4.1 Utdannings- og forskningsdepartementet - administrasjon

Ved regjeringsskiftet 19. oktober 2001 ble det varslet enkelte endringer i departementsstrukturen. Et nytt Utdannings- og forskningsdepartement opprettes fra 1. januar 2002. Kirkesakene og tilskudd til trossamfunn m.v. blir fra samme dato overført til et nytt Kultur- og kirkedepartement, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) fra regjeringen Bondevik II.

Programkategori 07.10 Administrasjon omfatter det nye Utdannings- og forskningsdepartementet, Læringssenteret, statens utdanningskontorer, Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og samisk utdanningsadministrasjon. Tilskudd til trossamfunn m.v. gjenfinnes under kap. 310.

Kap. 200 Utdannings- og forskningsdepartementet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 148 563 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår en reduksjon på 5 mill. kroner over post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i proposisjonen allerede har kuttet 8 mill. kroner i utdanningsadministrasjonen.

Disse medlemmer finner det uforsvarlig å gjennomføre ytterligere kutt slik flertallet foreslår, både med hensyn til belastningen for departementets ansatte og med hensyn til de arbeidsoppgaver som skal utføres.

Disse medlemmer slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen har merket seg at departementet har utformet en finansieringsmodell basert på 3 hovedelementer: Basisbevilling, studentfinansiering og forskningsfinansiering. Denne modellen er ment å dekke en intensiv basert del og en strategisk del.

Ved behandling av Innst. S. nr. 337 (2000-2001) sa en enstemmig komité:

"Finansieringsordninga skal ta ivare omsyn som planlegging, kontinuitet og behovet for endring. Komiteen ser det som viktig at det til ein viss grad vert lagt opp til finansieringsordningar som stimulerer til auka kvalitet og aktivitet."

Videre var komiteen av den oppfatning at man ønsket å komme tilbake til utformingen av finansieringsordningene ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002.

Disse medlemmer viser til at departementet i St.prp. nr. 1 (2001-2002) har utarbeidet en ny finansieringsmodell for høyere utdanning. Departementet har i henhold til proposisjonen utarbeidet en modell basert på en basiskomponent, en undervisningskomponent og en forskningskomponent. Fordelt på følgende: gjennomsnitt basistilskuddet ca. 60 pst. av budsjettrammen, undervisningstilskuddet 25 pst. og forskningstilskuddet ca. 15 pst. Disse medlemmer vil peke på at bare innenfor finansieringen av våre fire universitet synes det å avtegne seg tendenser til forskjellsbehandling med hensyn til basisbevillingen, hvor universitetet i Oslo kommer klart dårligst ut. Videre er disse medlemmer usikre på om 25 pst. av den totale bevilling til den enkelte institusjon vil være intensivt motiverende for opplæring av studenter.

Disse medlemmer ber derfor om at det settes i gang et prosjekt av departementet for å gjennomføre forsøk, spesielt i forhold til komponenten som gjelder studentfinansiering. Forsøket bør innrettes slik at den statlige finansieringen følger studenten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å sette i gang et prosjekt for å gjennomføre forsøk, spesielt i forhold til komponenten som gjelder studentfinansiering. Forsøket bør innrettes slik at den statlige finansieringen følger studenten. Prosjektet evalueres fortløpende. Norges forskningsråd foretar evalueringen."

Disse medlemmer vil peke på at studentenes rentekostnad vil stige til over 7 pst. fra 2002. Studielån utgjør en stor belastning på den enkeltes økonomi etter endt utdannelse. Fremskrittspartiet ønsker at renten på studielån settes tilsvarende renten i det langsiktige kredittmarkedet. På bakgrunn av ovennevnte vil disse medlemmer at det gjennomføres forsøk med finansiering av studielån for studenter hvor lånekassen tar opp lån i lavrenteland. Forsøket skal omfatte studenter som tar hele sin opplæring i utlandet.

Kap. 202 Læringssenteret

Departementet foreslår en bevilgning på kr 109 015 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen, viser til at Læringssenteret forvalter tilskuddsordningen til læremidler. Ordningen omfatter utvikling og produksjon av læremidler både for små elevgrupper og smale fagområder, og for språklige minoriteter. Flertallet vil understreke ansvaret for å sikre utgivelse av parallellutgaver. Flertallet viser til at bøker skal foreligge på begge målformer ved skolestart.

Flertallet viser til at Læringssenteret ble opprettet 1. september 2000. Senteret skal være et nasjonalt kompetansesenter med hovedvekt på utviklings- og evalueringsoppgaver. Flertallet merker seg at det foreslås å legge den faglige enheten for pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) til senteret. Dette er flertallet enig i. Flertallet mener dessuten at det bør vurderes å samordne andre statlige virksomheter som driver utvikling og forskning rettet mot utdanningssektoren. Slik samordning bør skje parallelt med en løpende evaluering av Læringssenteret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen vil vise til at Læringssenteret har ansvaret både for utvikling, evaluering og produksjon av blant annet læremidler. Disse medlemmer ser det som betenkelig at utviklingsarbeid og kvalitetssikring ligger til samme organ. Disse medlemmer vil videre vise til at læremidler så som bøker skal foreligge på begge målformer ved skolestart. Dette prinsipp må også ha relevans i forholdet til lydbøker, materiell, punktskrift med mer. I denne sammenheng vil disse medlemmer peke på at den elektroniske utvikling vil medføre at stadig nye tilbud blir gjort tilgjengelig for elever/studenter. Dersom elektroniske læremidler eller IKT på sikt avløser den tradisjonelle læreboken vil vedtaket om parallellitet også gjøres gjeldende her. Bare omkostningene ved å gjøre programvare tilgjengelig på begge målformer til samme tid vil være betydelige. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at parallellutgaver kun gjøres gjeldende for trykte læremidler.

Disse medlemmer merker seg at den faglige enheten for PPT foreslås lagt til Læringssenteret. Disse medlemmer anser det slik at den faglige tilknytningen blir bedre ivaretatt gjennom kompetansesentrene for spesialundervisningen.

Statens lærerkurs

Komiteen merker seg at Statens lærerkurs er foreslått nedlagt og oppgavene skal overføres til Læringssenteret. Komiteen vil understreke at ved omleggingen er det viktig at det fortsatt blir kanalisert ressurser til organisasjoner og institusjoner som har drevet etterutdanningstilbud slik at et mangfold av tilbud blir opprettholdt.

Komiteen har merket seg at Regjeringen i løpet av 2002 vil legge om de nasjonale oppgavene som Norgesnettrådet ved Statens lærerkurs har hatt for etter- og videreutdanning av lærere. Komiteen mener det er behov for at departementet foretar en nærmere utredning av hvordan organiseringen av etter- og videreutdanning av lærere skal være i framtiden. Komiteen vil derfor be om at departementet på bakgrunn av en bredere utredning av saken, kommer tilbake til Stortinget med vurderinger i stortingsmeldingen om lærerutdanningen. Inntil en bredere utredning foreligger opprettholdes Statens lærerkurs som organ for fordeling av midler innenfor budsjettrammen på kurs som allerede er utlyst for 2002.

Kap. 203 Statens utdanningskontor

Departementet foreslår en bevilgning på kr 106 127 000 under dette kapitlet. Utdanningskontorene skal innlemmes i fylkesmannsembetet, jf. Innst. S. nr. 307 (2000-2001). Aktivitetene vil bli konsentrert om tilsyn, klage og enkelte forvaltningsoppgaver. Departementet kommer tilbake til dette i budsjettforslaget for 2003.

Komiteen viser til at de statlige utdanningskontorene skal innlemmes i fylkesmannsembetene i de respektive fylkene. Planarbeidet er startet opp med sikte på overføring fra 1. januar 2003. I den forbindelse drøftes bl.a. oppgavene til utdanningskontorene.

Komiteen avventer departementets vurdering og forslag til oppgaver til utdanningskontorene og har merket seg at departementet vil komme tilbake til dette i budsjettforslaget for 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, reduserer bevilgningen med 3 mill. kroner. Flertallet viser til at utdanningskontorene skal være bindeledd mellom departementet og kommunene/fylkeskommunen. Flertallet understreker at ut­dan­nings­-kontorene må prioritere utviklings- og rettledningsoppgavene fremfor tradisjonelt tilsyn og lovlighetskontroll. Å hjelpe kommuner og skoler til å arbeide målbevisst med kvalitetsutvikling er en prioritert oppgave. Flertallet mener derfor at det må brukes mindre ressurser på kontroll og rapportering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til bevilgningsforslaget.

Kap. 204 Foreldreutvalget for grunnskolen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 5 395 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteen viser til at foreldreutvalget for grunnskolen skal arbeide for å styrke engasjementet til foreldrene. Økt engasjement og medvirkning fra foreldrene er viktig for blant annet å styrke grunnskolens holdningsskapende arbeid. Komiteen vil understreke at skolering av foreldrerepresentantene må være en prioritert oppgave for FUG.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen vil vise til at det drives et utstrakt arbeid innenfor området å styrke elevenes sosiale kompetanse. Disse medlemmer viser i den forbindelse til skole­meglingsprogrammet, professor Olweus sitt mobbeprogram og andre program omtalt i Nordahl-utvalgets innstilling. Felles for alle tiltakene som brukes er et likeverdig samarbeid mellom de forskjellige instanser og foreldrene. Disse medlemmer vil iht. ovenstående påpeke viktigheten av at Foreldreutvalget for grunnskolen får en selvstendig rolle i utarbeidelsen av eventuelle nye programmer.

Kap. 206 Samisk utdanningsadministrasjon

Departementet foreslår en bevilgning på kr 25 687 000 under dette kapitlet.

Komiteen har merket seg Sametingets engasjement for kompetanseoppbygging i samiske kjerneområder. Komiteen ser det som viktig å bygge opp relevant kompetanse blant ungdom i indre Finnmark og stiller seg positiv til det lokale initiativ for å etablere et utdanningstilbud i tekniske fag rettet mot ungdom i indre Finnmark.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen ønsker ikke å opprettholde Sametinget, og foreslår derfor å fjerne tilskuddet. Disse medlemmer er av den oppfatning at alle mennesker uavhengig av rase, kjønn, religion eller etnisk opprinnelse er like betydningsfulle, og ønsker derfor ikke å opprettholde et mulig kompliserende ledd i forvaltningen. Disse medlemmer har merket seg at det nå blir viktig å legge til rette for å få bygget opp kompetansen blant ungdom i Finnmark for å kunne møte et øket behovet for arbeidskraft i landsdelen.

4.2 Grunnskolen og videregående opplæring

Grunnskolen og videregående opplæring er fra 1. januar 2002 samlet i én programkategori 07.20. Bevilgningene omfatter særlige tiltak utenom den vanlige finansieringen gjennom rammetilskudd og andre inntekter til kommunene og fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen viser til at skolene i Norge mange steder er i svært dårlig forfatning. Gjeldende forskrift om miljørettet helsevern i skoler blir i svært mange tilfeller ikke fulgt. Arbeidsmiljøet som tilbys mange skolebarn i Norge er etter disse medlemmers mening uakseptabelt dårlig. Sammenholdt med landets store oljeformue og landets store overskudd på statsbudsjettet (for 2002 anslått til 173 mrd. kroner) finner disse medlemmer denne situasjonen uakseptabel.

Disse medlemmer viser til at det både i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) er avsatt 15 mrd. kroner til utlån for kommuner som vil foreta opprustning av skolebygg. Låneordningen skal være helt rentefri og med avdragsfrihet i 5 år.

Disse medlemmer viser til at regnskapsforskriftene for kommunene må endres slik at kommunene slipper å avsette avdrag på lån i sine årlige regnskaper selv om kommunene er innrømmet avdragsfrihet, og ber Regjeringen sørge for at slik endring i forskriftene blir gjennomført snarest.

Disse medlemmer har som utgangspunkt at det er eier av skolebygningen som har ansvaret for vedlikeholdet. Innenfor dagens lovverk og finansieringsmodell er det kommunene/fylkeskommunene som har ansvaret for at det er tilstrekkelig skolekapasitet.

Disse medlemmer ber imidlertid om at det fremmes sak for Stortinget med vurdering av statlig overtagelse av skolebygningsmassen, for å sikre et jevnt godt fysisk skolemiljø i hele landet uavhengig av kommunale prioriteringer.

Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 899 923 000 under dette kapitlet. Departementet varsler i St.prp. nr. 1 (2001-2002) endring i opplæringsloven i forbindelse med forslaget om å øke kommunenes frie inntekter med 25 mill. kroner slik at de kan dekke alle kostnader ved leirskoleopphold fra høsten 2002.

