3.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og lederen Rolf Rei­kvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen, vil innledningsvis vise til de respektive partiers merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og Stortingets behandling av denne 28. november 2001.

3.2 Avtale om statsbudsjettet for 2002

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen for rammeområde 17 av statsbudsjettet for 2002. Flertallet viser til at disse partiene er enige om å øke stipendet for studentene fra 30 til 40 pst. fra 1. november 2002. Flertallet vil understreke at en god studiefinansiering er en forutsetning for at studentene skal få studere på heltid, det er også en av forutsetningene for gjennomføringen av kvalitetsreformen.

Når det gjelder inndekning av kostnader ved en økt stipendandel, viser flertallet til merknadene nedenfor.

Flertallet vil presisere at våre kirkebygg er av uvurderlig verdi, både historisk, religiøst og kulturelt. Flertallet viser til bevilgning til Oslo Domkirke.

Flertallet viser også til økningen av timetallet i grunnskolen, som kan være et godt virkemiddel for å styrke elevenes skrive- og leseferdigheter.

3.3 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at et høyt utdannings- og kompetansenivå er viktig for å opprettholde og øke verdiskapningen, og derved også et høyt velferdsnivå. Kunnskap, kompetanse og kreativitet gir trygghet og evne til å mestre utfordringer og omstillinger i et samfunn der forandringene skjer raskere enn tidligere. Kunnskap er en forutsetning for å kunne danne seg egne meninger og forstå verden omkring seg. Derfor prioriterer disse medlemmer utdanning og forskning høyt.

Disse medlemmer legger vekt på at alle elever i grunnskolen må sikres et godt og tilpasset opplæringstilbud. Skolen må i større grad ta hensyn til at elevene har ulike evner, forutsetninger og interesser. Den enkelte skole bør få større frihet til å organisere undervisningen, slik at man best mulig kan nå målet om tilpasset opplæring for den enkelte elev. Disse medlemmer mener at det fortsatt må stimuleres til lokal skoleutvikling for å utvikle en mer fleksibel skole. Det må også åpnes for mer valgfrihet og mulighet for faglig fordypning på ungdomstrinnet.

Disse medlemmer har med tilfredshet merket seg at Regjeringen - i samsvar med Sem-erklæringen - foreslår å øke timetallet i grunnskolen, med særlig vekt på å bedre lese- og skriveferdighetene hos elevene.

Disse medlemmer er også tilfreds med at budsjettet for 2002 gir muligheter for å bedre elevenes oppvekst- og læringsmiljø, bl.a. gjennom arbeidet med en prosjektplan for verdier i skolen og gjennom styrket innsats mot mobbing og problemadferd.

Disse medlemmer vil understreke at den videregående skolen skal forberede elevene på yrkesliv og høyere utdannelse. Videregående opplæring må holde tilfredsstillende faglig nivå, enten opplæringen tar sikte på videre studier ved universiteter og høyskoler eller har fag- og yrkeskompetanse som mål. Disse medlemmer vil opprettholde det direkte statlige tilskuddet til landslinjer, kfr. også Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har sendt ut et høringsnotat om organisering av lærerutdanningene.

Disse medlemmer har også merket seg at Regjeringen i tiltredelseserklæringen varsler at privatskoleloven skal forbedres, bl.a. ved at kriteriene for godkjennelse forenkles. Det er også viktig å styrke skolenes økonomiske driftsgrunnlag.

Disse medlemmer er enig i Sem-erklæringens understrekning av at det er viktig å sikre at de vedtatte endringer innenfor høyere utdanning blir en reell kvalitetsreform, og at universitets- og høyskolepolitikken vil legge til grunn de synspunkter og forutsetninger som de tre regjeringspartiene stod sammen om under Stortingets behandling av meldingen om kvalitetsreformen (Innst. S. nr. 337 (2000-2001)). Disse medlemmer har merket seg at studiefinansieringen blir forbedret gjennom en kraftig økning av kostnadsnormen, og at Regjeringen har foreslått å øke bevilgningene til bygging av studentboliger. Disse medlemmer legger vekt på at det er viktig å beholde den grunntryggheten for studentene som ligger i at studentene er sikret en stipendandel på minst 30 pst.

Disse medlemmer konstaterer at det er bred enighet om at norsk forskningsinnsats skal trappes opp til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Disse medlemmer konstaterer også at forskningsbevilgningene vil bli trappet opp i 2002, samtidig som skatteincentivordningen for FoU-investeringer i næringslivet utvides. Det er også positivt at kapitalen i Fondet for forskning og nyskapning vil bli øket med 3 mrd. kroner, slik at avkastningen når opp i 780 mill. kroner i 2003.

