Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil
peike på at kommunesektoren har ei heilt spesiell rolle
for kvardagen til innbyggjarane i landet vårt. Desse
medlemene meiner difor at det er viktig at oppgåveløysinga
i offentleg sektor framleis skal vere lagd under lokal og regional
demokratisk styring. Kommunalt sjølvstyre og likeverdige
velferdstilbod er viktige målsetjingar.
Desse medlemene viser til at
kommunane og fylkeskommunane står for ein svært
stor del av den offentlege tenesteproduksjonen. Av den grunn må kommunar
og fylkeskommunar ha økonomiske rammer som gjer dei i stand
til å tilby dei tenestene som innbyggjarane har behov for. Desse
medlemene strekar under at det må vere ei prioritert
oppgåve å gi kommunar og fylkeskommunar rammevilkår
som gjer det mogleg for dei å løyse oppgåvene
sine.
I St.prp. nr. 1 (2003-2004) foreslår
Regjeringa ein auke i dei samla inntektene til kommunesektoren på 3 3/4
mrd. kroner for 2004. Veksten er rekna ut frå nivået
på inntektene som blei lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett
for 2003. Dessemedlemene viser til
at i kommuneproposisjonen for 2004 blei det varsla ein reell vekst
i dei frie inntektene for kommunesektoren på om lag 2 1/4
mrd. kroner rekna ut frå overslag i Revidert nasjonalbudsjett
for 2003. Desse medlemene konstaterer at Regjeringa
i forslaget til statsbudsjett legg opp til ein vekst i dei frie
inntektene på om lag 1,8 mrd. kroner. Då er auken
i støtte til særleg ressurskrevjande brukarar
på 550 mill. kroner medrekna. Desse medlemene viser
til at Regjeringa konstaterer at veksten i frie inntekter dermed utgjer
1 1/4 mrd. kroner.
Desse medlemene vil peike på at
mange kommunar er i ein alvorleg økonomisk situasjon. Det
oppsamla underskotet i kommunesektoren nærmar seg no 12
mrd. kroner. Det er nesten ei fordobling frå ifjor. Desse
medlemene meiner difor at forslaget som Regjeringa har lagt
fram, gir kommunane alt for stramme økonomiske rammer for
neste år. Følgjene av dette vil vere at omfanget
av og kvaliteten på velferdstenester i mange kommunar må reduserast.
Det vil særleg vere opplæring og eldreomsorg som
blir ramma av denne politikken. Dette er dei aller viktigaste tenesteområda
i kommunane. Desse medlemene meiner at mangel på midlar
spesielt vil gå utover dei som har aller mest behov for
dei kommunale velferdstilboda. Difor poengterer desse medlemene at
det er nødvendig å betre økonomien i
kommunesektoren. Det er eit vilkår for å sikre
ein betre skule og ei god eldreomsorg.
Desse medlemene viser dessutan
til at etterslepet i kommunesektoren er stipulert til 5,5 mrd. kroner,
noko som legg sterke avgrensingar på den kommunale handlefridommen.
Denne tilstanden er òg eit uttrykk for at Regjeringa ikkje
har prioritert økonomien i kommunesektoren i tilstrekkeleg
grad.
Desse medlemene viser til Arbeidarpartiet
sitt alternative budsjett for 2004. Der blir det foreslått å auke
dei frie inntektene til kommunane og fylkeskommunane med 3,5 mrd.
kroner utover forslaget frå Regjeringa. I denne auken ligg
også ei satsing på 400 mill. kroner til 3 timars
ekstra opplæringstid pr. veke til elevar i 1.-4. klasse
i grunnskulen og 100 mill. kroner til å gjeninnføre
utlånsordninga for lærebøker i vidaregåande
opplæring.
Desse medlemene meiner at Arbeidarpartiet
sitt alternative budsjett vil styrkje kvaliteten i opplæringa
i grunnskulen og vidaregåande opplæring, redusere behovet
for skulefritidsordninga og gi foreldra lågare utgifter
til det sistnemnde tilbodet. Dessemedlemene legg
dessutan vekt på at med Arbeidarpartiet sitt forslag vil
det bli større omfang og betre kvalitet på eldreomsorga.
Desse medlemene viser dessutan
til at Arbeidarpartiet vil auke overføringa til regional
utvikling i fylkeskommunane.
I 2002 blei det innført ei ny ordning
med rentekompensasjon til kommunar og fylkeskommunar for å halde
ved like og rehabilitere skulebygg. Desse medlemene konstaterer
at det er stort behov for midlar til utbetring og bygging av skuleanlegg
og vil difor styrkje investeringsramma med 1 mrd. kroner utover
forslaget frå Regjeringa.
Desse medlemene viser til at
det er økonomisk ubalanse i kommunesektoren. Difor må det
utarbeidast ein plan for å rette opp dette misforholdet.
Det blir vist til eigen merknad og eige forslag seinare i innstillinga.
Desse medlemene viser til at
Regjeringa går inn for at det skal setjast i verk ei ordning
med nøytral meirverdiavgift for kommunesektoren, og at
eit fleirtal i Stortinget har slutta seg til dette. Desse medlemene er
ueinig i den omlegginga av meirverdiavgiftssystemet som er vedteke.
Saka har ei rekkje uklare sider og var difor ikkje tilstrekkeleg
utgreidd før avgjerd blei teken. Desse medlemenevil dessutan peike på at det
nye systemet vil vere ein ytterlegare stimulans for kommunane til å konkurranseutsetje
tenestene sine.
Når det gjeld pensjonskostnader i kommunesektoren, viser desse
medlemene til eigne merknader og forslag i innstillinga
til kommuneproposisjonen for 2004 (jf. Innst. S. nr. 259 (2002-2003)).
Desse medlemene meiner det er
stort behov for endrings- og utviklingsarbeid i kommunar og fylkeskommunar.
Målet med fornyingsarbeidet må vere å bruke
mindre ressursar på administrasjon og meir på tenester
og velferd for å gi innbyggjarane ein tryggare og enklare
kvardag. Regjeringa har etter desse medlemene sitt
syn einsidig søkelys på konkurranseutsetjing og
privatisering som verkemiddel for effektivisering av kommunane. Desse medlemene vil
poengtere at endrings- og utviklingsarbeidet i kommunesektoren må skje
gjennom aktiv medverknad frå dei tilsette. Dessemedlemene meiner
at konkurranseutsetjing innanfor helsestellet og eldreomsorga må stansast
til følgjene er evaluerte.
Desse medlemene viser dessutan
til Arbeidarpartiet sine merknader og forslag i Budsjett-innst.
S. I (2003-2004) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004).
Oversyn over Arbeidarpartiets auke i inntektene
for kommunesektoren samanlikna med forslaget frå Regjeringa
(i mill. kroner):
| Forslag frå
Regjeringa | Forslag frå
Arbeidarpartiet (auke) |
Kommunar | | |
Rammetilskot til kommunar
| 30 979,0 | 1 186,8 |
Tillegg i undervisningstimar
i 1.-4. klasse i grunnskulen | | 400,0 |
Skatteinntekter, kommunar
| 88 025,0 | 1 245,0 |
Sum frie inntekter utan
tillegg for 1.-4. klasse i grunnskulen | 119 004,0 | 2 431,8 |
Sum frie inntekter med
tillegg for 1.-4. klasse i grunnskulen | | 2 831,8 |
Fylkeskommunar | | |
Rammetilskot til fylkeskommunar
| 11 468,0 | 413,2 |
Utlånsordning
for lærebøker i vidaregåande opplæring
| 0,0 | 100,0 |
Skatteinntekter, fylkeskommunar
| 16 340,0 | 155,0 |
Sum frie inntekter | 27 808,0 | 568,2 |
Sum frie inntekter med
utlånsordninga | | 668,2 |
Kommunesektoren
(utan tillegg for 1.-4. klasse i grunnskulen
og utlånsordninga) | | |
Rammetilskot | 42 447,0 | 1 600,0 |
Skatteinntekter | 104 365,0 | 1 400,0 |
Sum frie inntekter | 146 812,0 | 3 000,0 |
Desse medlemene viser elles til
budsjettavtalen mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er svært tilfreds med at Regjeringen
vil føre en politikk som styrker lokaldemokratiet og øker
den kommunale handlefriheten. Disse medlemmer vil
understreke målsettingene i en slik politikk:
– Innbyggerne
skal oppleve at de har nærhet til og anledning til å påvirke
avgjørelser som blir tatt i lokalsamfunnet.
– Innbyggerne skal oppleve å bli
tilbudt likeverdige tjenester av god kvalitet og med god tilgjengelighet -
tilpasset individuelle og lokale behov - uavhengig av hvor de bor.
– Organiseringen av tjenesteproduksjonen
skal sikre best mulig tjenester til lavest mulig kostnad, uavhengig
av kommunegrenser og grenser mellom ulike forvaltningsnivå.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen innenfor stramme budsjettrammer har prioritert økte
overføringer til kommunene. Disse medlemmer viser
videre til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene,
hvor rammene er ytterligere økt. Disse medlemmer har
forståelse for at mange kommuner opplever den økonomiske
situasjonen som vanskelig. Denne situasjonen har vokst frem over
lang tid, og er forårsaket av blant annet detaljstyrte
og underfinansierte reformer, økte pensjonskostnader og
dyre lønnsoppgjør. For å frigjøre
midler til tjenester til innbyggerne, er disse medlemmer oppmerksom
på at mange kommuner og fylkeskommunene har tatt ansvar
for å møte økte utgiftsbehov med nødvendige
omstillings- og effektiviseringstiltak. Det er avgjørende å fortsatt
ha et betydelig påtrykk for omstilling og modernisering
av offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon, også i
en situasjon hvor de økonomiske rammene for mange kommuner
og fylkeskommuner i 2004 kan synes noe romsligere enn først
antatt. Disse medlemmer viser til at kommunesektorens inntekter økes
med 6,685 mrd. kroner fra 2003 til 2004. Dette representerer en
historisk vekst på hele 6,1 pst. Kommunene får
nær 1 500 kroner mer pr. innbygger neste år. Disse
medlemmer vil også vise til at Regjeringens økonomiske
politikk de siste to årene har bidratt til lavere rente. Disse
medlemmer ser det som positivt at kommunesektoren nyter
godt av rentenedsettelsen den senere tid på til sammen
4,5 prosentpoeng. Med en netto gjeld i størrelsesorden
70-80 mrd. kroner konstaterer disse medlemmer at
den langsiktige effekten av rentenedsettelsen er om lag 3,5 mrd. kroner
på årsbasis for kommuner og fylkeskommuner. På grunn
av langsiktig rentebinding vil den kortsiktige besparelsen bli noe
mindre. Disse medlemmer vil i den forbindelse framholde
betydningen av å videreføre en stram økonomisk
politikk som bidrar til å holde renten på et lavt
nivå. Sammen med andre tiltak vil dette ha en positiv påvirkning
på kommunenes rammevilkår slik at de viktige oppgavene
sektoren skal utføre kan ha en forsvarlig kvalitet.
