Komiteen fremmer i
denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet
for 2003 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen
på rammeområdene 1, 2 og 3, ved Stortingets vedtak
15. oktober 2002, jf. Innst. S. nr. 1 (2002-2003).
Når det gjelder kapitlene som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til Regjeringens forslag.
Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag
under rammeområde 1 (Statsforvaltning) slik de fremkommer
i St.prp. nr. 1 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-15 (2002-2003).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
I
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-15 |
Utgifter i hele kroner |
Det kongelige hus |
1 | | H. M.
Kongen og H. M. Dronningen | 100 850
000 |
| 1 | Apanasje | 7 000 000 |
| 50 | Det Kgl. Hoff | 93 850 000 |
2 | | H. K.
H. Kronprinsen og H. K. H. Kronprinsessen | 9 665
000 |
| 1 | Apanasje | 4 700 000 |
| 50 | H. K. H. Kronprinsens og
H. K. H. Kronprinsessens stab mv. . | 4 965 000 |
|
Regjering |
20 | | Statsministerens
kontor (jf. kap. 3020) | 53 480
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 53 480 000 |
21 | | Statsrådet
(jf. kap. 3021) | 102 700
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 102 700 000 |
24 | | Regjeringsadvokaten
(jf. kap. 3024) | 42 260
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 36 130 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 6 130 000 |
|
Sosialdepartementet |
664 | | Pensjonstrygden
for sjømenn | 388 600
000 |
| 70 | Tilskudd | 388 600 000 |
666 | | Avtalefestet
pensjon (AFP) | 686 000
000 |
| 70 | Tilskudd | 686 000 000 |
|
Arbeids- og administrasjonsdepartementet |
1500 | | Arbeids-
og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) | 258 865
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 154 172 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 104 693 000 |
1502 | | Tilskudd
til kompetanseutvikling | 25 000
000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres, kan nyttes under post 1 | 25 000 000 |
1503 | | Midler
til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid | 146 378
000 |
| 70 | Tilskudd | 106 654 000 |
| 71 | Bidrag fra arbeidstakerne | 39 724 000 |
1507 | | Datatilsynet
(jf. kap. 4507) | 18 349
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 18 349 000 |
1510 | | Fylkesmannsembetene
(jf. kap. 4510) | 920 693
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 920 693 000 |
1520 | | Statskonsult
(jf. kap. 4520) | 111 697
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 98 921 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 776 000 |
1522 | | Statens
forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) | 343 387
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 246 624 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 32 143 000 |
| 22 | Fellesutgifter for R-kvartalet | 48 937 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 15 683 000 |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | 211 767
000 |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale organisasjoner | 119 367 000 |
| 71 | Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning | 19 800 000 |
| 72 | Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning | 15 600 000 |
| 73 | Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning | 46 500 000 |
| 74 | Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning | 6 000 000 |
| 76 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale ungdomsorganisasjoner, overslagsbevilgning | 4 500 000 |
1541 | | Pensjoner
av statskassen | 14 926
000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 14 926 000 |
1542 | | Tilskudd
til Statens Pensjonskasse | 4 491
665 000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 4 402 733 000 |
| 70 | For andre medlemmer av
Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning | 88 932 000 |
1543 | | Arbeidsgiveravgift
til folketrygden | 275 945
000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 270 589 000 |
| 70 | For andre medlemmer av
Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning | 5 356 000 |
1546 | | Yrkesskadeforsikring
(jf. kap. 4546) | 40 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 40 000 000 |
1547 | | Gruppelivsforsikring
(jf. kap. 4547) | 69 224
000 |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 69 224 000 |
1550 | | Konkurransetilsynet
(jf. kap. 4550) | 64 947
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 64 947 000 |
1580 | | Bygg
utenfor husleieordningen | 933 290
000 |
| 31 | Videreføring av
byggeprosjekter, kan overføres | 881 600 000 |
| 32 | Prosjektering av bygg, kan overføres | 43 400 000 |
| 36 | Kunstnerisk utsmykking, kan overføres | 8 290 000 |
1581 | | Eiendommer
til kongelige formål (jf. kap. 4581) | 25 807
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 19 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 6 807 000 |
1582 | | Utvikling
av Fornebuområdet | 125 100
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 3 800 000 |
| 30 | Investeringer på Fornebu, kan overføres | 121 300 000 |
1583 | | Utvikling
av Pilestredet Park (jf. kap. 4583) | 26 200
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 4 900 000 |
| 30 | Investeringer Pilestredet
Park, kan overføres | 21 300 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | 68 401
000 |
| 24 | Driftsresultat: | -550 813 000 |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | -2
433 148 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 967
171 000 |
| | 3 Avskrivninger | 588
835 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 16
596 000 |
| | 5 Til investeringsformål | 600
000 000 |
| | 6 Til reguleringsfondet | -290
267 000 |
| 30 | Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres | 32 100 000 |
| 31 | Videreføring av
byggeprosjekter, kan overføres | 380 700 000 |
| 32 | Prosjektering av bygg, kan overføres | 55 030 000 |
| 33 | Reserve for byggeprosjekter, kan overføres | 4 200 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 87 154 000 |
| 49 | Kjøp av eiendommer, kan overføres | 60 030 000 |
2470 | | Statens
Pensjonskasse | -5 538
000 |
| 24 | Driftsresultat: | -31 656 000 |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | -292
124 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 224
722 000 |
| | 3 Avskrivninger | 31
043 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 1
727 000 |
| | 5 Til reguleringsfond | -3
790 000 |
| | 6 Til investeringsformål | 6
766 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 26 118 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 1 | 9
549 658 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3024 | | Regjeringsadvokaten
(jf. kap. 24) | 3 220
000 |
| 1 | Erstatning for utgifter
i rettssaker | 2 700 000 |
| 3 | Oppdrag | 520 000 |
4500 | | Arbeids-
og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 1500) | 611 000 |
| 2 | Salg av personalhåndboka | 611 000 |
4510 | | Fylkesmannsembetene | 800 000 |
| 70 | Refusjon av kontrollutgifter | 800 000 |
4520 | | Statskonsult
(jf. kap. 1520) | 37 017
000 |
| 2 | Andre inntekter | 1 761 000 |
| 3 | Inntekter fra prosjektoppdrag | 1 896 000 |
| 5 | Inntekter fra sentral opplæring | 21 312 000 |
| 6 | Inntekter
fra rådgivning | 12 048 000 |
4522 | | Statens
forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522) | 59 640
000 |
| 1 | Inntekter fra generell
rådgivning overfor departementene innen EDB-drift | 143 000 |
| 3 | Driftsvederlag - Akademika | 1 039 000 |
| 4 | Inntekter - Norsk lysingsblad | 56 495 000 |
| 5 | Inntekter fra publikasjoner | 794 000 |
| 7 | Parkeringsinntekter | 1 169 000 |
4546 | | Yrkesskadeforsikring
(jf. kap. 1546) | 56 405
000 |
| 1 | Premie yrkesskadeforsikring | 56 405 000 |
4547 | | Gruppelivsforsikring
(jf. kap. 1547) | 23 933
000 |
| 1 | Premieinntekter gruppelivsforsikring | 23 933 000 |
4581 | | Eiendommer
til kongelige formål (jf. kap. 1581) | 104 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 104 000 |
4583 | | Salg
av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583) | 70 000
000 |
| 39 | Salg av eiendom | 70 000 000 |
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål
og inntekter av statens forretningsdrift i
samband med nybygg, anlegg mv. |
5445 | | Statsbygg
(jf. kap. 2445) | 600 000
000 |
| 39 | Avsetning til investeringsformål | 600 000 000 |
5446 | | Salg
av eiendom, Fornebu | 318 307
000 |
| 1 | Leieinntekter, Fornebu | 2 494 000 |
| 2 | Refusjoner og innbetalinger
- Fornebu | 32 813 000 |
| 40 | Salgsinntekter, Fornebu | 283 000 000 |
5470 | | Statens
Pensjonskasse (jf. kap. 2470) | 6 766
000 |
| 30 | Avsetning til investeringsformål | 6 766 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5607 | | Renter
av boliglånsordningen til statsansatte | 995 440
000 |
| 80 | Renter | 995 440 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 1 | 2
172 243 000 |
| | Netto
rammeområde 1 | 7 377
415 000 |
II
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet
i 2003 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1507 post 1 | kap. 4507 post 1 |
kap. 1522 post 1 | kap. 4522 postene 1 og
2 |
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet
i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med
inntil 3 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.
IV
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at:
1. Det enkelte departement
som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, i 2003 kan nettoføre
som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt
bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg
til kjøp i tidligere år.
2. Arbeids- og administrasjonsdepartementet
i 2003 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510
Fylkesmannsembetene post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner
av utgifter til fellestjenester der fylkesmannen samordner utgiftene.
3. Arbeids- og administrasjonsdepartementet
i 2003 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1520
Statskonsult post 1 Driftsutgifter, refusjoner som Statskonsult
mottar for oppdrag utført for andre statlige virksomheter.
V
Fullmakter til å overskride
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet
i 2003 kan:
1. Avvike Statsbyggs
driftsbudsjett mot dekning i reguleringsfondet.
2. Overskride kap. 2445 Statsbygg postene
30-49 med inntil 175 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.
3. Overskride kap. 2445 Statsbygg postene
30-49 med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer,
samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendom ved beregning
av overført beløp.
4. Overskride andre departementers byggebevilgninger
som stilles til disposisjon for Statsbygg mot tilsvarende innsparing
under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen/kap. 2445
Statsbygg post 33 Reserve for byggeprosjekter.
VI
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet
i 2003 kan omdisponere:
1. Mellom postene 30-38
under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen,
2. mellom postene 1 og 45 under kap. 1581
Eiendommer til kongelige formål,
3. mellom postene 30-49 under kap. 2445
Statsbygg,
4. fra post 21 Spesielle driftsutgifter
til post 30 Investeringer på Fornebu under kap. 1582 Utvikling
av Fornebuområdet, og
5. fra post 21 Spesielle driftsutgifter
til post 30 Investeringer Pilestredet Park under kap. 1583 Utvikling av
Pilestredet Park.
VII
Fullmakter til å igangsette
eller utvide byggeprosjekter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet
i 2003 kan iverksette nye prosjekter eller utvide igangsatte prosjekter
der bruker/fagdepartement har nødvendige leiemidler
innenfor eget budsjett på følgende vilkår:
1. For prosjekter inntil
25 mill. kroner (fullmaktsprosjekter) er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser
innenfor en samlet ramme på 150 mill. kroner til igangsetting
av prosjekter utover bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg postene 30-49.
2. For kurante prosjekter er fullmakten
begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en
samlet ramme på 1 000 mill. kroner til videreføring/ferdigstilling
av prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen under kap. 2445
Statsbygg post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.
VIII
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
IX
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor
i 2003 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet for å iverksette
nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og regjeringens øvrige
medlemmer.
Ved Stortingets vedtak 2. desember 2002 er netto utgiftsramme
1 endelig fastsatt til kr 5 171 615 000, jf. Budsjett-innst. S.
I Tillegg nr. 1 (2002-2003). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor
under rammeområde 1 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen,
jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Flertallets forslag til
disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens
forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall
i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg
nr. 1-15 | H, FrP &KrF | Ap |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
1500 | | Arbeids-
og administrasjonsdepartementet
(jf. kap. 4500) | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 104 693 | 104 693 (0) | 102 693 (-2
000) |
1507 | | Datatilsynet
(jf. kap. 4507) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 18 349 | 18 349 (0) | 20 349 (+2
000) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | | | |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale
organisasjoner | 119 367 | 163 567 (+44
200) | 163 567 (+44
200) |
1542 | | Tilskudd
til Statens Pensjonskasse | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 402 733 | 2 207 733 (-2 195 000) | 2 207 733 (-2 195 000) |
1580 | | Bygg
utenfor husleieordningen | | | |
| 31 | Videreføring av
byggeprosjekter | 881 600 | 881 600 (0) | 866 600 (-15
000) |
2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | | | |
| 30 | Igangsetting
av byggeprosjekter | 32 100 | 42 100 (+10 000) | 57 100 (+25 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 1 | 9
549 658 | 7
408 858 (-2 140 800) | 7
408 858 (-2 140 800) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
5446 | | Salg
av eiendom, Fornebu | | | |
| 40 | Salgsinntekter,
Fornebu | 283 000 | 348 000 (+65 000) | 348 000 (+65 000) |
| | Sum
inntekter rammeområde 1 | 2
172 243 | 2
237 243 (+65
000) | 2
237 243 (+65
000) |
| | Sum
netto rammeområde 1 | 7
377 415 | 5
171 615 (-2 205 800) | 5
171 615 (-2 205 800) |
| | Sum rammeområde
1 - rammevedtak | 2 205
800 | 0 | 0 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen,
og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke,
støtter Regjeringens arbeid for et enklere Norge, mer makt
til brukerne og et offentlig servicetilbud tilpasset den enkelte.
Offentlig sektor skal drives så effektivt som mulig, slik
at folk får mer velferd igjen for hver skattekrone. Samtidig
vil en effektiv, moderne og veldrevet offentlig sektor være
et konkurransefortrinn for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser.
For at offentlig sektor skal kunne nå disse
målene mener disse medlemmer at det offentlige
i større grad må ta i bruk konkurranse som virkemiddel. Disse
medlemmer er positive til at staten bruker sin innkjøpsmakt
til å skape markeder og konkurranse der hvor dette ikke,
eller i kun mindre grad, har vært tilfellet før.
Disse medlemmer mener avgjørelser
bør fattes så nær brukerne av offentlige
tjenester som mulig. Disse medlemmer vil derfor fristille
offentlige etater og delegere ansvar og ressurser til laveste mulige nivå.
Sammen med resultatstyring, konkurranseutsetting og brukervalg vil
dette gi bedre service og mer velferd for brukerne av offentlige
tjenester.
Disse medlemmer vil fjerne unødvendig
lovverk og overflødige forskrifter. Disse medlemmer viser
til at antallet forskrifter ble kraftig redusert i 2002, og er positive
til at dette arbeidet fortsetter.
Disse medlemmer mener hele Norge
må tas i bruk, og støtter derfor at offentlige
etater kan flyttes ut av hovedstadsområdet. En forutsetning
for dette må være at utflytting skjer fordi hensyn
til kompetanse, arbeidsmiljø, rekruttering og kostnader
kan ivaretas like godt eller bedre ved ny lokalisering.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens arbeid med et inkluderende og stimulerende arbeidsliv.
Det må utvikles en mer aktiv personalpolitikk, hvor ansatte i
det offentlige har arbeidsplasser som er spennende, utfordrende
og utviklende, og samtidig føler trygghet og delaktighet
i jobbsituasjonen. I tillegg må staten gå foran
som inkluderende arbeidsgiver i forhold til eldre, yrkeshemmede
og etniske minoriteter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, vil understreke
at en god offentlig sektor er garantien for at enkeltmennesker i
hele Norge skal kunne leve gode liv. Disse medlemmer vil
understreke at det første og fremst er befolkningens behov
og forventninger, særlig i form
av krav til flere, bedre og mer individuelt tilpassede offentlige
tjenester, bl.a. som følge av mer fokus på individet
og den teknologiske utviklingen med stadig nye tjenestetilbud og muligheter.
Som skal ligge til grunn for de politiske valg en foretar. Dette
tilsier at offentlig sektor må legge større vekt
på å møte folks behov på en
bedre måte, herunder å desentralisere oppgaveløsningen
slik at brukerne av offentlige tjenester lettere kan påvirke.
Disse medlemmer mener derfor
at evnen til omstilling og nytenkning, og vilje til å utvikle
fleksible løsninger som treffer nye og ulike behov, vil
være forutsetninger for fornyelse, både på individ-
og virksomhetsnivå. Dette må selvsagt ikke gå på bekostning
av rettssikkerheten til brukerne av offentlige tjenester. Disse
medlemmer vil understreke at når vi snakker om
fornyelse av offentlig sektor, er vi opptatt av hvordan vi kan gjøre
de ansatte og virksomhetene i stand til å møte
nye utfordringer på en god måte. Dette skjer gjennom
strategisk kompetanseutvikling, fokusering på holdninger,
god ledelse mv. Men vi er også opptatt av å utvikle
de formelle rammene slik at virksomhetene og de ansatte får
det nødvendige rom til å finne frem til hensiktsmessige
og effektive løsninger, samtidig som behovet for styring
ivaretas. Disse medlemmer mener at arbeidet med forenkling
av regelverk og delegering av fullmakter fortsetter slik at det gis
større rom for skjønn og lokale beslutninger.
Det er et mål at tjenesteytingen skal
være individuelt tilpasset, at saksbehandlingstiden er
så kort som mulig, at det er god tilgjengelighet på de
offentlige tjenestene og at myndighetsutøvelsen skjer på riktig
måte. Dette stiller krav til forvaltningens evne til å møte
nye behov og ulike krav fra brukerne innenfor fastsatte rammer.
Disse medlemmer vil understreke
at omstilling og modernisering av offentlig sektor til brukernes
beste kommer ikke av seg selv.
Disse medlemmer har merket seg
at som ledd i brukertilpassingen, er etablering av offentlige servicekontorer
(OSK) lokalt et slikt virkemiddel. OSK skal gjøre det mulig
for brukerne å få både kommunale og statlige
tjenester utført på ett sted, og gi en bedre samordning
av tjenestetilbudet.
Disse medlemmer mener at en rekke
andre tiltak vil gi økt brukervennlighet og bedre tjenester
for befolkningen. Innføring av serviceerklæringer
i alle statlige virksomheter, med bl.a. fastsettelse av saksbehandlingstid,
vil bidra til bedre kvalitet og større bevissthet om de
tjenestene som ytes. Skjemaforenkling, herunder elektronisk innrapportering
fra næringslivet, effektiviserer arbeidet både
for avsender og mottaker, hever datakvaliteten og øker
potensialet for datagjenbruk og utveksling. Arbeidet med gjennomgåelse
av forskriftsverket for å få et mer oversiktlig
og brukervennlig regelverk må fortsette. Arbeidet med "Døgnåpen
forvaltning", vil være et viktig bidrag til å gjøre
elektronisk tjenesteyting til en sentral samhandlingsform med brukerne,
ved at forvaltningen blir tilgjengelig hvorfra og når brukerne
har behov for det.
Disse medlemmer viser til at
likestilling mellom kjønnene skal være et prioritert,
felles mål for alle sektorer, og at dagens likestillingspolitikk
innebærer integrering av kjønnsperspektiv på alle
samfunnsområder. Disse medlemmer mener derfor
det i tiden framover må arbeides videre med å integrere
kjønnsperspektivet i budsjettarbeidet. Disse medlemmer viser
til at hensikten med å utvikle et kjønnsperspektiv på budsjettarbeidet
er å få fram konsekvensene for begge kjønn
med hensyn til mål, strategiutforming og gjennomføring,
og mener dette er en naturlig del av fornyelsesprogrammet i offentlig
sektor.
Disse medlemmer mener at Avtalefestet
pensjon (AFP) gir folk som velger denne ordningen en mulighet til å kombinere
arbeid og trygd. Da ordningen ble innført, kunne de som
valgte å benytte seg av AFP-ordningen tjene inntil folketrygdens
grunnbeløp (1 G) ca. kr 51 000 før de ble trukket
i pensjonen. Denne ordningen var positiv inntil regjeringen Bondevik
I endret dette beløpet slik at personer som tok ut AFP
kun fikk tjene kr 4 000. Denne reduksjonen stemte Sosialistisk Venstreparti
og Arbeiderpartiet imot, men det ble flertall for denne reduksjonen. Disse
medlemmer fikk i forrige års budsjettforhandlinger
gjennomslag for å sette grensen til kr 15 000 for inneværende år,
og har sett på dette som et skritt på veien. Disse
medlemmer mener at det er svært viktig at mennesker
som har stått på i arbeidslivet i mange år
og som ønsker å avslutte sitt yrkesaktive liv
på en verdig måte får mulighet til å tjene
inntil folketrygdens grunnbeløp ca. kr 51 000. Dette vil
være i tråd med arbeidslinjen.
Disse medlemmer mener også at
det er viktig å stimulere til deltakelse i lokalpolitikk
og i samfunnsnyttige verv, og mener at dagens ordning ikke tar hensyn
til dette.
Disse medlemmer viser til at
det arbeidet som de politiske partiene utfører er en nødvendig
forutsetning for at vårt demokratiske styresett skal kunne
fungere. Det må derfor være en viktig offentlig
oppgave å bidra til å finansiere partienes virksomhet.
Partienes uavhengighet og legitimitet kan bare sikres gjennom en offentlig
finansiert støtteordning. Disse medlemmer vil
understreke at uten slik støtte vil det være en fare
for at partiene kan bli mer avhengig av rike og mektige interesser,
og risikoen for politisk korrupsjon vil være større.
Det er således ikke partiene i seg selv som skal støttes,
men den virksomheten partiene driver for demokratiet.
Disse medlemmer viser til forliket
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hvoretter sluttpakker
istedenfor ventelønn skal være hovedregel. Disse
medlemmer er ikke enige i en slik omlegging. Disse
medlemmer vil opprettholde dagens ventelønnsordning
med de endringer som nylig er gjennomført med en avgrenset
ventelønnsperiode og med krav til den enkelte om aktiv
jobbsøking for å beholde ventelønnen.
Disse medlemmer viser til at
ansvaret for arbeidstakere på ventelønn er overført
Aetat og vil understreke viktigheten av at disse arbeidstakerne
følges opp slik at de snarest kommer tilbake i arbeid.
Disse medlemmer vil ikke avvise
sluttpakker som virkemiddel i særlige tilfeller, men mener
at slike avtaler bør avtales med de ansattes organisasjoner.
Disse medlemmer viser til at
budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
på ramme 1 innebærer et kraftig kutt i bevilgningen
til Statens Pensjonskasse. Disse medlemmer viser
til sine merknader under dette kapittelet.
Fremskrittspartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning),
samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag
er med. Avvikstall i parentes. 90-posten inngår ikke i
kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg
nr. 1-15 | FrP |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
1 | | H. M.
Kongen og H. M. Dronningen | | |
| 1 | Apanasje | 7 000 | 6 312 (-688) |
1500 | | Arbeids-
og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 154 172 | 154 162 (-10) |
1510 | | Fylkesmannsembetene
(jf. kap. 4510) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 920 693 | 866 258 (-54
435) |
1520 | | Statskonsult
(jf. kap. 4520) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 98 921 | 93 921 (-5
000) |
1522 | | Statens
forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 246 624 | 225 624 (-21
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 32 143 | 29 143 (-3
000) |
| 22 | Fellesutgifter for R-kvartalet | 48 937 | 44 937 (-4
000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 15 683 | 12 683 (-3
000) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | | |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale organisasjoner | 119 367 | 114 367 (-5
000) |
1550 | | Konkurransetilsynet
(jf. kap. 4550) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 64 947 | 66 947 (+2 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 1 | 9
549 658 | 9
455 525 (-94 133) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 1 | 2
172 243 | 2
172 243 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 1 | 7 377
415 | 7 283
282 (-94 133) |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Jan Koløy, er av den oppfatning
at det er et viktig politisk mål å redusere og
effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre
de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger,
for å øke den enkelte innbyggers innflytelse,
og for å redusere det offentliges utgifter.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan
rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres
så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne
sammenheng vil disse medlemmer vise til at Norge
er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig
ansatte og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker
igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener
alle etater i og under Arbeids- og administrasjonsdepartementet
bør pålegges en generell effektivisering og innsparing.
Departementet og underliggende etater må se på sine
kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det
kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal
prioriteres.
Disse medlemmer foreslår
at Arbeids- og administrasjonsdepartementet blir en pådriver
i å konkurranseutsette funksjoner fra statsapparatet. Departementet
skal i samråd med de ulike fagdepartementene identifisere
aktiviteter som egner seg for konkurranseutsetting, og fremme planer
for hvordan dette kan gjøres og hvilke gevinster som kan
oppnås. For å gå foran med et godt eksempel,
bør Arbeids- og administrasjonsdepartementet selv konkurranseutsette
enkelte funksjoner, slik som Statskonsults arbeid for å "Utvikle utviklings-
og resultatorienterte ledere". Et slikt tiltak vil kunne forventes å ha
en nøytral budsjettmessig effekt første år
(2003), men siden føre til besparelser.
Disse medlemmer er imot særordninger
for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger
må finansieres gjennom offentlige midler, som igjen er
tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene
finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor, som ikke
får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er
derfor imot ventelønnsordningen.
Disse medlemmer registrerer at
det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist
seg at en rekke prosjekter har betydelig budsjettoverskridelser. Dette
ser disse medlemmer som et resultat av manglende
kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse
medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess
for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse
medlemmer mener at ansvar for budsjettoverskridelser
etc. i større grad må få konsekvenser
for de ansvarlige ledere.
Disse medlemmer mener det må være
et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning,
der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser
på det voksende byråkratiet som en fare for det
norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer
i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det
er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse
medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter
i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud,
privatisering og konkurranseutsetting, og at det må foreligge
en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler
ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.
Disse medlemmer ønsker
en åpnere offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens
informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige
i langt større grad åpne sin saksbehandling slik
at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten
får innsyn, uten at det går på bekostning
av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli
gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes
beste.
Disse medlemmer registrerer at
offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderinger,
og at slike sjelden blir lagt til grunn for de prioriteringer som
gjøres. Slike vurderinger er sterkt nødvendige
for at virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede,
samtidig som de kan slankes. Derfor bør kost-/nyttevurderinger
i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig
sektor. På denne måten vil man også synliggjøre
de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet
og millimeternøyaktighet.
Disse medlemmer foreslår
en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter.
De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser
vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere
moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten
samtidig opprettholder samme nivå på eller øker
kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.
Disse medlemmer ønsker
at apanasjen til Det kongelige hus for fremtiden skal bli mer forutsigbar over
tid. Dette kan best gjøres ved en indeksering av apanasjen,
på samme måte som Regjeringens lønninger
er foreslått gjort det. På denne måten
oppnår man også en sterk signaleffekt om ledermoderasjon,
og for en likere fordeling av godene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme
1 med 93 133 000 kroner.
Sosialistisk Venstrepartis
primære forslag til disponering av rammeområde
1 (Statsforvaltningen), samt Regjeringens forslag. Bare poster med
avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår
ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg
nr. 1-15 | SV |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
1 | | H. M.
Kongen og H. M. Dronningen | | |
| 50 | Det Kgl. Hoff | 93 850 | 88 850 (-5
000) |
1510 | | Fylkesmannsembetene
(jf. kap. 4510) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 920 693 | 950 693 (+30
000) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | | |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale organisasjoner | 119 367 | 147 587 (+28
220) |
| 71 | Tilskudd til kommunepartiene | 19 800 | 24 575 (+4
775) |
| 72 | Tilskudd til kommunestyregruppene | 15 600 | 19 760 (+4
160) |
| 73 | Tilskudd til fylkespartiene | 46 500 | 50 530 (+4
030) |
| 74 | Tilskudd til fylkestingsgruppene | 6 000 | 7 515 (+1
515) |
| 76 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale ungdomsorganisasjoner | 4 500 | 6 000 (+1
500) |
2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | | |
| 32 | Prosjektering
av bygg | 55 030 | 110 030 (+55 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 1 | 9
549 658 | 9
673 858 (+124
200) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 1 | 2
172 243 | 2
172 243 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 1 | 7 377
415 | 7 501
615 (+124
200) |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Magnar Lund Bergo og May Hansen, er opptatt av å opprettholde
en sterk og vital offentlig sektor som sikrer tilgang til velferdstjenester ut
i fra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, økonomiske
eller sosiale ressurser og dermed lik rett til deltakelse i samfunnet.
Regjeringens moderniseringssamfunn vektlegger effektivisering
og virkemidlene er konkurranseutsetting og privatisering av kjerneoppgaver.
Dårlig kommuneøkonomi over flere år har
ført til redusert drift og kontinuerlig omstilling i flere
kommuner. Kommuner og fylker har fått dårligere økonomi
samtidig som oppgavene har økt. Eksempler på oppgaveøkning
er 6-åringer inn i skolen, eldrebølgen, økt
antall rusmisbrukere og psykiatriske pasienter, økt antall
kreftpasienter, det behandles flere sykdommer enn før,
og det er gjennomført flere store reformer som ikke er
fulgt opp med midler i tilstrekkelig grad. Effektivisering og omstilling
av offentlig sektor går på helsa løs,
meldes fra psykologer, leger og organisasjoner. Sykefraværet
er høyt i offentlig sektor og antall kvinner i omsorgsyrker
som får behov for uføretrygd er skremmende. Dette
er meget kostbart og dårlig samfunnsøkonomi.
Disse medlemmer vil bemerke at
den viktigste ressursen vi har i vår tjenesteyting er de
ansatte. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk
som gjør det mulig å rekruttere arbeidskraft til
offentlig sektor. Det er umulig å sette inn en robot til å stelle
og løfte tunge brukere. Roboter brukes i bedrifter til
tunge arbeidsoperasjoner. Statsråd Victor Norman kan ikke
effektivisere omsorg ved å bytte ut menneskelig kontakt
med roboter. Vi er enig med statsråden i at den største
trusselen for velferdsstaten er mangelen på hoder og hender.
Det må føres en arbeidsgiverpolitikk hvor likelønn,
arbeidstid, karrieremuligheter og mulighet til kompetanseutvikling
er sentrale elementer. Deltidsstillinger som ikke gir trygderettigheter
må avskaffes. Daglig redusert arbeidstid med lønnskompensasjon
vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger.
Det må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk
som fremmer likestilling. Kvinner må få delta
i arbeidslivet på lik linje med menn og ikke bli fratatt
en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar og et stadig økende
press. Disse medlemmer vil sette fokus på arbeidsgivers
ansvar for å følge den nye likestillingslovens
pålegg om å legge frem likestillingsregnskap og
legge planer fremover for å oppnå likestilling.
Det må i større grad settes i gang prøveprosjekter
for å møte det store sykefraværet, bemanningskrisen
i offentlig sektor og det må undersøkes hvorfor
offentlige ansatte opplever økende stress og helseplager
på jobben. Forsøk med 6-timersdagen, økt
grunnbemanning og bedre lønns- og arbeidsgiverpolitikk
vil disse medlemmer hevde er grunnleggende for å nå målet
om redusert sykefravær og en bedre og mer vital offentlig
sektor.
Senterpartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltningen),
samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag
er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i
kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg
nr. 1-15 | Sp |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
1500 | | Arbeids-
og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 154 172 | 152 172 (-2
000) |
1507 | | Datatilsynet
(jf. kap. 4507) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 18 349 | 20 349 (+2
000) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | | |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale organisasjoner | 119 367 | 163 567 (+44
200) |
1560 | | Fraktilskudd
frukt og grønt | | |
| 70 | Fraktilskudd frukt og grønt | 0 | 5 000 (+5
000) |
2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | | |
| 32 | Prosjektering
av bygg | 55 030 | 85 030 (+30 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 1 | 9
549 658 | 9
628 858 (+79
200) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
5446 | | Salg
av eiendom, Fornebu | | |
| 40 | Salgsinntekter,
Fornebu | 283 000 | 348 000 (+65 000) |
| | Sum
inntekter rammeområde 1 | 2
172 243 | 2
237 243 (+65
000) |
| | Sum
netto rammeområde 1 | 7
377 415 | 7
391 615 (+14
200) |
| | Sum rammeområde
1 - rammevedtak | 2 205
800 | 2 220
000 |
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola
T. Heggem, vil vise til at en god offentlig sektor er en
nødvendig forutsetning for en positiv utvikling i samfunnet. Dette
medlem mener offentlig sektor skal være effektiv
og brukerorientert. Enkeltmennesket skal bli møtt med respekt
i sitt møte med det offentlige, enten det gjelder forvaltning
eller tjenesteproduksjon. Dette medlem mener det
er et betydelig potensial for å gjøre offentlig
sektor bedre enn i dag. Samtidig vil dette medlem påpeke
at det også i dag blir utført svært mye
godt arbeid både i stat, kommune og fylkeskommune for at
den enkelte skal få den hjelp og rettledning som trengs
når det er behov for det.
Dette medlem vil påpeke
at vi i Norge har mange gode forutsetninger for å lykkes:
– profesjonell
og nøktern forvaltningstradisjon
– kort vei fra innbyggerne til
politiske beslutningstakere
– dyktige og velkvalifiserte medarbeidere
i stat og kommune
– en finansiell handlefrihet som
gir oss tid og muligheter til å skape en bedre offentlig
sektor og et bedre tjenestetilbud til den enkelte.
Dette medlem vil påpeke
at disse mulighetene overskygges av dagens situasjon der det ikke
er tilstrekkelig midler i offentlig sektor i forhold til pålagte oppgaver.
Dette medlem registrerer videre
at Regjeringens privatiseringsiver gir seg stadig nye utslag, og
vil understreke at å innføre konkurranseutsetting
primært på et ideologisk grunnlag uten gode utredninger
i forkant, kan være uheldig og gi utilsiktede konsekvenser. Erfaringer
av konkurranseutsetting som virkemiddel så langt viser
at administrasjonen i kommunene ofte vokser betydelig med en forvalter/produksjonsmodell,
og at det i anbud må påregnes ekstrautgifter til
dette. Dette medlem mener derfor at det forut for beslutninger om å bruke
konkurranseutsetting bør gjennomføres utredninger
om konsekvensene av utsetting.
Dette medlem viser til at Regjeringen
har foreslått en kraftig reduksjon i bevilgningene til
videreføring og prosjektering av byggeprosjekter. Dette medlem viser
til at flere prosjekter er forespeilet prosjekteringsmidler og startbevilgninger
i 2003. For å imøtekomme noen av disse behovene,
foreslår dette medlem å øke
bevilgningene til Statsbygg med 30 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til at bortfallet
av frakttilskudd for frukt og grønt i Nord-Norge har resultert
i at frukt og grønnsaker er blitt dyrere og vanskeligere
tilgjengelig for forbrukerne i landsdelen. I tillegg har abonnementsordningen
for frukt og grønt falt bort ved enkelte skoler som en
direkte følge av endringen. Dette medlem foreslår
derfor å gjeninnføre frakttilskuddet for frukt
og grønt ved å bevilge 5 mill. kroner til ordningen
i 2003.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter
seg til de fremlagte forslag til bevilgninger til HM Kongen og HM
Dronningens apanasje samt utgifter til Det Kgl. Hoff. Flertallet ser
positivt på det arbeid som gjøres for ivaretakelse
av de kulturhistoriske verdier de kongelige eiendommer representerer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til H.M. Kongens uttalelser om "en likere fordeling av godene",
som "må være en prioritert oppgave" (Nyttårstalen
2001), samt den pågående debatt om moderasjon
blant ledere når det gjelder lønn. Ved å legge økningen
på samme prosentsats som blir Regjeringen til del (og som
igjen følger av lønnsoppgjøret i offentlig
sektor), skapes forutsigbarhet. Disse medlemmer anbefaler
at dette gjøres i fremtidige budsjettbehandlinger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer
bevilgningen til Det Kgl. Hoff med 5 mill. kroner. Det er lagt inn
en økning på kongehuset på 26 pst. i
Regjeringens budsjett. Denne økningen er urimelig stor,
når man har lagt inn ulike, meget usosiale kutt og maner
til moderasjon i offentlig sektor, kommuner og fylker.
Komiteen støtter
Regjeringens forslag til bevilgninger hva angår apanasje,
samt utgifter til stab, for HKH Kronprinsen og HKH Kronprinsessen.
Komiteen registrerer
at det på grunn av statens garantiansvar er nødvendig å øke
bevilgningen for 2003 med 200 mill. kroner til dekking av underskudd som
følge av ubalansen mellom antall aktive sjømenn og
antall pensjonister. Komiteen har merket seg at de årlige
underskuddene fram til nå har vært dekket av reguleringsfondet
som en regner med vil være oppbrukt i løpet av
kommende budsjettår. Komiteen viser til
proposisjonen og støtter Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
understreker at det alltid skal lønne seg å arbeide.
Arbeidslinjen må videreføres. Det vil virke urimelig
på mange arbeidstakere dersom det blir mer lønnsomt å motta
AFP-pensjon enn å arbeide, i tillegg til muligheten til å kunne
motta ett grunnbeløp i arbeidsinntekt uten samsvarende
avkortning i pensjonsutbetaling. Flertallet viser
til at det av administrative hensyn er vedtatt en toleransegrense
for biinntekt til AFP på 15 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Avtalefestet
pensjon (AFP) gir folk en viktig mulighet til å gå av
ved fylte 62 år. Da ordningen ble innført, kunne
de som valgte å benytte seg av AFP-ordningen tjene inntil
folketrygdens grunnbeløp (1 G) kr 54 170 før de
ble trukket i pensjonen. Denne ordningen var positiv, men regjeringen
Bondevik I endret dette beløpet slik at personer som tok
ut AFP kun fikk tjene kr 4 000. Denne reduksjonen stemte Sosialistisk
Venstreparti og Arbeiderpartiet imot, men det ble flertall for denne
reduksjonen. Disse medlemmer fikk i forrige års
budsjettforhandlinger gjennomslag for å sette grensen til
kr 15 000 for inneværende år, og har sett på dette
som et skritt på veien til å heve grensen til
1 G. Disse medlemmer mener at det er viktig at mennesker
som har stått på i arbeidslivet i mange år
og som ønsker å avslutte sitt yrkesaktive liv på en
verdig måte får mulighet til å tjene
inntil folketrygdens grunnbeløp, kr 54 170. Dette vil være
i tråd med arbeidslinjen.
Disse medlemmer mener også at
det er viktig å stimulere til deltakelse i lokalpolitikk
og i samfunnsnyttige verv, og mener at dagens ordning ikke tar hensyn
til dette.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for å utjevne forskjellene mellom pensjonister,
og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at
avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt
inntil 1 G.
Disse medlemmer foreslår
følgende:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan
kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 1 G."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring
av slike særordninger må finansieres gjennom offentlige
midler som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr
indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig
sektor som ikke får tilgang til ordningene. Disse
medlemmer er derfor imot AFP-ordningen.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer foreslå følgende:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
legge frem sak om mulig fjerning av AFP-ordningen for offentlige ansatte."
Komiteen er tilfreds
med at departementet har videreført arbeidet for å styrke
den målrettede kompetanseutviklingen i staten og følger
opp kompetansereformen, og at partene ved tariffoppgjøret
2002 satte av 50 mill. kroner til virksomhetsrettet kompetanseutvikling
i tariffperioden.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at det blir utarbeidet en handlingsplan for rekruttering av funksjonshemmede
i offentlig sektor, og ber om å bli orientert om planen
på en hensiktsmessig måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket
seg at det er foretatt endringer i de personalmessige rammebetingelser
knyttet til gjennomføringer av større omstillinger
i staten, i samråd med hovedsammenslutningene i arbeidslivet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positiv til at
departementet har gjennomført et program for traineer i
2001-2002 og at det etter en evaluering vil bli vurdert å ta
inn et nytt kull.
Dette flertallet er svært
tilfreds med at prosjektet "Kvinner, kvalitet og kompetanse i staten"
har gitt gode erfaringer, og at det er etablert en kvinnebase for å øke
tilfanget av kvinnelige styre- og lederkandidater. Dette
flertallet vil understreke at Kvinnebasen er et viktig verktøy
i dette arbeidet, og ber om at Stortinget blir orientert om resultatet
av evalueringen i Revidert nasjonalbudsjett 2003.
Dette flertallet har merket seg
at departementet sammen med hovedsammenslutningene har prioritert en
rekke tiltak for å fremme likelønn mellom kjønnene.
Dette flertallet har også merket
seg og er fornøyd med at mentorprogrammet for kvinner vil
bli videreført og at møteplassen for kvinnelige
mellomledere i departementene vil fortsette.
Dette flertallet er tilfreds
med at arbeidet med å rekruttere og integrere personer
med minoritetsbakgrunn er videreført.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det må føres
en arbeidsgiverpolitikk i offentlig sektor hvor likelønn,
arbeidstid, karrieremuligheter og muligheter for kompetanseutvikling
er sentrale elementer. Likelønn er vedtatt av Stortinget
og tempoet å oppnå det må økes.
Disse medlemmer mener at bruk
av deltidsstillinger som ikke gir trygderettigheter må reduseres
i offentlig sektor. Daglig redusert arbeidstid med lønnskompensasjon
vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sikre
fremdrift for likelønnsutvikling i offentlig sektor."
Komiteen viser til
at Stortinget i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2002
ba Regjeringen legge fram en sak om retningslinjene for trygdeoppgjøret
i forkant av oppgjøret i 2003. Komiteen sier
seg fornøyd med at departementet vil legge denne saken
fram for Stortinget tidlig i vårsesjonen 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
er enig i at hovedutfordringen i den økonomiske politikken
er å sikre en balansert utvikling i norsk økonomi
med sikte på fortsatt å opprettholde en høy
sysselsetting og videreføre velferdssamfunnet. Flertallet vil
understreke at det inntektspolitiske samarbeidet må inngå som
et av hovedelementene i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser med dyp bekymring
på Regjeringens anslag om at vi i 2003 vil komme opp i
100 000 arbeidsløse. Hovedmålet i den økonomiske
politikken må være å sikre arbeid til
alle. For å oppnå dette bør det utarbeides
en helhetlig politikk hvor en solidarisk inntektspolitisk, en rettferdig
fordelingspolitikk og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk er hovedelementene.
Komiteen viser til
at regjeringen Stoltenberg planla en gjennomgang av statens eiendommer
for å legge grunnlaget for en politikk for eierskap og
forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer. Komiteen har
merket seg at forprosjektet var ferdig i mars 2002 og er dokumentert
i rapporten "Statens kulturhistoriske eiendommer. Politikk for eierskap
og forvaltning".
Komiteen mener det er viktig å sikre
at verdifulle kulturminner blir tatt vare på, og at staten
tar et spesielt ansvar for kulturhistoriske eiendommer som staten eier. Komiteen er
tilfreds med at Regjeringen følger opp forprosjektet, med
vekt på en gjenomgang av kulturminner i statlig eie for å avklare
verneverdi og bruksmuligheter. Komiteen mener det
er riktig at prosjektet forankres i AAD som ansvarlig for statens eiendomspolitikk
og i Forsvarsdepartementet som statens største eiendomsforvalter. Komiteen er
positiv til at det vil bli opprettet en tverrdepartemental referansegruppe,
at arbeidet skal organiseres i samarbeid mellom aktuelle etater,
koordineres av AAD og gjennomføres i 2003-2004. Komiteen har
merket seg at spørsmålet om fremtidig eierskap
vil bli fulgt opp i en egen sak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at både budsjettreglementet og hovedavtalen gir
en viss adgang for enkeltvirksomheter til å ta en del av
gevinsten ved effektivisering. Flertallet viser til
at et vesentlig formål med effektivisering i det offentlige
må være å frigjøre ressurser til
andre formål. Samtidig merker flertallet seg
at de muligheter som ligger i budsjettreglementet og hovedavtalen
blir benyttet i for lite omfang. Flertallet vil derfor
be Regjeringen om i moderniseringsarbeidet å utnytte de
mulighetene som finnes for å styrke virksomhetenes incentiv
til effektivisering og å utvikle nye.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til de innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering
og reduksjon av offentlig byråkrati.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet reduserer post
21 Spesielle driftsutgifter med 2 mill. kroner. Disse medlemmer merker
seg at det ikke var bruk for hele bevilgningen som var avsatt på denne
posten til effektivisering og forenkling av offentlig sektor i 2002.
Underforbruket var på 5 mill. kroner i 2002. Av disse overføres
2 mill. kroner til Datatilsynet kap. 1507.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har registrert at
midlene på dette kapitlet skal anvendes til økt
satsing på kompetanseutvikling, basert på virksomhetenes
behov.
Flertallet har merket seg at
satsingen primært skal omfatte tiltak for oppfølging
av intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv, lederutvikling,
utfordringer innenfor utviklingen av IKT, og tiltak for rekruttering og
integrering av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn.
Flertallet er kjent med at midlene
skal komme til bruk i tariffperioden 1. mai 2002 til 30. april 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener dette er
et positivt bedriftsrettet tiltak.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at midlene under dette
kapitlet er en del av lønnsforhandlingene i staten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at utvikling av kompetanse hos tillitsvalgte prinsipielt er organisasjonens
selvstendige oppgave. Disse medlemmer mener at statens forhandlere
bør sikte mot å avvikle avtaleordninger, som ikke
direkte handler om lønnsfastsettelse eller helt nødvendige
rekrutterings- eller etterutdanningstiltak.
Disse medlemmer foreslår
følgende:
"Stortinget ber Regjeringen arbeide
for at ordninger og avtaler om midler til utvikling av kompetanse
hos tjenestemannsorganisasjonenes tillitsvalgte (kap. 1502) avvikles
ved tariffperiodens utløp."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
formålet med midlene på dette kapitlet skal nyttes
i form av støtte til organisasjonenes opplæring
av tillitsvalgte i staten og skoleverket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har også merket
seg reduksjonen i bevilgningene for 2003 på dette kapitlet,
og vil derfor understreke betydningen av at man skal operere med likeverdige
partnere i arbeidslivet, og da er det viktig at de ansatte settes
i stand til å gjøre denne jobben. Det skjer gjennom
opplæringsvirksomhet og kompetanseutvikling blant de tillitsvalgte.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at midlene under dette
kapitlet er en del av lønnsforhandlingene i staten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at opplæring av tillitsvalgte prinsipielt er organisasjonens
selvstendige oppgave. Disse medlemmer mener at statens
forhandlere bør sikte mot å avvikle avtaleordninger
som ikke direkte handler om lønnsfastsettelse eller helt
nødvendige rekrutterings- eller etterutdanningstiltak.
Disse medlemmer foreslår
følgende:
"Stortinget ber Regjeringen arbeide
for at ordninger og avtaler om midler til tjenestemannsorganisasjonenes
opplærings- og utviklingsfond (kap. 1503) avvikles ved
tariffperiodens utløp."
Komiteen har merket
seg at saksbehandlingen har vært preget av utløpet
av overgangsreglene etter personregisterloven og ikrafttreden av
helseregisterloven, noe som har medført omfattende arbeid
med rådgivning, veiledning og konsesjonsutarbeidelse. Komiteen har
videre merket seg at Datatilsynets oppgaver som følge av
den nye personopplysningsloven nå i stor grad er flyttet
fra forhåndsgodkjenning til etterkontroll, noe som fører
til mer ansvar for behandlere av personopplysninger. Komiteen peker
på at Datatilsynet spiller en viktig rolle for å sikre
personvernet i dagens informasjonssamfunn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener Regjeringens budsjettforslag for 2003 legger
til rette for at Datatilsynet skal kunne nå de mål som
er satt for virksomheten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at Datatilsynets oppgaver som nå er flyttet fra forhåndsgodkjenning
til etterkontroll har økt pga. den nye personopplysningsloven.
Disse medlemmer mener det er
viktig for folks trygghet at Datatilsynet har nødvendige
ressurser til å utføre tilsynsarbeid over hele
landet og ikke bare i Oslo-regionen.
Disse medlemmer har flere ganger
registrert Stortingets krav om mer tilsyn, og vil derfor øke bevilgningene
på kap. 1507 med 2 mill. kroner for at Datatilsynet skal
ha mulighet til å nå målene som myndighetene
har pålagt virksomheten.
Datatilsynet ga i sitt budsjettforslag utrykk
for at opptrappingen på tilsynets kontrollvirksomhet vil kreve
behov for ekstra midler til reisevirksomhet. Tilsyn skal kunne utføres
over hele landet. Datatilsynet er tilsynsmyndighet for Schengen
informasjonssystem og for tilslutningsavtalen til Europol. Myndigheten
gjelder registrert norsk del, både i forhold til Kripos
i Norge og Europol Haag. Disse medlemmer mener økende
beredskaps- og kompetansebehov knyttet til internasjonale forpliktelser
ikke blir ivaretatt ved Regjeringens budsjettforslag.
Komiteen viser til
at fylkesmannen er statens representant i fylket og skal arbeide
for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer
følges opp. Fylkesmannen ivaretar viktige rettsikkerhetsoppgaver
gjennom tilsynet med deler av kommunenes og fylkeskommunenes tjenesteproduksjon.
Fylkesmannsembetet har en viktig rolle som bindeledd mellom stat
og kommune, ikke minst for å legge til rette for dialog
og utvikling av felles forståelse mellom nivåene om
gode og helhetlige løsninger.
Komiteen har merket seg at hvert
enkelt embete er pålagt å gjennomgå sine
rutiner for klagesaksbehandlingen og å gjennomføre
nødvendige tiltak for på kort og lengre sikt å bedre
saksbehandlingstiden. Komiteen ser positivt på at
det er øremerket midler til styrking av rettsikkerhetsarbeidet
gjennom prosjekter knyttet til kortere saksbehandlingstid og fylkesmannen som
rettsikkerhetsinstans.
Komiteen viser til at fylkeslegene
og utdanningskontorene skal integreres i fylkesmannsembetene fra
1. januar 2003, og at dette i tillegg til lønns- og priskompensasjonen,
forklarer den betydelige økningen i bevilgningene til fylkesmannsembetene.
Komiteen har imidlertid merket
seg at ressursknapphet har medført lavere prioritering
av enkelte oppgaver i forhold til viktige lovkrav. Særlig
gjelder dette innenfor Miljøverndepartementets område
og ikke minst gjennomføring av antall tilsyn overfor barneverninstitusjoner. Økt
benyttelse av tiltak bygd opp rundt enkeltungdommer med store adferdsavvik
betyr også økt bruk av tiltak som krever 8 tilsynsbesøk
pr. år, dvs. økt ressursbruk fra tilsynsmyndigheten
om den skal makte å gjennomføre lovpålagte
tilsyn.
Komiteen konstaterer at økningen
i pålagte tilsyns-/oppfølgingsoppgaver
samt økte forventninger fra Storting og regjering om rask
saksbehandling også har medført økt press
mot fylkesmannsembetenes økonomi.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, forutsetter at Regjeringen
følger denne situasjonen nøye, og om nødvendig
foretar omprioriteringer, slik at embetene kan ivareta sine pålagte
oppgaver.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,noterer med tilfredshet at overføringen
av undervisningsdirektørene og fylkeslegene til fylkesmannsembetene
går sin gang, og anser dette som et viktig tiltak for å bedre koordineringen
av statlige tiltak overfor kommuner og fylkeskommuner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den
store spredningen i og omfanget av oppgaver som er tillagt fylkesmannsembetene. Disse
medlemmerhar særlig
merket seg at embetene basert på forslaget til budsjett
for 2003, vil måtte foreta en streng prioritering mellom
oppgaver. Disse medlemmer vil særlig understreke
viktigheten av en god og effektiv behandling av saker innen tilsyns-
og rettshjelpsområdet, og vil anmode om at behandling av saker
som angår enkeltmennesker direkte, prioriteres.
Disse medlemmer har merket seg
at kun 5 av 18 fylkesmenn i år greier å gjennomføre
lovpålagt tilsyn med barn i barnevernsinstitusjoner. Disse
medlemmer ser med bekymring på at manglende tilsyn kan
føre til at barn plasseres på feil paragraf, slik
at de ikke får de rettighetene de har krav på,
eller at omsorgen i institusjoner ikke er tilfredsstillende.
Disse medlemmer vil minne om
at Barne- og familiedepartementet ennå ikke har fått
en formell godkjenningsordning for barne- og ungdomsinstitusjoner på plass,
trass i at Stortinget har tatt opp saken flere ganger.
Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse
av klagesaksbehandlingen ved fylkesmannsembetene, hvor det ble avdekket
store variasjoner i saksbehandlingstid embetene i mellom. Disse medlemmerminner om målet om at saksbehandlingstiden
i klagesaker ikke skal overskride 3 måneder og forutsetter
at Regjeringen aktivt følger opp arbeidet for å nå dette
målet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker
bevilgningen til Fylkesmannsembetene i sitt alternative budsjett
med 30 mill. kroner til styrking av tilsynsfunksjon i barnevernet. Flere
embeter rapporterer at de ikke har ressurser til å ivareta
sine lovpålagte oppgaver. Departementet har pålagt økte
tilsynsoppgaver uten at det er fulgt opp med økte ressurser. Disse
medlemmer mener det er meget alvorlig når tilsynet
med det kommunale barnevernet og barneverninstitusjonene ikke er
godt nok ivaretatt. Når det offentlige griper inn overfor
barn og deres familier, må en være sikker på at
det tilbudet en gir skal være tilpasset det enkeltes barn
behov og at innholdet holder kvalitetsmessig mål.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
prinsipielt at oppgaver av skjønnsmessig karakter bør
overlates til politisk nivå. Dette medlem viser
for øvrig til partiets merknader i Innst. S. nr. 268 (2001-2002)
ved behandlingen av St.meld. nr. 19 (2001-2002) om oppgavefordeling
mellom regionalt og lokalt nivå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vises
til de innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering
og reduksjon av offentlig byråkrati. Det er liten grunn
til å øke rammene til fylkesmannsembetene utover
det som følger av omorganiseringen av administrasjon for
Fylkeslegen og Statens utdanningskontor.
Komiteen har merket
seg at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i budsjettet for
2003 varsler om at det vil bli lagt frem en egen sak om modernisering
av Statskonsult.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at Statskonsult bidrar i arbeidet med å fornye, forenkle
og effektivisere offentlig sektor. Statskonsult skal gjennom sin
virksomhet bidra til effektive statlige virksomheter, brukerrettet
tjenesteyting og hensiktsmessig statlig informasjon og kommunikasjon. Flertallet har
merket seg rapporten som er framlagt i proposisjonen og tar denne til
etterretning.
Flertallet peker på at
Statskonsult skal bidra i det utviklingsarbeidet som Regjeringen
har satt i gang innen brukerretting, effektivisering og forenkling
i offentlig sektor. Statskonsult skal på oppdrag også bistå andre
departementer innenfor moderniseringsprogrammets områder.
Flertallet har særlig
merket seg at Statskonsult har hatt hovedansvaret for oppfølging
av arbeidet med å etablere offentlige servicekontorer og
at det ved utgangen av 2001 var etablert eller under planlegging
i alt 200 kommunale servicekontorer og 127 med statlig deltakelse. Flertallet mener
detter er et svært positivt resultat og imøteser
rapporten fra 2002.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Statskonsult bør være en mer brukerorientert
tjenesteyting. Arbeidet med større åpenhet og
innsyn i forvaltningen er en viktig del av arbeidet med å gjøre
forvaltningen tilgjengelig for brukerne. Effektiviseringen av offentlig
sektor har mange steder gått så langt at brukernes
rettskrav ikke blir ivaretatt. Bemanningskriser og høyt
sykefravær i offentlig sektor henger ofte sammen med omorganisering
og effektiviseringsrunder. Disse medlemmer mener at
ansattes innspill og et fokus på brukerperspektivet vil
gi oss en bedre tjenesteyting.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til de innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering
og reduksjon av offentlig byråkrati. Statskonsult bør
i likhet med andre offentlige virksomheter få en gevinst
ved den bebudede moderniseringen.
Disse medlemmer mener at det
er mange oppgaver som statlige virksomheter ikke selv trenger å utføre.
Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger
for å utføre på en hensiktsmessig måte
og til lavere kostnader, enn om staten selv skal stå for
tjenesteproduksjonen. Mange private kompetansemiljøer er
større enn tilsvarende offentlige, og er i en kontinuerlig
konkurransesituasjon som medfører forbedringer i kvalitet
og kostnader. Disse medlemmer mener at Statskonsult
bør konkurranseutsette enkelte oppgaver, da de allerede
i dag fordelaktig tilbys av private aktører.
Disse medlemmer foreslår
følgende:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at Statskonsults oppgaver med å utvikle utviklings-
og resultatorienterte ledere konkurranseutsettes. Det
forutsettes at den innsparing tiltaket medfører tilsvarer kostnaden
ved første års innføring, men at det
blir en reell kostnadsreduksjon de neste årene."
Komiteen merker seg
at det er arbeidet med en gjennomgang av administrative støttetjenester
for departementsfellesskapet for å oppnå bedre
og mer rasjonelle tjenester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
merker seg også at det er foretatt enkelte prosjekter innen
kostnadsvurdering, effektivisering og konkurranseutsetting. Flertallet mener
dette arbeidet må fortsette.
Flertallet viser til at Regjeringen
har igangsatt et utredningsarbeid for å vurdere hvilke
administrative støttetjenester som bør være
felles obligatoriske tjenester, og hvilke tjenester som fremdeles
bør utføres desentralt av det enkelte departement
eller Statsministerens kontor. Det skal vurderes hvilke tjenester
som kan kjøpes i markedet, og hvilke som bør løses
gjennom egen organisasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke den sentrale plass Statens forvaltningstjeneste har
i det pågående, og det fremtidige effektiviseringsarbeidet,
når det gjelder statlig administrasjon. Statens forvaltningstjeneste
er også, blant annet gjennom sitt betydelige arbeid innen
IKT, en sentral aktør i forbindelse med tilrettelegging
av informasjon/kommunikasjon mellom den offentlige forvaltning
og samfunnet for øvrig.
Disse medlemmer viser til de
innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av
offentlig byråkrati. Gevinster av de mer rasjonelle tjenester
som Statens forvaltningstjeneste gjennom en årrekke har
jobbet for ventes å dukke opp. Felles innkjøpsordninger
alene bør spare statlige virksomheter mange millioner årlig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke sin skepsis mot flere sider av det pågående
effektiviseringsarbeidet i statlig administrasjon. Disse
medlemmer er ikke sikker på at dette effektiviseringsarbeidet
vil gi noen reell innsparing, annet enn reduserte oppgaver og reduserte
stillingshjemler i statlig administrasjon. Disse medlemmer mener
at det er grunn til å tro at det på sikt kan bli
nødvendig å betale mer for samme tjenester, når oppgaver
konkurranseutsettes i det private markedet, framfor at staten selv
utfører oppgavene slik det gjøres i dag. Disse
medlemmer mener at det også kan være grunn
til å være bekymret for arbeidsmiljøet
på mange statlige arbeidsplasser der det pågår
en generell nedbemanning som følge av konkurranseutsetting
av offentlige oppgaver og tjenester.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. I (2002-2003) punkt 3.2.1.2.1 hvor flertallet
i finanskomiteen viderefører kap. 1530 Partistøtte
nominelt på 2002-nivå, og derfor øker
kapitlet med 44,2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteen registrerer at fra og
med 2003 vil nominasjonsstøtten som Kommunal- og regionaldepartementet
tidligere administrerte legges på kap. 1530 post 70, og
at dette utgjør 5,8 mill. kroner for 2003.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 9 (2002-2003) Om endringer på statsbudsjettet
medregnet folketrygden 2003, hvor Regjeringen foreslår
at tilskuddsordningen til de politiske partier videreføres
i samsvar med prinsippene og strukturen for ordningen som ble vedtatt
av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener Regjeringens forslag om å redusere
støtten til de politiske partiene er en trussel mot demokratiet.
Det alvorligste er at partier som har under 2,5 pst. oppslutning
ved siste stortingsvalg og de små kommunepartiene som inngår
på felleslister ved dette forslaget vil miste sitt tilskudd. Disse
medlemmer mener små partier og bygdelister er viktig
for demokratiet, og denne innskrenkningen vil bety at mange ikke
lenger har et økonomisk grunnlag for å drive politisk
arbeid. Dette er i strid med Regjeringens ønske om å stimulere
til et allsidig og mangfoldig organisasjonsliv ellers i vårt
samfunn. Forslaget fra Regjeringen vil redusere muligheten for å drive
politisk arbeid, og det vil gå utover mangfoldet i norsk
politikk.
Komiteen viser til
at kapitlet dekker utgifter til ytelser som etter lov om Statens
Pensjonskasse eller andre lover, skal utbetales av Statens Pensjonskasse. Videre
dekker kapitlet utgifter til avtalefestet førtidspensjon
(AFP). Pensjoner fra Staten Pensjonskasse er alderspensjon, uførepensjon,
avtalefestet pensjon, enke-/enkemannspensjon, barnepensjon
og vart-penger.
Netto økning i antall pensjoner var
på 6 044 fra 1. januar 2001 til 31. desember 2001.
Komiteen merker seg at det har
vært en stor nedgang i antall nye AFP - pensjoner etter
endringen i regelverket fra 1. august 2000.
Forutsetningen for budsjettet for 2003 er følgende:
– Vekst
i pensjonsutbetalinger: 3,5 pst.
– 1 G i folketrygden: 54 170 kroner.
– Innskuddet er beregnet på grunnlaget
av lønnsregulativ av 1. mai 2002.
– Uendret antall spesielle førtidspensjoner.
– At medlemmene som i dag fortsetter
sitt
medlemskap.
Komiteen merker seg at avsetningen
til pensjonsforpliktelser på 302 mill. kroner vil bli innfridd
i 2003. Dette medfører en reduksjon av bevilgningen på kap. 1542
Tilskudd til Statens Pensjonskasse.Komiteen merker
seg at stortingsflertallet allerede har vedtatt å omdanne
produksjonsdelen av Statens vegvesen til aksjeselskap og konkurranseutsette
det nye selskapet 100 pst. og reduksjonen til Statens Pensjonskasse
er en konsekvens av det. Komiteen vil understreke
viktigheten av at virksomheten søker medlemskap i Statens pensjonskasse.
En avtale mellom selskapet og Statens Pensjonskasse innebærer
at ansatte som blir overført fra Statens vegvesen til selskapet
fortsetter å tjene opp pensjonsrettigheter uten avbrudd
på samme vilkår som statstjenestemenn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil bemerke at
disse partier var imot at produksjonsdelen i Statens vegvesen ble
omdannet til aksjeselskap.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til tilleggsinnstillingen fra finanskomiteen om statsbudsjettet
(Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003)), der Arbeiderpartiets
medlemmer skriver:
"Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen reduserer bevilgningen til
Statens pensjonskasse med 2 195 mill. kroner, og at den reduserte
bevilgningen benyttes som inndekning for nye utgifter. Disse medlemmer
mener denne måten å skaffe inndekning på reiser
en rekke spørsmål. Selv om Posten Norge AS og
NSB AS får tilført ny egenkapital på til
sammen 800 mill. kroner, må selskapene selv dekke inn hele
underdekningen, samt premieøkning for 2003. Dette vil kunne
få negative konsekvenser for aktivitetsnivå og
investeringer, særlig i Posten Norge AS, som har den største
underdekningen. Det vil bl.a. svekke selskapets mulighet for å følge
den vedtatte og godkjente forretningsplan. Disse medlemmer vil peke
på betydningen av at staten opptrer som en forutsigbar
og god eier, og vil understreke at viktige spørsmål
som dette ikke bør avgjøres i en ekstraomgang
i budsjettarbeidet.
Disse medlemmer konstaterer at
flertallet vil vedta dette og vil støtte forslaget om at
Regjeringen bes om å fremme en proposisjon om underdekningen
i Posten Norge AS og NSB AS sine pensjonsordninger hvor egenkapitalsituasjonen
i selskapene også vurderes i lys av de endringene som vedtaket
medfører for selskapene. Disse medlemmer vil vurdere behovet
for egenkapitaltilførselen i den sammenheng.
Disse
medlemmer konstaterer videre at dette innebærer mindre
utgifter for staten som bør benyttes til å redusere
bruken av oljepenger i budsjettet, i stedet for å finansiere
nye utgifter. Dette vil gi et budsjettforslag som er nesten 2,2
mrd. kroner strammere enn det avtalepartene legger opp til."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 98 (1999-2000)
om lov om endring i lov 28. juli 1949 om Statens Pensjonskasse der
"knekkpunktet" for opptjeningsgrunnlaget ble fjernet for medlemmer
av Pensjonskassen som gikk av med pensjon etter 1. mai 2000. Disse
medlemmer viser også til at lovendringen ikke ble
gjort gjeldende for pensjonister.
Disse medlemmer vil peke på at
det hele tiden har vært stor usikkerhet knyttet til endringen,
og at det tidligere har blitt fremmet kritiske kommentarer til regjeringen
Stoltenbergs råkjør for å få endringen
vedtatt uten skikkelig utredning. Når ordningen nå har
blitt innført og de skjeve virkningene kan dokumenteres,
er det tydelig både at kritikken i forkant var berettiget
og at regjeringen Stoltenberg skulle ha vært med på en skikkelig
utredning.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer foreslå følgende:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
legge frem sak om konsekvenser og bakgrunn for fjerningen av "knekkpunktet"
i Statens Pensjonskasse og grunnlaget for å ikke gjøre
endringen gjeldende for de som allerede var pensjonister, etter
at pensjonistenes organisasjoner har hatt saken til høring."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser
til Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003), der medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti i finanskomiteen skrev følgende merknader
i kap. 2.6.1 Generelt om endringer i det økonomiske opplegget:
"Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative budsjettopplegg, der disse medlemmer innenfor
en ansvarlig økonomisk ramme har funnet plass til fjerning
av alle usosiale kutt, styrking av skole, eldreomsorg og kollektivtrafikk
i kommunene, i tillegg til en rekke andre viktige formål.
Dette er en helhetlig gjennomgang av elementer i budsjettet som
Sosialistisk Venstreparti ønsker å endre.
Disse
medlemmer registrerer at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet inneholder enkelte endringer som er i tråd
med disse medlemmers prioriteringer, men at hovedlinjen peker i
feil retning. Disse medlemmer påpeker at budsjettavtalens inndekninger
er preget av useriøsitet. Det gjelder i forhold til eierskapspolitikken
i forhold til statsselskaper der budsjettpartene henter inn 2,3
mrd. kroner. Disse medlemmer frykter at konsekvensene av at Posten
og NSB skal dekke over 2 mrd. kroner i underdekning til Statens
Pensjonskasse, vil bety en kraftig forverring av posttjenestene
særlig i distriktene, og at jernbanetilbudet blir ytterligere
rasert.