Disse medlemmer understreker at livssynsfrihet er en viktig demokratisk rettighet. Toleranse og respekt for andres tro og livssyn er helt sentrale verdier i et demokrati. Disse medlemmer støtter Regjeringens mål om like rettigheter for all religionsutøvelse innenfor rammen av norsk lov.

Disse medlemmer understreker at Den norske kirkes egenart som trossamfunn må respekteres. Reformarbeidet med overføring av større ansvar til kirkelige organer bør fortsette. Disse medlemmer mener at det er naturlig at hele forholdet mellom kirke og stat tas opp til bred gjennomgang etter at Bakkevig-utvalget har sluttført sitt arbeid. Disse medlemmer har med tilfredshet merket seg at kirkebudsjettet er foreslått styrket, og at Regjeringen vil vurdere bruken av avkastningen fra Opplysningsvesenets fond. Disse medlemmer understreker viktigheten av å styrke dåpsopplæringen i Den norske kirke.

3.4 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet bygger sin utdanningspolitikk på at alle skal ha lik rett til utdanning, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, bosted og alder. En rettferdig utdanningspolitikk er nøkkelen til et rettferdig samfunn. Disse medlemmer mener at dette er viktig i en tid da menneskelig arbeid, kunnskap og skaperevne er Norges viktigste nasjonalformue. Disse medlemmer vil understreke at en forutsetning for en rettferdig skole er at den er gratis.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett i finanskomiteens innstilling, Budsjett-innst. S. I (2001-2002). Regjeringen Bondevik II endret anslagene for de økonomiske utsikter da de la fram sitt forslag til statsbudsjett for neste år, med en økt handlefrihet på 2,5 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ønsker å bruke en del av dette handlingsrommet til ytterligere styrking av innsatsen på utdanningsområdet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag, til tross for økt handlefrihet, likevel innebærer et samlet kutt i forskning og utdanning på nær en 0,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til forslag fra regjeringen Stoltenberg om blant annet gratis leirskole, målet om å doble satsene for statstilskuddet til skolefritidsordningen og videreføring av ordninga med gratis læremidler i videregående skole.

Utlånsordningen bidrar til å fremme pedagogisk nytenkning og kvalitetsutvikling, der elev og lærer samarbeider. Disse medlemmer har merket seg Regjeringens forslag til avvikling av ordningen, uten å komme med noe alternativ til elevene. Dette påfører elevene og deres familie tusenvis av kroner i ekstra kostnader.

Et viktig prinsipp er å sikre samfunnet en offentlig fellesskole der opplæringa er tilpasset behovene til den enkelte og åpner for fleksibilitet og variasjon. Disse medlemmervil fremheve regjeringen Stoltenbergs tiltak for å fremme kvalitet i skolen, deriblant lovfestet rett til godt arbeidsmiljø for elever, finansieringsordning for opprustning av skolebygg, og arbeidet med lønns- og arbeidsvilkår til lærerne. Disse medlemmer anser at kvalitet i skolen også er avhengig av dyktige og engasjerte lærere. Da er lønnsopprykk og statusheving for lærere av sentral verdi.

Disse medlemmer vil understreke at en investering i forskning er en investering i framtida vår, der regjeringen Stoltenbergs forslag innebærer en økning på 1,7 mrd. kroner til forskning og utvikling.

Disse medlemmer mener at våre utdanningsinstitusjoner innen høyere utdanning har en viktig rolle som premissleverandører for samfunnsdebatt og for formidling av forskning til samfunnet. Universiteter og høgskoler står sentralt i den videre utviklingen av kunnskapssamfunnet, ikke minst gjelder dette for gjennomføring av den store reformen i høyere utdanning, Kvalitetsreformen, som regjeringen Stoltenberg fikk gjennomslag for. Disse medlemmer vil presisere at et viktig mål med denne reformen er å gi studentene bedre muligheter til å studere på heltid. Disse medlemmer viser til forslag fra regjeringen Stoltenberg om å øke utdanningsstøtten fra kr 69 450 pr. studieår, til kr 80 000. Dette innebærer en økning i utdanningsstøtten med om lag kr 1 000 per måned, som skal gjennomføres ved å øke stipendet fra dagens nivå på 30 pst. til 39,3 pst. Disse medlemmer mener at dette gir mulighet til å være heltidsstudent, uten at gjelden ved fullførte studier øker. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Bondevik vil beholde stipendandelen på 30 pst., og at Regjeringen dermed overser Stortingets klare forutsetning om at stipendandelen skal økes til 40 pst. Disse medlemmer vil framheve at dette innebærer flere tusen kroner i økt gjeld for studentene.

