Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-14 |
Utgifter i kroner |
Sosialdepartementet |
600 | | Sosialdepartementet
(jf. kap. 3600) | 72 600
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 69 900 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 2 700 000 |
620 | | Utredningsvirksomhet,
forskning m.m. | 195 800
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 57 000 000 |
| 50 | Norges forskningsråd | 49 100 000 |
| 60 | Prøveløslatelse, kan overføres | 89 700 000 |
621 | | Tilskudd
til kommunale tjenester, organisasjoner mv. | 1 720
100 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 94 600 000 |
| 60 | Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres | 41 400 000 |
| 61 | Tilskudd til vertskommunene
mv. | 922 400 000 |
| 63 | Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres | 168 200 000 |
| 66 | Tilskudd til assistenter
for funksjonshemmede | 47 300 000 |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv., kan overføres | 106 000 000 |
| 71 | Tilskudd til frivillig
arbeid | 68 000 000 |
| 72 | Tilskudd til Landsbystiftelsen | 55 000 000 |
| 73 | Tilskudd til døvblinde
og døve | 49 400 000 |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes
og funksjonshemmedes organisasjoner mv. | 113 400 000 |
| 75 | Kompetansesentra m.m. | 48 400 000 |
| 76 | Tilskudd til
opphold i institusjon for eldre med særskilte behov | 6 000 000 |
622 | | Statens
institutt for rusmiddelforskning | 27 400
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 27 400 000 |
660 | | Krigspensjon | 931 000
000 |
| 70 | Tilskudd, militære, overslagsbevilgning | 269 000 000 |
| 71 | Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning | 662 000 000 |
|
Folketrygden |
2600 | | Trygdeetaten | 4 872
800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 717 700 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 9 500 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 142 200 000 |
| 70 | Tilskudd | 3 400 000 |
2603 | | Trygderetten | 45 300
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 43 300 000 |
| 21 | Klagenemnd for utenlandsbehandling | 2 000 000 |
2650 | | Sykepenger | 29 305
000 000 |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
mv., overslagsbevilgning | 25 780 000 000 |
| 71 | Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning | 1 780 000 000 |
| 72 | Omsorgs- og pleiepenger
ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning | 280 000 000 |
| 73 | Tilretteleggingstilskudd | 104 000 000 |
| 74 | Refusjon bedriftshelsetjenester | 21 000 000 |
| 75 | Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning | 1 340 000 000 |
2652 | | Medisinsk
rehabilitering mv. | 7 560
000 000 |
| 70 | Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning | 7 560 000 000 |
2655 | | Uførhet | 37 460
000 000 |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | 14 350 000 000 |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | 21 100 000 000 |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | 1 300 000 000 |
| 73 | Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning | 350 000 000 |
| 74 | Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning | 170 000 000 |
| 75 | Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning | 115 000 000 |
| 76 | Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning | 75 000 000 |
2661 | | Grunn-
og hjelpestønad, hjelpemidler mv. | 7 294
000 000 |
| 70 | Grunnstønad, overslagsbevilgning | 1 430 000 000 |
| 71 | Hjelpestønad, overslagsbevilgning | 1 540 000 000 |
| 73 | Hjelpemidler mv. under
arbeid og utdanning | 112 000 000 |
| 74 | Tilskudd til biler | 722 000 000 |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen,
hjelpemidler | 2 527 000 000 |
| 76 | Bedring av funksjonsevnen,
andre formål | 59 000 000 |
| 77 | Ortopediske hjelpemidler | 551 000 000 |
| 78 | Høreapparater | 353 000 000 |
2670 | | Alderdom | 74 170
000 000 |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | 29 230 000 000 |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | 39 700 000 000 |
| 72 | Ventetillegg, overslagsbevilgning | 140 000 000 |
| 73 | Særtillegg, overslagsbevilgning | 5 100 000 000 |
2680 | | Etterlatte | 2 287
000 000 |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | 1 190 000 000 |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | 1 015 000 000 |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | 64 000 000 |
| 74 | Utdanningsstønad | 3 000 000 |
| 75 | Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning | 15 000 000 |
2683 | | Stønad
til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) | 4 657
500 000 |
| 70 | Overgangsstønad, overslagsbevilgning | 2 135 000 000 |
| 72 | Stønad
til barnetilsyn, overslagsbevilgning | 762 000 000 |
| 73 | Utdanningsstønad | 115 000 000 |
| 75 | Stønad til flytting
for å komme i arbeid | 500 000 |
| 76 | Forskuttering av underholdsbidrag | 1 645 000 000 |
2686 | | Gravferdsstønad | 93 000
000 |
| 70 | Gravferdsstønad, overslagsbevilgning | 93 000 000 |
2690 | | Diverse
utgifter | 130 000
000 |
| 70 | Sykestønadsutgifter
i utlandet | 100 000 000 |
| 77 | Pasienter fra gjensidighetsland | 30 000 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 15 | 170
821 500 000 |
Inntekter
i kroner |
Inntekter under departementene |
3600 | | Sosialdepartementet
(jf. kap. 600) | 2 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter mv. | 2 000 |
3622 | | Statens
institutt for rusmiddelforskning | 353 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter | 353 000 |
|
Folketrygden |
5701 | | Diverse
inntekter | 3 164
900 000 |
| 1 | Administrasjonsvederlag | 28 000 000 |
| 2 | Diverse inntekter | 150 000 000 |
| 3 | Hjelpemiddelsentraler m.m. | 51 400 000 |
| 6 | Gebyrinntekter ved fastsettelse
av bidrag | 35 000 000 |
| 70 | Refusjon ved trafikkskade | 839 000 000 |
| 71 | Refusjon ved yrkesskade | 762 000 000 |
| 73 | Refusjon fra bidragspliktige | 1 090 000 000 |
| 74 | Refusjon medisinsk behandling | 500 000 |
| 75 | Refusjon overskytende bidrag | 164 000 000 |
| 80 | Renter | 45 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 15 | 3
165 255 000 |
| | Netto
rammeområde 15 | 167 656
245 000 |
Ved vedtak i Stortinget 2. desember 2002 er
netto utgiftsramme for rammeområde 15 fastsatt til 168
266 245 000 kroner.
Sosialdepartementets samlede budsjettforslag
for 2003 er på om lag 172 mrd. kroner. Folketrygdens utgifter
på om lag 168 mrd. kroner utgjør en dominerende
andel med nærmere 98 pst. av de samlede utgiftene på Sosialdepartementets
budsjett.
Budsjettforslaget innebærer en vekst
i utgiftene på 13,4 mrd. kroner eller 8,5 pst. sammenliknet
med saldert budsjett for 2002 målt i løpende priser.
For å komme fram til et anslag for den underliggende realveksten
i budsjettet, må det korrigeres for virkningen av økt
grunnbeløp i folketrygden fra 1. mai 2002 og antatt pris-
og lønnsvekst fra 2002 til 2003. Av veksten på 13,4
mrd. kroner bidrar disse forholdene til sammen med om lag 8,6 mrd.
kroner, hvorav økningen i grunnbeløpet alene forklarer
nærmere 6,5 mrd. kroner. Budsjettframlegget innebærer
dermed en underliggende realvekst på om lag 4,8 mrd. kroner
eller vel 3 pst. fra saldert budsjett 2002 til forslag 2003. Etter
saldert budsjett er det vedtatt endringer i bevilgningene for 2002 bl.a.
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk
Nørve, og fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild
Woie Duesund og Magne Aarøen, er enig med Regjeringen
i at politikken må og skal sette det enkelte mennesket
i sentrum. Videre er disse medlemmer enig med Regjeringen
i at målet for sosialpolitikken må være å skape
trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter for mennesker
som har falt utenfor, og legge til rette for aktivitet og deltagelse
for alle. Disse medlemmer mener det er riktig at
sosialpolitikken skal bygge på folks naturlige ønske
om å klare seg selv og legge til rette for at flest mulig
skal kunne forsørge seg selv og sine gjennom arbeid og
egen inntekt. Disse medlemmer støtter opp
under Regjeringens mål om å føre en politikk
som gir den enkelte frihet til å velge. Disse medlemmer mener
at det enkelte mennesket har et ansvar for eget liv. Å stille
krav er et uttrykk for respekt og tro på enkeltmennesket. Disse
medlemmer mener det er positivt at Regjeringen vil arbeide
for et inkluderende samfunn, hvor deltakelse gjennom familie, nærmiljø og
frivillig engasjement, utdanning eller annen aktivitet vektlegges.
Disse medlemmer slutter opp om
Regjeringens utgangspunkt om at den offentlige hjelpeinnsatsen skal ta
utgangspunkt i den enkeltes behov, og at tjenestene skal tilpasses
brukeren og ikke omvendt.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen som den første regjering i moderne tid, har
lagt frem en egen tiltaksplan mot fattigdom der det er varslet at
innsatsen for de mest vanskeligstilte skal styrkes. Disse
medlemmer mener det er riktig av Regjeringen, og mer enn
hva som er gjort tidligere, å målrette innsatsen
slik at man i større grad når de som trenger hjelp.
Dette arbeidet får disse medlemmers fulle
støtte.
Det er særlig viktig å styrke
arbeidslinjen og målrette velferdstilbudet. Felles for
mange som opplever fattigdom, er at de ikke omfattes av det ordinære
arbeidsliv. Disse medlemmer støtter Regjeringens
arbeid for å få så mange som mulig tilbake
i arbeid, det være seg i heltids- eller deltidsstillinger.
Det viktigste er at flest mulig får anledning til å arbeide
det de selv klarer, og etter egen evne.
Disse medlemmer viser videre
til Regjeringens forslag om å innføre en omfattende
omlegging av trygdereglene for å få flere i arbeid. Disse
medlemmer mener det er fornuftig å skille mellom
de som er varig uføre, og de som er uføre for
en kortere periode. Disse medlemmer støtter
også opp under Regjeringens målsetting om et mer
inkluderende arbeidsliv og ser frem til det fremkommer positive
resultater når avtalen skal evalueres.
Mange som i dag faller utenfor, lever i en hverdag preget
av rusproblemer. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til at Regjeringen har lagt frem en handlingsplan mot rusmiddelproblemer
der tiltak rettet mot ungdom og de mest belastede rusmiddelbrukerne er
prioritert. En helhetlig ruspolitikk er et viktig skritt i riktig
retning.
Folketrygden er velferdsstatens viktigste sikkerhetsnett,
og den står overfor store fremtidige utfordringer blant
annet som en følge av de fremtidige pensjonsforpliktelsene. Disse
medlemmer vil vise til pensjonskommisjonens arbeid og den
foreløpige rapporten som ble lagt frem 4. september 2002. Disse
medlemmer støtter Regjeringens målsetting
om en bredt forankret trygghetsreform som sikrer et mer økonomisk
bærekraftig pensjonssystem, og som i større grad legger
til rette for å stå lengre i arbeid.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget vedtok å avslutte handlingsplanen for eldreomsorg
i juni med en tilsagnsramme på 38 400 sykehjemsplasser
og omsorgsboliger. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til at Regjeringen nå vil flytte fokus fra bygg og bolig
til kvalitet og tjenesteinnhold. Videre mener disse medlemmer at
gode tjenester av høy kvalitet og som i størst
mulig grad er tilpasset den enkeltes ønsker og behov, må være
en målsetting. Disse medlemmer ser frem
til at den varslede stortingsmelding om kvalitet på de
kommunale helse- og sosialtjenestene blir lagt frem i løpet
av 2003.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har besluttet å sette ned et utvalg for å vurdere
behovet for en lov mot diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse
og eventuelt utarbeide et lovforslag. Selv om det er mange utfordringer
av ulik art og karakter innenfor dette området, mener likevel disse
medlemmer at det er en rekke - og kanskje altfor mange -
menneskeskapte barrierer og hindringer i samfunnet som det bør
være enkelt å gjøre noe med. Disse medlemmer finner
det svært positivt at Regjeringen nå tar tak i
dette slik at vi kan finne gode løsninger på de
utfordringer som finnes. Disse medlemmer viser for øvrig
til Regjeringens øvrige politikk for et inkluderende samfunn
og støtter Regjeringens arbeid for å oppnå dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen
og Gunn Olsen, mener det alltid vil være viktig å utforme
en politikk for sosial og økonomisk utjevning, bekjempelse
av fattigdom og utvikling av grunnleggende velferdsgoder for alle. Disse medlemmer erkjenner at
Norge har et fattigdomsproblem og har ressurser nok til å avskaffe økonomisk
nød. Dette betinger en helhetlig politikk med tiltak på en
rekke samfunnsområder der hovedinnsatsen må foregå på tre
områder samtidig: arbeidslivspolitikken, boligpolitikken
og et velfungerende offentlig sikkerhetsnett.
Disse medlemmer understreker
at Arbeiderpartiet har og fortsatt vil føre en politikk
som har som resultat at en svært stor andel av befolkningen
er i jobb. Disse medlemmer viser til at selv om det
er ulike grunner til at noen er fattige, er de fleste fattige utenfor det
ordinære arbeidsmarkedet. Arbeid til alle er derfor jobb
nr. 1 også i fattigdomsbekjempelsen.
Disse medlemmer vil understreke
at retten til arbeid og dermed full sysselsetting fortsatt må være
et overordnet mål for den økonomiske politikken. Disse medlemmer mener
at en politikk for full sysselsetting ikke bare kan ta utgangspunkt
i arbeidsmarkedets behov for visse typer kvalifisert arbeidskraft,
men må etablere tiltak på bakgrunn av befolkningens
ressurser og forutsetninger. Vi kan ikke akseptere situasjoner med
knapphet på arbeidskraft samtidig som mange mennesker ufrivillig
er arbeidsløse.
Arbeidslinjen innebærer at arbeid skal
være førstevalget og forutsetter at muligheten
for den enkelte til å velge arbeid er reell. Disse
medlemmer vil at personer, som er i stand til å arbeide,
skal kunne delta i yrkeslivet eventuelt i kombinasjon med trygd.
Oppfølging av sykemeldte og yrkesrettet attføring
skal hindre uførepensjonering. Restarbeidsevne skal kombineres med
fleksible ordninger. Alle må få prøve
seg og delta etter evne i arbeidslivet i yrkesaktiv alder. Disse medlemmer understreker
at dersom arbeidslivet skal bli åpent for alle typer arbeidskraft,
uavhengig av funksjonsnivå, krever det helhetstenkning
og aktiv innsats fra myndighetenes side på ulike nivåer.
Det er ikke tilstrekkelig å satse på individuelt
kompenserende tiltak. Det er nødvendig å legge
forholdene til rette i arbeidslivet slik at alle kan delta ut fra
ulike premisser. Disse medlemmer understreker at
når kravene til effektivitet og produktivitet øker,
blir det vanskelig for stadig flere mennesker å henge med
i forhold til arbeidstempo og omstillingsevne. Disse rammebetingelsene
må påvirkes.
Disse medlemmer ser intensjonsavtalen
som et viktig redskap i arbeidet med å skape et inkluderende arbeidsliv.
En solid oppfølging av virkemidlene i avtalen er nødvendig.
I tillegg hadde disse medlemmer ønsket en
gjennomgang av hele helsepolitikken med det siktemål å prioritere
forskning og behandling som kan bidra til lavere sykefravær
og mindre varig utstøting fra deltakelse i arbeidslivet. Disse
medlemmer understreker at intensjonsavtalen må følges opp
med aktiv satsing på virkemidler i forhold til avtalens
tre hovedmål, og understreker at resultatene først kan
forventes og måles realistisk etter at virkemidlene har
hatt en reell sjanse til å bli prøvet ut i et
større omfang.
Disse medlemmer mener at den
andre hovedsatsingen må være boligpolitikken.
Alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø.
Dette er ikke situasjonen i dag. Undersøkelser viser at
det er om lag 6 000 bostedsløse i Norge. Ikke alle klarer å finansiere
bolig på egen inntekt. Tall fra 1998 viser at 88 000 husstander
mottok bostøtte og at 24 000 husstander mottok både
sosialhjelp og bostøtte. Innvandrere, flyktninger og funksjonshemmede
er overrepresentert i gruppene som mottar bostøtte og sosialhjelp.
Disse medlemmer vil understreke
at Husbankens ordning med lån til oppføring av
nye boliger er et av de viktigste tiltakene for å sikre
høy boligbygging og unngå ytterligere press på boligprisene. Disse medlemmer er
kjent med at mange får problemer med å betale
husleia fordi bostøtten utbetales etterskuddsvis for fire
måneder av gangen. Disse medlemmer viser
til forslag i kommunalkomiteen om en månedlig utbetaling
av bostøtten. Det vil hjelpe husholdninger med svak økonomi
og er dermed et sosialt treffsikkert virkemiddel.
Familier i etableringsfasen er av de som sliter
tyngst med store boutgifter. Disse medlemmer mener
at ved å heve inntektstaket for å motta bostøtte
vil den økonomiske situasjonen for mange småbarnsfamilier bli
bedret. Disse medlemmer viser til slikt forslag om å øke
bostøtten rettet mot barnefamilier med 63 mill. kroner. Disse
medlemmer understreker at enslige forsørgere også vil
få nytte av et slikt tiltak. Disse medlemmer mener
at manglende betalingsevne kan avhjelpes gjennom tildeling av boligtilskudd. Boligtilskudd
kan gis til utbygging av utleieboliger eller lavinnskuddsboliger
og skal avskrives over tid. Dette er derfor et viktig bidrag for å sikre
utbygging av lavinnskudds- og utleieboliger. Disse medlemmer viser
til forslag om å øke tilskuddene til å bygge
utleieboliger for unge og vanskeligstilte og lavinnskuddsboliger
med 112 mill. kroner.
For det tredje understreker disse medlemmer at vi
har bygd opp et velferdssamfunn som har fellesskapsløsninger
som omfatter alle.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende at fellesskapet sikrer unge utdanning slik at
de får jobb og sikrer trygt barnetilsyn gjennom barnehagen,
mens foreldre er på jobb. Disse medlemmer mener
at fellesskapet skal bidra til at alle kan bygge økonomisk selvstendighet.
Ingen av oss vet om og når vi får behov for fellesskapet,
men gjennom fellesskapet har alle sykelønnsordning, arbeidsledighetstrygd,
uføretrygd og alderspensjon.
Disse medlemmer bygger på den
sosialdemokratiske visjon om å skape et samfunn som ikke
skaper fattigdom. Virkeliggjøringen av en slik visjon utelukker
ikke målretting av virkemidler. Disse medlemmer understreker
at det ikke er forslagene i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom
som er problemet; de er det fornuftig å gjennomføre.
Problemet er at de nye tiltakene finansieres gjennom å svekke
fellesskapets evne til å forhindre at ny fattigdom skapes.
Disse medlemmer understreker
at målretting må komme som et tillegg til de brede
fellesskapsløsningene. Rettigheten skal være der
for alle, men bruken av rettigheten skal tilpasses den enkelte.
Disse medlemmer vil påpeke
at verken sluttføring av handlingsplanen for eldre eller
arbeidet mot fattigdom kan sikres uten at kommunene og helseforetakene
har realistiske rammer å forholde seg til, som gir rom
for økt satsing.
Disse medlemmer vil opprettholde
folketrygden som en sikring av generelle støtteordninger
i alle livets faser både under sykdom og ved gravferd. Disse
medlemmer understreker at ytelser ved funksjonssvikt må opprettholdes. Disse
medlemmer kan ikke akseptere et samfunn der utgifter for å fungere
i dagliglivet skal belastes med skatt og egenandeler, mens arveavgift
og skatt på utbytte av kapital reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, er av den klare
oppfatning at den sosiale profilen i regjeringen Bondeviks forslag
til statsbudsjett må sies å være svært
lite tilfredsstillende. Når en ser på både
Helsedepartementets og Sosialdepartementets forslag til budsjett,
så er det etter disse medlemmers syn foreslått
er rekke kutt og nedprioriteringer av brukergrupper som ikke er
akseptable. Man skulle tro at Norge befant seg i en situasjon med stor
krise og underskudd i statsregnskapet. Situasjonen er derimot en
helt annen. Statsbudsjettet for 2003 legger opp til at en skal oppnå et
enormt overskudd i statsregnskapet for dette året også slik
som det har vært tilfelle de senere år.