Useriøse er også budsjettkutt
som ikke er reelle, i den forstand at de ikke reduserer aktiviteten
i økonomien. Gjennom en kombinasjon av budsjettekniske
knep, kreativ regnskapsføring, og forskyvninger av utgifter og
inntekter, påstår budsjettpartene at budsjettet
fremdeles er stramt. 800 mill. kroner i egenkapitaltilførsel til
NSB og Posten, er det største enkeltbeløpet i
denne kategorien. Et annet eksempel er kuttet i ymse utgifter på 550
mill. kroner som ifølge budsjettpartene "ikke på noen
måte [vil] ha innvirkninger på hvordan
for eksempel trygdeoppgjøret gjennomføres, eller
legge andre føringer på dette" - altså et
kutt fullstendig uten realøkonomiske konsekvenser. Realiteten
er at budsjettunderskuddet økes med 1,7 mrd. kroner med
denne budsjettavtalen. Dette er alvorlig i forhold til behovet for å redusere
rentenivå og kronekurs."
Disse medlemmer
velger derfor å gå imot alle endringer i budsjettavtalen.
Det innebærer at disse medlemmer også avstår
fra å støtte elementer i avtalen som isolert sett
kunne vært mulige å støtte."
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn stemme imot ramme 1.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets merknader i Budsjett-innst. S. I Tillegg nr.
1 (2002-2003):
"Dette medlem finner det svært uheldig at
det ved en budsjettavtale fattes beslutning om økte premier
til Statens Pensjonskasse som det i lengre tid har vært
forhandlet med visse statlige selskaper om, og som ansatte frykter
kan medføre dårligere pensjonsordninger for mange.
Dette medlem vil vise til Pensjonskommisjonens arbeid, og vil også av
den grunn påpeke det uheldige i at viktige avgjørelser
fattes i en tett, lukket prosess."
Komiteen viser til
at ordningen med boliglån for statsansatte er en tariffestet
ordning som gjelder fram til 1. mai 2004 dersom ikke partene kommer
fram til noe annet.
Komiteen har merket seg at antallet
nye lån har variert fra år til år, men
at det har vært en sterk økning de siste par årene
parallelt med en økning i lånerammen. Til tross
for dette er bokførte tap kun 0,03 promille av samlede
utlån og således marginale. Komiteen merker
seg også departementets vurdering av boliglånsordningen
sammenlignet med øvrige formuesplasseringer. Avkastningen
av midlene lånt ut til Statens Pensjonskasse i 2001 var
i overkant av 950 mill. kroner høyere enn om midlene var
plassert i Petroleumsfondet. Med strenge krav til sikkerhet og mulighetene
for trekk i lønn ved mislighold, vurderes risikoen for
tap mindre ved en slik boliglånsordning enn eventuelle
svingninger i verdiutviklingen av en aksjeportefølje plassert
i Petroleumsfondet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tilsvarende
ordninger også finnes i det private næringsliv
der mange ansatte har avtalefestet gunstige låneordninger,
for eksempel rentefrie lån. En boliglånsordning
med lav rente kan være et viktig virkemiddel for staten
i rekrutteringssammenheng. Flertallet mener således
at boliglånsordningen fungerer tilfredsstillende og bør
videreføres.
Komiteenvil
påpeke at Konkurransetilsynet aktivt skal kontrollere og
avdekke og fjerne ulovlige og skadelige konkurransebegrensninger.
Komiteen ser Konkurransetilsynets
oppgave som særlig viktig i en tid hvor det gjennomføres
store fusjoner i næringslivet både nasjonalt og
internasjonalt. Det er en økende tendens til at store internasjonale,
multinasjonale selskaper kommer inn på det norske markedet.
Dette øker faren for prissamarbeid og monopoltendenser
som kan utestenge andre aktører.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til behovet
for å balansere konkurransepolitikken i forhold til andre
hensyn. Disse medlemmer er ikke enig i at det er
noe mål å sikre at konkurransehensyn vektlegges
på alle politikkområder. Hensynet til fellesskapet
og fellesskapsløsningene bør være retningsgivende
for de politiske valgene og ikke hvorvidt mål om konkurranse
ivaretas. Disse medlemmer vil for eksempel prioritere økt
innsats for fellesskolen eller sterkere satsing på offentlige
velferdstilbud, fremfor økt konkurranse på de
aktuelle områder.
Disse medlemmer tar avstand fra
en tenkemåte som ensidig prioriterer effektivitet og økonomiske
verdier og hvor innbyggerne kun betraktes som forbrukere.
Disse medlemmer har merket seg
at "Regjeringen vil legge økt vekt på de konkurransemessige
hensyn i behandlingen av klagesaker etter konkurranseloven og vil
kreve grundig dokumentasjon dersom andre forhold skal hensyntas". Disse
medlemmer tar avstand fra en slik ensidig fokusering på konkurranse og
vil peke på at andre forhold kan være langt viktigere når
avgjørelser skal treffes.
Disse medlemmer er enig i behovet
for en gjennomgang av statlige reguleringer, men vil understreke viktigheten
av at reguleringenes nødvendighet vurderes i et bredere
samfunnsmessig perspektiv.
Disse medlemmer vil advare mot
ensidig vekt på konkurransehensyn ved vurdering av statlig
eierskap og viser for øvrig til Arbeiderpartiets merknader
i forbindelse med behandlingen av Eierskapsmeldingen (St.meld. nr.
22 (2001-2002)).
Disse medlemmer tar også avstand
fra Regjeringens fremstilling av konkurransens fortreffelighet ved
utførelse av offentlig tjenesteproduksjon. Det er ofte
nettopp fordi slik tjenesteyting er dårlig egnet for konkurranse
at mange oppgaver utføres og er organisert i offentlig
regi. Dette betyr ikke at det ikke er store utfordringer og behov
for løpende vurderinger, kompetanseheving og omstilling
også i offentlig sektor, men at andre virkemidler er bedre
egnet. En avgjørende forutsetning for gode resultater er
bl.a. at endringer skjer i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner.
Disse medlemmer er bekymret for
at Regjeringen i sin iver etter å effektivisere og konkurranseutsette tjenester,
glemmer krav til service og gode tjenester samt krav til lønns-
og arbeidsvilkår for de som skal utføre tjenesten
i et velferdssamfunn.
Disse medlemmer vil understreke
at det må være en sammenheng mellom den myndighet
konkurransemyndighetene gis og graden av demokratisk kontroll med
virksomheten. Jo større myndighet, jo sterkere krav bør
stilles til den politiske kontroll.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
sterke understreking av og tro på konkurranse som virkemiddel.
Disse medlemmer er enig i at
konkurranselovgivningen kan være et nyttig virkemiddel
for å regulere markedskreftene og fastsette rammebetingelser
for hvorledes næringsdrivende skal opptre i markedet, men
vil understreke at konkurranse og konkurransepolitikken ikke er
noe mål i seg selv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil i denne forbindelse
peke på den konsentrasjonen som har skjedd innenfor dagligvaremarkedet
i de senere år. Disse medlemmer mener konkurransemyndighetene
bør foreta en nærmere utredning av hvilke konsekvenser
en sterk vertikal og horisontal konsentrasjon i dagligvaremarkedet
har for produsentenes konkurransemulighet og forbrukernes interesser. En
slik gjennomgang bør analysere situasjonen innenfor hele
verdikjeden fra produsent til konsument. Disse medlemmer viser
for øvrig til merknader ved behandlingen av Dokument nr.
8:148 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at for at frie markeder skal fungere optimalt, er det viktig med
et sterkt og uavhengig konkurransetilsyn. Tilsynet har tidligere
vist stor kompetanse og det ønskes at dette arbeidet fortsettes
med uforminsket styrke.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil henvise til
forrige budsjettinnstilling (Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002)),
der Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre stemte imot å opprettholde pristilskuddet. Disse medlemmer ser
at et meget viktig virkemiddel for å jevne ut prisforskjeller
mellom ulike geografiske områder for de aktuelle varer,
nå er fjernet i budsjett for 2003.
Disse medlemmer viser til at
bortfallet av frakttilskudd for frukt og grønt i Nord-Norge
har resultert i at frukt og grønnsaker er blitt dyrere
og vanskeligere tilgjengelig for forbrukerne i landsdelen. I tillegg
har abonnementsordningen for frukt og grønt falt bort ved enkelte
skoler som en direkte følge av endringen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å gjeninnføre
fraktilskuddet for frukt og grønt ved å bevilge
5 mill. kroner til ordningen i 2003.
Komiteen viser til
at Regjeringens bevilgningsforslag gjelder investeringer i bygg
utenfor husleieordningen der Statsbygg er byggherre. Komiteen peker
på at bevilgningen omfatter oppfølgingsbevilgning
til prosjekter som Stortinget har vedtatt igangsatt i tidligere
terminer, og skal sikre optimal framdrift i prosjektene.
Komiteen merker seg at det er
bevilget 275 mill. kroner til Prosjekt Nytt Operahus i 2003. Hovedaktiviteten
vil være relatert til detaljprosjektering. Komiteen viser
videre til at det er lagt opp til at tilrettelegging av operatomten
med omlegging av offentlige veier og riving av skur vil bli avsluttet
i løpet av første kvartal, og videre at to større
entrepriser innen grunn og fundamenteringsarbeider vil bli startet
opp og være i drift gjennom året.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til tidligere debatt og standpunkt mot Nytt Operahus i Oslo. Den
sum som Regjeringen foreslår til prosjektet ønsker disse
medlemmer å bruke på en rekke andre sårt
trengende prosjekter innenfor samme kapittel. Disse prosjektene
er (i ikke prioritert rekkefølge):
– Radiumhospitalet
- prosjekteringsmidler til det høyt prioriterte forsknings-
og undervisningsbygget - 15 mill. kroner.
– Universitetet i Bergen Studentsenteret
prioriteres på grunn av omfattende asbestforekomst - 10
mill. kroner.
– Universitetet i Bergen Odontologibygget
er kapasitetsmessig sprengt og Arbeidstilsynet truer med stenging.
Universitetet i Bergen utdanner en betydelig andel av tannlegene
i Norge, og det er derfor viktig å sikre tilfredsstillende
bygningsmessige forhold - 10 mill. kroner.
– Høyskolen i Bergen
- 10 mill. kroner.
– Høyskolen i Stavanger
- 10 mill. kroner.
– Høyskolen i Akershus
- 10 mill. kroner.
– Høyskolen i Nesna -
10 mill. kroner.
– Høyskolen i Vestfold
- 10 mill. kroner.
– Opprusting og vedlikehold av
bygg ved universiteter og høyskoler - 185 mill. kroner.
– Avvikling av prosjektet Nytt
Operahus - 5 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
følgende:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
prosjektet Nytt Operahus."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til tilleggsinnstillingen der Arbeiderpartiet hadde 15 mill. kroner
mer på ramme 1 enn det flertallet av regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet vedtok. Av dette skulle 5 mill. kroner gå til
startbevilgning til Høgskolen Stavanger, 5 mill. kroner
til startbevilgning til Høgskolen Nesna og 5 mill. kroner
til Odontologibygg i Bergen. Disse medlemmer opprettholder
disse forslagene under kap. 2445 post 30, og reduserer derfor kap.
1580 post 31 tilsvarende med 15 mill. kroner. Disse medlemmer ber
Regjeringen fordele dette kuttet på de ulike prosjektene
slik at det får minst mulig følge for framdriften
i de ulike prosjektene.
Komiteen viser til
at bevilgningen skal dekke Statsbyggs kostnader til forvaltning,
drift og vedlikehold av de statlige eiendommene til kongelige formål. Komiteen har
merket seg at økningen i bevilgningen skyldes ansettelse
av forvaltningssjef og driftssjef for å styrke forvaltningen
av de kongelige eiendommene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg
at det meste av næringsarealene nå er solgt. Flertallet er
tilfreds med dette. Staten sitter i hovedsak igjen med to utbyggingsområder
som begge er planlagt for boligformål. Flertallet tar
til etterretning at disse arealene er bundet opp som anleggsområde
for håndtering av masser under den øvrige utbygging,
og først kan tas i bruk etter 2005. Dette bør
imidlertid ikke være til hinder for at planarbeid og eventuelt
salg kan forberedes, og om mulig effektueres. Dette for å sikre
en god fremdrift i prosjektet.
Når det gjelder den miljømessige
siden ser flertallet det som viktig at man gjør
en kvalitetsmessig god jobb i forbindelse med de nødvendige
oppryddingstiltak på Fornebuområdet. At man i
størst mulig grad får bukt med de forurensningsproblemer
som er påvist i området må anses viktig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti var imot den valgte løsningen
av Fornebuområdet, som et IT- og kunnskapssenter. Disse
medlemmer vil bemerke at under budsjettbehandlingen for
2001-2002 var det en samlet komité som poengterte følgende:
"Komiteen ser det som viktig at man gjør
en kvalitetsmessig god jobb i forbindelse med de nødvendige oppryddingstiltakene
på Fornebuområdet. At man i størst mulig
grad får bukt med de forurensningsproblemer som er påvist
i området må anses viktig."
Disse medlemmer kan ikke se at
det har skjedd noen utvikling på dette området,
og vil derfor hevde at flertallet i komiteen ikke har blitt hørt
av sittende regjering.
Disse medlemmer bemerker at store
deler av området skal selges til boligformål og
at det haster å få satt i gang en oppryddingsplan
for forurensingen på Fornebu.
Komiteen vil vise
til at vår hovedstad har et betydelig behov bl.a. for boliger.
Et høyt tempo i ferdigstillelsen av prosjektet vil på denne
bakgrunn være samfunnsmessig riktig.
Komiteen vil vise til at Pilestredet
Park har en rekke innovative perspektiver innen miljø. Komiteen har
for øvrig ingen merknader til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser
at Oslo har et betydelig behov for tilførsel av boliger,
og kan se at det er en fordel at tidsplan og tempo opprettholdes
i forhold til prosjektet.
Disse medlemmer beklager at denne
boligmassen ikke tilfredsstiller det mest prekære behovet
vi har, nemlig billige utleieboliger til vanskeligstilte, uføre, innvandrere,
småbarnsfamilier, førstegangsetablerere og andre.
En særdeles høy kvadratmeterpris på mange av
leilighetene, gjør at disse leilighetene bare kan tilfredsstille
personer som allerede har en sikker økonomi. Disse
medlemmer håper på at ved fremtidige større
prosjekt skal det være en mer solidarisk bygg- og planleggingsprosess,
som kan sette av en viss prosent av en boligmasse til billig utleie
for vanskeligstilte.
Komiteen vil bemerke
at Regjeringen har lagt opp til å selge eiendommer under
Statsbyggs forvaltning, hvor det ikke er statlige brukere, eller
hvor det forventes redusert fremtidig drift.
Komiteen viser til at høyskolebygg
behandles av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, og viser
til sine merknader i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen innstilling
om budsjett for 2003.
Komiteen vil da minne om flertallsmerknaden
fra budsjett for 2002 der komiteen sier man skal gi Kongen fullmakt
til å avhende statlige eiendommer til lavere pris enn markedspris
der særlige hensyn tilsier det. Komiteen understreker
at dette bl.a. kan gi rimelige tomter til boligformål for
ungdommer, studenter, førstegangsetablerere og vanskeligstilte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at departementet i forbindelse med den nylig avholdte arkitektkonkurransen
for dette området har fulgt opp Stortingets tidligere uttrykte ønske
om å avsette deler av arealet til kulturformål,
jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001) og Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002).
Vestbanetomta utpeker seg både ved sin sentrale beliggenhet
og sin nærhet til viktige samfunnsinstitusjoner etter flertallets mening som
et naturlig lokaliseringssted for nasjonale kulturbygg.
Flertallet ber på denne
bakgrunn Regjeringen sørge for at sentrale kulturinteresser
blir ivaretatt ved regulering og salg av Vestbanetomta.
Flertallet vil da minne om flertallsmerknaden
fra budsjett for 2002 (Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002)), der
komiteen sier man skal gi Kongen fullmakt til å avhende
statlige eiendommer til lavere pris enn markedspris der særlige
hensyn tilsier det. Flertallet understreker at dette
bl.a. kan gi rimelige tomter til boligformål for studenter,
ungdommer, førstegangsetablerere og vanskeligstilte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
de store nedskjæringene på budsjettet til Statsbygg.
Disse medlemmer vil minne om
flertallsmerknaden i budsjettinnstillingen for 2002 (Budsjett-innst. S.
nr. 2 (2001-2002)), der komiteen viser til de store byggebehovene
i universitet- og høgskolesektoren.
Disse medlemmer har merket seg
at ingen av de nevnte Høgskolene Stavanger, Østfold
og Nesna er inne med bevilgninger for budsjettåret 2003
fra Regjeringen.
Disse medlemmer ser positivt
på Statsbyggs oppdrag med samlokaliseringsprosjektet for
Høgskolen i Vestfold, og vil presisere viktigheten av at
dette prosjektet videreføres etter oppsatt plan fram til
forprosjekt.
Høgskolen i Bodø er under
utvidelse i form av to byggetrinn. (Byggetrinn 4A og 4B). Disse
medlemmer forutsetter at dette byggeprosjektet fullføres med
både byggetrinn 4A og 4B, dette for at kostnadene ved å utsette
et byggetrinn vil gi store ekstrakostnader (mellom 45 og 66 mill.
kroner). Disse medlemmer vil be Regjeringen om å følge
opp denne saken.
Disse medlemmer vil også bemerke
den lave satsingen på kulturbygg, eksempelvis Hålogaland
Teater og andre som ikke får sin støtte i 2003. Disse medlemmer viser
for øvrig til merknader for budsjettåret 2003
under ramme 3 kap. 324.
Disse medlemmer er orientert
om at Norsk Døvehistorisk Museum og Trøndelag
Folkemuseum inngikk i 2001 en avtale om samarbeid for å utvikle
et nasjonalt museum for døves historie, språk
og kultur i Norge, og at dette skal ligge i den tidligere Trondheim Offentlige
Døveskole (Rødbygget).
Disse medlemmer er kjent med
at Regjeringen legger opp til å selge eiendommer under
Statsbyggs forvaltning.
Disse medlemmer vil be Regjeringen
om å vurdere overdraging av "Rødbygget" til en
stiftelse som vil drifte bygningen. Stiftelsen vil bestå av
Trondheim kommune, Trondheim Døveforbund/NDF og
Døves Menighet med flere. Stiftelsen dannes medio desember 2002.
Disse medlemmer viser til nærmere
omtale i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) fra kirke-, utdannings-
og forskningskomiteen, rammeområde 17.
Disse medlemmer viser til omtale
av Nordlysplanetariet i Tromsø i Budsjett-innst. S. nr.
2 (2001-2002) og St.prp. nr. 63 (2001-2002) Omprioriteringer og
tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2002. Disse medlemmer er
positive til planene om etablering av Nordnorsk Vitensenter, og
viser særlig til at et slikt senter kan bedre rekrutteringen
av studenter til realfag. Disse medlemmer ser at
Nordlysplanetariet vil være godt egnet til denne virksomheten
og vil gå inn for at denne eiendommen overdras vederlagsfritt
av Universitetet i Tromsø.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag :
"Stortinget ber Regjeringen overdra
Nordlysplanetariet i Tromsø vederlagsfritt fra Statsbygg
til Universitetet i Tromsø."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Stortingets tidligere behandling av behovet for nybygg og tilbygg
ved universiteter og høyskoler, blant annet i Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2001- 2002). Disse medlemmer viser til
at Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i kirke-, utdannings- og
forskningskomiteen, på rammeområde 17.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Regjeringen har foreslått en kraftig reduksjon i
bevilgningene til videreføring og prosjektering av byggeprosjekter. Dette
medlem viser til at flere prosjekter er forespeilet prosjekteringsmidler
og startbevilgninger i 2003.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett med forslag om å imøtekomme
noen av disse behovene, ved å øke bevilgningene
til Statsbygg med 30 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette
medlem ønsker følgende fordeling i 2003
i tråd med vedtatte utbyggingsplaner for høgskolebygg:
– Høgskolen
i Østfold: 10 mill. kroner
– Høgskolen i Nesna:
8 mill. kroner
– Høgskolen i Stavanger:
10 mill. kroner
– Høgskolen i Bergen:
2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til partienes alternative
budsjett der det bevilges 10 mill. kroner til startbevilgning til
Høgskolen i Østfold. Disse medlemmer viser
til forslag til statsbudsjett for 2002 fra regjeringen Stoltenberg
der det ble foreslått startbevilgning for Høgskolen
i Østfold. Dette sluttet Stortinget seg til. Disse
medlemmer mener Regjeringens forsøk på å trenere
byggestart for Høgskolen i Østfold er kritikkverdig. Disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
i Stortinget retter opp dette. Disse medlemmer viser
at det i partienes alternative budsjett er foreslått 5
mill. kroner i startbevilgning til Høgskolen i Stavanger,
5 mill. kroner til Høgskolen i Nesna og 5 mill. kroner
til Odontologibygg i Bergen. Disse medlemmer opprettholder
sine forslag til budsjett på ramme 1.
Komiteen har merket
seg at Statens Pensjonskasse er den største pensjonskassen
i Norge med omtrent 870 000 medlemmer pr. 31. desember 2001. Av
disse er om lag 185 000 pensjonister, 280 000 yrkesaktive medlemmer
og ca. 420 000 med rett til fremtidig pensjon.
Komiteen viser til at fra 2004
forventes en kraftig økning av antall pensjoner frem til
2015.
Komiteen merker seg at Statens
Pensjonskasse langt på vei lykkes med målsettingen
om å betale en korrekt beregnet pensjon til rett tid. Utbetalingsgarantien
innført i 1999 blir ivaretatt og det prioriterte arbeidet
med å øke kvaliteten i pensjonsberegningene forutsettes
videreført.
Komiteen ser viktigheten av et
reguleringsfond som skal benyttes til å dekke svingningene
i virksomhetens økonomi mellom ulike år og til å dekke
effekten av lønnsoppgjør. Reguleringsfondet kan
brukes til gjenanskaffelser av bl.a. systemløsninger.
Komiteen ser frem til en bred
gjenomgang av hele pensjonssystemet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at spørsmål om stortingsrepresentanters
pensjon er behandlet senest høsten 2002, jf. Innst. S.
nr. 191 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
det norske pensjonssystemet står overfor store utfordringer
for å rette opp urettferdighet mellom arbeidstakere i ulike
sektorer og yrkesgrupper, og mellom kvinner og menn.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Statens Pensjonskasse administrerer
ordningen for stortingsrepresentanter. Det er særlig to
forhold som gjør denne ordningen urimelig god. For det
første beregnes pensjonsbeløpet til 66 pst. av
den til enhver tid vedtatte stortingslønn, mens andre har
pensjoner knytta til regulering av grunnbeløpet i Folketrygden
og stortingsrepresentantene har 12 års opptjeningstid,
mens de fleste andre har 40 års opptjeningstid.
Disse medlemmer vil ta et initiativ
for å få til et samsvar med de vanlige pensjonsreglene.
Disse medlemmer mener det er
behov for en gjennomgang av opptjeningstiden og nivået
på pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Disse
medlemmer ber derfor Regjeringen foreta en slik gjennomgang
med sikte på å få et større
samsvar med vanlige pensjonsordninger.
Komiteen viser til
at dette er inntekter som følger av allerede inngåtte
avtaler med statsansatte. Komiteen slutter seg til
Regjeringens forslag.
Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag
under rammeområde 2 (Familie og forbruker) slik de fremkommer
i St.prp. nr. 1 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-15 (2002-2003).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
I
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-15 |
Utgifter i hele kroner |
Barne- og familiedepartementet |
800 | | Barne-
og familiedepartementet (jf. kap. 3800) | 84 013
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 80 922 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3 091 000 |
830 | | Foreldreveiledning
og samlivstiltak | 7 795
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 055 000 |
| 70 | Tilskudd | 3 740 000 |
840 | | Tilskudd
til krisetiltak | 64 644
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 700 000 |
| 60 | Tilskudd til kommuner til
krisetiltak, overslagsbevilgning | 61 444 000 |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende
tiltak m.v . | 1 500 000 |
841 | | Familievern
og konfliktløsning | 22 311
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning | 10 090 000 |
| 22 | Kompetanseutvikling og
opplæring, meklingskorpset mv. . | 3 530 000 |
| 70 | Utviklings- og opplysningsarbeid
mv. . | 8 691 000 |
844 | | Kontantstøtte | 2 790
195 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 846 post 50 | 3 000 000 |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning | 2 787 195 000 |
845 | | Barnetrygd | 14 690
100 000 |
| 70 | Tilskudd | 14 690 100 000 |
846 | | Familie-
og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. . | 28 735
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 | 7 192 000 |
| 22 | Refusjon av utgifter til
DNA-analyser | 4 570 000 |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 21, kap. 844 post 21 og kap. 856 post 21 | 9 458 000 |
| 70 | Tilskudd | 4 190 000 |
| 71 | Særlige familiepolitiske
tiltak | 825 000 |
| 72 | Tiltak for
lesbiske og homofile | 2 500 000 |
847 | | Likestillingssenteret | 5 805
000 |
| 50 | Basisbevilgning | 5 805 000 |
848 | | Likestillingsombudet
(jf. kap. 3848) | 6 334
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 6 334 000 |
850 | | Barneombudet
(jf. kap. 3850) | 7 834
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 7 834 000 |
852 | | Adopsjonsstøtte | 15 928
000 |
| 70 | Tilskudd til foreldre som
adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning | 15 928 000 |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) | 345 518
000 |
| 1 | Driftsutgifter -Fylkesnemndene
for sosiale saker | 75 958 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 25 563 000 |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 71 | 10 518 000 |
| 64 | Tilskudd for enslige mindreårige
flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning | 211 038 000 |
| 70 | Tilskudd til Rostad ungdomsheim
og Rostad ettervernsheim | 2 025 000 |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv., kan nyttes under post 50 | 20 416 000 |
856 | | Barnehager | 7 515
111 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap.
846 post 50 | 15 384 000 |
| 50 | Tilskudd til samiske barnehagetilbud | 8 413 000 |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning,
kan nyttes under kap. 844 post 70 | 7 298 314 000 |
| 61 | Stimuleringstilskudd, overslagsbevilgning | 186 000 000 |
| 64 | Prøveprosjekt
Oslo indre Øst | 7 000 000 |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | 160 324
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 000 000 |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 71 | 5 124 000 |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 70 274 000 |
| 71 | Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 | 3 866 000 |
| 72 | Styrking av oppvekstmiljøet
mv., kan overføres | 5 165 000 |
| 73 | Ungdomstiltak i større
bysamfunn, kan overføres | 19 734 000 |
| 75 | Frivillig barne- og ungdomsarbeid
lokalt (Frifond) | 33 500 000 |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
ungdomssamarbeid mv., kan overføres | 20 661 000 |
858 | | Barne-,
ungdoms- og familieforvaltning (jf. kap. 3858) | 16 023
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 16 023 000 |
859 | | UNG i
Europa (jf. kap. 3859) | 4 967
000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | 4 967 000 |
860 | | Forbrukerrådet
(jf. kap. 3860) | 72 412
000 |
| 50 | Basisbevilgning | 72 412 000 |
862 | | Positiv
miljømerking | 3 758
000 |
| 70 | Driftstilskudd til offentlig
stiftelse for positiv miljømerking | 3 758 000 |
865 | | Forbrukerpolitiske
tiltak og internasjonalt samarbeid | 10 391
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
forskning, utviklings- og opplysningsarbeid | 10 391 000 |
866 | | Statens
institutt for forbruksforskning | 21 202
000 |
| 50 | Basisbevilgning | 21 202 000 |
867 | | Forbrukertvistutvalget
(jf. kap. 3867) | 4 421
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 421 000 |
868 | | Forbrukerombudet
(jf. kap. 3868) | 13 524
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 13 524 000 |
|
Folketrygden |
2530 | | Fødselspenger
og adopsjonspenger | 9 175
710 000 |
| 70 | Fødselspenger
til yrkesaktive, overslagsbevilgning | 8 406 005 000 |
| 71 | Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning | 398 720 000 |
| 72 | Feriepenger av fødselspenger
til arbeidstakere, overslagsbevilgning | 239 955 000 |
| 73 | Adopsjonspenger mv., overslagsbevilgning | 131 030 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 2 | 35
067 055 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3859 | | UNG i
Europa (jf. kap. 859) | 1 922
000 |
| 1 | Tilskudd fra Europakommisjonen | 1 922 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 2 | 1
922 000 |
| | Netto
rammeområde 2 | 35 065
133 000 |
II
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for
2003 i medhold av Lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10,
kan utbetale barnetrygd med 11 664 kroner per barn per år.
For hvert stønadsberettiget barn mellom
1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte
småbarnstillegget, på 657 kroner per måned
frem til 31. juli 2003. Tillegget ytes fra og med kalendermåneden
etter at barnet fyller 1 år til og med den kalendermåneden
barnet fyller 3 år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene
for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full
overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn
i alderen 0-3 år har rett til ett ekstra småbarnstillegg
på 7 884 kroner per år. Dette tillegget gis per
enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen
0-3 år vedkommende faktisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark
og Nord- Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjærvøy og Storfjord) ytes
et tillegg i barnetrygden på 3 792 kroner per barn per år,
det såkalte Finnmarkstillegget.
Ved utbetaling av barnetrygd for barn i fosterhjem, barnehjem,
spesialskole eller lignende institusjon skal institusjonen i tillegg
til generell barnetrygd også ha utbetalt eventuelt tillegg
for barn mellom 1 og 3 år. Finnmarkstillegget skal utbetales
for barn i fosterhjem, barnehjem, spesialskoler mv. i de aktuelle
kommunene.
III
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for
2003 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til
småbarnsforeldre kan:
Oppholdstid
i barnehage | Prosentandel av
full sats | Kontantstøtte
i kroner per år |
Ikke bruk av barnehage | 100 | 36 000 |
Til og med 8 timer per
uke | 80 | 28 800 |
9-16 timer per uke | 60 | 21 600 |
17-24 timer per uke | 40 | 14 400 |
25-32 timer per uke | 20 | 7 200 |
33 timer eller mer per
uke | 0 | 0 |
Oppholdstid
i barnehage | Prosentandel av
full sats | Kontantstøtte
i kroner per år |
Ikke bruk av barnehage | 100 | 43 884 |
Til og med 8 timer per
uke | 80 | 35 112 |
9-16 timer per uke | 60 | 26 328 |
17-24 timer per uke | 40 | 17 556 |
25-32 timer per uke | 20 | 8 784 |
33 timer eller mer per
uke | 0 | 0 |
IV
Satser for engangsstønad
ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel
utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for
2003 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan
utbetale:
1. | Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14-12
og 14-20 | 33 584 kroner |
2. | Stønad ved fødsel
utenfor institusjon, lovens § 5-13 | 1 765 kroner |
Ved Stortingets vedtak 4. desember 2002 er netto utgiftsramme
2 endelig fastsatt til kr 35 352 133 000, jf. Budsjett-innst. S.
I Tillegg nr. 1 (2002-2003). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor
under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf.
Stortingets forretningsorden § 19.
Fraksjonenes forslag til
disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker), samt
Regjeringens forslag.
Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall
i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1-15 | H, FrP &KrF | Ap | SV | Sp |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
830 | | Foreldreveiledning
og
samlivstiltak | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 3 740 | 3 740 (0) | 6 740 (+3
000) | 6 740 (+3
000) | 6 740 (+3
000) |
840 | | Tilskudd
til krisetiltak | | | | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner til
krisetiltak | 61 444 | 61 444 (0) | 98 444 (+37
000) | 98 444 (+37
000) | 98 444 (+37
000) |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende
tiltak m.v. | 1 500 | 1 500 (0) | 6 500 (+5
000) | 6 500 (+5
000) | 6 500 (+5
000) |
841 | | Familievern
og
konfliktløsning | | | | | |
| 22 | Kompetanseutvikling og
opplæring, meklingskorpset mv. | 3 530 | 3 530 (0) | 3 530 (0) | 6 530 (+3
000) | 3 530 (0) |
| 70 | Utviklings- og opplysnings-arbeid
mv. | 8 691 | 8 691 (0) | 8 691 (0) | 13 691 (+5
000) | 8 691 (0) |
844 | | Kontantstøtte | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3 000 | 3 000 (0) | 100 (-2
900) | 0 (-3
000) | 3 000 (0) |
| 70 | Tilskudd | 2 787 195 | 2 787 195 (0) | 1 274 595 (-1 512 600) | 0 (-2
787 195) | 1 515 795 (-1 271 400) |
845 | | Barnetrygd | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 14 690 100 | 14 690 100 (0) | 15 080 100 (+390 000) | 15 440 100 (+750 000) | 15 080 100 (+390 000) |
846 | | Familie-
og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. | | | | | |
| 73 | Prosjekt kvinneliv | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 100 000 (+100
000) | 0 (0) |
847 | | Likestillingssenteret | | | | | |
| 50 | Basisbevilgning | 5 805 | 5 805 (0) | 7 805 (+2
000) | 7 805 (+2
000) | 7 805 (+2
000) |
848 | | Likestillingsombudet
(jf. kap. 3848) | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 6 334 | 6 334 (0) | 8 334 (+2 000) | 8 334 (+2 000) | 8 334 (+2 000) |
852 | | Adopsjonsstøtte | | | | | |
| 70 | Tilskudd til foreldre som adopterer
barn fra utlandet | 15 928 | 15 928 (0) | 23 928 (+8
000) | 38 097 (+22
169) | 23 928 (+8
000) |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter -Fylkesnemndene
for sosiale saker | 75 958 | 75 958 (0) | 100 958 (+25
000) | 75 958 (0) | 100 958 (+25
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 25 563 | 25 563 (0) | 25 563 (0) | 100 563 (+75
000) | 25 563 (0) |
| 50 | Forskning | 10 518 | 10 518 (0) | 10 518 (0) | 25 518 (+15
000) | 10 518 (0) |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv. | 20 416 | 20 416 (0) | 20 416 (0) | 30 416 (+10
000) | 20 416 (0) |
856 | | Barnehager | | | | | |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager | 7 298 314 | 7 578 314 (+280 000) | 7 578 314 (+280 000) | 7 578 314 (+280 000) | 7 578 314 (+280 000) |
| 61 | Stimuleringstilskudd | 186 000 | 193 000 (+7
000) | 193 000 (+7
000) | 193 000 (+7
000) | 193 000 (+7
000) |
| 64 | Prøveprosjekt
Oslo indre Øst | 7 000 | 7 000 (0) | 14 000 (+7
000) | 14 000 (+7
000) | 14 000 (+7
000) |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | | | | | |
| 60 | Tiltak for barn og unge
i kommunene | 0 | 0 (0) | 1 000 000 (+1 000 000) | 1 673 526 (+1 673 526) | 755 900 (+755
900) |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 70 274 | 70 274 (0) | 70 274 (0) | 75 274 (+5
000) | 70 274 (0) |
| 71 | Utviklingsarbeid | 3 866 | 3 866 (0) | 4 366 (+500) | 4 366 (+500) | 4 366 (+500) |
| 73 | Ungdomstiltak i større
bysamfunn | 19 734 | 19 734 (0) | 30 734 (+11
000) | 54 734 (+35
000) | 30 734 (+11
000) |
| 74 | Ungdomssatsing i distriktene | 0 | 0 (0) | 5 000 (+5
000) | 10 000 (+10
000) | 5 000 (+5
000) |
| 75 | Frivillig barne- og ungdomsarbeid
lokalt (Frifond) | 33 500 | 33 500 (0) | 43 500 (+10
000) | 53 500 (+20
000) | 43 500 (+10
000) |
860 | | Forbrukerrådet
(jf. kap. 3860) | | | | | |
| 50 | Basisbevilgning | 72 412 | 72 412 (0) | 82 412 (+10 000) | 82 412 (+10 000) | 82 412 (+10 000) |
| | Sum
utgifter ramme-
område 2 | 35
067 055 | 35
354 055 (+287
000) | 35
354 055 (+287
000) | 35
354 055 (+287
000) | 35
354 055 (+287
000) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 2 | 1
922 | 1
922 (0) | 1
922 (0) | 1
922 (0) | 1
922 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 2 | 35
065 133 | 35
352 133 (+287
000) | 35
352 133 (+287
000) | 35
352 133 (+287
000) | 35
352 133 (+287
000) |
| | Sum rammeområde
2 -
rammevedtak | -287
000 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
disse partiene i sine alternative budsjett hadde en helt annen innretning
på barne- og familiepolitikken enn Regjeringen. Disse partiers
budsjettopplegg innebar en vridning av innsatsen fra kontantstøtten
over på ulike velferdstiltak for barn og unge som barnehager,
skole, SFO, barnevern, kultur, idrett og friluftsliv. Disse partier
står derfor sammen om en rekke økninger på ulike
tiltak innenfor Barne- og familiedepartementets budsjett:
(Tall i 1 000 kroner)
830.70 | Familieveiledning | + 3 000 |
840.60 | Krisesentre | + 37 000 |
840.70 | Voldsforebygging | + 5 000 |
845.70 | Barnetrygd | + 390 000 |
847.50 | Likestillingssenteret | + 2 000 |
848.01 | Likestillingsombudet | + 2 000 |
852.70 | Adopsjonsstøtte | + 8 000 |
854.01 | Barnevern | + 25 000 |
856.60 | Barnehager | + 280 000 |
856.61 | Barnehager | + 7 000 |
856.64 | Barnehage Oslo indre øst | + 7 000 |
857.71 | Redd Barna | + 500 |
857.73 | Ungdomstiltak i byer | + 11 000 |
857.74 | Ungdomstiltak i distrikt | + 5 000 |
857.75 | Frifond | + 10 000 |
860.50 | Forbrukerrådet | +10 000 |
Disse medlemmer står
sammen om summene på hver enkelt post, med unntak av barnevern,
adopsjonsstøtte og ungdomstiltak i byer og distriktene,
der Sosialistisk Venstreparti har høyere beløp.
Sosialistisk Venstreparti har også en styrking av andre
poster i tillegg.
Disse medlemmer konstaterer at
flertallet i Stortinget øker kontantstøtten, samtidig
som velferdstilbudet for barn og unge i mange kommuner skjæres ned. Disse
medlemmer har et felles mål om å bruke
kontantstøttepenger til å motvirke disse nedskjæringene
og styrke velferdstilbudet for barn og unge. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
styrket kommuneøkonomien i sine alternative budsjett. Derfor foreslår disse
medlemmer å opprette en egen post 60 under kapittel
857, tiltak for barn og unge i kommunene. Denne skal fordeles til
kommunene etter den normale fordelingsnøkkelen mellom kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen,
og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke,
vil sette barna i fokus for familiepolitikken, og vil prioritere
en familiepolitikk som legger til rette for gode oppvekst- og levekår
for barn og ungdom, en trygg økonomisk situasjon for barnefamiliene
og full likestilling mellom menn og kvinner. Disse medlemmer vil
peke på at familien er samfunnets grunnleggende enhet.
I familien legges grunnlaget for barns trygghet og personlighetsutvikling. Økonomisk
handlefrihet og mulighet for foreldrene til å bruke tid sammen
med barna er en forutsetning for gode oppvekstvilkår. Disse
medlemmer mener en fremtidsrettet familiepolitikk må ta
hensyn til alle familietyper og også ivareta de ensliges
situasjon. Disse medlemmer peker på at aleneforelderfamilien øker
mest, og at situasjonen for aleneforsørgere fortsatt er
kjennetegnet av svak økonomi, knapphet på tid
og påkjenninger fordi man er alene om ansvaret. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
har lagt frem St.meld. nr. 39 (2001-2002) Oppvekst og levekår
for barn og unge i Norge, og har varslet om fremleggelse av en stortingsmelding
om familiepolitikken.
Disse medlemmer viser til at
familievern og samlivstiltak styrkes i budsjettforslaget. Det blir
stadig flere samlivsbrudd. Å forebygge oppløsing
av familier og skape gode og varige samlivsforhold er viktig for å kunne
sikre barn en trygg og stabil oppvekst.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av valgfrihet i familiepolitikken. Det er foreldrene
som har hovedansvaret for sine barn. Foreldrene skal selv kunne
velge omsorgsform for sine barn. Disse medlemmer mener
derfor det er viktig å satse på både flere
og billigere barnehageplasser og på ordningen med kontantstøtte. Disse
medlemmer viser til forslaget til statsbudsjett for 2003,
der de statlige overføringene til barnehagene er økt
med 1,67 mrd. kroner - samtidig som kontantstøtten økes
fra 3 000 kroner til 3 657 kroner per måned fra 1. august
2003. Denne satsingen er en forutsetning for økt valgfrihet
for småbarnsforeldrene og økt likestilling mellom
kjønnene.
Disse medlemmer vil føre
en familiepolitikk som bidrar til å styrke likestillingen
i samfunnet, og gi menn og kvinner reelle muligheter til å delta
på lik linje både i arbeids- og organisasjonsliv
og i familielivet. Disse medlemmer understreker betydningen
av arbeidet med å sikre større aksept for lesbiske
og homofile i Norge, motvirke diskriminering og redusere den høye
selvmordsraten blant unge homofile.
Disse medlemmer viser til at
arbeidet med å styrke barn og ungdoms eget engasjement
gjennom frivillige engasjement står sentralt i barne- og
ungdomspolitikken. Det er viktig at de frivillige organisasjonene gis
gode og stabile rammebetingelser for sitt arbeid. Disse medlemmer understreker
viktigheten av å styrke innsatsen for å redusere
kommersielt press mot barn. Reklamen fremstår som stadig
mer utspekulert. Det er avgjørende å skjerpe bevisstheten,
tydeliggjøre ansvar og slå ned på overtramp.
Disse medlemmer er tilfredse
med at Samarbeidsregjeringen vil satse sterkere på forebyggende barnevern.
I tilfeller der hjemmet ikke makter å ivareta sine omsorgsoppgaver,
har samfunnet en særlig plikt til å legge til
rette for ordninger som sikrer alle barn gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Eirin Faldet, Trond Giske, Torny Pedersen, vil legge til
rette for en barne- og familiepolitikk som tar hensyn til de samlivsmønster
og den virkelighet som barn, ungdom og foreldre lever i.
Disse medlemmer har som hovedmål å legge
til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom,
en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene,
samt full likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmer vil
ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, samt
videreutvikle en kvalitetsbevisst og effektiv barne-, familie- og
forbrukerforvaltning.
Disse medlemmer vil understreke
at barn trenger trygge og gode barnehageplasser, og det store flertallet
av småbarnsforeldre ønsker å kombinere
god omsorg for barna med å være yrkesaktive eller
under utdanning. Økte statstilskudd skal sikre utbyggingen, slik
at flere barn får muligheten til å gå i
barnehage. I tillegg vil maksimalpris på barnehageplassen
sørge for at det ikke er familienes økonomi som
skal avgjøre om et barn kan gå i barnehage eller
ikke. Disse medlemmer vil understreke at full barnehagedekning
og lave priser er en forutsetning for barnefamilienes valgfrihet.
Disse medlemmer har merket seg
at barn og foreldre trenger mer tid sammen for å få en
god og trygg hverdag. Det er riktig bruk av fellesskapets ressurser å gi
småbarnsforeldre bedre muligheter til å kombinere omsorg
og jobb. Midlene må brukes slik at de frigjør mest
mulig tid for samvær mellom foreldre og barn. Dette gjør
vi i dag først og fremst gjennom betalt foreldrepermisjon.
Denne vellykkede ordningen kan og bør utbygges videre i
tråd med målene i partiprogrammet som Arbeiderpartiet
gikk til valg på. Disse medlemmer vil tilpasse
takten i utvidelsen av foreldrepermisjonen både til situasjonen
på arbeidsmarkedet og økonomien generelt.
Disse medlemmer vil understreke
at hele vår felles velferdsbygging hviler på at
flest mulig deltar i lønnsarbeid. Særlig trengs
mer arbeidskraft i omsorgsyrkene når satsingen på eldre
og helse skal gjennomføre. Tiltakene som gjør
det enklere for småbarnsforeldre å delta i yrkeslivet
må videreutvikles, slik bedre foreldrepermisjon og full
barnehagedekning gjør. Dette er noe helt annet enn å lage
nye ordninger som legger opp til at fedre og mødre skal
være langvarig eller permanent utenfor arbeidslivet. Disse
medlemmer vil understreke at kontantstøtteordningen ikke
er en del av vår familiepolitikk.
Disse medlemmer vil fortsatt
ha en sterk satsing på et barnevern som skal ha høy
kompetanse og kvalitet. Det bør arbeides videre med samarbeid
sentralt og lokalt mellom barnevern, barnehager, barne- og ungdomspsykiatri,
skole- og helsetjeneste, og det bør innføres en
godkjenningsordning for barnevernsinstitusjoner.
Disse medlemmer har merket seg
den negative utviklingen innenfor barnevernet knyttet til behandling av
barnevernsakene, og ser nødvendigheten av et krafttak for å sørge
for at barn og unge får den nødvendige hjelp når
de trenger det. Disse medlemmer vil understreke at
det haster med tiltak for å sikre barn og unges rettssikkerhet.
Disse medlemmer viser til at
fosterhjemsplassering er og har vært det viktigste omsorgstiltaket
i barnevernet. Alle fylkeskommuner og de fleste kommuner har utarbeidet
planer for oppfølging og styrking av fosterhjemsarbeidet.
Den jobben disse familiene gjør er helt uunnværlig
for å kunne gi disse barna og ungdommene et best mulig
tilbud. Men vi må passe på at disse tiltakene
ikke "privatiseres" gjennom at det offentlige tror jobben er gjort
når barnet er plassert i fosterhjem. Slik skal det ikke
være. God oppfølging er nøkkelen. Det
betyr et mye bedre samarbeid mellom de ulike instanser. La fosterforeldre
slippe belastningen med å løpe mellom barnevernskontoret,
sosialkontor, BUP, PP-tjenesten osv. La dem være foreldre! Disse
medlemmer har merket seg de alvorlige problemene fosterfamiliene
sliter med, og vil arbeide for å sikre fosterforeldre gode
arbeidsvilkår. Disse medlemmer vil berømme
den innsatsen disse fosterfamiliene legger ned for barna, ved å gi
dem trygge og gode oppvekstvilkår.
Disse medlemmer vil legge vekt
på at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende
verdi i et demokratisk samfunn. Disse medlemmer konstaterer
allikevel at reell likestilling mellom kjønnene ikke er
nådd. Disse medlemmer mener en må arbeide
videre for en likere og riktigere fordeling av muligheter og forpliktelser
mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet skal integreres
i all offentlig virksomhet.
Disse medlemmer viser til endringene
av tippenøkkelen som skal gi FRIFOND et økonomisk
løft, som gjør at tiltak initiert av barn og unge
blir mulig å realisere.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at en gjennom den nye organiseringen til Forbrukerrådet
får ivaretatt en helhetlig forbrukerpolitikk der en styrking av
forbrukerens informasjonsgrunnlag og rettigheter står sentralt. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen legger opp til kutt i
basisbevilgningen til Forbrukerrådet, noe som gjør
Forbrukerrådets arbeid vanskelig.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett der Regjeringens kutt i småbarnstillegget er rettet
opp, samt at kostnadene til satsingen på barnehager som
Stortinget har vedtatt, fullt ut er dekket opp. Regjeringen har
ikke i sitt forslag til statsbudsjett sørget for at støtten
til barnehagene kommer opp på 80 pst. Disse medlemmer konstaterer
at i tilleggsmeldingen fra finanskomiteen går alle partier nå inn
for å rette opp dette.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i alternativt budsjett vil redusere kontantstøtten.
Regjeringen foreslår i sitt budsjett å øke
satsene i kontantstøtten og å ta bort småbarnstillegget.
Samtidig følges ikke stortingsflertallets vedtak om fullfinansiert
barnehagepakke opp. Arbeiderpartiet mener det er mange gode grunner
til å prioritere rimelige barnehager til alle som ønsker
det, framfor økonomisk støtte til dem som ikke ønsker å benytte
seg av et offentlig tilbud. Fordi fjerning av all kontantstøtte
ville være urimelig for dem som har planlagt ut fra denne
støtten, foreslås en halvering av satsene for
2003. Samtidig reduseres støtten til forskning og utredning
om kontantstøttens virkninger.
Disse medlemmer konstaterer at
et flertall av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet går
inn for økningen i kontantstøtten. Disse
medlemmer opprettholder forslaget om å redusere
overføringene til kontantstøtte i fordelingen
av midlene på ramme 2.
Disse midlene brukes til å styrke ulike
velferdstiltak for barn og unge. Disse medlemmer viser
til fellesmerknad fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet om disse tiltakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Jan Koløy er av den oppfatningen
at familien er en av de viktigste elementene og støttepunktene
i dagens samfunn. Det er disse medlemmers oppfatning
at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk,
vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort
og lang sikt.
Etter disse medlemmers oppfatning
er det svært viktig at å gi familiene en betydelig
frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett
over egen familiesituasjon.
Disse medlemmer ønsker å indeksregulere
barnetrygden.
I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til
at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har
vært svært vellykket og gitt resultater for de
familiene som har gjort seg nytte av ordningen. Disse medlemmer ønsker
derfor å utvide kontantstøtten til også å gjelde
barn som er over 3 år, slik at enda flere familier kan
nyte godt av denne ordningen.
Disse medlemmer vil bemerke at
for å gi full valgfrihet for foreldre, må man
gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt
sikt blir full barnehagedekning.
Stortinget gjorde i vår et flertallsvedtak
for å sikre full barnehagedekning og makspris på barnehagene. Disse
medlemmer vil påpeke viktigheten av at barnehagevedtaket
blir gjennomført etter tidsplanen. Disse medlemmer vil
advare mot en utvikling hvor samfunnet i enda større grad
tiltar seg familiens tradisjonelle oppgaver og dermed svekker familiens rolle
i samfunnet ytterligere.
Disse medlemmer vil advare sterkt
mot at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller
andre offentlige organer.
Disse medlemmer vil også påpeke
det faktum at mange familier i dag oppløses, noe som ofte
setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke
brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres
i de spørsmål som angår dem. Til dette vil disse
medlemmer påpeke at de fleste barn ønsker å like
mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres
med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at
dette ikke er til barnas beste.
Det er derfor etter disse medlemmers oppfatning
viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse,
for også å kunne løse svært
konfliktfylt situasjoner.
Disse medlemmer erkjenner at
for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig
at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet,
og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern.
Men disse medlemmer er svært
skeptiske til den økningen fylkesnemndene har fått
på sitt budsjett. Dette skulle tilsi at stadig flere barn
er tenkt fjernet fra sine foreldre, noe disse medlemmer ikke
ser som noen god løsning. Disse medlemmer mener
at hvis det skal settes inn tiltak for barn i en vanskelig livssituasjon,
bør disse tiltakene komme så tidlig at barna unngår
den traumatiske opplevelsen det er å bli fjernet fra sine
biologiske foreldre.
Dette vil disse medlemmer komme
tilbake til i barnevernsmeldingen.
Disse medlemmer vil påpeke
at ungdom som vokser opp i storbyer, ikke alltid har det samme nettverket
som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere
miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større.
Det er derfor viktig etter disse medlemmers mening
at det tilføres resursser som kan sette storbyene bedre
i stand til å drive forebyggende tiltak slik at man kan
fange opp barn og ungdom i risikosonen på et
så tidlig tidspunkt som mulig.
Disse medlemmer har merket seg
at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner.
Det forundrer derfor disse medlemmer at
man har redusert overføringene på post 857.75
til Frifond med 10 mill. kroner. Dette er midler som paraplyorganisasjonene
selv fordeler. Derimot registrerer disse medlemmer at
man har økt post 857.70 med tilsvarende. Dette indikerer
at midlene nå skal fordeles fra departementets Fordelingsutvalg
i større utstrekning enn tidligere. Disse medlemmer vil
hevde at det nok ville vært bedre om Frifondet hadde forblitt
slik det var.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det fokus man nå har satt på likestilling er
unødvendig. Prinsipielt mener disse medlemmer at
det er en selvfølge at man får likt lønn
for likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand
fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at
det burde være en selvfølge at stillinger tildeles
etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor
ikke nødvendig å bruke stor summer på likestillingsprosjekter
i regi av det offentlige.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne
skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine
klager. Derfor mener disse medlemmer at det er svært
viktig i omstillingsprosessen som nå er i gang i de ulike
forbrukerorganer, at det tilføres midler slik at forbrukerenes
rettigheter ikke går tapt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Magnar Lund Bergo og May Hansen, vil at alle barn og unge
skal sikres like muligheter til oppvekstvilkår som gir
en trygg og fremtidsrettet utvikling. Disse medlemmer skal
legge til rette og jobbe for et samfunn som tilbyr barn og unge like
rettigheter. Tilbud og omsorgstjenester til barn og unge skal ikke
være avhengig av hvor du bor eller etter foreldrenes økonomi
eller status. Barnefattigdom skal bekjempes, én av fem
fattige, er barn. Disse medlemmer kan ikke akseptere
at det finnes tusenvis av barn i Norge, i verdens rikeste land,
som lever under konstant og vedvarende fattigdom.
Arbeidstilknytning og tilbakeføring
til arbeidslivet av foreldre/eneforsørgere som
har blitt utestengt fra arbeidslivet, vil være en av de
beste måtene å redusere langtidsfattigdom for
barnefamilier. Inntektsfattige barn blir i økende grad
stengt ute fra felles sosiale sammenhenger. Det kreves stadig mer
resursser for barnefamilier i form av utstyr og medlemsavgifter
for barn og unge som skal delta på aktiviteter på fritiden,
eller bruke en barnehageplass eller en plass på SFO.
Derfor mener disse medlemmer at
det må samtidig med økt arbeidstilknytning, gjennomføres
andre tiltak som styrker de direkte overføringene til barnefamiliene.
Det er blant annet:
– Barnehageavtalen
med en maksimalpris på 1 500 kroner skal gjennomføres
innen 1. januar 2005.
– Barnetrygden skal automatisk
prisjusteres hvert år.
– Skolefritidsordningen skal få økte
tilskudd og det skal innføres en maksimal foreldrebetaling.
Et velferdstilbud som en barnehageplass, skal
gjelde alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomiske status. Disse
medlemmer ønsker gjennom barnehagene å gi
barna et godt pedagogisk, sosialt og trygt tilbud, som er med på å styrke
barnas livslange læringsprosess. En barnehage med kvalifisert
personell og som følger barnehageloven og rammeplanen for
barnehager, sikrer dette. Gjennom en årrekke har de fleste
partier på Stortinget lovet full behovsdekning av barnehager
og lavere pris. Virkeligheten har vært en stagnasjon i utbygging
av barnehageplasser, og prisøkning for de fleste. Barnehageforliket
mellom Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet sikrer en maksimalpris på 1 500 kroner
fra 1. januar 2005 og full behovsdekning av barnehageplasser.
Disse medlemmer vil spesielt
nevne forsøket med gratis korttidstilbud i barnehage for
4- og 5-åringer i Gamle Oslo som er evaluert av NOVA og
Høgskolen i Hedmark, og viser at intensjonen om å øke bruken
av barnehage blant barn med minoritetsbakgrunn langt på vei
ble innfridd, barna fikk økte norskkunnskaper, og ordningen
med norskkurs i kombinasjon med bruk av barnehage nådde
mødre med minoritetsbakgrunn. Nesten alle deltar når
tilbudet er tilgjengelig og gratis. Regjeringen viderefører
dette tiltaket bare ut august 2003, uten at noe tilsvarende ordning
blir etablert videre. Disse medlemmer vil gjøre
gratis korttidstilbud i barnehage for 4- og 5-åringer i
Gamle Oslo permanent, så lenge det er behov for en slik
ordning og føre ordningen og erfaringene ut til andre områder
med tilsvarende behov.
Disse medlemmer mener at barnetrygden
er en av de viktigste kontantoverføringene til barnefamilier, og
skal kompensere for større utgifter ved det å ha
et forsørgeransvar. Barnetrygden er en sikkerhet for alle barnefamilier.
Den går uavkortet til barna og er ikke avhengig av foreldres økonomi.
Barnetrygden er den sikreste inntektskilde for barnefamilier med
lav inntekt. Barnefamilier har gjennom flere år blitt frarøvet en årlig
prisjustering av barnetrygden. På sikt vil en slik reduksjon
av barnetrygden kunne undergrave fundamentet for hele ordningen. Disse
medlemmer la inn i budsjettet i fjor et forslag om en automatisk
prisjustering av barnetrygden, men fikk ikke flertall.
I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot
fattigdom viser Regjeringen til at barnetrygden er en viktig inntektskilde
for lavinntektsgruppen. Barnetrygden utgjorde nesten en firedel
av samlet inntektskilde for lavinntektsgruppen. Til tross for dette
foreslår Regjeringen i budsjettet for 2003 å fjerne
småbarnstillegget i barnetrygden, som er på 657
kroner per måned. Foreldre som mottar kontantstøtte
for sitt barn, får bortfallet av småbarnstillegget
fullt ut kompensert ved en tilsvarende økning av kontantstøtten.
Det gjør derimot ikke småbarnsforeldre som bruker
barnehageplass for sitt barn, som mister 657 kroner per måned. Disse
medlemmer mener Regjeringen lar småbarnsforeldre med
barnehageplass selv finansiere redusert foreldrebetaling ved å fjerne
småbarnstillegget.
Disse medlemmer vil:
Disse medlemmer ser at evalueringer
av kontantstøtten har vist at reformen ikke virker etter
hensikten. Kontantstøtten har ikke økt valgfriheten
og heller ikke vesentlig økt tiden foreldre og barn har
sammen. Kontantstøtten er med på å sementere
kvinner som deltidsarbeidende og likestillingen har fått
bremseklosser. Disse medlemmer vil føre
en familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for barna,
samtidig som foreldrene gjennom et likestilt foreldreskap skal kunne kombinere
foreldrerollen og arbeid. Pengene som finansierer kontantstøtten
vil langt på vei bidra til å finansiere barnehageavtalen.
Disse medlemmer vil kutte kontantstøtten.
Disse medlemmer mener adopsjonsstøtten
er liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg
av et foreldreløst barn, og foreslår å øke
adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer
at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan
ta på seg et slik foreldreansvar. Disse medlemmer vil øke
adopsjonsstøtten til folketrygdens grunnbeløp,
som er 54 170 kroner.
Disse medlemmer jobber for at
alle barn skal få gode leve- og oppvekstvilkår.
Gjennom aktive politiske føringer vil disse medlemmer legge
forholdene til rette for at barna, uavhengig av økonomisk
og sosial status, skal få en god, solid start i livet med mange
muligheter. Disse medlemmer erkjenner at det dessverre
er en oppgave som ikke alltid lykkes. I dag finnes det mange barn
og unge som utsettes for grov omsorgssvikt av de nærmeste,
eller som lever i konstant fattigdom. Det er uakseptabelt. Alle
barn har rett til å vokse opp i et samfunn som beskytter
barna mot en verden som ikke ivaretar deres behov for omsorg, kjærlighet
og respekt. Disse medlemmer vil bemerke at barnevernet
sliter med problemer, ressursmangel og manglende kapasitet til å sette
i verk nødvendige hjelpetiltak for barn, unge og familiene. Dette
rammer sterkt hjelpetrengende barn og unge som lever i en daglig
krise.
Det har kommet rapporter fra store deler av
landet som viser at barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe
barn og foreldre i alvorlig krise. Barnevernet har behov for en
styrking både ressurs- og personalmessig, og samtidig få økonomiske
midler til kompetanseheving for å møte framtidens
utfordringer, og fornye arbeidet sitt og utvikle nye virkemidler
for å hjelpe barn og unge og foreldre som har store problemer.
Disse medlemmer mener at vi samtidig
trenger en økt forskningsinnsats for å forstå bakgrunnen
for alvorlige atferdsproblemer, foreldre- og omsorgssvikt og andre
problemer som fører til at barn/unge og foreldre
trenger hjelp fra barnevernet. Forskningsinnsatsen må også økes
for å få et overblikk over hvilke typer tiltak
og behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best
mulig måte.
Disse medlemmer vil:
Disse medlemmer ser at det er
store utfordringene når det gjelder barns og unges oppvekstmiljø. Disse
utfordringene møtes ikke med en offensiv fra Regjeringens
side. Tilskuddet til hele kapitlet med tiltak for barne- og ungdomstiltak
er ikke en gang økt i takt med prisveksten, og rommer tiltak
som spenner fra tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner, Frifond og
ungdomstiltak i de større byene. Regjeringen holder seg
til fine ord og handlingsplaner, men følger ikke opp med
penger til tiltak for barn og unge. Når det gjelder ungdomssatsing
i distriktene skriver departementet selv at de relativt små beløpene
har gitt store resultater, da de har stimulert til egeninnsats fra
de unge selv. Likevel merker disse medlemmer seg
at det ikke bevilges noe på dette området i Regjeringens
budsjettforslag for 2003. Disse medlemmer henviser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.
Disse medlemmer vil at kvinner
og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar i alle vesentlige
områder i livet; derfor må makt og innflytelse
deles likt mellom kvinner og menn. Kvinner og menn må ha
samme mulighet til å være økonomisk uavhengig,
like vilkår og forutsetninger til å skape virksomhet,
til å få arbeid, til like arbeidsvilkår,
likelønnsutvikling og utviklingsmuligheter i arbeidet. Disse
medlemmer vil arbeide for et samfunn der menn og kvinner
deler ansvar for hjem og barn.
Disse medlemmer vil opprette
et Prosjekt kvinneliv som inneholder prosjekter som fremmer likestilling,
forsøk med 6-timersdagen, likelønnspott, lik kvinnerepresentasjon
i styrer og utvalg m.m.
Disse medlemmer ser at reklame-
og konsumpresset i samfunnet er formidabelt, og blir stadig mer internasjonalt
i sitt språk og form. Kjøpepresset rettet mot
barn og unge øker massivt. Denne utviklingen må møtes
på mange fronter, både med lover og forskrifter, med å bevisstgjøre
barn/unge og voksne på markedsføringens
virkemidler og hensikter, og med å gjøre den offentlige
forbrukerinformasjonen i stand til å bidra til økt
forbrukerinnflytelse, en forbrukervennlig utvikling og bedre forbrukernes
stilling i dagens og fremtidens samfunn.
Den offentlige forbrukerinformasjonen må styrkes. Disse
medlemmer vil opprettholde et forbrukerkontor i hvert fylke,
og legger inn forslag om å øke bevilgningene til
Forbrukerrådet fordi det mangler penger til å opprettholde
driften på dagens nivå.
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola
T. Heggem, mener det å sikre alle barn og unge
gode oppvekstvilkår er en av de viktigste oppgavene samfunnet
står ovenfor. Barn og ungdom er samfunnets fremste ressurs,
og det er viktig å legge til rette slik at alle gis trygghet
og omsorg slik at de kan utvikle seg til i tråd med egne
forutsetninger og interesser. Gjennom sosial læring, utdanning
og deltagelse skal barna lære å ta ansvar, vise
omsorg og utvikle kritisk sans og sjøltillit. Åpne
og inkluderende lokalsamfunn er den beste rammen rundt et godt oppvekstmiljø,
det være seg i byen eller på landet.
Dette medlem viser til at barnehagen
er en viktig arena for sosialisering og læring. Det er
et mål å sikre et variert og brukertilpasset barnehagetilbud,
der det blir lagt størst vekt på barnas behov
og foreldrenes ønsker. Det er nødvendig å utdanne
nok førskolelærere og andre faggrupper, slik at
barna i barnehage får et trygt og faglig godt tilbud. Dette
medlem viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag ikke
følger opp Stortingets vedtak om satsing på barnehager
slik flertallet gikk inn for i Innst. S. nr. 255 (2001-2002). Dette
medlem viser i den forbindelse til fellesmerknad under kap.
856.
Dette medlem viser til at småbarnstillegget
har vist seg å være et viktig og målrettet
tilskudd til småbarnsfamiliene og reagerer derfor på at
Regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet fra 1. august
2003. Regjeringens argumentasjon om at disse familiene vil få kompensert
for bortfallet gjennom lavere barnehageutgifter holder ikke. Dette
medlem viser til at Senterpartiet vil gi småbarnsfamiliene
et reelt økonomisk løft, og ikke la de samme familiene
selv betale for etableringen av flere og billigere barnehageplasser.
Derfor viser dette medlem til partiets alternative
statsbudsjett med forslag om å opprettholde småbarnstillegget på kr
657 pr. måned og øke bevilgningen med 390 mill. kroner
utover Regjeringens forslag.
Dette medlem vil understreke
at intensjonen med kontantstøtten er å gi foreldrene
mer tid sammen med sine barn, og viser i den forbindelse til partiets
programformuleringer om at kontantstøtten kun skal utbetales
til de foreldre som er hjemme med barna. Dette medlem viser
derfor til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag
om å redusere bevilgningen med 1 175 mill. kroner, blant
annet som en følge av partiets prioritering av en videreføring
av småbarnstillegget for alle barn mellom 1-3 år.
Dette medlem viser til de store
kostnadene forbundet med det å adoptere barn fra utlandet.
For Senterpartiet er det viktig å legge til rette slik
at ikke foreldrenes inntekt skal være avgjørende
for muligheten til å adoptere barn. Dette medlem viser
til partiets målsetning om å øke adopsjonsstøtten
til tilsvarende 1 G. Som et ledd i en opptrapping av tilskuddssatsen, fremmer dette
medlem forslag om å heve tilskuddet pr. barn fra
kr 22 500 til kr 35 000 i Senterpartiets alternative statsbudsjett.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av å sikre forbrukerne relevant og korrekt
informasjon. Forbrukerne blir i dag eksponert for et enormt, og
til dels uoversiktlig, tilbud av produkter og tjenester gjennom omfattende
markedsføring i flere medier. Dette gjør det stadig
vanskeligere å opptre som forbruker.
Dette medlem viser til det viktige
arbeidet som utføres av Forbrukerrådet, både
når det gjelder påvirkning ovenfor myndigheter,
organisasjoner og ikke minst det å bistå forbrukere.
Senterpartiet vil understreke betydningen av å opprettholde
forbrukerrådets desentraliserte struktur. Dette
medlem ønsker å styrke forbrukerrådets
mulighet til å bistå enkeltpersoner og videreutvikle
servicen ovenfor forbrukerne. Derfor har Senterpartiet foreslått å øke
bevilgningen med 14 mill. kroner utover Regjeringens forslag for 2003
i partiets alternative statsbudsjett.
Dette medlem viser til at de
frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene sliter tungt mange steder. Dessverre
kuttes det i kulturtiltak i mange kommuner som følge av
en dårlig kommuneøkonomi, noe som innebærer
at gode møteplasser for barn og ungdom forsvinner. Senterpartiet ønsker
en dreining i politikken fra reparasjon til forebygging. Dette
medlem vil understreke at et godt oppvekstmiljø og
interessante fritidstilbud gir mindre risiko for at ungdom faller
utenfor og havner ut i en kriminell løpebane. Det er derfor viktig
og riktig å understøtte og styrke den frivillige sektor
og det verdifulle arbeidet som der utføres rettet mot barn
og ungdom. Dette medlem mener det er viktig å gi
ungdom anledning til å skape sine egne fritidsaktiviteter.