Kvalitetsreformen innebærer blant annet en opptrapping av forskningen, nye undervisnings- og eksamensformer, ny gradsstruktur og et nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler. Disse medlemmer mener at rekruttering til forskning er en sentral del av satsningen på forskningen og viser til tilføring av ekstra midler til institusjonene for å kunne ivareta dette.

Disse medlemmer vil presisere at rettferdighet handler om at alle får ta del i kunnskapsutviklingen, og at tilgang til utdanning i voksen alder er et viktig prinsipp i Arbeiderpartiets utdanningspolitikk. Disse medlemmer er glad for at individuell rett til grunnskoleopplæring for voksne som har behov for det, nå blir innført. Disse medlemmer mener at det er viktig at arbeidet med dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse, og utvikling av fleksible undervisningsmodeller som er tilpasset voksne, fortsetter.

Disse medlemmer anser utdannings- og forsk­ningsinstitusjonene som sentrale i likestillingsarbeidet, og at de må fremstå som (likestilte) og attraktive for begge kjønn. Disse medlemmer mener at dette er særdeles viktig i forhold til rekruttering til forskning og rettferdig bruk av den kompetanse som finnes. Det er en kjensgjerning at det er behov for flere kvinner i universitets- og forskningsverdenen. Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenbergs forslag om 158 nye stipendiatstillinger, og ti nye professorater øremerket for kvinner. Denne øremerkingen er en videreføring av satsningen på likestilling i 2001, der det ble opprettet 40 nye postdoktorstillinger og 20 nye professorat for kvinner.

Disse medlemmer ønsker en åpen og samlende statskirke og folkekirke som bidrar til å styrke fellesskapsverdier som nestekjærlighet, menneskeverd, toleranse overfor ulik seksuell legning, omsorg for vanskeligstilte og internasjonal solidaritet. Kirken er en kulturinstitusjon og en viktig del av en felles kulturhistorisk arv. Disse medlemmer mener at kirken som møteplass og samlingspunkt for folk forutsetter en åpen og inkluderende holdning og praksis overfor alle deler av befolkningen.

3.5 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn følgende hovedsyn:

Kirke

Disse medlemmer ser på den kristne kulturarv og kristen etikk som grunnleggende verdier i det norske samfunn, og religionsfrihet som en grunnleggende rettighet for den enkelte.

Disse medlemmer mener at samfunnet, kirken og staten er best tjent med et skille mellom kirke og stat.

Disse medlemmer legger til grunn at alle kirkesamfunn skal være uavhengige, og selv råde over sin arbeidsform, organisasjon og forkynnelse, forutsatt at dette ikke medfører krenkelser eller overgrep mot medmennesker.

Disse medlemmer legger til grunn at alle kirkesamfunn skal ha egen råderett over egne økonomiske verdier, og at staten overfører direkte til den norske kirken midler som er tilstrekkelig for å sikre tilfredsstillende bemanning, driftsrammer og betryggende vedlikehold.

Disse medlemmer legger til grunn at kirkebygg og lignende som har en særskilt historisk/kulturverdi ut over tilhørigheten til vedkommende kirke, sikres forsvarlig vedlikehold og drift med direkte statlige midler.

Utdanning

Utdanning og opplæring er i første rekke et gode for det enkelte mennesket.

Disse medlemmer ser likevel finansiering og tilrettelegging av utdanning og opplæring som et fellesgode og dermed som et statlig finansieringsansvar. For samfunnet er det en viktig offentlig oppgave å skaffe til veie kompetanse generelt og spisskompetanse. Kunnskapskapitalen fra det enkelte individ er grunnlaget for fortsatt vekst og utvikling av hele samfunnet. Utdanningstilbudet må ha god kvalitet og gode læreresultater; dette må også kunne etterprøves etter objektive kriterier.

Disse medlemmer kan ikke støtte opp om en skole der 20 pst. av elevene er funksjonelle analfabeter; dvs. at de mangler ferdighet til å kunne lese og skrive.

Disse medlemmer legger til grunn at det må gjennomføres strukturendringer innenfor utdanningspolitikken i Norge for å sikre langt bedre måloppnåelse enn det vi har oppnådd med dagens politikk som er basert på et offentlig skolemonopol.

Disse medlemmer legger til grunn fri etableringsmulighet for alle typer undervisning innenfor en nasjonal godkjenningsordning basert på nasjonale og objektive kriterier knyttet til en nasjonal undervisningsstandard.

Disse medlemmer legger til grunn at mål om kvalitet i undervisning og mål i læreresultater skal etterprøves i henhold til nasjonale standarder, og at en slik etterprøving skal skje gjennom et skoletilsyn.