Komiteen viser til at tilskuddet til virkemiddeltiltak er foreslått redusert. Komiteen viser til at dette er en overslagsbevilgning. Tilskuddet gis til skoler som oppfyller bestemte krav. Virkemiddeltiltakene er viktige for å sikre lærerrekruttering til skoler som sliter med å skaffe kvalifiserte lærere. Komiteen vil understreke at gjeldende regler for tilskudd skal føres videre. Dersom det skal gjøres endringer i regelverket må disse forelegges Stortinget og være del av et samlet opplegg for rekruttering av lærere.

Komiteen merker seg at departementet i løpet av 2002 vil legge fram en sak om grendeskoler og skolenedlegging, jf. vedtak i Stortinget nr. 560, 2000. Komiteen ser positivt på at Regjeringen vil følge opp grendeskolenes situasjon, og avventer Regjeringens sak for Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bevilgningen for 2001 under post 65 av Regjeringen er foreslått redusert med en bevilgning på 26,2 mill. kroner grunnet mindre opplæringsbehov enn forventet. På denne bakgrunn reduserer flertallet bevilgningen for 2002 med 12,8 mill. kroner, men forutsetter at tilbudet om opplæring ikke svekkes og at behovet vurderes på ny i Revidert nasjonalbudsjett for 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flertallet foreslår tilskuddet til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen (post 65) redusert med 12,8 mill. kroner. Disse medlemmer ser det som svært viktig å opprettholde de muligheter elever fra språklige minoriteter har for opplæring i samsvar med evner og forutsetninger. Disse medlemmer ønsker ikke å svekke disse mulighetene og opprettholder Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteen mener at grunnskolen skal være gratis. Alle aktiviteter som er en del av skolens faglige og pedagogiske opplegg med grunnlag i læreplanene, skal være fri for egenbetaling. Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av opplæringslova slik at gratisprinsippet i grunnskolen blir reelt."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det i rammetilskuddet til kommunene er lagt inn 100 mill. kroner til økt timetall på 2.-4. årstrinn for å styrke norskfaget. Disse medlemmer er enig i at ressursrammene til grunnskolen på denne måten økes og at ressursene settes inn på barnetrinnet. Disse medlemmer vil understreke at denne økte statlige satsningen må bli en reell styrking av barnetrinnet over hele landet. Disse medlemmer erkjenner at kvalitetsutvikling kan gjennomføres på ulike måter, og det må være lokale forhold som avgjør hvorledes den økte statlige ressursinnsatsen skal brukes. Økt timetall eller økt lærertetthet kan begge være virkemidler for å styrke elevenes skrive- og leseferdigheter.

Disse medlemmer viser til at de frie inntektene er økt slik at kommunene fra høsten 2002 skal dekke alle kostnadene med leirskoler. Undersøkelser viser at samlet utgjør foreldrebetalingen i grunnskolen ca. 210 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Stoltenberg foreslo å doble gjennomsnittssatsene for det statlige tilskuddet til skolefritidsordningen i løpet av neste stortingsperiode for å redusere foreldrebetalingen. Disse medlemmer er enig i dette. Disse medlemmer merker seg at det er store variasjoner mellom kommunene i foreldrebetalingen til SFO. Disse medlemmer mener det i løpet av stortingsperioden må etableres en ordning med maksimal foreldrebetaling i skolefritidsordningen.

For å ivareta kommunenes selvstyre mener komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti dette bør utformes som et tilbud til kommunene, der staten yter tilskudd til de kommuner som ønsker å gå inn på en slik ordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen viser til partiets modell for finansiering og drift av skoler, direkte statlig finansiering kanalisert gjennom den enkelte elev kombinert med fri adgang til etablering av skoler og fritt skolevalg for elever og foreldre.

Disse medlemmer viser til sin innledende merknad under dette området.

Disse medlemmer viser til at det i rammeoverføringen til kommunene er avsatt 100 mill. kroner til en ekstra undervisningstime i norsk for 2.-4. klassetrinn fra høsten 2002.

Disse medlemmer viser til den svært anstrengte økonomien i mange kommuner, og regner med at de midlene som er tenkt brukt til en ekstra undervisningstime i stor utstrekning vil bli brukt til budsjettsaldering i kommunene. Det er etter disse medlemmers syn derfor stor mulighet for at ekstra undervisningstid ikke gjennomføres.

Disse medlemmer ber derfor Regjeringen sørge for øremerking av de 100 mill. kroner og at Stortinget får melding om hvordan dette blir gjort.

Disse medlemmer ser på skolefritidsordningen som et positivt bidrag for mange foreldre i en travel hverdag. Disse medlemmer viser i den anledning til Frikommune-forsøkene hvor skolefritidsordningen oppstod på bakgrunn av foreldrenes behov for barnepass. Etter disse medlemmers oppfatning bør skolefritidsordningene gjøres om til selvstyrte enheter basert på brukernes behov for tjenester, og unntas fra offentlige reguleringer og inngrep som vi kjenner det fra barnehagene. Ved en slik definering kan dette tilbudet gjøres selvfinansierende.

Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet prinsipielt er motstander av å tilby morsmålundervisning til flyktninger og innvandrere. Disse medlemmer mener at morsmålsundervisning er et ansvar for den enkelte familien og derfor ikke skal belaste det offentlige.

Disse medlemmer peker på at leirskoleundervisning kan være et viktig bidrag til opplæringen dersom tilbudet utformes som en naturlig forlengelse for de fagområder som omtales i læreplanen. Disse medlemmer mener imidlertid at et slikt undervisningsopplegg bør dekkes innenfor kommunenes totale rammer avsatt til undervisning.

Disse medlemmer viser også til at det er viktig at grunnskoleopplæringen ivaretar også de barn som av ulike grunner ikke kan delta på et slikt opphold pga. funksjonshemning eller sykdom.

Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for og sikre at alle elever i den norske skolen får et fullverdig og kvalitativt godt tilbud, også elever som har en funksjonshemning som krever en tilrettelagt undervisning.

Etter disse medlemmers syn bør budsjettet derfor tilføres ekstra midler for elever med særskilte behov, for blinde og svaksynte og for elever med dysleksi og lignende.

Disse medlemmer viser til partiets forslag til alternativt statsbudsjett i finanskomiteens innstilling.

Disse medlemmers prioritering og votering ved behandling av komiteens rammebudsjett gir uttrykk for disse representanters subsidiære holdning, og er begrunnet med Fremskrittspartiets støtte til Regjeringens budsjett fremkommet gjennom kabinettforslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiets i sitt alternative budsjett foreslo å øke rammetilskuddet til kommunene med 2,8 mrd. kroner, i frie midler. Dette medlem mener at en styrking av kommunene er nødvendig for å sikre en kvalitativt bedre grunnskole som tar godt vare på alle barn. Dette medlem vil også vise til at Senterpartiet i tillegg ville foreta en gjeldslette overfor kommunene med 12 mrd. kroner. Dette ville frigjort midler som kommunene kunne benyttet til å styrke undervisningen i grunnskolene.

Dette medlemunderstreker nødvendigheten av lavere foreldrebetaling i skolefritidsordningen og viser til at Senterpartiet styrket posten med 60 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag for å senke foreldrebetalingen vesentlig. Dette medlem vil videre vise til Dokument nr. 8:2 (2001-2002) fremmet av Magnhild Meltveit Kleppa, Rune J. Skjælaaen og Eli Sollied Øveraas om rett til gratis SFO for barnefamilier som er uten arbeid og uten annen inntekt enn sosialhjelp.

Kulturskolene

Komiteen vil peke på at det har vært en positiv utvikling for kulturskolene i de aller fleste kommuner etter at Stortinget lovfestet musikk- og kulturskolene i 1998. Det er grunn til å understreke det viktige arbeidet som Norsk kulturskoleråd har gjort for å utvikle kulturskoletilbudet i hele landet.

Komiteen har merket seg at det såkalte Eikemo-utvalget allerede sommeren 1999 utgav utredningen "Kulturskolen - kunststykket i kommunenes satsning for et rikere lokalmiljø". Komiteen viser til merknaden fra komiteens flertall i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) om at en sak på grunnlag av denne utredningen legges fram for Stortinget til behandling. Komiteen har merket seg at dette ikke har skjedd og ber igjen om at saken, inkludert vurdering av tilskuddssats, fremlegges.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg regjeringen Bondevik II sitt forslag om å kutte 6 mill. kroner i den kulturelle skolesekken. Disse medlemmer viser til forslag i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Disse medlemmer mener at det er nødvendig å satse på kunst og kultur som en naturlig del av skolen. Samarbeidet mellom kulturliv og skole har blitt styrket de siste årene, blant annet gjennom Reform 94 og handlingsplanen Broen og den blå hesten. Disse medlemmer vil understreke at den kulturelle skolesekken utvikles i nært samarbeid med kommunene. Det handler om å legge til rette for at skolebarn får lettere tilgang til, gjør seg kjent med og får et aktivt og positivt forhold til kul­turytringer av alle slag, Disse medlemmer ønsker derfor at alle barn får en slik ryggsekk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen har det syn at de kommunale musikk- og kulturskolene kan være et tilbud til stor glede og nytte for den enkelte elev.

Imidlertid er dette ikke et tilbud beregnet på alle barn, men kun en mindre gruppe spesielt interesserte. Så lenge musikk og kultur ikke ansees å være av avgjørende betydning for alle og dermed ikke er innført som eget fag i L97, ønsker ikke disse medlemmer at dette skal være en offentlig finansiert primæroppgave.

Kap. 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat

Departementet foreslår en bevilgning på kr 41 767 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Kap. 223 Videregående opplæring

Departementet foreslår i Tillegg nr. 4 en bevilgning på kr 110 872 000 under dette kapitlet. Ordningen med tilskudd til utlån av læremidler foreslås avviklet. Tilskudd til landslinjer foreslås avviklet. Fylkeskommuner med mange landslinjer vil bli vurdert særskilt i forbindelse med tildeling av skjønnsmidler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen viser til innledende merknad om skolebygg og understreker at situasjonen for bygningsmassen også i videregående skole mange steder er som beskrevet i merknaden.

Etter disse medlemmers mening er det nå viktig å få nedlagt fylkeskommunene, der hovedoppgaven nå er overført til staten gjennom sykehusreformen.

I lys av slik nedleggelse understreker disse medlemmer viktigheten av å få vurdert statlig overtagelse av skolebygningsmassen for å sikre et jevnt godt fysisk skolemiljø i hele landet uavhengig av kommunale penger.

Læremidler

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til departementets forslag om å avvikle dagens tilskudd til utlånsordning for lærebøker i videregående opplæring. Flertallet viser også til departementets henvisning til en helhetlig gjennomgang av støtteordning fra Lånekassen til unge i ordinær videregående utdanning. Med bakgrunn i erfaringer fra eksisterende ordning som flertallet er kjent med, er man positiv til denne fremgangsmåten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at gratis læremidler er et av de viktigste tiltakene for å redusere kostnadene for elever og for å nå målet om gratis læremidler fra høsten 2003. Disse medlemmer viser til at målet med ordningen er å redusere kostnadene til lærebøker for elever i den videregående opplæringen og at det blir utviklet digitale læremiddel fritt tilgjengelig på Internett. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II har fjernet bevilgningen til gratis læremidler i videregående opplæring. Disse medlemmene registerer at regjeringen Bondevik II ikke innfører noe alternativ, og ønsker å utrede en stipendordning knyttet til læremidler for videregående opplæring. Disse medlemmer vil understreke at det er en kjensgjerning at utgifter til bøker og utstyr kan komme opp i flere tusen kroner per år, og at dette er en stor belastning for elever og deres familier. Disse medlemmer vil understreke at elevene blir skadelidende når ordningen fjernes uten alternativ. Disse medlemmer mener at retten til videregående opplæring står i fare fordi bokutgiftene kan blir så store at enkelte elever vil få vanskeligheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til opplæringslovens § 9-3 (Lærebøker og andre læremiddel) kommentarutgave av 2001 side 259:

"Opplæringsloven med forskrifter inneholder ikke noe forbud mot reklame i lærebøker eller andre læremidler."

Disse medlemmer understreker at muligheten som ligger i reklamefinansierte bøker/læremidler må gjøres bedre kjent for elever, foreldre og lærere.

Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen følger opp dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til innledende merknader og til finansinnstillingen Budsjett-innst. S. I (2001-2002) hvor Sosialistisk Venstreparti bevilger 400 mill. kroner til et eget bokstipend i videregående skole øremerket læringsmateriell.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett avsatte 103 mill. kroner som en start på læremiddelstipend for elever i videregående skole over kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning. Utlånsordningen av lærebøker er ikke en tilfredsstillende ordning for elevene. Dette medlem viser til at læremiddelkostnadene for disse elevene er høye og ser de 103 mill. kronene som en start på oppbygging av en stipendordning som skal gi elevene gratis lærebøker.

