Ved Stortingets vedtak 4. desember 2002 er netto utgiftsramme
2 endelig fastsatt til kr 35 352 133 000, jf. Budsjett-innst. S.
I Tillegg nr. 1 (2002-2003). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor
under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf.
Stortingets forretningsorden § 19.
Fraksjonenes forslag til
disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker), samt
Regjeringens forslag.
Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall
i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1-15 | H, FrP &KrF | Ap | SV | Sp |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
830 | | Foreldreveiledning
og
samlivstiltak | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 3 740 | 3 740 (0) | 6 740 (+3
000) | 6 740 (+3
000) | 6 740 (+3
000) |
840 | | Tilskudd
til krisetiltak | | | | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner til
krisetiltak | 61 444 | 61 444 (0) | 98 444 (+37
000) | 98 444 (+37
000) | 98 444 (+37
000) |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende
tiltak m.v. | 1 500 | 1 500 (0) | 6 500 (+5
000) | 6 500 (+5
000) | 6 500 (+5
000) |
841 | | Familievern
og
konfliktløsning | | | | | |
| 22 | Kompetanseutvikling og
opplæring, meklingskorpset mv. | 3 530 | 3 530 (0) | 3 530 (0) | 6 530 (+3
000) | 3 530 (0) |
| 70 | Utviklings- og opplysnings-arbeid
mv. | 8 691 | 8 691 (0) | 8 691 (0) | 13 691 (+5
000) | 8 691 (0) |
844 | | Kontantstøtte | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3 000 | 3 000 (0) | 100 (-2
900) | 0 (-3
000) | 3 000 (0) |
| 70 | Tilskudd | 2 787 195 | 2 787 195 (0) | 1 274 595 (-1 512 600) | 0 (-2
787 195) | 1 515 795 (-1 271 400) |
845 | | Barnetrygd | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 14 690 100 | 14 690 100 (0) | 15 080 100 (+390 000) | 15 440 100 (+750 000) | 15 080 100 (+390 000) |
846 | | Familie-
og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. | | | | | |
| 73 | Prosjekt kvinneliv | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 100 000 (+100
000) | 0 (0) |
847 | | Likestillingssenteret | | | | | |
| 50 | Basisbevilgning | 5 805 | 5 805 (0) | 7 805 (+2
000) | 7 805 (+2
000) | 7 805 (+2
000) |
848 | | Likestillingsombudet
(jf. kap. 3848) | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 6 334 | 6 334 (0) | 8 334 (+2 000) | 8 334 (+2 000) | 8 334 (+2 000) |
852 | | Adopsjonsstøtte | | | | | |
| 70 | Tilskudd til foreldre som adopterer
barn fra utlandet | 15 928 | 15 928 (0) | 23 928 (+8
000) | 38 097 (+22
169) | 23 928 (+8
000) |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter -Fylkesnemndene
for sosiale saker | 75 958 | 75 958 (0) | 100 958 (+25
000) | 75 958 (0) | 100 958 (+25
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 25 563 | 25 563 (0) | 25 563 (0) | 100 563 (+75
000) | 25 563 (0) |
| 50 | Forskning | 10 518 | 10 518 (0) | 10 518 (0) | 25 518 (+15
000) | 10 518 (0) |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv. | 20 416 | 20 416 (0) | 20 416 (0) | 30 416 (+10
000) | 20 416 (0) |
856 | | Barnehager | | | | | |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager | 7 298 314 | 7 578 314 (+280 000) | 7 578 314 (+280 000) | 7 578 314 (+280 000) | 7 578 314 (+280 000) |
| 61 | Stimuleringstilskudd | 186 000 | 193 000 (+7
000) | 193 000 (+7
000) | 193 000 (+7
000) | 193 000 (+7
000) |
| 64 | Prøveprosjekt
Oslo indre Øst | 7 000 | 7 000 (0) | 14 000 (+7
000) | 14 000 (+7
000) | 14 000 (+7
000) |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | | | | | |
| 60 | Tiltak for barn og unge
i kommunene | 0 | 0 (0) | 1 000 000 (+1 000 000) | 1 673 526 (+1 673 526) | 755 900 (+755
900) |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 70 274 | 70 274 (0) | 70 274 (0) | 75 274 (+5
000) | 70 274 (0) |
| 71 | Utviklingsarbeid | 3 866 | 3 866 (0) | 4 366 (+500) | 4 366 (+500) | 4 366 (+500) |
| 73 | Ungdomstiltak i større
bysamfunn | 19 734 | 19 734 (0) | 30 734 (+11
000) | 54 734 (+35
000) | 30 734 (+11
000) |
| 74 | Ungdomssatsing i distriktene | 0 | 0 (0) | 5 000 (+5
000) | 10 000 (+10
000) | 5 000 (+5
000) |
| 75 | Frivillig barne- og ungdomsarbeid
lokalt (Frifond) | 33 500 | 33 500 (0) | 43 500 (+10
000) | 53 500 (+20
000) | 43 500 (+10
000) |
860 | | Forbrukerrådet
(jf. kap. 3860) | | | | | |
| 50 | Basisbevilgning | 72 412 | 72 412 (0) | 82 412 (+10 000) | 82 412 (+10 000) | 82 412 (+10 000) |
| | Sum
utgifter ramme-
område 2 | 35
067 055 | 35
354 055 (+287
000) | 35
354 055 (+287
000) | 35
354 055 (+287
000) | 35
354 055 (+287
000) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 2 | 1
922 | 1
922 (0) | 1
922 (0) | 1
922 (0) | 1
922 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 2 | 35
065 133 | 35
352 133 (+287
000) | 35
352 133 (+287
000) | 35
352 133 (+287
000) | 35
352 133 (+287
000) |
| | Sum rammeområde
2 -
rammevedtak | -287
000 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
disse partiene i sine alternative budsjett hadde en helt annen innretning
på barne- og familiepolitikken enn Regjeringen. Disse partiers
budsjettopplegg innebar en vridning av innsatsen fra kontantstøtten
over på ulike velferdstiltak for barn og unge som barnehager,
skole, SFO, barnevern, kultur, idrett og friluftsliv. Disse partier
står derfor sammen om en rekke økninger på ulike
tiltak innenfor Barne- og familiedepartementets budsjett:
(Tall i 1 000 kroner)
830.70 | Familieveiledning | + 3 000 |
840.60 | Krisesentre | + 37 000 |
840.70 | Voldsforebygging | + 5 000 |
845.70 | Barnetrygd | + 390 000 |
847.50 | Likestillingssenteret | + 2 000 |
848.01 | Likestillingsombudet | + 2 000 |
852.70 | Adopsjonsstøtte | + 8 000 |
854.01 | Barnevern | + 25 000 |
856.60 | Barnehager | + 280 000 |
856.61 | Barnehager | + 7 000 |
856.64 | Barnehage Oslo indre øst | + 7 000 |
857.71 | Redd Barna | + 500 |
857.73 | Ungdomstiltak i byer | + 11 000 |
857.74 | Ungdomstiltak i distrikt | + 5 000 |
857.75 | Frifond | + 10 000 |
860.50 | Forbrukerrådet | +10 000 |
Disse medlemmer står
sammen om summene på hver enkelt post, med unntak av barnevern,
adopsjonsstøtte og ungdomstiltak i byer og distriktene,
der Sosialistisk Venstreparti har høyere beløp.
Sosialistisk Venstreparti har også en styrking av andre
poster i tillegg.
Disse medlemmer konstaterer at
flertallet i Stortinget øker kontantstøtten, samtidig
som velferdstilbudet for barn og unge i mange kommuner skjæres ned. Disse
medlemmer har et felles mål om å bruke
kontantstøttepenger til å motvirke disse nedskjæringene
og styrke velferdstilbudet for barn og unge. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
styrket kommuneøkonomien i sine alternative budsjett. Derfor foreslår disse
medlemmer å opprette en egen post 60 under kapittel
857, tiltak for barn og unge i kommunene. Denne skal fordeles til
kommunene etter den normale fordelingsnøkkelen mellom kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen,
og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke,
vil sette barna i fokus for familiepolitikken, og vil prioritere
en familiepolitikk som legger til rette for gode oppvekst- og levekår
for barn og ungdom, en trygg økonomisk situasjon for barnefamiliene
og full likestilling mellom menn og kvinner. Disse medlemmer vil
peke på at familien er samfunnets grunnleggende enhet.
I familien legges grunnlaget for barns trygghet og personlighetsutvikling. Økonomisk
handlefrihet og mulighet for foreldrene til å bruke tid sammen
med barna er en forutsetning for gode oppvekstvilkår. Disse
medlemmer mener en fremtidsrettet familiepolitikk må ta
hensyn til alle familietyper og også ivareta de ensliges
situasjon. Disse medlemmer peker på at aleneforelderfamilien øker
mest, og at situasjonen for aleneforsørgere fortsatt er
kjennetegnet av svak økonomi, knapphet på tid
og påkjenninger fordi man er alene om ansvaret. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
har lagt frem St.meld. nr. 39 (2001-2002) Oppvekst og levekår
for barn og unge i Norge, og har varslet om fremleggelse av en stortingsmelding
om familiepolitikken.
Disse medlemmer viser til at
familievern og samlivstiltak styrkes i budsjettforslaget. Det blir
stadig flere samlivsbrudd. Å forebygge oppløsing
av familier og skape gode og varige samlivsforhold er viktig for å kunne
sikre barn en trygg og stabil oppvekst.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av valgfrihet i familiepolitikken. Det er foreldrene
som har hovedansvaret for sine barn. Foreldrene skal selv kunne
velge omsorgsform for sine barn. Disse medlemmer mener
derfor det er viktig å satse på både flere
og billigere barnehageplasser og på ordningen med kontantstøtte. Disse
medlemmer viser til forslaget til statsbudsjett for 2003,
der de statlige overføringene til barnehagene er økt
med 1,67 mrd. kroner - samtidig som kontantstøtten økes
fra 3 000 kroner til 3 657 kroner per måned fra 1. august
2003. Denne satsingen er en forutsetning for økt valgfrihet
for småbarnsforeldrene og økt likestilling mellom
kjønnene.
Disse medlemmer vil føre
en familiepolitikk som bidrar til å styrke likestillingen
i samfunnet, og gi menn og kvinner reelle muligheter til å delta
på lik linje både i arbeids- og organisasjonsliv
og i familielivet. Disse medlemmer understreker betydningen
av arbeidet med å sikre større aksept for lesbiske
og homofile i Norge, motvirke diskriminering og redusere den høye
selvmordsraten blant unge homofile.
Disse medlemmer viser til at
arbeidet med å styrke barn og ungdoms eget engasjement
gjennom frivillige engasjement står sentralt i barne- og
ungdomspolitikken. Det er viktig at de frivillige organisasjonene gis
gode og stabile rammebetingelser for sitt arbeid. Disse medlemmer understreker
viktigheten av å styrke innsatsen for å redusere
kommersielt press mot barn. Reklamen fremstår som stadig
mer utspekulert. Det er avgjørende å skjerpe bevisstheten,
tydeliggjøre ansvar og slå ned på overtramp.
Disse medlemmer er tilfredse
med at Samarbeidsregjeringen vil satse sterkere på forebyggende barnevern.
I tilfeller der hjemmet ikke makter å ivareta sine omsorgsoppgaver,
har samfunnet en særlig plikt til å legge til
rette for ordninger som sikrer alle barn gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Eirin Faldet, Trond Giske, Torny Pedersen, vil legge til
rette for en barne- og familiepolitikk som tar hensyn til de samlivsmønster
og den virkelighet som barn, ungdom og foreldre lever i.
Disse medlemmer har som hovedmål å legge
til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom,
en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene,
samt full likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmer vil
ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, samt
videreutvikle en kvalitetsbevisst og effektiv barne-, familie- og
forbrukerforvaltning.
Disse medlemmer vil understreke
at barn trenger trygge og gode barnehageplasser, og det store flertallet
av småbarnsforeldre ønsker å kombinere
god omsorg for barna med å være yrkesaktive eller
under utdanning. Økte statstilskudd skal sikre utbyggingen, slik
at flere barn får muligheten til å gå i
barnehage. I tillegg vil maksimalpris på barnehageplassen
sørge for at det ikke er familienes økonomi som
skal avgjøre om et barn kan gå i barnehage eller
ikke. Disse medlemmer vil understreke at full barnehagedekning
og lave priser er en forutsetning for barnefamilienes valgfrihet.
Disse medlemmer har merket seg
at barn og foreldre trenger mer tid sammen for å få en
god og trygg hverdag. Det er riktig bruk av fellesskapets ressurser å gi
småbarnsforeldre bedre muligheter til å kombinere omsorg
og jobb. Midlene må brukes slik at de frigjør mest
mulig tid for samvær mellom foreldre og barn. Dette gjør
vi i dag først og fremst gjennom betalt foreldrepermisjon.
Denne vellykkede ordningen kan og bør utbygges videre i
tråd med målene i partiprogrammet som Arbeiderpartiet
gikk til valg på. Disse medlemmer vil tilpasse
takten i utvidelsen av foreldrepermisjonen både til situasjonen
på arbeidsmarkedet og økonomien generelt.
Disse medlemmer vil understreke
at hele vår felles velferdsbygging hviler på at
flest mulig deltar i lønnsarbeid. Særlig trengs
mer arbeidskraft i omsorgsyrkene når satsingen på eldre
og helse skal gjennomføre. Tiltakene som gjør
det enklere for småbarnsforeldre å delta i yrkeslivet
må videreutvikles, slik bedre foreldrepermisjon og full
barnehagedekning gjør. Dette er noe helt annet enn å lage
nye ordninger som legger opp til at fedre og mødre skal
være langvarig eller permanent utenfor arbeidslivet. Disse
medlemmer vil understreke at kontantstøtteordningen ikke
er en del av vår familiepolitikk.
Disse medlemmer vil fortsatt
ha en sterk satsing på et barnevern som skal ha høy
kompetanse og kvalitet. Det bør arbeides videre med samarbeid
sentralt og lokalt mellom barnevern, barnehager, barne- og ungdomspsykiatri,
skole- og helsetjeneste, og det bør innføres en
godkjenningsordning for barnevernsinstitusjoner.
Disse medlemmer har merket seg
den negative utviklingen innenfor barnevernet knyttet til behandling av
barnevernsakene, og ser nødvendigheten av et krafttak for å sørge
for at barn og unge får den nødvendige hjelp når
de trenger det. Disse medlemmer vil understreke at
det haster med tiltak for å sikre barn og unges rettssikkerhet.
Disse medlemmer viser til at
fosterhjemsplassering er og har vært det viktigste omsorgstiltaket
i barnevernet. Alle fylkeskommuner og de fleste kommuner har utarbeidet
planer for oppfølging og styrking av fosterhjemsarbeidet.
Den jobben disse familiene gjør er helt uunnværlig
for å kunne gi disse barna og ungdommene et best mulig
tilbud. Men vi må passe på at disse tiltakene
ikke "privatiseres" gjennom at det offentlige tror jobben er gjort
når barnet er plassert i fosterhjem. Slik skal det ikke
være. God oppfølging er nøkkelen. Det
betyr et mye bedre samarbeid mellom de ulike instanser. La fosterforeldre
slippe belastningen med å løpe mellom barnevernskontoret,
sosialkontor, BUP, PP-tjenesten osv. La dem være foreldre! Disse
medlemmer har merket seg de alvorlige problemene fosterfamiliene
sliter med, og vil arbeide for å sikre fosterforeldre gode
arbeidsvilkår. Disse medlemmer vil berømme
den innsatsen disse fosterfamiliene legger ned for barna, ved å gi
dem trygge og gode oppvekstvilkår.
Disse medlemmer vil legge vekt
på at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende
verdi i et demokratisk samfunn. Disse medlemmer konstaterer
allikevel at reell likestilling mellom kjønnene ikke er
nådd. Disse medlemmer mener en må arbeide
videre for en likere og riktigere fordeling av muligheter og forpliktelser
mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet skal integreres
i all offentlig virksomhet.
Disse medlemmer viser til endringene
av tippenøkkelen som skal gi FRIFOND et økonomisk
løft, som gjør at tiltak initiert av barn og unge
blir mulig å realisere.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at en gjennom den nye organiseringen til Forbrukerrådet
får ivaretatt en helhetlig forbrukerpolitikk der en styrking av
forbrukerens informasjonsgrunnlag og rettigheter står sentralt. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen legger opp til kutt i
basisbevilgningen til Forbrukerrådet, noe som gjør
Forbrukerrådets arbeid vanskelig.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett der Regjeringens kutt i småbarnstillegget er rettet
opp, samt at kostnadene til satsingen på barnehager som
Stortinget har vedtatt, fullt ut er dekket opp. Regjeringen har
ikke i sitt forslag til statsbudsjett sørget for at støtten
til barnehagene kommer opp på 80 pst. Disse medlemmer konstaterer
at i tilleggsmeldingen fra finanskomiteen går alle partier nå inn
for å rette opp dette.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i alternativt budsjett vil redusere kontantstøtten.
Regjeringen foreslår i sitt budsjett å øke
satsene i kontantstøtten og å ta bort småbarnstillegget.
Samtidig følges ikke stortingsflertallets vedtak om fullfinansiert
barnehagepakke opp. Arbeiderpartiet mener det er mange gode grunner
til å prioritere rimelige barnehager til alle som ønsker
det, framfor økonomisk støtte til dem som ikke ønsker å benytte
seg av et offentlig tilbud. Fordi fjerning av all kontantstøtte
ville være urimelig for dem som har planlagt ut fra denne
støtten, foreslås en halvering av satsene for
2003. Samtidig reduseres støtten til forskning og utredning
om kontantstøttens virkninger.