Disse medlemmer vil understreke
at kommunesektoren har hovedansvaret for de viktigste velferdstjenestene.
Disse tjenestene blir finansierte gjennom skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd
og brukerbetaling. Disse medlemmer er svært
positive til at Regjeringen mener at rammefinansiering gjennom skatteinntekter
og rammetilskudd bør være hovedprinsippet for
finansiering av kommunesektoren. I den forbindelse vises det til
at Regjeringens forslag til statsbudsjett økte skatteinntektenes andel
av kommunenes samlede inntektsnivå, i tråd med ønsker
fra kommunesektoren selv. Større grad av rammefinansiering
av kommunesektoren må understøttes av et fortsatt
arbeid for mindre detaljert statlig regelverkstyring. Disse
medlemmer mener at rammestyring gir gode forutsetninger
for å nå nasjonale mål, likeverdig fordeling
av tjenestetilbud i ulike deler av landet og nasjonaløkonomisk
styring av kommunesektoren. Disse medlemmer er tilfreds
med at Regjeringen følger opp planen for innlemming av øremerkede
tilskudd i inntektssystemet for 2004. Disse medlemmer viser
også til avtale mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene
om innlemming av midler til barnehagene fra 2006.
Disse medlemmer er opptatt av
at fordelingsmekanismene i inntektssystemet er treffsikre i forhold til
utfordringene i kommunesektoren, og er derfor tilfreds med at Regjeringen
har oppnevnt et utvalg som skal foreta en faglig gjennomgang av
inntektssystemet, både inntekts- og utgiftsutjevningen. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen følger
opp Stortingets vedtak om å fremme sak om endringer i kostnadsnøkkelen
for sosiale tjenester parallelt med statsbudsjettet for 2004. Målet
er å bedre gjenspeile kommunenes reelle utgifter innenfor
dette området.
Disse medlemmer er også svært
tilfreds med den modell som er foreslått for å dekke
utgifter til ressurskrevende brukere i kommunene, og viser til at
den foreslåtte modell og bevilgning vil frigjøre
midler i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at utviklingen innen kommunesektoren i dag preges av finansieringsproblemer
og avpolitisering. Disse medlemmer mener derfor at
landet trenger en nytenkende og fremsynt kommunepolitikk, som sikrer
et solid tjenestetilbud for alle og som inspirerer til økt
politisk aktivitet. Dette er ikke mulig å oppnå innenfor
gjeldende inntektsopplegg som baserer seg på et generalistkommunesystem.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet ønsker å overføre
finansieringsansvaret for primæroppgavene skole, helse
og omsorg til staten gjennom en stykkprisfinansiering. Dette har
som hensikt å gi en jevnere standard på de grunnleggende
velferdstjenestene landet over, uavhengig av kommunenes ulike politiske
prioriteringer. Et slikt statlig finansiert stykkprissystem vil
også skjerme tjenester mot tilfeldige svingninger i kommunenes økonomi,
slik vi blant annet er vitne til ved fallende skatteinntekter.
Disse medlemmer viser til at
stykkprissystemet ikke fratar kommunene rollen som formelt og reell
ansvarlig for at det tilbys gode og tilstrekkelige tjenestetilbud,
og at den praktiske forskjellen for kommuneadministrasjonen i de
kommuner som i dag har skilt ut sine tjenesteoppgaver som selvstendige
enheter, vil være minimal. Disse medlemmer
viser til Politisk INFO nr. 12 2002, utgitt av KS, hvor det skrives:
"Det er ikke nødvendigvis gitt at innføring
av brukergarantier og friere brukervalg ensidig svekker det lokale
demokratiet. Det er mulig at det kan bidra til en styrking, men
ut fra noen andre dimensjoner enn de vi legger til grunn i dag.
Brukergarantier kan bety et betydelig grasrotengasjement, og dermed
bidra til vitalisering av det lokale nivået."
Disse medlemmer viser videre
til behandlingen av Dokument nr. 8:123 (2002-2003).
Disse medlemmer påpeker
at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett inneholder et samlet økonomisk
opplegg som vil gi kommunesektoren reduserte utgifter, og dermed
et bredere økonomisk handlingsrom. Videre inneholder det
alternative budsjettfremlegget en omfordeling av inntekter fra de
kommuner som i lang tid har fått for mye penger, over til
de kommunene som i lang tid har blitt underfinansiert gjennom det
skjeve inntektssystemet. Fremskrittspartiet ønsker å legge
innbyggertilskuddet til grunn. Nord-Norge-tilskuddet og regionaltilskuddet
er ikke annet enn et uttrykk for en politisk skjevfordeling, og
disse tilskuddene har i mange år vært med på å gi
noen kommuner alt for mye penger. Dette understøttes av
rapporter fra teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren som forteller
at det bredeste velferdstilbudet finnes i nordlige kommuner. Dette
forklares lett gjennom følgende eksempel som viser forskjellene
i rammeoverføringene fra staten til de to kommunene Alta og
Kristiansund:
Alta kommune i Finnmark og Kristiansund kommune
i Møre og Romsdal har begge litt i overkant av 17 000
innbyggere.
| ALTA | KRISTIANSUND |
Innbyggertilskudd | 121 819 | 133 224 |
Nord-Norge-tilskudd | 99 179 | 0 |
Regionaltilskudd | 0 | 0 |
Skjønnstilskudd
| 11 831 | 11 900 |
Sum rammetilskudd | 232 829 | 145 124 |
I tillegg vil Fremskrittspartiet utnytte at
det finnes et effektiviseringspotensial i kommunal sektor. Beregninger
foretatt av Servicebedriftenes Landsforbund i 2002 viser at de 40
største kommunene alene har et innsparingspotensial på 1,6
mrd. kroner, dersom de konkurranseutsetter 20 pst. av den kommunale
tjenesteproduksjonen. På denne bakgrunn er det bakstreversk av
Regjeringen ikke å legge mer offensivt til rette for hensiktsmessig
og sunn konkurranse i kommunal sektor. Disse medlemmerviser konkret til Regjeringens snuoperasjon
i forhold til innføring av kommunal utfordringsrett, hvor
regjeringspartiet Høyres kategoriske landsmøtevedtak
om innføring av utfordringsrett, ble til tannløs
eufemisme om kommunal frivillighet. Disse medlemmer håper
imidlertid at kommunene bruker den anledning de nå har
til å innføre utfordringsrett, og at Regjeringen
utarbeider klare planer for veiledning til de kommuner som ønsker å sette
i gang slike tiltak. Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette
en informasjonskampanje overfor kommunene som forteller om mulighetene
knyttet til kommunal utfordringsrett."
Disse medlemmer mener at krav
om effektivisering må kunne stilles til kommunesektoren
på samme måte som til det private næringsliv.
Det bør ikke være slik at kommunesektoren skal
kunne drive sin virksomhet skjermet fra krav om effektiv og rasjonell
drift, heller ikke skjermet fra ordinær konkurranse fra
det private næringsliv. I mange kommuner er det ideologisk motstand
mot å konkurranseutsette kommunale tjenester, men det bør
ikke være til hinder for at Stortinget stiller krav til
at den kommunale tjenesteproduksjonen skal foregå på en
mest mulig effektiv måte.
Disse medlemmer mener det er
uakseptabelt at ideologisk begrunnet skjerming av kommunal tjenesteproduksjon
skal føre til dyrere og dårligere kommunal service,
og at det generelle skatte- og avgiftsnivået som en følge
av denne ideologiske forankringen skal øke. Disse
medlemmer observerer imidlertid et begynnende paradigmeskifte
knyttet til bruken av konkurranse i offentlig sektor, dette er svært
positivt og disse medlemmer vil understreke viktigheten
av dette for at kommunal sektor skal kunne møte morgendagens krav
fra innbyggerne.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen har fulgt opp fjorårets budsjettavtale mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet i forhold til å drive et mer aktivt
informasjonsarbeid ovenfor kommunene knyttet til konkurranseutsetting.
Utviklingen av konkurranseportalen.no bør fortsette for å danne
et nasjonalt kompetansesenter for konkurranseutsetting.
Disse medlemmer er svært
kritiske til innlemmingen av flere øremerkede tilskudd
inn i det ordinære rammetilskuddet. Dette vil gi store
negative følger for drift av ulike tilbud i kommunene.
Omleggingen av øremerkede tilskudd er ikke tilrådelig
innenfor det inntektssystemet som finnes i dag. Argumentasjonen om
at innlemmingen er basert på antakelse om at lokale politikere
vet best å prioritere er svært betegnende, nettopp
fordi de tiltakene som nå faller utenfor øremerking
vil bli satt opp med andre viktige, men dessverre underfinansierte
oppgaver. Det betyr at når det øremerkede tilskuddet
overføres til rammefinansieringen, så må disse
institusjonene konkurrere om kronene til andre også viktige
tilbud, med det resultat at et av tilbudene vil tape kampen om kronene. Disse
medlemmer konstaterer at dette allerede har skjedd i flere kommuner,
og at den friheten Regjeringen har proklamert at kommunene nå får
er en fiktiv frihet.
Disse medlemmer viser til merknad
og forslag om leirskoler under punkt 2.6.11.
Disse medlemmer er kritiske til
at Regjeringen ikke hadde intensjon om å følge
opp flertallsvedtaket fra behandlingen av St.prp. nr. 66 (2002-2003),
jf. Innst. S. nr. 259 (2002-2003) om økning i overføringene
til kommunene med 1,5 mrd. kroner. Forholdet blir verre ved at Kommunal-
og regionaldepartementet meddelte Stortinget at vedtaket ville bli
fulgt opp, jf. brev 21. august 2003. Disse medlemmer mener
en slik praksis er hinsides enhver korrekt konstitusjonell opptreden.
Disse medlemmer registrerer at
budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet tilfører kommunene
2 mrd. kroner utover Regjeringens budsjettforslag, og er glad Stortingets
vedtak fra kommuneøkonomiproposisjonen dermed er fulgt
opp.