Disse medlemmer frykter at fjerningen
av den generelle gravferdsstøtten som det legges opp til
i Sosialdepartementets forslag til budsjett, vil kunne føre
til en stigmatisering av dem som har rett til den behovsprøvde
ordningen, og på den måten vil dette kunne føre til
at forbruket reduseres ytterligere på bekostning av de
svakeste brukerne.
Disse medlemmer vil peke på at
det er nødvendig å øke innsatsen i sykehjemmene.
Det er blant annet en realitet at de fleste sykehjem har for lav
legedekning. Disse medlemmer mener det er svært
problematisk at pasienter i sykehjem har vanskelig for å oppnå regelmessig
tilsyn av lege. Disse medlemmer er klar over at hovedtyngden
av pasienter i norske sykehjem i dag er sterkt pleietrengende og
ofte har alvorlige lidelser. Det er, slik disse medlemmer ser
det, et sterkt behov for bedre legetjenester for å unngå feilbehandling
og -medisinering og for en høyere pleiefaktor for å sikre
forsvarlige arbeidsforhold for de ansatte slik at de i neste omgang
har tid og krefter til å kunne yte en tilstrekkelig omsorg.
I dagens situasjon er de som får plass i et sykehjem, betydelig
mer pleietrengende enn tidligere, og det er dermed påkrevet
med høyere bemanning for å kunne dekke pasientenes
basisbehov og sørge for en tilstrekkelig og verdig omsorg. Disse
medlemmer mener at det også er nødvendig å påpeke
at det fremdeles er mer enn 10 000 personer som venter på sykehjemsplass,
og kapasiteten må derfor økes ytterligere. Disse
medlemmer vil i den sammenheng peke på at forholdet
mellom antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger ikke speiler det
reelle behovet slik situasjonen er i dag.
Disse medlemmer mener at det
er nødvendig å styrke innsatsen overfor funksjonshemmedes
og pensjonistenes organisasjoner. Disse organisasjonene representerer
grupper som ofte ikke har de samme muligheter som yngre og funksjonsfriske
til å kunne ivareta sine interesser. Slik disse
medlemmer ser det, gjør disse organisasjonen en
fantastisk og uerstattelig innsats hva angår samfunnsnyttig
innsats. Dette er et område som det er viktig å styrke
slik at de har rom for å kunne fortsette dette arbeidet
i fremtiden samtidig som en også kan få til en
ytterligere styrking av dette arbeidet i tiden fremover. Dersom
nye frivillige organisasjoner ønsker å bidra til
samfunnsnyttig sosialt arbeid overfor svake grupper, må dette
ikke føre til at andre allerede etablerte hjelpetiltak
får dårligere betingelser. Disse medlemmer mener
at det i fremtiden vil være et stort behov for den innsatsen
som disse organisasjonene yter, samtidig som det også vil
være viktig å bedre legge til rette for en økt
bruk av likemannsarbeid. Skal en få dette til å fungere,
må en også legge økonomisk til rette
for at frivillige organisasjoner skal kunne ha den nødvendige
handlefrihet.
Det er etter disse medlemmers mening
i dag altfor mange personer og grupper i Norge som mangler muligheten
til å kunne få en verdig tilværelse og
som samtidig er avhengig av ytelser fra det offentlige. Det må jo
være et paradoks da begrensningen i mulighetene til å kunne
hjelpe de som trenger det, ligger i at Norge er et så rikt
land at flertallet i Stortinget er mer opptatt av å forholde
seg til "handlingsregelen" enn til det faktum at det fortsatt er
grupper i det norske samfunnet som har behov for hjelp.
Disse medlemmer vil vise til
at det i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene
er blitt foretatt en betydelig underregulering av grunnbeløpet
i folketrygden sett i forhold til den utviklingen som har funnet
sted for den yrkesaktive delen av befolkningen. Dette har medført
at pensjonistene de senere år har hatt en betydelig dårligere
utvikling i sin kjøpekraft enn det lønnsmottakere
har hatt. Denne situasjonen har også medført at den økonomiske
hverdagen for mange pensjonister stadig har blitt vanskeligere.
Dette er en utvikling som disse medlemmer sterkt
vil påpeke at ikke kan fortsette. Disse medlemmer vil
derfor også i fremtiden fremme forslag om at retningslinjene
for trygdeoppgjøret må endres slik at det fastslås
at reguleringen av grunnbeløpet minst skal reguleres i
takt med lønnsutviklingen for yrkesaktive. Disse
medlemmer vil også i forbindelse med trygdeoppgjøret
for 2003 fremme forslag om at grunnbeløpet økes
slik at både dette blir ivaretatt samtidig som en også tar
inn igjen noe av det etterslepet som er oppstått de senere år.
Disse medlemmer vil påpeke
at Fremskrittspartiet siden 1989 har fremmet forslag om at den avkortingen
som blir foretatt av grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister
som følge av de har valgt å leve sammen, må fjernes
over en periode på fire år. En avkortning av den
enkelte pensjonist sin pensjon bare som følge av at vedkommende
er gift med eller samboende med en annen pensjonist er etter disse medlemmer for offentlig tyveri å regne. Disse
medlemmer har som målsetting å fjerne
hele den avkortingen som finner sted grunnet valg av samlivsform. Disse
medlemmer ser på den enkeltes pensjon som en opparbeidet
rettighet gjennom innbetalinger til folketrygden gjennom et langt
liv. Det er derfor en stor seier for Fremskrittspartiet at en nå endelig
har fått gjennomslag for at i alle fall størrelsen
på den avkortingen av grunnpensjonen som finner sted, må endres.
I forhandlingene med regjeringspartiene klarte Fremskrittspartiets
representanter å få til en opptrappingsplan for
grunnpensjonen fra dagens 1,5 grunnbeløp (G) til 1.6 G
fra 1. mai 2003, 1.65 G i 2004 og 1.7 G i 2005 for gifte og samboende
pensjonister. Selv om en foreløpig ikke har nådd
målet om hver sin fulle og rettmessige pensjon for alle,
uavhengig av om en er gift eller ikke, så er dette i alle
fall en god begynnelse.
Disse medlemmer vil støtte
en omlegging av systemet for uførepensjon for å sikre
at flere kan bli stående i arbeid - helt eller delvis. Disse
medlemmer ser det som en fordel for de aller fleste mennesker å kunne
delta i yrkeslivet og få anledning til å bidra
og å skaffe seg den sosiale kontakt og det nettverk som
er nødvendig for å kunne leve et fullverdig liv. Disse medlemmer viser
til at Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) om tidsbegrenset uførestønad,
som ligger til behandling i sosialkomiteen, ikke vil bli behandlet
før i vårsesjonen, og at eventuelle endringer
i uførepensjonen derfor må forbli uendret frem
til man kan få oversikt over helheten og endringene i en
ny ordning. Å behandle en så stor endring som å fjerne
uførepensjonisters mulighet til å kunne tjene
inntil 1 G i tillegg til trygden uavhengig av denne proposisjonen
og uten en tilstrekkelig behandling vil ikke være ansvarlig.
Dette vil kunne føre til stor frustrasjon og redusert livskvalitet
for mange pensjonister.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag:
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-14 | FrP |
Utgifter rammeområde 15 |
600 | | Sosialdepartementet
(jf. kap. 3600) | 72 600
000 | 67 600
000 (-5 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 69 900 000 | 64 900 000 (-5 000 000) |
621 | | Tilskudd
til kommunale tjenester, organisasjoner mv. | 1 720
100 000 | 1 905
600 000 (+185
500 000) |
| 60 | Tilskudd til omsorgstjenester | 41 400 000 | 216 400 000 (+175 000 000) |
| 66 | Tilskudd til assistenter
for funksjonshemmede | 47 300 000 | 52 300 000 (+5 000 000) |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes
og funksjonshemmedes
organisasjoner mv. | 113 400 000 | 118 900 000 (+5 500 000) |
2655 | | Uførhet | 37 460
000 000 | 37 642
866 000 (+182
866 000) |
| 70 | Grunnpensjon | 14 350 000 000 | 14 532 000 000 (+182 000 000) |
| 73 | Foreløpig uførestønad | 350 000 000 | 350 866 000 (+866 000) |
2661 | | Grunn-
og hjelpestønad, hjelpemidler mv. | 7 294
000 000 | 7 404
000 000 (+110
000 000) |
| 74 | Tilskudd til biler | 722 000 000 | 832 000 000 (+110 000 000) |
2670 | | Alderdom | 74 170
000 000 | 74 774
000 000 (+604
000 000) |
| 70 | Grunnpensjon | 29 230 000 000 | 29 834 000 000 (+604 000 000) |
2683 | | Stønad
til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) | 4 657
500 000 | 4 607
500 000 (-50 000
000) |
| 73 | Utdanningsstønad | 115 000 000 | 65 000 000 (-50 000 000) |
2686 | | Gravferdsstønad | 93 000
000 | 243 000
000 (+150
000 000) |
| 70 | Gravferdsstønad | 93 000 000 | 243 000 000 (+150 000 000) |
2690 | | Diverse
utgifter | 130 000
000 | 148 500
000 (+18
500 000) |
| 70 | Sykestønadsutgifter
i utlandet | 100 000 000 | 118 500 000 (+18 500 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 15 | 170
821 500 000 | 172
017 366 000 (+1
195 866 000) |
Inntekter rammeområde 15 |
| | Sum
inntekter rammeområde 15 | 3
165 255 000 | 3
165 255 000 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 15 | 167 656
245 000 | 168 852
111 000 (+1
195 866 000) |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietlegger frem sitt forslag til alternativt
sosialbudsjett for 2003 og vil peke på at øvrige
merknader finnes under de respektive kapitler i innstillingen.
Når det gjelder kap. 600, vil disse
medlemmer anser det mulig å foreta en effektivisering
av departementets oppgaver og arbeid og reduserer kapitlet med 5
mill. kroner.
Når det gjelder kap. 2600, vil disse
medlemmer viser til at Bladet "Velferd" som utgis av stiftelsen Sosial
Trygd, er et godt og anerkjent tidsskrift som i år kan
feire 90-årsjubileum. "Velferd" er slik disse medlemmer ser
det, en unik møteplass for brukere, samfunnsforskere og
ansatte i velferdsstaten. Det økonomiske grunnlaget for å opprettholde
driften av bladet "Velferd" har vært at Rikstrygdeverket
frem til nå har abonnert på bladet til sine ansatte
og det til en kostnad for Rikstrygdeverket på cirka 1,6
mill. kroner. Rikstrygdeverket har imidlertid nå sagt opp
abonnementet til sine ansatte fra 1. januar 2003, og dermed faller driftsgrunnlaget
for bladet "Velferd" bort, og bladet må gå inn. Disse
medlemmer viser til at bladet "Velferd" også var
i store vanskeligheter i 1992 da Stortinget vedtok å fjerne
posten i statsbudsjettet til bladet "Sosial Trygd" gjennom Trygdekontorenes
landsforening og overføre informasjonsmidler til Rikstrygdeverket
i stedet. Regjeringen uttalte i den sammenheng i Ot.prp. nr. 5 (1991-1992)
følgende:
"Departementet vil særlig understreke at
det er viktig å sikre utgivelsen av et uavhengig tidsskrift
på dette samfunnsområdet."
Disse medlemmer mener at det
fortsatt er dekning innenfor RTVs budsjett til å dekke
disse utgiftene til bladet for sine ansatte. Disse medlemmer mener
at det er særdeles viktig å opprettholde bladet "Velferd"
som kan sette kritiske søkelys også på Rikstrygdeverkets
interne og eksterne arbeid. Disse medlemmer mener
også at bladet "Velferds" avtale med Rikstrygdeverket om
støtte, ved å tegne abonnement for de ansatte,
så sent som i 2001 ble reforhandlet og Rikstrygdeverket
uttalte den gang følgende:
"Rikstrygdeverket ser det som positivt at Velferd
blir utgitt og at det sikter mot å være et sentralt
fagtidsskrift på det sosialpolitiske område. Som
sentrale aktører i velferdssamfunnet er leserne i trygdeetaten
en viktig målgruppe for Velferd."
Disse medlemmer sier seg fullt
ut enig i denne vurderingen fra Rikstrygdeverket i 2001 og stiller
seg uforstående til hvorfor Rikstrygdeverket nå,
ett år etterpå, sier opp avtalen med bladet "Velferd".
Til kap. 2600 post 26 vil disse medlemmer vise til
at trygghetsalarmer er et viktig hjelpemiddel som gir trygghet for
den enkelte bruker og utsetter tidspunktet for innleggelse i pleie-
og omsorgsinstitusjon, noe som igjen sparer samfunnet for betydelige
beløp til pleie og omsorg. Disse medlemmer finner
det urimelig at trygghetsalarmene stort sett må bekostes
av den enkelte bruker. For mange brukere med lav inntekt, eksempelvis
minstepensjonister og eldre, uføre, føles utgiftene
til trygghetsalarm svært belastende og disse medlemmer mener
derfor at staten ved Rikstrygdeverket må ta kostnadene
ved både anskaffelse og drift av trygghetsalarmer. Disse
medlemmer ber om at det blir sørget for at utgiftene
til trygghetsalarmer i sin helhet bekostes av Rikstrygdeverket.
Når det gjelder kap. 2655, ønsker disse
medlemmer å gi gifte pensjonister hver sin fulle
og rettmessige grunnpensjon. Disse medlemmer vil
forslå at denne reformen innføres over en 4-årsperiode
og fremmer derfor forslag om at grunnpensjonen økes fra
75 pst. for hver av pensjonistene til 81,25 pst. av G fra 1. mai
2003.
Når det gjelder kap. 2661 post 74,
vil disse medlemmer peke på at flertallet,
ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002), vedtok en økning
av gjenanskaffelsestiden fra 9 til 10 år. Disse
medlemmer gikk imot økningen av brukstiden og kan
ikke akseptere at den skal økes ytterligere, bare ett år
etter. Disse medlemmer mener at brukstiden må regnes
fra bilen er ny, ikke fra det tidspunktet en trygdet overtar en
allerede brukt bil. Når gjenanskaffelsestiden økes
vil dette ytterligere føre til store utgifter til vedlikehold
og reparasjoner for den trygdede.
Disse medlemmer støtter
overgangen til Gruppe 1 og Gruppe2-biler, men mener at beløpsgrensen
for Gruppe 1 biler, kr 128 400, er for lavt og vil foreslå at beløpsgrensen
beholdes som i dagens ordning med kr 159 400.
Når det gjelder kap. 2670, vil disse
medlemmer vise til sine merknader under kap. 2655 post 70
om gifte pensjonister og øker denne posten tilsvarende.
Til kap. 2683 anser disse medlemmer at
enslige foreldre bør skaffe seg utdanning på linje
med andre som må ta opp lån i Statens lånekasse
for utdanning og ønsker ikke noen utdannelsesmessig særbehandling
av denne gruppen. Disse medlemmer fjerner utdanningsstønaden
ved utgangen av skoleåret 2003.
Under kap. 2690 ønsker disse
medlemmer ikke å frata nordmenn i utlandet retten
til trygdedekning for utgifter til helse og ønsker å beholde
dagens ordning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti.
Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, viser til
rapporten "Forskjells-Norge 2002" som Sosialistisk Venstreparti
la fram våren 2002, og som tegner et bilde av økende
forskjeller i Norge, først og fremst fordi de aller rikeste
har fått kraftige inntektsøkninger. Regjeringas
forslag til statsbudsjett vil øke gapet mellom rike og
fattige i åra som kommer.
Disse medlemmer ønsker å minske
forskjellene som et mål i seg sjøl fordi dette
skaper et bedre samfunn. I tillegg er omfordeling et viktig virkemiddel
for at vi skal være i stand til å ta det økonomiske
løftet som trengs for å fjerne fattigdommen i
Norge.
Disse medlemmer vil understreke
at alle som kan jobbe, skal ha en plass i arbeidslivet. Intensjonsavtalen
om et mer inkluderende arbeidsliv er etter disse medlemmers oppfatning
et viktig virkemiddel for å nå dette målet.
Det er likevel slik at noen av en eller annen grunn ikke kan delta
i arbeidslivet og på den måten ikke kan forsørge
seg og sin familie gjennom yrkesdeltakelse. Disse personene skal
etter disse medlemmers mening sikres et trygt økonomisk
fundament gjennom ulike ordninger.
Disse medlemmer vil opprettholde
uføretrygdedes mulighet til å tjene inntil 1 G
uten trekk i trygdeytelsene. Dette er etter disse medlemmers syn
en viktig stimulans både for eventuelt å kunne
vende tilbake til arbeidslivet på mer permanent basis og
for å kunne utnytte den arbeidsevnen de har.
I forslaget til statsbudsjett er det mange såkalte økonomiske
incentiver til deltakelse i arbeidslivet som bærer preg
av å skulle tvinge folk tilbake til arbeidslivet ved å kutte
enda mer i allerede magre inntekter og trygdeordninger. Dette er
en tilnærming disse medlemmer tar sterke
avstand fra.
Disse medlemmer vil være åpne
for en ordning der noen av dem som blir uføretrygdet, kan
få sin medisinske tilstand og eventuelle arbeidsevne vurdert
etter en tid, men vil ikke være med på kutt i
stønadsnivået for dem som skal være mottakere
av en tidsbegrenset uførestønad, slik Regjeringa
legger opp til.
Disse medlemmer vil:
– Gå inn
for at personer som faller inn under ordningen med tidsbegrenset
uførestønad, skal motta trygdeytelser på samme
nivå som ordinær uførepensjon.
– Gå inn for at uføretrygdede
fortsatt skal ha anledning til å ha en friinntekt inntil
1 G.
– Foreslå at det settes
ned et utvalg som skal se på nivået på trygde-
og sosialytelsene med sikte på å styrke disse.
SIFOs levekostnadsberegninger må være med på å danne
utgangspunktet for dette arbeidet.
Disse medlemmer registrerer en
relativt sterk økning i trygdeetatens driftskostnader i
Regjeringas forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer er
oppmerksom på trygdeetatens viktige rolle i arbeidet med et
mer inkluderende arbeidsliv, men registrerer samtidig en betydelig
kostnadsvekst i trygdebyråkratiet knytta til andre oppgaver. Disse
medlemmer forutsetter at det også i det statlige
byråkratiet er et potensiale for effektivisering på linje
med det betydelige effektiviseringskravet som de seinere åra
er blitt stilt til kommunal sektor. Frigjorte midler gjennom en
slik effektivisering ønsker disse medlemmer å bruke til
en utvidelse av ordningen med kjøp av helsetjenester for
personer i helsekø. Disse medlemmer ønsker at
dette skal være en ordning for alle - ikke bare for dem
med tilknytning til arbeidslivet. Den betydelige økningen disse
medlemmer foreslår, vil likevel, sammen med effekten
av intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, gi grunnlag
for å beregne en noe mindre økning i utbetalingene
til sykepenger enn det Regjeringa beregner i sitt forslag.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringa foreslår økt egenbetaling på en
rekke områder innafor helse- og sosialområdet.
Egenbetaling knytta til slike forhold er, slik disse medlemmer ser
det, skatt på sykdom. Det vil i tillegg være medvirkende
til å øke den økonomiske belastninga
på grupper som fra før har trange økonomiske
kår og dermed fattigdomsutviklinga og skape nye fattige
mennesker og familier. Disse medlemmer vil gå imot
slike forslag og ønsker i stedet økt skatt på rikdom.
Disse medlemmer vil:
– Videreføre
ordningen med utlån av datautstyr til uføre.
– Opprettholde dagens ordning
for ortopediske hjelpemidler.
– Beholde dagens gravferdsstøtte.
– Opprettholde dagens ordning
for sykebehandling under feriereiser.
– Gå inn for at arbeidet
med skjerming av kronisk syke og funksjonshemmede fra egenbetaling
på helse- og sosialtjenester videreføres. I denne
fasen må målet være en bredere skjerming,
blant annet bør tjenester i hjemmet inkluderes i ordningen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola
D. Gløtvold, vil arbeide for et sosialt og humant
samfunn med omsorg og omtanke for de svakeste. Den overordnede målsettingen
må være å sikre et godt og likeverdig
tilbud om behandling og pleie/omsorgstjenester uavhengig
av bosted, sosial bakgrunn og økonomisk evne.