Disse medlemmer konstaterer at
et flertall av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet går
inn for økningen i kontantstøtten. Disse
medlemmer opprettholder forslaget om å redusere
overføringene til kontantstøtte i fordelingen
av midlene på ramme 2.
Disse midlene brukes til å styrke ulike
velferdstiltak for barn og unge. Disse medlemmer viser
til fellesmerknad fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet om disse tiltakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Jan Koløy er av den oppfatningen
at familien er en av de viktigste elementene og støttepunktene
i dagens samfunn. Det er disse medlemmers oppfatning
at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk,
vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort
og lang sikt.
Etter disse medlemmers oppfatning
er det svært viktig at å gi familiene en betydelig
frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett
over egen familiesituasjon.
Disse medlemmer ønsker å indeksregulere
barnetrygden.
I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til
at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har
vært svært vellykket og gitt resultater for de
familiene som har gjort seg nytte av ordningen. Disse medlemmer ønsker
derfor å utvide kontantstøtten til også å gjelde
barn som er over 3 år, slik at enda flere familier kan
nyte godt av denne ordningen.
Disse medlemmer vil bemerke at
for å gi full valgfrihet for foreldre, må man
gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt
sikt blir full barnehagedekning.
Stortinget gjorde i vår et flertallsvedtak
for å sikre full barnehagedekning og makspris på barnehagene. Disse
medlemmer vil påpeke viktigheten av at barnehagevedtaket
blir gjennomført etter tidsplanen. Disse medlemmer vil
advare mot en utvikling hvor samfunnet i enda større grad
tiltar seg familiens tradisjonelle oppgaver og dermed svekker familiens rolle
i samfunnet ytterligere.
Disse medlemmer vil advare sterkt
mot at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller
andre offentlige organer.
Disse medlemmer vil også påpeke
det faktum at mange familier i dag oppløses, noe som ofte
setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke
brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres
i de spørsmål som angår dem. Til dette vil disse
medlemmer påpeke at de fleste barn ønsker å like
mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres
med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at
dette ikke er til barnas beste.
Det er derfor etter disse medlemmers oppfatning
viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse,
for også å kunne løse svært
konfliktfylt situasjoner.
Disse medlemmer erkjenner at
for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig
at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet,
og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern.
Men disse medlemmer er svært
skeptiske til den økningen fylkesnemndene har fått
på sitt budsjett. Dette skulle tilsi at stadig flere barn
er tenkt fjernet fra sine foreldre, noe disse medlemmer ikke
ser som noen god løsning. Disse medlemmer mener
at hvis det skal settes inn tiltak for barn i en vanskelig livssituasjon,
bør disse tiltakene komme så tidlig at barna unngår
den traumatiske opplevelsen det er å bli fjernet fra sine
biologiske foreldre.
Dette vil disse medlemmer komme
tilbake til i barnevernsmeldingen.
Disse medlemmer vil påpeke
at ungdom som vokser opp i storbyer, ikke alltid har det samme nettverket
som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere
miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større.
Det er derfor viktig etter disse medlemmers mening
at det tilføres resursser som kan sette storbyene bedre
i stand til å drive forebyggende tiltak slik at man kan
fange opp barn og ungdom i risikosonen på et
så tidlig tidspunkt som mulig.
Disse medlemmer har merket seg
at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner.
Det forundrer derfor disse medlemmer at
man har redusert overføringene på post 857.75
til Frifond med 10 mill. kroner. Dette er midler som paraplyorganisasjonene
selv fordeler. Derimot registrerer disse medlemmer at
man har økt post 857.70 med tilsvarende. Dette indikerer
at midlene nå skal fordeles fra departementets Fordelingsutvalg
i større utstrekning enn tidligere. Disse medlemmer vil
hevde at det nok ville vært bedre om Frifondet hadde forblitt
slik det var.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det fokus man nå har satt på likestilling er
unødvendig. Prinsipielt mener disse medlemmer at
det er en selvfølge at man får likt lønn
for likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand
fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at
det burde være en selvfølge at stillinger tildeles
etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor
ikke nødvendig å bruke stor summer på likestillingsprosjekter
i regi av det offentlige.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne
skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine
klager. Derfor mener disse medlemmer at det er svært
viktig i omstillingsprosessen som nå er i gang i de ulike
forbrukerorganer, at det tilføres midler slik at forbrukerenes
rettigheter ikke går tapt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Magnar Lund Bergo og May Hansen, vil at alle barn og unge
skal sikres like muligheter til oppvekstvilkår som gir
en trygg og fremtidsrettet utvikling. Disse medlemmer skal
legge til rette og jobbe for et samfunn som tilbyr barn og unge like
rettigheter. Tilbud og omsorgstjenester til barn og unge skal ikke
være avhengig av hvor du bor eller etter foreldrenes økonomi
eller status. Barnefattigdom skal bekjempes, én av fem
fattige, er barn. Disse medlemmer kan ikke akseptere
at det finnes tusenvis av barn i Norge, i verdens rikeste land,
som lever under konstant og vedvarende fattigdom.
Arbeidstilknytning og tilbakeføring
til arbeidslivet av foreldre/eneforsørgere som
har blitt utestengt fra arbeidslivet, vil være en av de
beste måtene å redusere langtidsfattigdom for
barnefamilier. Inntektsfattige barn blir i økende grad
stengt ute fra felles sosiale sammenhenger. Det kreves stadig mer
resursser for barnefamilier i form av utstyr og medlemsavgifter
for barn og unge som skal delta på aktiviteter på fritiden,
eller bruke en barnehageplass eller en plass på SFO.
Derfor mener disse medlemmer at
det må samtidig med økt arbeidstilknytning, gjennomføres
andre tiltak som styrker de direkte overføringene til barnefamiliene.
Det er blant annet:
– Barnehageavtalen
med en maksimalpris på 1 500 kroner skal gjennomføres
innen 1. januar 2005.
– Barnetrygden skal automatisk
prisjusteres hvert år.
– Skolefritidsordningen skal få økte
tilskudd og det skal innføres en maksimal foreldrebetaling.
Et velferdstilbud som en barnehageplass, skal
gjelde alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomiske status. Disse
medlemmer ønsker gjennom barnehagene å gi
barna et godt pedagogisk, sosialt og trygt tilbud, som er med på å styrke
barnas livslange læringsprosess. En barnehage med kvalifisert
personell og som følger barnehageloven og rammeplanen for
barnehager, sikrer dette. Gjennom en årrekke har de fleste
partier på Stortinget lovet full behovsdekning av barnehager
og lavere pris. Virkeligheten har vært en stagnasjon i utbygging
av barnehageplasser, og prisøkning for de fleste. Barnehageforliket
mellom Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet sikrer en maksimalpris på 1 500 kroner
fra 1. januar 2005 og full behovsdekning av barnehageplasser.
Disse medlemmer vil spesielt
nevne forsøket med gratis korttidstilbud i barnehage for
4- og 5-åringer i Gamle Oslo som er evaluert av NOVA og
Høgskolen i Hedmark, og viser at intensjonen om å øke bruken
av barnehage blant barn med minoritetsbakgrunn langt på vei
ble innfridd, barna fikk økte norskkunnskaper, og ordningen
med norskkurs i kombinasjon med bruk av barnehage nådde
mødre med minoritetsbakgrunn. Nesten alle deltar når
tilbudet er tilgjengelig og gratis. Regjeringen viderefører
dette tiltaket bare ut august 2003, uten at noe tilsvarende ordning
blir etablert videre. Disse medlemmer vil gjøre
gratis korttidstilbud i barnehage for 4- og 5-åringer i
Gamle Oslo permanent, så lenge det er behov for en slik
ordning og føre ordningen og erfaringene ut til andre områder
med tilsvarende behov.
Disse medlemmer mener at barnetrygden
er en av de viktigste kontantoverføringene til barnefamilier, og
skal kompensere for større utgifter ved det å ha
et forsørgeransvar. Barnetrygden er en sikkerhet for alle barnefamilier.
Den går uavkortet til barna og er ikke avhengig av foreldres økonomi.
Barnetrygden er den sikreste inntektskilde for barnefamilier med
lav inntekt. Barnefamilier har gjennom flere år blitt frarøvet en årlig
prisjustering av barnetrygden. På sikt vil en slik reduksjon
av barnetrygden kunne undergrave fundamentet for hele ordningen. Disse
medlemmer la inn i budsjettet i fjor et forslag om en automatisk
prisjustering av barnetrygden, men fikk ikke flertall.
I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot
fattigdom viser Regjeringen til at barnetrygden er en viktig inntektskilde
for lavinntektsgruppen. Barnetrygden utgjorde nesten en firedel
av samlet inntektskilde for lavinntektsgruppen. Til tross for dette
foreslår Regjeringen i budsjettet for 2003 å fjerne
småbarnstillegget i barnetrygden, som er på 657
kroner per måned. Foreldre som mottar kontantstøtte
for sitt barn, får bortfallet av småbarnstillegget
fullt ut kompensert ved en tilsvarende økning av kontantstøtten.
Det gjør derimot ikke småbarnsforeldre som bruker
barnehageplass for sitt barn, som mister 657 kroner per måned. Disse
medlemmer mener Regjeringen lar småbarnsforeldre med
barnehageplass selv finansiere redusert foreldrebetaling ved å fjerne
småbarnstillegget.
Disse medlemmer vil:
Disse medlemmer ser at evalueringer
av kontantstøtten har vist at reformen ikke virker etter
hensikten. Kontantstøtten har ikke økt valgfriheten
og heller ikke vesentlig økt tiden foreldre og barn har
sammen. Kontantstøtten er med på å sementere
kvinner som deltidsarbeidende og likestillingen har fått
bremseklosser. Disse medlemmer vil føre
en familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for barna,
samtidig som foreldrene gjennom et likestilt foreldreskap skal kunne kombinere
foreldrerollen og arbeid. Pengene som finansierer kontantstøtten
vil langt på vei bidra til å finansiere barnehageavtalen.
Disse medlemmer vil kutte kontantstøtten.
Disse medlemmer mener adopsjonsstøtten
er liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg
av et foreldreløst barn, og foreslår å øke
adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer
at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan
ta på seg et slik foreldreansvar. Disse medlemmer vil øke
adopsjonsstøtten til folketrygdens grunnbeløp,
som er 54 170 kroner.
Disse medlemmer jobber for at
alle barn skal få gode leve- og oppvekstvilkår.
Gjennom aktive politiske føringer vil disse medlemmer legge
forholdene til rette for at barna, uavhengig av økonomisk
og sosial status, skal få en god, solid start i livet med mange
muligheter. Disse medlemmer erkjenner at det dessverre
er en oppgave som ikke alltid lykkes. I dag finnes det mange barn
og unge som utsettes for grov omsorgssvikt av de nærmeste,
eller som lever i konstant fattigdom. Det er uakseptabelt. Alle
barn har rett til å vokse opp i et samfunn som beskytter
barna mot en verden som ikke ivaretar deres behov for omsorg, kjærlighet
og respekt. Disse medlemmer vil bemerke at barnevernet
sliter med problemer, ressursmangel og manglende kapasitet til å sette
i verk nødvendige hjelpetiltak for barn, unge og familiene. Dette
rammer sterkt hjelpetrengende barn og unge som lever i en daglig
krise.
Det har kommet rapporter fra store deler av
landet som viser at barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe
barn og foreldre i alvorlig krise. Barnevernet har behov for en
styrking både ressurs- og personalmessig, og samtidig få økonomiske
midler til kompetanseheving for å møte framtidens
utfordringer, og fornye arbeidet sitt og utvikle nye virkemidler
for å hjelpe barn og unge og foreldre som har store problemer.
Disse medlemmer mener at vi samtidig
trenger en økt forskningsinnsats for å forstå bakgrunnen
for alvorlige atferdsproblemer, foreldre- og omsorgssvikt og andre
problemer som fører til at barn/unge og foreldre
trenger hjelp fra barnevernet. Forskningsinnsatsen må også økes
for å få et overblikk over hvilke typer tiltak
og behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best
mulig måte.
Disse medlemmer vil:
Disse medlemmer ser at det er
store utfordringene når det gjelder barns og unges oppvekstmiljø. Disse
utfordringene møtes ikke med en offensiv fra Regjeringens
side. Tilskuddet til hele kapitlet med tiltak for barne- og ungdomstiltak
er ikke en gang økt i takt med prisveksten, og rommer tiltak
som spenner fra tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner, Frifond og
ungdomstiltak i de større byene. Regjeringen holder seg
til fine ord og handlingsplaner, men følger ikke opp med
penger til tiltak for barn og unge. Når det gjelder ungdomssatsing
i distriktene skriver departementet selv at de relativt små beløpene
har gitt store resultater, da de har stimulert til egeninnsats fra
de unge selv. Likevel merker disse medlemmer seg
at det ikke bevilges noe på dette området i Regjeringens
budsjettforslag for 2003. Disse medlemmer henviser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.
Disse medlemmer vil at kvinner
og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar i alle vesentlige
områder i livet; derfor må makt og innflytelse
deles likt mellom kvinner og menn. Kvinner og menn må ha
samme mulighet til å være økonomisk uavhengig,
like vilkår og forutsetninger til å skape virksomhet,
til å få arbeid, til like arbeidsvilkår,
likelønnsutvikling og utviklingsmuligheter i arbeidet. Disse
medlemmer vil arbeide for et samfunn der menn og kvinner
deler ansvar for hjem og barn.
Disse medlemmer vil opprette
et Prosjekt kvinneliv som inneholder prosjekter som fremmer likestilling,
forsøk med 6-timersdagen, likelønnspott, lik kvinnerepresentasjon
i styrer og utvalg m.m.
Disse medlemmer ser at reklame-
og konsumpresset i samfunnet er formidabelt, og blir stadig mer internasjonalt
i sitt språk og form. Kjøpepresset rettet mot
barn og unge øker massivt. Denne utviklingen må møtes
på mange fronter, både med lover og forskrifter, med å bevisstgjøre
barn/unge og voksne på markedsføringens
virkemidler og hensikter, og med å gjøre den offentlige
forbrukerinformasjonen i stand til å bidra til økt
forbrukerinnflytelse, en forbrukervennlig utvikling og bedre forbrukernes
stilling i dagens og fremtidens samfunn.
Den offentlige forbrukerinformasjonen må styrkes. Disse
medlemmer vil opprettholde et forbrukerkontor i hvert fylke,
og legger inn forslag om å øke bevilgningene til
Forbrukerrådet fordi det mangler penger til å opprettholde
driften på dagens nivå.
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola
T. Heggem, mener det å sikre alle barn og unge
gode oppvekstvilkår er en av de viktigste oppgavene samfunnet
står ovenfor. Barn og ungdom er samfunnets fremste ressurs,
og det er viktig å legge til rette slik at alle gis trygghet
og omsorg slik at de kan utvikle seg til i tråd med egne
forutsetninger og interesser. Gjennom sosial læring, utdanning
og deltagelse skal barna lære å ta ansvar, vise
omsorg og utvikle kritisk sans og sjøltillit. Åpne
og inkluderende lokalsamfunn er den beste rammen rundt et godt oppvekstmiljø,
det være seg i byen eller på landet.
Dette medlem viser til at barnehagen
er en viktig arena for sosialisering og læring. Det er
et mål å sikre et variert og brukertilpasset barnehagetilbud,
der det blir lagt størst vekt på barnas behov
og foreldrenes ønsker. Det er nødvendig å utdanne
nok førskolelærere og andre faggrupper, slik at
barna i barnehage får et trygt og faglig godt tilbud. Dette
medlem viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag ikke
følger opp Stortingets vedtak om satsing på barnehager
slik flertallet gikk inn for i Innst. S. nr. 255 (2001-2002). Dette
medlem viser i den forbindelse til fellesmerknad under kap.
856.
Dette medlem viser til at småbarnstillegget
har vist seg å være et viktig og målrettet
tilskudd til småbarnsfamiliene og reagerer derfor på at
Regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet fra 1. august
2003. Regjeringens argumentasjon om at disse familiene vil få kompensert
for bortfallet gjennom lavere barnehageutgifter holder ikke. Dette
medlem viser til at Senterpartiet vil gi småbarnsfamiliene
et reelt økonomisk løft, og ikke la de samme familiene
selv betale for etableringen av flere og billigere barnehageplasser.
Derfor viser dette medlem til partiets alternative
statsbudsjett med forslag om å opprettholde småbarnstillegget på kr
657 pr. måned og øke bevilgningen med 390 mill. kroner
utover Regjeringens forslag.
Dette medlem vil understreke
at intensjonen med kontantstøtten er å gi foreldrene
mer tid sammen med sine barn, og viser i den forbindelse til partiets
programformuleringer om at kontantstøtten kun skal utbetales
til de foreldre som er hjemme med barna. Dette medlem viser
derfor til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag
om å redusere bevilgningen med 1 175 mill. kroner, blant
annet som en følge av partiets prioritering av en videreføring
av småbarnstillegget for alle barn mellom 1-3 år.
Dette medlem viser til de store
kostnadene forbundet med det å adoptere barn fra utlandet.
For Senterpartiet er det viktig å legge til rette slik
at ikke foreldrenes inntekt skal være avgjørende
for muligheten til å adoptere barn. Dette medlem viser
til partiets målsetning om å øke adopsjonsstøtten
til tilsvarende 1 G. Som et ledd i en opptrapping av tilskuddssatsen, fremmer dette
medlem forslag om å heve tilskuddet pr. barn fra
kr 22 500 til kr 35 000 i Senterpartiets alternative statsbudsjett.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av å sikre forbrukerne relevant og korrekt
informasjon. Forbrukerne blir i dag eksponert for et enormt, og
til dels uoversiktlig, tilbud av produkter og tjenester gjennom omfattende
markedsføring i flere medier. Dette gjør det stadig
vanskeligere å opptre som forbruker.