Disse medlemmer vil påpeke
at det nominelle løftet i overføringene til kommunene
for 2004 nå er i overkant av 6 mrd. kroner. I denne sammenheng
er det betenkelig at mange politiske aktører og partiers
fullstendige svartmaling av kommunenes økonomi ikke på noen
måte har avtatt. Disse medlemmer mener det må være
en viss øvre grense for hvor store direkte overføringer
som kan gis til kommunene, og sikter til det effektiviserings- og
omstruktureringsarbeidet som må skje i mange kommuner. Disse
medlemmer vil videre vise til at det ikke er en kausal sammenheng mellom
hvilke kommuner hvis økonomistyring er underlagt fylkesmannens
kontroll, og hvilke kommuner som kommer dårlig ut i inntektssystemet. Disse
medlemmer understreker derfor at lokale økonomiske
prioriteringer i stor grad er avgjørende for hvordan den
enkelte kommunes økonomi er.
Disse medlemmer er imidlertid
opptatt av at overføringene fra staten til kommunene skal
være stabile og forutsigbare. Plutselige omveltninger i
skatteanslag bør ikke komme kommunene til ulempe, da kommunene
bør kunne forvente at Regjeringens beregninger av dette
innebærer en viss riktighet. Disse medlemmer mente
derfor at kommunenes tapte skatteinntekter for 2003 burde ha blitt
kompensert. Disse medlemmer viser til sine merknader
under behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003)
Disse medlemmer mener at kommunene
også burde få beholde eventuell merskattevekst
som måte komme i 2004, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å sørge
for at kommunene får beholde eventuell merskattevekst for 2004."
Disse medlemmer fremmer i tillegg
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
alternativ finansiering av de videregående skolene og institusjonene innen
sosialomsorg, med basis i en stykkprisfinansiering."
"Stortinget ber Regjeringen iverksette
forsøk hvor kommuner som ønsker det kan få overta
ansvaret for kollektivtrafikk og tilhørende midler."
"Stortinget ber Regjeringen utvikle
forslag hvor enkeltkommuner og interkommunale samarbeidsorganer
får overta rollen som regional utviklingsansvarlig, og
dermed de virkemidler som tillegges fylkeskommunen knyttet til regional
næringsutvikling."
"Stortinget ber Regjeringen innvilge
forsøk med at kommuner overtar ansvaret for videregående
skoler hvis enkeltkommuner ønsker dette."
"Stortinget ber Regjeringen praktisk
iverksette forsøk med å overlate fylkeskommunens
oppgaver til kommunene og avvikle fylkeskommunen hvis et flertall
av befolkningen og kommuner i et fylke ønsker å delta
i et slikt forsøk."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartis kommuneopplegg
har som hovedmål å sikre er samfunn med små forskjeller,
en moderne kvalitetsskole og god kvalitet og tilgjengelighet på velferd
og omsorg til de som trenger det.
Disse medlemmer vil videreutvikle
god kvalitet på fellesløsningene og innføre
en rettferdig fordelingspolitikk. Dette vil sikre det finansielle
grunnlaget for flere og bedre tjenester uavhengig av personlig økonomi
og hvor en bor.
Disse medlemmer vil koble flere
ledige hender med uløste oppgaver og derigjennom få ned arbeidsløsheten
og skape verdier.
Regjeringens budsjett vil gi økte forskjeller
og mangler i kvalitet og kapasitet i kommunesektoren.
Hovedproblemet er at handlingsrommet blir brukt opp av skattelette
og at Regjeringen vil minske fellesgodene i offentlig sektor. Regjeringen
foreslår økt egenbetaling på 900 000
mill. kroner for tjenester en trenger hvis en er syk eller ufør,
mens store skatteletter er gitt til midlere og høye inntekter.
Skatt på sjukdom og behov øker og det blir dyrere å gjøre
bruk av offentlige fellesgoder. Dette rammer folk med dårlig
råd.
Privat forbruk øker sju ganger så mye
som offentlig forbruk. Standardgapet mellom offentlig og privat
forbruk øker og forskjellene mellom fattig og rik øker.
Disse medlemmer viser til at
skatteanslaget for 2003 må nedjusteres med 1,5 mrd. kroner.
Dette får en direkte effekt på kommunenes økonomi
og tjenestekvalitet og må derfor rettes opp. Disse
medlemmer påpeker at Regjeringen ikke legger opp
til å kompensere for skattesvikt og befolkningsvekst. Disse
medlemmer viser til at mens Regjeringen beregnet effekten
av lavere rente til 1,6 mrd. kroner i mindre utgifter for kommunene,
viser en rapport laget av ECON at den kortsiktige gevinsten bare
er mellom 800 og 900 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Teknisk beregningsutvalg betrakter netto driftsresultat som den primære
indikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. For
kommunesektoren som helhet anslås driftsresultatet redusert
til 0,6. Med et svekket driftsresultat over flere år, reduseres
kommunenes handlefrihet og evne til å løse oppgaver
utover et nødvendig minimum.
Disse medlemmer viser til at
målt som andel av de totale inntektene økte underskuddet
med 4,0 pst. fra 2001 til 2002.
Disse medlemmer mener kommuneopplegget bør
ha et netto driftsresultat på minst 3 pst. og vil legge opp
til dette.
Disse medlemmer viser til forslag
om dette nedenfor.
Disse medlemmer viser til at
kommunesektoren anslås å få et underskudd
på vel 9 mrd. kroner i 2003. Disse medlemmer mener
at Regjeringen straks må innlede drøftinger med
kommunene om en helhetlig plan for oppretting av den økonomiske
ubalansen i kommunesektoren.
Disse medlemmer viser til forslag
fremmet i finansinnstillingen Budsjett-innst. S. I (2003-2004).
Disse medlemmer kan ikke godta
nedbygging av velferdstjenester, og øker derfor kommuneøkonomien
med 6,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Kommunenes
frie inntekter økes med drøyt 4,6 mrd. kroner.
I tillegg kommer øremerkede midler på en rekke
områder.
Disse medlemmer viser til at
det er et opprustningsbehov i skolene på 55 mrd. kroner
for å sette bygningsmassen i teknisk forsvarlig stand,
og slik at de gir lik tilgjengelighet for alle. Derfor foreslår
vi å øke investeringsrammen for rentekompensasjon
for skolebygg med 2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, og
ber Regjeringen påse at all utbedring følger prinsippene
om universell utforming.
Disse medlemmer viser til at
dagens skjevfordelende inntektsutjevningssystem sammen med at kommuneskatteandelen
av inntektene øker, bidrar til å øke
forskjellene mellom fattige og rike kommuner. Særlig rammer
dette en del av byene som sliter med store utfordringer, lave inntekter
og store investeringsutgifter.
Disse medlemmer forventer at
Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av en mer
symmetrisk inntektsutjevning i forbindelse med kommuneproposisjonen.
Disse medlemmer vil at gode,
offentlige fellesløsninger skal videreutvikles, ikke avvikles,
privatiseres og fragmenteres. For å få budsjettene
til å gå opp, har mange kommuner vært
nødt til å legge ned eller kutte i velferden eller
redusere kvaliteten. Dårlig kvalitet eller mangel på offentlige
velferdstjenester vil øke befolkningens misnøye
og de med god råd vil søke mot private løsninger.
Dette er en bevisst del av Regjeringens privatiseringsstrategi.
Politikken er basert på teori og ikke på hva som
faktisk er mest fornuftig eller på hva som gir hele befolkningen
like muligheter og skaper mindre forskjeller og fattigdom. Erfaring
viser at privatisering ikke fører til en mer fornuftig
bruk av ressurser, bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt
konkurranse betyr mindre langsiktighet, mindre fokus på kompetanse
og konkurranse, framfor samarbeid om helhetlige god løsninger
for befolkningen.
Disse medlemmer viser til at
en rapport fra Den Europeiske sentralbanken rangerer norske kommuner og
fylkeskommuner blant de mest effektive i OECD-området.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen vil gi fylkesmennene en sentral rolle i moderniseringen
av kommunen. Disse medlemmer påpeker at
dette er statlig overstyring og at det er i strid med det uttalte ønsket
om mer frihet til kommunene.
Disse medlemmer vil også peke
på at disse medlemmer i Innst. S. nr. 253
(2001-2002) gikk imot økningen i skatteandel til 50 pst.
Regjeringens egne beregninger viser at av fylkeskommunene er det bare
Oslo og Akershus som vinner på opptrappingen, og av kommunene
vil 17 vinne og resten tape. Av kommunevinnerne er 6 kommuner i
Akershus og de fleste av de rikeste kraftkommunene. Disse
medlemmer finner det derfor urimelig å forsterke
omfordelingen ytterligere, uten at helheten er vurdert. Disse
medlemmer mener det må foretas en helhetlig gjennomgang
av inntektssystemets fordelingsvirkning og skeivheter.
Disse medlemmer viser til egne
forslag om endringer i eiendomsskatteloven og forslag om å gi kommunen
anledning til et friere kommunalt skattøre, og viser også til
forslagene fra Zimmer-utvalget. Utvides skattegrunnlaget ville det
være mulig å senke skatten for svært
mange innbyggere og på den måte sikre en mer rettferdig
skattlegging.
Disse medlemmer vil påpeke
behovet for å gi kommuner og fylkeskommuner mulighet til å fungere som
gode samfunnsplan- og tilretteleggere og for å kunne gå i
partnerskap med andre samfunnsaktører, må de ha
en langt bedre økonomi enn i dag.
Disse medlemmer vil spesielt
advare mot at fellesarenaer for barn og unge utarmes og legges ned.
I moderne multietniske samfunn er det viktigere enn noen gang å styrke
enhetsskolen og barnehagene. Disse medlemmer vil
påpeke at det er i den offentlige skolen grunnlaget for
framtidas verdiskapning legges. Skolene skal ha god kvalitet, ha
et mangfold av metoder og undervisningsformer som sikrer god læring
og mestring hos alle elever. Skolen må være fullt
på høyde teknologisk og kunnskapsmessig med samfunnet
ellers og ha ressurser til å holde god kontakt med samfunnet
rundt seg. Regjeringen har ikke fulgt opp den offentlige skolen
med tilstrekkelige midler til å virkeliggjøre
de nye læreplanene med tilpasset opplæring. Den
offentlige enhetsskolen svekkes, samtidig som det åpnes
for flere private skoler. Dette bryter med grunnlaget for enhetsskolen
og vil på sikt splitte opp samfunnet i enkeltindivider
og grupper som har lite til felles.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget har vedtatt etter- og videreutdanningsreformen. Kommunesektoren
som er landets største arbeidsgiver må ha ressurser
til å følge den opp. Disse medlemmer vil
vise til behov for en forsterket innsats i tilbudet til den enkelte
pasient/bruker i helse- og omsorgssektoren. Det forutsetter
tilstrekkelig bemanning og kvalifikasjoner til dem som arbeider
i sektoren. Rekruttering er en stor utfordring på mange
steder. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge
50 mill. kroner til formålet. Skal rekrutteringsplaner
ha noen mening, må dette følges opp av tilstrekkelige
rammer til kommunesektoren slik at de kan ansette nok personell
til å møte befolkningens behov og slik at sjukefravær
og uføretrygding går ned. Turnus og skift må likestilles med
hensyn til arbeidstid. Full stilling må bli en rettighet
og deltid være en mulighet.
