Komiteen, medlemmene fra Høyre,
Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren
Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva
M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet,
Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena
Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti,
Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune
J. Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten
Jan Simonsen, vil innledningsvis vise til de respektive partiers
merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og Stortingets behandling
av denne 28. november 2001.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen for rammeområde
17 av statsbudsjettet for 2002. Flertallet viser
til at disse partiene er enige om å øke stipendet
for studentene fra 30 til 40 pst. fra 1. november 2002. Flertallet vil
understreke at en god studiefinansiering er en forutsetning for
at studentene skal få studere på heltid, det er
også en av forutsetningene for gjennomføringen
av kvalitetsreformen.
Når det gjelder inndekning av kostnader
ved en økt stipendandel, viser flertallet til
merknadene nedenfor.
Flertallet vil presisere at våre
kirkebygg er av uvurderlig verdi, både historisk, religiøst
og kulturelt. Flertallet viser til bevilgning til
Oslo Domkirke.
Flertallet viser også til økningen
av timetallet i grunnskolen, som kan være et godt virkemiddel
for å styrke elevenes skrive- og leseferdigheter.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at et høyt utdannings-
og kompetansenivå er viktig for å opprettholde
og øke verdiskapningen, og derved også et høyt velferdsnivå.
Kunnskap, kompetanse og kreativitet gir trygghet og evne til å mestre
utfordringer og omstillinger i et samfunn der forandringene skjer
raskere enn tidligere. Kunnskap er en forutsetning for å kunne danne
seg egne meninger og forstå verden omkring seg. Derfor
prioriterer disse medlemmer utdanning og forskning
høyt.
Disse medlemmer legger vekt på at
alle elever i grunnskolen må sikres et godt og tilpasset
opplæringstilbud. Skolen må i større
grad ta hensyn til at elevene har ulike evner, forutsetninger og
interesser. Den enkelte skole bør få større
frihet til å organisere undervisningen, slik at man best
mulig kan nå målet om tilpasset opplæring
for den enkelte elev. Disse medlemmer mener at det
fortsatt må stimuleres til lokal skoleutvikling for å utvikle
en mer fleksibel skole. Det må også åpnes
for mer valgfrihet og mulighet for faglig fordypning på ungdomstrinnet.
Disse medlemmer har med tilfredshet
merket seg at Regjeringen - i samsvar med Sem-erklæringen
- foreslår å øke timetallet i grunnskolen,
med særlig vekt på å bedre lese- og skriveferdighetene
hos elevene.
Disse medlemmer er også tilfreds
med at budsjettet for 2002 gir muligheter for å bedre elevenes oppvekst-
og læringsmiljø, bl.a. gjennom arbeidet med en
prosjektplan for verdier i skolen og gjennom styrket innsats mot
mobbing og problemadferd.
Disse medlemmer vil understreke
at den videregående skolen skal forberede elevene på yrkesliv
og høyere utdannelse. Videregående opplæring
må holde tilfredsstillende faglig nivå, enten
opplæringen tar sikte på videre studier ved universiteter
og høyskoler eller har fag- og yrkeskompetanse som mål. Disse medlemmer vil
opprettholde det direkte statlige tilskuddet til landslinjer, kfr.
også Budsjett-innst. S. I (2001-2002).
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen har sendt ut et høringsnotat om organisering
av lærerutdanningene.
Disse medlemmer har også merket
seg at Regjeringen i tiltredelseserklæringen varsler at
privatskoleloven skal forbedres, bl.a. ved at kriteriene for godkjennelse
forenkles. Det er også viktig å styrke skolenes økonomiske
driftsgrunnlag.
Disse medlemmer er enig i Sem-erklæringens understrekning
av at det er viktig å sikre at de vedtatte endringer innenfor
høyere utdanning blir en reell kvalitetsreform, og at universitets-
og høyskolepolitikken vil legge til grunn de synspunkter
og forutsetninger som de tre regjeringspartiene stod sammen om under Stortingets
behandling av meldingen om kvalitetsreformen (Innst. S. nr. 337
(2000-2001)). Disse medlemmer har merket seg at studiefinansieringen
blir forbedret gjennom en kraftig økning av kostnadsnormen,
og at Regjeringen har foreslått å øke
bevilgningene til bygging av studentboliger. Disse medlemmer legger
vekt på at det er viktig å beholde den grunntryggheten
for studentene som ligger i at studentene er sikret en stipendandel
på minst 30 pst.
Disse medlemmer konstaterer at
det er bred enighet om at norsk forskningsinnsats skal trappes opp til
minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Disse
medlemmer konstaterer også at forskningsbevilgningene
vil bli trappet opp i 2002, samtidig som skatteincentivordningen
for FoU-investeringer i næringslivet utvides. Det er også positivt
at kapitalen i Fondet for forskning og nyskapning vil bli øket
med 3 mrd. kroner, slik at avkastningen når opp i 780 mill. kroner
i 2003.