Det er viktig at ungdom gis medbestemmelse og mulighet til å påvirke
eget lokalsamfunn. Dette er nødvendig for å skape
samfunnsengasjerte medborgere og for å gjøre lokalsamfunnene
attraktive for framtidige generasjoner.
Dette medlem reagerer derfor
på at Regjeringen ikke følger opp Stortingets
vedtak om avsetning til i den såkalte Frifond-ordningen,
og prioriterer derfor å reversere de kutt som Regjeringen
foreslår ved å legge inn 10 mill. kroner utover
Regjeringens forslag i Senterpartiets alternative statsbudsjett.
Komiteen slutter seg
til departementets mål for moderniseringsprogrammet og
er tilfreds med at det settes sterk fokus på brukerperspektivet,
herunder tilpasning av tjenestene til det likestilte, flerkulturelle samfunn.
Komiteen slutter seg til målene
for forbrukerpolitikken om å bidra til et bærekraftig
forbruksmønster, og vil understreke at holdningsskapende
arbeid, kunnskapsformidling og informasjon er sentrale instrumenter
for å nå målet.
Komiteen er tilfreds med at departementet,
i samråd med berørte instanser, vil vurdere og
eventuelt fremme forslag til en bedre koordinering og organisering
av virkemidler i forbrukerpolitikken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener det
er nødvendig for å videreutvikle en god og effektiv
barne-, familie- og forbrukerpolitikk. Flertallet er
enig i at forenkling av regelverket og tilskuddsordninger må ha
som mål at det skal bidra til kvalitativt bedre tjenester
for brukerne, samtidig som det skal sikre brukerne valgfrihet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at dagens likestillingspolitikk har som mål at likestilling
og kjønnsperspektivet skal integreres på alle
politikkområder. Likestilling mellom kjønnene
er en grunnleggende demokratisk verdi. Full utnyttelse av begge
kjønns ressurser på alle samfunnsområder
er både et rettferdighetskrav og god samfunnsøkonomi. Dette
flertallet vil understreke viktigheten av å ivareta kjønnsperspektivet
allerede i planprosessen, for å slippe å rette
opp utilsiktede uheldige konsekvenser i etterkant.
Dette flertalleter
derfor svært tilfreds med at departementet har igangsatt
et arbeid der budsjettområder skal vurderes i forhold til
kjønn og likestilling, og at det ble lagt fram en egen
handlingsplan sammen med budsjettet for 2003. Dette flertallet vil
understreke at dette er viktig for å synliggjøre
en uønsket ulikhet mellom kvinner og menn, og for å kunne
målrette tiltak for å rette opp skjevheten. Dette
flertallet mener en handlingsplan vil synliggjøre
og tydeliggjøre behovet, og føre til en bevisst
holdning til arbeidet med likestilling på alle sektorer.
Dette flertallet har merket seg
det i handlingsplanen prioriteres tre områder:
1. Økt rekruttering
av kvinner til ledende stillinger.
2. Økt fleksibilitet i arbeidslivet.
3. Bekjempe tvangsekteskap og kvinnelig
omskjæring, sikre beskyttelse mot kjønnsbasert
forfølgelse og bekjempe handel med kvinner og barn for
seksuell utnytting (trafficking).
Dette flertallet er av den oppfatning
at dette er viktige områder som krever betydelig innsats
for å bli gjennomført, og ber om at Stortinget
blir orientert på en hensiktsmessig måte om resultatene
av denne innsatsen.
Dette flertallet har imidlertid
merket seg at bare halvparten av departementene har bidratt til
handlingsplanen, og vil understreke nødvendigheten av at
alle departementene kommer med i dette arbeidet.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtale om budsjett for rammeområde 2 mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet, og disse medlemmer vil be
Regjeringen bevilge 300 000 kroner til Redd Barnas prosjekt mot barneporno
innenfor Barne- og familiedepartementets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til bevilgning
til Redd Barna på 500 000 kroner under kap. 857 post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at det vises i budsjettet til at det nå effektiviseres
i departementet, og man må forvente en viss effekt av dette.
En reduksjon på 6,2 pst. ikke er mye, og bør kunne
realiseres.
Komiteen viser til
at hovedmålet med samlivstiltak er å støtte
opp om samliv, spesielt med tanke på å skape gode
oppvekstvilkår for barn. Komiteen har registrert
at behovet for samlivstiltak synes stort og viser til det store
spriket mellom søknader til tiltakene og de 3,8 mill. kroner
som ble benyttet til formålet. Det kom inn hele 237 søknader
om midler til lokale tiltak - samlivskurs. Departementet behandlet
søknader om utviklingsprosjekter. Totalt mottok departementet
nærmere 250 søknader med et samlet søknadsbeløp
på ca. 15 mill. kroner.
Komiteen vil understreke betydningen
av at det tilbys kurs med høy faglig kvalitet, der hovedhensikten er å forebygge
kriser i familien. Departementet arbeider for å synliggjøre
foreldreveiledningen som en oppgave innenfor kommunens ordinære
oppgaver.
Komiteen er enig i at foreldreveiledningsprogrammet
blir mer målrettet i forhold til særlige utsatte grupper
og merker seg at det blir satt særlig fokus på forebyggende
tiltak overfor barn og unge med spiseforstyrrelser, flyktningebarn
med krigstraumer, minoritetsforeldre, ungdom med rusproblemer, ungdom
og homofili og barn med foreldre med psykiske lidelser. Det er viktig
at det også i større grad rettes fokus på foreldreveiledningskurs
for tenåringsforeldre, da det er etterspørsel
etter slike kurs rundt omkring i kommunene.
Komiteen vil understreke viktigheten
av styrking av foreldrerollen. Det er store og nye utfordringer
i vårt samfunn, og den negative utviklingen vi har på rus
og vold blant våre barn og unge krever mer av foreldrerollen.
Det bør satses mer på styrking av foreldrerollen
og samarbeid mellom foreldre, barnehage, skole og ulike instanser
må bli en naturlig del av den møteplassen departementet
tenker på knyttet til helsestasjonen. Målet er
et veiledningstilbud til alle foreldre.
Komiteen viser til at foreldreveiledning
bør være en naturlig del av tilbudet ved helsestasjonene.
Helsestasjonen skal fortsatt ha en viktig rolle innenfor foreldreveiledningsprogrammet.
Komiteen har merket seg at det
de senere årene har det blitt satt fokus på foreldreveiledning
i barnehage og skole. Komiteen mener at foreldreveiledning
bør være en del av et tilbud fra alle hjelpeinstanser som
møter barn, unge og deres foreldre. Derfor er helsestasjoner,
barnehager og skoler naturlige møtesteder for foreldre
og fagpersoner som gir rom for foreldreveiledning.
Foreldreveiledningsprogrammet sikter mot alle
foreldre. Komiteen mener en styrking av foreldrerollen er
viktig. Hensikten er å støtte og styrke foreldrene
i deres rolle som oppdragere og omsorgspersoner for egne barn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er
naturlig at foreldreveiledningen legges til helsestasjonene i kommunene,
både fordi de har et veiledningsansvar fra før
og fordi man her treffer familiene i svangerskapet og her drives
det i dag også foreldreforberedende kurs.
Disse medlemmer vil bemerke at
dårlig kommuneøkonomi har innvirkning på tilbudet
rundt i kommunene. Foreldreveiledning og ulike samlivstiltak blir nedprioritert
fordi det ikke er lovpålagte oppgaver. Dette rammer familier
og barn, og det får negative konsekvenser.
Disse medlemmer styrker kap.
830 post 70 med 3 mill. kroner.
Komiteen viser til
at foreningen "Vi som har et barn for lite" er en organisasjon hvor
kontaktpersoner på frivillig basis hjelper foreldre som
har mistet barn. Ved hjelp av sorggrupper eller individuell sorgstøtte
og tilgjengelighet etter et barns død, hjelper de mange familier.
Dette er noe av det mest dramatiske en familie opplever og selv
om man så gjerne vil støtte hverandre, så kan
forskjellen i sorgopplevelsen bli en trussel for parforholdet. Komiteen mener
det er viktig at denne organisasjonen får fast statlig
støtte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den sterke satsning på forebyggende tiltak for barn
og unge, som økningen kommer i andre kapitler i dette budsjettet. Disse
medlemmer synes derfor at en økning på 1
mill. kroner på blant annet metodeutviklingen er unødvendig. Disse medlemmer er
av den oppfatning at nå har det vært utviklet
nok metoder, og at det nå bør være på høy
tid å sette dem ut i praksis.
Komiteen registrerer
at det øremerkede tilskuddet til krisetiltak videreføres
i 2003.
Komiteen viser for øvrig
til Innst. S. nr. 40 (2002-2003) jf. Dokument nr. 8:118 (2001-2002)
Om finansiering av krisesentrene.
Komiteen registerer at krisesentrene
i de store byene har en overvekt av kvinnelige beboere med etnisk
minoritetsbakgrunn (i alt 237 kvinner med 151 barn: tall fra Krisesentersekretariatet
2002). Disse kvinnene har ofte manglende nettverk utenfor familien og
svak tilknytning til yrkeslivet. Problemene blir derfor mer kompliserte. Komiteen vil
understreke viktigheten av å ha både hjelpepersonell
som har kompetanse og kunnskap om andre kulturer, og tiltak som treffer
bedre i forhold til disse kvinners behov for hjelp. I tillegg mener komiteen at
det også er viktig å iverksette tiltak i forhold
til mennene slik at volden kan forebygges.
Komiteen viser til at i flertallsmerknaden
fra komiteens behandling av Dokument nr. 8:118 (2002-2003) ber komiteen
Regjeringen se på strakstiltak med tanke på den
vanskelige situasjonen mange krisesentre i dag er i. Komiteen ber
også Regjeringen finne løsninger for de krisesentrene
som har mistet fylkeskommunal støtte pga. uttrekk av fylkeskommunale
midler som en konsekvens av statelig overtakelse av sykehusene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
departementet arbeider med endringer i dagens finansieringsordning for
krisesentre bl.a. på grunnlag av kravene i økonomireglementet
og ønsket om en mer forutsigbar tilskuddsordning, slik
at de øremerkede tilskuddene innlemmes i inntektssystemet
fra 2004 i samsvar med tidligere vedtak i Stortinget.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at departementet ikke har tatt inn over seg at krisesentrene
er inne i en akutt krise nå fordi kommuner og fylker trekker
tilbake sin andel av finansieringen pga. dårlig kommunal
og fylkeskommunal økonomi. Ved overgang til helseforetak
ble finansieringen for en del krisesentre uklar. Kvinnevoldsutvalget
var ikke klar over dette før de avga sin delrapport. Innlemming
av øremerkede tilskudd fra 2004 som departementet legger
opp til, er for sent. Det må avsettes midler i budsjettet
som ivaretar krisesentrene fra 1. januar 2003.
Dette flertallet vil at alle
fylker skal ha et incestsenter. I dag mangler det tilbud i Møre
og Romsdal, Nordland og Oppland. Det er stor forskjell på tilbudet
rundt omkring i landet. Det er behov for kompetanseheving i det
offentlige hjelpeapparatet, og tilbudet til familier og barn der
barna er utsatt for seksuelle overgrep, er for dårlig.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det haster med å sikre krisesentrene en tilfredsstillende
og forutsigbar finansiering slik at tilbudet kan samsvare med det
reelle behovet for beskyttelse og hjelp, både når
det gjelder omfang og kvalitet.
Dette medlem viser til at krisesentrene
står ovenfor store utfordringer når det gjelder å etablere
bedre hjelpetiltak for voldsutsatte barn og å ta hånd
om et økende antall voldsutsatte kvinner fra etniske minoriteter. Dette
medlem mener en ny kostnadsmodell må ta høyde
for en nødvendig kompetanseutvikling og at krisesentrene
kan utvikles til også å nå voldsutsatte kvinnene
som krisesentrene ikke når i dag.
Dette medlem er prinsipielt for
en reduksjon i antall øremerkede midler, og en tilsvarende
styrking av kommunenes økonomiske evne til å oppfylle
de oppgaver som skal løses. Når det gjelder spørsmålet
om framtidig finansiering, vil dette medlem vise
til at antallet krisesentre er få og med stor geografisk
variasjon. Svært få kommuner har pr. i dag et
slikt tilbud. På denne bakgrunn er dette medlem skeptisk
til at tilskudd til krisetiltak skal innlemmes i rammetilskuddet til
kommunene allerede fra 2004. En eventuell innlemming i rammetilskuddet
bør først gjennomføres når dekningsgraden
er hevet i tråd med det behovet som finnes lokalt. Samtidig
er det viktig at det raskt etableres en ny finansieringsmodell som
sikrer videre drift og utvikling av tilbudet. Dette medlem mener
derfor at staten bør overta finansieringen av krisesentrene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at
det i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 40 (2002-2003),
jf. Dokument nr. 8:118 (2002-2003) ikke ble funnet noen løsning
for krisesentrenes meget alvorlige økonomiske situasjon. Dette
kan ramme mange svært utsatte kvinner og barn, og det er
derfor nødvendig å gjøre noe straks for å avhjelpe
situasjonen. Kommunenes tilbud til voldtatte, mishandlede og incestutsatte
står i akutt fare for å bli rammet av den dårlige
kommuneøkonomien som er et resultat av budsjettforliket
mellom regjeringspartene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer mener derfor
at den statlige støtten til disse sentrene må øke fra
50 til 80 pst. fra 2003. Disse medlemmer øker derfor
denne bevilgningen med 37 mill. kroner, for å ivareta forslaget
som ble vedtatt av et enstemmig Storting den 2. desember 2003:
"Stortinget ber Regjeringen se på strakstiltak,
med tanke på den vanskelige økonomiske situasjon
mange krisesenter i dag er i. Stortinget ber også om at
Regjeringen finner en løsning for de krisesentrene som
har mistet fylkeskommunal støtte pga. uttrekk av fylkeskommunale
midler som en konsekvens av statelig overtakelse av sykehusene."
Komiteen mener at
det er av stor betydning at Norge fortsatt er aktive i å bekjempe
barnepornografi og overgrep mot barn som er knyttet til internett
både nasjonalt og internasjonalt. For å bekjempe
denne type overgrep mot barn er det viktig å arbeide på flere
områder, der både offentlige myndigheter og frivillige
organisasjoner er aktive.
Komiteen viser til at Redd Barna
har siden 1996 har jobbet aktivt mot barneporno på Internett
og har vært en pioner i forhold til å få satt
dette temaet på dagsorden. Redd Barna var blant annet den
første organisasjonen som opprettet en tipslinje for Internett-brukere
som kommer over bilder av seksuelle overgrep mot barn på nettet,
og denne tipslinjen har blitt en modell for tilsvarende ordninger
i en rekke andre land.
Komiteen viser videre til at
Redd Barna har opparbeidet seg kunnskap om barnepornografi og barns bruk
av Internett gjennom flere år og samarbeider tett med Kripos
og ulike aktører i næringslivet. Komiteen ønsker
at Redd Barna skal få muligheter til å fortsette
arbeidet med informasjon og holdningsskapende virksomhet.
Komiteen peker på Internettets
internasjonale karakter og den grenseløse verden mediet
tilbyr for distribusjon av ulovlig materiale, gjør det
umulig å bekjempe spredning av barnepornografi uten internasjonalt
samarbeid. Redd Barnas nettverk og internasjonale tilknytning er
en viktig forutsetning for å lykkes og barnepornografi
er høyt prioritert blant Save the Children-alliansens satsningsområder,
i tillegg til å være et sentralt tema i Rettighetssenterets
arbeid mot seksuelle overgrep mot barn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den økende
utryggheten og økende voldskriminaliteten, særlig
i storbyene. Disse medlemmer mener det er viktig å støtte
opp om ulike tiltak og prosjekter som frivillige organisasjoner
og andre gjør på dette området og øker
bevilgning på denne posten med 5 mill. kroner.
Komiteenviser til at familievernet etter loven
er definert som en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer
som sitt fagfelt. Tjenesten skal være et forebyggende tiltak
som er lett tilgjengelig, har lav terskel og høy faglig
kvalitet tilpasset brukernes behov.
Komiteen vil særlig
peke på viktigheten av å ta vare på barnas
rettigheter etter samlivsbrudd, slik at disse får trygge
og gode oppvekstvilkår, uten å bli brukt som våpen
i en foreldrekonflikt.
Med bakgrunn i en rekke enkeltsaker, hvor konfliktnivået
mellom foreldrene er svært høyt ved samlivsbrudd,
vil komiteen særlig legge vekt på at
familievernkontorene får nødvendig kompetanse
til å håndtere slike saker. Komiteen ber
departementet gjennomgå eksisterende forskning og materiale
i løpet av 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at Regjeringen gjennom St.meld. nr. 40 (2001-2002)
Om barne- og ungdomsvernet fremmer forslag om statlig overtakelse
av fylkeskommunenes oppgaver innen familievern. Flertallet har
også merket seg at det skal legges vekt på å styrke
familievernets kompetanse på hvordan en skal sikre barns
rettigheter etter et samlivsbrudd, og hvordan en skal unngå høye
konfliktnivåer hos de berørte parter. Flertallet merker
seg videre at Regjeringen tar sikte på at alle får
et tilbud om mekling innenfor en reiseavstand på 2 timer,
og at ventetiden ikke skal overstige 3 uker.
Flertallet slutter seg til de
intensjonenene som ligger i budsjettet, og ser frem til å få familiemeldingen
til våren 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at man har under dette kapitlet opprettet en ny post 22 som
skal dekke kompetanseutvikling m.m. Tatt i betraktning den store økningen
som har vært på denne posten siden 2001, mener disse medlemmer at
det synes som om dette er noe overbudsjettert. Disse medlemmer vil
peke på den alvorlige situasjon en rekke barn befinner
seg i, som lever i høye konfliktnivåer i hjemmet. Disse
medlemmer synes det er på høy tid å sette
noe kompetansehevingen ut i praksis slik at færre barn
lider.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,mener at det er viktig at det føres
en familiepolitikk som gir alle småbarnsforeldre reell
valgfrihet til selv å velge omsorgsløsninger for
sine barn. Flertallet har merket seg at 76,6 pst.
av barn i aldersgruppen 1-3 år tar del i kontantstøtteordningen,
noe som viser at det fortsatt er en populær ordning.
Flertallet viser til behandlingen
av St.meld. nr. 43 (2000-2001) Om evaluering av kontantstøtten,hvor det ble slått fast at det
fortsatt er flertall for dagens kontantstøtteordning. Flertallet mener
det er viktig at det blir lagt opp til en bedre tilpasning av kontantstøtten
til bruk av deltidsplass i barnehage, at det lages en ordning som
ikke hindrer at minoritetskvinner med småbarn tar norskopplæring,
og at det utredes om rett til kontantstøtte i 2 år
for adoptivbarn i førskolealder uavhengig av aldersgrensen
på 3 år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at kontantstøtten
ikke er en del av vår familiepolitikk. Disse
medlemmer vil vise til at evalueringen har vist at ordningen
så langt ikke har ført til omfattende endringer
i småbarnsfamilienes tilpasninger.
Disse medlemmer har sett at de
virkningene som kan observeres, ikke uten videre peker i riktig
retning. Disse medlemmer vil spesielt vise til at
kontantstøtten bare synes å virke inn på mødrenes
atferd i forhold til arbeidslivet, ikke fedrenes. Dette ser disse medlemmer på som
bekymringsfullt i et mer langsiktig perspektiv, samtidig som undersøkelser
viser at ordningen fører til en svært liten økning
i den tiden foreldre og barn får sammen.
Disse medlemmer vil vise til
at disse partiers familiepolitikk er å tilrettelegge for
god omsorg for barna, samtidig som foreldre gjennom et likestilt
foreldreskap og aktiv tilrettelegging fra det offentliges side, skal
kunne kombinere foreldrerollen og yrkesarbeid.
Disse medlemmer har merket seg
at internasjonale erfaringer viser oss at det trengs en aktiv offentlig politikk
for å oppnå dette. Det er klare tendenser til
at unge i land med en lite utviklet politikk på dette området,
enten velger bort foreldreskapet for å kunne yte maksimalt
i arbeidslivet eller tvinges inn i et tradisjonelt kjønnsrollemønster.
Disse medlemmer vil vise til
at elementene i en tilretteleggingspolitikk er for det første
en familiepolitikk med rettigheter for foreldre i form av permisjoner og
adgang til fleksibilitet i arbeidet, spesielt i den perioden barna
er små. Videre en arbeidslivspolitikk der belønningssystemer
og kultur på arbeidsplassene ikke motarbeider foreldreskapet
og familielivet, og som vektlegger menns muligheter til å øke
sin deltakelse i forhold til barn og familie. Disse medlemmer mener
at en barnehagepolitikk for full behovsdekning, med gode og ikke
for dyre tilbud for de aldersgruppene som trenger dette, er også et
viktig element. Og sist men ikke minst, en likestillingspolitikk
som fremmer kvinners og menns like muligheter til å nytte
sin utdanning, og som gir begge kjønn samme betingelser
for livslang læring, og til utvikling og omstilling i arbeidslivet. Disse
medlemmer mener at på denne måten er målet
at flest mulig av familiene skal kunne kombinere begge foreldres
yrkesliv med familielivet på en god måte både
for barn og foreldre. Disse medlemmer mener kontantstøtten
bryter med politikken på området.
Disse medlemmer mener at den
satsingen på utbygging av barnehager til en akseptabel
pris for foreldrene som stortingsflertallet har vedtatt, er det
viktigste tiltaket for å sørge for reell valgfrihet
for barnefamiliene. Disse medlemmer viser til merknadene under
kapittel om barnehager.
Disse medlemmer merker seg at
intensjonen med kontantstøtte ikke er oppnådd.
Statistikken for 2001 viser at 75,9 pst. av 1- og 2-åringer
mottok kontantstøtte. 85,6 pst. av kontanstøttebarna
får full støtte, og 14,4 pst. får delvis
kontantstøtte. Tall for første halvår
2002 viser ingen store endringer i bruken av kontantstøtte
sammenlignet med de foregående år. Kontantstøtten
har ført til en negativ utvikling når det gjelder
likestilling mellom småbarnsmødre og fedre, småbarnsforeldres
yrkesdeltakelse og benyttelse av barnehager.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at særlig mødre ansatt i helse- og
omsorgsyrkene arbeider mer deltid.
Helse- og sosialsektoren og skole- og barnehagesektoren
er sektorer med stor mangel på kvalifisert arbeidskraft.
Det synes som kontantstøtten fører til mer deltid
og mindre heltid for kvinner.
Disse medlemmer synes ikke det
er en ønsket utvikling som sementerer kvinner som lavtlønte
og med en dårlig tilknytning til arbeidslivet og en dårligere
mulighet til å opptjene seg en likeverdig pensjon som menn.
Disse medlemmer mener at forslaget
om makspris i barnehage og lovhjemlet rett til barnehage gir foreldre
større valgfrihet og mer tid sammen med barn.
I dag brukes kontantstøtten i stor
grad til betaling av dagmamma og andre barnehagepassordninger. Kontantstøtten
fører også til at utsatte barn og barn med minoritetsbakgrunn
ikke får et barnehagetilbud fordi mange foreldre ikke har
råd til å miste kontantstøtten. Barnehage
gir disse barna et nødvendig omsorgstilbud ved siden av
foreldrene og et integreringsfortrinn i det norske samfunn.
Disse medlemmer mener at kontantstøtten
bør avvikles og viser til sine alternative budsjetter.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke
på at Senterpartiet ønsker å opprettholde
kontantstøtteordningen som en valgmulighet for foreldre
til barn mellom 1 og 3 år. Dette medlem ønsker
en mer målrettet ordning og mener kontantstøtten
bør forbeholdes de foreldre som selv er hjemme å passer
egne barn. Dette medlem viser for øvrig
til partiets program og mener denne modellen er en mer rettferdig ordning
enn slik reglene for kontantstøtte er i dag. Dette
medlem er av den oppfatning at reell valgfrihet i tilsyn
av barn betinger reelle valgmuligheter. Det er derfor nødvendig å sikre
barnehageplass til alle som ønsker det og til en overkommelig
pris for barnefamiliene.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett der kap. 844 reduseres med 1 271 400 kroner
i forhold til Regjeringens budsjettforslag. 175 mill. kroner av
dette skyldes partiets prioritering av å videreføre
småbarnstillegget og dermed ikke legger inn en tilsvarende økning
i kontantstøtten slik Regjeringen foreslår. Den
resterende reduksjonen er en konsekvens av partiets prioriterte
innretning på kontantstøtten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og de generelle merknadene
om kontantstøtten, og reduserer denne posten med 2,9 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og de generelle
merknadene om kontantstøtten og reduserer denne posten
med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine
alternative statsbudsjett og de generelle merknadene om kontantstøtten,
og reduserer denne posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker,
i tråd med Fremskrittspartiets familiepolitiske
synspunkter, å utvide kontantstøtten til også å gjelde
til fylte 4 år.
Komiteen viser til
at barnetrygden er den viktigste og største overføringsordningen
for barnefamiliene. Komiteen vil understreke at barnetrygden
er en universell stønadsordning som skal gå uavkortet
til alle barnefamilier uavhengig av inntekt. Komiteen har merket
seg at vedtatte lovendringer skal tre i kraft fra 1. januar 2003.
Komiteen vil peke på at
barnetrygden ikke er prisjustert på flere år.
Komiteen er glad for at loven
presiserer at oppsparte penger ikke kan brukes verken av fosterforeldre eller
institusjon, men stå på sperret konto til barnet
fyller 18 år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
er kjent med at en lovendring om barnetrygd trer i kraft fra 1.
januar 2003.
Flertallet vil poengtere at barnetrygden
i enhver henseende skal brukes til barnets beste. Dersom barnet i
kortere eller lengre tid bor i fosterhjem eller institusjon, skal
den månedlige barnetrygden kunne brukes til barnet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser med bekymring
på Regjeringens framlegg til budsjett for 2003, der de
foreslår å kutte småbarnstillegget fra
1. august 2003.
Disse medlemmer vil minne om
at barnehageforliket mellom Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, aldri hadde til hensikt å la
foreldrene betale for flere barnehageplasser og billigere barnehager
gjennom reduksjon i barnetrygden.
Disse medlemmer vil minne om
at småbarnstillegget har vært en del av foreldrenes
inntekt mens barnet var mellom 1 og 3 år.
Disse medlemmer mener bortfallet
av småbarnstillegget vil ramme spesielt enslige forsørgere.
Mange i denne gruppen har en anstrengt økonomi, og da vil bortfall
av dette tillegget ha økonomiske konsekvenser som forverrer
deres situasjon.
Disse medlemmer vil gå inn
for å videreføre småbarnstillegget, og
vil øke bevilgningene på kap. 845 med 390 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet finner det sterkt urimelig at barnetrygden
medregnes i inntekten ved beregning av sosialhjelp. Dette er en
urettferdig regel der den fordelingspolitiske virkningen som barnetrygden
gir, blir fratatt barnefamilier som mottar sosialhjelp. Etter disse
medlemmers oppfatning er dette et paradoks når
vi vet at det er disse familiene som har størst behov for
kontantytelser fra fellesskapet.
Disse medlemmer vil peke på at
manglende pris- og lønnskompensasjon innebærer
en realnedgang i verdien av den utbetalte barnetrygden, noe disse medlemmer finner
svært uheldig, gitt den betydningen barnetrygden har for økonomien
i barnefamiliene. En nominell videreføring av satsene i
barnetrygden inklusive småbarnstillegget, innebærer
en innstramning på 750 mill. kroner. Dette betyr reelt
sett en innstramning på 580 kroner pr. barn. I tillegg
til manglende prisjustering, merker disse medlemmer seg at
Regjeringen foreslår å avvikle småbarnstillegget
fra 1. august 2003. Disse medlemmer viser til Regjeringens
forslag om en samlet innstramming i barnetrygden på 1 140
mill. kroner for 2003, og reagerer på at Regjeringen på denne
måten velger å la småbarnsfamiliene selv
betale merkostnadene ved etablering av flere barnehageplasser og
innføring av lavere foreldrebetaling som stortingsflertallet
har vedtatt skal gjennomføres i 2003. En slik omfordeling
er, etter disse medlemmers oppfatning, ikke i tråd
med barnehageavtalens intensjoner om å gi småbarnsfamiliene
et reelt økonomisk løft.
Disse medlemmer viser til tidligere
undersøkelser som bekrefter at småbarnstillegget
har vist seg å være et viktig og målrettet
tilskudd til familier med barn mellom 1 og 3 år.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens argument om at bortfall av småbarnstillegget
vil kompenseres gjennom økt kontantstøtte eller
lavere barnehagepris. Disse medlemmer vil påpeke
at dette ikke vil være tilfelle for alle familier med barn
i barnehage, siden en gjennomsnittlig pris på 2 500 kroner
i 2003 ikke er noen garanti for at alle vil oppleve en satsreduksjon
tilsvarende dagens småbarnstillegg. Spesielt uheldig vil
endringene ramme enslige forsørgere, som med Regjeringens
forslag vil miste det ene småbarnstillegget. Disse
medlemmer er bekymret for at den foreslåtte endringen
vil medføre en ytterlige marginalisering av familier med
lav inntekt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
i St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom, viser Regjeringen
til at barnetrygden er en viktig inntektskilde for lavinntektsgruppen.
Barnetrygden utgjorde nesten en firedel av samlet inntektskilde
for lavinntektsgruppen. Disse medlemmer ser med uro
på at Regjeringen til tross for dette foreslår
i budsjettet for 2003 å fjerne småbarnstillegget
i barnetrygden, som er på 657 kroner pr. måned.
Foreldre som mottar kontantstøtte for sitt barn, får
bortfallet av småbarnstillegget fullt ut kompensert ved
en tilsvarende økning av kontantstøtten. Det gjør
derimot ikke småbarnsforeldre som bruker barnehageplass
for sitt barn, som mister 657 kroner pr. måned. Disse
medlemmer peker på at Regjeringen lar småbarnsforeldre
med barnehageplass selv finansiere redusert foreldrebetaling ved å fjerne
småbarnstillegget. Det innebærer at mange småbarnsforeldre
i etableringsfasen med dyre etableringskostnader og små barn,
ikke får bedret sin økonomi selv om prisen på en
barnehageplass blir redusert. Disse medlemmer viser
til sine alternative statsbudsjett og de generelle merknader og øker
denne posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
alltid ønsket å indeksregulere barnetrygden, og økningen
på denne posten med 350 mill. kroner i Fremskrittspartiets
primære budsjettforslag er en konsekvens av dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at barnetrygden ikke er prisjustert siden 1996. Disse
medlemmer ber Regjeringen fremme forslag i barnetrygdloven
om at barnetrygden skal automatisk prisjusteres hvert år. Dette
er nødvendig for at barnetrygden som ordning ikke skal
undergraves.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre
barnetrygdloven slik at barnetrygden automatisk prisjusteres hvert år."
Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjettet for 2002 med forslag om å lovfeste
at barnetrygden automatisk skal prisjusteres hvert budsjettår.
Når skiftende regjeringer år etter år bruker
barnetrygden som salderingspost i budsjettet, er det fare for at
barnetrygdordningen blir redusert på en slik måte
at den på sikt undergraves.
Disse medlemmer øker
post 70 med 750 mill. kroner som inkluderer småbarnstillegget
fra 1. august 2003 og prisjustering av barnetrygden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på at
innsatsen for å bedre levekårene for lesbiske
og homofile videreføres. Flertallet viser
for øvrig til oppfølgingen av St.meld. nr. 25
(2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile
i Noreg,og de tiltak som er vedtatt
av Stortinget i forbindelse med behandlingen av denne meldingen.
Flertallet mener det er viktig å styrke
mannsperspektivet i likestillingspolitikken, og legge til rette
for at både kvinner og menn får reelt like muligheter,
rettigheter og ansvar i familie-, arbeids- og samfunnsliv. Flertallet
anser en fortsatt delfinansiering av det nasjonale rådgivnings-
og ressurssenteret for menn (REFORM) som et viktig tiltak for menn
i krise og for å fremme likestilling mellom kjønnene.
Flertalletser
positivt på at Regjeringen vil arbeide for at det blir
minst 40 pst. av begge kjønn i styrene for alle statsforetak,
statlige særlovselskap og statlige aksjeselskap innen 1 år.
Flertallet registrerer at Regjeringen
vil legge frem lovforslag for Stortinget med regler om minst 40
pst. av begge kjønn i styrene i allmennaksjeselskap. Dersom den ønskede
representasjonen ikke oppnås gjennom en samarbeidsavtale
med nærings- og arbeidslivets organisasjoner innen 2005,
bør loven iverksettes.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at Regjeringen har endret tilskuddsordning for frivillige
organisasjoner fra og med 2002, slik at bredden i organisasjonslivet
prioriteres. De organisasjonene som faller innenfor retningslinjene
for å få slik støtte, kan få tilskudd
til drift med et likt beløp, uavhengig av størrelsen
på organisasjonen. Videre at de organisasjonene som ikke
fyller kravene for å få driftsstøtte,
skal kunne søke om tilskudd til prosjekter og aktiviteter
på familie- og likestillingsområdet.
Dette flertallet mener dette
er et opplegg som sikrer at det gis drifts- og prosjektstøtte
som gir familie- og likestillingspolitiske organisasjoner muligheter til å sette
dagsorden og muligheten til å supplere og korrigere det
offentliges familie- og likestillingsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener likestilling
er en rettighet og mulighet for den enkelte til å kunne
utfolde seg og sine evner, uavhengig av kjønn. Disse
medlemmer mener likestilling er en menneskerettighet. Kvinner
og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar i alle vesentlige
områder i livet, og derfor må makt og innflytelse
deles likt mellom kvinner og menn. Kvinner og menn må ha
samme mulighet til å være økonomisk uavhengig,
like vilkår og forutsetninger til å skape virksomhet,
til å få arbeid, til like arbeidsvilkår,
likelønnsutvikling og utviklingsmuligheter i arbeidet. Disse
medlemmer vil arbeide for et samfunn der menn og kvinner
deler ansvar for hjem og barn. Det er ikke ønskelig at
kvinner slik statistikken viser i dag, har gjennomgående
lavere lønn enn menn, er underrepresentert i lederstillinger
og styrer, og er i flertall blant de deltidsarbeidende. Etter disse
medlemmers oppfatning vil det å jobbe for likestilling
mellom kjønnene skape større mangfold, bedre trivsel
og miljø.
Disse medlemmer viser til at
det er dokumentert at lønnsnivået for kvinner
i forhold til menn er like dårlig som det var for 25 år
siden. Kvinner opplever økende stress og helseplager på jobben
og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med dårlig
grunnbemanning og lav lønn som skaper merbelastning og
stress. I 15-20 pst. av barnefamiliene lever barna fast med bare
en av foreldrene. I kun en av ti av disse familiene er det far som
har hovedomsorgen for barna.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at kvinner får delta i arbeidslivet på linje
med menn, og ikke blir fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar
og et stadig økende press på lenger arbeidstid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiet i sitt primære budsjettforslag foreslår
postene 21, 50, 70 og 72 avviklet. Post 22 Refusjon av utgifter
til DNA-analyse og post 71 Særlige familiepolitiske tiltak,
foreslås opprettholdt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er ønskelig å sette i gang flere prosjekter
med 6-timersdagen, økt grunnbemanning og bedre lønnsvilkår
for de lavtlønte. Målet er både å få ned
sykefraværet og mer tid til barna, uten at kvinner skal
bli utestengt fra en karriere på lik linje med en mann. Disse
medlemmer vil opprette et Prosjekt kvinneliv som inneholder
prosjekter som fremmer likestilling, forsøk med 6-timersdagen,
likelønnspott, og tilskudd til arbeid for lik kvinnerepresentasjon
i styrer og utvalg m.m.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er uenig i den
nye omleggingen av tilskuddsordningen til frivillige organisasjoner,
som prioriterer bredden i organisasjonslivet uten å ta
hensyn til aktiviteten til organisasjonene. Tilskuddet gis til de
frivillige organisasjonen kun basert på medlemstall og
tar ikke hensyn til egen aktivitet, spisskompetanse og prosjekter. Disse
medlemmer er meget bekymret for de signalene vi får
fra frivillighets-Norge. Viktige organisasjoner som styrker demokratiet,
står i fare for ikke å få den nødvendige
støtten de trenger for å opprettholde sitt arbeid. Disse
medlemmer henviser til merknad under kap. 857 Barne- og
ungdomstiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at man i tråd med disse medlemmers tidligere
forslag er i gang med en 3-årig overgangsordning hvor man
legger opp til en omfordeling mellom organisasjonene Forening 2
Foreldre og Aleneforeldreforeningen, slik at man skal få støtte
over denne posten i forhold til medlemstallet. Disse medlemmer er
tilfreds med dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil bemerke behandlingen
av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet
for lesbiske og homofile i Noreg, som nå har gitt klare føringer
på hvilke tiltak som må gjøres i forhold
til foreldre, samfunn og skole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen ønsker å videreføre kap.
846 post 72 Tiltak for lesbiske og homofile. Dette er en post som
var ny i budsjettet fra og med 2001. Midlene som er avsatt på dette
området, vil bli nyttet som tilskudd i Landsforeningen
for lesbiske og homofil frigjøring og andre tiltak for å bedre
levekårene for lesbiske og homofile. Disse medlemmer går
imot bevilgninger til dette formålet. Disse medlemmer mener
det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre
voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning.
Når det gjelder Fremskrittspartiets ønske
om å avvikle post 21, post 50 og post 70, vises
det til merknader under kap. 847 og kap. 848 om likestillingspolitikk
generelt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på det
arbeidet Likestillingssenteret gjør for å få reell
likestilling mellom kvinner og menn. Flertallet mener
det er viktig at senteret har engasjert seg sterkt i arbeidet i
forhold til vold mot kvinner, og ser det også som svært
viktig å ha fokus på mannsrollen i likestillingsarbeidet.
Flertallet mener at det arbeidet
som gjøres for å øke interesse for og
kunnskap om likestilling blant ungdom, må fortsette. Flertallet har
merket seg at Likestillingssenteret allerede har bidratt til å sette fokus
på likestilling for denne gruppen, og at senteret bør
brukes mer aktivt i forhold til likestillingsspørsmål.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener Likestillingssenteret
er et viktig knutepunkt for organisasjoner og instanser som arbeider
med likestilling, utvikling av informasjonsmateriell, utrednings-
og utviklingsarbeid, og et viktig møtested og informasjonssenter
for et bredt publikum.
Disse medlemmer mener Likestillingssenteret arbeider
innenfor knappe ressurser, men får allikevel gjort en betydelig
innsats i likestillingsarbeidet.
Disse medlemmer mener senteret
samarbeider godt med næringslivet, og vil nevne Kvinnebasen
som er et meget viktig virkemiddel for å få flere
kvinner inn i ledende stillinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er beklagelig at dagens likestillingspolitikk ser ut til å være
fundert på at man har en "kamp" mellom to poler. Man ser
ut til å være låst fast i likestillingstanken
fra 70- og tidlig 80-tall. På den ene siden kjempes det
for å posisjonere kvinner inn på alle områder.
På den andre side kjempes det for at kvinner har en tilnærmet
enerett på omsorg for barn. Disse medlemmer mener
det vil være et sentralt og viktig skritt i likestillingsøyemed
om barneloven hadde likestilt menn og kvinner som omsorgspersoner,
jf. Fremskrittspartiets forslag om at delt ansvar og omsorg for barn
bør være hovedregelen etter samlivsbrudd. Et annet
moment disse medlemmer vil peke på, er mangelen
av kjønnsbalanse på de områder som jobber med
likestilling i det offentlige. Dette området ser ut til å være
dominert av kvinner.
Disse medlemmer finner det ikke
rimelig at det offentlige skal bruke store ressurser på å ivareta
friske voksne, intelligente, velutdannede menneskers rettigheter. Disse
medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare
dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter,
og tiltro til at de selv kan ivareta disse. All annen tankegang
er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det enkelte
individs integritet og evne til å ta egne beslutninger.
Disse medlemmer vil påpeke
at selv om man avvikler likestillingsforskning, kompetansesenter
for likestilling og likestillingsombudet, vil enkeltindividets rettigheter
fortsatt opprettholdes av regelverket i likestillingsloven, arbeidsmiljøloven
og avtaler inngått mellom arbeidstaker og arbeidsorganisasjonene.
I tillegg til dette er det en rekke frivillige organisasjoner, ideologiske
organisasjoner og politiske partier som har likestilling som sitt
sentrale varemerke og som arbeider på dette området.
At det er betydelige krefter i det norske samfunn
som ønsker å videreføre gårsdagens
likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt
har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse
medlemmer mener et individ som har fått et arbeid
eller en posisjon pga. sitt kjønn og ikke pga. sine kvalifikasjoner,
nedvurderes både av samfunnet og seg selv.
Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid
i offentlig regi bør avvikles. Fremskrittspartiet har i
sitt primære budsjettforslag foretatt betydelige kutt på kapitlene
som berører dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Likestillingssenteret sin langsiktige målsetting er å rette
opp ubalansen som eksisterer mellom kvinner i menn i samfunnet,
og fjerne kjønn som avgjørende faktor i forhold
til rettigheter, plikter og muligheter på alle samfunnsområder.
Disse medlemmer understreker
at Likestillingssenteret har et omfattende mandat i forhold til
de relativt knappe ressursene som stilles til rådighet.
Likestillingssentret driver Kvinnebasen, som er et viktig virkemiddel
for å få flere kvinner i ledende stillinger, de
har fulgt opp arbeidet med å bekjempe vold i hjemmene,
har arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og
problemstillingen "handel med kvinner og barn" (trafficking).
Disse medlemmer peker på at
Likestillingssentret driver et utstrakt samarbeid med andre institusjoner og
organisasjoner, som Likestillingsombudet, Krisesentersekretariatet
og Alternativ mot Vold (ATV) når det gjelder vold i hjemmene,
Hvitt bånd, ATV og Røde kors for å bekjempe
menns vold mot kvinner, "Nettverk for forskning om menn" og "Senter
for kvinneforskning" når det gjelder forskning m.m.
Disse medlemmer peker på at
Likestillingssenteret ifølge mandatet skal være
et møtested og et informasjonssentrum for et bredt publikum.
Likestillingssenteret arrangerer konferanser, produserer egen statistikk
og annet materiell, samt deltar på andres konferanser,
arrangementer m.m.
Disse medlemmer viser til at
Likestillingssenteret ikke har bevilgninger som gir rom til å ta
initiativ til utredninger som kan avdekke ulikebehandling av kvinner
og menn i samfunnet. Disse medlemmer mener at det
kan være av betydning for det videre liksestillingsarbeidet
i samfunnet at Likestillingssenteret kan ta initiativ til utredninger
som Likestillingssenteret mener er viktig for det arbeidet de skal
utføre etter sitt mandat. Disse medlemmer oppfordrer
Regjeringen i forbindelse med neste års budsjett til å bevilge
tilstrekkelig med midler, slik at Likestillingssenteret får økonomiske
muligheter til å foreta og eller bestille utredninger.
Disse medlemmer vil at Likestillingssenteret skal
videreføre det gode arbeidet de har med ungdom og likestilling
og vil øke kap. 847 post 50 med 2 mill. kroner med særlig
fokus på dette arbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er nødvendig
med en betydelig satsing på informasjon og skolering. Foruten å spre
informasjon om rettigheter og plikter etter loven og informasjon
om klageadgangen, må muligheten til å kunne få muntlig
og mer uformell veiledning fra Likestillingsombudet gjøres
bedre kjent.
Flertalletser
det verdifulle i å satse videre på det arbeidet
Likestillingsombudet gjør, og gi muligheter til å videreutvikle
dette som viktig redskap i likestillingsarbeidet.
Flertallet ser det som positivt
at Likestillingsombudet prioriterer det internasjonale samarbeidet
med tanke på å gi og innhente erfaringer om felles
problemstillinger innenfor fagområdet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 847 om Kompetansesenter for likestilling,
og foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om avvikling av Likestillingsombudet og endring av likestillingsloven
slik at andre instanser, herunder domstolene og Arbeidstilsynet,
får i oppgave å håndheve de sentrale
bestemmelser i loven."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har som utgangspunkt
at alle mennesker har rettigheter knyttet til frihet, likhet og
fellesskap, uavhengig av nasjonalitet, etnisitet eller religion.
De universelle menneskerettighetene er uavhengig av kjønn. Kvinner
skal ha like muligheter, rettigheter og forpliktelser som menn.
Disse medlemmer viser til at
likestillingsarbeidet i Norge er gjenstand for stor interesse i
andre land. Samtidig er det mange tendenser i samfunnet vårt
som tyder på at likestillingsarbeidet i Norge i beste fall beveger
seg sakte i positiv retning. Disse medlemmer peker
på at det fremdeles er kvinner som har hovedansvaret for
hjem og barn, det er et fåtall kvinner i styrerommene,
og fremdeles er det mange kvinner som jobber i deltidsstillinger
som gir dårlige pensjonsutbetalinger senere i livet.
Disse medlemmer peker på at
Likestillingsombudet har fått en stor økning antallet
saker etter likestillingsloven. En stadig økning i antallet
klagesaker samt stor etterspørsel etter generell informasjon
og mer uformell veiledning, viser at det er stort behov for Likestillingsombudets
tjenester. Bare på ett år har saksmengden økt
med nesten 30 pst. Ombudet har også en rekke andre sentrale
oppgaver, bl.a. som høringsinstans, deltakelse
i utvalg og arbeidsgrupper, og samarbeid nordisk og internasjonalt.
Disse medlemmer viser til at
budsjettet til Likestillingsombudet i 2003 øker med 16
pst., men at dette ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer ser
at det er en stor økning i saksmengden og henvendelsene
til Likestillingsombudet og vil øke kap. 848 post 50 med 2
mill. kroner.
Komiteen vil understreke
det viktige arbeidet Barneombudet gjør, for å ivareta
barn og unges interesser og deres rettigheter. Det kan virke som
behov og etterspørsel etter Barneombudets tjenester stadig
vil være tiltagende i et samfunn som blir stadig tøffere å leve
i, særlig for barn og ungdom.
Barn og ungdom i 2003 vokser opp i et samfunn
med økende tendenser til vold, mobbing, rus og splittede familier,
noe som særlig barn og ungdom i risikosonen er ekstra utsatt
for. Men også informasjonssamfunnet vil være en
kilde til påvirkning på barn og ungdom som vokser
opp i dag. Komiteen ser derfor det arbeidet som Barneombudet
gjør både som "vaktbikkje" og som barn og unges
talerør, som svært viktig.
Komiteen har merket seg at det
er stor nasjonal og internasjonal interesse for Barneombudets arbeid,
og dette stiller krav til ombudets informasjonsvirksomhet.
Komiteen har også merket
seg at ombudets rolle skal være å følge
med om norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene
Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter, og arbeide systematisk
for at lovbestemmelsen i barneombudsloven § 3
om det samme, skal få et reelt innhold.
Komiteen setter stor pris på at
Barneombudet nå vil bidra til bevisstgjøring rundt
barnekonvensjonen, og at det blir en sterkere fokusering på forholdene
til utsatte grupper av barn og unge.
Komiteen har merket seg at blant
delmålene til Barneombudet for 2003 er et av temaene at
man skal bidra til at voksne handler utfra barnets beste. Komiteen understreker
viktigheten av at man ivaretar barn og unge i risikosonen, og setter
stor pris på at utvikling av rådgivningssoner
for barn i krise samt lavterskeltilbud til barn og unge er satsingsområder
hos Barneombudet i 2003.
Komiteen har merket
seg at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet heves
fra 22 500 kroner pr. barn i 2002 til 23 400 kroner pr. barn i 2003.
Komiteen viser til at adopsjonsstøtten
skal bidra til å motvirke en skjev fordeling av adopsjon
som er knyttet til foreldrenes økonomi grunnet høye
kostnader ved adopsjon fra utlandet. Kostnadene ved adopsjon fra
utlandet ligger et sted mellom 80 000 og 120 000 kroner. Komiteen vil
understreke viktigheten av å sikre forutsigbarhet og styrke
tilskuddet til adopsjon. Komiteen vil vise til St.meld.
nr. 40 (2001-2002) hvor Regjeringen opplyser at den sammen med BUFA (Barne-,
ungdoms- og familieforvaltningen) og formidlingsorganisasjonene
har satt igang et arbeid med å utforme en kompetanseplan
om utenlandsadopsjon. Her vil man bl.a. styrke informasjonen til
adopsjonssøkerne og vurdere hvordan adoptivforebygging/foreldreforebygging
kan gjennomføres og videreutvikles.
Komiteen merker seg at antallet
adopsjoner som er formidlet av de tre godkjente adopsjonsorganisasjonene
var på sitt høyeste nivå til nå i
2001.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil peke på at tilskuddsbeløpet er noe lavere
enn de andre nordiske landene det er naturlig å sammenligne
seg med. I den sammenheng vil flertallet legge til
at norske adoptivforeldre kommer bedre ut totalt, når man
ser tilskuddet i sammenheng med permisjonsordningen foreldre kan
dra nytte av ved adopsjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringen i Sem-erklæringen
har forpliktet seg til å heve adopsjonsstøtten
i løpet av stortingsperioden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
adopsjonsstøtten er liten i forhold til de reelle kostnadene
ved å ta seg av et foreldreløst barn. Tilskuddet
har variert fra år til år, noe som skaper uforutsigbarhet. Disse
medlemmer vil øke adopsjonsstøtten til
et nivå som innebærer at foreldrenes inntekt ikke
er avgjørende for om de kan ta på seg et slikt
foreldreansvar.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til de høye kostnadene forbundet
med å adoptere et barn fra utlandet og ønsker derfor
en opptrapping av adopsjonsstøtten opp til 1 G.
Disse medlemmer går
inn for å øke adopsjonsstøtten fra kr
22 500 til kr 35 000 i 2003 ved å bevilge 8 mill. kroner
utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
at adopsjonsstøtten skal tilsvare folketrygdens grunnbeløp
(1 G), som i 2002 er på kr 54 170. Kap. 852 post 70 økes
med 22,169 mill. kroner.
Komiteen peker på at
det fortsatt er viktig å legge stor vekt på å forbedre
barneverntjenestens evne og mulighet til å sette inn egnede
tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer
og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge. Komiteen understreker
videre betydningen av å ha et barne- og ungdomsvern preget
av høy rettssikkerhet og god kvalitet i saksbehandlingen,
tjenester og tilbud. Barnevernet skal sikre utsatte barn og unge
gode oppvekstvilkår.
Komiteen viser til at det er
viktig å styrke det forebyggende arbeidet for å hindre
at barn kommer i så vanskelig situasjon at barnevernet
må gripe inn. I den anledning er det blant annet avgjørende
at barne- og ungdomspsykiatrien styrkes.
Komiteen viser til St.meld. nr.
40 (2001-2002) Om barne og ungdomsvernet, som drøfter sentrale
perspektiver på det videre arbeidet med barnevernet, bl.a. økt
vekt på forebyggende hjelp til barn og familier, og barnevernet
som mulig koordinator og pådriver i arbeidet med utsatte
barn og unge i kommunene. Det blir også drøftet
at legitimiteten i befolkningen er fortsatt for lav, og at det politiske
engasjementet og bevisstheten omkring barnevernet bør styrkes.
Komiteen viser til at Regjeringen
i tråd med St.meld. nr. 40 (2001-2002) har lagt fram en
odelstingsproposisjon med forslag om statlig overtakelse av fylkeskommunens
oppgaver på barne- og familievernområdet og opprettelse
av regionale enheter med ansvar for barnevern.
Komiteen har merket seg at Regjeringens
handlingsplan mot rusmiddelproblemer også har fokus på rusforebyggende
arbeid rettet mot unge. Blant annet er det satt fokus på tiltak
for å heve debutalderen for bruk av alkohol, tiltak for
barn av rusmisbrukere og tiltak for å styrke foreldrerollen.
Komiteen viser til at Regjeringen
prioriterer tidlig og riktig hjelp til utsatte og vanskeligstilte
barn, unge og deres familier. I tillegg satser Regjeringen på tiltak mot
vold, mobbing og annen problemadferd blant barn og unge. Komiteen har
dessuten merket seg at "Handlingsplan mot kjønnslemlestelse"
og tiltakene i "Fornyet innsats mot tvangsekteskap" skal videreføres i
2003.
Komiteen har merket seg at bevilgningen
som skal dekke det særskilte tilskuddet som utbetales kommunene
når enslige mindreårige asylsøkere eller
flyktninger bosettes, økes fra 93 000 kroner pr. barn pr. år
i 2002 til 96 400 kroner pr. barn i 2003. Komiteen understreker
at det er store utfordringer knyttet til bosetting av unge asylsøkere,
og at mange mindreårige asylsøkere venter urimelig
lenge i asylmottak før de blir bosatt.
Komiteen viser til at Regjeringen
i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget
i grunnskolen og Barneombudet har forpliktet seg til å medvirke
aktivt til at mobbing ikke skjer i skolen. Mobbing forstås
da som systematisk plaging av elever over tid uten at noen griper
inn. Komiteen stiller seg bak denne klare målsettingen
og viser til at dette krever en dyp mobilisering av holdninger blant
elever, lærere og foreldre. I løpet av neste år
skal alle kommuner få tilbud om å delta i Olweus-programmet
mot mobbing. Det vises også til forslag om å endre opplæringsloven
slik at skolene må følge opp elevenes læringsmiljø og
dermed også gripe inn mot mobbing. Det vises også til
forslaget om å gjøre FNs barnekonvensjon til norsk
lov. Komiteen er tilfredse med denne styrkingen av
barns rettigheter.
Komiteen viser til den økende
mobbingen og volden blant barn og unge. Dette er et alvorlig problem som
vi må gjøre en innsats for å bekjempe.
Holdningsendringer tar tid, og de tiltakene som settes inn må settes
inn i et langtidsperspektiv.
Komiteen har merket seg statsminister
Bondeviks engasjement mot mobbing, og målet om å avskaffe
all mobbing innen 2 år.
Komiteen støtter en
slik målsetting. Det er av avgjørende betydning
for bekjempelse av mobbing at det legges vekt på samarbeid
og samordning mellom tiltak og programmer, og mellom nasjonale,
regionale og lokale parter.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en handlingsplan med tiltak mot mobbing i løpet av
våren 2003."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at i tråd med signalene i St.meld.
nr. 40 (2002-2003) om barne- og ungdomsvernet, skal satsing på familie-
og nærmiljørettede metoder og tilnærmingsmåter
være en grunnpilar i barnevernet fremover. De politiske
signalene er også tydelige på at barnevernet og
barne- og ungdomspsykiatrien skal samarbeide tett om å tilby
Multiple System Therapy, MST-behandling, til barn og unge med alvorlige
atferdsproblemer. Til nå har det vært en ansvarsdeling
mellom fylkeskommunene og BFD om kostnader knyttet til MST. Dette
må fortsette også i 2003. Dersom staten overtar ansvaret
for de fylkeskommunale oppgavene i barnevernet fra 1. januar 2004,
vil staten også sikre alle sider ved et godt utbygd MST-tilbud.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til økningen
av antall saker til barneverntjenesten i kommunene fra 2001 til
2002. Det var en liten økning i antallet faste stillinger
samtidig som behandlingstiden av meldte saker er gått ned.
Fylkesmennene melder at de ikke greier å ivareta sine tilsynsoppgaver
i barnevernet.
Barnevernet melder om for lite ressurser og
stor gjennomtrekk av ansatte i førstelinjetjenesten. Det
er helt nødvendig å styrke økonomien
i det kommunale barnevernet. Det er helt urealistisk å pålegge
barnevernet ansvaret som pådriver i det forebyggende arbeidet
til barn og familier i kommunene uten at det tilføres betydelige
ressurser. Barnevernsbudsjettene sprekker i store deler av kommuner
og fylker. Barnevernet er i store deler av landet i krise og dette
rammer de svakeste barna i vårt samfunn. Kompetanseheving
og økte ressurser er nødvendig for å ivareta
de store utfordringer vi står overfor med negativ utvikling
i forhold til vold, mobbing, rus og drap. Disse medlemmer mener
barnevernet trenger styrking både når det gjelder
ressurser til tiltak og mer personell for å få kapasitet til å sette
igang viktige og kvalitetsmessige riktige tiltak.
Disse medlemmer merker seg at
departementet vil videreføre MST-team, et sentralt tiltak
for å forebygge utvikling av alvorlige adferdsproblemer.
Dette er ikke ivaretatt i budsjettet. Det er trukket ut psykiatri-midler
fra enkelte team da vi fikk helseforetak. Dette må departementene
samarbeide om, og noen må ta ansvaret for at dette viktige
arbeidet videreføres. Det er naturlig at dette ligger under
BFD da dette er barnevernstiltak. Barn med foreldre med psykiske
lidelser må i større grad prioriteres i det forebyggende
arbeidet, da deres livssituasjon ofte er vanskelig og de blir ofte oversett.
Disse medlemmer vil påpeke
viktigheten av ettervern og oppfølging av foreldre som
får beholde sine barn etter vedtak i barnevernloven, er
et nødvendig forebyggende arbeid. Undersøkelser
viser at disse foreldrene ofte har aleneansvar og har ofte lite
sosialt nettverk. Oppfølging og avlastning er det som mange av
disse familiene ber om for å greie ansvaret med å oppdra
sine barn. Foreldre til barn som blir flyttet i fosterhjem må ivaretas
og få oppfølging slik at de kan være
en ressurs for sine barn.
Disse medlemmer vil oppfordre
det tverrdepartementale arbeidet til i mye større grad å jobbe
samlet om tiltak til barn og unge. Det oppfordres i stor grad til tverrfaglig
samarbeid i kommuner og fylker mens det er store mangler på departementsnivå.
Man pålegger kommuner og fylker reformer og tiltak uten å tenke konsekvenser.
Det er stort sprik mellom pålagte oppgaver og ressurser.
Disse medlemmer vil påpeke
at det nå må prioriteres å forskes på den
negative utviklingen vi har i våre barne- og ungdomsmiljøer.
Vi ser en økende grad av gjengvold, jentevold og mobbing.
Seksualisering av barndom i Norge – kjønn og kjønnsidentitet.
Hva omfatter seksualisering i barns omgivelser? Hvordan påvirker
dette adferd og samhandling? Det registreres økende grad
av barn som utøver vold, trusler og overgrep.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker
post 21 med 75 mill. kroner, post 50 med 15 mill. kroner og post
71 med 10 mill. kroner. Styrkingen skal brukes til ulike prosjekter
og forebyggende arbeid for barn og unge, og for å sikre
barnevernstjenesten det nødvendige handlingsrom, videreføre
satsingen på MST-team, ivareta enslige mindreårige
flyktninger, tiltak mot kjønnslemlestelse, og forskning
på barns oppvekstvilkår.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet øker bevilgningen til barnevernet
med 25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker
bevilgningen til barnevernet med 75 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at primært bør disse midlene tas fra kommunenes
budsjett over barnevernkapitlet.
Disse medlemmer ser det som svært
uheldig at enslige, mindreårige flyktninger og asylanter
blir plassert i egne tiltak og til tider overlatt til seg selv. Disse medlemmer mener
derfor at de kommunene som påtar seg ansvaret for disse
barn og unge, også må ta ansvaret med å følge
dem opp.
Disse medlemmerviser
for øvrig til Fremskrittspartiets asyl- og flyktningepolitikk.
Når det gjelder tilskudd
til Rostad ungdomsheim, mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti at denne bør ligge
sammen med andre barne- og ungdomsinstitusjoner, og ser det derfor
ikke nødvendig at de er særskilt nevnt i budsjettet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til den inngåtte barnehageavtalen.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. I (2002-2003) der flertallet skriver:
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. S. nr.
255 (2001-2002) der det ble fattet følgende vedtak:"Stortinget
ber Regjeringen følge opp avtalen mellom Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
om barnehager i perioden 2002-2005 og komme tilbake til Stortinget
med de nødvendige forslag for gjennomføring av
dette.""
I tillegg sa flertallet:
"Flertallet er kjent med at statstilskuddet øker
fra 1. august 2002 for å dekke kostnadsveksten i sektoren
og reduserer foreldrebetalingen, jf. lønnsoppgjørssituasjonen.
Flertallet er usikre på hvorvidt dette er tilstrekkelig.
Flertallet ber derfor Regjeringen følge situasjonen nøye
og vurdere dette nærmere i forbindelse med statsbudsjettet
for 2003."
Komiteens flertall,
alle unntatt Høyre og Kristelig Folkeparti,har
merket seg at Regjeringen har startet oppfølgingen av deler
av vedtaket, men ser at det mangler økonomi og fremdrift
på en del punkter. Flertallet vil derfor
presisere følgende i forhold til barnehageforliket og oppfølgingen
av dette:
Flertallet har merket seg at
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 tar utgangspunkt
i et offentlig driftstilskudd fra 1. august 2003 som kun vil dekke
76 pst. av kostnadene. Flertallet viser til at en
samlet komite legger inn 287 mill. kroner som skal gå til å øke driftstilskuddet
opp til 80 pst. av kostnadene (280 mill. kroner) og å prisjustere
stimuleringstilskuddet (7 mill. kroner).
Flertallet vil understreke at
det statlige driftstilskuddet eventuelt må justeres ytterligere
når kostnadsanalysene foreligger i løpet av våren
2003.
Flertallet ser med bekymring
på kostnadsutviklingen i barnehagesektoren og viser til
at Regjeringen allerede i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 ble
bedt om å analysere situasjonen og komme tilbake i statsbudsjettet
for 2003 med en vurdering av dette. Dette har ikke Regjeringen fulgt
opp. Flertallet vil derfor igjen påpeke
den vanskelige situasjonen barnehagene er i, og ber Regjeringen
komme tilbake i nysalderingen av budsjettet for 2002 med tiltak
som kan avhjelpe situasjonen.
På bakgrunn av sterke henstillinger
fra barnehagesektoren om behovet for noe mer tid for på best
mulig måte å kunne gjennomføre reformen,
og ønsket fra barnehagesektoren om at endringer bør
følge budsjettåret og ikke barnehageåret,
ser flertallet grunn til å justere barnehageavtalen
på punktet som gjelder nedtrappingsplanen for foreldrebetalingen.
Flertallet går inn for
følgende justerte nedtrappingsplan for foreldrebetalingen:
2003: | 2 500 kroner som gjennomsnittspris
fra og med 01.08.03 (i 2002-kroner) |
2004: | 2 500 kroner som makspris
fra og med 01.01.04 (i 2002-kroner) |
2005: | 1 500 kroner som makspris
fra og med 01.01.05 (i 2002-kroner) |
Flertallet viser til barnehageavtalens
punkt h) og i) og vil presisere at den kommunale bufferen må ta utgangspunkt
i den andel kommunene i dag bruker på barnehager. Flertallet har
merket seg brev fra KS datert 12. november 2002 der en omtaler den
kommunale bufferen. Flertallet mener den nye finansieringsmodellen
må innebære et fortsatt kommunalt finansieringsansvar
gjennom den kommunale bufferen, uten at dette innebærer
uttrekk fra rammetilskuddet av de om lag 3 mrd. kronene som kommunene
bruker på barnehager i dag.
Flertallet er av den oppfatning
at de økte statlige midlene til barnehagene gis til kommunene
under forutsetning av at midlene nyttes til finansiering av flere plasser
(inkl. likebehandling av private barnehager) og redusert foreldrebetaling.
Den økte statlige finansieringen innebærer at
kommunenes nettobidrag til barnehagefinansieringen ikke reduseres. Flertallet mener slike
forutsetninger må inngå i en ny finansieringsmodell
for barnehagesektoren.
Flertallet viser til at Regjeringen
ikke har lagt inn penger til en skjønnspott hos fylkesmannen
i budsjettet, noe som avtalepartnerne støtter i og med
at den først skal være på plass når
makspris innføres. Dette gjør det naturlig at
skjønnspotten først legges inn i budsjettet for
2004.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen varsler at den vil komme tilbake med et lovforslag angående
lovfestet plikt for kommunene å tilby barnehageplass. Flertallet viser
til barnehageavtalen og avventer Regjeringens forslag på dette
punktet.
Flertallet ser av debatten rundt
barnehageforliket at foreldre som ønsker å bygge
barnehage for sine barn, har vært bekymret for at deres
barn ikke skal få plass i barnehagen på grunn
av samordnet opptak. Flertallet vil derfor understreke
at foreldre som bygger barnehageplass for sine barn, selvsagt skal
ha plass i "sin" barnehage.
Flertallet viser til barnehageavtalen
og vil understreke viktigheten av at Regjeringen kommer tilbake
til Stortinget med et system for kostnadskontroll, når
den praktiske gjennomføringen av avtalen blir presentert for
Stortinget til våren.
Flertallet viser til følgende
punkt i barnehageavtalen:
"Tilskuddet til funksjonshemmede barn i barnehagen videreføres
som nå. Barn med spesielle behov må få tilskudd
tilsvarende funksjonshemmede barn, når det er anbefalt
av PPT og/eller barnevernet. Barnehageloven må revideres
som følge av dette. Når full barnehagedekning
og fullfinansiering av barnehagesektoren er oppnådd skal
tilskuddet evalueres og evt. justeres."
Flertallet vil på det
sterkeste advare mot å fjerne ordningen før andre
godt gjennomarbeide forslag på hvordan dette kan organisert
for fremtiden er vurdert, og/eller full barnehagedekning
og fullfinansiering av barnehagesektoren er oppnådd.
Flertallet viser videre til Innst.
O. nr. 19 (2002-2003) der flertallet fremmer forslag
om å innføre skattefrihet på arbeidsgivers
og arbeidstakers hånd, når det gjelder tilbud
om gratis plass i barnehage.
Flertallet ser det som viktig
at avklaringen av den videre praktiske gjennomføringen
av barnehageavtalen kommer så tidlig som mulig i Stortinget
i løpet av våren 2003. Flertallet foreslår:
"Stortinget ber om at Regjeringen
kommer tilbake til Stortinget med en sak om barnehagepolitikken,
basert på barnehageavtalen, og merknader fra komiteens
flertall under kap. 856 i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003) innen
medio mars 2003, slik at saken kan behandles av Stortinget."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti minner om den budsjettmessige sammenheng
mellom barnehagekapittelet og kontantstøttekapittelet,
og viser dessuten til Stortingets budsjettreglement som hindrer
overføring av midler fra et år til det neste.