Dette medlem viser til det viktige
arbeidet som utføres av Forbrukerrådet, både
når det gjelder påvirkning ovenfor myndigheter,
organisasjoner og ikke minst det å bistå forbrukere.
Senterpartiet vil understreke betydningen av å opprettholde
forbrukerrådets desentraliserte struktur. Dette
medlem ønsker å styrke forbrukerrådets
mulighet til å bistå enkeltpersoner og videreutvikle
servicen ovenfor forbrukerne. Derfor har Senterpartiet foreslått å øke
bevilgningen med 14 mill. kroner utover Regjeringens forslag for 2003
i partiets alternative statsbudsjett.
Dette medlem viser til at de
frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene sliter tungt mange steder. Dessverre
kuttes det i kulturtiltak i mange kommuner som følge av
en dårlig kommuneøkonomi, noe som innebærer
at gode møteplasser for barn og ungdom forsvinner. Senterpartiet ønsker
en dreining i politikken fra reparasjon til forebygging. Dette
medlem vil understreke at et godt oppvekstmiljø og
interessante fritidstilbud gir mindre risiko for at ungdom faller
utenfor og havner ut i en kriminell løpebane. Det er derfor viktig
og riktig å understøtte og styrke den frivillige sektor
og det verdifulle arbeidet som der utføres rettet mot barn
og ungdom. Dette medlem mener det er viktig å gi
ungdom anledning til å skape sine egne fritidsaktiviteter.
Det er viktig at ungdom gis medbestemmelse og mulighet til å påvirke
eget lokalsamfunn. Dette er nødvendig for å skape
samfunnsengasjerte medborgere og for å gjøre lokalsamfunnene
attraktive for framtidige generasjoner.
Dette medlem reagerer derfor
på at Regjeringen ikke følger opp Stortingets
vedtak om avsetning til i den såkalte Frifond-ordningen,
og prioriterer derfor å reversere de kutt som Regjeringen
foreslår ved å legge inn 10 mill. kroner utover
Regjeringens forslag i Senterpartiets alternative statsbudsjett.
Komiteen slutter seg
til departementets mål for moderniseringsprogrammet og
er tilfreds med at det settes sterk fokus på brukerperspektivet,
herunder tilpasning av tjenestene til det likestilte, flerkulturelle samfunn.
Komiteen slutter seg til målene
for forbrukerpolitikken om å bidra til et bærekraftig
forbruksmønster, og vil understreke at holdningsskapende
arbeid, kunnskapsformidling og informasjon er sentrale instrumenter
for å nå målet.
Komiteen er tilfreds med at departementet,
i samråd med berørte instanser, vil vurdere og
eventuelt fremme forslag til en bedre koordinering og organisering
av virkemidler i forbrukerpolitikken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener det
er nødvendig for å videreutvikle en god og effektiv
barne-, familie- og forbrukerpolitikk. Flertallet er
enig i at forenkling av regelverket og tilskuddsordninger må ha
som mål at det skal bidra til kvalitativt bedre tjenester
for brukerne, samtidig som det skal sikre brukerne valgfrihet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at dagens likestillingspolitikk har som mål at likestilling
og kjønnsperspektivet skal integreres på alle
politikkområder. Likestilling mellom kjønnene
er en grunnleggende demokratisk verdi. Full utnyttelse av begge
kjønns ressurser på alle samfunnsområder
er både et rettferdighetskrav og god samfunnsøkonomi. Dette
flertallet vil understreke viktigheten av å ivareta kjønnsperspektivet
allerede i planprosessen, for å slippe å rette
opp utilsiktede uheldige konsekvenser i etterkant.
Dette flertalleter
derfor svært tilfreds med at departementet har igangsatt
et arbeid der budsjettområder skal vurderes i forhold til
kjønn og likestilling, og at det ble lagt fram en egen
handlingsplan sammen med budsjettet for 2003. Dette flertallet vil
understreke at dette er viktig for å synliggjøre
en uønsket ulikhet mellom kvinner og menn, og for å kunne
målrette tiltak for å rette opp skjevheten. Dette
flertallet mener en handlingsplan vil synliggjøre
og tydeliggjøre behovet, og føre til en bevisst
holdning til arbeidet med likestilling på alle sektorer.
Dette flertallet har merket seg
det i handlingsplanen prioriteres tre områder:
1. Økt rekruttering
av kvinner til ledende stillinger.
2. Økt fleksibilitet i arbeidslivet.
3. Bekjempe tvangsekteskap og kvinnelig
omskjæring, sikre beskyttelse mot kjønnsbasert
forfølgelse og bekjempe handel med kvinner og barn for
seksuell utnytting (trafficking).
Dette flertallet er av den oppfatning
at dette er viktige områder som krever betydelig innsats
for å bli gjennomført, og ber om at Stortinget
blir orientert på en hensiktsmessig måte om resultatene
av denne innsatsen.
Dette flertallet har imidlertid
merket seg at bare halvparten av departementene har bidratt til
handlingsplanen, og vil understreke nødvendigheten av at
alle departementene kommer med i dette arbeidet.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtale om budsjett for rammeområde 2 mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet, og disse medlemmer vil be
Regjeringen bevilge 300 000 kroner til Redd Barnas prosjekt mot barneporno
innenfor Barne- og familiedepartementets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til bevilgning
til Redd Barna på 500 000 kroner under kap. 857 post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at det vises i budsjettet til at det nå effektiviseres
i departementet, og man må forvente en viss effekt av dette.
En reduksjon på 6,2 pst. ikke er mye, og bør kunne
realiseres.
Komiteen viser til
at hovedmålet med samlivstiltak er å støtte
opp om samliv, spesielt med tanke på å skape gode
oppvekstvilkår for barn. Komiteen har registrert
at behovet for samlivstiltak synes stort og viser til det store
spriket mellom søknader til tiltakene og de 3,8 mill. kroner
som ble benyttet til formålet. Det kom inn hele 237 søknader
om midler til lokale tiltak - samlivskurs. Departementet behandlet
søknader om utviklingsprosjekter. Totalt mottok departementet
nærmere 250 søknader med et samlet søknadsbeløp
på ca. 15 mill. kroner.
Komiteen vil understreke betydningen
av at det tilbys kurs med høy faglig kvalitet, der hovedhensikten er å forebygge
kriser i familien. Departementet arbeider for å synliggjøre
foreldreveiledningen som en oppgave innenfor kommunens ordinære
oppgaver.
Komiteen er enig i at foreldreveiledningsprogrammet
blir mer målrettet i forhold til særlige utsatte grupper
og merker seg at det blir satt særlig fokus på forebyggende
tiltak overfor barn og unge med spiseforstyrrelser, flyktningebarn
med krigstraumer, minoritetsforeldre, ungdom med rusproblemer, ungdom
og homofili og barn med foreldre med psykiske lidelser. Det er viktig
at det også i større grad rettes fokus på foreldreveiledningskurs
for tenåringsforeldre, da det er etterspørsel
etter slike kurs rundt omkring i kommunene.
Komiteen vil understreke viktigheten
av styrking av foreldrerollen. Det er store og nye utfordringer
i vårt samfunn, og den negative utviklingen vi har på rus
og vold blant våre barn og unge krever mer av foreldrerollen.
Det bør satses mer på styrking av foreldrerollen
og samarbeid mellom foreldre, barnehage, skole og ulike instanser
må bli en naturlig del av den møteplassen departementet
tenker på knyttet til helsestasjonen. Målet er
et veiledningstilbud til alle foreldre.
Komiteen viser til at foreldreveiledning
bør være en naturlig del av tilbudet ved helsestasjonene.
Helsestasjonen skal fortsatt ha en viktig rolle innenfor foreldreveiledningsprogrammet.
Komiteen har merket seg at det
de senere årene har det blitt satt fokus på foreldreveiledning
i barnehage og skole. Komiteen mener at foreldreveiledning
bør være en del av et tilbud fra alle hjelpeinstanser som
møter barn, unge og deres foreldre. Derfor er helsestasjoner,
barnehager og skoler naturlige møtesteder for foreldre
og fagpersoner som gir rom for foreldreveiledning.
Foreldreveiledningsprogrammet sikter mot alle
foreldre. Komiteen mener en styrking av foreldrerollen er
viktig. Hensikten er å støtte og styrke foreldrene
i deres rolle som oppdragere og omsorgspersoner for egne barn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er
naturlig at foreldreveiledningen legges til helsestasjonene i kommunene,
både fordi de har et veiledningsansvar fra før
og fordi man her treffer familiene i svangerskapet og her drives
det i dag også foreldreforberedende kurs.
Disse medlemmer vil bemerke at
dårlig kommuneøkonomi har innvirkning på tilbudet
rundt i kommunene. Foreldreveiledning og ulike samlivstiltak blir nedprioritert
fordi det ikke er lovpålagte oppgaver. Dette rammer familier
og barn, og det får negative konsekvenser.
Disse medlemmer styrker kap.
830 post 70 med 3 mill. kroner.
Komiteen viser til
at foreningen "Vi som har et barn for lite" er en organisasjon hvor
kontaktpersoner på frivillig basis hjelper foreldre som
har mistet barn. Ved hjelp av sorggrupper eller individuell sorgstøtte
og tilgjengelighet etter et barns død, hjelper de mange familier.
Dette er noe av det mest dramatiske en familie opplever og selv
om man så gjerne vil støtte hverandre, så kan
forskjellen i sorgopplevelsen bli en trussel for parforholdet. Komiteen mener
det er viktig at denne organisasjonen får fast statlig
støtte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den sterke satsning på forebyggende tiltak for barn
og unge, som økningen kommer i andre kapitler i dette budsjettet. Disse
medlemmer synes derfor at en økning på 1
mill. kroner på blant annet metodeutviklingen er unødvendig. Disse medlemmer er
av den oppfatning at nå har det vært utviklet
nok metoder, og at det nå bør være på høy
tid å sette dem ut i praksis.
Komiteen registrerer
at det øremerkede tilskuddet til krisetiltak videreføres
i 2003.
Komiteen viser for øvrig
til Innst. S. nr. 40 (2002-2003) jf. Dokument nr. 8:118 (2001-2002)
Om finansiering av krisesentrene.
Komiteen registerer at krisesentrene
i de store byene har en overvekt av kvinnelige beboere med etnisk
minoritetsbakgrunn (i alt 237 kvinner med 151 barn: tall fra Krisesentersekretariatet
2002). Disse kvinnene har ofte manglende nettverk utenfor familien og
svak tilknytning til yrkeslivet. Problemene blir derfor mer kompliserte. Komiteen vil
understreke viktigheten av å ha både hjelpepersonell
som har kompetanse og kunnskap om andre kulturer, og tiltak som treffer
bedre i forhold til disse kvinners behov for hjelp. I tillegg mener komiteen at
det også er viktig å iverksette tiltak i forhold
til mennene slik at volden kan forebygges.
Komiteen viser til at i flertallsmerknaden
fra komiteens behandling av Dokument nr. 8:118 (2002-2003) ber komiteen
Regjeringen se på strakstiltak med tanke på den
vanskelige situasjonen mange krisesentre i dag er i. Komiteen ber
også Regjeringen finne løsninger for de krisesentrene
som har mistet fylkeskommunal støtte pga. uttrekk av fylkeskommunale
midler som en konsekvens av statelig overtakelse av sykehusene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
departementet arbeider med endringer i dagens finansieringsordning for
krisesentre bl.a. på grunnlag av kravene i økonomireglementet
og ønsket om en mer forutsigbar tilskuddsordning, slik
at de øremerkede tilskuddene innlemmes i inntektssystemet
fra 2004 i samsvar med tidligere vedtak i Stortinget.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at departementet ikke har tatt inn over seg at krisesentrene
er inne i en akutt krise nå fordi kommuner og fylker trekker
tilbake sin andel av finansieringen pga. dårlig kommunal
og fylkeskommunal økonomi. Ved overgang til helseforetak
ble finansieringen for en del krisesentre uklar. Kvinnevoldsutvalget
var ikke klar over dette før de avga sin delrapport. Innlemming
av øremerkede tilskudd fra 2004 som departementet legger
opp til, er for sent. Det må avsettes midler i budsjettet
som ivaretar krisesentrene fra 1. januar 2003.
Dette flertallet vil at alle
fylker skal ha et incestsenter. I dag mangler det tilbud i Møre
og Romsdal, Nordland og Oppland. Det er stor forskjell på tilbudet
rundt omkring i landet. Det er behov for kompetanseheving i det
offentlige hjelpeapparatet, og tilbudet til familier og barn der
barna er utsatt for seksuelle overgrep, er for dårlig.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det haster med å sikre krisesentrene en tilfredsstillende
og forutsigbar finansiering slik at tilbudet kan samsvare med det
reelle behovet for beskyttelse og hjelp, både når
det gjelder omfang og kvalitet.
Dette medlem viser til at krisesentrene
står ovenfor store utfordringer når det gjelder å etablere
bedre hjelpetiltak for voldsutsatte barn og å ta hånd
om et økende antall voldsutsatte kvinner fra etniske minoriteter. Dette
medlem mener en ny kostnadsmodell må ta høyde
for en nødvendig kompetanseutvikling og at krisesentrene
kan utvikles til også å nå voldsutsatte kvinnene
som krisesentrene ikke når i dag.
Dette medlem er prinsipielt for
en reduksjon i antall øremerkede midler, og en tilsvarende
styrking av kommunenes økonomiske evne til å oppfylle
de oppgaver som skal løses. Når det gjelder spørsmålet
om framtidig finansiering, vil dette medlem vise
til at antallet krisesentre er få og med stor geografisk
variasjon. Svært få kommuner har pr. i dag et
slikt tilbud. På denne bakgrunn er dette medlem skeptisk
til at tilskudd til krisetiltak skal innlemmes i rammetilskuddet til
kommunene allerede fra 2004. En eventuell innlemming i rammetilskuddet
bør først gjennomføres når dekningsgraden
er hevet i tråd med det behovet som finnes lokalt. Samtidig
er det viktig at det raskt etableres en ny finansieringsmodell som
sikrer videre drift og utvikling av tilbudet. Dette medlem mener
derfor at staten bør overta finansieringen av krisesentrene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at
det i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 40 (2002-2003),
jf. Dokument nr. 8:118 (2002-2003) ikke ble funnet noen løsning
for krisesentrenes meget alvorlige økonomiske situasjon. Dette
kan ramme mange svært utsatte kvinner og barn, og det er
derfor nødvendig å gjøre noe straks for å avhjelpe
situasjonen. Kommunenes tilbud til voldtatte, mishandlede og incestutsatte
står i akutt fare for å bli rammet av den dårlige
kommuneøkonomien som er et resultat av budsjettforliket
mellom regjeringspartene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer mener derfor
at den statlige støtten til disse sentrene må øke fra
50 til 80 pst. fra 2003. Disse medlemmer øker derfor
denne bevilgningen med 37 mill. kroner, for å ivareta forslaget
som ble vedtatt av et enstemmig Storting den 2. desember 2003:
"Stortinget ber Regjeringen se på strakstiltak,
med tanke på den vanskelige økonomiske situasjon
mange krisesenter i dag er i. Stortinget ber også om at
Regjeringen finner en løsning for de krisesentrene som
har mistet fylkeskommunal støtte pga. uttrekk av fylkeskommunale
midler som en konsekvens av statelig overtakelse av sykehusene."
Komiteen mener at
det er av stor betydning at Norge fortsatt er aktive i å bekjempe
barnepornografi og overgrep mot barn som er knyttet til internett
både nasjonalt og internasjonalt. For å bekjempe
denne type overgrep mot barn er det viktig å arbeide på flere
områder, der både offentlige myndigheter og frivillige
organisasjoner er aktive.
Komiteen viser til at Redd Barna
har siden 1996 har jobbet aktivt mot barneporno på Internett
og har vært en pioner i forhold til å få satt
dette temaet på dagsorden. Redd Barna var blant annet den
første organisasjonen som opprettet en tipslinje for Internett-brukere
som kommer over bilder av seksuelle overgrep mot barn på nettet,
og denne tipslinjen har blitt en modell for tilsvarende ordninger
i en rekke andre land.
Komiteen viser videre til at
Redd Barna har opparbeidet seg kunnskap om barnepornografi og barns bruk
av Internett gjennom flere år og samarbeider tett med Kripos
og ulike aktører i næringslivet. Komiteen ønsker
at Redd Barna skal få muligheter til å fortsette
arbeidet med informasjon og holdningsskapende virksomhet.
Komiteen peker på Internettets
internasjonale karakter og den grenseløse verden mediet
tilbyr for distribusjon av ulovlig materiale, gjør det
umulig å bekjempe spredning av barnepornografi uten internasjonalt
samarbeid. Redd Barnas nettverk og internasjonale tilknytning er
en viktig forutsetning for å lykkes og barnepornografi
er høyt prioritert blant Save the Children-alliansens satsningsområder,
i tillegg til å være et sentralt tema i Rettighetssenterets
arbeid mot seksuelle overgrep mot barn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den økende
utryggheten og økende voldskriminaliteten, særlig
i storbyene. Disse medlemmer mener det er viktig å støtte
opp om ulike tiltak og prosjekter som frivillige organisasjoner
og andre gjør på dette området og øker
bevilgning på denne posten med 5 mill. kroner.
Komiteenviser til at familievernet etter loven
er definert som en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer
som sitt fagfelt. Tjenesten skal være et forebyggende tiltak
som er lett tilgjengelig, har lav terskel og høy faglig
kvalitet tilpasset brukernes behov.
Komiteen vil særlig
peke på viktigheten av å ta vare på barnas
rettigheter etter samlivsbrudd, slik at disse får trygge
og gode oppvekstvilkår, uten å bli brukt som våpen
i en foreldrekonflikt.