Disse medlemmer understreker
at livssynsfrihet er en viktig demokratisk rettighet. Toleranse
og respekt for andres tro og livssyn er helt sentrale verdier i
et demokrati. Disse medlemmer støtter Regjeringens
mål om like rettigheter for all religionsutøvelse innenfor
rammen av norsk lov.
Disse medlemmer understreker
at Den norske kirkes egenart som trossamfunn må respekteres. Reformarbeidet
med overføring av større ansvar til kirkelige
organer bør fortsette. Disse medlemmer mener
at det er naturlig at hele forholdet mellom kirke og stat tas opp
til bred gjennomgang etter at Bakkevig-utvalget har sluttført
sitt arbeid. Disse medlemmer har med tilfredshet
merket seg at kirkebudsjettet er foreslått styrket, og
at Regjeringen vil vurdere bruken av avkastningen fra Opplysningsvesenets
fond. Disse medlemmer understreker viktigheten av å styrke
dåpsopplæringen i Den norske kirke.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet bygger
sin utdanningspolitikk på at alle skal ha lik rett til
utdanning, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, bosted
og alder. En rettferdig utdanningspolitikk er nøkkelen
til et rettferdig samfunn. Disse medlemmer mener
at dette er viktig i en tid da menneskelig arbeid, kunnskap og skaperevne
er Norges viktigste nasjonalformue. Disse medlemmer vil
understreke at en forutsetning for en rettferdig skole er at den er
gratis.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
forslag til statsbudsjett i finanskomiteens innstilling, Budsjett-innst.
S. I (2001-2002). Regjeringen Bondevik II endret anslagene for de økonomiske
utsikter da de la fram sitt forslag til statsbudsjett for neste år,
med en økt handlefrihet på 2,5 mrd. kroner. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ønsker å bruke
en del av dette handlingsrommet til ytterligere styrking av innsatsen
på utdanningsområdet. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag, til tross
for økt handlefrihet, likevel innebærer et samlet
kutt i forskning og utdanning på nær en 0,5 mrd.
kroner.
Disse medlemmer viser til forslag
fra regjeringen Stoltenberg om blant annet gratis leirskole, målet om å doble
satsene for statstilskuddet til skolefritidsordningen og videreføring
av ordninga med gratis læremidler i videregående
skole.
Utlånsordningen bidrar til å fremme
pedagogisk nytenkning og kvalitetsutvikling, der elev og lærer samarbeider. Disse
medlemmer har merket seg Regjeringens forslag til avvikling
av ordningen, uten å komme med noe alternativ til elevene.
Dette påfører elevene og deres familie tusenvis
av kroner i ekstra kostnader.
Et viktig prinsipp er å sikre samfunnet
en offentlig fellesskole der opplæringa er tilpasset behovene
til den enkelte og åpner for fleksibilitet og variasjon. Disse medlemmervil fremheve regjeringen Stoltenbergs tiltak
for å fremme kvalitet i skolen, deriblant lovfestet rett
til godt arbeidsmiljø for elever, finansieringsordning
for opprustning av skolebygg, og arbeidet med lønns- og
arbeidsvilkår til lærerne. Disse medlemmer anser
at kvalitet i skolen også er avhengig av dyktige og engasjerte
lærere. Da er lønnsopprykk og statusheving for
lærere av sentral verdi.
Disse medlemmer vil understreke
at en investering i forskning er en investering i framtida vår,
der regjeringen Stoltenbergs forslag innebærer en økning på 1,7
mrd. kroner til forskning og utvikling.
Disse medlemmer mener at våre
utdanningsinstitusjoner innen høyere utdanning har en viktig
rolle som premissleverandører for samfunnsdebatt og for formidling
av forskning til samfunnet. Universiteter og høgskoler
står sentralt i den videre utviklingen av kunnskapssamfunnet,
ikke minst gjelder dette for gjennomføring av den store
reformen i høyere utdanning, Kvalitetsreformen, som regjeringen
Stoltenberg fikk gjennomslag for. Disse medlemmer vil
presisere at et viktig mål med denne reformen er å gi
studentene bedre muligheter til å studere på heltid. Disse
medlemmer viser til forslag fra regjeringen Stoltenberg om å øke
utdanningsstøtten fra kr 69 450 pr. studieår, til
kr 80 000. Dette innebærer en økning i utdanningsstøtten
med om lag kr 1 000 per måned, som skal gjennomføres
ved å øke stipendet fra dagens nivå på 30
pst. til 39,3 pst. Disse medlemmer mener at dette
gir mulighet til å være heltidsstudent, uten at
gjelden ved fullførte studier øker. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen Bondevik vil beholde
stipendandelen på 30 pst., og at Regjeringen dermed overser
Stortingets klare forutsetning om at stipendandelen skal økes
til 40 pst. Disse medlemmer vil framheve at dette
innebærer flere tusen kroner i økt gjeld for studentene.
