Innledning

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 1, 2 og 3, ved Stortingets vedtak 15. oktober 2002, jf. Innst. S. nr. 1 (2002-2003).

Når det gjelder kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

1. Oversikt over kapitler og poster - rammeområde 1

Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 1 (Statsforvaltning) slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-15 (2002-2003). 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

II

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan:

III

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 3 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.

IV

Fullmakt til nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at:

• 1. Det enkelte departement som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, i 2003 kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost til­bakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år.

• 2. Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fylkesmannsembetene post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der fylkesmannen samordner utgiftene.

• 3. Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1520 Statskonsult post 1 Driftsutgifter, refusjoner som Statskonsult mottar for oppdrag utført for andre statlige virksomheter.

V

Fullmakter til å overskride

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan:

• 1. Avvike Statsbyggs driftsbudsjett mot dekning i reguleringsfondet.

• 2. Overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30-49 med inntil 175 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.

• 3. Overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30-49 med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp.

• 4. Overskride andre departementers byggebevilgninger som stilles til disposisjon for Statsbygg mot tilsvarende innsparing under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen/kap. 2445 Statsbygg post 33 Reserve for byggeprosjekter.

VI

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan omdisponere:

• 1. Mellom postene 30-38 under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen,

• 2. mellom postene 1 og 45 under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål,

• 3. mellom postene 30-49 under kap. 2445 Statsbygg,

• 4. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investeringer på Fornebu under kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet, og

• 5. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investeringer Pilestredet Park under kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park.

VII

Fullmakter til å igangsette eller utvide byggeprosjekter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan iverksette nye prosjekter eller utvide igangsatte prosjekter der bruker/fagdepartement har nødvendige leiemidler innenfor eget budsjett på følgende vilkår:

• 1. For prosjekter inntil 25 mill. kroner (fullmaktsprosjekter) er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en samlet ramme på 150 mill. kroner til igangsetting av prosjekter utover bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg postene 30-49.

• 2. For kurante prosjekter er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en samlet ramme på 1 000 mill. kroner til videreføring/ferdigstilling av prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.

VIII

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan:

• • a) Godskrive det enkelte bygge- og eiendomsprosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en utgiftsreduksjon.

  • b) Godkjenne salg av statens eiendom på Vestbanetomten i Oslo.

  • c) Godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av andre statlige etater som ikke har egen fullmakt til å avhende eiendom, til en verdi av 250 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle og for inntil 800 mill. kroner totalt i terminen.

  • d) Godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg post 49 Kjøp av eiendom.

  • e) Overdra til underpris eller vederlagsfritt eiendommer og bygninger som har vært disponert av statlige spesialskoler, grunnskoler og videregående skoler, til kommuner og fylkeskommuner. Fullmakten gjelder kun når ansvaret for virksomheten overtas av kommunen/fylkeskommunen eller det ikke er mulig å oppnå full pris.

  • f) Foreta bortfeste, salg og makeskifter av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 500 mill. kroner, samt reinvestere inntekter ved bortfeste, salg og makeskifte i samme område for inntil 25 mill. kroner.

  • g) Godkjenne at staten v/Statsbygg i forbindelse med etterbruksarbeidet på Fornebu inngår i selskapsdannelser med formål å påvirke en gunstig eiendomsutvikling på Fornebu, slik at den langsiktige økonomiske avkastning for staten øker.

  • h) Foreta de salg og makeskifter som er nødvendig ved disponering og avvikling av statens eiendommer i Pilestredet Park.

  • i) Feste bort til underpris en nærmere spesifisert statlig eiendom i Pilestredet Park og/eller på Haugerud (begge i Oslo) til Studentsamskipnaden for utbygging av studentboliger.

• 2. Kongen i 2003 kan avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.

IX

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2003 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og regjeringens øvrige medlemmer.

2. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 1

Ved Stortingets vedtak 2. desember 2002 er netto utgiftsramme 1 endelig fastsatt til kr 5 171 615 000, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 1 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 1

Flertallets forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, støtter Regjeringens arbeid for et enklere Norge, mer makt til brukerne og et offentlig servicetilbud tilpasset den enkelte. Offentlig sektor skal drives så effektivt som mulig, slik at folk får mer velferd igjen for hver skattekrone. Samtidig vil en effektiv, moderne og veldrevet offentlig sektor være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser.

For at offentlig sektor skal kunne nå disse målene mener disse medlemmer at det offentlige i større grad må ta i bruk konkurranse som virkemiddel. Disse medlemmer er positive til at staten bruker sin innkjøpsmakt til å skape markeder og konkurranse der hvor dette ikke, eller i kun mindre grad, har vært tilfellet før.

Disse medlemmer mener avgjørelser bør fattes så nær brukerne av offentlige tjenester som mulig. Disse medlemmer vil derfor fristille offentlige etater og delegere ansvar og ressurser til laveste mulige nivå. Sammen med resultatstyring, konkurranseutsetting og brukervalg vil dette gi bedre service og mer velferd for brukerne av offentlige tjenester.

Disse medlemmer vil fjerne unødvendig lovverk og overflødige forskrifter. Disse medlemmer viser til at antallet forskrifter ble kraftig redusert i 2002, og er positive til at dette arbeidet fortsetter.

Disse medlemmer mener hele Norge må tas i bruk, og støtter derfor at offentlige etater kan flyttes ut av hovedstadsområdet. En forutsetning for dette må være at utflytting skjer fordi hensyn til kompetanse, arbeidsmiljø, rekruttering og kostnader kan ivaretas like godt eller bedre ved ny lokalisering.

Disse medlemmer støtter Regjeringens arbeid med et inkluderende og stimulerende arbeidsliv. Det må utvikles en mer aktiv personalpolitikk, hvor ansatte i det offentlige har arbeidsplasser som er spennende, utfordrende og utviklende, og samtidig føler trygghet og delaktighet i jobbsituasjonen. I tillegg må staten gå foran som inkluderende arbeidsgiver i forhold til eldre, yrkeshemmede og etniske minoriteter.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, vil understreke at en god offentlig sektor er garantien for at enkeltmennesker i hele Norge skal kunne leve gode liv. Disse medlemmer vil understreke at det første og fremst er befolkningens behov og forventninger, særlig i form av krav til flere, bedre og mer individuelt tilpassede offentlige tjenester, bl.a. som følge av mer fokus på individet og den teknologiske utviklingen med stadig nye tjenestetilbud og muligheter. Som skal ligge til grunn for de politiske valg en foretar. Dette tilsier at offentlig sektor må legge større vekt på å møte folks behov på en bedre måte, herunder å desentralisere oppgaveløsningen slik at brukerne av offentlige tjenester lettere kan påvirke.

Disse medlemmer mener derfor at evnen til omstilling og nytenkning, og vilje til å utvikle fleksible løsninger som treffer nye og ulike behov, vil være forutsetninger for fornyelse, både på individ- og virksomhetsnivå. Dette må selvsagt ikke gå på bekostning av rettssikkerheten til brukerne av offentlige tjenester. Disse medlemmer vil understreke at når vi snakker om fornyelse av offentlig sektor, er vi opptatt av hvordan vi kan gjøre de ansatte og virksomhetene i stand til å møte nye utfordringer på en god måte. Dette skjer gjennom strategisk kompetanseutvikling, fokusering på holdninger, god ledelse mv. Men vi er også opptatt av å utvikle de formelle rammene slik at virksomhetene og de ansatte får det nødvendige rom til å finne frem til hensiktsmessige og effektive løsninger, samtidig som behovet for styring ivaretas. Disse medlemmer mener at arbeidet med forenkling av regelverk og delegering av fullmakter fortsetter slik at det gis større rom for skjønn og lokale beslutninger.

Det er et mål at tjenesteytingen skal være individuelt tilpasset, at saksbehandlingstiden er så kort som mulig, at det er god tilgjengelighet på de offentlige tjenestene og at myndighetsutøvelsen skjer på riktig måte. Dette stiller krav til forvaltningens evne til å møte nye behov og ulike krav fra brukerne innenfor fastsatte rammer.

Disse medlemmer vil understreke at omstilling og modernisering av offentlig sektor til brukernes beste kommer ikke av seg selv.

Disse medlemmer har merket seg at som ledd i brukertilpassingen, er etablering av offentlige servicekontorer (OSK) lokalt et slikt virkemiddel. OSK skal gjøre det mulig for brukerne å få både kommunale og statlige tjenester utført på ett sted, og gi en bedre samordning av tjenestetilbudet.

Disse medlemmer mener at en rekke andre tiltak vil gi økt brukervennlighet og bedre tjenester for befolkningen. Innføring av serviceerklæringer i alle statlige virksomheter, med bl.a. fastsettelse av saksbehandlingstid, vil bidra til bedre kvalitet og større bevissthet om de tjenestene som ytes. Skjemaforenkling, herunder elektronisk innrapportering fra næringslivet, effektiviserer arbeidet både for avsender og mottaker, hever datakvaliteten og øker potensialet for datagjenbruk og utveksling. Arbeidet med gjennomgåelse av forskriftsverket for å få et mer oversiktlig og brukervennlig regelverk må fortsette. Arbeidet med "Døgnåpen forvaltning", vil være et viktig bidrag til å gjøre elektronisk tjenesteyting til en sentral samhandlingsform med brukerne, ved at forvaltningen blir tilgjengelig hvorfra og når brukerne har behov for det.

Disse medlemmer viser til at likestilling mellom kjønnene skal være et prioritert, felles mål for alle sektorer, og at dagens likestillingspolitikk innebærer integrering av kjønnsperspektiv på alle samfunnsområder. Disse medlemmer mener derfor det i tiden framover må arbeides videre med å integrere kjønnsperspektivet i budsjettarbeidet. Disse medlemmer viser til at hensikten med å utvikle et kjønnsperspektiv på budsjettarbeidet er å få fram konsekvensene for begge kjønn med hensyn til mål, strategiutforming og gjennomføring, og mener dette er en naturlig del av fornyelsesprogrammet i offentlig sektor.

Disse medlemmer mener at Avtalefestet pensjon (AFP) gir folk som velger denne ordningen en mulighet til å kombinere arbeid og trygd. Da ordningen ble innført, kunne de som valgte å benytte seg av AFP-ordningen tjene inntil folketrygdens grunnbeløp (1 G) ca. kr 51 000 før de ble trukket i pensjonen. Denne ordningen var positiv inntil regjeringen Bondevik I endret dette beløpet slik at personer som tok ut AFP kun fikk tjene kr 4 000. Denne reduksjonen stemte Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet imot, men det ble flertall for denne reduksjonen. Disse medlemmer fikk i forrige års budsjettforhandlinger gjennomslag for å sette grensen til kr 15 000 for inneværende år, og har sett på dette som et skritt på veien. Disse medlemmer mener at det er svært viktig at mennesker som har stått på i arbeidslivet i mange år og som ønsker å avslutte sitt yrkesaktive liv på en verdig måte får mulighet til å tjene inntil folketrygdens grunnbeløp ca. kr 51 000. Dette vil være i tråd med arbeidslinjen.

Disse medlemmer mener også at det er viktig å stimulere til deltakelse i lokalpolitikk og i samfunnsnyttige verv, og mener at dagens ordning ikke tar hensyn til dette.

Disse medlemmer viser til at det arbeidet som de politiske partiene utfører er en nødvendig forutsetning for at vårt demokratiske styresett skal kunne fungere. Det må derfor være en viktig offentlig oppgave å bidra til å finansiere partienes virksomhet. Partienes uavhengighet og legitimitet kan bare sikres gjennom en offentlig finansiert støtteordning. Disse medlemmer vil understreke at uten slik støtte vil det være en fare for at partiene kan bli mer avhengig av rike og mektige interesser, og risikoen for politisk korrupsjon vil være større. Det er således ikke partiene i seg selv som skal støttes, men den virksomheten partiene driver for demokratiet.

Disse medlemmer viser til forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hvoretter sluttpakker istedenfor ventelønn skal være hovedregel. Disse medlemmer er ikke enige i en slik omlegging. Disse medlemmer vil opprettholde dagens ventelønnsordning med de endringer som nylig er gjennomført med en avgrenset ventelønnsperiode og med krav til den enkelte om aktiv jobbsøking for å beholde ventelønnen.

Disse medlemmer viser til at ansvaret for arbeidstakere på ventelønn er overført Aetat og vil understreke viktigheten av at disse arbeidstakerne følges opp slik at de snarest kommer tilbake i arbeid.

Disse medlemmer vil ikke avvise sluttpakker som virkemiddel i særlige tilfeller, men mener at slike avtaler bør avtales med de ansattes organisasjoner.

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet på ramme 1 innebærer et kraftig kutt i bevilgningen til Statens Pensjonskasse. Disse medlemmer viser til sine merknader under dette kapittelet.

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-posten inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Jan Koløy, er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener alle etater i og under Arbeids- og administrasjonsdepartementet bør pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.

Disse medlemmer foreslår at Arbeids- og administrasjonsdepartementet blir en pådriver i å konkurranseutsette funksjoner fra statsapparatet. Departementet skal i samråd med de ulike fagdepartementene identifisere aktiviteter som egner seg for konkurranseutsetting, og fremme planer for hvordan dette kan gjøres og hvilke gevinster som kan oppnås. For å gå foran med et godt eksempel, bør Arbeids- og administrasjonsdepartementet selv konkurranseutsette enkelte funksjoner, slik som Statskonsults arbeid for å "Utvikle utviklings- og resultatorienterte ledere". Et slikt tiltak vil kunne forventes å ha en nøytral budsjettmessig effekt første år (2003), men siden føre til besparelser.

Disse medlemmer er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlige midler, som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor, som ikke får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er derfor imot ventelønnsordningen.

Disse medlemmer registrerer at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en rekke prosjekter har betydelig budsjettoverskridelser. Dette ser disse medlemmer som et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse medlemmer mener at ansvar for budsjett­overskridelser etc. i større grad må få konsekvenser for de ansvarlige ledere.

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurranseutsetting, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Disse medlemmer ønsker en åpnere offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige i langt større grad åpne sin saksbehandling slik at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får innsyn, uten at det går på bekostning av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes beste.

Disse medlemmer registrerer at offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderinger, og at slike sjelden blir lagt til grunn for de prioriteringer som gjøres. Slike vurderinger er sterkt nødvendige for at virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede, samtidig som de kan slankes. Derfor bør kost-/nyttevurderinger i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig sektor. På denne måten vil man også synliggjøre de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet og millimeternøyaktighet.

Disse medlemmer foreslår en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten samtidig opprettholder samme nivå på eller øker kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.

Disse medlemmer ønsker at apanasjen til Det kongelige hus for fremtiden skal bli mer forutsigbar over tid. Dette kan best gjøres ved en indeksering av apanasjen, på samme måte som Regjeringens lønninger er foreslått gjort det. På denne måten oppnår man også en sterk signaleffekt om ledermoderasjon, og for en likere fordeling av godene.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme 1 med 93 133 000 kroner.

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Sosialistisk Venstrepartis primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltningen), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, er opptatt av å opprettholde en sterk og vital offentlig sektor som sikrer tilgang til velferdstjenester ut i fra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, økonomiske eller sosiale ressurser og dermed lik rett til deltakelse i samfunnet.

Regjeringens moderniseringssamfunn vektlegger effektivisering og virkemidlene er konkurranseutsetting og privatisering av kjerneoppgaver. Dårlig kommuneøkonomi over flere år har ført til redusert drift og kontinuerlig omstilling i flere kommuner. Kommuner og fylker har fått dårligere økonomi samtidig som oppgavene har økt. Eksempler på oppgaveøkning er 6-åringer inn i skolen, eldrebølgen, økt antall rusmisbrukere og psykiatriske pasienter, økt antall kreftpasienter, det behandles flere sykdommer enn før, og det er gjennomført flere store reformer som ikke er fulgt opp med midler i tilstrekkelig grad. Effektivisering og omstilling av offentlig sektor går på helsa løs, meldes fra psykologer, leger og organisasjoner. Sykefraværet er høyt i offentlig sektor og antall kvinner i omsorgsyrker som får behov for uføretrygd er skremmende. Dette er meget kostbart og dårlig samfunnsøkonomi.

Disse medlemmer vil bemerke at den viktigste ressursen vi har i vår tjenesteyting er de ansatte. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk som gjør det mulig å rekruttere arbeidskraft til offentlig sektor. Det er umulig å sette inn en robot til å stelle og løfte tunge brukere. Roboter brukes i bedrifter til tunge arbeidsoperasjoner. Statsråd Victor Norman kan ikke effektivisere omsorg ved å bytte ut menneskelig kontakt med roboter. Vi er enig med statsråden i at den største trusselen for velferdsstaten er mangelen på hoder og hender. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk hvor likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og mulighet til kompetanseutvikling er sentrale elementer. Deltidsstillinger som ikke gir trygderettigheter må avskaffes. Daglig redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger. Det må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Kvinner må få delta i arbeidslivet på lik linje med menn og ikke bli fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar og et stadig økende press. Disse medlemmer vil sette fokus på arbeidsgivers ansvar for å følge den nye likestillingslovens pålegg om å legge frem likestillingsregnskap og legge planer fremover for å oppnå likestilling. Det må i større grad settes i gang prøveprosjekter for å møte det store sykefraværet, bemanningskrisen i offentlig sektor og det må undersøkes hvorfor offentlige ansatte opplever økende stress og helseplager på jobben. Forsøk med 6-timersdagen, økt grunnbemanning og bedre lønns- og arbeidsgiverpolitikk vil disse medlemmer hevde er grunnleggende for å nå målet om redusert sykefravær og en bedre og mer vital offentlig sektor.

2.1.5 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet

Senterpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltningen), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola T. Heggem, vil vise til at en god offentlig sektor er en nødvendig forutsetning for en positiv utvikling i samfunnet. Dette medlem mener offentlig sektor skal være effektiv og brukerorientert. Enkeltmennesket skal bli møtt med respekt i sitt møte med det offentlige, enten det gjelder forvaltning eller tjenesteproduksjon. Dette medlem mener det er et betydelig potensial for å gjøre offentlig sektor bedre enn i dag. Samtidig vil dette medlem påpeke at det også i dag blir utført svært mye godt arbeid både i stat, kommune og fylkeskommune for at den enkelte skal få den hjelp og rettledning som trengs når det er behov for det.

Dette medlem vil påpeke at vi i Norge har mange gode forutsetninger for å lykkes:

• – profesjonell og nøktern forvaltningstradisjon

• – kort vei fra innbyggerne til politiske beslutningstakere

• – dyktige og velkvalifiserte medarbeidere i stat og kommune

• – en finansiell handlefrihet som gir oss tid og muligheter til å skape en bedre offentlig sektor og et bedre tjenestetilbud til den enkelte.

Dette medlem vil påpeke at disse mulighetene overskygges av dagens situasjon der det ikke er tilstrekkelig midler i offentlig sektor i forhold til pålagte oppgaver.

Dette medlem registrerer videre at Regjeringens privatiseringsiver gir seg stadig nye utslag, og vil understreke at å innføre konkurranseutsetting primært på et ideologisk grunnlag uten gode utredninger i forkant, kan være uheldig og gi utilsiktede konsekvenser. Erfaringer av konkurranseutsetting som virkemiddel så langt viser at administrasjonen i kommunene ofte vokser betydelig med en forvalter/produksjonsmodell, og at det i anbud må påregnes ekstrautgifter til dette. Dette medlem mener derfor at det forut for beslutninger om å bruke konkurranseutsetting bør gjennomføres utredninger om konsekvensene av utsetting.

Dette medlem viser til at Regjeringen har foreslått en kraftig reduksjon i bevilgningene til videreføring og prosjektering av byggeprosjekter. Dette medlem viser til at flere prosjekter er forespeilet prosjekteringsmidler og startbevilgninger i 2003. For å imøtekomme noen av disse behovene, foreslår dette medlem å øke bevilgningene til Statsbygg med 30 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at bortfallet av frakttilskudd for frukt og grønt i Nord-Norge har resultert i at frukt og grønnsaker er blitt dyrere og vanskeligere tilgjengelig for forbrukerne i landsdelen. I tillegg har abonnementsordningen for frukt og grønt falt bort ved enkelte skoler som en direkte følge av endringen. Dette medlem foreslår derfor å gjeninnføre frakttilskuddet for frukt og grønt ved å bevilge 5 mill. kroner til ordningen i 2003.

2.2 Kap. 1 H.M Kongen og H.M Dronningen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til de fremlagte forslag til bevilgninger til HM Kongen og HM Dronningens apanasje samt utgifter til Det Kgl. Hoff. Flertallet ser positivt på det arbeid som gjøres for ivaretakelse av de kulturhistoriske verdier de kongelige eiendommer representerer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til H.M. Kongens uttalelser om "en likere fordeling av godene", som "må være en prioritert oppgave" (Nyttårstalen 2001), samt den pågående debatt om moderasjon blant ledere når det gjelder lønn. Ved å legge økningen på samme prosentsats som blir Regjeringen til del (og som igjen følger av lønnsoppgjøret i offentlig sektor), skapes forutsigbarhet. Disse medlemmer anbefaler at dette gjøres i fremtidige budsjettbehandlinger.

Post 50 Det Kgl. Hoff

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer bevilgningen til Det Kgl. Hoff med 5 mill. kroner. Det er lagt inn en økning på kongehuset på 26 pst. i Regjeringens budsjett. Denne økningen er urimelig stor, når man har lagt inn ulike, meget usosiale kutt og maner til moderasjon i offentlig sektor, kommuner og fylker.

2.3 Kap. 2 H.K.H Kronprinsen og H.K.H Kronprinsessen

Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgninger hva angår apanasje, samt utgifter til stab, for HKH Kronprinsen og HKH Kronprinsessen.

2.4 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Komiteen registrerer at det på grunn av statens garantiansvar er nødvendig å øke bevilgningen for 2003 med 200 mill. kroner til dekking av underskudd som følge av ubalansen mellom antall aktive sjømenn og antall pensjonister. Komiteen har merket seg at de årlige underskuddene fram til nå har vært dekket av reguleringsfondet som en regner med vil være oppbrukt i løpet av kommende budsjettår. Komiteen viser til proposisjonen og støtter Regjeringens forslag.

2.5 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, understreker at det alltid skal lønne seg å arbeide. Arbeidslinjen må videreføres. Det vil virke urimelig på mange arbeidstakere dersom det blir mer lønnsomt å motta AFP-pensjon enn å arbeide, i tillegg til muligheten til å kunne motta ett grunnbeløp i arbeidsinntekt uten samsvarende avkortning i pensjonsutbetaling. Flertallet viser til at det av administrative hensyn er vedtatt en toleransegrense for biinntekt til AFP på 15 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Avtalefestet pensjon (AFP) gir folk en viktig mulighet til å gå av ved fylte 62 år. Da ordningen ble innført, kunne de som valgte å benytte seg av AFP-ordningen tjene inntil folketrygdens grunnbeløp (1 G) kr 54 170 før de ble trukket i pensjonen. Denne ordningen var positiv, men regjeringen Bondevik I endret dette beløpet slik at personer som tok ut AFP kun fikk tjene kr 4 000. Denne reduksjonen stemte Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet imot, men det ble flertall for denne reduksjonen. Disse medlemmer fikk i forrige års budsjettforhandlinger gjennomslag for å sette grensen til kr 15 000 for inneværende år, og har sett på dette som et skritt på veien til å heve grensen til 1 G. Disse medlemmer mener at det er viktig at mennesker som har stått på i arbeidslivet i mange år og som ønsker å avslutte sitt yrkesaktive liv på en verdig måte får mulighet til å tjene inntil folketrygdens grunnbeløp, kr 54 170. Dette vil være i tråd med arbeidslinjen.

Disse medlemmer mener også at det er viktig å stimulere til deltakelse i lokalpolitikk og i samfunnsnyttige verv, og mener at dagens ordning ikke tar hensyn til dette.

Disse medlemmer vil understreke behovet for å utjevne forskjellene mellom pensjonister, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 1 G.

Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 1 G."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlige midler som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor som ikke får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er derfor imot AFP-ordningen.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå følgende:

"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak om mulig fjerning av AFP-ordningen for offentlige ansatte."

2.6 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjons­departementet (jf. kap. 4500)

Personal-, ledelse- og organisasjonsutvikling

Komiteen er tilfreds med at departementet har videreført arbeidet for å styrke den målrettede kompetanseutviklingen i staten og følger opp kompetansereformen, og at partene ved tariffoppgjøret 2002 satte av 50 mill. kroner til virksomhetsrettet kompetanseutvikling i tariffperioden.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det blir utarbeidet en handlingsplan for rekruttering av funksjonshemmede i offentlig sektor, og ber om å bli orientert om planen på en hensiktsmessig måte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det er foretatt endringer i de personalmessige rammebetingelser knyttet til gjennomføringer av større omstillinger i staten, i samråd med hovedsammenslutningene i arbeidslivet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positiv til at departementet har gjennomført et program for traineer i 2001-2002 og at det etter en evaluering vil bli vurdert å ta inn et nytt kull.

Dette flertallet er svært tilfreds med at prosjektet "Kvinner, kvalitet og kompetanse i staten" har gitt gode erfaringer, og at det er etablert en kvinnebase for å øke tilfanget av kvinnelige styre- og lederkandidater. Dette flertallet vil understreke at Kvinnebasen er et viktig verktøy i dette arbeidet, og ber om at Stortinget blir orientert om resultatet av evalueringen i Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Dette flertallet har merket seg at departementet sammen med hovedsammenslutningene har prioritert en rekke tiltak for å fremme likelønn mellom kjønnene.

Dette flertallet har også merket seg og er fornøyd med at mentorprogrammet for kvinner vil bli videreført og at møteplassen for kvinnelige mellomledere i departementene vil fortsette.

Dette flertallet er tilfreds med at arbeidet med å rekruttere og integrere personer med minoritetsbakgrunn er videreført.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det må føres en arbeidsgiverpolitikk i offentlig sektor hvor likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og muligheter for kompetanseutvikling er sentrale elementer. Likelønn er vedtatt av Stortinget og tempoet å oppnå det må økes.

Disse medlemmer mener at bruk av deltidsstillinger som ikke gir trygderettigheter må reduseres i offentlig sektor. Daglig redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sikre fremdrift for likelønnsutvikling i offentlig sektor."

Arbeidsliv

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2002 ba Regjeringen legge fram en sak om retningslinjene for trygdeoppgjøret i forkant av oppgjøret i 2003. Komiteen sier seg fornøyd med at departementet vil legge denne saken fram for Stortinget tidlig i vårsesjonen 2003.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, er enig i at hovedutfordringen i den økonomiske politikken er å sikre en balansert utvikling i norsk økonomi med sikte på fortsatt å opprettholde en høy sysselsetting og videreføre velferdssamfunnet. Flertallet vil understreke at det inntektspolitiske samarbeidet må inngå som et av hovedelementene i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser med dyp bekymring på Regjeringens anslag om at vi i 2003 vil komme opp i 100 000 arbeidsløse. Hovedmålet i den økonomiske politikken må være å sikre arbeid til alle. For å oppnå dette bør det utarbeides en helhetlig politikk hvor en solidarisk inntektspolitisk, en rettferdig fordelingspolitikk og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk er hovedelementene.