Disse medlemmer vil vise til
at barn i fattige familier rammes svært hardt av dårlig
kommuneøkonomi. Mer enn andre er de avhengige av god skole
og SFO og at det finnes gode kultur- og fritidstilbud som ikke er
kommersielle og der ingen stenges ute fordi en ikke har råd.
Dårlig kommuneøkonomi vil kunne føre
til kutt i sosialhjelpssatsene og øke problemene. De smale
fattigdomstiltakene i Regjeringens politikk finansieres ved kutt
i ytelser til arbeidsledige og økte egenandeler til syke.
Disse medlemmer viser til den
nye ordningen med statlig toppfinansiering av særlige ressurskrevende
brukere og vil foreslå en opptrapping av den statlige medfinansieringen
og gå imot begrensninger i beregningsgrunnlaget for kompensasjonene.
Disse medlemmer viser til at
fylkeskommunen har en svært anstrengt økonomi.
Det er ikke gitt noen form for økning i ramme for å følge
opp elever som får realkompetansevurdering og som trenger
videregående utdanning. Disse medlemmer vil
påpeke behovet for opprusting og bredde i videregående
skole.
Disse medlemmer vil
påpeke at Norge har en unik mulighet og et særskilt
internasjonalt ansvar for å nå målene
om en bærekraftig utvikling. Norske regjeringer siden 1992
har sviktet totalt i oppfølgningen.
Regjeringen har et spesielt ansvar for å gjøre
arbeidet med å lage agendaen bredt og inkluderende, og
ikke la det bli et interdepartementalt pliktløp inn i nærmeste arkivskuff.
Arbeidet må organiseres som en bred og omfattende samfunnskontrakt. Disse
medlemmer viser til finansinnstillinga der Sosialistisk
Venstreparti styrker dette arbeidet med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
mange kommuner har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med
den lokale oppfølginga av Lokal Agenda 21. Dette arbeidet risikerer
nå å stoppe opp på grunn av svak kommuneøkonomi.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag under Miljøverndepartementets budsjett om å opprette
et investeringsprogram for Lokal Agenda 21-arbeid på 100
mill. kroner (ny post 65) som skal administreres av Miljøverndepartementet.
Disse medlemmer vil ha en kommunesektor som
kan:
– Koble
flere ledige hender med uløste oppgaver.
– Fullføre barnehagereformen.
– Bidra vesentlig til å fjerne
fattigdommen og ta et særlig medansvar for fjerning av
fattigdommen blant barn.
– Gi grunnskolen nødvendige
ressurser til kvalitet i innhold og på bygninger, og å sikre
mangfold, kvalitet og bredde i videregående skole.
– Ha kapasitet og kvalitet i omsorg
og pleie for å sikre en velferdsstat som fungerer og arbeidsforhold
som ikke sliter helsa av de ansatte.
– Sikre full tilgjengelighet for
funksjonshemmede og benytte prinsippet om universell utforming.
– Sikre bosetting og oppfølging
av flyktninger og bosatte på humanitært grunnlag.
– Satse offensivt på kollektivtrafikken
som en forutsetning for et velfungerende moderne samfunn.
– Sikre fylkeskommunenes rolle
som regional ut-viklingsaktør.
– Ta medansvar i miljøpolitikken.
– Medvirke til økt boligsatsing
for unge og vanskeligstilte.
Disse medlemmer viser til merknader vedrørende
bortfall av den differensierte arbeidsgiveravgiften under kapittel
2.6.1, 4.5.2.5 og 4.5.2.4 og til merknader og forslag i Innst. S.
nr. 259 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
et kommuneopplegg for 2005 som baseres på at kommunesektoren skal
ha et netto driftsresultat på 3 pst."
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
vise til Senterpartiet sitt alternative budsjett og merknader frå Senterpartiet
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) der Senterpartiet sitt samla økonomiske opplegg
for kommunesektoren blir presentert. Denne medlemen vil
vise til at Senterpartiet aukar løyvingane til kommunar
og fylkeskommunar med i alt 4,93 mrd. kroner utover Regjeringa sitt
opplegg. Av desse midlane kjem 4 mrd. kroner som auke i frie inntekter. Dette
er etter denne medlemen sitt syn ein naudsynt auke
i løyvingane for å sikre eit godt velferdstilbod
til innbyggjarane.
Denne medlemen registrerer at
budsjettavtalen mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet aukar
kommunesektoren sine inntekter med 2,2 mrd. kroner. Dette er eit
steg i riktig retning. Denne medlemen reagerer imidlertid
sterkt på at Regjeringa ikkje fylgde opp handsaminga av
St.prp. nr. 66 (2002-2003) og Innst. S. nr. 259 (2002-2003) kommuneproposisjonen. Her
la Regjeringa opp til ein vekst i kommunesektoren sine inntekter
på mellom 3,75 og 4,25 mrd. kroner. Denne medlemen viser
vidare til at eit klårt fleirtal på Stortinget
vedtok å styrke inntektene til kommunesektoren med 1,5
mrd. kroner utover Regjeringa sitt framlegg. Det er etter denne
medlemen si meining oppsiktsvekkjande at Regjeringa korkje
oppfyller eigne lovnadar eller Stortinget sitt klåre vedtak
i framlegget til statsbudsjett. Dette må oppfattast som
eit klårt tillitsbrot overfor kommunane og fylkeskommunane
i forhold til dei forventningane som vart skapte.
Denne medlemen konstaterer at
budsjettforliket i sum er om lag på det nivået
som Stortinget vedtok i juni 2003.
Denne medlemen vil påpeike
at kommunane er ryggrada i velferdssamfunnet vårt. Barnehage,
skule, kultur, eldreomsorg, vatn, veg og kloakk - alt avheng av
ein velfungerande kommune. Kommunesektoren har vore denne regjeringa
sin salderingspost gjennom tre statsbudsjett. Senterpartiet er sterkt
usamd i eit vidare svarteperspill, der taparane, lokale folkevalde
er utpeikte på førehand.
Ein god skule og ei meir verdig omsorg avheng
av at kommunane vert sette økonomisk i stand til å løyse
dei oppgåvene dei er pålagde. Det er rimeleg sjølvmotseiande
når alle seier vi skal ha den beste skulen i verda, samstundes
som vi ser skulebygg forfalle og lærarar som vert oppsagde.
Når vi også let oss ryste av at det blir avdekka
omsorgssvikt på sjukeheimar og i heimetenesta, sjølv
om vi vil det beste for våre gamle og sjuke, må vi
gjere noko med problemet.
Denne medlemen viser til betydninga
av å ha ein effektiv, utviklingsdyktig og innbyggjarorientert offentleg
sektor, der tilbod og avgjerdsmynde er så nær innbyggjarane
som råd.
Denne medlemen meiner desentralisering
og folkestyre er nødvendige fundament for ei positiv utvikling
i samfunnet. Denne medlemen viser til at Senterpartiet
vil ha ein snuoperasjon, båe i økonomisk politikk
og i forhold til korleis makta skal fordelast i samfunnet.
Denne medlemen meiner det største
problemet offentleg sektor no står framfor er ubalansen
mellom inntektene kommunesektoren har til disposisjon og dei oppgåvene
det er forventa at dei skal utføre.
Denne medlemen meiner det er
grunn til å minne om at då regjeringa Bondevik
II vart etablert, var underskotet i kommuneforvaltninga 6,9 mrd.
kroner. Rapporten frå Teknisk berekningsutval frå november
2003 viser at underskotet i 2002 er på 12,7 mrd. kroner.
Det er ein dramatisk auke i løpet av kort tid. I same periode
har netto driftsresultat, eit godt parameter på sunnheita
i kommunesektoren, gått frå 1,7 pst. i 2001 til
0,6 pst. i 2002. Snittet for 1990-talet er eit driftsresultat på om
lag 3 pst.
Denne medlemen vil også vise
til at når kommunane no har ei gjeld på mellom
70 og 80 mrd. kroner, er det fordi statlege reformer, t.d. eldreplanen
og grunnskulereforma er underfinansierte frå staten si side.
Denne medlemen viser elles til
at Regjeringa ikkje tek omsyn til dei ekstraordinære pensjonsutgiftene
kommunesektoren er blitt påførte som følgje
av nedgangen i finansmarknadene i verda. Regjeringa har heller ikkje
teke omsyn til det akkumulerte underskotet i kommunesektoren.
Denne medlemen registrerer at
Regjeringa ved fleire høve har nedjustert skatteanslaget
for kommunesektoren. Dette forholdet svekkar kommunane ytterlegare. Denne
medlemen vil vise til at Senterpartiet vil gjere framlegg
om å kompensere for skattesvikten i salderinga av statsbudsjettet
for 2003.
Denne medlemen viser til at inntektssystemet stadig
er i endring. Denne medlemen viser til at ei lang
rekke distriktskommunar kjem særs uheldig ut. Gjennom dei
omfattande omfordelingseffektane som vart gjorde på bakgrunn
av Rattsø-utvalet, og nedtrappinga av tapskompensasjonen
for omleggingane, det ekstraordinære skjønnstilskotet,
blir tenestetilbodet i distriktskommunane stadig meir utsett. Auka
skatteandel og andre endringar i inntektssystemet gjev i sum ein
sterk omfordeling av midlane.
Denne medlemen viser difor til
Senterpartiet sitt alternative budsjett der ein går imot å auke
kommuneskatten sin andel av kommunane sine totale inntekter til
49 pst. Denne endringa vrir inntektene frå skattesvake
til skattesterke kommunar. Utan ei betre ordning for skatteutjamning
er ikkje dette akseptabelt.
Denne medlemen viser òg
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett gjekk imot vidare
nedtrapping av det ekstraordinære skjønnstilskotet.