Disse medlemmer er bekymret for
at man vil forsere utredningsarbeidet for barnehagereformen. I forhold
til fremdriften i utredningene er ikke dette forsvarlig. Det er
viktig at de forslag som kommer ut av utredningene er godt gjennomarbeidet
og kvalitetssikret.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
mål for barnehagepolitikken, som i stor utstrekning er
sammenfallende med målene i barnehageavtalen inngått
av stortingsflertallet i juni 2002. Disse medlemmer vil
understreke at budsjettforslag for 2003 innebærer den største
statlige satsingen på barnehagesektoren noen sinne. Samlet
fremmer Regjeringen forslag om å øke de statlige
overføringene til barnehagene over kap. 856 med 1,67 mrd.
kroner i forhold til saldert budsjett i 2002.
Disse medlemmer registerer at
Regjeringen foreslår å legge inn 750 mill. kroner
til satsøkning fra 1. august 2003, og at denne satsøkningen
kommer i tillegg til prisjusteringen. Satsøkningen skal
legge til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på om
lag 2 500 kroner pr. måned for en fulltidsplass både
i kommunale og private barnehager. Disse medlemmer registerer
videre at det tas budsjettmessig høyde for etablering av
12 000 nye plasser i 2003, og at det er lagt inn 113 mill. kroner
for å dekke dette. I tillegg er det lagt inn 186 mill.
kroner til videreføring av ordningen med stimuleringstilskudd.
Disse medlemmer er fornøyde
med at det er en prioritert oppgave for Regjeringen å sikre
at utbyggingen fullføres for å nå målet
om full behovsdekning. Barnehageplass til alle som ønsker
det har vært et sentralt politisk mål de siste
15-20 årene, og det er uheldig at det fortsatt er familier
som ikke får tilbud om barnehageplass til sine barn.
Disse medlemmer har registrert
at stortingsavtalen angir at 32 500 nye plasser skal etableres
fra 2003 til 2005. Dette tilsvarer en barnehagedekning på om
lag 80 pst. for barn 1-5 år. Disse medlemmer mener
i denne forbindelse at det er riktig av Regjeringen å sørge
for at det gjennomføres årlige behovsundersøkelser
for å anslå det reelle behovet for barnehageplasser.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har satt i gang omfattende kartlegging og utredning
av ulike konsekvenser av innføring av maksimalpris. Disse
medlemmer registrerer at resultatene av dette arbeidet vil
foreligge våren 2003, og at Regjeringen da vil komme tilbake
til dette i Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteen peker på at
foreldre med funksjonshemmede barn dessverre erfarer problemer med
medisinering av barna den tiden de er i barnehage. Det finnes i dag
ikke et regelverk som regulerer ansvarsforholdene omkring dette.
Det er i dag et økende antall barn med kroniske sykdommer
som nødvendiggjør medisinering. Komiteen ber
derfor Regjeringen synliggjøre ansvarsforholdene når
det gjelder medisinering av funksjonshemmede barn og kronisk syke
barn i barnehage, i samarbeid med de funksjonshemmedes organisasjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den 3-årige
kvalitetssatsinga i barnehager. Målet for dette kompetanseutviklingsprogrammet
har vært å utvikle redskaper og systemer for å opprettholde,
videreutvikle og sikre kvalitet i barnehagene. Denne satsinga omfatter
alle barn, herunder funksjonshemmede barn i barnehagen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det i St.meld. nr. 27 (1999-2000) ble understreket at barnehage
er et tilbud til alle barn, og at barn med funksjonshemninger skal
sikres et relevant tilbud. Disse medlemmer er gjort
kjent med at det innenfor det 3-årige kompetanseutviklingsprogrammet
ikke er funnet rom for å prioritere kompetanseheving i
forhold til denne gruppe barn. Disse medlemmer vil
understreke at en storsatsing på barnehage slik Stortinget
har vedtatt, også må komme de funksjonshemmede
og kronisk syke barna til gode.
Disse medlemmer viser til at
det er et stort behov for kompetanseheving blant barnehagepersonell når
det gjelder funksjonshemmede, og ber Regjeringen gi dette prioritet
innenfor rammen av kompetanseutviklingsprogrammet.
Komiteen har merket
seg at departementet er oppmerksom på problemstillinger
rundt medisinering av barn i barnehage, og at departementet på forespørsler har
anbefalt at slike saker bør finne sin løsning
i samarbeid mellom barnehage, foreldre og lokal helsemyndighet. Komiteen har
videre merket seg at departementet vil vurdere om det bør
iverksettes en nærmere utredning av dette spørsmålet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at prosjektet med gratis
korttidsbarnehage-tilbud for alle 4- og 5-åringer i bydel
Gamle Oslo ble av regjeringen Stoltenberg foreslått avsluttet
som forsøk ved årsskiftet 2001/2002.
Stortinget vedtok imidlertid at staten finansierte
driften av tilbudet ut hele barnehageåret 2001-2002. I Revidert
nasjonalbudsjett for 2002 ble det bevilget midler til drift også for
andre halvår 2002. I budsjettforslaget for 2003 er det
avsatt 7 mill. kroner til drift også første halvår
2003, dvs. ut barnehageåret 2002-2003. Disse medlemmer registerer
at dette avslutter statens finansiering av driften av gratistilbudet
som har vært et prøveprosjekt.
Disse medlemmer registrerer imidlertid
at Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan "Tiltak for å øke
deltakelsen i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn",
hvor målet er å bedre språkforståelsen
i innvandrerfamilier med førskolebarn. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at Regjeringen følger opp handlingsplanen
ved å utrede tiltak som kan bidra til økt integrering
av minoritetsspråklige barn i barnehage. Erfaringene fra
forsøket i bydel Gamle Oslo vil være viktige bidrag
i dette utredningsarbeidet, sammen med erfaringer fra andre kommuner
som har arbeidet med ulike modeller for integrering av minoritetsspråklige
barn i barnehage. Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen tar sikte på å fremme konkrete forslag
til tiltak i statsbudsjettet for 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
forsøket med gratis korttidstilbud i barnehage for 4- og
5-åringer i Gamle Oslo er evaluert av NOVA og Høgskolen
i Hedmark, og at intensjonen om å øke bruken av
barnehage blant barn med minoritetsbakgrunn langt på vei
ble innfridd: Barna fikk økte norskkunnskaper, og ordningen
med norskkurs i kombinasjon med bruk av barnehage nådde
mødre med minoritetsbakgrunn. Evalueringen viser at nesten
alle deltar når tilbudet er tilgjengelig og gratis.
Disse medlemmer aksepterer ikke
at Regjeringen ikke viderefører dette tiltaket etter august
2003. Det blir ikke etablert noen tilsvarende ordning som tilsvarer
dette tilbudet. Disse medlemmer kan ikke se at denne
nedleggelsen av et meget vellykket prosjekt samsvarer med Regjeringens
uttalte integreringspolitikk.
Disse medlemmer merker seg at
departementet foreslår å avvikle statsstøtten
til "Prosjekt gratis korttidstilbud i barnehage for alle 4- og 5-åringer
i Gamle Oslo". Samtidig skriver departementet at de vil:
"(...) nytte erfaringene fra forsøket i
sitt videre utredningsarbeid med sikte på å fremme
forslag til tiltak for økt integrering av minoritetsspråklige
barn i barnehage i alle landets kommuner".
Disse medlemmer mener økt
integrering av minoritetsspråklige barn er en viktig målsetting
med barnehagepolitikken. Dette målet blir lettere å nå når barnehageprisen
settes ned for alle.
Disse medlemmer vil gjøre
gratis korttidstilbud i barnehage for 4- og 5-åringer i
Gamle Oslo permanent, så lenge det er behov for en slik
ordning og bevilger 7 mill. kroner til dette formålet.
Komiteen viser til
at det er et overordnet mål å sikre alle barn
og unge gode oppvekst- og levekår.
Komiteen merker seg at Barne-
og familiedepartementet i samarbeid med berørte departement
har arbeidet med en stortingsmelding om oppvekst og levekår for
barn og ungdom i Norge som skal behandles av Stortinget i februar
2003. Samarbeidet med andre departement om utvikling av en helhetlig
politikk for barn og unge, er viktig og helt nødvendig
for å møte alle utfordringene vi står
overfor med økende problemer knyttet til vold, mobbing,
rus, kriminalitet og rasisme blant barn og ungdom.
Komiteen ber Regjeringen vurdere
nødvendige tiltak rettet mot barn som utøver vold
og overgrep mot andre barn. Det har skjedd en utvikling hvor jenter
i større grad enn før utøver grov vold.
Gjengvold er blitt en ny form for mobbing, og det har store konsekvenser for
de som blir utsatt for dette. Vi har de siste årene hatt en
negativ utvikling hvor jenter i mye større grad enn før
er pådrivere i denne form for vold og mobbing. Dette må forskes
på og tiltak må iverksettes. Tverrfaglig samarbeid
og nye samarbeidsarenaer og tiltak er nødvendig for å få til
regjeringens mål om nulltoleranse på mobbing.
Det er behov for å styrke samarbeid mellom det offentlige,
barn og unge, foreldre, frivillige organisasjoner og grupper. Foreldrerollen
må styrkes og foreldreveiledning er et viktig virkemiddel.
Komiteen har merket seg at Norge
har forpliktet seg til å utforme en nasjonal handlingsplan
innen utgangen av 2003, som en oppfølging av FNs spesialsesjon
basert på den vedtatte globale handlingsplanen som ble
vedtatt på spesialsesjonen "A World Fit for Children".
FNs barnekonvensjon må inkorporeres i Norges lov.
Komiteen mener en styrking av
det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør er spesielt
viktig med tanke på å engasjere barn og ungdom
i fritidsaktiviteter. Gode tilskuddsordninger til FRIFOND er viktig
slik at det lokale engasjementet blir ivaretatt. Barn og unge skal
få like muligheter til å delta i aktiviteter og
samfunnsliv uavhengig av etnisk opprinnelse, seksuell legning eller
foreldres/omsorgspersoners økonomi.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at det
er gitt støtte til et 3-årig forskningsprosjekt
som har som mål å støtte opp om kommunenes
arbeid med å motvirke rasistisk motivert vold og alvorlige
konflikter mellom ungdomsgrupper og splitte nasjonalistiske ungdomsmiljøer.
Dette ble startet i 2001 samtidig med arbeidet med å utarbeide
en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Dette er arbeid
som må videreføres og prioriteres høyt
fremover.
Flertallet viser til at utjevning
av levekårsforskjeller står sentralt sammen med å sikre
barn og unge like muligheter til å delta.
Flertallet mener det er viktig å fokusere
forskningsinnsatsen overfor barn og unge. Seksualisering, kommersialisering,
volds- og kriminalitetsutviklingen av barn og unges oppvekst må prioriteres
i forskningen. Dette er viktig slik at vi kan komme frem til tiltak som
fungerer. Departementet ser det som viktig å stimulere
forskning, kompetanseutvikling og erfaringsformidling som ledd i
arbeidet med å sikre barn og ungdom gode oppvekst- og levekår.
Forskningsinnsatsen må styrkes og opptrappes.
Flertallet har merket seg at
ungdommens demokratiforum avsluttet sitt arbeid 1. juni 2001. I
løpet av sin mandatperiode på to og et halvt år
fremmet forumet mer enn 70 forslag til hvordan barn og unges innflytelse
kan økes i samfunnet. Offentlige myndigheter og frivillige
organisasjoner har et stort ansvar for å tilrettelegge
for økt innflytelse for barn og ungdom. Barn og ungdom
er selvstendige individer med erfaringer og synspunkter som må høres
og taes hensyn til og legges til grunn for arbeidet innen barne-
og ungdomspolitikken generelt. Likestilling og fokus på seksuell
trakassering må bli en viktig del av arbeidet med barn
og ungdom. Departementets forslag om å utpeke en barne-
og ungdomskommune for å stimulere flere kommuner til å utvikle
en god barne- og ungdomspolitikk, er et meget godt forslag.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
skal fremme en odelstingsproposisjon om innarbeiding av barnekonvensjonen
i norsk rett.
Komiteen har merket seg at Ot.prp.
nr. 106 (2001-2002), som er til behandling i Stortinget, inneholder lovendringer
i politiloven, straffeprosessloven og straffeloven. Lovendringene åpner
for en rekke tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet. Regjeringen
vil i løpet av våren 2003 komme tilbake til Stortinget
med de mer grunnleggende kriminal- og barnepolitiske spørsmålene
som barne- og ungdomskriminaliteten reiser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
styrke kap. 857 slik:
– Post 70
- + 5 mill. kroner
– Post 73 - + 35 mill.
kroner
– Post 74 - + 10 mill.
kroner
– Post 75 - + 20 mill.
kroner
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
disse partiene i sine alternative budsjett hadde en helt annen innretning
på barne- og familiepolitikken enn regjeringen. Disse partiers
budsjettopplegg innebar en vridning av innsatsen fra kontantstøtten
over på ulike velferdstiltak for barn- og unge som barnehager,
skole, SFO, barnevern, kultur, idrett og friluftsliv. Disse
medlemmer konstaterer at flertallet i Stortinget øker
kontantstøtten, samtidig som velferdstilbudet for barn
og unge i mange kommuner skjæres ned. Disse medlemmer har
et felles mål om å bruke en del av kontantstøttepengene
til å motvirke disse nedskjæringene og styrke
velferdstilbudet for barn og unge. Derfor foreslår disse
medlemmer at det opprettes en ny post 60 under kapittel 857,
barne- og ungdomstiltak. Denne skal fordeles til kommunene etter
den normale fordelingsnøkkelen mellom kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet avsetter
1 mrd. kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti avsetter
1 571 026 000 kroner til dette formålet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet avsetter
755 900 000 kroner til dette formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til St.prp. nr. 1 (2002-2003) hvor det kommer frem at de totale
bevilgningene til frivillige organisasjoner øker og at
Regjeringen legger vekt på modernisering og forenkling
av regelverket slik at både det offentlige og organisasjonene
kan frigjøre mer ressurser til resultatorientert arbeid. Flertallet støtter
Regjeringens intensjon om mindre detaljstyring bl.a. gjennom forenklinger,
og som i hovedsak har fått støtte fra organisasjonene. Flertallet mener
det er viktig å vise større tillit til organisasjonene
og det mangfold av mål og arbeidsformer de representerer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til en
rekke henvendelser fra ulike barne- og ungdomsorganisasjoner som
frykter at omleggingen av støtteordningen vil slå negativt
ut. Disse medlemmer går derfor inn for å utsette omlegging
av støtteordningen, og ber departementet komme tilbake
til Stortinget med en egen sak om dette. Disse medlemmer konstaterer
at økningen på 10 millioner kroner under post
70 ikke innebar en reell økning til barne- og ungdomsorganisasjonene,
men var tatt fra Frifondordningen. Disse medlemmer konstaterer
at et slikt kutt er i strid med forutsetningen fra Stortinget i
forbindelse med omleggingen av tippenøkkelen, og mener
disse pengene bør være en reell økning av
innsatsen overfor barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil bevilge kr
500 000 til Redd Barnas barneporno på internett prosjekt årlig
i en treårsperiode.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at
formålet med tilskuddsordningen er å bedre oppvekst-
og levekårene for ungdom i de ti bykommunene som omfattes
av ordningen. Tiltakene skal blant annet forebygge uønsket
sosial atferd, nå barn og unge som rammes av fattigdomsproblemer
og hindre marginalisering. Disse medlemmer ser dette
som svært viktige tiltak og vil øke bevilgningen til
dette formålet. Disse medlemmer konstaterer
at Utdannings- og Forskningsdepartementet har fjernet det øremerkede
tilskuddet på 2 mill. kroner til organisasjonen MOT som
Stortingsflertallet la inn i budsjettet for 2002. Disse medlemmer
ber Barne- og Familiedepartementet sørge for at MOTs driftsøkonomi
sikres, slik at det viktige arbeidet de driver kan gjennomføres i
tråd med MOTs planer. Disse medlemmer viser til
sine alternative budsjetter og øker denne posten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
bemerke spesielt det arbeidet Klinikk for seksuell opplysning (KSO)
driver overfor barn og ungdom fra hele Oslo. I tillegg er det brukere
fra andre kommuner, fylker og fra utlandet; nær 20 pst. KSO
har et særlig fokus på et forebyggende perspektiv i
forhold til:
– Å forebygge
uønskede svangerskap ved å gi prevensjonsopplysning
og individuell veiledning
– Å gi veiledning og
oppfølging i forbindelse med uønskede svangerskap
– Å forebygge og behandle
seksuelt overførbare sykdommer (SOS) og seksuelle problemer
– Å drive opplysningsarbeid
om seksualitet og prevensjon overfor publikum, helsearbeidere og
myndigheter
Disse medlemmer vet at det drives
et utstrakt veiledningsarbeid for helsepersonell over hele landet. Arbeidsmetodene
er nedfelt i en metodebok, som brukes som en standard for arbeid
med ungdom og reproduktiv helse, over hele landet. Det er etablert
en egen hjemmeside på internett som siste måned
av året 2001 hadde nær 93 000 besøk.
Disse medlemmer ser at driften
er basert på offentlige midler fra Oslo kommune og får
støtte fra Statens Helsetilsyn, på enkelte prosjekter/oppdrag.
Til sammen utgjør denne støtten 3 mill. kroner.
Med bakgrunn i den sterke etterspørsel av aktivitetene
til klinikken og det merarbeidet dette medfører strekker
dette ikke til. KSO har måttet stenge ved flere anledninger, og
verdifull informasjon og hjelp ut til ungdommen stopper opp. Disse
medlemmer vil støtte KSOs arbeid og vil bevilge
klinikken på kap. 857 post 73 med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at
endringen av tilskuddsordningen for ungdomstiltak i distriktene
i budsjettet for 2002 har ført til at en del tiltak har
mistet støtte. Disse medlemmer ønsker
derfor å gjenopprette denne posten, og viser til sine bevilgningsforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Stoltenberg
foreslo å oppheve tidligere post 74 Ungdomssatsing i distriktene,
og til at midlene under tidligere post 74 ikke er fjernet, men er
videreført under post 72.
Komiteen viser til
at prosjektet Ledere mot seksuell trakassering, som er satt i gang
fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
(LNU), skal være med på å øke
kompetansen i organisasjonene om seksuelle overgrep og trakassering,
og heve bevisstheten hos ledere om ansatte og tillitsvalgtes roller
og ansvar. Samtidig skal prosjektet stimulere til debatt om maktforhold
og former for samhandling i barne- og ungdomsorganisasjoner. Komiteen mener
at det er viktig at dette prosjektet støttes.
Komiteen ser at slike prosjekter,
som er utarbeidet på barn og unges egne premisser, og som
samtidig tar opp alvorlige problemstillinger med et sterkt fokus
på delaktighet og dialog fra medlemmene selv, er positive og
ofte meget vellykkete. Prosjektet vil bygge på erfaringene
som er gjort i Danmark, hvor et tilsvarende prosjekt nettopp har
blitt avsluttet med gode resultater. Komiteen synes
et samarbeid med det Baltiske samarbeidet, Baltic Sea Youth Program
(BSYP), kan bety en meget bra utveksling av informasjon, erfaringer, ideer
og nye samarbeidsarenaer for felles problemer, på tvers
av landegrensene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst.
O. nr. 44 (2001-2002) om en ny fordeling av spillemidlene, hvor
komiteens flertall skriver:
"Flertallet vil at om lag 30 pst. av midlene skal
gå til å styrke ordningen med Frifond, slik at
all frivillig barne- og ungdomsaktivitet får et betydelig
løft. Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke
skal gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger
på statsbudsjettet, men føre til en reell økning
til disse formålene, minst tilsvarende den økte
tilførselen fra tippemidlene."
Disse medlemmer viser til at
formålet med tilskuddsordningen er å bedre økonomien
i lokale lag og foreninger slik at barn og unge kan gis et bedre
tilbud, samtidig som behovet for at foreldre og ildsjeler må bruke
tid og krefter på å skaffe til veie inntekter
gjennom lotterier og krevende dugnadsinnsats, kan reduseres. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å redusere
bevilgningen med 10 mill. kroner i 2003 sammenlignet med 2002.
Disse medlemmer mener dette er
i strid med Stortinget vedtak i Innst. S. nr. 101 (1998-1999) om fastsettelsen
av størrelsen på bevilgningen:
"Komiteen gir også sin tilslutning til den
skisserte finansieringsordningen med sammenslåing av spill
og avsetning av 10 pst. av tippeoverskuddet innen formålene
idrett og kultur."
Disse medlemmer mener det er
kritikkverdig at departementet ikke følger opp føringene
fra Stortinget. For å rette opp dette kuttet, vil disse
medlemmer øke bevilgningen på kap. 857
post 75 med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at det drives en rekke internasjonale ungdomsaktiviteter på frivillig
basis, og kan ikke se at det bør være en så utstrakt
virksomhet fra statens side som det her legges opp til.
Komiteen viser til
at Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) ble opprettet
1. januar 1998 med det mål å styrke og samordne
sentrale forvaltningsoppgaver på barne- og ungdomsområdet.
Den foreslåtte bevilgningen skal dekke lønn og
andre utgifter ved BUFA.
Komiteen viser til at det er
et viktig mål for BUFA å sikre barns interesser
ved innenlands- og utenlandsadopsjoner, og at adopsjonsvirksomheten
skal gjennomføres på en kvalitetsmessig god og
effektiv måte i samsvar med lov om adopsjon og internasjonal konvensjoner.
BUFA skal også videreføre arbeidet med forenkling
av adopsjonsprosessen og bidra til høy kunnskap, kompetanse
og kvalitet i arbeidet med adopsjonssaker.
Komiteen peker på at
BUFA skal sikre at adopsjonssøkere skal få en
effektiv og kvalifisert saksbehandling. Søknader om forhåndssamtykke
til adopsjon av barn fra utlandet skal normalt være behandlet
innen 3 måneder. Søknader om engangsstøtte,
adopsjonsbevilling og registrering av adopsjoner skal være
behandlet innen 1 måned.
Komiteen har merket seg at et
annet mål for BUFA er å styrke barn og unges egeninnsats
og engasjement i utviklingen av samfunnet, samt styrke organisasjoner
på likestillings- og familieområdet og organisasjoner
som driver med samlivstiltak. Komiteen vil understreke
betydningen av å legge godt til rette for disse organisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til varsling
av en gjennomgang av BUFAs arbeidsoppgaver knyttet til adopsjon
og hvordan adopsjonsprosessen skal være for framtiden. Barne-
og familieministeren varslet en slik gjennomgang, og disse
medlemmer vil også påpeke at retningslinjene
for stebarnsadopsjon lar vente på seg, noe som er helt
uakseptabelt. Disse medlemmer ber Regjeringen sette
fart på dette arbeidet.
Disse medlemmer har
merket seg at behandlingen av adopsjonssøknader tar meget
lang tid, noe som oppleves som en påkjenning for de involverte. Disse medlemmer mener
det bør arbeides for å redusere behandlingstiden.
Komiteen merker seg
at BUFA har foreslått arbeids- og handlingsplaner for å videreføre
arbeidet med UNG i Europa. Det blir på bakgrunn av dette
inngått kontrakter med Europakommisjonen om forvaltningen
av de desentraliserte midlene i programmet. Komiteen mener
det er bra at Barne- og familiedepartementet er klageinstans i forhold
til den enkelte prosjektør i Norge. Hovedmålet
er å styrke det internasjonale samarbeidet på ungdomsområdet
gjennom UNG i Europaprogrammet. Det var en økning i søknader
til lokale ungdomsprosjekter fra 34 søknader i 2000 til
58 søknader i 2001. 20 prosjekter fikk støtte. Komiteen vil
understreke viktigheten av at antall prosjekter økes og
funksjonshemmede må prioriteres høyere; de har
vært omfattet av kun 3 prosjekter.
Komiteen vil bemerke at den ønsker
at de ulike prosjekter og tiltak ivaretar likestillingsperspektivet. Prosjektene
og tiltakene må være like attraktive for begge
kjønn og ulike ungdomsgrupper.
Komiteen ser det som en svært
viktig del av prosjektet å fremme ungdoms interkulturelle
kompetanse, styrke ungdoms solidaritetsfølelse, samt fremme
initiativ og kreativitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at Forbrukerrådet og styret er inne i en
konstruktiv fase for omstilling av organisasjonen, og at siktemålet
er å gi forbrukerne samlet sett et bedre tilbud enn det
organisasjonen gir i dag, uten at utgiftsrammen nødvendigvis økes.
Flertallet legger vekt på at
Forbrukerrådet også i fremtiden skal yte service
til forbrukerne i form av informasjon og bistand. Flertallet er
kjent med at styret i Forbrukerrådet for tiden arbeider
med ulike tiltak for å sikre et best mulig servicetilbud
innenfor gjeldende rammer. Både informasjonsvirksomheten
og organisasjonsstrukturen er blant de ting man ser nærmere
på i denne sammenheng. I henhold til Forbrukerrådets
vedtekter skal større organisasjonsendringer forelegges
departementet for godkjenning. Flertallet ber departementet
om å bli orientert om utfallet av prosessen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser at det arbeidet
som gjøres av Forbrukerrådet (FR) er effektivt,
mye på grunn av at FR har en struktur som gjør
det til den problemoppfanger vi ønsker at FR skal være.
Det har blitt vanskeligere å være
forbruker på flere områder, spesielt innen kraft,
tele, forsikring og bank. For at FR skal være en ønsket
regulator i markedet, er det viktig at organisasjonen tilføres
nødvendige ressurser for å mestre oppgaven.
Disse medlemmer har tatt signalene
fra styret i FR og vil gå inn for at rammene økes
slik at det blir mulig å fortsette driften på dagens
nivå. Da det har blitt foretatt nedbemanninger og innsparinger
de siste ti år, er det ikke mulig å drive forsvarlig
uten at rammene økes i forhold til det som er foreslått
i St.prp. nr. 1 (2002-2003.)
Disse medlemmer vil vektlegge
arbeidet for å skape bedre balanse i markedet. Nærheten
dagens FR har til næringsliv og forbrukere er viktig i
denne sammenheng. Det utøves makt med at FR er til stede
og kan brukes som "ris bak speilet" mot lokale aktører som
ikke følger spillereglene. Samtidig erkjennes at mye av
makten er internasjonal, slik at FRs internasjonale engasjement
må videreføres og styrkes.
Disse medlemmer ser at forbrukerne
trenger økonomisk ryggdekning for å kunne prøve
viktige forbrukersaker for domstolene. Muligheten for å opprette et
retthjelpsfond som styret har til disposisjon må utredes.
Disse medlemmer mener det er
et økt behov for informasjon og bistand til forbrukeren,
fordi folk i dag må forholde seg til flere og mer uoversiktlige
markeder. Disse medlemmer har registrert at fylkeskontorene
har bred kontakt med innbyggerne og næringsliv i sitt nedslagsområde.
I tillegg til de 140 000 henvendelser som registreres årlig
er det mange som oppsøker kontorene, det undervises i skolen
på ulike nivå og det er et mangfold av kontakter
med nærings- og organisasjonslivet lokalt. Som understreket
i Forbrukermeldingen, skal forbrukerapparatet være mest mulig
tilgjengelig for den enkelte forbruker. Nærhet til bransjene
er viktig også på sentralt nivå, og det
samarbeid som er utviklet med klagenemnder på mange områder
tjener forbrukerne.
Disse medlemmer blir mer og mer
opptatt av at store deler av befolkningen ikke makter eller finner
det naturlig å benytte seg av de tekniske hjelpemidler
som kan gi svar på ulike spørsmål. Det
registreres imidlertid at FR som organisasjon henger med og har
utviklet en god Forbrukerportal på nettet som kan være
et hjelpemiddel for folk som behersker teknikken.
Flere og flere henvender seg til FR. En eventuell utbygging
av offentlige servicekontor kan bli et nyttig supplement til dagens
FR ved at enda flere blir henvist og således får
råd og hjelp.
Disse medlemmer mener tiden er
moden for å oppvurdere forbrukerpolitikken, og derfor bør
det startes et arbeid for å vurdere hensiktsmessigheten
av å opprette et Forbruker- og tilsynsdepartement. Hensikten
er å skape mer oversiktlighet, samt skape større balanse
i markedet.
Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet mener
at det offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker.
Det er helt sentralt at man legger til rette for at markedet skal
fungere best mulig og at den enkelte forbrukers rettigheter ivaretas. Disse
medlemmer mener imidlertid at man også innenfor
dette området må søke å få utnyttet
resursene mest mulig effektivt. En samordning/sammenslåing
av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene, bør
etter disse medlemmers syn kunne åpne for
en samlet effektivisering/rasjonaliseringsgevinst, samtidig
som kvaliteten på det arbeidet som gjøres bør
kunne bedres. Det vises her til kap. 860, 862, 865, 866 og 867.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om vurdering av sammenslåing av en eller flere
av institusjonene og kapitelene innen forbrukerområdet,
herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 862 Miljømerking,
kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid,
kap. 866 Institutt for forbrukerforskning, og kap. 867 Forbrukertvistutvalget."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med
at Forbrukerrådets økonomiske situasjon er alvorlig
og at dette kan medføre nedleggelser av kontor.
Disse medlemmer er orientert
om at organisasjonen ble økonomisk fristilt hvor et fast
driftstilskudd fra BFD inngår.
Disse medlemmer er kjent med
at tilskuddet ikke dekker driften og at Forbrukerrådet
derfor vil få et underbalansert budsjett for 2003.
Disse medlemmer vil bemerke det
store antall årlige henvendelser, til sammen 140 000, hvorav
26 000 av henvendelsene kommer fra de fire nordligste fylkene.
Disse medlemmer mener Forbrukerkontorene er
av stor betydning i arbeidet overfor næringsliv og myndigheter.
Dette dreier seg ikke minst om informasjonsarbeid også gjennom
media.
Disse medlemmer mener også den
veiledning som forbrukerne får, og den behandling av klagesaker som
har som mål å hjelpe hver enkelt forbruker, er
av stor betydning.
Likeledes mener disse medlemmer at
den forbrukerundervisning som Forbrukerrådet bidrar med
i skolene, betyr mye for å utruste barn og unge med kunnskap
og holdninger til å takle den kommersielle påvirkningen
de utsettes for.
Disse medlemmer mener derfor
det er nødvendig å opprettholde en god desentralisert
organisasjonsstruktur som er servicenær til den enkelte
forbruker.
Disse medlemmer ser at reklame-
og konsumpresset i samfunnet er formidabelt, og blir stadig mer internasjonalt
i sitt språk og form. Kjøpepresset rettet mot
barn og unge øker massivt. Denne utviklingen må møtes
på mange fronter, både med lover og forskrifter, med å bevisstgjøre
barn/unge og voksne på markedsføringens
virkemidler og hensikter. Disse medlemmer vil gjøre
den offentlige forbrukerinformasjonen istand til å bidra
til økt forbrukerinnflytelse, en forbrukervennlig utvikling,
og bedre forbrukernes stilling i dagens og fremtiden samfunn.
Den offentlige forbrukerinformasjonen må styrkes. Disse
medlemmer vil opprettholde et forbrukerkontor i hvert fylke,
og legger inn forslag om å øke bevilgningene til
forbrukerrådet fordi det mangler penger til å opprettholde
driften på dagens nivå.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at Forbrukerrådet opprettholder en desentralisert struktur.
Nærhet og lokalkunnskap er viktig for at forbrukerkontorene
skal kunne yte den bistand og service som forbrukerne har krav på.
Den tillit som Forbrukerrådet har i nærmiljøet,
gjør det lettere å oppnå resultater i
tvister mellom parter. Nærhet gir også Forbrukerrådet oversikt
slik at de lett kan gripe inn i saker og forhold der det er nødvendig å verne
forbrukernes interesser. Betydningen av nærhet og lokalkunnskap
er også beskrevet i St.meld. nr. 40 (1998-1999).
Disse medlemmer vil peke på den
vanskelige økonomiske situasjonen Forbrukerrådet
opplever. Disse medlemmer er bekymret for at dette
vil gi et press i retning av en nedbygging av antall fylkeskontor
og nedbemanning, og dermed en svekket mulighet til å bistå forbrukerne
på en tilfredsstillende måte.
Disse medlemmer vil styrke kap.
860 post 50 med 10 mill. kroner.
Komiteen viser til
at svanemerket er godt innarbeidet hos befolkningen og komiteen er
positiv til at målene for 2003 er ekspansive. Det samme
gjelder for Miljøblomsten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er av den oppfatning at Århus-konvensjonen gjennom den
nye loven om miljøinformasjon er oppfylt i norsk lovverk.
Loven gir borgerne rett til ved forespørsel å bli
opplyst om miljøegenskaper ved produkter. Positiv miljømerking
handler derimot om et merke som verifiserer at produkter som søker å komme inn
under ordningene overholder visse basiskrav i kriterier for miljøvennlighet
som er utarbeidet for vedkommende produktgruppe. Det er etter flertallets oppfatning
ikke noe automatisk forbindelse mellom disse forholdene, men økt
fokus på miljømerkede produkter vil naturligvis
være positivt. Flertallet viser blant annet
til Innst. S. nr. 138 (2001-2002) hvor en enstemmig komite godkjente
avgjørelse i EØS-komiteen nr. 139/2001
om revidert fellesskapsordning for tildeling av miljømerke
i EØS-avtalen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Stortinget nettopp har ratifisert Århus-konvensjonen, og
at Stortinget har en ny lov om retten til miljøinformasjon
til behandling. Dette understreker behovet for økt innsats
også på miljømerkingsområdet.
Retten til miljøinformasjon vil berøre retten til
informasjon om produkter, egenskaper og innhold, herunder også helse-
og miljøfarlige kjemikalier.
Disse medlemmer uttrykker bekymring
over den relativt sett lave andelen miljømerkede produkter som
forbrukerne kan velge blant, dette gjelder særskilt Debio-merket økologisk
mat. Videre etterspør disse medlemmer en
vurdering av hvordan Norges forpliktelser under Århus-konvensjonen
kan oppfylles, blant annet ved hjelp av økt fokus på og
gjennomslag for miljømerkede produkter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteen viser til
rapporten for 2001 der det fremgår at en rekke forbrukerpolitiske
tiltak er satt i verk.
Komiteen merker seg med tilfredshet
at forbrukerspørsmål knyttet til salg via telekommunikasjon
er satt på dagsorden, blant annet gjennom de endringer
i markedsføringsloven som trådte i kraft i mars
2001.
Komiteen vil også påpeke
viktigheten av det arbeidet som gjøres i forhold til barns
og unges forbrukerbevissthet. Komiteen er derfor
svært positiv til de opplegg som nå utarbeides
i forhold til skolen.
Komiteen vil også påpeke
viktigheten av god miljømerking. Komiteen ser
derfor frem til at departementet fremmer konkrete forslag til hvordan
merkebruk kan videreutvikles til et godt markedsrettet verktøy,
for å oppnå et mest mulig miljøvennlig
forbruksmønster.
Gjennom EØS-avtalen er Norge
med i et indre marked med fri bevegelse av varer og tjenester. Komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener
derfor det er viktig at Norge bruker alle tilgjengelige muligheter
for å påvirke forbrukerpolitikken, som mer og
mer harmoniseres gjennom regelverk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteen ser positivt
på instituttets virksomhet og vil særlig understreke
viktigheten av instituttets brede nettverk i forhold til forskningsoppdrag. Komiteen slutter
seg for øvrig til de mål og strategier som er beskrevet
i forhold til virksomheten fremover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under 860.
Komiteen viser til
at stønadsordningene under dette kapitlet skal kompensere
for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon,
og sikre økonomisk støtte til kvinner som ikke
har rett til løpende fødsels- og adopsjonspenger.
Komiteen har merket seg at det
foreslås innført rett til svangerskapspenger for
selvstendig næringsdrivende. Slik gjeldende regelverket
er utformet, faller selvstendig næringsdrivende kvinner
utenfor ordningen med svangerskapspenger. Komiteen mener dette
er et viktig tiltak for å gjøre det mulig for
kvinner å satse på en karriere som selvstendig
næringsdrivende. Dette er et viktig likestillingspolitisk
tiltak. Komiteen registrerer at det fortsatt er tiltak
i fødselspengeordningen for selvstendig næringsdrivende
som bør gjennomgås med tanke på forbedringer. Komiteen imøteser
det forenklingsarbeidet som Regjeringen har igangsatt, og at Regjeringen
tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon
med tanke på å forbedre og forenkle fødsels-
og adopsjonspengeordningene.
Komiteen har merket seg at engangsstønad
ved fødsel og adopsjon foreslås økt med
1 446 kroner til 33 84 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer at
det har vært en økning i fedres uttak av fødselspenger
fra 2000 til 2001. Økningene er særlig markant
når det gjelder den andelen av fedrene som tar ut mer enn
4 uker. Dette har sammenheng med innføringen av selvstendige
fedrerettigheter fra 1. juli 2000. Dette er gledelig fordi tidlig
tilknytning far/barn styrkes og også ut i fra
et likestillingperspektiv. Det er viktig gjennom informasjon og
kampanjer å sette fokus på at far er viktig som
omsorgsperson.
Disse medlemmer vil påpeke
urimeligheten med regelverket for fødselspenger for studenter
og yrkesaktive som føder premature barn. Ved at man føder
tidligere enn ventet, mister mange retten til fødselspenger
fordi en må ha vært yrkesaktiv i minst 6 av de
10 siste månedene. Dette bør sees på i
sammenheng med gjennomgangen av fødselspengeordningen for næringsdrivende.
Komiteen merker seg
at tilskuddet fra Europakommisjonen for gjennomføring av
EUs ungdomsprogram, samt tilskudd til Norges deltakelse i prosjektet "Eurodesk", er på 1 922 000
kroner. Tilskuddet er basert på en arbeidsplan og et driftsbudsjett
for en 2-årsperiode.
Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag
under rammeområde 3 (Kultur) slik de fremkommer i St.prp.
nr. 1 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-15 (2002-2003).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
I
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-15 |
Utgifter i hele kroner |
Kultur- og kirkedepartementet |
300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | 90 004
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 90 004 000 |
305 | | Lotteritilsynet
(jf. kap. 3305) | 55 765
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 55 765 000 |
320 | | Allmenne
kulturformål | 590 279
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 36 367 000 |
| 50 | Norsk kulturfond | 237 282 000 |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 25 000 000 |
| 52 | Norges forskningsråd | 2 048 000 |
| 53 | Samiske kulturformål | 30 244 000 |
| 60 | Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres | 8 000 000 |
| 73 | Nasjonale kulturbygg, kan overføres | 61 924 000 |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd, kan overføres | 106 318 000 |
| 75 | Kulturprogram, kan overføres | 5 579 000 |
| 76 | Hundreårsmarkeringen
1905-2005, kan overføres | 23 500 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 20 462 000 |
| 79 | Til disposisjon | 5 700 000 |
| 80 | Tilskuddsordning for frivillig
virksomhet | 15 075 000 |
| 81 | Kulturell skolesekk, kan overføres | 12 780 000 |
321 | | Kunstnerformål | 286 291
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 11 980 000 |
| 72 | Stipend basert på gjennomført
utdanning, overslagsbevilgning | 11 117 000 |
| 73 | Kunstnerstipend m.m., kan overføres | 87 986 000 |
| 74 | Garantiinntekter, overslagsbevilgning | 82 537 000 |
| 75 | Vederlagsordninger | 92 671 000 |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) | 241 206
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 28 171 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 1 533 000 |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | 7 273 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 30 651 000 |
| 73 | Nasjonalmuseet for kunst, kan nyttes under post 1 | 113 049 000 |
| 75 | Offentlig rom, arkitektur
og design | 18 021 000 |
| 77 | Henie-Onstad Kunstsenter | 4 588 000 |
| 78 | Ymse faste
tiltak | 37 920 000 |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | 417 609
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 104 568 000 |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 145 925 000 |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 111 573 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 21 091 000 |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge | 13 116 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 21 336 000 |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | 805 391
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 85 696 000 |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 494 417 000 |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 182 260 000 |
| 73 | Region- og distriktsopera | 15 948 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 27 070 000 |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | 64 050
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 50 288 000 |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 13 762 000 |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | 326 941
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 224 918 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 8 354 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 17 522 000 |
| 73 | Noregs Mållag | 1 457 000 |
| 74 | Det Norske Samlaget | 6 596 000 |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. . | 7 684 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 60 410 000 |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | 443 618
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 31 332 000 |
| 21 | Arkeologiske og andre oppdrag | 14 090 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 2 852 000 |
| 60 | Tilskuddsordning for museer | 146 946 000 |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 158 598 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 12 402 000 |
| 73 | Museumsreformen | 42 080 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 35 318 000 |
329 | | Arkivformål
(jf. kap. 3329) | 172 796
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 159 078 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 715 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 3 898 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 4 105 000 |
334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 3334) | 407 822
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 111 573 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3 232 000 |
| 50 | Norsk filmfond, kan nyttes under post 71 | 234 121 000 |
| 71 | Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post
50 | 21 355 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 5 783 000 |
| 75 | Medieprogram, kan overføres | 10 000 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 20 443 000 |
| 79 | Til disposisjon | 1 315 000 |
335 | | Pressestøtte | 298 561
000 |
| 52 | Norges forskningsråd | 1 600 000 |
| 71 | Produksjonstilskudd | 239 346 000 |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | 15 269 000 |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 11 236 000 |
| 76 | Tilskudd til ymse publikasjoner | 29 550 000 |
| 77 | Distribusjonstilskudd
til avisene i Finnmark | 1 560 000 |
336 | | Informasjonsberedskap
- kringkasting | 2 799
000 |
| 70 | Informasjonsberedskap | 2 799 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 3 | 4
203 132 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3300 | | Kultur-
og kirkedepartementet (jf. kap. 300) | 52 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 52 000 |
3305 | | Inntekter
fra spill og lotterier (jf. kap. 305) | 1 555
805 000 |
| 1 | Spilleoverskudd fra Norsk
Tipping AS | 1 500 040 000 |
| 2 | Gebyr | 46 200 000 |
| 3 | Refusjon | 9 565 000 |
3320 | | Allmenne
kulturformål (jf. kap. 320) | 260 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 260 000 |
3322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322) | 250 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 250 000 |
3323 | | Musikkformål
(jf. kap. 323) | 15 983
000 |
| 1 | Inntekter ved Rikskonsertene | 15 983 000 |
3324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 324) | 8 000
000 |
| 1 | Inntekter ved Riksteatret | 8 000 000 |
3325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | 740 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 740 000 |
3326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326) | 12 582
000 |
| 1 | Ymse inntekter | 4 228 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 8 354 000 |
3328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 328) | 15 478
000 |
| 1 | Ymse inntekter | 1 388 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 14 090 000 |
3329 | | Arkivformål
(jf. kap. 329) | 6 962
000 |
| 1 | Ymse inntekter | 1 247 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 5 715 000 |
3334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 334) | 24 427
000 |
| 1 | Ymse inntekter | 10 195 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 3 232 000 |
| 70 | Gebyr | 11 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 3 | 1
640 539 000 |
| | Netto
rammeområde 3 | 2 562
593 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet
i 2003 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 300 post 1 | kap. 3300 post 1 |
kap. 305 post 1 | kap. 3305 postene 2 og
3 |
kap. 320 post 1 | kap. 3320 postene 1 og
3 |
kap. 322 post 1 | kap. 3322 post 1 |
kap. 322 post 21 | kap. 3322 post 2 |
kap. 323 post 1 | kap. 3323 post 1 |
kap. 324 post 1 | kap. 3324 post 1 |
kap. 325 post 1 | kap. 3325 post 1 |
kap. 326 post 1 | kap. 3326 post 1 |
kap. 326 post 21 | kap. 3326 post 2 |
kap. 328 post 1 | kap. 3328 post 1 |
kap. 328 post 21 | kap. 3328 post 2 |
kap. 329 post 1 | kap. 3329 post 1 |
kap. 329 post 21 | kap. 3329 post 2 |
kap. 334 post 1 | kap. 3334 post 1 |
kap. 334 post 21 | kap. 3334 post 2 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet
i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
320 | | Allmenne kulturformål | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 112,9 mill. kroner |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | 8,3 mill. kroner |
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2003 kan
inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske
utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar
som ikke må overstige 750 mill. kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler
for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler
for 2003:
1. Det ordinære
offentlige driftstilskuddet til region- /landsdelsinstitusjoner
fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten
og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål
og kap. 324 Teater- og operaformål.
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk
Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med
70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf.
kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, kap.
323 Musikkformål og kap. 334 Film- og medieformål.
3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de
offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40
pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom, kap. 323 Musikkformål og kap. 328 Museums-
og andre kulturvernformål.
VI
Fastsetting av gebyrer
og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for 2003 skal:
1. Gebyret for merking
av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være
kr 1,20. Kultur- og kirkedepartementet kan sette ned eller frita
for gebyr i visse tilfelle.
2. Avgiften pr. videogram for omsetning
i næring til Norsk kino- og filmfond være kr 3,50.
3. Kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være
kr 1 850. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften
og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4.
desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd,
skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.
VII
Skiping av stifting
Stortinget samtykkjer i at Nasjonalmuseet for
kunst vert skipa som ei stifting frå det tidspunktet Kultur-
og kyrkjedepartementet fastset. Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst,
Kunstindustrimuseet i Oslo og Norsk Arkitekturmuseum skal inngår
i den nye institusjonen.
Ved Stortingets vedtak 2. desember 2002 er netto utgiftsramme
3 endelig fastsatt til kr 2 565 593 000, jf. Budsjett-innst. S.
I Tillegg nr. 1 (2002-2003). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor
under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen,
jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Fraksjonenes forslag til
disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens
forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall
i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-15 | H, FrP
og KrF |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 50 | Norsk kulturfond | 237 282 | 232 282 (-5
000) |
| 73 | Nasjonale
kulturbygg | 61 924 | 63 924 (+2 000) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 106 318 | 104 818 (-1
500) |
| 77 | Tilskudd til Bislett stadion | 0 | 15 000 (+15
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 20 462 | 20 962 (+500) |
| 80 | Tilskuddsordning for frivillig
virksomhet | 15 075 | 18 075 (+3
000) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom
(jf. kap. 3322) | | |
| 77 | Henie-Onstad Kunstsenter | 4 588 | 5 088 (+500) |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | | |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 21 091 | 23 091 (+2
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 21 336 | 21 836 (+500) |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 85 696 | 82 696 (-3
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 27 070 | 29 570 (+2
500) |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 13 762 | 15 762 (+2
000) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | | |
| 73 | Museumsreformen | 42 080 | 42 580 (+500) |
| 75 | Seilskutene | 0 | 10 000 (+10
000) |
334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 3334) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 111 573 | 115 573 (+4
000) |
| 50 | Norsk filmfond | 234 121 | 220 121 (-14
000) |
335 | | Pressestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 239 346 | 238 846 (-500) |
| 76 | Tilskudd til
ymse publikasjoner | 29 550 | 30 050 (+500) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 4
203 132 | 4
222 132 (+19 000) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
3305 | | Inntekter
fra spill og lotterier (jf. kap. 305) | | |
| 2 | Gebyr | 46 200 | 62 200 (+16 000) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
640 539 | 1
656 539 (+16
000) |
| | Sum
netto rammeområde 3 | 2
562 593 | 2
565 593 (+3
000) |
| | Sum rammeområde
3 - rammevedtak | -3 000 | 0 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen,
og Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, understreker
at kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende
betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet.
Mennesket har mer enn materielle behov. Kultur er et uttrykk for
og utfoldelse av åndsdimensjonen ved oss mennesker. Kulturell utfoldelse
gir innsikt, skaper trygghet og bryter ned fordommer og fremmedfrykt.
Disse medlemmer mener alle må gis
mulighet til å oppleve kunst og kultur, samt selv delta
i kulturelle aktiviteter. Det er fortsatt viktig å styrke
nasjonale kunst- og kulturinstitusjoner, og samtidig sikre gode muligheter
for økt kulturell egenaktivitet og kulturformidling i alle
deler av landet. Disse medlemmer peker på nødvendigheten
av en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige
rom, i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen
og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser nedenfra. Disse
medlemmer mener at satsing på god arkitektur og
utsmykning av det offentlige rom har en viktig identitetsskapende
virkning.
Disse medlemmer mener det er
viktig å sikre nye kunst- og kulturformer de samme muligheter
for offentlig støtte som mer tradisjonelle kulturelle uttrykk.
Den offentlige kulturpolitikken skal sikre vitaliteten og spennvidden
i kulturlivet.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Regjeringen har prioritert å opprettholde bevilgningsnivået
til viktige kulturformål som teatrene, orkestrene og andre kulturinstitusjoner
og faste tiltak. Disse medlemmer er også tilfreds
med at Regjeringen følger opp vedtaket om opera i Bjørvika,
og at prosjektering og tilrettelegging av tomten kommer i gang.
Disse medlemmer mener det er
viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare kulturforpliktelser
overfor norsk språk og identitet. NRK har som statseid
og reklamefri kringkaster et særlig ansvar for et variert
programtilbud. Disse medlemmer understreker viktigheten
av å opprettholde en rik avisflora for å ta vare
på demokratiske, språklige og kulturelle verdier.
Disse medlemmer legger vekt på at
frivillige organisasjoner skal ha gode og stabile økonomiske rammebetingelser,
og har med tilfredshet merket seg at Samarbeidsregjeringen arbeider
aktivt for å sikre dette. Idrett er blant våre
aller største frivillige bevegelser, og disse medlemmer er
opptatt av å gi både breddeidrett og toppidrett
gode vilkår. Disse medlemmer viser til Regjeringens
forslag om å heve skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner til 6 000 kroner.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen følger opp St.meld. nr. 22 (2001-2002) Om
arkiv, bibliotek og museer. Blant annet økes tilskuddet
til distriktsmuseene med i alt 20 mill. kroner neste år.
Dette er viktig for å skape større og sterke museumsenheter både
faglig og økonomisk, samtidig som det vil være med
på å styrke det lokale og frivillige engasjementet
i kulturvernet.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen i 2003 vil legge fram en kulturmelding og ser fram til å få en
samlet gjennomgang av de kulturpolitiske utfordringer og muligheter,
som blant annet følger av globaliseringen, nye medier og
det kulturelle mangfoldet. I meldingen vil perspektivet om kunstens
og kulturens egenart stå sentralt.
Arbeiderpartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt
Regjeringens forslag.
Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall
i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-15 | Ap |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 50 | Norsk kulturfond | 237 282 | 253 282 (+16
000) |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 25 000 | 28 000 (+3
000) |
| 60 | Lokale og regionale kulturbygg | 8 000 | 42 200 (+34
200) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 61 924 | 72 924 (+11
000) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 106 318 | 107 318 (+1
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 20 462 | 20 662 (+200) |
| 79 | Til disposisjon | 5 700 | 2 700 (-3
000) |
| 80 | Tilskuddsordning
for frivillig virksomhet | 15 075 | 27 275 (+12 200) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom
(jf. kap. 3322) | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 37 920 | 38 620 (+700) |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 21 336 | 24 836 (+3
500) |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 27 070 | 28 770 (+1
700) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 60 410 | 61 410 (+1
000) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | | |
| 73 | Museumsreformen | 42 080 | 43 080 (+1
000) |
334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 3334) | | |
| 50 | Norsk filmfond | 234 121 | 244 121 (+10
000) |
| 71 | Filmtiltak m.m. | 21 355 | 22 355 (+1
000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 5 783 | 6 783 (+1
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 20 443 | 21 443 (+1
000) |
335 | | Pressestøtte | | |
| 76 | Tilskudd til ymse publikasjoner | 29 550 | 30 050 (+500) |
| 78 | Åpen
kanal | 0 | 2 000 (+2 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 4
203 132 | 4
301 132 (+98
000) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
640 539 | 1
640 539 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 3 | 2
562 593 | 2
660 593 (+98
000) |
| | Sum rammeområde
3 - rammevedtak | -3 000 | 95 000 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, viser til at
kulturpolitikken er viktig for den enkeltes livskvalitet og identitet.
Den enkeltes egenart formes i våre kulturelle omgivelser,
og er viktig for mangfoldet i samfunnet. Kulturen er med på å ivareta
verdier og normer, som er viktige for at samfunnsstrukturene skal
holde sammen. Disse medlemmer mener at i en tid der
globalisering og individualisering gir oss muligheter til å utøve
vår egenart, kan man ikke utelukke at mulighetene globaliseringen gir,
også vil kunne utøve en trussel mot de fellesskapsverdier
som er skapt gjennom generasjoner. Her vil språk og kultur
sammen gi rom for mangfoldet, samtidig som det knytter oss sammen.
Disse medlemmer ser at endringer
i samfunnet har gitt endrede rammevilkår for kulturpolitikken. Utviklingen
er preget av internasjonalisering, kommersialisering og nye utfordringer
blant annet innenfor informasjonsteknologien. Konkurransen vil skjerpes på kulturfeltet.
For å sikre et mangfoldig kunst- og kulturliv er det etter disse
medlemmers oppfatning av avgjørende betydning at
offentlige myndigheter har ansvar for å opprettholde og
videreutvikle kunst- og kulturinstitusjonene. Norge er et lite språksamfunn som
bare gjennom en offensiv, offentlig kulturpolitikk kan ivareta språk,
tilgjengelighet til tilbud og mangfold i uttrykk. Disse medlemmer er
opptatt av at kunsten og kulturens bidrag til samvær, innsikt
og utfoldelse behøves mer enn noen gang. Våre
kulturinstitusjoner og den offentlige kulturpolitikken må ta ansvar
for å ta vare på og bringe kulturarven videre,
og stimulere til kreativitet og nytenkning gjennom nyskapende kunst.
Disse medlemmer vil understreke
at for å øke etterspørselen etter kunst
og kulturtilbud av høy kvalitet over hele landet, må kulturpolitikken
fremover særlig stimulere til bedre formidling og til økt
tilgjengelighet. Dette kan man få til gjennom økt
samarbeid mellom ulike kunstuttrykk, institusjoner og frie grupper. Disse
medlemmer er opptatt av at riksdekkende institusjoner har
en viktig oppgave som formidler og forvalter av kompetanse.
Hovedmålene for billedkunst, kunsthåndverk,
design og arkitektur er etter disse medlemmers oppfatning å sikre
at flest mulig får tilgang til, forståelse for og
opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur
av høy kvalitet. Dessuten bør kunstmuseene skape
grunnlag for kunnskap og forståelse av hva billedkunst,
kunsthåndverk, design og arkitektur betyr for utvikling
av vårt samfunn.
Disse medlemmer er opptatt av å gjøre
musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest
mulig og til å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling. En
musikkpolitikk skal bidra til å fremme musikk av høy
kunstnerisk kvalitet fra en rekke genre, tidsepoker og kulturer.
Det skal skapes ny musikk og nye verker og de skal formidles til
flest mulig. Den kunstneriske fornyelsen må favne om et
stort spekter av musikalsk uttrykk og rette seg mot mange forskjellige
publikumsgrupper. Disse medlemmer mener at dette
bl.a. kan gjøres gjennom å øke rammene
for innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer.
Disse medlemmer vil understreke
at scenekunstområdet omfatter et bredt spekter av ulike
kunstneriske uttrykk. Scenekunsten skal speile samtiden og ivareta
den nasjonale og internasjonale kulturarv. Det er en utfordring å gi
flest mulig i landet vårt et variert scenekunsttilbud av
høy kunstnerisk kvalitet, samtidig som man ønsker å formidle
scenekunst til barn og unge og nye grupper som tradisjonelt ikke
oppsøker teateret. Det er spesielt viktig å bruke
ny norsk dramatikk og koreografi.
Disse medlemmer er kjent med
at det leses stadig færre bøker i Norge. Det er
derfor viktig at det utprøves ulike tiltak for å øke
leselysten. Gjennom et samarbeid mellom Folkebibliotek, forfattere
og skoleverk og særskilte tiltak rettet mot barn og unge
kan flere personer få tilgang til flere bøker
og derigjennom større leselyst. Disse medlemmer vil
også understreke bibliotekenes rolle. Tilgjengelighet til
bøker gjennom bibliotek er viktig. Disse medlemmer mener
derfor at det er viktig med bl.a. bokbusser og skolebibliotek. Disse
medlemmer går inn for at man skal se på tiltak
som sikrer tettere bånd mellom kommunale bibliotek og skolebibliotekene.
Det kan også være formålstjenlig å slå disse
bibliotekene sammen, slik at bl.a. utvalget i skolebibliotekene
blir mye bredere. Disse medlemmer vil også gå inn for å øke
rammene for innkjøpsordningen for bøker.
Disse medlemmer ser at de viktigste
utfordringene for museer med offentlig støtte er å innrette
virksomheten sin slik at den tjener samfunnet og dets utvikling.
Museene må derfor ikke opptre isolert fra det samfunnet
de skal tjene. Museene skal være møteplasser der
publikum skal ha opplevelser, tilegne seg kunnskaper og få forståelse
for sammenhenger i tilværelsen.
Disse medlemmer har styrket det økonomiske grunnlaget
for lokale organisasjoner gjennom endringer i de statlige spillene.
Det er viktig at dagens retningslinjer for tildeling av spillemidler
gjennomgås med sikte på å sikre barn
og unge fri adgang til idrettsanlegg som bygges med støtte
fra spillemidlene.
Disse medlemmer viser til at
idretten er omfattet av stor interesse i det norske samfunnet. Det
kommer til uttrykk gjennom stor interesse for toppidrett og mediedekning
av idrettsbegivenheter. Disse medlemmer registrerer
at det har en betydelig verdi som underholdning og er viktig i arbeidet
for å bygge en nasjonal og kulturell identitet. Det arbeidet
og idrettsutøvelsen som skjer blant vanlige folk og spesielt
barn og ungdom får derimot sjelden tilsvarende oppmerksomhet
på tross av at det er der mye av det frivillige og viktigste
arbeidet skjer. Ikke minst er dette arbeidet viktig for å fremme
den helsemessige kompetansen blant barn og unge, og å vedlikeholde
denne senere i livet. Disse medlemmer vil påpeke
at idrett skaper et stort engasjement blant folk. De frivillige
organisasjoner, dugnad av foreldregrupper, barn og voksne er med
på å skape et godt nærmiljø.
Idrettsorganisasjonene gjør en god jobb for både
bredde i idretten og eliteidretten. Disse medlemmer vil
understreke at det er viktig også å legge til
rette for aktiviteter som engasjerer uorganisert ungdom, som motorsport,
klatring, gokart, rally og annet.
Disse medlemmer ser nødvendigheten
av å sette i verk tiltak med sikte på større
integrering av personer med flerkulturell bakgrunn i norsk kulturliv.
Dette gjelder både som publikum, utøvere og ressurspersoner.
Disse medlemmer mener at grunnlaget
for mediapolitikken skal være å sikre
mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet. Gjennom pressestøtten ønsker disse
medlemmer å opprettholde en innretning som ivaretar
nummer 2-avisene, de riksdekkende meningsbærende avisene
og den særskilte satsningen på små lokalaviser. Disse
medlemmer ønsker å styrke de norske allmennkringkasterne
innen fjernsyn og radio ved å vektlegge bredde og kvalitet. Disse medlemmer ønsker å innføre
en allmennkringkastingsplakat for NRK, for å sikre et likeverdig
tilbud over hele landet.
Disse medlemmer er skuffet over
det kulturbudsjettet som regjeringen har lagt fram. Det er oppsiktsvekkende
når departementet selv skriver på første
side i proposisjonen at budsjettet innebærer i praksis
et lavere aktivitetsnivå ved de fleste kulturinstitusjoner. Det
betyr at den kraftige satsingen som det budsjettet regjeringen Stoltenberg
framla for 2002 er snudd til svekkelse i 2003. Det innebærer
også at den opptrappingen av kultursatsingen fram mot 100-års-jubileet for
unionsoppløsningen i 2005 som regjeringen Stoltenberg ønsket å legge
opp til, er lagt på is. Disse medlemmer konstaterer
dessverre at Regjeringen har fått Fremskrittspartiets støtte
til denne svekkelsen av kulturfeltet.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett der kulturbudsjettet ble styrket med nær 100 mill.
kroner. Dette fordeles på følgende måte:
Kap. | Post | Formål: | Mill. kroner | Mill. kroner |
320 | | Allmenne kulturformål |
| 50 | Norsk Kulturfond | | 16,0 |
| | - festivalstøtte
| 5,0 | |
| | - innkjøpsordning
litteratur | 5,0 | |
| | - innkjøpsordning
musikk | 3,0 | |
| | - fri scenekunst | 3,0 | |
| 51 | Fond for lyd og bilde
| | 3,0 |
| 60 | Lokale og regionale kulturbygg
| | 34,2 |
| | - Notodden ferdigprosjektering
| 1,0 | |
| | - bredbåndsatsing
bibliotek | 5,0 | |
| | - Hofmo-hall | 4,5 | |
| | - øvrige bygg
| 23,7 | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | | 11,0 |
| | - Hålogaland teater,
startbevilgning | 5,0 | |
| | - Hamsunsenter | 3,0 | |
| | - Overbygg til Finnmarken
| 2,0 | |
| | - Jugendstilsenteret | 1,0 | |
| 74 | Tiltak under Norsk Kulturråd
| | 1,0 |
| | - Norsk visearkiv | | |
| | - Folkemusikk og danselag
| | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 0,2 |
| | - norske festivaler | 0,2 | |
| 79 | Til disposisjon | | - 3,0 |
| 80 | Tilskudd til frivillig
virksomhet | | 12,2 |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 0,7 |
| | - Momentum | 0,5 | |
| | - Office for Contemporary
Art | 0,2 | |
323 | | Musikkformål |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 3,5 |
| | - Nasjonal jazzscene | 2,0 | |
| | - Music Export Norway
| 1,0 | |
| | - Dissimilis | 0,5 | |
324 | | Teater- og
operaformål |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 1,7 |
| | - Avant Garden | 0,8 | |
| | - Norsk scenekunstbruk
| 0,4 | |
| | - Brageteateret | 0,5 | |
326 | | Språk,
litteratur og bibilotekformål |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 1,0 |
| | - Flerspråklig
bibliotek - Deichmann | 0,8 | |
| | - Bjørnsonfestivalen
| 0,2 | |
328 | | Museums- og
andre kulturvernformål |
| 73 | Museumsreformen | | 1,0 |
| | - Prøysenshuset
| 0,5 | |
| | - Sverresborg, døvemuseum
| 0,5 | |
334 | | Film og medieformål |
| 50 | Norsk filmfond - kortfilmsatsing
| | 10,0 |
| 71 | Filmtiltak med mer: Vestnorsk
Filmfond | | 1,0 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner:
Nordnorsk Filmfond | | 1,0 |
| | | | |
| 78 | Ymse faste tiltak: Cinemateket:
Trondheim + Bergen | | 1,0 |
335 | 76 | Tilskudd til ymse publikasjoner
(Blikk) | | 0,5 |
| 78 | Åpen kanal | | 2,0 |
Fordeling av satsing på innkjøpsordning
for litteratur:
Oversatt skjønnlitteratur,
styrking av 15 titler | 1,5 mill. kroner |
Styrking av ordning for
faglitteratur for barn | 2,0 mill. kroner |
Etablering av prosjektpott
for verdifull faglitteratur | 1,0 mill. kroner |
Styrking av støtte
til utgivelser på nynorsk | 0,5 mill. kroner |
Disse medlemmer konstaterer at
det endelige forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
fører til at rammen for kulturen blir omtrent på størrelse
med Regjeringens forslag. Dette innebærer langt mindre
enn Arbeiderpartiets budsjettopplegg. Det medfører at de
satsingene som Arbeiderpartiet ønsket å gjennomføre
er umulig å opprettholde i komiteens budsjettbehandling
uten å ramme andre viktige kulturområder. Disse
medlemmer fremmer derfor ikke et slikt opplegg. Disse
medlemmer konstaterer at Stortingsflertallet med Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet har vedtatt
en så trang ramme for kulturen at det ikke er mulig å vedta
et budsjett vi kan stå inne for.
Fremskrittspartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt
Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag
er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 (gul bok uten tilleggsprp.) | FrP |
Utgifter rammeområde 3 |
300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | 90 004
000 | 70 004
000 (-20 000 000) (-22,2%) |
| 1 | Driftsutgifter | 90 004 000 | 70 004 000 (-20 000 000) (-22,2%) |
320 | | Allmenne
kulturformål | 592 479
000 | 541 407
000 (-51 072 000) (-8,6%) |
| 1 | Driftsutgifter | 36 367 000 | 30 367 000 (-6 000 000) (-16,5%) |
| 50 | Norsk kulturfond | 237 282 000 | 222 282 000 (-15 000 000) (-6,3%) |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 25 000 000 | 20 000 000 (-5 000 000) (-20,0%) |
| 52 | Norges forskningsråd | 2 048 000 | 0 (-2
048 000) (-100,0%) |
| 53 | Samiske kulturformål | 30 244 000 | 10 000 000 (-20 244 000) (-66,9%) |
| 60 | Lokale og regionale kulturbygg | 8 000 000 | 42 200 000 (+34 200 000) (+427,5%) |
| 62 | Tilskudd til idrettsanlegg
i Oslo | 0 | 15 820 000 (+15 820 000) (-%) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 105 918 000 | 55 918 000 (-50 000 000) (-47,2%) |
| 76 | Hundreårsmarkeringen
1905-2005 | 23 500 000 | 18 500 000 (-5 000 000) (-21,3%) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 20 462 000 | 15 462 000 (-5 000 000) (-24,4%) |
| 79 | Til disposisjon | 7 000 000 | 2 000 000 (-5 000 000) (-71,4%) |
| 80 | Tilskuddsordning for frivillig
virksomhet | 15 075 000 | 27 275 000 (+12 200 000) (+80,9%) |
321 | | Kunstnerformål | 286 291
000 | 232 174
000 (-54 117 000) (-18,9%) |
| 1 | Driftsutgifter | 11 980 000 | 10 980 000 (-1 000 000) (-8,3%) |
| 72 | Stipend basert på gjennomført
utdanning | 11 117 000 | 0 (-11
117 000) (-100,0%) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 87 986 000 | 47 986 000 (-40 000 000) (-45,5%) |
| 74 | Garantiinntekter | 82 537 000 | 80 537 000 (-2 000 000) (-2,4%) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom
(jf. kap. 3322) | 231 356
000 | 206 856
000 (-24 500 000) (-10,6%) |
| 1 | Driftsutgifter | 113 430 000 | 93 430 000 (-20 000 000) (-17,6%) |
| 21 | Store utstillinger | 1 207 000 | 707 000 (-500
000) (-41,4%) |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | 7 273 000 | 3 273 000 (-4 000 000) (-55,0%) |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | 406 309
000 | 409 609
000 (+3
300 000) (+0,8%) |
| 1 | Driftsutgifter | 109 489 000 | 104 568 000 (-4 921 000) (-4,5%) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 145 925 000 | 138 925 000 (-7 000 000) (-4,8%) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 95 352 000 | 111 573 000 (+16 221 000) (+17,0%) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 21 091 000 | 18 091 000 (-3 000 000) (-14,2%) |
| 78 | Ymse faste
tiltak | 21 336 000 | 23 336 000 (+2 000 000) (+9,4%) |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | 805 391
000 | 707 891
000 (-97 500 000) (-12,1%) |
| 1 | Driftsutgifter | 85 696 000 | 73 196 000 (-12 500 000) (-14,6%) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 494 417 000 | 444 417 000 (-50 000 000) (-10,1%) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 182 260 000 | 152 260 000 (-30 000 000) (-16,5%) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 15 948 000 | 10 948 000 (-5 000 000) (-31,4%) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | 326 741
000 | 303 588
000 (-23 153 000) (-7,1%) |
| 1 | Driftsutgifter | 224 718 000 | 219 718 000 (-5 000 000) (-2,2%) |
| 73 | Noregs Mållag | 1 457 000 | 0 (-1
457 000) (-100,0%) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 6 596 000 | 0 (-6
596 000) (-100,0%) |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. | 7 684 000 | 7 584 000 (-100 000) (-1,3%) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 60 410 000 | 50 410 000 (-10 000 000) (-16,6%) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | 458 804
000 | 469 704
000 (+10
900 000) (+2,4%) |
| 1 | Driftsutgifter | 31 332 000 | 30 332 000 (-1 000 000) (-3,2%) |
| 60 | Tilskuddsordning for museer | 150 531 000 | 149 031 000 (-1 500 000) (-1,0%) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 163 512 000 | 153 512 000 (-10 000 000) (-6,1%) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 19 089 000 | 18 089 000 (-1 000 000) (-5,2%) |
| 73 | Museumsreformen | 42 080 000 | 40 480 000 (-1 600 000) (-3,8%) |
| 75 | Seilskipene | 0 | 30 000 000 (+30 000 000) (-%) |
| 78 | Ymse faste
tiltak | 35 318 000 | 31 318 000 (-4 000 000) (-11,3%) |
329 | | Arkivformål
(jf. kap. 3329) | 172 796
000 | 166 296
000 (-6 500 000) (-3,8%) |
| 1 | Driftsutgifter | 159 078 000 | 154 078 000 (-5 000 000) (-3,1%) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 4 105 000 | 2 605 000 (-1 500 000) (-36,5%) |
330 | | Idrettsformål | | 75 000
000 (-%) |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 75 000 000 (+75 000 000) (-%) |
334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 3334) | 407 822
000 | 199 507
000 (-208 315 000) (-51,1%) |
| 1 | Driftsutgifter | 111 573 000 | 81 573 000 (-30 000 000) (-26,9%) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3 232 000 | 2 232 000 (-1 000 000) (-30,9%) |
| 50 | Norsk filmfond | 234 121 000 | 84 121 000 (-150 000 000) (-64,1%) |
| 71 | Filmtiltak m.m. | 21 355 000 | 9 355 000 (-12 000 000) (-56,2%) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 5 783 000 | 1 783 000 (-4 000 000) (-69,2%) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 20 443 000 | 10 443 000 (-10 000 000) (-48,9%) |
| 79 | Til disposisjon | 1 315 000 | 0 (-1
315 000) (-100,0%) |
335 | | Pressestøtte | 298 561
000 | 148 561
000 (-150 000 000) (-50,2%) |
| 52 | Norges forskningsråd | 1 600 000 | 0 (-1
600 000) (-100,0%) |
| 71 | Produksjonstilskudd | 239 346 000 | 111 511 000 (-127 835 000) (-53,4%) |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | 15 269 000 | 7 500 000 (-7 769 000) (-50,9%) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 11 236 000 | 0 (-11
236 000) (-100,0%) |
| 77 | Distribusjonstilskudd
til avisene i Finnmark | 1 560 000 | 0 (-1 560 000) (-100,0%) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 4
199 168 000 | 3
653 211 000 (-545
957 000) (-13,0%) |
Inntekter rammeområde 3 |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
646 275 000 | 1
646 275 000 (0) (0%) |
| | Sum netto
rammeområde 3 | 2 552
893 000 | 2 006
936 000 (-545 957
000) (-21,4%) |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Jan Koløy, er av den oppfatning
at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som
enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke
at det som er god kultur for en, slett ikke er god kultur for en
annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen
i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk
styring, og at den må være basert på frivillighet
og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den
oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens
vesen og fremmer ensretting.
Man har i tidligere tider sett eksempler på dette
i andre land.
Disse medlemmer har også erkjent
at man må sikre vår kulturarv for etterslekten.
Dette betyr at disse medlemmer mener at pengene det
offentlige skal bruke på kulturtiltak i første
rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike
elementer innen kultursektoren ikke går tapt, at det kommer
flest mulig til gode, og at støtten gis som tilskudd.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at seilskutene våre, Statsråd Lehmkuhl,
Sørlandet og Christian Radich er i ferd med å gå tapt
for ettertiden, fordi det ikke finnes vilje til å sette
disse i stand. Her trengs det et løft for å sikre
den videre drift av skipene, og samtidig sikrer man disse kulturskattene
for ettertiden.
Disse medlemmer vil også påpeke
det faktum at det kan synes som man i budsjettet ikke har rom for å videreføre
kultursatsing som allerede er vedtatt, mens man i stedet satser
på nye. Dette gir etter disse medlemmer mening
svært uforutsigbare rammer for de som har fått
lovnader om støtte. Disse medlemmer er av
den oppfatning at man bør sørge for å ferdigstille
de prosjekter man allerede har gitt åpningsbevillinger
til, og heller la andre og nye tiltak stilles i bero.
Disse medlemmer er blitt gjort
kjent med at det over hele landet har vært en dreining
når det gjelder finansiering av ulike kulturtiltak, hvor
dreiningen går ut på at stadig større
deler av kulturtiltakene også delfinansieres gjennom privat
satsing. Disse medlemmer mener at dette er en spennende
alternativ finansiering som gjør det mulig for staten å være
mindre involvert både på administrasjonssiden
og på den finansielle siden. Disse medlemmer vil
blant annet vise til Bislett-anlegget som kan se ut til ved offentlig/privat
finansiering å kunne sikres som riksarena for
våre friidrettsutøvere.
Disse medlemmer vil vise til
at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak
som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner
som fanger opp breddeaktiviteter som for eksempel idrett. Disse
medlemmer vil vise til Stortingsvedtaket i juni om en ny
fordeling av tippenøkkelen, hvor kultur og idrett nå alene
skal dele midlene mellom seg. Disse medlemmer vil
påpeke at det ble sagt som en forutsetning at man ikke
på bakgrunn av dette vedtaket skulle korte inn på midlene
til disse i statsbudsjettet. Det kan synes som det er gjort blant
annet når det gjelder tilskudd til frivillige lag og organisasjoner
og til allaktivitetshus m.m. Disse medlemmer mener
at dette er svært uheldige signaler å gi til de
som nå hadde forventet en vesentlig økning til
sine planer.
Disse medlemmer vil ta avstand
fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter og
hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker,
som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Magnar Lund Bergo og May Hansen, vil fremheve den vesentlige
rolle som kulturlivet spiller i og for samfunnslivet, og ønsker å øke den økonomiske
og sosiale anerkjennelsen av dette området. Kunst- og kulturytringer
skaper samhandling og utveksling mellom mennesker, og signaliserer hvilke
verdier vi vil samles om, slåss for og ta avstand fra.
Kulturlivet ivaretar således viktige sosiale og symbolske
sider ved norsk samfunnsliv, samtidig som det har stor egenverdi,
i kraft av de muligheter for kreativitet, personlig preg og kommentar
som det byr på. I en politikk for et mer rettferdig og
solidarisk samfunn, rikt på samhold og gode opplevelser
for alle, inngår derfor kulturpolitikken som et viktig
mål og virkemiddel. Den er viktig for sin egen del og for
samfunnet som et hele.
Disse medlemmer mener at bevilgningene
til kunst og kultur må styrkes betraktelig i forhold til dagens
nivå. Kulturen skal ikke kun prises til fest, men kunne
verdsettes hver dag, av alle, uansett om du er liten eller stor,
eller hvor du bor i landet. For å få til et nødvendig
løft mener disse medlemmer at bevilgningene
til kultur- området må økes til 1 pst.
av statsbudsjettet, og i 2003 vil Sosialistisk Venstreparti bruke 400
mill. kroner mer enn det Regjeringa foreslår.
Disse medlemmer vil med økte
bevilgninger, sikre bred tilgjengelighet til gode kunst- og kulturopplevelser
- gjennom geografisk utspredning, fysisk tilrettelegging, rimelige
priser og fleksible åpningstider. Sosialistisk Venstreparti
er spesielt opptatt av barn og unges muligheter til å utfolde
seg kreativt - og ønsker derfor å styrke både
den frivillige musikk- og amatørteatervirksomheten rundt
i landet, samtidig som de i større grad enn før
skal få oppleve profesjonell kunst og kultur.
Disse medlemmer mener at den
kulturelle skolesekken er en betydelig satsing på en mer
spennende og kreativ barne- og ungdomstid. For Sosialistisk Venstreparti
er det viktig at dette tilbudet skal favne alle barn og unge, og
at kvaliteten på den kulturelle skolesekken skal være
høy.
Disse medlemmer vil derfor styrke
de ulike kunst- og kulturmiljøenes muligheter til å skape
produksjoner tilpasset barn og unge, og øke støtten
til så vel regionale og nasjonale institusjoner, som til
frie grupper. For å fremme et best mulig samarbeid mellom de
forskjellige aktørene er det avgjørende at også samordningen
mellom produksjons-, formidlings- og mottaksleddet forbedres i tiden
framover. Sosialistisk Venstreparti vil også videreføre
arbeidet for at det skal innføres kulturkort for ungdom,
og ønsker i første omgang at dette skal utvikles
som en prøveordning i to eller tre fylker.
For disse medlemmer er det en
overordnet målsetting at kulturen skal gjenspeile mangfoldet
i det moderne Norge, og disse medlemmer ønsker
derfor å sikte fremover ved å styrke internasjonalt
arbeid og flerkulturelle tiltak, slik at mennesker med ulik bakgrunn
og erfaringer kan møte hverandre i og gjennom et aktivt
og kreativt kulturliv. Et kulturliv som skal utspille seg både
her til lands og utenlands.
Disse medlemmer vil samtidig
påpeke viktigheten av å skue bakover og ta vare
på og levendegjøre landets kulturminner. Kulturminnene
knytter fortid til framtid og lokale hendelser til nasjonal historie,
og gjennom å ivareta og vandre i gårsdagens spor,
vil vi kunne lære mer om oss selv og vår plass
i verden, samtidig som vi vil bli bedre rustet til å forstå og
respektere andres. Disse medlemmer vil derfor styrke
museumssektoren langt mer enn det Regjeringa foreslår,
og arbeide for å styrke det kommunale kulturminnevernet.
Disse medlemmer mener at kunstnernes
levekår bør bedres betraktelig. Mange kunst- og
kulturarbeidere befinner seg i en svært stram økonomisk
situasjon, som begrenser deres mulighet til å skape, og
dermed vår mulighet til å oppleve, god kunst og
kultur. Disse medlemmer går derfor inn for å øke
antallet kunstnerstipender og garantiinntekter, slik at flere kan
leve av den kunsten de lager, og vil øke støtten
til bl.a. utsmykninger, festivaler og innkjøpsordninger,
slik at kunst- og kulturarbeidere kan få langt flere oppdrag. Disse
medlemmer vil også gi tilskudd til flere fire grupper
og styrke kunst- og kulturinstitusjonenes økonomiske situasjon,
slik at skapertrangen ikke kveles av voksende utgifter.
Disse medlemmer viser til den
nye fordelingsnøkkelen for tippemidlene, som skal bidra
til bygging og ombygging av langt flere lokale og regionale kulturhus.
For den lokale aktiviteten rundt om i landet er det viktig at man
får fleksible og funksjonelle møteplasser, som
kan huse både idrettslige og kulturelle aktiviteter, på tvers
av generasjoner, grupper og genregrenser. Disse medlemmer registrerer
at Regjeringa har redusert tilskuddet til dette formålet
i sitt forslag til statsbudsjett, og vil derfor øke tilskuddene
til kulturhus, samt bredbånd i bibliotekene, betraktelig.
Sosialistisk Venstreparti vil videre bevilge midler til bygging av
nytt teaterhus for Hålogaland Teater, og støtte
utvidelsen og utviklingen av Àja samisk senter. Disse medlemmer ønsker
også fortsatt et mobilt bibliotekstilbud rundt
om i distriktene.
Disse medlemmer mener musikklivet
er med på å fremme fellesskap og forståelse
mellom mennesker, der det evner å kommunisere på tvers
av språkbarrierer og kulturelle grenser, samtidig som det
gir oss fellesnevnere og ivaretar og utvikler identitet, språk
og kultur - referanser som er særegne og viktige for et
lite land som Norge. Disse medlemmer er av den oppfatning
at dette er et område av kulturlivet som utsettes for stort
kommersielt press, noe særlig den norskspråklige
musikken rammes av. Disse medlemmer mener derfor
at offentlig støtte er en viktig faktor for å sikre
mangfold, særpreg og kvalitet, og vil bidra til utviklingen
av en innkjøpsordning for norskspråklig musikk. Disse
medlemmer vil også heve støtten til festivaler
betraktelig, støtte opprettelsen av en nasjonal jazzscene
i hovedstaden, samt sette i gang byggingen av Europas Bluessenter
på Notodden. Videre vil vi øke støtten
til Rikskonsertene, slik at de kan rekke over flere og dekke nye
kommuner. Ved siden av å sørge for at musikken
i større grad kan spilles utover landet, vil disse
medlemmer også bidra til å styrke eksporten av
norsk musikk i utlandet. På dette viset bør musikklivet,
likesom resten av kulturlivet, få muligheten til å spille
lokale initiativ, utover ikke bare nasjonale, men også internasjonale
arenaer.
Disse medlemmer vil at NRK skal
ha et viktig samfunnsoppdrag. NRK skal drive med folkeopplysning,
kunnskapsformidling, en bred kultursatsing og formidle det norske
språket. NRK kan ikke kompromittere for mye her. Det nytter
ikke å operere innenfor rammen av en konjunkturavhengig
folkeopplysning. Hvis samfunnsoppdraget til NRK sviktes, undergraves NRKs
rolle og berettigelse som allmennkringkaster.
Vi kan ikke markedsutsette demokratioppdraget. Disse
medlemmer mener det er viktig å vinne tilbake terrenget
etter at konkurranse og rating-argumenter har fått en for
stor plass i NRK. Dette har skjedd på bekostning av diskusjon
om kompetanse, kvalitet, kunnskapsformidling, kulturforståelse,
fordypning og kritisk journalistikk.
Disse medlemmer mener vi kjemper
mot historieløshet og "letthets-tyranni", men mener selvsagt ikke
at NRK bare skal ha tunge faktaprogrammer. Sosialistisk Venstreparti
vil gjerne ha gode underholdningsprogrammer, men vi vil ikke at
det skal gå på bekostning av fordypning, refleksjon,
folkeopplysning, demokrati og distriktspolitikk. Disse medlemmer mener
at det er nettopp som allmennkringkaster NRK har sitt konkurransefortrinn.
Kortsiktige endringer og omorganiseringer tapper NRK for strategisk
viktige ressurser for å imøtegå det store
presset fra kommersielle markedskrefter.
Disse medlemmer ser at vi ikke
bare skal ha en debatt som kun omhandler økonomi, teknologi
og konkurransesituasjonen. NRKs venner skal få tilbake
NRK som en kulturinstitusjon. Disse medlemmer vil løfte
NRK opp som den viktigste innholds- leverandøren for kultur,
språkformidling og en nasjonal identitet og vinne dagsorden
tilbake, og aldri gå trøtt av å definere
NRKs rolle som allmennkringkaster, og betydningen av hva det oppdraget
innebærer. Disse medlemmer vil ha et aktivt
eierskap i forhold til NRK.
Disse medlemmer ser at mange
av oss er i ferd med å utvikle en digital livsstil der
digital teknologi benyttes i utøvelsen av en rekke dagligdagse
aktiviteter, som f.eks. sosialisering, informasjonssøkning, betaling
og innkjøp. Nye digitale tjenester som fjernundervisning,
telemedisin, nettaviser, nettbank og åpen online offentlig
informasjon er i ferd med å bli en del av vår
hverdag. Etter disse medlemmers oppfatning er det
særdeles viktig å ikke ta forhastede konklusjoner,
men hele tiden oppdatere seg gjennom tilgjengelig informasjon om
den digitale utviklingen, slik at Stortinget ikke blir sittende
med store ekstrakostnader og en digitalisering som bare rekker ut
til de som kan betale for tjenestene. Dette må være
en rettighet for alle, uavhengig av sosial status og geografisk
tilknytning. Midt oppe i all digitaliseringen er det også viktig å tenke
på personvern, og ikke tillate at kommersielle markedsaktører
registrerer all aktivitet vi som enkeltmennesker gjør på nettet.
Det kan true integriteten til enkeltmennesker, og hindre ytringsfriheten
og søken etter informasjon.
Disse medlemmer oppfatter at
det er meget splittet syn på hvordan selve utbyggingen
av et digitalt bakkenett eller bredbånd skal skje. Disse
medlemmer ser viktigheten av at det legges sterke føringer gjennom
konsesjonsvilkårene for hva Stortinget ønsker å oppnå. Disse
medlemmer vil påpeke visse områder som
bør diskuteres nøye i forhold til innholdet av eventuelle
nye konsesjonsvilkår.
Dette er områder som:
– Sikre
NRK og TV2 og lokale tv- kanaler plass i et eventuelt bredbånd
– Det må etableres felles åpne
standarder
– Det skal ikke være
lov til å ha en vertikal integrasjon
– Det må være
nok kapasitet til å dekke viktige behov, annet enn bare
ren underholdning.
– Stadfeste konsesjonsperioden.
– Samkjøring av utrulling
av den digitale motorveien og medier gjennom kommune og fylkesplaner.
– Lovfeste en forpliktende kundeservice
til abonnent av digitale tjenester
– Starte utbyggingen i distriktene
før storbyene
– Nei til aggressiv reklame rettet
mot barn og unge.
Disse medlemmer er meget skeptiske
til den nye rollen NRK og TV2 jobber mot, som distributører av
det digitale bakkenettet gjennom det nystartede selskapet NTV Norges
televisjon as. Prinsipielt er dette en rolle som det ikke er ønskelig
at allmennkringkasterne har, som har et klart oppdrag å være
en innholdsprodusent og ikke en distributør. Det er ikke ønskelig
at NRK og TV2 skal få enerett og monopolisere en teknologisk plattform. Disse
medlemmer mener at det må diskuteres fordeler og
ulemper med å ha en stor aktør til å bygge
ut. Fordelene er at en stor aktør har teknologikunnskaper
på forskjellig nivå og kan tilby forskjellige løsninger
der det måtte være påkrevet. Ulempene
er at en dominerende aktør får for stor markedsmakt
og kan misbruke denne til begunstigelse av egne selskaper og interesser.
Dette må selvfølgelig reguleres gjennom konsesjonsvilkårene.
Disse medlemmer mener at en generell økt
satsing på kunst og kultur vil gi grobunn for arbeidsplasser
og gode bomiljøer i både bygd og by. Sammen med en
bedret kommuneøkonomi, kan økte rammer på kulturbudsjettet
bidra til vekst og kreativ nyskaping i hele landet, fordelt på flere
sektorer. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett innebærer forslag om
betydelig økte midler til ramme 3. Samtidig foreslår
Sosialistisk Venstreparti flere kulturkroner på andre rammeområder,
blant annet betraktelig mer til kulturskolene, til kulturminnefondet,
riksantikvaren og industrimuseer.
Disse medlemmer mener at dette
samlet vil kunne gi landet en tydelig og tiltrengt kulturell vekst. Disse
medlemmer viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti
i Budsjett-innst. I (2002-2003) og Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjettforslag for 2003, der rammeområde 3 styrkes med
403 000 000 kroner i forhold til Regjeringas forslag, og vil vise
til følgende forslag tilhørende rammen:
Sosialistisk Venstrepartis
primære forslag til disponering av rammeområde
3 (Statsforvaltningen), samt Regjeringens forslag. Bare poster med
avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår
ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-15 | SV |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 50 | Norsk kulturfond | 237 282 | 296 282 (+59
000) |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 25 000 | 32 000 (+7
000) |
| 60 | Lokale og regionale kulturbygg | 8 000 | 49 870 (+41
870) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 61 924 | 94 924 (+33
000) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 106 318 | 118 318 (+12
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 20 462 | 25 462 (+5
000) |
| 79 | Til disposisjon | 5 700 | 3 700 (-2
000) |
| 80 | Tilskuddsordning for frivillig
virksomhet | 15 075 | 27 275 (+12
200) |
321 | | Kunstnerformål | | |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 87 986 | 97 986 (+10
000) |
| 74 | Garantiinntekter | 82 537 | 87 537 (+5
000) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom
(jf. kap. 3322) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 28 171 | 29 301 (+1
130) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 1 533 | 4 533 (+3
000) |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | 7 273 | 11 273 (+4
000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 30 651 | 34 151 (+3
500) |
| 75 | Offentlig rom, arkitektur
og design | 18 021 | 22 021 (+4
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 37 920 | 43 920 (+6
000) |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 104 568 | 114 568 (+10
000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 145 925 | 160 425 (+14
500) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 111 573 | 121 073 (+9
500) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 21 091 | 23 091 (+2
000) |
| 78 | Ymse faste
tiltak | 21 336 | 30 336 (+9 000) |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | | |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 494 417 | 524 417 (+30
000) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 182 260 | 200 460 (+18
200) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 15 948 | 17 548 (+1
600) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 27 070 | 37 070 (+10
000) |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | |
| 1 | Driftsutgifter | 50 288 | 63 288 (+13
000) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | | |
| 72 | Noregs ungdomslag | 0 | 1 000 (+1
000) |
| 73 | Noregs Mållag | 1 457 | 1 957 (+500) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 6 596 | 7 596 (+1
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 60 410 | 63 410 (+3
000) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | | |
| 60 | Tilskuddsordning for museer | 146 946 | 167 446 (+20
500) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 158 598 | 175 898 (+17
300) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 12 402 | 14 302 (+1
900) |
334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 3334) | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3 232 | 4 732 (+1
500) |
| 50 | Norsk filmfond | 234 121 | 239 121 (+5
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 20 443 | 25 243 (+4
800) |
| 79 | Til disposisjon | 1 315 | 315 (-1
000) |
335 | | Pressestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 239 346 | 259 346 (+20
000) |
| 76 | Tilskudd til
ymse publikasjoner | 29 550 | 34 550 (+5 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 4
203 132 | 4
606 132 (+403
000) |
Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
640 539 | 1
640 539 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 3 | 2
562 593 | 2
965 593 (+403
000) |
| | Sum rammeområde
3 - rammevedtak | -3 000 | 400 000 |
Disse medlemmer viser til det
generelle behovet for økte bevilgninger til kunst og kultur.
De foreslåtte økningene i rammeområde
3 i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett ville ha bidratt
til det. Dette forslaget fikk ikke tilslutning ved behandlingen av
Budsjett-innst. S. I (2002-2003). Når det ikke finnes muligheter
til å fremme forslag utenfor den vedtatte rammen på kulturområdet,
vil disse medlemmer vise til Sosialistisk Venstrepartis
rammeforslag. Endringene er i forhold til flertallsforslaget.
Senterpartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt
Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag
er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i
kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-15 | Sp |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 50 | Norsk kulturfond | 237 282 | 252 282 (+15
000) |
| 52 | Norges forskningsråd | 2 048 | 5 048 (+3
000) |
| 60 | Lokale og regionale kulturbygg | 8 000 | 108 000 (+100
000) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 61 924 | 101 424 (+39
500) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 106 318 | 108 318 (+2
000) |
| 77 | Tilskudd Bislett Stadion | 0 | 15 000 (+15
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 20 462 | 21 712 (+1
250) |
| 79 | Til disposisjon | 5 700 | 2 700 (-3
000) |
| 80 | Tilskuddsordning for frivillig
virksomhet | 15 075 | 27 075 (+12
000) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 37 920 | 38 920 (+1
000) |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 104 568 | 121 568 (+17
000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 21 091 | 23 091 (+2
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 21 336 | 35 336 (+14
000) |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 27 070 | 27 870 (+800) |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 13 762 | 15 762 (+2
000) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | | |
| 73 | Noregs Mållag | 1 457 | 1 957 (+500) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 6 596 | 7 596 (+1
000) |
| 78 | Ymse faste
tiltak | 60 410 | 54 860 (-5 550) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | | |
| 60 | Tilskuddsordning for museer | 146 946 | 148 946 (+2
000) |
| 75 | Seilskutene | 0 | 10 000 (+10
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 35 318 | 35 818 (+500) |
335 | | Pressestøtte | | |
| 76 | Tilskudd til
ymse publikasjoner | 29 550 | 33 550 (+4 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 4
203 132 | 4
437 132 (+234
000) |
Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
3305 | | Inntekter
fra spill og lotterier (jf. kap. 305) | | |
| 1 | Spilleoverskudd
fra Norsk Tipping AS | 1 500 040 | 1 516 040 (+16 000) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
640 539 | 1
656 539 (+16
000) |
| | Sum
netto rammeområde 3 | 2
562 593 | 2
780 593 (+218
000) |
| | Sum rammeområde
3 - rammevedtak | -3 000 | 215 000 |
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola
T. Heggem, har merket seg at den sittende Regjering velger å nedprioritere
kulturbudsjettet i forslag til statsbudsjett for 2003 noe som i
praksis betyr et lavere aktivitetsnivå ved de fleste kulturinstitusjoner. Dette
medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
med forslag om å øke kulturbudsjettet med 215
mill. kroner i 2003 utover Regjeringens forslag og på denne
måten sikre rammebetingelser for økt kulturell
egenaktivitet og kulturformidling i alle deler av landet. I tråd
med partiets satsing de senere år, både i regjering
og i opposisjon, satser Senterpartiet på å styrke
de områder av kulturbudsjettet som legger grunnlaget for
folks eget engasjement og deltagelse i det lokale kulturlivet.
Innenfor denne satsingen vil dette medlem prioritere
midler til kulturelle møteplasser, legge til rette for økt
formidling av kulturarven, styrke tiltak som fremmer nyskapende
virksomhet innen flere genre, samt øke bevilgningene til
kulturtiltak for barn og unge, og viser i denne sammenheng til merknader under
de respektive kapitler og poster.
Dette medlem vil understreke
betydningen av forutsigbarhet og likebehandling i tildeling av midler over
statsbudsjettet. Dette medlem mener derfor prinsipielt
at økte midler i størst mulig grad bør
fordeles via de etablerte tilskuddsordningene og de institusjoner
som er delegert slikt ansvar. Stortingets primære oppgave
er å vedta retningslinjer og kriterier for fordeling og
sørge for tilstrekkelige midler til de ulike formålene,
og ikke forestå endelig fordeling til konkrete tiltak. Dette
medlem vil advare mot en for sterk detaljstyring fra Stortingets
side som lett kan bli tilfeldig og på tvers av demokratiske
prosesser lokalt og innenfor berørte sektorer.
I et samfunn i stadig endring gir møte
med kunst og kultur viktige referanserammer for kulturell innsikt, forankring
i egen kultur og derigjennom grunnlag for respekt for ulike kulturelle
uttrykksformer. Dette medlem mener det er en viktig
oppgave å gi elever i grunn- og videregående skole
mulighet til å glede seg over kunst og kultur. Dette
medlem vil at alle elever gis anledning til sjøl å utforske
de kunstneriske uttrykkene og å oppleve kultur av høy
kvalitet i tråd med Læreplanverket for den 10-årige
grunnskolen. Dette medlem viser i den forbindelse
til Rikskonsertenes skolekonsertordning som har eksistert i mange år
og gir et viktig bidrag til kulturformidlingen til barn og unge
i grunnskolen. Dette medlem mener at alle barn i
grunnskolen bør gis mulighet til å oppleve skolekonserter
to ganger i året og foreslår derfor å bevilge tilstrekkelig
midler til at dagens venteliste kan avvikles i løpet av
2003.
Dette medlem viser til Stortingets
vedtak om at endring av tippenøkkelen var ment å gi
kulturfeltet friske midler og ikke resultere i kutt i bevilgningene. Dette
medlem viser til forslaget til statsbudsjett der Regjeringen
har gjort stikk motsatt ved å redusere bevilgningsnivået
til flere formål med henvisning om at bortfallet kompenseres
med økte spilleinntekter.
Dette medlem mener at et av de
viktigste virkemidlene for å legge til rette for lokale
kulturaktiviteter er å etablere lokale kulturhus. Derfor
foreslår dette medlem å bevilge
100 mill. kr utover Regjeringens forslag til dette formålet,
noe som gjør det mulig å innfri flere søknader
og samtidig kutte ned på listen over prosjekter som venter
på restbevilgninger, samt forsere bredbåndstilknytning
for landets folkebibliotek
Dette medlem viser til at Regjeringens
budsjettforslag til nasjonale kulturbygg innebærer over
80 mill. kroner mindre enn det som ble vedtatt investeringsplan i
forbindelse med fjorårets budsjettbehandling. For å oppfylle
Stortingets vedtak om realisering av et stort antall nasjonale kulturbygg,
viser dette medlem til Senterpartiets alternative
budsjettforslag om 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag,
slik at blant annet byggingen av Hålogaland Teater kan
starte opp i 2003.
Dette medlem viser til at det
i de senere år har vokst fram et stort antall festivaler
her til lands innen ulike musikksjangere til glede for et stadig
voksende publikum. For å gi et håndslag til dette
arbeidet vil dette medlem foreslå en tilnærmet
dobling av tilskuddsordningen for musikkfestivaler.
Dette medlem viser til at de
frivillige organisasjonene spiller en sentral rolle i det å aktivisere
folk til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Organisasjonene
er kulturbærere og verdiformidlere i samfunnet. Senterpartiet
vil bidra til å sikre driftsgrunnlaget for det frivillige
organisasjonslivet. Dette medlem reagerer på at
Regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om avsetning
til i den såkalte Frifond-ordningen, og vil derfor foreslå å reversere
de kutt som Regjeringen foreslår ved å bevilge
12 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem vektlegger NRKs
rolle som en sentral kulturinstitusjon. For at det skal være
tilfelle også i framtida, må vi satse på det
som er nødvendig for at NRK skal være et redskap
for å ta vare på, og videreutvikle norsk språk
og sikre en offentlig meningsdannelse som bidrar til felles forståelse
og samhold. Dette medlem mener det er viktig å sikre
NRK, som en fortsatt reklamefri allmennkringkaster, tilstrekkelig
midler til å møte krevende utfordringer på en offensiv
måte i skarp konkurranse med internasjonale mediekonsern.
Som tidligere nevnt er dette medlem skuffet
over Regjeringens manglende kultursatsing i det framlagte budsjettforslaget.
og konstaterer at det er et enormt sprik mellom den vedtatte rammen
for kulturbudsjettet og Senterpartiets prioritering i partiets alternative
statsbudsjett. Dette faktum gjør det umulig for Senterpartiet å fremme
forslag i tråd med partiets prioriteringer i det alternative
statsbudsjettet uten at dette rammer andre viktige og sårbare
tiltak i budsjettet. Dette medlem viser for øvrig
til henvisninger til Senterpartiets primære prioriteringer
i merknader under de respektive kapitler og poster.
Komiteen viser til
Kulturdepartementets omfattende virksomhet og ambisjoner. Komiteen vil understreke
viktigheten av at departementet fortsatt tar ansvar for tett kostnadskontroll
med operaprosjektet i Bjørvika.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
i sitt primærforslag at med en effektivisering av departementet
ville det være mulig å redusere utgiftene. Fremskrittspartiet
foreslo i sitt primære budsjettforslag en reduksjon på 20
mill. kroner. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen
er mulig ved å få en mer rasjonell og effektiv
organisering. Dette kan gjøres ved færre ansatte
og heller kjøpe tjenester fra private, i den grad det er
mulig, samt å sette oppgaver ut på anbud.
Komiteen mener at
Lotteritilsynet utfører et viktig arbeid, med sikte på å føre
kontroll med private lotterier og statlige spill, og sørge
for at de lover og regler som er bestemt av Stortinget blir fulgt.
Komiteen har merket seg at det
nå er planlagt satt i gang et 2-årig prosjekt
med en kontakttelefon for spilleavhengige.
Komiteen har også merket
seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en samlet
gjennomgang av lotteri og pengespillfeltet, også med forslag
til endringer av regelverket for gevinstautomater.
Komiteen er av den oppfatning
at opprettelsen av Lotteritilsynet i 2001 har medført en
bedre kontroll og en større oversikt over gevinstautomat-markedet
i Norge. Lotteritilsynet har behandlet pr. 22. november 2002 for
inneværende år 5 863 søknader, og det
står kun 311 i restanse for inneværende år. Komiteen ser derfor
at det som var av mediefokus på lang saksbehandlingstid
for søknader, nå er under kontroll, og komiteen er
tilfreds med arbeidet som Lotteritilsynet har gjort.
Komiteen er positive til prosjektet
med kontakttelefon for spilleavhengige. Komiteen mener
det er viktig å vektlegge at dette er en kontakttelefon,
og ikke et tilbud som er ment å ha behandlende eller terapeutisk
funksjon. I denne sammenhengen er det likevel viktig at dette ikke
er en automatisk svarer, men en personlig kontakt med folk som har
erfaring og kunnskap om spilleavhengighet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener det derfor er viktig at hjelpetelefonen legges til et sted
der et slikt fagmiljø allerede finnes.
Flertallet vil peke på at
hovedhensikten med etablering av dette tilbudet er henvisning til
fagfolk som kan gi behandling og innsikt i rettigheter. En forutsetning
for at denne servicen skal ha en funksjon må derfor være
at slike tilbud finnes. Denne problemstillingen er ikke ny, og vi
viser til Innst. S. nr. 43 (2000-2001) fra sosialkomiteen hvor Regjeringen
bes:
"på egnet måte fremme forslag til
tiltak som kan begrense spilleavhengighet og sikre et godt behandlingstilbud
for spilleavhengige."
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
ser at Lotteritilsynet har gjort grundige kontroller av automatvirksomheten
i året som har gått, og at man har avdekket svært
få ulovlig oppsatte maskiner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at
det i dag ikke finnes kvalifiserte behandlingstilbud i Sogn og Fjordane,
Møre og Romsdal og Nord-Norge Det er også for
få plasser og tilbud i de fleste andre fylker.
Disse medlemmer mener derfor
Regjeringen må sørge for at reelt tilbud om behandling
og hjelp er på plass samtidig som kontakttelefonen etableres.
Komiteen mener det
er viktig å sikre folk tilgang til et best mulig kulturtilbud.
Gjennom bevilgninger via ulike fond i tillegg til direkte støtte
til en rekke enkeltprosjekter og satsingsområder, kan det
offentlige i samspill med frivillige og profesjonelle kulturarbeidere skape
rike opplevelser og et aktivt kulturliv over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber om at en
generell kulturlov blir grundig drøftet og vurdert i Regjeringens
varslede kulturmelding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at her kan man redusere betydelig i driftsutgifter, siden man i
det fremlagte budsjettet har valgt å redusere aktiviteten
innenfor dette kapitlet.
Komiteen vil påpeke
at festivalene betyr mye for formidling av mange kulturinntrykk
i hele landet. Festivalene betyr mye for utviklingen i det lokale
kulturlivet og for lokal identitet. Festivalene har ofte internasjonal
deltakelse og bidrar dermed til brobygging og dialog på tvers
av grenser. Komiteen vil påpeke at det nedlegges
betydelige frivillig innsats i norske festivaler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
er store skjevheter i støtten til de ulike festivalene,
og mener en økning i festivalstøtten i årene
framover må bidra til å redusere disse skjevhetene.
Komiteen viser til
den store flora av ulike musikkfestivaler som har vokst fram de
senere år til glede for et stadig større publikum.
Disse festivalene har stor betydning for formidling av mange kulturuttrykk
i hele landet, ikke minst for det lokale kulturlivet. Dugnadsånd
og fellesskap er sentrale innsatsfaktorer i festival-Norge. Det
er liten tvil om at musikkfestivalene også har stor betydning
for rekruttering til musikklivet. Komiteen mener
det er viktig at festivalene gis mulighet til å bevare
sin identitet og musikkprofil, og på den måten
bidra til et mangfold av uttrykk og genre blant festivalene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har dog merket
seg at tildelingene fra Norsk kulturråds Festivalstøtteordning
ikke alltid gjenspeiler de ulike mottakernes betydning og kvalitet.
Dette er, og skal være, en sjangerovergripende ordning. Disse medlemmer vil
derfor be Kultur- og kirkedepartementet vurdere kriteriene for ordningen
i kulturmeldingen. De nye kriteriene må gjenspeile de tilskuddsberettigede
festivalenes egenart og situasjon i større grad enn hva
tilfelle er i dag.
Disse medlemmer har merket seg
at mange festivaler inviterer internasjonale musikere, korps og
kor. Dette er spennende og berikende både for publikum, arrangører
og utøverne. Det er imidlertid store kostnader forbundet
med det å invitere musikere fra utlandet, og spesielt for
festivaler som arrangeres langt fra det sentrale østlandsområdet. Disse
medlemmer mener dette bør reflekteres i det beløpet
disse festivalene mottar i støtte, ved at tilskuddet kan
differensieres noe etter faktisk kostnadsnivå.
Selv med et stort antall festivaler, mener disse medlemmer det
er viktig å legge til rette for at flere kan innvilges
støtte. Det finnes i dag en rekke godt etablerte festivaler
som er av en størrelse som gjør det vanskelig å fortsette
uten statlig støtte dersom disse skal kunne fortsette å utvikle
seg i takt med publikums forventninger.
For å imøtekomme festspillenes
planer og ambisjoner om å utvide sitt nedslagsfelt, utvikle
det kunstneriske programmet og ivareta et økende publikum mener disse
medlemmer at statens tilskudd til festpillene bør økes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til alternativt budsjett fra Arbeiderpartiet der det foreslås å øke
festivalstøtten med 5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
støtten til musikkfestivalene bør dobles, og viser i
den forbindelse til Senterpartiets alternative statsbudsjett med
forslag om å øke bevilgningen med 15 mill. kroner
utover Regjeringens budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti der det foreslås å øke
festivalstøtten med 13 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil fremheve innkjøpsordningenes
betydning for utviklingen av norsk litteratur. I 2001 ble de forskjellige
innkjøpsordningene evaluert i to utredninger av Norsk kulturråd,
og begge bekrefter at den norske ordningen er enestående
i internasjonal sammenheng.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil uttrykke entusiasme
over nivået og utviklinga innen norsk jazz. En bevisst
satsing på utdanningssiden, samt oppbyggingen av en infrastruktur
med flere festivaler, klubbscener og regionale jazzsentra, har gitt
resultater som i dag lyder langt ut over landets grenser. Flertallet er
dog gjort kjent med at de seneste årenes utvikling av norsk
jazz også har avstedkommet et betydelig behov for et godt synlig
nasjonalt jazzsted - et sted som kan samle publikummere, utøvere
og politiske myndigheter i en felles og framtidsretta satsing på den
videre utviklinga av norsk kvalitetsjazz.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Norsk Jazzforum har satt ned et utvalg som har lagt fram planer
om etablering av en slik nasjonal jazzscene på Blå og
Smuget i Oslo. Disse medlemmer mener en slik fast
jazzscene vil gi et verdifullt løft for norsk jazz, og
mener at planene må realiseres. Disse medlemmer mener
at det er fornuftig å begynne på de to etablerte
spillestedene som utredningen foreslår, og ber departementet
arbeide sammen med Norsk Jazzforum for å finne hensiktsmessige
løsninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått
2 mill. kroner til å etablere en nasjonal jazzscene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter
anbefalingene i Norsk Jazzforums utredning om etableringen av en
nasjonal scene for jazz i Oslo, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett, der det foreslås å sikre oppstart av en
nasjonal jazzscene med 10 mill. kroner for 2003.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er kjent med den begrensning
i økonomien som bl.a. festspillene i Elverum utfordres
med. Festspillene har drevet siden 1974 og har utviklet seg til å bli
en internasjonal kammermusikkfestival med profesjonell administrativ og
kunstnerisk ledelse. Festpillene fyller en viktig kulturell funksjon
i innlandet, og fyller etter disse medlemmers oppfatning
alle vilkår for å kunne bli en knutepunktfestival.
Disse medlemmer ber departementet
vurdere om festspillene i Elverum skal gis knutepunktstatus.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått
16,0 mill. kroner mer til Norsk Kulturfond.
Disse medlemmer viser til at økningen
til Norsk Kulturfond også skal bidra til en vesentlig økning
i innkjøpsordningen i litteratur. "Aksjon utvid innkjøpsordningen"
har seks punkter de vil gjennomføre, og Arbeiderpartiet
har i sitt alternative statsbudsjett satt av 5 mill. kroner til å gjennomføre
fire av dem allerede i 2003: 1,5 mill. kroner til utvidelse av ordningen
for oversatt litteratur med 15 titler til 65 titler, 2 mill. kroner
til styrking av ordningen for faglitteratur for barn for å oppfylle
ordningens mål med 20 titler og utvide antall titler, 0,5
mill. kroner til styrking av utgivelser på nynorsk, og
1 mill. kroner til en prosjektpott for verdifull faglitteratur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt primære budsjett å redusere denne posten. Disse
medlemmer er av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv
innenfor litteratur og kunst, samt skape ny og eksperimenterende
arkitektur, kan gjøres med mindre midler, uten at dette
går utover produksjon eller kvalitet. Dissemedlemmer ser
nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener
at bruken av midler skal være kritisk og nyansert.
Disse medlemmer mener at kunst
og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler
enn penger fra staten, og vil derfor redusere denne posten, slik
at man blir tvunget til å få andre aktører
inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde
dagens nivå.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
en samlet bokbransje støtter Norsk kulturråds
forslag om å utvikle de eksisterende ordningene og å iverksette
en selektiv innkjøpsordning for essayistikk og verdifull
sakprosa.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å styrke
Norsk Kulturfond med 59 mill. kroner. Av disse skal 1,5 mill. kroner
gå til en innkjøpsordning for essayistikk og 2 mill.
kroner skal gå til innkjøpsordningen for fagbøker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forventer at
Regjeringen i sin kommende kulturmelding vil følge opp
Norsk kulturråds samlede evalueringsarbeid, som avsluttes
i 2002, og at de fremmer konkrete tiltak med sikte på statsbudsjettet
i 2004, slik at innkjøpsordningene kan sikres og utvikles
som litteraturpolitisk virkemiddel.
Disse medlemmer mener norske
fonogrammer er en viktig og verdifull del av landets kulturproduksjon.
Som formidlere av norskspråklige tekst- og musikkuttrykk,
opptrer de som betydelige kulturbærere, og sørger
for at folk blir kjent med et mangfold av genre og stiluttrykk,
både fra fortid og fra egen samtid. Disse medlemmer er
opptatt av å bevare bredden i norsk fonogramproduksjon,
og å sikre at den i størst mulig grad kan gjøres
tilgjengelig for folk flest. Disse medlemmer er av
den oppfatning at denne delen av kulturlivet utsettes for stort
kommersielt press, og at offentlig støtte således
må være en viktig faktor for å sikre
mangfold, særpreg og kvalitet i den norskspråklige
musikken, også for framtiden. Disse medlemmer vil
derfor bidra til å utvide innkjøpsordningen for norskspråklig
musikk, slik at flere fonogrammer kan kjøpes inn og flere
mennesker møte dem, i biblioteker, barnehager, skoler,
institusjoner, medier og musikkforretninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til alternativt budsjett fra Arbeiderpartiet med forslag om å bevilge
3. mill. kroner til styrking av innkjøpsordningen for norske
fonogrammer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å bevilge 15 mill. kroner til styrking av innkjøpsordningen
for norske fonogrammer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil videre vise
til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002), der flertallet understreket
misforholdet mellom bevilgningene til frie sceniske grupper og behovet
for økte midler til både drift og prosjekt i et
felt som betyr mye for de nyskapende og eksperimenterende danse-
og sceneuttrykk. Tallet på frilansere har økt,
og trykket på de frie produksjonsmidlene er presserende. Disse
medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har fulgt opp
denne flertallsmerknaden i fjorårets budsjett, og at de
heller ikke i år har bevilget midler i sitt budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til partiets alternative budsjett der Norsk kulturfond er styrket
med 15 mill. kroner. 3 mill. kroner av dette skal gå til å støtte
fri scenekunst.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag
om 15 mill. kroner ekstra til frie sceniske grupper og 1 mill. kroner
ekstra til Dramabank/reprisefond for frie grupper. Disse medlemmer viser
også til forslag om økte midler til BIT Teatergarasjen,
Teaterhuset Avant Garden og Nettverk for Scenekunst, samt Norsk
Scenekunstbruk og Senter for Dansekunst/Gratis daglig trening
under kap. 324 i alternativt budsjett. Til sammen ville disse foreslåtte økningene
kunne ført til et betydelig og nødvendig løft
for området fri scenekunst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at Regjeringens forslag kun vil dekke økningen i pris-
og lønnskostnader i 2003. Konsekvensen av budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vil være
en reduksjon sammenlignet med inneværende år. Disse medlemmer mener
at de tiltak som mottar tilskudd fra Norsk Kulturfond er særdeles
viktige når det gjelder ivaretakelse av vår felles
kulturarv og det å stimulere nyskapende virksomhet gjennom
støtte til forsøks- og utviklingsprosjekter og
tidsbegrensede tiltak innen flere genre. Siden tilskudd fra Norsk
Kulturfond er så sentralt for den nyskapende delen av kulturlivet,
er det nødvendig å foreta en opptrapping av denne
bevilgningsposten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
det store antall prosjekter og tiltak som søker støtte
fra fondet, og mener det i årene framover må legges
til rette for at flere kan få innfridd sine søknader.
Derfor må fondet styrkes.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen har valgt å holde tilskuddet til Fond for lyd
og bilde på samme nivå som ifjor, uten engang å prisjustere
tilskuddet. Dette vil innebære at tilskuddet til produksjon og
formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde, som bl.a.
skal støtte tiltak som stimulerer til nyskapende virksomhet,
reduseres i 2003.
Disse medlemmer støtter
fondets kulturpolitiske målsetting og vektlegging av tiltak
som fremmer en levende barne- og ungdomskultur og kulturelt mangfold.
En vesentlig del av søkerne til fondet er frilansere innen
scenekunst, musikk og film/video, og antallet søknader
viser at det er et stort gap mellom behov og tilgjengelige ressurser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til partienes alternative statsbudsjett
der det er foreslått 3 mill. kroner mer til Fond for lyd
og bilde.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt primære budsjettforslag å redusere denne
posten, og mener at det resterende beløpet i størst
mulig grad skal øremerkes barn og ungdom for å stimulere
og rekruttere til en levende barne- og ungdomskultur. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dette fondet bør
samordnes med Norsk Kulturfond, og at lyd og bilde bør
kommersialiseres i en større utstrekning enn det som gjøres
i dag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der denne posten
foreslås styrket med 7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å fjerne denne posten. Disse medlemmer mener
at forskning bør finansieres over forskningsfondet, og
ikke spres over hele budsjettet. En rekker poster er plassert ulike
steder i statsbudsjettet, og dette gjør det vanskelig å få oversikt
over hvor mye resurser de ulike tiltakene får.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
i sitt primærforslag å redusere denne posten vesentlig. Disse
medlemmer mener at samene ikke trenger særtiltak,
men bør søke på lik linje med andre kulturformål. Disse
medlemmer er av den oppfatning at minoritetsgrupper ikke
er tjent med å få særbehandling . Disse
medlemmer er likevel oppmerksom på at en del prosjekter
og tiltak for barn og unge er satt i gang, og at disse bør
avsluttes på en skikkelig måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til Innst. O. nr. 44 (2001-2002) om en ny fordeling av spillemidlene. Her
sier komiteens flertall følgende:
"Om lag 30 pst. av midlene skal gå til investeringer og
vedlikehold av lokale/regionale kulturelle møteplasser,
slik som flerbrukshus, allaktivitetshus og hus for kultur o.a."
Videre heter det i innstillingen at:
"Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke skal
gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet,
men føre til en reell økning til disse formålene,
minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippemidlene."
Flertallet viser til at dette
ikke er fulgt opp av Kulturdepartementet. Posten for kulturbygg
er kuttet med 34,2 mill. kroner, når man justerer for bevilgningen
til bredbåndssatsing for biblioteker. Flertallet mener
det er kritikkverdig at departementet ikke følger opp føringene
fra Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at en økt
satsing på kulturbygg må gi rom for en videre
satsing på bredbånd for bibliotekene, og går
inn for at 5 mill. kroner av posten avsettes til dette formålet. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av målsettingen
om at alle biblioteker raskest mulig må ha bredbåndtilknytning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningen
på kap. 320 post 60 med 34,2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å styrke
posten med 100 mill. kroner, hvorav 75 mill. kroner går
til styrking av tilskuddsordningen for lokale- og regionale kulturhus
og 25 mill. kroner skal brukes til tilskuddsordning for bredbånd
i folkebibliotekene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er et stort behov
for flere idrettshaller i Norge. Den nye fordelingen av tippemidler
vil føre til et betydelig løft i anleggsmidler
for idretten. Forholdsvis små midler i tilskudd i tillegg
til tippemidler kan realisere mange slike haller, også som
flerbrukshaller.
Disse medlemmer viser til bevilgningen
til en flerbrukshall (Hofmo 2000) som flertallet fant plass til i
budsjettet for 2002. Komiteens flertall sa i budsjettinnstillingen
for 2002 (Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002)) følgende:
"Tromsø og Trondheim er allerede så å si
klare til å sette dette ut i livet. Departementet må vurdere
hvilke av disse som skal realiseres først. Flertallet ber
Regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en plan
for utbyggingen av flere flerbrukshaller."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
departementet i Revidert nasjonalbudsjett 2002 (St.prp. nr. 63 (2001-2002))
skriver at:
"Kultur- og kirkedepartementet er i gang med en fullstendig
gjennomgang av den statlige anleggspolitikken. Det vises bl.a. til
det pågående arbeidet i utvalget som vurderer
finansieringen av idrettsformål (Sundberg-utvalget), nedsatt
av Regjeringen Stoltenberg. Utvalget skal avgi sin rapport innen
utgangen av inneværende år. Når dette
arbeidet er ferdig, vil departementet komme tilbake til Stortinget
med en nærmere orientering om hvilke anleggstyper Regjeringen ønsker å satse
på."
Disse medlemmer ber Regjeringen
fremme en plan for utbygging av idrettsanlegg i Revidert nasjonalbudsjett
2003.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det fortsatt er bruk
for flerbrukshaller, og viser til at komiteen i budsjettinnstillingen
for 2002 ba departementet velge mellom Tromsø og Trondheim.
Dette medførte en ny hall i Tromsø.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det også er behov for å realisere hallen i Trondheim,
og vil avsette 4,5 mill. kroner av bevilgningen under kap. 320 post
60 til dette formålet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til Stortingets endring i lov av 28. august 1992 nr. 103 om
pengespill m.v., Besl. O. nr. 52 (2001- 2002), jf. Innst. O. nr.
44 (2002- 2003). Endringen innebærer en ny fordelingsnøkkel
for tippemiddeloverskuddet, og skal sørge for at overføringene
til idrettsformål og kulturformål i løpet av
en treårsperiode skal styrkes betraktelig. Kulturmidlene
ble bestemt fordelt med 40 pst. til den kulturelle skolesekken,
30 pst. til Frifond og 30 pst. til investeringer og vedlikehold
av lokale og regionale kulturelle møteplasser. Det ble
også fastslått at den nye ordningen ikke skulle
gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet,
men føre til en reell økning for disse formålene,
minst tilsvarende den økte tilførselen av tippemidler.
Prognosene for spilleoverskuddet i 2002 tilsier
at det i 2003 vil kunne bli en økning på ca. 150
mill. kroner til kulturformål, noe som skulle gi rundt
45 mill. kroner ekstra til lokale og regionale kulturbygg.
Flertallet arbeidet aktivt for
endringene i tippenøkkelen, blant annet fordi dette ville
kunne bidra til bygging og ombygging av langt flere lokale og regionale
kulturhus. For den lokale aktiviteten rundt om i landet er det viktig
at man får fleksible og funksjonelle møteplasser
som kan huse både idrettslige og kulturelle aktiviteter,
på tvers av generasjoner, grupper og genregrenser. Presset
på tilskuddsordningen til kulturbygg er pr. i dag svært
stort, og mange opplever å måtte gjenta sine søknader år
etter år, uten å nå opp. Tilskuddsordningen
sliter med et stort etterslep, og en økning på om lag
45 mill. kroner ville derfor gjort mye for ut- og ombyggingstakten
til lokale og regionale kulturbygg. Flertallet registrerer
at Regjeringen, på tross av Stortingets påbud,
har redusert tilskuddet til dette formålet i sitt forslag
til statsbudsjett, og mener at bevilgningene må trappes
opp, slik at de blir i tråd med Stortingets klare intensjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke
tilskuddene til kulturbygg, samt bredbånd i bibliotekene,
med til sammen 41,87 mill. kroner.
Disse medlemmer viser også til
Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001- 2002), der et flertall gikk inn
for å gi Europas Bluessenter på Notodden prosjekteringsmidler
på 1 mill. kroner. Disse medlemmer mener
at prosjektet bør realiseres og bluessenteret bygges, og viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det i 2003
foreslås en bevilgning til dette formålet på 10
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
den sentrale betydningen lokale og regionale kulturhus har for kulturlivet
i det enkelte lokalsamfunn. Disse medlemmer viser
til at presset på tilskuddsordningen er stort, og at mange søknader
gjentas over flere år uten å nå opp.
Disse medlemmer viser til proposisjonen,
der Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene
til lokale- og regionale kulturbygg med 41 mill. kroner, det vil
si hele 82 pst. sammenlignet med bevilgningen for 2002. Disse
medlemmer er ikke tilfreds med at Regjeringen på denne
måten nedprioriterer en viktig tilskuddsordning. Selv om
45 mill. kroner av forventede spilleinntekter skal tilføres
ordningen i løpet av året, vil ikke bevilgningen
for 2003 på langt nær være tilstrekkelig
i forhold til behov og forventninger lokalt.
I tillegg mener disse medlemmer dette
er en klar omgåelse av Stortingets vedtak i Innst. O. nr.
44 (2001-2002). Disse medlemmer gjør oppmerksom
på at når det gjelder regionale kulturhus, er
situasjonen den at allerede godkjente søknader og prosjekter
som venter på sluttbevilgning beløper seg til
31 mill. kroner. For lokale kulturhus er differensen mellom godkjente søknader
og tildelte midler i 2002 på hele 96,4 mill. kroner. Konsekvensen
av Regjeringens forslag vil være at ventelistene vil fortsette å øke.
På bakgrunn av denne tilskuddsordningens viktige betydning,
det høye antallet søknader og det store etterslepet,
er disse medlemmer av den oppfatning at denne tilskuddsordningen
bør trappes opp i de kommende års budsjetter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
registrerer at Regjeringen ikke ønsker å prioritere
midler til bredbånd i folkebibliotekene i 2003. Flertallet mener
det er viktig at staten bevirker dette, slik at folkebibliotekene
settes i stand til å betjene publikum med interaktive tjenester og
gi et utvidet bibliotektilbud i tråd med målsetningene
nedfelt i ABM-meldingen. Bredbåndstilknytnig er et viktig
tiltak i den forbindelse. Selv om mange bibliotek skaffer seg bredbånd
på annen måte enn ved å søke
om statstilskudd, er denne tilskuddsordningen et viktig virkemiddel
i en tid med dårlig kommuneøkonomi.
Flertallet vil understreke betydningen
av målsettingen om at alle biblioteker raskest mulig må ha
bredbåndstilknytning, og går i mot Regjeringens
forslag om å ikke sette av ytterligere midler til bredbåndutbygging i
folkebibliotekene i 2003. Lik tilgang til bibliotekstjenester er
et viktig prinsipp i folkebiblioteksinstituttet, og det må være
et offentlig ansvar å sikre at bibliotekene kan gi sine
brukere god tilgang til informasjons- og kommunikasjonstjenester.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det for 2002 er mottatt hele 26 søknader med et samlet
søknadsbeløp på 10,5 mill. kroner, mens
tilgjengelig bevilgning kun var på 5 mill. kroner. Det
er derfor et opplagt behov for å videreføre tilskuddsordningen
også i 2003.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å bevilge
25 mill. kroner til å videreføre tilskuddsordningen
for bredbånd til folkebibliotekene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke
denne posten betydelig. Disse medlemmer ser viktigheten
av å ha et riksanlegg for friidrett slik at man kan stimulere
barn og unge til også å drive denne idretten.
For disse medlemmer er det svært viktig
at man får den økonomiske plattformen gjennom
et spleiselag med private, kommunale og statlige organer. Disse
medlemmer mener at staten er nødt til å hjelpe
Oslo kommune og private investorer for å få dette
til.
Disse medlemmer har grunn til å tro
at dette vil gi Oslo en internasjonal status, også når
det gjelder idrettsaktiviteter som foregår om sommeren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil poengtere
at midler til idrettsanlegg, herunder flerbrukshaller, bevilges
av Kongen i statsråd og tildeles fylkeskommunene som så foretar
endelig detaljfordeling ut i kommunene. Disse medlemmer registrerer
at det er store forskjeller i anleggsdekningen mellom fylker, og
at storbyene skiller seg klart negativt ut med liten dekning av
idrettsanlegg. Det registreres at dekningsgraden på svømmeanlegg,
flerbrukshaller og ishaller er lav i enkelte deler av landet. Disse
medlemmer viser til at det er kommunene sjøl, gjennom
vedtatte planer, som har et ansvar for å prioritere anleggsutbyggingen.
Hvilke anleggstyper som bygges vil i første rekke være
et resultat av kommunale og fylkeskommunale behov og prioriteringer. Målet
for anleggsutbyggingen er å gi flest mulig anledning til å drive
idrett og fysisk aktivitet.
Disse medlemmer oppfatter flerbrukshallene som
viktige, ikke minst fordi disse anleggene også appellerer
til barn og ungdom som ikke er en del av den organiserte idretten.
Flerbrukshallene bør derfor i større grad enn
det som er tilfelle i dag, være åpne for egenorganisert
aktivitet. Disse medlemmer vil gjerne bidra til at
midlene til idrettsanlegg økes. Disse medlemmer viser
for øvrig til behandlingen av St.meld. nr. 14 (1999-2000)
Idrettsliv i endring og merknader i Innst. S. nr. 147 (2000-2001)
der et flertall sluttet seg til prinsippene for fordeling av anleggsmidler
og justering av tilskuddssatser i tråd med de målsetningene
som ble vedtatt, herunder tilskudd til flerbrukshaller.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket
seg at Regjeringens budsjettforslag ligger hele 81 mill. kroner
under tidligere investeringsplan. Dette medlem viser
til den meget lange lista over kulturbygg som venter på å bli
realisert og hvilken betydning dette har for kulturlivet både
nasjonalt og regionalt. Dette medlem er bekymret
for konsekvensene ved en bevilgning for 2003 som foreslått,
der resultatet blir en ytterligere forskyvning i tid og et større
etterslep å ta inn igjen i årene som kommer.
Likeledes er dette medlem opptatt
av å skape forutsigbarhet for de prosjekter som komiteen
allerede har gitt sin tilslutning til i vedtatte investeringsplaner.
Med et så stort antall prosjekter som venter på bevilgning under
denne posten, og der både fylkeskommuner og kommuner er
med på finansieringen, er det viktig at staten innfrir
de forventningene som er skapt og imøtekommer det arbeidet
som er igangsatt. Dette betyr, etter dette medlems oppfatning,
at Storting og Regjering i hovedsak bør følge
den framdriftsplanen som er vedtatt og ikke stadig kaste om i prioriteringsrekkefølgen
og la nye prosjekter få prioritet framfor prosjekter som
har stått på venteliste i mange år og
der planer og prosjektering er igangsatt i henhold til vedtatte
investeringsplaner. Dette betyr selvsagt ikke at det ikke er anledning
til å føye til nye prosjekter, men de må innfases
i forhold til tilgjengelig ramme i planperioden etter at allerede
vedtatte prosjekter er realisert. Dette medlem finner
det vanskelig å forskuttere nye prosjekter i 2003 i en
situasjon der differansen mellom forventet bevilgning og tilgjengelig
ramme er så stor, og der et stort antall kulturbygg som
er forespeilet bevilgning kommende år blir skjøvet
ytterligere ut i tid. Dette medlem mener derfor det
er nødvendig å øke bevilgningene til
nasjonale kulturbygg betraktelig, slik at det er mulig å få realisert
de nye tusenårsstedene og prosjektene som ligger utenfor
planperioden raskest mulig.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett med forslag om å bevilge 39,5
mill. kroner utover Regjeringens forslag. Innenfor disse midlene ønsker dette
medlem å prioritere 20 mill. kroner til Hålogaland
teater, 2 mill. kroner til Jugendstilsenteret og det resterende
i tråd med skisserte investeringsplan og prinsippene for
prioriteringer i perioden fram til 2006 i samsvar med St.meld. nr.
22 (1999-2000) og investeringsplaner vedtatt i senere budsjettinnstilling.
Komiteen viser til
planene som Den Norske Kulturbåten AS har om en ny nasjonal
kulturbåt for hele kysten fra Halden til Kirkenes. Komiteen ser
dette som et spennende og interessant kulturprosjekt og ber departementet
om å vurdere mulighetene for å realisere et slikt
prosjekt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår å bevilge
1 mill. kroner til et slikt forprosjekt, og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med
de aktuelle fylkene starte arbeidet med innkjøp av ny kulturbåt."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser meget positivt
på planene for Nordlands tusenårssted, Petter
Dass-museet på Alstadhaug. Flertallet understreker
viktigheten av at planene kan realiseres i god tid innen 300-års
markeringen for Petter Dass" død.
Komiteens flertall,
alle unntatt Fremskrittspartiet, har fulgt opp planene for Kvæntunet
med 4 mill. kroner for 2003. Flertallet understreker
viktigheten av dette anlegget i forhold til ivaretakelsen av kvensk kultur
og tradisjon, og at prosjektet blir gjennomført som planlagt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til Ruija kvænmuseum
i Vadsø, som gjør et viktig arbeid i formidlingen
av kvenenes kultur og historie. Disse medlemmer er
kjent med at museet planlegger en utvidelse av sin virksomhet, og
at de i den forbindelse ønsker å utvikles til
et nasjonalt museum for kvenkultur i Norge. Vadsø kommune
støtter disse planene, og en prosjektbeskrivelse for utvidelsen
er klar. Disse medlemmer ser positivt på disse
planene, og ber departementet vurdere å gi Vadsø museum
- Ruija kvænmuseum status som nasjonalt museum.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
komiteens flertall i budsjettinnstillingen for 2002 skrev følgende
om Hamsunsenter på Hamarøy:
"Disse planene er nå klare for å realiseres,
og flertallet foreslår derfor en oppstartbevilgning på 1
mill. kroner."
Departementet har ikke fulgt opp dette, og skriver
i budsjettproposisjonen at oppstart tidligst kan skje i 2006. Dette
er et brudd med det Stortinget har sagt, og disse medlemmer ber
departementet følge opp Stortingets føringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har fulgt
opp planene om et Hamsunsenter på Hamarøy og plassert
det på listen over nasjonale kulturbygg med planlagt oppstart
i 2006.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått
11 mill. kroner mer til nasjonale kulturbygg. Disse medlemmer setter
av 3 mill. kroner til oppstartsbevilgning til Hamsunsenter.
Komiteens medlem fra Senterpartiet anser
det planlagte Hamsunsenteret på Hamarøy som et
spennende prosjekt og har forståelse for viktigheten av
at oppstart kan finne sted før 2006. Dette medlem er
kjent med at Nordland fylkeskommune vurderer å forskuttere
deler av det statlige tilskuddet på 20 mill. kroner, slik
at det er mulig å komme i gang med byggearbeidene våren
2003. Dette medlem slutter seg til en slik løsning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser
til merknad fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og
viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det
foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Hamsunsenteret
i Nordland, slik at byggestart kan påbegynnes i 2003.
Komiteen viser til
at Akershus Fylkeskommune i samarbeid med Ekelandstiftelsen planlegger
et Arne Ekeland-galleri i nærheten av Eidsvoll i 1814 -
Rikspolitisk senter. Komiteen er glad for at departementet er
positiv til planene, og at departementet legger vekt på at
en får en god løsning, slik at området
tilføres en ytterligere ressurs.
Komiteen har merket seg at det
i Arne Ekeland-galleriet planlegges å vise kunst fra samlingen
til "Stiftelsen til fremme av Arne Ekelands kunst", Akershus fylkeskommunes
samling monumentale verk, offentlige og private samlinger, temautstillinger
til bl.a. Rikspolitisk senter og kunst av kunstnere inspirert av
Arne Ekelands kunst. Videre vil kunstformidling til alle generasjoner
og spesielt skoleklasser bli høyt prioritert i driften
av galleriet. Galleriet er planlagt i en gammel kraftstasjon, MangoB,
fra 1894. Bygget ligger sentralt på samme tunet som det
nye Rikspolitisk senter - Eidsvoll 1814, skal bygges. Det vil bli
fremlagt en utredning i juni 2003, hvor blant annet et fremtidig
samarbeid om samdrift med Rikspolitisk senter vil bli utredet. Komiteen er
svært positiv til planene om et Arne Ekeland-galleri og
ber Regjeringen redegjøre for de videre planer for prosjektet
i forbindelse med budsjettet for 2004.