Statens kulturhistoriske eiendommer

Komiteen viser til at regjeringen Stoltenberg planla en gjennomgang av statens eiendommer for å legge grunnlaget for en politikk for eierskap og forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer. Komiteen har merket seg at forprosjektet var ferdig i mars 2002 og er dokumentert i rapporten "Statens kulturhistoriske eiendommer. Politikk for eierskap og forvaltning".

Komiteen mener det er viktig å sikre at verdifulle kulturminner blir tatt vare på, og at staten tar et spesielt ansvar for kulturhistoriske eiendommer som staten eier. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen følger opp forprosjektet, med vekt på en gjenomgang av kulturminner i statlig eie for å avklare verneverdi og bruksmuligheter. Komiteen mener det er riktig at prosjektet forankres i AAD som ansvarlig for statens eiendomspolitikk og i Forsvarsdepartementet som statens største eiendomsforvalter. Komiteen er positiv til at det vil bli opprettet en tverrdepartemental referansegruppe, at arbeidet skal organiseres i samarbeid mellom aktuelle etater, koordineres av AAD og gjennomføres i 2003-2004. Komiteen har merket seg at spørsmålet om fremtidig eierskap vil bli fulgt opp i en egen sak.

Incentiv til gevinstdeling

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at både budsjettreglementet og hovedavtalen gir en viss adgang for enkeltvirksomheter til å ta en del av gevinsten ved effektivisering. Flertallet viser til at et vesentlig formål med effektivisering i det offentlige må være å frigjøre ressurser til andre formål. Samtidig merker flertallet seg at de muligheter som ligger i budsjettreglementet og hovedavtalen blir benyttet i for lite omfang. Flertallet vil derfor be Regjeringen om i moderniseringsarbeidet å utnytte de mulighetene som finnes for å styrke virksomhetenes incentiv til effektivisering og å utvikle nye.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet reduserer post 21 Spesielle driftsutgifter med 2 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg at det ikke var bruk for hele bevilgningen som var avsatt på denne posten til effektivisering og forenkling av offentlig sektor i 2002. Underforbruket var på 5 mill. kroner i 2002. Av disse overføres 2 mill. kroner til Datatilsynet kap. 1507.

2.7 Kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling (ny)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har registrert at midlene på dette kapitlet skal anvendes til økt satsing på kompetanseutvikling, basert på virksomhetenes behov.

Flertallet har merket seg at satsingen primært skal omfatte tiltak for oppfølging av intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv, lederutvikling, utfordringer innenfor utviklingen av IKT, og tiltak for rekruttering og integrering av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn.

Flertallet er kjent med at midlene skal komme til bruk i tariffperioden 1. mai 2002 til 30. april 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener dette er et positivt bedriftsrettet tiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at midlene under dette kapitlet er en del av lønnsforhandlingene i staten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at utvikling av kompetanse hos tillitsvalgte prinsipielt er organisasjonens selvstendige oppgave. Disse medlemmer mener at statens forhandlere bør sikte mot å avvikle avtaleordninger, som ikke direkte handler om lønnsfastsettelse eller helt nødvendige rekrutterings- eller etterutdanningstiltak.

Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen arbeide for at ordninger og avtaler om midler til utvikling av kompetanse hos tjenestemannsorganisasjonenes tillitsvalgte (kap. 1502) avvikles ved tariffperiodens utløp."

2.8 Kap. 1503 Midler til tjenesteorganisasjonenes opplærings- og utviklingsfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at formålet med midlene på dette kapitlet skal nyttes i form av støtte til organisasjonenes opplæring av tillitsvalgte i staten og skoleverket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har også merket seg reduksjonen i bevilgningene for 2003 på dette kapitlet, og vil derfor understreke betydningen av at man skal operere med likeverdige partnere i arbeidslivet, og da er det viktig at de ansatte settes i stand til å gjøre denne jobben. Det skjer gjennom opplæringsvirksomhet og kompetanseutvikling blant de tillitsvalgte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at midlene under dette kapitlet er en del av lønnsforhandlingene i staten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at opplæring av tillitsvalgte prinsipielt er organisasjonens selvstendige oppgave. Disse medlemmer mener at statens forhandlere bør sikte mot å avvikle avtaleordninger som ikke direkte handler om lønnsfastsettelse eller helt nødvendige rekrutterings- eller etterutdanningstiltak.

Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen arbeide for at ordninger og avtaler om midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsfond (kap. 1503) avvikles ved tariffperiodens utløp."

2.9 Kap. 1507 Datatilsynet (jf. kap. 4507) (ny)

Komiteen har merket seg at saksbehandlingen har vært preget av utløpet av overgangsreglene etter personregisterloven og ikrafttreden av helseregisterloven, noe som har medført omfattende arbeid med rådgivning, veiledning og konsesjonsutarbeidelse. Komiteen har videre merket seg at Datatilsynets oppgaver som følge av den nye personopplysningsloven nå i stor grad er flyttet fra forhåndsgodkjenning til etterkontroll, noe som fører til mer ansvar for behandlere av personopplysninger. Komiteen peker på at Datatilsynet spiller en viktig rolle for å sikre personvernet i dagens informasjonssamfunn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener Regjeringens budsjettforslag for 2003 legger til rette for at Datatilsynet skal kunne nå de mål som er satt for virksomheten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Datatilsynets oppgaver som nå er flyttet fra forhåndsgodkjenning til etterkontroll har økt pga. den nye personopplysningsloven.

Disse medlemmer mener det er viktig for folks trygghet at Datatilsynet har nødvendige ressurser til å utføre tilsynsarbeid over hele landet og ikke bare i Oslo-regionen.

Disse medlemmer har flere ganger registrert Stortingets krav om mer tilsyn, og vil derfor øke bevilgningene på kap. 1507 med 2 mill. kroner for at Datatilsynet skal ha mulighet til å nå målene som myndighetene har pålagt virksomheten.

Datatilsynet ga i sitt budsjettforslag utrykk for at opptrappingen på tilsynets kontrollvirksomhet vil kreve behov for ekstra midler til reisevirksomhet. Tilsyn skal kunne utføres over hele landet. Datatilsynet er tilsynsmyndighet for Schengen informasjonssystem og for tilslutningsavtalen til Europol. Myndigheten gjelder registrert norsk del, både i forhold til Kripos i Norge og Europol Haag. Disse medlemmer mener økende beredskaps- og kompetansebehov knyttet til internasjonale forpliktelser ikke blir ivaretatt ved Regjeringens budsjettforslag.

2.10 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

Komiteen viser til at fylkesmannen er statens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer følges opp. Fylkesmannen ivaretar viktige rettsikkerhetsoppgaver gjennom tilsynet med deler av kommunenes og fylkeskommunenes tjenesteproduksjon. Fylkesmannsembetet har en viktig rolle som bindeledd mellom stat og kommune, ikke minst for å legge til rette for dialog og utvikling av felles forståelse mellom nivåene om gode og helhetlige løsninger.

Komiteen har merket seg at hvert enkelt embete er pålagt å gjennomgå sine rutiner for klagesaksbehandlingen og å gjennomføre nødvendige tiltak for på kort og lengre sikt å bedre saksbehandlingstiden. Komiteen ser positivt på at det er øremerket midler til styrking av rettsikkerhetsarbeidet gjennom prosjekter knyttet til kortere saksbehandlingstid og fylkesmannen som rettsikkerhetsinstans.

Komiteen viser til at fylkeslegene og utdanningskontorene skal integreres i fylkesmannsembetene fra 1. januar 2003, og at dette i tillegg til lønns- og priskompensasjonen, forklarer den betydelige økningen i bevilgningene til fylkesmannsembetene.

Komiteen har imidlertid merket seg at ressursknapphet har medført lavere prioritering av enkelte oppgaver i forhold til viktige lovkrav. Særlig gjelder dette innenfor Miljøverndepartementets område og ikke minst gjennomføring av antall tilsyn overfor barneverninstitusjoner. Økt benyttelse av tiltak bygd opp rundt enkeltungdommer med store adferdsavvik betyr også økt bruk av tiltak som krever 8 tilsynsbesøk pr. år, dvs. økt ressursbruk fra tilsynsmyndigheten om den skal makte å gjennomføre lovpålagte tilsyn.

Komiteen konstaterer at økningen i pålagte tilsyns-/oppfølgingsoppgaver samt økte forventninger fra Storting og regjering om rask saksbehandling også har medført økt press mot fylkesmannsembetenes økonomi.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, forutsetter at Regjeringen følger denne situasjonen nøye, og om nødvendig foretar omprioriteringer, slik at embetene kan ivareta sine pålagte oppgaver.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,noterer med tilfredshet at overføringen av undervisningsdirektørene og fylkeslegene til fylkesmannsembetene går sin gang, og anser dette som et viktig tiltak for å bedre koordineringen av statlige tiltak overfor kommuner og fylkeskommuner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den store spredningen i og omfanget av oppgaver som er tillagt fylkesmannsembetene. Disse medlemmerhar særlig merket seg at embetene basert på forslaget til budsjett for 2003, vil måtte foreta en streng prioritering mellom oppgaver. Disse medlemmer vil særlig understreke viktigheten av en god og effektiv behandling av saker innen tilsyns- og rettshjelpsområdet, og vil anmode om at behandling av saker som angår enkeltmennesker direkte, prioriteres.

Disse medlemmer har merket seg at kun 5 av 18 fylkesmenn i år greier å gjennomføre lovpålagt tilsyn med barn i barnevernsinstitusjoner. Disse medlemmer ser med bekymring på at manglende tilsyn kan føre til at barn plasseres på feil paragraf, slik at de ikke får de rettighetene de har krav på, eller at omsorgen i institusjoner ikke er tilfredsstillende.

Disse medlemmer vil minne om at Barne- og familiedepartementet ennå ikke har fått en formell godkjenningsordning for barne- og ungdomsinstitusjoner på plass, trass i at Stortinget har tatt opp saken flere ganger.

Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse av klagesaksbehandlingen ved fylkesmannsembetene, hvor det ble avdekket store variasjoner i saksbehandlingstid embetene i mellom. Disse medlemmerminner om målet om at saksbehandlingstiden i klagesaker ikke skal overskride 3 måneder og forutsetter at Regjeringen aktivt følger opp arbeidet for å nå dette målet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningen til Fylkesmannsembetene i sitt alternative budsjett med 30 mill. kroner til styrking av tilsynsfunksjon i barnevernet. Flere embeter rapporterer at de ikke har ressurser til å ivareta sine lovpålagte oppgaver. Departementet har pålagt økte tilsynsoppgaver uten at det er fulgt opp med økte ressurser. Disse medlemmer mener det er meget alvorlig når tilsynet med det kommunale barnevernet og barneverninstitusjonene ikke er godt nok ivaretatt. Når det offentlige griper inn overfor barn og deres familier, må en være sikker på at det tilbudet en gir skal være tilpasset det enkeltes barn behov og at innholdet holder kvalitetsmessig mål.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener prinsipielt at oppgaver av skjønnsmessig karakter bør overlates til politisk nivå. Dette medlem viser for øvrig til partiets merknader i Innst. S. nr. 268 (2001-2002) ved behandlingen av St.meld. nr. 19 (2001-2002) om oppgavefordeling mellom regionalt og lokalt nivå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vises til de innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati. Det er liten grunn til å øke rammene til fylkesmannsembetene utover det som følger av omorganiseringen av administrasjon for Fylkeslegen og Statens utdanningskontor.

2.11 Kap. 1520 Statskonsult (jf. kap. 4520)

Komiteen har merket seg at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i budsjettet for 2003 varsler om at det vil bli lagt frem en egen sak om modernisering av Statskonsult.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Statskonsult bidrar i arbeidet med å fornye, forenkle og effektivisere offentlig sektor. Statskonsult skal gjennom sin virksomhet bidra til effektive statlige virksomheter, brukerrettet tjenesteyting og hensiktsmessig statlig informasjon og kommunikasjon. Flertallet har merket seg rapporten som er framlagt i proposisjonen og tar denne til etterretning.

Flertallet peker på at Statskonsult skal bidra i det utviklingsarbeidet som Regjeringen har satt i gang innen brukerretting, effektivisering og forenkling i offentlig sektor. Statskonsult skal på oppdrag også bistå andre departementer innenfor moderniseringsprogrammets områder.

Flertallet har særlig merket seg at Statskonsult har hatt hovedansvaret for oppfølging av arbeidet med å etablere offentlige servicekontorer og at det ved utgangen av 2001 var etablert eller under planlegging i alt 200 kommunale servicekontorer og 127 med statlig deltakelse. Flertallet mener detter er et svært positivt resultat og imøteser rapporten fra 2002.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at Statskonsult bør være en mer brukerorientert tjenesteyting. Arbeidet med større åpenhet og innsyn i forvaltningen er en viktig del av arbeidet med å gjøre forvaltningen tilgjengelig for brukerne. Effektiviseringen av offentlig sektor har mange steder gått så langt at brukernes rettskrav ikke blir ivaretatt. Bemanningskriser og høyt sykefravær i offentlig sektor henger ofte sammen med omorganisering og effektiviseringsrunder. Disse medlemmer mener at ansattes innspill og et fokus på brukerperspektivet vil gi oss en bedre tjenesteyting.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati. Statskonsult bør i likhet med andre offentlige virksomheter få en gevinst ved den bebudede moderniseringen.

Disse medlemmer mener at det er mange oppgaver som statlige virksomheter ikke selv trenger å utføre. Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger for å utføre på en hensiktsmessig måte og til lavere kostnader, enn om staten selv skal stå for tjenesteproduksjonen. Mange private kompetansemiljøer er større enn tilsvarende offentlige, og er i en kontinuerlig konkurransesituasjon som medfører forbedringer i kvalitet og kostnader. Disse medlemmer mener at Statskonsult bør konkurranseutsette enkelte oppgaver, da de allerede i dag fordelaktig tilbys av private aktører.

Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Statskonsults oppgaver med å utvikle utviklings- og resultat­orienterte ledere konkurranseutsettes. Det forutsettes at den innsparing tiltaket medfører tilsvarer kostnaden ved første års innføring, men at det blir en reell kostnadsreduksjon de neste årene."

2.12 Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)

Komiteen merker seg at det er arbeidet med en gjennomgang av administrative støttetjenester for departementsfellesskapet for å oppnå bedre og mer rasjonelle tjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg også at det er foretatt enkelte prosjekter innen kostnadsvurdering, effektivisering og konkurranseutsetting. Flertallet mener dette arbeidet må fortsette.

Flertallet viser til at Regjeringen har igangsatt et utredningsarbeid for å vurdere hvilke administrative støttetjenester som bør være felles obligatoriske tjenester, og hvilke tjenester som fremdeles bør utføres desentralt av det enkelte departement eller Statsministerens kontor. Det skal vurderes hvilke tjenester som kan kjøpes i markedet, og hvilke som bør løses gjennom egen organisasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke den sentrale plass Statens forvaltningstjeneste har i det pågående, og det fremtidige effektiviseringsarbeidet, når det gjelder statlig administrasjon. Statens forvaltningstjeneste er også, blant annet gjennom sitt betydelige arbeid innen IKT, en sentral aktør i forbindelse med tilrettelegging av informasjon/kommunikasjon mellom den offentlige forvaltning og samfunnet for øvrig.

Disse medlemmer viser til de innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati. Gevinster av de mer rasjonelle tjenester som Statens forvaltningstjeneste gjennom en årrekke har jobbet for ventes å dukke opp. Felles innkjøpsordninger alene bør spare statlige virksomheter mange millioner årlig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke sin skepsis mot flere sider av det pågående effektiviseringsarbeidet i statlig administrasjon. Disse medlemmer er ikke sikker på at dette effektiviseringsarbeidet vil gi noen reell innsparing, annet enn reduserte oppgaver og reduserte stillingshjemler i statlig administrasjon. Disse medlemmer mener at det er grunn til å tro at det på sikt kan bli nødvendig å betale mer for samme tjenester, når oppgaver konkurranseutsettes i det private markedet, framfor at staten selv utfører oppgavene slik det gjøres i dag. Disse medlemmer mener at det også kan være grunn til å være bekymret for arbeidsmiljøet på mange statlige arbeidsplasser der det pågår en generell nedbemanning som følge av konkurranseutsetting av offentlige oppgaver og tjenester.

2.13 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. I (2002-2003) punkt 3.2.1.2.1 hvor flertallet i finanskomiteen viderefører kap. 1530 Partistøtte nominelt på 2002-nivå, og derfor øker kapitlet med 44,2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteen registrerer at fra og med 2003 vil nominasjonsstøtten som Kommunal- og regionaldepartementet tidligere administrerte legges på kap. 1530 post 70, og at dette utgjør 5,8 mill. kroner for 2003.

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2002-2003) Om endringer på statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003, hvor Regjeringen foreslår at tilskuddsordningen til de politiske partier videreføres i samsvar med prinsippene og strukturen for ordningen som ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener Regjeringens forslag om å redusere støtten til de politiske partiene er en trussel mot demokratiet. Det alvorligste er at partier som har under 2,5 pst. oppslutning ved siste stortingsvalg og de små kommunepartiene som inngår på felleslister ved dette forslaget vil miste sitt tilskudd. Disse medlemmer mener små partier og bygdelister er viktig for demokratiet, og denne innskrenkningen vil bety at mange ikke lenger har et økonomisk grunnlag for å drive politisk arbeid. Dette er i strid med Regjeringens ønske om å stimulere til et allsidig og mangfoldig organisasjonsliv ellers i vårt samfunn. Forslaget fra Regjeringen vil redusere muligheten for å drive politisk arbeid, og det vil gå utover mangfoldet i norsk politikk.

2.14 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse

Komiteen viser til at kapitlet dekker utgifter til ytelser som etter lov om Statens Pensjonskasse eller andre lover, skal utbetales av Statens Pensjonskasse. Videre dekker kapitlet utgifter til avtalefestet førtidspensjon (AFP). Pensjoner fra Staten Pensjonskasse er alderspensjon, uførepensjon, avtalefestet pensjon, enke-/enkemannspensjon, barnepensjon og vart-penger.

Netto økning i antall pensjoner var på 6 044 fra 1. januar 2001 til 31. desember 2001.

Komiteen merker seg at det har vært en stor nedgang i antall nye AFP - pensjoner etter endringen i regelverket fra 1. august 2000.

Forutsetningen for budsjettet for 2003 er følgende:

• – Vekst i pensjonsutbetalinger: 3,5 pst.

• – 1 G i folketrygden: 54 170 kroner.

• – Innskuddet er beregnet på grunnlaget av lønns­regulativ av 1. mai 2002.

• – Uendret antall spesielle førtidspensjoner.

• – At medlemmene som i dag fortsetter sitt medlemskap.

Komiteen merker seg at avsetningen til pensjonsforpliktelser på 302 mill. kroner vil bli innfridd i 2003. Dette medfører en reduksjon av bevilgningen på kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse.Komiteen merker seg at stortingsflertallet allerede har vedtatt å omdanne produksjonsdelen av Statens vegvesen til aksjeselskap og konkurranseutsette det nye selskapet 100 pst. og reduksjonen til Statens Pensjonskasse er en konsekvens av det. Komiteen vil understreke viktigheten av at virksomheten søker medlemskap i Statens pensjonskasse. En avtale mellom selskapet og Statens Pensjonskasse innebærer at ansatte som blir overført fra Statens vegvesen til selskapet fortsetter å tjene opp pensjonsrettigheter uten avbrudd på samme vilkår som statstjenestemenn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil bemerke at disse partier var imot at produksjonsdelen i Statens vegvesen ble omdannet til aksjeselskap.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til tilleggsinnstillingen fra finanskomiteen om statsbudsjettet (Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003)), der Arbeiderpartiets medlemmer skriver:

"Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen reduserer bevilgningen til Statens pensjonskasse med 2 195 mill. kroner, og at den reduserte bevilgningen benyttes som inndekning for nye utgifter. Disse medlemmer mener denne måten å skaffe inndekning på reiser en rekke spørsmål. Selv om Posten Norge AS og NSB AS får tilført ny egenkapital på til sammen 800 mill. kroner, må selskapene selv dekke inn hele underdekningen, samt premieøkning for 2003. Dette vil kunne få negative konsekvenser for aktivitetsnivå og investeringer, særlig i Posten Norge AS, som har den største underdekningen. Det vil bl.a. svekke selskapets mulighet for å følge den vedtatte og godkjente forretningsplan. Disse medlemmer vil peke på betydningen av at staten opptrer som en forutsigbar og god eier, og vil understreke at viktige spørsmål som dette ikke bør avgjøres i en ekstraomgang i budsjettarbeidet.

Disse medlemmer konstaterer at flertallet vil vedta dette og vil støtte forslaget om at Regjeringen bes om å fremme en proposisjon om underdekningen i Posten Norge AS og NSB AS sine pensjonsordninger hvor egenkapitalsituasjonen i selskapene også vurderes i lys av de endringene som vedtaket medfører for selskapene. Disse medlemmer vil vurdere behovet for egenkapitaltilførselen i den sammenheng.

Disse medlemmer konstaterer videre at dette innebærer mindre utgifter for staten som bør benyttes til å redusere bruken av oljepenger i budsjettet, i stedet for å finansiere nye utgifter. Dette vil gi et budsjettforslag som er nesten 2,2 mrd. kroner strammere enn det avtalepartene legger opp til."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 98 (1999-2000) om lov om endring i lov 28. juli 1949 om Statens Pensjonskasse der "knekkpunktet" for opptjeningsgrunnlaget ble fjernet for medlemmer av Pensjonskassen som gikk av med pensjon etter 1. mai 2000. Disse medlemmer viser også til at lovendringen ikke ble gjort gjeldende for pensjonister.

Disse medlemmer vil peke på at det hele tiden har vært stor usikkerhet knyttet til endringen, og at det tidligere har blitt fremmet kritiske kommentarer til regjeringen Stoltenbergs råkjør for å få endringen vedtatt uten skikkelig utredning. Når ordningen nå har blitt innført og de skjeve virkningene kan dokumenteres, er det tydelig både at kritikken i forkant var berettiget og at regjeringen Stoltenberg skulle ha vært med på en skikkelig utredning.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå følgende:

"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak om konsekvenser og bakgrunn for fjerningen av "knekkpunktet" i Statens Pensjonskasse og grunnlaget for å ikke gjøre endringen gjeldende for de som allerede var pensjonister, etter at pensjonistenes organisasjoner har hatt saken til høring."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser til Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003), der medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti i finanskomiteen skrev følgende merknader i kap. 2.6.1 Generelt om endringer i det økonomiske opplegget:

"Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjettopplegg, der disse medlemmer innenfor en ansvarlig økonomisk ramme har funnet plass til fjerning av alle usosiale kutt, styrking av skole, eldreomsorg og kollektivtrafikk i kommunene, i tillegg til en rekke andre viktige formål. Dette er en helhetlig gjennomgang av elementer i budsjettet som Sosialistisk Venstreparti ønsker å endre.

Disse medlemmer registrerer at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet inneholder enkelte endringer som er i tråd med disse medlemmers prioriteringer, men at hovedlinjen peker i feil retning. Disse medlemmer påpeker at budsjettavtalens inndekninger er preget av useriøsitet. Det gjelder i forhold til eierskapspolitikken i forhold til statsselskaper der budsjettpartene henter inn 2,3 mrd. kroner. Disse medlemmer frykter at konsekvensene av at Posten og NSB skal dekke over 2 mrd. kroner i underdekning til Statens Pensjonskasse, vil bety en kraftig forverring av posttjenestene særlig i distriktene, og at jernbanetilbudet blir ytterligere rasert.

Useriøse er også budsjettkutt som ikke er reelle, i den forstand at de ikke reduserer aktiviteten i økonomien. Gjennom en kombinasjon av budsjettekniske knep, kreativ regnskapsføring, og forskyvninger av utgifter og inntekter, påstår budsjettpartene at budsjettet fremdeles er stramt. 800 mill. kroner i egenkapitaltilførsel til NSB og Posten, er det største enkeltbeløpet i denne kategorien. Et annet eksempel er kuttet i ymse utgifter på 550 mill. kroner som ifølge budsjettpartene "ikke på noen måte [vil] ha innvirkninger på hvordan for eksempel trygdeoppgjøret gjennomføres, eller legge andre føringer på dette" - altså et kutt fullstendig uten realøkonomiske konsekvenser. Realiteten er at budsjettunderskuddet økes med 1,7 mrd. kroner med denne budsjettavtalen. Dette er alvorlig i forhold til behovet for å redusere rentenivå og kronekurs."

Disse medlemmer velger derfor å gå imot alle endringer i budsjettavtalen. Det innebærer at disse medlemmer også avstår fra å støtte elementer i avtalen som isolert sett kunne vært mulige å støtte."

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot ramme 1.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets merknader i Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003):

"Dette medlem finner det svært uheldig at det ved en budsjettavtale fattes beslutning om økte premier til Statens Pensjonskasse som det i lengre tid har vært forhandlet med visse statlige selskaper om, og som ansatte frykter kan medføre dårligere pensjonsordninger for mange. Dette medlem vil vise til Pensjonskommisjonens arbeid, og vil også av den grunn påpeke det uheldige i at viktige avgjørelser fattes i en tett, lukket prosess."

2.15 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Komiteen viser til at ordningen med boliglån for statsansatte er en tariffestet ordning som gjelder fram til 1. mai 2004 dersom ikke partene kommer fram til noe annet.

Komiteen har merket seg at antallet nye lån har variert fra år til år, men at det har vært en sterk økning de siste par årene parallelt med en økning i lånerammen. Til tross for dette er bokførte tap kun 0,03 promille av samlede utlån og således marginale. Komiteen merker seg også departementets vurdering av boliglånsordningen sammenlignet med øvrige formuesplasseringer. Avkastningen av midlene lånt ut til Statens Pensjonskasse i 2001 var i overkant av 950 mill. kroner høyere enn om midlene var plassert i Petroleumsfondet. Med strenge krav til sikkerhet og mulighetene for trekk i lønn ved mislighold, vurderes risikoen for tap mindre ved en slik boliglånsordning enn eventuelle svingninger i verdiutviklingen av en aksjeportefølje plassert i Petroleumsfondet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tilsvarende ordninger også finnes i det private næringsliv der mange ansatte har avtalefestet gunstige låneordninger, for eksempel rentefrie lån. En boliglånsordning med lav rente kan være et viktig virkemiddel for staten i rekrutteringssammenheng. Flertallet mener således at boliglånsordningen fungerer tilfredsstillende og bør videreføres.