Kvalitetsreformen innebærer blant annet
en opptrapping av forskningen, nye undervisnings- og eksamensformer,
ny gradsstruktur og et nytt finansieringssystem for universiteter
og høgskoler. Disse medlemmer mener at rekruttering
til forskning er en sentral del av satsningen på forskningen
og viser til tilføring av ekstra midler til institusjonene
for å kunne ivareta dette.
Disse medlemmer vil presisere
at rettferdighet handler om at alle får ta del i kunnskapsutviklingen,
og at tilgang til utdanning i voksen alder er et viktig prinsipp
i Arbeiderpartiets utdanningspolitikk. Disse medlemmer er
glad for at individuell rett til grunnskoleopplæring for
voksne som har behov for det, nå blir innført. Disse
medlemmer mener at det er viktig at arbeidet med dokumentasjon
og verdsetting av realkompetanse, og utvikling av fleksible undervisningsmodeller
som er tilpasset voksne, fortsetter.
Disse medlemmer anser utdannings-
og forskningsinstitusjonene som sentrale i likestillingsarbeidet, og
at de må fremstå som (likestilte) og attraktive
for begge kjønn. Disse medlemmer mener at
dette er særdeles viktig i forhold til rekruttering til
forskning og rettferdig bruk av den kompetanse som finnes. Det er
en kjensgjerning at det er behov for flere kvinner i universitets-
og forskningsverdenen. Disse medlemmer viser til
regjeringen Stoltenbergs forslag om 158 nye stipendiatstillinger,
og ti nye professorater øremerket for kvinner. Denne øremerkingen
er en videreføring av satsningen på likestilling
i 2001, der det ble opprettet 40 nye postdoktorstillinger og 20
nye professorat for kvinner.
Disse medlemmer ønsker
en åpen og samlende statskirke og folkekirke som bidrar
til å styrke fellesskapsverdier som nestekjærlighet,
menneskeverd, toleranse overfor ulik seksuell legning, omsorg for
vanskeligstilte og internasjonal solidaritet. Kirken er en kulturinstitusjon
og en viktig del av en felles kulturhistorisk arv. Disse
medlemmer mener at kirken som møteplass og samlingspunkt
for folk forutsetter en åpen og inkluderende holdning og
praksis overfor alle deler av befolkningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn følgende hovedsyn:
Disse medlemmer ser
på den kristne kulturarv og kristen etikk som grunnleggende
verdier i det norske samfunn, og religionsfrihet som en grunnleggende rettighet
for den enkelte.
Disse medlemmer mener at samfunnet,
kirken og staten er best tjent med et skille mellom kirke og stat.
Disse medlemmer legger til grunn
at alle kirkesamfunn skal være uavhengige, og selv råde
over sin arbeidsform, organisasjon og forkynnelse, forutsatt at dette
ikke medfører krenkelser eller overgrep mot medmennesker.
Disse medlemmer legger til grunn
at alle kirkesamfunn skal ha egen råderett over egne økonomiske verdier,
og at staten overfører direkte til den norske kirken midler
som er tilstrekkelig for å sikre tilfredsstillende bemanning,
driftsrammer og betryggende vedlikehold.
Disse medlemmer legger til grunn
at kirkebygg og lignende som har en særskilt historisk/kulturverdi
ut over tilhørigheten til vedkommende kirke, sikres forsvarlig
vedlikehold og drift med direkte statlige midler.
Utdanning og opplæring er i første
rekke et gode for det enkelte mennesket.
Disse medlemmer ser likevel finansiering
og tilrettelegging av utdanning og opplæring som et fellesgode
og dermed som et statlig finansieringsansvar. For samfunnet er det
en viktig offentlig oppgave å skaffe til veie kompetanse
generelt og spisskompetanse. Kunnskapskapitalen fra det enkelte
individ er grunnlaget for fortsatt vekst og utvikling av hele samfunnet.
Utdanningstilbudet må ha god kvalitet og gode læreresultater;
dette må også kunne etterprøves etter objektive
kriterier.
Disse medlemmer kan ikke støtte
opp om en skole der 20 pst. av elevene er funksjonelle analfabeter;
dvs. at de mangler ferdighet til å kunne lese og skrive.
Disse medlemmer legger til grunn
at det må gjennomføres strukturendringer innenfor
utdanningspolitikken i Norge for å sikre langt bedre måloppnåelse enn
det vi har oppnådd med dagens politikk som er basert på et
offentlig skolemonopol.
Disse medlemmer legger til grunn
fri etableringsmulighet for alle typer undervisning innenfor en nasjonal
godkjenningsordning basert på nasjonale og objektive kriterier
knyttet til en nasjonal undervisningsstandard.
Disse medlemmer legger til grunn
at mål om kvalitet i undervisning og mål i læreresultater
skal etterprøves i henhold til nasjonale standarder, og
at en slik etterprøving skal skje gjennom et skoletilsyn.