Komiteen mener at Ålesunds
bygningsmiljø i Jugendstil (Art Noveau) er unikt i Norge.
Jugendstilsenterets hensikt er å sikre dette bygningsmiljøet,
samt utvikle byen som turistdestinasjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, foreslår en
bevilgning på 2 mill. kroner som skal hjelpe til å ferdigstille
et arbeid som det i fjor ble bevilget penger til.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
gjort kjent med at Jugendstilsenteret i Ålesund ikke fikk
sin sluttbevilgning under Revidert nasjonalbudsjett for 2002 som
Stortinget hadde bedt om. Disse medlemmer vil derfor
bevilge 1 mill. kroner på budsjettet for 2003 for at Jugendstilprosjektet skal
bli ferdigstillet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er
sterkt kritikkverdig at Regjeringen ikke har foreslått
startbevilgning til nytt teaterbygg for Hålogaland teater.
Det foreslåtte budsjettet var en gedigen skuffelse for
alle som ser fram til at teateret skulle få produksjons-
og spillelokaler som ville sette det i stand til å gi et
fullstendig teatertilbud, ikke bare i Tromsø by, men i
hele landsdelen. Et sterkt og levende landsdelstater må fortsatt
være en merkesak for alle som mener Nord-Norges befolkning
har den samme rett til kulturell opplevelse som andre deler av landet.
Disse medlemmer er kjent med
at Hålogaland Teater, dets ansatte og folk i Tromsø lenge
har kjempet for nytt hus til teateret, men at planer og prosjekter gang
på gang har blitt utsatt, for så å skrinlegges. Disse
medlemmer vil ikke at så skal skje igjen, og mener
at Regjeringen må stå ved den statlige godkjenning
som ble gitt teaterbygget så sent som i juni 2002. Tromsø kommune
og Troms fylkeskommune tok etter dette på seg kostnadene
med detaljprosjektering, i tillit til at staten ville komme med
sin forpliktende bevilgning i statsbudsjettet i 2003. Dersom man
nå nok en gang skulle utsette dette prosjektet, risikerer
man ikke bare at prisen vil fordyres og kvaliteten forverres, men også at
troen og virkelysten til alle involverte og interesserte for alvor
svekkes. Det ville i såfall være et alvorlig anslag
mot kulturlivet i landsdelen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til det planlagte nybyggprosjektet
ved Hålogaland Teater og sier seg lei for at det ikke er
funnet rom for midler til oppstart i budsjettet for 2003, til tross
for at det har vært forespeilet og at regionale og kommunale
myndigheter har budsjettert med sine andeler til finansiering av
nybygget. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen
går inn for oppstart i 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås
5 mill. kroner til startbevilgning til Hålogaland teater.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet registrerer at Hålogaland Teater
ikke er med i Regjeringens forslag til bevilgninger til nasjonale
kulturbygg i 2003. Disse medlemmer vil sterkt beklage
dette, ettersom Hålogaland Teater både er utpekt
som tusenårssted i Troms og er en institusjon av stor og
sentral betydning for landsdelens scenekunstmiljø. Dette
burde ha blitt gjenspeilet i prioriteringene i den statlige investeringsplanen.
Disse medlemmer mener at nytt
teaterhus til Hålogaland Teater er en sak av stor kulturpolitisk betydning,
og viser til disse partiers alternative budsjett, der det foreslås å bevilge
20 mill. kroner til prosjektet, slik at bygging kan komme i gang
til planlagt tid sommeren 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil igjen minne om forfallet som hurtigruteskipet "Gamle Finnmarken"
i Stokmarknes er utsatt for. Flertallet mener situasjonen
er kritisk for om man skal greie å ta vare på "Riksveg
1s" landemerke som denne hurtigruten er. Flertallet vil
minne Regjeringen om hva hele Stortinget tidligere har uttalt i
denne saken både i innstillingen til budsjettet for 2002
og i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Flertallet har
fått seg forelagt en ny prosjektbeskrivelse for bygg over
hurtigruten. Den nye prosjektbeskrivelsen er redusert fra 60 mill.
kroner til ca. 36 mill. kroner.
Flertallet vil igjen oppfordre
statsråden til å arbeide aktivt mot Stiftelsen
Gamle Finnmarken og andre interessenter, blant annet Norsk Redningsselskap,
for at dette viktige kulturminnet blir tatt vare på.
I tillegg vil flertallet foreslå et
samarbeid med Samferdselsdepartementet da "Riksveg 1" kan sidestilles
med vernede veier, broer jernbane osv. som sorterer under Samferdselsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
bevilge 2 mill. kroner til å utvikle den nye prosjektbeskrivelsen
og til eventuelt å komme i gang med et overbygg som kan
beskytte båten, slik at midler kan utløses fra
Riksantikvaren til restaurering av selve båten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til merknad under kap. 328 post 60 med forslag om å bevilge
2 mill. kroner til Stiftelsen Gamle Finnmarken.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser
til at hurtigruteskipet "Finnmarken" er utsatt for stort forfall
grunnet slitasje fra vind- og værforhold. Komiteen har
tidligere bedt departementet vurdere om staten bør ta et
ansvar for å forhindre ytterligere slitasje, og disse
medlemmer vil be departementet om å vurdere dette
på ny. Disse medlemmer viser til alternativt
budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge
2,5 mill. kroner til formålet, under kap. 328 post 60 Tilskuddsordning
for museer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har merket seg at Àja samisk senter
i lang tid har jobbet for å utbygge både sin virksomhet
og sine lokaler. Etter å ha søkt om statlig støtte
i flere omganger, har senteret nå nedjustert sine byggeplaner,
og søker om midler for å finansiere en delutbygging,
som skal gi nytt og større rom for bl.a. Samisk Språksenter,
Regional samisk bibliotekstjeneste, Sametingets Miljø-
og kulturvernavdeling, Sàmiid duodji, Riddu Riddu-festivalen
m.m. Finansieringen foreslås fordelt mellom kommune, fylkeskommune,
Sametinget, Kultur- og kirkedepartementet og Norsk kulturråd,
der størstedelen av finansieringsbyrden tilfaller Troms
fylkeskommune, mens Kultur- og kirkedepartementet og Norsk kulturråd
foreslås å yte et finansieringstilskudd på 2
mill. kroner hver. Delingen er foretatt ettersom en del av finansieringen
vil dekke kulturbygget, mens en annen vil rette seg mer mot de planlagte
kulturaktivitetene.
Disse medlemmer mener Àja
samisk senters virksomhet pr. i dag, og planer for utvidelse i fremtiden,
er av stor betydning for den samiske kulturen og næringsgrunnlaget
i landsdelen, og støtter deres utbyggingsplaner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge
2 mill. kroner til delutbyggingen over kap. 320 post 73 Nasjonale
kulturbygg, og 2 mill. kroner over kap. 320 post 74 Norsk kulturråd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti, der
det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til Bergen
Kunstmuseum. Bergen kunstmuseum har behov for økte arealer
til både utstillings, kontor- og lagerlokaler mm., og vil
ved å ta i bruk større deler av Lysverksbygningen
kunne løse sine presserende plassproblemer. Museet har
fått tilsagn om forpliktende støtte til ombygging
fra Bergen kommune, og har søkt Kultur- og kirkedepartementet
om tilskudd på 18 mill. kroner. Departementet har ikke funnet å kunne
bevilge dette før i 2006. Disse medlemmer frykter
at dette i mellomtiden vil kunne gå betydelig ut over museets
tilbud til publikum, og mener en ombygging må komme i gang
tidligere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
planene om å legge nye prøvelokaler for Riksteateret
og en dansescene til Statsbyggs lokaler på Nedre Foss i
Oslo er skrinlagt pga. høye kostnader. Flertallet vil
påpeke viktigheten av å fortsette arbeidet med å finne
egnede lokaler, og ber om at Regjeringen gir etableringen av Dansens
Hus høy prioritet.
Komiteen går
inn for å støtte aktivitetsutviklingen ved Blueshus
Notodden med en prosjektbevilgning på 1 mill. kroner, og
at midlene kanaliseres gjennom Norsk Kulturråd. Komiteen foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet henviser
til bevilgning til dette formål under kap. 320 post 60.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg forslaget
om å overføre fordelingen av tilskuddet til landsomfattende musikkorganisasjoner
fra Norsk musikkråd til Norsk kulturråd. Flertallet viser
til at de 22 berørte organisasjonene i Norsk musikkråd
går imot denne endringen. Flertallet tar
endringen for 2003 til etterretning. Flertallet ber
likevel departementet om å komme tilbake med en nærmere
drøfting av hvordan dette skal være i fremtiden
i den varslede kulturmeldingen til våren.
Flertallet viser til at Stiklestadkvartalet
der Det Åpne Teater holder til, er under utbygging og har
merket seg teatrets utbyggingsplaner i den forbindelse. Dette kan
gi en unik mulighet til å skape en viktig teaterscene og
til å gi samtidsdramatikken større muligheter. Flertallet ber
departementet i samarbeid med Norsk Kulturråd bidra til
at disse planene kan realiseres.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
om fordelingen på Kulturbudsjettet, og foreslår å redusere
bevilgingen til de landsomfattende musikkorganisasjonene på post
74 med 3 000 000 kroner. Reduseringen må ses i sammenheng
med tilsvarende økning i bevilgningen til Frifond, jf.
post 80.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser med bekymring
på kuttet på 3 mill. kroner som regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet gjør på tilskudd til tiltak
under Norsk kulturråd. Disse medlemmer mener
dette vil ramme de viktige tiltakene som på denne måten
får støtte fra Kulturrådet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag
om å øke tilskuddet til Norsk kulturråd
med til sammen 12 mill. kroner. 1 mill. kroner av midlene på denne
posten skal gå til å styrke Norsk Visearkiv og
Norsk Folkemusikkformidling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og foreslår at kap. 320 post 74 Tilskudd til tiltak under
Norsk Kulturråd, tilføres 0,5 mill. kroner øremerket
Norsk Visearkivs virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
den bekymringsfulle situasjonen for Norsk Visearkiv. Det er viktig
at Norsk Visearkiv kan fortsette sitt arbeid med å forvalte
og formidle norsk sangtradisjon. Derfor må virksomheten styrkes økonomisk.
Disse medlemmer viser til at
Norsk Folkemusikkformidling drives av Norsk Folkemusikk- og Danselag,
og formidler med utgangspunkt i Norsk Folkemusikkatalog utøvere
for profilering hovedsakelig i utlandet. Norsk Folkemusikkatalog
er et samarbeidsprosjekt mellom Landslaget for Spelemenn og Norsk Folkemusikk-
og Danselag. Folkemusikkformidlingen forutsettes å samarbeide
med Landslaget for Spelemenn om utvelgelse av utøverne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke
kap. 320 post 74 med 1 mill. kroner. Det er først og fremst
to formål Arbeiderpartiet med dette ønsker at
Norsk Kulturråd kan styrke, Norsk Visearkiv og Norsk Folkemusikkformidling
gjennom Norsk Folkemusikk- og danselag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil styrke
Norsk Visearkiv og Norsk Folkemusikkforening med 1 mill. kroner.
Beløpet dekkes inn ved å redusere kap. 320 post
78 med tilsvarende beløp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært at denne posten reduseres. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det er svært uheldig at Norsk Kulturråd
skal overta fordelingen av midler, som Norsk Musikkråd
har gjort frem til i dag. Disse medlemmer anser at
Norsk Musikkråd faktisk vet hvilke organisasjoner som har
de ulike behovene, og dermed kan foreta en bedre faglig vurdering
av fordelingen av midlene. Disse medlemmer er dessuten
bekymret for at man gjennom denne overføringen fra Norsk
Musikkråd til Norsk Kulturråd får ytterligere
makt innen kultursektoren konsentrert på få hender. Disse
medlemmer er videre av den oppfatning at denne posten i
stor utstrekning skal gå til tiltak for barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at Norsk Musikkråd samler en rekke landsomfattende
musikkorganisasjoner, og utgjør et faglig og kulturelt
samarbeidsnettverk av stor betydning for norsk musikkliv. Til tross
for dette har de statlige bevilgningen til Norsk Musikkråd
stått stille siden 1994, og disse medlemmer mener
at rådet nå må få økte
ressurser, slik at de kan opprettholde viktig aktivitet og videreutvikle
kompetansen i rådets fylkes- og lokalledd. Disse
medlemmer viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk
Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner mer til Norsk Musikkråd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd
med mange av de tiltakene som ble iverksatt gjennom Norsk Kulturråds utviklingsprogram
for kulturelt mangfold - Mosaikk. Programmet er nå avsluttet
og evaluert, og det er besluttet at målsettingene for Mosaikk-programmet skal
innarbeides i Norsk kulturråds ordinære ansvars- og
arbeidsområder. Flertallet slutter seg til
denne vurderingen, men mener arbeidet med å fremme flerkulturelle
kulturuttrykk og integrere minoriteters muligheter til deltakelse
i kulturlivet og de kulturpolitiske prioriteringer er av så stor
betydning at formålet må tilgodeses større
tilskudd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å øke tilskuddet til flerkulturelle tiltak
under Norsk kulturråd med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på Nordic Black Theatres arbeid som breddeskaper i
norsk teater. Disse medlemmer vil understreke kulturens
rolle som brobygger og arena for dialog i et flerkulturelt samfunn,
og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der
det foreslås å øke tilskuddet til Nordic
Black Theatre med 1,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av å støtte
samarbeidet mellom de ulike aktørene i kulturlivet, blant
annet ved at samordningen mellom produksjons-, formidlings- og mottaksledd
forbedres. Flertallet mener Norsk Kulturhusnettverk
yter en viktig innsats her, og vil videreutvikle den arrangørkompetansen
som de besitter.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge
1 mill. kroner ekstra til Norsk Kulturhusnettverk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
også peke på at Norsk Musikkinformasjon er den
eneste institusjonen som er pålagt å drive med
informasjon om norsk musikkliv i inn- og utland. Institusjonen må få forutsigbare
rammer og muligheter til å planlegge på lang sikt,
og derfor bør bevilgningene gjøres under kap.
323.
Disse medlemmer mener at mer
midler til Norsk Musikkinformasjon vil styrke formidlingen av norsk
musikk til utlandet, og viser til forslag om 1 mill. kroner ekstra
i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere denne posten noe. Disse
medlemmer mener at planleggingen av 100-årsmarkeringen
er en satsning som vi ikke ønsker å fjerne, men
at det i drift kan reduseres noe bør være åpenbart.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Flertallet ønsker å støtte
prosjekt for nytt Bislett Stadion. Prosjekt for utvikling av Bislett
Stadion til tidsmessig anlegg og status som nasjonalanlegg for friidrett.
Dette er en nødvendig satsning for å beholde Bislett
som internasjonalt anerkjent arena (med deltakelse i Golden League),
samt norsk bærebjelke i norsk friidrett. Prosjektet støttes
med 15 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets alternative budsjettforslag og Budsjett-innst. S. nr.
1 (2002-2003) og støtter bevilgningen på 15 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere denne posten noe. Disse
medlemmer mener at "ymse poster" i et budsjett er en uting.
De ulike tiltakene bør finnes i andre poster og dele med
de allerede eksisterende tiltakene der. Disse medlemmer har
dessuten merket seg at til tross for at flere av postene fra 2002
er fjernet eller flyttet til andre departementer, har man likevel valgt å opprettholde
et tilnærmet likt totalbeløp, noe som betyr en
vesentlig styrking av en ymse post, noe disse medlemmer synes
er svært uheldig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
om fordelingen på Kulturbudsjettet, og foreslår å bevilge
500 000 kroner til Stiftelsen Arkivet i Kristansand.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener festivalenes
fellesorgan, "Norske festivaler", er en viktig instans for utviklingen
av festivalene i Norge. Flertallet tror "Norske festivaler"
kan representere et nyttig samarbeid, både for å utveksle
erfaringer og kompetanse, og for å bidra til en øking
i satsingen på ulike festivaler i årene fremover.
Flertallet påpeker at
"Norske festivaler" har en meget vanskelig økonomi, og
ber Regjeringen vurdere tiltak for å sikre videre drift.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det er foreslått å gi
et driftstilskudd til "Norske festivaler" på kr 200 000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at kulturkort for ungdom vil kunne gi unge mennesker større
mulighet til å oppleve mangfoldet i kunst- og kulturlivet,
uavhengig av foreldrenes økonomi. Disse medlemmer mener
det er behov for å prøve ut ordningen med kulturkort
for ungdom i to- tre fylker, og at det trengs statlig tilskudd til ordningen. Disse
medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett, der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner
til et prøveprosjekt med kulturkort for ungdom.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
prøveprosjekt med kulturkort for ungdom."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til det
arbeidet som gjøres i regi av Fellesrådet for
kunstfagene i skolen, som i praksis bidrar til å gjennomføre
intensjonene i læreplanverket når det gjelder å gjøre
elevene kjent med ulike kunstuttrykk. Disse medlemmer er
kjent med at fellesrådets medlemsorganisasjoner lenge har
søkt om tilskudd til en felles kontorsekretær
til å ta seg av det rent kontortekniske knyttet til konferanser,
kurs og seminarer. Disse medlemmer mener en felles
kontoransatt vil frigjøre verdifull tid slik at fagkonsulentene
kan bruke sine ressurser på operativt praktisk og faglig arbeid.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å styrke Fellesrådet for kunstfagene i skolen
med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å øke
tilskuddet på kap. 320 post 78 med 250 000 kroner øremerket
opprettelse av felles kontorsekretærstilling for Fellesrådet
for kunstfagene i skolen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den
verdifulle kulturformidlingen som skjer i regi av Folkeakademiet
rundt om i hele landet. Folkeakademiet gir støtte til lokale
lag og foreninger som driver kulturaktiviteter og -formidling i
lokalmiljøet. På denne måten utløser
den statlige bevilgningen tusenvis av timer med frivillig aktivitet. Disse
medlemmer viser til at det de senere årene har
skjedd en nedgang i aktiviteten grunnet kostnadsøkninger
og stillstand i det statlige tilskuddet. Folkeakademiene utfører
et viktig arbeid rettet mot institusjoner som ikke har så mange
kulturtilbud og som ikke har økonomisk evne til å betale
høye egenandeler, blant annet barnehager og aldersinstitusjoner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til partienes alternative statsbudsjett
med forslag om å øke bevilgningen på kap.
320 post 78 med 1 mill. kroner øremerket Folkeakademiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten betydelig . Disse medlemmer mener at
"Til disposisjon-poster" i budsjetter er en uting, de ulike tiltakene
bør finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende
tiltakene der. Frie midler på kulturbudsjettet bør
i første rekke gå til barne- og ungdomskulturen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til partienes alternative statsbudsjett
der det er foreslått en reduksjon på 3 mill. kroner
i kap. 320 post 79. Dette er brukt for å styrke øvrige
deler av kulturbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer
kap. 320 post 79 med 2 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til Innst. O. nr. 44 (2001-2002) om en ny fordeling av spillemidlene, hvor
komiteens flertall skriver:
"Flertallet vil at om lag 30 pst. av midlene skal
gå til å styrke ordningen med Frifond, slik at
all frivillig barne- og ungdomsaktivitet får et betydelig
løft. Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke
skal gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger
på statsbudsjettet, men føre til en reell økning
til disse formålene, minst tilsvarende den økte
tilførselen fra tippemidlene."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
dette ikke er fulgt opp av Kulturdepartementet. Posten er kuttet
med 12,2 mill. kroner. I tillegg kommer et kutt på 10 mill.
kroner til Frifond på Barne- og familiedepartementets budsjett. Disse medlemmer mener
det er kritikkverdig at departementet ikke følger opp føringene
fra Stortinget. For å rette opp dette kuttet, vil disse
medlemmer øke bevilgningen på kap. 320
post 80 med 12,2 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil understreke at den offentlige støtten til frivillige
lag og organisasjoner utgjør noe av selve ryggraden i norsk
kulturpolitikk. Flertallet er derfor glad for den økning
i bevilgningene som etter hvert vil komme når spillemidlene
blir fordelt våren 2003.
Flertallet har merket seg at
Frifond-ordningen er under evaluering av Rogalandsforskning bl.a.
med sikte på å gjøre den mest mulig målrettet
og tilpasset den reelle aktivitet. Flertallet er
positive til at evalueringen ble satt i gang og imøteser
resultatene av den.
Flertallet viser til avtalen
mellom Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om fordelingen på Kulturbudsjettet,
og foreslår å øke bevilgningen til Frifond med
kr 3 000 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets endring
i lov av 28. august 1992 nr. 103 om pengespill mv., Besl. O. nr.
52 (2001- 2002), jf. Innst. O. nr. 44 (2002- 2003). Endringen innebærer
en ny fordelingsnøkkel for tippemiddeloverskuddet, og skal sørge
for at overføringene til idrettsformål og kulturformål
i løpet av en treårsperiode styrkes betraktelig. Kulturmidlene
ble bestemt fordelt med 40 pst. til den kulturelle skolesekken,
30 pst. til Frifond og 30 pst. til investeringer og vedlikehold
av lokale og regionale kulturelle møteplasser. Det ble
også fastslått at den nye ordningen ikke skulle
gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet,
men føre til en reell økning for disse formålene,
minst tilsvarende den økte tilførselen av tippemidler.
Prognosene for spilleoverskuddet i 2002 tilsier
at det i 2003 vil kunne bli en økning på ca. 150
mill. kroner til kulturformål, noe som skulle gi rundt
45 mill. kroner ekstra til tilskuddsordningen for frivillig virksomhet (Frifond).
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen, på tross av Stortingets påbud, har
redusert bevilgningene til denne tilskuddsordningen i sitt budsjettforslag,
noe som vil innebære at den tiltenkte og svært
nødvendige styrking av den barne- og ungdomsaktivitet som
foregår gjennom frivillig virksomhet i lag, foreninger
og organisasjoner rundt omkring i hele landet, ikke vil bli gjennomført
som planlagt. Disse medlemmer mener at denne virksomheten
er av uvurderlig betydning for landets samlede kulturliv, og går
imot Regjeringens forslag om reduserte bevilgninger til dette formålet.
Det økte tilskuddet av tippemidler skal komme i tillegg
til de ordinære bevilgninger, og ikke som en kompensasjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener Regjeringens
foreslåtte kutt i tilskuddsordningen er i strid med Stortinget
vedtak i Innst. S. nr. 101 (1998-1999) om fastsettelsen av størrelsen
på bevilgningen:
"Komiteen gir også sin tilslutning til den
skisserte finansieringsordningen med sammenslåing av spill
og avsetning av 10 pst. av tippeoverskuddet innen formålene
idrett og kultur( ...)"
Disse medlemmer gjør
oppmerksom på at en økning som følge
av en endret tippenøkkel, jf. Innst. O. nr. 44 (2001-2002),
skal komme i tillegg til dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke de
ordinære bevilgningene over budsjettet for 2003, og viser
til disse partiers alternative budsjett med forslag om 12,2 mill.
kroner ekstra til tilskuddsordningen for frivillig virksomhet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å øke
bevilgningen med 12 mil. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen vil understreke
målsetningen om å gi barn i grunnskolen økt
tilgang til ulike kulturuttrykk og selv delta aktivt i kulturelle
aktiviteter. Komiteen viser til den generelle delen
av læreplanverket for grunnskolen der dette er sterkt vektlagt
som et ansvar for skolen. Komiteen vil videre berømme
de kommuner og fylkeskommuner som har etablert egne prosjekter som
integrerer kulturformidling sterkere inn i elevenes skolehverdag.
Komiteen ser satsningen på den
kulturelle skolesekken som kanskje det aller viktigste kulturtiltak
for barn og unge i det kommende tiåret. Komiteen ser ikke
minst også de positive muligheter som her ligger å skape
samhandling mellom skole og kultursektor på alle nivåer. Komiteen vil
i denne sammenheng også understreke kulturskolenes viktige
rolle og legge vekt på at de må integreres i arbeidet
med å utforme den kulturelle skolesekken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen inngått i forbindelse med fordeling av
tippemidlene.
Flertallet viser til Innst. O.
nr. 44 (2001-2002) om en ny fordeling av spillemidlene, hvor komiteens
flertall skriver:
"Flertallet vil øremerke om lag 40 pst.
av midlene til tiltak for gjennomføring av den kulturelle
skolesekken ved at barn og unge får tilgang til kulturopplevelser
og mulighet for selv å delta i kulturelle aktiviteter gjennom
samarbeid med ulike kulturinstitusjoner, og kunstnere, og gjennom
et samarbeid mellom skolen, kulturskolen og frivillige lag og organisasjoner
som kor, korps, amatørteaterlag osv., slik at også disse
får en betydelig styrket aktivitet gjennom disse midlene. Gjennomføring
av den kulturelle skolesekken vil også gi positive ringvirkninger
på den kulturelle produksjonen og på kunstnernes
muligheter til å tilføre samfunnet kunstnerisk
aktivitet."
Flertallet konstaterer at satsingen
på den kulturelle skolesekken er den saken man får
mest positive tilbakemeldinger på, nesten uansett hvor flertallet reiser.
Dette viser hvor viktig og riktig denne satsingen er. Flertallet konstaterer
at departementet i budsjettet ikke fremmer en samlet oversikt over
hvordan de økte midlene til den kulturelle skolesekken
skal benyttes. Det er viktig at disse midlene virkelig kommer barn og
unge til gode, og bidrar til en reell styrking av deres muligheter
til å oppleve og delta i kultur- og kunstaktiviteter. Satsingen
må ikke forsvinne i administrasjon eller generelle driftsmidler
til ulike institusjoner, eller fordeles så tynt utover
at det blir lite igjen til det enkelte tiltak.
Komiteen er opptatt
av at bevilgningene til den kulturelle skolesekken i størst
mulig grad skal ende opp som mer kultur i sekken til hvert skolebarn,
og ikke som vekst i administrasjonsapparatet for ordningen, eller
som direkte driftstilskudd fra departementet til de ulike institusjonene. Komiteen mener
det vil være hensiktsmessig å kanalisere hoveddelen
av midlene gjennom fylkeskommunenes kulturavdelinger, slik at disse,
som kjenner kulturtilbudet i sitt distrikt best, aktivt er med på å fylle
opp sekken. Komiteen er med andre ord skeptiske til
en for sterk sentral styring av ordningen. Komiteen vil
også presisere at skolesekken skal fremstå som
en kulturell satsing i skolen, og anser det for nødvendig
med et nært samarbeid mellom kultur- og utdanningssektoren
på alle nivåer for å oppnå dette.
Komiteen ber departementet på egnet
måte redegjøre for hvordan midlene til den kulturelle
skolesekken brukes i 2003, og om å fremme planer for hvordan ordningen
skal utformes i årene fremover.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i egen
sak våren 2003 redegjøre for hvordan midlene til
den kulturelle skolesekken brukes i 2003, og å legge frem
planer for hvordan ordningen skal utformes i årene fremover.
Midlene skal ikke gå til vekst i administrasjonsapparatet
for ordningen eller som direkte driftstilskudd fra departementet
til ulike institusjoner utover det som ligger i budsjettet."
Komiteen vil også påpeke
viktigheten av at tilbudet til psykisk utviklingshemmede inkluderes
i den kulturelle skolesekken. Den kulturelle skolesekken skal være
en stor og viktig satsing på kulturtilbudet til alle barn
i skolepliktig alder, men da må også alle barn få være
med.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil understreke betydningen av å inkludere lokale frivillige
organisasjoner i utformingen av den kulturelle skolesekken.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener statens viktigste
bidrag vil være å styrke det eksisterende virkemiddelapparatet
slik at eksterne aktører, både profesjonelle og
frivillige kulturarbeidere, kulturinstitusjoner og -organisasjoner,
settes i stand til å tilby sine tjenester og kompetanse
til skoleverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at denne posten kan reduseres gjennom en generell effektivisering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har registrert
at endringene i dagpengeordningen som foreslås i statsbudsjettet
for 2002 får spesielt negative konsekvenser for frilansdansere,
skuespillere, og musikere, som ofte har en usikker arbeidssituasjon. Disse
medlemmer ber kulturministeren se på utøvende
frilanskunstneres arbeidssituasjon, herunder spesielt dagpengeordningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til det omfattende lokalhistoriske arbeidet som Tore Meyer
har utført for bl.a. Gratangen, Ibestad, Skånland,
Lavangen, Salangen og Bardu kommuner. Tore Meyer har gjennom mange år samlet
og systematisert et meget omfattende kildemateriale og gjennomført
utvikling og strukturering av store databaser, som i etterkant er
blitt brukt av både forskningsprosjekter ved universitetet
i Tromsø, samt lokale slektsforskere. Disse medlemmer mener Meyers
arbeid er av stor betydning for den regionale historiske forskningen
i landet, men er gjort kjent med at arbeidet vanskelig kan sluttføres
uten statlig støtte. Disse medlemmer mener
det ville være svært uheldig dersom dette arbeidet
skulle gå tapt helt på tampen av prosjektet, og
henstiller derfor Regjeringen om å vurdere Tore Meyer for
tildeling av statsstipendiat. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
Tore Meyer for tildeling av statsstipend, og om å komme
tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2003."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at departementet
har utarbeidet en forskrift for stipendordningen for gjennomført
kunstutdanning. Flertallet viser til at hensikten
med ordningen er en stipendordning som er mer fleksibel og økonomisk
likeverdig med det tidligere kunstfagstipendet. Flertallet ber
departementet komme tilbake i budsjettet for 2004 med en vurdering av
ordningen, særlig med tanke på hvilke studentgrupper
som bør være innenfor ordningen, og hvordan den fungerer
for studenter med avkortede utdanningsløp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
ingen grunn til å gi kunstfagstudenter, som er berettiget
til studiefinansiering fra Lånekassen, særrettigheter
i forhold til andre studenter som omfattes av lånekassens
studiefinansiering. Disse medlemmer viser ellers
til merknad og forslag kap. 321 post 73 om avvikling av kunstnerstipend.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slutter seg til
opprettelsen av 12 nye ordinære arbeidsstipend, og konstaterer
at ledige garantiinntekter dekker hoveddelen av denne økningen. Disse medlemmer er
likevel kritisk til en utvikling hvor garantiinntekter skal finansiere økte
arbeidsstipend. Disse medlemmer slutter seg til departementets syn
om at arbeidsstipend er et svært viktig kulturpolitisk
virkemiddel som bør styrkes i årene framover. Disse
medlemmer merker seg imidlertid at departementet skriver
at:
"det over tid foretas en viss omprioritering fra garantiinntekter
til arbeidsstipend."
Disse medlemmer mener at garantiinntektene
er en viktig kulturpolitisk støtteordning som gir kunstnere forutsigbarhet
og kunstnerisk frihet. Disse medlemmer mener derfor
at økningen i arbeidsstipend i årene framover
må komme som en reell økning til kulturfeltet,
og ikke gå på bekostning av garantiinntektsordningen.
Det er viktig at kunstnerstipend-ordningene
bygges ut, slik at flere kunstnere får mulighet til å etablere
seg og utvikle seg videre, og at de får anledning til å gjøre dette
rundt i hele landet. For kulturlivet i distriktene er det avgjørende
at kunstnere både bor og virker der, og for kulturskolene
er det en forutsetning. Ved tildeling av stipender må dette
hensynet vektlegges, ved siden av at man også utviser hensyn
til de kvinnedominerte kunstartene, som er de som sliter med dårligst
ressurstilgang.
Disse medlemmer mener at arbeidsstipend
til komponister og librettister vil være et viktig og virksomt
bidrag til en vellykket operasatsing i årene fremover,
og vil også peke på viktigheten av at det opprettes et
dokumentasjonsstipend for kunstnere, slik at de kan få dokumentert
at de innehar den kompetansen som kreves for å bli medlem
av norske kunstnerorganisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at departementet har foreslått å gjennomføre
en viss vridning over tid fra satsning på garantiinntekter
for kunstnere til flere arbeidsstipend. Disse medlemmer er
enig i at arbeidsstipend for kunstnere er et svært viktig
kulturpolitisk virkemiddel som bør styrkes og støtter
derfor en slik omprioritering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
ordningen med kunstnerstipend, men beholder noe av posten for å kunne
gi de som allerede mottar stipender en mulighet til å skaffe seg
annen inntekt.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle
ordningen med stipend til kunstnere."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningene på denne post med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
ordningen, men beholder noe av posten for å kunne gi de
som allerede mottar garantiinntekter en mulighet til å skaffe
seg annen inntekt.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle
ordningen med garantiinntekter."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til INAS- undersøkelsen
(Rapport 96:1) som viser at garantiintektsordningen er økonomisk
og kunstnerisk meget vellykket for flere kunstnergrupper. Disse
medlemmer vil også påpeke at det er denne
ordningen som har muliggjort at kunstnere kan leve og bo også utenfor
de største byene våre. Disse medlemmer vil
vise til at det ikke er gjort vesentlige endringer i garantiinntektsordningen
på mange år, og at sist den var utsatt for vurdering,
var ved Stortingets behandling av Kunstnermeldingen i 1997.
Disse medlemmer er bekymret for
at garantiinntektsordningen skal ende opp som en pensjonsordning
for eldre kunstnere, siden det i dag er slik at kunstnere ofte er
langt oppe i årene før de får tildelt garantiinntekt,
mens de i mange tilfeller ville hatt mer bruk for den langt tidligere
i karrieren. Dette gjør at mange kunstnere må velge å slutte å leve
av kunsten sin, fordi levekårene er for dårlige.
Disse medlemmer mener at garantiinntektsordningene
undergraves som finansieringskilde, dersom ikke antallet garantiinntekter økes
betraktelig, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke
antallet garantiinntekter fra 2003, slik at garantiinntekter kan
tildeles langt flere kunstnere."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke
bevilgningen på denne post med 5 mill. kroner.
Komiteen vil vektlegge
at de fysiske omgivelsene og den estetiske utformingen av disse,
setter rammer om og er med på å formgi vår
sosiale tilværelse. Billedkunst, kunsthåndverk,
design og arkitektur spiller i denne sammenheng en særskilt
viktig rolle, der de med et bredt spekter av virkemidler og uttrykk
bidrar til å gi oss tilsvarende bredspektrede opplevelser
og inntrykk, og komiteen mener derfor at dette er
et kulturområde som fortjener økt oppslutning
og oppmerksomhet.
Komiteen er enig i målsettingen
om at flest mulig skal sikres tilgang til billedkunst, kunsthåndverk, design
og arkitektur av god kvalitet, og at formidlingstilbudet således
bør styrkes. Formidlingen må ha som mål å øke
tilgjengeligheten, stimulere deltakelsen og fremme anvendelsen av
kunstneriske verk og virkemidler, og gi rom for flere kunstneriske
forsøk og fornyelse. Særlig viktig er det at barn
og unge gis mulighet til å oppleve sin samtids kunst, og
at de får utvikle en forståelse for de estetiske
kvalitetene ved deres omgivelser.
Komiteen vil peke på viktigheten
av å stimulere til samarbeidsprosjekter mellom flere institusjoner,
samt mellom institusjoner og skoler/barnehager, om formidling
av billedkunst og kunsthåndverk til barn og unge. Økt
samarbeid og samordning vil kunne gi økt kunnskap og aktivitet
på området. Komiteen har merket seg
at det gjøres mye godt formidlingsarbeid overfor barn og
unge ved flere av institusjonene.
Komiteen mener at
det arbeid som Kunstnernes Informasjonskontor (KIK)
utfører ved bl.a. å gi ut Kunstårboken
er verdifullt og bør videreføres. Informasjon
om kunstnere og deres arbeider er svært viktig for formidlingen
av norsk bruks- og billedkunst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere driftsutgifter i det offentlige.
Dette gjøres gjennom en rasjonell og effektiv driftsform. Disse
medlemmer er av den oppfatning at også Nasjonalgalleriet
i likhet med andre og private museer bør kunne gjøre
bruk av billettinntekter, og få mindre fra det offentlige. Disse
medlemmer mener at et statlig Nasjonalgalleri med gratis
inngang, svekker de andre museene og lager en konkurransevridning
som gjør at turister besøker Nasjonalgalleriet fremfor
andre museer, nettopp fordi dette er gratis.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at kunst- og kulturinstitusjonene har fått
betydelig økte moms-, lønns- og pensjonskostnader,
og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med
forslag om å bevilge 1,3 mill. kroner ekstra til dekning
av disse utgiftene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til store utstillinger. Disse
medlemmer ønsker at midlene primært skal
gå til vedlikehold, kartlegging, sikring og oppbevaring
av de allerede eksisterende kunstverk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag
om å bevilge 3. mill. kroner ekstra til innkjøp
av kunst ved Riksutstillinger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at utsmykkingsordningen har
stor betydning for den estetiske utformingen av offentlige rom og
bygg. Den gir billedkunstnere og kunsthåndverkere mulighet
til å være med på å formgi de
omgivelser som folk flest ferdes i, og gjennom større kontakt
med deres arbeider, bidrar den til økt estetisk bevissthet
og opplevelse. Samtidig gir utsmykkingsoppdrag arbeidsoppgaver til
profesjonelle kunstnere, som dermed kan yte viktige bidrag til verdiskapning.
Flertallet vil peke på betydningen
av ordningen med utsmykkingsmidler til fylkeskommunale og kommunale
bygg. Det meste av disse midlene går til utsmykking av
skoler, og gjør det mulig for barn og unge å møte
god kunst og oppleve estetiske kvaliteter i sin hverdag. Utsmykkingen
har også betydning i den estetiske undervisningen, som
er en viktig del av skolereformene.
Flertallet viser til at ordningen
har gitt billedkunstnere og kunsthåndverkere arbeidsoppgaver
der de bor, og således har vært et viktig bidrag
til at profesjonelle kunstnere kan bo og leve i distriktene. Ordningen har
også bidratt til at flere kommuner har opprettet utsmykkingsavtaler
og ført til at kommuner og fylkeskommuner har satset mer
på utsmykking av sine offentlige ute- og innerom.
Flertallet er gjort kjent med
at dagens ordning for utsmykking av statlige bygg har gjennomgått
en evaluering av Kultur- og kirkedepartementet i 2002, og at departementet
etter en omfattende høringsrunde går inn for å videreføre
ordningen etter dagens modell. Flertallet tilslutter
seg dette.
Flertallet vil vise til Regjeringens
forslag om at Utsmykkingsfondet for offentlige bygg får
fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til kunstnerisk utsmykking
for inntil 8,3 mill. kroner utover bevilgningen, jf. St.prp. nr.
1 (2002-2003). Flertallet har tidligere bemerket behovet
for økte bevilgninger til formålet, og støtter Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere statens innkjøp av kunst
betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan
brukes til utsmykning av offentlige bygg.
På bakgrunn av dette fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i større
grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige
bygg."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til flertallets positive omtale av utsmykkingsordningen, og vil
påpeke behovet for en ytterligere opptrapping. Disse
medlemmer mener ordningen på demokratisk vis bidrar
til å bringe kunst ut til folk, og at den dermed gjør
det mulig for folk flest å oppleve kvalitativ kunst i sin
hverdag. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningen på denne post med 4 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at
det er behov for flere innkjøpsmidler til samtidskunst
i kunstmuseene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke
de generelle bevilgningene på denne post med 2,5 mill.
kroner, og å øke bevilgningene til Galleri F15
med 1 mill. kroner, slik at knutepunktinstitusjonene i kunstfeltet
kan få romsligere rammer enn det de sliter med i dag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget
våren 2000 vedtok å etablere Norsk Kunstmuseum
ved å samordne 6 sentrale institusjoner i Oslo-området,
jf. Innst. S. nr. 46 (2002-2003). Planene om å etablere
et nasjonalt museum for kunst, tar utgangspunkt i en bred politiske enighet
om betydningen av å styrke aktivitetsnivået innenfor
en samlet arkiv-, bibliotek- og museumssektor generelt, og om behovet
for å etablere en ny nasjonal museumsenhet for billedkunst,
kunsthåndverk, design og arkitektur spesielt. På denne
måten skal publikumstilbudet og det faglige arbeidet med
visuell kunst i alle ytringsformer forbedres, jf. St.meld. nr. 22 (....-
....) Kjelder til kunnskap og oppleving, Innst. S. nr. 46 (2002-2003)
og St.prp. nr. 1 (2001-2002). Flertallet ser positivt
på at dialogen med de ulike deltakerne, og utviklingen
av den nye institusjonen er godt i gang. Flertallet har
tro på at en slik samordnet institusjon vil kunne framstå som
et kraftsentrum for kunstformidlingen i hele landet. Flertallet merker
seg at Kultur- og kirkedepartementet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4
(2002-2003) foreslår at Nasjonalmuseet for kunst etableres
som en stiftelse, og at det er de fire institusjonene Nasjonalgalleriet,
Muset for samtidskunst, Kunstindustrimuseet i Oslo og Norsk Arkitekturmuseum som
i første omgang skal inngå i den nye institusjonen. Flertallet tilslutter
seg dette, og vil samtidig følge det videre arbeidet med
utvidelse av bl.a. arealer og avtaler nøye.
Flertallet støtter de
endringer i budsjettet som Regjeringen foreslår som følge
av opprettelsen av ny post 73 Nasjonalmuseet for kunst, jf. St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 4 (2002-2003), under forutsetning av at ingen av
de berørte institusjoner rammes uheldig av dette. Flertallet legger
til grunn at Regjeringen fortsetter planleggingen og gjennomføringen
av Nasjonalmuseet for kunst, i tråd med den opprinnelige
målsettingen skissert i ABM- meldingen, og at Regjeringen
vil foreslå bevilgninger i henhold til dette.
Komiteen vil vise
til at god kvalitet på den fysiske formgivningen er av
betydning for livskvalitet, trivsel, tilhørighet og identitet.
Komiteen mener at arbeidet for
god design både er av kulturpolitisk og næringspolitisk
interesse, i den forstand at god design kan bidra til å gjøre
hverdagen lettere, samtidig som det tilfører den estetiske
kvaliteter. God design kan også bidra til at norske produkter
kan konkurrere på et stadig tøffere marked, der
man i større grad må utvise hensyn til naturens
tålegrense. Norsk design må få gode utviklingsmuligheter
i spennet mellom etterspurt design og den frie eksperimenterende designen.
Komiteen viser til at prøveordningen
for Villa Stenersen, der Norsk Form har hatt mandat til å administrere
og koordinere bruken siden 2000, går ut i 2002. Kultur-
og kirkedepartementet går inn for at Norsk Forms mandat
utvides med nye tre år, slik at midler til Norsk Form også inkluderer
midler til anvendelsen av Villa Stenersen. Komiteen er
enig i å forlenge denne ordningen
Komiteen vil understreke betydningen
av at det offentlige gjennom sin bygge- og anleggsvirksomhet må gå foran
og vise eksempler på god arkitektur og byggekunst. Komiteen mener
at staten må ha en offensiv rolle som pådriver
og forbilde i bruken av god design, og vil understreke betydningen
av at det bygges opp kompetanse og gis veiledning knyttet til statlig, fylkeskommunalt
og kommunalt innkjøp av varer og tjenester.
Komiteen vil i denne sammenheng
understreke at statlige etater, som f.eks. Husbanken og Statsbygg,
har et særlig viktig ansvar for å gi oppdrag til
unge arkitekter med utfordrende og ukonvensjonelle løsninger. Dette
er viktig for arkitekturen både som profesjon og byggekunst,
og er et ansvar som må tillegges Statsbygg og andre statlige
bestillere. Komiteen vil også peke på betydningen
av at kommuner og fylkeskommuner har tilgang til arkitektkompetanse.
Det er viktig å videreutvikle kompetansen i samarbeidet
mellom Kultur- og kirkedepartementet, Miljøverndepartementet,
Kommunal- og regionaldepartementet og fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningen på denne post med 4 mill. kroner til en ekstra
tiltakspakke. Dette ville betydd en styrking av norsk samtidskunst
og formidling av den norske billedkunsten i utlandet.
Komiteen viser til
intensjonsavtalen mellom Henie Onstad Kunstsenter og Nasjonalmuseet
for kunst, og følger departementets forslag om å overføre bevilgningen
over kap. 322 post 78, til ny post 77 Henie-Onstad Kunstsenter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristeligfolkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og foreslår i tillegg til dette en økning av bevilgningen
til Henie-Onstad Kunstsenter med kr 500 000.
Komiteen viser til
merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002), der komiteens flertall
viser til at den nordiske samtidskunst-biennalen Momentum på en god
måte har løftet fram norsk bildende kunst i et
internasjonalt lys og tiltrukket seg positiv oppmerksomhet fra kunstfaglige
miljøer i både inn- og utland. Flertallet mente
samtidskunst-festivalen utgjorde et verdifullt tilskudd til eksisterende
festivaler, både når det gjelder samtidskunst
og design, og foreslo en bevilgning på 500 000 kroner for å opprettholde
kontinuiteten i planleggingen av festivalarrangementet. Komiteen er
tilfreds med at Regjeringen har fulgt opp flertallets forslag.
Komiteenviser
til at Kulturrådet to ganger har innvilget prosjektmidler
til gjennomføring av kunstbiennalen Momentum, og at Stortinget
for inneværende år innvilget et driftstilskudd
på kr 500 000. Momentum er etter komiteens oppfatning
et viktig utstillingsvindu for norsk og nordisk samtidskunst, og
oppslutningen om festivalen har vist at den har et stort potensial.
Komiteen sier seg derfor lei
for at det ikke er funnet rom i budsjettet for midler utover driftsbevilgningen
i 2003, slik at festivalen kan avholdes som planlagt.
Komiteen mener imidlertid Momentum
i tiden som kommer bør gis en sentral plassering som presentasjonsarena
for samtidskunst i Norge, og forutsetter at dette blir fulgt opp
i forbindelse med den nye kulturmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er gjort kjent
med at Momentum trenger økte midler for å sikre
kontinuitet i planer og program for tiden fremover, og ber departementet
snarest vurdere stillingen og tilskuddet til samtidskunstfestivalen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått
0,5 mill. kroner ekstra til Momentum kunstbiennale.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
gjort kjent med at 0,5 mill. kroner i statlig støtte ikke
er tilstrekkelig for å gjennomføre samtidskunstfestivalen
Momentum i de kommende år. Momentum har utarbeidet et spennende
program for tiden framover, der de i 2003 vil ta for seg Norge og Norden
i endring mot mer heterogene og multikulturelle samfunn, med alle
de nye impulser som det fører med seg. I 2004 vil Momentum
ta form av en designutstilling ved å spille på lag
med nærings- og designmiljøer i Moss, mens man
i 2005 vil behandle 100-årsmarkeringen av Norges frigjøring
fra Sverige.
Med et slikt program kan Momentum utvikles til å bli noe
langt mer enn en kunst- og designutstilling. Festivalen vil ta mål
av seg på å bli en samtidig historieforteller
og en institusjon som fremstår som en tydelig stemme i
norsk og nordisk kulturell offentlighet. En slik institusjon har
Norge lenge manglet. Mens man i andre nordiske og europeiske land
har flere slike naturlige kraftsentrum i kunstmiljøene,
har man i Norge ikke evnet å etabler noe tilsvarende. Disse
medlemmer mener vi nå, i og med Momentum, har en
enestående anledning, og ønsker at denne viktige
samtidskunstfestivalen for tiden fremover må få faste
tilskudd over Kultur- og kirkedepartementets budsjett.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
4 mill. kroner som fast tilskudd til Momentum.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at "Office for Contemporary Art, Norway" kommer igang med
gjennomføringen av "Det internasjonale atelierprogrammet".
Gjennom dette programmet vil man etablere et internasjonalt miljø i
Norge som et redskap for å styrke norske kunstneres internasjonale
relasjoner. Komiteen ser dette som svært
viktig og ber Regjeringen vurdere mulige tiltak for å få arbeidet
igang.
En viktig del av arbeidet til OCA
vil være forberedelser til billedkunstbiennalen i Venezia
2003, der Norge skal ha hovedansvaret for Den nordiske paviljongen, og komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
slutter seg til at stiftelsen i forbindelse med dette får økt
sin bevilgning.
Flertallet støtter Regjeringens
forslag om tilskudd på 400 000 kroner til formidling av
kunsthåndverk i utlandet. Det var en forutsetning ved opprettelsen
av OCA at Norske Kunsthåndverkere selv måtte ta hånd
om utenlandsformidlingen, og flertallet mener at
dette med en slik bevilgning ivaretas.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det er øket
bevilgningen til Office for Contemporary Art, Norway med 0,2 mill.
kroner ut over Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti stiller
seg positive til forslaget om å bevilge 3,7 mill. kroner
til Office for Contemporary Art Norway (tidl. NOCA).
Komiteen er tilfreds
med at tilskuddet til Kunstnernes informasjonskontor (KIK) er foreslått
videreført. Viktige oppgaver for KIK er å drive
informasjon om kunstnere og deres arbeider og utgivelse av Kunstårboken.
Komiteen mener det er viktig å gjøre
kunstnerdatabasen tilgjengelig på internett. Komiteen er
også kjent med at Agder Kunstnersenter har tatt initiativ
for å få etablert en nasjonal kunstnerdatabase,
og at det er interesse for et samarbeid med KIK om en videreutvikling
av KIKs database i denne sammenheng.
Komiteen ber Regjeringen vurdere
et samarbeid mellom KIK og kunstnermiljøet i Agder med
tanke på en videreutvikling av kunstnerdatabasen og slik
at den kan gjøres tilgjengelig på Internett.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at tilskuddet til KIK foreslås
videreført på samme nivå som i 2002. Disse
medlemmer er imidlertid gjort kjent med at KIK i forbindelse
med sitt arbeide med å utvikle og tilgjengeliggjøre
kunstnerarkivet og databasen på nett, trenger økte
tilskudd, og foreslår at det bevilges 1 mill. kroner til
formålet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Barnekunstmuseet er en viktig institusjon i kulturarbeidet for barn
og unge. Museet høster anerkjennelse både i Norge
og i utlandet, hvor de inviteres til store utstillinger. Museet
har permanente utstillinger, men samarbeider også med forskjellige
instanser i Norge om spesielle utstillinger. I 2001 samarbeidet
museet for eksempel med NORAD om et utstillingsprosjekt om aids,
der afrikanske barn fikk muligheter til å uttrykke sine
erfaringer gjennom tegninger som ble stilt ut på museet
i Oslo.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
kjent med at museet sliter økonomisk og mener det er viktig
at staten bidrar med midler. Museet har stort behov for utvidelse,
bl.a. for å kunne lagre kunstverk som i dag må lagres
på en utilfredsstillende måte langt utenfor museets
lokaler. Utbygging vil også bidra til å gjøre
museet tilgjengelig for funksjonshemmede.
Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 1 mill. kroner
i støtte til Barnekunstmuseet.
Komiteen konstaterer
at forslaget viderefører alle poster på fjorårets
nivå med tillegg av en gjennomgående regulering
på 3,9 pst.
Komiteen merker seg også at
departementet legger betydelig vekt på den økonomiske
og administrative styringen på de statlige kulturinstitusjonene,
herunder understrekningen av at det ikke kan forventes ekstra statlige
bevilgninger til oppdekning av underskudd. Komiteen mener
i lys av dette at de nye reglene for føring av reserver
er gode og gir et mer riktig bilde av institusjonenes økonomiske
stilling.
Komiteen viser til at kirkemusikk
som sjanger har vært viet svært liten oppmerksomhet
innenfor den offentlige kulturpolitikken hittil. Komiteen vil påpeke
at dette har vært tilfelle til tross for den allsidige og
rike sang- og musikkutfoldelsen som finnes i kirkelige miljøer.
Norge har i dag mange dyktige kirkemusikere som skaper og formidler
kunst av høy kvalitet. Ikke minst gjelder dette også fremragende
sangkor som holder høyt internasjonalt nivå.
Komiteen ber departementet vurdere
kirkemusikkens rammevilkår i forbindelse med den varslede
kulturmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
de illevarslende signalene vi har mottatt fra teater- og orkesterinstitusjonene
om driftssituasjonen for 2003. I brev til komiteen datert 15. januar
2002 viser Norsk teater- og orkesterforening (NTO) blant annet til
de økte pensjonskostnadene som har medført at
mange av deres medlemmer sliter med å oppfylle kravene
som departementet stiller. Samtidig hører vi fra enkeltinstitusjoner
planer om å redusere bemanning eller aktivitetsplaner. Disse
medlemmer ser med bekymring på dette, og ber departementet komme
tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2003 med en nærmere
gjennomgang av institusjonenes økonomi og nødvendige
tiltak for å rette opp situasjonen.
Komiteen konstaterer
at folkemusikk- og folkedansområdet på mange måter
er kommet i skyggen av mange andre kulturpolitiske satsningsområder. Komiteen mener
det er tid for å rette opp dette og viser i denne forbindelse
til Norsk kulturråds utredning "Om folkemusikk og folkedans
i det seinmoderne Noreg" av Georg Arnestad der det bl.a. fastslås
at.:
"...det er ingen andre enn norske kulturpolitiske
styresmakter som kan ta på seg eit særskilt forvaltningsansvar
for norsk folkemusikk og folkedans. Kulturpolitisk er det her vi
finn den store skilnaden mellom folkemusikken og andre musikksjangrar..."
Og videre:
"Profesjonaliseringa og den aukande kommersialiseringa
innanfor musikklivet, og for så vidt kulturlivet generelt,
stiller det tradisjonelt folkelege kulturarbeidet overfor store
utfordringar." (Utredningens kap. 8, side 211.)
Komiteen merker seg
at Rådet for folkemusikk og folkedans er, i følge
Norsk kulturråds utredning om folkemusikk og folkedans
av Georg Arnestad, en særordning uten paralleller i norsk
kulturliv, med en rekke ulike roller og hybride trekk. På denne
bakgrunn har ordningen med Rådet for folkemusikk- og folkedans som
rådgivende organ overfor staten ikke fungert etter intensjonen.
Komiteen ønsker at disse
oppgavene ivaretas etter dette av fagmiljøene og organisasjonene
på området, på lik linje med andre sektorer
i samfunnet. Rådet for folkemusikk- og folkedans gis således
mulighet for å rendyrke og styrke sin rolle som faginstans
innen arkiv, dokumentasjon og forskning. Komiteen ser
frem til fremleggelsen av kulturmeldingen hvor dette området vil
bli grundig drøftet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartivil videre vise til alternativt budsjett fra
Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 2 mill.
kroner ekstra i tiltaksmidler til Rådet for folkemusikk
og folkedans.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til merknad og forslag til bevilgning under post 78.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det også som
svært positivt at departementet har kommet frem til gode
løsninger for en videreføring av de tidligere
Forsvarets distriktsmusikkorps i Kristiansand og Halden. Komiteen merker
seg i denne sammenheng at de lokale fylkeskommuner og kommuner har
tatt medansvar for videreføringen av korpsene som sivile
institusjoner.
Komiteen merker seg også at
Rikskonsertene kan vise til en god økning, såvel
i antall konserter som i publikumstilstrømning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere driftsutgifter i det offentlige,
og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet.
Disse medlemmer mener at Rikskonsertene
bør kunne drives mer lønnsomt enn i dag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke
denne posten med 10 mill. kroner, slik at Rikskonsertene kan rekke
over flere og dekke nye kommuner, og viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett med forslag om å bevilge 10 mill.
kroner ekstra til Rikskonsertene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
alle kommuner som ønsker det, bør gis anledning
til å inkluderes i Rikskonsertenes skolekonsertordning.
I dag er det hele 45 kommuner med til sammen 152 394 elever som
står på venteliste, flere av kommunene har ventet
i mer enn 5 år.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett med forslag om å øke
bevilgningen til Rikskonsertene med 18 mill. kroner slik at venteliste kan
avvikles i løpet av 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til Nasjonale institusjoner.
Dette er driftsmidler til Oslo Filharmonien og stiftelsen Harmonien
i Bergen. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen
kan gjøres ved å redusere institusjonenes plikter
overfor NRK.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader
rammer de nasjonale institusjonene Oslo-Filharmonien og Stiftelsen
Harmonien i Bergen hardt. Disse medlemmer er bekymret
for at dette skal gå ut over virksomheten, og viser til
Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 14,5 mill.
kroner ekstra til disse institusjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til region-/landsdelsinstitusjoner.
Denne reduksjonen kan gjøres ved å redusere de
4 symfoniorkestrenes plikter overfor NRK.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader
rammer symfoniorkestrene sterkt. Disse medlemmer er
bekymret for at dette skal gå ut over virksomheten, og
viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag
om 9,5 mill. kroner ekstra til disse institusjonene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener at festspillene i Harstad er et viktig kulturtilbud i Nord-Norge.
Bevilgningen er ment å sikre videre drift og utvikle arrangementet
videre. Flertallet ønsker å styrke
Festspillene i Nord-Norge med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader
rammer Festspillene i Bergen, Festspillene i Nord-Norge, Olavsdagene
i Trondheim og Molde Internasjonale Jazz Festival. Disse
medlemmer er bekymret for at dette skal gå ut over
virksomheten, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett med forslag om 2 mill. kroner ekstra til disse knutepunktinstitusjonene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet registrerer
at Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen med
14 mill. kroner. Dette medlem peker på at dette
rammer en lang rekke tiltak som er sårbare overfor slike
uforutsette inntektsbortfall, blant annet Norsk Jazzforum, Rådet
for folkemusikk og folkedans, for å nevne noen. Dette
medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
med forslag om å reversere det foreslåtte kuttet
ved å øke bevilgningen med 14 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og foreslår
2 mill. kroner til etablering av en nasjonal jazzscene.
Komiteen viser til
det svært gode arbeide som blir gjort for barn med funksjonshemninger
ved Dissimilis Kultur- og kompetansesenter. Dette er et arbeid som det
er viktig at statlige myndigheter er med på å videreutvikle
og øke det økonomiske bidraget til. I denne sammenheng
vil komiteen vise til at forholdsvis små ekstra
midler i støtte vil kunne øke aktiviteten ved
senteret betydelig og sikre driften ved senteret videre.
Komiteen foreslår derfor å avsette
500 000 kroner til Dissimilis.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Music Export Norway
skal være et kompetanse- og servicesenter for potensielle
eksportører av norsk musikk, herunder norske musikkprodusenter,
utøvere, opphavsmenn, produksjonsmiljø med mer.
Dette kan øke kompetansen i Norge på eksport av
norsk musikk og hjelpe flere til å lykkes i utlandet. Disse
medlemmer vil understreke den høye kvaliteten på norsk musikk,
men konstaterer at vi ikke lykkes godt nok med å markere
norsk musikk utenfor Norge. Music Export Norway kan bidra til å rette
opp dette og disse medlemmer mener det derfor er
viktig å støtte denne virksomheten. Samtidig er
det viktig at eierne opprettholder sitt engasjement og bevilgninger
til Music Export Norway. Den offentlige støtten skal komme
som en styrking av aktiviteten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått
1 mill. kroner til Music Export Norway.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å bevilge 2 mill. kroner til Music Export Norway.
Disse medlemmer vil satse på et
mangfoldig og nyskapende norsk musikkliv. Ved siden av å sørge
for at musikken i større grad kan spilles utover landet,
vil disse medlemmer også bidra til å styrke
eksporten av norsk musikk i utlandet. Norsk musikk er for tiden
i medvind og vekker interesse langt utover landets grenser, og disse
medlemmer mener en offensiv og offentlig støtte
vil være viktig drahjelp i retning av en videre og varig
ekspansjon.
Norsk musikkbransje er pr. i dag det eneste
kulturområdet som ikke får statlig støtte
til eksportfremmende arbeid i utlandet. Dette til tross for at man ønsker å utvikle
arbeidsmulighetene- og områdene for norske kunst- og kulturarbeidere,
samtidig som det er et utbredt politisk ønske om å utvikle
samarbeidet mellom kultur og næring.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
også å bevilge 1 mill. kroner til Bylarm, fordi
de gjennom sine arrangementer bidrar til nyskapning av norsk musikk,
gjennom å stimulere til nye uttrykk på tvers av
genre og stilgrenser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker
også å understreke viktigheten av å stimulere
formidlingen av samtidsmusikk, og viser til alternativt budsjett
fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om ytterligere 1,5 mill.
kroner til Ultima-festivalen og 1 mill. kroner ekstra til BIT 20
og Oslo Sinfonietta.
Komiteen viser til
at det økonomiske opplegget for 2003 er stramt og er innforstått
med at dette også gjenspeiles i bevilgningene til kulturinstitusjonene. Komiteen vil
imidlertid påpeke at dersom utgiftsveksten over tid skulle
bli høyere enn rammetilskuddet, vil dette også få negative
følger for den kunstneriske virksomheten.
Komiteen har merket seg at det
fortsatt arbeides med å realisere planen om utvidelse av
antall radio- og TV-transmisjoner, i første rekke fra Den
Norske Opera. Særlig sett på bakgrunn av den planlagte
offentlige satsing på opera- og ballettkunst, mener komiteen det må legges økt
trykk på begge parter for å sikre at publikum
uansett bosted skal kunne oppleve flest mulige oppsetninger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som særlig
viktig at dansekunstnernes arbeidsmuligheter styrkes. Det finnes innenfor
danseområdet få nasjonale institusjoner, og små prosjektmidler.
Det er derfor viktig at vi får en styrking av dansekunstområdet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber departementet
legge fram en plan for en slik styrking i den varslede kulturmeldingen
våren 2003.
Disse medlemmer har merket seg
de illevarslende signalene vi har mottatt fra teater- og orkesterinstitusjonene
om driftssituasjonen for 2003. I brev til komiteen datert 15. januar
2002 viser Norsk teater- og orkesterforening (NTO) blant annet til
de økte pensjonskostnadene som har medført at
mange av deres medlemmer sliter med å oppfylle kravene
som departementet stiller. Samtidig hører vi fra enkeltinstitusjoner planer
om å redusere bemanning eller aktivitetsplaner. Disse
medlemmer ser med bekymring på dette, og ber departementet
komme tilbake i revidert budsjett med en nærmere gjennomgang
av institusjonenes økonomi og nødvendige tiltak
for å rette opp situasjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
om fordelingen på kulturbudsjettet, og foreslår å redusere
bevilgingen på post 1 med kr 3 000 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er sterkt kritisk
til å kutte post 1 Driftsutgifter med 3 mill. kroner, og
ser at de bevilgninger flertallet gjør på kap.
324 post 78 innebærer et reelt kutt på teatersektoren. Disse
medlemmer mener at Nettverk for Scenekunst og Cirka teater
er gode formål som bør tilgodeses, men kan ikke
være med på kutt på andre teaterposter
for å finansiere dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt alternative budsjett å redusere driftsutgifter i
det offentlige. Det bør la seg gjøre, gjennom
effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet
eller kvantitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer at byggeprosjektet Nytt
nasjonalt operahus er i god gjenge, og legger samtidig til grunn
at de tidligere gitte forutsetninger om opptrapping av driftstilskuddet
for å sikre oppbyggingen av tilstrekkelig kompetanse m.m.
fram mot innflyttingen, fortsatt ligger fast.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til Nasjonale institusjoner. Disse
medlemmer utfordrer de nasjonale institusjonene på å finansiere
større deler av sin drift gjennom økte billettinntekter.
En prosentvis fordeling av reduksjonen vil kunne la seg gjennomføre, uten
betydelig svekkelse av kvalitet eller drift. Disse medlemmer avventer
Regjeringens kulturmelding, hvor man også får
en gjennomgang av scenekunstutvalgets innstilling.
Disse medlemmer regner med at
dette også vil få budsjettmessige konsekvenser
på sikt .
Disse medlemmer ønsker å påpeke
viktigheten av også å ha en nasjonal institusjon
liggende utenfor hovedstaden. Den Nationale Scene har en lang historie som
nasjonalt teaterhus, og disse medlemmer ser med stor
bekymring på at man vurderer å svekke DNS sin
posisjon som nasjonal institusjon, jf. scenekunstutredningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader
rammer landets nasjonale scenekunstinstitusjoner hardt. Disse
medlemmer er bekymret for at dette skal gå ut over
virksomheten, og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk
Venstreparti med forslag om å bevilge 30 mill. kroner ekstra
til disse institusjonene.
Komiteen viser til
departementets understrekning av kravet om at regionene skal bevilge
sin andel til institusjoner der det økonomiske ansvaret
er delt mellom staten og regionene. Komiteen er enig
i at det er en klar forutsetning for statens medvirkning at regionene
overholder sine forpliktelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner. En moderat
reduksjon bør være mulig, uten at det går
nevneverdig ut over aktiviteten. Disse medlemmer vil
i likhet med i posten over utfordre region- og landsdelsinstitusjoner
på å få økte inntekter gjennom økte
billettinntekter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil peke på den spesielle stilling som Hordaland Teater
har som nynorskteater for barn og unge. Teateret har gjennom en
rekke år hatt flere produksjoner med mange tilskuere, tross stramme
rammer, samtidig som de har satt opp flere nyskrevne stykker.
Flertallet har merket seg at
Hordaland Teater ikke fikk noen ekstrabevilgning da kulturbåten
Innvik forsvant, på tross av at dette ble gjort for andre
brukere. Flertallet ber departementet se på muligheten
for å øke overføringen til Hordaland
Teater.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader
rammer scenekunstinstitusjonene i regionene hardt. Disse
medlemmer er bekymret for at dette skal gå ut over
virksomheten, og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk
Venstreparti med forslag om å styrke denne posten samlet
med 18,2 mill. kroner.
Disse medlemmer vil videre peke
på den spesielle stilling som Hordaland Teater har som
nynorskteater for barn og unge. Teateret har gjennom en rekke år hatt
flere produksjoner med mange tilskuere, tross stramme rammer, samtidig
som de har satt opp flere nyskrevne stykker. Teateret er imidlertid
ikke i stand til å opprettholde drift på et tilfredsstillende
nivå, dersom de ikke tilføres mer midler, og disse
medlemmer viser derfor til forslag i alternativt budsjett
om å bevilge 0,5 mill. kroner ekstra til Hordaland Teater
fra denne posten. Disse medlemmer viser også til
forslag i alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti om å bevilge
1 mill. kroner ekstra til Hedmark Teater over post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
statens utgifter til region- og distriktsopera. Disse medlemmer synes
fordelingen av midlene kan synes noe skjev, og ønsker derfor
en vurdering av behovet for 11 ulike operatiltak i Norge.