Disse medlemmer legger til grunn at konkurranse gjennom fri etablering vil sikre utvikling av både kvalitet og mangfold i undervisningstilbudet.

Disse medlemmer legger til grunn en økonomisk likebehandling av alle som driver godkjent undervisning basert på at statlige penger følger eleven/student.

For høyere utdanning legger disse medlemmer til grunn at finansieringen skal endres slik at institusjonene mottar 25 pst. av budsjettet som grunntilskudd og 75 pst. basert på antall studenter.

Finansiering av forskning forutsetter vi skjer direkte til forskningsinstitusjoner.

Disse medlemmer legger til grunn at dagens offentlige skoler/utdanningsinstitusjoner omdannes til ansvarlige økonomiske enheter med egne styrer, og understreker at det etter partiets oppfatning ikke er noe mål i seg selv å opprettholde offentlig eierskap i slike enheter.

I styrene bør flertallet etter disse medlemmers mening være eksternt oppnevnt, uten lojalitetsbånd til institusjon eller departement.

Disse medlemmer viser til ordningen med 15 mrd. kroner i lån til kommunene for å gjennomføre opprustning til skolebygg. Disse medlemmer ønsker at det fremmes sak til Stortinget med vurdering av statlige overtagelse av skolebygningsmassen for å sikre godt fysisk skolemiljø i hele landet uavhengig av kommunale prioriteringer.

Disse medlemmer peker også på at gjeldende regnskapsforskrifter for kommunene må endres dersom kommunene skal kunne gjøre seg regnskapsmessig nytte av tilbud om lån med 5 års avdragsfrihet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen tilfører kommunene 100 mill. kroner ekstra over rammetilskuddet som er ment brukt til en ekstra undervisningstime i norsk for 2.-4. klassetrinn fra høsten 2002. Etter disse medlemmers syn bør midlene øremerkes for å sikre at pengene blir brukt i tråd med formålet.

Disse medlemmer er opptatt av å øke interessen hos barn og ungdom for realfag og for forskning.

Disse medlemmer har merket seg at høyere utdanning synes å ha kommet i en situasjon som fremstår som lite fordelaktig bl.a. på grunn av uforutsigbarhet med hensyn til antall studenter. Disse medlemmer har forståelse for problemstillingen, men vil vise til at det er måten høyere utdanning er organisert på og måten finansieringssystemet er bygget opp på som er en medvirkende årsak.

Disse medlemmer vil derfor henvise til Fremskrittspartiets alternative budsjett og de forslag som over tid er fremmet om organisering og finansiering. Dette er viktig for å opprettholde og forsterke den nødvendige kvalitet, også sett fra et internasjonalt perspektiv.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til sitt programfestede syn på høyere utdanning: Lik behandling av offentlige og private institusjoner med finansiering basert på stykkpris pr. student, at den enkelte institusjon etableres som selvstyrt enhet, at studentene selv bærer ansvar for valg av utdanning og et nært samarbeid mellom næringsliv, studenter og undervisningsinstitusjoner.

Disse medlemmer forutsetter at de måltall for antall studenter pr. institusjon totalt og for enkelte linjer/fag og lignende for 2002 blir å betrakte som en veiledende norm.

Disse medlemmer forutsetter at de enkelte institusjoner/høyskoler innenfor samlet budsjettramme selv kan styre midler i tråd med etterspørsel fra studentene og antall studenter pr. fag/linje som faktisk er i gang med sine studier.

Disse medlemmer viser også til St.meld. nr. 27 (2000-2001) Kvalitetsreformen for høyere utdanning og Innst. S. nr. 337 (2000-2001) i samme sak og til merknader og forslag fremmet av Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen.

Disse medlemmer viser spesielt til vedtak ved behandling av saken; pkt. XIV (felles lov for statlige og private institusjoner), XVI (gebyrstipend videreføres med forholdsmessig samme økning i kostnadsrammen som for studenter i Norge og XVII (forslag om delvis dekning av studieavgiften for studenter ved Handelshøyskolen BI i forbindelse med statsbudsjettet for 2002).

Disse vedtak er ikke fulgt opp.

Disse medlemmer viser til at det foregår et arbeid for etablering og drift av vitensentre i Norge i et nettverksamarbeid med baser i Oslo, på Jæren og i Bergen, Trondheim og Tromsø. Disse medlemmer viser til gode erfaringer med slike vitensentre i andre land, blant annet i Sverige.

Disse medlemmer ber om at Stortinget får fremlagt egen melding i første halvår 2002 med vurdering av etablering og drift av et nettverk av vitensentre i Norge.

