikke skal ha varig opphold i eldreinstitusjoner. Fremdeles bor ca.
1 000 personer under 67 år på eldreinstitusjon
iflg. St.prp. nr. 1 (2000-2001).Disse medlemmer beklager å måtte
registrere at kun 301 yngre funksjonshemmede var flyttet ut i egne
botilbud frem til 2000. Med den utflyttingsraten som foreløpig
er gjennomført, vil ikke Stortingets vedtak kunne bli oppfylt,
nemlig at alle unge funksjonshemmede skal ut av eldreinstitusjonene
innen år 2005. Etter disse medlemmers menig
må utflyttingstakten økes. Disse medlemmer vil
ikke akseptere at departementet tar sikte på å avvikle
ordningen med utskriving av unge uføre fra institusjon
i 2003, og fremmer derfor forslag om at ordningen skal fortsette
til alle under 67 år, som ønsker det, er utskrevet. | + 30 000 000 |
| 75 | Tilskudd
til funksjonshemmedes organisasjoner Brukerorganisasjonene
for de funksjonshemmede har over lang tid gjort en fantastisk innsats
og gitt støtte til de funksjonshemmede og deres pårørende,
og det er nedlagt en betydelig frivillig innsats fra de ulike organisasjonene.
Bevilgningen bør etter disse medlemmers mening nå økes,
og disse medlemmer foreslår en økning
på til sammen 2 mill. kroner. | + 2 000 000 |
674 | | Handlingsplan
for funksjonshemmede | |
| 60 | Tilskudd
til personlige assistenter for funksjonshemmede Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 252 (1999-2000) der disse medlemmer gikk imot å innlemme øremerkede
tilskudd på områdene helse, omsorg og utdanning
i inntektssystemet. Disse medlemmer mener at slik
innlemming vil kunne føre til et dårligere tilbud
av tjenester på disse områdene. Disse
medlemmer ønsker å utvide tilbudet til
funksjonshemmede brukere av denne tjenesten og forslår
en økning av posten med 5 mill. kroner til økning
av antall brukere som kan få glede av ordningen. | + 5 000 000 |
700 | | Helsedepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter Disse medlemmer finner det nødvendig
og forsvarlig å redusere departementets budsjettpost "driftsutgifter"
med 7,5 mill. kroner med bakgrunn i en reduksjon tilsvarende ca.
ti stillinger. Disse medlemmer mener at knappe ressurser
til helse og omsorg fortrinnsvis må benyttes i direkte
pasientbehandling og omsorg på bekostning av et redusert
byråkrati. Den planlagte omorganisering av den sentrale
helseforvaltning bør etter disse medlemmers mening
også medføre en effektivisering i departementene
når en del oppgaver overføres til andre ledd.
Nye oppgaver som konsekvens av statlig overtakelse av sykehusene
bør slik disse medlemmer ser det, ikke føre
til økning av antall ansatte når en omorganisering for øvrig
bør avlaste departementet. | - 7 500 000 |
701 | | Forskning
og forsøksvirksomhet | |
| | Norges
forskningsråd Disse
medlemmer ønsker å styrke forskningen,
særlig på IKT-området. | + 2 000 000 |
718 | | Rehabilitering | |
| 61 | Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere Disse medlemmer ønsker
en utvidelse av ordningen med legemiddelassistert rehabilitering
av narkomane og øker denne posten for å kunne
behandle flere av dem som står på venteliste. | + 50
000 000 |
719 | | Helsefremmende
og forebyggende arbeid | |
| 50 | Tilskudd
til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren Disse medlemmer finner det særdeles
viktig at skolehelsetjenesten blir vesentlig styrket i vårt
land, og denne tjenesten må derfor videre utbygges, både kvantitativt
og kvalitativt. Disse medlemmer vil i den sammenheng
påpeke at forebyggende tverrfaglig helsearbeid i skolen
kanskje er den viktigste innsatsen som kan gjøres, når
det gjelder forebygging av sykdom, både av somatisk og
psykisk art hos barn og ungdom. Disse medlemmer foreslår
i tråd med dette, en tilleggsbevilgning på 5 mill.
kroner øremerket skolehelsetjenesten. | + 5
000 000 |
| 21 | Norges
forskningsråd Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i statsbudsjettet
for 2002 gjennomgående vil styrke all forskning innen helse-
og sosialområdet. Disse medlemmer finner
i den sammenheng også å ville påpeke
at forskning er særdeles viktig når det gjelder
helsefremmende og forebyggende arbeid. Viktig er det også etter disse
medlemmers mening å forsere forskningen når
det gjelder resistente bakteriestammer, som etter hvert gjør
seg gjeldende også i vårt land, med alvorlig komplikasjoner.