Denne medlemen vil vise til dei
store ekstraordinære pensjonsutgiftene kommunesektoren har
hatt i dei seinare åra og merknader og forslag om dette
i Innst. S. nr. 259 (2002-2003), kommuneproposisjonen for 2004.
Denne medlemen registrerer at
denne Regjeringa har som hovudmålsetjing å redusere
offentleg sektor. Det viktigaste grepet i dette arbeidet synest å vere ei
blind tru på privatisering, konkurranseutsetjing og effektivisering
av offentleg sektor. Regjeringa meiner vidare at dette skal gje
betre tenester til innbyggjarane.
Denne medlemen er usamd i ei
slik tenking. Regjeringa sitt opplegg for konkurranseutsetjing av velferdsoppgåvene
er ei avsporing av ein viktige debatt om korleis vi kan sikre kvaliteten
og få inn auka valfridom for brukarane av tenestetilboda.
God eldreomsorg må utviklast lokalt. Kommunane må ha
ansvaret, men det må følgje pengar med.
Denne medlemen viser òg
til det særs viktige arbeidet som er gjort i modellkommuneforsøka.
Dette viser at ved å satse på dei tilsette som
ressurs, kan kommunane få til både effektivisering
og kvalitetsheving av det kommunale tilbodet.
Denne medlemen er usamd i at
effektiviseringsprosessane som no er på gong fører
til ein betre kommunal sektor. 2. desember 2003 la KS fram
resultata av ei stor undersøking der innbyggjarane var
spurde om deira oppfatning av effektivisering av kommunal sektor.
Svara stadfestar det Senterpartiet har hevda i lang tid. Effektivisering
og tronge økonomiske rammer fører til eit dårlegare
tenestetilbod.
Denne medlemen viser til nokre
hovudpunkt frå denne undersøkinga:
"Det er en større andel som opplever at
kvaliteten på kommunens tjenester sett under ett har blitt
dårligere de siste 3 - 5 årene, sammenlignet med
de som mener det motsatte. Det er flere som opplever at kommunen jobber
mindre effektivt i dag enn andelen som mener den jobber mer. Omlag
halvparten av befolkningen mener at effektiviseringstiltak i kommunen
har gått ut over kvaliteten. Mest viktig vurderes å sikre
mer penger til kommunene, større grad av brukerorientering
og (interne) omstillingsprosesser for å utnytte pengene
bedre. Minst viktig vurderes sammenslåing med nabokommune.
Kvinner synes i større grad enn menn at det er viktig å sikre
kommunen penger, utvikle kompetanse hos ansatte og ledere, samt
tilpasse tjenestene til brukernes ønsker. Menn synes i
større grad enn kvinner at det er viktig å konkurranseutsette
flere tjenester, organisere tjenestene mer i samarbeid med andre
kommuner, samt slå kommunen sammen med nabokommune."
Denne medlemen vil difor oppmoda
Regjeringa om å leggje sitt store ideologisk funderte prosjekt
om nedbygging av offentleg sektor til side og i staden setje kreftene
inn på å vidareutvikle kommunal sektor slik at tilbodet
til innbyggjarane vert sikra og betra.
Denne medlemen viser til at Regjeringa
har ein langsiktig strategi for å endre kommunestrukturen
i Noreg. I denne planen synest det etter denne medlemen sitt
syn to hovudelement, nedlegging av fylkeskommunen og massive kommunesamanslåingar.
Denne medlemen meiner dette er
lite gjennomtenkte og lite føremålstenlege strategiar
for ei framtidsretta utvikling. Denne medlemen meiner fylkeskommunen
har ei viktige rolle både som oppgåveløysar
og som regional utviklar og samordnar. Når det gjeld kommunestruktur,
meiner denne medlemen at det er eit spørsmål
som det ligg til kommunane sjølve å avgjere. Denne
medlemen registrerer at det pågår ei lang
rekkje utgreiingsarbeid om endra kommunegrenser. Denne medlemen vil peike
på at den statlege politikken som no vert ført overfor
kommunane gjer at mange kommunar kjenner seg tvinga til å slå seg
saman. Det er eit særs dårleg utgangspunkt både
for samanslåingsprosessen og for den eventuelle nye kommunen.
Denne medlemen vil peike på betydninga
av desentraliserte folkevalde organ der avstanden mellom folk og
folkevalde er kort, og der moglegheitene for lokalt engasjement
er stort. Denne medlemen vil vise til rapporten "Kommunale
oppgaver - hvorfor varierer omfang og kvalitet?" frå NIBR.
Der er konklusjonen at tette og nære kommunar fungerer
særs godt, medan kommunar med lågt folketal og
store avstandar kjem dårlegast ut.
Denne medlemen ser at Regjeringa
argumenterer for sitt syn ut frå eit ynskje om å kostnadseffektivisera
kommunesektoren, samt å sikre naudsynt kompetanse i kommunane. Denne
medlemen vil vise til 5 kommunar i midtre Namdal som utgreidde
kommunesamanslåing. Utgreiinga viste at dei oppsiktsvekkjande
nok berre kunne spara 20 mill. kroner i året. Denne
medlemen vil påpeike at innsparte midlar kan ha
sine klare motpostar i form av auka avstandar og sentralisering
av tenester. Denne medlemen stiller seg òg
kritisk til tesen om at kommunesamanslåing medverkar til
mindre administrasjon og fleire og betre tenester. Erfaringar frå anna
omorganisering i det offentlege tyder på at kostnadane
og ressursbruken til administrasjon aukar. Både sjukehusreforma
og omorganiseringa av politidistrikta er døme på det.
Denne medlemen registrerer òg
at det er stor lokal motstand mot kommunesamanslåingar.
Nyleg sa eit klårt fleirtal av innbyggjarane i Spydeberg
nei til å slå seg saman med Hobøl. Dette
er kommunar som har god geografisk arrondering. Denne medlemen finn
det òg naudsynt å minne om at når innbyggjarane i Ølen
og Vindafjord har vedteke at desse to kommunane skal slåast
samen var det ut frå andre argument enn økonomiske.
Denne medlemen erkjenner at mange
små kommunar vil ha problem med brei og tung fagkompetanse for å handtere
alle dei oppgåvene kommunane er pålagde. Denne
medlemen meiner ei målretta satsing på interkommunale
samarbeidsløysingar er naudsynt for å løyse
dei utfordringane mange kommunar no har. Denne medlemen viser
til at det i dag er ei mengd interkommunale samarbeidsløysingar rundt
om i kommunane. Mange av desse fungerer heilt utmerkt og medverkar
både til auka effektutnytting, breiare fagmiljø og
ei styrking av tilbodet til innbyggjarane. På den andre
sida er det ei rekkje døme på kommunar som deltar
i interkommunale samarbeidsløysingar utan noka planmessig
overbygging. Denne medlemen meiner at interkommunalt samarbeid
må gjerast planmessig og strategisk. Difor bør
det leggjast betre til rette for å nytta interkommunalt
samarbeid som ein hovudstrategi for å utvikla kommunalt
tenestetilbod og lokaldemokrati. Denne medlemen viser
til forslag og merknader i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) og til
forslag i denne innstillinga.
Denne medlemen viser vidare til
eigne merknader og forslag i denne innstillinga om eit friare kommunalt
skatteøre, ei vidareutvikling av konsultasjonsordninga,
eigen gjennomgang av dei økonomiske tilhøva for
distriktskommunane, auka interkommunalt samarbeid, kompensasjon
til fylkeskommunane, skyss av helsepersonell, grunnskuleopplæring
i helseinstitusjonar, musikk- og kulturskular og ein plan for å rette opp
balansen i kommunane sin økonomi.
Komiteen har merket
seg at EØS-avtalens forbud mot konkurransevridende statsstøtte
gjelder overfor forretningsvirksomhet når dette "vrir eller
truer med å vri konkurransen" og "i den utstrekning støtten
påvirker samhandelen mellom avtalepartene".
Komiteen vil peke på at
det kan være mulig å videreføre gradert
avgift for de deler av næringslivet som ikke driver virksomhet
som er i konkurranse eller potensielt kan være i konkurranse
med virksomhet i andre land i EØS-området, herunder
vesentlige deler av offentlig virksomhet og ikke-kommersielle organisasjoners
virksomhet.
Komiteen mener at ordningen med
gradert avgift må videreføres så langt
mulig. Dette gjelder både i forhold til privat og offentlig
sektor. Komiteen går inn for å søke
om å få til en ordning der hele eller deler av
bransjer kan betale gradert avgift begrunnet med at det ikke foreligger
aktuell eller potensiell konkurranse. Komiteen mener
derfor at Regjeringen raskest mulig må utforme forslag
til en slik ordning, som kan notifiseres til ESA. Ordningen må utformes
og avgrenses slik at den må forutsettes å kunne
gjøres gjeldende for hele eller vesentlige deler av en
bransje i samme avgiftssone uten at dette er i strid med EØS-avtalen.
Komiteen peker på at
en nå ikke har oversikt over omfanget og iverksettingstidspunktet
for en slik ordning. Komiteen legger derfor til grunn
at Regjeringen, forutsatt godkjenning fra ESA, kommer tilbake til Stortinget
med forslag til nedsettelse av bevilgningsvedtakene for arbeidsgiveravgift
og kompenserende tiltak.
Komiteen viser til at ved eventuell
godkjenning av komiteens opplegg for å videreføre
lav avgift for større deler av næringslivet og
kommunesektoren, vil behovet for bevilgninger til andre kompensasjonstiltak være
mindre enn med Regjeringens opplegg. Inntil Regjeringen kommer tilbake
med forslag om budsjettmessige endringer som følge av oppfølgingen
av dette vedtaket, legger komiteen bevilgningsmessig
til grunn at arbeidsgiveravgiften økes slik det følger
av Regjeringens opplegg i statsbudsjettet, og vurderer nivået
på bevilgningene til kompensasjonstiltak ut fra dette. Komiteen legger
tilsvarende inntil videre til grunn det system for kompensasjon
til kommunesektoren som framgår av Regjeringens opplegg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til sine
merknader i Innst. S. nr. 37 (2003-2004) vedrørende Dokument
nr. 8:123 (2003-2004) om et forslag fra Fremskrittspartiet om å innføre
fritt kommunalt skattøre og en statlig stykkprisfinansiering
av velferdstjenestene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser videre til sine merknader
i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) og understreker at eventuell innføring
av friere kommunalt skattøre ikke kan ses uavhengig av
andre endringer i inntektssystemet. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen har nedsatt et inntektssystemutvalg som skal
foreta en helhetlig gjennomgang av kommunesektorens inntektssystem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sine merknader og forslag til nevnte innstilling.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil vise til at staten har eit hovudansvar
for finansiering av dei offentlege velferdstilboda. Dagens finansieringssystem gir
kommunane små moglegheiter til sjølve å innverke på inntektene
sine. Den eksisterande ordninga med kommunal utskriven eigedomsskatt
er både upresis og lite rettferdig.