2.16 Kap. 1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)

Komiteenvil påpeke at Konkurransetilsynet aktivt skal kontrollere og avdekke og fjerne ulovlige og skadelige konkurransebegrensninger.

Komiteen ser Konkurransetilsynets oppgave som særlig viktig i en tid hvor det gjennomføres store fusjoner i næringslivet både nasjonalt og internasjonalt. Det er en økende tendens til at store internasjonale, multinasjonale selskaper kommer inn på det norske markedet. Dette øker faren for prissamarbeid og monopoltendenser som kan utestenge andre aktører.

Konkurranse- og prispolitikk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til behovet for å balansere konkurransepolitikken i forhold til andre hensyn. Disse medlemmer er ikke enig i at det er noe mål å sikre at konkurransehensyn vektlegges på alle politikkområder. Hensynet til fellesskapet og fellesskapsløsningene bør være retningsgivende for de politiske valgene og ikke hvorvidt mål om konkurranse ivaretas. Disse medlemmer vil for eksempel prioritere økt innsats for fellesskolen eller sterkere satsing på offentlige velferdstilbud, fremfor økt konkurranse på de aktuelle områder.

Disse medlemmer tar avstand fra en tenkemåte som ensidig prioriterer effektivitet og økonomiske verdier og hvor innbyggerne kun betraktes som forbrukere.

Disse medlemmer har merket seg at "Regjeringen vil legge økt vekt på de konkurransemessige hensyn i behandlingen av klagesaker etter konkurranseloven og vil kreve grundig dokumentasjon dersom andre forhold skal hensyntas". Disse medlemmer tar avstand fra en slik ensidig fokusering på konkurranse og vil peke på at andre forhold kan være langt viktigere når avgjørelser skal treffes.

Disse medlemmer er enig i behovet for en gjennomgang av statlige reguleringer, men vil understreke viktigheten av at reguleringenes nødvendighet vurderes i et bredere samfunnsmessig perspektiv.

Disse medlemmer vil advare mot ensidig vekt på konkurransehensyn ved vurdering av statlig eierskap og viser for øvrig til Arbeiderpartiets merknader i forbindelse med behandlingen av Eierskapsmeldingen (St.meld. nr. 22 (2001-2002)).

Disse medlemmer tar også avstand fra Regjeringens fremstilling av konkurransens fortreffelighet ved utførelse av offentlig tjenesteproduksjon. Det er ofte nettopp fordi slik tjenesteyting er dårlig egnet for konkurranse at mange oppgaver utføres og er organisert i offentlig regi. Dette betyr ikke at det ikke er store utfordringer og behov for løpende vurderinger, kompetanseheving og omstilling også i offentlig sektor, men at andre virkemidler er bedre egnet. En avgjørende forutsetning for gode resultater er bl.a. at endringer skjer i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner.

Disse medlemmer er bekymret for at Regjeringen i sin iver etter å effektivisere og konkurranseutsette tjenester, glemmer krav til service og gode tjenester samt krav til lønns- og arbeidsvilkår for de som skal utføre tjenesten i et velferdssamfunn.

Disse medlemmer vil understreke at det må være en sammenheng mellom den myndighet konkurransemyndighetene gis og graden av demokratisk kontroll med virksomheten. Jo større myndighet, jo sterkere krav bør stilles til den politiske kontroll.

Disse medlemmer viser til Regjeringens sterke understreking av og tro på konkurranse som virkemiddel.

Disse medlemmer er enig i at konkurranselovgivningen kan være et nyttig virkemiddel for å regulere markedskreftene og fastsette rammebetingelser for hvorledes næringsdrivende skal opptre i markedet, men vil understreke at konkurranse og konkurransepolitikken ikke er noe mål i seg selv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil i denne forbindelse peke på den konsentrasjonen som har skjedd innenfor dagligvaremarkedet i de senere år. Disse medlemmer mener konkurransemyndighetene bør foreta en nærmere utredning av hvilke konsekvenser en sterk vertikal og horisontal konsentrasjon i dagligvaremarkedet har for produsentenes konkurransemulighet og forbrukernes interesser. En slik gjennomgang bør analysere situasjonen innenfor hele verdikjeden fra produsent til konsument. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader ved behandlingen av Dokument nr. 8:148 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at for at frie markeder skal fungere optimalt, er det viktig med et sterkt og uavhengig konkurransetilsyn. Tilsynet har tidligere vist stor kompetanse og det ønskes at dette arbeidet fortsettes med uforminsket styrke.

2.17 Kap. 1560 Pristilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil henvise til forrige budsjettinnstilling (Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002)), der Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre stemte imot å opprettholde pristilskuddet. Disse medlemmer ser at et meget viktig virkemiddel for å jevne ut prisforskjeller mellom ulike geografiske områder for de aktuelle varer, nå er fjernet i budsjett for 2003.

Disse medlemmer viser til at bortfallet av frakttilskudd for frukt og grønt i Nord-Norge har resultert i at frukt og grønnsaker er blitt dyrere og vanskeligere tilgjengelig for forbrukerne i landsdelen. I tillegg har abonnementsordningen for frukt og grønt falt bort ved enkelte skoler som en direkte følge av endringen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å gjeninnføre fraktilskuddet for frukt og grønt ved å bevilge 5 mill. kroner til ordningen i 2003.

2.18 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen

Komiteen viser til at Regjeringens bevilgningsforslag gjelder investeringer i bygg utenfor husleieordningen der Statsbygg er byggherre. Komiteen peker på at bevilgningen omfatter oppfølgingsbevilgning til prosjekter som Stortinget har vedtatt igangsatt i tidligere terminer, og skal sikre optimal framdrift i prosjektene.

Komiteen merker seg at det er bevilget 275 mill. kroner til Prosjekt Nytt Operahus i 2003. Hovedaktiviteten vil være relatert til detaljprosjektering. Komiteen viser videre til at det er lagt opp til at tilrettelegging av operatomten med omlegging av offentlige veier og riving av skur vil bli avsluttet i løpet av første kvartal, og videre at to større entrepriser innen grunn og fundamenteringsarbeider vil bli startet opp og være i drift gjennom året.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tidligere debatt og standpunkt mot Nytt Operahus i Oslo. Den sum som Regjeringen foreslår til prosjektet ønsker disse medlemmer å bruke på en rekke andre sårt trengende prosjekter innenfor samme kapittel. Disse prosjektene er (i ikke prioritert rekkefølge):

• – Radiumhospitalet - prosjekteringsmidler til det høyt prioriterte forsknings- og undervisningsbygget - 15 mill. kroner.

• – Universitetet i Bergen Studentsenteret prioriteres på grunn av omfattende asbestforekomst - 10 mill. kroner.

• – Universitetet i Bergen Odontologibygget er kapasitetsmessig sprengt og Arbeidstilsynet truer med stenging. Universitetet i Bergen utdanner en betydelig andel av tannlegene i Norge, og det er derfor viktig å sikre tilfredsstillende bygningsmessige forhold - 10 mill. kroner.

• – Høyskolen i Bergen - 10 mill. kroner.

• – Høyskolen i Stavanger - 10 mill. kroner.

• – Høyskolen i Akershus - 10 mill. kroner.

• – Høyskolen i Nesna - 10 mill. kroner.

• – Høyskolen i Vestfold - 10 mill. kroner.

• – Opprusting og vedlikehold av bygg ved universiteter og høyskoler - 185 mill. kroner.

• – Avvikling av prosjektet Nytt Operahus - 5 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle prosjektet Nytt Operahus."

Post 31 Videreføring av byggeprosjekter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til tilleggsinnstillingen der Arbeiderpartiet hadde 15 mill. kroner mer på ramme 1 enn det flertallet av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vedtok. Av dette skulle 5 mill. kroner gå til startbevilgning til Høgskolen Stavanger, 5 mill. kroner til startbevilgning til Høgskolen Nesna og 5 mill. kroner til Odontologibygg i Bergen. Disse medlemmer opprettholder disse forslagene under kap. 2445 post 30, og reduserer derfor kap. 1580 post 31 tilsvarende med 15 mill. kroner. Disse medlemmer ber Regjeringen fordele dette kuttet på de ulike prosjektene slik at det får minst mulig følge for framdriften i de ulike prosjektene.

2.19 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581)

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke Statsbyggs kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av de statlige eiendommene til kongelige formål. Komiteen har merket seg at økningen i bevilgningen skyldes ansettelse av forvaltningssjef og driftssjef for å styrke forvaltningen av de kongelige eiendommene.

2.20 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg at det meste av næringsarealene nå er solgt. Flertallet er tilfreds med dette. Staten sitter i hovedsak igjen med to utbyggingsområder som begge er planlagt for boligformål. Flertallet tar til etterretning at disse arealene er bundet opp som anleggsområde for håndtering av masser under den øvrige utbygging, og først kan tas i bruk etter 2005. Dette bør imidlertid ikke være til hinder for at planarbeid og eventuelt salg kan forberedes, og om mulig effektueres. Dette for å sikre en god fremdrift i prosjektet.

Når det gjelder den miljømessige siden ser flertallet det som viktig at man gjør en kvalitetsmessig god jobb i forbindelse med de nødvendige oppryddingstiltak på Fornebuområdet. At man i størst mulig grad får bukt med de forurensningsproblemer som er påvist i området må anses viktig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti var imot den valgte løsningen av Fornebuområdet, som et IT- og kunnskapssenter. Disse medlemmer vil bemerke at under budsjettbehandlingen for 2001-2002 var det en samlet komité som poengterte følgende:

"Komiteen ser det som viktig at man gjør en kvalitetsmessig god jobb i forbindelse med de nødvendige oppryddingstiltakene på Fornebuområdet. At man i størst mulig grad får bukt med de forurensningsproblemer som er påvist i området må anses viktig."

Disse medlemmer kan ikke se at det har skjedd noen utvikling på dette området, og vil derfor hevde at flertallet i komiteen ikke har blitt hørt av sittende regjering.

Disse medlemmer bemerker at store deler av området skal selges til boligformål og at det haster å få satt i gang en oppryddingsplan for forurensingen på Fornebu.

2.21 Kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)

Komiteen vil vise til at vår hovedstad har et betydelig behov bl.a. for boliger. Et høyt tempo i ferdigstillelsen av prosjektet vil på denne bakgrunn være samfunnsmessig riktig.

Komiteen vil vise til at Pilestredet Park har en rekke innovative perspektiver innen miljø. Komiteen har for øvrig ingen merknader til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser at Oslo har et betydelig behov for tilførsel av boliger, og kan se at det er en fordel at tidsplan og tempo opprettholdes i forhold til prosjektet.

Disse medlemmer beklager at denne boligmassen ikke tilfredsstiller det mest prekære behovet vi har, nemlig billige utleieboliger til vanskeligstilte, uføre, innvandrere, småbarnsfamilier, førstegangsetablerere og andre. En særdeles høy kvadratmeterpris på mange av leilighetene, gjør at disse leilighetene bare kan tilfredsstille personer som allerede har en sikker økonomi. Disse medlemmer håper på at ved fremtidige større prosjekt skal det være en mer solidarisk bygg- og planleggingsprosess, som kan sette av en viss prosent av en boligmasse til billig utleie for vanskeligstilte.

2.22 Kap. 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)

Komiteen vil bemerke at Regjeringen har lagt opp til å selge eiendommer under Statsbyggs forvaltning, hvor det ikke er statlige brukere, eller hvor det forventes redusert fremtidig drift.

Komiteen viser til at høyskolebygg behandles av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, og viser til sine merknader i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen innstilling om budsjett for 2003.

Komiteen vil da minne om flertallsmerknaden fra budsjett for 2002 der komiteen sier man skal gi Kongen fullmakt til å avhende statlige eiendommer til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det. Komiteen understreker at dette bl.a. kan gi rimelige tomter til boligformål for ungdommer, studenter, førstegangsetablerere og vanskeligstilte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at departementet i forbindelse med den nylig avholdte arkitektkonkurransen for dette området har fulgt opp Stortingets tidligere uttrykte ønske om å avsette deler av arealet til kulturformål, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001) og Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002). Vestbanetomta utpeker seg både ved sin sentrale beliggenhet og sin nærhet til viktige samfunnsinstitusjoner etter flertallets mening som et naturlig lokaliseringssted for nasjonale kulturbygg.

Flertallet ber på denne bakgrunn Regjeringen sørge for at sentrale kulturinteresser blir ivaretatt ved regulering og salg av Vestbanetomta.

Flertallet vil da minne om flertallsmerknaden fra budsjett for 2002 (Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002)), der komiteen sier man skal gi Kongen fullmakt til å avhende statlige eiendommer til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det. Flertallet understreker at dette bl.a. kan gi rimelige tomter til boligformål for studenter, ungdommer, førstegangsetablerere og vanskeligstilte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg de store nedskjæringene på budsjettet til Statsbygg.

Disse medlemmer vil minne om flertallsmerknaden i budsjettinnstillingen for 2002 (Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002)), der komiteen viser til de store byggebehovene i universitet- og høgskolesektoren.

Disse medlemmer har merket seg at ingen av de nevnte Høgskolene Stavanger, Østfold og Nesna er inne med bevilgninger for budsjettåret 2003 fra Regjeringen.

Disse medlemmer ser positivt på Statsbyggs oppdrag med samlokaliseringsprosjektet for Høgskolen i Vestfold, og vil presisere viktigheten av at dette prosjektet videreføres etter oppsatt plan fram til forprosjekt.

Høgskolen i Bodø er under utvidelse i form av to byggetrinn. (Byggetrinn 4A og 4B). Disse medlemmer forutsetter at dette byggeprosjektet fullføres med både byggetrinn 4A og 4B, dette for at kostnadene ved å utsette et byggetrinn vil gi store ekstrakostnader (mellom 45 og 66 mill. kroner). Disse medlemmer vil be Regjeringen om å følge opp denne saken.

Disse medlemmer vil også bemerke den lave satsingen på kulturbygg, eksempelvis Hålogaland Teater og andre som ikke får sin støtte i 2003. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader for budsjettåret 2003 under ramme 3 kap. 324.

Disse medlemmer er orientert om at Norsk Døvehistorisk Museum og Trøndelag Folkemuseum inngikk i 2001 en avtale om samarbeid for å utvikle et nasjonalt museum for døves historie, språk og kultur i Norge, og at dette skal ligge i den tidligere Trondheim Offentlige Døveskole (Rødbygget).

Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen legger opp til å selge eiendommer under Statsbyggs forvaltning.

Disse medlemmer vil be Regjeringen om å vurdere overdraging av "Rødbygget" til en stiftelse som vil drifte bygningen. Stiftelsen vil bestå av Trondheim kommune, Trondheim Døveforbund/NDF og Døves Menighet med flere. Stiftelsen dannes medio desember 2002.

Disse medlemmer viser til nærmere omtale i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, rammeområde 17.

Disse medlemmer viser til omtale av Nordlysplanetariet i Tromsø i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) og St.prp. nr. 63 (2001-2002) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2002. Disse medlemmer er positive til planene om etablering av Nordnorsk Vitensenter, og viser særlig til at et slikt senter kan bedre rekrutteringen av studenter til realfag. Disse medlemmer ser at Nordlysplanetariet vil være godt egnet til denne virksomheten og vil gå inn for at denne eiendommen overdras vederlagsfritt av Universitetet i Tromsø.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag :

"Stortinget ber Regjeringen overdra Nordlysplanetariet i Tromsø vederlagsfritt fra Statsbygg til Universitetet i Tromsø."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets tidligere behandling av behovet for nybygg og tilbygg ved universiteter og høyskoler, blant annet i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001- 2002). Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, på rammeområde 17.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringen har foreslått en kraftig reduksjon i bevilgningene til videreføring og prosjektering av byggeprosjekter. Dette medlem viser til at flere prosjekter er forespeilet prosjekteringsmidler og startbevilgninger i 2003.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å imøtekomme noen av disse behovene, ved å øke bevilgningene til Statsbygg med 30 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem ønsker følgende fordeling i 2003 i tråd med vedtatte utbyggingsplaner for høgskolebygg:

• – Høgskolen i Østfold: 10 mill. kroner

• – Høgskolen i Nesna: 8 mill. kroner

• – Høgskolen i Stavanger: 10 mill. kroner

• – Høgskolen i Bergen: 2 mill. kroner.

Post 30 Igangsetting av byggeprosjekter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til partienes alternative budsjett der det bevilges 10 mill. kroner til startbevilgning til Høgskolen i Østfold. Disse medlemmer viser til forslag til statsbudsjett for 2002 fra regjeringen Stoltenberg der det ble foreslått startbevilgning for Høgskolen i Østfold. Dette sluttet Stortinget seg til. Disse medlemmer mener Regjeringens forsøk på å trenere byggestart for Høgskolen i Østfold er kritikkverdig. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i Stortinget retter opp dette. Disse medlemmer viser at det i partienes alternative budsjett er foreslått 5 mill. kroner i startbevilgning til Høgskolen i Stavanger, 5 mill. kroner til Høgskolen i Nesna og 5 mill. kroner til Odontologibygg i Bergen. Disse medlemmer opprettholder sine forslag til budsjett på ramme 1.

2.23 Kap. 2470 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 5470)

Komiteen har merket seg at Statens Pensjonskasse er den største pensjonskassen i Norge med omtrent 870 000 medlemmer pr. 31. desember 2001. Av disse er om lag 185 000 pensjonister, 280 000 yrkesaktive medlemmer og ca. 420 000 med rett til fremtidig pensjon.

Komiteen viser til at fra 2004 forventes en kraftig økning av antall pensjoner frem til 2015.

Komiteen merker seg at Statens Pensjonskasse langt på vei lykkes med målsettingen om å betale en korrekt beregnet pensjon til rett tid. Utbetalingsgarantien innført i 1999 blir ivaretatt og det prioriterte arbeidet med å øke kvaliteten i pensjonsberegningene forutsettes videreført.

Komiteen ser viktigheten av et reguleringsfond som skal benyttes til å dekke svingningene i virksomhetens økonomi mellom ulike år og til å dekke effekten av lønnsoppgjør. Reguleringsfondet kan brukes til gjen­anskaffelser av bl.a. systemløsninger.

Komiteen ser frem til en bred gjenomgang av hele pensjonssystemet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at spørsmål om stortingsrepresentanters pensjon er behandlet senest høsten 2002, jf. Innst. S. nr. 191 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det norske pensjonssystemet står overfor store utfordringer for å rette opp urettferdighet mellom arbeidstakere i ulike sektorer og yrkesgrupper, og mellom kvinner og menn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Statens Pensjonskasse administrerer ordningen for stortingsrepresentanter. Det er særlig to forhold som gjør denne ordningen urimelig god. For det første beregnes pensjonsbeløpet til 66 pst. av den til enhver tid vedtatte stortingslønn, mens andre har pensjoner knytta til regulering av grunnbeløpet i Folketrygden og stortingsrepresentantene har 12 års opptjeningstid, mens de fleste andre har 40 års opptjeningstid.

Disse medlemmer vil ta et initiativ for å få til et samsvar med de vanlige pensjonsreglene.

Disse medlemmer mener det er behov for en gjennomgang av opptjeningstiden og nivået på pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen foreta en slik gjennomgang med sikte på å få et større samsvar med vanlige pensjonsordninger.

2.24 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte

Komiteen viser til at dette er inntekter som følger av allerede inngåtte avtaler med statsansatte. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3. Oversikt over kapitler og poster - rammeområde 2

Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 (Familie og forbruker) slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-15 (2002-2003). 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

II

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2003 i medhold av Lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10, kan utbetale barnetrygd med 11 664 kroner per barn per år.

For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstillegget, på 657 kroner per måned frem til 31. juli 2003. Tillegget ytes fra og med kalendermåneden etter at barnet fyller 1 år til og med den kalendermåneden barnet fyller 3 år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år har rett til ett ekstra småbarnstillegg på 7 884 kroner per år. Dette tillegget gis per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger.

For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord- Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjærvøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på 3 792 kroner per barn per år, det såkalte Finnmarkstillegget.

Ved utbetaling av barnetrygd for barn i fosterhjem, barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon skal institusjonen i tillegg til generell barnetrygd også ha utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år. Finnmarkstillegget skal utbetales for barn i fosterhjem, barnehjem, spesialskoler mv. i de aktuelle kommunene.

III

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2003 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre kan:

• 1. utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1- og 2-åringer frem til 31. juli 2003:

• 2. utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1- og 2-åringer fra 1. august 2003:

IV

Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2003 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan utbetale:

4. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 2

Ved Stortingets vedtak 4. desember 2002 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 35 352 133 000, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

4.1.1 Fellesmerknad fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at disse partiene i sine alternative budsjett hadde en helt annen innretning på barne- og familiepolitikken enn Regjeringen. Disse partiers budsjettopplegg innebar en vridning av innsatsen fra kontantstøtten over på ulike velferdstiltak for barn og unge som barnehager, skole, SFO, barnevern, kultur, idrett og friluftsliv. Disse partier står derfor sammen om en rekke økninger på ulike tiltak innenfor Barne- og familiedepartementets budsjett:

(Tall i 1 000 kroner)

Disse medlemmer står sammen om summene på hver enkelt post, med unntak av barnevern, adopsjonsstøtte og ungdomstiltak i byer og distriktene, der Sosialistisk Venstreparti har høyere beløp. Sosialistisk Venstreparti har også en styrking av andre poster i tillegg.

Disse medlemmer konstaterer at flertallet i Stortinget øker kontantstøtten, samtidig som velferdstilbudet for barn og unge i mange kommuner skjæres ned. Disse medlemmer har et felles mål om å bruke kontantstøttepenger til å motvirke disse nedskjæringene og styrke velferdstilbudet for barn og unge. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet styrket kommuneøkonomien i sine alternative budsjett. Derfor foreslår disse medlemmer å opprette en egen post 60 under kapittel 857, tiltak for barn og unge i kommunene. Denne skal fordeles til kommunene etter den normale fordelingsnøkkelen mellom kommunene.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, vil sette barna i fokus for familiepolitikken, og vil prioritere en familiepolitikk som legger til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk situasjon for barnefamiliene og full likestilling mellom menn og kvinner. Disse medlemmer vil peke på at familien er samfunnets grunnleggende enhet. I familien legges grunnlaget for barns trygghet og personlighetsutvikling. Økonomisk handlefrihet og mulighet for foreldrene til å bruke tid sammen med barna er en forutsetning for gode oppvekstvilkår. Disse medlemmer mener en fremtidsrettet familiepolitikk må ta hensyn til alle familietyper og også ivareta de ensliges situasjon. Disse medlemmer peker på at aleneforelderfamilien øker mest, og at situasjonen for aleneforsørgere fortsatt er kjennetegnet av svak økonomi, knapphet på tid og påkjenninger fordi man er alene om ansvaret. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har lagt frem St.meld. nr. 39 (2001-2002) Oppvekst og levekår for barn og unge i Norge, og har varslet om fremleggelse av en stortingsmelding om familiepolitikken.

Disse medlemmer viser til at familievern og samlivstiltak styrkes i budsjettforslaget. Det blir stadig flere samlivsbrudd. Å forebygge oppløsing av familier og skape gode og varige samlivsforhold er viktig for å kunne sikre barn en trygg og stabil oppvekst.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av valgfrihet i familiepolitikken. Det er foreldrene som har hovedansvaret for sine barn. Foreldrene skal selv kunne velge omsorgsform for sine barn. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å satse på både flere og billigere barnehageplasser og på ordningen med kontantstøtte. Disse medlemmer viser til forslaget til statsbudsjett for 2003, der de statlige overføringene til barnehagene er økt med 1,67 mrd. kroner - samtidig som kontantstøtten økes fra 3 000 kroner til 3 657 kroner per måned fra 1. august 2003. Denne satsingen er en forutsetning for økt valgfrihet for småbarnsforeldrene og økt likestilling mellom kjønnene.

Disse medlemmer vil føre en familiepolitikk som bidrar til å styrke likestillingen i samfunnet, og gi menn og kvinner reelle muligheter til å delta på lik linje både i arbeids- og organisasjonsliv og i familielivet. Disse medlemmer understreker betydningen av arbeidet med å sikre større aksept for lesbiske og homofile i Norge, motvirke diskriminering og redusere den høye selvmordsraten blant unge homofile.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med å styrke barn og ungdoms eget engasjement gjennom frivillige engasjement står sentralt i barne- og ungdomspolitikken. Det er viktig at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile rammebetingelser for sitt arbeid. Disse medlemmer understreker viktigheten av å styrke innsatsen for å redusere kommersielt press mot barn. Reklamen fremstår som stadig mer utspekulert. Det er avgjørende å skjerpe bevisstheten, tydeliggjøre ansvar og slå ned på overtramp.

Disse medlemmer er tilfredse med at Samarbeidsregjeringen vil satse sterkere på forebyggende barnevern. I tilfeller der hjemmet ikke makter å ivareta sine omsorgsoppgaver, har samfunnet en særlig plikt til å legge til rette for ordninger som sikrer alle barn gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske, Torny Pedersen, vil legge til rette for en barne- og familiepolitikk som tar hensyn til de samlivsmønster og den virkelighet som barn, ungdom og foreldre lever i.

Disse medlemmer har som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, samt full likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmer vil ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, samt videreutvikle en kvalitetsbevisst og effektiv barne-, familie- og forbrukerforvaltning.

Disse medlemmer vil understreke at barn trenger trygge og gode barnehageplasser, og det store flertallet av småbarnsforeldre ønsker å kombinere god omsorg for barna med å være yrkesaktive eller under utdanning. Økte statstilskudd skal sikre utbyggingen, slik at flere barn får muligheten til å gå i barnehage. I tillegg vil maksimalpris på barnehageplassen sørge for at det ikke er familienes økonomi som skal avgjøre om et barn kan gå i barnehage eller ikke. Disse medlemmer vil understreke at full barnehagedekning og lave priser er en forutsetning for barnefamilienes valgfrihet.

Disse medlemmer har merket seg at barn og foreldre trenger mer tid sammen for å få en god og trygg hverdag. Det er riktig bruk av fellesskapets ressurser å gi småbarnsforeldre bedre muligheter til å kombinere omsorg og jobb. Midlene må brukes slik at de frigjør mest mulig tid for samvær mellom foreldre og barn. Dette gjør vi i dag først og fremst gjennom betalt foreldrepermisjon. Denne vellykkede ordningen kan og bør utbygges videre i tråd med målene i partiprogrammet som Arbeiderpartiet gikk til valg på. Disse medlemmer vil tilpasse takten i utvidelsen av foreldrepermisjonen både til situasjonen på arbeidsmarkedet og økonomien generelt.