Dette medlem vil peke på de økende
forskjellene i landet vårt. Særlig er det uverdig
for de mange barna som lever under dårlige økonomiske
kår. Dette medlem har i den sammenheng merket
seg at Regjeringen har lagt fram en tiltaksplan mot fattigdom. Det blir
likevel et paradoks når den samme regjering øker de
fleste egenandelene for syke og uføre, noe som nettopp
vil ramme gruppen med de vanskeligst stilte. Disse er heller ingen
sterk politisk pressgruppe. Derfor vil dette medlem ta
bort økningene av egenandelene og si nei til innføring
av nye egenandeler for syke, eldre og uføre. Dette
medlem vil opprette mulighet for uføretrygdede
til å tjene inntil folketrygdens grunnbeløp uten
trekk i trygdeytelsene. Mulighet til å tjene noen kroner
ekstra samt egenrealisering og anledning til sosial kontakt som
dette ofte gir, vil lette tilværelsen for mange uføre.
Dette medlem vil i tillegg gjeninnføre
gravferdsstøtten framfor Regjeringens forslag som vil føre
til stigmatisering og vanskeligheter for mange.
Dette medlem vil øke
bevilgningene til kommunesektoren for å sette kommunene
i stand til å løse problemene mens de ennå er
små, ikke minst i forhold til barn og unge. Etter dette
medlems mening vil dette være den beste forebygging,
og kunne spare både samfunnet og den enkelte for store
reparasjonsutgifter og lidelser senere.
Dette medlem vil peke på at
livsstilsykdommer er et økende problem i samfunnet. Et
sunt kosthold og mer fysisk aktivitet er viktig for å forebygge
helseplager. Dette medlem ser det som en utfordring å bevisstgjøre
folk om ansvar for egen helse. Gode kostvaner etableres tidlig i
livet. Da vil en ordning med gratis frukt og grønt i skolen
virke forebyggende. Samtidig vil Senterpartiet fremme forslag om å utrede
en ordning med nullmoms på frukt og grønsaker,
noe som også vil være helseforebyggende.
Dette medlem foreslår å øke
tilskuddet til frivillighetssentralene med 12 mill. kroner. Ideen
om at stat og kommune skulle gå sammen i en offentlig dugnad sammen
med frivillige har vist seg å være en suksess.
Dette medlem vil øke
tilskuddet til personlige assistenter for funksjonshemmede. Brukerstyrt
personlig assistanse er en alternativ organisering av praktisk og
personlig hjelp for brukere som har behov for hjelp i dagliglivet
i og utenfor hjemmet. Antallet brukere har økt sterkt.
Da er det viktig å følge opp bevilgningene til dette
formålet.
Dette medlem er opptatt av å få ned
de lange køene som venter på operasjon eller annen
behandling. Over 7 000 årsverk går tapt årlig
ved slik venting. Sykepengene til disse er på nær
2 mrd. kroner, og produksjonstapet er tett oppunder samme beløp. Dette medlem vil
derfor øke bevilgningene til trygdekontorene med 100 mill.
kroner for at de skal kunne kjøpe operasjoner, annen behandling
og opptrening hos private, i det offentlige eller i utlandet.
Dette medlem vil peke på at
det fremdeles bor mange unge funksjonshemmede på eldreinstitusjoner. Dette
medlem er klar over at Regjeringen ved fjorårets
budsjettbehandling ble bedt om å utarbeide en handlingsplan
for å få alle unge som ønsket det, ut
av eldreinstitusjon innen utgangen av 2005. Dette medlem vil
følge dette arbeidet nøye framover.
Dette medlem viser for øvrig
til Senterpartiets alternative budsjettforslag:
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-14 | SP |
Utgifter rammeområde 15 (i hele tusen
kroner) |
621 | | Tilskudd
til kommunale tjenester, organisasjoner mv. | | |
| 63 | Tilskudd til rusmiddeltiltak | 168 200 | 206 200 (+38
000) |
| 66 | Tilskudd til assistenter
for funksjonshemmede | 47 300 | 57 300 (+10
000) |
| 67 | Tilskudd til utskriving
av unge funksjonshemmede | 0 | 30 000 (+30
000) |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv. | 106 000 | 108 000 (+2
000) |
| 71 | Tilskudd til frivillig
arbeid | 68 000 | 80 000 (+12
000) |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes
og funksjonshemmedes
organisasjoner mv. | 113 400 | 116 400 (+3
000) |
2600 | | Trygdeetaten | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 9 500 | 111 500 (+102
000) |
2655 | | Uførhet | | |
| 70 | Grunnpensjon | 14 350 000 | 14 565 000 (+215 000) |
2670 | | Alderdom | | |
| 70 | Grunnpensjon | 29 230 000 | 29 715 000 (+485 000) |
2686 | | Gravferdsstønad | | |
| 70 | Gravferdsstønad | 93 000 | 243 000 (+150 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 15 | 170
821 500 | 171
868 500 (+1
047 000) |
Inntekter rammeområde 15 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 15 | 3
165 255 | 3
165 255 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 15 | 167
656 245 | 168
703 245 (+1
047 000) |
| | Sum rammeområde
15 - rammevedtak | -610
000 | 437 000 |
For så vidt gjelder de kapitler som
ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til de framlagte budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 72,6 mill. kroner
for 2003 mot 74,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2002. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2002 73,5 mill.
kroner. Det er overført 2,9 mill. kroner fra 2001 til 2002.
For 2003 foreslås det omdisponert midler til kap. 706.
Komiteen viser til
at det tidligere Sosial- og helsedepartementet pr. 1. januar 2002
er delt i Helsedepartementet og Sosialdepartementet. Sosialdepartementet
er organisert i tre avdelinger: Administrasjons- og budsjettavdelingen,
Sosialpolitisk avdeling og Trygdeavdelingen. Sosialdepartementet
er ansvarlig for følgende nemnder og utvalg: Klagenemnd
for Vinmonopolet, Pensjonskommisjonen, Yrkesskadeutvalget, Fiskeripensjonsutvalget.
Komiteen forutsetter at delingen
av det tidligere Sosial- og helsedepartementet vil føre
til større effektivitet i departementet med redusert saksbehandlingstid og
en sterkere utadrettet tjeneste til brukerne. Komiteen har
merket seg at det i driftsbudsjettet for Sosialdepartementet er
tatt høyde for lønnsoppgjøret i 2002.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at administrative utgifter også føres
opp ved de enkelte prosjekter. Disse medlemmer mener
det er mulig å effektivisere sentralforvaltningen noe og
fremmer forslag om at kap.600 post 01 reduseres med 2 mill. kroner
og bevilges med 67,9 mill. kroner.
Kapitlet er nytt og omfatter poster fra tidligere
kap. 614, 673, 675 og 2600. Det foreslås bevilget 195,8 mill.
kroner for 2003.
Komiteen viser til
at bevilgningen under denne budsjettposten dekker diverse utredningsoppgaver
og lignende knyttet til departementets politikkutvikling. Det gjelder
bl.a. spørsmål knyttet til seniorpolitikk og funksjonshemmede,
fattigdom, rusmiddelpolitikk og oppgaver knyttet til kvalitetsutvikling
på disse områdene. Komiteen har
merket seg at Regjeringen vil utvikle et system for sosial rapportering,
iverksette evaluering av enkelttiltak og legge til rette for en
systematisk gjennomgang av eksisterende velferdsordninger som et
ledd i gjennomføringen av tiltaksplan mot fattigdom. Dette
slutter komiteen seg til. Komiteen viser
til Regjeringens forslag om å styrke den rusmiddelrelaterte
forskningen i tilknytning til Senter for studier av problemadferd
og innovative løsninger ved Universitetet i Oslo.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at på slutten
av Norges formannskapsår 2002 på Nordisk råds
møte i Helsingfors ble Nordisk ministerråd enstemmig
oppfordret til å samordne arbeidet med å utvikle
metoder og sosiale tjenester til hjelp for barn og unge som er brutt
ut at isolerte trossamfunn. Flertallet har merket
seg at såvel Barne- og familiedepartementet som Kirke-
og undervisningsdepartementet har støttet et prosjekt i
Redd Barnas regi som har arbeidet med samme målgruppe.
Flertallet understreker betydningen
av at kunnskap og erfaringer fra dette prosjektet videreføres
og utvikles i det nasjonale hjelpeapparat såvel som i en nordisk
sammenheng. Flertalletber
om på egnet måte bli informert om hvordan dette
arbeidet utvikler seg.
Flertallet viser til at Nordisk
råd gjennom mange år har arbeidet for å fjerne
grensehindrende elementer slik at nordiske statsborgere fritt skal
kunne studere, arbeide og etablere seg på tvers av landegrensene.
Flertalleter
kjent med at man i Norges formannskapsår 2002 spesielt
fra Sosialdepartementets side har hatt et fokus på fjerning
av grensehindringer for funksjonshemmede.
Flertallet vil vise til at språk
ofte er et grensehinder som de nordiske land søker avhjulpet
gjennom en nordisk språkkonvensjon som forplikter de nordiske land
til å bistå enkeltborgere på deres eget
morsmål når de er i kontakt med myndigheter. Flertalletvil i den sammenheng peke på at
tegnspråk ikke er omfattet av språkkonvensjonen,
og at dette spørsmålet er blitt reist i Nordisk
råd , der det er blitt bedt om en utredning om hva som
skal til for at tegnspråk kan inntas i språkkonvensjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er viktig å se arbeidet for sosial og økonomisk
trygghet i en vid sammenheng. Disse medlemmer vil
gjennomgå sosiallovgivningen med sikte på fornyelse
og sikre at de som er i en vanskelig situasjon, får nødvendig
hjelp. Disse medlemmer viser til den mulighet som
gis til en grundig gjennomarbeiding av feltet ved behandling av
St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at mange trygdemottakere og sosialhjelpsmottakere tilhører
de grupper som sliter tyngst økonomisk i landet vårt.
Mye tyder på at mange av trygdeytelsene og satsene for økonomisk
sosialhjelp i svært mange tilfeller ikke er tilstrekkelige
for å sikre en grunnleggende økonomisk trygghet
for disse gruppene. Slik disse medlemmer ser det,
vil et høyere nivå på trygdeytelser og økonomisk
sosialhjelp være et viktig tiltak i bekjempelse av fattigdommen
i Norge.
Disse medlemmer er kjent med
at regjeringa Stoltenberg innførte et system med veiledende
sosialhjelpssatser. Etter disse medlemmers oppfatning har
ikke dette systemet i særlig grad bidratt til at sosialhjelpssatsene
har gitt mottakerne bedre økonomi. Det er derfor, slik disse
medlemmer ser det, nødvendig å innføre
et system med minstenormer for økonomisk sosialhjelp. Samtidig
er behovet til stede for å vurdere nivået på trygdeytelsene
sett i relasjon til mottakernes totale levekostnader. Det bør
derfor nedsettes et utvalg som skal se på nivået
på trygdeytelser og sosialhjelpsytelser med sikte på å heve
dette.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringa sette
ned et utvalg som skal vurdere nivået på trygdeytelser
og sosialhjelpsytelser med sikte på å heve dette,
og der målet også skal være å innføre
bindende minstesatser for økonomisk sosialhjelp. SIFOs
levekostnadsberegninger må være med å danne
grunnlag for dette arbeidet. Resultatet av arbeidet legges fram
for Stortinget på egnet måte og innafor ei tidsramme
som gjør at eventuelle endringer kan innarbeides i statsbudsjettet
for 2004."
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil komme
nærmere tilbake til en bedre utjevningspolitikk med større
rettferdighet og sikkerhet for de som er vanskeligst stilt, i forbindelse
med behandlingen av St.meld. nr. 6 (2002-2003). Men dette
medlem vil også vise til fremleggingen av St.meld.
nr. 50, (1999-2000), Utjamningsmeldinga, og behandlingen av denne
som ga klare signaler for en bedre utjevningspolitikk, men som ikke
i tilstrekkelig grad er fulgt opp til nå.
Komiteen mener det
er positivt at Norge deltar i ulike forskningsprogrammer, som for
eksempel EUs handlingsprogram for å fremme samarbeid mellom medlemsstatene
til bekjempelse av sosial utstøting. Komiteen er
enig i at norsk deltakelse i programmet vil gi utvidede muligheter
til kunnskapsoverføring, for samarbeid om utvikling av
felles indikatorer som gir grunnlag for sammenligning av effekter
av ulike tiltak, og til utveksling av synspunkter over landegrensene. Komiteen er
videre kjent med at Norge deltar i EUs Narkotikaovervåkingssenter
(EMCDDA), narkotikaforebyggingsprogrammet innenfor EUs Folkehelseprogram
og i Europakommisjonens rådgivende embetsmannsgruppe for
spørsmål som gjelder funksjons-hemmede.
Komiteen viser til
at staten skal dekke utgifter knyttet til prøveløslatelse
fra forvaring, varetektssurrogat og sikring (psykisk utviklingshemmede)
i kommunene. Komiteen har merket seg at det i 2001
ble betalt ut tilskudd med i alt 47,9 mill. kroner for 29 psykisk
utviklingshemmede, og at antall personer som er aktuelle for tilskudd
over denne ordningen, er ventet å øke.
Kapitlet er nytt og omfatter poster fra tidligere
kap. 614, 670, 673, 674, 675 og 676. Det foreslås bevilget
1 720,1 mill. kroner for 2003.
Komiteen har merket
seg at det i løpet av 2003-2004 vil bli gjennomført
et prosjekt som skal foreta systematisk kartlegging av hvilke tiltak
som er planlagt og igangsatt med forebyggende hjemmebesøk
til eldre i norske kommuner.
Komiteen slutter seg til at prosjektperioden
for Undervisningssykehjemsprosjektet, som ble utformet under Nasjonalt
geriatriprogram, forlenges med ett år til ut år
2003.
Komiteen har videre merket seg
at arbeidet med IKT videreføres i tråd med handlingsplan
for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren "Si@". Komiteen slutter
seg til at prosjekt knyttet til IKT-basert undervisning, veiledning
og faglig nettverksbygging videreføres i 2003.
Komiteen mener det er svært
viktig at rekrutteringskampanjen som har til hensikt å rekruttere
flere ungdom til helse- og sosialfag i den videregående
opplæring, videreføres og støtter Regjeringen
i dette.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
arbeid med å videreføre kvalitetsutviklingen.
Hensikten med dette arbeidet må være å sette
den enkeltes behov og ønsker i sentrum, samt å styrke
rettssikkerheten til enkelte grupper, som for eksempel demente og
psykisk utviklingshemmede.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at det over en årrekke funnet sted en utvikling
der en rekke nordmenn har valgt å bosette seg i bl.a. Spania
av ulike årsaker. Noen har valgt dette av rene helsemessige årsaker,
mens andre igjen har valgt det av mer bekvemmelighetsårsaker. Flertallet vil
i den forbindelse vise til at det virker som om man i stor grad
etablerer seg innenfor noen få begrensede geografiske områder,
slik at man har muligheten til å ha en kontakt med andre
nordmenn som har valgt å bosette seg i disse områdene
over kortere eller lengre tid av året. Mange av de som
har valgt denne formen for bosetting, er eldre personer som er ferdig
med sin yrkesmessige karriere, men det finnes også en rekke
yngre personer som har valgt en slik bosettingsløsning
av forskjellige årsaker.
Flertallet er innforstått
med at når vi får den relativt store bosettingen
av nordmenn i et annet land, så er det heller ikke til å komme
bort fra at det melder seg ulike problemstillinger og behov. Flertallet er
kjent med at det blant disse personer som har valgt å flytte, finnes
de samme problemene som de ville hatt i Norge. Eksempler på dette
er alkoholproblemer, ensomhet, saker som i Norge ville hørt
inn under barnevernet, sosial trygghet, hjelp i forbindelse med
dødsfall etc. Flertalleter
av den formening at det ikke er statens oppgave å løse
alle disse problemene for nordmenn all den tid de etter eget ønske
har valgt denne formen for bosetting selv, men en kan ikke etter flertallets mening
totalt fraskrive seg ethvert ansvar all den tid dette er norske
statsborgere innenfor svært begrensede områder
langs kysten av Spania.
Flertallet ønsker at
det skal iverksettes en prøveordning med en diakonstilling
i for eksempel Costa Blanca området slik at en kan forsøke å få til
en ordning der denne personen kan være det bindeleddet
og den hjelpen som skal til for å kunne løse en
del kinkige situasjoner. Slik flertallet ser det,
vil også en slik stilling kunne brukes i forbindelse med
for eksempel en persons bortgang eller når noen rett og
slett trenger noen å snakke med i en vanskelig livssituasjon. Flertallet viser
til at Menighetssøsterhjemmet kan stå for organiseringen
av dette tilbudet.
Flertallet viser til den fremforhandlede
avtalen for rammene 15 og 16 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og fremmer forslag om at kap. 621 post 21 økes med 0,5
mill. kroner til en diakonstilling for eldre i Spania og bevilges
med 95,1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at utlendinger som oppholder seg
permanent i et land, bør søke å integrere
seg i det landet de kommer til, både gjennom å lære
seg det språket som snakkes i landet, og gjennom å gjøre
seg kjent med lokale kulturer og skikker. Disse medlemmer mener
også at de generelle velferdstilbudene som er i et land,
må gjøres tilgjengelig for hele befolkningen i
landet, uavhengig av hvor lang tid man har bodd i landet, så lenge
man er gitt oppholdstillatelse i landet, og man er gitt rett til å bo
der. Dersom de generelle velferdstilbudene, levestandarden og sosial-
og helsetjenestetilbudet oppfattes av den enkelte som bedre i hjemlandet
enn det landet utlendingen har flyttet til, må det etter disse
medlemmers syn også være den enkeltes
frie rett å dra tilbake til det landet man kom fra, for
dermed både å kunne nyttiggjøre seg disse
tilbudene, samt gjennom arbeid, skatt og avgifter kunne bidra til
at de kan opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialdepartementet har en viktig rolle i utøvelsen
av sosialpolitikken. Disse medlemmer vil spesielt
peke på den viktige oppgaven som ligger i å bygge
opp kompetanse for sjeldne funksjonshemninger og kompetansesenteret
for autisme.
Disse medlemmer ønsker å styrke
dette arbeidet og vil derfor foreslå at kap. 621 post 21 økes
med 1 mill. kroner og bevilges med 95,6 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at fylkesmennene våren 2002 har kontrollert at hver
enkelt kommune har oppnådd den forutsatte personellveksten
i perioden 1998-2001, og at kravene for omsorgstjenestetilskudd
dermed er oppfylt.
Komiteen mener at brukerorientering,
tjenestekvalitet, bedre rammer for individuell og organisatorisk
læring, samt ny teknologi og nye metoder er viktige virkemiddel
for endringer i helse- og sosial-sektoren. Komiteen mener
videre at engasjement fra ledere og ansatte er en forutsetning for å få bedre
kvalitet i omsorgen, og har merket seg at Regjeringen vil legge økt
vekt på personalpolitikken og på ledelse i offentlig
sektor.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
satsing på personalpolitikk, kvalitetsutvikling og ledelse
i offentlig virksomhet, og at det tilrettelegges for ytterligere personelløkning
i kommunene. Komiteen støtter Regjeringen
i at 41,4 mill. kroner videreføres på nytt kap.
621 ny post 60, og at midlene forutsettes brukt til reell styrking
av pleie- og omsorgstjenesten, og den nye rekrutteringsplanen 2002-2003.
Komiteen viser til at utbyggingen
av sykehjemsplasser og omsorgsboliger knytta til handlingsplanen
for eldreomsorg vil være gjennomført i løpet
av 2005. De største utfordringene innafor pleie- og omsorgstjenestene
i kommunene i åra framover vil etter komiteens mening
ligge i å yte tjenester av god kvalitet og i stort nok
omfang i forhold til et økende behov. Komiteen viser
i den sammenheng til at Regjeringa har varsla en stortingsmelding
om disse utfordringene i 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at de to største utfordringene
for å kunne tilby pleie- og omsorgstjenester i stort nok
omfang og av høy kvalitet, dreier seg om å klare å rekruttere
et tilstrekkelig antall godt kvalifisert personell og sørge
for at norske kommuner er i økonomisk stand til å takle
de betydelige utgiftsøkningene dette medfører. Flertallet viser
i denne sammenheng til den nye rekrutteringsplanen 2002-2006 fra
Regjeringa.