I tråd med dette fremmer disse medlemmer forslag
om en tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner på post
50 til Norges forskningsråd. | + 10 000 000 |
730 | | Statlig
helsetjeneste | |
| 70 | Innsatsstyrt
finansiering Disse medlemmer vil
tilføre sykehusene større driftsmidler i form
av å øke den innsatsbaserte finansieringsdelen
fra 50 til 60 pst. Disse medlemmer forutsetter også at
midlene betales direkte til det sykehus som har utført
behandlingen og ikke går veien om det regionale helseforetak. Disse
medlemmer vil også legge vekt på at alle
godkjente sykehus skal kunne behandle pasienter og motta ISF på lik
linje med offentlige sykehus. Disse medlemmer legger
til grunn at sykehusreformen - med statlig overtakelse av sykehusene
- settes i verk fra 1. januar 2002, og vil understreke at regioninndelingen
ikke må føre til begrensninger i pasienters frie
sykehusvalg over hele landet. | + 2 650 000 000 |
732 | | Regionale
helseforetak | |
| 70 | Tilskudd
til helseforetak Disse medlemmer viser
til de køene som fremdeles i 2001 finnes i Norsk spesialisthelsetjeneste,
særlig for enkelte diagnoser. For å bidra til
at helseforetakene kjøper tjenester også i andre
regioner eller i utlandet for operasjoner som gjelder spesielle
diagnoser, særlig ortopedi og implantatkirurgi, vil disse
medlemmer bevilge 300 000 000 kroner fordelt som øremerkede
tilskudd til de respektive regioner etter samme fordelingsnøkkel
som basisbevilgningene. Disse medlemmer reduserer
kapitlet med 2 650 000 000 kroner som er overført til økt
ISF fra 50 pst. til 60 pst. på kap. 730 post 70. | - 2 650 000 000 |
| 71 | Tilskudd
til Helse Øst Disse
medlemmer overfører kr 993 830 000 til kap. 730
post 70 for å øke ISF fra 50 pst. til 60 pst. Disse medlemmer øker
posten med kr 112 000 000 til styrking av operasjonskapasiteten
særlig for ortopedi og implantatkirurgi. | + 112 000 000 |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør Disse medlemmer overfører
kr 594 980 000 til kap. 730 post 70 for å øke
ISF fra 50 pst. til 60 pst. Disse
medlemmer øker posten med kr 66 000 000 til styrking
av operasjonskapasiteten særlig for ortopedi og implantatkirurgi. | + 66
000 000 |
| 73 | Tilskudd
til Helse Vest Disse medlemmer overfører
kr 435 440 000 til kap. 730 post 70 for å øke ISF
fra 50 pst. til 60 pst. Disse medlemmer øker
posten med kr 48 000 000 til økt behandlingskapasitet
innen ortopedi og implantatkirurgi. | + 48 000 000 |
| 74 | Tilskudd
til Helse Midt-Norge Disse medlemmer overførerkr 329 080 000 til kap. 730 post 70 for å øke
ISF fra 50 pst. til 60 pst. Disse
medlemmer øker posten med kr 36 000 000 til økt
behandlingskapasitet innen ortopedi og implantatkirurgi. | + 36 000 000 |
| 75 | Tilskudd
til Helse Nord Disse medlemmer overfører
kr 302 490 000 til kap. 730 post 70 for å øke
ISF fra 50 pst. til 60 pst. Disse
medlemmer øker posten med kr 33 000 000 til økt
behandlingskapasitet innen ortopedi og implantatkirurgi. | + 33 000 000 |
739 | | Andre
utgifter | |
| 50 | Norges
forskningsråd I tråd
med den generelle satsningen på mer forskning innen helse-
og sosialsektoren foreslår disse medlemmer at
post 50 tilskudd til Norges forskningsråd øker
ytterligere med 10 mill. kroner som øremerkes til videre
forskning innen geriatri og Alzheimers. Midlene skal i sin helhet
disponeres av stiftelsen Universitetsforskning i Bergen (UNIFOB)
og Institutt for samfunnsmedisinske fag, geriatrisk seksjon ved
Universitetet i Bergen. Disse medlemmer finner det
særdeles viktig at en styrker den basale og kliniske forskningen
i forhold til Alzheimers sykdom som i dag belaster samfunnet med
betydelige utgifter, og skaper svært problematiske forhold
både for pasient og nærmeste pårørende. | + 10 000 000 |
| 70 | Behandlingsreiser
til utlandet Disse medlemmer vil
utvide tilbudet om behandlingsreiser til å gjelde flere brukergrupper
og øker posten med 10 mill. kroner. | + 10 000 000 |
| 75 | Kreftbehandling Disse medlemmer ønsker å øke
utbyggingen av kreftplanen med to strålemaskiner i tillegg. | + 80 000 000 |
2600 | | Trygdeetaten | |
| 1 | Driftsutgifter | - 10 000 000 |
| | Disse
medlemmer vil hevde at det er et betydelig rom for effektivisering
og rasjonalisering innenfor trygdeetatens område. Det faktum
at etaten har gjennomført en større IT-omlegging
de senere år, skulle kunne tilsi at en kan ha en mer rasjonell
drift av etaten i form av enklere rutiner og et mindre behov for økt bemanning. Disse
medlemmer er videre av den oppfatning at en del av de prosjekter
og forsøksvirksomheter som finansieres over denne posten,
bør avsluttes. Posten reduseres
med 10 mill. kroner Disse
medlemmer viser til økningen av antall stillinger
i trygdeverket med 600 personer som er foreslått i St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 1 (2001-2002) i forbindelse med arbeid med IA-virksomheten. Disse
medlemmer vil peke på at de 80 stillingene som
frigjøres i Aetat, ALT, bør være tilstrekkelig
til å ivareta de nye oppgaver for IA-bedriftene som foreslåes.
Samlet sett mener disse medlemmer at en effektivisering
sammen med tilførsel av 80 stillinger i 2002 bør
kunne gjennomføre den delen av avtalen mellom næringslivet
og Staten som er inngått. Disse medlemmer vil vise til
den meget gode effekten av ordningen med kjøp av helsetjenester
til sykemeldte og ønsker å utvide ordningen ut
over dagens nivå tilsvarende en økning i budsjettet
på 20 mill. kroner. | -
164 600 000 + 20
000 000 |
2650 | | Sykepenger | |
| 70 | Sykepenger
for arbeidstakere Post 70 Sykepenger
for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning Disse
medlemmer vil vise til den nylig inngåtte avtalen
mellom LO/NHO for å redusere sykefraværet
med 20 pst. Disse medlemmer er av den oppfatning at
dersom dette skal kunne være realistisk, må en
kunne forvente en effekt av dette allerede i år 2002. Iflg.
notat fra NHO den 1. november 2001 bør det kunne ventes en
reduksjon på 5 pst. allerede i 2002, og NHO legger til
grunn at det vil bety en reduksjon på dette kapitlet på 1,1
mrd. kroner. Disse medlemmer følger derfor
opp denne forventningen og reduserer kapitlet tilsvarende differansen
mellom NHOs anslag og Regjeringens forutsetninger om 3 pst. reduksjon
av sykefraværet eller 675 mill. kroner slik det er tatt
inn i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2001-2002). | - 425 000 000 |
2660 | | Uførhet | |
| 70 | Grunnpensjon Disse medlemmer ønsker å gi
gifte pensjonister hver sin fulle og rettmessige grunnpensjon. Disse
medlemmer ønsker at denne reformen skal gjennomføres
over 4 år, og fremmer derfor forslag om at grunnpensjonen økes
fra 75 pst. av G for hver pensjonist til 82,25 pst. av G fra 1.
mai 2002. | + 108 000 000 |
2663 | | Medisinsk
rehabilitering m.m. | |
| 72 | Foreløpig
uførestønad Redusert
avkorting av grunnpensjon til gifte pensjonister | + 1 300 000 |
| 74 | Tilskudd
til biler Disse medlemmer vil
vise til at Regjeringen foreslår å øke
gjenanskaffelsestiden for trygdefinansierte biler fra 9 til 10 år.