Landslinjer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at tilskuddet til landslinjer blir endret. Disse medlemmer vurderer ordningen som viktig og er tilfreds med at den blir videreført. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen og legger inn 109,8 mill. kroner til landslinjene. Flertallet mener at landslinjer som er særskilt kostnadskrevende eller har nasjonal betydning bør prioriteres. Flertallet ber Regjeringen om å komme tilbake med en total gjennomgang av tilskuddsordningen for landslinjene i Revidert nasjonalbudsjett for 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser med tilfredshet på finansinnstillingens forslag til økte rammer for å opprettholde tilskuddet til landslinjene. Disse medlemmer vurderer tiltaket som viktig, og vil derfor videreføre ordningen med landslinjer.

Disse medlemmer merker seg flertallets kutt på landslinjene med 30 mill. kroner sammenlignet med Stortingets vedtak for rammeområde 17. Disse medlemmer merker seg at det ikke blir skissert hvor og hvordan kuttet skal iverksettes, og den usikkerheten som dette medfører for den enkelte skole og elevene. Disse medlemmer mener dette også strider mot grunnlaget for finanskomiteens utvidelse av netto utgiftsramme med 139,2 mill. kroner.

United World College

Når det gjelder United World College og deres drift i Norge, vil komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, gå inn for å bevilge 1,5 mill. kroner til Røde Kors United World College. Flertallet peker på at et flertall i komiteen i sine kommentarer for budsjettet i 2001 ba departementet ta hensyn til lønnsvekst og vedlikehold i budsjettet for 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil bevilge 2,5 mill. kroner til Røde Kors United World College.

Kap. 224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring

Departementet foreslår i Tillegg nr. 4 en bevilgning på kr 335 906 000 under dette kapitlet. Skriftlig avgangsprøve i grunnskolen opprettholdes (post 1).

Nye midler til seniortiltak for lærere er avsatt over de nye postene 62 og 63. Dette vil bli innlemmet i rammetilskuddet fra 1. januar 2003. I Tillegg nr. 2 til proposisjonen er det redegjort nærmere for avtalen om endringer i lærernes arbeidsvilkår.

Komiteen merker seg at departementet og partene har kommet til enighet om "endring i lærernes arbeidsbetingelser".

Komiteen er kjent med at Stiftelsen Arkivet i Kristiansand har søkt om 1,5 mill. kroner for 2002. I lys av det viktige arbeidet stiftelsen driver i kampen mot vold og rasisme, og det nettverket som er bygd opp innen skoleverket, ber komiteen departementet vurdere økt støtte til dette formålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at sentralt utarbeidede prøver fortsatt skal være en viktig del av den samlede elevevalueringen. I en omlegging skal dette fortsatt gjennomføres innenfor budsjettrammen i St.prp. nr. 1 (2001-2002) på 98,2 mill. kroner. Disse partier ser på en slik omlegging som en effektivisering uten at evalueringsgrunnlag eller bruk endres. Målet med omleggingen er effektivisering og kvalitetsheving.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at flertallet vil opprettholde regjeringen Stoltenbergs forslag om å redusere bevilgningen til skriftlig avgangsprøve i grunnskolen med 12 mill. kroner. Disse medlemmer mener obligatorisk eksamen etter grunnskolen er et viktig tiltak i læringsprosessen for elevene. Disse medlemmer ønsker ikke å svekke denne viktige delen av den samlede elevvurderingen og opprettholder Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til St.prp. nr. 1 (2001-2002) om omlegging av ordningen med skriftlig avgangsprøve i grunnskolen, og Regjeringens forslag om ikke å legge om ordningen. Disse medlemmer framhever at forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) ikke går ut på å fjerne skriftlig eksamen i grunnskolen, men er et ledd i arbeidet med å utvikle vurderingsformer og ordninger som i større grad måler læringsresultatet til elevene. Disse medlemmer mener at målet er en skole preget av kvalitet og mangfold, der elevene er aktive deltakere i læringsarbeidet. En omlegging av eksamensordningen er et ledd i et utviklingsarbeid for å finne fram til gode læringsmetoder. Disse medlemmer vil understreke at skolen skal forberede den enkelte elev i et samfunn i rask utvikling. Det er viktig at eksamen som vurderingsform blir fortløpende evaluert, da dette er en form for sluttkompetansebevis som vil følge elevene livet ut.

Disse medlemmer merker seg videre at bevilgningen til opplæring innenfor kriminalomsorgen er ført videre på samme nivå som i 2001. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag ikke dekker merutgiftene som følge av Ila fengsels overgang til forvaringsanstalt, lønnstilleggene til lærerne og økte soningsplasser ved Stavanger fengsel. Disse medlemmer viser til at Ilas overgang til forvaringsanstalt medfører en endring i fangebefolkningen slik at det blir flere innsatte med særlige behov. I Ot.prp. nr. 46 (2000-2001) fra Justisdepartementet viser departementet til at:

"... innføring av forvaring (vil) få økonomiske konsekvenser for forvaltningssamarbeidende etater, herunder skole- og helsemyndigheter."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at individuell vurdering ved hjelp av karakterer på ungdomstrinnet på sikt bør utgå. Disse medlemmer mener at bare bruk av karakterer er uheldig fordi de fører til ensidig fokusering på deler av læreplanene og i tillegg blir mindre aktuelle når alle elever har rett til videregående opplæring. Disse medlemmer mener dessuten at individuelle karakterer, som vurderingsform, i for stor grad styrer valg av opplæringsmetode. Skal skolene utvikles mot læreplanenes mål om å utvikle det samarbeidende, det skapende og det integrerte menneske, må en i vurderingsarbeidet vri fokus bort fra enkeltkarakterer og over til vurdering av læringsmiljø og læringsarbeid.

Disse medlemmer mener dessuten at ensidig bruk av karakterer som vurderingsform er med på å øke presset på den enkelte elev. Elever som ikke oppnår gode fagkarakterer, vil lett oppfatte skoletiden som mislykket og bli stemplet som skoletapere. Disse medlemmer mener at mistrivsel ofte er et uttrykk for at en gjennom karakterer blir minnet om at en ikke har lykkes i å reprodusere faktakunnskaper.

Disse medlemmer viser til at elever og foreldre ofte vurderer skoler som gode og dårlige på grunnlag av karakterstatistikk. Dette er med på å fremme konkurranse mellom skolene med karakterstatistikken som konkurransegrunnlag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen har merket seg at et stadig økende antall barn og unge begår til dels alvorlige lovbrudd. Lovbruddene spenner fra tyveri til grov voldskriminalitet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har fremmet krav om å senke den kriminelle lavalderen for å kunne straffe unge lovbrytere. En senking av den lavkriminelle alder for å kunne idømme straff medfører at fengselsundervisningen må legges om, og i sterkere grad ivareta unge innsatte.

Disse medlemmer har også merket seg at det synes å være en sammenheng i den sterke økningen av unge lovbrytere med manglende lese- og skriveferdigheter samt at mange har falt ut av den offentlige skolen, og foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om hvordan manglende lese- og skriveferdigheter, i kombinasjon med drop-out fra skolen, påvirker unges mulighet til en kriminell adferd."

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring

Departementet foreslår i Tillegg nr. 4 en bevilgning på kr 360 268 000 under dette kapitlet, herunder støtte til prosjekter for arbeid med verdier i skolen og for tiltak mot problematferd.

Departementet legger for øvrig opp til redusert aktivitet under dette kapitlet av hensyn til det samlede budsjettopplegget.

Komiteen viser til at det i proposisjonen er omtalt en rekke resultatmål og oppgaver, og ber om at Stortinget får en tilbakemelding om arbeidet innen utgangen av 1. halvår 2002.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at forebyggende arbeid blant ungdom mot mobbing, vold og rusmisbruk er av sentral betydning. Flertallet viser til stiftelsen MOT sitt holdningsskapende arbeid for å redusere mobbing, vold og rusmisbruk, blant annet gjennom skolebesøk, skolering av instruktører og samarbeid med idrettslag, kommuner og næringsliv. Flertallet foreslår å bevilge 2 mill. kroner til denne stiftelsen.

Flertallet mener at det er viktig at skolen og samfunnet for øvrig er opptatt av verdier som respekt for andres liv, helse og eiendom, respekt for andre mennesker samt vekt på god oppførsel.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre legger stor vekt på kvalitetsutvikling i skolen, og har stor tro på tiltak som utløser og premierer lokal kreativitet, nytenking og engasjement. Disse medlemmer ber derfor departementet utrede en bonusordning for skoler som vil prøve ut nye arbeidsformer som et virkemiddel for å stimulere til innsats, mangfold og kvalitet. Bonusordningen prøves ut i småskala forsøk, og bevilgningen økes med 5 mill. kroner til formålet i 2002. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om prosjektet Verdier i skolehverdagen og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen mener at det er viktig å øke kvaliteten på den undervisning som gis i Norge. Disse medlemmer mener at denne oppgaven må løses på flere måter. Ikke minst er fokusering på kvalitet fremfor organisatoriske rammetiltak viktig.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedmodell for undervisning: Offentlig støtte kanalisert gjennom elever og studenter og fri etablering av skoler/læresteder innenfor rammen av en nasjonal standard for undervisning og studier. Disse medlemmer ser at etablering av et uavhengig skoletilsyn med ansvar for kvalitet og evaluering skal føre tilsyn med tilbudet og bidra til kvalitetsutvikling som en del av en slik modell.

Innenfor dagens administrative ramme er en av de konkrete måter å øke kvaliteten å gi mulighet for økt etter- og videreutdanning for lærerne. Dagens økonomiske prioriteringer gir ikke muligheter for den nødvendige faglige oppdatering. En økt videre- og etterutdanning vil gi et bedre tilbud til elevene både fordi læreren får oppdatert kunnskap og fordi en vil føle at den formidling som gjøres er av bedre kvalitet. En sterkere satsing på nettopp dette vil gjøre det enklere å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i undervisningssektoren.

Disse medlemmer understreker at skolen er en viktig arena for verdiformidling og verdidebatt, og vil styrke skolens arbeid med verdiformidling gjennom en kontinuerlig verdidebatt i skolen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det er lagt inn 500 mill. kroner til kvalitetsutvikling i grunnskolen.

Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå

Departementet foreslår en bevilgning på kr 103 121 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen peker på at tilskudd til de samiske skolene bør fjernes.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett i finanskomiteens innstilling, Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

4.3 Andre tiltak i utdanningen

Programkategori 07.40 Andre tiltak i utdanningen omfatter tilskudd til private skoler, spesialpedagogiske kompetansesentre og tiltak, IKT i utdanningen og diverse andre tilskudd.

Kap. 240 Private skoler mv.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 319 663 000 under dette kapitlet, inkludert seniortiltak, jf. Tillegg nr. 2 til proposisjonen.

Komiteen merker seg at departementet og partene har kommet til enighet om "endring i lærernes arbeidsbetingelser".

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener privatskoleloven må gjennomgås med sikte på en forenkling av godkjenningssystemet og kortere saksbehandlingstid.

Flertallet viser til at privatskolene ikke får tilskudd til kapitalutgifter eller husleie gjennom gjeldende tilskuddsordning. Flertallet mener dette er en forskjellsbehandling av private og offentlige skoler. Den satsing på opprustning av skoleanlegg som nå er foreslått via lån til kommunene, kommer heller ikke private skoler til gode. Flertallet ber departementet arbeide for å sikre et bedre økonomisk grunnlag for foreldres og elevers valgmuligheter på disse områder.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å bevilge 15 mill. kroner til styrking av den private skolesektoren.

Disse medlemmer vil gjeninnføre ordningen med tilskudd til undervisningsutstyr for private skoler som får tilskudd etter tilskuddsregel 1, 2 og 4. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 4,5 mill. kroner til dette formål.

Disse medlemmer vil bevilge 2,5 mill. kroner til Røde Kors United World College, kap. 223 post 74. Dessuten vil disse medlemmer bevilge 5 mill. kroner til Toppidrettsgymnas, kap 249 post 75, samt 1 mill. kroner i husleietilskudd til høyskolen Barrat Due, kap. 282 post 70.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 13 (2000-2001) hvor det heter:

"Flertallet registrerer at departementet ikke har beregnet en egen sats for skoler med rene linjeløp på linje med offentlige skoler, herunder Kongshaug Musikkgymnas. Flertallet mener det bør være egne satser for slike gymnas."