Disse medlemmer vil understreke at hele vår felles velferdsbygging hviler på at flest mulig deltar i lønnsarbeid. Særlig trengs mer arbeidskraft i omsorgsyrkene når satsingen på eldre og helse skal gjennomføre. Tiltakene som gjør det enklere for småbarnsforeldre å delta i yrkeslivet må videreutvikles, slik bedre foreldrepermisjon og full barnehagedekning gjør. Dette er noe helt annet enn å lage nye ordninger som legger opp til at fedre og mødre skal være langvarig eller permanent utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer vil understreke at kontantstøtteordningen ikke er en del av vår familiepolitikk.

Disse medlemmer vil fortsatt ha en sterk satsing på et barnevern som skal ha høy kompetanse og kvalitet. Det bør arbeides videre med samarbeid sentralt og lokalt mellom barnevern, barnehager, barne- og ungdomspsykiatri, skole- og helsetjeneste, og det bør innføres en godkjenningsordning for barnevernsinstitusjoner.

Disse medlemmer har merket seg den negative utviklingen innenfor barnevernet knyttet til behandling av barnevernsakene, og ser nødvendigheten av et krafttak for å sørge for at barn og unge får den nødvendige hjelp når de trenger det. Disse medlemmer vil understreke at det haster med tiltak for å sikre barn og unges rettssikkerhet.

Disse medlemmer viser til at fosterhjemsplassering er og har vært det viktigste omsorgstiltaket i barnevernet. Alle fylkeskommuner og de fleste kommuner har utarbeidet planer for oppfølging og styrking av fosterhjemsarbeidet. Den jobben disse familiene gjør er helt uunnværlig for å kunne gi disse barna og ungdommene et best mulig tilbud. Men vi må passe på at disse tiltakene ikke "privatiseres" gjennom at det offentlige tror jobben er gjort når barnet er plassert i fosterhjem. Slik skal det ikke være. God oppfølging er nøkkelen. Det betyr et mye bedre samarbeid mellom de ulike instanser. La fosterforeldre slippe belastningen med å løpe mellom barnevernskontoret, sosialkontor, BUP, PP-tjenesten osv. La dem være foreldre! Disse medlemmer har merket seg de alvorlige problemene fosterfamiliene sliter med, og vil arbeide for å sikre fosterforeldre gode arbeidsvilkår. Disse medlemmer vil berømme den innsatsen disse fosterfamiliene legger ned for barna, ved å gi dem trygge og gode oppvekstvilkår.

Disse medlemmer vil legge vekt på at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn. Disse medlemmer konstaterer allikevel at reell likestilling mellom kjønnene ikke er nådd. Disse medlemmer mener en må arbeide videre for en likere og riktigere fordeling av muligheter og forpliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet skal integreres i all offentlig virksomhet.

Disse medlemmer viser til endringene av tippenøkkelen som skal gi FRIFOND et økonomisk løft, som gjør at tiltak initiert av barn og unge blir mulig å realisere.

Disse medlemmer mener at det er viktig at en gjennom den nye organiseringen til Forbrukerrådet får ivaretatt en helhetlig forbrukerpolitikk der en styrking av forbrukerens informasjonsgrunnlag og rettigheter står sentralt. Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger opp til kutt i basisbevilgningen til Forbrukerrådet, noe som gjør Forbrukerrådets arbeid vanskelig.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der Regjeringens kutt i småbarnstillegget er rettet opp, samt at kostnadene til satsingen på barnehager som Stortinget har vedtatt, fullt ut er dekket opp. Regjeringen har ikke i sitt forslag til statsbudsjett sørget for at støtten til barnehagene kommer opp på 80 pst. Disse medlemmer konstaterer at i tilleggsmeldingen fra finanskomiteen går alle partier nå inn for å rette opp dette.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i alternativt budsjett vil redusere kontantstøtten. Regjeringen foreslår i sitt budsjett å øke satsene i kontantstøtten og å ta bort småbarnstillegget. Samtidig følges ikke stortingsflertallets vedtak om fullfinansiert barnehagepakke opp. Arbeiderpartiet mener det er mange gode grunner til å prioritere rimelige barnehager til alle som ønsker det, framfor økonomisk støtte til dem som ikke ønsker å benytte seg av et offentlig tilbud. Fordi fjerning av all kontantstøtte ville være urimelig for dem som har planlagt ut fra denne støtten, foreslås en halvering av satsene for 2003. Samtidig reduseres støtten til forskning og utredning om kontantstøttens virkninger.

Disse medlemmer konstaterer at et flertall av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet går inn for økningen i kontantstøtten. Disse medlemmer opprettholder forslaget om å redusere overføringene til kontantstøtte i fordelingen av midlene på ramme 2.

Disse midlene brukes til å styrke ulike velferdstiltak for barn og unge. Disse medlemmer viser til fellesmerknad fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om disse tiltakene.

4.1.4 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Jan Koløy er av den oppfatningen at familien er en av de viktigste elementene og støttepunktene i dagens samfunn. Det er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

Etter disse medlemmers oppfatning er det svært viktig at å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon.

Disse medlemmer ønsker å indeksregulere barnetrygden.

I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært svært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen. Disse medlemmer ønsker derfor å utvide kontantstøtten til også å gjelde barn som er over 3 år, slik at enda flere familier kan nyte godt av denne ordningen.

Disse medlemmer vil bemerke at for å gi full valgfrihet for foreldre, må man gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt sikt blir full barnehagedekning.

Stortinget gjorde i vår et flertallsvedtak for å sikre full barnehagedekning og makspris på barnehagene. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at barnehagevedtaket blir gjennomført etter tidsplanen. Disse medlemmer vil advare mot en utvikling hvor samfunnet i enda større grad tiltar seg familiens tradisjonelle oppgaver og dermed svekker familiens rolle i samfunnet ytterligere.

Disse medlemmer vil advare sterkt mot at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.

Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at mange familier i dag oppløses, noe som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i de spørsmål som angår dem. Til dette vil disse medlemmer påpeke at de fleste barn ønsker å like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at dette ikke er til barnas beste.

Det er derfor etter disse medlemmers oppfatning viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse, for også å kunne løse svært konfliktfylt situasjoner.

Disse medlemmer erkjenner at for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet, og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern.

Men disse medlemmer er svært skeptiske til den økningen fylkesnemndene har fått på sitt budsjett. Dette skulle tilsi at stadig flere barn er tenkt fjernet fra sine foreldre, noe disse medlemmer ikke ser som noen god løsning. Disse medlemmer mener at hvis det skal settes inn tiltak for barn i en vanskelig livssituasjon, bør disse tiltakene komme så tidlig at barna unngår den traumatiske opplevelsen det er å bli fjernet fra sine biologiske foreldre.

Dette vil disse medlemmer komme tilbake til i barnevernsmeldingen.

Disse medlemmer vil påpeke at ungdom som vokser opp i storbyer, ikke alltid har det samme nettverket som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større. Det er derfor viktig etter disse medlemmers mening at det tilføres resursser som kan sette storbyene bedre i stand til å drive forebyggende tiltak slik at man kan fange opp barn og ungdom i risiko­sonen på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Disse medlemmer har merket seg at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner.

Det forundrer derfor disse medlemmer at man har redusert overføringene på post 857.75 til Frifond med 10 mill. kroner. Dette er midler som paraplyorganisasjonene selv fordeler. Derimot registrerer disse medlemmer at man har økt post 857.70 med tilsvarende. Dette indikerer at midlene nå skal fordeles fra departementets Fordelingsutvalg i større utstrekning enn tidligere. Disse medlemmer vil hevde at det nok ville vært bedre om Frifondet hadde forblitt slik det var.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det fokus man nå har satt på likestilling er unødvendig. Prinsipielt mener disse medlemmer at det er en selvfølge at man får likt lønn for likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke stor summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige.

Disse medlemmer mener at det er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Derfor mener disse medlemmer at det er svært viktig i omstillingsprosessen som nå er i gang i de ulike forbrukerorganer, at det tilføres midler slik at forbrukerenes rettigheter ikke går tapt.

4.1.5 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, vil at alle barn og unge skal sikres like muligheter til oppvekstvilkår som gir en trygg og fremtidsrettet utvikling. Disse medlemmer skal legge til rette og jobbe for et samfunn som tilbyr barn og unge like rettigheter. Tilbud og omsorgstjenester til barn og unge skal ikke være avhengig av hvor du bor eller etter foreldrenes økonomi eller status. Barnefattigdom skal bekjempes, én av fem fattige, er barn. Disse medlemmer kan ikke akseptere at det finnes tusenvis av barn i Norge, i verdens rikeste land, som lever under konstant og vedvarende fattigdom.

Arbeidstilknytning og tilbakeføring til arbeidslivet av foreldre/eneforsørgere som har blitt utestengt fra arbeidslivet, vil være en av de beste måtene å redusere langtidsfattigdom for barnefamilier. Inntektsfattige barn blir i økende grad stengt ute fra felles sosiale sammenhenger. Det kreves stadig mer resursser for barnefamilier i form av utstyr og medlemsavgifter for barn og unge som skal delta på aktiviteter på fritiden, eller bruke en barnehageplass eller en plass på SFO.

Derfor mener disse medlemmer at det må samtidig med økt arbeidstilknytning, gjennomføres andre tiltak som styrker de direkte overføringene til barnefamiliene. Det er blant annet:

• – Barnehageavtalen med en maksimalpris på 1 500 kroner skal gjennomføres innen 1. januar 2005.

• – Barnetrygden skal automatisk prisjusteres hvert år.

• – Skolefritidsordningen skal få økte tilskudd og det skal innføres en maksimal foreldrebetaling.

Et velferdstilbud som en barnehageplass, skal gjelde alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomiske status. Disse medlemmer ønsker gjennom barnehagene å gi barna et godt pedagogisk, sosialt og trygt tilbud, som er med på å styrke barnas livslange læringsprosess. En barnehage med kvalifisert personell og som følger barnehageloven og rammeplanen for barnehager, sikrer dette. Gjennom en årrekke har de fleste partier på Stortinget lovet full behovsdekning av barnehager og lavere pris. Virkeligheten har vært en stagnasjon i utbygging av barnehageplasser, og prisøkning for de fleste. Barnehageforliket mellom Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet sikrer en maksimalpris på 1 500 kroner fra 1. januar 2005 og full behovsdekning av barnehageplasser.

Disse medlemmer vil spesielt nevne forsøket med gratis korttidstilbud i barnehage for 4- og 5-åringer i Gamle Oslo som er evaluert av NOVA og Høgskolen i Hedmark, og viser at intensjonen om å øke bruken av barnehage blant barn med minoritetsbakgrunn langt på vei ble innfridd, barna fikk økte norskkunnskaper, og ordningen med norskkurs i kombinasjon med bruk av barnehage nådde mødre med minoritetsbakgrunn. Nesten alle deltar når tilbudet er tilgjengelig og gratis. Regjeringen viderefører dette tiltaket bare ut august 2003, uten at noe tilsvarende ordning blir etablert videre. Disse medlemmer vil gjøre gratis korttidstilbud i barnehage for 4- og 5-åringer i Gamle Oslo permanent, så lenge det er behov for en slik ordning og føre ordningen og erfaringene ut til andre områder med tilsvarende behov.

Disse medlemmer mener at barnetrygden er en av de viktigste kontantoverføringene til barnefamilier, og skal kompensere for større utgifter ved det å ha et forsørgeransvar. Barnetrygden er en sikkerhet for alle barnefamilier. Den går uavkortet til barna og er ikke avhengig av foreldres økonomi. Barnetrygden er den sikreste inntektskilde for barnefamilier med lav inntekt. Barnefamilier har gjennom flere år blitt frarøvet en årlig prisjustering av barnetrygden. På sikt vil en slik reduksjon av barnetrygden kunne undergrave fundamentet for hele ordningen. Disse medlemmer la inn i budsjettet i fjor et forslag om en automatisk prisjustering av barnetrygden, men fikk ikke flertall.

I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom viser Regjeringen til at barnetrygden er en viktig inntektskilde for lavinntektsgruppen. Barnetrygden utgjorde nesten en firedel av samlet inntektskilde for lavinntektsgruppen. Til tross for dette foreslår Regjeringen i budsjettet for 2003 å fjerne småbarnstillegget i barnetrygden, som er på 657 kroner per måned. Foreldre som mottar kontantstøtte for sitt barn, får bortfallet av småbarnstillegget fullt ut kompensert ved en tilsvarende økning av kontantstøtten. Det gjør derimot ikke småbarnsforeldre som bruker barnehageplass for sitt barn, som mister 657 kroner per måned. Disse medlemmer mener Regjeringen lar småbarnsforeldre med barnehageplass selv finansiere redusert foreldrebetaling ved å fjerne småbarnstillegget.

Disse medlemmer vil:

• – Lovfeste at barnetrygden automatisk skal prisjusteres hvert budsjettår.

• – Gjenopprette småbarnstillegget i barnetrygden.

Disse medlemmer ser at evalueringer av kontantstøtten har vist at reformen ikke virker etter hensikten. Kontantstøtten har ikke økt valgfriheten og heller ikke vesentlig økt tiden foreldre og barn har sammen. Kontantstøtten er med på å sementere kvinner som deltidsarbeidende og likestillingen har fått bremseklosser. Disse medlemmer vil føre en familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for barna, samtidig som foreldrene gjennom et likestilt foreldreskap skal kunne kombinere foreldrerollen og arbeid. Pengene som finansierer kontantstøtten vil langt på vei bidra til å finansiere barnehageavtalen.

Disse medlemmer vil kutte kontantstøtten.

Disse medlemmer mener adopsjonsstøtten er liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg av et foreldreløst barn, og foreslår å øke adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan ta på seg et slik foreldreansvar. Disse medlemmer vil øke adopsjonsstøtten til folketrygdens grunnbeløp, som er 54 170 kroner.

Disse medlemmer jobber for at alle barn skal få gode leve- og oppvekstvilkår. Gjennom aktive politiske føringer vil disse medlemmer legge forholdene til rette for at barna, uavhengig av økonomisk og sosial status, skal få en god, solid start i livet med mange muligheter. Disse medlemmer erkjenner at det dessverre er en oppgave som ikke alltid lykkes. I dag finnes det mange barn og unge som utsettes for grov omsorgssvikt av de nærmeste, eller som lever i konstant fattigdom. Det er uakseptabelt. Alle barn har rett til å vokse opp i et samfunn som beskytter barna mot en verden som ikke ivaretar deres behov for omsorg, kjærlighet og respekt. Disse medlemmer vil bemerke at barnevernet sliter med problemer, ressursmangel og manglende kapasitet til å sette i verk nødvendige hjelpetiltak for barn, unge og familiene. Dette rammer sterkt hjelpetrengende barn og unge som lever i en daglig krise.

Det har kommet rapporter fra store deler av landet som viser at barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe barn og foreldre i alvorlig krise. Barnevernet har behov for en styrking både ressurs- og personalmessig, og samtidig få økonomiske midler til kompetanseheving for å møte framtidens utfordringer, og fornye arbeidet sitt og utvikle nye virkemidler for å hjelpe barn og unge og foreldre som har store problemer.

Disse medlemmer mener at vi samtidig trenger en økt forskningsinnsats for å forstå bakgrunnen for alvorlige atferdsproblemer, foreldre- og omsorgssvikt og andre problemer som fører til at barn/unge og foreldre trenger hjelp fra barnevernet. Forskningsinnsatsen må også økes for å få et overblikk over hvilke typer tiltak og behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best mulig måte.

Disse medlemmer vil:

• – Øke tilskuddet til tiltak i barne- og ungdomsvernet.

• – Øke forskningsinnsatsen.

Disse medlemmer ser at det er store utfordringene når det gjelder barns og unges oppvekstmiljø. Disse utfordringene møtes ikke med en offensiv fra Regjeringens side. Tilskuddet til hele kapitlet med tiltak for barne- og ungdomstiltak er ikke en gang økt i takt med prisveksten, og rommer tiltak som spenner fra tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner, Frifond og ungdomstiltak i de større byene. Regjeringen holder seg til fine ord og handlingsplaner, men følger ikke opp med penger til tiltak for barn og unge. Når det gjelder ungdomssatsing i distriktene skriver departementet selv at de relativt små beløpene har gitt store resultater, da de har stimulert til egeninnsats fra de unge selv. Likevel merker disse medlemmer seg at det ikke bevilges noe på dette området i Regjeringens budsjettforslag for 2003. Disse medlemmer henviser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Disse medlemmer vil at kvinner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar i alle vesentlige områder i livet; derfor må makt og innflytelse deles likt mellom kvinner og menn. Kvinner og menn må ha samme mulighet til å være økonomisk uavhengig, like vilkår og forutsetninger til å skape virksomhet, til å få arbeid, til like arbeidsvilkår, likelønnsutvikling og utviklingsmuligheter i arbeidet. Disse medlemmer vil arbeide for et samfunn der menn og kvinner deler ansvar for hjem og barn.

Disse medlemmer vil opprette et Prosjekt kvinneliv som inneholder prosjekter som fremmer likestilling, forsøk med 6-timersdagen, likelønnspott, lik kvinnerepresentasjon i styrer og utvalg m.m.

Disse medlemmer ser at reklame- og konsumpresset i samfunnet er formidabelt, og blir stadig mer internasjonalt i sitt språk og form. Kjøpepresset rettet mot barn og unge øker massivt. Denne utviklingen må møtes på mange fronter, både med lover og forskrifter, med å bevisstgjøre barn/unge og voksne på markedsføringens virkemidler og hensikter, og med å gjøre den offentlige forbrukerinformasjonen i stand til å bidra til økt forbrukerinnflytelse, en forbrukervennlig utvikling og bedre forbrukernes stilling i dagens og fremtidens samfunn.

Den offentlige forbrukerinformasjonen må styrkes. Disse medlemmer vil opprettholde et forbrukerkontor i hvert fylke, og legger inn forslag om å øke bevilgningene til Forbrukerrådet fordi det mangler penger til å opprettholde driften på dagens nivå.

4.1.6 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola T. Heggem, mener det å sikre alle barn og unge gode oppvekstvilkår er en av de viktigste oppgavene samfunnet står ovenfor. Barn og ungdom er samfunnets fremste ressurs, og det er viktig å legge til rette slik at alle gis trygghet og omsorg slik at de kan utvikle seg til i tråd med egne forutsetninger og interesser. Gjennom sosial læring, utdanning og deltagelse skal barna lære å ta ansvar, vise omsorg og utvikle kritisk sans og sjøltillit. Åpne og inkluderende lokalsamfunn er den beste rammen rundt et godt oppvekstmiljø, det være seg i byen eller på landet.

Dette medlem viser til at barnehagen er en viktig arena for sosialisering og læring. Det er et mål å sikre et variert og brukertilpasset barnehagetilbud, der det blir lagt størst vekt på barnas behov og foreldrenes ønsker. Det er nødvendig å utdanne nok førskolelærere og andre faggrupper, slik at barna i barnehage får et trygt og faglig godt tilbud. Dette medlem viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag ikke følger opp Stortingets vedtak om satsing på barnehager slik flertallet gikk inn for i Innst. S. nr. 255 (2001-2002). Dette medlem viser i den forbindelse til fellesmerknad under kap. 856.

Dette medlem viser til at småbarnstillegget har vist seg å være et viktig og målrettet tilskudd til småbarnsfamiliene og reagerer derfor på at Regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet fra 1. august 2003. Regjeringens argumentasjon om at disse familiene vil få kompensert for bortfallet gjennom lavere barnehageutgifter holder ikke. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil gi småbarnsfamiliene et reelt økonomisk løft, og ikke la de samme familiene selv betale for etableringen av flere og billigere barnehageplasser. Derfor viser dette medlem til partiets alternative statsbudsjett med forslag om å opprettholde småbarnstillegget på kr 657 pr. måned og øke bevilgningen med 390 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke at intensjonen med kontantstøtten er å gi foreldrene mer tid sammen med sine barn, og viser i den forbindelse til partiets programformuleringer om at kontantstøtten kun skal utbetales til de foreldre som er hjemme med barna. Dette medlem viser derfor til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å redusere bevilgningen med 1 175 mill. kroner, blant annet som en følge av partiets prioritering av en videreføring av småbarnstillegget for alle barn mellom 1-3 år.

Dette medlem viser til de store kostnadene forbundet med det å adoptere barn fra utlandet. For Senterpartiet er det viktig å legge til rette slik at ikke foreldrenes inntekt skal være avgjørende for muligheten til å adoptere barn. Dette medlem viser til partiets målsetning om å øke adopsjonsstøtten til tilsvarende 1 G. Som et ledd i en opptrapping av tilskuddssatsen, fremmer dette medlem forslag om å heve tilskuddet pr. barn fra kr 22 500 til kr 35 000 i Senterpartiets alternative statsbudsjett.

Dette medlem vil understreke viktigheten av å sikre forbrukerne relevant og korrekt informasjon. Forbrukerne blir i dag eksponert for et enormt, og til dels uoversiktlig, tilbud av produkter og tjenester gjennom omfattende markedsføring i flere medier. Dette gjør det stadig vanskeligere å opptre som forbruker.

Dette medlem viser til det viktige arbeidet som utføres av Forbrukerrådet, både når det gjelder påvirkning ovenfor myndigheter, organisasjoner og ikke minst det å bistå forbrukere. Senterpartiet vil understreke betydningen av å opprettholde forbrukerrådets desentraliserte struktur. Dette medlem ønsker å styrke forbrukerrådets mulighet til å bistå enkeltpersoner og videreutvikle servicen ovenfor forbrukerne. Derfor har Senterpartiet foreslått å øke bevilgningen med 14 mill. kroner utover Regjeringens forslag for 2003 i partiets alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til at de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene sliter tungt mange steder. Dessverre kuttes det i kulturtiltak i mange kommuner som følge av en dårlig kommuneøkonomi, noe som innebærer at gode møteplasser for barn og ungdom forsvinner. Senterpartiet ønsker en dreining i politikken fra reparasjon til forebygging. Dette medlem vil understreke at et godt oppvekstmiljø og interessante fritidstilbud gir mindre risiko for at ungdom faller utenfor og havner ut i en kriminell løpebane. Det er derfor viktig og riktig å understøtte og styrke den frivillige sektor og det verdifulle arbeidet som der utføres rettet mot barn og ungdom. Dette medlem mener det er viktig å gi ungdom anledning til å skape sine egne fritidsaktiviteter. Det er viktig at ungdom gis medbestemmelse og mulighet til å påvirke eget lokalsamfunn. Dette er nødvendig for å skape samfunnsengasjerte medborgere og for å gjøre lokalsamfunnene attraktive for framtidige generasjoner.

Dette medlem reagerer derfor på at Regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om avsetning til i den såkalte Frifond-ordningen, og prioriterer derfor å reversere de kutt som Regjeringen foreslår ved å legge inn 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag i Senterpartiets alternative statsbudsjett.

4.2 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)

Komiteen slutter seg til departementets mål for moderniseringsprogrammet og er tilfreds med at det settes sterk fokus på brukerperspektivet, herunder tilpasning av tjenestene til det likestilte, flerkulturelle samfunn.

Komiteen slutter seg til målene for forbrukerpolitikken om å bidra til et bærekraftig forbruksmønster, og vil understreke at holdningsskapende arbeid, kunnskapsformidling og informasjon er sentrale instrumenter for å nå målet.

Komiteen er tilfreds med at departementet, i samråd med berørte instanser, vil vurdere og eventuelt fremme forslag til en bedre koordinering og organisering av virkemidler i forbrukerpolitikken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener det er nødvendig for å videreutvikle en god og effektiv barne-, familie- og forbrukerpolitikk. Flertallet er enig i at forenkling av regelverket og tilskuddsordninger må ha som mål at det skal bidra til kvalitativt bedre tjenester for brukerne, samtidig som det skal sikre brukerne valgfrihet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at dagens likestillingspolitikk har som mål at likestilling og kjønnsperspektivet skal integreres på alle politikkområder. Likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende demokratisk verdi. Full utnyttelse av begge kjønns ressurser på alle samfunnsområder er både et rettferdighetskrav og god samfunnsøkonomi. Dette flertallet vil understreke viktigheten av å ivareta kjønnsperspektivet allerede i planprosessen, for å slippe å rette opp utilsiktede uheldige konsekvenser i etterkant.

Dette flertalleter derfor svært tilfreds med at departementet har igangsatt et arbeid der budsjettområder skal vurderes i forhold til kjønn og likestilling, og at det ble lagt fram en egen handlingsplan sammen med budsjettet for 2003. Dette flertallet vil understreke at dette er viktig for å synliggjøre en uønsket ulikhet mellom kvinner og menn, og for å kunne målrette tiltak for å rette opp skjevheten. Dette flertallet mener en handlingsplan vil synliggjøre og tydeliggjøre behovet, og føre til en bevisst holdning til arbeidet med likestilling på alle sektorer.

Dette flertallet har merket seg det i handlingsplanen prioriteres tre områder:

• 1. Økt rekruttering av kvinner til ledende stillinger.

• 2. Økt fleksibilitet i arbeidslivet.

• 3. Bekjempe tvangsekteskap og kvinnelig omskjæring, sikre beskyttelse mot kjønnsbasert forfølgelse og bekjempe handel med kvinner og barn for seksuell utnytting (trafficking).

Dette flertallet er av den oppfatning at dette er viktige områder som krever betydelig innsats for å bli gjennomført, og ber om at Stortinget blir orientert på en hensiktsmessig måte om resultatene av denne innsatsen.

Dette flertallet har imidlertid merket seg at bare halvparten av departementene har bidratt til handlingsplanen, og vil understreke nødvendigheten av at alle departementene kommer med i dette arbeidet.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtale om budsjett for rammeområde 2 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og disse medlemmer vil be Regjeringen bevilge 300 000 kroner til Redd Barnas prosjekt mot barneporno innenfor Barne- og familiedepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til bevilgning til Redd Barna på 500 000 kroner under kap. 857 post 71.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det vises i budsjettet til at det nå effektiviseres i departementet, og man må forvente en viss effekt av dette. En reduksjon på 6,2 pst. ikke er mye, og bør kunne realiseres.

4.3 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak

Komiteen viser til at hovedmålet med samlivstiltak er å støtte opp om samliv, spesielt med tanke på å skape gode oppvekstvilkår for barn. Komiteen har registrert at behovet for samlivstiltak synes stort og viser til det store spriket mellom søknader til tiltakene og de 3,8 mill. kroner som ble benyttet til formålet. Det kom inn hele 237 søknader om midler til lokale tiltak - samlivskurs. Departementet behandlet søknader om utviklingsprosjekter. Totalt mottok departementet nærmere 250 søknader med et samlet søknadsbeløp på ca. 15 mill. kroner.

Komiteen vil understreke betydningen av at det tilbys kurs med høy faglig kvalitet, der hovedhensikten er å forebygge kriser i familien. Departementet arbeider for å synliggjøre foreldreveiledningen som en oppgave innenfor kommunens ordinære oppgaver.