Desse medlemene meiner kommunane
i større grad enn i dag må ha høve til å styre
eigne inntekter. Gjennom å gje kommunane eit friare skatteøre
gir ein kommunane eit viktig incitament for styrka lokaldemokrati
og auka økonomisk handlefridom.
Desse medlemene vil vise til
at det i den offentlege debatten er tatt til orde for ei slik ordning
av representantar frå fleire parti. Det er såleis
no naudsynt å få ein breiare gjennomgang av dette
temaet.
Desse medlemene meiner at eit
friare kommunalt skatteøre skal vere eit alternativ til
dagens kommunale eigedomsskatt på verk og bruk.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa i kommuneproposisjonen for
2005 å utgreie friare rett til skattlegging for kommunane."
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner at ei utviding av dagens konsultasjonsordning mellom staten
og kommunesektoren er ein sentral reiskap for å vidareutvikla
det offentlege tenestetilbodet og lokaldemokratiet. Gjennom konsultasjonsordninga
kan ein avvege statleg politikk og økonomiske prioriteringar.
For at dette skal vere mogleg er auka rammer ein føresetnad. Dette
krev sameinte kostnadsutrekningar for kva økonomiske konsekvensar
løpande utgiftsvekst, iverksetjing av rettigheitslover
og reformer vil gi. Fleirtalet vil påpeike
at kommunesektoren på si side må ta eit større
ansvar for å medverka til gjennomføring av reformer
i det offentlege. Ei utvida konsultasjonsordning må vidare
medverke til å leggje meir av kommunesektoren sine inntekter
inn i rammefinansieringa.
Fleirtalet fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa medverke
til at konsultasjonsordninga mellom staten og kommunesektoren v/KS,
blir gjort meir forpliktande slik at dei totale ressursane innan
offentleg sektor kan nyttast betre, ikkje minst gjennom at ein i
fellesskap tek eit større ansvar for gjennomføring
av statleg politikk."
Fleirtalet viser vidare til at
Regjeringa og kommunesektoren gjennom konsultasjonsordninga drøftar prioriteringar
av kommunesektorens oppgåver og dei økonomiske
rammene for dette.
Fleirtalet vil vise til den siste
rapporten frå Teknisk berekningsutval (november 2003) der
det heiter:
"Utvalget mener det er bekymringsfullt at netto driftsresultat
nå har ligget på et lavt nivå gjennom
flere år, og at netto driftsresultat for kommunene er svekket ytterligere
i 2002. (…) De beregningene som presenteres i denne rapporten
indikerer at netto driftsresultat over tid bør utgjøre
om lag 3 prosent av inntektene for at kommunesektorens formue skal
opprettholdes. Resultatene er imidlertid følsomme for valg
av metode for beregning av kapitalslit. Dersom det benyttes lineære
avskrivninger i stedet for geometriske, er et netto driftsresultat
på om lag 1,5 prosent tilstrekkelig for å opprettholde
formuen. De siste fem år har netto driftsresultat de siste
fem årene har variert fra 0,6 til 2 prosent av inntektene,
med et gjennomsnitt på 1,2 prosent."
I denne rapporten framgår det vidare
at det akkumulerte underskotet ved utgangen av 2002 var auka til
12,7 mrd. kroner.
Fleirtalet meiner det er naudsynt å få på plass
ein heilskapleg plan for oppretting av den økonomiske ubalansen
i kommunesektoren.
Fleirtalet fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa om å innleie
drøftingar med kommunane om ein plan for oppretting av
den økonomiske ubalansen i kommunesektoren."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det fra og med 2001
har vært praktisert en ordning med konsultasjoner mellom
staten v/Regjeringen og kommunesektoren v/Kommunenes
Sentralforbund om det kommunaløkonomiske opplegget. Et
viktig tema for konsultasjonsordningen er effektiviseringsmuligheter
i kommunesektoren. Disse medlemmer viser til at Regjer-ingen samarbeider
med Kommunenes Sentralforbund om å videreutvikle konsultasjonsordningen.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er sterkt uroa over dei økonomiske
tilhøva for dei minste distriktskommunane. Mange av desse
kommunane tapte mest ved omleggingane i inntektssystemet etter Rattsø-utvalet.
Dei same kommunane taper òg stort på andre omleggingar
i inntektssystemet, til dømes nye kostnadsnøklar.
Desse medlemene registrerer mellom
anna at kommunane i Namdalen i Nord-Trøndelag har bede om å bli
omfatta av Nord-Noregs-tilskotet.
Desse medlemene meiner det er
behov for ein gjennomgang av nivået, innretninga og eventuell gradering
av regionaltilskotet og Nord-Noregs-tilskotet slik at dei best mogleg
treffer dei kommunane som har særskilte utfordringar.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa i kommuneproposisjonen for
2005 om å leggje fram ei heilskapleg vurdering av dei økonomiske
forholda til dei minste kommunane som er dei største taparane
ved omleggingar i inntektssystemet, herunder ei vurdering av nivå og omfang
av regionaltilskot og Nord-Noregs-tilskot."
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
her merka seg at det ved oppgåveendringane innanfor barne-
og familievern og rusområdet er lagt til grunn dei same
prinsippa som ved reforma for spesialisthelsetenesta. Fleirtalet er einig
i at det overordna prinsippet for det økonomiske oppgjeret
er at fylkeskommunane skal vere i stand til å løyse
dei oppgåvene som står igjen, på ein
tilfredsstillande måte. Fleirtalet stør
at ansvarsoverføringane ikkje skal ha budsjettverknad,
men at dei skal finansierast gjennom uttrekk frå frie inntekter
til fylkeskommunane.
Fleirtalet meiner det difor må vere
samsvar mellom dei reduserte utgiftene fylkeskommunane får
når dei ikkje lenger skal ha ansvar for ei oppgåve,
og uttrekk i rammeoverføringane som følgje av
dette.
Fleirtalet er ikkje kjende med
at det er gjort noka heilskapleg og konkret vurdering av fylkeskommunane sin økonomi
etter oppgåveendringane innanfor barne- og familievern
og rusområdet. Fleirtalet ber om at det
blir gjort ein slik gjennomgang av saksfeltet.
Fleirtalet viser til omlegging
av finansieringa for teknisk fagskule som blei gjennomført
frå 1. august 2003. Etter det som er opplyst,
er det i den samanhengen brukt talmateriale frå KOSTRA
og elevtal ved den enkelte skule pr. 1. oktober 2001 for å fastsetje
uttrekka for dei enkelte fylkeskommunane. Dette resulterer i at fylkeskommunar
med eit høgt tal gjesteelevar får uttrekk i rammetilskotet
for 2004 som er særleg høgt. Fleirtalet viser
i den samanhengen til Innst. O. nr. 78 (2002-2003) der det mellom
anna heiter:
"Komiteen legger til grunn at Regjeringen foretar uttrekk
i rammetilskuddet til fylkeskommunene som tar hensyn til elevenes
faktiske hjemfylker."
Fleirtalet meiner derfor at uttrekket
for fylkeskommunane må vurderast på ny.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, fremjar følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa om å forhandle
med dei enkelte fylkeskommunane for å sikre at det blir
samsvar mellom endra ansvarsoppgåver for barne- og familievern,
rusområdet og tekniske fagskular og uttrekk i rammeoverføringane
som følgje av dette, og at det blir gjort greie for saka
i kommuneproposisjonen for 2005."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er enig med Regjeringen i at det økonomiske
oppgjøret ved endringene i oppgaver innenfor barne- og
familievern og på rusområdet skal følge
de samme prinsippene som ble lagt til grunn da staten overtok spesialisthelsetjenesten.
Det overordnede prinsippet for det økonomiske oppgjøret
er at fylkeskommunene etter reformene skal være i stand
til å utføre de oppgaver som gjenstår
på en tilfredsstillende måte, samtidig som de
nye forvaltningsorganene skal settes i stand til å ta seg
av de oppgaver som blir overført til disse. Disse
medlemmer viser til at Stortinget ved behandlingen av endringene
i oppgaver innenfor barne- og familievern og rusområdet
forutsetter at reformene ikke skal ha budsjettmessige konsekvenser, men
finansieres fullt ut med uttrekk fra de frie inntektene til fylkeskommunene.
Disse medlemmer viser til at
utgangspunktet for uttrekket er regnskapstall fra 2002, for netto
driftsutgifter innenfor de tjenesteområdene som blir omfattet av
endringene. Tallgrunnlaget er framskrevet for å gi et overslag
over netto driftsutgifter i 2003, med forventet lønns-
og prisvekst og forventet volumvekst fra 2002 til 2003. Disse
medlemmer har merket seg at i møte mellom Kommunal-
og regionaldepartementet, fylkesordførernes arbeidsutvalg
og KS var det enighet om at det økonomiske oppgjøret
bør gjennomføres i tråd med prinsippene
fra sykehusoppgjøret. På det samme møtet
mente fylkesordførernes arbeidsutvalg at volumveksten fra
2002 til 2003 som er lagt inn ved utregningen av uttrekket, er for
høy. Til tross for uvissheten knyttet til den volumvekst
som er lagt til grunn for uttrekket, konstaterer disse medlemmer at
den anslåtte volumveksten ligger under økningen
de siste årene, og at den derfor må regnes som
et forsiktig overslag over den faktiske utviklingen i aktiviteten innenfor
disse områdene.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at ansvaret for barne- og familievern
og rusomsorga er flytta frå fylkeskommunane. Det oppstår
då ein omfordelingseffekt fylka imellom, som ein del fylke
til dels taper mykje på. Desse medlemene meiner
desse fylka skal kompenserast fullt ut for dette tapet, inntil eit
nytt inntektssystem for kommunesektoren er på plass.
Desse medlemene vil vise til
at objektiviteten i inntektssystemet vert utfordra av endringar
i oppgåvefordelinga og av uttrekksmodellar for einskilde område.
Dette har særleg vore problematisk for fylkeskommunane.
Når ein hentar ut delar av eit heilskapleg inntektssystem,
vil det vere tilfeldig om det resterande systemet blir riktig.
Inntektssystem er basert på at einskildelementa
i prinsippet delfinansierer kvar sine tenester. Om ein då hentar
ut heile finansieringa av eitt tenesteområde, vil det vere
vanskeleg å få til eit "restsystem" som delfinansierer
den resterande oppgåveporteføljen rett. Noko anna
er om ein har som mål å omfordele.