Disse medlemmer forutsetter at etablering og drift i hovedsak dekkes inn gjennom samarbeid med forskningsmiljøer, universiteter og høyskoler og ikke minst gjennom et samarbeid med næringslivet, men peker også på at staten bør vurdere en viss finansiell deltagelse i etablerings- og oppstartsfasen.

Disse medlemmer viser til partiets forslag til alternative statsbudsjett i finanskomiteens innstilling.

Disse medlemmers prioritering og votering ved behandling av komiteens rammebudsjett gir uttrykk for disse representanters subsidiære holdning, og er begrunnet med Fremskrittspartiets støtte til Regjeringens budsjett fremkommet gjennom kabinettforslag.

Forskning

Grunnforskning er et fellesgode som er av stor betydning for samfunnet.

Disse medlemmer mener at det er et offentlig anliggende å sørge for at norsk grunnforskning får gode rammevilkår og at det offentlige må stå for finansieringen.

Anvendt forskning har som mål å omforme ny kunnskap og innsikt til økonomisk salgbare produkter. Et tett samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner er viktig. I hovedsak må bedriftene finansiere slik forskning.

Disse medlemmer legger til grunn at gaver/tilskudd til både grunnforskning og anvendt forskning gis skattefritak; og peker på at omfanget av slikt skattefritak er det viktigste incentiv for å sikre økende satsing spesielt på anvendt forskning.

Disse medlemmer legger til grunn at statlig finansiering/tilskudd til forskning i størst mulig utstrekning går direkte til forskningsvirksomhet organisert med dette som hovedformål.

Generelt

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett i finanskomiteens innstilling, Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

Innenfor rammeområde 17 i eget budsjettforslag foretar disse medlemmer omfattende omprioriteringer.

Disse medlemmer flytter midler til stipendordninger, Norges forskningsråd. Fondet for forskning og utvikling, videreføring av landslinjer og private skoler.

Disse medlemmer reduserer i bevilgningene til en rekke områder der det i dag brukes penger på oppgaver som etter disse medlemmers mening ikke bør være en offentlig prioritert oppgave.

Disse medlemmer viser her spesielt til skolefritidsordningen som Fremskrittspartiet foreslår bør unntas fra offentlig regulering og gjøres selvfinansierende.

Disse medlemmer viser også til ordningen med tilskudd til morsmålsundervisning i grunnskolen som Fremskrittspartiet foreslår fjernet.

Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiets eget budsjettforslag foreslår reduksjoner på en del områder som vil medføre at de ulike mottakere av statlige midler må gjennomføre omprioritering og effektivisering.

Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet i sitt budsjett foreslår at det som eget rammeområde 25 Utenlandsbudsjett bevilges ca. 10 mrd. kroner i 2002. Innenfor rammen i foreslått utenlandsbudsjett peker disse medlemmer på at det fra Fremskrittspartiet er lagt inn 600 mill. kroner til forskningsutstyr, 1 mrd. kroner til IKT-utstyr til utdanningssektoren, 2 mrd. kroner i ytterligere oppbygging av forskningsfondet og 500 mill. kroner til studieplasser i utlandet.

Disse medlemmer konstaterer at det ikke var vilje fra regjeringspartiene til å etablere et budsjettflertall i finanskomiteen basert på forhandlinger med Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets ønsker om budsjettendringer og strukturtiltak fra regjeringspartiene ikke er imøtekommet på en måte som Fremskrittspartiet har funnet akseptabel.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har valgt kabinettspørsmål for å tvinge frem et budsjettvedtak.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet gjennom sin stemmegivning etter finansdebatten har medvirket til at Regjeringen fortsetter, men samtidig også slik at Fremskrittspartiet ikke har medansvar for budsjettets rammer.

Ved komiteens sluttbehandling av vedtatt budsjettramme vil det fra disse medlemmer bli gitt subsidiær støtte til forslag som kan endre budsjettinnholdet i en retning som etter disse medlemmers oppfatning på best mulig måte sammenfaller med Fremskrittspartiets prioritering basert på program og eget fremlagte budsjett innenfor rammeområdet.

Ved endelig omprioritering har Fremskrittspartiet for budsjettet 2002 inngått avtale med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet og følger denne avtalen ved voteringen, jf. pkt. 3.2 og 9.

3.6 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til finansinnstillingen og Sosialistisk Venstrepartis merknader i Budsjett-innst. S. I (2001–2002). Sosialistisk Venstreparti foreslo å sette bevilgningene til rammeområde 17 til 32 567 302 000 kroner, en økning på 3 477 050 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at utdanning og forskning er et av de høyst prioriterte områder i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2002.