Dette forventes å kunne gi en innsparing på denne
posten på 60 mill. kroner. Disse medlemmer er
meget uenig i denne endringen og vil opprettholde dagens ordning
med 9 år. Disse medlemmer vil opprettholde
bevilgningen selv om regjeringen Bondevik antar at det blir færre
personer på medisinsk rehabilitering, fordi behovet ikke
etter disse medlemmers mening blir redusert. Disse
medlemmer styrker derfor denne posten med ytterligere 50
mill. kroner. | + 60 000 000 + 50 000 000 |
| 75 | Bedring
av funksjonsevnen Disse medlemmer er
ikke enige i at behovet på denne posten blir redusert,
og øker derfor med 65 mill. kroner. | + 65 000 000 |
2670 | | Alderdom | |
| 70 | Grunnpensjon Disse
medlemmer viser til sine merknader under kap. 2660 Uførhet
der en foreslår en 4-årig opptrappingsplan slik
at gifte pensjonister får hver sin fulle og rettmessige
grunnpensjon. Disse medlemmer viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 299 (2000-2001) om trygdeoppgjøret
for 2001 der disse medlemmer går inn for
en utvikling av grunnbeløpet på linje med lønns-
og prisutviklingen ellers i samfunnet. Disse medlemmer mener
dette er viktig dersom de løfter som ble gitt ved folketrygdens
innføring, skal holdes. Behandlingen av grunnbeløpets
utvikling hører hjemme ved behandlingen av de årlige
trygdeoppgjør. Disse medlemmer vil derfor
komme tilbake til dette til våren ved behandlingen av trygdeoppgjøret
for 2002. | + 390
000 000 |
2683 | | Stønad
til enslig mor og far | |
| 70 | Overgangsstønad Disse medlemmer vil vise til
at Fremskrittspartiet var imot den endringen som ble foretatt fra
1999, der en utvidet denne ordningen slik at nivået på overgangsstønaden
kunne bli høyere enn minstepensjonen. Disse medlemmer ønsker å tilbakeføre
overgangsstønaden til samme nivå som minstepensjon,
slik den var før 1999. | - 65 000 000 |
| 73 | Utdanningsstønad Disse medlemmer er av den oppfatning
at det ikke skal gis spesielt gunstige ordninger fordi man er enslig
forsørger. Disse medlemmer mener at studier for
denne gruppen må finansieres på samme måte
som for andre studenter. Det er imidlertid slik at de personer som
allerede har begynt sine studier innenfor dagens spesielt gunstige
betingelser, må få fullføre dette studieåret
før endringen trer i kraft for disse. Disse medlemmer vil
at dagens ordning ikke skal kunne gjelde for de som starter med
studier etter 1. januar 2002. | - 45 000 000 |
2686 | | Gravferdsstønad | |
| 70 | Gravferdsstønad Gravferdsstønaden har ikke vært
regulert siden 1982, men utgifter til gravferd har økt
med flere hundrede prosent i samme periode. Disse medlemmer er
kjent med at eldre mennesker i slike situasjoner vegrer seg for å søke
om behovsprøvet gravferdsstønad, og vil derfor
foreslå å øke gravferdsstønaden
med kr 1 000, fra kr 4 000 til kr 5 000. | + 44 000 000 |
2711 | | Diverse
tiltak i fylkeshelsetjenesten | |
| 70 | Refusjon
spesialisthjelp Disse medlemmer viser
til at det i proposisjonen legges opp til en økning i egenandelen
på 3,5 pst. Summen av de egenandeler som norske pasienter
betaler for sine helsetjenester, er nå kommet opp i en
slik størrelse at mange kvier seg for å kontakte
lege på grunn av at de rett og slett ikke har råd
til disse egenandelene. Dagens system med egenandeler er å anse
som en skatt på sykdom, og dette er etter disse
medlemmers mening ikke forsvarlig. Disse medlemmer vil gå imot
alle de økninger i egenandelene for helsetjenester som
Regjeringen legger opp til, ut ifra det standpunkt at dagens nivå på egenandeler
er for høyt. | + 10 000 000 |
| 78 | Opptreningsinstitusjoner
m.fl. Disse medlemmer ønsker å styrke
kurdøgnprisen til opptreningsinstitusjonene for å sørge
for å opprettholde tilbudet til brukerne og utnytte kapasiteten
i institusjonene fullt ut. Disse medlemmer vil understreke
at det bevilgede beløp kun skal benyttes til de nåværende
opptreningsinstitusjoner og ikke er ment å skulle dekke
eventuelle nye tilbud som startes opp. | + 60 000 000 |
2750 | | Syketransport | |
| 77 | Syketransport Disse medlemmer vil vise til
at det i proposisjonen legges opp til en økning i egenandelen
for syketransport med 5 kroner. Disse medlemmer vil
vise til sine merknader under kap. 2711 post 70 der disse
medlemmer begrunner hvorfor egenandelen ikke skal økes. | + 50 000 000 |
2751 | | Medisiner | |
| 70 | Legemidler Disse medlemmer har i en årrekke
kjempet for at legemiddelet Aricept, som hjelper mange med Alzheimers
sykdom, skal dekkes gjennom blåresept forskriftens § 9
etter henvisning fra spesialist. Disse medlemmer vil
derfor fremme forslag om at dette gjøres gjeldende fra
1. januar 2002 slik at flest mulig av de som kan ha nytte av dette
medikamentet, får muligheten til å bruke det. Disse medlemmer ønsker å innføre
gratis medisiner på blå resept til uføre- og
alderspensjonister. | + 100 000 000 + 250 000 000 |
| 72 | Sykepleieartikler Disse
medlemmer ønsker ikke en reduksjon av denne posten. | + 40
000 000 |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | |
| 70 | Refusjon
av egenbetaling Disse medlemmer viser
til at det i proposisjonen foreslås å øke
utgiftstaket for betaling av egenandeler fra kr 1 450 til kr 1 500
fra 2002. Disse medlemmer ønsker ingen økninger
i egenandelene og øker denne posten med 30 mill. kroner. Disse
medlemmer reduserer posten med kr 10 000 000 pga. lavere refusjon
når egenandelene blir redusert. Som
en konsekvens av innføring av fri medisin på blå resept
for enkelte grupper vil disse medlemmer redusere
denne posten med kr 192 000 000, fordi når egenandelene
blir mindre, blir også refusjonsbeløpene redusert. | - 10 000 000 + 30 000 000 - 192 000 000 |
2755 | | Helsetjenesten
i kommunene | |
| 70 | Refusjon
allmennlegehjelp Disse medlemmer viser
til at det i proposisjonen foreslås å øke
egenbetalingen for legehjelp med gjennomsnittlig 3,5 pst. fra 1.
juli 2002. Disse medlemmer ønsker ingen økninger
i egenandelene. | + 25 000 000 |
| 71 | Refusjon
fysioterapi Disse medlemmer viser
til sine merknader til post 62. Disse medlemmer ønsker
ingen økninger i egenandelene. | + 10 000 000 |
2790 | | Andre
helsetiltak | |
| 70 | Bidrag
lokalt Disse medlemmer viser
til sitt forslag om at Aricept skal forskrives på blå resept.