Disse medlemmer legger til grunn
at konkurranse gjennom fri etablering vil sikre utvikling av både kvalitet
og mangfold i undervisningstilbudet.
Disse medlemmer legger til grunn
en økonomisk likebehandling av alle som driver godkjent undervisning
basert på at statlige penger følger eleven/student.
For høyere utdanning legger disse
medlemmer til grunn at finansieringen skal endres slik at
institusjonene mottar 25 pst. av budsjettet som grunntilskudd og 75
pst. basert på antall studenter.
Finansiering av forskning forutsetter vi skjer
direkte til forskningsinstitusjoner.
Disse medlemmer legger til grunn
at dagens offentlige skoler/utdanningsinstitusjoner omdannes
til ansvarlige økonomiske enheter med egne styrer, og understreker
at det etter partiets oppfatning ikke er noe mål i seg
selv å opprettholde offentlig eierskap i slike enheter.
I styrene bør flertallet etter disse
medlemmers mening være eksternt oppnevnt, uten
lojalitetsbånd til institusjon eller departement.
Disse medlemmer viser til ordningen
med 15 mrd. kroner i lån til kommunene for å gjennomføre opprustning
til skolebygg. Disse medlemmer ønsker at
det fremmes sak til Stortinget med vurdering av statlige overtagelse
av skolebygningsmassen for å sikre godt fysisk skolemiljø i
hele landet uavhengig av kommunale prioriteringer.
Disse medlemmer peker også på at
gjeldende regnskapsforskrifter for kommunene må endres
dersom kommunene skal kunne gjøre seg regnskapsmessig nytte
av tilbud om lån med 5 års avdragsfrihet.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen tilfører kommunene 100 mill. kroner ekstra
over rammetilskuddet som er ment brukt til en ekstra undervisningstime
i norsk for 2.-4. klassetrinn fra høsten 2002. Etter disse
medlemmers syn bør midlene øremerkes for å sikre
at pengene blir brukt i tråd med formålet.
Disse medlemmer er opptatt av å øke
interessen hos barn og ungdom for realfag og for forskning.
Disse medlemmer har merket seg
at høyere utdanning synes å ha kommet i en situasjon
som fremstår som lite fordelaktig bl.a. på grunn
av uforutsigbarhet med hensyn til antall studenter. Disse
medlemmer har forståelse for problemstillingen,
men vil vise til at det er måten høyere utdanning
er organisert på og måten finansieringssystemet
er bygget opp på som er en medvirkende årsak.
Disse medlemmer vil derfor henvise
til Fremskrittspartiets alternative budsjett og de forslag som over
tid er fremmet om organisering og finansiering. Dette er viktig
for å opprettholde og forsterke den nødvendige
kvalitet, også sett fra et internasjonalt perspektiv.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til sitt programfestede syn på høyere utdanning:
Lik behandling av offentlige og private institusjoner med finansiering
basert på stykkpris pr. student, at den enkelte institusjon
etableres som selvstyrt enhet, at studentene selv bærer
ansvar for valg av utdanning og et nært samarbeid mellom
næringsliv, studenter og undervisningsinstitusjoner.
Disse medlemmer forutsetter at
de måltall for antall studenter pr. institusjon totalt
og for enkelte linjer/fag og lignende for 2002 blir å betrakte
som en veiledende norm.
Disse medlemmer forutsetter at
de enkelte institusjoner/høyskoler innenfor samlet
budsjettramme selv kan styre midler i tråd med etterspørsel
fra studentene og antall studenter pr. fag/linje som faktisk
er i gang med sine studier.
Disse medlemmer viser også til
St.meld. nr. 27 (2000-2001) Kvalitetsreformen for høyere
utdanning og Innst. S. nr. 337 (2000-2001) i samme sak og til merknader
og forslag fremmet av Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen.
Disse medlemmer viser spesielt
til vedtak ved behandling av saken; pkt. XIV (felles lov for statlige og
private institusjoner), XVI (gebyrstipend videreføres med
forholdsmessig samme økning i kostnadsrammen som for studenter
i Norge og XVII (forslag om delvis dekning av studieavgiften for
studenter ved Handelshøyskolen BI i forbindelse med statsbudsjettet for
2002).
Disse vedtak er ikke fulgt opp.
Disse medlemmer viser til at
det foregår et arbeid for etablering og drift av vitensentre
i Norge i et nettverksamarbeid med baser i Oslo, på Jæren
og i Bergen, Trondheim og Tromsø. Disse medlemmer viser
til gode erfaringer med slike vitensentre i andre land, blant annet
i Sverige.
Disse medlemmer ber om at Stortinget
får fremlagt egen melding i første halvår
2002 med vurdering av etablering og drift av et nettverk av vitensentre i
Norge.