Desse medlemene vil vise til
at ein ved barnevernsoppgjeret trekkjer ut 3665,4 mill. kroner.
Uttrekket vert handtert ved hjelp av kriteria i inntektssystemet. Vidare
vert det gjennomført ei fordeling av eit beløp
(i 2003) på 27,4 mrd. kroner (som er eit berekna utgiftsbehov)
etter eit sett kriterium. Barnevernsoppgjeret vert gjennomført
ved at den opphavlege summen på 27,4 mrd. kroner vert redusert
med 3 665 mill. kroner. Dette inneber at 23 735
mill. kroner (i 2003-prisnivå) vert fordelt, noko som svarer
til 86,6 pst. av det opphavlege beløp. Samstundes vert
kriteriesettet redusert med 9,6 pst., slik at ein bruker 90,4 pst.
av dei eksisterande kriteria. 86,6 pst. av dei resterande midlane
vert såleis fordelt med 90,4 pst. av dei gamle kriteria.
Ein kan også sjå det slik: 13,4 pst. av utgiftene vert
trekte ut ved å bruke 9,6 pst. av kriteria. Desse medlemenemeiner det er heilt tilfeldig om dette
blir rett.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa gjennom
skjønnstilskotet om å kompensere dei fylkeskommunane
som taper på endringar i oppgåvefordeling på rus-
og familievernområdet."
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ynskjer ei offensiv satsing på interkommunale samarbeidsløysingar.
Ein slik strategi vil bidra til å løyse mange
av dei problema kommunane slit med, gjennom å sikre breiare
fagmiljø og meir samarbeid om kommunale oppgåver.
Fleirtalet meiner at i tillegg
vil samarbeidsløysingar gje effektiviseringsgevinstar for
kommunane, samstundes som einingane og det lokale folkestyret vert sikra. Fleirtalet visar
til merknader og forslag i Innst. S. nr. 259 (2002-2003).
Fleirtalet fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa i kommuneproposisjonen for
2005 leggje fram ein heilskapleg plan for stimulering av interkommunalt
samarbeid."
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre og
KristelegFolkeparti, ber om at Regjeringa legg
stor vekt på at ordninga med nøytral meirverdavgift
ikkje skal gi utilsikta omfordeling i kommunesektoren.
Fleirtalet ber dessutan om at
det i kommuneproposisjonen for 2006 blir gjort greie for korleis
refusjonar og trekk balanserte i 2004. Fleirtalet ber
også om at det må lagast oversyn for sektoren
samla og for den enkelte kommune og fylkeskommune, og at dette materialet
seinast blir lagt fram i statsbudsjettet for 2006. Fleirtalet legg
til grunn at det blir fremma forslag om oppretting av eventuell
utilsikta omfordeling av ordninga.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at disse partier har gått
imot den nye momskompensasjonsordningen, og vil understreke at vedtaket
slik det framgår av Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004),
er et opplegg for mer privatisering og konkurranseutsetting. Det
hersker stor forvirring og usikkerhet i kommuner/fylkeskommuner
om reformen, tallberegningene og konkrete fordelingsvirkninger.
Reformen medfører premiering av kommuner
som konkurranseutsetter og de som har råd til å investere mye. Disse
medlemmer viser til at utredningen som ligger til grunn
for endringen er for snever og ikke vurderer alle sider ved konkurransevridning. Disse medlemmer mener
det bør utredes en utvidelse av dagens begrensede ordning
der det gis kompensasjon for sjablonmessige beregnede kompensasjonskostnader
som reflekterer tjenestedelen av leveransen. Da treffer en det som
utgjør konkurransevridningen mellom å utføre
oppgaven med egne ansatte og kjøp fra private.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en utvidelse av dagens begrensede momskompensasjonsordning."
Disse medlemmer vil påpeke
at KS under prosessen ikke er blitt orientert om den praktiske gjennomføringen
av reformen. Endringer av dagens ordning må skje på en
slik måte at kommunesektoren ikke taper.
Disse medlemmer viser til brev
fra Kommunenes Sentralforbund den 14. november 2003 der det
blir bedt om at departementet vurderer uttrekk og omfordelingsvirkninger
av momskompensasjonsordningen med vekt på å håndtere
uheldige utslag av særleg høye uttrekk. Disse
medlemmer viser også til brev fra ordførerne
i Gjesdal, Hå, Klepp og Time kommuner til kommunalkomiteen
som illustrerer uheldige virkninger av reformen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa i Revidert
nasjonalbudsjett leggje fram ei grundig utgreiing av omfordelingsverknadene
mellom kommunane som følgje av nøytral momskompensasjonsordning
og fremje forslag til ei revidering av uttrekket i rammetilskotet
som no vert gjennomført."
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner at Regjeringa har eit einsidig fokus på konkurranseutsetjing
og privatisering som verkemiddel for å effektivisere kommunesektoren. Fleirtalet poengterer
at kravet til effektivisering ikkje må gå ut over
kvaliteten på det tilbodet som skal bli gitt.
Fleirtalet viser til at Regjeringa
har fått tilslutning frå eit fleirtal i Stortinget
til å innføre ei ordning med nøytral
meirverdiavgift for kommunesektoren, noko desse partia har gått
imot. Fleirtalet meiner at det må gjerast
ei brei vurdering av kva følgjer konkurranseutsetjinga
vil få for kvaliteten på dei tenestene som skal
utførast. Dessutan må det bli vurdert nøye
kva som blir konsekvensane av omlegginga for arbeids-, løns- og
pensjonsvilkåra for dei tilsette.
Fleirtalet fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa greie
ut kva konsekvensar konkurranseutsetjing i kommunesektoren vil ha å seie for
kvaliteten på den kommunale tenesteproduksjonen og arbeids-,
løns- og pensjonsvilkåra for dei tilsette, og at
det blir gjort greie for saka i kommuneproposisjonen for 2005."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil ta avstand fra påstanden
om at man har et ensidig fokus på konkurranseutsetting
og privatisering som virkemiddel for å effektivisere kommunesektoren. Disse
medlemmer understreker det store ansvaret alle har for å utnytte
offentlige ressurser best mulig til glede for innbyggerne. Disse medlemmer viser
til Sem-erklæringen der Samarbeidsregjeringen blant annet
sier at den vil styrke kommuneøkonomien og at den forutsetter
en fortsatt realøkning av kommunesektorens rammer. Disse medlemmer viser
til at kommunesektorens inntekter økes med 6,685 mrd. kroner
fra 2003 til 2004. Dette representerer en historisk vekst på 6,1
pst. Kommunene får dermed nær kr 1 500
mer pr. innbygger neste år. Disse medlemmer vil
samtidig fremheve at man legger betydelig vekt på det store
behovet for modernisering og omstilling i kommunesektoren. Disse
medlemmer mener det må være et mål å sikre
best mulig tjenester til lavest mulig kostnad, uavhengig av kommunegrenser
og forvaltningsnivåer. Disse medlemmer har
derfor stor tro på en politikk som øker det lokale
handlingsrom for å foreta prioriteringer utfra lokale ønsker
og behov. Derfor fokuserer disse medlemmer på at
brukeren må settes i sentrum. Offentlig sektor er til for
innbyggerne, og må tilpasses deres ønsker og behov. Disse
medlemmer ønsker derfor å øke
det lokale handlingsrommet fordi vi mener at det er lokale myndigheter
selv, i dialog med brukerne, som best vet hvordan tjenestetilbudet
bør utformes.
Disse medlemmer er positive til
at kommunene vurderer konkurranseutsetting også på kjerneområdene for å stimulere
kvalitet, effektivitet og innovasjon. Disse medlemmer viser
til at konkurranseutsetting ikke er et mål i seg selv,
men at det er ett av flere virkemidler for å kunne tilby
gode og fleksible kommunale tjenester. Disse medlemmer vil
videre understreke at det er det enkelte kommunestyre som selv avgjør
hvilke virkemidler kommunene skal ta i bruk, og at brukerperspektivet
må stå sentralt i all tjenesteyting, uavhengig
av organiseringsvalg.
Disse medlemmer viser til at
dagens merverdiavgiftssystem gir konkurransevridninger mellom offentlig
forvaltning og private aktører ved at kommunal og statlig
forvaltning som regel ikke er merverdiavgiftspliktig. Disse
medlemmer er tilfreds med at det fra 1. januar
2004 innføres en ordning med nøytral merverdiavgift
for kommunesektoren. Disse medlemmer viser videre
til sine merknader under punkt 2.6.7.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at det er gjort vedtak om å oppheve øyremerkinga
av tilskot til grunnskuleopplæring i institusjonar frå 1. januar
2004.
Fleirtalet konstaterer at det
kan få klart negative konsekvensar for elevar og tilsette
ved dei elleve institusjonane som er omfatta av ordninga, dersom
det ikkje blir etablert eit overgangssystem. I verste fall kan det føre
til at opplæringa for elevane kan komme i fare. Fleirtalet ber
på dette grunnlaget om at Regjeringa vurderer saka for å komme
fram til ei tenleg og praktikabel løysing.
Fleirtalet fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber om at Regjeringa
i kommuneproposisjonen for 2005 gjer greie for den økonomiske
situasjonen for grunnskuleopplæringa i institusjonar etter
at det øyremerkte tilskotet er blitt erstatta med rammeoverføring."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at tilskuddet til institusjoner
(kap. 221 post 61) innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra
og med 2004. Tilskuddsordningen var øremerket institusjonenes
driftsutgifter knyttet til grunnskoleopplæring. Målsettingen
med innlemmingen i rammetilskuddet er at all grunnskoleopplæring
skal ha samme finansieringsordning. Gjennom endringer i opplæringsloven
(Ot.prp. nr. 7 (2003-2004), Innst. O. nr. 32 (2003-2004)) får
fylkeskommunen det finansielle ansvar for opplæringstilbud
til barn ved plassering på institusjon etter barnevernsloven.
Disse medlemmer ber departementet overvåke
situasjonen i overgangsfasen for de som omfattes av omleggingen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti,
KristelegFolkeparti og Senterpartiet, viser
til at Stortinget har vedteke at øyremerking av tilskot
til kulturskular skal opphevast frå 1. januar
2004.