Flertallet mener at et planmessig
arbeid for rekruttering av pleie- og omsorgspersonell og en gjennomføring
av en handlingsplan for kvalitet og innhold i eldreomsorgen må inneholde
en forpliktende finansieringsplan som synliggjør statens
medvirkning i de økonomiske virkemidlene knytta til gjennomføringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er
behov for en styrking av legetjenestene i våre omsorgsinstitusjoner. Disse medlemmer finner
det svært lite tilfredsstillende at eldre pleietrengende
personer i sykehjem og omsorgsboliger blir henvist til å kontakte
sin fastlege ved behov for legehjelp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
derfor i sitt forslag til alternativt budsjett for 2003 styrke legetjenesten
i institusjonene med 300 legeårsverk gjennom en opptrappingsplan
over tre år. For 2003 økes med 50 årsverk.
Resten fordeles på 2004 og 2005.
Disse medlemmer viser til at
det stadig avdekkes uverdige forhold i våre sykehjem og
omsorgsinstitusjoner som kan føres tilbake til for dårlig
bemanning. Disse medlemmer vil derfor i sitt forslag
til alternativt budsjett for 2003 gjenta tidligere forslag om å øke
denne posten tilsvarende 500 omsorgsarbeidere/hjelpepleiere.
Disse medlemmer viser imidlertid
til forhandlingene mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og vil støtte Regjeringens forslag.
Komiteen vil vise
til at eldre er en sårbar og utsatt gruppe når
det gjelder vold og overgrep. Komiteen er kjent med
at tiltaket "vern for eldre" har gjort et godt arbeid i Oslo, men
har samtidig avdekket mangel på fagkunnskap i det sosiale
hjelpeapparatet. Kompetansentret for vold gjør et godt
arbeid bl.a. gjennom sine regionkonferanser.
Komiteen vil vise til at frivillige
hjelpeorganisasjoner som for eksempel Norsk folkehjelp, Røde
Kors, Kirkens bymisjon har bidratt til å dra i gang viktige hjelpeprosjekter
for å forebygge og hindre vold mot eldre. Komiteen vil
blant annet vise til slike prosjekter i Oslo og Drammen og vil understreke
behovet for denne type tiltak også i andre byer.
Komiteen ber derfor om at slike
prosjekt kan etableres og videreutvikles innenfor rammen.
Komiteen er kjent med at om lag
100 000 mennesker her i landet har tungt belasta omsorgsoppgaver, mens
bare vel 6 000 av disse mottar omsorgslønn. En undersøkelse
av dette viste også store ulikheter mellom kommunene i
bruken av omsorgslønn samt store ulikheter i nivået
på utbetalinger til den enkelte. Komiteen mener
at omsorgslønn er et rettferdighetskrav for alle dem som
tar seg av sine omsorgstrengende hjemme.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet mener at det også sparer samfunnet
for store utgifter. Disse medlemmer mener at en statlig
medfinansiering av omsorgslønnsordningen vil kunne sette
fortgang i dette.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil komme
tilbake med bevilgningsforslag i senere budsjetter.
Komiteen vil ellers
vise til at det nå er i gang et større forsøk
(NOVA) med omsorgslønn til familier med funksjonshemmede
barn. Dette vil bli framlagt for Stortinget til våren.
Komiteen vil bemerke
at gruppen psykisk utviklingshemmede også etter hvert blir
eldre brukere av tjenestene. Komiteen viser til at
kommuner med mange eldre får kompensasjon for dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil framholde at når det gjelder
vertskommunene og deres kompensasjon for psykisk utviklingshemmede,
har man til nå ikke tatt i betrakting at disse også etter
hvert blir eldre og mer omsorgstrengende. Flertallet ber om
at dette må tas med i betraktningen når videre
kompensasjon skal vurderes.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at vertskommunetilskuddet foreslås lønns-
og prisjustert og videreført med 917,1 mill. kroner, og
støtter således dette.
Dette flertallet viser til at
tilskuddet vertskommunene får er vesentlig større
enn den kompensasjon andre kommuner får for psykisk utviklingshemmede innbyggere,
og at psykisk utviklingshemmede som går inn under vertskommuneordningen,
også teller med på vanlig måte som eldre
etter kriteriene i inntektssystemet for kommunene. Dette
flertallet viser til at kommunene også kan søke
midler over tilskuddsordningen for ressurskrevende brukere.
Komiteen ser det som
viktig at utviklingsarbeidet for å forebygge og bekjempe
bostedsløshet fortsetter. Komiteen ser det
som helt nødvendig at det planlegges tiltak overfor ungdom,
enslige og for barnefamilier med innvandrerbakgrunn.
Stramt og dyrt leiemarked tvinger bl.a. eneforsørgere til
hospitsene. Komiteen mener at det ikke er akseptabelt
at barn skal vokse opp under slike forhold.
Komiteen ser det som positivt
at arbeidet med å systematisere erfaringer som gjøres
i deltakerkommunene i Prosjekt bostedsløse, fortsetter. Komiteen er enig
i at dette danner en viktig del av grunnlaget for utvikling av nasjonal
strategi for å forebygge bostedsløshet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen i
Tiltaksplan mot fattigdom foreslår å styrke og
utvikle oppfølgingstjenester i bolig i storbykommunene
med 30 mill. kroner. Flertallet er enig med Regjeringen
i at de åpne misbrukermiljøene må løses
opp med forsterkede, individuelle bolig- og oppfølgingsopplegg
i tråd med prosjekt bostedsløse. Flertallet viser
til at Regjeringen har sendt forslag til kvalitetsstandarder for
hospitsene på høring, og at det i disse heter
at hospits ikke skal benyttes for barn.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til den fremforhandlede avtalen for rammene 15 og 16 mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om at
kap. 621 post 63 økes med 3 mill. kroner til økt
oppfølging og rehabilitering av narkomane og bevilges med
171,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
hospits fortsatt brukes som botilbud for barn. Disse medlemmer betrakter
dette som overgrep mot barn som ikke kan aksepteres - heller ikke
som en nødløsning. Det finnes alternativer som for
eksempel hotell som må kunne benyttes dersom kommunene
ikke har andre alternativer i akutte situasjoner. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til at Stortinget ved flere anledninger har sagt
at hospits ikke skal brukes som botilbud for barn.
Disse medlemmer mener derfor
at det må innføres et forbud mot at kommuner kan
tilby hospits som oppholdssted for bostedsløse med barn.
Komiteen ser det som
svært viktig å styrke fagkunnskapen innenfor hele
rusfeltet. Stadig nye rusmidler blir tatt i bruk, og blanding av
ulike rusmidler er økende. Dette krever forskning og mer
kunnskap. Komiteen ser det derfor som veldig viktig
at tilskuddene til drift av de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål
og til stimulering av forebyggende tiltak i kommunene fortsetter
og videreføres.
Komiteen mener det er svært
viktig at kompetansesentrene i det forebyggende arbeidet særlig
skal ha oppmerksomheten rettet mot nye grupper av unge misbrukere,
herunder misbrukere av amfetaminlignende stoffer.
Komiteen er enig i at hovedinnsatsen
i det forebyggende arbeidet må rettes inn mot skole, arbeidsliv og
fritid. Komiteen mener videre at dette må gjøres i
tett samarbeid med familien, lokalpolitiske, tverrfaglige og frivillige
krefter. Komiteen mener det er svært viktig å forsterke
innsatsen for å hindre nyrekruttering av nye unge rusmiddelmisbrukere.
Komiteen er enig i at tilskuddene
til drift av de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og
til stimulering av forebyggende tiltak i kommunene videreføres. Komiteen mener
det er svært viktig å forsterke innsatsen for å hindre
nyrekruttering av unge til rusmiddelmisbruk. Komiteen er
positiv til at det etableres en landsdekkende "urotelefon" der ungdom, foreldre
og andre får lett tilgang til informasjon og veiledning. Komiteen viser
i den forbindelse til at Landsforeningen mot Stoffmisbruk (LMS)
også har en tilsvarende telefon, men der målgruppen
er misbrukernes pårørende. Det er etter komiteens mening
viktig at man ser disse to tilbudene i sammenheng og vurderer muligheten
for et samarbeid.
Komiteen viser til at den offentlige
innsatsen mot narkotika er tredoblet i løpet av nittitallet
uten at nyrekrutteringen er synlig redusert. Komiteen er
særlig bekymret over at det rapporteres om mer liberale
holdninger til narkotika blant unge der misbruken av ecstasy alt
har vist seg å føre til store og langvarige psykiske
skader hos mange unge. Komiteen vil trekke fram det
sterke behovet for forebyggende arbeid i kommunene, der godt oppvekst-
og livsmiljø kombineres med riktig behandling og ettervern.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 621 post 63 økes med 4 mill. kroner og bevilges
med 172,2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 621
post 63 økes med 38 mill. kroner.
Komiteen viser til
at den eksisterende forsøksordningen med å etablere
felles rådgivnings- og oppfølgingstjeneste overfor
vanskeligstilte brukere videreføres. Komiteen ser
frem til at det på bakgrunn av stortingsvedtak vil legges
frem en utredning om endret organisering av trygdeetat, Aetat og
sosialetat i form av en stortingsmelding i løpet av 2002,
slik det varsles i denne proposisjonen.
Komiteen vil understreke at den
varsla stortingsmeldinga må inneholde en utredning som
omhandler sammenslåing av trygdeetaten, Aetat og sosialetaten
til én offentlig etat.
Komiteen har merket
seg at det i 2002 var 174 nye brukere av assistenter for funksjonshemmede. Komiteen vil
bemerke at dette er positivt.
Komiteen mener at brukerstyrt
personlig assistanse er et meget godt alternativ for hver enkelt
bruker til å få en lettere og mer uavhengig hverdag. Komiteen ser
det som svært viktig at sterkt funksjonshemmede som har
behov for bistand i dagliglivet både i og utenfor hjemmet,
får muligheten til å benytte seg av brukerstyrt
personlig assistanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at flere funksjonshemmede skal få mulighet til personlig
assistanse. Disse medlemmer mener brukerstyrt personlig
assistanse er et verdifullt bidrag til å gjøre
livssituasjonen til mange funksjonshemmede bedre, og disse
medlemmer har derfor i sitt forslag til alternativt budsjett økt
kapitlet med 5 mill. kroner. Dette vil gi ca. 100 nye assistenter.
Disse medlemmer viser imidlertid
til den inngåtte avtale om budsjettet mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet og vil støtte Regjeringens forslag til
bevilgning på denne posten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil øke
tilskuddet til personlige assistenter for funksjonshemmede. Brukerstyrt
personlig assistanse er en alternativ organisering av praktisk og
personlig hjelp i dagliglivet i og utenfor hjemmet. Antallet brukere
har økt sterkt. Det gjør det viktig å følge
opp bevilgningene til dette formålet. Dette medlem viser
til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 621
post 66 økes med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at
det fremdeles bor mange unge funksjonshemmede på eldreinstitusjoner. Disse medlemmer er
klar over at Regjeringen ved fjorårets budsjettbehandling
ble bedt om å utarbeide en handlingsplan for alle unge
som ønsket det, ut av eldreinstitusjon innen utgangen av
2005. Disse medlemmer vil følge dette arbeidet
nøye framover.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det er behov for ytterligere midler
til dette formålet for neste år.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 621
ny post 67 bevilges med 30 mill. kroner.
Komiteen vil vise
til at det ytes tilskudd til mange organisasjoner og private stiftelser
som gjør en stor innsats og nedlegger et betydelig arbeid
for svakstilte grupper. Komiteen vil peke på at
det frivillige arbeidet som gjøres, i hovedsak omfatter
institusjonsbehandling og ulike former for individrettet hjelp i
nærmiljøene, som bolig og overnattingstilbud,
møtesteder og nettverksbygging. Dette gjelder Frelsesarmeen, Stiftelsen
Pinsevennens Evangeliesenter, Stiftelsen KRAFT, Stiftelsen Rus-nett,
Blå Kors i Norge, Kristenfolkets edruskapsråd,
Natthjemmet for prostituerte, Brukerforeningen i Tønsberg
og stiftelsen Landsforeningen Rettferd for Taperne. Komiteen viser
til at disse gjør en stor innsats for mange av de svakeste
i samfunnet, som bostedsløse, tunge rusmiddelmisbrukere
og mange med sammensatte, vanskelige og langvarige problemer.
Komiteen mener også at
Velferdsalliansen gjør en innsats for de aller fattigste
i samfunnet.
Komiteen er kjent med at de frivillige
organisasjoner og lag allerede gjør en viktig og imponerende
innsats for å bekjempe fattigdom og avhjelpe problemene for
dem som har liten inntekt å leve av. Organisasjonene er
etter komiteens oppfatning viktige både
som talerør for de som lever i fattigdom, de er viktige
leverandører av tjenester og de utfører viktig
likemannsarbeid og selvhjelpsarbeid. Komiteen er
positiv til at Regjeringen vil legge til rette for at de skal kunne
spille en enda mer sentral rolle på disse områdene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg således til at Regjeringen som et ledd i tiltaksplan
mot fattigdom foreslår å styrke bevilgningen med
2,5 mill. kroner.
Flertallet viser videre til den
fremforhandlede avtalen for rammene 15 og 16 mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om at kap. 621 post 70 økes
ytterligere med 7 mill. kroner til frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid og bevilges med 113 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at kap. 621 post 70 økes med 5 mill. kroner og bevilges
med 111 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 621 post 70 økes med 8 mill. kroner og bevilges
med 114 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. post
70 økes med 2 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til det nødvendige arbeid
stiftelsen Landsforeningen Rettferd for Taperne utfører,
og forutsetter at organisasjonen i 2003 kan opprettholde sitt aktivitetsnivå innenfor
de samme økonomiske rammer som bevilget for 2002.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til Rusfeltets
samarbeidsorgans Europa-arbeid. Organisasjonen har eget kontor i Brussel,
som er svært viktig i arbeidet med å skaffe til veie
informasjon om de prosesser som er i gang i EU-systemet, og for å søke å hevde
norske interesser i Europa på dette området. Dette
flertallet vil derfor peke på viktigheten av at
Brussel-kontoret fortsatt gis økonomisk støtte.
Komiteen ser på arbeidet
til frivillighetssentralene som svært viktig og viser til
at sentralene skal fungere som en møteplass og være
et viktig bindeledd mellom folk som ønsker å gjøre
en frivillig innsats. Lokale frivillige organisasjoner, menigheter
og kommuner er viktige for at frivillighetssentralene skal ha et
sterk lokalt engasjement og god lokal forankring. Komiteen har
merket seg at 246 sentraler nå er i drift.
Komiteen vil vise til at opprettelse
og drift av frivillighetssentralene har vært en suksess
siden starten i 1994. Ideen om at stat og kommune skulle gå sammen i
en offentlig dugnad sammen med frivillige, har vist seg å være
svært vellykket. Komiteen vil peke på at frivillighetsarbeidet
har stor betydning, ikke minst for å fremme brukernes interesser
og synspunkt. Det er viktig å styrke dette arbeidet samtidig
som flere sentraler må kunne opprettes. Komiteen vil
dessuten vise til at hver tilsatt i dette arbeidet utløser
2,5 årsverk i tillegg. Dette er frivillige ildsjeler som
gjør store og små tjenester for enkeltmennesker
og andre hele året uten noen form for godtgjørelse. Komiteen vil
fastholde at ikke minst i forhold til forebygging og trivsel er
dette arbeidet viktig også samfunnsmessig.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil framholde
at med økte rammer er det også mulig at antallet
sentraler kan økes over hele landet og dessuten gi mulighet
for flere sentraler i større byer. Dette medlemviser til Senterpartiets budsjett der
det foreslås at kap. 621 post 71 økes med 12 mill.
kroner.
Komiteen er kjent
med at det statlige kompetansesystemet for døvblinde består
av en Sentral koordinerende instans (SKI), 4 regionale kompetansesentre
og 3 sentre med landsdekkende oppgaver. Komiteen viser
til at det i 2003 vil bli arbeidet med å videreutvikle
kompetanse og koordinering av tjenestetilbudet. Dette er komiteen positiv
til. Komiteen er også positiv til at det
vektlegges samarbeid med øvrige komptansesentre for sjeldne
og lite kjente funksjonshemninger.
Komiteen viser til
at mange organisasjoner har behov for ytterligere bevilgninger,
og understreker at det er viktig at det gis rom for noen nye eller
noe økt støtte til brukerorganisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at kap. 621 post 74 økes med 3 mill. kroner og bevilges
med 116,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 621 post 74 økes med 5 mill. kroner og bevilges
med 118,4 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 621
post 74 økes med 3 mill. kroner.
Komiteen viser til
at tilskuddet til Foreningen Norges Døvblinde (FNDB) har
blitt redusert med ca. 25 pst. i perioden 1995-2002. Komiteen vil
understreke at det er viktig at Regjeringen følger opp
Stortingets intensjon om at FNDB i motsetning til andre organisasjoner
skal være 100 pst. statsstøttefinansiert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er kjent med at de reduserte bevilgningene
gjennom den statlige driftsstøtteordningen allerede har
ført til nedskjæring av viktige aktiviteter og
service til medlemmene. Flertallet vil understreke
at døvblindhet vanskelig kan sammenlignes med noe annen
funksjonshemming. Flertallet mener derfor at hjelpe-
og tilretteleggingsbehovet er veldig stort, og at det medfører
store vanskeligheter og store kostnader å drive rent organisasjonsarbeid
i en slik organisasjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at bevilgningen til Foreningen Norges Døvblinde blir
justert til om lag samme nivå som den var i 1995, og at
støtten i 2003 gis et tillegg på 550 000 kroner."
Komiteen viser til at 86 organisasjoner
mottar likemannsmidler i 2002, og 31 organisasjoner mottar midler
til likemannsarbeid i forhold til yrkesrettet attføring
og arbeid og andre formål. Komiteen støtter denne
prioriteringen.
Komiteen viser til at formålet
til tilskuddsordningen til funksjonshemmedes organisasjoner er å styrke de
funksjonshemmedes organisasjoners mulighet til å drive
interessepolitisk arbeid samt å gi service til deres medlemmer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
støtter Regjeringens forslag om å videreføre
ordningen på samme nivå og med samme regelverk
som i 2002.
Komiteen viser til
at formålet til tilskuddsordningen til pensjonistenes organisasjoner
er å styrke pensjonistenes organisasjoners mulighet til å drive
interessepolitisk arbeid samt å gi service til deres medlemmer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til den fremforhandlede avtalen for rammene 15 og 16 mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om at
kap. 621 post 74 økes med 4,5 mill. kroner til pensjonistenes
og de funksjonshemmedes organisasjoner og bevilges med 117,9 mill.
kroner. Av disse er 0,5 mill. kroner øremerket til styrking
av Ryggforeningens arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, understreker betydningen av at eldre med
særskilte behov gis gode livsvilkår i forbindelse
med institusjonsopphold, slik intensjonen med denne bevilgningsposten
er. Flertallet viser til at det er også andre
grupper enn adventister og jøder som har spesielle behov
og som ikke får den pleie og omsorg de burde ha krav på fordi
kommunen velger å ikke kjøpe plasser ved spesialinstitusjoner.
Flertallet viser til at mange
eldre døve ikke får et godt tilbud og lever i
ensomhet på institusjoner fordi få eller ingen
beboere eller ansatte behersker deres språk. Flertallet er
blitt gjort kjent med at institusjoner for eldre døve vanskelig
kan opprettholde sine tilbud, og at eldre døve som ønsker
plass på slike spesialinstitusjoner, ikke får
det fordi deres kommunen mener slike plasser blir for dyre. Flertallet ber
derfor Regjeringen utrede og innlemme institusjonsopphold for eldre døve
i tilskuddsordningen i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at det i dag ikke er egne institusjoner for eldre døve
som er avhengige av å kommunisere ved hjelp av tegnspråk,
men enkelte institusjoner for døve gir også et
tilbud til eldre døve, som Conrad Svendsen Senter i Oslo
og Nøkkelbo i Andebu. Dette flertallet er
kjent med at enkelte kommuner også har tilrettelagte plasser
og enheter for å kunne dekke denne gruppens behov. Dette
flertallet mener at tilskuddsordningene til kommunene må legge
til rette for at kommunene kan ta sitt ansvar for denne brukergruppen. Dette
flertallet viser til at man i dag har en spesiell tilskuddsordning
for kostnadskrevende brukere over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett som er innrettet på å dekke utgifter
til enkeltpersoner, og at det for tiden pågår
et arbeid med å endre og forbedre tilskuddsordningen. Det
vises til at Regjeringen tar sikte på å fremme
forslag til endringer i ordningen våren 2003 i kommuneøkonomiproposisjonen
for 2004. Dette flertallet mener spørsmål
knyttet til endringer i finansieringen av tilbud i kommunene for denne
gruppen må vurderes i forbindelse med dette forslaget når
det foreligger.