Disse medlemmer forutsetter at
etablering og drift i hovedsak dekkes inn gjennom samarbeid med forskningsmiljøer,
universiteter og høyskoler og ikke minst gjennom et samarbeid
med næringslivet, men peker også på at
staten bør vurdere en viss finansiell deltagelse i etablerings-
og oppstartsfasen.
Disse medlemmer viser til partiets
forslag til alternative statsbudsjett i finanskomiteens innstilling.
Disse medlemmers prioritering
og votering ved behandling av komiteens rammebudsjett gir uttrykk for
disse representanters subsidiære holdning, og er begrunnet
med Fremskrittspartiets støtte til Regjeringens budsjett
fremkommet gjennom kabinettforslag.
Grunnforskning er et fellesgode som er av stor betydning
for samfunnet.
Disse medlemmer mener at det
er et offentlig anliggende å sørge for at norsk
grunnforskning får gode rammevilkår og at det
offentlige må stå for finansieringen.
Anvendt forskning har som mål å omforme
ny kunnskap og innsikt til økonomisk salgbare produkter.
Et tett samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner
er viktig. I hovedsak må bedriftene finansiere slik forskning.
Disse medlemmer legger til grunn
at gaver/tilskudd til både grunnforskning og anvendt
forskning gis skattefritak; og peker på at omfanget av
slikt skattefritak er det viktigste incentiv for å sikre økende
satsing spesielt på anvendt forskning.
Disse medlemmer legger til grunn
at statlig finansiering/tilskudd til forskning i størst
mulig utstrekning går direkte til forskningsvirksomhet
organisert med dette som hovedformål.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag
til statsbudsjett i finanskomiteens innstilling, Budsjett-innst.
S. I (2001-2002).
Innenfor rammeområde 17 i eget budsjettforslag foretar disse
medlemmer omfattende omprioriteringer.
Disse medlemmer flytter midler
til stipendordninger, Norges forskningsråd. Fondet for
forskning og utvikling, videreføring av landslinjer og
private skoler.
Disse medlemmer reduserer i bevilgningene
til en rekke områder der det i dag brukes penger på oppgaver
som etter disse medlemmers mening ikke bør
være en offentlig prioritert oppgave.
Disse medlemmer viser her spesielt
til skolefritidsordningen som Fremskrittspartiet foreslår
bør unntas fra offentlig regulering og gjøres
selvfinansierende.
Disse medlemmer viser også til
ordningen med tilskudd til morsmålsundervisning i grunnskolen
som Fremskrittspartiet foreslår fjernet.
Disse medlemmer viser også til
at Fremskrittspartiets eget budsjettforslag foreslår reduksjoner
på en del områder som vil medføre at
de ulike mottakere av statlige midler må gjennomføre
omprioritering og effektivisering.
Disse medlemmer viser også til
at Fremskrittspartiet i sitt budsjett foreslår at det som
eget rammeområde 25 Utenlandsbudsjett bevilges ca. 10 mrd.
kroner i 2002. Innenfor rammen i foreslått utenlandsbudsjett peker disse
medlemmer på at det fra Fremskrittspartiet er lagt
inn 600 mill. kroner til forskningsutstyr, 1 mrd. kroner til IKT-utstyr
til utdanningssektoren, 2 mrd. kroner i ytterligere oppbygging av
forskningsfondet og 500 mill. kroner til studieplasser i utlandet.
Disse medlemmer konstaterer at
det ikke var vilje fra regjeringspartiene til å etablere
et budsjettflertall i finanskomiteen basert på forhandlinger
med Fremskrittspartiet.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets ønsker om budsjettendringer og strukturtiltak
fra regjeringspartiene ikke er imøtekommet på en
måte som Fremskrittspartiet har funnet akseptabel.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen har valgt kabinettspørsmål for å tvinge
frem et budsjettvedtak.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet gjennom sin stemmegivning etter finansdebatten
har medvirket til at Regjeringen fortsetter, men samtidig også slik
at Fremskrittspartiet ikke har medansvar for budsjettets rammer.
Ved komiteens sluttbehandling av vedtatt budsjettramme
vil det fra disse medlemmer bli gitt subsidiær
støtte til forslag som kan endre budsjettinnholdet i en
retning som etter disse medlemmers oppfatning på best
mulig måte sammenfaller med Fremskrittspartiets prioritering
basert på program og eget fremlagte budsjett innenfor rammeområdet.
Ved endelig omprioritering har Fremskrittspartiet
for budsjettet 2002 inngått avtale med Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet og følger denne avtalen ved
voteringen, jf. pkt. 3.2 og 9.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til finansinnstillingen og Sosialistisk Venstrepartis merknader
i Budsjett-innst. S. I (2001–2002). Sosialistisk Venstreparti
foreslo å sette bevilgningene til rammeområde
17 til 32 567 302 000 kroner, en økning på 3 477
050 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til at utdanning og forskning er et av de
høyst prioriterte områder i Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett for 2002.