Fleirtalet ber om at Regjeringa
følgjer utviklinga nøye, og at det i statsbudsjettet
for 2005 blir gjort greie for erfaringar med at midlar til kulturskulane
ikkje lenger er øyremerkte.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti,
meiner at kulturskulane gir eit verdfullt tilbod i kommunane. Tilbodet
har mykje å seie utdannings- og kulturpolitisk, og dessutan
har det ein viktig førebyggjande funksjon i barne- og ungdomsmiljøa.
Dette fleirtalet legg til grunn
at tilbodet frå kulturskulane skal stå ved lag,
og ber om at Regjeringa medverkar til at kommunane held oppe og
styrkjer dette tilbodet. Dette fleirtalet legg dessutan
vekt på at foreldrebetalinga ikkje må bli så høg
at den ekskluderer barn og unge frå å gjere seg
bruk av tilboda frå kulturskulane.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at hver kommune har en lovpålagt
plikt, enten selv eller i samarbeid med andre, til å gi
et kulturskoletilbud til barn og unge.
Disse medlemmer mener det er
viktig å videreføre dette tilbudet, og har derfor
bl.a. økt kommunenes frie inntekter. I rammen er det lagt
inn om lag 175 mill. kroner til kulturskolene.
Disse medlemmer viser til Stortingets
uttrykte målsetting om en dekningsgrad på 30 pst.
av elevkullene i grunnskolen. Videre vil disse medlemmer minne
om at foreldrebetalingen hadde et maksimumsbeløp på 1 600
kroner pr. år og at maksimumsbeløpet var knyttet
til statstilskuddet. Når statstilskuddet, som var en undervisningstimesats,
nå legges inn i rammeoverføringene til
kommunene, forutsetter disse medlemmer at foreldrebetalingen ikke øker
vesentlig. Kulturskolene skal fortsatt være et rimelig
tilbud, åpent for alle.
Disse medlemmer viser til at
en innlemmelse av tilskuddet til kulturskolene i rammeoverføringene
får en annen fordelingsvirkning mellom kommunene. Mindre
kommuner som har satset mye på kulturskoletilbudet vil
etter innlemmingen i rammetilskuddet komme vesentlig dårligere
ut. Disse medlemmer mener derfor det bør
være en overgangsordning på 5 år i innlemmelsen
av tilskuddet.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet meiner
at elevar skal sikrast eit tilbod om leirskule. Desse
medlemene foreslo derfor å øyremerke midlar
til dette formålet i budsjettet for 2003. Dessutan la desse
medlemene vekt på at tilskotet til leirskular framleis
må øyremerkast fordi ordninga ikkje er fullfinansiert. Desse
medlemene viser til merknader og forslag i Innst. S. nr.
259 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
også til avtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene
om statsbudsjett for 2003 der det heter at:
"Statlige bevilgninger til leirskoler øremerkes
på UFDs budsjett fra og med 2003."
Disse medlemmer viser til at
regjeringspartiene brøt denne skriftlige avtalen i forbindelse
med behandling av St.prp. nr. 66 (2002-2003), jf. Innst. S. nr.
259 (2002-2003) på den måten at statlige midler
til leirskoleopphold for elever ble besluttet lagt inn i rammetilskudd
til kommunene, mens tilskudd til bemanning og drift av leirskoler
ble videreført som øremerket tilskudd på Utdannings-
og forskningsdepartementets budsjett. Disse medlemmer vil
videreføre ordningen med at midler til drift av - og opphold
ved - leirskoler for elever i grunnskolen, øremerkes over
Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme
forslag om å øremerke tilskuddet til drift av
- og opphold ved - leirskoler for elever i grunnskolen i forbindelse
med revideringen av budsjettet for 2004."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
ogSenterpartiet viser til merknader og forslag
i Innst. S. nr. 259 (2002-2003).
Leirskoletilbudet er ikke sikret i lov. Disse
medlemmer vil peke på at den dårlige kommuneøkonomien
gjør at dette i praksis betyr at noen klasser velger å ikke
dra på leirskole fordi det ikke finnes nok midler innenfor
budsjettet til å klare en slik utgift.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen melde
tilbake om situasjonen for leirskolene og tilbudet til elevene i
kommuneproposisjonen for 2005."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, påpeker det store behovet for å sikre
krisesentrene en tilfredsstillende og forutsigbar finansiering, slik
at tilbudet kan samsvare med det reelle behovet for beskyttelse
og hjelp, både når det gjelder omfang og kvalitet.
Flertallet viser til at på tross
av at Stortinget under behandlingen av budsjett for 2003 ba Regjeringen
i kommuneproposisjonen for 2004 legge fram forslag til statens finansiering
og kommunesektorens medfinansiering av landets krisesentre, slik
at tilbudet kan samsvare med det reelle behovet for beskyttelse
og hjelp, både når det gjelder omfang og kvalitet,
kom Regjeringen tilbake med forslag om å innlemme det øremerkede
tilskuddet i kommunenes rammeinntekter uten noen sikring av at krisesentrene
ikke skulle blir rammet av nedskjæringer.
Flertallet viser til at forslaget
ble avvist og viser til merknader og forslag i Innst. S. nr. 259
(2002-2003). Flertallet viser til at Regjeringen
har varslet lovfesting, men ikke fulgt dette opp.
Flertallet mener at tiltaket
må lovfestes og det må legges fram en helhetlig
finansieringsplan for landets krisesentre.
Flertallet viser til flertallsmerknad
i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
om ny finansieringsordning for krisesentrene med en øremerket
ordning og med kostnadsdeling der staten bærer 80 pst.
og kommunene 20 pst.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til regjeringspartienes merknader
om krisetiltak i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004).
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til Innst. O. nr. 9 (2003-2004)
som mellom anna omhandlar overføring av det økonomiske
ansvaret for skyss av helsepersonell frå Folketrygda til kommunane. Fleirtaletviser til at det no kjem urovekkjande
meldingar frå ei rekkje kystkommunar om negative verknader
av denne lovendringa. Fleire kommunar synest å få store
ekstra utgifter til båttransport t.d. i legevaktsamarbeid
og anna transport av helsepersonell. Fleirtalet vil
be Regjeringa snarast vurdere konsekvensane for dei aktuelle kommunane med
sikte på å motverke negative effektar og gi eit oversyn
over saka i kommuneproposisjonen for 2005 med forslag til eventuell
oppretting av uheldige økonomiske verknader.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til regjeringspartienes merknader
om transport av helsepersonell i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004).
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at fire kommunar, ifølgje
svar frå statsråden av 28. november 2003
til Senterpartiets stortingsgruppe, har rapportert feil om sine
psykisk utviklingshemma og derfor tapt til saman om lag 19 mill.
kroner i inntekter. Fleirtalet seier seg nøgd med
at departementet alt har kompensert for 50 pst. av tapet. Fleirtalet meiner
at når dette gjeld feil som raskt kan opprettast, bør
departementet syte for at 100 pst. kompensasjon vert gitt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til Stortingets vedtak i forbindelse
med kommuneproposisjonen for 2004 om at Regjeringen i løpet
av 2004 skulle utarbeide nasjonale retningslinjer for kvalitet og
kvantitet for TT-transporten og foreslå en finansieringsordning
som sikrer TT-transport i tråd med de nasjonale retningslinjene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er kritikkverdig at dette ikke har skjedd og forventer
forslag fra Regjeringen snarest.
Flertallet viser til at det på lik
linje med andre områder som er kommunesektorens ansvar,
er behov for at det blir rapportert i kommuneproposisjonen om pris,
tilgjengelighet og kvalitet på kollektivtrafikken i fylkeskommunene.
Transporttjenesten for funksjonshemmede er en viktig del av dette. Flertallet ber Regjeringen
legge opp til en slik årlig rapportering.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i den årlige
kommuneproposisjonen rapportere om omfang, volum, kvalitet og pris
i fylkeskommunal kollektivtrafikk."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at fylkeskommunen ikke
er gitt tilstrekkelige ressurser til å bedre kvalitet,
kapasitet og tilgjengelighet i kollektivtrafikken. Særlig
er det grunn til å påpeke manglene i TT-ordningen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Tydal kommune etter skattelova har krav på naturressursskatt frå Trondheim
Energiverk som eigar av Nea Kraftverk. Fleirtalet konstaterer
at det har vore usemje om kven som skal betale skatten, og at kommunen
har bede om å bli skadelaus for intern usemje mellom likningsstyresmaktene.
Fleirtalet viser til at staten
skal ha avvist kravet frå Tydal kommune om at den ikkje
skal lide noko økonomisk tap på grunn av handteringa
av skattespørsmålet.
Fleirtalet ber om at saka blir
vurdert på ny med sikte på å komme fram
til ei løysing som Tydal kommune kan godta, og at det blir
gjort nærare greie for saka i kommuneproposisjonen for
2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at "Tilskudd til helhetlig
vannforvaltning" (kap. 1441 post 61) innlemmes i rammetilskuddet
til kommunene fra og med 2004. Disse medlemmer vil
understreke behovet for at kommunene fremdeles prioriterer utbygging
og utbedring av vannverk, og forutsetter at påbegynte prosjekt videreføres.
Komiteen viser til
merknader og forslag i Innst. S. nr. 67 (2003-2004), jf. Dokument
nr. 8:115 (2002-2003).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet der timetallet i 1.-4. trinn i grunnskolen ble økt,
slik at timetallet skal økes med 2 timer på 1. trinn
og 1 time på hvert av trinnene 2 til 4 fra høsten
2004. Forskriftene for grunnskolen opererer ikke med enkeltklasser
når det gjelder timetallet, men med "bolker" av trinn,
f.eks. 1.-4. trinn. For å unngå endringer av forskriftene,
tolkes avtaleteksten slik:
"Timetallet for 1. til og med 4. trinn øker
med til sammen 190 årstimer, dvs. i gjennomsnitt 5 uketimer totalt
for 1. til og med 4. trinn, fra og med skoleåret 2004-2005.
Timene skal bl.a. brukes til å styrke elevenes grunnleggende
ferdigheter i lesing, skriving og regning. Timetallet i småskolen økes
ytterligere i 2005."
Flertalletviser
videre til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
om timetallsøkningen i grunnskolen og legger til grunn
at alle kommuner innfører et timetall i tråd med
dette.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
at spørsmålet om auka timetal i grunnskulen burde
handsamast som eiga sak i Stortinget og ikkje som resultat av eit
budsjettforlik.
Komiteen viser for øvrig
til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004).
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til merknader og forslag i Innst.
S. nr. 259 (2002-2003) og i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004). Fleirtalet vil
understreke vedtak om fortløpande evaluering og omsyn til
særleg tyngande utslag for enkeltkommunar ved fordeling
av skjønsmidlar.