Bevilgningen har tidligere vært oppført
under kap. 612. Det foreslås bevilget 27,4 mill. kroner
for 2003 mot 23,1 mill. kroner på kap.612 i saldert budsjett
for 2002. For 2003 foreslås det omdisponert midler fra kap.
707.
Komiteen vil understreke
at forskningsarbeidet som Statens institutt for rusmiddelforskning
utfører, er svært viktig. Komiteen er
enig i at forskningsresultater, statistikk og fagmateriale fra forskningen
er av stor betydning for viktige målgrupper som bl.a. de
regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, kommunene
og skolehelsetjenesten.
Komiteen er enig i at økt
kompetanse og kunnskap rundt rusmiddelmarkedet er svært
viktig, og vil understreke at det forebyggende arbeidet må baseres
på at en i fremtiden raskere enn i dag fanger opp barn
og unge som er i faresonen. Det er viktig å komme tidligere
på banen med både forebygging, behandling og omsorg. Komiteen er
derfor fornøyd med at SIRUS spesielt skal styrke sitt arbeid
med sikte på å kunne vurdere effekten av ulike
forebyggende tiltak. Komiteen støtter også Regjeringen
i at det er særlig påkrevet å belyse
faktorer som bidrar til overdoser av narkotika.
Komiteen viser til at et flertall
i Stortinget har vedtatt at det skal åpnes for forsøk
med sprøyterom, og er kjent med at SIRUS i 2003 skal foreta
en evaluering av forsøket samtidig med at effekten av de
forebyggende tiltak som inngår i Handlingsplan mot rumiddelproblemer,
også evalueres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at aktiviteten med
sprøyterom ikke er kommet i gang enda, og antar derfor
at det ikke vil påløpe så høye utgifter
til evaluering i 2003. Disse medlemmer fremmer forslag
om at kap. 622 post 01 reduseres med 1 mill. kroner og bevilges
med 26,4 mill. kroner.
Disse medlemmer vil understreke
at den reduserte bevilgningen ikke skal føre til at forsøkene
med sprøyterom blir utsatt.
Det foreslås bevilget 4 872,8 mill.
kroner for 2003 mot 4 531,9 mill. kroner i saldert budsjett for
2002. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2002 4 519,4 mill. kroner. Det er overført
155,3 mill. kroner fra 2001 til 2002. For 2003 foreslås
det omdisponert midler til kap. 620.
Komiteen viser til
at en av trygdeetatens viktige oppgaver er å bidra til å hindre
utstøting fra arbeidslivet og sikre enkeltmenneskers rettigheter
gjennom forvaltning av trygdelovgivningen. Komiteenhar merket seg at denne målsettingen
er fulgt opp gjennom utvikling av forenklinger og kvalitetforbedringsprogrammer
knyttet til IT, til ulike administrative rutiner og til samarbeid
med andre offentlige kontorer.
Komiteenhar
videre merket seg arbeidet som er blitt gjort med hensyn til å følge
opp intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv og arbeidet
med å forbedre kvaliteten i oppfølgingen av sykmeldte.
Komiteenkonstaterer
at ordningen med kjøp av helsetjenester synes å virke
etter intensjonen om å redusere ventetiden på behandling,
bidra til økt friskmeldingsgrad, raskere retur til arbeidet
og reduksjon i sykepengeutbetalingen.
Komiteenkonstaterer
at antall mottakere av overgangsstønad ble redusert med
14 299 blant annet på bakgrunn av opphør av overgangsordningen
etter lovendringen 1. januar 1998. Komiteenvil imidlertid understreke behovet for å følge
med i utviklingen av levekårene til enslige forsørgere
og for at tiltakene overfor denne gruppen fortsatt evalueres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, har merket seg at fastlegeordningen
synes å fungere tilfredsstillende ved at 78 pst. av innbyggerne
meldte ønske om fastlege, og at ni av ti fikk den fastlegen
de ønsket, og at bare 0,5 pst. valgte å stå utenfor
ordningen.
Komiteenser positivt på etatens arbeid
med kompetanseutvikling og dens samarbeid med høyskolesystemet
med tanke på å utvikle et velferdsfag basert på høyskolemoduler
som kan inngå i en gradstruktur ved høyskolene.
Komiteen deler Regjeringens syn
på at det er en høyt prioritert oppgave å få bukt
med det økende sykefraværet og det økende
antall uføretrygdede. Komiteen stiller således
store forhåpninger til realisering av intensjonsavtalen
om et inkluderende arbeidsliv og til oppfølging av de virkemidler
som er beskrevet i avtalen. Komiteener
innforstått med at avtalen forutsetter endrede organisasjonsrammer
og endrede og til dels mer krevende arbeidsmetoder for trygdeetaten. Komiteenhar tro på arbeidslivssentrene
som en nøkkelvirksomhet for den praktiske gjennomføring
av intensjonsavtalen. Komiteenhar
registrert at per 5. september 2002 hadde 935 bedrifter inngått
avtale om å være IA-virksomheter, og at dette
omfatter ca. 277 000 arbeidsplasser. Komiteenvil understreke at offentlige virksomheter,
statlige såvel som kommunale, har et spesielt ansvar for å følge
opp intensjonsavtalen og i den sammenheng inngå avtaler
som IA-virksomheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartieter
imidlertid bekymret over manglende progresjon i gjennomføringen
av intensjonsavtalen og viser til at fylkeskontorene i oktober (jf.
spørretimen 23. oktober 2002) meldte at 95 pst. av tilretteleggingstilskuddet
til bedrifter for å tilbakeføre sykemeldte og funksjonshemmede
til arbeidslivet sto ubrukt.
Disse medlemmer har også merket
seg at forutsetningene i statsbudsjettet for 2002 om opprettelse
av 600 nye stillinger i A-etaten heller ikke er fulgt opp. Per i
dag er det opprettet 315 stillinger i arbeidslivssentrene hvorav
86 er overført fra A-etat.
Disse medlemmertar
til orientering sosialministerens svar på spørsmål
vedrørende opptrappingsplanen (brev av 5. november 2002
til Arbeiderpartiets gruppe):
"Stoltenbergregjeringens forslag til gjennomføring av
intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv var omtrent 60 mill.
kroner høyere enn denne regjeringens tilsvarende forslag.
Dette har resultert i at trygdeetaten disponerer 210,4 mill. kroner
i inneværende år til denne gjennomføringen.
Trygdeetatens
gjennomføring av sine oppgaver i forbindelse med intensjonsavtalen
går likevel som planlagt.
Trygdeetaten har
etablert et arbeidslivssenter i alle landets fylker, og at disse
skal bistå virksomheter i arbeidet med bl.a. å redusere
sykefraværet. Investeringer i infrastruktur, saksbehandlingssystemer
mv. går også etter planen. I løpet av året
vil de aller fleste ansatte ha gjennomført første
fase av et større kompetanseprogram. Dette videreføres
i 2003. Det rapporteres at virksomhetene som har inngått
avtale, er fornøyd med den service som arbeidslivssentrene
yter.
For å dekke ytterligere ressursbehov,
dersom en vesentlig andel av bedriftene inngår avtale,
vil trygdeetaten foreta nødvendige omprioriteringer innen
etatens budsjett og mellom de omkring 7 500 årsverk etaten
disponerer."
Komiteen legger til grunn sosialministerens
vurdering om at trygdeetatens budsjettrammer vil være tilstrekkelig
for nødvendig opptrapping og fremdrift i gjennomføring
av intensjonsavtalen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at staten følger opp sine forpliktelser knyttet
til intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Trygdeetaten
har etablert arbeidslivssentre i alle fylker, og disse har en bemanning
som er tilstrekkelig til å yte god service til virksomhetene
som har inngått avtale.
Flertallet viser til at det 1.
april 2002 ble innført en ordning med tilretteleggingstilskudd
som skal kompensere for virksomhetenes merutgifter knyttet til konkrete
tilretteleggingstiltak internt i bedriften. Flertallet viser
til at bruken av den nye ordningen er økende. Utbetalinger
etter ordningen skjer etterskuddsvis slik at det vil ta noe tid
fra tiltak settes i verk til utbetaling finner sted. Flertallet vil
også peke på at Rikstrygdeverket har lagt opp
til en liberal praksis for bruk av tilretteleggingstilskuddet innenfor
de rammer som er gitt, og at det arbeides aktivt for å gjøre
ordningen bedre kjent.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at
det har tatt lang tid å komme i gang med de konkrete tiltakene,
og at avtalen til nå ikke har hatt de rammevilkårene
som var forutsatt, og vil understreke Regjeringens ansvar for å sikre
at staten etterlever sin del av intensjonsavtalens forpliktelser.
Disse medlemmerviser
til at avtalen skal evalueres etter ett år. Disse
medlemmervil imidlertid understreke
at konsekvenser eller resultatene av intensjonsavtalen først
kan måles realistisk etter at intensjonsavtalens rammer
og virkemidler har hatt en reell sjanse til å bli prøvd
ut.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser at tiltakene knyttet til intensjonsavtalen
er satt i verk og gjort tilgjengelige for virksomhetene i tråd
med den tidsplan Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen
av Ot.prp. nr. 29 (2001-2002), som Regjeringen la frem 14. desember
2001.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet registrerer en relativt sterk økning
i trygdeetatens driftskostnader i forslaget til statsbudsjett. Disse
medlemmer er oppmerksomme på trygdeetatens viktige
rolle i arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv, men vil også understreke
at den aller viktigste innsatsen knytta til IA-avtalen skal foregå i
den enkelte bedrift av partene i arbeidslivet.
Disse medlemmer registrerer samtidig
en betydelig kostnadsvekst knytta til andre oppgaver i trygdeetaten. Disse
medlemmer forutsetter at det også i det statlige
byråkratiet er et potensiale for effektivisering, og viser
i denne sammenheng til det betydelige effektiviseringsarbeidet som
har pågått i kommunal sektor de seinere åra.
Disse medlemmer forutsetter at
en effektivisering i trygdeetaten vil frigjøre midler til
en utvidelse av ordningen med kjøp av helsetjenester for
personer i helsekø. Disse medlemmer ønsker
at denne ordningen skal gjelde alle - ikke bare for personer med
tilknytning til arbeidslivet. Den betydelige ressursøkningen disse
medlemmer foreslår til dette tiltaket vil likevel,
sammen med effekten av IA-avtalen, gi grunnlag for å beregne
en noe lavere vekst i utbetalingene til sykepenger enn det Regjeringa
anslår i sitt budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er et effektiviseringspotensiale tilsvarende 150 mill. kroner
på kap. 2600 post 01 og ønsker at 250 mill. kroner
på samme post skal brukes i en ordning med kjøp
av helsetjenester der alle pasienter skal inngå, ikke bare
personer med tilknytning til arbeidslivet.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer forslag om at kap. 2600 post 01 økes
med 100 mill. kroner og bevilges med 4 817,7 mill. kroner.
Disse medlemmer ønsker
i tillegg å bruke 50 mill. kroner til oppfølging
av sykemeldte direkte inn mot den enkelte arbeidsplass ved at trygdemidler
stilles til rådighet for bedriftsinterne omstillingstiltak
som muliggjør at den enkelte arbeidstaker raskere kan vende
tilbake til arbeidet i en arbeidssituasjon som er tilpasset arbeidstakerens
helsemessige begrensninger.
Komiteen har merket
seg at til tross for økte utgifter og Europas beste legedekning
er det 260 000 i helsekøer. Hver nordmann er borte fra
jobb i gjennomsnitt en måned i året på grunn
av sykdom. Dette igjen utgjør 220 000 årsverk. Komiteen har
også registrert at hver tiende nordmann er uføretrygdet,
og at det blant unge under 35 år er en tredobling av uførepensjoner bare
fra 1992.
Komiteen er opptatt av de lange
køene som venter på operasjon eller annen behandling.
Over 7 000 årsverk går tapt årlig ved
slik venting. Sykepengene til disse er på nær
2 mrd. kroner og produksjonstapet tett oppunder samme beløp.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil derfor øke
bevilgningene til trygdekontorene for at de skal kunne kjøpe
operasjoner, annen behandling og opptrening hos private, i det offentlige
eller i utlandet.
Dette medlemviser
til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 2600
post 01 økes med 102 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser
til funksjonshemmede bare har fått virke i kort tid. Flertalletvil vise til intensjonsavtalen om et
inkluderende arbeidsliv og betydningen av å tilrettelegge
for funksjonshemmede. Flertalletser
transporttilbud til funksjonshemmede som viktige virkemidler i den
sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er uenig i Regjeringens
forslag om å redusere ordningen og viser til Budsjett-innst.
S. I (2002-2003) med forslag om økning på 2 mill.
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at reduksjonen i bevilgningen skyldes justert prognose
for bruken av ordningen, og at dette ikke vil føre til
en reduksjon i ordningen.
Komiteen viser til
at i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002 ble taket på antall
tolketimer til dagliglivets gjøremål for hørselshemmede
opphevd. Komiteen viser til at ordningen ikke nå omfatter
tolking i arbeidslivet, og at det dermed fortsatt er en takbegrensing. Komiteen ber
Regjeringen vurdere også å oppheve taket i forbindelse
med tolking i arbeidslivet og ber om at en kommer tilbake til dette
i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
Komiteenunderstreker
betydningen av langsiktig oppbygging av kompetanse og miljøer
som kan bidra med forskningsbasert kunnskap til sektoren, og tar
til etterretning av Sosialdepartementet vil videreføre finansieringen
av trygdeforskerstillinger ved universitet og høyskoler.
Komiteenhar
merket seg at departementet vil sette i gang prosjekter knyttet
til organisering og forvaltning av velferdssektoren, blant annet
som et ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen om samordning av
trygdeetat, sosialetat og arbeidsmarkedsetat. Komiteenvil i den forbindelse peke på betydningen av
samarbeidet trygdeetaten har med høyskolene om utvikling
av et modulbasert velferdstudium. Komiteenvil anta at det ut fra et samordningsperspektiv ville
være nyttig at også sosialetaten og arbeidsmarkedsetaten
blir involvert i et slikt samarbeid, og ber om at dette blir vurdert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at trygghetsalarmer
er et viktig hjelpemiddel som gir trygghet for den enkelte bruker
og utsetter tidspunktet for innleggelse i pleie- og omsorgsinstitusjon,
noe som igjen sparer samfunnet for betydelige beløp til
pleie og omsorg. Disse medlemmer finner det urimelig
at trygghetsalarmene stort sett må bekostes av den enkelte
bruker. For mange brukere med lav inntekt, eksempelvis minstepensjonister
og eldre uføre, føles utgiftene til trygghetsalarm
svært belastende, og disse medlemmer mener
derfor at staten ved Rikstrygdeverket må ta kostnadene
ved både anskaffelse og drift av trygghetsalarmer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ber
om at det blir sørget for at utgiftene til trygghetsalarmer
i sin helhet bekostes av Rikstrygdeverket.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at utgifter til anskaffelse og drift av trygghetsalarmer dekkes
av Rikstrygdeverket fra og med 2004."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
vil vise til at kommunene har valgt ulike løsninger når
det gjelder organisering av trygghetsalarmtjenesten, tildeling av
alarmer og egenbetaling. I noen kommuner er alarmene og tjenestene gratis,
mens andre kommuner har ordninger med egenbetaling. Flertallet mener
at forskjellen mellom kommunene når det gjelder egenandeler,
gjør at det er grunn til å se nærmere
på praktiseringen av dagens ordning med trygghetsalarmer. Flertallet vil
vise til at departementet i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund
vurderer f. eks. innkjøpsrutiner og også muligheten
for å samordne innkjøpene for å redusere
kommunenes kostnader knyttet til innkjøp av alarmer.
Flertallet vil videre vise til
at departementet er i gang med å utarbeide en veileder
til kommunene som omhandler trygghetsalarmer i pleie- og omsorgstjenesten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at i denne vil en
også se på praktiseringen av egenbetalinger i
kommunene. Denne veilederen vil være klar neste år.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at det under behandlingen av budsjettet i 1999 ble slått
fast at trygghetsalarmer skulle være en kommunalt ansvar.
Det alternativet som ble vurdert, var å overføre
ansvaret til folketrygden og hjelpemiddelsentralene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at trygghetsalarmer har stor
betydning for den enkeltes velferd og opplevelse av trygghet. Disse
medlemmer mener at separate egenandeler på trygghetsalarmer
er urimelig når dette inngår som en del av den
kommunale omsorgstjenesten. Dersom kommuner likevel tar egenandel
vil disse medlemmer i forbindelse med behandling
av Ot.prp. nr. 4 (2002-2003) foreslå at Regjeringen senest
i forbindelse med budsjettet for 2004 legger fram en sak om hvilke
kommunale tjenester som kan innlemmes i egenandels tak 2. Disse medlemmer finner
det da rimelig at trygghetsalarmer er med i en slik ordning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til behovet for en kontinuerlig
kritisk debatt av vårt velferdssamfunn. Spesielt er dette
viktig i en tid der en står overfor store strukturelle
endringer både når det gjelder organisasjon og
tjenesteutforming. Flertallethar
fulgt de faglige diskusjonene i bladet Velferd med interesse og
mener det fyller en viktig rolle i velferdsdebatten. Flertalletser derfor med bekymring på at
Rikstrygdeverket har sagt opp sitt kollektive abonnement, noe som
har ført til økonomisk usikkerhet omkring bladets
fortsatte eksistens. Flertalletvil understreke
betydningen bladet har for at det føres en kritisk velferdsdebatt
i Norge, og at det derfor bør sikres tilstrekkelig økonomiske
rammevilkår.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
hvordan en kan sikre det økonomiske grunnlaget for bladet
Velferd."
Flertallet er redd for at mange
ikke får den hjelp, den informasjon og de opplysninger
de har krav på ved sitt trygdekontor. Særlig har flertallet mottatt mange
henvendelser fra foreldre med syke barn som har krav på trygdeytelser,
men som ikke får informasjon om sine rettigheter eller
bare får mangelfull informasjon. Dette gjelder slik flertallet ser
det, også enkelte andre grupper av befolkningen med rett
til trygdeytelser. Flertallet er oppmerksomme på at
lov om folketrygd med retningslinjer og forskrifter er komplisert
og vanskelig å ha oversikt over. Nettopp dette gjør at
det er viktig at brukerne får all den informasjon de trenger
i forhold til rettigheter til trygdeytelser og muligheter som ordninger
med trygd og attføring innebærer. Flertallet vil
understreke trygdevesenets ansvar når det gjelder saklig
informasjon om rettigheter og muligheter, og ber om at det blir
lagt vekt på tiltak som kan bedre informasjonen til de
grupper som har krav på dette fra trygdevesenets side.
Det foreslås bevilget 45,3 mill. kroner
for 2003 mot 42,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2002. Det
er overført 0,8 mill. kroner fra 2001 til 2002.
Komiteen viser til
at sakstilgangen til Trygderetten har vist en sterkt stigende tendens
de siste årene. Antall saker er nesten fordoblet i løpet
av fem år samtidig som Trygderetten har hatt tilnærmet
uendret bemanning. Komiteen er tilfreds med at det
i så måte synes å ha skjedd en vesentlig
produktivitetsøkning de siste tre år, og at Trygderetten
er godt innenfor de målene som er satt. Komiteen har
merket seg at Trygderetten vil prioritere tiltak som kan effektivisere driften
og saksbehandlingen, og kvalitetstiltak som praksiskoordinering
og utarbeidelse av retningsgivende kjennelser.