Disse medlemmer mener satsning
på utdanning er det viktigste for å gjøre
Norge til verdens beste kunnskapsnasjon. Å gi alle en god
utdanning er nødvendig for å bekjempe klasseskiller
og skape mer rettferdighet. En høyt utdannet befolkning
er også den beste garantien for å bevare velferdsstaten
fordi det vil kunne skape et næringsliv vi kan leve av
etter at oljen tar slutt. Dette forholdet gjør at utdanning
er viktigere enn noensinne, og er bakgrunnen for at disse
medlemmer øker satsningen på utdanning
og forskning.
Disse medlemmer vil peke på at
det må skje store endringer og forbedringer i skolen, både
når det gjelder de utvendige rammer og på innholdet
og kvalitet. Det handler om å sikre alle barn oppvekstvilkår som
gir dem trygghet og utviklingsmuligheter og som setter dem i stand
til å utnytte sine evner. Disse medlemmer mener
at elevene har krav på skoler som gir dem et godt inneklima
og muligheter for fleksible læringsformer. Skolen må være
krevende og utfordrende og skal være en del av verden omkring. Opplevd
kunnskap er kunnskap som sitter, og egen erfaring er det beste møtet
med kunnskap. Ensidig klasseromsundervisning med 30 elever i gruppene
gir ikke denne muligheten.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen har foreslått å øke bevilgningene
til grunnskolen, slik at det blir rom for å øke
timeantallet i norskundervisningen med en time i uka. Disse
medlemmer mener dette ikke er løsningen for å bedre
undervisningen i grunnskolen og for å øke kunnskapsnivået
til elevene i grunnskolen. Disse medlemmer mener en
grunnskole med færre elever pr. lærer vil gi større handlingsrom
for lærerne til å følge opp den enkelte elev. Disse
medlemmer har i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
foreslått å bruke en halv milliard kroner som
skal gå til å redusere elevtallet i klassen og
for å gi den enkelte elev tilpasset opplæring. Dette
vil vi sikre ved at hver skole får et lovfestet minste
timeantall avhengig av klasse- og elevtall. Disse medlemmer mener
at et lovfestet minste timeantall vil medføre at vi reduserer
forskjellene mellom elever. I dag er kvaliteten på opplæringen
avhengig av hvilken kommune en bor i. En slik reform gjør
det mulig å ha færre elever pr. lærer
slik at læreren får mer tid til å tilpasse
undervisningen til den enkelte elev.
Disse medlemmer har merket seg
at foreldre årlig betaler 210 mill. kroner i egenbetaling
i grunnskolen. Så mange som 10 000 barn opplevde forrige skoleår
at de ikke kunne være med da klassen dro på tur.
Foreldrene hadde ikke råd til å betale. Disse medlemmer mener
at skolen skal gi alle elever en god og likeverdig opplæring,
og at skolen skal være gratis. Disse medlemmer vil
derfor foreslå å endre opplæringsloven
slik at det ikke lenger skal være tillatt å ta
egenbetaling for skolens aktiviteter.
Disse medlemmer mener at ungdomstrinnet
i grunnskolen trenger en særlig satsning, og viderefører kampanjen
om opprustning av ungdomsskolen. Disse medlemmer mener
Regjeringens forslag om et rentefritt lån på 15
mrd. kroner over 8 år til kommunene ikke vil løse
problemene. Mange kommuner har ikke økonomi til å ta
opp mer lån. Disse medlemmer mener staten
må bidra til et nasjonalt løft for ungdomstrinnet. Disse
medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt
alternative budsjett foreslo å bruke 10 mrd. kroner i løpet
av de neste fire årene til opprustning av ungdomstrinnet.
Midlene til opprustningen av skolebygg bevilges etter samme modell
som ved bevilgningene til 6-års reformen.
Disse medlemmer har merket at
regjeringen Stoltenberg ønsker å doble gjennomsnittssatsene
for det statlige tilskuddet til skole- og fritidsordningen i løpet
av neste stortingsperiode for å redusere foreldrebetalingen. Disse
medlemmer viser til forslag fra Kristin Halvorsen og Ågot
Valle om å innføre en ordning med maksimalgrense
på oppholdsbetaling til skole- og fritidsordningen (Innst.
S. nr. 238 (2000-2001). Disse medlemmer mener det
må lages en opptrappingsplan som skal strekke seg over
4 år for å etablere maksimal foreldrebetaling
i skolefritidsordningen på 760 kroner for første
barn og 380 kroner for andre og tredje barn. For å ivareta
kommunenes selvstyre mener disse medlemmer dette
bør utformes som et tilbud til kommunene, der staten yter
tilskudd til de kommuner som ønsker å gå inn
på denne ordningen.