Disse medlemmer bevilger derfor 2 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det offentlige skolesystem skal representere en felles plattform for barn og unge. Det skal være rom for alle, uavhengig av sosial bakgrunn, religionstilknytning og verdigrunnlag. Disse medlemmer mener det offentlige skolesystem gir alle barn og unge samme rettigheter og muligheter til utdanning.

Disse medlemmer vil peke på at tildelingen til private skoler er basert på et regelstyrt system som gir rettigheter om støtte til alle skoler som fyller kriteriene. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av at departementets gjennomgang av læreplaner og undervisningsopplegg for skoler som søker om godkjenning og midler, sikrer barnas beste og gir foreldre trygghet for at staten krever kvalitet i undervisningen gjennom en godkjenningsprosess.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at vi har et skolesystem som er desentralisert, og som tåler svært små endringer i elevtallet før systemet rakner. Disse medlemmer vil understreke at etablering av privatskoler kan medføre nedleggelse av offentlige skoler. Disse medlemmer er derfor i mot opprettelsen av private skoler der dette er en konsekvens.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis forslag i Innst. S. nr. 3 (1998-1999) Tilskudd til private skoler. Disse partiene foreslo der en annen modell for statlig støtte til privatskoler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt Dokument-8 forslag om en likeverdig økonomisk behandling av godkjente offentlige og private skoler, hvor også kapitalkostnadene skulle regnes inn. Disse medlemmer vil videre vise til at Norge har ratifisert konvensjoner hvor valgfri skolegang blir betegnet som en menneskerettighet.

Av denne grunn er disse medlemmer i tvil om de offentlige tilskuddssatsene med et etterslep for utgifter på to år svarer til konvensjonenes krav om lik mulighet til å velge noe annet enn det offentliges tilbud om opplæring. Innenfor dagens system vil foreldrene til barn i den private skolen bære det økonomiske ansvar for departementets avtale med lærerne i den offentlige skolen om lønn og andre tarifforhold.

Disse medlemmer viser derfor til at det i Norge kun er foreldre med god økonomi som kan velge alternativ opplæring for sine barn.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett i finanskomiteens innstilling.

Kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning

Departementet foreslår en bevilgning på kr 803 150 000 på dette kapitlet.

Komiteen har merket seg at ansvaret for å gi alle elever en tilpasset opplæring hviler på den enkelte kommune og fylkeskommune, og at kompetansesentrene for spesialundervisning skal gi rettledning og støtte i arbeidet lokalt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil peke på at det i 2000 startet et 3-årig kompetanseutviklingsprogram for PP-tjenesten og skoleledere (SAMTAK). Flertallet vil peke på at slike utviklingsprogram er viktige verktøy for å sette PPT bedre i stand til å gi det enkelte barn god oppfølging og tilpasset tilbud.

Flertallet vil understreke behovet for å ha fokus på det utadrettede arbeidet med brukerne av spesialpedagogiske tjenester. Flertallet er tilfreds med at departementet arbeider videre med å forholdet til andre tjenesteleverandører, for eksempel habiliteringstjenesten. Flertallet mener det er spesielt viktig at tiltak blir utredet og iverksatt raskt når behovene er der.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen har merket seg at ansvaret for å gi alle elever en tilpasset opplæring hviler på den enkelte kommune og fylkeskommune, og at kompetansesentrene for spesialundervisning kun skal gi de ansvarlige lokale myndigheter rettledning og støtte i deres arbeid. Omorganiseringen av kompetansesentrene iht. vedtak i St.meld. nr. 23 (1997-1998), hvor 300 fagårsverk ble overført fra sentrene til kommuner og fylkeskommuner sine PP-tjenester.

Disse medlemmer peker på at målet med reformen var å sikre prinsippet om tilpasset opplæring for alle barn, unge og voksne med særskilte behov, og retten til spesialundervisning utover det de vanlige ressursrammene og differeringsmodellene gir rom for. Disse medlemmer vil i den anledning vise til at departementet ved utarbeidelsen viste til forskjellene mellom - og også innenfor - grupper som fysisk funksjonshemmede, synshemmede, hørselshemmede, de med språk- og talevansker, med sosiale og emosjonelle vansker, med sammensatte lærevansker eller spesifikke fagvansker. Det er fortsatt store lokale forskjeller mht. organisering og tilrettelegging av opplæringen, og det er etter disse medlemmers oppfatning fortsatt viktig å videreutvikle kompetansen med tilfredsstillende spisskompetanse.

Disse medlemmer vil også henvise til den raske utviklingen nasjonen synes å være i med hensyn til rusmisbruk – både når det gjelder narkotiske stoffer og alkohol - og at omfanget sprer seg til stadig yngre grupper. En slik utvikling viser at det foreligger et behov for en fortsatt utvikling av stadig ny kompetanse.

Kap. 248 Særskilte IKT-tiltak i utdanningen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 197 604 000 under dette kapitlet som ledd i oppfølgingsplanen for IKT i utdanningen 2000-2003, jf. også Tillegg nr. 4.

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen følger opp den fireårige handlingsplanen "IKT i norsk utdanning. Plan for 2000-2003". Komiteen påpeker viktigheten av å støtte opp om bruk av IKT i undervisningen, samt kompetanseheving blant lærere. Videre vil komiteen understreke viktigheten av at alle elever i grunnskole og videregående skole sikres tilgang på PC med Internett-tilkobling.

Komiteen reduserer bevilgningsforslaget med 15 mill. kroner.

Komiteen vil understreke at breibandutbyggingen krever en sterk offentlig satsing. Komiteen vil understreke at skoler i distriktet har krav på like gode tekniske løsninger innen IKT som skoler i sentrale strøk selv om kostnadene er store.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flertallet har funnet det forsvarlig å redusere post 21 med 15 mill. kroner, og slutter seg til flertallets forslag om reduksjon.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er god og fremtidsrettet investering å sikre alle skoler breibandtilknytning og har i sitt alternative budsjett lagt inn 400 mill. kroner for å sikre nødvendig fremdrift.

Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 52 349 000 under dette kapitlet (IKT-tiltak er flyttet til kap. 248).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at den økonomiske situasjon for toppidrettsgymnasene er vanskelig, og vil derfor øke det særskilte toppidrettstillegget over post 75 med 5 mill. kroner.

4.4 Voksenopplæring

Programkategori 07.50 Voksenopplæring omfatter tilskudd til studiearbeid i regi av studieforbundene, fjernundervisning, folkehøgskoler, opplæring i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere og annen opplæring for særlige målgrupper, samt midler til kompetanseutviklingsprogrammet.

Kap. 253 Folkehøgskoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 408 993 000 under dette kapitlet.

Departementet kommer tilbake til budsjettmessige følger av forhandlingene om arbeidstidsavtale i Revidert nasjonalbudsjett for 2002.

Komiteen mener at folkehøyskolene er et verdifullt tilskudd til skolesystemet. Folkehøyskolene fremmer allmennutdanning og folkeopplysning. Komiteen har merket seg at departementet har startet en gjennomgang av folkehøyskolens status og rolle i utdanningssamfunnet.

Komiteen konstaterer at budsjettforslaget foreslår å ta bort den særskilte stipendordningen for elever som tar folkehøyskolen som fjerde år i et videregående løp, jf. kap. 2410. Stipendordningen er viktig fordi mange unge vil nøle med å ta opp lån for å gå der, da de fleste skal fortsette med en annen utdanning etterpå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, reduserer bevilgningen med 2 mill. kroner, jf. svarbrev 3. desember 2001 fra departementet, og viser for øvrig til flertallets merknader under kap. 2410.

Flertallet merker seg at regjeringspartiene vil øke stipendandelen for elever ved folkehøyskolene til 40 pst. mens de ikke mener det er nødvendig med en slik stipendøkning for alle de andre studentene.

Flertallet legger til grunn at elever ved folkehøyskolene skal inn under den nye støtteordningen som flertallet har foreslått for alle studenter med en samlet årlig støtte på 80 000 kroner og en stipendandel på 40 pst.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stortinget, jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001), gikk inn for utvidelse av skoleåret for folkehøyskoler fra 9 til 10 mnd. Disse medlemmer vil innføre skoleår på 10 mnd. fra studieåret 2002-2003. Disse medlemmer vil fra høsten 2002 gi en stipendandel til folkehøyskole­elevene på 40 pst. slik at disse elevene opprettholder stipendbeløpet om lag på dagens nivå. Til dette bevilger disse medlemmer 20 mill. kroner over kap. 2410 post 70.

Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Departementet foreslår en bevilgning på kr 903 707 000 under dette kapitlet. Reduksjonen har bl.a. sammenheng med at tilbudet til grunnskoleopplæring for innvandrere 16-20 år blir innlemmet i rammetilskuddet fra 1. august 2002.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteen vil understreke betydningen av å opprettholde et sterkt fokus på å motivere voksne med lese- og skrivevansker til å ta opplæring og videreutdanning. Tilbudene bør også dekke de som har problemer med matematikk og regneferdigheter.

Komiteen viser til de positive studieresultater som er fremkommet ved Studiesenteret på Finnsnes.

Komiteen kan ikke se at det er tungtveiende prinsipielle grunner til hinder for videre statlig finansiering, og ber derfor Regjeringen ved fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett for 2002 prioritere videre drift ved Studiesenteret på Finnsnes.

Komiteen mener desentralisert utdanning er et viktig supplement til den ordinære driften ved universitetene og høyskolene, og at det fortsatt skal være universitetene og høyskolene som må ha ansvar for at det blir opprettet desentraliserte studietilbud.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen, vil videre understreke fylkeskommunenes, studieforbundenes og fjernundervisningsinstitusjonenes felles ansvar for i nært samarbeid å oppfylle voksnes rett til videregående opplæring og til dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse. Det må legges vekt på å utvikle et tett regionalt samarbeid mellom høyskoler, regional forvaltning, fjernundervisningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner og næringslivet for å dekke kompetansebehovet på en best mulig måte, jf. Opplæringslovens § 4A 3 og 4A 4.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen er enige i viktigheten i å rette søkelyset mot voksnes manglende lese og skriveferdighet. Disse medlemmer vil vise til at det foreligger forskning som viser at lese og skriveferdigheten avtar, dersom den ikke blir holdt vedlike. Etter disse medlemmers oppfatning bør dokumentasjon av denne type få betydning for utforming av opplæringen, både i forhold til etter- og videreutdanning av voksne og i grunnopplæringen som omfatter alle grupper.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Midt i Norden (MIN) er etablert av distriktskommuner for å ta del i kompetansesamfunnet. MIN har etablert studiesentraler med toveis lyd-/bildekommunikasjon, dataløsning og bredbåndtilknytning. Studiesentralene tilbyr nettverksbasert undervisning fra høyere utdanningsinstitusjoner. MIN er i etableringsfasen og har behov for prosjektmidler i en tre-års periode for å utvikle et marked og en pedagogikk for nettverksbasert undervisning.

Flertallet ber departementet vurdere finansiering og komme tilbake til Stortinget med saken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er tilfreds med at Norsk Fredssenter på Kornhaug ved Lillehammer er inne ved årets budsjett. Disse medlemmer ønsker å synliggjøre Narvik Fredssenter sitt finansielle behov, og viser til flertallets merknad (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre) ved behandling av statsbudsjettet for 1999, der det angitte flertall "ber departementet vurdere økonomisk støtte til denne organisasjonen". Disse medlemmer ber departementet følge opp anmodningen fra 1999.

Kap. 256 VOX - Voksenopplæringsinstituttet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 65 260 000 til drift av det nasjonale utviklingssenteret VOX som ble opprettet 1. januar 2001 ved sammenslåing av Statens ressurs- og voksenopplæringssenter, Norsk fjernundervisning og Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt. Departementet vil komme tilbake til instituttets oppgaver og ansvarsområde.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 63 (1999-2000) er undervisningsvirksomheten ved tidligere Statens ressurs- og voksenopplæringssenter (SRV) redusert med ytterligere 30 pst. Nivået på det språklige opplæringstilbudet for voksne innvandrere synes derved å stå i fare. Utviklingen, også på lengre sikt, vil bli forsterket ved gjennomføring av økt arbeidsinnvandring. En slik trend vil skape ytterligere press i det eksisterende tilbudet. Spesielt vil dette være problematisk i områder med et høyt antall fremmedspråkelige med familier.

Disse medlemmer har merket seg at departementet i sin omtale bl.a. viser til at "utvikling og utprøving av pedagogiske metoder, pedagogiske verktøy og ulike organisasjonsmåtar som er tilpassa opplæringsbehova til vaksne". Denne målsettingen kan være vanskelig å nå da selve undervisningstilbudet nå blir overført til det fylkeskommunale apparat. Videre er det et mål for 2002 at VOX sammen med aktuelle parter skal videreutvikle rollen som tjenesteytende institusjon med fokus på behov for kompetanseheving i arbeidslivet.