Komiteen er enig med Regjeringen
i at hovedprioriteringen i 2003 er å holde saksbehandlingstiden
på dagens nivå og å øke andelen
kjennelser hvor det blir gitt nærmere begrunnelser.
Komiteen har merket seg at det
er noe usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser en eventuell innføring av
tidsbegrenset uførestønad vil få for
ankehyppigheten til Trygderetten. Komiteen er i den
forbindelse tilfreds med at dette vil bli nøye fulgt opp.
Komiteen er enig i at et faglig
kompetent og motivert personale er viktig, og mener det er riktig
at det satses på utvikling og oppbygging av personalets
kompetanse.
Komiteen viser til arbeidet med å samordne
eventuelt sammenslå trygde-, arbeidsmarkeds- og sosialetaten
(SATS) også kan få betydning for trygderettens arbeid. Komiteenkan se konturene av et bredere ansvarsområde
for dagens trygderett Komiteenmener
derfor at parallelt med SATS-utredningen vil det være behov
for å utrede trygderettens funksjon i en slik større
velferdspolitisk sammenheng.
Det foreslås bevilget 29 305,0 mill.
kroner for 2003 mot 25 114,5 mill. kroner i saldert budsjett for
2002. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2002 26 214,5 mill. kroner. For 2003 foreslås det omdisponert
midler fra kap. 2790.
Komiteen ser med bekymring
på det økte sykefraværet. Komiteen mener
at å redusere sykefraværet er viktig både
for den enkelte, for samfunnet og for å frigjøre
midler til andre velferdsgoder.
For å redusere sykefraværet
viser komiteen til intensjonsavtalen om et inkluderende
arbeidsliv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at Regjeringen har fulgt opp forpliktelsene som ligger
i avtalen, ved å ha opprettet arbeidslivssenter og kontaktpersonordning
for IA-virksomheter i alle fylker, innført en ordning med
tilretteleggingstilskudd, økt bevilgningene til kjøp
av helsetjenester, la folketrygden dekker utgifter til sykepenger i
arbeidsgiverperioden ved svangerskapsrelatert fravær, endret
folketrygdloven med hensyn til større vekt på funksjonsevne,
innført honorar til bedriftshelsetjenesten for arbeid med
oppfølging og tilrettelegging, og satt ned arbeidsgiveravgiften
for arbeidstakere over 62 år. 400 000 arbeidstagere, dvs.
20 pst. av arbeidsstyrken, og 1 446 bedrifter er omfattet av avtalen
per 1. november 2002. Avtalen om et inkluderende arbeidsliv skal
evalueres etter annet kvartal 2003.
Flertallet er enig med Regjeringen
i at dersom målene for redusert sykefravær ikke
nås, må innstramminger i regelverket vurderes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til intensjonsavtalen
som er inngått mellom partene i arbeidslivet for å få ned
sykefraværet. Disse medlemmer vil her peke
på nødvendigheten av at partene bidrar aktivt
til positive resultater i form av redusert sykefravær.
Disse medlemmer vil understreke
at det er mange signaler i samfunnet som peker mot et arbeidsliv
med stadig økende krav om effektivisering, økt arbeidsinnsats, økende
arbeidstid og krav om kreativitet og omstilling. I noen grad vil
krav om arbeidsinnsats som blir møtt med ansvar og gode
lønns- og arbeidsbetingelser, lenge kunne tilfredsstille
den enkelte arbeidstaker. Disse medlemmer er likevel klar
over at det er mange eksempler på at selv unge mennesker
faller ut av arbeidslivet fordi kravene til prestasjon blir for
store og arbeidstiden for lang og krevende. Mange føler
også i disse tider med store omstillinger, trusler om flytting
og nedleggelser av arbeidsplasser usikkerhet i jobben og for framtiden. Disse medlemmer vil
peke på at dette er faktorer som utløser sykefravær
og dermed bidrar til høye fraværstall. Disse
medlemmer vil derfor advare mot å tolke eventuell
manglende reduksjon av sykefravær entydig i retning av
at målene i intensjonsavtalen ikke nås.
Disse medlemmer viser til at
intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv inneholder tre sidestilte målsettinger:
1. redusere sykefraværet
med minst 20 pst.
2. få tilsatt flere arbeidstakere
med redusert funksjonsevne
3. øke gjennomsnittlig avgangsalder
fra arbeidslivet
Disse medlemmer understreker
betydningen av intensjonsavtalen om å redusere sykefraværet,
men vil samtidig peke på at det er ett av tre viktige mål
i intensjonsavtalen, og at alle målsettingene må vurderes
når resultatene av intensjonsavtalens virkemidler skal
evalueres.
Disse medlemmer legger vekt på arbeidet
med å få ned sykefraværet, men vil samtidig
peke på at målet om et inkluderende arbeidsliv
også er et mål om å gi plass til arbeidstakere
som under andre omstendigheter ville vært utestengt fra
arbeidslivet.
Disse medlemmertar
til etterretning at intensjonsavtalen har en forutsetning om at
den skal evalueres etter ett år. Disse medlemmervil imidlertid understreke at resultatet
av avtalen ikke kan få en reell evaluering før
avtalens forutsetninger og virkemidler er på plass og har
fått rimelig tid til å virke.
Disse medlemmer vil i den forbindelse
peke på at bare ca. halvparten av de planlagte stillingene
i trygdeetaten er besatt, og at ifølge fylkeskontorenes
rapporteringer står 95 pst. av tilretteleggingstilskuddet fortsatt
urørt etter 9 måneder. Ut fra slike forutsetninger
mener disse medlemmerat
en evaluering på slike premisser vil gi et feilaktig bildet
av de potensielle muligheter intensjonsavtalens virkemidler har. Disse
medlemmermener derfor at en
ikke bør forhaste seg med å trekke konklusjoner
med hensyn til resultatoppnåelse.
Disse medlemmerhar
merket seg at Regjeringen varsler at den vurderer innstramminger
i sykelønnsordningen dersom målet om redusert
sykefravær ikke nås. Disse medlemmervil peke på den usikkerhet Regjeringen
skaper blant arbeidstakere når den på denne måten
truer med reduksjon i sykelønnsordningen. Disse
medlemmerviser til at usikkerheten om
Regjeringens motivasjon for intensjonsavtalen blir forsterket ved
at Regjeringen ennå ikke har greidd å følge
opp det offentlige ansvaret for tilrettelegging for avtalen.
Disse medlemmer viser til intensjonsavtalens samlede
målsettinger og er ikke enig i Regjeringens vurdering om
at det bør foretas innstramminger i sykelønnsordningen
dersom målene for sykefravær ikke nås. Disse
medlemmer har ingen tro på at økonomiske
sanksjoner løser problemet med økt sykefravær. Disse
medlemmer vil tvert i mot verne om vår sykelønnsordning,
idet disse medlemmeranser vår
sykelønnsordning som en vesentlig kvalitet ved vårt
velferdssamfunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Budsjettt-innst. S. nr. 11 (2001-2002) når
det gjelder avtale med LO/NHO om redusert sykefravær. Disse
medlemmer viste til at dersom avtalen skulle være
realistisk måtte man kunne forvente en virkning allerede
i 2002. Disse medlemmer har merket seg at utviklingen
har vært den motsatte, og at sykefraværet fortsatt øker.
Disse medlemmer vil også peke
på den skepsis disse medlemmer hadde ved
inngåelsen av avtalen.
Ifølge St.prp. nr. 1 (2002-2003) forventes
at intensjonsavtalen begynner å virke i 2003. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dersom dette heller ikke
i 2003 gir resultater, må det tas i bruk andre virkemidler
for å oppnå en nedgang i sykefraværet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader under kap. 2600 Trygdeetaten hvor disse
medlemmer legger opp til å utvide ordningen med
kjøp av helsetjenester til personer i helsekø. Disse
medlemmer vil bruke 200 mill. kroner ekstra til oppfølging
av pasienter som venter på medisinsk behandling, men der
midlene sikrer raskere behandling av alle som venter, også de
som ikke er i et arbeidsforhold. I tillegg vil disse medlemmer bruke
50 mill. kroner til bedriftsinterne attføringstiltak av
sykemeldte arbeidstakere på arbeidsstedet, slik at sykemeldte
arbeidstakere lettere vil kunne ventes å vende tilbake
i arbeid i en arbeidssituasjon som er tilpasset deres helseplager.
Beskrevne tiltak ventes å gi en mindre vekst i sykefraværet
og dermed reduserte utbetalinger sammenlignet med Regjeringens overslag
for 2003 (svarende til en reduksjon i utbetalingene på 1,65
pst.).
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer forslag om at kap. 2650 post 70 reduseres med
419 mill. kroner og bevilges med 25 361 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 7 560,0 mill.
kroner for 2003 mot 6 248,1 mill. kroner i saldert budsjett for
2002 på kap. 2663 postene 70 og 71 som dekket tilsvarende bevilgning
det året. Etter behandling av St.prp. nr. 72 (2001-2002)
er bevilgningen for 2002 på kap. 2663 postene 70 og 71
6 476,1 mill. kroner.
Komiteen er bekymret
over økningen i sykefraværet og ser det som en
stor utfordring å få flest mulig tilbake i arbeid.
I den sammenheng er komiteen enig i at intensjonsavtalen
for et inkluderende arbeidsliv kan være av stor betydning.
Komiteen er også enig
i at fokus på rehabilitering vil være en viktig
del av et inkluderende arbeidsliv, og at redusert sykefravær
på sikt vil kunne gi færre mottakere av rehabiliteringspenger. Komiteen støtter
derfor Regjeringens konklusjon om at intensjonsavtalen og økt
fokus på rehabilitering vil kunne bidra til at færre
støtes ut av arbeidsmarkedet.
Komiteen er positiv til utvidelsen
av unntaksreglene for å kunne motta ytelsen utover
52 uker. Endringen gir mulighet for vedlikeholdsbehandling, egentrening
og mestringstiltak og anses som aktiv behandling i forhold til lovens
krav når det gjelder utsikt til bedring på noe
lengre sikt. Komiteen er enig i at endringene bidrar
til å hindre at personer blir vurdert som varig uføre
for tidlig. Komiteen støtter Regjeringen
i at det er viktig at det skjer en tett oppfølging av stønadsmottakerne.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
arbeid med å få til en helhetlig rehabilitering
der flere etater og instanser samarbeider og bidrar med sine virkemidler, for å få flere
tilbake i arbeid.
Komiteen viser til at det fra
1. januar 2002 er innført ny stønadsrett for studenter
som blir alvorlig syke, ved at de kan få rehabiliteringspenger
etter å ha vært sammenhengende arbeidsufør
i minst 20 uker på grunn av alvorlig sykdom. Komiteen har
merket seg at denne retten er begrenset til studenter som er under
26 år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser
til at økonomiske problemer i forbindelse med alvorlig
sykdom ikke bare rammer unge studenter og studenter under 26 år. Disse
medlemmermener derfor det er
grunn til å vurdere om denne aldersgrensen bør
endres eller eventuelt oppheves.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
om aldersgrensen for studenters rett til rehabiliteringspenger etter sykdom
skal endres eller oppheves, og fremme forslag om dette overfor Stortinget."
Det foreslås bevilget 37 460,0 mill.
kroner for 2003 mot 34 425,5 mill. kroner i saldert budsjett for
2002 på diverse poster på kap. 2660, 2662 og 2663
som dekket tilsvarende bevilgning det året. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 72 (2001-2002) er bevilgningen
for 2002 35 701,5 mill. kroner på de relevante postene.
Stigningen i så vel antall
sykemeldte som i antall uføretrygdede er blitt fulgt med
bekymring, og komiteen viser til at dette var noe
av bakgrunnen for Sandman-utvalgets arbeid og for intensjonsavtalen
om et inkluderende arbeidsliv.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
kommer med en rekke forslag til endringer og innstramminger av reglene
vedrørende uførestønaden, men at de ikke antas å ha
noen budsjettvirkninger for kommende år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er imidlertid
betenkt på en rekke av de foreslåtte endringene
og vil allerede avvise flere av de varslede endringene.
Komiteenviser til at prinsippet om å innføre
en tidsbegrenset uførestønad er en oppfølging
av arbeidet om et inkluderende arbeidsliv. Komiteen understreker
i den forbindelse den sosiale og økonomiske betydningen
av å ha et arbeid og mener det vil være positivt å få mulighet
til å vende tilbake til et arbeid også etter en
tid der en har vært uføretrygdet. Komiteenviser imidlertid til at problemet knyttet
til sysselsetting av funksjonshemmede er sammensatt, og at det ikke
lar seg løse gjennom enkle grep.
Komiteen ser positivt på trydeetatens
og Aetats arbeid med å få flere uførepensjonister
tilbake i arbeid, og har merket seg at så langt er 10 000
uførepensjonister under 50 år blitt innkalt til
samtale for å drøfte muligheten for å komme
tilbake til arbeid, eventuelt å øke sin arbeidsinnsats. Komiteenhar også merket seg at dette
har gitt resultater, at 3 200 uførepensjonister har sagt
at de vil forsøke å komme tilbake i arbeid helt
eller delvis, og at 750 er kommet i arbeid eller har trappet opp
sin arbeidsinnsats.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har ingen tro
på at økonomiske sanksjoner overfor den enkelte
er det som vil føre til at flere funksjonshemmede kommer
i arbeid.
I Sandman-utvalgets innstilling understrekes
det at en tidsbegrenset uførestønad må "beregnes
på samme måte som uførepensjon". Men
i forslaget fra Regjeringen er det foreslått å gjøre
den tidsbegrensede uførestønaden betydelig lavere
enn en uførepensjon. Disse medlemmerkan ikke støtte dette.
Disse medlemmerviser
til at Regjeringen fremmer forslag om å innskrenke uførepensjonistenes mulighet
til friinntekt og reduserer den fra 1 G til 0,1 G. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringens argumentasjon for
dette forslaget er at personer som kan yte arbeidsinnsats, ikke
skal uføretrygdes på varig grunnlag, men bli mottakere
av tidsbegrenset uførestønad. Disse medlemmer har
videre merket seg at Regjeringen vil unnta uførepensjonister
med politiske verv eller andre tillitsverv i frivillige organisasjoner
fra forslaget om bortfall av muligheten til å tjene 1 G. Disse
medlemmer betrakter dette som en erkjennelse av at mennesker
som er 100 pst. uføre, faktisk kan yte en arbeidsinnsats.
Disse medlemmer har ingen tro
på at en slik økonomisk sanksjon vil føre
til at flere uførepensjonister kommer i arbeid. Disse
medlemmer er heller av den oppfatning at muligheten til å kunne
tjene 1 G er mer i tråd med intensjonsavtalen og vil virke
mer fleksibelt og kunne bidra til en viss kontakt med arbeidslivet.
Disse medlemmer vil avvise Regjeringens
forslag om å fjerne uføre pensjonistenes friinntekt.
Disse medlemmer vil peke på de økte
forskjeller i landet vårt. Disse medlemmer har
i den sammenheng merket seg at Regjeringen har lagt fram en tiltaksplan
mot fattigdom. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke
at dette kan virke som et paradoks når den samme regjering
samtidig øker de fleste egenandelene for syke og uføre,
noe som nettopp vil ramme gruppen med de vanskeligst stilte.
Disse medlemmer mener at det
er svært positivt for de fleste uføretrygdede å ha
mulighet til å tjene noen kroner ekstra uten å få trekk
i trygdeytelsene. Anledningen dette gir til både sosial
kontakt og kontakt med arbeidslivet, vil lette tilværelsen
for mange uføre. I tillegg gir det en egenrealisering som
kan gjøre livet lettere på mange plan.
Disse medlemmer vil ta avstand
fra de innstramminger for uføretrygdede som foreslås
fra Regjeringa. Dette gjelder både fjerningen av adgangen
for uføretrygdede til å tjene 1 G uten avkorting
i trygden og de lave ytelsene knytta til midlertidig uførestønad.
Slik disse medlemmer ser det,
er det stikk i strid med bl.a. intensjonene i avtalen om et mer
inkluderende arbeidsliv og en generell politisk målsetting
om å få flere mennesker tilbake til yrkeslivet å fjerne
den motivasjon og mulighet til å prøve seg i arbeidslivet som
muligheten til å tjene 1 G representerer. Disse medlemmer ønsker
derfor å beholde dagens ordning med mulighet til å tjene
opp til 1 G uten avkorting i trygden.
Disse medlemmer er villige til åpne
for en ordning med midlertidig uførestønad. Disse
medlemmer vil derimot gå sterkt imot at ytelsene
for dem som har en slik stønad, skal være lavere
enn både ordinær uførestønad
og også lavere enn ytelsene knytta til attføring. Disse
medlemmer er spesielt kritiske til den kraftige reduksjonen
i ytelsene til mottakere av midlertidig uførestønad
som forsørger barn. Dette vil etter disse medlemmers mening
kunne bidra til å skape ny fattigdom blant barn i Norge,
noe disse medlemmer på ingen måte
kan akseptere. Disse medlemmer har ingen tro på at
trange økonomiske betingelser motiverer personer til å vende
tilbake til arbeidslivet. Det vil, slik disse medlemmer ser det,
tvert imot både virke demotiverende og være uverdig
i en moderne velferdsstat. På denne bakgrunn vil disse
medlemmer gå inn for at midlertidig uføre får
et stønadsnivå på linje med andre uføretrygdede.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at kap.
2655 post 70 økes med 150 mill. kroner og bevilges med
14 500 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 2655
post 70 økes med 65 mill. kroner.
Dette medlem viser ellers til
sine merknader om at uførepensjonistenes friinntekt på 1
G beholdes. Med bakgrunn i dette vil dette medlem vise
til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 2655
post 70 økes med totalt 215 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at bakgrunnen for
Regjeringens forslag om å dele uførepensjonen i
en tidsbegrenset uførestønad og en varig uførepensjon er
målet om å redusere antall nye uførepensjonister
og forebygge varig uførhet. Ved innvilgelse av tidsbegrenset
uførestønad skal det fremkomme av vedtaket hva man
antar kan forbedre seg, og gjennom oppfølging i stønadsperioden
og eventuell tilrettelegging er målet at flest mulig skal
komme seg tilbake til arbeid.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen gjennom Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) som skal behandles
til våren, har fulgt opp Sandman-utvalgets forslag til reform
av uførepensjonsordningen. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen gjennom dette også har fulgt opp den
forpliktelsen staten har påtatt seg gjennom intensjonsavtalen
om å fremme et slikt forslag, jf. punkt J under kapittel
6 om statens forpliktelser i den avtalen Stoltenberg-regjeringen
inngikk med partene i arbeidslivet 3. oktober 2001, og som samarbeidsregjeringen
har tiltrådt. Disse medlemmer viser også til
at Stoltenberg-regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2001-2002)
om intensjonsavtalen viste til at Sandman-utvalget foreslo nye avkortingsregler
for uførepensjonister med arbeidsinntekt, og varslet at "Regjeringen
vil følge opp Sandman-utvalgets anbefalinger i forhold
til uførepensjon".
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag til nye regler for kombinasjon av arbeid og
trygd i tråd med Sandman-utvalgets innstilling. Disse
medlemmer viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet
hvor det er enighet om at det ikke legges opp til endringer som
får konsekvenser for friinntekten i 2003, og at man vil
komme tilbake til disse spørsmålene under behandlingen
av Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) til våren.
Disse medlemmer vil fremheve
det positive i at særreglene som gjelder for deltidsarbeidene
kvinner, er foreslått avviklet, slik at kvinner og menn
blir sikret en lik vurdering ved behandling av søknad om
uførepensjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen legger opp til at det skal foretas relativt drastiske
endringer når det gjelder ordningen med uførepensjon.