Disse medlemmer stiller seg undrende
til at ikke alle midlene til Hordaland går til Vest Norges
Opera, som er en paraply for de ulike operatiltakene. Disse medlemmer synes
at det ville vært en naturlig fordeling at Kristiansund
ikke blir forfordelt fremfor de andre tiltakene i distriktene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader
rammer regions- og distriktsoperaene rundt i landet. Disse
medlemmer frykter at dette kan gå ut over tilbudet,
og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti
med forslag om å styrke denne posten med 1,6 mill. kroner.
Komiteen viser til
den vanskelige og lite forutsigbare økonomiske situasjonen
for mange av aktørene innen det frie scenekunstfeltet. Komiteen mener
staten i tiden som kommer må vurdere sitt ansvar for dette feltet,
både hva angår den kunstneriske produksjon og formidlingsnettverket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
om fordelingen på kulturbudsjettet. og ønsker
en styrking av det frie scenekunstfeltet ved å øke
bevilgningen til Nettverk for scenekunst med kr 1 500 000, hvorav
kr 600 000 går som driftsbevilgning direkte til Teaterhuset
Avant Garden og det øvrige beløp på kr
900 000 sak disponeres av Nettverk for scenekunst. Flertallet foreslår
videre en bevilgning til Cirka Teater med kr 500 000.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og foreslår
i tråd med denne at Akershus teater bevilges 0,5 mill.
kroner over post 78.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til partienes alternative statsbudsjett
der det er foreslått kr 800 000 til Teaterhuset Avant Garden
i Trondheim. Teaterhuset Avant Garden, Black Box Teater i Oslo og
BIT Teatergarasjen i Bergen utgjør sammen Nettverk for
scenekunst, et turnenettverk som kom inn på statsbudsjettet
for 2002. Teaterhuset Avant Garden er det eneste av de tre nettverksteatrene
som ikke får statsstøtte til egen drift, noe som
gjør situasjonen vesentlig mer usikker, og rammene for
presentasjon av fri scenekunst dårligere i denne regionen.
Teaterhuset Avant Garden bør derfor gis støtte
på linje med de andre teatrene i nettverket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at to nye fylker ønsker å bli med i ordningen
Norsk Scenekunstbruk, et formidlingsnettverk i regi av Danse- og
Teatersentrum. Gjennom dette nettverket får frie grupper
og frilansere mulighet til å få sine forestillinger
formidlet, og flere får oppleve kvalitetsforestillinger. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
der det er foreslått kr 400 000 til dette formålet
slik at Troms og Hedmark kan komme med i ordningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på den betydningen Nettverk for Scenekunst (Black
Box, BIT Teatergarasjen og Teaterhuset Avant Garden) har for at
norske og utenlandske produksjoner kan vises på alternative
scener i våre tre største byer. Disse tre teatrene
er viktige arenaer for fri scenekunst og innehar en betydelig kunstfaglig
formidlingskompetanse. Teatrene arbeider i et nettverk der de er
gjensidig avhengig av hverandre, og det er derfor av stor betydning
at alle tre teaterene får tilstrekkelige midler til å opprettholde
sin drift.
Disse medlemmer viser til at
Norsk Scenekunstbruk mer og mer tar over ansvaret for formidling av
scenekunst til barn og unge. Styrking av Scenekunstbruket vil i
den forbindelse være et viktig bidrag til at alle barn
skal kunne delta i satsingen på "den kulturelle skolesekken".
Disse medlemmer viser til alternativt
budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 3 mill. kroner
ekstra til Nettverk for Scenekunst, 1 mill. kroner ekstra til BIT
Teatergarasjen, 0,5 mill. kroner ekstra til Teaterhuset Avant Garden,
2 mill. kroner ekstra til Norsk Scenekunstbruk, og 0,5 mill. kroner
ekstra til Senter for dansekunst/gratis daglig trening.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås
0,5 mill. kroner til Brageteateret.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til den verdifulle teatervirksomheten som Brageteateret i Drammen
utøver overfor barn og unge. Brageteateret er et prosjektteater
som jobber med et bevisst barne- og ungdomsperspektiv, et flerkulturelt
perspektiv, og som bidrar til samarbeid mellom profesjonelle og
amatører både i forbindelse med prosjektene sine
og som kompetansesenter. Teateret befinner seg i dag i den stilling
at de opplever langt større etterspørsel enn de
har mulighet til å imøtekomme, og dersom teateret
skal kunne oppfylle sine målsettinger framover, trenger
de økte midler.
Disse medlemmer vil vise til
at komiteens flertall ved flere anledninger har foreslått å øke
bevilgningene til Brageteateret, som følge av det positive
arbeidet som nedlegges. Komiteen har også tidligere foreslått
at prosjektteateret utvikles til et regions-/landsdelsteater,
og at de dermed flyttes fra kap. 324 post 78 til post 71 Regions-/landsdelsinstitusjoner. Disse
medlemmer mener dette ville være en naturlig konsekvens
av de oppgaver og det befolkningstall som Brageteateret betjener.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å utvikle
Brageteateret til et regions-/landsdelsteater."
Disse medlemmer viser til alternativt
budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge
3 mill. kroner ekstra til Brageteateret.
Komiteen har merket
seg at det nye samordnings- og utviklingsorganet for arkiv, bibliotek
og museer er under etablering, som forutsatt i tidligere vedtak,
og at den nye institusjonen formelt vil bli opprettet fra 1. januar
2003. Det er også forutsatt at den nye institusjonen, ABM-utvikling
- Statens utviklingssenter for arkiv, bibliotek og museum, skal
ta opp i seg tidligere Norsk Museumsutvikling, Statens bibliotektilsyn
og Riksbibliotektjenesten, og skal i tillegg ivareta oppgaver på arkivområdet.
Komiteen konstaterer at det er
avsatt midler på budsjettet til etablering av egen kompetanse
innenfor arkivfeltet og sier seg tilfreds med det. Komiteen mener
imidlertid det sterkt må vurderes om ikke det nye ABM-utvikling,
etterhvert også vil kunne høste synergieffekter
ved å søke mot en nærmere tilknytning for
den kompetanse som finnes i det statlige arkivverket.
Komiteen viser til at det nye
organet har ansvar for å samordne oppgaver under tre departementer
og at dette også vil gjenspeiles i styrerepresentasjonen. Komiteen ser
derfor frem til at det gjennomføres en større
samordning av kulturverninstitusjonene under ulike departementer,
i tråd med innstillingen til ABM-meldingen, jf. Innst.
S. nr. 46 (2000-2001), og slik at det også kan bidra til
mer likeverdige driftsvilkår og en mer helhetlig politikk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
merker seg at Fjell festning med sin trippelkanon var betegnet som
Nord-Europas sterkeste. Dessverre ble kanonen demontert i 1967-68.
I dag står det igjen et gapende hull som bidrar til at
det trekker vann inn i festningsanlegget og ødelegger dette.
Planen er å bygge et overbygg over kanonhullet. Sotra og Øygarden
Forsvarforening har fått bevilget 2 mill. kroner fra Forsvarsdepartementet.
Foreningen har skaffet 1,2 mill. kroner selv. Foreningen mangler
dermed i overkant av 2 mill. kroner for å realisere dette
prosjektet. Flertallet ønsker å støtte
dette arbeidet. Flertallet vil derfor foreslå å øke
post 73 Tilskuddsordning for museer med 2 mill. kroner til Fjell
festning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag
om å bevilge 13 mill. kroner ekstra til Revita/ fellesmagasinprosjekt
og bib-liotekssektoren.
Komiteen har merket
seg at forslag til bevilgning tilsvarer nivået for inneværende år,
dersom en korrigerer for de økonomiske konsekvensene i
2003 av den bygningsmessige oppgraderingen av Nasjonalbiblioteket.
Komiteen mener de
norske folkebibliotekene har betydd mye for de fleste i samfunnet
for å øke den kulturelle forståelse og
for å bidra til større kunnskaper. Bibliotekene
er forvaltere og formidlere av bøker og litteratur, men
også av lyd- og billedmedier samt elektronisk informasjon.
Komiteen mener at bibliotekene
har skapt leselyst og opplysning til generasjoner, og samtidig fungert som
samlingssteder på småplasser i filialene og i
kommunesentra i hovedbibliotekene.
Komiteen er ikke fornøyd
med den utviklingen som nå skjer i biblioteksektoren, der
filialer og bibliotek legges ned og tilbudene forsvinner. Dette
skjer i en tid der lese- og skriveferdighetene blant barn og unge
i Norge er dårlig sammenlignet med andre land, og der fattige
land velger å satse på denne type tilbud. Komiteen mener
derfor det er viktig med en gjennomgang av landets bibliotektjeneste,
der man blant annet kan se på en bedre samhandling mellom
skolebibliotekene og folkebibliotekene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener også at
filialtjenesten og bokbusstjenesten må utvikles i tråd
med samfunnsutviklingen.
Disse medlemmer vil påpeke
verdien av kvalifisert personale i bibliotekene, og at bibliotektjenesten fortsatt
bør være lovpålagte oppgaver i kommunene. Disse
medlemmer vil også påpeke viktigheten ved å fastholde
prinsippet om at alle typer bibliotekstjenester skal være
gratis, slik at alle sikres lik tilgang på informasjon,
uavhengig av den enkeltes økonomi.
Disse medlemmer var positive
til den opptrappingsplan som ble vedtatt under behandlingen av ABM-meldingen,
jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001), men registrerer nå at
Regjeringen ikke følger opp biblioteksopptrappingen, og
at dette ytterligere forverrer situasjonen ute i bibliotekene.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringens forslag ikke innebærer noen reell satsing
på biblioteksektoren for 2003. Dersom en korrigerer for
bevilgningsøkningen til Nasjonalbiblioteket, er det kun
lagt inn pris- og lønnskompensasjon. Disse medlemmer er
således skuffet over at Regjeringen ikke legger inn en
opptrapping av ressursene til sektoren, slik Stortinget har forutsatt
ved behandlingen av ABM-meldinga i 2000. Regjeringens bevilgningsforslag
innebærer at biblioteksektoren ved utløpet av
2003 kun har fått omlag 15 mill. kroner av de 72 mill.
som er vedtatt til sektoren.
Komiteen viser til
at det, gjennom flere år, har vært et problem
for Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek å etterkomme etterspørselen
etter allmenn litteratur og studielitteratur til syns- og lesehemmede. Komiteen er
således positiv til økningen på 5,5 mill.
kroner som Regjeringen foreslår for 2003. Komiteen stiller imidlertid
spørsmål ved om dette er tilstrekkelig for å imøtekomme
det reelle behovet. Siden behovet for studielitteratur kan variere
fra år til år, både når det
gjelder antall studenter og fordelingen på ulike studier,
er det et behov å endre finansieringssystemet slik at uforutsigbarhet
knyttet til produksjon av studielitteratur ikke rammer produksjonen
av skjønnlitteratur, samt sikrer at alle får nødvendig
studielitteratur ved studiestart.
Komiteen har merket seg at departementet
vil foreta en gjennomgang av finansieringen og organiseringen av
litteratur til syns- og lesehemmede, og komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener sterke
hensyn taler for en snarlig endring av finansieringssystemet slik
at blinde- og svaksynte studenter reelt sikres lik rett til utdanning
fra 2003.
Disse medlemmer finner det mest
hensiktsmessig å skille finansieringen av studielitteratur
og folkebiblioteklitteratur, og omgjøre bevilgningen til
produksjon av studielitteratur til en overslagsbevilgning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen for budsjettet
2004 sørge for at bevilgningen til Norsk Lyd- og blindeskriftsbibliotek
omgjøres til en overslagsbevilgning."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil fremheve
fengselsbibliotekenes viktige rolle i rehabiliteringen av den enkelte
innsatte. For innsatte som sitter i full isolasjon er lesing av
bøker en av de få mulighetene for aktivitet.
Disse medlemmer vil bemerke at
retningslinjene slår fast at domfelte og innsatte i varetekt
har de samme rettigheter til tjenester og tilbud som befolkningen
for øvrig. De innsatte skal gis adgang til å lese
litteratur, tidsskrifter, aviser m.m.
Disse medlemmer har gjennom kontakt
med ansatte i de ulike fengselsbibliotekene blitt informert om at
rammene for drift er blitt gradvis trangere de siste årene,
og at det for enkelte institusjoner nå kun er midler til
lønn for ansatte.
Disse medlemmer ser med bekymring
på denne utviklingen og ber Regjeringen følge
opp saken og komme tilbake med saken i Revidert nasjonalbudsjett for
2003.
Komiteen henviser
til enstemmig vedtak i Nordisk Råds sesjon i Helsinki i
oktober 2002, om å sikre tilgang til elektroniske fagbøker
for syns- og lesehemmede. Med den teknologiske utviklingen har synshemmede
fått utviklet datatekniske lese- og skrivehjelpemiddel,
og produksjonen av papirutgaver av litteratur er digitalisert. Dette
innebærer at forfattere i dag leverer elektroniske manus
til forlagene. Med noe tilrettelegging kunne disse manusene/fagbøkene
vært gjort tilgjengelig for synshemmede, samtidig med andre.
Denne muligheten utnyttes ikke og oppleves som diskriminerende.
Med denne bakgrunnen ble følgende forslag
fremmet:
"Nordisk Råd rekommanderer
de nordiske landenes regjeringer:
1. Å gjennomgå lovverket
i de nordiske landene og de selvstyrte områder og foreslå nødvendige
endringer for at synshemmede sikres samme tilgang som allmennheten
til åndsverkene i lesbare medier, dvs. i elektronisk form.
2. Å bidra til at kryptering på elektroniske
bøker som i dag produseres av spesialbibliotek fjernes,
slik at synshemmede får tilgang til elektroniske bøker
på tvers av landegrensene.
3. Å bidra til at det opprettes
eller utvikles en nasjonal standard for tilrettelegging av elektroniske
bøker i kommersielle formater."
Komiteen vil bemerke at det ble
utarbeidet et tillegg til forslaget fra Velferdsutvalget: Dette
bør gjelde all etterutdanning, ikke bare for akademikere.
Komiteen er glad for at Nordisk
Råd tar denne problematikken på alvor og gikk
inn for forslaget enstemmig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
har merket seg det arbeidet Det flerspråklige bibliotek
ved Deichmanske bibliotek driver. Dette er et viktig bidrag til
at ulike språklige minoriteter kan få gode bibliotektjenester,
og bidrar til det kulturelle mangfoldet i Norge.
Komiteen er bekymret
for den reduksjonen som har skjedd i antall bokbusser og andre mobile
bibliotektjenester. Komiteen mener mobile tjenester
er viktig dersom hele befolkningen skal ha tilnærmet lik tilgang
på bibliotektjenester. Komiteen ber Regjeringen
foreta en gjennomgang av situasjonen og komme tilbake til Stortinget
med forslag til tiltak, slik at nivået på mobile
bibliotektjenester ikke reduseres ytterligere, men kan gis som tilbud
i de deler av landet der det er behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietønsker å redusere driftsutgifter
i det offentlige. Det bør la seg gjøre, gjennom
effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet
eller kvantitet. Disse medlemmer viser til sine generelle
merknader til kulturbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst.
S. nr. 77 (2001-2002) der flertallet ba Regjeringen arbeide for å etablere
nasjonale kunnskapsbaser. Disse medlemmer viser til behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett for 2002 og forliket mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet, der disse partiene vedtok at prosjektet med
internettbasert kunnskapsportal ikke skulle igangsettes i 2002. Disse
medlemmer fastholder behovet for en snarlig realisering
av en nasjonal kunnskapsbase slik at prosjektet ikke kommer på etterskudd
med vedlikeholdet og oppdatering av eksisterende kunnskapsbaser som
skal kunne inngå i prosjektet. Disse medlemmer har
merket seg at kun 6 pst. av norske internettsider er tilgjengelige
på nynorsk. Disse medlemmer mener en nasjonal
kunnskapsbase skal ivareta den språkpolitiske målsetningen
om likestilling mellom bokmål og nynorsk. Disse
medlemmer foreslår derfor:
"Stortinget ber Regjeringen igangsette
arbeidet med nettbasert kunnskapsportal i 2003 i tråd med
Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 77 (2001-2002), og komme tilbake
til Stortinget med saken i løpet av vårsesjonen 2003."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å opprette
en ny post 72 Noregs Ungdomslag, med en bevilgning på 1 mill.
kroner til dette formålet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det norske,
og særlig det nynorske, språket er under sterkt
press grunnet tiltagende internasjonalisering og globalisering.
Oppgaven med å ivareta det nynorske språkets særpreg
og identitet blir derfor en stadig større oppgave. Flertallet mener
at Noregs Mållag spiller en viktig rolle her, og at de
er en viktig ressurs for det offentlige ettersom de utfører
oppgaver som ellers ville ha tilfalt den offentlige forvaltningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til alternativt budsjett fra partiene
med forslag om å øke post 73 Noregs Mållag
med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Noregs mållag bør finansiere seg på andre
måter enn å belaste offentlige budsjetter. Det
kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd
til Noregs mållag for å styrke nynorsk skriftkultur.
Mållaget kan søke om støtte på ordinær
måte, i forhold til sitt antall medlemmer og de gjeldende
regler for driftstilskudd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,viser
til at bevilgningen for 2003 er foreslått på samme
nivå som for 2002. Flertallet vil understreke
den viktige rollen som Det Norske Samlaget utfører i arbeidet
med å styrke og utvikle den nynorske litteraturen, samt
at forlaget gir nynorskforfattere anledning til å skrive
på sitt eget språk. Sammenlignet med bokmålsutgivelser,
er antallet utgivelser på nynorsk svært lavt.
Det er behov for flere nynorskutgivelser innenfor blant annet barne-
og ungdomsbøker, sakprosa og ordbøker. Det Norske
Samlaget er følgelig et viktig virkemiddel for å forhindre
en ytterligere marginalisering av nynorsk litteratur.
Flertallet har merket seg at
den generelle markedssituasjon og endringer i rammevilkårene
de senere år, har ført til økte utgifter
og lavere inntjening for Det Norske Samlaget. Blant annet har endringene
i bransjeavtalen ført til at Det Norske Samlaget har fått
redusert sin andel i det norske bokmarkedet. Flertallet er bekymret
for en situasjon der antall utgivelser på nynorsk står
i fare for å måtte reduseres, til tross for at behovet
er økende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber derfor Regjeringen
foreta en gjennomgang av situasjonen for Det Norske Samlaget med
sikte på en styrking av statstilskuddet og de generelle
rammevilkårene for utgivelser av nynorsk litteratur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det Norske Samlaget bør finansiere seg på andre
måter enn å belaste offentlige budsjetter. Det
kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd
til Det Norske Samlaget for å styrke nynorsk skriftkultur.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet henviser til komiteens merknad og viser
til alternativt budsjett fra partiene med forslag om å øke
bevilgningen til Det Norske Samlaget med 1 mill. kroner i 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietmerker seg at Norsk Ordbok har fått
prosjektmidler siden 1929, uten å ha kommet lenger enn
de har. Det er ikke spesielt imponerende. Det bes om at Norsk Ordbok
effektiviserer driften og forserer sine planer om å bli
ferdig først i 2014.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til Ymse faste tiltak.
Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering,
men også ved en kritisk gjennomgang av denne posten. Disse
medlemmer er av den oppfatning at en del av de tiltak det
bevilges penger og som fremkommer under denne posten er utgått
på dato, og skulle vært fjernet fra denne posten
eller flyttet til andre mer egnede poster for lenge siden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått å styrke
bevilgningen til dette formålet med 0,8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått
0,2 mill. kroner til Bjørnsonfestivalen. Bjørnsonfestivalen
har markert seg som en internasjonal litteraturfestival av høy
kvalitet. Særlig den internasjonale profilen medfører
betydelige kostnader, og disse medlemmer mener derfor
det er viktig med økt støtte til festivalen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag
om å øke denne posten med 7 mill. kroner, fordelt
på følgende bevilgninger: 3 mill. kroner ekstra
til Spesialbibliotek: Fengselsbibliotek og Det flerspråklige
bibliotek, 1 mill. kroner ekstra til Norsk Barnebokinstitutt og
1 mill. kroner ekstra til Norsk Forfattersentrum. Disse medlemmer mener dessuten
at mindre satsing på bokbusser fører til et svekket
bibliotekstilbud i distriktene, og foreslår å øke bevilgningen
til Mobil biblioteks- tjeneste med 2 mill. kroner.
Disse medlemmer reduserer kap.
326 post 78 med 4 mill. kroner.
I lys av de forventninger behandlingen
av ABM-meldingen ga, er komiteen tilfreds for at
museumsfeltet er prioritert på årets budsjett. Komiteen ser
i forlengelsen av dette også frem til at arkiv- og bibliotekområdet
i neste omgang får et løft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
utgiftene til Museumsreformen moderat. Dette bør kunne
gjøres ved generell effektivisering. Disse medlemmer forventer
at det kan gjøres gjennom ytterligere konsolidering av
de museene som kommer inn under museumsreformen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gjør
oppmerksom på at den foreslåtte bevilgningen til
museumsformål innebærer et saktere tempo i opptrappingen
i bevilgningsnivå som Stortinget vedtok under behandlingen
av ABM-meldingen i 2000. Stortingsflertallet har forpliktet seg
til å øke bevilgningen med 202 mill. kroner til
museumsformål fram til 2006.
Med foreslått bevilgning for 2003 vil
kun 66 mill. kroner i økt bevilgningsnivå være
innfridd, jf. svar fra departementet 22. oktober 2002. Dette innebærer
et betydelig etterslep som må kompenseres i de kommende
budsjettbehandlinger i opptrappingsperioden. Disse medlemmer vil
påpeke nødvendigheten av at Regjeringen legger
til rette for at intensjonene i ABM-meldingen kan realiseres, og
viser i den forbindelse til de forventninger som er skapt, og det
arbeidet som nå gjøres lokalt og regionalt, i
tråd med Stortingets vedtak. Dersom dette konsolideringsarbeidet
skal lykkes, er det nødvendig at staten følger
opp sine forpliktelser iht. vedtatt opptrapping.
Disse medlemmer er gjort kjent
med at det er store ulikheter i statens bidrag til halvoffentlige
museer i de forskjellige fylkene. Disse medlemmer vil nevne
Akershus som det fylket som kommer lavest ut med 7,17 kroner i tilskudd
pr. innbygger i 2001, mens landsgjennomsnittet er 30,14 kroner. Disse
medlemmer vil be Regjeringen se nærmere på fordelingen
til de forskjellige fylkene.
Disse medlemmer viser til brev
fra Norges Museumsforbund datert 9. november 2002, der de peker
på opptrappingsplanen angående AMB-reformen, der
museene er forespeilet en årlig økning på minst
40 mill. kroner.
Disse medlemmer ser av fremlagte
budsjett at museene får bare 37 mill. kroner til fordeling
i 2003.
Av dette er 10 mill. kroner av bevilgningene
fra den kulturelle skolesekken til direkte støtte til 20
museer. Disse medlemmer mener at museene gjennom statsbudsjettet
for 2003 har fått et løft, men vil allikevel be
Regjeringen om å følge opp intensjonene fra ABM-meldinga.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ser det som uheldig at departementet fører
en tildelingspraksis der de bevilger midler direkte til utvalgte
museumsinstitusjoner, uten hensyntagen til ny struktur i museumsfeltet og
foreliggende planer i fylkeskommunene. Disse medlemmer mener
fylkene på dette viset fratas nødvendige virkemidler
for å komme videre i iverksettelsen av vedtatte museumsstrukturer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser
positivt på det arbeidet som gjøres i Østfold
i samarbeid med museene for å få til et godt tilbud. Disse
medlemmer styrker tilskuddet til museer til Østfold
med 2 mill. kroner etter følgende fordeling: Halden historiske
samlinger: Tilskuddet økes fra 1 040 000 til 1 380 000;
Borgarsyssel museum: tilskuddet økes fra 520 000 til 850
000; Fredrikstad museum: tilskuddet økes fra 520 000 til
850 000. I tillegg gis Moss by- og industrimuseum et tilskudd på 700
000 og Folkenborg Museum gis et tilskudd på 300 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt primære budsjett å redusere driftsutgifter
i det offentlige. Det bør la seg gjøre, gjennom
effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet
eller kvantitet.
Komiteen viser til
at Stortinget i budsjettet for inneværende år
har bevilget de første driftsmidler til Døvehistorisk
museum. Døvehistorisk museum, som er administrativt underlagt
Trøndelag Folkemuseum, er det eneste museum i sitt slag
i Norge. Komiteen mener museet forvalter et svært
verdifullt materiale knyttet til døvemiljøets
historie og vil kunne være en viktig arena for kunnskapsformidling
og identitetsskapende virksomhet.
Komiteen er innforstått
med at størrelsen på den årlige bevilgningen
som ble gitt, er for liten til å kunne etablere og drive
museet på en god måte og ber derfor departementet
se på mulighetene for å øke overføringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til statsbudsjettet for
2002 der et flertall bevilget 0,5 mill. kroner til innlemmelsen
av Døvehistorisk museum i Trondheim i Trøndelag
Folkemuseum.
Disse medlemmer mener Døvehistorisk museum
bør utvikles til et nasjonalt museum for døves historie,
språk og kultur i Norge.
Til dette mener disse medlemmer det
er viktig med midler til å samle inn materiale fra hele
landet, og vil derfor øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner
til Døvehistorisk museum.
For øvrig viser disse medlemmer til
statsbudsjettet for 2003 under ramme 1 kap. 2445.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader
rammer tilskuddsmuseene hardt. Disse medlemmer ønsker
ikke at dette skal gå ut over museenes drift og tilbud
til publikum og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk
Venstreparti med forslag om en samlet styrking av denne posten på 18,5 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil også vise til det verdifulle
innsamlings- og formidlingsarbeidet av norsk tradisjons- og folkemusikk
som drives av Folkemusikksenteret i Buskerud. En stor del av virksomheten
er rettet mot å engasjere og aktivisere barn og unge, slik
at de kan bli kjente og fortrolige med den nasjonale musikkarven,
for så å på eget vis bringe denne videre.
Disse medlemmer mener det er
av stor betydning at Folkemusikksenteret i Buskerud får
midler til fortsatt fremme av folkemusikken på denne måten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag
om å bevilge 1 mill. kroner til Sigdal museum - Folkemusikksenteret
i Buskerud.
Disse medlemmer vil også vise
til merknad med forslag om å bevilge 2,5 mill. kroner til
arbeidet mot forfallet av hurtigruteskipet "Finnmarken" under kap. 320
post 73.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere denne posten. Disse
medlemmer mener at museum er viktig for å ivareta
den norske arv og tradisjon, men ser at vi nå må vurdere
hvor mange museer Norge kan tillate seg å ha, når
man ser på det offentliges økonomi sammenlignet
med kostnaden det er å drive museer. Disse medlemmer mener
at tiltak ved eksisterende museer bør prioriteres i investeringssammenheng,
og ønsker derfor en moderat reduksjon av posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at Dampbåten Hanstein er et forsknings og
oppmålingsfartøy bygget i 1866. Den er nylig restaurert
med dampskipsanlegg og skonnertrigg slik det var opprinnelig. Det
er en privat drevet entusiastgjeng som har utført arbeidet.
Støtte vil kunne sikre at venneforeningen kan holde båten
i tilstrekkelig god stand, som et levende vitnesbyrd om maritim
historie. Disse medlemmer ønsker å støtte
dette arbeidet.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at de store vedlikeholdsoppgavene som er på Norsk
Folkemuseum på Bygdøy prioriteres. Komiteen støtter derfor
det signalet som gis gjennom årets ekstra bevilgning på 1
mill. kroner til dette formålet.
Komiteen understreker betydningen
av at fremdriften for vedlikeholdsarbeidene ved Rikspolitisk senter
på Eidsvoll opprettholdes frem mot jubileet i 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil også vise til
at Norsk Bergverksmuseum har søkt Kultur- og kirkedepartementet
om vederlagsfri overhending av forsvarets eiendom Bergseminaret.
Overtakelsen har ennå ikke funnet sted, men kulturministeren
har overfor Stortinget lovt høy prioritering av saken,
og disse medlemmer forutsetter at kulturministeren
står fast ved dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
statens utgifter til Nasjonale institusjoner. Det er mulig å effektivisere
driften ved disse institusjonene noe uten at det reduserer tilbudet
til publikum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader
rammer de nasjonale museene hardt. Disse medlemmer vil
unngå en eventuell svekkelse av drift og publikumstilbud
ved disse institusjonene, og mener de nasjonale museene i stedet
må gis et reellt løft, fordi de med sin størrelse
og kompetanse vil være svært viktige i gjennomføringen
av museumsreformen. Disse medlemmer viser til alternativt budsjett
fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om en samlet styrking
av denne posten med 17,3 mill. kroner.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at for å kunne overta og ta i bruk den historiske bygningen Bergseminaret,
trenger Norsk Bergverksmuseum en bevilgning på 1 mill.
kroner, og disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å bevilge
1 mill. kroner ekstra til Norsk Bergverksmuseum tiltenkt dette formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Flertallet merker
seg at i årene 1941-45 fungerte Falstad ved Levanger både
som konsentrasjonsleir, arbeidsleir, interneringsleir og dødsleir.
I dag finnes det minnesmerke over de falne, men ikke et utbygd tilbud
til de som ønsker å vite mer. Flertallet mener
at det er viktig at også kommende generasjoner får
innblikk i historien om 2. verdenskrig. Flertallet viser
til at det i budsjettavtalen ble enighet om å bevilge 1
mill. kroner til Falstad og at dette er ført opp på kap.
281 post 77 under Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg den
vanskelige gjeldssituasjonen ved Stiklestad nasjonale kultursenter. Flertallet konstaterer
at den store gjelden legger klare begrensninger på aktiviteten
og utviklingsmulighetene for Stiklestad. Flertallet konstaterer
at det har foregått en dialog mellom departementet og Stiklestad
nasjonale kultursenter om en mulig gjeldssaneringsplan der både
staten, kommunen og fylket blir bedt om å bidra, samt at
Stiklestad selv bidrar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt primære budsjett å redusere statens utgifter
til knutepunktinstitusjoner. Det er mulig å effektivisere
driften ved disse institusjonene noe uten at det reduserer tilbudet
til publikum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at økte moms-, lønns- og pensjonskostnader
rammer knutepunktinstitusjonene Kunstindustrimuseet i Oslo, Oslo
Vestlandske Kunstindustrimuseum og Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Disse
medlemmer vil unngå en svekkelse av virksomheten
ved disse institusjonene og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk
Venstreparti med forslag om å styrke denne posten med 1,9
mill. kroner.
Komiteen er glad for
at budsjettforslaget følger opp de ambisjoner ABM – meldingen
la opp til på museumsfeltet. Den økede økonomiske
satsing som her gjøres er avgjørende for å lykkes
i det meget krevende arbeid Norsk Museumsutvikling, på vegne
av staten, nå er langt inne i.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår bevilget kr 500 000 til Akershus fylkesmuseum.
Bevilgningen innarbeides i kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål
post 73 Tilskuddsordning for museer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
Budsjett-innst. S. nr. 9 (2001-2002), der et flertall mener at både
Folldal gruver og Kistefossmuseet bør løftes inn
på listen over teknisk- og industrielle kulturminner.
Disse medlemmer ber Regjeringen
følge opp denne saken.
Disse medlemmer vil minne om
verdien av å ta vare på industrihistorien for å øke
bevisstheten omkring nyere tids industri og produksjon. Disse verdiene
finner vi i våre teknisk-industrielle kulturminner.
Disse medlemmer vil spesielt
nevne det initiativ som er tatt for å etablere et nasjonalt
museumsnettverk innenfor fiskerisektoren. Nettverket er ifølge
initiativtakerne tenkt forankret i fire nasjonale hjørnesteiner: Norges
Fiskerimuseum i Bergen, Fiskerimuseet i Ålesund, Kystmuseet
i Nord-Trøndelag og Norsk Fiskeindustrimuseum i Melbu. Disse
medlemmer er gjort kjent med at bare to av disse museene
har fått bevilgning på statsbudsjettet for 2003. Disse
medlemmer mener de fire musene må sidestilles,
og at Regjeringen retter opp dette i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil påpeke at Prøysenhuset er et nasjonalt helårsåpent
museum og kultursenter som gir mennesker i alle aldre et møte
med forfatteren og artisten og mennesket, Alf Prøysen.
Prøysenhuset tilbyr kulturprogram for
både barn og voksne og tilbyr barnetimer, film, kåserier
og Prøysens sanger og er således både
et opplevelsessenter og en kunnskapsbedrift.
Flertallet vil understreke den
nasjonale betydningen av at Prøysens visediktning og forfatterskap
blir ivaretatt og videreført til kommende generasjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener derfor
at det er nødvendig å gi Prøysenhuset
et økonomisk statlig tilskudd slik at arbeidet med Prøysens
livsverk kan videreformidles til nye generasjoner i hele landet.
Disse medlemmer foreslår
derfor å bevilge 500 000 kroner til Prøysenhuset.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartieter
kjent med at Kjell Aukrust er en av våre store multikunstnere,
ikke bare kjent i Norge, men i Norden. Aukrustsenteret i Alvdal
er bygd på Aukrusts ideer med opplevelser og utstillinger.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å gi Aukrustsenteret mulighet til å videreutvikle
sitt konsept for å trekke til seg enda flere besøkende.
Disse medlemmer ber departementet
vurdere hvordan Aukrustsenteret kan gis økonomisk støtte
til videreutvikling for å gi folk i hele nasjonen og nærmiljøet
en spesiell opplevelse i Aukrusts ånd og trekke flere besøkende
til senteret.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Flertallet ønsker å styrke
seilskipenes økonomiske grunnlag. Det har i mange år
blitt bevilget mindre enn skutene trenger for å opprettholde
en tilfredsstillende standard. De tre seilskutene bærer
i seg mye av både historisk og kulturell verdi, som det
ville være et stort tap for etterslekten å ikke
få ta del i.
Flertallet mener at det er spesielt
viktig å holde seilskutene på et slikt nivå at
de fortsatt kan brukes. Flertallet viser til utredning
om behovet for ekstraordinære tiltak. For å unngå at
disse skipene går tapt eller at de må legges på land ønsker flertallet en styrking
av denne posten med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
utgiftene til Ymse tiltak. Dette bør kunne gjøres
ved generell effektivisering.
Disse medlemmer viser til at
de økninger vi har gjort av enkeltposter innenfor dette
kapitlet, har vi lagt der vi mener de hører hjemme, og
ikke i en sekkepost, som stadig blir lengre, og som man etter hvert
ikke har oversikten over.
Komiteen har merket
seg den betydelige innsatsen som er nedlagt bl.a. når det
gjelder å utarbeide overordnede bevaringskriterier og en
samlet bevaringsplan for elektronisk arkivmateriale. Komiteen har
likeledes merket seg at forvaltningen har store problemer når
det gjelder å prioritere og følge opp arkivverkets
tilrettelegging og at avleveringsetterslepet av elektronisk arkivmateriale
fortsatt øker urovekkende raskt. Med mindre det tilføres
ressurser, vil situasjonen ifølge Riksarkivaren bli uhåndterlig.
På samme måte har komiteen også merket
seg at avleveringsetterslepet av papirarkiver nå er blitt
noe mindre, men at det fortsatt er svært betydelig og at
bortimot halvparten av det samlede etterslepet er konsentrert om
de to statsarkivdistriktene Trondheim og Kongsberg.
Komiteen har videre merket seg
at Arkivverket i tråd med at ansvaret for sykehusene er
blitt overtatt av staten, er overlatt ansvaret for å ta
hånd om sykehusenes arkiver. Omfanget av disse arkivene
er ifølge Riksarkivaren mellom 100 000 og 150 000 hyllemeter
eller om lag det dobbelte av det øvrige etterslepet.
Komiteen registrerer at dette
ansvaret vil kreve betydelig tilførsel av ressurser, både
i form av magasinlokaler og økt bemanning.
Komiteen viser til sine merknader
i innstillingen til inneværende års budsjett,
hvor den påpeker at denne kritiske ressurssituasjonen må tas
på alvor om ikke store kulturverdier skal gå tapt,
jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002). Komiteen ber på nytt
departementet gjennomføre en analyse av kapasiteten på de
ulike områder av arkivsektoren, med tanke på nødvendig
opptrapping av bevilgningene i kommende budsjetter.
Komiteen viser videre til omtale
under programkategori 08.20 Kulturformål av prosjekter
for Arkivverket, hvor det også vises til igangsatt planlegging
av renovering og utvidelse av Statsarkivet i Trondheim. Komiteen viser
i den forbindelse til behandlingen av Dokument nr. 8:149 (2001-2002),
jf. Innst. S. nr. 39 (2002-2003), og ber departementet på nytt
vurdere det alternativ til løsning komiteens flertall peker
på i sin innstilling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at
Regjeringen ikke følger opp vedtatt opptrappingsplan for
tilskudd til arkivtiltak i forslag til statsbudsjett for 2003. Disse
medlemmer viser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000),
der flertallet vedtok at arkivfeltet skulle styrkes med 62 mill.
kroner over en femårsperiode.
I budsjettet for inneværende år
fikk arkivfeltet kun en økning på 3 mill. kroner.
For 2003 er det ikke avsatt ytterligere friske midler. Dette innebærer
et stort etterslep i forhold til vedtatte planer. Disse medlemmer vil
påpeke de forventninger som er skapt og de intensjonene
som skal innfris, noe som fordrer at staten står ved sine
forpliktelser iht. vedtatt opptrappingsplan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres
ved generell effektivisering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
ikke å støtte Arbeiderbevegelsen. Det bør
ikke være en statlig oppgave å sikre driften for Arbeiderbevegelsens
arkiv og bibliotek, like lite som andre partier får støtte
til slikt. At Arbeiderbevegelsen etter over hundre års
aktivitet enda ikke har klart å sikre sitt arkiv og sitt
bibliotek, er kun et tegn på lite fremsynthet, ikke en
grunn til at det offentlige skal yte støtte.
Komiteen viser til
at utgangspunktet for mediepolitikken er å sikre ytringsfriheten
som en forutsetning for et levende folkestyre. Det er av sentral
betydning å legge forholdene til rette for en bred og uavhengig offentlig
debatt gjennom et mangfold av aviser, etermedier og andre informasjonsformidlere. Komiteen tar
utgangspunkt i det at mediene befinner seg i en tid med raske og
omfattende endringer. Den teknologiske og samfunnsmessige utvikling
fører til en økning i antall
medier- og medieprodukter, internasjonalisering, kommersialisering,
eierkonsentrasjon og endringer i brukermønstret. Digitalisering
av produksjon og distribusjon av medieinnholdet innebærer
at grensene mellom telekommunikasjon, medier og informasjonsteknologi
viskes ut. Dette fører både til økt tilgang
på informasjon og nye ytringskanaler, men også muligheter
for utnyttelse av monopolstillinger og flaskehalser i informasjonsstrømmen.
Komiteen peker på at
norske filmer i 2001 hadde en markedsandel på 15 pst. av
totalbesøket på kino. Dette er den høyeste
markedsandelen siden 1975, og viser at publikum gjerne vil se god
norsk film. Fjernsyn er den viktigste visningskanalen for norsk
film målt i antall seere, ved at om lag ti ganger så mange
ser norske filmer på fjernsyn som på kino.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at målene
for mediepolitikken ble behandlet av Stortinget i Innst. S. nr.
142 (2001-2002). Utgangspunktet for mediepolitikken er å sikre
ytringsfriheten, et kulturelt mangfold, fremme et norskspråklig
medietilbud og beskytte barn og unge mot skadelige medieinnhold.
Mediepolitikken skal sikre et mangfold av informasjonstilbud og
ytringsmuligheter for smale og brede grupper i samfunnet, inkludert
barn og ungdom, den samiske befolkningen og ulike minoritetsgrupper.
Videre skal mediepolitikken sikre et mangfold av uavhengige nyhets-
og aktualitetsmedier av høy kvalitet, nasjonalt, regionalt
og lokalt nivå. Flertallet understreker
at et mediemangfold er ikke mulig uten et mangfold av uavhengige
kilder til informasjon, et mangfold i medieeierskap, redaksjonell uavhengighet
fra både staten, eierne og andre, tilstrekkelige økonomiske
rammebetingelser, journalistisk/redaksjonell kompetanse
og et velfungerende medieetisk system. Allmennkringkasterne har
en særlig forpliktelse knyttet til norsk språk
og kultur. Regjeringen viderefører arbeidet for å definere
klarere retningslinjer for allmennkringkasterne.
Flertallet viser til at Regjeringen
foreslår å bevilge 234,1 mill. kroner til Norsk
filmfond til filmproduksjon, som er en økning på 17,4
mill. kroner fra 2002. Økningen skyldes først
og fremst at departementet overfører en rekke oppgaver
til Norsk filmfond fra andre poster under samme kapittel.
For å styrke den audiovisuelle sektoren
foreslår Regjeringen å etablere to nye tilskuddsordninger
i 2003, en tilskuddsordning for fjernsynsproduksjoner av høy
kvalitet, samt en forsøksordning med tilskudd til prosjektutvikling
innen nye medier. Flertallet håper at forsøksordningen
med tilskudd til prosjektutvikling innen nye medier kan gi alternativer
til de voldelige og actionpregede dataspillene som det internasjonale
markedet tilbyr.
Flertallet er bekymret over at
det er en markert nedgang i produksjon av norske barnefilmer. Det
er også en tilsvarende internasjonal trend. Dette er en utvikling
som ikke er i tråd med de filmpolitiske målene,
og flertallet ber departementet foreslå tiltak for å øke
produksjonen av norske barnefilmer, dersom denne trenden fortsetter.
Flertallet peker på at
som et ledd i omleggingen av statens virkemidler på filmområdet,
ble Norsk filmutvikling etablert 1. januar 2002 som en videreføring av
Statens studiesenter for film. Norsk filmutvikling har som formål å være
et kompetanse- og utviklingssenter for det norske filmmiljøet,
og forvalter bl.a. tilskudd til manuskriptutvikling, og arrangerer
kurs- og etterutdanning av filmarbeidere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
merker seg at Stortinget ved flere anledninger har økt
NRK-lisensen med sikte på å etablere egne distriktssendinger
på TV. Alle fjernsynsregionene er nå på plass.
Det har vært Stortingets helt klare intensjon at sendeomfanget
for de enkelte fjernsynsregioner skal være det samme. Flertallet forutsetter
at dette blir effektuert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med
at NRK er i gang med en evaluering av de sammenslåingene
av distriktskontor som ble gjennomført i august i år.
Kulturministeren har gitt uttrykk for at erfaringene fra Trøndelagsfylkene
og Hedmark og Oppland skal vektlegges når departementet
gir sin tilråding til Stortinget om eventuell endring i tallet
på distriktskontorer.
For at Stortinget skal få et best mulig
grunnlag for å fatte sin avgjørelse, mener disse
medlemmer det er nødvendig at lytterne sine meninger
og erfaringer blir fanget opp i den pågående undersøkelsen. Disse medlemmer vil
understreke at en vanlig lyttergranskning, som kun måler
antall lyttere sammenlignet med tidligere målinger, ikke
vil fange opp publikums mening om det kvalitative innholdet og hvor
fornøyde eller misfornøyde de er med det nye konseptet. Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen sikre at lytternes mening om innholdet i de nye
sendingene blir formidlet i evalueringen av de sammenslåtte
distriktskontorene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at
kap. 334 post 1 skal dekke lønns- og driftsmidler til Statens
filmtilsyn, Norsk filminstitutt, Statens medieforvaltning, Eierskapstilsynet
og Norsk Filmfond. Departementet foreslår at midler til
kurs- og etterutdanningsvirksomheten overføres til kap.
334 post 50 Norsk filmfond.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere driftsutgifter i det offentlige.
Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering
og reduserte lønnsutgifter. Disse medlemmer mener
at den aktivitet som drives av de ulike tiltakene bør kunne
samles noe, uten at dette går ut over den aktivitet som
de ulike tiltakene bedriver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt primære budsjett å redusere de spesielle
driftsutgifter. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering,
uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet. Disse
medlemmer finner det noe underlig at Statens filmtilsyn
involverer seg i prosjekter som har med internett å gjøre.
Sikkerhet i bruk av internett, særlig rettet mot barn og
unge, finner man igjen i Barne- og familiedepartementet sitt budsjett
og det hører mer naturlig hjemme der.
Komiteen er enig med
departementet i at kurs- og etterutdanningsvirksomheten på filmområdet
må gjøres mer målrettet.
Komiteen ber om at det blir foretatt
en evaluering av denne virksomheten med sikte på at saken
kan omtales overfor Stortinget på egnet måte senest
i forbindelse med fremleggelsen av neste års statsbudsjett.
Komiteen ber om at Norsk Filmutvikling
opprettholdes som egen virksomhet inntil videre.
Komiteen viser til at driftsmidlene
til Norsk Filmutvikling allerede er overført til post 50
Norsk Filmfond og foreslår derfor å overføre
4 mill. kroner fra post 50 til post 1 Driftsutgifter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen i finanskomiteen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet der det ble lagt inn et kutt på 5
mill. kroner på Norsk filmfond. Videre viser flertallet til
avtalen som er inngått mellom de samme partier i komiteen,
der en ytterligere reduksjon på 5 mill. kroner foreslås.
I tillegg til dette foreslås 2 mill. kroner disponert over
kap. 334 post 71 Filmtiltak m.m.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er sterkt kritiske
til regjeringspartiene og Fremskrittspartiets kutt i filmfondet.
Først ble 5 mill. kroner kuttet i budsjettavtalen i finanskomiteen,
deretter kuttes nye 7 mill. kroner i forliket i kulturkomiteen. Dette
kommer på toppen av kuttet på 5 mill. kroner de samme
partiene gjennomførte i forbindelse med revidert budsjett
i vår. Disse medlemmer mener det trengs
mer penger til film i årene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der bevilgningen
til norsk filmfond er økt med 10 mill. kroner ut over Regjeringens
forslag, dvs. 22 mill. kroner høyere enn det regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet nå vedtar. Økningen på 10
mill. kroner skal gå til en økt novellefilmsatsing.
Dette vil gi langt flere gode kortfilmskapere mulighet til å prøve
seg på større oppgaver uten å måtte
ta steget direkte over i langfilm. Disse medlemmer har
merket seg samarbeidet mellom filmfondet og NRK om en novellefilmsatsing, og
mener dette bør gjøres til et permanent prosjekt. Dette
vil gi et bredt publikum adgang til norsk novellefilm av høy
kvalitet og bidra til å utvikle det norske filmmiljøet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt primærforslag å redusere utgiftene til
Norsk Filmfond. Det bør ikke være en statlig oppgave å støtte
produksjon av populær- og underholdningsfilm. Filmbransjen
er en kommersiell bransje som bør finne kapital i det private
investeringsmiljø. Disse medlemmer stiller
seg også noe undrende til at man i Norge skal sette av
prosjektmidler til dataspill. Dette er etter hva disse medlemmer forstår ikke
annet enn en konkurransevridning mot det utenlandske markedet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti forutsetter
at tilskuddsordningen av fjernsynsproduksjoner av høy kvalitet,
ikke blir en skjult offentlig subsidieordning for de kommersielle fjernsynskanalene,
og blir gitt til produksjoner som ellers ikke kan finansieres på annen
måte.
Disse medlemmer er enig i etableringen
av de nye tilskuddsordningene, men er skeptisk til at de skal administreres
av Norsk filmfond, og ber Regjeringen vurdere to separate, alternative
administrative ordninger. Faglig sett er for eksempel produksjon
av digitale spill, ikke særlig nært produksjon
av spillefilm, og bør ligge nærmere et fagmiljø som
har tilsvarende produksjoner som sitt hovedmål.
Disse medlemmer er skeptisk til
at flere ulike funksjoner nå overføres til Norsk
filmfond, der alle midler til filmproduksjon er lokalisert. Dersom
mange andre oppgaver også overføres til Norsk
filmfond, får fondet en altfor omfattende og mangfoldig
funksjon, og vil få økt behov for administrasjon.
Det kan svekke både Norsk filmfond og dets hovedoppgaver
på sikt, og kan redusere andre viktige funksjoner som kurs-
og etterutdanningsvirksomhet, ved å bli lokalisert i en
forvaltning som har et helt annet hovedfokus.
Disse medlemmer støtter
ikke reduksjon på 5 mill. kroner til Norsk filmfond, som
er et resultat av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet. Disse medlemmer øker
bevilgningene på kap. 334 post 50 Norsk filmfond med 5
mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,og
foreslår opprettet en ny bevilgning på 2 mill.
kroner til Film 3. Tilskuddet legges inn i post 71 Filmtiltak m.m.
Bevilgningen blir således å disponere fra post
50 Norsk filmfond.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
et tilskudd til Film 3, men mener en slik støtte bør
disponeres gjennom Norsk filmfond under post 50.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett der denne posten økes med 1 mill. kroner. Dette
skal gå til å øke tilskuddet til Vestnorsk filmsenter
til 4,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
utgiftene til filmtiltak og viser til sine merknader under post
50.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten. Disse medlemmer vil peke på at
særregler for Nord-Norge er en uting, og at også Nordnorsk
filmsenter A/S må søke på midler
til produksjon via Norsk filmfond, på samme måten
som andre som ønsker å skape film, må gjøre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett der denne posten økes
med 1 mill. kroner for å styrke tilskuddet til Nordnorsk
filmsenter.
Komiteen mener det
er viktig at flest mulig får tilgang til norske filmer,
både moderne og klassiske filmer. Vi har en betydelig filmarv
som skal vises allmennheten, men vi må sikre at behandlingen
av disse filmene skjer på en forsvarlig måte.
Norske filmer av historisk og kulturell verdi er i ferd med fysisk å gå tapt for
alltid, fordi det ikke er tilstrekkelige midler til å konservere
tilstrekkelig antall meter film per år.
Komiteen vil støtte
en aktiv norsk filmproduksjon som skal profilere og formidle norske
filmuttrykk gjennom langfilm, kortfilm, animasjon eller dokumentarer. Det
må legges til rette for et miljø som kan bearbeide og
utvikle ideer, som ikke først og fremst er basert på ren
markedstenkning, for å oppnå publikumssuksesser. Vi
må sikre plass til en kunstnerisk utvikling i filmutviklingen.
Norsk Filminstitutt vil fortsatt ha en sentral
rolle innenfor arkivering og restaurering av vår filmarv. Komiteen vil
jobbe aktivt for å sikre Norsk Filminstitutt handlingsrom
for å ivareta denne viktige samfunnsoppgaven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil styrke virksomheten i Cinematekene,
særlig i Bergen og Trondheim, Norsk Filmklubb, og animasjonfestivalen
i Fredrikstad. Alle disse driver et betydelig arbeid som styrker
filminteressen og filmkunnskapen til befolkningen både
på amatørnivå og på et profesjonelt
nivå. Mye av innsatsen drives i kombinasjon av betalte
tjenester og frivillig innsats.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser det som meget
viktig å ikke overlate for mye av filmformidlingen bare
til tilfeldige krefter til enhver tid, men sikre et stabilt og mangfoldig
tilbud rundt om i landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Norsk filminstitutt har et nært samarbeid med Cinemateket
i Oslo. Cinematekene i Trondheim og Bergen har imidlertid ikke et
slikt samarbeidsforhold, og sliter derfor tyngre økonomisk. Disse
medlemmer mener det er like viktig at man opprettholder
et godt tilbud av visning av historisk film i disse byene, særlig
med tanke på et samarbeid med utdanningsinstitusjonene
i disse byene. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
alternative budsjett der det foreslås en økning
i bevilgning på denne posten på 1 mill. kroner.
Dette skal fordeles med en 0,5 mill. kroner hver til Cinematekene
i Trondheim og Bergen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt primære budsjett å redusere utgiftene til
ymse faste tiltak. Det bør la seg gjøre gjennom effektivisering,
uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.
Da denne posten for disse medlemmerdekker
en rekke ulike film og medietiltak som det burde vært annen
finansiering på. De øvrige midlene på posten ønsker disse
medlemmer skal brukes innenfor barne- og ungdomskategorien
og produkter av spesielt stor nasjonal interesse, som cinematekene
og filmmuseene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti vil bidra til at uerstattelige
filmskatter og kulturdokumentasjon kan bli ivaretatt for kommende
generasjoner gjennom å styrke bevilgningene til Norsk filminstitutts restaureringsarbeid. Disse
medlemmer viser til sitt alternative budsjett og styrker
denne posten med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprettholde
støtten til tiltak som også inneholder næringsutviklende
aspekt, slik som Animasjonsfestivalen i Fredrikstad.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser
at animasjonsfestivalen i Fredrikstad skaper interesse for animasjon,
som en egen sjanger innenfor film og videoproduksjon. Denne festivalen
har en sterk internasjonal deltagelse og holder et høyt
faglig og profesjonelt nivå. Disse medlemmer vil
påpeke at festivalen bidrar sterkt til rekruttering og
nyskapning innen feltet. Disse medlemmer vil bevilge
1 mill. kroner til Fredrikstad animasjonsfestival.
Komiteen vil vise
til den negative utviklingen det er på tilgang av film-/medieproduksjoner
som er tilrettelagt for døve. TV2, TV3 eller TVNorge tekster
ikke sine egenproduserte programmer. Døve blir forhindret fra å delta
aktivt i den daglige samfunnsdebatten og i kulturytringer. Komiteen er
bekymret for at døve ikke får et fullverdig medietilbud.
Komiteen vil særlig
nevne døve barns situasjon. Det produseres i dag få eller
ingen barneprogrammer med døvetolk eller tegnspråk.
Disse barna stenges ute fra viktige kulturelle fellesarenaer, kunnskap
og underholdning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
ha økt produksjon av programmer for døve barn
tilrettelagt på tegnspråk.
Disse medlemmer vil støtte
Døves Media med 2 mill. kroner, slik at de kan få opp
produksjonsnivået og opprettholde kvaliteten på deres
tjenester og informasjon til døve.
Disse medlemmer vil øke
bevilgningene til kap. 334 post 78 med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
ikke at det skal være formålstjenlig med midler
til fri disposisjon for departementet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer
kap. 334 post 79 med 1 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens målsettinger om å opprettholde mangfold
og bredde i norsk presse. Flertallet støtter
derfor at ordningene med direkte statlige overføringer
til aviser og publikasjoner videreføres.
Komiteen viser til
at Hørselshemmedes Landsforbund har tatt opp behovet for
at flere programmer tekstes. I et notat til kulturkomiteen fremmer
de følgende saker:
"1. NRK må pålegges å umiddelbart
ta i bruk eksisterende teknologi (hurtigskrivere) slik at de kan
tekste direktesendte programmer.
2. Det må over statsbudsjettet
settes av midler til å tilpasse eksisterende teknologi
(talegjenkjenning) til norske forhold.
3. Teksteprosenten må innen 31.12.2005
være 50 pst. av alle programmer med norsk tale, både
forhåndsproduserte og direktesendte.
4. I tilknytning til stortingsvalget i
2005 må alle valgkampsendinger og direktesendt debatter
være tekstet."
Komiteen mener at det med dagens
teknologi burde være mulig langt på vei å gjennomføre
det Hørselshemmede Landsforbund krever innenfor en akseptabel
kostnad. Komiteen ber departementet bidra til at
det skjer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
forslaget om at NRK tas inn i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett
for inngående merverdiavgift og 12 pst. merverdiavgift
på kringkastingsavgiften.
Flertallet viser til behandlingen
av mediemeldingen (Innst. S. nr. 142 (2001-2002)) der komiteens
flertall skriver:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
vil peke på lokalradio, lokal-TV og åpen kanal
som viktige instanser der ungdom kan få muligheten til å prøve
seg på mediearbeid. Ikke minst er dette et aspekt ved åpen
kanal som i vesentlig grad vil være rettet inn mot studentkanaler
og formidling av ideelle organisasjoners arbeid."
Flertallet mener det er viktig
at planene om en åpen kanal kan realiseres, og ber departementet
bidra til at dette skjer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til partienes alternative
statsbudsjett, der det er foreslått 1 mill. kroner til å starte
opp planene med en åpen kanal. Dette vil være
et bidrag til at TV-mediet kan brukes til å nå enda
flere med informasjon og samfunnsdebatt, og gi ulike organisasjoner
og grupper mulighet til å komme ut med sin informasjon.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Regjeringens forslag om å innlemme NRK i merverdiavgiftssystemet
ved å beregne 12 pst. merverdiavgift på lisensen
og innføring av en refusjonsordning. Dette medlem viser
til at intensjonen med å innlemme NRK i merverdiavgiftssystemet
har vært å bedre ressursutnyttelsen i bedriften,
samt å styrke NRKs økonomiske situasjon. Med Regjeringens
forslag vil NRKs økonomiske situasjon være uforandret sammenlignet
med 2002. For å unngå nedbygging av distriktskontorer
og gi NRK anledning til å følge med i den teknologiske
utviklingen, foreslår dette medlem en reell
styrking av NRKs økonomi gjennom å foreslå en
innlemming i merverdiavgiftssystemet med en nullsats gjeldende fra
1. juli 2003. Med en slik nullsats for beregning av utgående
merverdiavgift vil NRK både unngå en usikker refusjonsordning
og styrke sin økonomi på årsbasis med
om lag 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at all forskning skal finansieres fra samme budsjett
og ønsker derfor å fjerne denne posten fra fagbudsjettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
om fordelingen på Kulturbudsjettet og foreslår å redusere
bevilgingen på post 71 med 0,5 mill. kroner. Reduksjonen
må sees i sammenheng med tilsvarende økning i
bevilgningen på post 76.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen
Stoltenbergs budsjettforslag for 2002, hvor produksjonstilskuddet
til aviser var økt vesentlig. Disse medlemmer viser
også til merknader i behandlingen av mediemeldingen (Innst. S.
nr.142 (2001-2002)), der medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet skriver:
"disse medlemmer mener det er et viktig mål å øke pressestøtten
slik at den kommer opp på det reelle nivået fra
1993. Dette er nødvendig både for å sikre gode
og forutsigbare betingelser for de riksspredte meningsbærende
avisene, for nummer 2-avisene og for lokalavisene. Disse medlemmer
støtter også forslaget om å opprettholde
dagens innretning på produksjonstilskuddet til dagsaviser
i all hovedsak uendret."
Disse medlemmer ber Regjeringen
om å gjennomføre en opptrapping til 1993-nivå i
løpet av inneværende stortingsperiode, og følge
dette opp i de kommende statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i utgangspunktet at aviser skal være selvfinansierende.
Men disse medlemmer erkjenner at dette kunne få dramatiske
konsekvenser for distriktene hvis man fjernet all produksjonsstøtte
umiddelbart. Disse medlemmer har gjennom en halvering
av støtten signalisert at disse medlemmer mener
at de riksdekkende meningsbærende avisen bør kunne
drifte seg selv, gjennom salg av annonser. Den gjenstående
halvpart av produksjonsstøtten skal i hovedsak sikre videre
drift av nr. 2 og nr. 3 aviser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser
at de riksdekkende, meningsbærende avisene som Dagsavisen,
Klassekampen, Vårt Land, Nationen og Dagen har det felles
at de ikke har samme annonsegrunnlag som de store riksdekkende avisene,
og de får heller ingen del av det lokale annonsegrunnlaget.
I tillegg har de betydelige distribusjonskostnader gjennom portoutgifter,
som de store løssalgsavisene og mange av de små lokalavisene
heller ikke har. Disse avisene utgjør en vesentlig side
ved mediemangfoldet innen dagspressen i Norge, og disse medlemmer vil
styrke pressestøtten med 20 mill. kroner med særlig
fokus på å finne en ekstra støtteordning
til de fem meningsbærende riksavisene. Disse medlemmer vil
også styrke ytringsfriheten og mangfoldet innenfor en meningskultur,
gjennom økt støtte til ymse faste publikasjoner
som går til innvandrerpublikasjoner, tilskudd til informasjonsvirksomhet i
politiske partier, samt tilskudd til enkeltpublikasjoner.
Disse medlemmer vil nevne at
lokalavisene rundt om i landet utgjør et unikt tilbud for
befolkningen til å kunne debattere lokale saker og synliggjøre
kulturen på stedet. De fleste små lokalaviser
kommer ut i næringsfattige områder og er avhengige
av produksjonsstøtte for å klare seg. Dette kombinert
med en generell nedgang i annonsemarkedet, en sentralisering av
varehandelen og kostnadsvekst, gjør at mange lokalaviser
sliter tungt. Disse medlemmer ser at støtten til
de minste lokalavisene må styrkes. En produksjonsstøtte
til lokalavisene handler om å støtte til et levende demokrati.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på viktigheten
av å opprettholde en medieforskning av høy kvalitet
for å forstå og møte de utfordringene
vi har i det norske mediesamfunnet. Flertallet mener
at Rådet for anvendt medieforskning kan ivareta
medieforskningen og videreføre sitt viktige arbeid. Institutt
for Journalistikk er en annen viktig institusjon, som ivaretar medieforskningen
og praktisk anvendelse av journalistikk og skolering av journalister.
Etter flertallets syn er media
et mannsdominert felt. Det er derfor viktig at etterutdanningen
har som mål at flere kvinner kommer til sentrale stillinger
i media.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
jobbe for gode rammebetingelser og viser til sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reduserer
i sitt primærforslag denne posten fordi en redaksjonell
etterutdanning i pressen ikke bør være en statlig
oppgave, men en oppgave som bør finansieres av den enkelte
avis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å fjerne denne posten. Bakgrunnen for
det er at den produksjonsstøtten som skal gis, bør
inkludere alle aviser. Disse medlemmer er av den
oppfatning at samiske aviser ikke skal ha noen særordninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
innenfor de budsjettkapitler som faller under familie-, kultur-
og administrasjonskomiteen. Flertallet merker seg
at tilskudd til ymse publikasjoner ikke synes å ha objektive
kriterier for fordeling. Det kan synes som om tilskuddenes størrelse
helt og holdent er satt ut fra skjønnsmessige vurderinger
i henhold til kapitlets mål. Flertallet merker
seg samtidig at kapitlets mål ikke er spesielt veldefinert.
Flertallet mener at tilskudd
i størst mulig grad skal være innrettet på en
slik måte at overordnede mål blir oppnådd.
Derfor er det i de aller fleste tilfeller best å definere
objektive tildelingskriterier for tildeling. Samtidig kan det være
uhensiktsmessig med en rask omlegging av tildelingskriteriene.
Flertallet anerkjenner at objektive
kriterier for tildeling bør støtte opp om hensynet
til at leserne skal få et størst mulig tilbud.
Av de objektive kriterier man kan tenke seg, er opplagets størrelse
og utgivelsesfrekvens de kriterier som best støtter dette
målet, samtidig som de er enkelt målbare.
Flertallet ber Regjeringen vurdere
en omlegging av tildelingen for tilskudd til ymse publikasjoner,
f.eks. slik at 50 pst. fordeles som i dag, 25 pst. fordeles etter opplagets
størrelse, og 25 pst. fordeles etter utgivelsesfrekvens. Flertallet ber
også Regjeringen vurdere å inkludere andre objektive
kriterier i tildelingen.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om fordelingen på kulturbudsjettet
og foreslår å bevilge kr 500 000 til Korsets Seier.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til de store økonomiske problemene i magasinet Blikk. Disse
medlemmer mener at det er viktig at dette magasinet sikres
en forsvarlig økonomi, og viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett, der bevilgningen til Blikk økes med 0,5
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at publikasjonen Korsets Seier tas inn i ordningen med øremerket
tilskudd for i år. Disse medlemmer mener
at det er sterke argumenter for at publikasjonen Klar Tale ikke
passer inn i denne posten, da argumentene for støtte er
sosialpolitiske og ikke kulturpolitiske. Disse medlemmer vil
derfor anbefale at det finnes dekning for Klar Tale innen en annen
post. For de resterende publikasjonen foreslår disse
medlemmer, med utregninger på basis av 25 pst.
basert på opplag, 25 pst. basert på frekvens,
og 50 pst. basert på historisk fordeling, følgende:
"Stortinget ber Regjeringen fordele
støtten innenfor kap. 335 post 76 Ymse publikasjoner slik:
Dag og Tid | 2 029 642 kroner |
Folket | 1 255 552 kroner |
Morgenbladet | 2 009 476 kroner |
Norge i dag | 1 268 212 kroner |
Ny tid | 1 588 923 kroner |
Friheten | 810 500 kroner |
Samora | 454 768 kroner |
Blikk | 930 627 kroner |
Ruijan Kaiku | 379 768 kroner |
Magazinet | 1 092 997 kroner |
Klar Tale | 5 550 000 kroner |
Korsets Seier | 500 000 kroner" |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
flere publikasjoner har trange økonomiske rammer. Disse
publikasjonene er en meget viktig del av et mediemangfold vi trenger
for å kunne orientere oss i et komplisert samfunn. Disse
medlemmer vil understreke at disse publikasjonene representere
viktige grupperinger i samfunnet som får en stemme ut i
det offentlige rom. Disse medlemmer er imot flertallets
forslag til ny omlegging av tildeling for tilskudd til ymse publikasjoner.
Dette kan medføre en økt kommersialisering og
stor fare for nedleggelser av publikasjoner som ikke fyller vilkårene. Slik disse
medlemmer ser det skal denne posten ikke være drevet
etter inntjening og opplagstall, men skal sikre ytringsfriheten
og mediemangfoldet.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
forslag om å redusere bevilgningen. Disse medlemmer mener
de publikasjonene som mottar tilskudd gjennom denne tilskuddsordningen
er svært viktige, blant annet ut ifra et demokratiperspektiv.
Det å redusere bevilgningen til de politiske partienes
informasjonsarbeid, vil redusere det politiske ordskiftet og hemme
den demokratiske prosessen i partiene. Dette er svært uheldig
i en tid da det politiske arbeidet er under et sterkt press.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
også styrke ytringsfriheten og viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett der det legges inn 5 mill. kroner til ymse
publikasjoner, samt tilskudd til enkeltpublikasjoner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å øke
bevilgningen med 4 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne
denne posten fordi disse medlemmer finner særordninger
uheldige.