Disse medlemmer mener satsning på utdanning er det viktigste for å gjøre Norge til verdens beste kunnskapsnasjon. Å gi alle en god utdanning er nødvendig for å bekjempe klasseskiller og skape mer rettferdighet. En høyt utdannet befolkning er også den beste garantien for å bevare velferdsstaten fordi det vil kunne skape et næringsliv vi kan leve av etter at oljen tar slutt. Dette forholdet gjør at utdanning er viktigere enn noensinne, og er bakgrunnen for at disse medlemmer øker satsningen på utdanning og forskning.

Disse medlemmer vil peke på at det må skje store endringer og forbedringer i skolen, både når det gjelder de utvendige rammer og på innholdet og kvalitet. Det handler om å sikre alle barn oppvekstvilkår som gir dem trygghet og utviklingsmuligheter og som setter dem i stand til å utnytte sine evner. Disse medlemmer mener at elevene har krav på skoler som gir dem et godt inneklima og muligheter for fleksible læringsformer. Skolen må være krevende og utfordrende og skal være en del av verden omkring. Opplevd kunnskap er kunnskap som sitter, og egen erfaring er det beste møtet med kunnskap. Ensidig klasseromsundervisning med 30 elever i gruppene gir ikke denne muligheten.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har foreslått å øke bevilgningene til grunnskolen, slik at det blir rom for å øke timeantallet i norskundervisningen med en time i uka. Disse medlemmer mener dette ikke er løsningen for å bedre undervisningen i grunnskolen og for å øke kunnskapsnivået til elevene i grunnskolen. Disse medlemmer mener en grunnskole med færre elever pr. lærer vil gi større handlingsrom for lærerne til å følge opp den enkelte elev. Disse medlemmer har i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslått å bruke en halv milliard kroner som skal gå til å redusere elevtallet i klassen og for å gi den enkelte elev tilpasset opplæring. Dette vil vi sikre ved at hver skole får et lovfestet minste timeantall avhengig av klasse- og elevtall. Disse medlemmer mener at et lovfestet minste timeantall vil medføre at vi reduserer forskjellene mellom elever. I dag er kvaliteten på opplæringen avhengig av hvilken kommune en bor i. En slik reform gjør det mulig å ha færre elever pr. lærer slik at læreren får mer tid til å tilpasse undervisningen til den enkelte elev.

Disse medlemmer har merket seg at foreldre årlig betaler 210 mill. kroner i egenbetaling i grunnskolen. Så mange som 10 000 barn opplevde forrige skoleår at de ikke kunne være med da klassen dro på tur. Foreldrene hadde ikke råd til å betale. Disse medlemmer mener at skolen skal gi alle elever en god og likeverdig opplæring, og at skolen skal være gratis. Disse medlemmer vil derfor foreslå å endre opplæringsloven slik at det ikke lenger skal være tillatt å ta egenbetaling for skolens aktiviteter.

Disse medlemmer mener at ungdomstrinnet i grunnskolen trenger en særlig satsning, og viderefører kampanjen om opprustning av ungdomsskolen. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag om et rentefritt lån på 15 mrd. kroner over 8 år til kommunene ikke vil løse problemene. Mange kommuner har ikke økonomi til å ta opp mer lån. Disse medlemmer mener staten må bidra til et nasjonalt løft for ungdomstrinnet. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo å bruke 10 mrd. kroner i løpet av de neste fire årene til opprustning av ungdomstrinnet. Midlene til opprustningen av skolebygg bevilges etter samme modell som ved bevilgningene til 6-års reformen.

Disse medlemmer har merket at regjeringen Stoltenberg ønsker å doble gjennomsnittssatsene for det statlige tilskuddet til skole- og fritidsordningen i løpet av neste stortingsperiode for å redusere foreldrebetalingen. Disse medlemmer viser til forslag fra Kristin Halvorsen og Ågot Valle om å innføre en ordning med maksimalgrense på oppholdsbetaling til skole- og fritidsordningen (Innst. S. nr. 238 (2000-2001). Disse medlemmer mener det må lages en opptrappingsplan som skal strekke seg over 4 år for å etablere maksimal foreldrebetaling i skolefritidsordningen på 760 kroner for første barn og 380 kroner for andre og tredje barn. For å ivareta kommunenes selvstyre mener disse medlemmer dette bør utformes som et tilbud til kommunene, der staten yter tilskudd til de kommuner som ønsker å gå inn på denne ordningen.