Dette fører til bortfall av forskriving etter bidragsordningen. | - 30 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Ballo og Molvik, vil påpeke at en god helsepolitikk
skal ha som mål å sikre et helsetilbud til hele
befolkningen, uavhengig av bosted, alder eller den enkeltes økonomi.
Derfor er det viktig å beholde et desentralisert helsevesen,
med særlig vekt på tjenestetilbudet ute i kommunene,
og med lave egenandeler, slik at alle har råd til å benytte
seg av tjenestene.
Disse medlemmer viser til at
i årets budsjettforslag fra disse medlemmer videreføres
de forslag til tiltak som Sosialistisk Venstreparti har fremmet også i
forrige stortingsperiode: Nedgang i egenandelene, styrking av tiltak
innen psykiatrien og rusvernet og en bedret og mer forutsigbar ramme
for sykehusenes drift gjennom reduksjon av den innsatsstyrte finansieringen
fra 50 til 45 pst. Gjennom en betydelig økt tilførsel
av frie inntekter til kommuner og fylkeskommuner (jf. Sosialistisk
Venstrepartis alternative forslag til kommunalbudsjett) blir mulighetene
til en langt mer offensiv satsing på helse innen kommunehelsetjenesten
muliggjort. Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag om en
tannhelsereform, og i dette budsjettet foreslår disse
medlemmer som et første tiltak at tannhelsetjenesten
styrkes med 50 mill. kroner.
Disse medlemmer vektlegger en
kraftig styrking av kommunehelsetjenesten, og Sosialistisk Venstreparti
har over lang tid vært en pådriver for å få igangsatt
fastlegeordningen. På alle sentrale helse- og sosialområder
(tiltak for barn og unge, boligtiltak, oppbygging av psykiatrien,
styrking av tannhelsetjenesten, helsestasjonsarbeidet, rusmiddelomsorgen
etc.) vil disse medlemmer legge særlig vekt
på styrking av ressursene til kommunene slik at disse får
større muligheter til å utvikle differensierte
tilbud ut fra behovene i den enkelte kommune.
Disse medlemmer vil:
– styrke
kommunenes økonomi for å gi større frihet til å utvikle
differensierte helsetilbud
– bidra med virkemidler til at
fastlegeordningen blir vellykket også i de små distriktskommunene
– bedre mulighetene for rekruttering
av helsepersonell til kommuner med særlige rekrutteringsvansker.
Disse medlemmer mener at de langsiktige
tiltakene innen rusvernet vil være de viktigste for at
det over tid skal bli mindre rusmiddelmisbrukere, og som ledd i å få ned
antallet overdosedødsfall. Det må sikres gode
og trygge oppvekstmiljøer for barn og unge slik at rusmiddelmisbruk
oppstår i så liten grad som mulig. Dette krever
en helhetlig politikk langt utover rammene for helse- og sosialbudsjettet,
ikke minst i form av økte rammer for en bedret boligpolitikk.
Ved rusmiddelmiddelmisbruk vil ettervernet spille en helt sentral
rolle. Sosialistisk Venstreparti ønsker derfor å styrke
det generelle rusmiddelvernet gjennom ekstrabevilgninger til denne
sektoren.
Disse medlemmer mener at det
psykiske helsetjenestetilbudet bør styrkes raskere og mer
omfattende enn det legges opp til i opptrappingsplanen for psykisk helse. Disse
medlemmer ser det som spesielt viktig å styrke
tiltakene overfor barn og unge, både som ledd i det langsiktige
forebyggende helsearbeidet og fordi tall fra Norsk pasientregister
viser at svært mange barn og unge venter lenge på behandling
eller helt mangler et behandlingstilbud innen barne- og ungdomspsykiatrien.
Disse medlemmer vil:
– styrke
tiltak for rusmiddelmisbrukere med 54 mill. kroner
– styrke det psykiske helsevernet
med 100 mill. kroner, med spesiell vekt på tiltak overfor
barn og unge
– foreslå en strengere
ordning for behandlingsgaranti for barn og unge med psykiske lidelser.
Disse medlemmer vil påpeke
at bevilgningene til de ulike sykehusenhetene bør påvirkes
av aktivitetsnivået. Disse medlemmer tror
likevel at når hele 50 pst. av driftskostnadene er basert
på innsats, bidrar dette til uforutsigbare driftsrammer,
og også vridningseffekter for hvilke tilstander som behandles,
avhengig av refusjonsordningene til disse. Disse medlemmer ønsker å redusere
den innsatsstyrte finansieringen til 45 pst. (tilsvarende 1 325
mill. kroner). De midlene som spares inn gjennom den foreslåtte reduksjonen,
brukes i sin helhet til å styrke andre deler av helsebudsjettet,
inkludert rammene for driften av sykehusene.
Disse medlemmer vil:
– redusere
den innsatsstyrte finansiering fra 50 til 45 pst., tilsvarende 1,325
mrd. kroner.
– øke regionsykehustilskuddet
med 215 mill. kroner
– øke rammetilskuddet
til helseforetakene med 344,1 mill. kroner
– øke refusjon poliklinisk
virksomhet ved sykehus med 264 mill. kroner
– øke tilskuddet til
sykestuer med 100 mill. kroner
– øke tilskudd til miljøvennlige
innkjøp til sykehus med 50 mill. kroner
– øke tilskudd til IT
og elektronisk samhandling med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer vil påpeke
at egenandelene til helsetjenester økte gjennom hele nittitallet.