De forslagene som det legges opp til at Stortinget skal gjøre
vedtak om i proposisjonen, vil senere komme til behandling i komiteen i
forbindelse med at Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) skal behandles våren
2003. På tross av dette har man lagt opp til at de eventuelle økonomiske
konsekvenser skal behandles før man vet om det blir gjennomslag
for selve lovendringene. Slik disse medlemmer ser det,
er det særlig det foreslåtte punktet om at varig uføre
bare skal kunne tjene inntil 0,1 G som det knytter seg størst
usikkerhet til. Disse medlemmer har i sitt alternative
budsjett tatt til orde for det vil være et svært
negativt tiltak å begrense denne gruppens rett til å kunne
tjene inntil 1 G dersom deres helsetilstand og mulighet tilsier
det. Disse medlemmer er videre av den oppfatning
at det vil være meningsløst å behandle
deler av Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) i forbindelse med denne proposisjonen,
mens selve saken med de eventuelle lovendringer ikke skal behandles
før til våren. Disse medlemmer er
derfor glade for at Fremskrittspartiet under sine forhandlinger
med regjeringspartiene har fått gjennomslag for at det
ikke gjennomføres noen begrensninger i uføres
rett til å kunne tjene inntil 1 G uten avkortning av pensjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til de fremforhandlede avtalene for rammene 15 og 16 mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet angående plan
for opptrapping av grunnpensjonen for gifte og samboende og fremmer
forslag om at kap. 2655 post 70 økes med 150 mill. kroner
og bevilges med 14 500 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 7 294,0 mill.
kroner for 2003 mot 7 127,0 mill. kroner i saldert budsjett for
2002 på diverse poster på kap. 2660 og 2663 som
dekket tilsvarende bevilgning det året.
Komiteen deler departementets
vurdering om at der er et forbedringspotensiale i forhold til kvaliteten
i saksbehandling i forhold til det å gi grunnstønad. Komiteen mener
det er viktig at personer som kan vise til ekstrautgifter på grunn
av varig sykdom, skade eller lyte, må slippe at saksbehandlingen
tar unødvendig lang tid.
Komiteen finner det
positivt at informasjon om hjelpestønad er bedret, og at
bedringen spesielt kommer barn og unge til gode. Bedret informasjon
letter hverdagen for familiene. Komiteen finner det
uheldig at det er store fylkesvise variasjoner i tildeling og utmåling
av hjelpestønad til barn og unge under 18 år, men
finner det tilfredsstillende at det er utarbeidet en handlingsplan
med konkrete tiltak for oppfølging av saksbehandlingen
av søknader om hjelpestønad. Komiteen har
tillit til at handlingsplanen følges opp og bidrar til å lette
hverdagen for både bruker og familie.
Komiteen registrerer
at utgiftene til attføringshjelp i form av hjelpemidler
har økt med 25,7 pst. fra år 2000 til år
2001, og at det forventes en økning også kommende år. Komiteen ser
behovet for økningen og er positiv til de tiltak som er
foreslått for å stimulere bruken av hjelpemidler
i arbeidslivet. Komiteen er positiv til at arbeidssentre
i samarbeid med arbeidsplassene tilrettelegger og får på plass
hjelpemidler slik at flere funksjonshemmede lettere kan bidra i
arbeidslivet. Komiteen vil understreke betydningen
av arbeidet med å organisere tolketjeneste for studenter
i samarbeid med universiteter og høyskoler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til forslaget
til forenkling av folketrygdens bilstønadsordning som vil
innebære en betydelig forenkling for både brukere
og trygdeetaten, herunder friere valg av bil, eierskap mv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
de som bruker bil mye, nå vil kunne bytte bil tidligere,
men er fremdeles bekymret for at noen funksjonshemmede vil måtte
kjøre med lite trafikksikre biler grunnet regelverket om
at bilene må være et visst antall år
før de kan skiftes ut. Disse medlemmer mener
det er særs viktig for funksjonshemmede å være
trygge på at bilen er i god stand og ikke stadig må til
reparasjon, da bilen er deres eneste fremkomstmiddel. På denne
bakgrunn ønsker disse medlemmer at Regjeringen
vurderer å tillegge sikkerheten større vekt ved
eventuell senere gjennomgang av regelverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at flertallet ved behandlingen av St.prp. nr. 1
(2001-2002) vedtok en økning av gjenanskaffelsestiden fra
9 til 10 år. Disse medlemmer gikk imot økningen
av brukstiden og ønsker primært ikke å akseptere
at den skal økes ytterligere, bare ett år etter. Disse
medlemmermener at brukstiden
må regnes fra bilen er ny, ikke fra det tidspunktet en
trygdet overtar en allerede brukt bil. Når gjenanskaffelsestiden økes,
vil dette ytterligere føre til store utgifter til vedlikehold
og reparasjoner for den trygdede.
Disse medlemmer støtter
overgangen til Gruppe 1- og Gruppe 2-biler, men mener primært
at beløpsgrensen for Gruppe 1-biler, 128 400 kroner, er
for lav og foreslår i sitt alternative budsjett for 2003
at beløpsgrensen beholdes som i dagens ordning med 159
400 kroner.
Disse medlemmer vil imidlertid
etter forhandlinger mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet støtte
Regjeringens forslag subsidiært.
Komiteens registrerer
at der er en økning på området hjelpemidler
i hjemmebasert omsorg. Komiteen oppfatter en slik økning
som positiv, sett ut fra intensjonen om å styrke den hjemmebaserte
omsorgen til glede for de mange som får hjelp til å kunne
bo hjemme i egne boliger lengst mulig. Komiteen registrerer
også at det er en stor vekst i antall brukere fra 7 til
19 år, og at det spesielt er knyttet til folketrygdens
ansvar for skolehjelpemidler. Komiteen finner det
svært viktig at tilbudet til denne gruppen ivaretas og
videreutvikles. Komiteen er derfor tilfreds med at det
opprettes to nye nasjonale faggrupper på hjelpemiddelområdet
innenfor områder som hjelpemiddelsentralene skal prioritere
i 2003: Barn og hjelpemidler og Arbeidsplasshjelpemidler. I tillegg
er der under etablering en faggruppe for IKT
Komiteen er videre tilfreds med
at det skal utvikles spisskompetanse som bidrar til at
funksjonshemmede får økt mulighet til deltagelse
i samfunnet, herunder data og kommunikasjon samt tjenester for døvblinde.
Komiteen slutter seg til forslaget
om å utvide dagens aldersgrense for barn og ungdoms rett
til hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering fra 18 år
til 26 år. Økningen i aldersgrensen vil bidra
til at de som blir uføre i ungdommen, spesielt trafikkskadde, også vil
få tilgang til denne typen hjelpemidler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener forslaget
går i riktig retning, men legger til grunn at alder ikke
bør være et kriterium for om en skal ha rett til
spesialprotese til trening og fritidsaktiviteter. Disse medlemmer vil
be Regjeringen utrede om aldersgrensen kan fjernes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, slutter seg til forslaget om å endre
stønadsordningen til standard datautstyr slik at støtten
vil bli gitt i form av tilskudd der det foreslås at det
settes en grense på inntil 12 000 kroner per stasjonære
anlegg eller inntil 15 000 kroner til bærbare anlegg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil gå imot forslaget
om å endre stønadsordningen til standard datautstyr
slik at det ikke lenger skal kunne lånes utstyr fra hjelpemiddelsentralen.
Det blir nå foreslått å gi et tilskudd
på inntil 12 000 kroner til kjøp av slikt utstyr. Begrunnelsen
for denne omleggingen er at det utstyret som i dag som lånes
ut av hjelpemiddelsentralen, er av for høy standard. Disse
medlemmer kan ikke være med på en ordning
som skal redusere standard og kvalitet på nødvendig
datautstyr til personer som på grunn av sykdom, skade eller
lyte trenger slike hjelpemidler for å bedre vedkommendes
evne til å klare dagliglivets situasjoner, og der de som
vil ha utstyr av høyere standard og kvalitet, må kjøpe
dette sjøl.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2002-2003) med forslag om å bevilge
57 mill. kroner for å sikre dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
forslag om at kap. 2661 post 75 økes med 69 mill. kroner
og bevilges med 2 596 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Stortinget i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 8 (1998-1999)
Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede ba Regjeringen vurdere
om høreapparater er å betrakte som tekniske hjelpemidler.
Disse medlemmer er kjent med
at det er vanskelig å få godkjenning av nytt utstyr
for blinde og døvblinde, og at dette gjelder for eksempel
nytt digitalt utstyr. Disse medlemmer henstiller
til Regjeringen om å gå gjennom godkjenningsreglene
for dette, slik at nytt utstyr kan tas i bruk.
Komiteen finner det
positivt at det etableres et kompetansenettverk for å styrke
tilbudet til døvblitte og sterkt tunghørtblitte.
Det tverretatlige samarbeidet vil bidra til å styrke og
tilrettelegge slik at hørselshemmede i fremtiden lettere
skal kunne gjennomføre utdanning, fungere i arbeid og i
de daglige aktiviteter.
Komiteen er tilfreds med at blinde
og svaksynte får lese- og sekretærhjelp for bedre å kunne
gjennomføre utdanning, opplæring/arbeidstrening,
samt organisasjonsvirksomhet, politisk og sosialt arbeid.
Komiteen viser til at taket på antall
tolketimer til daglig for døve og døvblinde er
fjernet etter behandling av revidert nasjonalbudsjett 2002, og ser
det som positivt at ordningen med lese- og sekretærhjelp
for blinde og svaksynte til dagliglivets gjøremål,
utvides. Komiteen har merket seg at det i 2002 ble
utarbeidet en handlingsplan for å følge opp dette,
og at tiltakene følges videre opp i 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at taket på tolketimer
til dagliglivets gjøremål for døve, døvblinde
og døvblindblitte ble fjernet i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2002. Det er imidlertid fortsatt begrensing
på tolketimer til arbeid. De få døvblinde
som er i arbeid, har behov for tolk/ledsager for å kunne
utføre jobben sin. Derfor kan ikke arbeid prioriteres lavere
enn dagliglivets gjøremål.
Komiteen mener at
arbeid ikke bør prioriteres lavere en dagliglivets gjøremål,
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å oppheve
taket på tolketimer til arbeid for døve og døvblinde
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at stønad til spesialsko til fotsenger er foreslått
tatt bort fra neste år. Videre viser disse medlemmer til
at bestillingsordningen for ortopediske hjelpemidler der den enkelte
lege kan bestille slike hjelpemidler direkte fra verksted uten å gå veien
om trygdekontoret, er foreslått reversert. Disse medlemmer mener
at dette vil føre til et dårligere tilbud til
pasienter som er avhengig av spesialutstyr og proteser for å bedre
sin funksjonsevne og dempe smerter.
Disse medlemmer er opptatt av å støtte
opp om ordninger på dette området som er lett
tilgjengelige for den enkelte bruker, som er minst mulig byråkratiske
og som kan gi brukerne en bedre hverdag og øke muligheten
for yrkesdeltakelse. Disse medlemmer fremmer derfor
forslag om at kap. 2661 post 77 økes med 40 mill. kroner
og bevilges med 591 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er i tvil om det å gå tilbake til
tidligere behandlingsform vil medføre reell innsparing. Disse
medlemmer antar at de fleste som trenger ortopediske hjelpemidler,
etter hvert vil få innvilget dette, og at innføring
av de tidligere saksbehandlingsreglene i hovedsak blir en utsettelse
av innvilgelse og utforming av nødvendige hjelpemidler. Disse medlemmer vil
be om at Regjeringen vurderer konsekvensene for brukergruppen av
ortopediske hjelpemidler nøye før forslaget iverksettes.
Det foreslås bevilget 74 170,0 mill.
kroner for 2003 mot 69 890,0 mill. kroner i saldert budsjett for
2002. Etter behandling av St.prp. nr. 72 (2001-2002) er bevilgningen
for 2002 72 440,0 mill. kroner.
Komiteenlegger vekt på at folketrygden
skal gi trygghet for at den enkelte skal sikres inntekt i alderdommen
og gi sikkerhet for at pensjonsløfter blir innfridd. Folketrygdens
intensjon er at såvel økonomisk grunntrygghet
som en tilvant levestandard skal sikres gjennom det offentlige pensjonssystem.
Komiteenviser
til at en rekke samfunnsendringer og økonomiske forutsetninger
tilsier en gjennomgang av vårt fremtidige pensjonsystem.
Blant annet er det behov for å se vårt pensjonssystem
i relasjon til et arbeidsliv der menn og kvinner deltar på lik
linje og således opparbeider selvstendige pensjonsrettigheter. Komiteen mener
bl.a at dagens samordningsregler bør vurderes ut fra slike
forhold.. Komiteen viser til det arbeidet som gjøres
i den nedsatte Pensjonskommisjonen, og regner med at dette vil bli
vurdert.
Komiteenunderstreker
betydningen av å ha større fleksibilitet i forhold
til å kombinere trygd og inntekt, og mener dette kan motivere
flere til å stå lenger i arbeid. Komiteen antar
at regelendringene om å øke fribeløpet
fra 1 G til 2 G vil virke i denne retning.
Komiteen understreker Stortingets
uttalte målsetting om at pensjonsnivået skal følge
inntektsutviklingen i samfunnet, og nødvendigheten av at
grunnbeløpet reguleres i takt med dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser i den forbindelse til Stortingets
vedtak i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. nr.
11 (2001-2002):
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at
reguleringen av grunnbeløpet ved trygdeoppgjøret
for 2002 foretas slik at grunnbeløpet reguleres minst på linje
med lønns- og prisutviklingen for øvrig i samfunnet."
Flertallet konstaterer at det
er ulike meninger om hvorvidt Regjeringen etterlevde dette vedtaket
i forbindelse pensjonistoppgjøret i mai 2002, og forstår
dette på bakgrunn av at begrepene lønns- og prisutvikling kan
være noe upresist og gi ulike tolkingsmuligheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietvil
imidlertid sikre at oppgjøret for 2002 ivaretas slik retningslinjene
bør forstås, og vil derfor be Regjeringen ta igjen
etterslepet fra pensjonsoppgjøret i juni 2002 før
trygdeoppgjøret i 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil også understreke at når
Stortinget har vedtatt at G skal reguleres "minst på linje
med" lønnsutviklingen, så må etterslepet
fra foregående år kompenseres. Deretter skal forventet
lønnsutvikling i forhandlingsåret legges til. Flertalletforutsetter at trygdeoppgjøret
for 2003 vil gjennomføres i tråd med en slik forståelse.
Komiteen vil vise
til at Stortinget ved behandlingen av trygdeoppgjøret for
2002 ba Regjeringen gjennomgå retningslinjene for trygdeoppgjøret
og legge frem en sak om disse for Stortinget slik at eventuelle nye
retningslinjer kan vedtas i forkant av trygdeoppgjøret
i 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, ønsker å sikre at pensjonistene
i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2003 skal være
sikret en pensjonsutvikling som minst er på linje med lønnsutviklingen
i samfunnet, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden minst
reguleres i tråd med lønnsutviklingen for yrkesaktive."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil komme tilbake til spørsmål
knyttet til trygdeoppgjøret når egen sak om retningslinjer
for oppgjøret foreligger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at de mente at regjeringen Bondevik II ikke ga riktig kompensasjon
for lønnsutvikling og etterslep i forbindelse med trygdeoppgjøret
i mai 2002. Da drøftingsresultatet ga grunnlag for tolkingsmuligheter,
ville ikke Arbeiderpartiet sette forhandlingsinstituttet om pensjonene
til side ved å fremme et annet forslag i vår.
Disse medlemmer vil sikre at
oppgjøret for 2003 ivaretas slik retningslinjene bør
forstås. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. I (2002-2003) og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ta igjen
etterslepet fra pensjonsoppgjøret i juni 2002 før
trygdeoppgjøret 2003."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over at det virker som om flertallet av partier på Stortinget
ikke har tatt inn over seg at grunnet den negative utviklingen som
har funnet sted når det gjelder underreguleringen av grunnbeløpet
i folketrygden, så har dette medført at pensjonistene
har fått en dårligere utvikling i kjøpekraften
enn det som har blitt den yrkesaktive delen av befolkningen til
del. Disse medlemmer vil vise til at under årets
trygdeoppgjør var det bare Fremskrittspartiet som foreslo å øke
grunnbeløpet i tråd med det organisasjonene hadde bedt
om. Det er derfor viktig at en i fremtiden sørger for at
en får til både en utvikling av grunnbeløpet
som minst er på linje med den utviklingen i kjøpekraft
som blir yrkesaktive til del, samtidig som man henter inn igjen
noe av det etterslepet som har oppstått. Det er også påkrevet,
slik disse medlemmer ser det, at en får
lagt en plan for å kunne oppfylle folketrygdens intensjon
ved innføringen i 1967 om at pensjonen skulle utgjøre
66 pst. av lønnsinntekt. Disse medlemmer har
tidligere fremmet forslag om en slik opptrappingsplan og vil komme
tilbake til dette i forbindelse med trygdeoppgjøret for
2003.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til budsjettforliket med
Fremskrittspartiet der det er besluttet å trappe opp grunnpensjonen
for gifte og samboende pensjonister til 1,7 G innen 2005 slik at
den i 2003 settes til 1,6 G, i 2004 til 1,65 G og i 2005 til 1,7
G. Disse medlemmer har merket seg at å øke
utgiftene fra 1,5 G til 1,6 G koster 950 mill. kroner. Disse
medlemmer vil peke på at OECD har anslått
grunnutgiftene til en topersonhushold til om lag 1,7 ganger høyere
enn for en enpersonshusholdning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at Fremskrittspartiet helt siden 1989 har forsøkt å stoppe
den avkortingen av grunnpensjonen som har funnet sted for gifte
og samboende pensjonister. Til å begynne med gjaldt avkortingen bare
for de pensjonister som var gift, men da en kom til at det måtte
skje en likebehandling av disse gruppene, så medførte
det "selvfølgelig" ikke at de gifte skulle få det
bedre, men at de som var samboende, skulle bli utsatt for det samme
"offentlige tyveriet" som har blitt gifte pensjonister til del.
Disse medlemmer mener at pensjonen
er en opparbeidet ytelse gjennom et langt livs medlemskap i og innbetalinger
til folketrygden. Disse medlemmer mener derfor at
alle pensjonister skal få utbetalt sin fulle rettmessige
pensjon uten at avkorting skal kunne finne sted som følge
av at en er gift eller samboende. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til sine generelle merknader.
Det er imidlertid gledelig å kunne
konstatere at Fremskrittspartiet nå endelig ser ut til å få gjennomslag også på dette
punktet. Gjennom forhandlingene med regjeringspartiene har Fremskrittspartiet
fått gjennomslag for at det skal skje en opptrapping av
den grunnpensjon som gifte og samboende pensjonister skal ha rett
til fra 1,5 G i dag til 1,6 G fra 1. mai 2003, 1,65 G i 2004 og
1,7 G i 2005. Disse medlemmer ser det som en stor
seier at en endelig har fått til en opptrappingsplan på dette
området, men slik disse medlemmer ser det,
så er en ikke i mål før alle pensjonister
får sin fulle og rettmessige pensjon uten avkorting som
følge av samlivsform.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til de fremforhandlede avtalene for rammene 15 og 16 mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet angående plan
for opptrapping av grunnpensjonen for gifte og samboende og fremmer
forslag om at kap. 2670 post 70 økes med 485 mill. kroner
og bevilges med 29 715 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at
flere av folketrygdens ytelser er tilpasset et familiemønster
der en mann forsørget kone og barn, og at dette mønster
er videreført i folketrygdens pensjonssystem. Disse
medlemmermener dette ikke er
et rimelig system for dagens situasjon der familie og yrkesliv er
annerledes, bl.a. ved at det i en familie normalt er to yrkesaktive
som selvstendig betaler og opparbeider sine pensjonsrettigheter. Disse medlemmerviser til at dette er blant de forhold
som Pensjonskommisjonen er bedt om å vurdere. Disse medlemmer vil
imidlertid allerede nå ta konsekvensen av denne situasjonen
ved å trappe opp grunnpensjonen for gifte og samboende
pensjonister til 1,7 G innen 2005, og at den i 2003 settes til 1,6
G.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at kap.
2670 post 70 økes med 485 mill. kroner og bevilges med
29 715 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er på tide at minstepensjonistene nå får
det løftet de fortjener og trenger. Det er klart for alle
at pensjonistene har hatt dårligere kjøpekraftsutvikling
enn det som har blitt lønnsmottakere til del. Dette
medlem er opptatt av at de gruppene som har sakket akterut
i velstandsutviklingen de fleste har tatt del i, skal komme på linje
med disse gruppene igjen.
Dette medlem vil derfor vise
til den opptrappingsplanen som Senterpartiet foreslo ved behandlingen
av trygdeoppgjøret for 2002 (St.prp. nr. 72 (2001-2002)).