Disse medlemmer mener at økning i antall privatskoler vil svekke det offentlige utdanningstilbudet. Enkelte privatskoler kan være et pedagogisk alternativ som ikke konkurrerer med det offentlige skoleverket. Det er imidlertid også etter hvert kommet kommersielle private innslag. Disse medlemmer kan ikke se at det er en offentlig oppgave å finansiere skoler som primært er etablert for å gi opplæring til barn og unge tilhørende ulike religioner eller religiøse grupperinger så lenge utdanningstilbudet faglig og pedagogisk ellers er det samme som offentlige skoler tilbyr. Disse medlemmer mener at det ikke skal være en prioritert offentlig oppgave å støtte etablering av private utdanningstilbud.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddsordningen for lærerbøker i videregående skole. Disse medlemmer mener alt undervisningsmateriell også skal være gratis i videregående skole. Disse medlemmer foreslår at alle elever i videregående skole skal få et eget stipend øremerket læringsmateriell. Stipendet skal dekke utgiftene til læringsmateriell for alle elever i videregående skole. Disse medlemmer mener at stipendet må graderes for å fange opp variasjoner i utgiftene for ulike studieretninger.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med øremerket tilskudd til landslinjene. Disse medlemmer mener staten må sørge for tilstrekkelig utdanningskapasitet i små og/eller særlig ressurskrevende fag. Disse medlemmer vil derfor videreføre tilskuddsordningen til landslinjene for 2002.

Disse medlemmer vil peke på at Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan av bevilgninger til forsk­ning, jf. Innst. S. nr. 110 (1999-2000) og Innst. S. nr. 337 (2000-2001). Innen 2005 skal Norge ha en forsk­ningsinnsats som minst er på gjennomsnittlig OECD-nivå. Norge bruker ca. 1,7 pst. av bruttonasjonalproduktet til forskning mens gjennomsnittsnivået i OECD- landene er 2,2 pst. For å nå målet må de årlige bevilgningene over statsbudsjettet økes med minst 1 mrd. kroner. Samlet må forskningsinnsatsen økes med over 10 mrd. kroner fram til 2005. Disse medlemmer mener den foreslåtte veksten i forskningsbevilgningene for 2002 er en god start, men at den ikke er tilstrekkelig til å nå målet om minst gjennomsnittlig OECD-nivå. Disse medlemmer mener at i tillegg til å øke den offentlige innsatsen må næringslivet øke sine bevilgninger i samme omfang.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen ønsker å erstatte ordningen med stimuleringstilskudd med en skatteincentivordning. Disse medlemmer vil peke på at tunge næringslivsaktører er kommet med klare signaler om at det er en dårlig idé og avvikle tilskuddsordningen. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag hvor vi opprettholder ordningen med stimuleringstilskudd med en ramme for 2002 på 400 mill. kroner. Disse medlemmer øker også Fondet for forskning og nyskapning med 2 mrd. kroner slik at det i løpet av 2002 skal ha en samlet kapital på 15 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener det er uheldig at Regjeringen foreslår å redusere antall studieplasser. Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 27 (2000-2001) Krev din rett - gjør din plikt, hvor det understrekes at kvalitetsløftet for undervisning skal ikke gå ut over forskningsinnsatsen ved institusjonene. Disse medlemmer mener den foreslåtte bevilgningen ikke er tilstrekkelig for å kunne starte opp kvalitetsreformen. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor vi bevilger 160 mill. kroner som tilsvarer reduksjonen i Regjeringens forslag som er en konsekvens av redusert måltall.

Disse medlemmer mener det er viktig å øke innsatsen innenfor forsknings- og utdanningstilbud innenfor fagfelt som menneskerettigheter og freds- og konfliktstudier. Disse medlemmer støtter Regjeringens bevilgningsforslag til Institutt for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, Senter for fredsutdanning ved Universitet i Tromsø og Master­gradstudiet i fredsbygging og konflikttransformasjon ved Høyskolen i Oslo.

Disse medlemmer mener velferdstilbudet og de økonomiske vilkårene for studentene gjøres bedre. For mange studenter er det både vanskelig å skaffe seg bolig når de begynner studiet og å klare seg på støttebeløpet de får fra Statens lånekasse for utdanning. Disse medlemmer mener at kostnadsnormen ved studiefinansieringen skal knyttes opp mot grunnbeløpet i folketrygden, tilsvarende 2G. Dette løftet skal tas i løpet av fireårsperioden. Disse medlemmer øker fra høsten 2002 kostnadsnormen til 85 000 kroner med en stipendandel på 40 pst.

Disse medlemmer mener utbyggingstakten for studentboliger har vært for lav for å kunne gi studentene et tilfredsstillende boligtilbud. Disse medlemmer foreslår å øke tilskuddsrammen til studentboliger slik at det neste år kan bygges 1200 boliger.