Også i Regjeringens budsjett for 2002 øker egenandelene
med 3,5 pst. Egenandeler er skatt på sykdom, som rammer hardest
de som har størst behov for å bli skjermet, fordi de
sykeste også ofte har den laveste inntekten. Sosialistisk
Venstreparti går derfor mot de generelle økninger
av egenandeler som foreslås i budsjettet for 2002.
Disse medlemmer vil:
Disse medlemmer viser til at
noen pasientgrupper – spesielt funksjonshemmede og kronisk
syke – har store utgifter til medisiner og behandling som
ikke faller inn under ordningen med egenandelstak. Det gjelder bl.a.
medisiner på hvit resept, tannlegebehandling, tjenester
i hjemmet, fysioterapi samt rehabilitering og opphold i opptreningsinstitusjoner. Disse
medlemmer foreslår derfor at Regjeringen i løpet
av 2002 skal legge fram et forslag til en egenandeltak 2-ordning
som skal skjerme funksjonshemmede, kronisk syke og andre med store
utgifter til helsetjenester og medisiner.
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti har lagt inn forslag i Stortinget om en
tannhelsereform, som både har som mål at forskjellene
i utgifter til tannhelse- og vanlig helsebehandling skal utjevnes,
og at den generelle rekrutteringen til den offentlige tannhelsetjenesten
skal bedres. I budsjettet for 2002 foreslår Sosialistisk
Venstreparti at det bevilges 50 mill. kroner utover Regjeringens
forslag, og at disse midlene spesielt brukes til å redusere
egenandelene knyttet til kjeveortopedisk behandling av barn og ungdom.
Midlene er også ment å dekke særlig omfattende
og kostnadskrevende tannbehandling (proteser/broer).
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Gløtvold,
viser til at Senterpartiet har som mål at det norske velferdssamfunnet
skal gi trygghet for alle og en rettferdig fordeling av inntekter
og levekår. Dette medlem vil arbeide for
et solidarisk og humant samfunn, der den enkelte viser omsorg og
omtanke for de svakeste i samfunnet, for miljøet og for
kommende generasjoner. Den overordnede målsettingen med helse-
og sosialpolitikken er at alle skal sikres et godt og likeverdig
tilbud til behandling og pleie- og omsorgstjenester, uavhengig av
bosted, sosial bakgrunn og økonomisk evne.
Dette medlem viser til Utjamningsmeldinga
som dokumenterte at forskjellene øker, og at vi har grupper i
samfunnet med uverdige levekår. Dette medlem mener
det er uverdig og unødvendig at barn lever under så dårlige økonomiske
kår at de ikke kan ha et sosialt liv. Senterpartiet mener
fordelingspolitikken viser et samfunns menneskesyn. Fattigdom og
ulikheter er skammelig for et rikt land som Norge. Barnefattigdom
er et alvorlig og uakseptabelt angrep på anstendighet og
velferd i vår tid. Pågangsmot og livslyst ødelegges,
og mange barn føler at de har lite å se fram til.
De fattige er ingen sterk politisk pressgruppe. Dette
medlem mener at kampen mot fattigdom krever solidaritet
og uselviskhet. På lang sikt kan en mykere arbeidslinje,
en sosial boligpolitikk og lavere skatter for lavinntektsfamilier
avskaffe fattigdommen. På kort sikt er det en rekke tiltak
som kan settes ut i livet raskt for å redusere antallet
fattige i Norge og for å sikre et verdig liv for flere. Dette
medlem viser til at Senterpartiet har lagt inn forslag i
Stortinget om strakstiltak for fattige barnefamilier. Dette
medlem peker på at Senterpartiet vil bruke en milliard kroner
for å bedre hverdagen for de som har minst å rutte
med, særlig barnefamiliene. De viktigste tiltakene er å øke
sosialhjelpsnormene for å nå SIFOs satser, å holde
barnetrygd utenfor beregningsgrunnlaget for sosialhjelp, gi gratis
barnehage og SFO for barn av langtids sosialhjelpsmottakere samt øke
barnetillegget til funksjonshemmede foreldre. I tillegg vil Senterpartiet
bruke 250 mill. kroner ekstra på å skaffe bostedsløse
et boligtilbud samt øke bostøtten. Senterpartiet styrker
også ettervernet for rusmiddelmisbrukere.
Senterpartiet vil at barnevernet skal ha mulighet
til kompetanse og fagutvikling for å ta bedre vare på barn og
unge som trenger oppfølging, og øker bevilgningen med
40 mill. kroner. Utjamningstiltakene finansieres gjennom et solidarisk
skattegrep ved at innslagspunktet for trinn to i toppskatten senkes
til kr 513 600 for skatteytere i klasse 1. Dette kommer de aller
svakeste til gode gjennom målrettede tiltak som til sammen beløper
seg til en "Utjamningsmilliard". Dette medlem viser
til at Senterpartiet vil bruke skattesystemet for å minske
forskjellene, sikre et godt velferdstilbud som rekker til alle og
hjelper dem som trenger det mest. Senterpartiet vil beholde utbytteskatten da
denne har stor fordelingsvirkning. Dette medlem viser
til at tiltakene strekker seg over budsjettene til Sosial- og helsedepartementet,
Barne- og familiedepartementet, Kommunaldepartementet, Kulturdepartementet,
Finansdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.
Dette medlem vil peke på at
velferden avgjøres lokalt. Det er et statlig ansvar å sørge
for at kommunene gis mulighet til å tilby en grunnskole
uten egenandeler, en barnehageplass også til de som ikke
kan betale, og å stille bolig til rådighet også til
sine mest vanskeligstilte.
Sosialhjelpssatsene avgjøres i kommunene.
Det er et statlig ansvar å gi kommunene mulighet til å yte
et nivå det går an å leve av. Lokale
folkevalgte står hver dag overfor ulike dilemma. Inntektene
i de aller fleste kommuner er ikke i forhold til høyst
nødvendige utgifter. Gjennom den etablerte konsultasjonsordningen
mellom Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund er det en felles
forståelse av at det ikke er samsvar mellom oppgaver og
midler i kommunesektoren. Når Senterpartiet nå foreslår
strakstiltak for å motarbeide fattigdom, forutsettes det
at kommunene skal tilføres nødvendige ressurser
til de merutgifter forslagene medfører.