Komiteen er enig i at foreldreveiledningsprogrammet blir mer målrettet i forhold til særlige utsatte grupper og merker seg at det blir satt særlig fokus på forebyggende tiltak overfor barn og unge med spiseforstyrrelser, flyktningebarn med krigstraumer, minoritetsforeldre, ungdom med rusproblemer, ungdom og homofili og barn med foreldre med psykiske lidelser. Det er viktig at det også i større grad rettes fokus på foreldreveiledningskurs for tenåringsforeldre, da det er etterspørsel etter slike kurs rundt omkring i kommunene.

Komiteen vil understreke viktigheten av styrking av foreldrerollen. Det er store og nye utfordringer i vårt samfunn, og den negative utviklingen vi har på rus og vold blant våre barn og unge krever mer av foreldrerollen. Det bør satses mer på styrking av foreldrerollen og samarbeid mellom foreldre, barnehage, skole og ulike instanser må bli en naturlig del av den møteplassen departementet tenker på knyttet til helsestasjonen. Målet er et veiledningstilbud til alle foreldre.

Komiteen viser til at foreldreveiledning bør være en naturlig del av tilbudet ved helsestasjonene. Helsestasjonen skal fortsatt ha en viktig rolle innenfor foreldreveiledningsprogrammet.

Komiteen har merket seg at det de senere årene har det blitt satt fokus på foreldreveiledning i barnehage og skole. Komiteen mener at foreldreveiledning bør være en del av et tilbud fra alle hjelpeinstanser som møter barn, unge og deres foreldre. Derfor er helsestasjoner, barnehager og skoler naturlige møtesteder for foreldre og fagpersoner som gir rom for foreldreveiledning.

Foreldreveiledningsprogrammet sikter mot alle foreldre. Komiteen mener en styrking av foreldrerollen er viktig. Hensikten er å støtte og styrke foreldrene i deres rolle som oppdragere og omsorgspersoner for egne barn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er naturlig at foreldreveiledningen legges til helsestasjonene i kommunene, både fordi de har et veiledningsansvar fra før og fordi man her treffer familiene i svangerskapet og her drives det i dag også foreldreforberedende kurs.

Disse medlemmer vil bemerke at dårlig kommuneøkonomi har innvirkning på tilbudet rundt i kommunene. Foreldreveiledning og ulike samlivstiltak blir nedprioritert fordi det ikke er lovpålagte oppgaver. Dette rammer familier og barn, og det får negative konsekvenser.

Disse medlemmer styrker kap. 830 post 70 med 3 mill. kroner.

Komiteen viser til at foreningen "Vi som har et barn for lite" er en organisasjon hvor kontaktpersoner på frivillig basis hjelper foreldre som har mistet barn. Ved hjelp av sorggrupper eller individuell sorgstøtte og tilgjengelighet etter et barns død, hjelper de mange familier. Dette er noe av det mest dramatiske en familie opplever og selv om man så gjerne vil støtte hverandre, så kan forskjellen i sorgopplevelsen bli en trussel for parforholdet. Komiteen mener det er viktig at denne organisasjonen får fast statlig støtte.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den sterke satsning på forebyggende tiltak for barn og unge, som økningen kommer i andre kapitler i dette budsjettet. Disse medlemmer synes derfor at en økning på 1 mill. kroner på blant annet metodeutviklingen er unødvendig. Disse medlemmer er av den oppfatning at nå har det vært utviklet nok metoder, og at det nå bør være på høy tid å sette dem ut i praksis.

4.4 Kap. 840 Tilskudd til krisetiltak

Komiteen registrerer at det øremerkede tilskuddet til krisetiltak videreføres i 2003.

Komiteen viser for øvrig til Innst. S. nr. 40 (2002-2003) jf. Dokument nr. 8:118 (2001-2002) Om finan­siering av krisesentrene.

Komiteen registerer at krisesentrene i de store byene har en overvekt av kvinnelige beboere med etnisk minoritetsbakgrunn (i alt 237 kvinner med 151 barn: tall fra Krisesentersekretariatet 2002). Disse kvinnene har ofte manglende nettverk utenfor familien og svak tilknytning til yrkeslivet. Problemene blir derfor mer kompliserte. Komiteen vil understreke viktigheten av å ha både hjelpepersonell som har kompetanse og kunnskap om andre kulturer, og tiltak som treffer bedre i forhold til disse kvinners behov for hjelp. I tillegg mener komiteen at det også er viktig å iverksette tiltak i forhold til mennene slik at volden kan forebygges.

Komiteen viser til at i flertallsmerknaden fra komiteens behandling av Dokument nr. 8:118 (2002-2003) ber komiteen Regjeringen se på strakstiltak med tanke på den vanskelige situasjonen mange krisesentre i dag er i. Komiteen ber også Regjeringen finne løsninger for de krisesentrene som har mistet fylkeskommunal støtte pga. uttrekk av fylkeskommunale midler som en konsekvens av statelig overtakelse av sykehusene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at departementet arbeider med endringer i dagens finansieringsordning for krisesentre bl.a. på grunnlag av kravene i økonomireglementet og ønsket om en mer forutsigbar tilskuddsordning, slik at de øremerkede tilskuddene innlemmes i inntektssystemet fra 2004 i samsvar med tidligere vedtak i Stortinget.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at departementet ikke har tatt inn over seg at krisesentrene er inne i en akutt krise nå fordi kommuner og fylker trekker tilbake sin andel av finansieringen pga. dårlig kommunal og fylkeskommunal økonomi. Ved overgang til helseforetak ble finansieringen for en del krisesentre uklar. Kvinnevoldsutvalget var ikke klar over dette før de avga sin delrapport. Innlemming av øremerkede tilskudd fra 2004 som departementet legger opp til, er for sent. Det må avsettes midler i budsjettet som ivaretar krisesentrene fra 1. januar 2003.

Dette flertallet vil at alle fylker skal ha et incestsenter. I dag mangler det tilbud i Møre og Romsdal, Nordland og Oppland. Det er stor forskjell på tilbudet rundt omkring i landet. Det er behov for kompetanseheving i det offentlige hjelpeapparatet, og tilbudet til familier og barn der barna er utsatt for seksuelle overgrep, er for dårlig.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det haster med å sikre krisesentrene en tilfredsstillende og forutsigbar finansiering slik at tilbudet kan samsvare med det reelle behovet for beskyttelse og hjelp, både når det gjelder omfang og kvalitet.

Dette medlem viser til at krisesentrene står ovenfor store utfordringer når det gjelder å etablere bedre hjelpetiltak for voldsutsatte barn og å ta hånd om et økende antall voldsutsatte kvinner fra etniske minoriteter. Dette medlem mener en ny kostnadsmodell må ta høyde for en nødvendig kompetanseutvikling og at krisesentrene kan utvikles til også å nå voldsutsatte kvinnene som krisesentrene ikke når i dag.

Dette medlem er prinsipielt for en reduksjon i antall øremerkede midler, og en tilsvarende styrking av kommunenes økonomiske evne til å oppfylle de oppgaver som skal løses. Når det gjelder spørsmålet om framtidig finansiering, vil dette medlem vise til at antallet krisesentre er få og med stor geografisk variasjon. Svært få kommuner har pr. i dag et slikt tilbud. På denne bakgrunn er dette medlem skeptisk til at tilskudd til krisetiltak skal innlemmes i rammetilskuddet til kommunene allerede fra 2004. En eventuell innlemming i rammetilskuddet bør først gjennomføres når dekningsgraden er hevet i tråd med det behovet som finnes lokalt. Samtidig er det viktig at det raskt etableres en ny finansieringsmodell som sikrer videre drift og utvikling av tilbudet. Dette medlem mener derfor at staten bør overta finansieringen av krisesentrene.

Post 60 Tilskudd til kommunene til krisetiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at det i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 40 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:118 (2002-2003) ikke ble funnet noen løsning for krisesentrenes meget alvorlige økonomiske situasjon. Dette kan ramme mange svært utsatte kvinner og barn, og det er derfor nødvendig å gjøre noe straks for å avhjelpe situasjonen. Kommunenes tilbud til voldtatte, mishandlede og incestutsatte står i akutt fare for å bli rammet av den dårlige kommuneøkonomien som er et resultat av budsjettforliket mellom regjeringspartene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer mener derfor at den statlige støtten til disse sentrene må øke fra 50 til 80 pst. fra 2003. Disse medlemmer øker derfor denne bevilgningen med 37 mill. kroner, for å ivareta forslaget som ble vedtatt av et enstemmig Storting den 2. desember 2003:

"Stortinget ber Regjeringen se på strakstiltak, med tanke på den vanskelige økonomiske situasjon mange krisesenter i dag er i. Stortinget ber også om at Regjeringen finner en løsning for de krisesentrene som har mistet fylkeskommunal støtte pga. uttrekk av fylkeskommunale midler som en konsekvens av statelig overtakelse av sykehusene."

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak

Komiteen mener at det er av stor betydning at Norge fortsatt er aktive i å bekjempe barnepornografi og overgrep mot barn som er knyttet til internett både nasjonalt og internasjonalt. For å bekjempe denne type overgrep mot barn er det viktig å arbeide på flere områder, der både offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner er aktive.

Komiteen viser til at Redd Barna har siden 1996 har jobbet aktivt mot barneporno på Internett og har vært en pioner i forhold til å få satt dette temaet på dagsorden. Redd Barna var blant annet den første organisasjonen som opprettet en tipslinje for Internett-brukere som kommer over bilder av seksuelle overgrep mot barn på nettet, og denne tipslinjen har blitt en modell for tilsvarende ordninger i en rekke andre land.

Komiteen viser videre til at Redd Barna har opparbeidet seg kunnskap om barnepornografi og barns bruk av Internett gjennom flere år og samarbeider tett med Kripos og ulike aktører i næringslivet. Komiteen ønsker at Redd Barna skal få muligheter til å fortsette arbeidet med informasjon og holdningsskapende virksomhet.

Komiteen peker på Internettets internasjonale karakter og den grenseløse verden mediet tilbyr for distribusjon av ulovlig materiale, gjør det umulig å bekjempe spredning av barnepornografi uten internasjonalt samarbeid. Redd Barnas nettverk og internasjonale tilknytning er en viktig forutsetning for å lykkes og barnepornografi er høyt prioritert blant Save the Children-alliansens satsningsområder, i tillegg til å være et sentralt tema i Rettighetssenterets arbeid mot seksuelle overgrep mot barn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den økende utryggheten og økende voldskriminaliteten, særlig i storbyene. Disse medlemmer mener det er viktig å støtte opp om ulike tiltak og prosjekter som frivillige organisasjoner og andre gjør på dette området og øker bevilgning på denne posten med 5 mill. kroner.

4.5 Kap. 841 Familievern og konfliktløsning

Komiteenviser til at familievernet etter loven er definert som en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Tjenesten skal være et forebyggende tiltak som er lett tilgjengelig, har lav terskel og høy faglig kvalitet tilpasset brukernes behov.

Komiteen vil særlig peke på viktigheten av å ta vare på barnas rettigheter etter samlivsbrudd, slik at disse får trygge og gode oppvekstvilkår, uten å bli brukt som våpen i en foreldrekonflikt.

Med bakgrunn i en rekke enkeltsaker, hvor konfliktnivået mellom foreldrene er svært høyt ved samlivsbrudd, vil komiteen særlig legge vekt på at familievernkontorene får nødvendig kompetanse til å håndtere slike saker. Komiteen ber departementet gjennomgå eksisterende forskning og materiale i løpet av 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen gjennom St.meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet fremmer forslag om statlig overtakelse av fylkeskommunenes oppgaver innen familievern. Flertallet har også merket seg at det skal legges vekt på å styrke familievernets kompetanse på hvordan en skal sikre barns rettigheter etter et samlivsbrudd, og hvordan en skal unngå høye konfliktnivåer hos de berørte parter. Flertallet merker seg videre at Regjeringen tar sikte på at alle får et tilbud om mekling innenfor en reiseavstand på 2 timer, og at ventetiden ikke skal overstige 3 uker.

Flertallet slutter seg til de intensjonenene som ligger i budsjettet, og ser frem til å få familiemeldingen til våren 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at man har under dette kapitlet opprettet en ny post 22 som skal dekke kompetanseutvikling m.m. Tatt i betraktning den store økningen som har vært på denne posten siden 2001, mener disse medlemmer at det synes som om dette er noe overbudsjettert. Disse medlemmer vil peke på den alvorlige situasjon en rekke barn befinner seg i, som lever i høye konfliktnivåer i hjemmet. Disse medlemmer synes det er på høy tid å sette noe kompetansehevingen ut i praksis slik at færre barn lider.

4.6 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,mener at det er viktig at det føres en familiepolitikk som gir alle småbarnsforeldre reell valgfrihet til selv å velge omsorgsløsninger for sine barn. Flertallet har merket seg at 76,6 pst. av barn i aldersgruppen 1-3 år tar del i kontantstøtteordningen, noe som viser at det fortsatt er en populær ordning.

Flertallet viser til behandlingen av St.meld. nr. 43 (2000-2001) Om evaluering av kontantstøtten,hvor det ble slått fast at det fortsatt er flertall for dagens kontantstøtteordning. Flertallet mener det er viktig at det blir lagt opp til en bedre tilpasning av kontantstøtten til bruk av deltidsplass i barnehage, at det lages en ordning som ikke hindrer at minoritetskvinner med småbarn tar norskopplæring, og at det utredes om rett til kontantstøtte i 2 år for adoptivbarn i førskolealder uavhengig av aldersgrensen på 3 år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at kontantstøtten ikke er en del av vår familie­politikk. Disse medlemmer vil vise til at evalueringen har vist at ordningen så langt ikke har ført til omfattende endringer i småbarnsfamilienes tilpasninger.

Disse medlemmer har sett at de virkningene som kan observeres, ikke uten videre peker i riktig retning. Disse medlemmer vil spesielt vise til at kontantstøtten bare synes å virke inn på mødrenes atferd i forhold til arbeidslivet, ikke fedrenes. Dette ser disse medlemmer på som bekymringsfullt i et mer langsiktig perspektiv, samtidig som undersøkelser viser at ordningen fører til en svært liten økning i den tiden foreldre og barn får sammen.

Disse medlemmer vil vise til at disse partiers familiepolitikk er å tilrettelegge for god omsorg for barna, samtidig som foreldre gjennom et likestilt foreldreskap og aktiv tilrettelegging fra det offentliges side, skal kunne kombinere foreldrerollen og yrkesarbeid.

Disse medlemmer har merket seg at internasjonale erfaringer viser oss at det trengs en aktiv offentlig politikk for å oppnå dette. Det er klare tendenser til at unge i land med en lite utviklet politikk på dette området, enten velger bort foreldreskapet for å kunne yte maksimalt i arbeidslivet eller tvinges inn i et tradisjonelt kjønnsrollemønster.

Disse medlemmer vil vise til at elementene i en tilretteleggingspolitikk er for det første en familiepolitikk med rettigheter for foreldre i form av permisjoner og adgang til fleksibilitet i arbeidet, spesielt i den perioden barna er små. Videre en arbeidslivspolitikk der belønningssystemer og kultur på arbeidsplassene ikke motarbeider foreldreskapet og familielivet, og som vektlegger menns muligheter til å øke sin deltakelse i forhold til barn og familie. Disse medlemmer mener at en barnehagepolitikk for full behovsdekning, med gode og ikke for dyre tilbud for de aldersgruppene som trenger dette, er også et viktig element. Og sist men ikke minst, en likestillingspolitikk som fremmer kvinners og menns like muligheter til å nytte sin utdanning, og som gir begge kjønn samme betingelser for livslang læring, og til utvikling og omstilling i arbeidslivet. Disse medlemmer mener at på denne måten er målet at flest mulig av familiene skal kunne kombinere begge foreldres yrkesliv med familielivet på en god måte både for barn og foreldre. Disse medlemmer mener kontantstøtten bryter med politikken på området.

Disse medlemmer mener at den satsingen på utbygging av barnehager til en akseptabel pris for foreldrene som stortingsflertallet har vedtatt, er det viktigste tiltaket for å sørge for reell valgfrihet for barnefamiliene. Disse medlemmer viser til merknadene under kapittel om barnehager.

Disse medlemmer merker seg at intensjonen med kontantstøtte ikke er oppnådd. Statistikken for 2001 viser at 75,9 pst. av 1- og 2-åringer mottok kontantstøtte. 85,6 pst. av kontanstøttebarna får full støtte, og 14,4 pst. får delvis kontantstøtte. Tall for første halvår 2002 viser ingen store endringer i bruken av kontantstøtte sammenlignet med de foregående år. Kontantstøtten har ført til en negativ utvikling når det gjelder likestilling mellom småbarnsmødre og fedre, småbarnsforeldres yrkesdeltakelse og benyttelse av barnehager.

Disse medlemmer ser med bekymring på at særlig mødre ansatt i helse- og omsorgsyrkene arbeider mer deltid.

Helse- og sosialsektoren og skole- og barnehagesektoren er sektorer med stor mangel på kvalifisert arbeidskraft. Det synes som kontantstøtten fører til mer deltid og mindre heltid for kvinner.

Disse medlemmer synes ikke det er en ønsket utvikling som sementerer kvinner som lavtlønte og med en dårlig tilknytning til arbeidslivet og en dårligere mulighet til å opptjene seg en likeverdig pensjon som menn.

Disse medlemmer mener at forslaget om makspris i barnehage og lovhjemlet rett til barnehage gir foreldre større valgfrihet og mer tid sammen med barn.

I dag brukes kontantstøtten i stor grad til betaling av dagmamma og andre barnehagepassordninger. Kontantstøtten fører også til at utsatte barn og barn med minoritetsbakgrunn ikke får et barnehagetilbud fordi mange foreldre ikke har råd til å miste kontantstøtten. Barnehage gir disse barna et nødvendig omsorgstilbud ved siden av foreldrene og et integreringsfortrinn i det norske samfunn.

Disse medlemmer mener at kontantstøtten bør avvikles og viser til sine alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at Senterpartiet ønsker å opprettholde kontantstøtteordningen som en valgmulighet for foreldre til barn mellom 1 og 3 år. Dette medlem ønsker en mer målrettet ordning og mener kontantstøtten bør forbeholdes de foreldre som selv er hjemme å passer egne barn. Dette medlem viser for øvrig til partiets program og mener denne modellen er en mer rettferdig ordning enn slik reglene for kontantstøtte er i dag. Dette medlem er av den oppfatning at reell valgfrihet i tilsyn av barn betinger reelle valgmuligheter. Det er derfor nødvendig å sikre barnehageplass til alle som ønsker det og til en overkommelig pris for barnefamiliene.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der kap. 844 reduseres med 1 271 400 kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag. 175 mill. kroner av dette skyldes partiets prioritering av å videreføre småbarnstillegget og dermed ikke legger inn en tilsvarende økning i kontantstøtten slik Regjeringen foreslår. Den resterende reduksjonen er en konsekvens av partiets prioriterte innretning på kontantstøtten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og de generelle merknadene om kontantstøtten, og reduserer denne posten med 2,9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og de generelle merknadene om kontantstøtten og reduserer denne posten med 3 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine alternative statsbudsjett og de generelle merknadene om kontantstøtten, og reduserer denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker, i tråd med Fremskrittspartiets familie­politiske synspunkter, å utvide kontantstøtten til også å gjelde til fylte 4 år.

4.7 Kap. 845 Barnetrygd

Komiteen viser til at barnetrygden er den viktigste og største overføringsordningen for barnefamiliene. Komiteen vil understreke at barnetrygden er en universell stønadsordning som skal gå uavkortet til alle barnefamilier uavhengig av inntekt. Komiteen har merket seg at vedtatte lovendringer skal tre i kraft fra 1. januar 2003.

Komiteen vil peke på at barnetrygden ikke er prisjustert på flere år.

Komiteen er glad for at loven presiserer at oppsparte penger ikke kan brukes verken av fosterforeldre eller institusjon, men stå på sperret konto til barnet fyller 18 år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at en lovendring om barnetrygd trer i kraft fra 1. januar 2003.

Flertallet vil poengtere at barnetrygden i enhver henseende skal brukes til barnets beste. Dersom barnet i kortere eller lengre tid bor i fosterhjem eller institusjon, skal den månedlige barnetrygden kunne brukes til barnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser med bekymring på Regjeringens framlegg til budsjett for 2003, der de foreslår å kutte småbarnstillegget fra 1. august 2003.

Disse medlemmer vil minne om at barnehageforliket mellom Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, aldri hadde til hensikt å la foreldrene betale for flere barnehageplasser og billigere barnehager gjennom reduksjon i barnetrygden.

Disse medlemmer vil minne om at småbarnstillegget har vært en del av foreldrenes inntekt mens barnet var mellom 1 og 3 år.

Disse medlemmer mener bortfallet av småbarnstillegget vil ramme spesielt enslige forsørgere. Mange i denne gruppen har en anstrengt økonomi, og da vil bortfall av dette tillegget ha økonomiske konsekvenser som forverrer deres situasjon.

Disse medlemmer vil gå inn for å videreføre småbarnstillegget, og vil øke bevilgningene på kap. 845 med 390 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet finner det sterkt urimelig at barnetrygden medregnes i inntekten ved beregning av sosialhjelp. Dette er en urettferdig regel der den fordelingspolitiske virkningen som barnetrygden gir, blir fratatt barnefamilier som mottar sosialhjelp. Etter disse medlemmers oppfatning er dette et paradoks når vi vet at det er disse familiene som har størst behov for kontantytelser fra fellesskapet.

Disse medlemmer vil peke på at manglende pris- og lønnskompensasjon innebærer en realnedgang i verdien av den utbetalte barnetrygden, noe disse medlemmer finner svært uheldig, gitt den betydningen barnetrygden har for økonomien i barnefamiliene. En nominell videreføring av satsene i barnetrygden inklusive småbarnstillegget, innebærer en innstramning på 750 mill. kroner. Dette betyr reelt sett en innstramning på 580 kroner pr. barn. I tillegg til mang­lende prisjustering, merker disse medlemmer seg at Regjeringen foreslår å avvikle småbarnstillegget fra 1. august 2003. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om en samlet innstramming i barnetrygden på 1 140 mill. kroner for 2003, og reagerer på at Regjeringen på denne måten velger å la småbarnsfamiliene selv betale merkostnadene ved etablering av flere barnehageplasser og innføring av lavere foreldrebetaling som stortingsflertallet har vedtatt skal gjennomføres i 2003. En slik omfordeling er, etter disse medlemmers oppfatning, ikke i tråd med barnehageavtalens intensjoner om å gi småbarnsfamiliene et reelt økonomisk løft.

Disse medlemmer viser til tidligere undersøkelser som bekrefter at småbarnstillegget har vist seg å være et viktig og målrettet tilskudd til familier med barn mellom 1 og 3 år.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens argument om at bortfall av småbarnstillegget vil kompenseres gjennom økt kontantstøtte eller lavere barnehagepris. Disse medlemmer vil påpeke at dette ikke vil være tilfelle for alle familier med barn i barnehage, siden en gjennomsnittlig pris på 2 500 kroner i 2003 ikke er noen garanti for at alle vil oppleve en satsreduksjon tilsvarende dagens småbarnstillegg. Spesielt uheldig vil endringene ramme enslige forsørgere, som med Regjeringens forslag vil miste det ene småbarnstillegget. Disse medlemmer er bekymret for at den foreslåtte endringen vil medføre en ytterlige marginalisering av familier med lav inntekt.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at i St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom, viser Regjeringen til at barnetrygden er en viktig inntektskilde for lavinntektsgruppen. Barnetrygden utgjorde nesten en firedel av samlet inntektskilde for lavinntektsgruppen. Disse medlemmer ser med uro på at Regjeringen til tross for dette foreslår i budsjettet for 2003 å fjerne småbarns­tillegget i barnetrygden, som er på 657 kroner pr. måned. Foreldre som mottar kontantstøtte for sitt barn, får bortfallet av småbarnstillegget fullt ut kompensert ved en tilsvarende økning av kontantstøtten. Det gjør derimot ikke småbarnsforeldre som bruker barnehageplass for sitt barn, som mister 657 kroner pr. måned. Disse medlemmer peker på at Regjeringen lar småbarnsforeldre med barnehageplass selv finansiere redusert foreldrebetaling ved å fjerne småbarnstillegget. Det innebærer at mange småbarnsforeldre i etableringsfasen med dyre etableringskostnader og små barn, ikke får bedret sin økonomi selv om prisen på en barnehageplass blir redusert. Disse medlemmer viser til sine alternative statsbudsjett og de generelle merknader og øker denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har alltid ønsket å indeksregulere barnetrygden, og økningen på denne posten med 350 mill. kroner i Fremskrittspartiets primære budsjettforslag er en konsekvens av dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at barnetrygden ikke er prisjustert siden 1996. Disse medlemmer ber Regjeringen fremme forslag i barnetrygdloven om at barnetrygden skal automatisk prisjusteres hvert år. Dette er nødvendig for at barnetrygden som ordning ikke skal undergraves.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre barnetrygdloven slik at barnetrygden automatisk prisjusteres hvert år."

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettet for 2002 med forslag om å lovfeste at barnetrygden automatisk skal prisjusteres hvert budsjettår. Når skiftende regjeringer år etter år bruker barnetrygden som salderingspost i budsjettet, er det fare for at barnetrygdordningen blir redusert på en slik måte at den på sikt undergraves.

Disse medlemmer øker post 70 med 750 mill. kroner som inkluderer småbarnstillegget fra 1. august 2003 og prisjustering av barnetrygden.

4.8 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på at innsatsen for å bedre levekårene for lesbiske og homofile videreføres. Flertallet viser for øvrig til oppfølgingen av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg,og de tiltak som er vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av denne meldingen.

Flertallet mener det er viktig å styrke mannsperspektivet i likestillingspolitikken, og legge til rette for at både kvinner og menn får reelt like muligheter, rettigheter og ansvar i familie-, arbeids- og samfunnsliv. Flertallet anser en fortsatt delfinansiering av det nasjonale rådgivnings- og ressurssenteret for menn (REFORM) som et viktig tiltak for menn i krise og for å fremme likestilling mellom kjønnene.

Flertalletser positivt på at Regjeringen vil arbeide for at det blir minst 40 pst. av begge kjønn i styrene for alle statsforetak, statlige særlovselskap og statlige aksjeselskap innen 1 år.

Flertallet registrerer at Regjeringen vil legge frem lovforslag for Stortinget med regler om minst 40 pst. av begge kjønn i styrene i allmennaksjeselskap. Dersom den ønskede representasjonen ikke oppnås gjennom en samarbeidsavtale med nærings- og arbeidslivets organisasjoner innen 2005, bør loven iverksettes.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen har endret tilskuddsordning for frivillige organisasjoner fra og med 2002, slik at bredden i organisasjonslivet prioriteres. De organisasjonene som faller innenfor retningslinjene for å få slik støtte, kan få tilskudd til drift med et likt beløp, uavhengig av størrelsen på organisasjonen. Videre at de organisasjonene som ikke fyller kravene for å få driftsstøtte, skal kunne søke om tilskudd til prosjekter og aktiviteter på familie- og likestillingsområdet.