3.7 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at et helt sentralt prinsipp i Senterpartiets utdanningspolitikk er at alle, uavhengig av sosial bakgrunn, personlige forutsetninger, bosted og økonomisk evne, skal ha likeverdig mulighet til utdanning.

I et komplisert samfunn med raske endringer er behovet for kunnskap større enn noensinne. Dette medlem viser til at omfanget av utdanning og forsk­ning har vokst kraftig de siste årene, uten at ressurstilgangen har holdt følge. For at det skal være mulig for elever, studenter, lærere og forskere å yte sitt beste, må rammevilkårene bli bedre i hele sektoren. Dette medlem mener at satsing på utdanning og forskning er blant de mest framtidsrettede investeringer man kan gjøre. Senterpartiet prioriterer utdanning og forskning høyt og ønsker å få til et reelt løft for disse områdene.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) synliggjør en kraftig satsing på utdanningssektoren. Senterpartiet foreslo at rammeområde 17 bevilges med 31 003 572 000 kroner, som er 1 913 320 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

Denne medlem viser til at Senterpartiet i alternativt budsjett foreslo å styrke grunnfinansieringen til universitet og høgskoler med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Senterpartiet vil videreføre FUNN-ordningen i ett år i påvente av en ny FoU-ordning for næringslivet basert på Hervik-utvalgets innstilling. Senterpartiet foreslo å øke bevilgningene med 450 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem vil peke på at regjeringen i tilleggsproposisjonen setter stipendandelen til 30 pst. Senterpartiet vil følge opp sine løfter fra stortingsbehandlingen av kvalitetsreform av høyere utdanning om å øke stipendandelen til 40 pst.

Dette medlem går imot forslaget om å avvikle ordningen med inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån. Dette medlem vil videreføre dagens ordning med differensiert kostnadsnorm for utenlandsstudenter. Dette medlem mener det er behov for økt tempo i byggingen av studentboliger, og forslo i alternativt budsjett en kraftig økning for å muliggjøre bygging av i overkant av 200 ekstra studentboliger i 2002.

Dette medlem vil videreføre dagens ordning med differensiert kostnadsnorm for utenlandsstudenter. Dette medlem vil opprettholde tiltaksstipend som blir gitt til borteboende elever i videregående opplæring som har hjemmene sine i Finnmark eller Nord-Troms.

Dette medlem understreker betydningen av landslinjene og foreslår å opprettholde det øremerkede statstilskuddet til landslinjer for å sikre at landslinjene blir opprettholdt. Videre vil Senterpartiet opprettholde lærlingetilskuddet på dagens nivå for å sikre tilgangen på lærlingeplasser, og har i alternativt budsjett foreslått å øke bevilgningen over de fylkeskommunale rammer med 48 mill. kroner til dette.

Dette medlem vil peke på at utlånsordningen av bøker i videregående skole er arbeidskrevende og byråkratisk, og vil endre ordningen til en stipendordning. (Bevilgningen på post 62 under kap. 223 overføres derfor til kap. 2410 post 71).

Skolefritidsordningen er et viktig og nødvendig tilbud for mange elever. For å redusere foreldrebetalingen foreslår dette medlem å øke bevilgningen med 60 mill. kroner.

Dette medlem viser til Senterpartiet i alternative budsjett foreslo å løfte tilskuddssatsen til kommunale musikk- og kulturskolene fra 71,55 kroner til 100 kroner, noe som innebærer en økning i bevilgningen på 37,2 mill. kroner. Denne styrkingen vil føre til økt kulturaktivitet i kommunene, og er en viktig del av Senterpartiets styrking av oppvekstmiljøet.

Dette medlem mener det må tas et kraftig løft for å sikre hele landet bredbåndtilknytning. Dette medlem mener det er en god og framtidsrettet investering å sikre alle skoler bredbåndtilknytning. I 2002 vil Senterpartiet øke bevilgningen med 400 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem vil videre vise til Senterpartiets prioriteringer i rammeområde 19. Her understrekes nødvendigheten av gode rammevilkår i kommunene for å finansiere en grunnskole tilpasset hver enkelt elevs forutsetninger.

Dette medlem vil understreke at kap. 295 Presteskapet er styrket med 15 mill. kroner i Senterpartiets budsjett i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002). Denne styrkingen er gjort for å innfri deler av fridags-avtalen som ble inngått i 2001.

Dette medlem er opptatt av å sikre gode etter- og videreutdanningstilbud for voksne. Dette medlemviser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det blir foreslått å øke bevilgningen til voksenopplæring med 10 mill. kroner.