Disse medlemmer mener at økning
i antall privatskoler vil svekke det offentlige utdanningstilbudet. Enkelte
privatskoler kan være et pedagogisk alternativ som ikke
konkurrerer med det offentlige skoleverket. Det er imidlertid også etter
hvert kommet kommersielle private innslag. Disse medlemmer kan
ikke se at det er en offentlig oppgave å finansiere skoler
som primært er etablert for å gi opplæring
til barn og unge tilhørende ulike religioner eller religiøse
grupperinger så lenge utdanningstilbudet faglig og pedagogisk
ellers er det samme som offentlige skoler tilbyr. Disse medlemmer mener
at det ikke skal være en prioritert offentlig oppgave å støtte
etablering av private utdanningstilbud.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddsordningen
for lærerbøker i videregående skole. Disse
medlemmer mener alt undervisningsmateriell også skal
være gratis i videregående skole. Disse
medlemmer foreslår at alle elever i videregående
skole skal få et eget stipend øremerket læringsmateriell.
Stipendet skal dekke utgiftene til læringsmateriell for
alle elever i videregående skole. Disse medlemmer mener
at stipendet må graderes for å fange opp variasjoner
i utgiftene for ulike studieretninger.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med øremerket
tilskudd til landslinjene. Disse medlemmer mener
staten må sørge for tilstrekkelig utdanningskapasitet
i små og/eller særlig ressurskrevende
fag. Disse medlemmer vil derfor videreføre
tilskuddsordningen til landslinjene for 2002.
Disse medlemmer vil peke på at
Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan av bevilgninger til forskning,
jf. Innst. S. nr. 110 (1999-2000) og Innst. S. nr. 337 (2000-2001).
Innen 2005 skal Norge ha en forskningsinnsats som minst
er på gjennomsnittlig OECD-nivå. Norge bruker
ca. 1,7 pst. av bruttonasjonalproduktet til forskning mens gjennomsnittsnivået
i OECD- landene er 2,2 pst. For å nå målet
må de årlige bevilgningene over statsbudsjettet økes
med minst 1 mrd. kroner. Samlet må forskningsinnsatsen økes
med over 10 mrd. kroner fram til 2005. Disse medlemmer mener
den foreslåtte veksten i forskningsbevilgningene for 2002
er en god start, men at den ikke er tilstrekkelig til å nå målet
om minst gjennomsnittlig OECD-nivå. Disse medlemmer mener
at i tillegg til å øke den offentlige innsatsen
må næringslivet øke sine bevilgninger
i samme omfang.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen ønsker å erstatte ordningen med stimuleringstilskudd med
en skatteincentivordning. Disse medlemmer vil peke
på at tunge næringslivsaktører er kommet
med klare signaler om at det er en dårlig idé og
avvikle tilskuddsordningen. Disse medlemmer viser
til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag hvor vi opprettholder
ordningen med stimuleringstilskudd med en ramme for 2002 på 400
mill. kroner. Disse medlemmer øker også Fondet
for forskning og nyskapning med 2 mrd. kroner slik at det i løpet
av 2002 skal ha en samlet kapital på 15 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at Regjeringen foreslår å redusere antall
studieplasser. Disse medlemmer viser til St.meld.
nr. 27 (2000-2001) Krev din rett - gjør din plikt, hvor
det understrekes at kvalitetsløftet for undervisning skal
ikke gå ut over forskningsinnsatsen ved institusjonene. Disse medlemmer mener
den foreslåtte bevilgningen ikke er tilstrekkelig for å kunne
starte opp kvalitetsreformen. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen hvor vi bevilger 160 mill. kroner som tilsvarer reduksjonen
i Regjeringens forslag som er en konsekvens av redusert måltall.
Disse medlemmer mener det er
viktig å øke innsatsen innenfor forsknings- og
utdanningstilbud innenfor fagfelt som menneskerettigheter og freds-
og konfliktstudier. Disse medlemmer støtter Regjeringens
bevilgningsforslag til Institutt for menneskerettigheter ved Universitetet
i Oslo, Senter for fredsutdanning ved Universitet i Tromsø og
Mastergradstudiet i fredsbygging og konflikttransformasjon ved
Høyskolen i Oslo.
Disse medlemmer mener velferdstilbudet
og de økonomiske vilkårene for studentene gjøres
bedre. For mange studenter er det både vanskelig å skaffe
seg bolig når de begynner studiet og å klare seg
på støttebeløpet de får fra
Statens lånekasse for utdanning. Disse medlemmer mener
at kostnadsnormen ved studiefinansieringen skal knyttes opp mot
grunnbeløpet i folketrygden, tilsvarende 2G. Dette løftet
skal tas i løpet av fireårsperioden. Disse
medlemmer øker fra høsten 2002 kostnadsnormen
til 85 000 kroner med en stipendandel på 40 pst.