Dette medlem ser at privatisering
av helsetjenester kan bidra til konkurranse om helsepersonell og
helsekroner, og skape et voksende skille mellom pasienter med god
og dårlig økonomi og mellom pasienter i by- og
distriktskommuner. Dette medlem vil understreke at
dette er en utvikling som er en motsetning til hovedmålene
i helse- og sosialpolitikken, der alle skal sikres tilgang til gode
og likeverdige helsetjenester, uavhengig av personlig økonomi
og bosted. Dette medlem mener at et helsevesen underlagt
offentlig styring er den beste garantien for å nå dette
målet.
Dette medlem viser til at private
helsetilbud kan være et supplement til det offentlige,
men det er da en forutsetning at slike tilbud skal inngå i
de offentlige helseplanene. Dette medlem mener at
gode offentlige tjenester er nødvendig for å sikre
likeverd. Økt privatisering og et dårligere offentlig
tjenestetilbud vil føre til økte forskjeller og
redusert samfunnssolidaritet.
Dette medlem vil peke på at
det i noen grad vil være motsetninger mellom det som ansees
som den mest økonomiske ressursforvaltningen ut fra markedsbasert
tenkning, og det å skape et tilstrekkelig og kvalitativt
godt helsetilbud nærmest mulig bostedet for den enkelte.
Opprettelsen av formidlingsbyråer av helsepersonell tapper
helsesektoren for ressurser og gir som resultat en mindre langsiktig
og mer ustabil omsorgssituasjon både for den ansatte og
for den som trenger helsetjenester, omsorg og pleie.
Dette medlem vil understreke
at Norge alt i alt har et godt utbygget helsevesen og gode velferdsordninger
som sikrer alle et verdig liv og mulighet til å være
et økonomisk og politisk selvhjulpent, selvberget og selvstendig
menneske. Dette medlem vil allikevel peke på en
tiltagende prosess i samfunnet som på lengre sikt kan redusere
disse godene. Det foregår en stor, om ikke uttalt, sentralisering
i samfunnet. Dette gjelder også helse- og sosialområdet. Dette
medlem ser en statlig overtakelse av sykehusene, inkludert
psykiatrien, som et gedigent sentraliseringsprosjekt. Dette
medlem vil ikke medvirke til et samfunn der sentrum utvikler
seg på bekostning av distriktene, der folk som lever utenfor
de større byene, opplever en reduksjon i status og tjenestetilbud.
Dette medlem vil peke på at
et utbygd helsetilbud er nødvendig, men ikke tilstrekkelig
for å oppnå god allmennhelse i befolkningen. Dette
medlem understreker at det økende behovet for helse-
og omsorgstjenester må møtes med betydelig innsats
av helsefremmende og forebyggende tiltak i alle sektorer i samfunnet. Dette
medlem vil peke på at vi sannsynligvis har et stort
uutløst potensial i å bedre folkehelsen og redusere
behovet for behandling og pleie- og omsorgstjenester ved å øke
innsatsen i forebyggende sektor. Senterpartiet vil gå fra
reparasjon til forebygging. Dette innebærer å sette
ressursene inn for å hindre at problemene oppstår,
i stedet for å vente til krisen er et faktum. I en presset økonomisk
situasjon blir det ofte kuttet i budsjettene til forebyggende tiltak,
og vi får igjen regningen i form av en voldsom økning
på justis-, helse- og sosialbudsjettene.
Dette medlem ser her at det frivillige
organisasjonslivet, både innen tradisjonelle organisasjoner
i helse- og sosialsektoren, men også innen kultursektoren,
kan spille en betydelig og verdifull rolle for å øke bevisstheten
hos enkeltmennesker om betydningsfulle valg og muligheter til en
god helse i et langt livsløp. I Senterpartiets budsjettforslag
ligger det inne forslag om økt momskompensasjon for de
frivillige organisasjonene. Videre foreslås en styrking
av brukerorganisasjonene innen helse- og sosialområdet. Dette
medlem mener at frivillighetsarbeidet har stor betydning, ikke
minst for å fremme brukernes interesser og synspunkt. I
Senterpartiets alternative statsbudsjett økes tilskuddet
til frivillighetssentralene. Dette medlem mener at
frivillighetssentralenes driftsgrunnlag må styrkes, og
at flere sentraler bør kunne opprettes. Frivillighetssentralenes
virksomheter har mange positive sider, ikke minst i forhold til
forebygging og trivsel.
Dette medlem viser til at livsstilsykdommer
er et økende problem i samfunnet. Et sunt kosthold og mer fysisk
aktivitet er viktig for å forebygge helseplager. Dette
medlem ser det som en utfordring å bevisstgjøre
folk om ansvar for egen helse. Ernæringspolitikken er etter dette
medlems mening en viktig side ved helseforebyggende arbeid. Dette
medlem viser til at det er stor sammenheng mellom riktig
kosthold, mosjon og god helse. Kunnskapene om at livsstilssykdommer
og arvelige sykdommer kan forebygges gjennom riktig ernæring
og fysisk aktivitet finnes, men blir ikke tatt nok på alvor.
Senterpartiet mener at det bør legges fram en stortingsmelding
om en nasjonal aktivitetsplan samt at det blir økt forskning
omkring sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse. Dette
medlem mener at samfunnet må tilrettelegges slik
at det blir enklere å gå og sykle til skole og
arbeid. En fortgang i byggingen av gang- og sykkelveger er sentrale
virkemidler som også er viktig miljøforebyggende
arbeid. Senterpartiet vil øke sukker- og sjokoladeavgiften
som et ledd i få ned forbruket av sukkerholdig drikke og
slikkeri. En økning av tobakksavgiften må også ses
som ledd i å få flere, og særlig de yngste,
til å la være å røyke.
Dette medlem viser til at Senterpartiet,
sammen med Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti
gikk imot statlig overtakelse av sykehusene. Dette medlem mener
at dagens tre forvaltningsnivåer er sentrale for å utvikle
gode fellesskapsløsninger som er best mulig tilpasset lokale
forhold. Den statlige overtakelse av sykehusene bryter med forvaltningsprinsippet
om at ansvaret for beslutninger som krever lokal tilpasning, skal
legges til kommunene eller fylkeskommunen. Lokalisering av behandlingstilbud innen
spesialisthelsetjenesten og utvikling av behandlingstilbud, må etter dette
medlems mening være tilpasset de ulike lokale forutsetninger
som er i vårt land. Dette medlem mener at
både hensynet til pasientene, hensynet til en effektiv
ressursutnyttelse og regionalpolitiske hensyn blir svekket i framtiden
når bl.a. sykehusene og spesialisthelsetjenesten mister
sin forankring til regionale styringsorganer.