Disse medlemmer er videre opptatt av at det store antall fremmedspråkelige som får en adekvat opplæring ved gamle SRV, ikke lenger får et tilstrekkelig tilpasset og funksjonelt tilbud, fordi SRV sin samlede kompetanse forvitrer.

På bakgrunn av ovennevnte ser disse medlemmer det som viktig å sikre at tilbudet om opplæring, spesielt for fremmedspråkelige kvinner, blir opprettholdt inntil tilfredsstillende overtagelse kan finne sted.

Kap. 258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 80 063 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Kap. 259 Kompetanseutviklingsprogrammet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 100 718 000 under dette kapitlet. Retten til grunnskoleopplæring for voksne trer i kraft fra skoleåret 2002-03.

Komiteen viser til at programmet fikk første bevilgning i 1999. Samlet bevilgning vil ved utgangen av 2002 utgjøre om lag 250 mill. kroner. Programmet vil bli evaluert undervegs, og det skal i tillegg foretas en sluttevaluering.

Komiteen ber om at Stortinget i løpet av våren 2002 får en orientering på grunnlag av erfaringene.

4.5 Høgre utdanning

Programkategori 07.60 Høgre utdanning omfatter universiteter og høgskoler under Utdannings- og forskningsdepartementet, ulike fellestiltak innenfor sektoren, studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter. Byggeprosjekter ved universiteter og høgskoler behandles av familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, jf. budsjettforslag for Arbeids- og administrasjonsdepartementet kap. 2445.

Departementet redegjør i St.prp. nr. 1 (2001-2002) for et nytt finansieringssystem for universiteter og statlige høyskoler, jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001). Modellen vil ikke føre til omfordeling eller ha budsjettvirkning i 2002.

Departementet varsler at det i vårsesjonen 2002 vil legge frem forslag til endringer i lov av universiteter og høgskoler for å iverksette kvalitetsreformen raskt. Etter dette vil det bli utarbeidet en ny lov som omfatter både offentlige og private høyere utdanningsinstitusjoner.

Komiteen viser til at kvalitetsreformen ble vedtatt av Stortinget, jf. Innst. S. nr. 337 ( 2000-01). Komiteen viser til St.prp. nr.1 (2001-2002), der det i forbindelse med innføring av reformen, foreslås økte bevilgninger til omstillingstiltak, forskning, nye stipendiatstillinger og vitenskapelig utstyr. Universiteter og høgskoler får ytterligere midler til blant annet ny gradsstruktur, nye evalueringsformer og seminarundervisning, Komiteen viser til at universiteter og høgskoler har fått økt frihet for lettere å kunne svare på endrede behov i samfunnet. Utdanningsinstitusjonene får et nytt finansieringssystem som innebærer trygghet for grunnbevilgninger til forskning og en dreining av fokus fra innsatsfaktor og over til resultat og der det blir innført et delvis skille mellom tildelingene til undervisning og forskning.

Tannlegeutdanning

Komiteen viser til at det er stor mangel på tannleger i den offentlige tannhelsetjenesten.

Komiteen registrerer videre at det vil bli et økt behov for tannleger i årene fremover. Antall kandidater som blir utdannet ved de odontologiske fakultetene i Oslo og Bergen vil ikke dekke det fremtidige behovet for tannleger.

Komiteen viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 50 (1993-1994) Helsemeldingen:

"Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for å opprette tannlegestudium i Tromsø, der den offentlige tannhelsetjenesten vektlegges i undervisningsopplegget."

Utredningen forelå i 1999. Den viser at tannlegene og særlig de med spesialkompetanse i dag er sterkt geografisk skjevfordelt med høy dekning i universitetbyene i Oslo og Bergen og dårlig dekning spesielt i Nord-Trøndelag og Nord-Norge.

For å øke tilgangen på tannleger må kapasiteten økes både på kort og lang sikt. Å øke opptaket av studenter ved eksisterende profesjonsstudier må prioriteres.

Komiteen ber med bakgrunn i dette Regjeringen senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 å komme tilbake med en plan for hvordan tannlegedekningen kan bedres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Jan Simonsen, mener at det i denne sammenheng må vurderes både tiltak for økt opptakskapasitet ved nåværende odontologiske fakulteter og mulighetene for å starte tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det nå haster med å få etablert et fullverdig tannlegestudium i Tromsø for på den måten å bidra til bedre tannlegedekning i distriktene, spesielt i den offentlige tannhelsetjenesten. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette en fullverdig tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø der den offentlige tannhelsetjenesten vektlegges spesielt i studieopplegget."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil videre vise til at opprettelse av nytt tannlegestudium tar lang tid. I tillegg tar selve studiet mange år. Disse medlemmer ønsker derfor å vise til at det behovet vi har innenfor overskuelig fremtid best dekkes ved studier i odontologi i utlandet.

Kap. 260 Universitetet i Oslo

Departementet foreslår i Tillegg nr. 4 en bevilgning på kr 2 554 665 000 under dette kapitlet.

Komiteen konstaterer at Universitetet i Oslo står i en spesiell stilling innenfor norsk høyere utdanning, både gjennom sin størrelse og sin nasjonale forpliktelse til dekning av fagområder.

Komiteen merker seg at det er et til dels stort antall hovedfagsstudenter som ikke fullfører hovedfaget ved Universitetet i Oslo. Komiteen konstaterer med tilfredshet at universitetet arbeider aktivt med å bedre denne konkrete situasjonen, og samtidig er i gang med flere ulike tiltak for å forbedre studiekvaliteten generelt.

I St.meld. nr. 21 (2000-2001) Menneskeverd i sentrum - Handlingsplan for menneskerettigheter, ble det foreslått at Norge skal få en nasjonal institusjon for menneskerettigheter og at institusjonen skal legges til Universitetet i Oslo ved Institutt for menneskerettigheter. Stortinget sluttet seg til forslaget, jf. Innst. S. nr. 23 (2000-2001). Tiltaket er kostnadsberegnet til 5 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2001 ble det bevilget 3,5 mill. kroner til tiltaket, slik at den nasjonale institusjonen for menneskerettigheter skal kunne ivareta de oppgavene Stortinget har forutsatt. Komiteen er fornøyd med at regjeringen Bondevik II på bakgrunn av dette foreslår å øke bevilgningen til den nasjonale institusjonen for menneskerettigheter med 1,5 mill. kroner.

Både i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99) og i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000) nevnes spesielt behovet for et nytt bygg for informatikkstudiene ved Universitetet i Oslo, det såkalte IFI II-bygget. Dette er et helt sentralt prosjekt for å realisere den nødvendige opptrappingen på IKT-området. De eksisterende lokalitetene for disse studiene er sprengt, og lokalitetene gir et dårlig læringsmiljø. Komiteen mener situasjonen for informatikkstudiene ved Universitetet i Oslo krever snarlig handling.

Komiteen forutsetter at Universitetet i Oslo har midler som kan omdisponeres til detaljprosjektering av IFI II-bygget.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om at IFI II-bygget nå betraktes som et ordinært statlig byggeprosjekt. Stortinget ber videre Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett komme med en avklaring av finansieringsbehovet for IFI II-bygget."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader knyttet til regjeringen Stoltenbergs modell for den tredelte finansiering av høyere utdanning.

Kap. 261 Universitetet i Bergen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 552 737 000 under dette kapitlet.

Komiteen har merket seg at universitetet har nådd det totale studentmåltall og at antall kandidater på hovedfags- og doktorgradsnivå er god. Komiteen viser og til at universitetet har styrket tilbudet til studentene i første semester med tettere oppfølging og at dette har gitt vesentlig bedre resultater for studentene. Komiteen minner om at bedre faglig tilrettelegging og oppfølging av studentene er sentrale virkemidler i arbeidet med å bedre studiemiljøet.

Komiteen viser til at nytt studentsenter ble omtalt i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001). Det er gjennomført prosjektkonkurranse i regi av Statsbygg. Komiteen mener det er viktig at prosjektet blir ført videre med sikte på å få fram en forpliktende kostnadsramme og videre framdrift.

Komiteen viser til at det er utredet planer for nytt bygg for odontologi. Det er viktig at arbeidet med nytt klinikkbygg fortsetter. Komiteen ber Regjeringen følge opp arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil henlede oppmerksomheten på at studentsenteret ved Universitetet i Bergen over flere år har vært en gjenganger i budsjettsammenheng. Disse medlemmer viser til at også helsemyndighetene har uttalt seg i sakens anledning. Et nybygg for å dekke studentsenterets funksjoner også ved avleggelse av eksamener, må prioriteres høyt.

Kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 2 011 902 000 under dette kapitlet.

Komiteen konstaterer at universitetet har et spesielt ansvar for teknologisk grunnforskning, som gir institusjonen et særlig ansvar for forskerutdanningen i teknologiske fag. Komiteenmerker seg at universitetet har satt i gang en rekke tiltak for å øke rekruttering av kvinner til mannsdominerte fag som teknologi og naturvitenskap. Dette gjøres blant annet gjennom prosjektet Jenter og data, der et bestemt antall studieplasser i kommunikasjonsteknologi og datateknikk er blitt reservert jenter. Komiteen registrerer at dette har hatt positiv effekt der andelen kvinnelige søkere og studenter har økt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen, mener at dette likestillingsarbeidet er viktig, og viser til at det er lagt inn tre nye professorstillinger øremerket kvinner i budsjettet for 2002.

Komiteen merker seg at universitetet har et sterkt engasjement for formidling av kunnskap utad, og om forskning og egen virksomhet. Komiteen mener at dette er svært positivt og bør fortsettes.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil bemerke at når man gjennomfører prosjekter hvor en bestemt andel av studieplassene er reservert for et underrepresentert kjønn, er det naturlig at andelen underrepresenterte øker. At andelen jenter på studier i kommunikasjonsteknologi og datateknikk ved universitetet i Trondheim har økt, er en naturlig konsekvens av blant annet prosjektet "Jenter og data".

Videre vil disse medlemmer vise til at det er betenkelig at professorater blir øremerket kvinner i budsjettet for 2002. Det vises i den forbindelse til at det er stor motstand mot en slik form for øremerking også innenfor det akademiske miljø.

Kap. 263 Universitetet i Tromsø

Departementet foreslår i Tillegg nr. 4 en bevilgning på kr 867 846 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til den store betydningen Universitetet i Tromsø har for høyere utdanning, forskning og næringsliv i Nord-Norge. Komiteen anser det som viktig at Universitetet i Tromsø prioriterer de områdene hvor universitetet har et særskilt ansvar, både nasjonalt og for landsdelen, jf. St.meld. nr. 39 (1998-1999). Dette gjelder bl.a. innenfor marin forskning hvor universitetet skal være et nasjonalt tyngdepunkt, og den avgjørende rolle i arbeidet med å dekke behovet for høyt utdannede helsepersonell i landsdelen.

Komiteen har merket seg at Regjeringen har fulgt opp komiteens merknad i Innst. S. nr. 337 (2001-2002) ved å bevilge 2 mill. kroner til opprettelse av et Senter for fredsutdanning i 2002 ved Universitetet i Tromsø.

Kap. 264 Norges handelshøgskole

Departementet foreslår en bevilgning på kr 184 254 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteen er kjent med at det er stor søknad til siviløkonomstudiet over hele landet, og forutsetter at fremtidig dimensjonering tar hensyn til dette forholdet og situasjonen på arbeidsmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen er kjent med at antall søkere til de 450 plassene ved Norges handelshøgskoles siviløkonomstudium er svært høyt. Disse medlemmer viser til at institusjonen i forbindelse med budsjett for både år 2000 og 2001 har bedt om å få øke studentopptaket.

Disse medlemmer ser positivt på økning i studentopptaket og ber Regjeringen om å innarbeide midler til 50 nye plasser fra høsten 2002 i Revidert nasjonalbudsjett for 2002.

Kap. 265 Arkitekthøgskolen i Oslo

Departementet foreslår en bevilgning på kr 51 728 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 268 Norges idrettshøgskole

Departementet foreslår en bevilgning på kr 82 625 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen har merket seg at skolen disponerer en omfattende anleggsmasse der inntektene ikke dekker samlede driftskostnader.

Disse medlemmer er også kjent med at anleggsmassen har et betydelig etterslep med hensyn til vedlikehold. Mange av anleggene er delfinansiert med spillemidler ved bygging, men uten at nødvendig justering av driftsrammer har funnet sted. Disse medlemmer ber om at disse forhold blir vurdert i tiden frem til behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 2002, med sikte på at midler kan innarbeides.

Disse medlemmer har merket seg at høgskolen synes å ha behov for styrking av budsjettrammen for å dekke inn utgifter knyttet til bygg og idrettsanlegg som høgskolen disponerer.