Disse medlemmer mener utbyggingstakten
for studentboliger har vært for lav for å kunne
gi studentene et tilfredsstillende boligtilbud. Disse medlemmer foreslår å øke
tilskuddsrammen til studentboliger slik at det neste år
kan bygges 1200 boliger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at et helt sentralt prinsipp i Senterpartiets utdanningspolitikk
er at alle, uavhengig av sosial bakgrunn, personlige forutsetninger,
bosted og økonomisk evne, skal ha likeverdig mulighet til
utdanning.
I et komplisert samfunn med raske endringer
er behovet for kunnskap større enn noensinne. Dette medlem viser
til at omfanget av utdanning og forskning har vokst kraftig
de siste årene, uten at ressurstilgangen har holdt følge.
For at det skal være mulig for elever, studenter, lærere
og forskere å yte sitt beste, må rammevilkårene
bli bedre i hele sektoren. Dette medlem mener at
satsing på utdanning og forskning er blant de mest framtidsrettede
investeringer man kan gjøre. Senterpartiet prioriterer
utdanning og forskning høyt og ønsker å få til
et reelt løft for disse områdene.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjettforslag i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) synliggjør
en kraftig satsing på utdanningssektoren. Senterpartiet
foreslo at rammeområde 17 bevilges med 31 003 572 000 kroner,
som er 1 913 320 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.
Denne medlem viser til at Senterpartiet
i alternativt budsjett foreslo å styrke grunnfinansieringen
til universitet og høgskoler med 50 mill. kroner ut over regjeringens
forslag. Senterpartiet vil videreføre FUNN-ordningen i
ett år i påvente av en ny FoU-ordning for næringslivet
basert på Hervik-utvalgets innstilling. Senterpartiet foreslo å øke
bevilgningene med 450 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem vil peke på at
regjeringen i tilleggsproposisjonen setter stipendandelen til 30
pst. Senterpartiet vil følge opp sine løfter fra
stortingsbehandlingen av kvalitetsreform av høyere utdanning
om å øke stipendandelen til 40 pst.
Dette medlem går imot
forslaget om å avvikle ordningen med inntektsavhengig tilbakebetaling
av studielån. Dette medlem vil videreføre
dagens ordning med differensiert kostnadsnorm for utenlandsstudenter. Dette
medlem mener det er behov for økt tempo i byggingen
av studentboliger, og forslo i alternativt budsjett en kraftig økning
for å muliggjøre bygging av i overkant av 200
ekstra studentboliger i 2002.
Dette medlem vil videreføre
dagens ordning med differensiert kostnadsnorm for utenlandsstudenter. Dette
medlem vil opprettholde tiltaksstipend som blir gitt til
borteboende elever i videregående opplæring som
har hjemmene sine i Finnmark eller Nord-Troms.
Dette medlem understreker betydningen
av landslinjene og foreslår å opprettholde det øremerkede statstilskuddet
til landslinjer for å sikre at landslinjene blir opprettholdt.
Videre vil Senterpartiet opprettholde lærlingetilskuddet
på dagens nivå for å sikre tilgangen på lærlingeplasser,
og har i alternativt budsjett foreslått å øke
bevilgningen over de fylkeskommunale rammer med 48 mill. kroner
til dette.
Dette medlem vil peke på at
utlånsordningen av bøker i videregående
skole er arbeidskrevende og byråkratisk, og vil endre ordningen
til en stipendordning. (Bevilgningen på post 62 under kap.
223 overføres derfor til kap. 2410 post 71).
Skolefritidsordningen er et viktig og nødvendig
tilbud for mange elever. For å redusere foreldrebetalingen
foreslår dette medlem å øke
bevilgningen med 60 mill. kroner.
Dette medlem viser til Senterpartiet
i alternative budsjett foreslo å løfte tilskuddssatsen
til kommunale musikk- og kulturskolene fra 71,55 kroner til 100
kroner, noe som innebærer en økning i bevilgningen
på 37,2 mill. kroner. Denne styrkingen vil føre
til økt kulturaktivitet i kommunene, og er en viktig del
av Senterpartiets styrking av oppvekstmiljøet.
Dette medlem mener det må tas
et kraftig løft for å sikre hele landet bredbåndtilknytning. Dette
medlem mener det er en god og framtidsrettet investering å sikre
alle skoler bredbåndtilknytning. I 2002 vil Senterpartiet øke
bevilgningen med 400 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem vil videre vise
til Senterpartiets prioriteringer i rammeområde 19. Her
understrekes nødvendigheten av gode rammevilkår
i kommunene for å finansiere en grunnskole tilpasset hver
enkelt elevs forutsetninger.
Dette medlem vil understreke
at kap. 295 Presteskapet er styrket med 15 mill. kroner i Senterpartiets budsjett
i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002). Denne styrkingen er gjort
for å innfri deler av fridags-avtalen som ble inngått
i 2001.
Dette medlem er opptatt av å sikre
gode etter- og videreutdanningstilbud for voksne. Dette medlemviser til Senterpartiets alternative
budsjett hvor det blir foreslått å øke
bevilgningen til voksenopplæring med 10 mill. kroner.