Med bakgrunn i en rekke enkeltsaker, hvor konfliktnivået
mellom foreldrene er svært høyt ved samlivsbrudd,
vil komiteen særlig legge vekt på at
familievernkontorene får nødvendig kompetanse
til å håndtere slike saker. Komiteen ber
departementet gjennomgå eksisterende forskning og materiale
i løpet av 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at Regjeringen gjennom St.meld. nr. 40 (2001-2002)
Om barne- og ungdomsvernet fremmer forslag om statlig overtakelse
av fylkeskommunenes oppgaver innen familievern. Flertallet har
også merket seg at det skal legges vekt på å styrke
familievernets kompetanse på hvordan en skal sikre barns
rettigheter etter et samlivsbrudd, og hvordan en skal unngå høye
konfliktnivåer hos de berørte parter. Flertallet merker
seg videre at Regjeringen tar sikte på at alle får
et tilbud om mekling innenfor en reiseavstand på 2 timer,
og at ventetiden ikke skal overstige 3 uker.
Flertallet slutter seg til de
intensjonenene som ligger i budsjettet, og ser frem til å få familiemeldingen
til våren 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at man har under dette kapitlet opprettet en ny post 22 som
skal dekke kompetanseutvikling m.m. Tatt i betraktning den store økningen
som har vært på denne posten siden 2001, mener disse medlemmer at
det synes som om dette er noe overbudsjettert. Disse medlemmer vil
peke på den alvorlige situasjon en rekke barn befinner
seg i, som lever i høye konfliktnivåer i hjemmet. Disse
medlemmer synes det er på høy tid å sette
noe kompetansehevingen ut i praksis slik at færre barn
lider.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,mener at det er viktig at det føres
en familiepolitikk som gir alle småbarnsforeldre reell
valgfrihet til selv å velge omsorgsløsninger for
sine barn. Flertallet har merket seg at 76,6 pst.
av barn i aldersgruppen 1-3 år tar del i kontantstøtteordningen,
noe som viser at det fortsatt er en populær ordning.
Flertallet viser til behandlingen
av St.meld. nr. 43 (2000-2001) Om evaluering av kontantstøtten,hvor det ble slått fast at det
fortsatt er flertall for dagens kontantstøtteordning. Flertallet mener
det er viktig at det blir lagt opp til en bedre tilpasning av kontantstøtten
til bruk av deltidsplass i barnehage, at det lages en ordning som
ikke hindrer at minoritetskvinner med småbarn tar norskopplæring,
og at det utredes om rett til kontantstøtte i 2 år
for adoptivbarn i førskolealder uavhengig av aldersgrensen
på 3 år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at kontantstøtten
ikke er en del av vår familiepolitikk. Disse
medlemmer vil vise til at evalueringen har vist at ordningen
så langt ikke har ført til omfattende endringer
i småbarnsfamilienes tilpasninger.
Disse medlemmer har sett at de
virkningene som kan observeres, ikke uten videre peker i riktig
retning. Disse medlemmer vil spesielt vise til at
kontantstøtten bare synes å virke inn på mødrenes
atferd i forhold til arbeidslivet, ikke fedrenes. Dette ser disse medlemmer på som
bekymringsfullt i et mer langsiktig perspektiv, samtidig som undersøkelser
viser at ordningen fører til en svært liten økning
i den tiden foreldre og barn får sammen.
Disse medlemmer vil vise til
at disse partiers familiepolitikk er å tilrettelegge for
god omsorg for barna, samtidig som foreldre gjennom et likestilt
foreldreskap og aktiv tilrettelegging fra det offentliges side, skal
kunne kombinere foreldrerollen og yrkesarbeid.
Disse medlemmer har merket seg
at internasjonale erfaringer viser oss at det trengs en aktiv offentlig politikk
for å oppnå dette. Det er klare tendenser til
at unge i land med en lite utviklet politikk på dette området,
enten velger bort foreldreskapet for å kunne yte maksimalt
i arbeidslivet eller tvinges inn i et tradisjonelt kjønnsrollemønster.
Disse medlemmer vil vise til
at elementene i en tilretteleggingspolitikk er for det første
en familiepolitikk med rettigheter for foreldre i form av permisjoner og
adgang til fleksibilitet i arbeidet, spesielt i den perioden barna
er små. Videre en arbeidslivspolitikk der belønningssystemer
og kultur på arbeidsplassene ikke motarbeider foreldreskapet
og familielivet, og som vektlegger menns muligheter til å øke
sin deltakelse i forhold til barn og familie. Disse medlemmer mener
at en barnehagepolitikk for full behovsdekning, med gode og ikke
for dyre tilbud for de aldersgruppene som trenger dette, er også et
viktig element. Og sist men ikke minst, en likestillingspolitikk
som fremmer kvinners og menns like muligheter til å nytte
sin utdanning, og som gir begge kjønn samme betingelser
for livslang læring, og til utvikling og omstilling i arbeidslivet. Disse
medlemmer mener at på denne måten er målet
at flest mulig av familiene skal kunne kombinere begge foreldres
yrkesliv med familielivet på en god måte både
for barn og foreldre. Disse medlemmer mener kontantstøtten
bryter med politikken på området.
Disse medlemmer mener at den
satsingen på utbygging av barnehager til en akseptabel
pris for foreldrene som stortingsflertallet har vedtatt, er det
viktigste tiltaket for å sørge for reell valgfrihet
for barnefamiliene. Disse medlemmer viser til merknadene under
kapittel om barnehager.
Disse medlemmer merker seg at
intensjonen med kontantstøtte ikke er oppnådd.
Statistikken for 2001 viser at 75,9 pst. av 1- og 2-åringer
mottok kontantstøtte. 85,6 pst. av kontanstøttebarna
får full støtte, og 14,4 pst. får delvis
kontantstøtte. Tall for første halvår
2002 viser ingen store endringer i bruken av kontantstøtte
sammenlignet med de foregående år. Kontantstøtten
har ført til en negativ utvikling når det gjelder
likestilling mellom småbarnsmødre og fedre, småbarnsforeldres
yrkesdeltakelse og benyttelse av barnehager.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at særlig mødre ansatt i helse- og
omsorgsyrkene arbeider mer deltid.
Helse- og sosialsektoren og skole- og barnehagesektoren
er sektorer med stor mangel på kvalifisert arbeidskraft.
Det synes som kontantstøtten fører til mer deltid
og mindre heltid for kvinner.
Disse medlemmer synes ikke det
er en ønsket utvikling som sementerer kvinner som lavtlønte
og med en dårlig tilknytning til arbeidslivet og en dårligere
mulighet til å opptjene seg en likeverdig pensjon som menn.
Disse medlemmer mener at forslaget
om makspris i barnehage og lovhjemlet rett til barnehage gir foreldre
større valgfrihet og mer tid sammen med barn.
I dag brukes kontantstøtten i stor
grad til betaling av dagmamma og andre barnehagepassordninger. Kontantstøtten
fører også til at utsatte barn og barn med minoritetsbakgrunn
ikke får et barnehagetilbud fordi mange foreldre ikke har
råd til å miste kontantstøtten. Barnehage
gir disse barna et nødvendig omsorgstilbud ved siden av
foreldrene og et integreringsfortrinn i det norske samfunn.
Disse medlemmer mener at kontantstøtten
bør avvikles og viser til sine alternative budsjetter.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke
på at Senterpartiet ønsker å opprettholde
kontantstøtteordningen som en valgmulighet for foreldre
til barn mellom 1 og 3 år. Dette medlem ønsker
en mer målrettet ordning og mener kontantstøtten
bør forbeholdes de foreldre som selv er hjemme å passer
egne barn. Dette medlem viser for øvrig
til partiets program og mener denne modellen er en mer rettferdig ordning
enn slik reglene for kontantstøtte er i dag. Dette
medlem er av den oppfatning at reell valgfrihet i tilsyn
av barn betinger reelle valgmuligheter. Det er derfor nødvendig å sikre
barnehageplass til alle som ønsker det og til en overkommelig
pris for barnefamiliene.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett der kap. 844 reduseres med 1 271 400 kroner
i forhold til Regjeringens budsjettforslag. 175 mill. kroner av
dette skyldes partiets prioritering av å videreføre
småbarnstillegget og dermed ikke legger inn en tilsvarende økning
i kontantstøtten slik Regjeringen foreslår. Den
resterende reduksjonen er en konsekvens av partiets prioriterte
innretning på kontantstøtten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og de generelle merknadene
om kontantstøtten, og reduserer denne posten med 2,9 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og de generelle
merknadene om kontantstøtten og reduserer denne posten
med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine
alternative statsbudsjett og de generelle merknadene om kontantstøtten,
og reduserer denne posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker,
i tråd med Fremskrittspartiets familiepolitiske
synspunkter, å utvide kontantstøtten til også å gjelde
til fylte 4 år.
Komiteen viser til
at barnetrygden er den viktigste og største overføringsordningen
for barnefamiliene. Komiteen vil understreke at barnetrygden
er en universell stønadsordning som skal gå uavkortet
til alle barnefamilier uavhengig av inntekt. Komiteen har merket
seg at vedtatte lovendringer skal tre i kraft fra 1. januar 2003.
Komiteen vil peke på at
barnetrygden ikke er prisjustert på flere år.
Komiteen er glad for at loven
presiserer at oppsparte penger ikke kan brukes verken av fosterforeldre eller
institusjon, men stå på sperret konto til barnet
fyller 18 år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
er kjent med at en lovendring om barnetrygd trer i kraft fra 1.
januar 2003.
Flertallet vil poengtere at barnetrygden
i enhver henseende skal brukes til barnets beste. Dersom barnet i
kortere eller lengre tid bor i fosterhjem eller institusjon, skal
den månedlige barnetrygden kunne brukes til barnet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser med bekymring
på Regjeringens framlegg til budsjett for 2003, der de
foreslår å kutte småbarnstillegget fra
1. august 2003.
Disse medlemmer vil minne om
at barnehageforliket mellom Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, aldri hadde til hensikt å la
foreldrene betale for flere barnehageplasser og billigere barnehager
gjennom reduksjon i barnetrygden.
Disse medlemmer vil minne om
at småbarnstillegget har vært en del av foreldrenes
inntekt mens barnet var mellom 1 og 3 år.
Disse medlemmer mener bortfallet
av småbarnstillegget vil ramme spesielt enslige forsørgere.
Mange i denne gruppen har en anstrengt økonomi, og da vil bortfall
av dette tillegget ha økonomiske konsekvenser som forverrer
deres situasjon.
Disse medlemmer vil gå inn
for å videreføre småbarnstillegget, og
vil øke bevilgningene på kap. 845 med 390 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet finner det sterkt urimelig at barnetrygden
medregnes i inntekten ved beregning av sosialhjelp. Dette er en
urettferdig regel der den fordelingspolitiske virkningen som barnetrygden
gir, blir fratatt barnefamilier som mottar sosialhjelp. Etter disse
medlemmers oppfatning er dette et paradoks når
vi vet at det er disse familiene som har størst behov for
kontantytelser fra fellesskapet.
Disse medlemmer vil peke på at
manglende pris- og lønnskompensasjon innebærer
en realnedgang i verdien av den utbetalte barnetrygden, noe disse medlemmer finner
svært uheldig, gitt den betydningen barnetrygden har for økonomien
i barnefamiliene. En nominell videreføring av satsene i
barnetrygden inklusive småbarnstillegget, innebærer
en innstramning på 750 mill. kroner. Dette betyr reelt
sett en innstramning på 580 kroner pr. barn. I tillegg
til manglende prisjustering, merker disse medlemmer seg at
Regjeringen foreslår å avvikle småbarnstillegget
fra 1. august 2003. Disse medlemmer viser til Regjeringens
forslag om en samlet innstramming i barnetrygden på 1 140
mill. kroner for 2003, og reagerer på at Regjeringen på denne
måten velger å la småbarnsfamiliene selv
betale merkostnadene ved etablering av flere barnehageplasser og
innføring av lavere foreldrebetaling som stortingsflertallet
har vedtatt skal gjennomføres i 2003. En slik omfordeling
er, etter disse medlemmers oppfatning, ikke i tråd
med barnehageavtalens intensjoner om å gi småbarnsfamiliene
et reelt økonomisk løft.
Disse medlemmer viser til tidligere
undersøkelser som bekrefter at småbarnstillegget
har vist seg å være et viktig og målrettet
tilskudd til familier med barn mellom 1 og 3 år.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens argument om at bortfall av småbarnstillegget
vil kompenseres gjennom økt kontantstøtte eller
lavere barnehagepris. Disse medlemmer vil påpeke
at dette ikke vil være tilfelle for alle familier med barn
i barnehage, siden en gjennomsnittlig pris på 2 500 kroner
i 2003 ikke er noen garanti for at alle vil oppleve en satsreduksjon
tilsvarende dagens småbarnstillegg. Spesielt uheldig vil
endringene ramme enslige forsørgere, som med Regjeringens
forslag vil miste det ene småbarnstillegget. Disse
medlemmer er bekymret for at den foreslåtte endringen
vil medføre en ytterlige marginalisering av familier med
lav inntekt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
i St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom, viser Regjeringen
til at barnetrygden er en viktig inntektskilde for lavinntektsgruppen.
Barnetrygden utgjorde nesten en firedel av samlet inntektskilde
for lavinntektsgruppen. Disse medlemmer ser med uro
på at Regjeringen til tross for dette foreslår
i budsjettet for 2003 å fjerne småbarnstillegget
i barnetrygden, som er på 657 kroner pr. måned.
Foreldre som mottar kontantstøtte for sitt barn, får
bortfallet av småbarnstillegget fullt ut kompensert ved
en tilsvarende økning av kontantstøtten. Det gjør
derimot ikke småbarnsforeldre som bruker barnehageplass
for sitt barn, som mister 657 kroner pr. måned. Disse
medlemmer peker på at Regjeringen lar småbarnsforeldre
med barnehageplass selv finansiere redusert foreldrebetaling ved å fjerne
småbarnstillegget. Det innebærer at mange småbarnsforeldre
i etableringsfasen med dyre etableringskostnader og små barn,
ikke får bedret sin økonomi selv om prisen på en
barnehageplass blir redusert. Disse medlemmer viser
til sine alternative statsbudsjett og de generelle merknader og øker
denne posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
alltid ønsket å indeksregulere barnetrygden, og økningen
på denne posten med 350 mill. kroner i Fremskrittspartiets
primære budsjettforslag er en konsekvens av dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at barnetrygden ikke er prisjustert siden 1996. Disse
medlemmer ber Regjeringen fremme forslag i barnetrygdloven
om at barnetrygden skal automatisk prisjusteres hvert år. Dette
er nødvendig for at barnetrygden som ordning ikke skal
undergraves.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre
barnetrygdloven slik at barnetrygden automatisk prisjusteres hvert år."
Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjettet for 2002 med forslag om å lovfeste
at barnetrygden automatisk skal prisjusteres hvert budsjettår.
Når skiftende regjeringer år etter år bruker
barnetrygden som salderingspost i budsjettet, er det fare for at
barnetrygdordningen blir redusert på en slik måte
at den på sikt undergraves.
Disse medlemmer øker
post 70 med 750 mill. kroner som inkluderer småbarnstillegget
fra 1. august 2003 og prisjustering av barnetrygden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på at
innsatsen for å bedre levekårene for lesbiske
og homofile videreføres. Flertallet viser
for øvrig til oppfølgingen av St.meld. nr. 25
(2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile
i Noreg,og de tiltak som er vedtatt
av Stortinget i forbindelse med behandlingen av denne meldingen.
Flertallet mener det er viktig å styrke
mannsperspektivet i likestillingspolitikken, og legge til rette
for at både kvinner og menn får reelt like muligheter,
rettigheter og ansvar i familie-, arbeids- og samfunnsliv. Flertallet
anser en fortsatt delfinansiering av det nasjonale rådgivnings-
og ressurssenteret for menn (REFORM) som et viktig tiltak for menn
i krise og for å fremme likestilling mellom kjønnene.
Flertalletser
positivt på at Regjeringen vil arbeide for at det blir
minst 40 pst. av begge kjønn i styrene for alle statsforetak,
statlige særlovselskap og statlige aksjeselskap innen 1 år.
Flertallet registrerer at Regjeringen
vil legge frem lovforslag for Stortinget med regler om minst 40
pst. av begge kjønn i styrene i allmennaksjeselskap. Dersom den ønskede
representasjonen ikke oppnås gjennom en samarbeidsavtale
med nærings- og arbeidslivets organisasjoner innen 2005,
bør loven iverksettes.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at Regjeringen har endret tilskuddsordning for frivillige
organisasjoner fra og med 2002, slik at bredden i organisasjonslivet
prioriteres. De organisasjonene som faller innenfor retningslinjene
for å få slik støtte, kan få tilskudd
til drift med et likt beløp, uavhengig av størrelsen
på organisasjonen. Videre at de organisasjonene som ikke
fyller kravene for å få driftsstøtte,
skal kunne søke om tilskudd til prosjekter og aktiviteter
på familie- og likestillingsområdet.
Dette flertallet mener dette
er et opplegg som sikrer at det gis drifts- og prosjektstøtte
som gir familie- og likestillingspolitiske organisasjoner muligheter til å sette
dagsorden og muligheten til å supplere og korrigere det
offentliges familie- og likestillingsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener likestilling
er en rettighet og mulighet for den enkelte til å kunne
utfolde seg og sine evner, uavhengig av kjønn. Disse
medlemmer mener likestilling er en menneskerettighet. Kvinner
og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar i alle vesentlige
områder i livet, og derfor må makt og innflytelse
deles likt mellom kvinner og menn. Kvinner og menn må ha
samme mulighet til å være økonomisk uavhengig,
like vilkår og forutsetninger til å skape virksomhet,
til å få arbeid, til like arbeidsvilkår,
likelønnsutvikling og utviklingsmuligheter i arbeidet. Disse
medlemmer vil arbeide for et samfunn der menn og kvinner
deler ansvar for hjem og barn. Det er ikke ønskelig at
kvinner slik statistikken viser i dag, har gjennomgående
lavere lønn enn menn, er underrepresentert i lederstillinger
og styrer, og er i flertall blant de deltidsarbeidende. Etter disse
medlemmers oppfatning vil det å jobbe for likestilling
mellom kjønnene skape større mangfold, bedre trivsel
og miljø.