Kap. 269 Norges musikkhøgskole

Departementet foreslår en bevilgning på kr 98 242 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteen vil presisere at det er viktig å forhindre at Musikkhøgskolens byggeprosjekt stanser opp, og vil be Regjeringen vurdere å foreslå midler til videre prosjektering og byggestart i revidert nasjonalbudsjett. Fremdrift i byggeprosjektet er også en forutsetning for at NRK skal få frigjort den tomten som tidligere ble tildelt Musikkhøgskolen, og som det i dag er en statlig innsigelse på.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som naturlig at Musikkhøgskolen har et tilbud som er tilpasset det norske behov. Det vil videre være naturlig at en i stedet for et ønske om å favne over et så stort spekter som mulig, gir rom for at noe mer av utdanningene kan foretas i utlandet. Dette vil også bidra til en konsentrasjon av kreftene som gir rom for en høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer mener derfor det vil være mulig å redusere budsjettrammen for NMH.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets eget utenlandsbudsjett der det er lagt inn 500 mill. kroner til kjøp av studieplasser i utlandet.

Disse medlemmerviser til partiets forslag til statsbudsjett i finanskomiteens innstilling.

Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

Departementet foreslår i Tillegg nr. 4 en bevilgning på kr 396 887 000 under dette kapitlet. Forslaget innebærer en økning på 26 mill. kroner til studentboliger i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Tilskudd til lengre reiser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at bevilgningene er foreslått redusert. Disse medlemmer viser til at dette er en overslagsbevilgning. Disse medlemmer merker seg at departementet er i gang med å vurdere avtalene med NSB, Troms fylkes dampskipsselskap og Nord-Norge-Bussen. Disse medlemmer forutsetter at nye fremforhandlede avtaler med trafikkselskapene ikke fører til økte reisekostnader for elever og studenter.

Studentbarnehager

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samskipnadsrådet i høring med komiteen påpeker at det i dag i realiteten er ca. 2 500 barnehageplasser i drift i Studentsamskipnadene, mens budsjettbevilgningen gir tilskudd til 2 350 plasser. Samskipnadsrådet påpeker videre at mangel på forutsigbarhet og manglende tilskudd fra departementet har vært den største hindringen for en utvidelse av barnehagetilbudet. Disse medlemmer mener det er viktig å dekke behovet for barnehageplasser blant studenter og at departementet yter tilskudd til flere plasser. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til post 73 med 6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til de endringene som har skjedd de siste årene når det gjelder alderssammensetningen av studentene, samt den omlegging av barnehagepolitikken som er foreslått. Etter disse medlemmers mening tilsier situasjonen at det trengs en særskilt gjennomgang av situasjonen ved de høyre lærestedene. For å oppnå behovsdekning ved det enkelte studiested, ber disse medlemmer departementet komme tilbake med en vurdering av disse forholdene i statsbudsjettet for 2003.

Disse medlemmer mener at studentbarnehager er et viktig supplement til offentlige barnehager, fordi foreldrene er avhengige av barnehageplass for å kunne studere. Disse medlemmer vil presisere at det er viktig å opprettholde bevilgning gjennom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett til studentbarnehager på grunn av studentbarnehagenes betydning for lik rett til utdanning. Disse medlemmer går inn for at direktebevilgninger omgjøres til overslagsbevilgning fra og med statsbudsjettet for 2003 for å sikre finansiering av alle studentbarnehageplassene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil presisere at studentene bør få dekket sitt behov for barnehager av det ordinære kommunale barnehagetilbudet. Kostnadene ved plass i barnehage for studenter vurderes som egen sak.

Studentboliger

Komiteen vil understreke behovet for bygging av flere studentboliger.

Komiteen viser til merknad fra flertallet i komiteen i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000) hvor det heter:

"Flertallet mener det er spesielt viktig at funksjonshemmede får tilbud om studentboliger slik at de kan delta aktiv i studentmiljø. Flertallet ber Regjeringen i handlingsplan for økt bygging av studentboliger legger opp til å øke tilgangen til tilrettelagte studentboliger. I først omgang må målet være at 10 pst. av boligene som bygges de neste tre år har livsløpsstandard."

Komiteen forutsetter at dette blir lagt til grunn ved planlegging og bygging av de nye studentboliger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Flertallet peker på at Husbankens regler bør vurderes endret slik at prosjekter for å bygge studentboliger i de større byene og i andre områder der det er press på tomtepris og/eller byggepris bedre kan dekkes inn med finansiering gjennom Husbanken.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det i tilleggsproposisjonen er lagt inn en økning til bygging av studentboliger.

Økningen på 26 mill. kroner vil føre til at mellom 80 til 100 ekstra studentboliger kan bygges. Disse medlemmer mener dette er et svært viktig velferdstiltak for studenter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at det er et problem med igangsettelse av byggeprosjekter at bevilgningstilskuddene ikke kommer før i august måned. Flertallet ber Regjeringen endre praksis slik at fordelinger av tilskuddet til bygging av studentboliger kommer tidligere på året.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener utbyggingstakten for studentboliger har vært for lav for å kunne gi studentene et tilfredsstillende boligtilbud. Disse medlemmer ber Regjeringen legge frem en orientering til Stortinget om Regjeringens ambisjonsnivå og gjennomføringsplan for bygging og opprustning av studentboliger.

Kap. 273 Statlige kunsthøgskoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 198 804 000 til driften av Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen.

Komiteen minner om sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 til statsbudsjettet for 2001 der det heter:

"Komiteen tar til etterretning at departementet vil ta stilling til den framtidige organiseringen av Kunsthøgskolen i Oslo, og anmoder om at dette skjer raskt av hensyn til de kunstavdelingene som inngår i Kunsthøgskolen. Komiteen forutsetter at dette legges fram for Stortinget på egnet måte."

Komiteen er kjent med at et enstemmig styre for Kunsthøgskolen i Oslo den 28. mars 2001 anbefalte deling av Kunsthøgskolen i Oslo i en høgskole for scenekunst og en høgskole for design og visuell kunst. Komiteen understreker at en snarlig avklaring av Kunsthøgskolen i Oslos framtidige organisering er nødvendig, også sett i forhold til en langsiktig strategi for høgere kunstutdanning i Norge og til kommende budsjettprosesser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen, viser til at de kunstfaglige høgskolene på sine kunstneriske fagområder skal ivareta hele bredden av undervisnings-, forsknings- og formidlingsoppgaver som på andre fagområder tilsvarende er lagt til bl.a. de vitenskapelige høgskolene. Flertallet viser til at et eget stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid er utarbeidet av kunsthøgskolene i Bergen og Oslo og Norges musikkhøgskole i fellesskap, i tråd med Innst. S. nr. 110 (1999-2000), jf. St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille. Dette stipendprogrammet skal føre stipendiatene fram til en kompetanse som svarer til doktorgrad.

Flertallet viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) og forutsetter at byggetrinn 2 for Kunsthøgskolen i Oslo blir lagt til Seilduken som opprinnelig planlagt. Flertallet forventer at byggeprosessen får god framdrift.

Flertallet viser til innstillingen fra Stortingets finanskomite om Revidert nasjonalbudsjett for 2000, der komiteens flertall påpekte den vanskelige økonomiske situasjonen ved kunsthøgskolene i Oslo og Bergen. Videre heter det i komiteflertallets innstilling:

"Bergen ligger etter Oslo og det bør derfor legges opp til en opptrappingsplan for Kunsthøgskolen i Bergen over 3 år."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen ser det som naturlig at kunsthøyskolen har et tilbud som er tilpasset norske behov. Det vil videre være naturlig at en i stedet for et ønske om å favne over et så stort spekter som mulig, gir rom for at noe mer av utdanningene kan foretas i utlandet. Disse medlemmer mener derfor det vil være mulig å redusere budsjettrammen for statlige kunsthøyskoler.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets eget utenlandsbudsjett der det er lagt inn 500 mill. kroner til kjøp av studieplasser i utlandet.

Disse medlemmer viser til partiets forslag til statsbudsjett i finanskomiteens innstilling.

Kap. 274 Statlige høgskoler

Departementet foreslår i Tillegg nr. 4 en bevilgning på kr 6 111 811 000 under dette kapitlet til drift av de 26 statlige høgskolene og enkelte andre formål. Når det gjelder bygg, vises til kap. 2445 under Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

For omtale av Statens lærerkurs, se kap. 202 foran.

Komiteen vil understreke at de statlige høyskolene er en viktig del av det nasjonale utdanningssystemet. Gjennom sin desentraliserte struktur betyr de mye for utviklingen i regionene. De statlige høyskolene har en særskilt oppgave når det gjelder kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen, vil vise til at flertallet i komiteen i forbindelse med behandlingen av kvalitetsreform av høyere utdanning, spesielt trakk fram prinsippet om forskningsbasert undervisning som et viktig punkt som er nødvendig for å få en reell kvalitetsreform i høyere utdanning. I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 337 (2000-2001) ble det bl.a. gjort følgende vedtak: "Prinsippet om forskningsbasert undervisning på universitet og høgskular skal oppretthaldast."

Flertallet vil understreke viktigheten av at dette blir fulgt opp i forbindelse med gjennomføringen av kvalitetsreformen.

Flertallet har merket seg at det er stor variasjon i omfanget av FoU-virksomhet mellom høyskoler og mellom ulike fagområder. Det blir forsket mest ved de økonomisk-administrative fag og samfunnsfag, mens det blir forsket minst innenfor ingeniørfagene. Flertallet vil understreke viktigheten av at de statlige høyskolene intensiverer arbeidet med å utvikle egne FoU-strategier og styrker FoU-virksomheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen har merket seg en markant svikt i tallet på søkere til bl.a. ingeniørutdanningen de senere år. Blant de som har søkt er det avdekket mangelfulle kunnskaper innenfor matematikk. Avbøtende tiltak har vært en utstrakt bruk av forkurs. Disse medlemmer er av den oppfatning at svikt i søkning samt forkurs viser at den videregående skole ikke evner å gi sine elever et godt fundament for videre høyere utdanning.

Disse medlemmer er også av den oppfatning at signaler som blir gitt igjennom dimensjonering og lønnspolitikk i det offentlige er medvirkende årsak til den manglende rekruttering.

Disse medlemmer viser til sine synspunkter om statlige høyskoler i Innst. S. nr. 337 (2000-2001).

Ingeniørutdanning

Komiteen viser til at det har vært et markant svikt i tallet på søkere innenfor de klassiske ingeniørutdanningene de senere årene. Komiteen vil understreke betydningen av å ha sterke kompetansemiljøer innen ingeniørutdanning, slik at Norge kan få den teknologiske kompetansen som framtida vil kreve. Komiteen viser til at Stortinget bevilget 8 mill. kroner i 2001 til ekstraordinære rekrutteringstiltak. Komiteen har merket seg at departementet fører denne satsingen videre i 2002. Komiteen er tilfreds med at denne satsingen videreføres, men vil samtidig understreke at det ut over satsingen på forkurs også fra departementets side må gjøres et aktivt rekrutteringsarbeid i samarbeid med næringslivet for å snu den negative utviklingen i søkningen til ingeniørutdanningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at enkelte av de statlige høyskolene har blitt rammet når det gjelder Regjeringens foreslåtte kutt i studentmåltallene. Disse medlemmer ber Regjeringen gjennomføre en snarlig gjennomgang av virkningen og konsekvensene for de minste statlige høyskolene. Disse medlemmer ber også Regjeringen komme med en tiltakspakke for å kunne opprettholde noen av ingeniørutdanningene som dette gjelder, spesielt innenfor marin næring.

Bygg

Komiteen viser til omtalen av Høgskolen i Bergen der det fremkommer at Statsbygg forhandler med grunneieren (NSB) om tomtekjøp. Komiteen forutsetter at nødvendige midler stilles til disposisjon for kjøp av tomt og videre prosjektering når forhandlingene er sluttført.

Komiteen forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen, vil vise til de store byggebehovene i universitets- og høgskolesektoren, og retter søkelyset mot dagens vanskelige arbeidsforhold for både studenter og lærere ved flere institusjoner.

Flertallet slutter seg til de prioriteringer som fremgår av St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) med hensyn til fremdrift av byggeprosjektene for Høgskolen i Rogaland, Østfold og Oslo.

Flertallet har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til tilbygg og ombygging ved Høgskolen i Nesna ved fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett for 2002, og at Regjeringen går inn for å opprettholde tidligere vedtak om samlokalisering av alle avdelinger av Høgskolen i Vestfold.