Dette medlem mener at det må settes
inn ressurser i helsesektoren for å få en raskere
og bedre behandling av syke. Senterpartiet vil styrke bevilgningene
til sykehusene med 240 mill. kroner for å bedre kvaliteten og
kapasiteten, spesielt når det gjelder psykiatri og kreftbehandling.
Videre mener dette medlem at det som gjenstår
av den såkalte Utenlandsmilliarden, må kunne brukes
også til behandling her i landet, når det er ledig
kapasitet og det gir like rask og forsvarlig behandling. De midlene
som gjenstår ved årsskiftet, må på et
slikt grunnlag kunne overføres til 2002 slik at det kan
utgjøre en ekstra ressurs for pasientbehandling også ved
norske sykehus i det kommende budsjettåret. Dette
medlem viser til at representantene Ola D. Gløtvold
(Senterpartiet) og Olav Gunnar Ballo (Sosialistisk Venstreparti)
har lagt inn et privat forslag om dette i Stortinget høsten
2001.
I synet på endringer i apoteklovens
eierbegrensninger står Arbeiderpartiet sammen med Høyre
og Fremskrittspartiet. Nå er det fritt fram for etablering
av apotek, uten noe tak på antallet konsesjoner. Dette medlem mener
at de store kjedene enklere kan konkurrere på lønn
og andre betingelser og tiltrekke seg den kapasiteten de trenger
av fagfolk. Advarslene som kom fra Senterpartiet om konsekvensene
av å oppheve taket på konsesjoner, har vist seg å slå til.
Mindre enn et halvt år etter at konsesjonstaket ble opphevet,
er det allrede en stor overetablering av apotek i sentrale strøk, men
prisreduksjonene som skulle komme forbrukerne til gode, synes å utebli. Dette
medlem er bekymret for at det kan bli kort mellom apotekene
i byene, og langt mellom apotekene i distriktene på sikt. Dette medlem vil
peke på at avgiftssystemet for apotekene fra 1. januar
2002 blir lagt om fra en progressiv avgift til en flat avgift innkrevd
på grossistnivå. En flat avgift innkrevd på grossistnivå fører
i motsetning til det progressive avgiftssystemet til økte
priser for apoteker som ikke inngår i en kjede på detaljistnivå.
Statens inntekter anslås å vokse med 26 mill.
kroner. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil
tilbakeføre penger til de apoteker som får økte
kostnader og taper på denne omleggingen.
Dette medlem viser til at den
offentlige innsatsen mot narkotika er tredoblet i løpet
av nittitallet, dessverre uten at nyrekrutteringen er synlig redusert. Dette
medlem er særlig bekymret over at det rapporteres
om mer liberale holdninger til narkotika blant unge. Misbruken av
ecstacy har allerede vist seg å føre til store
og langvarige psykiske problemer hos mange ungdommer, og det er økende
etterspørsel etter gode behandlingsmetoder og hjelp på lokalt
plan. Dette medlem vil trekke fram behovet for og
betydningen av forebyggende arbeid gjennom arbeid for gode oppvekstvilkår
og livsmiljø, som må kombineres med riktig behandling,
streng lovgivning og sterk kontroll.
Dette medlem mener at høringsrunden
om sprøyterom for narkomane bør gjennomføres,
og at Stortinget så må ta en endelig beslutning
om det er forsvarlig og etisk riktig å opprette sprøyterom.
Når det gjelder medikamentell behandling, så kan
den være en hjelp for mange, men det betinger at det er
sosiale tiltak samtidig med legemiddelassistert behandling. Det gjelder
bl.a. tilbud om akseptabelt bosted og tilbakeføring til
mest mulig normal livsførsel gjennom utdanning, arbeid
og sosialt nettverk. Innsatsen i forhold til lavterskel helsetilbud
må økes, og hjelpeapparatet må gjennom
kontakt og dialog med rusmiddelmisbruker motivere den enkelte til
rusfrihet og rehabilitering i samfunnet.
Disse medlemmer ser med bekymring
på den generelle utviklingen innen alkoholomsetningen i
Norden. Det rapporteres om økende alkoholkonsum blant ungdom.
Det er ulike krefter i samfunnet som av forskjellige grunner ønsker å redusere
alkoholavgiften og dermed prisen på alkoholholdige drikker.
Argumentene som brukes er bl.a. behovet for å redusere
grensehandel, smugling og hjemmeproduksjon av alkohol. Dette
medlem vil påpeke at det er helt entydige forbindelser
mellom lavere pris og økt forbruk av alkohol. Det vil etter dette
medlems mening uten tvil øke skadene som alkoholmisbruk
påfører samfunnet, enten det er fysisk, psykisk
eller sosialt. Dette medlem vil derfor videreføre
restriksjoner i alkoholpolitikken i form av salgs- og åpningstider,
relativt høye avgifter og reklameforbud. Dette medlem synes det
er trist at Kristelig Folkeparti og Venstre nå har endret
sin alkoholpolitikk, og dermed danner flertallet for å redusere
alkoholavgiftene. Dette medlem mener at det er så mange
uløste oppgaver innen helse- og sosialpolitikken, at det
er underlig at Samarbeidsregjeringen prioriterer å redusere
alkoholavgiftene med til sammen 350 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
mener at alle skal kunne føle materiell og velferdsmessig
trygghet ved sosiale problemer, sykdom, uførhet, arbeidsløshet
og alderdom, uansett personlig økonomi. Dette medlem vil
understreke at folketrygden er sikkerhetsnettet i velferdsstaten
og ligger i bunnen som en garanti for vår velferd. Dette
medlem legger til grunn at folketrygden fortsatt skal være
det bærende elementet i vårt samlede pensjons-
og stønadssystem.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i stortingsperioden 1993-97 fremmet forslag om opprettelse av en
pensjonskommisjon, og at det endelig i mars i år ble nedsatt
en slik kommisjon. Pensjonskommisjonen har representanter fra partiene
på Stortinget og uavhengige eksperter. Kommisjonen skal
avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem
og fikk to og et halvt år på seg til dette arbeidet.
Denne pensjonskommisjon skal vurdere og fremme forslag til et framtidig
pensjonssystem som gir trygghet og rettferdig fordeling. Det er
i tråd med Senterpartiets program. Vi ønsker en
total gjennomgang av pensjonssystemet og er fornøyd med
at det er tverrpolitisk representasjon i pensjonskommisjonen, og
at kommisjonen får mulighet til å gå grundig
igjennom det komplekse systemet som pensjonene utgjør.