Komiteen merker seg
at det foreslås å opprettholde de alternative
beredskapsløsninger for innsamling og utsendelse av informasjon
gjennom bruk av bakkebaserte løsninger og faste linjer. Komiteen viser
til at informasjonsberedskapen har som overordnet mål å sikre
at viktig informasjon når befolkningen både under
kriser, katastrofer og store ulykker i fredstid, og under beredskap
og i krig. Dagens verdenssituasjon, hvor terrortrusselen
også til en viss grad er til stede i Norge, har aktualisert
beredskapsbehovet i alle deler av samfunnet. Dette understreker
viktigheten av opprettholdelse av informasjonsberedskap. Komiteen er
tilfreds med at man vil søke å nå målene
innen dette området gjennom samarbeid mellom NRK og TV2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet minner om hva flertallet uttalte i forbindelse
med Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om lov om pengespill mv. (Innst.
O. nr. 44 (2001-2002)):
"Flertallet vil at 7 pst. av anleggsmidlene til idretten skal
gå til friluftsanlegg (for eksempel naturstier, opparbeiding
av løypetraseer, rehabilitering av disse osv)"
og
"Flertallet viser til prøveordningen med
tilskudd til friluftstiltak for barn og unge gjennom Frilufslivets
fellesorganisasjon (FRIFO) og Friluftsrådenens Landsforbund,
som gjøres permanent og styrkes"
Flertallet ber departementet
sørge for å gjennomføre de tilpasninger
av regelverket og fordelingen av midlene for å gjennomføre
komiteens merknader.
Flertallet viser til samme innstilling,
der det heter:
"Flertallet ber også om at departementet
vurderer om det skal settes krav til anleggsmidlene til kultur og idrett,
som skal benyttes av barn og unge i alle anlegg som får
statsstøtte, ikke skal betale leie eller betale en meget
lav leie."
Flertallet ber om at departementet
kommer tilbake til Stortinget med en redegjørelse for framdriften i
dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
at et flertall i Stortinget vedtok endring av reglene for fordelingen
av spilleoverskuddet med virkning fra spilleoverskuddet for 2002
skal fordeles i 2003.
Disse medlemmer er kjent med
at prognosene fra Norsk Tipping A/S over forventet samlet
spilleoverskudd i 2002, fordelt etter ny fordelingsnøkkel, innebærer
at inntektene under kap. 3305, post 1 reduseres med 206,6 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett for 2002.
Disse medlemmer er kjent med
at departementet foreslår en bevilgning på 1,5
mrd. kroner i 2003.
Disse medlemmer vil påpeke
at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om endring
av tippenøkkelen.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Rammeområde 1
(Statsforvaltning)
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter: |
1 | | H. M. Kongen og H. M.
Dronningen | | | | |
| 1 | Apanasje | | | 7 000 000 | | |
| 50 | Det Kgl. Hoff | | | 93 850 000 | | |
| | | | | | | |
2 | | H. K. H. Kronprinsen og
H. K. H. Kronprinsessen | | | | |
| 1 | Apanasje | | | 4 700 000 | | |
| 50 | H. K. H. Kronprinsens og H. K. H. Kronprinsessens
stab mv. | | | 4 965 000 | | |
| | | | | | | |
20 | | Statsministerens kontor
(jf. kap. 3020) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 53 480 000 | | |
| | | | | | | |
21 | | Statsrådet (jf.
kap. 3021) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 102 700 000 | | |
| | | | | | | |
24 | | Regjeringsadvokaten (jf.
kap. 3024) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 36 130 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 6 130 000 | | |
| | | | | | | |
664 | | Pensjonstrygden for sjømenn | | | | |
| 70 | Tilskudd | | | 388 600 000 | | |
| | | | | | | |
666 | | Avtalefestet pensjon (AFP) | | | | |
| 70 | Tilskudd | | | 686 000 000 | | |
| | | | | | | |
1500 | | Arbeids- og administrasjonsdepartementet
(jf. kap. 4500) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 154 172 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 102 693 000 | | |
| | | | | | | |
1502 | | Tilskudd til kompetanseutvikling | | | | |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres, kan nyttes under post 1 | | | 25 000 000 | | |
| | | | | | | |
1503 | | Midler til tjenestemannsorganisasjonenes
opplærings-
og utviklingsarbeid | | | | |
| 70 | Tilskudd | | | 106 654 000 | | |
| 71 | Bidrag fra arbeidstakerne | | | 39 724 000 | | |
| | | | | | | |
1507 | | Datatilsynet (jf. kap.
4507) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 20 349 000 | | |
| | | | | | | |
1510 | | Fylkesmannsembetene (jf.
kap. 4510) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 920 693 000 | | |
| | | | | | | |
1520 | | Statskonsult (jf. kap.
4520) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 98 921 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 12 776 000 | | |
| | | | | | | |
1522 | | Statens forvaltningstjeneste
(jf. kap. 4522) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 246 624 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 32 143 000 | | |
| 22 | Fellesutgifter for R-kvartalet | | | 48 937 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 15 683 000 | | |
| | | | | | | |
1530 | | Tilskudd til de politiske
partier | | | | |
| 70 | Tilskudd til de politiske partiers
sentrale organisasjoner | | | 163 567 000 | | |
| 71 | Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning | | | 19 800 000 | | |
| 72 | Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning | | | 15 600 000 | | |
| 73 | Tilskudd til fylkespartiene,
overslagsbevilgning | | | 46 500 000 | | |
| 74 | Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning | | | 6 000 000 | | |
| 76 | Tilskudd til de politiske partiers
sentrale ungdomsorganisasjoner,
overslagsbevilgning | | |
4 500 000 | | |
| | | | | | | |
1541 | | Pensjoner av statskassen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 14 926 000 | | |
| | | | | | | |
1542 | | Tilskudd til Statens Pensjonskasse | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 2 207 733 000 | | |
| 70 | For andre medlemmer av Statens
Pensjonskasse, overslagsbevilgning | | | 88 932 000 | | |
| | | | | | | |
1543 | | Arbeidsgiveravgift til
folketrygden | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 270 589 000 | | |
| 70 | For andre medlemmer av Statens
Pensjonskasse, overslagsbevilgning | | | 5 356 000 | | |
| | | | | | | |
1546 | | Yrkesskadeforsikring (jf.
kap. 4546) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 40 000 000 | | |
| | | | | | | |
1547 | | Gruppelivsforsikring (jf.
kap. 4547) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 69 224 000 | | |
| | | | | | | |
1550 | | Konkurransetilsynet (jf.
kap. 4550) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 64 947 000 | | |
| | | | | | | |
1580 | | Bygg utenfor husleieordningen | | | | |
| 31 | Videreføring av byggeprosjekter,
kan overføres | | | 866 600 000 | | |
| 32 | Prosjektering av bygg, kan
overføres | | | 43 400 000 | | |
| 36 | Kunstnerisk utsmykking,
kan overføres | | | 8 290 000 | | |
| | | | | | | |
1581 | | Eiendommer til kongelige
formål
(jf. kap. 4581) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 19 000 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og
vedlikehold, kan overføres | | | 6 807 000 | | |
| | | | | | | |
1582 | | Utvikling av Fornebuområdet | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 3 800 000 | | |
| 30 | Investeringer på Fornebu, kan overføres | | | 121 300 000 | | |
| | | | | | | |
1583 | | Utvikling av Pilestredet
Park
(jf. kap. 4583) | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 4 900 000 | | |
| 30 | Investeringer Pilestredet Park, kan overføres | | | 21 300 000 | | |
| | | | | | | |
2445 | | Statsbygg (jf. kap. 5445) | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | -2 433 148 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 967 171 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger | 588 835 000 | | | | |
| | 4 Renter av statens kapital | 16 596 000 | | | | |
| | 5 Til investeringsformål
| 600 000 000 | | | | |
| | 6 Til reguleringsfondet | -290 267 000 | | -550 813 000 | | |
| 30 | Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres | | | 57 100 000 | | |
| 31 | Videreføring av byggeprosjekter,
kan overføres | | | 380 700 000 | | |
| 32 | Prosjektering av bygg, kan
overføres | | | 55 030 000 | | |
| 33 | Reserve for byggeprosjekter, kan overføres | | | 4 200 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 87 154 000 | | |
| 49 | Kjøp av eiendommer, kan overføres | | | 60 030 000 | | |
| | | | | | | |
2470 | | Statens Pensjonskasse | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | -292 124 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 224 722 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger | 31 043 000 | | | | |
| | 4 Renter av statens kapital | 1 727 000 | | | | |
| | 5 Til reguleringsfond | -3 790 000 | | | | |
| | 6 Til investeringsformål
| 6 766 000 | | -31 656 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 26 118 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 7 408 858 000 |
| | | | | | |
Inntekter: |
| | | | | | |
3024 | | Regjeringsadvokaten (jf.
kap. 24) | | | | |
| 1 | Erstatning for utgifter i rettssaker
| | | 2 700 000 | | |
| 3 | Oppdrag | | | 520 000 | | |
| | | | | | | |
4500 | | Arbeids- og administrasjonsdepartementet
(jf. kap. 1500) | | | | |
| 2 | Salg av personalhåndboka
| | | 611 000 | | |
| | | | | | | |
4510 | | Fylkesmannsembetene | | | | |
| 70 | Refusjon av kontrollutgifter | | | 800 000 | | |
| | | | | | | |
4520 | | Statskonsult (jf. kap.
1520) | | | | |
| 2 | Andre inntekter | | | 1 761 000 | | |
| 3 | Inntekter fra prosjektoppdrag | | | 1 896 000 | | |
| 5 | Inntekter fra sentral opplæring
| | | 21 312 000 | | |
| 6 | Inntekter fra rådgivning
| | | 12 048 000 | | |
| | | | | | | |
4522 | | Statens forvaltningstjeneste
(jf. kap. 1522) | | | | |
| 1 | Inntekter fra generell rådgivning
overfor departementene innen EDB-drift | | | 143 000 | | |
| 3 | Driftsvederlag - Akademika | | | 1 039 000 | | |
| 4 | Inntekter - Norsk lysingsblad | | | 56 495 000 | | |
| 5 | Inntekter fra publikasjoner | | | 794 000 | | |
| 7 | Parkeringsinntekter | | | 1 169 000 | | |
| | | | | | | |
4546 | | Yrkesskadeforsikring (jf.
kap. 1546) | | | | |
| 1 | Premie yrkesskadeforsikring | | | 56 405 000 | | |
| | | | | | | |
4547 | | Gruppelivsforsikring (jf.
kap. 1547) | | | | |
| 1 | Premieinntekter gruppelivsforsikring
| | | 23 933 000 | | |
| | | | | | | |
4581 | | Eiendommer til kongelige
formål (jf. kap. 1581) | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | | 104 000 | | |
| | | | | | | |
4583 | | Salg av eiendom i Pilestredet
Park (jf. kap. 1583) | | | | |
| 39 | Salg av eiendom | | | 70 000 000 | | |
| | | | | | | |
5445 | | Statsbygg (jf. kap. 2445) | | | | |
| 39 | Avsetning til investeringsformål
| | | 600 000 000 | | |
| | | | | | | |
5446 | | Salg av eiendom, Fornebu | | | | |
| 1 | Leieinntekter, Fornebu | | | 2 494 000 | | |
| 2 | Refusjoner og innbetalinger - Fornebu
| | | 32 813 000 | | |
| 40 | Salgsinntekter, Fornebu | | | 348 000 000 | | |
| | | | | | | |
5470 | | Statens Pensjonskasse
(jf. kap. 2470) | | | | |
| 30 | Avsetning til investeringsformål
| | | 6 766 000 | | |
| | | | | | | |
5607 | | Renter av boliglånsordningen
til statsansatte | | | | |
| 80 | Renter | | | 995 440 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 2 237 243 000 |
II
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet
i 2003 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1507 post 1 | kap. 4507 post 1 |
kap. 1522 post 1 | kap. 4522 postene 1 og
2 |
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet
i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse,
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med
inntil 3 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.
IV
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at:
1. det enkelte departement
som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, i 2003 kan nettoføre
som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt
bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg
til kjøp i tidligere år.
2. Arbeids- og administrasjonsdepartementet
i 2003 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510
Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner
av utgifter til fellestjenester der fylkesmannen samordner utgiftene.
3. Arbeids- og administrasjonsdepartementet
i 2003 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1520
Statskonsult, post 1 Driftsutgifter, refusjoner som Statskonsult
mottar for oppdrag utført for andre statlige virksomheter.
V
Fullmakter til å overskride
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet
i 2003 kan:
1. avvike Statsbyggs
driftsbudsjett mot dekning i reguleringsfondet
2. overskride kap. 2445 Statsbygg postene
30-49 med inntil 175 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet
3. overskride kap. 2445 Statsbygg postene
30-49 med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer,
samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendom ved beregning
av overført beløp
4. overskride andre departementers byggebevilgninger
som stilles til disposisjon for Statsbygg mot tilsvarende innsparing
under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen/kap. 2445
Statsbygg post 33 Reserve for byggeprosjekter.
VI
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet
i 2003 kan omdisponere:
1. mellom postene 30-38
under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen
2. mellom postene 1 og 45 under kap. 1581
Eiendommer til kongelige formål
3. mellom postene 30-49 under kap. 2445
Statsbygg
4. fra post 21 Spesielle driftsutgifter
til post 30 Investeringer på Fornebu under kap. 1582 Utvikling
av Fornebuområdet
5. fra post 21 Spesielle driftsutgifter
til post 30 Investeringer Pilestredet Park under kap. 1583 Utvikling av
Pilestredet Park.
VII
Fullmakter til å igangsette
eller utvide byggeprosjekter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet
i 2003 kan iverksette nye prosjekter eller utvide igangsatte prosjekter
der bruker/fagdepartement har nødvendige leiemidler
innenfor eget budsjett på følgende vilkår:
1. For prosjekter inntil
25 mill. kroner (fullmaktsprosjekter) er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser
innenfor en samlet ramme på 150 mill. kroner til igangsetting
av prosjekter utover bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg postene 30-49.
2. For kurante prosjekter er fullmakten
begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en
samlet ramme på 1 000 mill. kroner til videreføring/ferdigstilling
av prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen under kap. 2445
Statsbygg post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.
VIII
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
2. Kongen i 2003 kan avhende statlig eiendom
til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.
IX
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor
i 2003 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet for å iverksette
nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og regjeringens øvrige
medlemmer.
Rammeuavhengige forslag rammeområde
1
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres
med mulighet for arbeidsinntekt inntil 1G.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen sikre fremdrift for
likelønnsutvikling i offentlig sektor.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen overdra Nordlysplanetariet
i Tromsø vederlagsfritt fra Statsbygg til Universitetet
i Tromsø.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem
sak om mulig fjerning av AFP-ordningen for offentlig ansatte.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen arbeide for at ordninger og
avtaler om midler til utvikling av kompetanse hos tjenestemannsorganisasjonenes
tillitsvalgte (kap. 1502) avvikles ved tariffperiodens utløp.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen arbeide for at ordninger og
avtaler om midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings-
og utviklingsfond (kap. 1503) avvikles ved tariffperiodens utløp.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
at Statskonsults oppgaver med å utvikle utviklings- og
resultatorienterte ledere konkurranseutsettes. Det forutsettes at
den innsparing tiltaket medfører tilsvarer kostnaden ved
første års innføring, men at det blir
en reell kostnadsreduksjon de neste årene.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem
sak om konsekvenser og bakgrunn for fjerningen av "knekkpunktet"
i Statens Pensjonskasse og grunnlaget for å ikke gjøre
endringen gjeldende for de som allerede var pensjonister, etter
at pensjonistenes organisasjoner har hatt saken til høring.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen avvikle prosjektet
Nytt Operahus.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 11
Rammeområde 2
(Familie og forbruker)
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter: |
| | | | | | |
800 | | Barne- og familiedepartementet
(jf. kap. 3800) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 80 922 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 3 091 000 | | |
| | | | | | |
830 | | Foreldreveiledning og samlivstiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 4 055 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 6 740 000 | | |
| | | | | | |
840 | | Tilskudd til krisetiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 1 700 000 | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner til
krisetiltak,
overslagsbevilgning | | 98 444 000 | | |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende
tiltak mv. | | 6 500 000 | | |
| | | | | | |
841 | | Familievern og konfliktløsning | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning | | 10 090 000 | | |
| 22 | Kompetanseutvikling og
opplæring, meklingskorpset mv. | | 3 530 000 | | |
| 70 | Utviklings- og opplysningsarbeid
mv. | | 8 691 000 | | |
| | | | | | |
844 | | Kontantstøtte | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 846
post 50 | | 100 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under kap. 856 post 60,
overslagsbevilgning | | 1 274 595 000 | | |
| | | | | | |
845 | | Barnetrygd | | | | |
| 70 | Tilskudd | | 15 080 100 000 | | |
| | | | | | |
846 | | Familie- og likestillingspolitisk
forskning, opplysningsarbeid mv. | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 | | 7 192 000 | | |
| 22 | Refusjon av utgifter til
DNA-analyser | | 4 570 000 | | |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 21, kap. 844 post 21 og kap. 856 post 21 | | 9 458 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 4 190 000 | | |
| 71 | Særlige familiepolitiske
tiltak | | 825 000 | | |
| 72 | Tiltak for lesbiske og
homofile | | 2 500 000 | | |
| | | | | | |
847 | | Likestillingssenteret | | | | |
| 50 | Basisbevilgning | | 7 805 000 | | |
| | | | | | |
848 | | Likestillingsombudet (jf.
kap. 3848) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 8 334 000 | | |
| | | | | | |
850 | | Barneombudet (jf. kap.
3850) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 7 834 000 | | |
| | | | | | |
852 | | Adopsjonsstøtte | | | | |
| 70 | Tilskudd til foreldre som
adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning | | 23 928 000 | | |
| | | | | | |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet
(jf. kap. 3854) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter - Fylkesnemndene
for sosiale saker | | 100 958 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 25 563 000 | | |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 71 | | 10 518 000 | | |
| 64 | Tilskudd for enslige mindreårige
flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning | | 211 038 000 | | |
| 70 | Tilskudd til Rostad ungdomsheim
og Rostad ettervernsheim | | 2 025 000 | | |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv., kan nyttes under post 50 | | 20 416 000 | | |
| | | | | | |
856 | | Barnehager | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under kap. 846 post 50 | | 15 384 000 | | |
| 50 | Tilskudd til samiske barnehagetilbud
| | 8 413 000 | | |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap.
844 post 70 | | 7 578 314 000 | | |
| 61 | Stimuleringstilskudd, overslagsbevilgning | | 193 000 000 | | |
| 64 | Prøveprosjekt
Oslo indre Øst | | 14 000 000 | | |
| | | | | | |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 2 000 000 | | |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 71 | | 5 124 000 | | |
| 60 | Tiltak for barn og unge
i distriktene | | 1 000 000 000 | | |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner
| | 70 274 000 | | |
| 71 | Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 | | 4 366 000 | | |
| 72 | Styrking av oppvekstmiljøet
mv., kan overføres | | 5 165 000 | | |
| 73 | Ungdomstiltak i større
bysamfunn, kan overføres | | 30 734 000 | | |
| 74 | Ungdomssatsing i distriktene
| | 5 000 000 | | |
| 75 | Frivillig barne- og ungdomsarbeid
lokalt (Frifond) | | 43 500 000 | | |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
ungdomssamarbeid mv., kan overføres | | 20 661 000 | | |
| | | | | | |
858 | | Barne-, ungdoms- og familieforvaltning
(jf. kap. 3858) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 16 023 000 | | |
| | | | | | |
859 | | UNG i Europa (jf. kap.
3859) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | | 4 967 000 | | |
| | | | | | |
860 | | Forbrukerrådet
(jf. kap. 3860) | | | | |
| 50 | Basisbevilgning | | 82 412 000 | | |
| | | | | | |
862 | | Positiv miljømerking | | | | |
| 70 | Driftstilskudd til offentlig
stiftelse for positiv miljømerking | | 3 758 000 | | |
| | | | | | |
865 | | Forbrukerpolitiske tiltak
og internasjonalt samarbeid | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
forskning, utviklings- og opplysningsarbeid | | 10 391 000 | | |
| | | | | | |
866 | | Statens institutt for forbruksforskning | | | | |
| 50 | Basisbevilgning | | 21 202 000 | | |
| | | | | | |
867 | | Forbrukertvistutvalget
(jf. kap. 3867) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 4 421 000 | | |
| | | | | | |
868 | | Forbrukerombudet (jf. kap.
3868) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 13 524 000 | | |
| | | | | | |
2530 | | Fødselspenger
og adopsjonspenger | | | | |
| 70 | Fødselspenger
til yrkesaktive, overslagsbevilgning | | 8 406 005 000 | | |
| 71 | Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning | | 398 720 000 | | |
| 72 | Feriepenger av fødselspenger
til arbeidstakere, overslagsbevilgning | | 239 955 000 | | |
| 73 | Adopsjonspenger mv., overslagsbevilgning | | 131 030 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 35 354 055
000 |
| | | | | | |
Inntekter: |
| | | | | | |
3859 | | UNG i Europa (jf. kap.
859) | | | | |
| 1 | Tilskudd fra Europakommisjonen
| | 1 922 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 1 922 000 |
II
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for
2003 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10, kan
utbetale barnetrygd med 11 664 kroner pr. barn pr. år.
For hvert stønadsberettiget barn mellom
1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte
småbarnstillegget, på 657 kroner pr. måned
frem til 31. juli 2003. Tillegget ytes fra og med kalendermåneden
etter at barnet fyller 1 år til og med den kalendermåneden
barnet fyller 3 år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene
for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full
overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn
i alderen 0-3 år har rett til ett ekstra småbarnstillegg
på 7 884 kroner pr. år. Dette tillegget gis pr.
enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen
0-3 år vedkommende faktisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark
og Nord- Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg
i barnetrygden på 3 792 kroner pr. barn pr. år,
det såkalte Finnmarkstillegget.
Ved utbetaling av barnetrygd for barn i fosterhjem, barnehjem,
spesialskole eller lignende institusjon skal institusjonen i tillegg
til generell barnetrygd også ha utbetalt eventuelt tillegg
for barn mellom 1 og 3 år. Finnmarkstillegget skal utbetales
for barn i fosterhjem, barnehjem, spesialskoler mv. i de aktuelle
kommunene.
III
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket
for 2003 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til
småbarnsforeldre kan:
Oppholdstid
i barnehage | Prosentandel
av
full sats | Kontantstøtte
i kroner pr. år |
Ikke bruk av barnehage
| 100 | 36 000 |
Til og med 8 timer pr.
uke | 80 | 28 800 |
9-16 timer pr. uke | 60 | 21 600 |
17-24 timer pr. uke | 40 | 14 400 |
25-32 timer pr. uke | 20 | 7 200 |
33 timer eller mer pr.
uke | 0 | 0 |
Oppholdstid
i barnehage | Prosentandel
av
full sats | Kontantstøtte
i kroner pr. år |
Ikke bruk av barnehage
| 100 | 43 884 |
Til og med 8 timer pr.
uke | 80 | 35 112 |
9-16 timer pr. uke | 60 | 26 328 |
17-24 timer pr. uke | 40 | 17 556 |
25-32 timer pr. uke | 20 | 8 784 |
33 timer eller mer pr.
uke | 0 | 0 |
IV
Satser for engangsstønad
ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel
utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for
2003 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan
utbetale:
1. | Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14-12
og 14-20 | 33 584 kroner |
2. | Stønad ved fødsel
utenfor institusjon, lovens § 5-13 | 1 765 kroner |
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 12
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter: |
|
800 | | Barne- og familiedepartementet
(jf. kap. 3800) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 80 922 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 3 091 000 | | |
| | | | | | |
830 | | Foreldreveiledning og samlivstiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 4 055 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 6 740 000 | | |
| | | | | | |
840 | | Tilskudd til krisetiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 1 700 000 | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner til
krisetiltak, overslags-bevilgning | | 98 444 000 | | |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende
tiltak mv. | | 6 500 000 | | |
| | | | | | |
841 | | Familievern og konfliktløsning | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning | | 10 090 000 | | |
| 22 | Kompetanseutvikling og
opplæring, meklingskorpset mv. | | 6 530 000 | | |
| 70 | Utviklings- og opplysningsarbeid
mv. | | 13 691 000 | | |
| | | | | | |
845 | | Barnetrygd | | | | |
| 70 | Tilskudd | | 15 440 100 000 | | |
| | | | | | |
846 | | Familie- og likestillingspolitisk
forskning,
opplysningsarbeid mv. | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 | | 7 192 000 | | |
| 22 | Refusjon av utgifter til
DNA-analyser | | 4 570 000 | | |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 21, kap. 844 post 21 og kap. 856 post 21 | | 9 458 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 4 190 000 | | |
| 71 | Særlige familiepolitiske
tiltak | | 825 000 | | |
| 72 | Tiltak for lesbiske og
homofile | | 2 500 000 | | |
| 73 | Prosjekt kvinneliv | | 100 000 000 | | |
| | | | | | |
847 | | Likestillingssenteret | | | | |
| 50 | Basisbevilgning | | 7 805 000 | | |
| | | | | | |
848 | | Likestillingsombudet (jf.
kap. 3848) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 8 334 000 | | |
| | | | | | |
850 | | Barneombudet (jf. kap.
3850) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 7 834 000 | | |
| | | | | | |
852 | | Adopsjonsstøtte | | | | |
| 70 | Tilskudd til foreldre som
adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning | | 38 097 000 | | |
| | | | | | |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet
(jf. kap. 3854) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter - Fylkesnemndene
for sosiale saker | | 75 958 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 100 563 000 | | |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 71 | | 25 518 000 | | |
| 64 | Tilskudd for enslige mindreårige
flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning | | 211 038 000 | | |
| 70 | Tilskudd til Rostad ungdomsheim
og Rostad ettervernsheim | | 2 025 000 | | |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv., kan nyttes under post 50 | | 30 416 000 | | |
| | | | | | |
856 | | Barnehager | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap.
846 post 50 | | 15 384 000 | | |
| 50 | Tilskudd til samiske barnehagetilbud
| | 8 413 000 | | |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap.
844 post 70 | | 7 578 314 000 | | |
| 61 | Stimuleringstilskudd, overslagsbevilgning | | 193 000 000 | | |
| 64 | Prøveprosjekt
Oslo indre Øst | | 14 000 000 | | |
| | | | | | |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 2 000 000 | | |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 71 | | 5 124 000 | | |
| 60 | Tiltak for barn og unge
i kommunene | | 1 673 526 000 | | |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner
| | 75 274 000 | | |
| 71 | Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 | | 4 366 000 | | |
| 72 | Styrking av oppvekstmiljøet
mv., kan overføres | | 5 165 000 | | |
| 73 | Ungdomstiltak i større
bysamfunn, kan overføres | | 54 734 000 | | |
| 74 | Ungdomssatsing i distriktene
| | 10 000 000 | | |
| 75 | Frivillig barne- og ungdomsarbeid
lokalt (Frifond) | | 53 500 000 | | |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
ungdomssamarbeid mv., kan overføres | | 20 661 000 | | |
| | | | | | |
858 | | Barne-, ungdoms- og familieforvaltning
(jf. kap. 3858) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 16 023 000 | | |
| | | | | | |
859 | | UNG i Europa (jf. kap.
3859) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | | 4 967 000 | | |
| | | | | | |
860 | | Forbrukerrådet
(jf. kap. 3860) | | | | |
| 50 | Basisbevilgning | | 82 412 000 | | |
| | | | | | |
862 | | Positiv miljømerking | | | | |
| 70 | Driftstilskudd til offentlig
stiftelse for positiv miljømerking | | 3 758 000 | | |
| | | | | | |
865 | | Forbrukerpolitiske tiltak
og internasjonalt samarbeid | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
forskning, utviklings- og opplysningsarbeid | | 10 391 000 | | |
| | | | | | |
866 | | Statens institutt for forbruksforskning | | | | |
| 50 | Basisbevilgning | | 21 202 000 | | |
| | | | | | |
867 | | Forbrukertvistutvalget
(jf. kap. 3867) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 4 421 000 | | |
| | | | | | |
868 | | Forbrukerombudet (jf. kap.
3868) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 13 524 000 | | |
| | | | | | |
2530 | | Fødselspenger
og adopsjonspenger | | | | |
| 70 | Fødselspenger
til yrkesaktive, overslagsbevilgning | | 8 406 005 000 | | |
| 71 | Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning | | 398 720 000 | | |
| 72 | Feriepenger av fødselspenger
til arbeidstakere,
overslagsbevilgning | | 239 955 000 | | |
| 73 | Adopsjonspenger mv., overslagsbevilgning | | 131 030 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 35 354 055
000 |
| | | | | | |
Inntekter: |
|
3859 | | UNG i Europa (jf. kap.
859) | | | | |
| 1 | Tilskudd fra Europakommisjonen
| | 1 922 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 1 922 000 |
II
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for
2003 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10, kan
utbetale barnetrygd med 11 664 kroner pr. barn pr. år.
For hvert stønadsberettiget barn mellom
1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte
småbarnstillegget, på 657 kroner pr. måned
frem til 31. juli 2003. Tillegget ytes fra og med kalendermåneden
etter at barnet fyller 1 år til og med den kalendermåneden
barnet fyller 3 år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene
for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full
overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn
i alderen 0-3 år har rett til ett ekstra småbarnstillegg
på 7 884 kroner pr. år. Dette tillegget gis pr.
enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen
0-3 år vedkommende faktisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark
og Nord- Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg
i barnetrygden på 3 792 kroner pr. barn pr. år,
det såkalte Finnmarkstillegget.
Ved utbetaling av barnetrygd for barn i fosterhjem, barnehjem,
spesialskole eller lignende institusjon skal institusjonen i tillegg
til generell barnetrygd også ha utbetalt eventuelt tillegg
for barn mellom 1 og 3 år. Finnmarkstillegget skal utbetales
for barn i fosterhjem, barnehjem, spesialskoler mv. i de aktuelle
kommunene.
III
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for
2003 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til
småbarnsforeldre kan:
Oppholdstid
i barnehage | Prosentandel
av full sats | Kontantstøtte
i kroner pr. år |
Ikke bruk av barnehage
| 100 | 36 000 |
Til og med 8 timer pr.
uke | 80 | 28 800 |
9-16 timer pr. uke | 60 | 21 600 |
17-24 timer pr. uke | 40 | 14 400 |
25-32 timer pr. uke | 20 | 7 200 |
33 timer eller mer pr.
uke | 0 | 0 |
Oppholdstid
i barnehage | Prosentandel
av full sats | Kontantstøtte
i kroner pr. år |
Ikke bruk av barnehage
| 100 | 43 884 |
Til og med 8 timer pr.
uke | 80 | 35 112 |
9-16 timer pr. uke | 60 | 26 328 |
17-24 timer pr. uke | 40 | 17 556 |
25-32 timer pr. uke | 20 | 8 784 |
33 timer eller mer pr.
uke | 0 | 0 |
IV
Satser for engangsstønad
ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel
utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for
2003 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan
utbetale:
1. | Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14-12
og 14-20 | 33 584 kroner |
2. | Stønad ved fødsel
utenfor institusjon, lovens § 5-13 | 1 765 kroner |
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 12
Rammeområde 2
(Familie og forbruker)
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter: |
| | | | | | |
800 | | Barne- og familiedepartementet
(jf. kap. 3800) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 80 922 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 3 091 000 | | |
| | | | | | |
830 | | Foreldreveiledning og samlivstiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 4 055 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 6 740 000 | | |
| | | | | | |
840 | | Tilskudd til krisetiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 1 700 000 | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner til
krisetiltak, overslagsbevilgning | | 98 444 000 | | |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende
tiltak mv. | | 6 500 000 | | |
| | | | | | |
841 | | Familievern og konfliktløsning | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning | | 10 090 000 | | |
| 22 | Kompetanseutvikling og
opplæring, meklingskorpset mv. | | 3 530 000 | | |
| 70 | Utviklings- og opplysningsarbeid
mv. | | 8 691 000 | | |
| | | | | | |
844 | | Kontantstøtte | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap.
846 post 50 | | 3 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under kap. 856 post 60,
overslagsbevilgning | | 1 515 795 000 | | |
| | | | | | |
845 | | Barnetrygd | | | | |
| 70 | Tilskudd | | 15 080 100 000 | | |
| | | | | | |
846 | | Familie- og likestillingspolitisk
forskning,
opplysningsarbeid mv. | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 | | 7 192 000 | | |
| 22 | Refusjon av utgifter til
DNA-analyser | | 4 570 000 | | |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 21, kap. 844 post 21 og kap. 856 post 21 | | 9 458 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 4 190 000 | | |
| 71 | Særlige familiepolitiske
tiltak | | 825 000 | | |
| 72 | Tiltak for lesbiske og
homofile | | 2 500 000 | | |
| | | | | | |
847 | | Likestillingssenteret | | | | |
| 50 | Basisbevilgning | | 7 805 000 | | |
| | | | | | |
848 | | Likestillingsombudet (jf.
kap. 3848) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 8 334 000 | | |
| | | | | | |
850 | | Barneombudet (jf. kap.
3850) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 7 834 000 | | |
| | | | | | |
852 | | Adopsjonsstøtte | | | | |
| 70 | Tilskudd til foreldre som
adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning | | 23 928 000 | | |
| | | | | | |
854 | | Tiltak i barne- og ungdomsvernet
(jf. kap. 3854) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter - Fylkesnemndene
for sosiale saker | | 100 958 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 25 563 000 | | |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 71 | | 10 518 000 | | |
| 64 | Tilskudd for enslige mindreårige
flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning | | 211 038 000 | | |
| 70 | Tilskudd til Rostad ungdomsheim
og Rostad ettervernsheim | | 2 025 000 | | |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv., kan nyttes under post 50 | | 20 416 000 | | |
| | | | | | |
856 | | Barnehager | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap.
846 post 50 | | 15 384 000 | | |
| 50 | Tilskudd til samiske barnehagetilbud
| | 8 413 000 | | |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap.
844 post 70 | | 7 578 314 000 | | |
| 61 | Stimuleringstilskudd, overslagsbevilgning | | 193 000 000 | | |
| 64 | Prøveprosjekt
Oslo indre Øst | | 14 000 000 | | |
| | | | | | |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 2 000 000 | | |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 71 | | 5 124 000 | | |
| 60 | Tiltak for barn og unge
i kommunene | | 755 900 000 | | |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner
| | 70 274 000 | | |
| 71 | Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 | | 4 366 000 | | |
| 72 | Styrking av oppvekstmiljøet
mv., kan overføres | | 5 165 000 | | |
| 73 | Ungdomstiltak i større
bysamfunn, kan overføres | | 30 734 000 | | |
| 74 | Ungdomstiltak i distrikt
| | 5 000 000 | | |
| 75 | Frivillig barne- og ungdomsarbeid
lokalt (Frifond) | | 43 500 000 | | |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
ungdomssamarbeid mv., kan overføres | | 20 661 000 | | |
| | | | | | |
858 | | Barne-, ungdoms- og familieforvaltning
(jf. kap. 3858) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 16 023 000 | | |
| | | | | | |
859 | | UNG i Europa (jf. kap.
3859) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | | 4 967 000 | | |
| | | | | | |
860 | | Forbrukerrådet
(jf. kap. 3860) | | | | |
| 50 | Basisbevilgning | | 82 412 000 | | |
| | | | | | |
862 | | Positiv miljømerking | | | | |
| 70 | Driftstilskudd til offentlig
stiftelse for positiv miljømerking | | 3 758 000 | | |
| | | | | | |
865 | | Forbrukerpolitiske tiltak
og internasjonalt samarbeid | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
forskning, utviklings- og opplysningsarbeid | | 10 391 000 | | |
| | | | | | |
866 | | Statens institutt for forbruksforskning | | | | |
| 50 | Basisbevilgning | | 21 202 000 | | |
| | | | | | |
867 | | Forbrukertvistutvalget
(jf. kap. 3867) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 4 421 000 | | |
| | | | | | |
868 | | Forbrukerombudet (jf. kap.
3868) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 13 524 000 | | |
| | | | | | |
2530 | | Fødselspenger
og adopsjonspenger | | | | |
| 70 | Fødselspenger
til yrkesaktive, overslagsbevilgning | | 8 406 005 000 | | |
| 71 | Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning | | 398 720 000 | | |
| 72 | Feriepenger av fødselspenger
til arbeidstakere, overslagsbevilgning | | 239 955 000 | | |
| 73 | Adopsjonspenger mv., overslagsbevilgning | | 131 030 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 35 354 055
000 |
| | | | | | |
Inntekter: |
| | | | | | |
3859 | | UNG i Europa (jf. kap.
859) | | | | |
| 1 | Tilskudd fra Europakommisjonen
| | 1 922 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 1 922 000 |
II
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for
2003 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10, kan
utbetale barnetrygd med 11 664 kroner pr. barn pr. år.
For hvert stønadsberettiget barn mellom
1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte
småbarnstillegget, på 657 kroner pr. måned
frem til 31. juli 2003. Tillegget ytes fra og med kalendermåneden
etter at barnet fyller 1 år til og med den kalendermåneden
barnet fyller 3 år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene
for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full
overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn
i alderen 0-3 år har rett til ett ekstra småbarnstillegg
på 7 884 kroner pr. år. Dette tillegget gis pr.
enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen
0-3 år vedkommende faktisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark
og Nord- Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg
i barnetrygden på 3 792 kroner pr. barn pr. år,
det såkalte Finnmarkstillegget.
Ved utbetaling av barnetrygd for barn i fosterhjem, barnehjem,
spesialskole eller lignende institusjon skal institusjonen i tillegg
til generell barnetrygd også ha utbetalt eventuelt tillegg
for barn mellom 1 og 3 år. Finnmarkstillegget skal utbetales
for barn i fosterhjem, barnehjem, spesialskoler mv. i de aktuelle
kommunene.
III
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket
for 2003 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til
småbarnsforeldre kan:
Oppholdstid
i barnehage | Prosentandel
av full sats | Kontantstøtte
i kroner pr. år |
Ikke bruk av barnehage
| 100 | 36 000 |
Til og med 8 timer pr.
uke | 80 | 28 800 |
9-16 timer pr. uke | 60 | 21 600 |
17-24 timer pr. uke | 40 | 14 400 |
25-32 timer pr. uke | 20 | 7 200 |
33 timer eller mer pr.
uke | 0 | 0 |
Oppholdstid
i barnehage | Prosentandel
av full sats | Kontantstøtte
i kroner pr. år |
Ikke bruk av barnehage
| 100 | 43 884 |
Til og med 8 timer pr.
uke | 80 | 35 112 |
9-16 timer pr. uke | 60 | 26 328 |
17-24 timer pr. uke | 40 | 17 556 |
25-32 timer pr. uke | 20 | 8 784 |
33 timer eller mer pr.
uke | 0 | 0 |
IV
Satser for engangsstønad
ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel
utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for
2003 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan
utbetale:
1. | Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14-12
og 14-20 | 33 584 kroner |
2. | Stønad ved fødsel
utenfor institusjon, lovens § 5-13 | 1 765 kroner |
Rammeuavhengige forslag rammeområde
2
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
avvikling av Likestillingsombudet og endring av likestillingsloven
slik at andre instanser, herunder domstolene og Arbeidstilsynet,
får i oppgave å håndheve de sentrale
bestemmelser i loven.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
vurdering av sammenslåing av en eller flere av institusjonene og
kapitelene innen forbrukerområdet, herunder kap. 860 Forbrukerrådet,
kap. 862 Miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak
og internasjonalt samarbeid, kap. 866 Institutt for forbrukerforskning,
og kap. 867 Forbrukertvistutvalget.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen endre barnetrygdloven slik
at barnetrygden automatisk prisjusteres hvert år.
Rammeuavhengige forslag rammeområde
3
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet:
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen for budsjettet 2004
sørge for at bevilgningen til Norsk Lyd- og blindeskriftsbibliotek
omgjøres til en overslagsbevilgning.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen igangsette arbeidet
med nettbasert kunnskapsportal i 2003 i tråd med Stortingets
vedtak i Innst. S. nr. 77 (2001-2002), og komme tilbake til Stortinget
med saken i løpet av vårsesjonen 2003.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet:
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen øke antallet
garantiinntekter fra 2003, slik at garantiinntekter kan tildeles langt
flere kunstnere.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen om å avvikle
ordningen med stipend til kunstnere.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen om å avvikle
ordningen med garantiinntekter.
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen i større
grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige
bygg.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen fordele støtten
innenfor kap. 335 post 76 Ymse publikasjoner slik:
Dag og tid | 2 029 642 kroner |
Folket | 1 255 552 kroner |
Morgenbladet | 2 009 476 kroner |
Norge i dag | 1 268 212 kroner |
Ny tid | 1 588 923 kroner |
Friheten | 810 500 kroner |
Samora | 454 768 kroner |
Blikk | 930 627 kroner |
Ruijan Kaiku | 379 768 kroner |
Magazinet | 1 092 997 kroner |
Klar tale | 5 550 000 kroner |
Korsets seier | 500 000 kroner |
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med de
aktuelle fylkene starte arbeidet med innkjøp av ny kulturbåt.
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen innføre
prøveprosjekt med kulturkort for ungdom.
Forslag 26
Stortinget ber Regjeringen vurdere Tore Meyer
for tildeling av statsstipend, og om å komme tilbake til Stortinget
med dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
Forslag 27
Stortinget ber Regjeringen vurdere å utvikle
Brageteateret til et regions-/landsdelsteater.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonene og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
A. Rammeområde 1
(Statsforvaltning)
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter: |
|
|
|
|
|
|
|
1 |
|
H. M. Kongen og H. M. Dronningen |
|
|
|
|
|
1 |
Apanasje |
|
|
7 000 000 |
|
|
|
50 |
Det Kgl. Hoff |
|
|
93 850 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2 |
|
H. K. H. Kronprinsen og H. K. H. Kronprinsessen |
|
|
|
|
|
1 |
Apanasje |
|
|
4 700 000 |
|
|
|
50 |
H. K. H. Kronprinsens og H. K. H. Kronprinsessens stab mv. |
|
|
4 965 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
20 |
|
Statsministerens kontor (jf. kap. 3020) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
53 480 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
21 |
|
Statsrådet (jf. kap. 3021) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
102 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
24 |
|
Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
36 130 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
6 130 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
664 |
|
Pensjonstrygden for sjømenn |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
388 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
666 |
|
Avtalefestet pensjon (AFP) |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
686 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1500 |
|
Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
154 172 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
104 693 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1502 |
|
Tilskudd til kompetanseutvikling |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 1 |
|
|
25 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1503 |
|
Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
|
106 654 000 |
|
|
|
71 |
Bidrag fra arbeidstakerne |
|
|
39 724 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1507 |
|
Datatilsynet (jf. kap. 4507) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
18 349 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1510 |
|
Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
920 693 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1520 |
|
Statskonsult (jf. kap. 4520) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
98 921 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
12 776 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1522 |
|
Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
246 624 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
32 143 000 |
|
|
|
22 |
Fellesutgifter for R-kvartalet |
|
|
48 937 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
15 683 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1530 |
|
Tilskudd til de politiske partier |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner |
|
|
163 567 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning |
|
|
19 800 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning |
|
|
15 600 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning |
|
|
46 500 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning |
|
|
6 000 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner, overslagsbevilgning |
|
|
4 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1541 |
|
Pensjoner av statskassen |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
|
14 926 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1542 |
|
Tilskudd til Statens Pensjonskasse |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
|
2 207 733 000 |
|
|
|
70 |
For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning |
|
|
88 932 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1543 |
|
Arbeidsgiveravgift til folketrygden |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
|
270 589 000 |
|
|
|
70 |
For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning |
|
|
5 356 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1546 |
|
Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
|
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1547 |
|
Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
|
69 224 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1550 |
|
Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
64 947 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1580 |
|
Bygg utenfor husleieordningen |
|
|
|
|
|
31 |
Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres |
|
|
881 600 000 |
|
|
|
32 |
Prosjektering av bygg, kan overføres |
|
|
43 400 000 |
|
|
|
36 |
Kunstnerisk utsmykking, kan overføres |
|
|
8 290 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1581 |
|
Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
19 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
6 807 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1582 |
|
Utvikling av Fornebuområdet |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
3 800 000 |
|
|
|
30 |
Investeringer på Fornebu, kan overføres |
|
|
121 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1583 |
|
Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
4 900 000 |
|
|
|
30 |
Investeringer Pilestredet Park, kan overføres |
|
|
21 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2445 |
|
Statsbygg (jf. kap. 5445) |
|
|
|
|
|
24 |
Driftsresultat: |
|
|
|
|
|
|
|
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning |
-2 433 148 000 |
|
|
|
|
|
|
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
967 171 000 |
|
|
|
|
|
|
3 Avskrivninger |
588 835 000 |
|
|
|
|
|
|
4 Renter av statens kapital |
16 596 000 |
|
|
|
|
|
|
5 Til investeringsformål |
600 000 000 |
|
|
|
|
|
|
6 Til reguleringsfondet |
-290 267 000 |
|
-550 813 000 |
|
|
|
30 |
Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres |
|
|
42 100 000 |
|
|
|
31 |
Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres |
|
|
380 700 000 |
|
|
|
32 |
Prosjektering av bygg, kan overføres |
|
|
55 030 000 |
|
|
|
33 |
Reserve for byggeprosjekter, kan overføres |
|
|
4 200 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
87 154 000 |
|
|
|
49 |
Kjøp av eiendommer, kan overføres |
|
|
60 030 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2470 |
|
Statens Pensjonskasse |
|
|
|
|
|
24 |
Driftsresultat: |
|
|
|
|
|
|
|
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning |
-292 124 000 |
|
|
|
|
|
|
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
224 722 000 |
|
|
|
|
|
|
3 Avskrivninger |
31 043 000 |
|
|
|
|
|
|
4 Renter av statens kapital |
1 727 000 |
|
|
|
|
|
|
5 Til reguleringsfond |
-3 790 000 |
|
|
|
|
|
|
6 Til investeringsformål |
6 766 000 |
|
-31 656 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
26 118 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
7 408 858 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter: |
|
|
|
|
|
|
|
3024 |
|
Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24) |
|
|
|
|
|
1 |
Erstatning for utgifter i rettssaker |
|
|
2 700 000 |
|
|
|
3 |
Oppdrag |
|
|
520 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4500 |
|
Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 1500) |
|
|
|
|
|
2 |
Salg av personalhåndboka |
|
|
611 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4510 |
|
Fylkesmannsembetene |
|
|
|
|
|
70 |
Refusjon av kontrollutgifter |
|
|
800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4520 |
|
Statskonsult (jf. kap. 1520) |
|
|
|
|
|
2 |
Andre inntekter |
|
|
1 761 000 |
|
|
|
3 |
Inntekter fra prosjektoppdrag |
|
|
1 896 000 |
|
|
|
5 |
Inntekter fra sentral opplæring |
|
|
21 312 000 |
|
|
|
6 |
Inntekter fra rådgivning |
|
|
12 048 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4522 |
|
Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter fra generell rådgivning overfor departementene innen EDB-drift |
|
|
143 000 |
|
|
|
3 |
Driftsvederlag - Akademika |
|
|
1 039 000 |
|
|
|
4 |
Inntekter - Norsk lysingsblad |
|
|
56 495 000 |
|
|
|
5 |
Inntekter fra publikasjoner |
|
|
794 000 |
|
|
|
7 |
Parkeringsinntekter |
|
|
1 169 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4546 |
|
Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546) |
|
|
|
|
|
1 |
Premie yrkesskadeforsikring |
|
|
56 405 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4547 |
|
Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547) |
|
|
|
|
|
1 |
Premieinntekter gruppelivsforsikring |
|
|
23 933 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4581 |
|
Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 1581) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
|
104 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4583 |
|
Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583) |
|
|
|
|
|
39 |
Salg av eiendom |
|
|
70 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5445 |
|
Statsbygg (jf. kap. 2445) |
|
|
|
|
|
39 |
Avsetning til investeringsformål |
|
|
600 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5446 |
|
Salg av eiendom, Fornebu |
|
|
|
|
|
1 |
Leieinntekter, Fornebu |
|
|
2 494 000 |
|
|
|
2 |
Refusjoner og innbetalinger - Fornebu |
|
|
32 813 000 |
|
|
|
40 |
Salgsinntekter, Fornebu |
|
|
348 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5470 |
|
Statens Pensjonskasse (jf. kap. 2470) |
|
|
|
|
|
30 |
Avsetning til investeringsformål |
|
|
6 766 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5607 |
|
Renter av boliglånsordningen til statsansatte |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
|
995 440 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
2 237 243 000 |
II
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1507 post 1 |
kap. 4507 post 1 |
kap. 1522 post 1 |
kap. 4522 postene 1 og 2 |
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 3 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.
IV
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at:
-
1. det enkelte departement som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, i 2003 kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år.
-
2. Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der fylkesmannen samordner utgiftene.
-
3. Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1520 Statskonsult, post 1 Driftsutgifter, refusjoner som Statskonsult mottar for oppdrag utført for andre statlige virksomheter.
V
Fullmakter til å overskride
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan:
-
1. avvike Statsbyggs driftsbudsjett mot dekning i reguleringsfondet
-
2. overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30-49 med inntil 175 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet
-
3. overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30-49 med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp
-
4. overskride andre departementers byggebevilgninger som stilles til disposisjon for Statsbygg mot tilsvarende innsparing under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen/kap. 2445 Statsbygg post 33 Reserve for byggeprosjekter.
VI
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan omdisponere:
-
1. mellom postene 30-38 under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen
-
2. mellom postene 1 og 45 under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål
-
3. mellom postene 30-49 under kap. 2445 Statsbygg
-
4. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investeringer på Fornebu under kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet
-
5. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investeringer Pilestredet Park under kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park.
VII
Fullmakter til å igangsette eller utvide byggeprosjekter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2003 kan iverksette nye prosjekter eller utvide igangsatte prosjekter der bruker/fagdepartement har nødvendige leiemidler innenfor eget budsjett på følgende vilkår:
-
1. For prosjekter inntil 25 mill. kroner (fullmaktsprosjekter) er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en samlet ramme på 150 mill. kroner til igangsetting av prosjekter utover bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg postene 30-49.
-
2. For kurante prosjekter er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en samlet ramme på 1 000 mill. kroner til videreføring/ferdigstilling av prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen under kap. 2445 Statsbygg post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.
VIII
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
2. Kongen i 2003 kan avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.
IX
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2003 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og regjeringens øvrige medlemmer.
B. Rammeområde 2
(Familie og forbruker)
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter: |
|
|
|
|
|
|
|
800 |
|
Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
80 922 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
3 091 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
830 |
|
Foreldreveiledning og samlivstiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
4 055 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
3 740 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
840 |
|
Tilskudd til krisetiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
1 700 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning |
|
61 444 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv. |
|
1 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
841 |
|
Familievern og konfliktløsning |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning |
|
10 090 000 |
|
|
|
22 |
Kompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpset mv. |
|
3 530 000 |
|
|
|
70 |
Utviklings- og opplysningsarbeid mv. |
|
8 691 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
844 |
|
Kontantstøtte |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 846 post 50 |
|
3 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning |
|
2 787 195 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
845 |
|
Barnetrygd |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
14 690 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
846 |
|
Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 |
|
7 192 000 |
|
|
|
22 |
Refusjon av utgifter til DNA-analyser |
|
4 570 000 |
|
|
|
50 |
Forskning, kan nyttes under post 21, kap. 844 post 21 og kap. 856 post 21 |
|
9 458 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
4 190 000 |
|
|
|
71 |
Særlige familiepolitiske tiltak |
|
825 000 |
|
|
|
72 |
Tiltak for lesbiske og homofile |
|
2 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
847 |
|
Likestillingssenteret |
|
|
|
|
|
50 |
Basisbevilgning |
|
5 805 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
848 |
|
Likestillingsombudet (jf. kap. 3848) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
6 334 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
850 |
|
Barneombudet (jf. kap. 3850) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
7 834 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
852 |
|
Adopsjonsstøtte |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning |
|
15 928 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
854 |
|
Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter - Fylkesnemndene for sosiale saker |
|
75 958 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
25 563 000 |
|
|
|
50 |
Forskning, kan nyttes under post 71 |
|
10 518 000 |
|
|
|
64 |
Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning |
|
211 038 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim |
|
2 025 000 |
|
|
|
71 |
Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50 |
|
20 416 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
856 |
|
Barnehager |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 846 post 50 |
|
15 384 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til samiske barnehagetilbud |
|
8 413 000 |
|
|
|
60 |
Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70 |
|
7 578 314 000 |
|
|
|
61 |
Stimuleringstilskudd, overslagsbevilgning |
|
193 000 000 |
|
|
|
64 |
Prøveprosjekt Oslo indre Øst |
|
7 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
857 |
|
Barne- og ungdomstiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
2 000 000 |
|
|
|
50 |
Forskning, kan nyttes under post 71 |
|
5 124 000 |
|
|
|
70 |
Barne- og ungdomsorganisasjoner |
|
70 274 000 |
|
|
|
71 |
Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 |
|
3 866 000 |
|
|
|
72 |
Styrking av oppvekstmiljøet mv., kan overføres |
|
5 165 000 |
|
|
|
73 |
Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres |
|
19 734 000 |
|
|
|
75 |
Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt (Frifond) |
|
33 500 000 |
|
|
|
79 |
Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres |
|
20 661 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
858 |
|
Barne-, ungdoms- og familieforvaltning (jf. kap. 3858) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
16 023 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
859 |
|
UNG i Europa (jf. kap. 3859) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan overføres |
|
4 967 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
860 |
|
Forbrukerrådet (jf. kap. 3860) |
|
|
|
|
|
50 |
Basisbevilgning |
|
72 412 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
862 |
|
Positiv miljømerking |
|
|
|
|
|
70 |
Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking |
|
3 758 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
865 |
|
Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid |
|
10 391 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
866 |
|
Statens institutt for forbruksforskning |
|
|
|
|
|
50 |
Basisbevilgning |
|
21 202 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
867 |
|
Forbrukertvistutvalget (jf. kap. 3867) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
4 421 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
868 |
|
Forbrukerombudet (jf. kap. 3868) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
13 524 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2530 |
|
Fødselspenger og adopsjonspenger |
|
|
|
|
|
70 |
Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning |
|
8 406 005 000 |
|
|
|
71 |
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning |
|
398 720 000 |
|
|
|
72 |
Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning |
|
239 955 000 |
|
|
|
73 |
Adopsjonspenger mv., overslagsbevilgning |
|
131 030 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
35 354 055 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter: |
|
3859 |
|
UNG i Europa (jf. kap. 859) |
|
|
|
|
|
1 |
Tilskudd fra Europakommisjonen |
|
1 922 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
1 922 000 |
II
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2003 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10, kan utbetale barnetrygd med 11 664 kroner pr. barn pr. år.
For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstillegget, på 657 kroner pr. måned frem til 31. juli 2003. Tillegget ytes fra og med kalendermåneden etter at barnet fyller 1 år til og med den kalendermåneden barnet fyller 3 år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år har rett til ett ekstra småbarnstillegg på 7 884 kroner pr. år. Dette tillegget gis pr. enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord- Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på 3 792 kroner pr. barn pr. år, det såkalte Finnmarkstillegget.
Ved utbetaling av barnetrygd for barn i fosterhjem, barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon skal institusjonen i tillegg til generell barnetrygd også ha utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år. Finnmarkstillegget skal utbetales for barn i fosterhjem, barnehjem, spesialskoler mv. i de aktuelle kommunene.
III
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2003 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre kan:
Oppholdstid i barnehage |
Prosentandel av full sats |
Kontantstøtte i kroner pr. år |
Ikke bruk av barnehage |
100 |
36 000 |
Til og med 8 timer pr. uke |
80 |
28 800 |
9-16 timer pr. uke |
60 |
21 600 |
17-24 timer pr. uke |
40 |
14 400 |
25-32 timer pr. uke |
20 |
7 200 |
33 timer eller mer pr. uke |
0 |
0 |
Oppholdstid i barnehage |
Prosentandel av full sats |
Kontantstøtte i kroner pr. år |
Ikke bruk av barnehage |
100 |
43 884 |
Til og med 8 timer pr. uke |
80 |
35 112 |
9-16 timer pr. uke |
60 |
26 328 |
17-24 timer pr. uke |
40 |
17 556 |
25-32 timer pr. uke |
20 |
8 784 |
33 timer eller mer pr. uke |
0 |
0 |
IV
Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2003 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan utbetale:
1. |
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14-12 og 14-20 |
33 584 kroner |
2. |
Stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens § 5-13 |
1 765 kroner |
Rammeuavhengige vedtak
V
Stortinget ber Regjeringen legge frem en handlingsplan med tiltak mot mobbing i løpet av våren 2003.
VI
Stortinget ber om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak om barnehagepolitikken, basert på barnehageavtalen, og merknader fra komiteens flertall under kap. 856 i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003) innen medio mars 2003, slik at saken kan behandles av Stortinget.
C. Rammeområde 3
(Kultur)
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter: |
|
300 |
|
Kultur- og kirkedepartementet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
90 004 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
305 |
|
Lotteritilsynet (jf. kap. 3305) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
55 765 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
320 |
|
Allmenne kulturformål |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
36 367 000 |
|
|
|
50 |
Norsk kulturfond |
|
232 282 000 |
|
|
|
51 |
Fond for lyd og bilde |
|
25 000 000 |
|
|
|
52 |
Norges forskningsråd |
|
2 048 000 |
|
|
|
53 |
Samiske kulturformål |
|
30 244 000 |
|
|
|
60 |
Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres |
|
8 000 000 |
|
|
|
73 |
Nasjonale kulturbygg, kan overføres |
|
63 924 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres |
|
104 818 000 |
|
|
|
75 |
Kulturprogram, kan overføres |
|
5 579 000 |
|
|
|
76 |
Hundreårsmarkeringen 1905-2005, kan overføres |
|
23 500 000 |
|
|
|
77 |
Tilskudd til Bislett stadion |
|
15 000 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
20 962 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon |
|
5 700 000 |
|
|
|
80 |
Tilskuddsordning for frivillig virksomhet |
|
18 075 000 |
|
|
|
81 |
Kulturell skolesekk, kan overføres |
|
12 780 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
321 |
|
Kunstnerformål |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
11 980 000 |
|
|
|
72 |
Stipend basert på gjennomført utdanning, overslagsbevilgning |
|
11 117 000 |
|
|
|
73 |
Kunstnerstipend m.m., kan overføres |
|
87 986 000 |
|
|
|
74 |
Garantiinntekter, overslagsbevilgning |
|
82 537 000 |
|
|
|
75 |
Vederlagsordninger |
|
92 671 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
28 171 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
1 533 000 |
|
|
|
50 |
Utsmykking av offentlige bygg |
|
7 273 000 |
|
|
|
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
30 651 000 |
|
|
|
73 |
Nasjonalmuseet for kunst, kan nyttes under post 1 |
|
113 049 000 |
|
|
|
75 |
Offentlig rom, arkitektur og design |
|
18 021 000 |
|
|
|
77 |
Henie-Onstad Kunstsenter |
|
5 088 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
37 920 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
323 |
|
Musikkformål (jf. kap. 3323) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
104 568 000 |
|
|
|
70 |
Nasjonale institusjoner |
|
145 925 000 |
|
|
|
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner |
|
111 573 000 |
|
|
|
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
23 091 000 |
|
|
|
74 |
Landsdelsmusikere i Nord-Norge |
|
13 116 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
21 836 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
324 |
|
Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
82 696 000 |
|
|
|
70 |
Nasjonale institusjoner |
|
494 417 000 |
|
|
|
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner |
|
182 260 000 |
|
|
|
73 |
Region- og distriktsopera |
|
15 948 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
29 570 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
325 |
|
Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
50 288 000 |
|
|
|
73 |
Prosjekt- og utviklingstiltak |
|
15 762 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
326 |
|
Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
224 918 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
8 354 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
17 522 000 |
|
|
|
73 |
Noregs Mållag |
|
1 457 000 |
|
|
|
74 |
Det Norske Samlaget |
|
6 596 000 |
|
|
|
75 |
Språkteknologi, Norsk Ordbok mv. |
|
7 684 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
60 410 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
328 |
|
Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
31 332 000 |
|
|
|
21 |
Arkeologiske og andre oppdrag |
|
14 090 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
2 852 000 |
|
|
|
60 |
Tilskuddsordning for museer |
|
146 946 000 |
|
|
|
70 |
Nasjonale institusjoner |
|
158 598 000 |
|
|
|
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
12 402 000 |
|
|
|
73 |
Museumsreformen |
|
42 580 000 |
|
|
|
75 |
Seilskutene |
|
10 000 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
35 318 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
329 |
|
Arkivformål (jf. kap. 3329) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
159 078 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
5 715 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
3 898 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
4 105 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
334 |
|
Film- og medieformål (jf. kap. 3334) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
115 573 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
3 232 000 |
|
|
|
50 |
Norsk filmfond, kan nyttes under post 71 |
|
220 121 000 |
|
|
|
71 |
Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50 |
|
21 355 000 |
|
|
|
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
5 783 000 |
|
|
|
75 |
Medieprogram, kan overføres |
|
10 000 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
20 443 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon |
|
1 315 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
335 |
|
Pressestøtte |
|
|
|
|
|
52 |
Norges forskningsråd |
|
1 600 000 |
|
|
|
71 |
Produksjonstilskudd |
|
238 846 000 |
|
|
|
73 |
Anvendt medieforskning og etterutdanning |
|
15 269 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til samiske aviser |
|
11 236 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til ymse publikasjoner |
|
30 050 000 |
|
|
|
77 |
Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark |
|
1 560 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
336 |
|
Informasjonsberedskap – kringkasting |
|
|
|
|
|
70 |
Informasjonsberedskap |
|
2 799 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
4 222 132 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter: |
|
3300 |
|
Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 300) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
52 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3305 |
|
Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305) |
|
|
|
|
|
1 |
Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS |
|
1 500 040 000 |
|
|
|
2 |
Gebyr |
|
62 200 000 |
|
|
|
3 |
Refusjon |
|
9 565 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3320 |
|
Allmenne kulturformål (jf. kap. 320) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
260 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
250 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3323 |
|
Musikkformål (jf. kap. 323) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved Rikskonsertene |
|
15 983 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3324 |
|
Teater- og operaformål (jf. kap. 324) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved Riksteatret |
|
8 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3325 |
|
Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
740 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3326 |
|
Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
4 228 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
8 354 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3328 |
|
Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
1 388 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
14 090 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3329 |
|
Arkivformål (jf. kap. 329) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
1 247 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
5 715 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3334 |
|
Film- og medieformål (jf. kap. 334) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
10 195 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
3 232 000 |
|
|
|
70 |
Gebyr |
|
11 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
1 656 539 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2003 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 300 post 1 |
kap. 3300 post 1 |
kap. 305 post 1 |
kap. 3305 postene 2 og 3 |
kap. 320 post 1 |
kap. 3320 postene 1 og 3 |
kap. 322 post 1 |
kap. 3322 post 1 |
kap. 322 post 21 |
kap. 3322 post 2 |
kap. 323 post 1 |
kap. 3323 post 1 |
kap. 324 post 1 |
kap. 3324 post 1 |
kap. 325 post 1 |
kap. 3325 post 1 |
kap. 326 post 1 |
kap. 3326 post 1 |
kap. 326 post 21 |
kap. 3326 post 2 |
kap. 328 post 1 |
kap. 3328 post 1 |
kap. 328 post 21 |
kap. 3328 post 2 |
kap. 329 post 1 |
kap. 3329 post 1 |
kap. 329 post 21 |
kap. 3329 post 2 |
kap. 334 post 1 |
kap. 3334 post 1 |
kap. 334 post 21 |
kap. 3334 post 2 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
320 |
|
Allmenne kulturformål |
|
|
73 |
Nasjonale kulturbygg |
112,9 mill. kroner |
322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom |
|
|
50 |
Utsmykking av offentlige bygg |
8,3 mill. kroner |
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2003 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige 750 mill. kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2003:
-
1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region- /landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål og kap. 324 Teater- og operaformål.
-
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, kap. 323 Musikkformål og kap. 334 Film- og medieformål.
-
3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, kap. 323 Musikkformål og kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål.
VI
Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for 2003 skal:
-
1. gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være kr 1,20. Kultur- og kirkedepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.
-
2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond være kr 3,50.
-
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være kr 1 850. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.
VII
Skiping av stifting
Stortinget samtykkjer i at Nasjonalmuseet for kunst vert skipa som ei stifting frå det tidspunktet Kultur- og kyrkjedepartementet fastset. Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Kunstindustrimuseet i Oslo og Norsk Arkitekturmuseum skal inngå i den nye institusjonen.
Rammeuavhengig vedtak
VIII
Stortinget ber Regjeringen i egen sak våren 2003 redegjøre for hvordan midlene til den kulturelle skolesekken brukes i 2003, og å legge frem planer for hvordan ordningen skal utformes i årene fremover. Midlene skal ikke gå til vekst i administrasjonsapparatet for ordningen eller som direkte driftstilskudd fra departementet til ulike institusjoner utover det som ligger i budsjettet.
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 9. desember 2002
|
Sonja Irene Sjøli
leder og ordf. for kap. 20, 21, 300, 800, 1500, 3300 og 4500 |
|
Magnar Lund Bergo
ordf. for kap. 322, 334, 860, 862, 3322 og 3334 |
Dagrun Eriksen
ordf. for kap. 329, 852, 854, 858, 1580, 1581, 2530 og 3329 |
Eirin Faldet
ordf. for kap. 666, 1541, 1546, 1550 og 4546 |
May Hansen
ordf. for kap. 830, 857, 859,
1542, 1543 og 2470 |
Ola T. Heggem
ordf. for kap. 326, 664,
845, 1544 og 3326 |
Ulf Erik Knudsen
ordf. for kap. 24, 336, 1522, 1582, 1583, 3024, 4522, 4583 og 5446 |
Jan Koløy
ordf. for kap. 305, 841, 850 og 3305 |
Ola T. Lånke
ordf. for kap. 324, 325, 1507, 1510, 1520, 3324, 3325, 4507 og 4520 |
Torny Pedersen
ordf. for kap. 867, 868, 1502, 1503, 2445 og 5445 |
Afshan Rafiq
ordf. for kap. 840, 844, 846, 847, 848 og 1530 |
Olemic Thommessen
ordf. for kap. 1, 2, 323, 328, 865, 866, 3323, 3328 og 5607 |
Trond Giske
sekretær og ordf. for kap. 320, 321, 335, 856, 1547, 3320 og 4547 |