Her ble Regjeringen bedt om å komme tilbake til Stortinget
med en plan for en opptrapping av minstepensjonistinntektene over
en periode på fem år. Denne planen skulle legges
fram slik at Stortinget kunne vedta denne før trygdeoppgjøret
i 2003.
Dette medlem har registrert at
grunnbeløpet har vært underregulert over lang
tid i forhold til lønns- og prisutviklingen for øvrig
i samfunnet. Denne underreguleringen har ført til at verdien
av grunnbeløpet ligger vesentlig lågere enn forutsatt
da folketrygden ble innført i 1967. Dette medlem viser
til at Senterpartiet under behandlingen av trygdeoppgjøret
for 2002 derfor foreslo at grunnbeløpet skulle økes
med 6 pst. i denne omgang for så å ta dette igjen
i opptrappingsplanen.
Dette medlem viser også til
at Senterpartiet sammen med Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
stilte forslag under behandlingen av trygdeoppgjøret om
at siktemålet med et slikt oppgjør må være å gi
pensjonister en inntektsutvikling minst på linje med utviklingen
for yrkesaktive og i tråd med de prinsipper og de mål
som er lagt til grunn for gjennomføringen av det inntektspolitiske
målet ellers. Dette medlem vil komme tilbake
til dette i forbindelse med behandlingen av trygdeoppgjøret
for 2003.
Dette medlem viser til budsjettavtalen
som ble inngått mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
der grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister trappes opp
fra 2003 fra 1,5 G til 1,6 G. Dette medfører at det blir å fordele
485 mill. kroner på kap. 2670 post 70. Dette medlem viser
til Senterpartiets budsjett og slutter seg til denne økningen.
Det foreslås bevilget 2 287,0 mill
kroner for 2003 mot 2 229,0 mill. kroner i saldert budsjett for
2002. Etter behandling av St.prp. nr. 72 (2001-2002) er bevilgningen
for 2002 2 309,0 mill. kroner.
Komiteen viser til
at folketrygdens ytelser skal sikre gjenlevende ektefeller en rimelig
inntekt og samtidig stimulere flest mulig til å skaffe
seg inntekt ved eget arbeid. Komiteen har merket
seg at erfaring viser at personer som blir etterlatte i ung alder,
og som ikke kommer i arbeid i løpet av en tiårsperiode,
ofte blir avhengig av pensjon.
Komiteen vil vise til at det
høsten 2001 ble vedtatt å skjerpe kravet til forventet
arbeidsinntekt for gjenlevende under 55 år. Komiteen har
merket seg at det er lagt opp til en overgangsperiode på ett år
slik at det ikke vil ha noen effekt før i 2003. Komiteen mener det
er riktig at det legges opp til at den enkelte i størst mulig
grad blir selvforsørgende, men vil peke på at
det er viktig at den enkelte blir fulgt opp av trygdekontor og brukerkontakt.
Det foreslås bevilget 4 657,5 mill
kroner for 2003 mot 4 771,6 mill. kroner i saldert budsjett for
2002. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr.
72 (2001-2002) er bevilgningen for 2002 4 851,6 mill. kroner.
Komiteen viser til
at omleggingen av stønadsordningen fra 1. januar 1998 bl.a.
tok sikte på å bedre den økonomisk situasjonen
til enslige forsørgere med antatt svakest økonomi. Komiteen viser
videre til at omleggingen tok sikte på å tilrettelegge
for at enslige forsørgere bedre skulle kunne sikres en
forsvarlig inntekt gjennom arbeid. Reformen med redusert stønadsperiode
kombinert med økt stønadsnivå og forbedringer
i stønad til barnetilsyn synes å ha virket. Komiteen viser
i den forbindelse til at andel aleneforsørgere som er i
arbeid, har økt med nær 6 pst. fra 1998 til 2001.
Komiteen har merket seg at utdanningsstønaden
i dag faller bort samtidig med overgangsstønaden, og at det
skaper problemer for enslige forsørgere ved at stønaden
ofte blir borte midt i et studieår. Komiteen er enig
med departementet i at overgangsstønad og utdanningsstønad
kan ytes ut påbegynte skoleår, og anser dette
som en klar forbedring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil imidlertid
understreke at det fortsatt er grunn til å følge
levekårsutviklingen blant enslige forsørgere,
og viser til at det i desember 2000 fortsatt var 18,3 pst. av de
med overgangsstønad som var på sosialhjelp, noe disse
medlemmer anser som bekymringsfullt.
Disse medlemmer har merket seg
at trygdeetaten styrkes med 5 mill. kroner for at etaten selv i
større grad skal drive motivasjons- og oppfølgingsarbeid overfor
enslige forsørgere.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Senter for samfunnsforskning
i Bergen på oppdrag fra departementet har vurdert effektene
av at stønadsordningen ble lagt om fra 1. januar 1998.
Konklusjonen deres er at reformen har virket godt for flertallet
i målgruppen. Disse medlemmer mener det
er viktig at det iverksettes tiltak som i størst mulig
grad oppmuntrer den enkelte stønadsmottaker til utdannelse/attføring
eller arbeid. Det fremlagte forslaget om at stønad kan
mottas ut et skoleår, er positivt i så måte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at det er et problem for mange
som har startet et utdanningsløp, at stønadsordningene
opphører før et slikt utdanningsløp er
fullført. Disse medlemmer mener derfor at
reglene må endres for å unngå slike uheldige utslag.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre
reglene for utdanningsstønad slik at stønaden
kan beholdes gjennom hele utdanningsløpet."
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til undersøkelsen som tidligere ble utført av Norsk
institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA),
der det viser seg at de fleste enslige forsørgere har det
vanskeligere nå enn for ti år siden. Det er særlig
aleneforeldre med barn over tre år som i løpet
av 90-tallet har fått kraftige reduksjoner og restriksjoner
i stønadsordningene fra det offentlige. Dette har ført
til at stadig flere enslige forsørgere må oppsøke
sosialkontorene for å få hjelp. Dette medlem mener
at en slik utvikling ikke kan fortsette.
Dette medlem har merket seg at
evalueringen av reformen som ble foretatt av Senter for samfunnsforskning
i Bergen (SEFOS), konkluderer med at to tredjedeler av de spurte
oppgir å ha problemer med å klare uforutsette
utgifter. Det er fortsatt betalingsproblemer hos mange, slik det
var før reformen. Dette medlem har ellers
merket seg at økningen i stønadsnivå ikke
har holdt tritt med kostnadsøkningen til bolig og andre
faste utgifter.
Dette medlem mener derfor at
det med bakgrunn i opplysningene som kom fram under evalueringen,
må fremmes tiltak for å nå målsettingen
om å sikre denne gruppen et tryggere økonomisk
fundament for å klare å forsørge seg
selv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
omlegging av regelverket for overgangsstønad som fikk full
virkning fra 2001, medførte en nedgang i antall personer
med overgangsstønad på 35,4 pst. fra 2000 til
2001. Disse medlemmer viser videre til den evalueringen
som SEFOS har gjort av reformen for enslige forsørgere
på oppdrag fra Sosialdepartementet. Evalueringen viser
bl.a. at O av de spurte oppgir å ha problemer med å klare
uforutsette utgifter, og at økningen i stønadsnivå ikke
holdt tritt med kostnadsøkningen til bolig og andre faste
utgifter. Evalueringen viser videre at mange har problemer med å fullføre
utdanning. Slik disse medlemmer ser det, viser denne
evalueringen at reformen har hatt en del uheldige sider som gjør
det vanskelig for enslige forsørgere å skaffe
seg utdannelse og skaffe seg en jobb som gir et trygt økonomisk
fundament for å klare sine forpliktelser.
Disse medlemmer mener derfor
at det må foretas en fullstendig gjennomgang av reformen
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn
av evalueringen av reformen for enslige forsørgere vurdere behov
for endringer i regelverk og stønadsformer og eventuelt
fremme forslag slik at flere kan nå målsettingen
om selvforsørgelse og kvalifisering."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
stønad til barnetilsyn gis til enslig mor eller far som
må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre
på grunn av utdanning eller arbeid utenfor hjemmet. Disse
medlemmer vil peke på at enslige forsørgere
som er uføretrygdet og av den grunn må overlate
tilsyn med barn til andre, ikke er berettiget til slik stønad
slik regelverket er utforma i dag. Dette framstår for disse
medlemmer som svært urimelig. Det vil være
tilfeller der en enslig forsørger som er uføretrygdet,
på grunn av sin uførhet ikke kan følge opp
barnet med den ønskede aktivitet og stimulering som barn
er avhengige av. Slik disse medlemmer ser det, er
det derfor nødvendig å endre reglene i folketrygden § 15-11
slik at også enslige forsørgere som på grunn
av uførhet må overlate nødvendig tilsyn
med barn til andre , faller inn under dette regelverket.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å endre
folketrygdens regler om stønad til barnetilsyn til enslig
mor eller far slik at også uføre som på grunn
av sin uførhet må overlate nødvendig
tilsyn med barn til andre, også omfattes av dette regelverket."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2002-2003) der Arbeiderpartiet forslår
at stønaden til barnetilsyn holdes uendret. Disse
medlemmer mener det ikke er forsvarlig av hensyn til barna å redusere
mulighetene for stønad til barnetilsyn, men finner ikke
rom for slik bevilgning innenfor rammen og foreslår at
kap. 2683 post 72 reduseres med 30 mill. kroner og bevilges med 732
mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til de fremforhandlede avtalene for rammene 15 og 16 mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om at
kap. 2683 post 72 reduseres med 40 mill. kroner til barnetilsyn
og bevilges med 722 mill. kroner. Dette innebærer at tilskuddets
prosentsats reduseres med 4 prosentpoeng.
Det foreslås bevilget 93,0 mill. kroner
for 2003 mot 246,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2002.
Komiteen viser til
at gravferdsstønad gis når et medlem av folketrygden
dør, jf. folketrygdloven kap. 7, og at formålet
med gravferdsstønaden er å kompensere for utgifter
til gravferd. Komiteen viser videre til at ordinær
gravferdsstønad utgjør 4 000 kroner, og at dette
beløpet har stått uendret siden 1982.
Komiteen er også kjent
med at en vanlig begravelse i dag koster om lag 15 000 kroner, og
at den ordinære gravferdsstønaden dermed bare
utgjør en liten del av de kostnader en begravelse beløper
seg til.
Komiteen registrerer at Regjeringa ønsker å ta bort
den ordinære gravferdsstønaden og i stedet ønsker å øke
den behovsprøvde stønaden til 15 000 kroner mot 12
250 kroner som er den øvre grensa for dagens behovsprøvde
tillegg medregna det ordinære tilskuddet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, ønsker å beholde gravferdsstønaden
som en generell ordning som skal gjelde for alle som er medlemmer
av folketrygden. Å fjerne en slik generell ordning til
fordel for en behovsprøvd ordning vil kunne virke stigmatiserende
og oppleves nedverdigende for mennesker i en vanskelig økonomisk
situasjon som i forbindelse med den tunge opplevelsen det er å miste
en av sine nærmeste, også skulle måtte
utsettes for en vurdering av om man er verdig trengende i forhold
til gravferdsstønad.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er
et urimelig utgiftsnivå forbundet med gravferd. Disse
medlemmerer uenige i Regjeringens
forslag om å avvikle den universelle gravferdshjelpsordningen. Disse
medlemmerser Regjeringens forslag
om behovsprøvd gravferdshjelp som et eksempel på dens
fattigdomspolitikk, der allmenne velferdsordninger blir omgjort
til behovsprøvde.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen viser til at det i dag er betydelige verdier i de
fleste dødsbo, og at gravferdshjelpa vil være
en støtte til arvingene, og mener dette er urimelig. Disse
medlemmerhar på denne
bakgrunn noe overraskende merket seg at regjeringspartiene i budsjettforliket
med Fremskrittspartiet for 2003 har inntatt et noe annet standpunkt
og foreslått lempninger i arveavgiften.
Disse medlemmerønsker å beholde
gravferdsstønaden som en generell ordning som skal gjelde
for alle som er medlem av folketrygden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2002-2003) der det blir foreslått å bevilge
150 mill. kroner for å sikre dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
forslag om at kap. 2686 post 70 økes med 150 mill. kroner
og bevilges med 243 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen har fjernet
den generelle gravferdsstønaden i budsjettet. Disse
medlemmer mener at utgiftene til gravferd kan være
en stor økonomisk belastning for mange pårørende,
og viser til at ordinær gravferdsstønad har vært
uendret siden 1982. Det betyr at den offentlige støtten
til gravferd i realiteten har sunket gjennom de siste 20 åra. Disse
medlemmer viser også til sitt forslag i forrige
statsbudsjett om å be Regjeringen bidra til at den ordinære
gravferdsstønaden ble hevet slik at den ble mer i samsvar
med den generelle prisutviklingen.
Disse medlemmer vil beholde gravferdsstønaden
framfor Regjeringens forslag som vil føre til stigmatisering
og vanskeligheter for mange. Disse medlemmer vil
også få bemerke at når det er få som til
nå har benyttet seg av den behovsprøvde stønaden, så kan
det komme av flere ting. Eldre mennesker har ennå fattigkassa
i friskt minne, og de som prøvde å få denne
stønaden, oppnådde sjelden dette på sosialkontoret.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil med
bakgrunn i dette beholde nåværende gravferdsstønad,
og viser til Senterpartiets budsjett der det foreslås at
kap. 2686 post 70 økes med 150 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om å bedre
ordningen med gravferdsstøtten ved å øke tilskuddet
til dem som har behov. Dagens universelle støtte på 4
000 kroner betyr lite for det enkelte dødsbo, og er dermed
svært lite målrettet. Regjeringens forslag vil
være en ekstra hjelp til de som har en vanskelig økonomi,
ved at utgiftene til en verdig begravelse nå blir mulig å få dekket
i sin helhet ved hjelp av den offentlige stønaden. Imidlertid
er det viktig at ordningen gjøres godt kjent for de ulike
grupper den omfatter, og disse medlemmer vil i den
forbindelse vise til Rikstrygdeverkets arbeid overfor begravelsesbyråene med
sikte på å gjøre ordningen med behovsprøvet støtte
mer kjent overfor pårørende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
forslaget i statsbudsjettet om å kutte den generelle gravferdsstønaden
på kun 4 000 kroner og dermed spare inn for staten 150
mill. kroner som ett av de mest ekstremt usosiale forslag i det
foreliggende statsbudsjett. Disse medlemmer er overhodet
ikke overrasket over at relativt få har benyttet den muligheten
som i dag foreligger om å søke ekstra behovsprøvet stønad
til begravelse utover de generelle 4 000 kroner. Om Regjeringen
hadde vært opptatt av det sosiale og menneskelige aspektet
i forbindelse med dødsfall, ville den ikke kuttet den generelle
støtten, men heller øket den. Regjeringen går
imidlertid den motsatte vei ut i fra en kald, økonomisk
vurdering hvor man kutter den generelle støtten på 4
000 kroner og øker tilskuddet ved behovsprøvet
søknad fra boet. Det man da sannsynligvis forutsetter,
er at de offentlige utgifter til begravelse skal gå ytterligere
ned.
Når relativt få har benyttet
det behovsprøvde tillegget som i dag eksisterer, skyldes
det etter disse medlemmers skjønn at etterlatte
med dårlig økonomi, men med stor selvrespekt og
verdighet, ikke ønsker å bli stigmatisert ved å oppsøke
fattigkassa for støtte til begravelse for sine kjære.
Disse medlemmer ønsker
primært å opprettholde dagens ordningen når
det gjelder gravferdsstøtte og legger derfor i sitt forslag
til alternativt budsjett inn igjen i budsjettet den påtenkte
innsparingen på 150 mill. kroner.
Disse medlemmer vil imidlertid
etter de gjennomførte forhandlinger med regjeringspartiene
subsidiært måtte støtte forslaget i St.prp.
nr. 1 (2002-2003).
Det foreslås bevilget 130,0 mill. kroner
for 2003 mot 153,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2002.
Komiteen har merket
seg bortfall av trygdedekning for turister for utgifter til sykebehandling
for mennesker på midlertidig opphold i utlandet, og at
denne endringen ikke gjelder rett til sykebehandling etter gjensidighetsavtaler.
Slike utgifter er etter departementets mening forutsatt å bli
dekket av reiseforsikringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Regjeringa vil endre dagens regler slik at folketrygden ikke lenger
skal dekke utgifter til helsetjenester under midlertidig opphold
i utlandet.
Disse medlemmer er kjent med
at slike utgifter normalt vil dekkes av den enkeltes reiseforsikring. Disse
medlemmer mener likevel at det er riktig å beholde
den sikkerheten som ligger i at folketrygden dekker slike utgifter.
Det vil etter disse medlemmers mening være
galt å påføre utenlandsreisende store
utgifter til helsetjenester i de tilfeller hvor en reiseforsikring
med dekning av denne type utgifter ikke foreligger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
derfor forslag om at kap. 2690 post 70 økes med 18 mill.
kroner og bevilges med 118 mill. kroner.
Sammenligning av forslag til fordeling av tildelt
ramme for rammeområde 15 der det foreligger avvikende forslag
til bevilgning. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-14 | H, Frp
og KrF | Ap | SV |
Utgifter (i tusen kroner) |
600 | | Sosialdepartementet
(jf. kap. 3600) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 69 900 | 69 900 (0) | 67 900 (-2
000) | 69 900 (0) |
621 | | Tilskudd
til kommunale tjenester, organisasjoner mv. | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 94 600 | 95 100 (+500) | 94 600 (0) | 95 600 (+1
000) |
| 63 | Tilskudd til rusmiddeltiltak | 168 200 | 171 200 (+3
000) | 168 200 (0) | 172 200 (+4
000) |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv. | 106 000 | 113 000 (+7
000) | 111 000 (+5
000) | 114 000 (+8
000) |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes
og funksjonshemmedes organisasjoner mv. | 113 400 | 117 900 (+4
500) | 116 400 (+3
000) | 118 400 (+5
000) |
622 | | Statens
institutt for rusmiddel-
forskning | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 27 400 | 27 400 (0) | 26 400 (-1
000) | 26 400 (-1
000) |
2600 | | Trygdeetaten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 717 700 | 4 717 700 (0) | 4 717 700 (0) | 4 817 700 (+100 000) |
2650 | | Sykepenger | | | | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
mv. | 25 780 000 | 25 780 000 (0) | 25 780 000 (0) | 25 361 000 (-419 000) |
2655 | | Uførhet | | | | |
| 70 | Grunnpensjon | 14 350 000 | 14 500 000 (+150 000) | 14 500 000 (+150 000) | 14 500 000 (+150 000) |
2661 | | Grunn-
og hjelpestønad,
hjelpemidler mv. | | | | |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen,
hjelpemidler | 2 527 000 | 2 527 000 (0) | 2 527 000 (0) | 2 596 000 (+69 000) |
| 77 | Ortopediske hjelpemidler | 551 000 | 551 000 (0) | 551 000 (0) | 591 000 (+40
000) |
2670 | | Alderdom | | | | |
| 70 | Grunnpensjon | 29 230 000 | 29 715 000 (+485 000) | 29 715 000 (+485 000) | 29 715 000 (+485 000) |
2683 | | Stønad
til enslig mor eller far
(jf. kap. 5701) | | | | |
| 72 | Stønad til barnetilsyn | 762 000 | 722 000 (-40
000) | 732 000 (-30
000) | 762 000 (0) |
2686 | | Gravferdsstønad | | | | |
| 70 | Gravferdsstønad | 93 000 | 93 000 (0) | 93 000 (0) | 243 000 (+150
000) |
2690 | | Diverse
utgifter | | | | |
| 70 | Sykestønadsutgifter
i utlandet | 100 000 | 100 000 (0) | 100 000 (0) | 118 000 (+18 000) |
| | Sum
utgifter | 170
821 500 | 171
431 500 (+610
000) | 171
431 500 (+610
000) | 171
431 500 (+610
000) |
Inntekter (i tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 3
165 255 | 3
165 255 (0) | 3
165 255 (0) | 3
165 255 (0) |
| | Sum netto | 167 656
245 | 168 266
245 (+610
000) | 168 266
245 (+610
000) | 168 266
245 (+610
000) |