Dette medlem vil peke på at
grunnbeløpet i folketrygden er underregulert gjennom flere år,
og det er nødvendig å holde nivået på grunnpensjonen
slik at den gir trygghet for den enkelte, samtidig som den jevner
ut forskjellene i samfunnet.
Dette medlem viser til at Samarbeidsregjeringen har
fulgt opp et av forslagene i Utjamningsmeldingen ved å øke
det inntektsavhengige barnetillegget i folketrygden. Dette
medlem mener at dette tiltaket særlig vil komme
mange av de barna som lever under fattigdomsgrensen i Norge, til
gode. Dette medlem vil allikevel påpeke
at det ikke kommer alle trygdemottakere som har barn, til gode,
dersom trygden er så lav og utgiftene så høye,
at familien må få supplerende sosialhjelp. Dette
medlem mener at det er viktig at trygdeytelsene har et sånt
nivå at det i de aller fleste tilfellene ikke skal være
behov for supplerende sosialhjelp.
Dette medlem viser til at Regjeringen
har tegnet en intensjonsavtale med partene i arbeidslivet om et mer
inkluderende arbeidsliv. Sykelønnsordningen skulle være
fredet til 2005. Dette medlem peker på at
til tross for dette foreslås det en utvidelse av egenrisikoperioden
med to dager for sykepenger for selvstendig næringsdrivende
og enkelte andre grupper i forslaget til statsbudsjett. En slik
utvidelse vil ytterligere belaste selvstendig næringsdrivende
slik at enkeltpersonsbedrifter og småforetak får
en forverring av sine rammevilkår. Spesielt vil dette ramme
kvinnelige etablerere og de små enhetene i primærnæringene. Dette medlem viser
til at Senterpartiet ikke kan akseptere at sykelønnsordningen
til selvstendig næringsdrivende blir strammet inn. Dette
medlem vil peke på at det er en rekke tiltak som
kan gjøres uten å redusere sykelønnsordningen.
Det gjelder ikke minst forebyggende tiltak på arbeidsplassene,
som det å skape et godt og inkluderende arbeidsmiljø og
et arbeidstempo og en arbeidsmengde som ikke skader arbeidstakeren
psykisk eller fysisk. Dette medlem vil arbeide for
ordninger som opprettholder høy yrkesdeltaking, gjør
det mulig for den enkelte å utnytte sin arbeidsevne, hindrer utstøting
fra arbeidslivet og gir sikkerhet ved inntektsbortfall.
Dette medlem viser til at det
nærmest er blitt automatikk i det å øke
egenandelene på helsetjenester. Det rammer særlig
de med dårligst råd i samfunnet. Etter mye fram
og tilbake blir egenandelsskjermingen noe utvidet ved dette budsjettet,
men det er langt fra tilstrekkelig for å redusere kostnadene
for de som har mest behov for helsetjenester. Siden Stortinget i
flere år har etterspurt en ordning som gjør at
storbrukere av helsetjenester ikke skal få stadig økende
kostnader på grunn av sin sykdom og helsetilstand, forventer dette medlem at
Regjeringen kommer med et forslag til egenandelstak II i løpet
av første halvår 2002.
Dette medlem viser til at behovet
for opptreningsinstitusjonene er større enn noen gang,
men at finansieringsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for flere av
dem. Frysing av egenandelen og for lave statlige kurdøgnssatser
er årsaken til dette. Senterpartiet støtter en
fast egenandel som bør senkes. Da er det samtidig viktig
at den statlige andelen i dekning av kurdøgnpris heves
slik at institusjonene kan oppnå en realistisk dekning
av kurdøgnutgiftene, for at bl.a. faglig kompetanse og
behandlingsnivå kan ivaretas på institusjonene.
Senterpartiet foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett
en økning i det statlige refusjonsbeløpet til
de godkjente institusjonene, gruppe 1 og gruppe 2, med 100 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at de
klare forutsetninger som Senterpartiet har satt for en oppfølging
og avslutning av eldrereformen. Dekningsgraden på 25 pst. plasser
må være et minimum i alle kommuner, og spesielt
viktig er det at behovet for sykehjemsplasser blir ivaretatt på en
skikkelig måte. God kapasitet på slike plasser
bør også sees i sammenheng med skikkelig avlastningskapasitet
og behovet for oppfølging av pasienter som trenger spesiell
behandling og pleie/kontroll etter sykehusbehandling. Skal
eldrereformen bli vellykket, må ikke bare bo- og plassbehovet
løses, men det viktigste momentet med trivsel og trygghet
må sikres gjennom omsorgstjenestens innhold, da er det spesielt
viktig med en bemanning som er god nok både når
det gjelder kvalitet og kvantitet. Dette medlem viser
til at Senterpartiet har hatt og vil ha et engasjement for bedre
kår for personellet innen helse-, pleie- og omsorgsyrkene.
Videre har Senterpartiet klart pekt på hvor viktig en tilstrekkelig
kommuneøkonomi er for at eldreomsorgen skal ha nok ressurser.
Dette medlem er bekymret for
at åpen og hjemmebasert omsorg har kommet noe i skyggen
av institusjonsomsorgen i den senere tid. Det er etter dette medlems mening
svært viktig at vi kan beholde og videreutvikle de hjemmebaserte
tjenestene. Et overordnet mål skal og må være
at personer som trenger pleie og omsorg, skal få være
hjemme og fungere optimalt ut fra egen funksjonsevne så lenge
de selv vil, og så lenge dette ikke er uforsvarlig og farlig
for vedkommende selv, ut fra hans/hennes egne muligheter
og tilstand.
Dette medlem vil understreke
behovet for en god medisinsk og helsemessig beredskap. Terrorhandlingene
i høst har minnet oss alle om disse behovene. Det er imidlertid
viktig at bevisstheten om beredskaps- og selvbergingspolitikken
er der kontinuerlig. Dette medlem mener også at
beredskapen i forhold til ABC-våpen er svært viktig,
men samtidig må vi ha bevissthet på at medisinsk
og helsemessig beredskap må gjelde et bredt spekter av
forhold, bl.a. tilstrekkelig forsyning og distribusjon av utstyr,
medisin og mat. Fordeling av faglig kompetanse og personell er også forhold
som betyr svært mye i beredskapssammenheng.