Flertallet understreker at en nå må komme videre med begge prosjekter, slik at nødvendige bevilgninger til oppstart av ombygging og tilbygg ved Høgskolen på Nesna kan komme i 2002. Flertallet understreker dessuten at ferdigstillelse av forprosjektering av nødvendig bygg til Høgskolen i Vestfold blir fullført.

Flertallet er også gjort kjent med planene om utbygging av lokaler for Høgskolen i Sogn og Fjordane, og ber departementet gi Stortinget en status for dette arbeidet.

Flertallet ber videre departementet legge frem en samlet oversikt med behovsvurdering for nødvendige tilbygg og ombygginger ved universitet og høgskoler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen viser til at det foregår arbeid med en rekke ulike byggeprosjekter innenfor området statlige høyskoler. Disse medlemmer ber om at Stortinget snarest får en oppdatert oversikt over status for samtlige byggeprosjekter med forslag til prioritering og finansiering.

I denne omgang vil disse medlemmer vise til komiteens tidligere behandling og merknader knyttet til byggeprosjekter og spesielt vise til utvidelse på Nesna og samlokalisering i Akershus og i Bergen. Disse medlemmer forutsetter at disse prosjektene videreføres og får tilført nødvendige midler i tråd med videre prosjektfremdrift.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets eget utenlandsbudsjett, der det er lagt inn 500 mill. kroner til kjøp av studieplasser i utlandet.

Disse medlemmer viser til partiets forslag til statsbudsjett i finanskomiteens innstilling.

Mastergradsstudium i fredsbygning

Komiteen viser til at det i tilleggsproposisjonen er forslått å bevilge 0,5 mill. kroner til mastergradsstudium i fredsbygging og konflikttransformasjon ved Høgskolen i Oslo. Komiteen har merket seg at Høgskolen i Oslo har kostnadsberegnet studiet til om lag 13 mill. kroner i årlige utgifter basert på et studenttall på 100.

Komiteen ser positivt på dette initiativet og slutter seg til bevilgningen.

Høyere skogutdanning

Komiteen viser til at det over lengre tid har vært arbeidet med spørsmålet om framtidig dimensjonering av skogutdanningen i Norge. Komiteen ser behovet for å tilpasse tilbudet til antall studenter, men er av den oppfatning at dette bør gjøres på en slik måte at man fortsatt har et geografisk spredt tilbud. Komiteen mener at to regionale høgskoler bør gi treårige tilbud i skogfag i tillegg til tilbudet fra Norges landbrukshøgskole (NLH). Komiteen viser til at et tilbud ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT) vil fange opp en betydelig del av søkerne fra Vest-, Midt- og Nord-Norge. HINT har en spesiell kompetanse innen kystskog og skog i høyereliggende områder, og planer om å utvikle tilbudet innen skogsmaskinførerutdanning. På denne bakgrunn mener komiteen det er faglig og geografisk riktig at både studietilbudet ved Høgskolen i Hedmark og ved Høgskolen i Nord-Trøndelag opprettholdes og utvikles videre.

Høgskolen i Akershus

Komiteen viser til at Høgskolen i Akershus nå skal samlokaliseres i Telenor-bygget på Kjeller. Bakgrunnen for dette var bl.a. et ønske om å etablere et nærmere samarbeid mellom høgskolen og forskningsinstituttene på Kjeller. Komiteen legger til grunn at høgskolen utvikler nye studietilbud som er basert på et nærmere samarbeid med instituttene. Komiteen ser den intensjonsavtale som er inngått mellom Høgskolen i Akershus og Høgskolestiftelsen, og som forutsetter en integrering av stiftelsen i høgskolen, som et viktig grunnlag for det videre arbeidet. Det er naturlig at HIAs virksomhet vil danne grunnlaget for videre utvikling av de studietilbud som knyttes opp mot forskningsinstituttenes virksomhet.

Kap. 278 Norges landbrukshøgskole

Departementet foreslår en bevilgning på kr 339 471 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Kap. 279 Norges veterinærhøgskole

Departementet foreslår en bevilgning på kr 226 583 000 under dette kapitlet.

Komiteen er kjent med at det eksisterer en avtale om inndekning av tidligere års underskudd innen 2003, og at departementet frafalt innsparingskravet for budsjetterminen 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen har merket seg at Noregs veterinærhøgskole har maktet å bringe sitt budsjett i balanse, men det er fortsatt et betydelig beløp fra tidligere år som må dekkes inn over eget budsjett i de kommende år.

Disse medlemmer viser til den viktige forskning som institusjonen driver med. Forskning på matvaretiltak og kontroll av detaljleddet innen matvareomsetningen vil i fremtiden bli ytterligere forsterket på grunn av internasjonal handel og overføring av smittsomme sykdommer. Videre er det viktig å gi institusjonen reelle muligheter til fortsatt internasjonalt arbeid innen forskning og utveksling.

Disse medlemmer har merket seg at blant annet den for lengst planlagte og vedtatte bygging av dyrestall ikke er gitt nødvendig prioritet, noe som spesielt vanskeliggjør arbeidsforholdene til kvinnelige studenter.

Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 695 222 000 under dette kapitlet. Departementet varsler at det vil legge fram en vurdering og drøfting av rekrutteringssituasjonen i universitets- og høgskolesektoren.

Komiteen viser til at det er en forholdsvis sterk reduksjon i bevilgningene under post 1 som blant annet omfatter rekrutteringsstillinger. Komiteen tar til etterretning at dette er tekniske endringer. Bevilgninger til opptrappingsplanen for rekrutteringsstillinger er fordelt på andre poster.

Komiteen vil understreke at det er et tverrpolitisk mål at rekrutteringen til forskningen må økes. Komiteen viser til forslaget om å opprette 158 nye doktorgradsstillinger ved universitet og høgskoler, og 10 nye professorat, som er en videreføring av satsningen på rekruttering fra St.prp. nr. 1(2000-2001). Komiteen har merket seg at Regjeringen vil legge fram en vurdering og drøfting av rekrutteringssituasjonen i universitets- og høgskolesektoren, jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001).

Komiteen merker seg at departementet skal komme tilbake til Stortinget med hvorledes arbeidet som blir utført av Norgesnettrådet skal videreføres i et nytt uavhengig akkrediterings- og evalueringsorgan. Komiteen viser til at Norgesnettrådet blir nedlagt fra 1. januar 2002. Komiteen viser til at dette blir behandlet i forslaget til ny universitets- og høgskolelov. Komiteen viser til at Informasjonssenteret for internasjonal utdanning er organisert innenfor Norgesnettrådet. Senteret behandler søknader om godkjenning av utenlandsk utdanning. Dagens godkjenningsprosedyre er omfattende og tidkrevende med lang saksbehandlingstid. Komiteen ber departementet sette i verk tiltak som kan redusere behandlingstiden og samtidig gjøre det lettere å få godkjent utenlandske utdanninger. Komiteen viser til at det oppleves som uforståelig at mange høyt utdannet fagfolk med utenlandsk utdanning ikke får arbeide innenfor områder de har utdanning for.

Komiteen viser til at universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) har gitt gode resultater med hensyn til undervisning, forskning og utvikling i lokalsamfunnet i Longyearbyen. Komiteen viser til at forskningen jevnt over er høyt vurdert i Forskningsrådets internasjonale evaluering av realfag i Norge.

Komiteen merker seg at det i 2001 ble opprettet fire nye stipendiatstillinger ved UNIS, og at det ble gitt en startbevilgning på 2 mill. kroner til nybygg for Forskningsparken i Longyearbyen.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001), og vil igjen be departementet komme tilbake med endelig kostnadsoverslag for prosjektet, og at Regjeringen i forbindelse med realiseringen av Svalbard forskningspark legger fram forslag om økt aktivitet ved UNIS.

Komiteen har merket seg at Regjeringen varsler at NAROM vil bli evaluert i 2002. Komiteen vil understreke viktigheten av en slik evaluering, men vil også understreke behovet for at den gjøres raskt og slik at resultatet kan legges til grunn for forslaget til bevilgning for NAROM i Revidert nasjonalbudsjett for 2002.

Komiteen vil peke på det viktige arbeid som gjøres nasjonalt og internasjonalt ved Falstadsenteret i Levanger kommune. Komiteen mener det er et nasjonalt ansvar å bevare og utvikle dette miljøet, som driver museum, opplæring og dokumentasjon innen temaene krigens fangehistorie, humanitær folkerett og menneskerettigheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen vil vise til at Falstadsenteret gjør en betydelig innsats, og ønsker på denne måte å synliggjøre at også Falstad må tas med i en helhetlig økonomisk vurdering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, reduserer bevilgningen til NORDUnet med 26 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norges andel i NORDUnet er blitt lavere i inneværende år enn tidligere antatt, og at bevilgningen i St.prp. nr. 13 (2001-2002) derfor er foreslått redusert med 13 mill. kroner. Disse medlemmer mener at det er realistisk å legge til grunn en tilsvarende utvikling i 2002, og foreslår post 76 redusert med 13 mill. kroner. Disse medlemmer har videre merket seg at flertallet redusere bevilgningen til RiT2000 med 20 mill. kroner, og går inn for samme reduksjon på post 79.

Komiteen reduserer post 79 med 20 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til svarbrev fra departementet 3. desember 2001 der det vises til at bevilgningsanslagene til RiT 2000 over departementets budsjett er heftet med stor usikkerhet. Flertallet ber om å få en ny vurdering av behovet for bevilgning i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Flertallet vil presisere at det er viktig med planlagt framdrift i forhold til tidligere vedtak.

Kap. 282 Privat høgskoleutdanning

Departementet foreslår i Tillegg nr. 4 en bevilgning på kr 436 021 000 i tilskudd til private høgskoler. Økningen på 18 mill. kroner gjelder justert normalkostnad for privat høgskoleutdanning.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

I lys av Kvalitetsreformen mener komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, at det er behov for å gjennomgå finansieringsordningene for private høgskoler. En slik gjennomgang må se nærmere på normalkostnadene knyttet til drift, undervisning og forskning, studenttall og tilskuddsprosenter. Videre må kostnader knyttet til forskning, forskerutdanning og rekrutteringsstillinger legges inn. Dette flertallet mener finansieringssystemet for private høgskoler bør bygge på de samme prinsipper som for statlige universitet og høgskoler med en basisbevilgning, forskningskomponent og vekttallskomponent.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre øker bevilgningen med 1 mill. kroner på post 70 til økt husleietilskudd til Baratt Due.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til St.prp. nr. 1 ( 2001-2002), der regjeringen Stoltenberg har valgt å føre videre normalkostnadene fra 2001. Disse medlemmer merker seg at departementet vil fortsette arbeidet med å utvikle tallgrunnlaget for normalkostnadene. Disse medlemmer mener at det er behov for en grundig gjennomgang av de private høgskolers rolle i vårt utdanningssystem, og viser til at departementet er i ferd med å utforme et forslag til felles lov for statlige og private institusjoner innenfor høyere utdanning.

Disse medlemmer mener private høgskoler skal være et supplement til offentlige institusjoner der det er behov for økning av kapasitet, eller der offentlige institusjoner ikke dekker et område. Flere av de private institusjonene som får støtte, tilbyr utdanning i konkurranse med tilsvarende offentlige institusjoner. Dette fører til dårlig ressursutnyttelse med ledige plasser og spredning av kompetanse det er knapphet på.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen viser til at det har vært foretatt en budsjettmessig økning på tilskuddsposten til privat høyere utdanning. Tilskuddet er ment å medvirke til å sikre driften av ulike utdanningstilbud ved private høyskoler som oppfyller kravene til faglig nivå og de øvrige vilkårene i Lov om privat høgskoleutdanning.

Tilskuddene blir fordelt på bakgrunn av de såkalte "normalkostnadene" som fremkommer på bakgrunn av avlagt regnskap med en eventuell prisjustering. Tilskudd på bakgrunn av for eksempel endringer i pensjonsinnbetalinger og tarifforhandlinger i det offentlige blir ikke vektlagt. Videre vil disse medlemmer vise til at det studenttallet som det gis tilskudd for, i mange tilfelle virker vilkårlig og lite i tråd med det faktiske studenttall den enkelte institusjon har. I denne anledning vises det til Innst. S. nr. 337 (2000-2001) hvor følgende vedtak ble fattet:

"Stortinget ber Regjeringa utforme eit framlegg til ei felles lov for statlege og private institusjoner innafor høgare utdanning."

Etter disse medlemmers oppfatning vil dette vedtaket, sett i sammenheng med vedtaket om akkreditering og evalueringsorgan for høyere utdanning, medføre en endring både i normalsatsene og begrensningen som praktiseres i forhold til antall studenter som får tilskudd.

Videre viser disse medlemmer til at ved behandlingen av Mjøs-utvalget, ble det i Innst. S. nr. 337 (2000-2001) anbefalt at det skulle gis tilskudd til omstilling til ny studiestruktur. Slike omstillingsmidler er etter disse medlemmers oppfatning kun gitt de offentlige høyere utdanningsinstitusjoner. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 legge inn de anbefalte omstillingsmidler.

Når det gjelder Handelshøyskolen BI spesielt, vil disse medlemmer bemerke at ovennevnte forhold knyttet til normalsatsen og begrensninger i elevtall rammer den høyt akkrediterte utdanningen og forskningen som gjøres ved denne institusjonen. Disse medlemmer vil særlig vise til bransje- og nisjestudiene, høyere revisorutdanning og den svært ressurskrevende forskerutdanning (doktorgradsprogrammet). Et antall doktorgradsstudenter blir finansiert, men det gis ikke støtte til driften av programmet. Etter disse medlemmers syn vil det bidra til en utjevning av de store forskjellene som oppstår som en følge av:

• – at statsstøtten ikke beregnes på grunnlag av faktisk antall studenter

• – de store variasjoner i tilskuddsprosentsatsene

• – at ikke alle studier godkjent av departementet og tilbudt med hjemmel i privathøyskoleloven mottar støtte til tross for at studiene dekker et behov i samfunnet.

Disse medlemmer vil på bakgrunn av ovenstående be Regjeringen om å legge frem en sak for Stortinget om at fordeling av bevilgninger innen den private høyskolesektor foretas proporsjonalt etter kandidatproduksjon, eventuelt etter antall studenter.

4.6 Utdanningsfinansiering

Programkategori 07.80 Utdanningsfinansiering omfatter overslagsbevilgninger til utdanningsstipend, rentestøtte og avskrivninger, samt tap på utlån, tilrettelegging for utdanning i utlandet og drift av Statens lånekasse for utdanning.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Departementet foreslår i Tillegg nr. 4 en bevilgning på kr 8 091 813 000 under dette kapitlet (ekskl. post 90, der lånerammen er redusert i Tillegg nr. 4).

Departementet foreslår å øke kostnadsnormen med kr 1 000 til kr 8 000 pr. mnd. for undervisningsåret 2002-2003. Dagens støttesystem skal forenkles. Lånebeløpet vil ikke lenger bli vurdert opp mot inntekt og formue. Fribeløpet for arbeidsinntekt heves til kr 100 000 årlig. Det foreslås i Tillegg nr. 4 å ikke innføre en konverteringsordning, der utdanningsstipend blir gjort avhengig av avlagte vekttall, før kvalitetsreformen i høyere utdanning er gjennomført. Dagens stipendandel på 30 pst. foreslås videreført i 2002. Senere gradvis opptrapping vil bli gjort avhengig av avlagte vekttall, jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001).

Departementet varsler en helhetlig gjennomgang av støtteordningen for unge i ordinær videregående opplæring. Mulighetene for støtte til videregående opplæring i utlandet vil også bli vurdert i den sammenheng.

Komiteen understreker den avgjørende rollen Statens lånekasse for utdanning har for å sikre alle lik rett til utdanning.

Komiteen forventer et aktivt arbeid fra Lånekassens side for å forbedre sin tilgjengelighet og service overfor studentene. Komiteen ser svært positivt på de prøveprosjektene som er satt i gang som et samarbeid mellom Lånekassen, høyskolene på Gjøvik og Lillehammer og Ergo Group. Prosjektet har gått ut på å behandle kurante støttesøknader elektronisk og overføre støtten direkte til studentenes konto. Erfaringene har vært meget positive, og komiteen ønsker at Lånekassen utvider ordningen til å gjelde alle studenter med kurante støttesøknader, og at ordningen gjøres permanent.

Komiteen merker seg at Regjeringen følger opp ønskene fra Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) om å vurdere økt inntektsgrense for studenter med lån i Statens lånekasse for utdanning. Inntektsgrensen foreslås nå økt til kr 100 000 pr. år. Regjeringen legger videre opp til en økning i kostnadsnormen med kr 1 000 pr. måned til kr 8 000 pr. måned. Dette er i samsvar med St.prp. nr. 1 (2001-2002). Disse forslagene er etter komiteens mening en erkjennelse av at økte levekostnader også rammer studenter.

Komiteen merker seg at det varsles en bredere gjennomgang av Lånekassens støtteordning til unge i ordinær videregående opplæring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener Regjeringens forslag til studiefinansiering ikke følger opp målene lagt frem i Innst. S. nr. 337 (2000-01). Flertallet foreslår derfor en kostnadsnorm på 80 000 kroner i året, hvor 40 pst. av støttebeløpet skal gis som stipend. 15 pst. av stipendet inngår i en konverteringsordning hvor lån blir omgjort til stipend ved avlagte vekttall. Ordningen skal gjelde fra 1. november 2002. 219 mill. kroner er i forslaget postert på post 70 og forutsettes fordelt på post 50 og post 70.

Flertallet foreslår at studielånet skal utbetales i månedlige avdrag. Første utbetaling ved semesterstart skal være på 16 000 kroner.

Flertallet mener størrelsen på konverteringen i 2002 skal ikke være bestemmende for nye budsjettår.

Flertallet legger til grunn at reglene gjeldende sosiale ordninger i utdanningsfinansieringen, som f.eks ved sykdom og fødsel, ikke vil bli omfattet av konverteringsordningen.

Flertallet mener at ordningen med inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån opprettholdes inntil det er foretatt en ny og samlet gjennomgang av reglene for tilbakebetaling for Statens lånekasse for utdanning. En slik gjennomgang skal omfatte ulike ordninger, blant annet inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån.

Flertallet viser til at elever over 19 år som går i folkehøgskolen i dag får stipend som om de var under aldersgrensen på 19 år. Flertallet legger til grunn at elever i folkehøgskolen skal inn under den nye støtteordningen med samlet årlig støtte på 80 000 kroner pr. år. Flertallet legger derfor til grunn at behovet for særordninger faller bort når den nye ordningen blir iverksatt. Flertallet legger dessuten til grunn at det ikke gjøres endringer i måten å definere folkehøgskolens undervisningsår på.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Kvalitetsreformen i høyere utdanning skal være innført i studieåret 2003-2004. Et av formålene med denne reformen er at oppfølgingen av den enkelte student blir bedre. Det vil derfor kunne forventes at flere studenter består eksamen og at vekttallsproduksjonen økes. I og med at denne reformen ikke er på plass kommende studieår, ønsker ikke regjeringen Bondevik II å innføre konverteringsordningen for stipend i dette budsjettet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Bondevik II ønsker å la også de studentene som ikke består eksamen beholde 30 pst. stipend. Dette gjøres for å beholde studiefinansieringens sosiale profil, og sikre at studenter ikke avholder seg fra å starte på høyere utdanning i frykt for store gjeldsbyrder. Disse medlemmer er også klar over at ulike høringsinstanser har fremhevet det som viktig at en konverteringsordning ikke innføres før kvalitetsreformen er gjennomført.

Regjeringen Bondevik II har varslet at stipendandelen skal trappes opp fra 30 pst. i forbindelse med gjennomføringen av kvalitetsreformen, og at økningen fra 30 pst. skal gjøres avhengig av avlagte vekttall. Alle studenter skal fortsatt være sikret et basisstipend på 30 pst.

Disse medlemmer ønsker å bedre norske studenters mulighet til å ta hele eller deler av studiene i utlandet, og foreslår derfor å bevilge 13,5 mill. kroner til heving av satsen for gebyrstipend for utenlandsstudenter.

Disse medlemmer ser svært positivt på det arbeidet som gjøres med rådgivning for utenlandsstudenter. Det har de siste årene vært en kraftig økning i tallet på utenlandsstudenter, noe som betyr at rådgivningskapasiteten til ANSA (Association og Norwegian Students Abroad) er sprengt. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 0,5 mill. kroner til en ekstra studentrådgiver for ANSA.

Disse medlemmer vil redusere post 1 med 20 mill. kroner i forhold til budsjettforslaget. Disse medlemmer minner om at disse medlemmer legger opp til en studiefinansieringsordning som er langt billigere å administrere enn den ordning flertallet - som redusere denne posten med 13 mill. kroner - legger opp til.

Disse medlemmer ønsker ikke at det innføres månedlig utbetaling av studielån. Disse medlemmer oppfatter en slik ordning som å inneholde et sterkt element av statlig kontroll med studenters økonomi. Ordningen vil også medføre tapte renteinntekter for studentene. Disse medlemmer registrerer at studentorganisasjonene også har vært avvisende til denne ordningen. Disse medlemmer vil spesielt bemerke den vanskelige situasjonen dette medfører for studenter som betaler studieavgift ved semesterstart.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknad om stipend til folkehøyskoleelever under kap. 253.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen mener at det er mulig å foreta en utgiftsreduksjon ved å konkurranseutsette Statens lånekasse for utdanning. Etter disse medlemmers oppfatning kan oppgavene like godt utføres av andre banker eller finansinstitusjoner. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at Lånekassen blir konkurranseutsatt. Disse medlemmer foreslår:

"Virksomheten til Statens lånekasse for utdanning konkurranseutsettes. Det fremlegges sak om dette til Stortinget."

Disse medlemmer ser på gebyrstipend som avgjørende for at studenter kan ta utdanning i utlandet, spesielt med tanke på den internasjonalisering som gjør det ønskelig at norske studenter studerer i flere deler av verden.

Disse medlemmer ser det som uheldig at en del fag som fysioterapi, teknologiske fag, hotell/reiseliv og arkitektur ikke kan innhente impulser fra utlandet ved at studenter gis mulighet for å studere disse fagene i utlandet. Det fremstår ikke som en akseptabel løsning å fjerne disse fagene fra listen som gir mulighet for å få gebyrstipend. Nettopp muligheten for å studere et bredt spekter av fag i utlandet gir Norge nødvendige signaler om de faglige utfordringer og utvikling i det internasjonale perspektiv.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 27 (2000-2001) foreslo en omlegging i finansieringen for utenlandsstudentene. Omleggingen ville medført en innstramming på ca. 90 mill. kroner i forhold til den økte kostnadsnormen for studenter i Norge. I tillegg ville forslaget medført at det enkelte studielands kostnader ikke ville medføre den nødvendige differensieringen i henhold til OECD-indeksen. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, forutsatte at systemet med valutajustering av støttebeløpet til utenlandsstudentene skulle opprettholdes. Disse medlemmer vil videre peke på at flertallet under behandlingen av St.meld. nr. 27 (2000-2001) fremmet følgende forslag:

"Dagens system for gebyrstipend for utenlandsstudenter skal videreføres med forholdsmessig samme økning i kostnadsnormen som for studenter i Norge."

Det er derfor med undring disse medlemmer merker seg at Regjeringens ordlyd i St.prp. nr. 1 (2001-2002) omtaler Stortingets vedtak som følger:

"Denne ordninga er administrativt krevjande og gir lite oversyn for studentane. Dei reelle kostnadene til livsopphald er i dei fleste land ikkje høgare enn kostnadene ved å bu i Noreg. Regjeringa foreslår å innføre ei felles kostnadsnorm for Noreg og utlandet, og å avvikle valutajusteringa av kostnadsnormen."

Under henvisning til St.prp. nr. 1 (2001-2002) vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om en fortløpende evaluering av de konsekvenser omleggingen av kostnadsnormen har for utenlandsstudentene i de ulike land."

"Stortinget ber Regjeringen så snart det er innhentet oversikt over konsekvensene ved omleggingen, å legge frem justeringer av kostnadsnormen for de land omleggingen har hatt negative konsekvenser for sammenlignet med studenter i Norge."

Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det er lagt inn et beløp på 500 mill. kroner til kjøp av studieplasser i utlandet.

Disse medlemmer vil peke på viktigheten av å sikre studentene en bedre studiefinansiering. Det har lenge vært kjent at det er en forskjellsbehandling i studiefinansieringssystemet mellom studenter som betaler skolepenger på norske læresteder, som f.eks. BI, og studenter som studerer ved tilsvarende læresteder i utlandet.

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 27 (2000-2001) fremmet derfor et flertall i komiteen bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet, med subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet, følgende forslag til vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om delvis dekning av studieavgiften for studenter ved Handelshøyskolen BI, i forbindelse med statsbudsjettet for 2002."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 337 (2000-2001), da følgende vedtak ble gjort:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om delvis dekning av studieavgiften for studenter ved Handelshøyskolen BI, i forbindelse med statsbudsjettet for 2002."

Disse medlemmer minner om dette vedtaket og ber om at Regjeringen arbeider videre med dette spørsmålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en slik ordningen bør vurderes gjeldende for studenter ved alle private høyskoler.