Dette flertallet mener dette er et opplegg som sikrer at det gis drifts- og prosjektstøtte som gir familie- og likestillingspolitiske organisasjoner muligheter til å sette dagsorden og muligheten til å supplere og korrigere det offentliges familie- og likestillingsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener likestilling er en rettighet og mulighet for den enkelte til å kunne utfolde seg og sine evner, uavhengig av kjønn. Disse medlemmer mener likestilling er en menneskerettighet. Kvinner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar i alle vesentlige områder i livet, og derfor må makt og innflytelse deles likt mellom kvinner og menn. Kvinner og menn må ha samme mulighet til å være økonomisk uavhengig, like vilkår og forutsetninger til å skape virksomhet, til å få arbeid, til like arbeidsvilkår, likelønnsutvikling og utviklingsmuligheter i arbeidet. Disse medlemmer vil arbeide for et samfunn der menn og kvinner deler ansvar for hjem og barn. Det er ikke ønskelig at kvinner slik statistikken viser i dag, har gjennomgående lavere lønn enn menn, er underrepresentert i lederstillinger og styrer, og er i flertall blant de deltidsarbeidende. Etter disse medlemmers oppfatning vil det å jobbe for likestilling mellom kjønnene skape større mangfold, bedre trivsel og miljø.

Disse medlemmer viser til at det er dokumentert at lønnsnivået for kvinner i forhold til menn er like dårlig som det var for 25 år siden. Kvinner opplever økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med dårlig grunnbemanning og lav lønn som skaper merbelastning og stress. I 15-20 pst. av barnefamiliene lever barna fast med bare en av foreldrene. I kun en av ti av disse familiene er det far som har hovedomsorgen for barna.

Disse medlemmer mener at det er viktig at kvinner får delta i arbeidslivet på linje med menn, og ikke blir fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar og et stadig økende press på lenger arbeidstid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet i sitt primære budsjettforslag foreslår postene 21, 50, 70 og 72 avviklet. Post 22 Refusjon av utgifter til DNA-analyse og post 71 Særlige familiepolitiske tiltak, foreslås opprettholdt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er ønskelig å sette i gang flere prosjekter med 6-timersdagen, økt grunnbemanning og bedre lønnsvilkår for de lavtlønte. Målet er både å få ned sykefraværet og mer tid til barna, uten at kvinner skal bli utestengt fra en karriere på lik linje med en mann. Disse medlemmer vil opprette et Prosjekt kvinneliv som inneholder prosjekter som fremmer likestilling, forsøk med 6-timersdagen, likelønnspott, og tilskudd til arbeid for lik kvinnerepresentasjon i styrer og utvalg m.m.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er uenig i den nye omleggingen av tilskuddsordningen til frivillige organisasjoner, som prioriterer bredden i organisasjonslivet uten å ta hensyn til aktiviteten til organisasjonene. Tilskuddet gis til de frivillige organisasjonen kun basert på medlemstall og tar ikke hensyn til egen aktivitet, spisskompetanse og prosjekter. Disse medlemmer er meget bekymret for de signalene vi får fra frivillighets-Norge. Viktige organisasjoner som styrker demokratiet, står i fare for ikke å få den nødvendige støtten de trenger for å opprettholde sitt arbeid. Disse medlemmer henviser til merknad under kap. 857 Barne- og ungdomstiltak.

Post 71 Særlige familiepolitiske tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at man i tråd med disse medlemmers tidligere forslag er i gang med en 3-årig overgangsordning hvor man legger opp til en omfordeling mellom organisasjonene Forening 2 Foreldre og Aleneforeldreforeningen, slik at man skal få støtte over denne posten i forhold til medlemstallet. Disse medlemmer er tilfreds med dette.

Post 72 Tiltak for lesbiske og homofile

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil bemerke behandlingen av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg, som nå har gitt klare føringer på hvilke tiltak som må gjøres i forhold til foreldre, samfunn og skole.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen ønsker å videreføre kap. 846 post 72 Tiltak for lesbiske og homofile. Dette er en post som var ny i budsjettet fra og med 2001. Midlene som er avsatt på dette området, vil bli nyttet som tilskudd i Landsforeningen for lesbiske og homofil frigjøring og andre tiltak for å bedre levekårene for lesbiske og homofile. Disse medlemmer går imot bevilgninger til dette formålet. Disse medlemmer mener det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning.

Når det gjelder Fremskrittspartiets ønske om å av­vikle post 21, post 50 og post 70, vises det til merknader under kap. 847 og kap. 848 om likestillingspolitikk generelt.

4.9 Kap. 847 Likestillingssenteret

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på det arbeidet Likestillingssenteret gjør for å få reell likestilling mellom kvinner og menn. Flertallet mener det er viktig at senteret har engasjert seg sterkt i arbeidet i forhold til vold mot kvinner, og ser det også som svært viktig å ha fokus på mannsrollen i likestillingsarbeidet.

Flertallet mener at det arbeidet som gjøres for å øke interesse for og kunnskap om likestilling blant ungdom, må fortsette. Flertallet har merket seg at Likestillingssenteret allerede har bidratt til å sette fokus på likestilling for denne gruppen, og at senteret bør brukes mer aktivt i forhold til likestillingsspørsmål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener Likestillingssenteret er et viktig knutepunkt for organisasjoner og instanser som arbeider med likestilling, utvikling av informasjonsmateriell, utrednings- og utviklingsarbeid, og et viktig møtested og informasjonssenter for et bredt publikum.

Disse medlemmer mener Likestillingssenteret arbeider innenfor knappe ressurser, men får allikevel gjort en betydelig innsats i likestillingsarbeidet.

Disse medlemmer mener senteret samarbeider godt med næringslivet, og vil nevne Kvinnebasen som er et meget viktig virkemiddel for å få flere kvinner inn i ledende stillinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er beklagelig at dagens likestillingspolitikk ser ut til å være fundert på at man har en "kamp" mellom to poler. Man ser ut til å være låst fast i likestillingstanken fra 70- og tidlig 80-tall. På den ene siden kjempes det for å posisjonere kvinner inn på alle områder. På den andre side kjempes det for at kvinner har en tilnærmet enerett på omsorg for barn. Disse medlemmer mener det vil være et sentralt og viktig skritt i likestillingsøyemed om barneloven hadde likestilt menn og kvinner som omsorgspersoner, jf. Fremskrittspartiets forslag om at delt ansvar og omsorg for barn bør være hovedregelen etter samlivsbrudd. Et annet moment disse medlemmer vil peke på, er mangelen av kjønnsbalanse på de områder som jobber med likestilling i det offentlige. Dette området ser ut til å være dominert av kvinner.

Disse medlemmer finner det ikke rimelig at det offentlige skal bruke store ressurser på å ivareta friske voksne, intelligente, velutdannede menneskers rettigheter. Disse medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta disse. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger.

Disse medlemmer vil påpeke at selv om man avvikler likestillingsforskning, kompetansesenter for likestilling og likestillingsombudet, vil enkeltindividets rettigheter fortsatt opprettholdes av regelverket i likestillingsloven, arbeidsmiljøloven og avtaler inngått mellom arbeidstaker og arbeidsorganisasjonene. I tillegg til dette er det en rekke frivillige organisasjoner, ideologiske organisasjoner og politiske partier som har likestilling som sitt sentrale varemerke og som arbeider på dette området.

At det er betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse medlemmer mener et individ som har fått et arbeid eller en posisjon pga. sitt kjønn og ikke pga. sine kvalifikasjoner, nedvurderes både av samfunnet og seg selv.

Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles. Fremskrittspartiet har i sitt primære budsjettforslag foretatt betydelige kutt på kapitlene som berører dette.

Post 50 Basisbevilgning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Likestillingssenteret sin langsiktige målsetting er å rette opp ubalansen som eksisterer mellom kvinner i menn i samfunnet, og fjerne kjønn som avgjørende faktor i forhold til rettigheter, plikter og muligheter på alle samfunnsområder.

Disse medlemmer understreker at Likestillingssenteret har et omfattende mandat i forhold til de relativt knappe ressursene som stilles til rådighet. Likestillingssentret driver Kvinnebasen, som er et viktig virkemiddel for å få flere kvinner i ledende stillinger, de har fulgt opp arbeidet med å bekjempe vold i hjemmene, har arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og problemstillingen "handel med kvinner og barn" (trafficking).

Disse medlemmer peker på at Likestillingssentret driver et utstrakt samarbeid med andre institusjoner og organisasjoner, som Likestillingsombudet, Krisesentersekretariatet og Alternativ mot Vold (ATV) når det gjelder vold i hjemmene, Hvitt bånd, ATV og Røde kors for å bekjempe menns vold mot kvinner, "Nettverk for forskning om menn" og "Senter for kvinneforskning" når det gjelder forskning m.m.

Disse medlemmer peker på at Likestillingssenteret ifølge mandatet skal være et møtested og et informasjonssentrum for et bredt publikum. Likestillingssenteret arrangerer konferanser, produserer egen statistikk og annet materiell, samt deltar på andres konferanser, arrangementer m.m.

Disse medlemmer viser til at Likestillingssenteret ikke har bevilgninger som gir rom til å ta initiativ til utredninger som kan avdekke ulikebehandling av kvinner og menn i samfunnet. Disse medlemmer mener at det kan være av betydning for det videre liksestillingsarbeidet i samfunnet at Likestillingssenteret kan ta initiativ til utredninger som Likestillingssenteret mener er viktig for det arbeidet de skal utføre etter sitt mandat. Disse medlemmer oppfordrer Regjeringen i forbindelse med neste års budsjett til å bevilge tilstrekkelig med midler, slik at Likestillingssenteret får økonomiske muligheter til å foreta og eller bestille utredninger.

Disse medlemmer vil at Likestillingssenteret skal videreføre det gode arbeidet de har med ungdom og likestilling og vil øke kap. 847 post 50 med 2 mill. kroner med særlig fokus på dette arbeidet.

4.10 Kap. 848 Likestillingsombudet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er nødvendig med en betydelig satsing på informasjon og skolering. Foruten å spre informasjon om rettigheter og plikter etter loven og informasjon om klageadgangen, må muligheten til å kunne få muntlig og mer uformell veiledning fra Likestillingsombudet gjøres bedre kjent.

Flertalletser det verdifulle i å satse videre på det arbeidet Likestillingsombudet gjør, og gi muligheter til å videreutvikle dette som viktig redskap i likestillingsarbeidet.

Flertallet ser det som positivt at Likestillingsombudet prioriterer det internasjonale samarbeidet med tanke på å gi og innhente erfaringer om felles problemstillinger innenfor fagområdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 847 om Kompetansesenter for likestilling, og foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om avvikling av Likestillingsombudet og endring av likestillingsloven slik at andre instanser, herunder domstolene og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser i loven."

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har som utgangspunkt at alle mennesker har rettigheter knyttet til frihet, likhet og fellesskap, uavhengig av nasjonalitet, etnisitet eller religion. De universelle menneskerettighetene er uavhengig av kjønn. Kvinner skal ha like muligheter, rettigheter og forpliktelser som menn.

Disse medlemmer viser til at likestillingsarbeidet i Norge er gjenstand for stor interesse i andre land. Samtidig er det mange tendenser i samfunnet vårt som tyder på at likestillingsarbeidet i Norge i beste fall beveger seg sakte i positiv retning. Disse medlemmer peker på at det fremdeles er kvinner som har hovedansvaret for hjem og barn, det er et fåtall kvinner i styrerommene, og fremdeles er det mange kvinner som jobber i deltidsstillinger som gir dårlige pensjonsutbetalinger senere i livet.

Disse medlemmer peker på at Likestillingsombudet har fått en stor økning antallet saker etter likestillingsloven. En stadig økning i antallet klagesaker samt stor etterspørsel etter generell informasjon og mer uformell veiledning, viser at det er stort behov for Likestillingsombudets tjenester. Bare på ett år har saksmengden økt med nesten 30 pst. Ombudet har også en rekke andre sentrale oppgaver, bl.a. som hørings­instans, deltakelse i utvalg og arbeidsgrupper, og samarbeid nordisk og internasjonalt.

Disse medlemmer viser til at budsjettet til Likestillingsombudet i 2003 øker med 16 pst., men at dette ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer ser at det er en stor økning i saksmengden og henvendelsene til Likestillingsombudet og vil øke kap. 848 post 50 med 2 mill. kroner.

4.11 Kap. 850 Barneombudet (jf. kap. 3850)

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet Barneombudet gjør, for å ivareta barn og unges interesser og deres rettigheter. Det kan virke som behov og etterspørsel etter Barneombudets tjenester stadig vil være tiltagende i et samfunn som blir stadig tøffere å leve i, særlig for barn og ungdom.

Barn og ungdom i 2003 vokser opp i et samfunn med økende tendenser til vold, mobbing, rus og splittede familier, noe som særlig barn og ungdom i risikosonen er ekstra utsatt for. Men også informasjonssamfunnet vil være en kilde til påvirkning på barn og ungdom som vokser opp i dag. Komiteen ser derfor det arbeidet som Barneombudet gjør både som "vaktbikkje" og som barn og unges talerør, som svært viktig.

Komiteen har merket seg at det er stor nasjonal og internasjonal interesse for Barneombudets arbeid, og dette stiller krav til ombudets informasjonsvirksomhet.

Komiteen har også merket seg at ombudets rolle skal være å følge med om norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter, og arbeide systematisk for at lovbestemmelsen i barneombuds­loven § 3 om det samme, skal få et reelt innhold.

Komiteen setter stor pris på at Barneombudet nå vil bidra til bevisstgjøring rundt barnekonvensjonen, og at det blir en sterkere fokusering på forholdene til utsatte grupper av barn og unge.

Komiteen har merket seg at blant delmålene til Barneombudet for 2003 er et av temaene at man skal bidra til at voksne handler utfra barnets beste. Komiteen understreker viktigheten av at man ivaretar barn og unge i risikosonen, og setter stor pris på at utvikling av rådgivningssoner for barn i krise samt lavterskeltilbud til barn og unge er satsingsområder hos Barneombudet i 2003.

4.12 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Komiteen har merket seg at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet heves fra 22 500 kroner pr. barn i 2002 til 23 400 kroner pr. barn i 2003.

Komiteen viser til at adopsjonsstøtten skal bidra til å motvirke en skjev fordeling av adopsjon som er knyttet til foreldrenes økonomi grunnet høye kostnader ved adopsjon fra utlandet. Kostnadene ved adopsjon fra utlandet ligger et sted mellom 80 000 og 120 000 kroner. Komiteen vil understreke viktigheten av å sikre forutsigbarhet og styrke tilskuddet til adopsjon. Komiteen vil vise til St.meld. nr. 40 (2001-2002) hvor Regjeringen opplyser at den sammen med BUFA (Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen) og formidlingsorganisasjonene har satt igang et arbeid med å utforme en kompetanseplan om utenlandsadopsjon. Her vil man bl.a. styrke informasjonen til adopsjonssøkerne og vurdere hvordan adoptivforebygging/foreldreforebygging kan gjennomføres og videreutvikles.

Komiteen merker seg at antallet adopsjoner som er formidlet av de tre godkjente adopsjonsorganisasjonene var på sitt høyeste nivå til nå i 2001.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på at tilskuddsbeløpet er noe lavere enn de andre nordiske landene det er naturlig å sammenligne seg med. I den sammenheng vil flertallet legge til at norske adoptivforeldre kommer bedre ut totalt, når man ser tilskuddet i sammenheng med permisjonsordningen foreldre kan dra nytte av ved adopsjon.

Post 70 Adopsjonsstøtte

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringen i Sem-erklæringen har forpliktet seg til å heve adopsjonsstøtten i løpet av stortingsperioden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at adopsjonsstøtten er liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg av et foreldreløst barn. Tilskuddet har variert fra år til år, noe som skaper uforutsigbarhet. Disse medlemmer vil øke adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan ta på seg et slikt foreldreansvar.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til de høye kostnadene forbundet med å adoptere et barn fra utlandet og ønsker derfor en opptrapping av adopsjonsstøtten opp til 1 G.

Disse medlemmer går inn for å øke adopsjonsstøtten fra kr 22 500 til kr 35 000 i 2003 ved å bevilge 8 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil at adopsjonsstøtten skal tilsvare folketrygdens grunnbeløp (1 G), som i 2002 er på kr 54 170. Kap. 852 post 70 økes med 22,169 mill. kroner.

4.13 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854)

Komiteen peker på at det fortsatt er viktig å legge stor vekt på å forbedre barneverntjenestens evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge. Komiteen understreker videre betydningen av å ha et barne- og ungdomsvern preget av høy rettssikkerhet og god kvalitet i saksbehandlingen, tjenester og tilbud. Barnevernet skal sikre utsatte barn og unge gode oppvekstvilkår.

Komiteen viser til at det er viktig å styrke det forebyggende arbeidet for å hindre at barn kommer i så vanskelig situasjon at barnevernet må gripe inn. I den anledning er det blant annet avgjørende at barne- og ungdomspsykiatrien styrkes.

Komiteen viser til St.meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne og ungdomsvernet, som drøfter sentrale perspektiver på det videre arbeidet med barnevernet, bl.a. økt vekt på forebyggende hjelp til barn og familier, og barnevernet som mulig koordinator og pådriver i arbeidet med utsatte barn og unge i kommunene. Det blir også drøftet at legitimiteten i befolkningen er fortsatt for lav, og at det politiske engasjementet og bevisstheten omkring barnevernet bør styrkes.

Komiteen viser til at Regjeringen i tråd med St.meld. nr. 40 (2001-2002) har lagt fram en odelstingsproposisjon med forslag om statlig overtakelse av fylkeskommunens oppgaver på barne- og familievernområdet og opprettelse av regionale enheter med ansvar for barnevern.

Komiteen har merket seg at Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer også har fokus på rusforebyggende arbeid rettet mot unge. Blant annet er det satt fokus på tiltak for å heve debutalderen for bruk av alkohol, tiltak for barn av rusmisbrukere og tiltak for å styrke foreldrerollen.

Komiteen viser til at Regjeringen prioriterer tidlig og riktig hjelp til utsatte og vanskeligstilte barn, unge og deres familier. I tillegg satser Regjeringen på tiltak mot vold, mobbing og annen problemadferd blant barn og unge. Komiteen har dessuten merket seg at "Handlingsplan mot kjønnslemlestelse" og tiltakene i "Fornyet innsats mot tvangsekteskap" skal videreføres i 2003.

Komiteen har merket seg at bevilgningen som skal dekke det særskilte tilskuddet som utbetales kommunene når enslige mindreårige asylsøkere eller flyktninger bosettes, økes fra 93 000 kroner pr. barn pr. år i 2002 til 96 400 kroner pr. barn i 2003. Komiteen understreker at det er store utfordringer knyttet til bosetting av unge asylsøkere, og at mange mindreårige asylsøkere venter urimelig lenge i asylmottak før de blir bosatt.

Komiteen viser til at Regjeringen i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget i grunnskolen og Barneombudet har forpliktet seg til å medvirke aktivt til at mobbing ikke skjer i skolen. Mobbing forstås da som systematisk plaging av elever over tid uten at noen griper inn. Komiteen stiller seg bak denne klare målsettingen og viser til at dette krever en dyp mobilisering av holdninger blant elever, lærere og foreldre. I løpet av neste år skal alle kommuner få tilbud om å delta i Olweus-programmet mot mobbing. Det vises også til forslag om å endre opplæringsloven slik at skolene må følge opp elevenes læringsmiljø og dermed også gripe inn mot mobbing. Det vises også til forslaget om å gjøre FNs barnekonvensjon til norsk lov. Komiteen er tilfredse med denne styrkingen av barns rettigheter.

Komiteen viser til den økende mobbingen og volden blant barn og unge. Dette er et alvorlig problem som vi må gjøre en innsats for å bekjempe. Holdningsendringer tar tid, og de tiltakene som settes inn må settes inn i et langtidsperspektiv.

Komiteen har merket seg statsminister Bondeviks engasjement mot mobbing, og målet om å avskaffe all mobbing innen 2 år.

Komiteen støtter en slik målsetting. Det er av avgjørende betydning for bekjempelse av mobbing at det legges vekt på samarbeid og samordning mellom tiltak og programmer, og mellom nasjonale, regionale og lokale parter.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en handlingsplan med tiltak mot mobbing i løpet av våren 2003."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at i tråd med signalene i St.meld. nr. 40 (2002-2003) om barne- og ungdomsvernet, skal satsing på familie- og nærmiljørettede metoder og tilnærmingsmåter være en grunnpilar i barnevernet fremover. De politiske signalene er også tydelige på at barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien skal samarbeide tett om å tilby Multiple System Therapy, MST-behandling, til barn og unge med alvorlige atferdsproblemer. Til nå har det vært en ansvarsdeling mellom fylkeskommunene og BFD om kostnader knyttet til MST. Dette må fortsette også i 2003. Dersom staten overtar ansvaret for de fylkeskommunale oppgavene i barnevernet fra 1. januar 2004, vil staten også sikre alle sider ved et godt utbygd MST-tilbud.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til økningen av antall saker til barneverntjenesten i kommunene fra 2001 til 2002. Det var en liten økning i antallet faste stillinger samtidig som behandlingstiden av meldte saker er gått ned. Fylkesmennene melder at de ikke greier å ivareta sine tilsynsoppgaver i barnevernet.

Barnevernet melder om for lite ressurser og stor gjennomtrekk av ansatte i førstelinjetjenesten. Det er helt nødvendig å styrke økonomien i det kommunale barnevernet. Det er helt urealistisk å pålegge barnevernet ansvaret som pådriver i det forebyggende arbeidet til barn og familier i kommunene uten at det tilføres betydelige ressurser. Barnevernsbudsjettene sprekker i store deler av kommuner og fylker. Barnevernet er i store deler av landet i krise og dette rammer de svakeste barna i vårt samfunn. Kompetanseheving og økte ressurser er nødvendig for å ivareta de store utfordringer vi står overfor med negativ utvikling i forhold til vold, mobbing, rus og drap. Disse medlemmer mener barnevernet trenger styrking både når det gjelder ressurser til tiltak og mer personell for å få kapasitet til å sette igang viktige og kvalitetsmessige riktige tiltak.

Disse medlemmer merker seg at departementet vil videreføre MST-team, et sentralt tiltak for å forebygge utvikling av alvorlige adferdsproblemer. Dette er ikke ivaretatt i budsjettet. Det er trukket ut psykiatri-midler fra enkelte team da vi fikk helseforetak. Dette må departementene samarbeide om, og noen må ta ansvaret for at dette viktige arbeidet videreføres. Det er naturlig at dette ligger under BFD da dette er barnevernstiltak. Barn med foreldre med psykiske lidelser må i større grad prioriteres i det forebyggende arbeidet, da deres livssituasjon ofte er vanskelig og de blir ofte oversett.

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av ettervern og oppfølging av foreldre som får beholde sine barn etter vedtak i barnevernloven, er et nødvendig forebyggende arbeid. Undersøkelser viser at disse foreldrene ofte har aleneansvar og har ofte lite sosialt nettverk. Oppfølging og avlastning er det som mange av disse familiene ber om for å greie ansvaret med å oppdra sine barn. Foreldre til barn som blir flyttet i fosterhjem må ivaretas og få oppfølging slik at de kan være en ressurs for sine barn.

Disse medlemmer vil oppfordre det tverrdepartementale arbeidet til i mye større grad å jobbe samlet om tiltak til barn og unge. Det oppfordres i stor grad til tverrfaglig samarbeid i kommuner og fylker mens det er store mangler på departementsnivå. Man pålegger kommuner og fylker reformer og tiltak uten å tenke konsekvenser. Det er stort sprik mellom pålagte oppgaver og ressurser.

Disse medlemmer vil påpeke at det nå må prioriteres å forskes på den negative utviklingen vi har i våre barne- og ungdomsmiljøer. Vi ser en økende grad av gjengvold, jentevold og mobbing. Seksualisering av barndom i Norge – kjønn og kjønnsidentitet. Hva omfatter seksualisering i barns omgivelser? Hvordan påvirker dette adferd og samhandling? Det registreres økende grad av barn som utøver vold, trusler og overgrep.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker post 21 med 75 mill. kroner, post 50 med 15 mill. kroner og post 71 med 10 mill. kroner. Styrkingen skal brukes til ulike prosjekter og forebyggende arbeid for barn og unge, og for å sikre barnevernstjenesten det nødvendige handlingsrom, videreføre satsingen på MST-team, ivareta enslige mindreårige flyktninger, tiltak mot kjønnslemlestelse, og forskning på barns oppvekstvilkår.

Post 1 Driftsutgifter - Fylkesnemndene for sivile saker

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet øker bevilgningen til barnevernet med 25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningen til barnevernet med 75 mill. kroner.

Post 64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at primært bør disse midlene tas fra kommunenes budsjett over barnevernkapitlet.

Disse medlemmer ser det som svært uheldig at enslige, mindreårige flyktninger og asylanter blir plassert i egne tiltak og til tider overlatt til seg selv. Disse medlemmer mener derfor at de kommunene som påtar seg ansvaret for disse barn og unge, også må ta ansvaret med å følge dem opp.

Disse medlemmerviser for øvrig til Fremskrittspartiets asyl- og flyktningepolitikk.

Post 70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim

Når det gjelder tilskudd til Rostad ungdomsheim, mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti at denne bør ligge sammen med andre barne- og ungdomsinstitusjoner, og ser det derfor ikke nødvendig at de er særskilt nevnt i budsjettet.

4.14 Kap. 856 Barnehager

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til den inngåtte barnehageavtalen.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. I (2002-2003) der flertallet skriver:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 255 (2001-2002) der det ble fattet følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen følge opp avtalen mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, om barnehager i perioden 2002-2005 og komme tilbake til Stortinget med de nødvendige forslag for gjennomføring av dette.""

I tillegg sa flertallet:

"Flertallet er kjent med at statstilskuddet øker fra 1. august 2002 for å dekke kostnadsveksten i sektoren og reduserer foreldrebetalingen, jf. lønnsoppgjørs­situasjonen. Flertallet er usikre på hvorvidt dette er tilstrekkelig. Flertallet ber derfor Regjeringen følge situasjonen nøye og vurdere dette nærmere i forbindelse med statsbudsjettet for 2003."

Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Kristelig Folkeparti,har merket seg at Regjeringen har startet oppfølgingen av deler av vedtaket, men ser at det mangler økonomi og fremdrift på en del punkter. Flertallet vil derfor presisere følgende i forhold til barnehageforliket og oppfølgingen av dette:

Flertallet har merket seg at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 tar utgangspunkt i et offentlig driftstilskudd fra 1. august 2003 som kun vil dekke 76 pst. av kostnadene. Flertallet viser til at en samlet komite legger inn 287 mill. kroner som skal gå til å øke driftstilskuddet opp til 80 pst. av kostnadene (280 mill. kroner) og å prisjustere stimuleringstilskuddet (7 mill. kroner).

Flertallet vil understreke at det statlige driftstilskuddet eventuelt må justeres ytterligere når kostnadsanalysene foreligger i løpet av våren 2003.

Flertallet ser med bekymring på kostnadsutviklingen i barnehagesektoren og viser til at Regjeringen allerede i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 ble bedt om å analysere situasjonen og komme tilbake i statsbudsjettet for 2003 med en vurdering av dette. Dette har ikke Regjeringen fulgt opp. Flertallet vil derfor igjen påpeke den vanskelige situasjonen barnehagene er i, og ber Regjeringen komme tilbake i nysalderingen av budsjettet for 2002 med tiltak som kan avhjelpe situasjonen.

På bakgrunn av sterke henstillinger fra barnehagesektoren om behovet for noe mer tid for på best mulig måte å kunne gjennomføre reformen, og ønsket fra barnehagesektoren om at endringer bør følge budsjettåret og ikke barnehageåret, ser flertallet grunn til å justere barnehageavtalen på punktet som gjelder nedtrappingsplanen for foreldrebetalingen.

Flertallet går inn for følgende justerte nedtrappingsplan for foreldrebetalingen:

Flertallet viser til barnehageavtalens punkt h) og i) og vil presisere at den kommunale bufferen må ta utgangspunkt i den andel kommunene i dag bruker på barnehager. Flertallet har merket seg brev fra KS datert 12. november 2002 der en omtaler den kommunale bufferen. Flertallet mener den nye finansieringsmodellen må innebære et fortsatt kommunalt finansieringsansvar gjennom den kommunale bufferen, uten at dette innebærer uttrekk fra rammetilskuddet av de om lag 3 mrd. kronene som kommunene bruker på barnehager i dag.

Flertallet er av den oppfatning at de økte statlige midlene til barnehagene gis til kommunene under forutsetning av at midlene nyttes til finansiering av flere plasser (inkl. likebehandling av private barnehager) og redusert foreldrebetaling. Den økte statlige finansieringen innebærer at kommunenes nettobidrag til barnehagefinansieringen ikke reduseres. Flertallet mener slike forutsetninger må inngå i en ny finansieringsmodell for barnehagesektoren.

Flertallet viser til at Regjeringen ikke har lagt inn penger til en skjønnspott hos fylkesmannen i budsjettet, noe som avtalepartnerne støtter i og med at den først skal være på plass når makspris innføres. Dette gjør det naturlig at skjønnspotten først legges inn i budsjettet for 2004.

Flertallet har merket seg at Regjeringen varsler at den vil komme tilbake med et lovforslag angående lovfestet plikt for kommunene å tilby barnehageplass. Flertallet viser til barnehageavtalen og avventer Regjeringens forslag på dette punktet.

Flertallet ser av debatten rundt barnehageforliket at foreldre som ønsker å bygge barnehage for sine barn, har vært bekymret for at deres barn ikke skal få plass i barnehagen på grunn av samordnet opptak. Flertallet vil derfor understreke at foreldre som bygger barnehageplass for sine barn, selvsagt skal ha plass i "sin" barnehage.

Flertallet viser til barnehageavtalen og vil understreke viktigheten av at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et system for kostnadskontroll, når den praktiske gjennomføringen av avtalen blir presentert for Stortinget til våren.

Flertallet viser til følgende punkt i barnehage­avtalen:

"Tilskuddet til funksjonshemmede barn i barnehagen videreføres som nå. Barn med spesielle behov må få tilskudd tilsvarende funksjonshemmede barn, når det er anbefalt av PPT og/eller barnevernet. Barnehageloven må revideres som følge av dette. Når full barnehagedekning og fullfinansiering av barnehagesektoren er oppnådd skal tilskuddet evalueres og evt. justeres."

Flertallet vil på det sterkeste advare mot å fjerne ordningen før andre godt gjennomarbeide forslag på hvordan dette kan organisert for fremtiden er vurdert, og/eller full barnehagedekning og fullfinansiering av barnehagesektoren er oppnådd.

Flertallet viser videre til Innst. O. nr. 19 (2002-2003) der flertallet fremmer forslag om å innføre skattefrihet på arbeidsgivers og arbeidstakers hånd, når det gjelder tilbud om gratis plass i barnehage.

Flertallet ser det som viktig at avklaringen av den videre praktiske gjennomføringen av barnehageavtalen kommer så tidlig som mulig i Stortinget i løpet av våren 2003. Flertallet foreslår:

"Stortinget ber om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak om barnehagepolitikken, basert på barnehageavtalen, og merknader fra komiteens flertall under kap. 856 i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003) innen medio mars 2003, slik at saken kan behandles av Stortinget."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti minner om den budsjettmessige sammenheng mellom barnehagekapittelet og kontantstøttekapittelet, og viser dessuten til Stortingets budsjettreglement som hindrer overføring av midler fra et år til det neste.

Disse medlemmer er bekymret for at man vil forsere utredningsarbeidet for barnehagereformen. I forhold til fremdriften i utredningene er ikke dette forsvarlig. Det er viktig at de forslag som kommer ut av utredningene er godt gjennomarbeidet og kvalitets­sikret.

Disse medlemmer viser til Regjeringens mål for barnehagepolitikken, som i stor utstrekning er sammenfallende med målene i barnehageavtalen inngått av stortingsflertallet i juni 2002. Disse medlemmer vil understreke at budsjettforslag for 2003 innebærer den største statlige satsingen på barnehagesektoren noen sinne. Samlet fremmer Regjeringen forslag om å øke de statlige overføringene til barnehagene over kap. 856 med 1,67 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett i 2002.

Disse medlemmer registerer at Regjeringen foreslår å legge inn 750 mill. kroner til satsøkning fra 1. august 2003, og at denne satsøkningen kommer i tillegg til prisjusteringen. Satsøkningen skal legge til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på om lag 2 500 kroner pr. måned for en fulltidsplass både i kommunale og private barnehager. Disse medlemmer registerer videre at det tas budsjettmessig høyde for etablering av 12 000 nye plasser i 2003, og at det er lagt inn 113 mill. kroner for å dekke dette. I tillegg er det lagt inn 186 mill. kroner til videreføring av ordningen med stimuleringstilskudd.

Disse medlemmer er fornøyde med at det er en prioritert oppgave for Regjeringen å sikre at utbyggingen fullføres for å nå målet om full behovsdekning. Barnehageplass til alle som ønsker det har vært et sentralt politisk mål de siste 15-20 årene, og det er uheldig at det fortsatt er familier som ikke får tilbud om barnehageplass til sine barn.

Disse medlemmer har registrert at stortings­avtalen angir at 32 500 nye plasser skal etableres fra 2003 til 2005. Dette tilsvarer en barnehagedekning på om lag 80 pst. for barn 1-5 år. Disse medlemmer mener i denne forbindelse at det er riktig av Regjeringen å sørge for at det gjennomføres årlige behovsundersøkelser for å anslå det reelle behovet for barnehageplasser.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har satt i gang omfattende kartlegging og utredning av ulike konsekvenser av innføring av maksimalpris. Disse medlemmer registrerer at resultatene av dette arbeidet vil foreligge våren 2003, og at Regjeringen da vil komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett.

Funksjonshemmede barn i barnehage

Komiteen peker på at foreldre med funksjonshemmede barn dessverre erfarer problemer med medisinering av barna den tiden de er i barnehage. Det finnes i dag ikke et regelverk som regulerer ansvarsforholdene omkring dette. Det er i dag et økende antall barn med kroniske sykdommer som nødvendiggjør medisinering. Komiteen ber derfor Regjeringen synliggjøre ansvarsforholdene når det gjelder medisinering av funksjonshemmede barn og kronisk syke barn i barnehage, i samarbeid med de funksjonshemmedes organisasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den 3-årige kvalitetssatsinga i barnehager. Målet for dette kompetanseut­viklingsprogrammet har vært å utvikle redskaper og systemer for å opprettholde, videreutvikle og sikre kvalitet i barnehagene. Denne satsinga omfatter alle barn, herunder funksjonshemmede barn i barnehagen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det i St.meld. nr. 27 (1999-2000) ble understreket at barnehage er et tilbud til alle barn, og at barn med funksjonshemninger skal sikres et relevant tilbud. Disse medlemmer er gjort kjent med at det innenfor det 3-årige kompetanseutviklingsprogrammet ikke er funnet rom for å prioritere kompetanseheving i forhold til denne gruppe barn. Disse medlemmer vil understreke at en storsatsing på barnehage slik Stortinget har vedtatt, også må komme de funksjonshemmede og kronisk syke barna til gode.

Disse medlemmer viser til at det er et stort behov for kompetanseheving blant barnehagepersonell når det gjelder funksjonshemmede, og ber Regjeringen gi dette prioritet innenfor rammen av kompetanseut­viklingsprogrammet.

Medisinering av barn i barnehage

Komiteen har merket seg at departementet er oppmerksom på problemstillinger rundt medisinering av barn i barnehage, og at departementet på forespørsler har anbefalt at slike saker bør finne sin løsning i samarbeid mellom barnehage, foreldre og lokal helsemyndighet. Komiteen har videre merket seg at departementet vil vurdere om det bør iverksettes en nærmere utredning av dette spørsmålet.

Post 64 Prøveprosjekt Oslo indre øst

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at prosjektet med gratis korttidsbarnehage-tilbud for alle 4- og 5-åringer i bydel Gamle Oslo ble av regjeringen Stoltenberg foreslått avsluttet som forsøk ved årsskiftet 2001/2002.

Stortinget vedtok imidlertid at staten finansierte driften av tilbudet ut hele barnehageåret 2001-2002. I Revidert nasjonalbudsjett for 2002 ble det bevilget midler til drift også for andre halvår 2002. I budsjettforslaget for 2003 er det avsatt 7 mill. kroner til drift også første halvår 2003, dvs. ut barnehageåret 2002-2003. Disse medlemmer registerer at dette avslutter statens finansiering av driften av gratistilbudet som har vært et prøveprosjekt.

Disse medlemmer registrerer imidlertid at Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan "Tiltak for å øke deltakelsen i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn", hvor målet er å bedre språkforståelsen i innvandrerfamilier med førskolebarn. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Regjeringen følger opp handlingsplanen ved å utrede tiltak som kan bidra til økt integrering av minoritetsspråklige barn i barnehage. Erfaringene fra forsøket i bydel Gamle Oslo vil være viktige bidrag i dette utredningsarbeidet, sammen med erfaringer fra andre kommuner som har arbeidet med ulike modeller for integrering av minoritetsspråklige barn i barnehage. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen tar sikte på å fremme konkrete forslag til tiltak i statsbudsjettet for 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at forsøket med gratis korttidstilbud i barnehage for 4- og 5-åringer i Gamle Oslo er evaluert av NOVA og Høgskolen i Hedmark, og at intensjonen om å øke bruken av barnehage blant barn med minoritetsbakgrunn langt på vei ble innfridd: Barna fikk økte norskkunnskaper, og ordningen med norskkurs i kombinasjon med bruk av barnehage nådde mødre med minoritetsbakgrunn. Evalueringen viser at nesten alle deltar når tilbudet er tilgjengelig og gratis.

Disse medlemmer aksepterer ikke at Regjeringen ikke viderefører dette tiltaket etter august 2003. Det blir ikke etablert noen tilsvarende ordning som tilsvarer dette tilbudet. Disse medlemmer kan ikke se at denne nedleggelsen av et meget vellykket prosjekt samsvarer med Regjeringens uttalte integreringspolitikk.

Disse medlemmer merker seg at departementet foreslår å avvikle statsstøtten til "Prosjekt gratis korttidstilbud i barnehage for alle 4- og 5-åringer i Gamle Oslo". Samtidig skriver departementet at de vil:

"(...) nytte erfaringene fra forsøket i sitt videre utredningsarbeid med sikte på å fremme forslag til tiltak for økt integrering av minoritetsspråklige barn i barnehage i alle landets kommuner".

Disse medlemmer mener økt integrering av minoritetsspråklige barn er en viktig målsetting med barnehagepolitikken. Dette målet blir lettere å nå når barnehageprisen settes ned for alle.

Disse medlemmer vil gjøre gratis korttidstilbud i barnehage for 4- og 5-åringer i Gamle Oslo permanent, så lenge det er behov for en slik ordning og bevilger 7 mill. kroner til dette formålet.

4.15 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen viser til at det er et overordnet mål å sikre alle barn og unge gode oppvekst- og levekår.

Komiteen merker seg at Barne- og familiedepartementet i samarbeid med berørte departement har arbeidet med en stortingsmelding om oppvekst og levekår for barn og ungdom i Norge som skal behandles av Stortinget i februar 2003. Samarbeidet med andre departement om utvikling av en helhetlig politikk for barn og unge, er viktig og helt nødvendig for å møte alle utfordringene vi står overfor med økende problemer knyttet til vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme blant barn og ungdom.

Komiteen ber Regjeringen vurdere nødvendige tiltak rettet mot barn som utøver vold og overgrep mot andre barn. Det har skjedd en utvikling hvor jenter i større grad enn før utøver grov vold. Gjengvold er blitt en ny form for mobbing, og det har store konsekvenser for de som blir utsatt for dette. Vi har de siste årene hatt en negativ utvikling hvor jenter i mye større grad enn før er pådrivere i denne form for vold og mobbing. Dette må forskes på og tiltak må iverksettes. Tverrfaglig samarbeid og nye samarbeidsarenaer og tiltak er nødvendig for å få til regjeringens mål om nulltoleranse på mobbing. Det er behov for å styrke samarbeid mellom det offentlige, barn og unge, foreldre, frivillige organisasjoner og grupper. Foreldrerollen må styrkes og foreldreveiledning er et viktig virkemiddel.

Komiteen har merket seg at Norge har forpliktet seg til å utforme en nasjonal handlingsplan innen utgangen av 2003, som en oppfølging av FNs spesialsesjon basert på den vedtatte globale handlingsplanen som ble vedtatt på spesialsesjonen "A World Fit for Children". FNs barnekonvensjon må inkorporeres i Norges lov.

Komiteen mener en styrking av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør er spesielt viktig med tanke på å engasjere barn og ungdom i fritidsaktiviteter. Gode tilskuddsordninger til FRIFOND er viktig slik at det lokale engasjementet blir ivaretatt. Barn og unge skal få like muligheter til å delta i aktiviteter og samfunnsliv uavhengig av etnisk opprinnelse, seksuell legning eller foreldres/omsorgspersoners økonomi.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at det er gitt støtte til et 3-årig forskningsprosjekt som har som mål å støtte opp om kommunenes arbeid med å motvirke rasistisk motivert vold og alvorlige konflikter mellom ungdomsgrupper og splitte nasjonalistiske ungdomsmiljøer. Dette ble startet i 2001 samtidig med arbeidet med å utarbeide en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Dette er arbeid som må videreføres og prioriteres høyt fremover.

Flertallet viser til at utjevning av levekårsforskjeller står sentralt sammen med å sikre barn og unge like muligheter til å delta.

Flertallet mener det er viktig å fokusere forsk­ningsinnsatsen overfor barn og unge. Seksualisering, kommersialisering, volds- og kriminalitetsutviklingen av barn og unges oppvekst må prioriteres i forskningen. Dette er viktig slik at vi kan komme frem til tiltak som fungerer. Departementet ser det som viktig å stimulere forskning, kompetanseutvikling og erfaringsformidling som ledd i arbeidet med å sikre barn og ungdom gode oppvekst- og levekår. Forskningsinnsatsen må styrkes og opptrappes.

Flertallet har merket seg at ungdommens demokratiforum avsluttet sitt arbeid 1. juni 2001. I løpet av sin mandatperiode på to og et halvt år fremmet forumet mer enn 70 forslag til hvordan barn og unges innflytelse kan økes i samfunnet. Offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner har et stort ansvar for å tilrettelegge for økt innflytelse for barn og ungdom. Barn og ungdom er selvstendige individer med erfaringer og synspunkter som må høres og taes hensyn til og legges til grunn for arbeidet innen barne- og ungdomspolitikken generelt. Likestilling og fokus på seksuell trakassering må bli en viktig del av arbeidet med barn og ungdom. Departementets forslag om å utpeke en barne- og ungdomskommune for å stimulere flere kommuner til å utvikle en god barne- og ungdomspolitikk, er et meget godt forslag.

Komiteen har merket seg at Regjeringen skal fremme en odelstingsproposisjon om innarbeiding av barnekonvensjonen i norsk rett.

Komiteen har merket seg at Ot.prp. nr. 106 (2001-2002), som er til behandling i Stortinget, inneholder lovendringer i politiloven, straffeprosessloven og straffeloven. Lovendringene åpner for en rekke tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet. Regjeringen vil i løpet av våren 2003 komme tilbake til Stortinget med de mer grunnleggende kriminal- og barnepolitiske spørsmålene som barne- og ungdomskriminaliteten reiser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil styrke kap. 857 slik:

• – Post 70 - + 5 mill. kroner

• – Post 73 - + 35 mill. kroner

• – Post 74 - + 10 mill. kroner

• – Post 75 - + 20 mill. kroner

Post 60 Barne- og ungdomstiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at disse partiene i sine alternative budsjett hadde en helt annen innretning på barne- og familiepolitikken enn regjeringen. Disse partiers budsjettopplegg innebar en vridning av innsatsen fra kontantstøtten over på ulike velferdstiltak for barn- og unge som barnehager, skole, SFO, barnevern, kultur, idrett og friluftsliv. Disse medlemmer konstaterer at flertallet i Stortinget øker kontantstøtten, samtidig som velferdstilbudet for barn og unge i mange kommuner skjæres ned. Disse medlemmer har et felles mål om å bruke en del av kontantstøttepengene til å motvirke disse nedskjæringene og styrke velferdstilbudet for barn og unge. Derfor foreslår disse medlemmer at det opprettes en ny post 60 under kapittel 857, barne- og ungdomstiltak. Denne skal fordeles til kommunene etter den normale fordelingsnøkkelen mellom kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet avsetter 1 mrd. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti avsetter 1 571 026 000 kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet avsetter 755 900 000 kroner til dette formålet.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til St.prp. nr. 1 (2002-2003) hvor det kommer frem at de totale bevilgningene til frivillige organisasjoner øker og at Regjeringen legger vekt på modernisering og forenkling av regelverket slik at både det offentlige og organisasjonene kan frigjøre mer ressurser til resultatorientert arbeid. Flertallet støtter Regjeringens intensjon om mindre detaljstyring bl.a. gjennom forenklinger, og som i hovedsak har fått støtte fra organisasjonene. Flertallet mener det er viktig å vise større tillit til organisasjonene og det mangfold av mål og arbeidsformer de representerer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til en rekke henvendelser fra ulike barne- og ungdomsorganisasjoner som frykter at omleggingen av støtteordningen vil slå negativt ut. Disse medlemmer går derfor inn for å utsette omlegging av støtteordningen, og ber departementet komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette. Disse medlemmer konstaterer at økningen på 10 millioner kroner under post 70 ikke innebar en reell økning til barne- og ungdomsorganisasjonene, men var tatt fra Frifondordningen. Disse medlemmer konstaterer at et slikt kutt er i strid med forutsetningen fra Stortinget i forbindelse med omleggingen av tippenøkkelen, og mener disse pengene bør være en reell økning av innsatsen overfor barn og unge.

Post 71 Utviklingsarbeid

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil bevilge kr 500 000 til Redd Barnas barneporno på internett prosjekt årlig i en treårsperiode.

Post 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at formålet med tilskuddsordningen er å bedre oppvekst- og levekårene for ungdom i de ti bykommunene som omfattes av ordningen. Tiltakene skal blant annet forebygge uønsket sosial atferd, nå barn og unge som rammes av fattigdomsproblemer og hindre marginalisering. Disse medlemmer ser dette som svært viktige tiltak og vil øke bevilgningen til dette formålet. Disse medlemmer konstaterer at Utdannings- og Forskningsdepartementet har fjernet det øremerkede tilskuddet på 2 mill. kroner til organisasjonen MOT som Stortingsflertallet la inn i budsjettet for 2002. Disse medlemmer ber Barne- og Familiedepartementet sørge for at MOTs driftsøkonomi sikres, slik at det viktige arbeidet de driver kan gjennomføres i tråd med MOTs planer. Disse medlemmer viser til sine alternative budsjetter og øker denne posten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil bemerke spesielt det arbeidet Klinikk for seksuell opplysning (KSO) driver overfor barn og ungdom fra hele Oslo. I tillegg er det brukere fra andre kommuner, fylker og fra utlandet; nær 20 pst. KSO har et særlig fokus på et forebyggende perspektiv i forhold til:

• – Å forebygge uønskede svangerskap ved å gi prevensjonsopplysning og individuell veiledning

• – Å gi veiledning og oppfølging i forbindelse med uønskede svangerskap

• – Å forebygge og behandle seksuelt overførbare sykdommer (SOS) og seksuelle problemer

• – Å drive opplysningsarbeid om seksualitet og prevensjon overfor publikum, helsearbeidere og myndigheter

Disse medlemmer vet at det drives et utstrakt veiledningsarbeid for helsepersonell over hele landet. Arbeidsmetodene er nedfelt i en metodebok, som brukes som en standard for arbeid med ungdom og reproduktiv helse, over hele landet. Det er etablert en egen hjemmeside på internett som siste måned av året 2001 hadde nær 93 000 besøk.

Disse medlemmer ser at driften er basert på offentlige midler fra Oslo kommune og får støtte fra Statens Helsetilsyn, på enkelte prosjekter/oppdrag. Til sammen utgjør denne støtten 3 mill. kroner. Med bakgrunn i den sterke etterspørsel av aktivitetene til klinikken og det merarbeidet dette medfører strekker dette ikke til. KSO har måttet stenge ved flere anledninger, og verdifull informasjon og hjelp ut til ungdommen stopper opp. Disse medlemmer vil støtte KSOs arbeid og vil bevilge klinikken på kap. 857 post 73 med 2 mill. kroner.

Post 74 Ungdomssatsing i distriktene (NY)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at endringen av tilskuddsordningen for ungdomstiltak i distriktene i budsjettet for 2002 har ført til at en del tiltak har mistet støtte. Disse medlemmer ønsker derfor å gjenopprette denne posten, og viser til sine bevilgningsforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Stoltenberg foreslo å oppheve tidligere post 74 Ungdomssatsing i distriktene, og til at midlene under tidligere post 74 ikke er fjernet, men er videreført under post 72.

Post 75 Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt (Frifond)

Komiteen viser til at prosjektet Ledere mot seksuell trakassering, som er satt i gang fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), skal være med på å øke kompetansen i organisasjonene om seksuelle overgrep og trakassering, og heve bevisstheten hos ledere om ansatte og tillitsvalgtes roller og ansvar. Samtidig skal prosjektet stimulere til debatt om maktforhold og former for samhandling i barne- og ungdomsorganisasjoner. Komiteen mener at det er viktig at dette prosjektet støttes.

Komiteen ser at slike prosjekter, som er utarbeidet på barn og unges egne premisser, og som samtidig tar opp alvorlige problemstillinger med et sterkt fokus på delaktighet og dialog fra medlemmene selv, er positive og ofte meget vellykkete. Prosjektet vil bygge på erfaringene som er gjort i Danmark, hvor et tilsvarende prosjekt nettopp har blitt avsluttet med gode resultater. Komiteen synes et samarbeid med det Baltiske samarbeidet, Baltic Sea Youth Program (BSYP), kan bety en meget bra utveksling av informasjon, erfaringer, ideer og nye samarbeidsarenaer for felles problemer, på tvers av landegrensene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. O. nr. 44 (2001-2002) om en ny fordeling av spillemidlene, hvor komiteens flertall skriver:

"Flertallet vil at om lag 30 pst. av midlene skal gå til å styrke ordningen med Frifond, slik at all frivillig barne- og ungdomsaktivitet får et betydelig løft. Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke skal gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet, men føre til en reell økning til disse formålene, minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippemidlene."

Disse medlemmer viser til at formålet med tilskuddsordningen er å bedre økonomien i lokale lag og foreninger slik at barn og unge kan gis et bedre tilbud, samtidig som behovet for at foreldre og ildsjeler må bruke tid og krefter på å skaffe til veie inntekter gjennom lotterier og krevende dugnadsinnsats, kan reduseres. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i 2003 sammenlignet med 2002.

Disse medlemmer mener dette er i strid med Stortinget vedtak i Innst. S. nr. 101 (1998-1999) om fastsettelsen av størrelsen på bevilgningen:

"Komiteen gir også sin tilslutning til den skisserte finansieringsordningen med sammenslåing av spill og avsetning av 10 pst. av tippeoverskuddet innen formålene idrett og kultur."

Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at departementet ikke følger opp føringene fra Stortinget. For å rette opp dette kuttet, vil disse medlemmer øke bevilgningen på kap. 857 post 75 med 10 mill. kroner.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det drives en rekke internasjonale ungdomsaktiviteter på frivillig basis, og kan ikke se at det bør være en så utstrakt virksomhet fra statens side som det her legges opp til.

4.16 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familieforvaltning (jf. kap. 3858)

Komiteen viser til at Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) ble opprettet 1. januar 1998 med det mål å styrke og samordne sentrale forvaltningsoppgaver på barne- og ungdomsområdet. Den foreslåtte bevilgningen skal dekke lønn og andre utgifter ved BUFA.

Komiteen viser til at det er et viktig mål for BUFA å sikre barns interesser ved innenlands- og utenlandsadopsjoner, og at adopsjonsvirksomheten skal gjennomføres på en kvalitetsmessig god og effektiv måte i samsvar med lov om adopsjon og internasjonal konvensjoner. BUFA skal også videreføre arbeidet med forenkling av adopsjonsprosessen og bidra til høy kunnskap, kompetanse og kvalitet i arbeidet med adopsjonssaker.

Komiteen peker på at BUFA skal sikre at adopsjonssøkere skal få en effektiv og kvalifisert saksbehandling. Søknader om forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet skal normalt være behandlet innen 3 måneder. Søknader om engangsstøtte, adopsjonsbevilling og registrering av adopsjoner skal være behandlet innen 1 måned.

Komiteen har merket seg at et annet mål for BUFA er å styrke barn og unges egeninnsats og engasjement i utviklingen av samfunnet, samt styrke organisasjoner på likestillings- og familieområdet og organisasjoner som driver med samlivstiltak. Komiteen vil understreke betydningen av å legge godt til rette for disse organisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til varsling av en gjennomgang av BUFAs arbeidsoppgaver knyttet til adopsjon og hvordan adopsjonsprosessen skal være for framtiden. Barne- og familieministeren varslet en slik gjennomgang, og disse medlemmer vil også påpeke at retningslinjene for stebarnsadopsjon lar vente på seg, noe som er helt uakseptabelt. Disse medlemmer ber Regjeringen sette fart på dette arbeidet.