Disse medlemmer viser til at
det er dokumentert at lønnsnivået for kvinner
i forhold til menn er like dårlig som det var for 25 år
siden. Kvinner opplever økende stress og helseplager på jobben
og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med dårlig
grunnbemanning og lav lønn som skaper merbelastning og
stress. I 15-20 pst. av barnefamiliene lever barna fast med bare
en av foreldrene. I kun en av ti av disse familiene er det far som
har hovedomsorgen for barna.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at kvinner får delta i arbeidslivet på linje
med menn, og ikke blir fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar
og et stadig økende press på lenger arbeidstid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiet i sitt primære budsjettforslag foreslår
postene 21, 50, 70 og 72 avviklet. Post 22 Refusjon av utgifter
til DNA-analyse og post 71 Særlige familiepolitiske tiltak,
foreslås opprettholdt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er ønskelig å sette i gang flere prosjekter
med 6-timersdagen, økt grunnbemanning og bedre lønnsvilkår
for de lavtlønte. Målet er både å få ned
sykefraværet og mer tid til barna, uten at kvinner skal
bli utestengt fra en karriere på lik linje med en mann. Disse
medlemmer vil opprette et Prosjekt kvinneliv som inneholder
prosjekter som fremmer likestilling, forsøk med 6-timersdagen,
likelønnspott, og tilskudd til arbeid for lik kvinnerepresentasjon
i styrer og utvalg m.m.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er uenig i den
nye omleggingen av tilskuddsordningen til frivillige organisasjoner,
som prioriterer bredden i organisasjonslivet uten å ta
hensyn til aktiviteten til organisasjonene. Tilskuddet gis til de
frivillige organisasjonen kun basert på medlemstall og
tar ikke hensyn til egen aktivitet, spisskompetanse og prosjekter. Disse
medlemmer er meget bekymret for de signalene vi får
fra frivillighets-Norge. Viktige organisasjoner som styrker demokratiet,
står i fare for ikke å få den nødvendige
støtten de trenger for å opprettholde sitt arbeid. Disse
medlemmer henviser til merknad under kap. 857 Barne- og
ungdomstiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at man i tråd med disse medlemmers tidligere
forslag er i gang med en 3-årig overgangsordning hvor man
legger opp til en omfordeling mellom organisasjonene Forening 2
Foreldre og Aleneforeldreforeningen, slik at man skal få støtte
over denne posten i forhold til medlemstallet. Disse medlemmer er
tilfreds med dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil bemerke behandlingen
av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet
for lesbiske og homofile i Noreg, som nå har gitt klare føringer
på hvilke tiltak som må gjøres i forhold
til foreldre, samfunn og skole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen ønsker å videreføre kap.
846 post 72 Tiltak for lesbiske og homofile. Dette er en post som
var ny i budsjettet fra og med 2001. Midlene som er avsatt på dette
området, vil bli nyttet som tilskudd i Landsforeningen
for lesbiske og homofil frigjøring og andre tiltak for å bedre
levekårene for lesbiske og homofile. Disse medlemmer går
imot bevilgninger til dette formålet. Disse medlemmer mener
det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre
voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning.
Når det gjelder Fremskrittspartiets ønske
om å avvikle post 21, post 50 og post 70, vises
det til merknader under kap. 847 og kap. 848 om likestillingspolitikk
generelt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på det
arbeidet Likestillingssenteret gjør for å få reell
likestilling mellom kvinner og menn. Flertallet mener
det er viktig at senteret har engasjert seg sterkt i arbeidet i
forhold til vold mot kvinner, og ser det også som svært
viktig å ha fokus på mannsrollen i likestillingsarbeidet.
Flertallet mener at det arbeidet
som gjøres for å øke interesse for og
kunnskap om likestilling blant ungdom, må fortsette. Flertallet har
merket seg at Likestillingssenteret allerede har bidratt til å sette fokus
på likestilling for denne gruppen, og at senteret bør
brukes mer aktivt i forhold til likestillingsspørsmål.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener Likestillingssenteret
er et viktig knutepunkt for organisasjoner og instanser som arbeider
med likestilling, utvikling av informasjonsmateriell, utrednings-
og utviklingsarbeid, og et viktig møtested og informasjonssenter
for et bredt publikum.
Disse medlemmer mener Likestillingssenteret arbeider
innenfor knappe ressurser, men får allikevel gjort en betydelig
innsats i likestillingsarbeidet.
Disse medlemmer mener senteret
samarbeider godt med næringslivet, og vil nevne Kvinnebasen
som er et meget viktig virkemiddel for å få flere
kvinner inn i ledende stillinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er beklagelig at dagens likestillingspolitikk ser ut til å være
fundert på at man har en "kamp" mellom to poler. Man ser
ut til å være låst fast i likestillingstanken
fra 70- og tidlig 80-tall. På den ene siden kjempes det
for å posisjonere kvinner inn på alle områder.
På den andre side kjempes det for at kvinner har en tilnærmet
enerett på omsorg for barn. Disse medlemmer mener
det vil være et sentralt og viktig skritt i likestillingsøyemed
om barneloven hadde likestilt menn og kvinner som omsorgspersoner,
jf. Fremskrittspartiets forslag om at delt ansvar og omsorg for barn
bør være hovedregelen etter samlivsbrudd. Et annet
moment disse medlemmer vil peke på, er mangelen
av kjønnsbalanse på de områder som jobber med
likestilling i det offentlige. Dette området ser ut til å være
dominert av kvinner.
Disse medlemmer finner det ikke
rimelig at det offentlige skal bruke store ressurser på å ivareta
friske voksne, intelligente, velutdannede menneskers rettigheter. Disse
medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare
dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter,
og tiltro til at de selv kan ivareta disse. All annen tankegang
er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det enkelte
individs integritet og evne til å ta egne beslutninger.
Disse medlemmer vil påpeke
at selv om man avvikler likestillingsforskning, kompetansesenter
for likestilling og likestillingsombudet, vil enkeltindividets rettigheter
fortsatt opprettholdes av regelverket i likestillingsloven, arbeidsmiljøloven
og avtaler inngått mellom arbeidstaker og arbeidsorganisasjonene.
I tillegg til dette er det en rekke frivillige organisasjoner, ideologiske
organisasjoner og politiske partier som har likestilling som sitt
sentrale varemerke og som arbeider på dette området.
At det er betydelige krefter i det norske samfunn
som ønsker å videreføre gårsdagens
likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt
har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse
medlemmer mener et individ som har fått et arbeid
eller en posisjon pga. sitt kjønn og ikke pga. sine kvalifikasjoner,
nedvurderes både av samfunnet og seg selv.
Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid
i offentlig regi bør avvikles. Fremskrittspartiet har i
sitt primære budsjettforslag foretatt betydelige kutt på kapitlene
som berører dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Likestillingssenteret sin langsiktige målsetting er å rette
opp ubalansen som eksisterer mellom kvinner i menn i samfunnet,
og fjerne kjønn som avgjørende faktor i forhold
til rettigheter, plikter og muligheter på alle samfunnsområder.
Disse medlemmer understreker
at Likestillingssenteret har et omfattende mandat i forhold til
de relativt knappe ressursene som stilles til rådighet.
Likestillingssentret driver Kvinnebasen, som er et viktig virkemiddel
for å få flere kvinner i ledende stillinger, de
har fulgt opp arbeidet med å bekjempe vold i hjemmene,
har arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og
problemstillingen "handel med kvinner og barn" (trafficking).
Disse medlemmer peker på at
Likestillingssentret driver et utstrakt samarbeid med andre institusjoner og
organisasjoner, som Likestillingsombudet, Krisesentersekretariatet
og Alternativ mot Vold (ATV) når det gjelder vold i hjemmene,
Hvitt bånd, ATV og Røde kors for å bekjempe
menns vold mot kvinner, "Nettverk for forskning om menn" og "Senter
for kvinneforskning" når det gjelder forskning m.m.
Disse medlemmer peker på at
Likestillingssenteret ifølge mandatet skal være
et møtested og et informasjonssentrum for et bredt publikum.
Likestillingssenteret arrangerer konferanser, produserer egen statistikk
og annet materiell, samt deltar på andres konferanser,
arrangementer m.m.
Disse medlemmer viser til at
Likestillingssenteret ikke har bevilgninger som gir rom til å ta
initiativ til utredninger som kan avdekke ulikebehandling av kvinner
og menn i samfunnet. Disse medlemmer mener at det
kan være av betydning for det videre liksestillingsarbeidet
i samfunnet at Likestillingssenteret kan ta initiativ til utredninger
som Likestillingssenteret mener er viktig for det arbeidet de skal
utføre etter sitt mandat. Disse medlemmer oppfordrer
Regjeringen i forbindelse med neste års budsjett til å bevilge
tilstrekkelig med midler, slik at Likestillingssenteret får økonomiske
muligheter til å foreta og eller bestille utredninger.
Disse medlemmer vil at Likestillingssenteret skal
videreføre det gode arbeidet de har med ungdom og likestilling
og vil øke kap. 847 post 50 med 2 mill. kroner med særlig
fokus på dette arbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er nødvendig
med en betydelig satsing på informasjon og skolering. Foruten å spre
informasjon om rettigheter og plikter etter loven og informasjon
om klageadgangen, må muligheten til å kunne få muntlig
og mer uformell veiledning fra Likestillingsombudet gjøres
bedre kjent.
Flertalletser
det verdifulle i å satse videre på det arbeidet
Likestillingsombudet gjør, og gi muligheter til å videreutvikle
dette som viktig redskap i likestillingsarbeidet.
Flertallet ser det som positivt
at Likestillingsombudet prioriterer det internasjonale samarbeidet
med tanke på å gi og innhente erfaringer om felles
problemstillinger innenfor fagområdet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 847 om Kompetansesenter for likestilling,
og foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om avvikling av Likestillingsombudet og endring av likestillingsloven
slik at andre instanser, herunder domstolene og Arbeidstilsynet,
får i oppgave å håndheve de sentrale
bestemmelser i loven."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har som utgangspunkt
at alle mennesker har rettigheter knyttet til frihet, likhet og
fellesskap, uavhengig av nasjonalitet, etnisitet eller religion.
De universelle menneskerettighetene er uavhengig av kjønn. Kvinner
skal ha like muligheter, rettigheter og forpliktelser som menn.
Disse medlemmer viser til at
likestillingsarbeidet i Norge er gjenstand for stor interesse i
andre land. Samtidig er det mange tendenser i samfunnet vårt
som tyder på at likestillingsarbeidet i Norge i beste fall beveger
seg sakte i positiv retning. Disse medlemmer peker
på at det fremdeles er kvinner som har hovedansvaret for
hjem og barn, det er et fåtall kvinner i styrerommene,
og fremdeles er det mange kvinner som jobber i deltidsstillinger
som gir dårlige pensjonsutbetalinger senere i livet.
Disse medlemmer peker på at
Likestillingsombudet har fått en stor økning antallet
saker etter likestillingsloven. En stadig økning i antallet
klagesaker samt stor etterspørsel etter generell informasjon
og mer uformell veiledning, viser at det er stort behov for Likestillingsombudets
tjenester. Bare på ett år har saksmengden økt
med nesten 30 pst. Ombudet har også en rekke andre sentrale
oppgaver, bl.a. som høringsinstans, deltakelse
i utvalg og arbeidsgrupper, og samarbeid nordisk og internasjonalt.
Disse medlemmer viser til at
budsjettet til Likestillingsombudet i 2003 øker med 16
pst., men at dette ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer ser
at det er en stor økning i saksmengden og henvendelsene
til Likestillingsombudet og vil øke kap. 848 post 50 med 2
mill. kroner.
Komiteen vil understreke
det viktige arbeidet Barneombudet gjør, for å ivareta
barn og unges interesser og deres rettigheter. Det kan virke som
behov og etterspørsel etter Barneombudets tjenester stadig
vil være tiltagende i et samfunn som blir stadig tøffere å leve
i, særlig for barn og ungdom.
Barn og ungdom i 2003 vokser opp i et samfunn
med økende tendenser til vold, mobbing, rus og splittede familier,
noe som særlig barn og ungdom i risikosonen er ekstra utsatt
for. Men også informasjonssamfunnet vil være en
kilde til påvirkning på barn og ungdom som vokser
opp i dag. Komiteen ser derfor det arbeidet som Barneombudet
gjør både som "vaktbikkje" og som barn og unges
talerør, som svært viktig.
Komiteen har merket seg at det
er stor nasjonal og internasjonal interesse for Barneombudets arbeid,
og dette stiller krav til ombudets informasjonsvirksomhet.
Komiteen har også merket
seg at ombudets rolle skal være å følge
med om norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene
Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter, og arbeide systematisk
for at lovbestemmelsen i barneombudsloven § 3
om det samme, skal få et reelt innhold.
Komiteen setter stor pris på at
Barneombudet nå vil bidra til bevisstgjøring rundt
barnekonvensjonen, og at det blir en sterkere fokusering på forholdene
til utsatte grupper av barn og unge.
Komiteen har merket seg at blant
delmålene til Barneombudet for 2003 er et av temaene at
man skal bidra til at voksne handler utfra barnets beste. Komiteen understreker
viktigheten av at man ivaretar barn og unge i risikosonen, og setter
stor pris på at utvikling av rådgivningssoner
for barn i krise samt lavterskeltilbud til barn og unge er satsingsområder
hos Barneombudet i 2003.
Komiteen har merket
seg at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet heves
fra 22 500 kroner pr. barn i 2002 til 23 400 kroner pr. barn i 2003.
Komiteen viser til at adopsjonsstøtten
skal bidra til å motvirke en skjev fordeling av adopsjon
som er knyttet til foreldrenes økonomi grunnet høye
kostnader ved adopsjon fra utlandet. Kostnadene ved adopsjon fra
utlandet ligger et sted mellom 80 000 og 120 000 kroner. Komiteen vil
understreke viktigheten av å sikre forutsigbarhet og styrke
tilskuddet til adopsjon. Komiteen vil vise til St.meld.
nr. 40 (2001-2002) hvor Regjeringen opplyser at den sammen med BUFA (Barne-,
ungdoms- og familieforvaltningen) og formidlingsorganisasjonene
har satt igang et arbeid med å utforme en kompetanseplan
om utenlandsadopsjon. Her vil man bl.a. styrke informasjonen til
adopsjonssøkerne og vurdere hvordan adoptivforebygging/foreldreforebygging
kan gjennomføres og videreutvikles.
Komiteen merker seg at antallet
adopsjoner som er formidlet av de tre godkjente adopsjonsorganisasjonene
var på sitt høyeste nivå til nå i
2001.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil peke på at tilskuddsbeløpet er noe lavere
enn de andre nordiske landene det er naturlig å sammenligne
seg med. I den sammenheng vil flertallet legge til
at norske adoptivforeldre kommer bedre ut totalt, når man
ser tilskuddet i sammenheng med permisjonsordningen foreldre kan
dra nytte av ved adopsjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringen i Sem-erklæringen
har forpliktet seg til å heve adopsjonsstøtten
i løpet av stortingsperioden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
adopsjonsstøtten er liten i forhold til de reelle kostnadene
ved å ta seg av et foreldreløst barn. Tilskuddet
har variert fra år til år, noe som skaper uforutsigbarhet. Disse
medlemmer vil øke adopsjonsstøtten til
et nivå som innebærer at foreldrenes inntekt ikke
er avgjørende for om de kan ta på seg et slikt
foreldreansvar.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til de høye kostnadene forbundet
med å adoptere et barn fra utlandet og ønsker derfor
en opptrapping av adopsjonsstøtten opp til 1 G.
Disse medlemmer går
inn for å øke adopsjonsstøtten fra kr
22 500 til kr 35 000 i 2003 ved å bevilge 8 mill. kroner
utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
at adopsjonsstøtten skal tilsvare folketrygdens grunnbeløp
(1 G), som i 2002 er på kr 54 170. Kap. 852 post 70 økes
med 22,169 mill. kroner.
Komiteen peker på at
det fortsatt er viktig å legge stor vekt på å forbedre
barneverntjenestens evne og mulighet til å sette inn egnede
tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer
og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge. Komiteen understreker
videre betydningen av å ha et barne- og ungdomsvern preget
av høy rettssikkerhet og god kvalitet i saksbehandlingen,
tjenester og tilbud. Barnevernet skal sikre utsatte barn og unge
gode oppvekstvilkår.
Komiteen viser til at det er
viktig å styrke det forebyggende arbeidet for å hindre
at barn kommer i så vanskelig situasjon at barnevernet
må gripe inn. I den anledning er det blant annet avgjørende
at barne- og ungdomspsykiatrien styrkes.
Komiteen viser til St.meld. nr.
40 (2001-2002) Om barne og ungdomsvernet, som drøfter sentrale
perspektiver på det videre arbeidet med barnevernet, bl.a. økt
vekt på forebyggende hjelp til barn og familier, og barnevernet
som mulig koordinator og pådriver i arbeidet med utsatte
barn og unge i kommunene. Det blir også drøftet
at legitimiteten i befolkningen er fortsatt for lav, og at det politiske
engasjementet og bevisstheten omkring barnevernet bør styrkes.
Komiteen viser til at Regjeringen
i tråd med St.meld. nr. 40 (2001-2002) har lagt fram en
odelstingsproposisjon med forslag om statlig overtakelse av fylkeskommunens
oppgaver på barne- og familievernområdet og opprettelse
av regionale enheter med ansvar for barnevern.
Komiteen har merket seg at Regjeringens
handlingsplan mot rusmiddelproblemer også har fokus på rusforebyggende
arbeid rettet mot unge. Blant annet er det satt fokus på tiltak
for å heve debutalderen for bruk av alkohol, tiltak for
barn av rusmisbrukere og tiltak for å styrke foreldrerollen.
Komiteen viser til at Regjeringen
prioriterer tidlig og riktig hjelp til utsatte og vanskeligstilte
barn, unge og deres familier. I tillegg satser Regjeringen på tiltak mot
vold, mobbing og annen problemadferd blant barn og unge. Komiteen har
dessuten merket seg at "Handlingsplan mot kjønnslemlestelse"
og tiltakene i "Fornyet innsats mot tvangsekteskap" skal videreføres i
2003.
Komiteen har merket seg at bevilgningen
som skal dekke det særskilte tilskuddet som utbetales kommunene
når enslige mindreårige asylsøkere eller
flyktninger bosettes, økes fra 93 000 kroner pr. barn pr. år
i 2002 til 96 400 kroner pr. barn i 2003. Komiteen understreker
at det er store utfordringer knyttet til bosetting av unge asylsøkere,
og at mange mindreårige asylsøkere venter urimelig
lenge i asylmottak før de blir bosatt.
Komiteen viser til at Regjeringen
i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget
i grunnskolen og Barneombudet har forpliktet seg til å medvirke
aktivt til at mobbing ikke skjer i skolen. Mobbing forstås
da som systematisk plaging av elever over tid uten at noen griper
inn. Komiteen stiller seg bak denne klare målsettingen
og viser til at dette krever en dyp mobilisering av holdninger blant
elever, lærere og foreldre. I løpet av neste år
skal alle kommuner få tilbud om å delta i Olweus-programmet
mot mobbing. Det vises også til forslag om å endre opplæringsloven
slik at skolene må følge opp elevenes læringsmiljø og
dermed også gripe inn mot mobbing. Det vises også til
forslaget om å gjøre FNs barnekonvensjon til norsk
lov. Komiteen er tilfredse med denne styrkingen av
barns rettigheter.
Komiteen viser til den økende
mobbingen og volden blant barn og unge. Dette er et alvorlig problem som
vi må gjøre en innsats for å bekjempe.
Holdningsendringer tar tid, og de tiltakene som settes inn må settes
inn i et langtidsperspektiv.
Komiteen har merket seg statsminister
Bondeviks engasjement mot mobbing, og målet om å avskaffe
all mobbing innen 2 år.
Komiteen støtter en
slik målsetting. Det er av avgjørende betydning
for bekjempelse av mobbing at det legges vekt på samarbeid
og samordning mellom tiltak og programmer, og mellom nasjonale,
regionale og lokale parter.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en handlingsplan med tiltak mot mobbing i løpet av
våren 2003."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at i tråd med signalene i St.meld.
nr. 40 (2002-2003) om barne- og ungdomsvernet, skal satsing på familie-
og nærmiljørettede metoder og tilnærmingsmåter
være en grunnpilar i barnevernet fremover. De politiske
signalene er også tydelige på at barnevernet og
barne- og ungdomspsykiatrien skal samarbeide tett om å tilby
Multiple System Therapy, MST-behandling, til barn og unge med alvorlige
atferdsproblemer. Til nå har det vært en ansvarsdeling
mellom fylkeskommunene og BFD om kostnader knyttet til MST. Dette
må fortsette også i 2003. Dersom staten overtar ansvaret
for de fylkeskommunale oppgavene i barnevernet fra 1. januar 2004,
vil staten også sikre alle sider ved et godt utbygd MST-tilbud.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til økningen
av antall saker til barneverntjenesten i kommunene fra 2001 til
2002. Det var en liten økning i antallet faste stillinger
samtidig som behandlingstiden av meldte saker er gått ned.
Fylkesmennene melder at de ikke greier å ivareta sine tilsynsoppgaver
i barnevernet.
Barnevernet melder om for lite ressurser og
stor gjennomtrekk av ansatte i førstelinjetjenesten. Det
er helt nødvendig å styrke økonomien
i det kommunale barnevernet. Det er helt urealistisk å pålegge
barnevernet ansvaret som pådriver i det forebyggende arbeidet
til barn og familier i kommunene uten at det tilføres betydelige
ressurser. Barnevernsbudsjettene sprekker i store deler av kommuner
og fylker. Barnevernet er i store deler av landet i krise og dette
rammer de svakeste barna i vårt samfunn. Kompetanseheving
og økte ressurser er nødvendig for å ivareta
de store utfordringer vi står overfor med negativ utvikling
i forhold til vold, mobbing, rus og drap. Disse medlemmer mener
barnevernet trenger styrking både når det gjelder
ressurser til tiltak og mer personell for å få kapasitet til å sette
igang viktige og kvalitetsmessige riktige tiltak.
Disse medlemmer merker seg at
departementet vil videreføre MST-team, et sentralt tiltak
for å forebygge utvikling av alvorlige adferdsproblemer.
Dette er ikke ivaretatt i budsjettet. Det er trukket ut psykiatri-midler
fra enkelte team da vi fikk helseforetak. Dette må departementene
samarbeide om, og noen må ta ansvaret for at dette viktige
arbeidet videreføres. Det er naturlig at dette ligger under
BFD da dette er barnevernstiltak. Barn med foreldre med psykiske
lidelser må i større grad prioriteres i det forebyggende
arbeidet, da deres livssituasjon ofte er vanskelig og de blir ofte oversett.
Disse medlemmer vil påpeke
viktigheten av ettervern og oppfølging av foreldre som
får beholde sine barn etter vedtak i barnevernloven, er
et nødvendig forebyggende arbeid. Undersøkelser
viser at disse foreldrene ofte har aleneansvar og har ofte lite
sosialt nettverk. Oppfølging og avlastning er det som mange av
disse familiene ber om for å greie ansvaret med å oppdra
sine barn. Foreldre til barn som blir flyttet i fosterhjem må ivaretas
og få oppfølging slik at de kan være
en ressurs for sine barn.
Disse medlemmer vil oppfordre
det tverrdepartementale arbeidet til i mye større grad å jobbe
samlet om tiltak til barn og unge. Det oppfordres i stor grad til tverrfaglig
samarbeid i kommuner og fylker mens det er store mangler på departementsnivå.
Man pålegger kommuner og fylker reformer og tiltak uten å tenke konsekvenser.
Det er stort sprik mellom pålagte oppgaver og ressurser.
Disse medlemmer vil påpeke
at det nå må prioriteres å forskes på den
negative utviklingen vi har i våre barne- og ungdomsmiljøer.
Vi ser en økende grad av gjengvold, jentevold og mobbing.
Seksualisering av barndom i Norge – kjønn og kjønnsidentitet.
Hva omfatter seksualisering i barns omgivelser? Hvordan påvirker
dette adferd og samhandling? Det registreres økende grad
av barn som utøver vold, trusler og overgrep.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker
post 21 med 75 mill. kroner, post 50 med 15 mill. kroner og post
71 med 10 mill. kroner. Styrkingen skal brukes til ulike prosjekter
og forebyggende arbeid for barn og unge, og for å sikre
barnevernstjenesten det nødvendige handlingsrom, videreføre
satsingen på MST-team, ivareta enslige mindreårige
flyktninger, tiltak mot kjønnslemlestelse, og forskning
på barns oppvekstvilkår.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet øker bevilgningen til barnevernet
med 25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker
bevilgningen til barnevernet med 75 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at primært bør disse midlene tas fra kommunenes
budsjett over barnevernkapitlet.
Disse medlemmer ser det som svært
uheldig at enslige, mindreårige flyktninger og asylanter
blir plassert i egne tiltak og til tider overlatt til seg selv. Disse medlemmer mener
derfor at de kommunene som påtar seg ansvaret for disse
barn og unge, også må ta ansvaret med å følge
dem opp.
Disse medlemmerviser
for øvrig til Fremskrittspartiets asyl- og flyktningepolitikk.
Når det gjelder tilskudd
til Rostad ungdomsheim, mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti at denne bør ligge
sammen med andre barne- og ungdomsinstitusjoner, og ser det derfor
ikke nødvendig at de er særskilt nevnt i budsjettet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til den inngåtte barnehageavtalen.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. I (2002-2003) der flertallet skriver:
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. S. nr.
255 (2001-2002) der det ble fattet følgende vedtak:"Stortinget
ber Regjeringen følge opp avtalen mellom Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
om barnehager i perioden 2002-2005 og komme tilbake til Stortinget
med de nødvendige forslag for gjennomføring av
dette.""
I tillegg sa flertallet:
"Flertallet er kjent med at statstilskuddet øker
fra 1. august 2002 for å dekke kostnadsveksten i sektoren
og reduserer foreldrebetalingen, jf. lønnsoppgjørssituasjonen.
Flertallet er usikre på hvorvidt dette er tilstrekkelig.
Flertallet ber derfor Regjeringen følge situasjonen nøye
og vurdere dette nærmere i forbindelse med statsbudsjettet
for 2003."
Komiteens flertall,
alle unntatt Høyre og Kristelig Folkeparti,har
merket seg at Regjeringen har startet oppfølgingen av deler
av vedtaket, men ser at det mangler økonomi og fremdrift
på en del punkter. Flertallet vil derfor
presisere følgende i forhold til barnehageforliket og oppfølgingen
av dette:
Flertallet har merket seg at
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 tar utgangspunkt
i et offentlig driftstilskudd fra 1. august 2003 som kun vil dekke
76 pst. av kostnadene. Flertallet viser til at en
samlet komite legger inn 287 mill. kroner som skal gå til å øke driftstilskuddet
opp til 80 pst. av kostnadene (280 mill. kroner) og å prisjustere
stimuleringstilskuddet (7 mill. kroner).
Flertallet vil understreke at
det statlige driftstilskuddet eventuelt må justeres ytterligere
når kostnadsanalysene foreligger i løpet av våren
2003.
Flertallet ser med bekymring
på kostnadsutviklingen i barnehagesektoren og viser til
at Regjeringen allerede i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 ble
bedt om å analysere situasjonen og komme tilbake i statsbudsjettet
for 2003 med en vurdering av dette. Dette har ikke Regjeringen fulgt
opp. Flertallet vil derfor igjen påpeke
den vanskelige situasjonen barnehagene er i, og ber Regjeringen
komme tilbake i nysalderingen av budsjettet for 2002 med tiltak
som kan avhjelpe situasjonen.
På bakgrunn av sterke henstillinger
fra barnehagesektoren om behovet for noe mer tid for på best
mulig måte å kunne gjennomføre reformen,
og ønsket fra barnehagesektoren om at endringer bør
følge budsjettåret og ikke barnehageåret,
ser flertallet grunn til å justere barnehageavtalen
på punktet som gjelder nedtrappingsplanen for foreldrebetalingen.
Flertallet går inn for
følgende justerte nedtrappingsplan for foreldrebetalingen:
2003: | 2 500 kroner som gjennomsnittspris
fra og med 01.08.03 (i 2002-kroner) |
2004: | 2 500 kroner som makspris
fra og med 01.01.04 (i 2002-kroner) |
2005: | 1 500 kroner som makspris
fra og med 01.01.05 (i 2002-kroner) |
Flertallet viser til barnehageavtalens
punkt h) og i) og vil presisere at den kommunale bufferen må ta utgangspunkt
i den andel kommunene i dag bruker på barnehager. Flertallet har
merket seg brev fra KS datert 12. november 2002 der en omtaler den
kommunale bufferen. Flertallet mener den nye finansieringsmodellen
må innebære et fortsatt kommunalt finansieringsansvar
gjennom den kommunale bufferen, uten at dette innebærer
uttrekk fra rammetilskuddet av de om lag 3 mrd. kronene som kommunene
bruker på barnehager i dag.
Flertallet er av den oppfatning
at de økte statlige midlene til barnehagene gis til kommunene
under forutsetning av at midlene nyttes til finansiering av flere plasser
(inkl. likebehandling av private barnehager) og redusert foreldrebetaling.
Den økte statlige finansieringen innebærer at
kommunenes nettobidrag til barnehagefinansieringen ikke reduseres. Flertallet mener slike
forutsetninger må inngå i en ny finansieringsmodell
for barnehagesektoren.
Flertallet viser til at Regjeringen
ikke har lagt inn penger til en skjønnspott hos fylkesmannen
i budsjettet, noe som avtalepartnerne støtter i og med
at den først skal være på plass når
makspris innføres. Dette gjør det naturlig at
skjønnspotten først legges inn i budsjettet for
2004.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen varsler at den vil komme tilbake med et lovforslag angående
lovfestet plikt for kommunene å tilby barnehageplass. Flertallet viser
til barnehageavtalen og avventer Regjeringens forslag på dette
punktet.
Flertallet ser av debatten rundt
barnehageforliket at foreldre som ønsker å bygge
barnehage for sine barn, har vært bekymret for at deres
barn ikke skal få plass i barnehagen på grunn
av samordnet opptak. Flertallet vil derfor understreke
at foreldre som bygger barnehageplass for sine barn, selvsagt skal
ha plass i "sin" barnehage.
Flertallet viser til barnehageavtalen
og vil understreke viktigheten av at Regjeringen kommer tilbake
til Stortinget med et system for kostnadskontroll, når
den praktiske gjennomføringen av avtalen blir presentert for
Stortinget til våren.
Flertallet viser til følgende
punkt i barnehageavtalen:
"Tilskuddet til funksjonshemmede barn i barnehagen videreføres
som nå. Barn med spesielle behov må få tilskudd
tilsvarende funksjonshemmede barn, når det er anbefalt
av PPT og/eller barnevernet. Barnehageloven må revideres
som følge av dette. Når full barnehagedekning
og fullfinansiering av barnehagesektoren er oppnådd skal
tilskuddet evalueres og evt. justeres."
Flertallet vil på det
sterkeste advare mot å fjerne ordningen før andre
godt gjennomarbeide forslag på hvordan dette kan organisert
for fremtiden er vurdert, og/eller full barnehagedekning
og fullfinansiering av barnehagesektoren er oppnådd.
Flertallet viser videre til Innst.
O. nr. 19 (2002-2003) der flertallet fremmer forslag
om å innføre skattefrihet på arbeidsgivers
og arbeidstakers hånd, når det gjelder tilbud
om gratis plass i barnehage.
Flertallet ser det som viktig
at avklaringen av den videre praktiske gjennomføringen
av barnehageavtalen kommer så tidlig som mulig i Stortinget
i løpet av våren 2003. Flertallet foreslår:
"Stortinget ber om at Regjeringen
kommer tilbake til Stortinget med en sak om barnehagepolitikken,
basert på barnehageavtalen, og merknader fra komiteens
flertall under kap. 856 i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003) innen
medio mars 2003, slik at saken kan behandles av Stortinget."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti minner om den budsjettmessige sammenheng
mellom barnehagekapittelet og kontantstøttekapittelet,
og viser dessuten til Stortingets budsjettreglement som hindrer
overføring av midler fra et år til det neste.
Disse medlemmer er bekymret for
at man vil forsere utredningsarbeidet for barnehagereformen. I forhold
til fremdriften i utredningene er ikke dette forsvarlig. Det er
viktig at de forslag som kommer ut av utredningene er godt gjennomarbeidet
og kvalitetssikret.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
mål for barnehagepolitikken, som i stor utstrekning er
sammenfallende med målene i barnehageavtalen inngått
av stortingsflertallet i juni 2002. Disse medlemmer vil
understreke at budsjettforslag for 2003 innebærer den største
statlige satsingen på barnehagesektoren noen sinne. Samlet
fremmer Regjeringen forslag om å øke de statlige
overføringene til barnehagene over kap. 856 med 1,67 mrd.
kroner i forhold til saldert budsjett i 2002.
Disse medlemmer registerer at
Regjeringen foreslår å legge inn 750 mill. kroner
til satsøkning fra 1. august 2003, og at denne satsøkningen
kommer i tillegg til prisjusteringen. Satsøkningen skal
legge til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på om
lag 2 500 kroner pr. måned for en fulltidsplass både
i kommunale og private barnehager. Disse medlemmer registerer
videre at det tas budsjettmessig høyde for etablering av
12 000 nye plasser i 2003, og at det er lagt inn 113 mill. kroner
for å dekke dette. I tillegg er det lagt inn 186 mill.
kroner til videreføring av ordningen med stimuleringstilskudd.
Disse medlemmer er fornøyde
med at det er en prioritert oppgave for Regjeringen å sikre
at utbyggingen fullføres for å nå målet
om full behovsdekning. Barnehageplass til alle som ønsker
det har vært et sentralt politisk mål de siste
15-20 årene, og det er uheldig at det fortsatt er familier
som ikke får tilbud om barnehageplass til sine barn.
Disse medlemmer har registrert
at stortingsavtalen angir at 32 500 nye plasser skal etableres
fra 2003 til 2005. Dette tilsvarer en barnehagedekning på om
lag 80 pst. for barn 1-5 år. Disse medlemmer mener
i denne forbindelse at det er riktig av Regjeringen å sørge
for at det gjennomføres årlige behovsundersøkelser
for å anslå det reelle behovet for barnehageplasser.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har satt i gang omfattende kartlegging og utredning
av ulike konsekvenser av innføring av maksimalpris. Disse
medlemmer registrerer at resultatene av dette arbeidet vil
foreligge våren 2003, og at Regjeringen da vil komme tilbake
til dette i Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteen peker på at
foreldre med funksjonshemmede barn dessverre erfarer problemer med
medisinering av barna den tiden de er i barnehage. Det finnes i dag
ikke et regelverk som regulerer ansvarsforholdene omkring dette.
Det er i dag et økende antall barn med kroniske sykdommer
som nødvendiggjør medisinering. Komiteen ber
derfor Regjeringen synliggjøre ansvarsforholdene når
det gjelder medisinering av funksjonshemmede barn og kronisk syke
barn i barnehage, i samarbeid med de funksjonshemmedes organisasjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den 3-årige
kvalitetssatsinga i barnehager. Målet for dette kompetanseutviklingsprogrammet
har vært å utvikle redskaper og systemer for å opprettholde,
videreutvikle og sikre kvalitet i barnehagene. Denne satsinga omfatter
alle barn, herunder funksjonshemmede barn i barnehagen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det i St.meld. nr. 27 (1999-2000) ble understreket at barnehage
er et tilbud til alle barn, og at barn med funksjonshemninger skal
sikres et relevant tilbud. Disse medlemmer er gjort
kjent med at det innenfor det 3-årige kompetanseutviklingsprogrammet
ikke er funnet rom for å prioritere kompetanseheving i
forhold til denne gruppe barn. Disse medlemmer vil
understreke at en storsatsing på barnehage slik Stortinget
har vedtatt, også må komme de funksjonshemmede
og kronisk syke barna til gode.
Disse medlemmer viser til at
det er et stort behov for kompetanseheving blant barnehagepersonell når
det gjelder funksjonshemmede, og ber Regjeringen gi dette prioritet
innenfor rammen av kompetanseutviklingsprogrammet.
Komiteen har merket
seg at departementet er oppmerksom på problemstillinger
rundt medisinering av barn i barnehage, og at departementet på forespørsler har
anbefalt at slike saker bør finne sin løsning
i samarbeid mellom barnehage, foreldre og lokal helsemyndighet. Komiteen har
videre merket seg at departementet vil vurdere om det bør
iverksettes en nærmere utredning av dette spørsmålet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at prosjektet med gratis
korttidsbarnehage-tilbud for alle 4- og 5-åringer i bydel
Gamle Oslo ble av regjeringen Stoltenberg foreslått avsluttet
som forsøk ved årsskiftet 2001/2002.
Stortinget vedtok imidlertid at staten finansierte
driften av tilbudet ut hele barnehageåret 2001-2002. I Revidert
nasjonalbudsjett for 2002 ble det bevilget midler til drift også for
andre halvår 2002. I budsjettforslaget for 2003 er det
avsatt 7 mill. kroner til drift også første halvår
2003, dvs. ut barnehageåret 2002-2003. Disse medlemmer registerer
at dette avslutter statens finansiering av driften av gratistilbudet
som har vært et prøveprosjekt.
Disse medlemmer registrerer imidlertid
at Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan "Tiltak for å øke
deltakelsen i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn",
hvor målet er å bedre språkforståelsen
i innvandrerfamilier med førskolebarn. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at Regjeringen følger opp handlingsplanen
ved å utrede tiltak som kan bidra til økt integrering
av minoritetsspråklige barn i barnehage. Erfaringene fra
forsøket i bydel Gamle Oslo vil være viktige bidrag
i dette utredningsarbeidet, sammen med erfaringer fra andre kommuner
som har arbeidet med ulike modeller for integrering av minoritetsspråklige
barn i barnehage. Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen tar sikte på å fremme konkrete forslag
til tiltak i statsbudsjettet for 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
forsøket med gratis korttidstilbud i barnehage for 4- og
5-åringer i Gamle Oslo er evaluert av NOVA og Høgskolen
i Hedmark, og at intensjonen om å øke bruken av
barnehage blant barn med minoritetsbakgrunn langt på vei
ble innfridd: Barna fikk økte norskkunnskaper, og ordningen
med norskkurs i kombinasjon med bruk av barnehage nådde
mødre med minoritetsbakgrunn. Evalueringen viser at nesten
alle deltar når tilbudet er tilgjengelig og gratis.
Disse medlemmer aksepterer ikke
at Regjeringen ikke viderefører dette tiltaket etter august
2003. Det blir ikke etablert noen tilsvarende ordning som tilsvarer
dette tilbudet. Disse medlemmer kan ikke se at denne
nedleggelsen av et meget vellykket prosjekt samsvarer med Regjeringens
uttalte integreringspolitikk.
Disse medlemmer merker seg at
departementet foreslår å avvikle statsstøtten
til "Prosjekt gratis korttidstilbud i barnehage for alle 4- og 5-åringer
i Gamle Oslo". Samtidig skriver departementet at de vil:
"(...) nytte erfaringene fra forsøket i
sitt videre utredningsarbeid med sikte på å fremme
forslag til tiltak for økt integrering av minoritetsspråklige
barn i barnehage i alle landets kommuner".
Disse medlemmer mener økt
integrering av minoritetsspråklige barn er en viktig målsetting
med barnehagepolitikken. Dette målet blir lettere å nå når barnehageprisen
settes ned for alle.
Disse medlemmer vil gjøre
gratis korttidstilbud i barnehage for 4- og 5-åringer i
Gamle Oslo permanent, så lenge det er behov for en slik
ordning og bevilger 7 mill. kroner til dette formålet.
Komiteen viser til
at det er et overordnet mål å sikre alle barn
og unge gode oppvekst- og levekår.
Komiteen merker seg at Barne-
og familiedepartementet i samarbeid med berørte departement
har arbeidet med en stortingsmelding om oppvekst og levekår for
barn og ungdom i Norge som skal behandles av Stortinget i februar
2003. Samarbeidet med andre departement om utvikling av en helhetlig
politikk for barn og unge, er viktig og helt nødvendig
for å møte alle utfordringene vi står
overfor med økende problemer knyttet til vold, mobbing,
rus, kriminalitet og rasisme blant barn og ungdom.
Komiteen ber Regjeringen vurdere
nødvendige tiltak rettet mot barn som utøver vold
og overgrep mot andre barn. Det har skjedd en utvikling hvor jenter
i større grad enn før utøver grov vold.
Gjengvold er blitt en ny form for mobbing, og det har store konsekvenser for
de som blir utsatt for dette. Vi har de siste årene hatt en
negativ utvikling hvor jenter i mye større grad enn før
er pådrivere i denne form for vold og mobbing. Dette må forskes
på og tiltak må iverksettes. Tverrfaglig samarbeid
og nye samarbeidsarenaer og tiltak er nødvendig for å få til
regjeringens mål om nulltoleranse på mobbing.
Det er behov for å styrke samarbeid mellom det offentlige,
barn og unge, foreldre, frivillige organisasjoner og grupper. Foreldrerollen
må styrkes og foreldreveiledning er et viktig virkemiddel.
Komiteen har merket seg at Norge
har forpliktet seg til å utforme en nasjonal handlingsplan
innen utgangen av 2003, som en oppfølging av FNs spesialsesjon
basert på den vedtatte globale handlingsplanen som ble
vedtatt på spesialsesjonen "A World Fit for Children".
FNs barnekonvensjon må inkorporeres i Norges lov.
Komiteen mener en styrking av
det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør er spesielt
viktig med tanke på å engasjere barn og ungdom
i fritidsaktiviteter. Gode tilskuddsordninger til FRIFOND er viktig
slik at det lokale engasjementet blir ivaretatt. Barn og unge skal
få like muligheter til å delta i aktiviteter og
samfunnsliv uavhengig av etnisk opprinnelse, seksuell legning eller
foreldres/omsorgspersoners økonomi.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at det
er gitt støtte til et 3-årig forskningsprosjekt
som har som mål å støtte opp om kommunenes
arbeid med å motvirke rasistisk motivert vold og alvorlige
konflikter mellom ungdomsgrupper og splitte nasjonalistiske ungdomsmiljøer.
Dette ble startet i 2001 samtidig med arbeidet med å utarbeide
en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Dette er arbeid
som må videreføres og prioriteres høyt
fremover.
Flertallet viser til at utjevning
av levekårsforskjeller står sentralt sammen med å sikre
barn og unge like muligheter til å delta.
Flertallet mener det er viktig å fokusere
forskningsinnsatsen overfor barn og unge. Seksualisering, kommersialisering,
volds- og kriminalitetsutviklingen av barn og unges oppvekst må prioriteres
i forskningen. Dette er viktig slik at vi kan komme frem til tiltak som
fungerer. Departementet ser det som viktig å stimulere
forskning, kompetanseutvikling og erfaringsformidling som ledd i
arbeidet med å sikre barn og ungdom gode oppvekst- og levekår.
Forskningsinnsatsen må styrkes og opptrappes.
Flertallet har merket seg at
ungdommens demokratiforum avsluttet sitt arbeid 1. juni 2001. I
løpet av sin mandatperiode på to og et halvt år
fremmet forumet mer enn 70 forslag til hvordan barn og unges innflytelse
kan økes i samfunnet. Offentlige myndigheter og frivillige
organisasjoner har et stort ansvar for å tilrettelegge
for økt innflytelse for barn og ungdom. Barn og ungdom
er selvstendige individer med erfaringer og synspunkter som må høres
og taes hensyn til og legges til grunn for arbeidet innen barne-
og ungdomspolitikken generelt. Likestilling og fokus på seksuell
trakassering må bli en viktig del av arbeidet med barn
og ungdom. Departementets forslag om å utpeke en barne-
og ungdomskommune for å stimulere flere kommuner til å utvikle
en god barne- og ungdomspolitikk, er et meget godt forslag.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
skal fremme en odelstingsproposisjon om innarbeiding av barnekonvensjonen
i norsk rett.
Komiteen har merket seg at Ot.prp.
nr. 106 (2001-2002), som er til behandling i Stortinget, inneholder lovendringer
i politiloven, straffeprosessloven og straffeloven. Lovendringene åpner
for en rekke tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet. Regjeringen
vil i løpet av våren 2003 komme tilbake til Stortinget
med de mer grunnleggende kriminal- og barnepolitiske spørsmålene
som barne- og ungdomskriminaliteten reiser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
styrke kap. 857 slik:
– Post 70
- + 5 mill. kroner
– Post 73 - + 35 mill.
kroner
– Post 74 - + 10 mill.
kroner
– Post 75 - + 20 mill.
kroner
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
disse partiene i sine alternative budsjett hadde en helt annen innretning
på barne- og familiepolitikken enn regjeringen. Disse partiers
budsjettopplegg innebar en vridning av innsatsen fra kontantstøtten
over på ulike velferdstiltak for barn- og unge som barnehager,
skole, SFO, barnevern, kultur, idrett og friluftsliv. Disse
medlemmer konstaterer at flertallet i Stortinget øker
kontantstøtten, samtidig som velferdstilbudet for barn
og unge i mange kommuner skjæres ned. Disse medlemmer har
et felles mål om å bruke en del av kontantstøttepengene
til å motvirke disse nedskjæringene og styrke
velferdstilbudet for barn og unge. Derfor foreslår disse
medlemmer at det opprettes en ny post 60 under kapittel 857,
barne- og ungdomstiltak. Denne skal fordeles til kommunene etter
den normale fordelingsnøkkelen mellom kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet avsetter
1 mrd. kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti avsetter
1 571 026 000 kroner til dette formålet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet avsetter
755 900 000 kroner til dette formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til St.prp. nr. 1 (2002-2003) hvor det kommer frem at de totale
bevilgningene til frivillige organisasjoner øker og at
Regjeringen legger vekt på modernisering og forenkling
av regelverket slik at både det offentlige og organisasjonene
kan frigjøre mer ressurser til resultatorientert arbeid. Flertallet støtter
Regjeringens intensjon om mindre detaljstyring bl.a. gjennom forenklinger,
og som i hovedsak har fått støtte fra organisasjonene. Flertallet mener
det er viktig å vise større tillit til organisasjonene
og det mangfold av mål og arbeidsformer de representerer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til en
rekke henvendelser fra ulike barne- og ungdomsorganisasjoner som
frykter at omleggingen av støtteordningen vil slå negativt
ut. Disse medlemmer går derfor inn for å utsette omlegging
av støtteordningen, og ber departementet komme tilbake
til Stortinget med en egen sak om dette. Disse medlemmer konstaterer
at økningen på 10 millioner kroner under post
70 ikke innebar en reell økning til barne- og ungdomsorganisasjonene,
men var tatt fra Frifondordningen. Disse medlemmer konstaterer
at et slikt kutt er i strid med forutsetningen fra Stortinget i
forbindelse med omleggingen av tippenøkkelen, og mener
disse pengene bør være en reell økning av
innsatsen overfor barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil bevilge kr
500 000 til Redd Barnas barneporno på internett prosjekt årlig
i en treårsperiode.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at
formålet med tilskuddsordningen er å bedre oppvekst-
og levekårene for ungdom i de ti bykommunene som omfattes
av ordningen. Tiltakene skal blant annet forebygge uønsket
sosial atferd, nå barn og unge som rammes av fattigdomsproblemer
og hindre marginalisering. Disse medlemmer ser dette
som svært viktige tiltak og vil øke bevilgningen til
dette formålet. Disse medlemmer konstaterer
at Utdannings- og Forskningsdepartementet har fjernet det øremerkede
tilskuddet på 2 mill. kroner til organisasjonen MOT som
Stortingsflertallet la inn i budsjettet for 2002. Disse medlemmer
ber Barne- og Familiedepartementet sørge for at MOTs driftsøkonomi
sikres, slik at det viktige arbeidet de driver kan gjennomføres i
tråd med MOTs planer. Disse medlemmer viser til
sine alternative budsjetter og øker denne posten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
bemerke spesielt det arbeidet Klinikk for seksuell opplysning (KSO)
driver overfor barn og ungdom fra hele Oslo. I tillegg er det brukere
fra andre kommuner, fylker og fra utlandet; nær 20 pst. KSO
har et særlig fokus på et forebyggende perspektiv i
forhold til:
– Å forebygge
uønskede svangerskap ved å gi prevensjonsopplysning
og individuell veiledning
– Å gi veiledning og
oppfølging i forbindelse med uønskede svangerskap
– Å forebygge og behandle
seksuelt overførbare sykdommer (SOS) og seksuelle problemer
– Å drive opplysningsarbeid
om seksualitet og prevensjon overfor publikum, helsearbeidere og
myndigheter
Disse medlemmer vet at det drives
et utstrakt veiledningsarbeid for helsepersonell over hele landet. Arbeidsmetodene
er nedfelt i en metodebok, som brukes som en standard for arbeid
med ungdom og reproduktiv helse, over hele landet. Det er etablert
en egen hjemmeside på internett som siste måned
av året 2001 hadde nær 93 000 besøk.
Disse medlemmer ser at driften
er basert på offentlige midler fra Oslo kommune og får
støtte fra Statens Helsetilsyn, på enkelte prosjekter/oppdrag.
Til sammen utgjør denne støtten 3 mill. kroner.
Med bakgrunn i den sterke etterspørsel av aktivitetene
til klinikken og det merarbeidet dette medfører strekker
dette ikke til. KSO har måttet stenge ved flere anledninger, og
verdifull informasjon og hjelp ut til ungdommen stopper opp. Disse
medlemmer vil støtte KSOs arbeid og vil bevilge
klinikken på kap. 857 post 73 med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at
endringen av tilskuddsordningen for ungdomstiltak i distriktene
i budsjettet for 2002 har ført til at en del tiltak har
mistet støtte. Disse medlemmer ønsker
derfor å gjenopprette denne posten, og viser til sine bevilgningsforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Stoltenberg
foreslo å oppheve tidligere post 74 Ungdomssatsing i distriktene,
og til at midlene under tidligere post 74 ikke er fjernet, men er
videreført under post 72.
Komiteen viser til
at prosjektet Ledere mot seksuell trakassering, som er satt i gang
fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
(LNU), skal være med på å øke
kompetansen i organisasjonene om seksuelle overgrep og trakassering,
og heve bevisstheten hos ledere om ansatte og tillitsvalgtes roller
og ansvar. Samtidig skal prosjektet stimulere til debatt om maktforhold
og former for samhandling i barne- og ungdomsorganisasjoner. Komiteen mener
at det er viktig at dette prosjektet støttes.
Komiteen ser at slike prosjekter,
som er utarbeidet på barn og unges egne premisser, og som
samtidig tar opp alvorlige problemstillinger med et sterkt fokus
på delaktighet og dialog fra medlemmene selv, er positive og
ofte meget vellykkete. Prosjektet vil bygge på erfaringene
som er gjort i Danmark, hvor et tilsvarende prosjekt nettopp har
blitt avsluttet med gode resultater. Komiteen synes
et samarbeid med det Baltiske samarbeidet, Baltic Sea Youth Program
(BSYP), kan bety en meget bra utveksling av informasjon, erfaringer, ideer
og nye samarbeidsarenaer for felles problemer, på tvers
av landegrensene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst.
O. nr. 44 (2001-2002) om en ny fordeling av spillemidlene, hvor
komiteens flertall skriver:
"Flertallet vil at om lag 30 pst. av midlene skal
gå til å styrke ordningen med Frifond, slik at
all frivillig barne- og ungdomsaktivitet får et betydelig
løft. Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke
skal gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger
på statsbudsjettet, men føre til en reell økning
til disse formålene, minst tilsvarende den økte
tilførselen fra tippemidlene."
Disse medlemmer viser til at
formålet med tilskuddsordningen er å bedre økonomien
i lokale lag og foreninger slik at barn og unge kan gis et bedre
tilbud, samtidig som behovet for at foreldre og ildsjeler må bruke
tid og krefter på å skaffe til veie inntekter
gjennom lotterier og krevende dugnadsinnsats, kan reduseres. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å redusere
bevilgningen med 10 mill. kroner i 2003 sammenlignet med 2002.
Disse medlemmer mener dette er
i strid med Stortinget vedtak i Innst. S. nr. 101 (1998-1999) om fastsettelsen
av størrelsen på bevilgningen:
"Komiteen gir også sin tilslutning til den
skisserte finansieringsordningen med sammenslåing av spill
og avsetning av 10 pst. av tippeoverskuddet innen formålene
idrett og kultur."
Disse medlemmer mener det er
kritikkverdig at departementet ikke følger opp føringene
fra Stortinget. For å rette opp dette kuttet, vil disse
medlemmer øke bevilgningen på kap. 857
post 75 med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at det drives en rekke internasjonale ungdomsaktiviteter på frivillig
basis, og kan ikke se at det bør være en så utstrakt
virksomhet fra statens side som det her legges opp til.
Komiteen viser til
at Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) ble opprettet
1. januar 1998 med det mål å styrke og samordne
sentrale forvaltningsoppgaver på barne- og ungdomsområdet.
Den foreslåtte bevilgningen skal dekke lønn og
andre utgifter ved BUFA.
Komiteen viser til at det er
et viktig mål for BUFA å sikre barns interesser
ved innenlands- og utenlandsadopsjoner, og at adopsjonsvirksomheten
skal gjennomføres på en kvalitetsmessig god og
effektiv måte i samsvar med lov om adopsjon og internasjonal konvensjoner.
BUFA skal også videreføre arbeidet med forenkling
av adopsjonsprosessen og bidra til høy kunnskap, kompetanse
og kvalitet i arbeidet med adopsjonssaker.
Komiteen peker på at
BUFA skal sikre at adopsjonssøkere skal få en
effektiv og kvalifisert saksbehandling. Søknader om forhåndssamtykke
til adopsjon av barn fra utlandet skal normalt være behandlet
innen 3 måneder. Søknader om engangsstøtte,
adopsjonsbevilling og registrering av adopsjoner skal være
behandlet innen 1 måned.
Komiteen har merket seg at et
annet mål for BUFA er å styrke barn og unges egeninnsats
og engasjement i utviklingen av samfunnet, samt styrke organisasjoner
på likestillings- og familieområdet og organisasjoner
som driver med samlivstiltak. Komiteen vil understreke
betydningen av å legge godt til rette for disse organisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til varsling
av en gjennomgang av BUFAs arbeidsoppgaver knyttet til adopsjon
og hvordan adopsjonsprosessen skal være for framtiden. Barne-
og familieministeren varslet en slik gjennomgang, og disse
medlemmer vil også påpeke at retningslinjene
for stebarnsadopsjon lar vente på seg, noe som er helt
uakseptabelt. Disse medlemmer ber Regjeringen sette
fart på dette arbeidet.
Disse medlemmer har
merket seg at behandlingen av adopsjonssøknader tar meget
lang tid, noe som oppleves som en påkjenning for de involverte. Disse medlemmer mener
det bør arbeides for å redusere behandlingstiden.
Komiteen merker seg
at BUFA har foreslått arbeids- og handlingsplaner for å videreføre
arbeidet med UNG i Europa. Det blir på bakgrunn av dette
inngått kontrakter med Europakommisjonen om forvaltningen
av de desentraliserte midlene i programmet. Komiteen mener
det er bra at Barne- og familiedepartementet er klageinstans i forhold
til den enkelte prosjektør i Norge. Hovedmålet
er å styrke det internasjonale samarbeidet på ungdomsområdet
gjennom UNG i Europaprogrammet. Det var en økning i søknader
til lokale ungdomsprosjekter fra 34 søknader i 2000 til
58 søknader i 2001. 20 prosjekter fikk støtte. Komiteen vil
understreke viktigheten av at antall prosjekter økes og
funksjonshemmede må prioriteres høyere; de har
vært omfattet av kun 3 prosjekter.
Komiteen vil bemerke at den ønsker
at de ulike prosjekter og tiltak ivaretar likestillingsperspektivet. Prosjektene
og tiltakene må være like attraktive for begge
kjønn og ulike ungdomsgrupper.
Komiteen ser det som en svært
viktig del av prosjektet å fremme ungdoms interkulturelle
kompetanse, styrke ungdoms solidaritetsfølelse, samt fremme
initiativ og kreativitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at Forbrukerrådet og styret er inne i en
konstruktiv fase for omstilling av organisasjonen, og at siktemålet
er å gi forbrukerne samlet sett et bedre tilbud enn det
organisasjonen gir i dag, uten at utgiftsrammen nødvendigvis økes.
Flertallet legger vekt på at
Forbrukerrådet også i fremtiden skal yte service
til forbrukerne i form av informasjon og bistand. Flertallet er
kjent med at styret i Forbrukerrådet for tiden arbeider
med ulike tiltak for å sikre et best mulig servicetilbud
innenfor gjeldende rammer. Både informasjonsvirksomheten
og organisasjonsstrukturen er blant de ting man ser nærmere
på i denne sammenheng. I henhold til Forbrukerrådets
vedtekter skal større organisasjonsendringer forelegges
departementet for godkjenning. Flertallet ber departementet
om å bli orientert om utfallet av prosessen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser at det arbeidet
som gjøres av Forbrukerrådet (FR) er effektivt,
mye på grunn av at FR har en struktur som gjør
det til den problemoppfanger vi ønsker at FR skal være.
Det har blitt vanskeligere å være
forbruker på flere områder, spesielt innen kraft,
tele, forsikring og bank. For at FR skal være en ønsket
regulator i markedet, er det viktig at organisasjonen tilføres
nødvendige ressurser for å mestre oppgaven.
Disse medlemmer har tatt signalene
fra styret i FR og vil gå inn for at rammene økes
slik at det blir mulig å fortsette driften på dagens
nivå. Da det har blitt foretatt nedbemanninger og innsparinger
de siste ti år, er det ikke mulig å drive forsvarlig
uten at rammene økes i forhold til det som er foreslått
i St.prp. nr. 1 (2002-2003.)
Disse medlemmer vil vektlegge
arbeidet for å skape bedre balanse i markedet. Nærheten
dagens FR har til næringsliv og forbrukere er viktig i
denne sammenheng. Det utøves makt med at FR er til stede
og kan brukes som "ris bak speilet" mot lokale aktører som
ikke følger spillereglene. Samtidig erkjennes at mye av
makten er internasjonal, slik at FRs internasjonale engasjement
må videreføres og styrkes.
Disse medlemmer ser at forbrukerne
trenger økonomisk ryggdekning for å kunne prøve
viktige forbrukersaker for domstolene. Muligheten for å opprette et
retthjelpsfond som styret har til disposisjon må utredes.
Disse medlemmer mener det er
et økt behov for informasjon og bistand til forbrukeren,
fordi folk i dag må forholde seg til flere og mer uoversiktlige
markeder. Disse medlemmer har registrert at fylkeskontorene
har bred kontakt med innbyggerne og næringsliv i sitt nedslagsområde.
I tillegg til de 140 000 henvendelser som registreres årlig
er det mange som oppsøker kontorene, det undervises i skolen
på ulike nivå og det er et mangfold av kontakter
med nærings- og organisasjonslivet lokalt. Som understreket
i Forbrukermeldingen, skal forbrukerapparatet være mest mulig
tilgjengelig for den enkelte forbruker. Nærhet til bransjene
er viktig også på sentralt nivå, og det
samarbeid som er utviklet med klagenemnder på mange områder
tjener forbrukerne.
Disse medlemmer blir mer og mer
opptatt av at store deler av befolkningen ikke makter eller finner
det naturlig å benytte seg av de tekniske hjelpemidler
som kan gi svar på ulike spørsmål. Det
registreres imidlertid at FR som organisasjon henger med og har
utviklet en god Forbrukerportal på nettet som kan være
et hjelpemiddel for folk som behersker teknikken.
Flere og flere henvender seg til FR. En eventuell utbygging
av offentlige servicekontor kan bli et nyttig supplement til dagens
FR ved at enda flere blir henvist og således får
råd og hjelp.
Disse medlemmer mener tiden er
moden for å oppvurdere forbrukerpolitikken, og derfor bør
det startes et arbeid for å vurdere hensiktsmessigheten
av å opprette et Forbruker- og tilsynsdepartement. Hensikten
er å skape mer oversiktlighet, samt skape større balanse
i markedet.
Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet mener
at det offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker.
Det er helt sentralt at man legger til rette for at markedet skal
fungere best mulig og at den enkelte forbrukers rettigheter ivaretas. Disse
medlemmer mener imidlertid at man også innenfor
dette området må søke å få utnyttet
resursene mest mulig effektivt. En samordning/sammenslåing
av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene, bør
etter disse medlemmers syn kunne åpne for
en samlet effektivisering/rasjonaliseringsgevinst, samtidig
som kvaliteten på det arbeidet som gjøres bør
kunne bedres. Det vises her til kap. 860, 862, 865, 866 og 867.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om vurdering av sammenslåing av en eller flere
av institusjonene og kapitelene innen forbrukerområdet,
herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 862 Miljømerking,
kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid,
kap. 866 Institutt for forbrukerforskning, og kap. 867 Forbrukertvistutvalget."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med
at Forbrukerrådets økonomiske situasjon er alvorlig
og at dette kan medføre nedleggelser av kontor.
Disse medlemmer er orientert
om at organisasjonen ble økonomisk fristilt hvor et fast
driftstilskudd fra BFD inngår.
Disse medlemmer er kjent med
at tilskuddet ikke dekker driften og at Forbrukerrådet
derfor vil få et underbalansert budsjett for 2003.
Disse medlemmer vil bemerke det
store antall årlige henvendelser, til sammen 140 000, hvorav
26 000 av henvendelsene kommer fra de fire nordligste fylkene.
Disse medlemmer mener Forbrukerkontorene er
av stor betydning i arbeidet overfor næringsliv og myndigheter.
Dette dreier seg ikke minst om informasjonsarbeid også gjennom
media.
Disse medlemmer mener også den
veiledning som forbrukerne får, og den behandling av klagesaker som
har som mål å hjelpe hver enkelt forbruker, er
av stor betydning.
Likeledes mener disse medlemmer at
den forbrukerundervisning som Forbrukerrådet bidrar med
i skolene, betyr mye for å utruste barn og unge med kunnskap
og holdninger til å takle den kommersielle påvirkningen
de utsettes for.
Disse medlemmer mener derfor
det er nødvendig å opprettholde en god desentralisert
organisasjonsstruktur som er servicenær til den enkelte
forbruker.
Disse medlemmer ser at reklame-
og konsumpresset i samfunnet er formidabelt, og blir stadig mer internasjonalt
i sitt språk og form. Kjøpepresset rettet mot
barn og unge øker massivt. Denne utviklingen må møtes
på mange fronter, både med lover og forskrifter, med å bevisstgjøre
barn/unge og voksne på markedsføringens
virkemidler og hensikter. Disse medlemmer vil gjøre
den offentlige forbrukerinformasjonen istand til å bidra
til økt forbrukerinnflytelse, en forbrukervennlig utvikling,
og bedre forbrukernes stilling i dagens og fremtiden samfunn.
Den offentlige forbrukerinformasjonen må styrkes. Disse
medlemmer vil opprettholde et forbrukerkontor i hvert fylke,
og legger inn forslag om å øke bevilgningene til
forbrukerrådet fordi det mangler penger til å opprettholde
driften på dagens nivå.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at Forbrukerrådet opprettholder en desentralisert struktur.
Nærhet og lokalkunnskap er viktig for at forbrukerkontorene
skal kunne yte den bistand og service som forbrukerne har krav på.
Den tillit som Forbrukerrådet har i nærmiljøet,
gjør det lettere å oppnå resultater i
tvister mellom parter. Nærhet gir også Forbrukerrådet oversikt
slik at de lett kan gripe inn i saker og forhold der det er nødvendig å verne
forbrukernes interesser. Betydningen av nærhet og lokalkunnskap
er også beskrevet i St.meld. nr. 40 (1998-1999).
Disse medlemmer vil peke på den
vanskelige økonomiske situasjonen Forbrukerrådet
opplever. Disse medlemmer er bekymret for at dette
vil gi et press i retning av en nedbygging av antall fylkeskontor
og nedbemanning, og dermed en svekket mulighet til å bistå forbrukerne
på en tilfredsstillende måte.
Disse medlemmer vil styrke kap.
860 post 50 med 10 mill. kroner.
Komiteen viser til
at svanemerket er godt innarbeidet hos befolkningen og komiteen er
positiv til at målene for 2003 er ekspansive. Det samme
gjelder for Miljøblomsten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er av den oppfatning at Århus-konvensjonen gjennom den
nye loven om miljøinformasjon er oppfylt i norsk lovverk.
Loven gir borgerne rett til ved forespørsel å bli
opplyst om miljøegenskaper ved produkter. Positiv miljømerking
handler derimot om et merke som verifiserer at produkter som søker å komme inn
under ordningene overholder visse basiskrav i kriterier for miljøvennlighet
som er utarbeidet for vedkommende produktgruppe. Det er etter flertallets oppfatning
ikke noe automatisk forbindelse mellom disse forholdene, men økt
fokus på miljømerkede produkter vil naturligvis
være positivt. Flertallet viser blant annet
til Innst. S. nr. 138 (2001-2002) hvor en enstemmig komite godkjente
avgjørelse i EØS-komiteen nr. 139/2001
om revidert fellesskapsordning for tildeling av miljømerke
i EØS-avtalen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Stortinget nettopp har ratifisert Århus-konvensjonen, og
at Stortinget har en ny lov om retten til miljøinformasjon
til behandling. Dette understreker behovet for økt innsats
også på miljømerkingsområdet.
Retten til miljøinformasjon vil berøre retten til
informasjon om produkter, egenskaper og innhold, herunder også helse-
og miljøfarlige kjemikalier.
Disse medlemmer uttrykker bekymring
over den relativt sett lave andelen miljømerkede produkter som
forbrukerne kan velge blant, dette gjelder særskilt Debio-merket økologisk
mat. Videre etterspør disse medlemmer en
vurdering av hvordan Norges forpliktelser under Århus-konvensjonen
kan oppfylles, blant annet ved hjelp av økt fokus på og
gjennomslag for miljømerkede produkter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteen viser til
rapporten for 2001 der det fremgår at en rekke forbrukerpolitiske
tiltak er satt i verk.
Komiteen merker seg med tilfredshet
at forbrukerspørsmål knyttet til salg via telekommunikasjon
er satt på dagsorden, blant annet gjennom de endringer
i markedsføringsloven som trådte i kraft i mars
2001.
Komiteen vil også påpeke
viktigheten av det arbeidet som gjøres i forhold til barns
og unges forbrukerbevissthet. Komiteen er derfor
svært positiv til de opplegg som nå utarbeides
i forhold til skolen.
Komiteen vil også påpeke
viktigheten av god miljømerking. Komiteen ser
derfor frem til at departementet fremmer konkrete forslag til hvordan
merkebruk kan videreutvikles til et godt markedsrettet verktøy,
for å oppnå et mest mulig miljøvennlig
forbruksmønster.
Gjennom EØS-avtalen er Norge
med i et indre marked med fri bevegelse av varer og tjenester. Komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener
derfor det er viktig at Norge bruker alle tilgjengelige muligheter
for å påvirke forbrukerpolitikken, som mer og
mer harmoniseres gjennom regelverk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteen ser positivt
på instituttets virksomhet og vil særlig understreke
viktigheten av instituttets brede nettverk i forhold til forskningsoppdrag. Komiteen slutter
seg for øvrig til de mål og strategier som er beskrevet
i forhold til virksomheten fremover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under 860.
Komiteen viser til
at stønadsordningene under dette kapitlet skal kompensere
for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon,
og sikre økonomisk støtte til kvinner som ikke
har rett til løpende fødsels- og adopsjonspenger.
Komiteen har merket seg at det
foreslås innført rett til svangerskapspenger for
selvstendig næringsdrivende. Slik gjeldende regelverket
er utformet, faller selvstendig næringsdrivende kvinner
utenfor ordningen med svangerskapspenger. Komiteen mener dette
er et viktig tiltak for å gjøre det mulig for
kvinner å satse på en karriere som selvstendig
næringsdrivende. Dette er et viktig likestillingspolitisk
tiltak. Komiteen registrerer at det fortsatt er tiltak
i fødselspengeordningen for selvstendig næringsdrivende
som bør gjennomgås med tanke på forbedringer. Komiteen imøteser
det forenklingsarbeidet som Regjeringen har igangsatt, og at Regjeringen
tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon
med tanke på å forbedre og forenkle fødsels-
og adopsjonspengeordningene.
Komiteen har merket seg at engangsstønad
ved fødsel og adopsjon foreslås økt med
1 446 kroner til 33 84 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer at
det har vært en økning i fedres uttak av fødselspenger
fra 2000 til 2001. Økningene er særlig markant
når det gjelder den andelen av fedrene som tar ut mer enn
4 uker. Dette har sammenheng med innføringen av selvstendige
fedrerettigheter fra 1. juli 2000. Dette er gledelig fordi tidlig
tilknytning far/barn styrkes og også ut i fra
et likestillingperspektiv. Det er viktig gjennom informasjon og
kampanjer å sette fokus på at far er viktig som
omsorgsperson.
Disse medlemmer vil påpeke
urimeligheten med regelverket for fødselspenger for studenter
og yrkesaktive som føder premature barn. Ved at man føder
tidligere enn ventet, mister mange retten til fødselspenger
fordi en må ha vært yrkesaktiv i minst 6 av de
10 siste månedene. Dette bør sees på i
sammenheng med gjennomgangen av fødselspengeordningen for næringsdrivende.
Komiteen merker seg
at tilskuddet fra Europakommisjonen for gjennomføring av
EUs ungdomsprogram, samt tilskudd til Norges deltakelse i prosjektet "Eurodesk", er på 1 922 000
kroner. Tilskuddet er basert på en arbeidsplan og et driftsbudsjett
for en 2-årsperiode.