Disse medlemmer har merket seg at behandlingen av adopsjonssøknader tar meget lang tid, noe som oppleves som en påkjenning for de involverte. Disse medlemmer mener det bør arbeides for å redusere behandlingstiden.

4.17 Kap. 859 UNG i Europa (jf. kap. 3859)

Komiteen merker seg at BUFA har foreslått arbeids- og handlingsplaner for å videreføre arbeidet med UNG i Europa. Det blir på bakgrunn av dette inngått kontrakter med Europakommisjonen om forvaltningen av de desentraliserte midlene i programmet. Komiteen mener det er bra at Barne- og familiedepartementet er klageinstans i forhold til den enkelte prosjektør i Norge. Hovedmålet er å styrke det internasjonale samarbeidet på ungdomsområdet gjennom UNG i Europaprogrammet. Det var en økning i søknader til lokale ungdomsprosjekter fra 34 søknader i 2000 til 58 søknader i 2001. 20 prosjekter fikk støtte. Komiteen vil understreke viktigheten av at antall prosjekter økes og funksjonshemmede må prioriteres høyere; de har vært omfattet av kun 3 prosjekter.

Komiteen vil bemerke at den ønsker at de ulike prosjekter og tiltak ivaretar likestillingsperspektivet. Prosjektene og tiltakene må være like attraktive for begge kjønn og ulike ungdomsgrupper.

Komiteen ser det som en svært viktig del av prosjektet å fremme ungdoms interkulturelle kompetanse, styrke ungdoms solidaritetsfølelse, samt fremme initiativ og kreativitet.

4.18 Kap. 860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Forbrukerrådet og styret er inne i en konstruktiv fase for omstilling av organisasjonen, og at siktemålet er å gi forbrukerne samlet sett et bedre tilbud enn det organisasjonen gir i dag, uten at utgiftsrammen nødvendigvis økes.

Flertallet legger vekt på at Forbrukerrådet også i fremtiden skal yte service til forbrukerne i form av informasjon og bistand. Flertallet er kjent med at styret i Forbrukerrådet for tiden arbeider med ulike tiltak for å sikre et best mulig servicetilbud innenfor gjeldende rammer. Både informasjonsvirksomheten og organisasjonsstrukturen er blant de ting man ser nærmere på i denne sammenheng. I henhold til Forbrukerrådets vedtekter skal større organisasjonsendringer forelegges departementet for godkjenning. Flertallet ber departementet om å bli orientert om utfallet av prosessen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser at det arbeidet som gjøres av Forbrukerrådet (FR) er effektivt, mye på grunn av at FR har en struktur som gjør det til den problemoppfanger vi ønsker at FR skal være.

Det har blitt vanskeligere å være forbruker på flere områder, spesielt innen kraft, tele, forsikring og bank. For at FR skal være en ønsket regulator i markedet, er det viktig at organisasjonen tilføres nødvendige ressurser for å mestre oppgaven.

Disse medlemmer har tatt signalene fra styret i FR og vil gå inn for at rammene økes slik at det blir mulig å fortsette driften på dagens nivå. Da det har blitt foretatt nedbemanninger og innsparinger de siste ti år, er det ikke mulig å drive forsvarlig uten at rammene økes i forhold til det som er foreslått i St.prp. nr. 1 (2002-2003.)

Disse medlemmer vil vektlegge arbeidet for å skape bedre balanse i markedet. Nærheten dagens FR har til næringsliv og forbrukere er viktig i denne sammenheng. Det utøves makt med at FR er til stede og kan brukes som "ris bak speilet" mot lokale aktører som ikke følger spillereglene. Samtidig erkjennes at mye av makten er internasjonal, slik at FRs internasjonale engasjement må videreføres og styrkes.

Disse medlemmer ser at forbrukerne trenger økonomisk ryggdekning for å kunne prøve viktige forbrukersaker for domstolene. Muligheten for å opprette et retthjelpsfond som styret har til disposisjon må utredes.

Disse medlemmer mener det er et økt behov for informasjon og bistand til forbrukeren, fordi folk i dag må forholde seg til flere og mer uoversiktlige markeder. Disse medlemmer har registrert at fylkeskontorene har bred kontakt med innbyggerne og næringsliv i sitt nedslagsområde. I tillegg til de 140 000 henvendelser som registreres årlig er det mange som oppsøker kontorene, det undervises i skolen på ulike nivå og det er et mangfold av kontakter med nærings- og organisasjonslivet lokalt. Som understreket i Forbrukermeldingen, skal forbrukerapparatet være mest mulig tilgjengelig for den enkelte forbruker. Nærhet til bransjene er viktig også på sentralt nivå, og det samarbeid som er utviklet med klagenemnder på mange områder tjener forbrukerne.

Disse medlemmer blir mer og mer opptatt av at store deler av befolkningen ikke makter eller finner det naturlig å benytte seg av de tekniske hjelpemidler som kan gi svar på ulike spørsmål. Det registreres imidlertid at FR som organisasjon henger med og har utviklet en god Forbrukerportal på nettet som kan være et hjelpemiddel for folk som behersker teknikken.

Flere og flere henvender seg til FR. En eventuell utbygging av offentlige servicekontor kan bli et nyttig supplement til dagens FR ved at enda flere blir henvist og således får råd og hjelp.

Disse medlemmer mener tiden er moden for å oppvurdere forbrukerpolitikken, og derfor bør det startes et arbeid for å vurdere hensiktsmessigheten av å opprette et Forbruker- og tilsynsdepartement. Hensikten er å skape mer oversiktlighet, samt skape større balanse i markedet.

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet mener at det offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker. Det er helt sentralt at man legger til rette for at markedet skal fungere best mulig og at den enkelte forbrukers rettigheter ivaretas. Disse medlemmer mener imidlertid at man også innenfor dette området må søke å få utnyttet resursene mest mulig effektivt. En samordning/sammenslåing av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene, bør etter disse medlemmers syn kunne åpne for en samlet effektivisering/rasjonaliseringsgevinst, samtidig som kvaliteten på det arbeidet som gjøres bør kunne bedres. Det vises her til kap. 860, 862, 865, 866 og 867.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vurdering av sammenslåing av en eller flere av institusjonene og kapitelene innen forbrukerområdet, herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 862 Miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid, kap. 866 Institutt for forbrukerforskning, og kap. 867 Forbrukertvistutvalget."

Post 50 Basisbevilgning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med at Forbrukerrådets økonomiske situasjon er alvorlig og at dette kan medføre nedleggelser av kontor.

Disse medlemmer er orientert om at organisasjonen ble økonomisk fristilt hvor et fast driftstilskudd fra BFD inngår.

Disse medlemmer er kjent med at tilskuddet ikke dekker driften og at Forbrukerrådet derfor vil få et underbalansert budsjett for 2003.

Disse medlemmer vil bemerke det store antall årlige henvendelser, til sammen 140 000, hvorav 26 000 av henvendelsene kommer fra de fire nordligste fylkene.

Disse medlemmer mener Forbrukerkontorene er av stor betydning i arbeidet overfor næringsliv og myndigheter. Dette dreier seg ikke minst om informasjonsarbeid også gjennom media.

Disse medlemmer mener også den veiledning som forbrukerne får, og den behandling av klagesaker som har som mål å hjelpe hver enkelt forbruker, er av stor betydning.

Likeledes mener disse medlemmer at den forbrukerundervisning som Forbrukerrådet bidrar med i skolene, betyr mye for å utruste barn og unge med kunnskap og holdninger til å takle den kommersielle påvirkningen de utsettes for.

Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å opprettholde en god desentralisert organisasjonsstruktur som er servicenær til den enkelte forbruker.

Disse medlemmer ser at reklame- og konsumpresset i samfunnet er formidabelt, og blir stadig mer internasjonalt i sitt språk og form. Kjøpepresset rettet mot barn og unge øker massivt. Denne utviklingen må møtes på mange fronter, både med lover og forskrifter, med å bevisstgjøre barn/unge og voksne på markedsføringens virkemidler og hensikter. Disse medlemmer vil gjøre den offentlige forbrukerinformasjonen istand til å bidra til økt forbrukerinnflytelse, en forbrukervennlig utvikling, og bedre forbrukernes stilling i dagens og fremtiden samfunn.

Den offentlige forbrukerinformasjonen må styrkes. Disse medlemmer vil opprettholde et forbrukerkontor i hvert fylke, og legger inn forslag om å øke bevilgningene til forbrukerrådet fordi det mangler penger til å opprettholde driften på dagens nivå.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at Forbrukerrådet opprettholder en desentralisert struktur. Nærhet og lokalkunnskap er viktig for at forbrukerkontorene skal kunne yte den bistand og service som forbrukerne har krav på. Den tillit som Forbrukerrådet har i nærmiljøet, gjør det lettere å oppnå resultater i tvister mellom parter. Nærhet gir også Forbrukerrådet oversikt slik at de lett kan gripe inn i saker og forhold der det er nødvendig å verne forbrukernes interesser. Betydningen av nærhet og lokalkunnskap er også beskrevet i St.meld. nr. 40 (1998-1999).

Disse medlemmer vil peke på den vanskelige økonomiske situasjonen Forbrukerrådet opplever. Disse medlemmer er bekymret for at dette vil gi et press i retning av en nedbygging av antall fylkeskontor og nedbemanning, og dermed en svekket mulighet til å bistå forbrukerne på en tilfredsstillende måte.

Disse medlemmer vil styrke kap. 860 post 50 med 10 mill. kroner.

4.19 Kap. 862 Positiv miljømerking

Komiteen viser til at svanemerket er godt innarbeidet hos befolkningen og komiteen er positiv til at målene for 2003 er ekspansive. Det samme gjelder for Miljøblomsten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er av den oppfatning at Århus-konvensjonen gjennom den nye loven om miljøinformasjon er oppfylt i norsk lovverk. Loven gir borgerne rett til ved forespørsel å bli opplyst om miljøegenskaper ved produkter. Positiv miljømerking handler derimot om et merke som verifiserer at produkter som søker å komme inn under ordningene overholder visse basiskrav i kriterier for miljøvennlighet som er utarbeidet for vedkommende produktgruppe. Det er etter flertallets oppfatning ikke noe automatisk forbindelse mellom disse forholdene, men økt fokus på miljømerkede produkter vil naturligvis være positivt. Flertallet viser blant annet til Innst. S. nr. 138 (2001-2002) hvor en enstemmig komite godkjente avgjørelse i EØS-komiteen nr. 139/2001 om revidert fellesskapsordning for tildeling av miljømerke i EØS-avtalen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Stortinget nettopp har ratifisert Århus-konvensjonen, og at Stortinget har en ny lov om retten til miljøinformasjon til behandling. Dette understreker behovet for økt innsats også på miljømerkingsområdet. Retten til miljøinformasjon vil berøre retten til informasjon om produkter, egenskaper og innhold, herunder også helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Disse medlemmer uttrykker bekymring over den relativt sett lave andelen miljømerkede produkter som forbrukerne kan velge blant, dette gjelder særskilt Debio-merket økologisk mat. Videre etterspør disse medlemmer en vurdering av hvordan Norges forpliktelser under Århus-konvensjonen kan oppfylles, blant annet ved hjelp av økt fokus på og gjennomslag for miljømerkede produkter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

4.20 Kap. 865 Forbrukerpolitisk tiltak og internasjonalt samarbeid

Komiteen viser til rapporten for 2001 der det fremgår at en rekke forbrukerpolitiske tiltak er satt i verk.

Komiteen merker seg med tilfredshet at forbrukerspørsmål knyttet til salg via telekommunikasjon er satt på dagsorden, blant annet gjennom de endringer i markedsføringsloven som trådte i kraft i mars 2001.

Komiteen vil også påpeke viktigheten av det arbeidet som gjøres i forhold til barns og unges forbrukerbevissthet. Komiteen er derfor svært positiv til de opplegg som nå utarbeides i forhold til skolen.

Komiteen vil også påpeke viktigheten av god miljømerking. Komiteen ser derfor frem til at departementet fremmer konkrete forslag til hvordan merkebruk kan videreutvikles til et godt markedsrettet verktøy, for å oppnå et mest mulig miljøvennlig forbruksmønster.

Gjennom EØS-avtalen er Norge med i et indre marked med fri bevegelse av varer og tjenester. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener derfor det er viktig at Norge bruker alle tilgjengelige muligheter for å påvirke forbrukerpolitikken, som mer og mer harmoniseres gjennom regelverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

4.21 Kap. 866 Statens institutt for forbruks- forskning (jf. kap. 3866)

Komiteen ser positivt på instituttets virksomhet og vil særlig understreke viktigheten av instituttets brede nettverk i forhold til forskningsoppdrag. Komiteen slutter seg for øvrig til de mål og strategier som er beskrevet i forhold til virksomheten fremover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under 860.

4.22 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger

Komiteen viser til at stønadsordningene under dette kapitlet skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon, og sikre økonomisk støtte til kvinner som ikke har rett til løpende fødsels- og adopsjonspenger.

Komiteen har merket seg at det foreslås innført rett til svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende. Slik gjeldende regelverket er utformet, faller selvstendig næringsdrivende kvinner utenfor ordningen med svangerskapspenger. Komiteen mener dette er et viktig tiltak for å gjøre det mulig for kvinner å satse på en karriere som selvstendig næringsdrivende. Dette er et viktig likestillingspolitisk tiltak. Komiteen registrerer at det fortsatt er tiltak i fødselspengeordningen for selvstendig næringsdrivende som bør gjennomgås med tanke på forbedringer. Komiteen imøteser det forenklingsarbeidet som Regjeringen har igangsatt, og at Regjeringen tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon med tanke på å forbedre og forenkle fødsels- og adopsjonspengeordningene.

Komiteen har merket seg at engangsstønad ved fødsel og adopsjon foreslås økt med 1 446 kroner til 33 84 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer at det har vært en økning i fedres uttak av fødselspenger fra 2000 til 2001. Økningene er særlig markant når det gjelder den andelen av fedrene som tar ut mer enn 4 uker. Dette har sammenheng med innføringen av selvstendige fedrerettigheter fra 1. juli 2000. Dette er gledelig fordi tidlig tilknytning far/barn styrkes og også ut i fra et likestillingperspektiv. Det er viktig gjennom informasjon og kampanjer å sette fokus på at far er viktig som omsorgsperson.

Disse medlemmer vil påpeke urimeligheten med regelverket for fødselspenger for studenter og yrkesaktive som føder premature barn. Ved at man føder tidligere enn ventet, mister mange retten til fødselspenger fordi en må ha vært yrkesaktiv i minst 6 av de 10 siste månedene. Dette bør sees på i sammenheng med gjennomgangen av fødselspengeordningen for næringsdrivende.

4.23 Kap. 3859 UNG i Europa (jf. kap. 859)

Komiteen merker seg at tilskuddet fra Europakommisjonen for gjennomføring av EUs ungdomsprogram, samt tilskudd til Norges deltakelse i prosjektet "Eurodesk", er på 1 922 000 kroner. Tilskuddet er basert på en arbeidsplan og et driftsbudsjett for en 2-årsperiode.

5. Oversikt over kapitler og poster - rammeområde 3

Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 3 (Kultur) slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-15 (2002-2003). 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2003 kan:

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2003 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige 750 mill. kroner.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2003:

• 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region- /landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål og kap. 324 Teater- og operaformål.

• 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, kap. 323 Musikkformål og kap. 334 Film- og medieformål.

• 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, kap. 323 Musikkformål og kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2003 skal:

• 1. Gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være kr 1,20. Kultur- og kirkedepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.

• 2. Avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond være kr 3,50.

• 3. Kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være kr 1 850. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.

VII

Skiping av stifting

Stortinget samtykkjer i at Nasjonalmuseet for kunst vert skipa som ei stifting frå det tidspunktet Kultur- og kyrkjedepartementet fastset. Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Kunstindustrimuseet i Oslo og Norsk Arkitekturmuseum skal inngår i den nye institusjonen.

6. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 3

Ved Stortingets vedtak 2. desember 2002 er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 2 565 593 000, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

6.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

6.1.1 Hovedprioriteringer for Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, og Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, understreker at kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Mennesket har mer enn materielle behov. Kultur er et uttrykk for og utfoldelse av åndsdimensjonen ved oss mennesker. Kulturell utfoldelse gir innsikt, skaper trygghet og bryter ned fordommer og fremmedfrykt.

Disse medlemmer mener alle må gis mulighet til å oppleve kunst og kultur, samt selv delta i kulturelle aktiviteter. Det er fortsatt viktig å styrke nasjonale kunst- og kulturinstitusjoner, og samtidig sikre gode muligheter for økt kulturell egenaktivitet og kulturformidling i alle deler av landet. Disse medlemmer peker på nødvendigheten av en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige rom, i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser nedenfra. Disse medlemmer mener at satsing på god arkitektur og utsmykning av det offentlige rom har en viktig identitetsskapende virkning.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre nye kunst- og kulturformer de samme muligheter for offentlig støtte som mer tradisjonelle kulturelle uttrykk. Den offentlige kulturpolitikken skal sikre vitaliteten og spennvidden i kulturlivet.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen har prioritert å opprettholde bevilgningsnivået til viktige kulturformål som teatrene, orkestrene og andre kulturinstitusjoner og faste tiltak. Disse medlemmer er også tilfreds med at Regjeringen følger opp vedtaket om opera i Bjørvika, og at prosjektering og tilrettelegging av tomten kommer i gang.

Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare kulturforpliktelser overfor norsk språk og identitet. NRK har som statseid og reklamefri kringkaster et særlig ansvar for et variert programtilbud. Disse medlemmer understreker viktigheten av å opprettholde en rik avisflora for å ta vare på demokratiske, språklige og kulturelle verdier.

Disse medlemmer legger vekt på at frivillige organisasjoner skal ha gode og stabile økonomiske rammebetingelser, og har med tilfredshet merket seg at Samarbeidsregjeringen arbeider aktivt for å sikre dette. Idrett er blant våre aller største frivillige bevegelser, og disse medlemmer er opptatt av å gi både breddeidrett og toppidrett gode vilkår. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å heve skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 6 000 kroner.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen følger opp St.meld. nr. 22 (2001-2002) Om arkiv, bibliotek og museer. Blant annet økes tilskuddet til distriktsmuseene med i alt 20 mill. kroner neste år. Dette er viktig for å skape større og sterke museumsenheter både faglig og økonomisk, samtidig som det vil være med på å styrke det lokale og frivillige engasjementet i kulturvernet.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen i 2003 vil legge fram en kulturmelding og ser fram til å få en samlet gjennomgang av de kulturpolitiske utfordringer og muligheter, som blant annet følger av globaliseringen, nye medier og det kulturelle mangfoldet. I meldingen vil perspektivet om kunstens og kulturens egenart stå sentralt.

6.1.2 Hovedprioriteringer for Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, viser til at kulturpolitikken er viktig for den enkeltes livskvalitet og identitet. Den enkeltes egenart formes i våre kulturelle omgivelser, og er viktig for mangfoldet i samfunnet. Kulturen er med på å ivareta verdier og normer, som er viktige for at samfunnsstrukturene skal holde sammen. Disse medlemmer mener at i en tid der globalisering og individualisering gir oss muligheter til å utøve vår egenart, kan man ikke utelukke at mulighetene globaliseringen gir, også vil kunne utøve en trussel mot de fellesskapsverdier som er skapt gjennom generasjoner. Her vil språk og kultur sammen gi rom for mangfoldet, samtidig som det knytter oss sammen.

Disse medlemmer ser at endringer i samfunnet har gitt endrede rammevilkår for kulturpolitikken. Utviklingen er preget av internasjonalisering, kommersialisering og nye utfordringer blant annet innenfor informasjonsteknologien. Konkurransen vil skjerpes på kulturfeltet. For å sikre et mangfoldig kunst- og kulturliv er det etter disse medlemmers oppfatning av avgjørende betydning at offentlige myndigheter har ansvar for å opprettholde og videreutvikle kunst- og kulturinstitusjonene. Norge er et lite språksamfunn som bare gjennom en offensiv, offentlig kulturpolitikk kan ivareta språk, tilgjengelighet til tilbud og mangfold i uttrykk. Disse medlemmer er opptatt av at kunsten og kulturens bidrag til samvær, innsikt og utfoldelse behøves mer enn noen gang. Våre kulturinstitusjoner og den offentlige kulturpolitikken må ta ansvar for å ta vare på og bringe kulturarven videre, og stimulere til kreativitet og nytenkning gjennom nyskapende kunst.

Disse medlemmer vil understreke at for å øke etterspørselen etter kunst og kulturtilbud av høy kvalitet over hele landet, må kulturpolitikken fremover særlig stimulere til bedre formidling og til økt tilgjengelighet. Dette kan man få til gjennom økt samarbeid mellom ulike kunstuttrykk, institusjoner og frie grupper. Disse medlemmer er opptatt av at riksdekkende institusjoner har en viktig oppgave som formidler og forvalter av kompetanse.

Hovedmålene for billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur er etter disse medlemmers oppfatning å sikre at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av høy kvalitet. Dessuten bør kunstmuseene skape grunnlag for kunnskap og forståelse av hva billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur betyr for utvikling av vårt samfunn.

Disse medlemmer er opptatt av å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig og til å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling. En musikkpolitikk skal bidra til å fremme musikk av høy kunstnerisk kvalitet fra en rekke genre, tidsepoker og kulturer. Det skal skapes ny musikk og nye verker og de skal formidles til flest mulig. Den kunstneriske fornyelsen må favne om et stort spekter av musikalsk uttrykk og rette seg mot mange forskjellige publikumsgrupper. Disse medlemmer mener at dette bl.a. kan gjøres gjennom å øke rammene for innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer.

Disse medlemmer vil understreke at scenekunstområdet omfatter et bredt spekter av ulike kunstneriske uttrykk. Scenekunsten skal speile samtiden og ivareta den nasjonale og internasjonale kulturarv. Det er en utfordring å gi flest mulig i landet vårt et variert scenekunsttilbud av høy kunstnerisk kvalitet, samtidig som man ønsker å formidle scenekunst til barn og unge og nye grupper som tradisjonelt ikke oppsøker teateret. Det er spesielt viktig å bruke ny norsk dramatikk og koreografi.

Disse medlemmer er kjent med at det leses stadig færre bøker i Norge. Det er derfor viktig at det utprøves ulike tiltak for å øke leselysten. Gjennom et samarbeid mellom Folkebibliotek, forfattere og skoleverk og særskilte tiltak rettet mot barn og unge kan flere personer få tilgang til flere bøker og derigjennom større leselyst. Disse medlemmer vil også understreke bibliotekenes rolle. Tilgjengelighet til bøker gjennom bibliotek er viktig. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig med bl.a. bokbusser og skolebibliotek. Disse medlemmer går inn for at man skal se på tiltak som sikrer tettere bånd mellom kommunale bibliotek og skolebibliotekene. Det kan også være formålstjenlig å slå disse bibliotekene sammen, slik at bl.a. utvalget i skolebibliotekene blir mye bredere. Disse medlemmer vil også gå inn for å øke rammene for innkjøpsordningen for bøker.

Disse medlemmer ser at de viktigste utfordringene for museer med offentlig støtte er å innrette virksomheten sin slik at den tjener samfunnet og dets utvikling. Museene må derfor ikke opptre isolert fra det samfunnet de skal tjene. Museene skal være møteplasser der publikum skal ha opplevelser, tilegne seg kunnskaper og få forståelse for sammenhenger i tilværelsen.

Disse medlemmer har styrket det økonomiske grunnlaget for lokale organisasjoner gjennom endringer i de statlige spillene. Det er viktig at dagens retningslinjer for tildeling av spillemidler gjennomgås med sikte på å sikre barn og unge fri adgang til idrettsanlegg som bygges med støtte fra spillemidlene.

Disse medlemmer viser til at idretten er omfattet av stor interesse i det norske samfunnet. Det kommer til uttrykk gjennom stor interesse for toppidrett og mediedekning av idrettsbegivenheter. Disse medlemmer registrerer at det har en betydelig verdi som underholdning og er viktig i arbeidet for å bygge en nasjonal og kulturell identitet. Det arbeidet og idrettsutøvelsen som skjer blant vanlige folk og spesielt barn og ungdom får derimot sjelden tilsvarende oppmerksomhet på tross av at det er der mye av det frivillige og viktigste arbeidet skjer. Ikke minst er dette arbeidet viktig for å fremme den helsemessige kompetansen blant barn og unge, og å vedlikeholde denne senere i livet. Disse medlemmer vil påpeke at idrett skaper et stort engasjement blant folk. De frivillige organisasjoner, dugnad av foreldregrupper, barn og voksne er med på å skape et godt nærmiljø. Idrettsorganisasjonene gjør en god jobb for både bredde i idretten og eliteidretten. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig også å legge til rette for aktiviteter som engasjerer uorganisert ungdom, som motorsport, klatring, gokart, rally og annet.

Disse medlemmer ser nødvendigheten av å sette i verk tiltak med sikte på større integrering av personer med flerkulturell bakgrunn i norsk kulturliv. Dette gjelder både som publikum, utøvere og ressurspersoner.

Disse medlemmer mener at grunnlaget for media­politikken skal være å sikre mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet. Gjennom pressestøtten ønsker disse medlemmer å opprettholde en innretning som ivaretar nummer 2-avisene, de riksdekkende meningsbærende avisene og den særskilte satsningen på små lokalaviser. Disse medlemmer ønsker å styrke de norske allmennkringkasterne innen fjernsyn og radio ved å vektlegge bredde og kvalitet. Disse medlemmer ønsker å innføre en allmennkringkastingsplakat for NRK, for å sikre et likeverdig tilbud over hele landet.

Disse medlemmer er skuffet over det kulturbudsjettet som regjeringen har lagt fram. Det er oppsiktsvekkende når departementet selv skriver på første side i proposisjonen at budsjettet innebærer i praksis et lavere aktivitetsnivå ved de fleste kulturinstitusjoner. Det betyr at den kraftige satsingen som det budsjettet regjeringen Stoltenberg framla for 2002 er snudd til svekkelse i 2003. Det innebærer også at den opptrappingen av kultursatsingen fram mot 100-års-jubileet for unionsoppløsningen i 2005 som regjeringen Stoltenberg ønsket å legge opp til, er lagt på is. Disse medlemmer konstaterer dessverre at Regjeringen har fått Fremskrittspartiets støtte til denne svekkelsen av kulturfeltet.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der kulturbudsjettet ble styrket med nær 100 mill. kroner. Dette fordeles på følgende måte: