4.1 Programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

4.1.1 Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori 13.10 - Sammendrag

Kategorien omfattar utgiftene til drift av Kommunal- og regionaldepartementet, til lokalval og val til Stortinget, og utgiftene til Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen, Rikslønnsnemnda og Tariffnemnda. Det blir føreslått ei løyving på om lag 217 mill. kroner i 2004. Dette er ein nedgang på 9 pst. frå saldert budsjett 2003. Nedgangen kjem i hovudsak av at det ikkje er val i 2004.

4.1.2 Kap. 500 Kommunal- og regional­departementet

Forslag 2004: kr 199 800 000. Saldert budsjett 2003: kr 197 357 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettfremlegg og mener at det finnes en rasjonaliseringsgevinst under departementets eget virkeområde. Disse medlemmer mener det er uholdbart at departementet skal være unntatt de innsparings- og effektiviseringstiltak som iverksettes overfor kommunene. Disse medlemmer anser en rasjonaliseringsgevinst på 10 pst. som moderat og innen rekkevidde, og foreslår derfor å kutte post 1 med 15 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er politisk ansvarsfraskrivelse at klagesaksbehandlingen av asylsaker ble løftet ut av departementet og inn i Utlendingsnemnda. Dette har ført til at ledende politikere med ansvar for asylfeltet bare kan toe hendene med henvisning til at de ikke har myndighet i asylsaker. Disse medlemmer vil derfor tilbakeføre klagesaksbehandlingen til departementet og styrker post 1 med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett der dette kapitlet er redusert med 10 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett der det er foreteke eit generelt kutt på departementet. Denne medlemen reduserer såleis dette kapitlet med 10 mill. kroner.

4.2 Programkategori 13.20 Innvandring

4.2.1 Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori 13.20 - Sammendrag

I proposisjonen vert det vist til at hovudutfordringa i 2004 blir å redusere tilstrøyminga av asylsøkjarar til Noreg. I dei siste åra har det kome svært mange asylsøkjarar hit til landet. Regjeringa meiner at det no er viktig å konsentrere arbeidet meir om integrering og utvikling av eit livskraftig fleirkulturelt samfunn.

Kommunal- og regionaldepartementet vil føre ein aktiv integreringspolitikk. Målet er at alle skal ha høve til å delta i det norske samfunnet på like vilkår. Eit internasjonalt samfunn prega av store skilnader i levekår og stor migrasjon, mellom anna på grunn av krigar og konfliktar, har ført til innvandring, og dette har gitt oss eit samfunn med fleire språk, religionar og levesett. Dette mangfaldet gjer Noreg rikare, samtidig som det stiller oss overfor nye utfordringar. Arbeidet for å fremme toleranse og kampen mot rasisme må stå sentralt. Ein vellykka integreringspolitikk føreset at alle tek på seg plikter og tek i bruk dei rettane dei har i samfunnet.

For å kunne nå måla for innvandrings-, flyktning- og integreringspolitikken er det nødvendig med ei effektiv utlendingsforvaltning som behandlar saker raskt og korrekt, sikrar rettstryggleiken og gir søkjarar og publikum god service.

Behovet for løyvingar på feltet er i stor grad avhengig av kor mange personar det er som søkjer asyl i Noreg, kor mange asylsøkjarar som får positivt svar på søknadene sine og dermed skal busetjast, og talet på busette i dei fire føregåande åra. Som følgje av at det har kome mange asylsøkjarar til landet, har løyvinga under programkategorien auka i dei siste åra. Som eit ledd i arbeidet med å redusere talet på openbert ugrunna asylsøknader og redusere utgiftene til statlege asylmottak vil det mellom anna bli etablert ein prosedyre for behandling av desse søknadene innan 48 timar.

Løyvinga på programkategorien blir føreslått auka frå 4 626,2 mill. kroner i saldert budsjett 2003 til 5 864,2 mill. kroner i 2004. Integreringstilskotet, som blir utbetalt til kommunane i samband med busetjing av flyktningar og løyvinga til drift av statlege asylmottak, utgjer til saman 4 094,4 mill. kroner av dette. I tillegg er det føreslått løyvt 1 001,5 mill. kroner til norskopplæring for vaksne innvandrarar som følgje av at løyvinga frå og med 2004 er flytt frå Utdannings- og forskingsdepartementet. Utdannings- og forskingsdepartementet vil framleis ha det faglege og pedagogiske ansvaret for opplæringa.

For 2004 gjer Regjeringa framlegg om at tilskot til norskopplæring ikkje blir gitt for personar med arbeidsløyve på grunnlag av eit arbeidstilbod og deira familie når løyva er gitt etter 1. januar 2003. Framlegget inneber at tilskot heller ikkje blir gitt til norskopplæring for nordiske borgarar og personar med EØS-/EFTA-løyve.

4.2.2 Generelle merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg Regjeringens sentrale forutsetninger for budsjettet. Et nøkkeltall i så måte er Regjeringens anslag om at antallet asylsøkere i 2004 kan bli om lag 10 000, mot 16 000 i 2003. Denne reduksjonen av anslaget begrunner Regjeringen med en rekke tiltak som kan redusere tilstrømmingen av asylsøkerer til Norge.

Flertallet støtter Regjeringens tiltak for å få ned antallet ubegrunnede asylsøknader. Dette er nødvendig for å bevare asylinstituttet, samt for å sikre en god behandling og rask bosetting for de som får innvilget sin søknad.

Flertallet viser til at målet for flyktning-, innvandrings- og integreringspolitikken er regulert innvandring, beskyttelse av flyktninger, likestilling, deltakelse og integrering i samfunnet.

Flertallet vil påpeke at norsk asyl- og flyktningpolitikk må bygge på oppfyllelse av våre internasjonale forpliktelser, reell rettssikkerhet og en aktiv og inkluderende integreringspolitikk.

Flertallet mener at integrering og verdimangfold ikke betyr aksept for intoleranse og diskriminering. Det norske samfunn bygger på grunnleggende menneskerettigheter som ingen har rett til å bryte. Overgrep som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er krenkende og undertrykkende. Flertallet aksepterer ikke at kultur eller religion brukes som begrunnelse for manglende frihet og manglende likestilling.

Flertallet viser til at aldri før har så mange bodd på norske asylmottak som nå. Ifølge tall fra UDI huset mottakene 18 050 personer den 1. november 2003. Om lag 2 000 av har fått avslag på søknaden sin. Flertallet mener dette viser behovet for tiltak som gir raskere uttransportering av de som har fått avslag på søknaden om opphold.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at i september 2003 satt 2 500 flyktninger, som hadde fått positiv avgjørelse på sine saker, i asylmottakene og ventet på bosetting. Dette flertallet mener dette er uakseptabelt mange og ber om at Regjeringen iverksetter tiltak som gjør at flyktninger blir bosatt langt raskere enn i dag.

Komiteen er kjent med tall fra SSB som viser at arbeidsledigheten stiger mer for innvandrerbefolkningen enn resten av befolkningen. Totalt økte den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere fra 7,7 pst. i mai 2002 til 9,7 pst. i mai 2003. I hele befolkningen steg den fra 2,9 til 3,7 pst., alt regnet som del av arbeidsstyrken. Innvandrere fra Afrika har høyest registrert arbeidsledighet, med 17,8 pst. Dette er over fire ganger så høy arbeidsledighet som i hele befolkningen. Arbeidsledigheten blant innvandrere fra Asia og Sør- og Mellom-Amerika er henholdsvis på 13,0 og 11,2 pst., og blant østeuropeere er den 10,5 pst.

Komiteen mener at de to mest sentrale elementer i integreringspolitikken skal være arbeid og norskopplæring. Manglende språkkunnskaper og problemer med å få jobb er de største problemene den etniske minoritetsbefolkningen har i dag.

Komiteen mener det er nødvendig å gi tilstrekkelig og obligatorisk norskopplæring av god kvalitet og bedre godkjenningsordninger for studiekompetanse fra utlandet.

Komiteen viser til at introduksjonsloven blir obligatorisk for alle kommuner fra 1. september 2004. Komiteen viser til at loven inneholder en rekke elementer som vil bidra til en kvalitetsmessig forbedring av integreringsarbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget i Innst. O. nr. 103 (2002-2003) vedtok at Regjeringen skulle sørge for en fullfinansiering av introduksjons­reformen. Kostnadene skulle innarbeides i statsbudsjettet for 2004 og påfølgende år. Regjeringen har ikke fulgt opp dette. Flertallet mener det gir kommunene svært liten mulighet for å tilrettelegge alle de nye elementene et godt introduksjonsprogram skal inneholde. Flertallet er derfor bekymret for at dette vil føre til at introduksjonsordningen ikke vil fungere i tråd med de intensjoner som ble lagt til grunn da ordningen ble vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive alternative budsjett der det foreslåes å øke rammene til Husbanken med 2,5 mrd. kroner, samt å øke inntektsgrensene for barnefamilier for å få bostøtte med 30 000 kroner. Disse medlemmer mener at dette er et vesentlig bidrag til at kommunene raskere kan bosette dem som har fått oppholdstillatelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser også til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslåes å øke antall tiltaksplasser med 12 000 sammenlignet med Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener at dette også vil kunne gi langt flere med innvandrerbakgrunn mulighet til å kvalifisere seg for arbeidslivet, og det vil således være et vesentlig bidrag i integreringsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag om 5 200 flere tiltaksplasser og et budsjettopplegg for 20 000 flere arbeidsplasser.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett som legg opp til å få 17 000 fleire i arbeid. I tillegg kjem løyvingar til ulike arbeidsmarknadsopplegg med i alt 310 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremheve at alle mennesker er født frie og like i verdighet og at de derfor skal ha like rettigheter, uavhengig av rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse eller oppfatninger.

Disse medlemmer mener bedømmelse av andre mennesker derfor må bygge på hva de gjør, snarere enn på hvem de er eller hvilken bakgrunn de har. En persons egenskaper er knyttet til det enkelte menneske, ikke til hudfarge, religion og opprinnelse. Fordi alle mennesker er født forskjellige, mener disse medlemmer at et samfunn som bygger på likeverd må respektere menneskers ulike egenart, kultur, holdninger, erfaringer og livsførsel.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har som motto uttrykket: "Min frihet slutter der din begynner". Dette betyr at vi ønsker å tillate mennesker å leve sine egne liv, så lenge det ikke går ut over andre. Dette gir stor grad av frihet, men er samtidig innskrenkende.

Dette innebærer at disse medlemmer ikke aksepterer at man for eksempel kan leve ut sin kultur og religion hvis dette medfører krenkelse eller overgrep mot medmennesker. Da velger vi å stå opp for det enkelte menneske og mot den kultur, livsoppfatning eller religion som tillater at noen mister sin frihet. Det må alltid være hensynet til det enkelte mennesket og dets frihet og rettigheter som må være avgjørende for den politikk som føres.

Disse medlemmer viser til at arbeidsledigheten for alle innvandrergrupper er sterkt økende. Arbeidsledigheten er økt fra 9,2 til 10,6 pst.det siste året. Dette bekrefter disse medlemmers påstander om at integreringspolitikken, sammen med en ønsket liberal innvandring har vært totalt feilslått.

Disse medlemmer viser til at Norge i mange år har hatt en ikke tallrik, men innflytelsesrik gruppe som har snakket varmt om innvandring og lovprist det kulturelle mangfold og det fargerike fellesskap. Utviklingen i 1990-årene har vist at drømmen om det fargerike fellesskap var basert på en myte, og derfor snakkes det lite om det fargerike fellesskap i dag. Det har etter hvert gått opp for mange i de fleste partier at nøkkelen til en noenlunde harmonisk sameksistens mellom folkegrupper med til dels meget ulik kulturell bakgrunn er at minoriteten forsøker å tilpasse seg majoriteten. Disse medlemmer mener at nøkkelen til en forhåpentlig fredelig fremtidig sameksistens er integrasjon.

Disse medlemmer vil peke på at i mange tilfeller vil grad av integrasjon også henge sammen med grad av fortsatt tilknytning til hjemlandets (opprinnelseslandets) kultur og verdioppfatning, men ikke nødvendigvis. Man kan ta vare på sitt hjemlands kultur og bli integrert, men i mange tilfelle vil en sterk tilknytning til hjemlandets kultur og verdioppfatning være et hinder for integrasjon.

Slik disse medlemmer ser det, er poenget at det ikke er nok å bo i Norge for å kunne fungere i samfunnet. Arbeid er også et signal om integrasjon, men skal man bli fullt ut integrert, forutsettes det også at man aksepterer det norske samfunnets kultur og blir en del av denne, uten at dette nødvendigvis betyr at egen kultur og identitet må lide.

Disse medlemmer vil påpeke at integrasjonen har en sosial side og en økonomisk side. Utlendinger som kommer til Norge for å bosette seg burde ha en egeninteresse av å klare seg best mulig i sitt nye land gjennom å skaffe seg et arbeid og forsørge seg selv og eventuell familie.

Disse medlemmer mener at det er mange grunner til at integrasjon er viktig. Innvandreren vil føle at han eller hun behersker forholdene i et nytt land, noe som er en forutsetning for trivsel. For det norske samfunn vil innvandreren kunne bli en aktiv ressurs og ikke en utgiftspost i offentlige budsjetter. Videre vil muligheten for motsetning mellom folkegrupper bli vesentlig redusert når alle slutter opp om de samme verdier. Egentlig er hudfarge og etnisk opprinnelse irrelevant når alle stort sett er enige om grunnleggende verdier i et samfunn.

En ikke-integrert innvandrer uten språk, sosiale ferdigheter eller arbeid kan ikke anses som en ressurs for det norske samfunnet, men kan selvfølgelig bli det gjennom et samspill mellom innvandreren og det norske samfunn. Disse medlemmer mener at integreringsprosessen er nøkkelen til å endre en passiv ressurs til en aktiv ressurs.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedsette et politisk uavhengig organ for å utrede de samfunnsmessige tap ved manglende integrering i Norge."

Disse medlemmer viser til at det er stor villighet i alle tenkelige sammenhenger å fremheve innvandrerne som en ressurs for Norge, men å studere og konkretisere årsaker til at disse ressursene ikke blir tatt ut, forekommer i liten grad. Grunnen til dette er åpenbar - man ønsker ikke å stigmatisere enkelte grupper ved å skrive noe negativt om dem.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i mange år konkret har foreslått følgende tiltak for å bedre integrasjonen av ikke vestlige innvandrere:

• – Bedre og mer omfattende norskopplæring

• – Større vekt på opplæring om norske samfunnsforhold

• – Inspirere til skolegang og videre utdannelse

• – Knytte økonomisk bistand til deltagelse på opplæringstiltak

• – Bistå innvandrere med å finne arbeid

Disse medlemmer er derfor særdeles fornøyd med at Stortinget har vedtatt et obligatorisk introduksjonsprogram for ankomne flyktninger, med virkning fra 2004.

4.2.3 Særlege temaer

4.2.3.1 Supplerande stønadsordning for personar med kort butid i Norge

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget i samband med handsaminga av Utjamningsmeldinga ga grønt lys for ei supplerande stønadsordning for personar med for kort butid i Noreg til fullt ut å få del i rettane i folketrygda. Fleirtalet viser til at fleire kommunar som følgje av fleire innvandrarar i pensjonsalder har auka utgifter til sosialhjelp. Fleirtalet viser vidare til at fleire kommunar vegrar seg for å busetje flyktningar fordi ei slik stønadsordning ikkje er på plass. Fleirtalet har merka seg at Regjeringa fleire gonger har stadfesta at det vert arbeidd med ei ordning. Fleirtalet meiner det hastar med å få ei ordning på plass og fleirtalet ser fram til at ei sak om dette blir lagt fram for Stortinget.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) der desse partia fremjar forslag om ei slik sak innan 1. april 2004.

4.2.3.2 Arbeidsinnvandring

Komiteen viser til Dokument nr. 8:12 (2003-2004) som omhandler tiltak mot sosial dumping og Dokument nr. 8:14 (2003-2004) som omhandler innføring av overgangsordninger i utlendingsloven. Begge forslagene er nå til behandling i kommunalkomiteen. I tillegg behandler utenrikskomiteen nå St.prp. nr. 3 (2003-2004) om EU-utvidelsen med 10 nye land fra 1. mai 2004.

Komiteen viser dessuten til at Regjeringen har varslet en stortingsmelding om arbeidsmarkedet.

Komiteen vil avvente behandlingene av disse sakene.

4.2.3.3 Kirkeasyl

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke behovet for å få en avklaring på hvordan myndighetene skal håndtere kirkeasyl, spesielt med hensyn til barn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den 5. juli 1993 sendte Justisdepartementet ut et skriv hvor politiet ble pålagt ikke å hente ut asylanter med makt. Dermed var ordningen med kirkeasyl et faktum i Norge. Kirkeasyl hindrer iverksettelse av lovlig fattede vedtak og setter vårt lov- og rettssystem til side.

Disse medlemmer vil minne om at norsk lov også gjelder inne i kirkebygningene.

Disse medlemmer viser til at kirkeasyl var en ordning som tilhørte den katolske kirke og forsvant i Norge med reformasjonen. I enkelte land besto asylpraksisen også etter reformasjonen, men ble sporadisk brukt og under forhold som ikke er sammenlignbare med dagens norske forhold.

Disse medlemmer viser til at kirkeasyl ikke var noen etablert ordning i Norge før det ble skapt av albanerne i 1993. I løpet av våren 1993 strømmet albanerne inn i kirker og bedehus. I løpet av dette året befant det seg i overkant av 600 kirkeasylanter i Norge. Istedenfor å ta dette problemet ved roten, sendte Justisdepartementet ut en instruks datert 5. juli 1993 til landets politimestere hvor disse ble pålagt ikke å hente ut asylanter fra kirkene. Disse medlemmer mener at utfallet av dette var at myndighetene ikke ville håndheve norsk (utlendings-) lov i kirkebygninger.

Etter 1993 har tallet på kirkeasylanter variert, noe som bl.a. skyldes at de sittende justisministrene ved gjentatte anledninger har latt kirkeasylantene få gjenoppta sine saker, noe som har ført til at nesten samtlige har fått opphold til slutt på tross av sitt opprinnelige avslag. Disse medlemmer mener dette har vært meget uheldig og vil advare mot denne type praksis.

Disse medlemmer peker på at det i dag sitter svært få i kirkeasyl, selv om ordningen i dag ikke omhandler et stort antall, kan dette raskt endres ettersom uroligheter i verdensbildet kan gi betydelig økning i presset mot Norge, og myndighetene gir amnesti til dagens kirkeasylanter.

Disse medlemmer mener kirkeasyl er en ulovlig inngripen som hindrer iverksettelse av lovlig fattede vedtak og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake skriv av 5. juli 1993 fra Justisdepartementet, om at politiet ikke skal kunne gripe inn i kirker og bedehus for å hente folk ut."

4.2.3.4 Krisetiltak for innvandrarkvinner og -ungdom

Komiteen viser til at også myndighetene har ansvar for å sikre ungdom og kvinner retten til selv å ta sine valg uavhengig av tradisjonelle maktstrukturer, inkludert det å tørre å stå imot familiens pålegg om for eksempel valg av ektefelle. Det er viktig at nærmiljø, hjelpeapparat og frivillige organisasjoner yter hjelp og støtte for å sikre dette.

Problemene må møtes ved å by på hjelp i akutte situasjoner og ved en omfattende serie av tiltak, både juridiske, økonomiske og av holdningsskapende art. For de fleste vil et brudd med familien være totalt, med påfølgende tap av nettverk og rammer rundt livet, og ofte med sterke trusler hengende over seg. Komiteen vil understreke viktigheten av at ungdom i en så kritisk fase ikke blir overlatt til seg selv eller til kollektiver bare med ungdom i samme situasjon. De trenger voksne som bryr seg og er til stede for dem. Komiteen vil understreke at det er et sterkt behov for fosterhjem for ungdom som bryter ut av familien.

Komiteen mener at det i tillegg trengs boliger med god sikkerhet. Det er en absolutt nødvendighet for å sikre liv og helse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vedtok følgende ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003):

"Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig legge fram helhetlige planer for finansiering av nødvendige krisetiltak, herunder:

- fosterhjem og kriseboliger med sikkerhet - nødvendig personellressurser i ulike etater og opplæring av disse."

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap som inneholder en rekke tiltak for å forebygge slike problemer. Dette flertallet vil fremheve at Husbanken har opprettet boliger for dette formålet i flere storbyer. Dette flertallet er også positive til at organisasjoner som arbeider med disse problemstillingene har fått driftsstøtte eller prosjektstøtte (for eksempel SAFE, Mira-senteret og Røde Kors). Dette flertallet viser til at det er opprettet krisetelefoner.

Dette flertallet støtter økt kompetanse i hjelpeapparatet gjennom opplæring i problemstillingene knyttet til tvangsekteskap, og også opprettelse av regionale kompetanseteam innen barnevernet. Dette flertallet viser til tiltak for å forebygge tvangsekteskap gjennom å videreutvikle informasjonstilbudet ved helsestasjoner for ungdom og i skolehelsetjenesten. Det er videre utarbeidet et eget temahefte for foreldre med minoritetsbakgrunn hvor tvangsekteskap er omtalt. Det gis også informasjon til asylsøkere i mottak om dette, og mottaksansatte skal til enhver tid ha kunnskap om problematikken.

4.2.3.5 Internasjonalt samarbeid

Komiteen vil påpeke viktigheten av at Norges innsats både bilateralt og gjennom internasjonalt samarbeid også må rettes mot årsakene til migrasjon som skyldes fattigdom, nød og forfølgelse. Fattigdom, korrupsjon og maktmisbruk må bekjempes. Det må satses langt mer på konfliktforebyggende tiltak, forsoning og metoder for beskyttelse av menneskerettighetene. Norge må i alle relevante internasjonale fora og organisasjoner arbeide for at handels-, finansierings- og utvik­-lingsregimer må ha som hovedmål å oppfylle tusenårsmålene i FNs tusenårserklæring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, understreker viktigheten av at internasjonalt samarbeid må ta utgangspunkt i beste praksis og oppfyllelse av internasjonale forpliktelser. Politikkutforming må skje i tett samarbeid med UNHCR.

Flertallet viser til at medlemskapet i Schengen har bidratt sterkt til å gjøre det lettere å drive med grenseoverskridende kriminalitet fordi det ikke lenger skal føres kontroll på grensene. På tross av svært strenge regler i forhold til Schengens yttergrenser, må en anta at svært mange befinner seg som ulovlige innvandrere innenfor grensene og mange med beskyttelsesbehov utenfor. Dette fordrer at det tas en grundig analyse av situasjonen og virkemidlene. Det er mye som tyder på at dagens regler og praksis rammer de med reelt beskyttelsesbehov, men byr på små hindringer for kriminelle.

Flertallet vil påpeke at konsekvensen av felles visumpolitikk i praksis gjør det vanskelig for flyktninger å komme lovlig til Norge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at norsk tolkning av flyktningbegrepet må være like vid som den UNHCR legger til grunn i sin håndbok.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 19 (2002-2003) om innføring av gebyrer på visumbehandling m.m.

4.2.3.6 Asytrans

Komiteen tar til etterretning at Regjeringen vil opprette en egen enhet, Asytrans, som skal stå for å koordinere og gjennomføre uttransportering av asylsøkere med avslag på asylsøknaden og kriminelle utlendinger.

Komiteen har merket seg målsettingen med prosjektet som er å

• – redusere kostnadene knyttet til uttransportering av asylsøkere,

• – ytterligere å redusere kostnadene knyttet til ankomstregistrering av asylsøkere,

• – sikre betryggende prosesser rundt styring, prioriteringer og analyse,

• – sammen med Kommunal- og regionaldepartementet og UDI forebygge tilstrømmingen av grunnløse asylsøkere.

Komiteen har merket seg at det i 2002 kom 17 480 asylsøkere til Norge, fra over 100 land. Dette er det høyeste antall noensinne, og er en økning med 18 pst. siden 2001. Hele 49 pst. av søkerne kommer fra Europa. Komiteen har videre merket seg at politiet legger til grunn et totalt uttransporteringsvolum på 10 500 personer medregnet asylsøkere med avslag på søknad. Komiteen vedkjenner seg at politiet står overfor betydelige utfordringer for å kunne effektuere utsendelse av asylsøkere.

Komiteen viser til at en effektivt må sørge for at asylsøkere med avslag på søknadene reiser hjem, om nødvendig med bistand fra politiet. Dette vil også bidra til å verne om de som har et reelt beskyttelsesbehov og således verne om asylinstituttet.

4.2.3.7 Kvoteflyktninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at overføringskvoten på flyktninger er redusert til 750. Flertallet støtter dette da begrunnelsen er det høye antallet på asylsøkere som har kommet til Norge de siste årene og de vanskelighetene det er med å bosette flyktninger i kommunene. Flertallet vil bemerke at en til tross for et etterslep likevel gjenbosatte 1 150 flyktninger i 2003. Flertallet er positive til det nære samarbeidet Regjeringen har med UNHCR om bruken av kvoteplassene. Flertallet viser dessuten til at Regjeringen har sagt at en tar særlig hensyn til kvinner og saker som berører barn.

Flertallet mener at en i økende grad må sette fokus på varige løsninger for flyktninger i regionen der de kommer fra. Dette er i tråd med utspill fra høykommissæren som tar til orde for å gå nye veier med å finne varige løsninger på flyktningsituasjoner. Løsninger i regionen er ofte mer kostnadseffektive og vil føre til mindre menneskesmugling, menneskehandel og undergraving og misbruk av asylinstituttet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke at Norge fortsatt må samarbeide nært med UNHCR om bruken av kvoteplassene. Ved uttak skal det som tidligere år, tas utgangspunkt i den enkelte flyktnings bakgrunn, behov for å bli bosatt i et nytt land og muligheten for å kunne delta og klare seg selv i det norske samfunnet. Dette flertallet vil understreke viktigheten av å legge opp til en tett dialog med UNHCR om hvem Norge prioriterer for gjenbosetting.

Komiteen er enig i at utsatte kvinner er blant dem som bør tas ut, og at det tas særlig hensyn i saker som inkluderer barn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen har foreslått å redusere antallet kvoteflyktninger til 750 for neste år. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det under kap. 521 post 60 foreslås bevilget 80 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag for å kunne ta imot 1 500 overføringsflyktninger. Disse medlemmer støtter derfor ikke Regjeringen forslag om å redusere antall kvoteflyktninger. Disse medlemmer viser til at kvoten ikke er benyttet foregående år. Disse medlemmer viser til at det er behov for å få flere velstående vestlige land til å påta seg ansvar for flere flyktninger. Disse medlemmer viser til at av verdens flyktninger flyker mange til land med egne store fattigdomsproblemer. Disse medlemmer vil peke på at overføringsflyktninger er de verst stilte av verdens flyktninger. Disse menneskene har flyktet fra sitt hjemland og de kan ikke vende hjem igjen. De kan heller ikke bosette seg på permanent basis i det landet der de nå midlertidig bor. Disse medlemmer vil derfor foreslå at kvoten overføringsflyktninger settes til 1 500.

4.2.3.8 Shariaråd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enige med Regjeringen i at det ikke vil være aktuelt å opprette et Shariaråd fra myndighetenes side. Flertallet vil understreke at alle borgere i landet er underlagt samme sivilrettslige regelverk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er sterkt skeptiske til de signaler som har kommet fra Regjeringen om at det kan være aktuelt å opprette et Shariaråd i Norge. Disse medlemmer vil understreke at alle statsborgere i Norge skal underlegges de samme krav og rettigheter, dette innebærer at ingen skal føyes av rettsregler som ikke skal ha sin anvendelse på andre.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn utfordre Regjeringen til å ta et klart oppgjør med ideen om et Shariaråd.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å avstå fra enhver form for opprettelse av Shariaråd eller lignende i Norge."

4.2.3.9 Religiøs skilsmisse

Komiteen viser til fellesforslaget om religiøs skilsmisse.

Komiteen avventer høringsuttalelsene og utredningene og vil komme tilbake til aktuelle tiltak når Stortinget behandler saken.

4.2.3.10 Innvandringsforskning

Komiteen mener det bør forskes mer på flere aspekter ved innvandring til Norge og fremmer derfor et forslag om at det legges frem en sak om utvikling og samordning av innvandringsforskningen og virkemidler for integrering og sosial utjevning.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om utvikling og samordning av innvandringsforskningen i Norge."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er mangel på tilstrekkelig forsk­ning på innvandringen til Norge. Dette gjelder blant annet hvordan nettoinnvandringen påvirker utfordringer relatert til samfunnsbygging og fremtidig velferd. Det samme gjelder befolkningsfremskrivninger. Ikke vestlige innvandrere er overrepresentert på arbeidsledighetsstatistikken. Hvordan vil dette se ut med dagens integrering og innvandringstall om eksempelvis 50 år? Disse medlemmer mener dette er et forskningsfelt som det må stå et politisk initiativ bak, all den tid slik forskning har vært belemret med et stempel som har vært ufordelaktig for forskere å ha på seg. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at et politisk flertall motvirker disse tendensene ved å aktivt be om forskning på dette området.

4.2.4 Kap. 520 Utlendingsdirektoratet

Forslag 2004: kr 1 681 333 000. Saldert budsjett 2003: kr 1 490 270 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til forslag IV fra Regjeringen om fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger. Flertallet støtter dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen i finanskomiteen der bevilgningen til UDI (kap. 520 post 22) er foreslått redusert med 27 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser at bevilgningsbehovet på innvandringsfeltet vil måtte reguleres i forhold til antall personer i mottak. Dette antallet er igjen avhengig av hvor mange som søker asyl, saksbehandlingstid i asylsaker, andel innvilgelser og avslag, hvor mange som reiser fra mottaket på egen hånd, samt bosettingtakt og effektuering av avslag. Selv om det er iverksatt mange tiltak, vil nødvendigvis kostnadsanslag på dette området være usikre. Flertallet har merket seg at budsjettet er basert på et gjennomsnittlig belegg i mottak på i overkant av 11 000 personer. Flertallet er enig med Regjeringen i at bevilgningsbehovet på kap. 520 post 21 vil kunne endre seg i løpet av budsjettperioden.

Flertallet har merket seg at gjennomsnittlig kapasitetsutnytting i mottakene pr. 1. august 2003 var 98,7 pst. Dette overskrider langt målet om 90 pst. utnyttelse.

Komiteen viser til at Regjeringens mål for 2004 er å senke antall asylsøkere fra 17 500 i 2002 til om lag 10 000. Komiteen er kjent med at anslaget for 2003 innebærer at ca. 16 000 asylsøkere forventes å ankomme Norge. Stortinget har vedtatt en rekke tiltak som gjør det raskere å behandle og sende ut ubegrunnede søkere. Komiteen mener 10 000 asylsøkere for 2004 er et optimistisk tall og et noe usikkert mål i forhold til å få ned tallet på asylsøknader som ikke har behov for beskyttelse. Komiteen forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en ny situasjonsrapport i Revidert nasjonalbudsjett.

Asylmottak

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er uroa over ei utvikling der etableringar av asylmottak og busetjing av flyktningar skaper auka konfliktnivå mellom storsamfunnet og lokalsamfunna. Ei god integrering avheng av gode tilhøve på dei stadene flyktningar og asylsøkjarar vert plasserte.

Fleirtalet viser til Innst. S. nr. 133 (2001-2002) der eit fleirtal i Stortinget ba om at det vart etablert betre prosessar mellom styresmaktene og vertskommunane ved etablering av asylmottak.

Fleirtalet registrerer at det stadig vert etablert asylmottak der kommunane verken kjenner seg involverte i førebuingsprosessane eller meiner dei har tilstrekkelege ressursar å stille opp med for å ta hand om dei som kjem.

Fleirtalet fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa leggje fram ei eiga sak om asylmottakssituasjonen, herunder tiltak for å betre tilhøva mellom asylmottak og lokalsamfunn, samt aktiviseringstilbod."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at tallet på asylsøkere som kommer til Norge varierer mye over tid. Behovet for mottaksplasser vil derfor også variere i tråd med dette. Disse medlemmer viser til at budsjettet er lagt opp til et gjennomsnittlig belegg i mottak på i overkant av 11 000 personer.

Disse medlemmer vil vise til den store utfordringen utlendingsforvaltningen står overfor i en situasjon der det kommer mange asylsøkere til landet. Disse medlemmer vil fremheve de mange tiltak som Regjeringen og Utlendingsdirektoratet har iverksatt for å effektivisere asylsøkerbehandlingen og redusere antallet ubegrunnede asylsøkere.

Disse medlemmer påpeker at staten ved UDI har ansvaret for at det til enhver tid er tilstrekkelig antall mottaksplasser for de asylsøkerne som har fått innvilget videre opphold i Norge.

Disse medlemmer er kjent med at UDI har ulike erfaringer i forhold til etablering av mottaksplasser for asylsøkere. Disse medlemmer ser det problematiske med etablering av mottak når kommunene motsetter seg dette. En ser likevel at det vil være nødvendig å etablere mottak som ikke er ønsket av kommunen. Disse medlemmer mener dessuten det er viktig med et fleksibelt mottakssystem, men vil fremheve nødvendigheten av god dialog og kommunikasjon med kommunesektoren både ved opprettelse av mottak og i bosettingssakene.

Komiteen er kjent med at det i mange mottak bor mennesker med store psykiske lidelser. Dette er et vanskelig problem å håndtere både for de ansatte og for de andre asylsøkerne. Komiteen mener at trygghet og sikkerhet i forhold til de andre beboerne og omgivelsene rundt mottaket må sikres bedre.

Komiteen er kjent med at det har vært sterk lokal motstand mot etablering av forsterket asylmottak. Komiteen er videre kjent med at Kommunal- og regionaldepartementet som en konsekvens av dette arbeider videre med Helsedepartementet for å legge til rette for asylsøkere med psykososiale problemer, og at det pågående arbeidet vil resultere i forslag til tiltak for denne gruppen i 2004. Komiteen viser også til det samarbeidet som Barne- og familiedepartementet har inngått med Magne Raundalen i forhold til tiltak overfor barn i mottak som lider av krigstraumer og psykososiale problemer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at behovene innen psykiatrien er store og at det er behov for slike tjenester ved alle mottak og der flyktninger bosettes. Tilgjengelighet på slike tjenester må økes og tillegges stor vekt i mottaksplassering og bosetting. Usikkerheten knyttet til opprettelse og nedleggelse av flyktningmottak gjør at kommunene har liten mulighet for langsiktig planlegging av tilstrekkelig gode helsetjenester til beboerne på mottak. I tillegg kommer kommunens kostnader som i mange tilfeller ikke kompenseres tilstrekkelig.

Mangelen på fagfolk innen dette feltet gjør at det er behov for at Regjeringen og KS i samarbeid lager en rekrutteringsplan og at denne er forpliktende og følges opp i årsbudsjettene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen og sørge for nødvendig allmennlegetjeneste, herunder legevaktordning, fysioterapi og jordmorhjelp. Disse medlemmer viser også til St.meld. nr. 5 (2003-2004) og har merket seg at det vil bli nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere endringer i rammebetingelsene for å bedre samhandlingen mellom den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmeravventer utvalgets innstilling.

Disse medlemmervil bemerke at kommunene mottar integreringstilskudd når flyktninger bosettes. Kommuner som har asylmottak får et vertskapstilskudd som skal dekke utgifter til bl.a. helse og skole.

Disse medlemmerviser til at Regjeringen har bygget opp kompetanse om kultursensitiv kunnskap på Ullevål sykehus når det gjelder sykdom hos innvandrere. (NAKMI).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at det må skje en større differensiering av mottakene, slik at det opprettes noen spesielle mottak som kan ta hånd om mennesker med store psykiske lidelser, og som har den kompetansen som kreves for å ivareta den sikkerheten som kreves. Flertallet mener Regjeringen snarest mulig må iverksette tiltak for å få dette på plass.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for en differensiering av asylmottakene der kompetansemottak blir en del av mottakskjeden."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil hevde at kvalitet i mottakene må gå foran krav til geografisk spredning. Disse medlemmer vil vise til at det er svært varierende kvalitet i mottakene og at enkelte eiere har svært store fortjenester. Disse medlemmer ber Regjeringen kvalitetssikre kravene til mottakene, hva slags forutsetninger de bør ha og hva kan de tilby.

Disse medlemmer mener det må settes grenser for fortjenestemargin.

Disse medlemmer mener prinsippet om anbudsutsetting av drift av asylmottak med konkurranse på pris ikke sikrer kvalitet i mottaket, samtidig som det gir en rekke asylmottak som er plassert på steder der grunnlaget for integrering er mangelfull.

Disse medlemmer vil vise til at SINTEF-rapporten fra 1999 avslørte at mange som bor i mottak opplever ren fattigdom.

Kommunal- og regionaldepartementet skriver i svar til komiteen av januar 2001 at:

"I visse tilfeller fører dette til at beboere ikke har råd til nødvendige helsetjenester og medisiner."

Disse medlemmer kan ikke se at det på noen måte er tatt tak i og rettet opp i dette forholdet.

Disse medlemmerviser til at alle barn i mottak i alderen fire til fem år skal ha halvdagsplass i barnehage. Disse medlemmer ber om at ordningen utvides til også å gjelde yngre barn og til heldagstilbud. Det er helt avgjørende for barna å lære seg norsk språk og kultur i tidlig alder. Det er også helt avgjørende at de voksne kan være trygge for at barna har det bra og får nødvendig opplæring samtidig som de sjøl kan dra full nytte av introduksjonsprogram eller annen type arbeid eller opplæring.

Disse medlemmer understreker at kvinner er spesielt utsatt i mottak der mange bor tett sammen og det er mye frustrasjon. Regjeringen må sikre kvinner mot uønsket oppmerksomhet fra menn i alle mottak. Alle som bor i mottakene må få entydig informasjon om hvilke rettigheter kvinner har til selvbestemmelse, og det må også etableres rutiner for kontakt med lokale krisesenter og myndigheter hvis slike situasjoner oppstår.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at vedtaket om ikkje lenger å gje norskopplæring til asylsøkjarar i mottak gir svært uheldige konsekvensar. Bebuarane i mottaka blir passive og dei sosiale problema aukar som følgje av dette. Desse medlemene vil òg påpeike kor viktig det er at norskopplæringa kjem i gang så snart som mogleg, slik at dei asylsøkjarane som får opphald, kjem i gong med integrasjonsprosessen på eit tidlegast mogleg tidspunkt.

Desse medlemene fremjar følgjende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre norskopplæring for voksne asylsøkere med kjent identitet med unntak av dem med antatt grunnløse søknader."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 101 mill. kroner utover Regjeringens forslag til språkopplæring for asylsøkere i mottak, til kompetansemottak med psykiatrisk kompetanse og til styrking av tiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag til styrking og utvikling av tolketjenesten.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert løyvd 62 mill. kroner til gjeninnføring av ordninga med norskopplæring for asylsøkjarar i mottak. Ei slik løyving vil gje rom for om lag 170 timar norskopplæring for kvar asylsøkjar over 18 år i ordinære mottak.

Saksbehandling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at aldri har så mange bodd på asylmottak som nå. Pr. 1. november 2003 bodde 18 050 asylsøkere på mottak, 2 500 venter på bosetting i kommunene og 2 000 venter på uttransportering. Disse medlemmer viser til at UDI peker på uventet økning i ankomst av flyktninger, store problemer med å få personer med avsluttet sak ut av mottakene. UDI mener nå at det må opprettes 1 000 nye plasser.

Disse medlemmer er ikke overrasket over den situasjonsbeskrivelse som fremkommer i Aftenposten den 1. desember 2003. Situasjonen er selvfølgelig en naturlig konsekvens av den liberale asyl- og innvandringspolitikken som er ført fra 1997, med regjeringen Bondevik I, med en ytterligere liberalisering/videreføring av dagens regjering.

Disse medlemmer viser til at det ikke har mang­let på advarsler mot den situasjon vi nå er vitne til, og beklager den arroganse denne regjeringen har utvist, i mangel på konkrete tiltak. Disse medlemmer mener Regjeringen bevisst har sluppet situasjonen helt ut av kontroll, og krever nå umiddelbar handling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedsette et hurtigarbeidende utvalg for å ta restansene på asylfeltet. Utvalget kan rekrutteres fra arbeidsledige med relevant kompetanse."

Komiteen har merket seg at UDI har vært gjennom store omstillingsprosesser både i 2002 og 2003. Komiteen vil understreke viktigheten av at dette arbeidet videreføres i 2004.

Komiteen vil understreke at ferdigstilling og iverksetting av Datasystem for utlendingsforvaltningen (DUF) ikke bør føre til en opphopning av restanser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det igjen skjer en økning i behandlingstiden i oppholdsavdelingen i UDI. Flertallet er kjent med at dette til en viss grad kan skyldes at etaten nå innfører et nytt datasystem, men mener det er uheldig at saksbehandlingstidene igjen øker.

Flertallet vil understreke at kravet til effektivitet aldri må gå foran den enkeltes rettssikkerhet som UDI skal ivareta.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at en økning av saksbehandlingstiden fra 6 måneder før påske i år til ca. 1 år pr. dags dato, er en meget kraftig økning. Dette flertallet viser til at UDI nå har 11 100 ubehandlede saker, fordelt på 5 300 søknader om familiegjenforening og 5 800 saker om statsborgerskap. Dette flertallet mener at det må settes i gang strakstiltak for å bringe situasjonen på et forsvarlig nivå.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at 10 måneders saksbehandlingstid i familiegjenforeningssaker er uakseptabelt høyt og mener Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med tiltak for å få den redusert.

Dette flertallet viser til at også søknader om visum har økt drastisk, og å komme igjennom på telefon til UDI, å orientere seg om hvor søknaden er i systemet og om når det kan forventes å få svar, tar svært lang tid. Dette flertallet mener dette ikke er tilfredsstillende.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at servicen overfor brukergruppen ikke er tilfredsstillende. Disse medlemmerhar merket seg at det tar lang tid å nå frem ved henvendelser. Likeledes at saksbehandlingen tar lang tid. Disse medlemmer er kjent med at departementet i samarbeid med UDI arbeider for å bedre både informasjon og rutiner. Disse medlemmerer positive til Regjeringens initiativ til en oppfølging av oppholdsavdelingen med sikte på større effektivitet og bedring av informasjonen til brukergruppen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det bevilges 7 mill. kroner for å styrke bemanningen og redusere behandlingstiden for søknadene.

Komiteen støtter at det innføres et nytt nasjonalt registreringssystem i forbindelse med innføring av obligatorisk norskopplæring for voksne innvandrere fra 1. januar 2005.

Utlendingslovgivningen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har stått alene om en strengere praksis og lovgivning i forhold til asyl, innvandrings og flyktningpolitikken. Disse medlemmer mener en strengere praktisering og lovgivning ville medført mange positive aspekter. For det første vil man unngå import av mennesker som vil kunne ligge samfunnet til byrde og i verste fall vil være sosialklienter resten av livet. For det andre vil man anspore de herboende til å ta utdannelse og arbeid og derved fungere bedre i det norske samfunn. For det tredje vil dette være et viktig virkemiddel mot tvangsekteskap. For det fjerde vil det være et virkemiddel mot bigami eller flerkoneri, som praktiseres i enkelte innvandrermiljøer i Norge, og for det femte kan det begrense antallet pro forma ekteskap.

Disse medlemmer ønsker selvfølgelig at Norge må overholde de internasjonale avtaler landet har gitt sin tilslutning til, men vil samtidlig påpeke at Norge faktisk har nasjonal suverenitet over sitt territorium. Det forekommer egentlig noe dristig å gi utlendinger en form for rett til opphold som automatisk kan utløses, ikke minst tatt i betraktning at antallet potensielle asylsøkere i verden kan være på mange hundre millioner mennesker.

Disse medlemmer mener norsk praksis går langt utover de internasjonale avtaler Norge har underskrevet.

Disse medlemmer er kjent med at flere saker vedrørende norsk utlendingspolitikk vil komme til Stortinget for behandling i 2004. Disse medlemmer vil derfor allerede nå signalisere en aktiv rolle fra Fremskrittspartiet i disse sakene.

Disse medlemmer vil vise til alle de avsløringer som er kommet via presse/media det siste året, hvor den risikoen Norge løper ved, gjennom asylordningen, å ta imot mange utlendinger som kan ha en tvilsom bakgrunn, er avslørt. Behovet for vesentlige innstramninger bør etter disse medlemmers syn ikke trenge ytterligere argumenter.

Disse medlemmer mener det egentlig ikke burde være særlig kontroversielt å utvise kriminelle utledninger da det gjøres i alle land. Uenigheten i Norge dreier seg om hvor strenge vi skal være. Norsk praksis er forholdsvis streng, men disse medlemmer ønsker å gjøre praksisen enda strengere, da utlendingsloven § 29 annet ledd har gitt rom for tolkninger og skjønn som har ført til at personer som har begått alvorlige kriminelle handlinger likevel har fått bli i Norge.

Disse medlemmer vil derfor bli overrasket dersom flertallet i Stortinget, i 2004, ikke stiller seg bak forslag fra Fremskrittspartiet om skjerpede lover og praksis overfor dem som ikke vil oppgi riktig identitet og kriminelle og andre uønskede asylsøkere. Det enkleste og mest effektive vil være å avslå behandling av asylsøknadene fra disse, mener disse medlemmer.

Disse medlemmervil ikke foregripe revidering av norsk utlendingslovgivning allerede nå, men vil signalisere at Fremskrittspartiet vil videreføre og forsterke krav om:

• – I familiegjenforeningssaker - krav om at herboende skal kunne forsørge dem det søkes om oppholdstillatelse for, og også at herboende kan tilby høvelige boforhold.

• – Beholde asylretten, men begrense muligheten for innvilgelse av oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

• – Ikke behandle asylsøknader hvor det ikke er helt klart at søkeren har oppgitt riktig identitet og nasjonalitet.

• – Asylsøknad skal rettes til norske utenriksstasjoner eller ved norsk grense.

• – 24 års grense for familiegjenforening ved ekteskap.

• – Forby ekteskap mellom fetter og kusine.

• – Utlendinger som dømmes til ubetinget fengselsstraff i tre måneder eller mer, skal utvises.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at statsløse flyktninger kan bli værende svært lenge i Norge, uten at det er mulig å returnere. Det er behov for å få satt tidsfrister for hvor lenge en slik midlertidighet skal vare. Disse medlemmer ber Regjeringen fremme forslag om slike tidsfrister.

Disse medlemmer vil også påpeke det uakseptable i at barn født under slike forhold heller ikke får statsborgerskap i noe land. Norge må på selvstendig grunnlag utrede og etablere en praksis på dette området som sikrer at barn som er født i Norge av statsløse foreldre får et statsborgerskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at vi lever i en stadig mer internasjonalisert verden der mennesker på tvers av landegrenser og kulturer treffes, slår seg sammen og flytter på seg. Flertalletmener dette er positivt.

Flertallets utgangspunkt er derfor at mennesker som har krav på å få familiegjenforening, skal få dette uten den byrden lang ventetid innebærer. Dette gjelder spesielt i de tilfeller der barn er involvert, men også for andre kan for rigid praktisering av regelverket være i strid med allmenn rettsoppfattelse og rimelighetshensyn.

Flertallet mener det er svært viktig at ikke endring av regelverk legger hindringer i veien for at mennesker som fullt lovlig ønsker familiegjenforening skal kunne få det.

Komiteen mener at det er viktig at familiegjenforening ikke blir utnyttet gjennom proforma ekteskap eller tvangsekteskap for å gi utlendinger lovlig opphold i Norge. Det kan derfor være behov for å gjennomgå regelverket med det formål å gi utlendingsmyndighetene sterkere mulighet til å avdekke tvangsekteskap, proforma ekteskap og ekteskap inngått med mindreårige.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regelverket for familiegjenforening vil bli gjennomgått av lovutvalget som reviderer og gjennomgår utlendingsloven. Disse medlemmer vil bemerke at familiegjenforening er ett av hovedområdene i denne. Disse medlemmer vil derfor avvente NOU"en som blir lagt våren 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettfremlegg, og videre til at Fremskrittspartiets asyl- og flyktningpolitikk reduserer antall grunnløse asylsøknader vesentlig. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets politikk er sammenfallende med den politikk som i løpet av et halvt år gjorde at Danmark opplevde en halvering av antall grunnløse asylsøknader som ble fremmet til landet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av blant annet Ot.prp. nr. 28 (2002-2003), Ot.prp. nr. 49 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 19 (2002-2003), samt i Dokument nr. 8:58 (2002-2003), fremmet forslag som ville ha medført endringer i norsk asyl- og flyktningpolitikk i dansk retning.

Disse medlemmer viser til at slike innstramminger vil gi en innsparing på kapittelområdet utover det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer kutter derfor på kap. 520 med totalt 642 mill. kroner.

4.2.5 Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet

Komiteen viser til at visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger er godkjent som offisiell utviklingshjelp (ODA).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til egne forslag og merknader i budsjettinnstillingene i flere år om at denne bruken av u-hjelpsmidler i Norge bør fases ut og opphøre, uavhengig av at det er tillatt etter ODA-regelverket. Dette er midler som må brukes ut fra utviklingspolitiske mål for våre samarbeidsland og ikke som et pressmiddel for å øke gjenbosetting eller tilbakevending.

Disse medlemmer foreslår at denne praksis opphører og at slik bruk av ODA-godkjente midler fases ut over en periode på maksimalt 3 år og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om at bruken av ODA-godkjente midler til bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere fases ut over en periode på inntil 3 år."

4.2.6 Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Forslag 2004: kr 4 069 903 000. Saldert budsjett 2003: kr 3 020 914 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen i finanskomiteen der bevilgningen til Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (kap. 521 post 60) er foreslått redusert med 6 mill. kroner.

Bosetting

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter målsettingen om at alle flyktninger skal bosettes innen 6 måneder etter at de har fått opphold i Norge, og at enslige mindre­årige må bosettes før det har gått 3 måneder.

Flertallet viser til den nye bosettingsstrategien som ble innført fra 2001, der kommunene har sagt seg mer villige til å ta imot mange flere flyktninger enn tidligere, spesielt i sentrale strøk. En av årsakene til at kommunene har vært mer positive er tanken om en rask, god og stabil bosetting under en viss form for kontroll og samarbeid mellom kommunene og staten.

Flertallet peker på at det fortsatt er vanskelig for kommunene, særlig i Østlandsområdet, å skaffe et tilstrekkelig antall boliger og ber Regjeringen om å legge forholdene til rette for en rask og god bosetting.

Flertallet vil vise til at manglene i boligmarkedet i Norge er årsak til at mange asylsøkere og andre med dårlig økonomi får store problemer både ved første gangs bosetting og ved seinere flytting. Flertallet vil vise til at mange kommuner melder at å finne bolig til rimelig pris er ett av de største problemene i integreringsarbeidet. Flertallet merker seg også at det trolig foregår diskriminering av etniske minoriteter på boligmarkedet.

Flertallet viser til sine respektive forslag og merknader i Innst. S. nr. 95 (2002-2003) om boliger til ungdom og vanskeligstilte.

Flertallet viser til at mangelen på egnede boliger er en vesentlig årsak til at kommuner vegrer seg mot å ta imot flyktninger. Flertallet viser til at integreringstilskuddet er ment å dekke utgifter også til bolig. Imidlertid har boligmarkedet, både eie- og leiemarkedet, de siste årene blitt så presset at det er vanskelig å finne egnede boliger. Dette gjelder særlig i sentrale strøk. Flertallet viser til at Regjeringen overfor kommunene har lovet boligfinansiering gjennom Husbanken til å fremskaffe et tilstrekkelig antall boliger til bosetting av flyktninger.

Flertallet viser til at de foreslåtte bevilgninger til boligtilskudd ikke engang er tilstrekkelig til å dekke de innkomne søknader om tilskudd til bostedsløse og flyktninger, og viser til at innkomne søknader til Husbanken om utleieboliger i 2003 ligger nesten 200 mill. kroner over det tilskuddsrammene gir rom for.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det nå sitter ca. 2 500 personer i mottak som har fått oppholdstillatelse, men venter på å få bosetting i en kommune.

Dette flertallet viser til at dette er det høyeste antall asylsøkere som noensinne har bodd i mottak her i landet. Dette flertallet mener at løsningen på dette problemet ikke er stadig å opprette flere nye mottak slik Regjeringen foreslår.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at i budsjettforliket gikk disse partiene inn for å øke Husbankens rammer med 1 mrd. kroner til 14,5 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt opprinnelige budsjettforslag gikk inn for å øke rammene til Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner, samt å øke inntektsgrensene for barnefamilier for å få bostøtte med 30 000 kroner.

Disse medlemmer mener at en økning på disse to områdene hadde vært et vesentlig bidrag til at kommunene raskere kunne bosette de som har fått oppholdstillatelse.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der tilskudd til boligbygging er økt med 600 mill. kroner og Husbankens lånerammer med 2,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil påpeke at en slik økning av boligtilskuddet og Husbankens rammer vil kunne bidra til raskere bosetting.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet si satsing på bustadpolitikken i sitt alternative statsbudsjett. Løyvingane til tilskot for bustadbygging er auka med 330 mill. kroner og Husbanken sine lånerammer vert auka med 2 mrd. kroner utover Regjeringa sitt framlegg. Ein god bustadpolitikk er eit naudsynt og viktig verkemiddel i busetjings- og integreringsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under kap. 520. Disse medlemmer kutter i kap. 521 post 60 som følge av en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk som vil føre til lavere asylinnvandring til Norge.

Komiteen er kjent med at norske kommuner ikke tar imot så mange flyktninger som behovet tilsier. Komiteen er bekymret over at bosettingsstrategien fra 2001 er vanskelig å oppfylle og at bosettingen går for sent. Mange asylsøkere med oppholdstillatelse blir sittende for lenge i mottak. Komiteen mener det er ulike grunner til at mange kommuner vegrer seg mot å bosette flyktninger. Likevel ønsker ikke komiteen å tvinge kommunene til økt bosetting.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til merknader under punkt 4.2.3.1 om ei supplerande stønadsordning for eldre innvandrarar.

Komiteen mener at for å få kommunene til å bosette flere flyktninger er det nødvendig med et systematisk motivasjons- og informasjonsarbeid. Komiteen ber dessuten departementet vurdere eventuelle nye modeller for bosetting, innenfor de vedtatte økonomiske rammer.

Komiteen forutsetter at dette arbeidet gjøres i samarbeid med KS. Komiteen ber Regjeringen samtidig foreta en evaluering av den bosettingsmodellen som er i dag og som nå har virket en tid.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen så snart som mulig evaluere dagens bosettingsmodell og vurdere nye modeller for bosetting av innvandrere i kommunene innenfor de vedtatte økonomiske rammene og forelegge disse for Stortinget på egnet måte. Ordningene må fortsatt være basert på frivillighet."

Introduksjonsprogrammer

Komiteen viser til at introduksjonsloven blir obligatorisk for alle kommuner fra 1. september 2004. Komiteen viser til at loven inneholder en rekke elementer som vil bidra til en kvalitetsmessig forbedring av integreringsarbeidet. Et helårs- og heldagstilbud etter samme regler som arbeidslivet og en introduksjonsstøtte vil kunne gi en god kvalifisering for de nyankomne. Fortsatt gjenstår det mye arbeid i kommunene for å få dette på plass.

Komiteen vil understreke at norskundervisningen må være individuelt tilrettelagt og at det er viktig å kvalitetssikre introduksjonsprogrammene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til høringsuttalelsene i forbindelse med høring om lov om introduksjonsprogrammer der UDI gikk inn for at introduksjonsprogrammmene for å sikre integrering burde tilbys alle som kommer til Norge uavhengig av bakgrunn, og dermed også som hovedregel burde gjelde de som kommer hit ved familiegjenforening. Det vises i den anledning til at 1/4 av alle inngåtte ekteskap for nordmenn ble inngått med folk med ikke-norsk statsborgerskap. Flertallet viser til Innst. O. nr. 103 (2002-2003) om introduksjonsprogrammer der det samme flertallet gikk inn for at introduksjonsprogrammet også skulle vurderes å gjelde for folk som kommer til Norge på familiegjenforening, og der det i debatten i Odelstinget ble vist til at Regjeringen skulle legge frem forslag til rett og plikt til språkopplæring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at introduksjonsordningen er frivillig fram til 1. september 2004 og at den nye ordningen skal finansieres innenfor ramma av integreringstilskuddet, kommunale tiltak for innvandrere og tilskudd til norskopplæring for voksne. Disse medlemmer er enige i at det på nåværende tidspunkt ikke er mulig å anslå eventuelle merutgifter for kommunene som følge av innføringen av introduksjonsloven. Disse medlemmer viser til at en eventuell økning i kommunenes utgifter vil bli kartlagt av Beregningsutvalget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst. O. nr. 103 (2002-2003) vedtok at Regjeringen skulle sørge for en fullfinansiering av introduksjonsreformen. Kostnadene skulle innarbeides i statsbudsjettet for 2004 og påfølgende år. Regjeringen har ikke fulgt opp dette. Flertallet mener derfor at kommunene har svært liten mulighet til å tilrettelegge alle de nye elementene et godt introduksjonsprogram skal inneholde.

Flertallet viser til at til tross for at 26 kommuner har mottatt prosjektmidler over 2 år, har ingen av disse kommunene ennå vedtatt å igangsette introduksjonsprogrammet etter den vedtatte loven, som er frivillig fram til september neste år. Flertallet mener dette gir grunn til bekymring.

Flertallet forutsetter at Aetat er i stand til å følge opp introduksjonsprogrammet innenfor gitte rammer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjettforslag går inn for å bevilge 3,5 mrd. kroner mer til kommunene enn det Regjeringen foreslo, samt øke antall tiltaksplasser med 12 000 plasser til 24 000 plasser.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at integreringstilskottet må aukast dersom kommunane skal ha moglegheit til busetjing og iverksetting av det nye introduksjonsprogrammet. Denne medlemen viser til at berekningsutvalet for flyktningar legg til grunn at løyvingane til integreringstilskott bør aukast 210 mill. kroner i 2004. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert løyvd 75 mill. kroner meir til integreringstilskot slik at berekningsutvalet sine tal kan leggjast til grunn frå og med 1. september 2003.

Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert løyvd 10 mill. kroner utover Regjeringa sitt forslag til organisasjonar som arbeider med integrering. Denne medlemen vil sterkt understreke behovet for å auke innsatsen mot dei friviljuge organisasjonane sin innsats i integreringsarbeidet. Dette gjeld både på nasjonalt og lokal plan.

Språkopplæring

Komiteen viser til at Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2004 har foreslått en innstramming i statstilskuddet til norskopplæring for voksne innvandrere. Personer med tillatelse på grunnlag av et arbeidstilbud (arbeidsinnvandrere) når tillatelsen er gitt etter 1. januar 2003, samt deres familie, gis ikke statsstøtte til norskopplæring. Det foreslås heller ikke å gi statstilskudd for opplæring av nordiske borgere og personer med EØS-/EFTA-tillatelser.

Komiteen har merket seg at statsråden i brev til komiteen datert 6. november 2003 fastslår at forslaget til avgrensning omfatter kun personer som har opphold etter EØS-regelverket. En EØS-borger som har tillatelse i familiegjenforening med norsk borger, vil fortsatt kunne få statstilskudd for norskopplæring.

Komiteen viser til at Regjeringen har avsluttet høring vedrørende rett og plikt til språkopplæring for innvandrere til Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at norske borgere også i 2004 skal utløse statstilskudd til norskopplæring og at departementet vil fase ut tilskudd til denne gruppen etter 6 år. Flertallet har videre merket seg at behovet for norskopplæring deretter ivaretas av et obligatorisk norskprogram.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at flere av høringsinstansene stiller spørsmålstegn ved hvilken faglig begrunnelse som ligger til grunn for å redusere timetallet med norskopplæring for alle grupper innvandrere.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at kommunene står fritt til å tilby norskopplæring til andre grupper enn det gis statsstøtte for. Utgiftene må da dekkes enten gjennom egenbetaling fra den enkelte innvandrer eller fra arbeidsgiveren til innvandreren.

Dette flertallet viser til brev fra kommunal- og regionalministeren, datert 18. november 2003, der hun bekrefter at innskrenkningen av norskopplæring ikke gjelder norske statsborgere. Kommunene vil fortsatt få refundert utgifter for norskundervisning innenfor dagens ordning for norske statsborgere, foreløpig som en overgangsordning på 6 år fra 1. januar 2004.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, tar ikke stilling til dette nå, men vil komme tilbake til denne saken ved behandling av lovforslaget til våren.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet reagerer sterkt på at Regjeringen, uten å ha varslet det i høringen om rett og plikt til språkopplæring for innvandrere i Norge, fremmer forslag i statsbudsjettet om at rett til språkopplæring ikke skal gjelde borgere i EØS-området. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for integreringen av EØS-borgere som kommer til Norge med arbeids- og oppholdstillatelse samtidig som overslag fra de største norskopplæringsinstitusjonene anslår andelen EØS-borgere blant dem som følger norskundervisning til en fjerdedel.

Disse medlemmer reagerer også på at norske statsborgere som følger norskopplæring skal miste slik rett, men er glad for at Regjeringen i det minste vil ha en 6-årig overgangsordning for dette.

Disse medlemmer finner det uheldig at Regjeringen på den ene side går ut og krever av alle som har intensjoner om å bli boende her til lands at de skal lære norsk, blant annet fordi det er avgjørende for å kunne delta i demokratiske prosesser, mens Regjeringen ikke vil stille opp for å gi norskopplæring til EØS-borgere og norske statsborgere.

Disse medlemmer mener prinsipielt sett at norske borgere bør ha rett til norskopplæring og vil avvente Regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 17 mill. kroner utover Regjeringens forslag til språkopplæring for EØS-borgere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under kap. 520. Disse medlemmer kutter i kap. 521 post 61 som følge av en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk som vil føre til lavere asylinnvandring til Norge.

Disse medlemmer mener også at den enkelte innvandrer selv har et betydelig ansvar for å lære seg norsk. Disse medlemmer kan heller ikke støtte den store økningen i denne posten, uten å se de konkrete endringer i forhold til krav til den enkelte innvandrer som Regjeringen har bebudet.

Komiteen er kjent med at det utarbeides en egen fagplan for norskopplæring hvor IKT er et bærende element. Fagplanen er tenkt å få virkning fra 1. januar 2005. Det er imidlertid viktig å legge til rette for at aktører med IKT-baserte programmer også har mulighet til å bidra med sin kompetanse i norskopplæringen i 2004. Komiteen ber derfor departementet legge til rette for en utvidelse av dagens forsøksordning.

Enslige mindreårige asylsøkere

Komiteen mener det må være et prioritert mål å rette innsatsen mot barn og unge. Stadig flere barn og unge kommer til Norge for å søke asyl, og komiteen mener at den største satsingen på asylfeltet må rettes mot enslige mindreårige asylsøkere. For enslige mindreårige er rask bosetting svært viktig, og komiteen vil understreke betydningen av at Regjeringen fortsatt legger stor vekt på å unngå lang saksbehandlingstid og lang ventetid på bosetting i kommunene. Komiteen er kjent med at Regjeringen er i gang med dette arbeidet, og at det er satt i verk både strakstiltak og etablert nye og bedre rutiner for å fange opp de ulike problemstillingene som de mindreårige asylsøkerne er omfattet av. Det er spesielt behov for å etablere en ordning som kan erstatte, komme i tillegg til eller vesentlig forsterke dagens vergeordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil hevde som prinsipp at alle barn som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte er en bekymringssak og derfor et ansvar for barnevernet. Praksis nå diskriminerer enslige asylsøkere i forhold til norske barn, både når det gjelder nivå på omsorg og tilsyn i mottak, oppfølging ved plassering hos slektninger, ettersøking ved forsvinning og mulighet til å gjenforenes med sine foreldre dersom det er mulig. Enslige mindreårige asylsøkere må likestilles med norske barn uten foreldre eller foresatte som kan ta hånd om dem. Enslige mindreårige asylsøkere har ulikt behov for oppfølging, men deres behov skal vurderes og dekkes på lik linje med norske barn uten foreldre eller foresatte. Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at enslige mindreårige asylsøkere automatisk skal være et ansvar for barnevernet og ha et tilbud på lik linje med norske barn under omsorg fra barnevernet."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at mottak for enslige mindreårige asylsøkere gis status som barnevernsinstitusjoner."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at noen enslige mindreårige asylsøkere bosettes som privat plassering hos slektninger eller personer med samme etniske bakgrunn som dem selv, uten vedtak etter lov om barnevern. Barnevernet har i liten grad fulgt opp disse barna og familiene har ikke fått veiledning eller tilsyn. Dette er en ordning som har vesentlig lavere økonomiske kostnader for myndighetene. Ordningen er ikke tilfredsstillende, og det er stor grunn til å stille seg kritisk til den slik det fungerer i dag. Flertallet viser til at dette har vært kjent lenge og er kritiske til at Regjeringen ennå ikke har fått på plass alternative modeller og flere fosterhjem etter samme kriterier som for norske barn. Flertallet ber Regjeringen få fortgang i utredningen om å benytte SOS Barnebyers modell for enslige mindreårige asylsøkere.

Flertallet påpeker at det er kritikkverdig at rutiner for barnefaglig vurdering ennå ikke er på plass, selv om dette har vært påpekt i flere år.

Flertallet vil også påpeke at mangelen på verger er en flaskehals i behandlingen av disse sakene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil berømme Regjeringen for å satse spesielt på gruppen enslige mindreårige asylsøkere og viser til den tverrdepartementale gruppen som har vurdert bedre oppfølging av de enslige mindreårige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at det bl.a. foreslås at bosetting hos fosterforeldre skal være godkjent av barnevernet, og at kommunen får en bekymringsmelding når den enslige mindreårige blir bosatt i kommunen. Flertallet er positive til dette og ber Regjeringen følge opp forslaget.

Flertallet viser til at Regjeringen har iverksatt en rekke forsøk som skal heve og videreutvikle kvaliteten på det arbeidet som gjøres i forhold til enslige mindreårige asylsøkere. Flertallet vil særlig fremheve at det er avsatt 1,5 mill. kroner for å benytte SOS Barnebyers kompetanse i 2003 i utviklingen av arbeidet med enslige mindreårige. Videre vil flertallet vise til at Redd Barna er med i et utviklingsprosjekt for å utarbeide en modell for hvordan individuelle tilsyn av den enkelte enslige mindreårige asylsøker i statlige mottak best kan gjennomføres. Flertallet er også positive til at UDI skal arrangere regionale opplæringsseminar for ansatte i mottak og kommuner i forbindelse med innføring av ny revidert handlingsplan for enslige mindreårige i mottak.

Komiteen er positiv til at Regjeringen gjør en innsats for å skaffe flere frivillige verger og vurdere å innføre ordning med avlønning av vergene eller tilskudd til organisasjoner som forplikter seg til å stille med verger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det må etableres en ny vergeordning med faste honorar og styrket opplæring av vergene.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ny vergeordning med faste honorar og styrket opplæring av vergene."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at situasjonen for vergene som deltar i asylintervjuer med enslige mindreårige asylsøkere har bedret seg. Disse medlemmer har merket seg at UDI betaler for vergene.

Disse medlemmer viser for øvrig til at det er Justisdepartementet som har ansvaret for vergeloven og at den er under revisjon. Disse medlemmer vil bemerke at denne spesielt vil omtale verger og enslige mindreårige asylsøkere.

Disse medlemmer viser til at departementet i 2003 har igangsatt tre prosjekter som omhandler vergeordningen. Disse medlemmer er positive til at både rekruttering og kompetanseheving, avlønning og innholdet i vergerollen er elementer i de pågående forsøkene. Erfaringene fra prosjektene vil etter disse medlemmersmening være viktige for det videre arbeidet med å utvikle en god vergeordning.

Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Komiteen vil vise til mye godt integreringsarbeid rundt om i de enkelte lokalsamfunn. Komiteen mener det må legges til rette for å øke stimuleringen til lokalt integrasjonsarbeid. Komiteen viser til Vardmodellen fra Haugesund som ett av flere eksempler på prosjekter med overføringsverdi. Det er ikke minst verdifullt å få fram gode eksempler som også kan benyttes andre steder i landet.

Komiteen mener det frivillige arbeidet er avgjørende for integrering og for å fremme innvandrernes interesser i storsamfunnet.

Komiteen er positiv til organisasjoner som arbeider med innvandrerspørsmål. Komiteen vil spesielt understreke viktigheten av organisasjoner som arbeider med likestilling og kvinners rettigheter. Komiteen ber om at slike organisasjoner prioriteres når det gjelder prosjektstøtte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener bevilgningene til organisasjonene og det frivillige arbeidet burde bli økt, spesielt fordi flere av organisasjonene er for små eller ikke har tilstrekkelig utbredelse til å komme inn under andre ordninger for nasjonale organisasjoner.

Det må imidlertid være et mål at forskjellige minoritetsorganisasjoner får bevilgninger av det fagdepartement de sogner til. For å få dette til bør imidlertid kravene som stilles, eksempelvis til barne- og ungdomsorganisasjoner for minoritetsungdom, gjennomgås slik at de kan få støtte som nasjonale organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å kutte hele overføringen til innvandrerorganisasjoner. Fremskrittspartiet har en liberalistisk grunnholdning og ser ikke forskjell mellom individer uansett rase, religion, etnisk opprinnelse eller annet opphav. Som en følge av dette kan ingen grupper få særtilskudd kun på bakgrunn av disse faktorene. Innvandrerorganisasjoner må søke om de samme midlene som andre organisasjoner som ikke er forbeholdt visse grupper.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag til tilskudd til innvandrerorganisasjoner og frivillig arbeid.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert løyvd 10 mill. kroner utover Regjeringa sitt forslag til organisasjonar som arbeider med integrering. Denne medlemen vil sterkt understreke behovet for å auke innsatsen mot dei friviljuge organisasjonane sin innsats i integreringsarbeidet. Dette gjeld både på nasjonalt og lokalt plan.

Denne medlemen vil vise til svar frå statsråden av 28. november 2003 der det går fram at 9 landsdekkande organisasjonar har fått til saman 9,6 mill. kroner i støtte, men at det omsøkte beløpet var 20 mill. kroner. Denne medlemen viser vidare til at det er svært stor skilnad på kor stor del av søknaden frå den einskilde organisasjonen som vert imøtekomen. Denne medlemen meiner at når KIA berre får dekka 2 pst. av budsjettet sitt, er det eit døme på at totalpotten må aukast.

Tilbakevending for flyktninger

Komiteen mener at repatriering må få større fokus i flyktningpolitikken. Det er i dag økonomiske incitamenter til dette, men disse synes lite attraktive da svært få benytter seg av en slik mulighet. Komiteen viser også til at flyktninger som har fått repatrieringsmidler (15 000 hittil) har kommet tilbake til Norge etter en tid i sitt opprinnelige hjemland. Komiteen mener det er viktig at flyktninger blir gjort oppmerksom på repatriering som en mulighet og ber departementet vurdere hvordan en kan øke fokus på dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener det må være et mål når trusselsituasjonen i hjemlandet til flyktningen er normalisert, at vedkommende reiser tilbake og deltar i oppbygningen av landet. I slike tilfeller bør Norge være med på å legge økonomiske incitamenter til grunn. En slik politikk vil også være i tråd med europeiske trender.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at forholdene i Irak fortsatt ikke er under så god kontroll at det er forsvarlig med tvangsretur. Tilbudet om tilbakeven­dingsstøtte må gis inntil det er trygt å reise hjem. Dette flertallet mener at Norge må forholde seg til det FN uttaler om sikkerheten for de som skal vende tilbake til hjemlandet.

Dette flertallet vil dessuten påpeke at det må motiveres til frivillig retur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke repatrieringsinitiativet overfor personer med opphold eller asyl i Norge, og budsjetterer derfor med økte utgifter på post 72.

Statlig autorisasjon for tolker

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag til styrking og utvikling av statsautorisasjonsordningen for tolker.

Kommunale tiltak for innvandrere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under kap. 520. Disse medlemmer kutter i kap. 521 post 62 som følge av en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk som vil føre til lavere asylinnvandring til Norge.

4.2.7 Kap. 522 Senter mot etnisk diskriminering

Forslag 2004: kr 6 600 000. Saldert budsjett 2003: kr 6 300 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at SMED etter 4 års drift har opparbeidet seg et godt erfarings- og kunnskapsgrunnlag som er tilgjengelig for alle. Flertallet mener også at rettshjelpsvirksomheten fungerer bra og at det er helt nødvendig at slik rettshjelp er tilgjengelig, slik at de som har behov for hjelp får det. Flertallet mener at det forekommer diskriminering på flere områder i det norske samfunnet og at det er et stort behov for å opprettholde et slikt senter.

Flertallet mener det ikke er mulig å anta at domstolene kan fylle denne rollen, i og med at det ikke eksisterer et helhetlig lovverk mot diskriminering. Det vil også være uhensiktsmessig og uklokt uansett å legge opp til en praksis der flere saker enn nødvendig skulle gå til domstolene. Det er derimot svært viktig at samfunnet har andre mekanismer og ordninger som kan sette lys på diskriminering, forebygge og bidra til løsning av konflikter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er bekymret over diskriminering av innvandrere, særlig på bolig- og arbeidsmarkedet. Dette flertallet mener at SMED fyller en viktig rolle når det gjelder kompetanseoppbygging på dette feltet og i forhold til å yte rettshjelp til personer som opplever seg diskriminert.

Dette flertallet viser til ny lov om etnisk diskriminering som Regjeringen vil legge frem i løpet av 2004 og mener at den vil bidra til å gi et større vern mot diskriminering.

Dette flertallet viser til utredningsarbeider og høringsnotat i forbindelse med lovarbeidet vedrørende etablering av et felles håndhevingsorgan for likestillings- og diskrimineringsspørsmål. Dette organet er også ment å skulle ha en pådriverfunksjon i slike saker. Dette flertallet vil avvente Regjeringens forslag, og vil understreke at det er viktig å bevare og bygge opp kompetanse på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de var motstandere av å opprette Senter mot etnisk diskriminering (SMED). Disse medlemmer mener senteret utfører oppgaver som allerede oppfylles av domstolene. Det er en grunnleggende feilslutning at grupper i samfunnet skal få en egen beskyttelse hvilende på grunner som ikke favner hele befolkningen. Disse medlemmer er i tillegg kritisk til hvordan SMED på sikt har utviklet seg til å bli en politisk pressgruppe med direkte finansiering over statsbudsjettet, samtidig som det skal være en utvidet del av statsforvaltningen idet senteret fungerer som en utvidelse av departementets virksomhetsområde. Disse medlemmer er kritisk til denne rollen. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningen til SMED kuttes, med sikte på full nedleggelse.

4.2.8 Kap. 523 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene

Forslag 2004: kr 4 600 000. Saldert budsjett 2003: kr 3 800 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Kontaktutvalget (KIM) har vært igjennom en evaluering og at Regjeringen foreslår å videreføre KIM i henhold til konklusjonene i evalueringen. Flertallet er enig i det. Det flerkulturelle samfunnet i Norge øker. Flertallet mener at utvalget er nødvendig for kontakt og dialog mellom ulike parter slik at vi får til en bedre integrering både på lang og kort sikt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de var imot å opprette Kontaktutvalget mellom innvandrere og styresmaktene (KIM). Disse medlemmer mener utvalget representerer en særarena for innvandrere, og at det på den måten er med på å undergrave det åpne samfunnet som den beste integreringsfaktoren. Disse medlemmer mener at integrering skjer som best når det stilles krav til innvandrerne, og når de selv deltar i samfunnet på de samme premissene som alle andre. Ulike særordninger er med på å sementere negative holdninger om forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor hele bevilgningen til KIM kuttes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til at KIM er en møteplass mellom representanter og myndighetene og de politiske partiene og at det er feilaktig å påstå at det er en særarena for innvandrere.

4.2.9 Kap. 524 Utlendingsnemnda

Forslag 2004: kr 101 800 000. Saldert budsjett 2003: kr 104 870 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at antallet behandlede saker i UNE har gått ned i første halvår i 2003 i forbindelse med innføringen av det sentrale saksbehandlingssystemet DUF. Flertallet forventer at dette er av forbigående art og legger vekt på målsettingen om at UNE skal behandle klager i asylsaker med oppsettende virkning så raskt som mulig, og at UNE i 2004 skal ha fokus på rask saksbehandlingstid.

Flertallet har merket seg at endringer i søkermassen kan gi utslag i budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under kap. 500, og kutter hele bevilgningen under kap. 524 i sitt alternative budsjettfremlegg. Disse medlemmer mener at klagesaksbehandlingen av asylsaker skal behandles under politisk myndighet i departementet, og vil som følge nedlegge UNE. Disse medlemmer er svært kritisk til den utvikling som har skjedd på asylområdet hvor statsråden kan skyve ansvaret vekk fra seg selv og over på administrative organ. Disse medlemmer ser klart behovet for et klarere politisk ansvar på asylområdet, og mener dette vanskelig kan skje innenfor dagens organisering.

Disse medlemmer forutsetter at ulike avtaler og kontrakter videreføres innenfor ny organisering i departementet, jf. kap. 500 post 1, og kutter hele bevilgningen under kap. 524.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at utgangspunktet var at Utlendingsnemnda ble opprettet for å styrke rettssikkerheten for asylsøkere og andre utenlandske borgere og for å bedre tilliten til utlendingsforvaltningen gjennom en mer smidig saksbehandling (se bl.a. Ot.prp. nr. 38 (1995-1996), Innst. O. nr. 24 (1996-1997), Innst. O. nr. 42 (1998-1999)), og at man dermed må kunne legge til grunn at nemnda ville legge vekt nettopp på å oppfylle disse intensjonene både i utarbeidelse av prosedyrer og i sitt daglige virke. Disse medlemmer har få holdepunkter for å se om intensjonene er oppfylt. Disse medlemmer viser til at langt færre saker enn det som var anslått blir behandlet i full nemnd og med personlig fremmøte og viser til at resultatet av behandlingsprosedyren er svært ulik.

Disse medlemmer er klar over at det kan være ulike grunner til de store ulikhetene. Disse medlemmer vil allikevel uttrykke stor uro for at UNE ikke gir den rettssikkerhetsgevinsten som var forutsatt ved nyordningen.

Disse medlemmer viser til at nemndleder er gitt anledning til å behandle kurante saker på egen hånd. Dette er uttrykt i en "kan-regel". Det er òg sagt at den skal brukes med forsiktighet. Disse medlemmer viser til hvordan det totale antall omgjøringer fordeler seg og mener det er behov for å påpeke betydningen av behandling i full nemnd samt anledning til personlig frammøte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til UNE for at flere saker skal gis full nemndsbehandling.

4.3 Programkategori 13.21 Nasjonale minoritetar

4.3.1 Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori 13.21 - Sammendrag

I proposisjonen vert det vist til at hovudutfordringa i 2004 blir å vidareutvikle samarbeidet og dialogen med dei ulike minoritetsgruppene med tanke på å styrkje organisasjonar og identitetsbygging og sikre rettane deira i samsvar med dei forpliktingane Noreg har teke på seg.

Nasjonale minoritetar er etniske, religiøse og/eller språklege minoritetar med langvarig tilknyting til landet dei bur i. Den offisielle politikken overfor dei nasjonale minoritetane har opp gjennom historia vore prega av krav om fornorsking og einsidig tilpassing til storsamfunnet. Etter den andre verdskrigen har det gradvis skjedd ei endring i den politikken styresmaktene har ført overfor desse gruppene. Departementet vil vidareføre dialogen med dei nasjonale minoritetane i samsvar med merknadene frå Europarådet.

Det blir føreslått ei løyving på 2,9 mill. kroner for 2004, mot 2,8 mill. kroner i 2003.

4.3.2 Generelle merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, gir sin tilslutning til at Regjeringen bygger minoritetspolitikken på ikke-diskrimineringsprinsippet og prinsippet om likebehandling. Flertallet vil understreke at en slik politikk innebærer at staten forplikter seg til å sikre at minoritetene blir likestilte med majoritetsbefolkningen, både formelt og reelt. For å fremme reell likestilling kan det være nødvendig å gjennomføre særskilte tiltak for å styrke stillingen til en eller flere minoritetsgrupper.

Flertallet er tilfreds med at det i 2003 ble opprettet et kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og styresmaktene som et tiltak for å styrke dialogen mellom offentlige styresmakter og organisasjonene til de nasjonale minoritetene. Etter flertallets mening vil dette bidra til en mer treffsikker og helhetlig politikk overfor disse gruppene.

Flertallet viser til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) der et flertall i komiteen ber Regjeringen vurdere om gjeldende erstatningsordninger er dekkende for de behov samfunnet har for å rette opp mulige overgrep eller forsømmelser som er gjort, og dekkende for det behov personer med minoritetsbakgrunn, som har vært utsatt for overgrep, har for å få prøvd sin sak. Flertallet har merket seg at en gruppe ledet av Kommunal- og regionaldepartementet i september 2003 leverte en rapport om mulige erstatningsordninger for tvangssteriliserte romani.Flertallet finner det riktig at denne rapporten blir sett i sammenheng med det arbeidet som pågår for å få en samlet vurdering av erstatningskrav fra ulike grupper.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil også påpeke behovet for erstatningsordninger som er dekkende for å rette opp eventuelle overgrep eller forsømmelse som er begått mot personer med minoritetsbakgrunn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til vedtak i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 15 (2000-2001) om realisering av arbeidet med avdeling for dokumentasjon og formidling av taterkultur ved Glomdalsmuseet og til at Regjeringen ikke følger opp dette vedtaket.

Flertallet mener det er uheldig om det prosjektet som ble lansert som det viktigste symbolet på et oppgjør med den uakseptable behandlingen av taterne, blir utsatt. Vedtakene må følges opp med politiske forslag om ulike tiltak og ordninger som i praksis vil fremme minoritetskultur og hindre diskriminering, og hvor minoritetspolitikken vil komme over i et nytt framtidsrettet spor.

En utsettelse av prosjektet vil kunne bryte den gryende tilliten mellom myndighetene og denne nasjonale minoriteten.

Flertallet viser til sine respektive fraksjoners forslag om realisering etter planen under ramme Kultur, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004).

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen der det blir foreslått å bevilge 10 mill. kroner til Glomdalsmuseet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har i sitt alternative budsjett foreslått å bevilge 14 mill. kroner til Glomdalsmuseet.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) der desse partia føreslår å løyve 20 mill. kroner til Romaniavdelinga ved Glomdalsmuseet.

4.3.3 Kap. 526 Nasjonale minoriteter

Forslag 2004: kr 2 900 000. Saldert budsjett 2003: kr 2 805 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til merknader under punkt 4.3.2 og støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av ekskluderende tilskuddsordninger slik som tilskuddet som gis under kap. 526 post 70. Disse medlemmer mener at offentlige midler til frivillige organisasjoner bør gis på en måte som er ikke-ekskluderende, og som gir alle innbyggere uavhengig av blant annet etnisitet de samme retter og muligheter.

4.4 Programkategori 13.40 Samiske formål

4.4.1 Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori 13.40 - Sammendrag

I proposisjonen vert det vist til at hovudutfordringa i 2004 blir å sikre ei vidare utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv i nært samarbeid med Sametinget og det sivile samiske samfunnet.

Kommunal- og regionaldepartementet har samordningsansvaret for den statlege samepolitikken. Departementet vil vidareføre satsinga på samisk språk og informasjon, særleg når det gjeld å leggje til rette for bruk av samisk språk i IT-samanheng.

Det blir føreslått ei løyving på 145,7 mill. kroner. Dette er ein auke på 4 pst. i forhold til saldert budsjett 2003. I tillegg vil Sametinget få tildelt 7 mill. kroner frå kap. 571 post 64 Skjønnstilskot til styrking av tospråklegheitsarbeid i kommunar og fylkeskommunar.

4.4.2 Generelle merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Kommunal- og regionaldepartementet har samordningsansvar for statlig samepolitikk, men at hvert departement, i samsvar med prinsippet om sektoransvar, har en plikt til å følge opp samepolitikken innenfor sine sektorer.

Flertallet slutter seg til Regjeringens overordnede mål om å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt eget språk, sin egen kultur og sitt eget samfunnsliv.

Flertallet er opptatt av å styrke den rollen Sametinget har som premissleverandør overfor Regjeringen og som ansvarlig organ for utviklingen av det samiske samfunnet. Flertallet er enig med Regjeringens målsetting om å gi Sametinget større politisk innflytelse i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen. Flertallet har merket seg at dette blant annet kommer til uttrykk i Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Lov om rettsforvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark.

Flertallet mener det er viktig at samisk språk blir nyttet i offentlige sammenhenger. Flertallet er på denne bakgrunn tilfreds med at Kommunal- og regionaldepartementet i 2003 har åpnet samiskspråklige internettsider på ODIN. Flertallet har merket seg at Europarådet har påpekt at Norge har et særlig ansvar også for de mindre, samiske dialektene, som lulesamisk og sørsamisk, og er positiv til at Regjeringen vil følge opp dette gjennom ulike tiltak.

Flertallet har merket seg behovet for Saemien Sijte i Snåsa som det viktigste møtested for sørsamisk kultur og administrasjon. I dag består Saemien Sijte av museum samt lokaler for Sametinget og reindriftsforvaltningen. Flertallet er kjent med at bygningen er uhensiktsmessig, og situasjonen for museet og for sørsamisk administrasjon må i dag karakteriseres som vanskelig. Flertallet ber departementet vurdere situasjonen til Saemien Sijte i Snåsa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer mener at samene ikke kan rette krav om et eget forvaltningsorgan, og at alle statsborgere uavhengig av opprinnelse skal gis de samme muligheter og rettigheter. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor kap. 540 kuttes med sikte på at Sametinget nedlegges.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om økt støtte til samiske kulturformål og AJA samiske senter under kulturbudsjettet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) der Senterpartiet foreslår å løyve 5 mill. kroner til Saemien Sijte.

4.4.3 Kap. 540 Sametinget

Forslag 2004: kr 140 050 000. Saldert budsjett 2003: kr 134 450 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen der bevilgningen til Sametinget (kap. 540 post 50) er redusert med 2 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det i proposisjonen foreslås en bevilgning til Sametinget på 140,05 mill. kroner for 2004, en økning på 4,2 pst. I tillegg er det foreslått å tildele 7 mill. kroner til Sametinget fra kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd. Dette flertallet er positiv til at disse midlene skal fordeles til tospråklighetsarbeid i kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk, og at disse midlene vil bli lagt inn i rammen til Sametinget fra 2005. Med denne økningen vil Sametinget forvalte om lag 42 mill. kroner til språktiltak. Dette flertallet er tilfreds med at en med denne økningen ytterligere har imøtekommet de behov som ble avdekket i rapporten "Utgifter knyttet til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner" som ble lagt fram i mai 2002.

Dette flertallet sier seg tilfreds med at samiske interesser blir ivaretatt gjennom forpliktende avtaler mellom Sametinget og fylkeskommuner, og viser i den forbindelse til Sametingspresidentens notat til kommunalkomiteen av 4. november 2003:

"… Sametinget har inngått forpliktende samarbeidsavtale med Troms og Finnmark fylkeskommuner. Tilsvarende er under forhandlinger med Hedmark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylkeskommuner. Med dette har Sametinget tatt sin del av ansvaret som regional utviklingsaktør, slik regjeringen har oppfordret til.

Sametingets mål er å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv i et mer forpliktende samarbeid med regionale aktører. Avtalenes formål er å legge forholdene til rette for et varig fast samarbeid mellom partene i saker som angår samene og samiske områder i fylkene. Samarbeidsavtalene skal gjennom felles innsats om tiltak sørge for nyskapning, institusjonsutvikling, kompetanseheving, næringsutvikling og språk- og kulturutvikling til beste for alle innbyggerne i områdene."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under punkt 4.4.2, og har i sitt alternative budsjettforslag for ramme 6 ført opp et kutt på 90 mill. kroner på kap. 540 post 50.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner Sametinget si rolle bør styrkast, både som premissleverandør overfor nasjonale styresmakter og som ansvarleg organ for utvikling av det samiske samfunnet.

Denne medlemen registrerer at budsjettavtalen mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet medfører ein reduksjon på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringa sitt budsjettframlegg. Denne medlemener sterkt usamd i eit slikt kutt.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke tilskotet til Sametinget med 10 mill. kroner. Denne medlemen vil vise til at Sametinget sitt høve til å drive utviklingsarbeid innanfor dei samiske områda må styrkjast. Med 10 mill. kroner meir vil det vere betre rom for vidareføring av vedteken politikk, generelt informasjonsarbeid, tiltak for likestilling samt større høve til regionalt utviklingsarbeid i samarbeid med kommunar og fylkeskommunar.

4.4.4 Kap. 541 Tilskudd til samiske formål

Forslag 2004: kr 3 700 000. Saldert budsjett 2003: kr 3 800 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke viktigheten av at det stilles midler til disposisjon for departementet til ulike tilskuddsordninger og informasjonstiltak med det formål å fremme kunnskap om og ta vare på samisk språk, kultur og samfunnsliv. Å videreutvikle et samarbeid med Sametinget på disse områdene må etter flertallets mening vektlegges. Flertallet har merket seg at tiltak rettet mot barn og ungdom er prioriterte i 2003.

Flertallet har merket seg at det blir overført kr 300 000 fra kap. 541 post 70 til Sametinget for å styrke Sametinget sitt arbeid med Samisk parlamentarisk råd. Flertallet er positiv til at dette arbeidet styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er galt å gi enkelte etniske grupperinger fordeler som ikke andre har, da dette skaper grobunn for konflikter. Disse medlemmer mener også at ulike former for særskilt støtte er med på å nøre opp under konfliktnivået ulike befolkningsgrupper imellom, og viser til sitt budsjettforslag hvor kap. 54 post 72 kuttes i sin helhet.

4.4.5 Kap. 542 Kompetansesenter for urfolks rettigheter

Forslag 2004: kr 1 950 000. Saldert budsjett 2003: kr 1 900 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Kompetansesenteret for urfolks rettigheter ble formelt åpnet den 1. september 2003 i Kautokeino. Flertallet vil understreke Kompetansesenterets siktemål om å øke kunnskapen om og forståelsen for rettene til urfolk, der en av de største utfordringene vil være å bygge opp en institusjon med faglig nettverk og tyngde i spørsmål som gjelder urfolk. Å utvikle velfungerende informasjonsstrategier vil etter flertallets mening være avgjørende for hvilken rolle og omdømme senteret får i framtiden.

Flertallet støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunnleggende galt at enkelte statsborgere skal ha flere eller færre rettigheter enn andre. Alle statsborgere, uansett opphav eller etnisitet, skal ha de samme rettigheter og plikter. Disse medlemmer ser på denne bakgrunn ikke behovet for videreføringen av et eget kompetansesenter for urfolks rettigheter, og viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningen reduseres med sikte på full nedleggelse.

4.5 Programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk

4.5.1 Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori 13.50 - Sammendrag

I proposisjonen vert det vist til at hovudutfordringa i 2004 blir å følgje opp nye ordningar som blir sette i verk i samband med omlegginga av arbeidsgivaravgifta.

Gode rammevilkår for næringslivet er den viktigaste føresetnaden for å få fram lønnsame og konkurransedyktige verksemder som kan medverke til auka verdiskaping. Mykje av både den tradisjonelle og den nye eksportindustrien finn vi i byar og tettstader og mindre sentrale strøk, utanfor storbyområda. For desse viktige vekstnæringane i distrikta er det avgjerande å halde kostnadsnivået, kronekursen og rentenivået nede. Regjeringa legg derfor stor vekt på å dempe veksten i kostnadsnivået i høve til andre land, mellom anna gjennom det inntektspolitiske samarbeidet med partane i arbeidslivet og ved å leggje fram stramme budsjett og redusere skattar og avgifter. Sidan statsbudsjettet for 2002 blei lagt fram, har Noregs Bank sett ned styringsrenta fleire gonger. Kronekursen er også monaleg svekt i forhold til viktige valutaer. Endringa i ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift vil i stor grad påverke rammevilkåra for mange verksemder. Regjeringa legg vekt på å etablere gode og treffsikre alternativ til differensiert arbeidsgivaravgift. Mange departement yter viktige bidrag i regional- og distriktspolitikken. Ei av dei viktigaste oppgåvene for Kommunal- og regionaldepartementet er å samordne bidraga frå dei ulike departementa slik at dei i sum utgjer ein heilskapleg og målretta politikk for regional utvikling - den breie regionalpolitikken. I tillegg forvaltar Kommunal- og regionaldepartementet særskilde verkemiddel - den smale regionalpolitikken. Desse verkemidla er supplement til dei ordinære sektorbudsjetta og skal brukast til tiltak som tek sikte på å utløyse meir av det verdiskapingspotensialet som finst i regionane, og skape meir attraktive regionale miljø.

Regjeringa føreslår ei løyving på 1 489,05 mill. kroner innanfor programkategorien for 2004. Dette er ein auke på 75,55 mill. kroner, dvs. 5,3 pst., i forhold til saldert budsjett og ein auke på 130,55 mill. kroner, dvs. 10 pst., i forhold til revidert budsjett. Regjeringa føreslår at det blir oppretta ein eigen post til næringsretta utviklingstiltak som kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift, med ei løyving på 150 mill. kroner. I tillegg føreslår Regjeringa at departementet kan gi tilsegner om tilskot på ytterlegare 205 mill. kroner til næringsretta utviklingstiltak og 200 mill. kroner til transportstøtte, som ein del av kompensasjonen for auka arbeidsgivaravgift. Desse tilsegnene vil først kome til utbetaling i 2005 eller seinare år.

4.5.2 Generelle merknader

4.5.2.1 Generelle merknader frå Høgre og Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at prioriteringene for 2004 er i samsvar med de strategier som ble trukket opp i kommunal- og regionalministerens distrikts- og regionalpolitiske utredning for Stortinget i 2002. Disse medlemmer er positive til at det i 2004 særlig legges vekt på tiltak som stimulerer innovasjon og nyskaping.

Disse medlemmer vil understreke at hovedmålsettingen med regional- og distriktspolitikken er å ta vare på og videreutvikle det mangfold og de variasjoner vi gjennom generasjoner har utviklet her i landet. Det være seg ulike levesett, kulturer, dialekter, språk og kulturlandskap. Disse medlemmer mener at det må legges til rette for verdiskapning i alle deler av landet som kan videreutvikle dette mangfoldet, og at den enkelte har reell frihet til å bosette seg der han eller hun ønsker. Disse medlemmer vil understreke at råvareressursene og primærproduksjon i distriktene danner grunnlaget for mye av verdiskapningen her i landet, og at der er potensial for mer. Tro på egne krefter er imidlertid viktig for å utløse nyskaping og vekstkraft. Disse medlemmer vil støtte opp under den optimisme og tro på framtiden som finnes i store deler av Distrikts-Norge, og stiller seg derfor positiv til at Regjeringen vil stimulere til omstilling, innovasjon og nyetablering. Særlig er dette viktig i områder som rammes av store og utforutsette nedleggelser av arbeidsplasser. Disse medlemmer er også opptatt av at ungdom og kvinner i større grad må få utnyttet sine ressurser.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen har varslet en helhetlig plan for innovasjonspolitikk som konsentrer seg om disse områdene:

• – Generelle rammevilkår for næringslivet.

• – Kunnskap og kompetanse.

• – Forskning, utvikling og kommersialisering.

• – Entreprenørskap (oppstarting av nye virksom­heter).

• – Fysisk og elektronisk infrastruktur.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen vil legge opp til økt samarbeid mellom offentlige styresmakter og private aktører i den videre utformingen av politikken på området.

Disse medlemmer vil understreke Regjeringens målsetting om å styrke lokaldemokratiet og øke den lokale handlefriheten der politiske avgjørelser tas så nær de avgjørelsene vedkommer som mulig. Grunnlaget for likeverdige levekår i hele landet må sikres, da først og fremst gjennom det kommunale inntektssystemet.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det må demmes opp for en utvikling der Osloregionen vokser mye raskere enn resten av landet, bl.a. gjennom å medvirke til å videreutvikle vekstkraftige regioner i alle deler av landet. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til stortingsmeldingen som ble lagt fram i høst om tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms.

Disse medlemmer viser til at tiltak og innsats under mange departement er viktige i regional- og distriktspolitikken. Det vises videre til at Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for å samordne denne innsatsen, men at departementet også forvalter egne regional- og distriktspolitiske virkemiddel under programkategori 13.50 som skal medvirke til regional utvikling ved å utløse mer av det verdiskapingspotensialet som finnes i regionene.

4.5.2.2 Generelle merknader fra Arbeider­partiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger til grunn at hovedmålet i distrikts- og regionalpolitikken er å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og skape likeverdige levekår over hele landet. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringens ambisjon for distriktspolitikken om vekst i alle landsdeler i neste tjueårsperiode er for passiv. Disse medlemmer viser til at det de siste tjue årene har vært vekst i alle landsdeler. I Nord-Norge er folketallet redusert til dels betydelig i store deler av landsdelen. Veksten i Tromsø by har imidlertid alene vært så stor at landsdelen samlet sett har hatt vekst i folketallet. Tilsvarende utviklingstrekk ser vi også i andre regioner.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å utvikle regioner som er mer robuste for framtidige endringer. Disse medlemmer mener derfor det må utvikles helhetlige arbeids-, bolig- og serviceregioner hvor befolkningen kan finne et samlet tilbud som dekker deres ønsker og behov.

Disse medlemmer mener at områder som har nedgang i folketall og sysselsetting, og som har et utsatt arbeidsmarked, har et særlig behov for ekstra distrikts- og regionalpolitisk innsats. Innsatsen må tilpasses utfordringen i næringsstrukturen og arbeidsmarkedet i de ulike områdene. Disse medlemmer vil derfor peke på at distrikts- og regionalpolitikken har som et selvstendig mål å bidra til å snu negativ utvikling og skape ny positiv utvikling i områder med særskilte problemer. Disse medlemmer vil peke på at dette i spesielle situasjoner også krever engasjement, kreativitet og handlekraft fra sentrale politiske miljøer.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på at Regjeringen må ta aktivt del i arbeidet for å legge et grunnlag for ny næringsdrift i Årdal og Høyanger i forbindelse med store nedleggelser av industriarbeidsplasser. Det må tas initiativ overfor nåværende virksomheter, framtidige eier- og investormiljøer og gjøres bruk av målrettede offentlige virkemidler.

Disse medlemmer vil peke på at konkurranseutsatte virksomheter innenfor fiskeri, havbruk, verftsindustri og deler av annen tradisjonell eksportindustri har hatt særlige utfordringer de siste årene. Disse medlemmer mener at Regjeringen må ha særskilt oppmerksomhet mot å bistå områder som sliter med slike utfordringer. Disse medlemmer mener herunder at håndteringen av krisen i mange kystsamfunn som følge av problemene i fiskerinæringa er et nasjonalt ansvar.

Disse medlemmer mener at det må satses strategisk for å utvikle et konkurransedyktig næringsliv i de enkelte regioner. Det må legges vekt på å skape utvikling med basis i lokale og regionale fortrinn og utvikle regionale verdiskapingsmiljøer. En politikk for å utvikle nye ideer (nyskaping) og for å sette dem ut i livet (innovasjon) er viktige deler av dette.

Disse medlemmer ser det samtidig som en selvstendig og viktig del av distrikts- og regionalpolitikken å motvirke negative lokaliseringsfaktorer som lange avstander og hardt klima, og bidra til ny virksomhet på steder med lav eller ensidig sysselsetting. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig med bruk av investeringstilskudd og andre stimuleringstiltak for etableringer i distriktene uavhengig av om investeringen i seg selv er nyskapende.

Disse medlemmer ser positivt på at det statlige virkemiddelapparatet nå samordnes i en ny virkemiddelenhet. Disse medlemmer vil samtidig peke på at distriktsutvikling må være et selvstendig hovedmål for den nye enheten slik det har vært både i Distriktenes Utbyggingsfond og i etterfølgeren Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.

4.5.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det ikke som noe mål i seg selv for enhver pris å opprettholde bosettingen i perifere strøk av landet. Høy grad av mobilitet i befolkningen er snarere en styrke for landet enn et problem slik det ofte fremstilles.

Disse medlemmer mener den nasjonale bosettingsstrukturen vil være en naturlig konsekvens av individets selvsagte rett til å velge fritt hvor man vil arbeide og bosette seg i landet.

Disse medlemmer viser til det faktum at Norge fører en svært offensiv distriktspolitikk.

Disse medlemmer har merket seg at målset­tingen for norsk distriktspolitikk er blitt moderert de senere årene. Fra å skulle opprettholde bosetting og folketall over hele landet, er den formulerte distriktspolitiske målsettingen nå nedjustert til å lyde at man skal opprettholde hovedtrekkende i bosettingsmønsteret.

Disse medlemmer viser til at på tross av at Norge har ført en økonomisk sett svært kostbar distriktspolitikk, har flyttestrømmen fra distrikt til sentrale strøk og byer økt jevnt og trutt. Man har aldri lyktes med å snu denne flyttestrømmen, slik man har bestrebet seg på. Bosettings- og flyttemønsteret er i endring både nasjonalt og regionalt. Dette påvirker bosettingsmønsteret lokalt der vi ser at rundt halvparten av landets kommuner opplever årlig nedgang i folketallet.

Etter disse medlemmers mening er den rådende norske distriktspolitikken ineffektiv, mislykket, lite hensiktsmessig og for ressurskrevende. Dette representerer en ufornuftig bruk av både menneskelige og økonomiske ressurser som ikke kan forsvares i det lange løp.

Disse medlemmer mener endringer i bosettingsstrukturen representerer tunge trender det ikke kan demmes opp for verken på kort eller lang sikt uansett virkemiddelbruk og ambisiøse distriktspolitiske målsettinger.

Disse medlemmer mener en virksom distriktspolitikk må bygges opp rundt lavere skatter og avgifter, la mer av verdiskapningen bli igjen der den skapes, satse på infrastrukturtiltak som bedre veinett, langt lavere avgifter på transport, bedre generelle rammevilkår for norsk næringsliv, fritt salg av gårder og småbruk samt at distriktskommuner må kunne tilby bolig- og hyttetomter i attraktive strøk nær vann og sjø uten å være bundet av nasjonale retningslinjer.

En langt mer offensiv næringspolitikk ville sammen med økt lokal selvråderett over arealdisponeringen være en positiv distriktspolitikk. Den distriktspolitiske satsningen må for fremtiden i langt mindre grad baseres på landbrukssubsidier og massive statlige overføringer gjennom kommunesektorens inntektssystem.

Disse medlemmer mener det er distriktsfiendtlig at naturgitte avstandsulemper forsterkes av at Norge har blant verdens høyeste avgifter på kjøretøy og drivstoff.

Disse medlemmer står for en distriktspolitikk som er basert på utkant-Norges egne premisser. Distriktene må få slippe å "stå på krykker" og få beholde mer selv av den verdiskapningen som skjer ute i distrikts-Norge.

Disse medlemmer konkluderer med at Norge ikke trenger en egen distriktspolitikk, men at generelt gode nasjonale rammevilkår for næringsliv og bosetting er de viktigste forutsetningene for bosetting og arbeidsplasser i distriktene. Per dags dato er ikke disse rammevilkårene tilstrekkelig til stede, på grunn av den politikken det rådende politiske flertall i Norge fører.

4.5.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti menerfolk må få bo der de vil og at det er et politisk ansvar å gjøre det mulig. Distriktspolitiske hensyn må derfor vurderes i alle saker. Mer markedsstyring fører til økt sentralisering og gir folk mindre valgfrihet i valg av bosted. Jo færre distriktshensyn som legges inn i generell økonomisk politikk, i finanspolitikken, i sektorpolitikken, desto vanskeligere og dyrere blir det å opprettholde og utvikle en god distriktspolitikk gjennom spesielle distriktspolitiske tiltak.

God distriktspolitikk forutsetter at en vet hvordan politikk på forskjellige områder slår ut i distriktene. Disse medlemmer viser til at det er nedsatt en distriktskommisjon. Imidlertid er det umiddelbart behov for at de distriktspolitiske konsekvensene av omlegginger av generell politikk må utredes før vedtak fattes.

Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen har endret bosettingsmålet til at det kun skal være en balansert befolkningsutvikling i alle landsdeler. Men å få folk til å flytte til Oslo, Bergen, Trondheim eller Stavanger, er ikke distriktspolitikk. Østerdalen, Lierne og Karasjok er distrikt. De trenger og har nytte av gode byer og regioner, men de kan ikke overleve av det, særlig ikke når all politikk ellers gjør det vanskeligere å være der. En god distriktspolitikk fører til mindre press i byene, og lavere boligpriser.

Disse medlemmervil påpeke at store deler av industrien og verdiskapningen i Norge skjer i distriktene. Disse medlemmer vil ha flere og kraftigere virkemidler til bedrifter som skal starte opp, omstille eller utvikles og større volum på virkemidler til disposisjon for lokale og regionale folkevalgte aktører.

Disse medlemmer viser til behovet for økte bevilgninger på dette området og til egne forslag om å øke denne posten med 60 mill. kroner til regionale fond og 270 mill. kroner til økt kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Disse medlemmer viser også til styrking av de bedriftsrettede midlene over næringsbudsjettet.

Disse medlemmer vil understreke at avtale med regjeringspartiene, sammen med oppfølgende vedtak i Stortinget om til sammen 1,5 mrd. kroner i fond til næringsutvikling i næringssvake områder truet med avfolking, ligger fast. Disse medlemmer forventer at avtale og vedtak følges opp av Regjeringen på en skikkelig måte.

Disse medlemmer støtter at det gis større frihet i fylkeskommunene til å foreta lokale og regionale prioriteringer.

Disse medlemmer viser til egne forslag i Innst. S. nr. 268 (2001-2002) om å iverksette forsøk med større fylker, som får delegert helhetlig myndighet over bruken av tildelte virkemidler og strategivalg innafor regional og strategisk utvikling, det vil si i nærings-politikk, distriktspolitikk, samferdsel, kompetanseutvikling, overordnet arealpolitikk, kultur- og arbeidsmarkedspolitikk.

Disse medlemmer mener det haster med å få prøvd dette. Disse medlemmer viser til at de forsøkene som Regjeringen har satt i gang ikke er omfattende nok og ikke omfatter forsøk med politisk folkevalgte større regioner. Disse medlemmer vil fremme dette forslaget på nytt slik at forsøk kan komme i gang fra neste lokalvalg.

Disse medlemmer vil vise til de kraftige kuttene i distriktspolitikken som Regjeringen la inn i budsjett for 2002 og 2003. Urealistiske beregnede innsparinger som Regjeringen forventer som følge av privatisering, vil ikke kunne innfris. Det vil tvinge fram dyrere og dårligere offentlige velferdstilbud og som rammer distriktsbefolkningen hardt og bidrar til misnøye og fraflytting.

En god distriktspolitikk fordrer mer samarbeid, både innad i offentlig sektor og mellom offentlig og privat sektor. Mer konkurranse fokuserer ikke på helhet, totaltilbud, kostnad og virkning for befolkningen, men på driftsresultatet i enkeltenheter.

Disse medlemmer viser til at bioenergi er en stor ressurs for innlandet og en viktig miljøvennlig energikilde. På dette området hvor god miljøpolitikk og god distriktspolitikk går hånd i hånd, har det vært svært viktig å få i gang mange nok prosjekter for å få mer lønnsomhet og å få på plass et avgiftsregime som gjør at bioenergi og annen fornybar miljøvennlig teknologi kan bli konkurransedyktig i energisektoren. Da vil mye ny miljøvennlig energi være tilgjengelig og mange nye framtidsrettede arbeidsplasser bli skapt i distriktene.

Disse medlemmer viser til at det må etableres et mer miljø- og distriktsvennlig regime for fiskerinæringen. Disse medlemmer ønsker å styrke kystflåtens relative andel av fiskeressursene. Disse medlemmer viser til at verftsstøtten, som en følge av EUs regelverk og EØS-avtalen, ble avviklet fra 1. januar 2001, og at det således ikke ble bevilget midler til dette i 2003. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at dersom EU innfører verftsstøtte, må Norge vurdere systemet på nytt.

Disse medlemmer viser til at utbygging av bredbåndtilgang og kapasitet er viktig i distriktene. Her vil ikke markedet være kjøpekraftig nok til å sikre nødvendig utbygging. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at allerede eksisterende bakkenett gjøres tilgjengelig til en rimelig pris, og mener det må settes i verk tiltak for å sikre dette.

Disse medlemmer vil også påpeke at Høykom-satsingen er økt, men vil samtidig påpeke at kravene som settes til prosjekter som kan få støtte, må endres slik at også vanlig prosjekt som tar sikte på å etablere tilgang til nettet der det ellers ikke ville bli etablert, kan gis støtte.

Disse medlemmer vil ellers vise til behandlingen av bredbåndmeldingen.

4.5.2.5 Generelle merknader frå Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at flyttestraumen til Osloregionen på 1990-talet auka markert. I løpet av dette tiåret voks folketalet med 10 pst., til 1,3 millionar innbyggjarar. Innflytting frå utlandet forklarer ein god del av denne auken, men hovudårsaka er nettoinnflytting frå andre delar av Noreg: I gjennomsnitt har om lag 4 200 personar meldt adresseendring til Osloregionen frå andre fylke kvart år.

I same periode går folketalet i periferikommunane i Noreg ned med 3,4 pst. Nedgangen er sterkast i Nord-Noreg, med 5,4 pst. I utkantkommunane på Austlandet og i Midt-Noreg minska folketalet med høvesvis 3,1 og 3,2 pst, medan talet på busette personar i periferien på Vestlandet i perioden 1990-2000 gjekk ned med 2,3 pst.

Endringane i det norske busetnadsmønsteret kokar dermed ned til ei overordna flytting frå nord til sør, der innanlandsk nettoflytting til Osloregionen langt på veg har vore eit spegelbilete av netto utflyttingar frå Nord-Noreg. I tillegg har flyttestraumane innanfor kvar region i regelen gått frå utkantkommunar til større tettstader. På 1990-talet voks folketalet i småby- og tettstadkommunar med 3,6 pst.

Den tiltakande flyttestraumen frå periferi til sentrum på 1990-talet fører til sjølvforsterkande spiralar. Ei omfordeling frå distrikta til sentrale strok gjer at arbeidsmarknaden i byar og tettstader vert relativt meir attraktiv. Dette fører til auka tilstrøyming, og dinest pressproblem som kjem til uttrykk ved høgare prisar på bustader og fast eigedom. I neste omgang trekkjer dette til seg endå større investeringar i infrastruktur, og sentrums konkurranseføremoner overfor periferien tiltar.

Utanfor tettstadene går folketalet ned, og over tid kan dette underminere grunnlaget for næringsutvikling og utarme arbeidstilbodet. I sin tur er dette den viktigaste årsaka til sterkare utflytting, noko som igjen svekkjer skatteinntekter og dermed finansiering av lokale offentlege velferdsgode. Ein slik negativ spiral vil typisk medføre fallande løner og bustadprisar i perifere strok, og berre styrkje giret til å "evakuere" utkanten i tide.

Denne medlemen meiner at den tilsynelatande sjølvforsterkande sentraliseringa av busetnadsmønsteret på 1990-talet finn ikkje stad i noko politisk vakuum. I staden er utviklinga av Osloregionen og avviklinga av periferien dels initiert, dels styrka av politiske vedtak og reformer. Stortingsfleirtalet fører ein politikk som medfører sentralisering av statlege arbeidsplassar. Dette er med på å underminere arbeidsmarknaden i periferien, som både forklarer og driv flyttestraumen mot sentrum.

Til saman utgjer den statlege sysselsetjinga i 2002 om lag 260 000 årsverk etter overtaking av sjukehussektoren (helseføretaka) frå fylkeskommunen. På 1990-talet har talet på årsverk i staten samla sett auka med 7 pst. I Osloregionen var derimot veksten på 15 pst., medan den statlege sysselsetjinga i bygder og bygdebyar gjekk ned med 8 pst. Denne medlemen meiner at dette illustrerer korleis dei statlege arbeidsplassane vert i stendig større grad sentraliserte til det sentrale Austlandsområdet på kostnad av periferikommunane.

Denne medlemen viser til forslag fremja i Budsjett-innst S. nr. 1 (2003-2004) om at Regjeringa legg fram ein plan for vidare utflytting av 5000 statlege arbeidsplassar frå Osloregionen over ein 5-års periode. Denne medlemen meiner lokalisering av statlege arbeidsplassar har ein direkte effekt på busetnadsmønsteret, og at ei meir desentralisert fordeling av statleg sysselsetting vil medverke til å oppretthalde busetnad i heile Noreg.

Denne medlemen meiner Regjeringa har føreteke ein dramatisk snuoperasjon i distriktspolitikken. Konsekvensane av denne politikken er at sentraliseringa, slik den er omtala i denne merknaden, vil bli sterkare i framtida. Denne medlemen meiner hovudmålsetjinga i distrikts- og regionalpolitikken skal vere spreiing av makt, kapital og busetjing. Gjennom å arbeide for gode lokalsamfunn ynskjer denne medlemen å leggje til rette for ein slik politikk. Denne medlemen legg vekt på at lokalsamfunna utgjer kjernen i Distrikts-Noreg. Ein god distriktspolitikk vil difor vere ein politikk som utviklar robuste og gode lokalsamfunn. Ein viktig føresetnad for dette er kort avstand til basistenester og avgjerdstakarar.

Denne medlemen meiner det må vere god balanse mellom småsamfunn og regionale sentra. Bygd og by er avhengige av kvarandre i dette landet. Difor må vi føre ein distrikts- og regionalpolitikk som inneheld verkemidlar til å utvikle robuste samfunn gjennom utvikling av felles arbeidsmarknads-, bu- og serviceregionar. Det er òg naudsynt med ein spesiell innsats for å utvikle perifere småsamfunn og motverke sterk folketalsnedgang og sentralisering.

Denne medlemen registrerer at det i valkampen var eit breitt politisk engasjement mellom anna for å behalde Norsk Hydro sine verksemder i Høyanger, Årdal og på Karmøy. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i trontaledebatten fremja forslag om at Regjeringa skulle ta initiativ overfor Hydro for å sjå på rammevilkåra for å sikre modernisering og vidare drift ved desse tradisjonsrike industristadane.

Denne medlemen viser vidare til Senterpartiets heilskaplege strategi for ein meir offensiv distriktspolitikk. I Senterpartiets alternative budsjett ligg det føre ei omfattande satsing på næringsutvikling og ein milliard meir i løyvingar til samferdsle. Denne medlemen viser til merknader og forslag i budsjettinnstillingane frå dei ulike fagkomiteane.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram de distriktspolitiske konsekvensene ved alle omlegginger av all generell politikk."

4.5.2.6 Gradert arbeidsgiveravgift

Komiteen viser til at den gjeldende ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift er det mest velfungerende og målrettede virkemiddel vi har i distriktspolitikken, og at ordningen bør videreføres i størst mulig grad slik den nå er utformet. Komiteen viser imidlertid til at det etter pålegg fra EFTAs overvåkningsorgan ESA, er nødvendig å gjøre endringer for at ordningen etter deres oppfatning ikke skal være i strid med EØS-avtalens forbud mot statsstøtte.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å videreføre dagens ordning i Finnmark og Nord-Troms i samsvar med vedtak i EFTAs faste komité om anvendelse av tilsidesettelsesklausulen i ODA-protokoll 3. Komiteen slutter seg likeså til at fiskeri- og landbruksnæringene beholder dagens ordning, som følge av at disse næringene ikke omfattes av EØS-avtalens statsstøtteregler. Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag om å videreføre gjeldende differensierte satser i arbeidsgiveravgiften innenfor det fribeløp som gjelder for støtte til det enkelte foretak, såkalt bagatellmessig støtte. Komiteen slutter seg til at det skal innføres en transportstøtteordning i områder hvor avgiften økes. Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag til overgangsordning, og er tilfreds med at denne nå er godkjent av ESA.

Komiteen har merket seg at det i den offentlige debatt har vært framsatt en rekke forslag til tiltak for så langt mulig å ivareta intensjonene i dagens ordning.

Komiteen har merket seg at EØS-avtalens forbud mot konkurransevridende statsstøtte gjelder overfor forretningsvirksomhet når dette "vrir eller truer med å vri konkurransen" og "i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene".

Komiteen vil peke på at det kan være mulig å videreføre gradert avgift for de deler av næringslivet som ikke driver virksomhet som er i konkurranse eller potensielt kan være i konkurranse med virksomhet i andre land i EØS-området, herunder vesentlige deler av offentlig virksomhet og ikke-kommersielle organisasjoners virksomhet.

Komiteen mener at ordningen med gradert avgift må videreføres så langt mulig. Dette gjelder både i forhold til privat og offentlig sektor. Komiteen går inn for å søke om å få til en ordning der hele eller deler av bransjer kan betale gradert avgift begrunnet med at det ikke foreligger aktuell eller potensiell konkurranse. Komiteen mener derfor at Regjeringen raskest mulig må utforme forslag til en slik ordning, som kan notifiseres til ESA. Ordningen må utformes og avgrenses slik at den må forutsettes å kunne gjøres gjeldende for hele eller vesentlige deler av en bransje i samme avgiftssone uten at dette er i strid med EØS-avtalen.

Komiteen peker på at en nå ikke har oversikt over omfanget og iverksettingstidspunktet for en slik ordning. Komiteen legger derfor til grunn at Regjeringen, forutsatt godkjenning fra ESA, kommer tilbake til Stortinget med forslag til nedsettelse av bevilgningsvedtakene for arbeidsgiveravgift og kompenserende tiltak.

Komiteen viser til at ved eventuell godkjenning av komiteens opplegg for å videreføre lav avgift for større deler av næringslivet og kommunesektoren, vil behovet for bevilgninger til andre kompensasjonstiltak være mindre enn med Regjeringens opplegg. Inntil Regjeringen kommer tilbake med forslag om budsjettmessige endringer som følge av oppfølgingen av dette vedtaket, legger komiteen bevilgningsmessig til grunn at arbeidsgiveravgiften økes slik det følger av Regjeringens opplegg i statsbudsjettet, og vurderer nivået på bevilgningene til kompensasjonstiltak ut fra dette. Komiteen legger tilsvarende inntil videre til grunn det system for kompensasjon til kommunesektoren som framgår av Regjeringens opplegg.

Komiteen mener at det skal gis full og varig kompensasjon for den økte arbeidsgiveravgiften til den enkelte region som berøres. Komiteen understreker således at det ikke er tilstrekkelig at kompensasjon er fullstendig på nasjonalt nivå.

Komiteen forutsetter at det i statsbudsjettet for det enkelte år skal være en samlet oversikt som viser de årlige merkostnader som følger av økningen i arbeidsgiveravgiften i hvert fylke og hvordan dette er kompensert.

Komiteen forutsetter at Regjeringen legger til rette for bruk av transportstøtte i et så stort område som mulig. Komiteen viser til at ESA stiller krav om at det er en sammenhengende region med lav befolknings­-tetthet og lange avstander for at regionen skal kunne gjøre bruk av transportstøtte. Komiteen ber Regjeringen vurdere hvordan virkemiddelområdene kan innrettes slik at flere distriktskommuner kan oppfylle kravene til å gjøre bruk av transportstøtte.

Komiteen ber Regjeringen utforme regelverket for bagatellmessig støtte på en slik måte at det i minst mulig grad virker konkurransevridende mellom likeartet virksomhet. Komiteen har merket seg at samvirkebedrifter bl.a. i varehandelen kan bli behandlet mindre gunstig enn bedrifter som er tilknyttet kjeder, ved at medlemsorganisasjoner ikke har organisert sine datterbedrifter i selvstendige aksjeselskap på samme måte som de andre varehandelskjedene. Dersom samvirkeorganisasjoner ikke kan behandles særskilt ut fra sine særskilte forutsetninger som medlemsorganisasjoner, mener flertallet at det må gis lovhjemmel for at samvirkeforetak kan ha heleide datterselskap som er selvstendig samvirkeforetak. Komiteen legger til grunn at lovverket og praktiseringen av det skal være fore­taksnøytralt.

Komiteen legger til grunn at departementet normalt bør godkjenne at samvirkeforetak som har samlet medlemmer fra større geografiske områder i samme medlemsorganisasjon, kan være eneeier av samvirkeforetak som driver virksomhet til fordel for lagets medlemmer. I slike tilfeller vil det dreie seg om en praktisk organisasjonsmessig tilpasning hvor også det heleide datterforetaket inngår i en selskapsstruktur som skal søke å realisere samvirkeformålet. Komiteen forutsetter at loven trer i kraft raskt.

Komiteen konstaterer at Regjeringen har medregnet den delen av reduksjonen i elavgiften som faller på næringslivet i det området som får økt arbeidsgiveravgift, som kompensasjon for avgiftsøkningen. Komiteen er enig om at reduksjonen i elavgiften ikke skal medregnes i kompensasjonsbeløpet.

Komiteen viser til de respektive partiers budsjettopplegg.

Komiteen vil understreke at de økte avgiftsinntektene som følger av økningen i arbeidsgiveravgiften, fullt ut skal benyttes til tiltak i de regioner hvor avgiften økes.

Komiteen forutsetter at det i forhold til virksomheter som helt eller delvis finansieres ved statlige tilskudd, tas hensyn til de økte kostnadene som følge av økt arbeidsgiveravgift ved fastsettelsen av tilskuddet. Komiteen viser her bl.a. til behovet for kompensasjon til arbeidsmarkedsbedriftene.

Komiteen vil peke på de spesielle utfordringene som gjelder for områdene i grensen mellom ulike arbeidsavgiftssoner, hvor utslagene av avgiftsendringen blir forskjellig. Dette gjelder i særlig grad de nordligste delene av sone 4 hvor avgiften økes fra 5,1 til 14,1 pst., samtidig som nabokommunene i nord beholder fullt fritak. Flertallet ber om at departementet og de berørte fylkeskommunene har særlig oppmerksomhet om utfordringene i slike områder.

Komiteen mener det kan være behov for bedre innsikt om handlingsrommet innenfor EØS-regelverket og om de virkemidlene som anvendes i andre deler av EØS-området. Komiteen ber Regjeringen oppnevne et særskilt utvalg som gis i oppdrag å skaffe bedre oversikt over dette og over aktuelle nye virkemidler som er i tråd med dette. Utvalget bør være sammensatt slik at det blant medlemmene både er representanter foreslått av regionale myndigheter og næringslivet i de berørte områdene, representanter fra aktuelle forsk­ningsmiljøer og fra sentrale myndigheter.

Komiteen mener at den graderte arbeidsgiveravgiften er det mest målrettede tiltak som er anvist for å bidra til sysselsetting og derigjennom bosetting i et område. Komiteen har merket seg at EUs regelverk på dette området etter planen skal revideres i 2007, og at dette også vil ha betydning for EØS. Komiteen ber Regjeringen legge opp til et aktivt engasjement for å øke forståelsen i EØS-området for fordelene ved en gradert arbeidsgiveravgift framfor andre og mindre målrettede tiltak.

Komiteen vil peke på at det når denne innstilling avgis, bare er vel én måned igjen til endringene i arbeidsgiveravgiften skal iverksettes. ESAs notifikasjon av alle kompensasjonsordningene foreligger ennå ikke, og innrettingen av tiltakene er ikke avklart. Komiteen mener at avgiftsøkningen, overgangstiltakene og kompensasjonstiltakene må iverksettes på en slik måte at næringslivet i de berørte områdene har rimelig tid til å forberede seg. Komiteen finner det etter omstendighetene rimelig at iverksettelsen av avgiftsøkningen søkes utsatt. Komiteen er innforstått med at dette bare kan skje gjennom enighet mellom Norge og ESA. Komiteen konstaterer at Regjeringen har fått avslag fra ESA på sin anmodning om utsettelse.

Komiteen foreslår at bevilgningene til kompenserende tiltak over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett økes med 145 mill. kroner som følge av at reduksjonen i elavgiften ikke skal medregnes som del av kompensasjonsbeløpet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er fornøyd med at Regjeringen legger opp til full kompensasjon ved å føre de økte avgiftsinntektene tilbake til de berørte områder. Disse medlemmer er også tilfreds med at Regjeringen viderefører differensieringen innenfor ordningen med bagatellmessig støtte, at tiltakssonen samt fiskeri og landbruk med tilhørende næringsmiddel-industri holdes utenfor omleggingen og at det innføres en transportstøtteordning. Disse medlemmer er videre tilfreds med at Regjeringen har fått gjennomslag for en overgangsordning på tre år. Disse medlemmer vil understreke at en gradvis innfasing av avgiften fra 1. januar 2004 vil gi det berørte næringslivet bedre mulighet til å omstille seg til den nye situasjonen enn full sats fra første dag. Disse medlemmer vil også peke på den muligheten som de næringsrettede utvik­lingsmidlene gir for det berørte næringsliv, og oppfordrer næringslivet til å finne frem til tiltak innenfor regelverket som i så stor grad som mulig kan opprettholde næringslivets konkurransekraft på varig basis.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at partier som representerer et flertall i Stortinget, i møtet i Stortingets EØS-utvalg 21. mars 2003 ga tilslutning til Regjeringens opplegg for håndtering av spørsmålet om gradert arbeidsgiveravgift i forhold til ESA.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet gikk mot Regjeringens opplegg, og ønsket å gjøre bruk av unntaksbestemmelsen i protokollen om domstols- og overvåkningsorganene i EØS-avtalen (ODA-protokoll 3) for et større område enn Nord-Troms og Finnmark. På vegne av Arbeiderpartiet uttalte parlamentarisk leder Jens Stoltenberg at Arbeiderpartiet mente "at det ikke er godtgjort at man ikke kan bruke tilsvarende argumentasjon for resten av Norge, eller for deler av resten av Norge", og konkluderte med at Arbeiderpartiet ikke hadde "noe grunnlag for å støtte Regjeringen i at grensen går der". Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen - med grunnlag i tilslutningen fra Stortingets flertall - har meddelt ESA en posisjon i tråd med det opplegget som ble presentert for EØS-utvalget.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett uttalte:

"Disse medlemmer vil peke på at mulighetene for å beholde lavere arbeidsgiveravgift for bransjer hvor dette ikke virker konkurransevridende, må utnyttes."

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett viste til forslaget om å fjerne elavgiften for all nærings­virksomhet, og uttalte:

"Disse medlemmer vil peke på at en slik reduksjon ikke skal dekkes inn gjennom de økte inntektene fra arbeidsgiveravgiften."

Disse medlemmer viser til at dersom komitéflertallets forslag om å videreføre lav avgift for større deler av næringslivet blir vedtatt, vil det beløp som gjenstår til andre kompensasjonstiltak, være mindre enn Regjeringens forslag. Inntil Regjeringen kommer tilbake med forslag om budsjettmessige endringer som følge av oppfølgingen av et slikt vedtak, legger disse medlemmer til grunn det samme beløp til tiltak over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett som i Regjeringens opplegg, med tillegg av et beløp tilsvarende det Regjeringen har forutsatt dekket gjennom redusert elavgift. Disse medlemmer foreslår derfor at bevilgningen over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett økes med 145 mill. kroner.

Inntil denne ordningen er endelig fastsatt legger disse medlemmer tilsvarende til grunn det opplegg for kompensasjon til kommunesektoren som framgår av Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår å redusere bevilgningene til ordinære distriktspolitiske tiltak, slik at virkningen av kompensasjonstiltakene i stor grad motvirkes av kutt i andre regionale utviklingstiltak. Disse medlemmer mener dette er svært uheldig, og viser til Arbeiderpartiets forslag om styrking også av de ordinære distriktspolitiske virkemidlene med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at kompensasjon til de 14 kommunene som for få år siden ble flyttet til en sone med høyere arbeidsgiveravgift fra og med inneværende år, inngår i rammeoverføringen til regionalpolitiske tiltak gjennom fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at i forbindelse med godkjennelsen av EØS-avtalen og en rekke ganger etter det, har befolkningen blitt forsikret om at EØS-avtalen ikke var til hinder for å opprettholde differensiert arbeidsgiveravgift. Dette var ikke korrekt. EFTA-domstolens vedtak av 20. mai 1999 slo imidlertid fast at den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften er å betrakte som statsstøtte i henhold til EØS-avtalen. Sosialistisk Venstreparti har gjentatte ganger siden 1999 utfordret de ulike regjeringene til handling, men uten resultat.

Disse medlemmer mener at den passivitet Regjeringen har vist i denne saken, må forstås slik at de ikke har så mye imot å miste det mest effektive virkemiddelet i distriktspolitikken. Regjeringen har vist stor politisk passivitet i forhold til å finne politiske løsninger som er den eneste mulighet til å overprøve de juridiske bindingene EØS-avtalen gir. Først nå, tre måneder før ordningen skal opphøre, er noen forslag kommet på bordet. Overgangsordningene er nå godkjent av ESA, og avgjørelse i det resterende opplegget vil sannsynligvis først foreligge i månedsskiftet november/desember. Norge er derfor i en svært presset og akutt situasjon.

Disse medlemmer vil foreslå ordninger som er så vidtrekkende som mulig og finner det uakseptabelt at Norge ikke bruker regelverkets muligheter maksimalt.

Disse medlemmer går imot at lettelsene i el-avgiften skal inngå i kompensasjonen fordi 90 pst. av denne avgiftsletten vil tilfalle sentrale strøk.

Disse medlemmerviser til fellesmerknader og særmerknader i Innst. O. nr. 1 (2003-2004) til opplegget som Stortinget har blitt enige om.

Disse medlemmer vil påpeke at i åra framover må distriktspolitikken styrkes, og den indirekte kompensasjon for bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift må, for å ha tilnærmet lik effekt for næringslivet, økes langt mer enn bortfallet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at eit samla Storting i forslag og merknader går inn for eit betre opplegg for å kompensere for bortfall av differensiert arbeidsgivaravgift enn det Regjeringa la opp til. Denne medlemen er svært nøgd med at ein gjennom dette opplegget opnar for å avgrense dei negative verknadene i størst mulig grad for verksemdene i dei distrikt som merkar konsekvensane av omlegginga.

Denne medlemen vil vise til at bortfallet av den differensierte arbeidsgivaravgifta isolert sett er den mest dramatiske endringa i rammevilkåra for verksemder i distrikta vi nokon gong har sett. Vårt viktigaste og mest treffsikre distriktspolitiske verkemiddel fell bort, og næringslivet vert påført den største avgiftsauken nokon gong.

Denne medlemen viser til at EØS-avtalen grip inn i stadig fleire nasjonale prioriteringar. Eit samrøystes politisk miljø i Noreg ønskjer ordninga slik den er i dag. Likevel må ein vike for ESA-domstolen. Mange av dei vurderingane EØS-motstandarane gjorde i 1992 slår dessverre til. Dette er dramatisk for norsk sjølvråderett og moglegheitene til å ivareta nasjonalt viktige verdiar.

Denne medlemen meiner Regjeringa har gjort ein alt for dårleg innsats for å bevare ordninga. Denne medlemen viser vidare til denne Regjeringa si aktive linje for å bygge ned dei distriktspolitiske virkemidlane. Denne medlemen vil difor påpeike at det er viktigare enn nokon gong å føre ein aktiv distriktspolitikk. Denne medlemen er uroa for at dei kompensasjonsordningane som er føreslegne for verksemder som får auka arbeidsgjevaravgift, ikkje er tilstrekkeleg treffsikre i forhold til dagens ordning. Denne medlemen meiner difor det bør overkompenserast kronemessig for å gi tilnærmingsvis den same effekten som låg arbeidsgivaravgift har gitt. Denne medlemen viser i så måte til Senterpartiet si satsing på auka tilskot til distrikts- og regionalpolitiske formål og ein meir offensiv næringspolitikk.

Denne medlemen er vidare opptatt av situasjonen for dei 14 kommunane som vart flytta til høgare arbeidsgivaravgiftssats frå og med 1. januar 2000. Desse kommunane hadde ei kompensasjonsordning som fall bort langt tidlegare enn dei var førespegla. For næringslivet i desse kommunane har kompensasjonen berre eitt einaste år vore på nivå med meirkostnadene. Verksemder i desse kommunane hadde grunn til å vente at situasjonen deira vart vurdert i samband med dei øvrige endringane i framtidige ordningar utover 2003. Denne medlemen meiner dei 14 kommunane også burde vore omfatta av det nye kompensasjonssystemet. Denne medlemen viser til forslag om dette frå Senterpartiet i Budsjett-innst. S. I (2003-2004).

4.5.3 Forslag om nytt kap. 550 ny post 65

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at lokale næringsfond har vært en forutsetning for å drive næringsut­viklingsarbeid i mange små utkantkommuner. Slike samfunns hovedproblem er manglende næringsetablering og utvikling. De befinner seg i områder som har liten tilgang på lokal kapital og kommunens mulighet til å bidra til slike etableringer er derfor helt avgjørende.

Disse medlemmer har merket seg at evalueringen av kommunale næringsfond har vist at mange gode prosjekter ikke ville blitt realisert hvis kommunen ikke hadde hatt næringsfondene. Rapportene fra 2001 viser at det ble etablert 851 nye bedrifter og skapt 1 520 nye arbeidsplasser gjennom ulike prosjekter med oppstartsmidler fra kommunale næringsfond. Disse medlemmer mener at kommunale næringsfond ofte har gitt tilskudd direkte til bedrifter og at slike tilskudd nå vil bli å anse som bagatellmessig støtte. Slik støtte vil derfor ikke kunne akkumuleres utover de beløp som er godkjent. Kommunen kan imidlertid ha særlig stort behov for ressurser til tilretteleggende tiltak alene eller sammen med fylkeskommunen og næringslivet. Disse medlemmer har derfor foreslått 50 mill. kroner til denne posten.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til eigen merknad under punkt 4.5.4.

4.5.4 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Forslag 2004: kr 1 201 050 000. Saldert budsjett 2003: kr 1 166 500 000.

Post 60 Tilskot til fylkeskommunar for regional utvikling

Regionalt utviklingsarbeid

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at disponeringen av bevilgningene på denne posten fra inneværende år er delegert til fylkeskommunene. Flertallet ser det som viktig å mobilisere til en bred felles innsats for regional utvikling. Flertallet vil derfor peke på at det regionale utviklingsarbeidet må skje i et nært samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene, regionale statlige myndigheter, statlige virkemiddelorganer, Sametinget, forsknings- og utdanningsinstitusjonene, næringslivet og partene i arbeidslivet. Flertallet vil samtidig understreke at fylkeskommunene er tillagt lederskapet i de regionale partnerskapene og må ta nødvendig initiativ til å videreutvikle dem.

Flertallet vil peke på at fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør ikke må avgrenses til å forvalte de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Fylkeskommunen må ha fokus mot bredden i det som påvirker utviklingen i regionen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen ønsker å fornye og videreutvikle fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør - til beste for innbyggere og næringsliv i den enkelte region.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser det som avgjørende viktig at den kompetansen som er utviklet i det statlige virkemiddelapparatet gjennom SND må bevares og utvikles. Flertallet ser det også som viktig at denne kompetansen kan bidra til utvikling på tvers av fylkesgrensene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor det ville være svært uheldig om det som SND har bygd opp av lokal, regional og nasjonal kompetanse og helhetlige systemer skulle bli svekket og brutt opp. Disse medlemmer mener derfor at selv om fylkeskommunene er delegert myndighet til å bestemme hvor mye av de samlede bevilgningene til hvert fylke som skal gå til bedriftsrettede tiltak, så må forvaltningen av alle bedriftsrettede tiltak skje gjennom SND.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle direkte bedriftsrettede tiltak som tildeles med grunnlag i fylkeskommunenes disponering av bevilgningene over kap. 551 post 60, skal forvaltes gjennom Statens nærings- og distriktsutviklingsfond/Innovasjon Norge."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til St.meld. nr. 19 (2001-2002) Om nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå. Disse medlemmer vil vise til at et av hovedprinsippene for Regjeringens modernisering av offentlig sektor, er delegering og desentralisering av ansvar og myndighet. Det betyr at lokal frihet og lokalt ansvar skal stå sentralt i moderniseringsarbeidet. Det lokale selvstyret skal styrkes. For kommunene og fylkeskommunene betyr det at de skal gis større handlefrihet og selvstendighet. Regjeringen mener at desentralisering av oppgaver og myndighet til kommunesektoren vil gi et reelt lokaldemokrati og en effektiv og brukervennlig forvaltning. Etter disse medlemmers oppfatning er det helt sentralt i denne reformen at fylkeskommunene står fritt til å velge operatør for de direkte bedriftstrettede tiltak. Disse medlemmer vil påpeke at et statlig pålegg om at man skal bruke SND i denne sammenheng vil være en klar innstramning av fylkeskommunenes handlefrihet, og vil kunne bidra til en dårligere utnyttelse av de regionalpolitiske virkemidlene desentralisert til fylkeskommunene basert på de prioriteringer det lokale partnerskapet gjør. Dessuten vil disse medlemmer påpeke at selv om SND er foretrukket partner blant fylkeskommunene i dag, betyr dette ikke at det er behov for å lovfeste dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er mot at rent objektive kriterier legges til grunn for fordelingen av distriktspolitiske virkemidler mellom fylkeskommunene. Flertallet mener at fordelingen mellom fylkene må være fleksibel i forhold til utviklingen i de enkelte regioner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at objektive kriterier må danne basis for fordelingen av distriktspolitiske virkemidler mellom fylkeskommunene, men at det i tillegg må utøves skjønn, bl.a. med utgangspunkt i de omstillingsutfordringer lokalsamfunn i enkelte fylker har og vil stå overfor i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at alle fylkeskommuner skal ha midler slik at de kan fylle sin rolle og gjennomføre prosjekter sammen med næringslivet, kommunene og staten. Disse medlemmer vil vise til Østfold fylkeskommune som eksempel, der alle midlene er brukt opp når forplikteleser i forhold til Interreg og de bedriftsrettede midlene er oppfylt. Disse medlemmer mener det burde utvikles et system med et større grunntilskudd til hvert fylke slik at de gis en reell mulighet til å ivareta den rollen Stortinget og Regjeringen har pålagt dem. Disse medlemmer ber Regjeringen ved fordelingen av midler som disponeres fra departementet også vurdere situasjonen for fylkeskommunene med svært små bevilgninger til regional utvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at departementet fortsatt må ha ansvaret for å avklare om en kommune i nasjonal sammenheng skal anses å ha særskilt omstillingsstatus, og at departementet eventuelt må tilføre den aktuelle fylkeskommunen ekstraordinære midler for å følge opp denne utfordringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener, i tråd med ansvarsreformen, at fylkeskommunen er den beste og nærmeste til å vurdere og avgjøre omstillingsstatus i enkeltkommuner. Denne løsningen er også mindre byråkratisk enn den gamle. Disse medlemmer vil vise til at fylkeskommunen også er ansvarlig for å følge opp omstillingskommunene i sin anvendelse av midler. Denne myndighet er fra og med inneværende år delegert og desentralisert fra Kommunal- og regionaldepartementet, inkludert disposisjonen over midlene. Disse medlemmer mener at dette er en ordning som bør videreføres, og vil i den forbindelse understreke at bl.a. antall omstillingskommuner skjønnsmessig må hensyntas ved den fylkesvise fordelingen av de regionale utviklingsmidlene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til behov for å følge opp områder som trenger omstilling.

Når det gjelder selve budsjettsystemet viser komiteen for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).

Bevilgningsforslag for 2004

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i finanskomiteen der bevilgningen til Regional utvikling og nyskaping (kap. 551 post 60) er foreslått redusert med 15 mill. kroner.

For å finansiere en høyere bevilgning til industriinkubatorer enn det som følger av budsjettavtalen, foreslår flertallet en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til budsjettavtalen innen tilskuddet til fylkeskommuner for regional utvikling, kap. 551 post 60.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag om økning i kommunesektorens frie inntekter, og til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet der disse rammene ble ytterligere økt med 2 mrd. kroner. Disse medlemmer vil understreke at disse økningene også kommer fylkeskommunene til gode med 400 mill. kroner. Disse medlemmer har stor tro på at dette vil øke fylkeskommunens mulighet til å fylle rollen som regional utviklingsaktør og medvirke til at den blir en interessant samarbeidspartner for næringsliv, regional statsforvaltning og for kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er nødvendig å ta et krafttak for å styrke næringsvirksomheten og for å redusere arbeidsledigheten. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt budsjettforslag for 2004 har foreslått å bevilge 4,8 mrd. kroner til tiltak for å sikre arbeid for alle. I overkant av 2,1 mrd. kroner er foreslått til en mer aktiv politikk for å skape og sikre arbeidsplasser med økt satsing på nyskaping og innovasjon, langsiktig satsing på å utvikle nøkkelnæringer, samt tiltak for å bedre framkommeligheten for næringslivet. I tillegg er foreslått 2,7 mrd. kroner til en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk.

Disse medlemmer viser til at vesentlige deler av satsingen vil bidra til økt sysselsetting og redusert ledighet i distriktene. Samtidig vil økt aktivitet og nye arbeidsplasser bidra til å trygge grunnlaget for bosettingen.

Som ledd i denne satsingen mener Arbeiderpartiet at det er behov for en styrking av de særskilte distriktspolitiske virkemidlene. Disse medlemmer viser derfor til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen fremmet et forslag til statsbudsjett for 2004 hvor bevilgningene under dette kapittel ble økt med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens framlegg.

Disse medlemmer vil peke på at en slik økning i seg selv - og i samspill med de andre tiltakene som Arbeiderpartiet foreslo - ville gjort det mulig å skape flere nye arbeidsplasser i distriktene. Dette ville vært et viktig bidrag til å redusere den altfor høye arbeidsledigheten. Disse medlemmer må konstatere at Arbeiderpartiets forslag til økt innsats i distriktspolitikken ikke fikk flertall ved behandlingen i Stortinget.

Etter at Arbeiderpartiets forslag til budsjett for 2004 har falt, har Arbeiderpartiet subsidiært støttet regjeringspartienes endrede budsjettforslag. Arbeiderpartiet konstaterer at Stortingets vedtak til rammefordeling ikke gir rom for den satsing på distriktspolitiske tiltak som Arbeiderpartiet har lagt opp til i sitt primære forslag. Disse medlemmer vil ut fra dette subsidiært stemme for regjeringspartienes endrede forslag til rammedisponering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringens økonomiske politikk de siste to årene har bidratt til lavere rente, en konkurransedyktig kronekurs og bedre vilkår for konkurranseutsatt næringsliv.

Disse medlemmer vil understreke at gode rammevilkår for næringslivet er den viktigste forutsetningen for å få fram lønnsomme og konkurransedyktige virksomheter som kan medvirke til økt verdiskaping, spesielt i distriktene.

Disse medlemmer viser til at mye av både den tradisjonelle og den nye eksportindustrien finnes i mindre sentrale strøk, utenfor storbyene. Disse medlemmer vil understreke at for disse næringene er det avgjørende at Regjeringen viderefører en ansvarlig og forutsigbar økonomisk politikk som kan bidra til å holde kostnadsnivået, kronekursen og rentenivået nede.

Disse medlemmer viser til at Stortinget, etter forslag fra Regjeringen, denne perioden har innvilget betydelige skattelettelser for næringslivet. Både direkte, gjennom bl.a. fjerning av investeringsavgift og utbytteskatt, og indirekte, gjennom ordninger som SkatteFUNN og bedre avskrivnings- og tollsatser. Disse medlemmer vil understreke at dette har bidratt til lavere kostnader og lagt grunnlag for økt nyskaping.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de var imot at fylkeskommunen fikk overført midler for å holdes kunstig i live som en regional utviklingsaktør. Disse medlemmer mener at det behovet som måtte finnes for en slik aktør, kan løses med andre organiseringer enn i gjennom dagens fylkeskommune.

Disse medlemmer viser videre til at med Fremskrittspartiets politikk ville incentivene for aktiv næringspolitikk i kommunene, samt rammebetingelsene for næringslivet vært langt bedre. Disse medlemmer viser òg til sin aktive statlige næringspoli­tikk. Disse medlemmer viser til sitt budsjett-fremlegg hvor bevilgningen til feltet reduseres som en følge av dette. Disse medlemmer understreker videre at en slik omstilling må skje over flere år.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett der det vert løyvd midlar til ei omfattande satsing på næringsutvikling. Denne medlemen viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) og til næringskomiteens sitt budsjett (Innst. S. nr. 8 (2003-2004).

Denne medlemen viser vidare til at Senterpartiet løyver i alt 375 mill. kroner meir enn Regjeringa til regionale utviklingsformål over dette kapitlet.

Denne medlemen viser vidare til det breie forliket om kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift som medfører at post 63 vert auka med 145 mill. kroner.

Denne medlemen viser til at dei resterande 230 mill. kroner skal løyvast som tilskot til fylkeskommunane med føremål regional utvikling.

Denne medlemen er særs oppteken av at verkemiddelbruken skal rettast inn nærast mogleg dei det gjeld. Den gamle ordninga med kommunale næringsfond gav etter denne medlemen sitt syn gode resultat. Av statsbudsjettet går det fram at 6 pst. av dei løyvde midlane i 2003 er vidareførte til kommunale næringsfond. Dette er positivt og bør forsterkast med auka løyvingar.

Post 61 Næringsretta utviklingstiltak, kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift, kan overførast

Komiteen mener at det skal gis full og varig kompensasjon for den økte arbeidsgiveravgiften til den enkelte region som berøres. Komiteen understreker således at det ikke er tilstrekkelig at kompensasjon er fullstendig på nasjonalt nivå.

Komiteen forutsetter at det i statsbudsjettet for det enkelte år skal være en samlet oversikt som viser de årlige merkostnader som følger av økningen i arbeidsgiveravgiften i hvert fylke og hvordan dette er kompensert.

Komiteen konstaterer at Regjeringen har medregnet den delen av reduksjonen i elavgiften som faller på næringslivet i det området som får økt arbeidsgiveravgift, som kompensasjon for avgiftsøkningen. Komiteen er enig om at reduksjonen i elavgiften ikke skal medregnes i kompensasjonsbeløpet.

Komiteen viser til de respektive partiers budsjettopplegg.

Komiteen vil understreke at de økte avgiftsinntektene som følger av økningen i arbeidsgiveravgiften, fullt ut skal benyttes til tiltak i de regioner hvor avgiften økes.

Komiteen ber Regjeringen vurdere om det kan utformes tiltak som i større grad når bransjer som i liten grad får nytte av de foreslåtte kompenserende tiltak som f.eks. transportstøtten. Komiteen har også merket seg at bedrifter med mange ansatte har mindre effekt av ordningen med bagatellmessig støtte enn bedrifter med få ansatte.

Komiteen peker bl.a. på betydningen av tiltak for reiselivsnæringen. Komiteen legger til grunn at innretningen av slike generelle bransjetiltak i områder som rammes av økt arbeidsgiveravgift forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet. Komiteen forutsetter imidlertid at de virkemidlene som settes inn forankres i forpliktende handlingsplaner, og utformes i samråd med det berørte næringslivet og de berørte fylkeskommunene.

Komiteen mener at resterende kompensasjonsbeløp - utover videreføring av gradert avgift så langt det er mulig, transportstøtte, bagatellmessig støtte og generelle bransjetiltak - bør overføres til den enkelte region gjennom fylkeskommunen som regional utvik­lingsaktør. Komiteen legger til grunn at alle kompensasjonstiltakene skal innrettes til de områder i det enkelte fylke som er påført økt avgift. Disponeringen av midlene forutsettes å skje med grunnlag i forpliktende handlingsplaner som utformes i nært samarbeid med næringslivet selv, organisasjonene i arbeidslivet og kommunene i de områder av fylket hvor avgiften blir økt.

Komiteen legger til grunn at flere fylkeskommuner kan samarbeide om tiltak som omfatter hele eller deler av de aktuelle fylker. Eksempelvis kan om ønskelig Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland fylkeskommune gå sammen om et program for "Fjellregionen".

Komiteen legger til grunn at disponeringen av midlene skal være friere enn for de ordinære midler som overføres fylkeskommunene til regionale utvik­lingstiltak. Det foreslås derfor opprettet egen post til formålet under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett hvori også inngår tiltak for bransjer som forvaltes av departementet. Det forutsettes nær dialog mellom fylkeskommunene og Kommunal- og regionaldepartementet for å sikre at tiltak som iverksettes gjennom fylkeskommunene ikke er i strid med EØS-avtalen. Komiteen forutsetter at fordelingen mellom bransjetiltak og generelle tiltak gjennom fylkeskommunene avklares raskt.

Komiteen vil peke på de spesielle utfordringene som gjelder for områdene i grensen mellom ulike arbeidsavgiftssoner, hvor utslagene av avgiftsendringen blir forskjellig. Dette gjelder i særlig grad de nordligste delene av sone 4 hvor avgiften økes fra 5,1 til 14,1 pst., samtidig som nabokommunene i nord beholder fullt fritak. Flertallet ber om at departementet og de berørte fylkeskommunene har særlig oppmerksomhet om utfordringene i slike områder.

Komiteen mener det kan være behov for bedre innsikt om handlingsrommet innenfor EØS-regelverket og om de virkemidlene som anvendes i andre deler av EØS-området. Komiteen ber Regjeringen oppnevne et særskilt utvalg som gis i oppdrag å skaffe bedre oversikt over dette og over aktuelle nye virkemidler som er i tråd med dette. Utvalget bør være sammensatt slik at det blant medlemmene både er representanter foreslått av regionale myndigheter og næringslivet i de berørte områdene, representanter fra aktuelle forsk­ningsmiljøer og fra sentrale myndigheter.

Komiteen foreslår i sine respektive opplegg for disponering av ramme 6 at bevilgningene til kompenserende tiltak over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, kap. 551 post 61 økes med 145 mill. kroner som følge av at reduksjonen i elavgiften ikke skal medregnes som del av kompensasjonsbeløpet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at dette følger av budsjettavtalen mellom disse partiene.

Post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune

Komiteen viser til omtale i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004), og proposisjonens forslag til romertall III Omdisponeringsfullmakter.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag VI Omdisponeringsfullmakter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at dette følger av budsjettavtalen mellom disse partiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag i Innst. S. nr. 5 (1999-2000) og Innst. S. nr. 151 (2000-2001) og merknader under ramme 19 i finansinnstillingen.

4.5.5 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Forslag 2004: kr 288 000 000. Saldert budsjett 2003: kr 297 000 000.

Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon o.a., kan overførast

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. For å finansiere en høyere bevilgning til industriinkubatorer enn det som følger av budsjettavtalen, foreslår flertallet en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til budsjettavtalen innen nasjonalt samarbeid for regional utvikling, kap. 552 post 21.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overførast

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at SIVA må få mulighet til å ut­-vikle nye inkubatorer, slik at nye bedrifter kan få tilbud om rådgivning, kompetansenettverk og husleie/servicefunksjoner som er tilpasset bedriftenes økonomi. Flertallet har merket seg at SIVA vil etablere inkubatorer på steder der hjørnesteinsbedrifter enten er i krise eller bedriften kan bidra til knoppskyting og dermed til et mer sammensatt næringsliv og redusere sårbarheten i lokalsamfunnet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, foreslår at det bevilges 6 mill. kroner til industriinkubatorer gjennom SIVA. Dette flertallet forutsetter at 2 av disse millionene finansieres ved omdisponering innen nasjonale tiltak for regional utvikling, kap. 552 post 72, og foreslår ut fra dette at det bevilges 4 mill. kroner mer på denne posten enn det som følger av budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt forslag til statsbudsjett foreslo å øke bevilgningene til denne posten med 10 mill. kroner, øremerket til SIVAs satsing på inkubatorer, særlig de såkalte industriinkubatorene. Disse medlemmer konstaterer at Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett for 2004 ikke fikk flertall ved behandlingen i Stortinget. Disse medlemmer vil subsidiært støtte regjeringspartienes justerte budsjettforslag slik det er utformet med økningen i forhold til budsjettforliket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen i finanskomiteen der bevilgningen til Nasjonalt samarbeid for regional utvikling (kap. 552 post 72) er foreslått redusert med 5 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til forliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti om 1,5 mrd. kroner i fond til næringsutvikling i næringssvake områder. Avtalens punkt om bevilgning på 5 mill. kroner til støtte til utkantbutikker gjennomføres med en bevilgning på 2,5 mill. kroner på næringskomiteens budsjett og ved at 2,5 mill. kroner av bevilgningen under post 72 avsettes til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til St.prp. nr. 1 (2003-2004) fra Kommunal- og regionaldepartementet der det gis en grundig redegjørelse for målsettingen med å bevilge midler til regional næringsutvikling og verdiskaping. Disse medlemmer viser til at nyetablerere og entreprenører er hovedmålgruppen for innsatsen, og at midlene primært skal nyttes innenfor det geografiske området for de distriktspolitiske virkemidlene. Disse medlemmer viser videre til at bevilgningen i all hovedsak skal gå til programsatsinger og utviklingstiltak i regi av den nye virkemiddelenheten som blir opprettet fra 1. januar 2004, SIVA, Norges forskningsråd og andre nasjonale og internasjonale aktører.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 283 (2002-2003) hvor det er henvist til Finlands positive erfaringer med Center of expertise-programmet og mulighetene for å etablere en nasjonal pilot for et Center of expertise i Norge. Komiteen ser dette som positivt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Høgskolestiftelsen i Kongsvinger tidligere har fått bevilgning fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og fram til 2004 har fått bevilgning fra omstillingspotten til Gla i Glåmdal, til administrative oppgaver. Det er ca. 350 studenter ved stiftelsen. Resultatene er meget gode. Antall personer med høgskoleutdanning i dette distriktet er svært lavt, men øker nå. Fremdeles øker andelen av befolkningen med høgskoleutdanning i resten av landet raskere, og området henger derfor etter. Det arbeides nå med langsiktige løsninger for finansiell sikring av driften av stiftelsen. Det er derfor helt nødvendig å sikre at tilbudet fortsetter inntil en sikker finansiering ligger på bordet. Disse medlemmer mener derfor at Kommunaldepartementet må sikre en driftsbevilgning til stiftelsen i 2004 over de nasjonale midlene under kap. 552.

4.5.6 Kap. 2426 og kap. 5326 SIVA SF

Forslag 2004 under post 90 Lån, overslagsbevilgning: kr 205 000 000. Saldert budsjett 2003: kr 100 000 000. Post 90 behandles av finanskomiteen, utenfor rammesystemet. Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004).

Det foreslås å gjenbringe kr 1 225 000 000 under kap. 5326 post 96 i 2004 som følge av at overføringen av eierskapet i Argentum AS fra SIVA SF til Nærings- og handelsdepartementet må utsettes fra 2003 til 2004. Post 96 behandles av finanskomiteen, utenfor rammesystemet. Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004).

Komiteen viser til at kap. 2426 post 90 og kap. 5326 post 96 behandles av finanskomiteen, utenfor rammesystemet. Komiteen viser til at investeringsselskapet Argentum AS ble opprettet i 2001 der selskapets innskuddskapital ble tilført via SND og SIVA SF. Komiteen viser til Innst. S. nr. 260 (2002-2003) der Stortinget vedtok at eierskapet i Argentum skulle overføres til Nærings- og handelsdepartementet. Komiteen har merket seg at overføringen av eierskapet i Argentum AS fra SIVA SF til Nærings- og handelsdepartementet må utsettes fra 2003 til 2004. Dette følger av at SIVA SF er organisert som et statsforetak og overføringene må skje i samsvar med statsforetaklovens bestemmelser. Komiteen viser ellers til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004) og Innst. S. nr. 283 (2002-2003) Virkemidler for innovativt og nyskapende næringsliv.

4.6 Programkategori 14.10 Bustad og bumiljø og programkategori 14.20 Bygningssaker

4.6.1 Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori 14.10 - Sammendrag

I proposisjonen vert det vist til at hovudutfordringa i 2004 blir å hjelpe personar som vil falle utanfor den ordinære bustadmarknaden utan støtte frå det offentlege. Ein del grupper har mellombels utfordringar på bustadmarknaden, medan andre har meir permanente utfordringar. Regjeringa ønskjer å målrette dei bustadpolitiske verkemidla mot denne gruppa i tråd med dei sentrale føringane i tiltaksplanen mot fattigdom.

Regjeringa ønskjer ei vidare satsing på bustønaden som eit sentralt verkemiddel. Bustønaden er eit svært målretta verkemiddel for å hjelpe personar og familiar slik at dei kan behalde eller skaffe seg ein tenleg bustad.

Etter Regjeringa sitt syn må også bustadtilskotsmidlane rettast inn mot dei mest vanskelegstilte på bustadmarknaden. Når det gjeld desse midlane, prioriterer derfor Regjeringa tiltak for å gi dei bustadlause ein stad å bu, busetjing av innvandrarar og flyktningar, og hjelp til funksjonshemma.

Regjeringa ønskjer å prioritere ungdom i etableringsfasen innanfor Husbanken si låneramme. Derfor blei startlånet etablert frå og med 2003. Det har fram til no vore ein stor suksess, og Regjeringa vil byggje vidare på denne låneordninga i 2004. Husbanken si låneramme er godt tilpassa etterspørselen og behova på bustadmarknaden. Husbanken skal prioritere bygging av nøkterne husvære med god kvalitet, godt tilgjenge og gode miljøstandardar ved behandling av søknader om oppføringslån. Regjeringa ønskjer å styrkje Husbanken si rolle som kompetansesenter for bustadpolitikk i enda større grad enn i dag, særleg overfor kommunane.

For Regjeringa er det eit hovudmål å sikre ein velfungerande bustadmarknad. Regjeringa har derfor føreslått ei rad endringar og forenklingar i plan- og bygningslova. Dette vil medverke til ein betre balanse mellom tilbod og etterspørsel på bustadmarknaden. Regjeringa har også sett ned eit eige bygningslovutval som skal kome med forslag til fleire forenklingar i bygningslovgivinga.

Regjeringa ønskjer auka fokus på byggjekostnader. I dei siste åra har byggjebransjen hatt ei mykje dårlegare produktivitetsutvikling enn andre bransjar, noko som er med på å gjere husværa dyre. Etter Regjeringa sitt syn er det store gevinstar å hente på å betre prosessane og innføre ny teknologi i byggjebransjen. Ulike aktørar i byggjebransjen er derfor inviterte til eit samarbeid for å redusere byggjekostnadene, noko som vil vere viktig for at ein skal kunne byggje gode husvære til ein overkomeleg pris.

Inklusive lånetransaksjonar blir det føreslått ei løyving på 19 827,7 mill. kroner i 2004 på programkategori 14.10 Bustader og bumiljø. Dette er ein auke på 3,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2003.

4.6.2 Generelle merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil hevde at gode boliger i gode bomiljøer er en nødvendig forutsetning for et godt liv for den enkelte.

Flertallet vil framheve at boligbygging også skaper sysselsetting og varige verdier.

Flertalletviser til Husbankens viktige rolle i finansiering av boliger. Husbankens ordning med lån til oppføring av nye boliger og til utbedring av eksisterende boliger, er et generelt virkemiddel som fremmer høy boligbygging, effektiv ressursbruk og virksom konkurranse i lånemarkedet. Flertalletmener at Husbanken må ha en økonomisk ramme som gjør at den kan føre en aktiv boligpolitikk. Spesielt viktig er dette i en tid med høg ledighet innenfor bygge- og anleggsnæringa. Flertalletviser til at etter flere år med oppsving i boligbyggingen, går boligbyggingen nå ned for andre året på rad. Flertallet mener det er behov for å skape balanse i boligmarkedet, og at det derfor må bygges langt flere boliger pr. år enn det blir gjort i dag. Flertallet viser til at Regjeringen foreslår å redusere utlånsrammen i Husbanken med 1 mrd. kroner.

Flertalletmener at målet for den nye ordningen med Startlån ikke er nådd. Flertalletmener at reglene for tapsfordelingen mellom stat og kommuner og reglene for rentefastsettelse på Startlånet fører til at de mest vanskeligstilte på boligmarkedet får et dårligere tilbud enn før.

Flertalletmener at Startlånet må få den innretningen som regjeringen Stoltenberg la til grunn, da ordningen med Startlån ble foreslått i 2001.

Flertalletgår derfor inn for at reglene for fordeling av tapsrisiko mellom kommune og stat, ved Startlånsordningen, endres slik at kommunene ikke får større risiko enn staten.

Flertalletmener at bostøtteordningen er et treffsikkert personrettet virkemiddel for å hjelpe de som har problemer med høye bokostnader og lav inntekt.

Flertalletviser til undersøkelser som viser at barnefamilier kommer dårlig ut med dagens bostøtteordning. Den lave inntektsgrensen som Husbanken opererer med i dag er en av hovedårsakene til dette.

Flertalletviser til at Stortingets vedtak om å heve inntektsgrensa med 30 000 kroner ga langt flere barnefamilier rett til bostøtte. Flertallet har merket seg at Regjeringen har foreslått å reversere dette i framlegget til statsbudsjett. Flertallet mener en slik endring er uheldig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til sine respektive alternative budsjett der inntektsgrensa for å ha rett til bostøtte er foreslått hevet med 30 000 kroner i forhold til 2002-nivå.

Disse medlemmer viser til sine respektive alternative budsjetter der det foreslås å øke lånerammen til Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner. Disse medlemmerer av den oppfatning at en så markant økning i utlånsrammen i Husbanken vil ha mye å si for sysselsettingen i byggebransjen.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har gjort framlegg om å auke Husbanken si låneramme med 2 mrd. kroner. Behovet for auka barnehagebygging og prioritering av startlåneordninga fører til at mindre lånemidlar blir stilt til disposisjon for bustadbygging.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at de aller fleste bor godt i Norge i dag. Likevel vil disse medlemmer påpeke at noen faller utenfor og trenger bistand for å kunne anskaffe en nøktern, men god bolig og/eller beholde den.

Disse medlemmer støtter Regjeringens opplegg for en mer målrettet boligpolitikk. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for et velfungerende boligmarked gjennom forenklinger i plan- og bygningsloven og gjennom fokus på byggekostnader. Videre mener disse medlemmer at det er viktig å målrette de boligpolitiske virkemidlene mot unge i etableringsfasen og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse medlemmer viser til at det er foretatt en kraftig heving av bostøtten og styrking av boligtilskuddet. Dette er etter disse medlemmers oppfatning svært viktig for at alle skal kunne bo godt. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet og mener at Husbankens utlånsramme er godt tilpasset situasjonen på boligmarkedet. Disse medlemmer ser med forventning fram mot den varslede boligmeldingen for en gjennomgang av boligpolitikken for de neste ti årene.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at bustadpolitikken er ein sentral del av den breie velferdspolitikken. Dei bustadpolitiske verkemidlane må nyttast aktivt for å nå måla om at alle som ynskjer det skal få moglegheit til å eige eigen bustad. Husbankens oppføringslån er eit særs viktig element i ei slik tenking. Husbankens lånerammer må difor vere tilstrekkelege for å møte behovet for bustadbygging. Fleirtalet registrerer at behovet for nye bustader framleis er stort, og at bustadprisane igjen aukar kraftig.

Fleirtalet meiner det bør setjast i verk omfattande program for bygging av ikkje-kommersielle utleiebustader, låginnskottsbustader, studentbustader og små eigarbustader, anten ved nybygg eller rehabilitering av eksisterande bygningsmasse.

Fleirtalet registrerer òg at Regjeringa gjennomfører ei omlegging av bustadpolitikken i forkant av den varsla bustadmeldinga. Omdisponering av ulike tilskot og ei knapp låneramme i Husbanken underbyggjer det. Midlane vert retta meir inn imot personretta tiltak der ei smal gruppe vanskelegstilte er prioritert, medan tilskotspostar av prosjektretta karakter får reduserte løyvingar.

Fleirtalet er sterkt uroa over utviklinga for tilskot til bustadkvalitet. Denne posten har over år gradvis vorte redusert, og vert kutta i Regjeringa sitt budsjettframlegg frå 60 til 21,4 mill. kroner. Mindre tilskot gjev òg utslag i færre prosjekt. Medan det i 2001 vart gjeve tilskot til tilgjenge til 981 bustader og i 2002 til 989, vart det i første halvår av 2003 berre gitt tilskot til 8 bustader. For tilskot til god byggeskikk er talet på bustader med slikt tilskot 745 i 2002, men berre 15 første halvår 2003. Same utvikling gjeld òg tilskot til bustader for å fremje helse, miljø og tryggleik.

Fleirtalet er ikkje samd med Regjeringa i at bustadkvalitet kan og bør stimulerast berre gjennom låneordningane. Det er heilt naudsynt å oppretthalde tilskot til slike formål. Denne ordninga er viktig for å stimulere miljø- og kvalitetsmål i bustadpolitikken. Den er óg viktig fordi ein med relativt små midlar kan bidra til å leggje tilhøva til rette for eldre og førleg svekka som ynskjer å bu heime så lenge som mogleg.

Fleirtalet meiner òg det er uheldig at tilskotsordninga til radonforebyggjande arbeid fell bort.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser difor til Senterpartiets alternative budsjett der det vart løyvd i alt 330 mill. kroner til tilskotspostar innanfor kapittel 581. Av desse midlane går 220 mill. kroner til tilskot til etablering, utbetring og utleigebustader, 100 mill. kroner til tilskot til bustadkvalitet og 10 mill. kroner til radonforebyggjande arbeid.

Denne medlemen viser òg til merknader og forslag frå Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) om åleinebuande sin situasjon og et eige skattefrådrag for åleinebuande.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at mange kommunar tek omsyn til einpersonshushald i måten dei innrettar avgiftene på. Avgifter etter forbruk vil både når det gjeld renovasjon og vatn kome einpersonshushald til gode. Desse medlemene meiner det er behov for å gjere kjent dei gode døma frå kommunane slik at fleire kommunar fylgjer opp. Desse medlemene ber departementet medverke til det.

Desse medlemene viser til merknader og forslag i Innst. S. nr. 43 (2003-2004) om økonomiske forhold for åleinebuande.

Komiteen viser til at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet under behandlingen av Innst. O. nr. 82 (2002-2003) vedtok at andeler i borettslag ikke skulle føres i grunnboken, men i egne borettsregistre. Komiteen vil derfor påpeke at det er en feil i St.prp. nr. 1 (2003-2004) når det nevnes at andelene skal registreres i grunnboken. Komiteen viser til lov 6. juni 2003 nr. 39 om bustadbyggelag.

4.6.3 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

Forslag 2004: kr 307 000 000. Saldert budsjett 2003: kr 299 300 000.

Forslag 2004 under post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning: kr 12 954 000 000. Saldert budsjett 2003: kr 12 671 000 000. Post 90 behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet, det vises til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Husbankens viktige rolle i finansiering av boliger. Flertalletmener at Husbanken må ha en økonomisk ramme som gjør at den kan føre en aktiv boligpolitikk. Spesielt viktig er dette i en tid med høg ledighet innenfor bygge- og anleggsnæringa.

Flertallet har merket seg at regjeringen Bondevik II de siste årene har foretatt en rekke omlegginger av Husbanken. Endringene har ført til at Husbanken er endret fra å være en bank for folk flest, til å bli en bank kun for de som har det vanskeligst på boligmarkedet. Dette har gått på bekostning av mange potensielle lånetagere som ikke lenger får lån og tilskudd gjennom Husbanken. Flertallet vil advare mot å gjøre boligpolitikken om til en smal sosialpolitikk framfor en del av velferdspolitikken her i landet. Husbanken har finansiert omtrent 50 pst. av all nybygging etter krigen og den er svært viktig fordi:

• – Husbanken medvirker til at det bygges et stort antall nøkterne boliger

• – Husbanken medvirker til nøktern ressursbruk

• – Husbanken er et viktig redskap til å drive motkonjunkturpolitikk og sikre boligbygging også i nedgangstider

• – Husbanken er viktig for å finansiere boligbygging i distriktene

• – Husbanken opprettholder bred kunnskap og kompetanse på boligområdet

• – Husbanken gir, over tid, lavere rente enn markedsrente, uten at staten går inn med subsidier

Flertallet viser til at etter flere år med oppsving i boligbyggingen, går boligbyggingen nå ned for andre året på rad. Flertallet mener det er behov for å skape balanse i boligmarkedet, og at det derfor må bygges langt flere boliger pr. år enn det blir gjort i dag.

Flertallet mener at en forutsigbar, tilstrekkelig og rimelig kredittilgang er en forutsetning for å sikre langsiktig planlegging og bygging av nok boliger her til lands. Husbankens lånerammer til oppføring og utbedring av boliger er av avgjørende betydning for å nå dette målet.

Flertallet mener at Husbankens ordning med oppføringslån er et godt virkemiddel for å stimulere til økt boligbygging i nedgangstider, og at Husbanken må ha tilstrekkelige midler til å ivareta en slik ordning. Stabile betingelser er viktig for å sikre kontinuitet i boligbyggingen. Boligbygging skaper sysselsetting og varige verdier. Oppføringslånet kan brukes til å skape grunnlag for ny sysselsetting i byggebransjen i en tid med stor ledighet innen bygge- og anleggsnæringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Husbanken finansierer en stor del av de nye boligene som bygges i Norge. Disse medlemmer støtter Regjeringens syn om at unge i etableringsfasen og vanskeligstilte skal ha førsteprioritet innenfor lånerammen. Disse medlemmer mener at lånerammen er godt tilpasset aktiviteten på boligmarkedet. Disse medlemmer vil for øvrig vise til ECONs rapport som påpekte at oppføringslånet i liten grad bidrar til økt boligbygging i sentrale strøk. Derimot påpeker rapporten at Husbankens oppføringslån har stor betydning for å stimulere til bl.a. miljøkvaliteter og tilgjengelighet i boliger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til ECONs undersøkelse om hvordan oppføringslånet påvirker investeringsbeslutningene til profesjonelle byggherrer i de fem største byene.

Flertallet vil hevde at denne rapporten bare omhandler en del av oppføringslånsvirksomheten, og sier ikke noe om privatpersoner som byggherrer, om sentrale strøk eller om landet for øvrig. Undersøkelsen ble avgrenset til perioden 2000-2002 som var en høykonjunkturtid og med et boligmarked i vekst i de store byene. Undersøkelsen belyser dermed ikke oppføringslånets rolle i en lavkonjunktursituasjon. Flertallet mener det blir feil å legge ECON-rapporten til grunn for å hevde at oppføringslånet ikke bidrar til økt boligbygging i sentrale strøk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringens politikk har bidradd til en betydelig nedgang i rentenivået og at dette vil ha langt større betydning for boligbyggingen enn Husbankens låneramme. For øvrig viser disse medlemmer til Regjeringens varslede boligmelding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen i finanskomiteen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

For å finansiere en høyere bevilgning til industri-inkubatorer enn det som følger av denne budsjettavtalen foreslår komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti en foreløpig reduksjon på 2 mill. kroner i Husbankens driftsutgifter, kap. 2412 post 1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter dette subsidiært.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Husbankens ordning med lån til oppføring av nye boliger og til utbedring av eksisterende boliger, er et generelt virkemiddel som fremmer høy boligbygging, effektiv ressursbruk og virksom konkurranse i lånemarkedet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) foreslår å redusere utlånsrammen i Husbanken med 1 mrd. kroner. Disse medlemmer ønsker ikke at Husbanken skal bremse boligbyggingen og foreslår derfor å øke lånerammen med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner. Disse medlemmerer av den oppfatning at en så markant økning i utlånsrammen i Husbanken vil ha mye å si for sysselsettingen i byggebransjen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at den nye ordningen med startlån skulle gjøre det lettere for unge og vanskeligstilte å kjøpe seg bolig. Låneordningen har nå virket i nesten to år. Flertallet mener at målet for denne ordningen ikke er nådd. Flertallet mener at reglene for tapsfordelingen mellom stat og kommuner og reglene for rentefastsettelse på startlånet gir de mest vanskeligstilte et dårligere tilbud enn før. Flertallet viser til at mens det i 2001 ble gitt mer enn 5,5 mrd. kroner i lån gjennom de to låneordningene, kjøpslån og etableringslån, ligger det nå an til at det blir lånt ut mindre enn 4 mrd. kroner i inneværende år innen startlåneordningen. Dette er en betydelig reduksjon, og flertallet er uenig med Regjeringen i at låneordningen har vært en stor suksess, slik Regjeringen skriver i proposisjonen.

Flertallet mener at startlånet må få den innretningen som regjeringen Stoltenberg la til grunn, da ordningen med startlån ble foreslått i 2001. Ordning skulle være enklere og bedre for både lånetakerne og kommunene. Lånetakerne skulle få mulighet til å få lån i Husbanken og komme inn på boligmarkedet til en rimelig pris. Husbanken skulle tilby kommunene å stå for den tekniske låneforvaltningen, gjeldsbrev, inkasso mv. Begrunnelsen var at mange små kommuner i dag ikke har kapasitet og kunnskap nok på området, og at dette er dyrt å bygge opp i disse kommunene. Dette ville gitt bedre effektivitet og rimeligere saksbehandling, samt mindre byråkrati. Kommunene skulle konsentrere seg om å foreta selve innvilgningen av lånene, mens Husbanken skulle stå for resten av arbeidet. Risikoen skulle deles mellom staten og kommunene. Regjeringen gjennomfører en ordning som ikke er i tråd med disse intensjonene. Et flertall i komiteen bemerket i Innst. S. nr. 5 (2002-2003) at dette ville føre til at færre kommuner benyttet seg av ordningen med startlån der kommunene i realiteten sitter igjen med topprisikoen for tap på inntil 25 pst. Flertallet ser av nedgangen i utlånene at dette var en korrekt vurdering.

Flertallet vil derfor gå inn for at reglene for fordeling av tapsrisikoen mellom kommune og stat, ved startlånsordningen, endres slik at kommunene ikke får større risiko enn staten.

Flertallet mener at de nye reglene for utmåling av lån har svekket oppføringslånets slagkraft.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at startlånet har vært en stor suksess, blant annet fordi langt flere kommuner tilbyr startlån enn dem som tidligere tilbød etableringslån. Videre vil disse medlemmer vise til at startlånet i større grad fungerer som toppfinansieringslån og at det derfor ikke er relevant å sammenligne med kjøpslånet og etableringslånet samlet. Disse medlemmer mener at risikofordelingen mellom stat og kommuner er god, men mener at staten ved Husbanken bør styrke veiledningen overfor kommunene om startlånet.

Komiteen har merket seg at Husbanken overtar forvaltningsansvaret for tilskudd til bygging av studentboliger fra 1. januar 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser den delen av Husbankens låneramme som er øremerket til omsorgsboliger i sydlige land. Disse medlemmer er svært glade for at Regjeringen har valgt å videreføre Fremskrittspartiets forslag om dette. Disse medlemmer vil i denne sammenhengen berømme Regjeringen for å ha sett det helsefremmende med opphold og behandling i utlandet.

Disse medlemmer har imidlertid registrert at det har vært knyttet noen utfordringer til aktører som har meldt sin interesse for å benytte seg av de midlene som er satt av til dette formålet. Særlig har dette blitt rapportert vedrørende Husbankens praksis i forhold til pant i utenlandsk eiendom. Disse medlemmer erkjenner at det kan være innkjøringsproblemer med nye rutiner som kan ha skylden, men ønsker allikevel at Regjeringen tar initiativ for å sikre at tildelingsrutinene er klare og ubyråkratiske. Samtidig er det viktig at informasjon om den nye rammen videreformidles til interessenter.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå rutinene for oppstart av sykehjem i sydlige land med finansiering i Husbanken med fokus på avbyråkratisering, samt øke informasjonsflyten til potensielle interessenter om den øremerkede rammen til formålet."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet hvor det ble enighet om en låneramme på 14,5 mrd. kroner til Husbanken.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der utlånsrammen til Husbanken foreslås øket med 2,5 mrd. kroner som gjenspeiles i en økning i post 90 til Husbanken og i 100 mill. kroner i økte renteinntekter.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert føreslege å auke utlånsramma til Husbanken med 2 mrd. kroner utover Regjeringa sitt budsjett. Denne medlemen meiner dette er eit naudsynt grep for å auke bustadbygginga. Dette vil både medverke til fleire bustader av nøktern standard i marknaden og dessutan gi fleire ledige arbeid.

4.6.4 Kap. 580 Bostøtte

Forslag 2004: kr 2 109 000 000. Saldert budsjett 2003: kr 1 932 800 000.

Komiteen mener at bostøtteordningen er et treffsikkert personrettet virkemiddel, for å hjelpe de som har problemer med høye bokostnader og lav inntekt. Bostøtta skal medvirke til å nå hovedmålet om trygge boliger og god boligfordeling. Bostøtta skal sikre at alders-, uføre- og etterlattepensjonister, barnefamilier og andre husstander med svak økonomi skal kunne bo i en høvelig og nøktern eie- eller leiebolig.

Komiteenmener det er behov for en gjennomgang av hele bostøtteordningen, og har bedt om at Regjeringen i den varslede boligmeldingen vurderer en rekke tiltak for å få til en bedret bostøtteordning, jf. Innst. S. nr. 95 (2002-2003).

Komiteen er enig med Regjeringen i at bostøttemottakere som får en inntektsøkning på over 10 000 kroner i året skal melde fra om dette. Komiteen er kjent med at med dagens ordning legges inntektsgrunnlaget for to år tilbake til grunn for søknadene. Komiteen ber om at Regjeringen kommer med forslag om en ordning som gjør det mulig å legge et nyere inntektsgrunnlag til grunn for søknadene.

Komiteen viser til at Regjeringen foreslår å øke boutgiftstaket i de største byene med henholdsvis 10 000 kroner i Oslo og 5 000 kroner i Bergen, Trondheim og Stavanger. Komiteen støtter dette forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Samarbeidsregjeringen har gjennomført den største økningen av bostøtten noensinne, blant annet som en del av handlingsplan mot fattigdom.

Komiteenviser til at Regjeringen foreslår å fjerne arealkravet på 40 m2 for barnefamilier og flere i kommunalt disponerte boliger. Regjeringen mener det vil gjøre det enklere å finne rimelige boliger til disse familiene og at det også vil bety at familier som bor i mindre boliger ikke vil falle utenfor bostøtteordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, vil gå imot å fjerne arealkravet på 40 m2 for permanente boliger for barnefamilier. Flertallet vil akseptere å fjerne arealkravet på 40 m2 for midlertidige boliger for barnefamilier.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at bostøttens arealkrav for permanente boliger for barnefamilier settes til 40 m2."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om å fjerne arealkravet for barnefamilier og flere som bor i kommunalt disponerte boliger fra 1. termin 2004, og understreker at slike boliger må være funksjonelle. Dette vil gjøre det mulig for flere som trenger det å kunne motta bostøtte.

Komiteen viser til at Regjeringen har lagt fram tre modeller for å imøtekomme Stortingets krav om å innføre en månedlig bostøtte. Regjeringen foreslår modell 3.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er kjent med at det kan skape likvide problemer for enkelte av bostøttemottakerne at man må forskuttere boutgiftene lenge før bostøtten utbetales. Flertallet støtter derfor forslaget om en omlegging av månedlige utbetalinger av bostøtte etter modell 3.

Komiteen vil understreke behovet for god informasjon til kommunene og mottagerne av bostøtte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til behandlingen av St.prp. nr. 41 (2002-2003) og Innst. S. nr. 95 (2002-2003) der Stortinget vedtok å øke inntektsgrensene for rett til bostøtte for barnefamilier med 30 000 kroner. I forslaget til statsbudsjett for 2004 foreslår Regjeringen å reversere vedtaket.

Flertallet viser til undersøkelser som viser at barnefamilier kommer dårlig ut med dagens bostøtteordning. Den lave inntektsgrensen som Husbanken opererer med i dag er en av hovedårsakene til dette.

Flertallet viser til at Stortingets vedtak om å heve inntektsgrensa med 30 000 kroner ga langt flere barnefamilier rett til bostøtte. Flertallet har merket seg at Regjeringen har foreslått å reversere dette i framlegget til statsbudsjett. Flertallet mener en slik endring er uheldig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive alternative budsjett der inntektsgrensa for å ha rett til bostøtte er foreslått hevet med 30 000 kroner i forhold til 2002-nivå.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er et mål med månedlige utbetalinger fordi dette i utgangspunktet er det enkleste for den enkelte bostøttemottaker. Disse medlemmer mener imidlertid det må være et mål at tiden fra søknaden leveres inn og behandles til pengene utbetales må være kortest mulig slik at ikke likviditeten til den enkelte bostøttemottaker blir svekket. Disse medlemmer er derfor sterkt uenig i at Regjeringen foreslår modell 3 ved innføring av månedlig bostøtte. Både fordi den vil forlenge tiden mellom søknad og utbetaling for nye bostøttesøkere, men også fordi den i innføringsåret vil gi dagens bostøttemottakere dårligere råd. Det er ingen tvil om at modell 1 vil være den gunstigste for bostøttemottakere. Imidlertid har den en budsjettvirkning på 1/3 av samlede bostøtteutbetalinger i innføringsåret. Etter disse medlemmers oppfatning må den derfor innføres i forbindelse med en større omlegging av bostøtten der økte kostnader i innføringsåret veies opp mot innsparinger knyttet opp mot at inntekt og husleie blir innrapportert månedlig, noe som trolig vil gi innsparinger. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utsette innføring av månedlig bostøtteutbetaling til det blir foretatt en helhetlig gjennomgang av bostøtten i forbindelse med boligmeldingen."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å øke inntektsgrensen for barnefamilier med kr 30 000, gi barnefamilier samme støtte til dekning av lys og varme som eldre får og til å øke boutgiftstaket i storbyene.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil kome tilbake til dette spørsmålet i samband med handsaminga av den varsla meldinga om bustadpolitikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser for øvrig til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

4.6.5 Kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak

Forslag 2004: kr 833 600 000. Saldert budsjett 2003: kr 837 700 000.

Post 60 Handlingsprogrammet for Oslo indre øst

Komiteen mener handlingsprogrammet for Oslo indre øst kan vise til mange positive resultater for å bedre livskvaliteten for beboerne i bydelen, med en oppussing av gatelegeme og byrom. Samtidig har prosjekter knyttet til barn og unge gitt gode erfaringer, blant annet prosjektet med gratis barnehage som disse partier ønsker å videreføre.

Komiteen ber imidlertid Regjeringen vurdere om en større andel av pengene som tildeles burde kanaliseres gjennom Husbanken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen i finanskomiteen der bevilgningen til Bolig og bomiljøtiltak (kap. 581 post 60) er foreslått redusert med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 12 mill. kroner i prosjektmidler til Indre Oslo øst utover budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene. Disse medlemmer viser i den anledning til at Byrådet i Oslo har foreslått å kutte 10 millioner i den kommunale egenandelen til prosjektet. Disse medlemmer mener det er behov for pengene til prosjektet og viser til at et stort mindretall i Oslo bystyre, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, er villige til å bevilge de omtalte 10 mill. kronene i kommunal egenandel. De siste 2 mill. kronene er prisjustering av tilskuddsmidlene.

Post 71 Tilskudd til boligkvalitet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener tilskudd til boligkvalitet er en velfungerende ordning for å oppnå gode boliger og gode bomiljø gjennom nybygging og rehabilitering gjennom byfornyelse.

Flertallet merker seg at Regjeringen går inn for en ytterligere reduksjon av aktivitetsnivået neste år samtidig som det ligger i kortene at byfornyelsen skal få en lavere profil.

Flertallet viser til at 80 pst. av dagens boligmasse vil komme til å være i bruk i år 2015 når eldrebølgen slår til for fullt. Flertallet mener derfor det er atskillig bedre samfunnsøkonomi i å gi små tilskudd til å oppgradere eksisterende boligmasse slik at flere kan bo hjemme i egen bolig enn det er å satse store penger på å bygge ny boligmasse når det nærmer seg 2015 etter mønster av eldrereformen. Flertallet mener også at samfunnet står overfor store utfordringer i forbindelse med at store deler av etterkrigsboligmasser står foran gjennomgripende rehabilitering i tillegg til at det ennå er deler av førkrigsbebyggelsen som står i kø for å motta tilskudd til byfornyelse. Store deler av denne bebyggelsen holder ikke livsløpsstandard, noe som kunne vært bøtet på dersom det hadde blitt avsatt tilskuddsmidler til heisbygging.

Tilskudd til bokvalitet har etter flertallets oppfatning vist seg å være et svært effektivt virkemiddel for å utløse store private investeringer, slik Regjeringen blant annet beskriver det i forbindelse med tilskudd til tilstandsvurdering.

Små tilskudd til boligkvalitet har også vist seg effektive ved at det blir lettere for boligbyggere å bygge inn kvaliteter som fjernvarme eller jordvarme, livs­løpsstandard, tilgjengelighet for funksjonshemmede eller annet som gjerne nedprioriteres for å holde investeringskostnadene nede for kjøper. Flertallet er av den oppfatning av at det er lettere å styre kvalitetsutviklingen på den samlede boligmassen ved hjelp av tilskuddsmidler enn utelukkende ved hjelp av forskrifter og kontroll.

Flertallet mener tilskuddsordningen for bokvalitet er viktig for å nå målet om gode boliger og godt bomiljø for alle. Særlig er det av betydning, etter avslutning av eldrereformen, at det finnes låne- og tilskuddsordninger som kan bidra til å tilpasse flere boliger til bruk for eldre gjennom bedret tilgjengelighet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til boligtilskudd utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener det er feil å avvikle tilskuddsordningen med midler til radonforebyggende tiltak. Disse medlemmer vil vise til at mange har søkt om slike tilskudd på bakgrunn av den omfattende informasjonskampanjen myndighetene har gjennomført i året som har gått. Flere av disse føler seg holdt for narr når tilskuddskassen nå er tom. Disse medlemmer mener derfor at Husbanken må kunne betale ut tilskudd til radonforebyggende tiltak innenfor rammene av kvalitetstilskuddet i året som kommer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, synes det er uheldig at Regjeringen kommer med et kutt på 64 pst., eller nærmere 40 mill. kroner til økning av boligkvaliteten og bedring av bomiljøene, kort tid før Regjeringens varslede boligmelding kommer. Flertallet mener at et slikt kutt medfører at man foregriper en prinsipiell debatt av boligpolitikken som bør tas i forbindelse med boligmeldingen.

Flertallet mener tilskudd til boligkvalitet er et viktig innslag i en framtidsrettet boligpolitikk, ikke minst i forhold til eksisterende boliger og bomiljøer. Flertallet mener at skal vi få til økt tilgjengelighet, mer energi- og miljøvennlige boliger og en mer variert leilighetsstruktur, er det nødvendig med statlige stimulanser for å få til denne ønskede utviklingen.

Flertallet avventer Regjeringens boligmelding.

Flertallet er bekymret over utviklingen av tilskudd til boligkvalitet. Denne posten har over år gradvis blitt redusert, og er kuttet ytterligere i Regjeringens budsjettforslag.

Flertalleter ikke enig med Regjeringen i at boligkvalitet kan og bør stimuleres kun gjennom låneordningene. Det er helt nødvendig å opprettholde tilskuddet til slike formål. Denne ordningen er viktig for å stimulere miljø- og kvalitetsmål i boligpolitikken. Den er også viktig fordi man med relativt små midler kan bidra til å legge forholdene til rette for eldre og uføre som ønsker å bo hjemme så lenge som mulig.

Flertalletmener også det er uheldig at tilskuddsordningen til radonforebyggende arbeid faller bort.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. For øvrig viser dette flertallet til den varslede boligmeldingen som vil gjennomgå bruken av Husbankens virkemidler.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser difor til Senterpartiets alternative budsjett der det vart løyvd i alt 330 mill. kroner til tilskotspostar innanfor kap. 581. Av desse midlane går 220 mill. kroner til tilskot til etablering, utbetring og utleigebustader, 100 mill. kroner til tilskot til bustadkvalitet og 10 mill. kroner til radonforebyggjande arbeid.

Post 78 Tilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres

Komiteen er enig i at bostedsløse, innvandrere og andre vanskeligstilte på boligmarkedet skal prioriteres innenfor boligtilskuddsordningen. Videre vil komiteen vise til den varslede boligmeldingen for innretning av boligtilskuddet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Husbanken i 2003 har mottatt søknader i størrelsesorden 200 mill. kroner utover rammene for tildeling av boligtilskudd. Flertallet mener dette harmonerer dårlig med den varslede satsingen på bostedsløse, bosetningen av flyktninger og den i Sem-erklæringens omtalte satsing på utleieboliger for ungdom og vanskeligstilte.

Flertallet mener dessuten at det harmonerer dårlig med de innrapporterte behovene som fremkommer gjennom kommunens arbeid med de boligsosiale handlingsplanene.

Flertallet mener det er behov for en vesentlig investering for å oppnå et mål om at halvparten av utleiemarkedet, minst 10 pst. av alle boliger, skal være ikke-kommersielle utleieboliger. Flertallet mener det er nødvendig med en konkret handlingsplan for å nå et mål om å avskaffe bostedsløshet. Flertallet mener derfor at det i forbindelse med fremleggelse av Regjeringens boligmelding må fremlegges en handlingsplan for hvordan bostedsløshet skal kunne avskaffes. Planen baseres på erfaringer fra "Prosjekt bostedsløse" og innspill fra kommunenes boligsosiale handlingsplaner.

Flertallet mener det må bygges flere utleieboliger og lavinnskuddsboliger for ungdom og vanskeligstilte enn det Regjeringen legger opp til for neste år. Dette vil gjøre det lettere for disse gruppene å komme inn på boligmarkedet i en tid der boligprisene på leiemarkedet er svært høye og stigende.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er nødvendig å vurdere om kommuner og private som har mottatt tilskudd eller rentestøtte fra staten for å bygge rimelige boliger, skal kunne ha anledning til å kreve markedspris for slike leiligheter, eller om dette strider mot intensjonen med tilskuddet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i den anledning til sine respektive merknader i forbindelse med behandling av Innst. S. nr. 95 (2001-2002) om boligtiltak for unge og vanskeligstilte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er et mål for fellesskapet å få mest mulig ut av tilskuddene som tildeles. I forbindelse med at Husbanken får anledning til å tildele lån med løpetid på 50 år mener disse medlemmer at tilskudd bør tildeles prosjekter på tilsvarende vilkår, nemlig ved at de bindes til prosjektet i 50 år. I dag bindes tilskuddene til prosjektene i 20 år, disse medlemmer finner grunn til å peke på at dette er en kort periode i et boligperspektiv.

Disse medlemmer mener at det må kunne vurderes tilsvarende i forhold til individrettede tilskudd som i dag nedskrives med likt årlig beløp over 10 år. I de tilfeller der leilighet som det er knyttet tilskudd til selges går ikke nedskrevet del av tilskuddet tilbake til kommunen. Dette skjer helt ubyråkratisk ved at tilskuddet ligger som en fordring knyttet til pantet på boligen. I de tilfeller der tilskudd tilbakeføres til kommunen deles dette ut til andre som har tilskuddsbehov. På den måten kan tilskuddet brukes flere ganger og komme dem til gode som trenger det. Etter disse medlemmers oppfatning må det være mulig å bli vurdert for boligtilskudd for annen gang når kommunen aksepterer flytting ut fra hensiktsmessighetsbetraktninger for den enkelte.

Det gis nå tilskudd til utleieboliger som avviker Husbankens minstekrav til areal ut fra en tankegang om at dette skal være leieboliger for unge i en begrenset fase av livet. Etter disse medlemmers oppfatning er det behov for å stille enda sterkere krav til at disse leilighetene forblir leieleiligheter utover de 20 årene som tilskuddet er bundet i prosjektet. Hvis ikke vil leilighetene om 20 år lett bli å finne på det ordinære boligmarkedet som 1-roms selveierleiligheter med understandard, med stor fortjeneste og lite varig utnyttelse av tilskuddsmidlene for fellesskapet.

Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at flest mulig bør eie sin egen bolig. Dette øker verdiene for den enkelte og gir mer trygghet. Flertallet viser til at Regjeringen foreslo en styrking av boligtilskuddet i statsbudsjettet for 2004, blant annet som en del av Regjeringens handlingsplan mot fattigdom, og som ble opprettholdt i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Flertallet er derfor av den oppfatning at flest mulig må settes i stand til å eie sin egen bolig, gjennom tilskudd, lån og bostøtte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 600 mill. kroner utover Regjeringens forslag til tilskudd til bygging av utleieboliger for unge, vanskeligstilte, bostedsløse og flyktninger.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert løyvd 330 mill. kroner utover Regjeringa sitt opplegg til tilskot til bustadformål.

Norges Velforbund

Komiteen mener at Norges Velforbund med sine 2 500 lokale beboerorganisasjoner, som igjen organiserer i overkant av 800 000 personer, er en viktig samarbeidspartner for å få til gode bomiljø rundt omkring i kommunene. Organisasjonen har blant annet driftsansvar for 10 000-15 000 lekeplasser, herunder en kollektiv forsikring av disse plassene.

Komiteen er kjent med at Norges Velforbund tidligere har fått midler over energi- og miljøkomiteens budsjett. Dette er ikke tilfelle for 2004.

Komiteen mener at Norges Velforbund for 2004 kan søke om inntil 1 mill. kroner slik at organisasjoner kan videreføres til neste år. Samtidig ber komiteen om at Regjeringen for 2005 finner en hensiktsmessig måte å ivareta denne store frivillige organisasjonen på. Kap. 581 post 71 reduseres tilsvarende.

Komiteen viser for øvrig til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2003-2004).

4.6.6 Kap. 582 Skoleanlegg

Forslag 2004: kr 222 000 000 under post 60 Rentekompensasjon. Saldert budsjett 2003: kr 192 000 000.

Komiteen viser til at det for 2002 blei innført ei ny ordning med rentekompensasjon til kommunane og fylkeskommunane for å halde ved like og rehabilitere skulebygg.

Komiteen peiker på at ordninga skal stimulere kommunane og fylkeskommunane til å rehabilitere, ruste opp og leggje til rette for eksisterande skuleanlegg. Midlar kan også brukast til å føre opp nye skulebygg. Formålet er å gi elevane gode læringsforhold.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om en låneramme til skolebygg på 3 mrd. kroner og en rentekompensasjon på 240,5 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet konstaterer at Regjeringa for 2004 foreslår ei investeringsramme på 2 mrd. kroner og ein rentekompensasjon på 222 mill. kroner til formålet. Desse medlemene konstaterer at det er stort behov for midlar til utbetring og bygging av skuleanlegg og vil derfor styrkje investeringsramma med 1 mrd. kroner utover forslaget frå Regjeringa. Desse medlemene meiner at låneramma til skulebygg i 2004 skal vere 3 mrd. kroner og at rentekompensasjonen skal utgjere 240,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen har foreslått å øke utlånsrammen for opprustning og vedlikehold av skolebygg med 2 mrd. kroner for 2004. Disse medlemmer viser til det store behovet som er i kommunesektoren når det gjelder midler for å sette skolebygningene i tilfredsstillende stand, som følge av et stort vedlikeholdsetterslep gjennom mange år. Disse medlemmer har videre merket seg at søknaden fra skoleeiere i 2003 var betydelig høyere enn tilgangen på midler i utlånsordningen. Også av hensynet til å skaffe elever tilfredsstillende arbeidsforhold, er det nødvendig å få fortgang på arbeidet med å sette skolebygningene i tilfredsstillende stand.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet fremsatt i forbindelse Stortingets trontaledebatt mandag 6. oktober 2003:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en oversikt over og fremlegge en redegjørelse for Stortinget om vedlikeholdssituasjonen for skolebygg i grunnskolen og den videregående skole i løpet av første halvår 2004."

Disse medlemmer viser til at forslaget ble vedtatt, og avventer derfor videre behandling av saken når redegjørelse foreligger.

Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2004 der rammen for lån til opprustning av skolebygg er økt med 4 mrd. kroner.

Disse medlemmer peker på at den vedtatte ordningen med rente- og avdragsfrie lån for opprustning av skolebygg ikke er fulgt opp med nødvendig lån og/eller forskriftsendring som gjør det mulig for kommuner å få likviditetsmessig effekt av avdragsutsettelse. Disse medlemmer forutsetter at departementet snarest tar initiativ for å sikre en ordning med avdragsfrihet i tråd med ordningens intensjoner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det bevilges 37,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette er nok til å dekke en økning på 2 mrd. kroner, totalt 4 mrd. kroner, i til­sagnsramme til skoleoppussing.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at Regjeringa legg seg på eit for lågt nivå når det gjeld investeringsramme for lån til skulebygg. Desse medlemene viser til de respektive partier sine alternative budsjett der det vert avsett 2 mrd. kroner utover Regjeringa sitt opplegg til dette formålet.

Komiteen mener Husbanken i oppussingsprosjektene må legge inn krav om full tilgjengelighet for funksjonshemmede. For øvrig viser komiteen til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004).

4.6.7 Kap. 585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus

Forslag 2004: kr 4 700 000. Saldert budsjett 2003: kr 4 650 000.

Komiteen er enig i utvidelsen av Husleietvistutvalget til nå å gjelde også Akershus. Komiteen vil vise til at Husleietvistutvalget har brukt vesentlige midler på en markedsføringskampanje av utvalget på både kinoene i begge fylkene og T-banen i Oslo. Komiteen vil understreke viktigheten av folks kjennskap til utvalget. Komiteen er også enig i departementets vurdering om å utsette den endelige evalueringen av utvalget til 2005 til utvalget og dets arbeid har blitt bedre kjent.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti sto alene om å videreføre ordningen med husleieregulering og husleienemnder i de største byene. Sammen med det lave antallet ikke-kommersielle utleieboliger gjør dette leiemarkedet i Norge til det mest liberaliserte i hele Europa. Det er ingen tvil om at en del av husleieøkningen i de største byene skyldes nettopp dette.

Disse medlemmer mener imidlertid at ordningen med et Husleietvistutvalg har vært positivt og vil derfor gjøre det mulig for de andre storbyene, som Bergen, Stavanger, Trondheim, Drammen og Tromsø, å kunne delta i ordningen. Disse medlemmer viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det er avsatt 1 mill. kroner til dette formålet.

4.6.8 Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Forslag 2004: kr 3 397 400 000. Saldert budsjett 2003: kr 3 210 300 000.

Komiteen viser til at Handlingsplanen for eldreomsorgen vil bli avsluttet etter 2003, og at det kun står utbetalinger knyttet til gitte tilsagn tilbake.

Komiteen viser til at det totale måltallet på 38 400 enheter dermed vil være oppfylt. Komiteen viser også til at måltallet for opptrappingsplanen for psykisk helse da er oppnådd, når det blir gitt tilsagn til 913 omsorgsboliger under opptrappingsplanen for psykisk helse i 2004.

Komiteen har for øvrig ikke ytterligere merknader, og slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det ved nedtrapping av eldrereformen gradvis bør overføres tilskuddsmidler til utbedring av eksisterende boligmasse til livsløpsstandard samt til bygging av utleieboliger for ungdom, bostedsløse og andre vanskeligstilte.

4.6.9 Kap. 587 Statens bygningstekniske etat

Forslag 2004: kr 37 000 000. Saldert budsjett 2003: kr 34 700 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at etaten har en viktig rolle i det å veilede i forhold til universell utforming av bygg. Disse medlemmer viser til brev av 29. oktober 2003 til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe der det vises til at i første delutredning fra bygninglovutvalgets avgitt 21. oktober 2003, gir utvalget uttrykk for at kontroll- og tilsynsfunksjonen etter dagens regelverk ikke fungerer tilfredsstillende og at dette svekker kvaliteten på byggene, her innbefattet tilgjengelighet.

Disse medlemmer viser til at det er behov for langt sterkere virkemidler for å bedre tilgjengeligheten til bygninger og vil komme med forslag om dette knyttet til behandlingen av St.meld. nr. 40 (2002-2003) om nedbygging av funksjonshemmende barrierer i samfunnet.

Disse medlemmer vil også påpeke behovet for å få redusert energiforbruket i bygningsmassen og vil påpeke viktigheten av at dette tillegges stor vekt i de varslede endringene i energikravene i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.

Disse medlemmer viser til egne forslag om å få folk ut av strømfella, om satsing på alternative miljøvennlige energikilder og til forslag om grønne sertifikater. Det er svært viktig at kraftige virkemidler må på plass raskt. Dette er viktig fordi infrastruktur til vannbåren varme og alternative energisparende løsninger blir unødvendig dyr hvis dette ikke er på plass ved nybygging eller utbedring. Dette er også helt nødvendig for å få opp et fungerende marked for tilbydere av alternative miljøvennlige energiløsninger.

4.7 Programkategori 19.00 Arbeidsmarked

4.7.1 Hovedtrekk i budsjettforslaget under programkategori 19.00 Arbeidsmarked

Arbeidsmarkedet har blitt svekket og arbeidsledigheten har steget betydelig de siste to årene. Den registrerte arbeidsledigheten har det siste året økt innen de fleste yrkesgrupper. Ved utgangen av august 2003 var det registrert 101 800 (4,3 pst.) helt ledige arbeidssøkere. Dette er 19 300 (23 pst.) flere enn året før. Selv i et svakt arbeidsmarked finner imidlertid et stort flertall av de arbeidssøkende ny jobb i løpet av forholdsvis kort tid. Hjelp til jobbsøking må derfor være hovedstrategien i arbeidsmarkedspolitikken. Den aktive arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til at arbeidssøkere hurtigst mulig kommer i arbeid og at yrkeshemmede føres tilbake til arbeidslivet. For å lykkes med dette er det viktig å stimulere de arbeidsledige til aktiv jobbsøking tidlig i ledighetsfasen. En hovedstrategi i arbeidsmarkedspolitikken vil være å informere og tilby rådgivning om jobbsøking og mulighetene på arbeidsmarkedet, samt tett oppfølging av de arbeidsledige som ikke kommer i arbeid på egen hånd.

Midler tilsvarende om lag 300 plasser vil bli overført Oslo kommune for å igangsette et forsøk med kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak som i dag forvaltes av Aetat, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004). Det samlede tiltaksnivået i 2004 vil bli på 34 450 plasser, hvorav 12 000 plasser er ordinære arbeidsmarkedstiltak og 22 450 plasser er spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede i regi av Aetat.

De ordinære arbeidsmarkedstiltakene vil i første rekke bli satt inn overfor ungdom, innvandrere og langtidsledige som har behov for kvalifisering og arbeidstrening for å komme i arbeid. Rammen for tiltak for yrkeshemmede gir et godt grunnlag for å møte den økte tilstrømmingen av yrkeshemmede og tilby målrettede tiltak til disse. Arbeidet med økt prøving av attføring og reaktivisering av uførepensjonister vil bli videreført. Innsatsen for å motvirke fattigdom og for å inkludere personer med psykiske lidelser i arbeidslivet vil bli styrket.

Regjeringen arbeider målrettet for å skape en bedre og mer effektiv forvaltning. Utprøving og innføring av nye finansieringsformer og bruk av private tjenesteleverandører i arbeidsmarkedspolitikken er et ledd i dette arbeidet.

4.7.2 Generelle merknader

Komiteen vil peike på at arbeidsløysa har auka kraftig det siste året. Komiteen viser til Arbeidskraftundersøkinga (AKU) der det kjem fram at det i gjennomsnitt var 112 000 arbeidsledige hausten 2003. Dette er ei auke på 21 000 personar i høve til same tid ifjor. I dag er 4,7 pst. av arbeidsstyrken utan jobb, mot 3,8 pst. for eitt år sidan. Talet på langtidsledige har gått opp frå 20 til 23 pst. det siste året. I løpet av dette året har den gjennomsnittlege arbeidsløyseperioden auka frå 15,8 til 18,0 veker.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at arbeidsløysetala som Aetat la fram 30. oktober 2003, heller ikkje gir grunn til optimisme. I følgje desse tala er det nær 232 000 personar som søker arbeid gjennom Aetat og som heilt eller delvis er sett utanfor arbeidsmarknaden.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en hovedårsak til økningen i arbeidsledigheten er svake internasjonale konjunkturer kombinert med den særnorske kostnadsutfordringen de senere årene som følge av dyre lønnsoppgjør, høy rente og sterk kronekurs. Disse medlemmer viser til at Regjeringens helhetlige økonomiske politikk nå synes å gi resultater i forhold til disse utfordringene. Disse medlemmer viser videre til at de siste tallene fra Aetat og Statistisk sentralbyrå gir håp om at økningen i ledigheten kulminerer og at høyere økonomisk vekst legger grunnlaget for at arbeidsledigheten forventes å begynne å minke utover i 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler bekymringen over den dramatiske økningen av antall arbeidsledige det siste året. Denne utviklingen har vært ytterligere bekymringsfull gjennom at Regjeringen har vært alt for passiv i kampen mot den stadig økende ledigheten. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:92 (2002 -2003) hvor Fremskrittspartiet allerede i god tid før sommeren foreslo tiltak for å motvirke den tragiske utviklingen på arbeidsmarkedet. Det er trist å registrere at regjeringen verken da, i Revidert budsjett for 2003 eller nå i statsbudsjettet for 2004 evner å se muligheten til å bruke finanspolitikken for å innrette økonomien med mål om å skape flere samfunnsnyttige arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at disse medlemmer i det nevnte forslaget i Dokument nr. 8:92 (2002-2003) bemerket det behovet som kom til å komme for økte dagpengebevilgninger, dersom det ikke ble gjort noe for å dempe den voksende ledigheten. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til dagpenger nå er rekordhøye, og mener det er bekymringsfullt at Regjeringen stadig velger bøtende fremfor reparerende tiltak mot den høye ledigheten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er utilstrekkelig og uriktig å overlate ansvaret for å stimulere økonomien, til pengepolitikken. Det er ikke nok at økonomien er stram, den må også være riktig. Pengepolitikken virker sterkest gjennom valutakursen og dermed lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor. Problemet er at det er mye enklere å bygge ned industri enn å bygge den opp igjen. Justering av aktivitetsnivået i økonomien bør derfor i større grad overlates til finanspolitikken - både i gode og dårlige tider.

Etter omleggingen av pengepolitikken våren 2001 har vi sett at en pengepolitikk med svært sterkt fokus på faren for høyere inflasjon enn målet på 2,5 pst. Dermed er det konkurranseutsatt næringsliv som rammes når det er behov for innstramminger i norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til at Norges Bank siden omleggingen har satt rentenivået høyt, og holdt det der lenge. Resultatet var en rask og sterk styrking av den norske krona, særlig gjennom 2002. Dette rammet lønnsomheten til konkurranseutsatt næringsliv hardt, med utflytting, konkurser og raskt økende ledighet som konsekvens. Samtidig viser det seg at inflasjonen nå er blitt altfor lav.

Disse medlemmer påpeker at omleggingen av pengepolitikken har vært mislykket. Antagelsen om at fokuset på inflasjonsmål vil gi mer stabil valuta har ikke slått til. Det grunnleggende målet om stabil økonomisk utvikling er på langt nær er nådd.

Disse medlemmer er derfor glade for at Regjeringen nå gir en klar kritikk av Norges Banks utøvelse av pengepolitikken, med beskjed om å legge om på tre områder: Det skal legges økt vekt på hensynet til arbeidsledighet og konkurranseutsatt sektor i utøvelsen av pengepolitikken. Tidshorisonten for justering av inflasjonen kan gjøres lenger (evt. kortere) enn 2 år hvis det er nødvendig av hensyn til f.eks. ledighetsutviklingen. Regjeringen antyder også at Norges Bank bør legge vekt på stabil valutakurs.

Det er oppsiktsvekkende og gledelig at Regjeringen nå ser det samme som Sosialistisk Venstreparti har påpekt helt siden omleggingen av pengepolitikken ble et faktum.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at etter Grunnloven § 12 tilligger det Kongen å "fordele Forretningerne iblandt Statsraadets Medlemmer saaledes, som han det for tjenligt eragter". For tiden ligger ansvaret for pengepolitikken hos finansministeren.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at sjølv om Regjeringa vurderer at den økonomiske veksten truleg vil ta seg opp i 2004, forventar Statistisk sentralbyrå, Noregs Bank og Finansdepartementet at arbeidsløysa skal stige ytterlegare i 2004. Fleirtalet viser til at det er vanskelegare å få ned arbeidsløysa når den har vore høg over lang tid. Derfor er det viktig å unngå at arbeidsløysa stabiliserer seg på eit høgt nivå.

I denne situasjonen meiner fleirtalet at hovudutfordringa og den viktigaste oppgåva er å sørgje for at alle som ønskjer det skal kunne jobbe.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti deler bekymringen for at arbeidsledigheten skal stabilisere seg på et høyt nivå, og er derfor glad for at Regjeringen prioriterer en innretning i Aetat med tett oppfølging av arbeidssøkerne, og med arbeidsmarkedstiltak som fokuserer på formidling til jobb. Disse medlemmer vil videre vise til at en hovedbegrunnelse fra Regjeringen for å fremme lovendringsforslag om midlertidige ansettelser i høst, nettopp var å bidra til at flere av de arbeidsledige som opplever barrierer mot å komme inn på arbeidsmarkedet, kunne få bedre muligheter.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at Aetat gradvis overfører oppgåver til private aktørar av arbeidsmarknadstenester. Fleirtalet viser til prosjekta KAT og VALS, og etterlyser oversikt over kostnader som er knytt til desse private prosjekta.

Fleirtalet er bekymra for det høge talet på arbeidssøkande som er yrkeshemma. Ved utgangen av oktober 2003 var det registrert 79 431 arbeidsledige yrkeshemma. Dette er ei auke på 4 471 det siste året.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Stoltenberg skjerpet inn kravet om at attføring skal være forsøkt før det kan gis uførepensjon, og at denne linjen har vært fulgt opp av Samarbeidsregjeringen. Dette er en av hovedårsakene til at antallet registrerte yrkeshemmete øker. Disse medlemmervil understreke at veksten i antallet yrkeshemmete arbeidssøkere ikke bør være udelt et forhold til bekymring. Disse medlemmer vil understreke at et bedre mål er at gjennomstrømningen av personer på attføring er god, og at en størst mulig andel av ferdig attførte kommer i arbeid. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om endringer i attføringsregelverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke det særlige ansvar det offentlige har for å tilrettelegge et arbeidsmarked for yrkeshemmede. Aetats oppgaver bør i høyere grad rettes inn mot yrkeshemmede, all den tid de arbeidsfriskes behov lett kan ivaretas av det private markedet innen arbeidsformidling.

Disse medlemmer er svært kritisk til at Regjeringen legger opp til et dramatisk kutt i investeringene i skjermede tiltak, og undres hvilket grunnlag Regjeringen kan kutte over 50 pst. av tidligere bevilgning uten å kommentere kuttet i verken Gul bok eller fagproposisjonen. Dette er en høyst uvanlig og meget bekymrende oppførsel fra Regjeringens side. At departementet i tillegg og til alt overmål har unnlatt å svare på skriftlige brev om saken gir forholdet videre en svært alvorlig karakter.

Disse medlemmer viser videre til sitt alternative budsjettfremlegg som reverserer Regjeringens kutt overfor de yrkeshemmede.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det også har vore ei kraftig og bekymringsfull vekst i ungdomsarbeidsløysa i løpet av det siste året. Ifølgje Aetat har arbeidsløysa i aldersgruppa 20-24 år økt mest det siste året, samanlikna med alle andre aldersgrupper. Fleirtalet viser til at Arbeidarpartiet i Dokument nr. 8:82 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 280 (2002-2003) foreslo å innføre ein garanti slik at langtidsledig ungdom i alderen 20-24 år skulle sikrast tilbod om jobb, utdanning eller arbeidsmarknadstiltak. Regjeringspartia og Framstegspartiet sørgja for å stemme ned forslaget som ville vore eit viktig tiltak mot høg arbeidsløyse blant ungdom.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er en foruroligende økning av unge mellom 16 og 24 år som verken har arbeid eller er under opplæring, og at verken oppfølgingstjensten eller Aetat greier å fange dem opp. Disse er henvist til sosialkontorene for oppfølging og økonomisk bistand. Det meldes at økningen i sosialhjelp til denne aldersgruppen har økt, mens gruppens andel av befolkningen går ned. Det er tvingende nødvendig å få oversikt over dette. Dette flertallet ber derfor Regjeringen følge opp dette i Revidert nasjonalbudsjett med en kartlegging av denne aldersgruppen med hensyn til arbeidsløshet og sosialhjelp, og fremme forslag om tiltak og ressurser til kvalifiseringstiltak for denne gruppen.

Dette flertallet ber også Regjeringen i forslag til kommuneøkonomi for 2005 kartlegge virkning på kommuneøkonomien og fremme forslag som sørger for at kommunene får dekket sine ekstrautgifter til denne oppgaven.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti deler bekymringen over den høye arbeidsledigheten blant ungdom under 25 år, noe som understreker ytterligere at det er viktig å fjerne hindrene for personer som mangler arbeidserfaring. Disse medlemmer vil videre påpeke at en rekke forskere advarer mot å tilby ungdom arbeidsmarkedstiltak for tidlig i et ledighetsforløp, fordi effekten av tiltak da er dårlig. Aetats tall viser at en stor andel av unge ledige får arbeid etter få uker med dagpenger. Det å innføre en garanti om arbeidsmarkedstiltak til en gruppe som primært bør stimuleres til ordinær utdanning eller jobbsøkning vil derfor totalt sett være uheldig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ledigheten blant aldersgruppen 20 - 24 er høyere enn for andre aldersgrupper. Dette har med sikkerhet sin bakgrunn i at unge personer mangler arbeidserfaring og ansiennitet, og dermed blir de første som enten må forlate en stilling, eller som ikke når opp i en søknadsprosess. Disse medlemmer mener det er nedslående for den enkelte ungdom å være ferdig med en god utdannelse for så å gå over til ledighet. Disse medlemmer er derfor opptatt av at de unge skal gis større mulighet til å etablere seg på arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer vil imidlertid advare mot styringsoptimistiske teknokratiske ideer for å teknisk skjule samfunnsødeleggende arbeidsledighet, som en såkalt ungdomsgaranti er. Det er en komplett misforståelse at unge nyutdannede må lovgis retten til ulike arbeidstiltak ved arbeidsledighet. Dette er og blir en institusjonalisering av et mantra om at yngre arbeidstakere ikke duger like mye som eldre. Det yngre arbeidssøkende trenger er eventuelt bistand til arbeidssøking, og tilgang til relevant arbeid. Arbeidsmarkedstiltak bør heller intensiveres overfor grupper som har vanskeligheter med å gjeninntre på arbeidsmarkedet, slik som er mer vanlig for eldre aldersgrupper.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringa foreslo store kutt i dagpengeordninga i statsbudsjettet for 2003, og fekk fleirtal for dette saman med Framstegspartiet. Som ein følgje av dette blei ytingane stramma kraftig inn og langt færre har nå krav på dagpengar. Fleirtalet meiner det er viktig at arbeidsløyse ikkje skaper unødvendig store økonomiske problem for dei som blir råka.

Fleirtalet viser elles til merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) (finansinnstillinga) frå sine respektive fraksjonar.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til Arbeidarpartiets alternative budsjett der det leggast opp til ein aktiv og målretta næringspolitikk for nyskapning og satsing på næringar der vi har gode føresetnader for å skape nye arbeidsplassar. Arbeidarpartiets alternative budsjett ville gitt 24 000 fleire menneskjer jobb eller opplæring i 2004. Av desse ville halvparten deltatt på arbeidsmarknadstiltak, mens halvparten ville fått ny jobb. 2 000 av arbeidsplassane ville vere eit direkte resultat av ein målretta satsing på innovasjon og nyskaping gjennom SND. Økt aktivitet i kommunesektoren, i helseføretaka og i utbygging av infrastruktur, ville gitt 10 000 nye arbeidsplassar.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at over 112 000 mennesker er uten arbeid, og utsiktene de neste årene er at arbeidsledigheten skal forbli høy. I tillegg er 85 000 antatt undersysselsatt og 298 794 uførepensjonister. Dette er en økning i antall uførepensjonister på 3,2 pst. fra september 2002. Det er derfor behov for en langt mer offensiv politikk for å få folk i arbeid og for å bygge opp kompetanse hos de arbeidsløse. Dette krever ekstraordinære tiltak og disse medlemmer viser til forslagene i finansinnstillingen om en offensiv for å skape ca. 20 000 nye jobber. Utgiftene til tiltak og aktivitet vil gå opp, utgiftene til passiv dagpengeutbetaling går ned. Å få ledige hender i arbeid er derfor den viktigste saken i Sosialistisk Venstrepartis økonomiske opplegg for 2004. De tiltak som settes inn for å få ned arbeidsløsheten på kort sikt, gir både kort og langsiktig gevinst for velferd og miljø. Utfordringen er å føre en økonomisk politikk som gir flere arbeidsplasser uten at det ødelegger for industrien og annet næringsliv som konkurrerer med utlandet. En aktiv motkonjunkturpolitikk gir færre ledige, men kan skape inflasjonspress. Ifølge beregninger fra SSB ville man, om Regjeringens samlede skatteletter heller ble brukt aktivt i kampen mot ledighet, økt inflasjonen med 0,5 prosentpoeng. I dag er inflasjonen 0,9 pst., mens Norges Banks mål er 2,5 pst. Et noe mer ekspansivt budsjett er derfor riktig i dagens situasjon. Sosialistisk Venstrepartis svar kan summeres opp gjennom følgende hovedgrep:

• – Økte offentlige investeringer for å få flere i arbeid, finansiert delvis gjennom skatteøkninger, og delvis gjennom økt pengebruk.

• – Pengepolitikk som i større grad tar hensyn til arbeidsledigheten.

• – Inntektspolitisk samarbeid for å holde lønns­veksten nede.

• – Politikk for effektiv ressursutnyttelse.

Disse medlemmer viser også til egne forslag om redusert arbeidsgiveravgift med 1,5 mrd. kroner og økt avskrivningssats for maskiner og utstyr fra 20 til 25 pst. Det er en vesentlig lettelse særlig for konkurranseutsatt sektor, og bidrar til nye investeringer, innovasjon og arbeidsplasser.

Disse medlemmer går imot forslagene til innstramminger i dagpengeordningen og yrkesrettet attføring og vil reversere kuttene som ble vedtatt i 2003 og viser til merknader og forslag om dette i andre innstillinger.

Disse medlemmene mener tilbudet til arbeidsledige må bli mer skreddersydd og tilpasset den enkeltes behov og muligheter. Dette tilsier behov for større fleksibilitet i håndteringen av regelverket for lengden på og innholdet i en attføringsprosess og ikke innstramming slik Regjeringen foreslår. Forslagene framstår samlet sett som ren innstramming overfor folk med behov for attføring. Disse medlemmer viser til stort behov for tiltak mot sosial dumping og viser til Dokument nr. 8:2 (2003-2004).

Disse medlemmer viser til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (2003-2004).

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil slå fast at Regjeringa sin politikk har gjeve stor vekst i talet på arbeidslause her til lands. Samfunnstapa er enorme. Dei to siste åra er arbeidsstyrken redusert med 35 000. Dette gjev eit årlege tap på 15-20 mrd. kroner.

Denne medlemen meiner vi må ha auka fokus på dei arbeidskraftreservane som finst. Senterpartiet har lenge hevda det same som Victor Norman uttala i trontaledebatten. Fleire hundretusen ufriviljuge arbeidsledige utanom dei som er registrert, skulle vore inkluderte i arbeidslivet.

Denne medlemen er overtydd om at samfunnet vil tene mykje på at alle får delta i verdiskapinga ut ifrå eigne føresetnader. Denne medlemen viser til at Senterpartiet har føreslege at det i kvart nasjonalbudsjett vert gjeve ein oversikt over dei samla reservane og tiltaka som vert sette inn for å få folk i arbeid.

Denne medlemen meiner det er naudsynt å setje inn eit breitt sett av tiltak for å få bukt med dei største utfordringane innanfor arbeidsmarknaden. Korleis kan vi stimulere næringslivet til å få nye hender i arbeid. Korleis kan vi få fleire kvinner ut i arbeid, og redusere løneskilnadane mellom kjønna. Korleis skal vi leggje opp ein aktiv seniorpolitikk som forlenger arbeidslinja. Korleis kan vi førebyggje helse- og miljøskadar for å redusere dei store tapspostane i samfunnsrekneskapen, og kva vi kan tene på å oppretthalde busetjing mellom anna ved å flytte arbeidsoppgåver utfrå pressområda og dit det er ledig kapasitet.

Denne medlemen viser til at Senterpartiets alternative budsjett nøkternt rekna vil gje omlag 17 000 fleire årsverk, fordelt med 6 000 innan helse, skule og omsorg, 5 000 innan bygg og anlegg og 6 000 i næringslivet elles. Fleire i arbeid er rekna til å gje 3 mrd. kroner i gevinst.

Denne medlemen viser til at av Senterpartiet si satsing på auka aktivitet i arbeidsmarknaden med totalt 4,7 mrd. kroner meir enn Regjeringa sitt opplegg, går berre 100 mill. kroner til arbeidsmarknadstiltak. For Senterpartiet er det viktigast å kople ledige hender til gode idear, ugjort arbeid og tilgjengeleg kapital til der verdiane skapast.

Denne medlemen viser i så måte til at Senterpartiet vil satse 1 mrd. kroner ekstra i samferdslesektoren. Ei slik satsing står øverst på alle næringslivet sine ynskjelister, planane føreligg og folk til å gjere jobben har venta lenge.

Senterpartiet vil òg satse på ein målretta nærings­livspolitikk, med mest hjelp til dei bransjane der vi er sterke frå før. Senterpartiet løyver pengar til utviklingspakker for verftsindustri, marin sektor, reiseliv og møbelindustrien. Senterpartiet aukar SND sine løyvingar til over 2001-nivå.

4.7.3 Kap. 1590 Aetat

Forslag 2004: kr 1 936 991 000. Saldert budsjett 2003: kr 1 809 566 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at Arbeids- og administrasjonsdepartementet har nektet kommunalkomiteen innsyn i Aetats egne analyser for behovene på 2004-budsjettet. Flertallet finner det uheldig at Stortinget som bevilgende myndighet ikke gis nødvendig informasjon.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til den viktige rollen Aetat skal utøve, både i velferds- og næringspolitikken, men også i distrikts- og regionalpolitikken. Dette flertallet vil understreke at det er et politisk ansvar å vedta målsettingene for arbeidsmarkedspolitikken og sikre at ressursene er i samsvar med målsettingene. Dette flertallet viser til den alvorlige situasjonen Norge er i. 110 000 mennesker er uten arbeid og utsiktene de neste årene er at arbeidsledigheten skal forbli høy. I tillegg er 85 000 antatt undersysselsatt og 298 794 uførepensjonister. Dette er en økning i antall uførepensjonister på 3,2 pst. fra september 2002. Antall uføretrygdede øker rakst. For den enkelte og for samfunnet finnes det ingen større sløsing enn dette. Det er kritikkverdig at Regjeringen passivt lar det skje, uten å bruke de virkemidler staten rår over.

Dette flertallet understreker at i en slik situasjon har Aetat en svært sentral rolle å spille og må være tilgjengelig, oppdatert og operativ med ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede og skreddersy tilbud og formidling. Aetat må utvikles til en moderne etat som møter folk tilnærmelsesvis på timen.

Dette flertallet mener at Aetat må rustes opp og bemannes i tråd med sine oppgaver og være et optimalt apparat til å realisere et mer inkluderende arbeidsliv. Da vil presset på folketrygden minke og det blir mulig å opprettholde og bedre sikkerhetsnettet for den som trenger det.

Dette flertallet vil påpeke at økningen i antall årsverk ikke oppveier kutt fra året før og på ingen måte kan sies å være tilstrekkelig i forhold til økningen i ledige og yrkeshemmede.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Aetat er et viktig virkemiddel for å gjennomføre arbeidsmarkedspolitikken. Det er viktig at etaten til enhver tid fungerer på best mulig måte for å bidra til lav ledighet, god brukerservice og effektiv ressursbruk.

Disse medlemmer vil understreke at Aetats organisasjon og kompetanse må gjenspeile de oppgaver etaten står overfor. God samhandling med andre offentlige etater og med eksterne tilbydere av arbeidsmarkedstjenester er viktig for at det skal ytes en best mulig og helhetlig oppfølging av brukerne. Regjeringen har i 2003 bevilget midler til 420 nye årsverk i Aetat, noe som er den største tilførsel av årsverk på 10 år. Disse medlemmer er videre opptatt av at Aetat må videreutvikles som en moderne etat. Aetat og jobbsentrene må utvikles og forbedres slik at de arbeidssøkendes mulighet til egenaktivitet forbedres. Ressurser vil dermed kunne frigjøres til ytterligere innsats overfor grupper som trenger forsterket bistand fra Aetat. Disse medlemmer vil be om at arbeidet med å utnytte tidligere investeringer i nye økonomi- og saksbehandlingssystemer følges opp, slik at mer av personellressursene kan overføres til brukerrettet virksomhet. Sammen med resultat- og aktivitetsbasert finansiering for enkelte av Aetats tjenester vil dette ytterligere kunne gi bedre oppfølging av jobbsøkere og yrkeshemmede som trenger bistand.

Komiteen har merka seg at det er gjort et betydelig arbeid for å utvikle arbeidsmiljøet og redusere sykefraværet i Aetat - med resultat fravær ned fra 9,5 til 7,5 pst. fra 3. kvartal 2002 til 3. kvartal 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, påpeker sammenhengen mellom problemer på arbeidsmarkedet og helseproblemer hos den enkelte. Flertallet viser til at det går altfor lang tid fra registrering til attføringstiltak kommer i gang.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til at det er svært viktig at attføringstiltak kommer i gang så tidlig som mulig. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at Regjeringen har fremmet forslag i budsjettet som skal bidra til at den samlede perioden med rehabilitering og yrkesrettet attføring blir kortere for å sikre raskere tilbakeføring til arbeidslivet.

Komiteen viser til forsøket med stykkpris for avklaring av yrkeshemmede til attføringstiltak som ble innført i 2002 og nå er en landsdekkende ordning.

Komiteen viser videre til at bruk av bonus for rask behandling av dagpengesøknader er i gang i alle fylker, og at forsøk med bonus ved mer effektiv tiltaksbruk er i gangsatt i utvalgte fylker i 2003 og at det på en rekke områder nå brukes incitamentmetoden for å fremme effektivitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kritisk til at forsøk ikke utredes før de settes i verk.

Regjeringen varsler at BI har fått i oppdrag å evaluere ordningene. Flertallet bemerker at legitimiteten til en evaluering er viktig og vil på den bakgrunn be om at forskningsinstitusjoner med bredere og allmenn-nyttig samfunnsperspektiv blir engasjert i evaluering av forsøkene.

Komiteen viser til at det foregår lokale forsøk med samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten og at dette omtales i Tillegg nr. 3 til budsjettet. Komiteen viser til merknader i finansinnstillingen og under de enkelte kapitler.

Komiteen påpeker at oppfølging av personer med lese- og skrivevansker må kvalitetssikres av personell som har kompetanse på feltet og det må gis tiltak og attføringstilbud med faglig kvalitet i hele landet.

Komiteen vil påpeke behovet for å styrke Aetats kompetanse og ressurser for å yte bedre service og bistand til yrkeshemmede og til innvandrere.

Videre ber komiteen Regjeringen sørge for at kompetansen på disse områdene økes i hele organisasjonen.

Komiteen viser til at personer med lese- og skrivevansker er overrepresentert blant langtidsledige, og vil understreke betydningen av at Aetats innsats for å ut­vikle og målrette servicetilbudet til denne gruppen videreføres og styrkes i 2004.

Komiteen viser til at Regjeringen foreslår at myndigheten til å fatte vedtak om attføring flyttes til Aetat fra 1. juli 2004. I dag vurderer Trygdeetaten om behov for yrkesrettet attføring er til stede, mens Aetat er ansvarlig for å utforme selve attføringsopplegget.

Komiteen viser til at Regjeringen foreslår innført en lovfestet plikt til å vurdere yrkesrettet attføring til så tidlig som mulig etter at bedriftsinterne tiltak er forsøkt, og senest ved utløpet av sykepengeperioden. En ny, tilsvarende vurdering etter seks måneder med rehabilitering foreslås også innført.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til lovforslaget som Regjeringen har fremmet i hhv. Ot.prp. nr. 10 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 13 (2003-2004). Flertallet viser til brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 1. desember 2003 der det slås fast at ansvarsendringen ikke innebærer endring i inngangvilkårene for attføring som er lovfestet i folketrygdlovens § 11-5. De medisinske vilkårene vil ikke bli vurdert på annen måte enn i dag.

Flertallet viser til at intensjonen med endringen er at flere vil være under attføring og færre vil være mottakere av syke- og rehabiliteringspenger.

Det legges til grunn at Aetat kan videreføre Trygdeetatens bruk av rådgivende leger og at konsulterende leger brukes etter behov.

Flertallet understreker viktigheten av at intensjonene med endringen blir oppfylt og at personalmessige og økonomiske ressurser for å lykkes må være på plass. Flertallet understreker derfor at kartleggingen av ressursmessige endringer i Aetat og Trygdeetaten som Regjeringen varsler blir foretatt raskt og at Regjeringen melder endret behov tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet nå blir beskrevet i årlige rapporter utgitt av SSB gjennom en tilleggsundersøkelse til AKU, som er rapportert i budsjettproposisjonen. Her fremkommer blant annet at det er blitt 20 000 færre funksjonshemmede i arbeidslivet det siste året. Disse medlemmer vil påpeke at disse tallene understreker betydningen av sterkere innsats på ulike felter for å snu en slik negativ tendens, blant annet gjennom styrket innsats innenfor IA-avtalen, gjennom et større fokus på å reaktivisere uføretrygdete, og gjennom å forbedre resultatene av attføringsarbeidet. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at rapporteringen fortsetter i de neste budsjettene, men at den vanskelige utfordringen ikke er å beskrive problemet, men å oppnå resultater av arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at arbeidet med intensjonsavtalen ikke har medført positive resultater for sysselsetting av funksjonshemmede. 20 000 færre funksjonshemmede deltar i arbeidslivet denne høsten enn ifjor. For de to årene intensjonsavtalen har vært i funksjon er det 32 000 færre funksjonshemmede i arbeid. Flertallet mener innsatsen for et inkluderende arbeidsliv må økes, bl.a. ved å øke innsatsen gjennom arbeidslivssentrene. I et evalueringsnotat som nylig er offentliggjort om IA-avtalen pekes det på at:

"Selv om det har vært en nedgang i yrkesaktivitet i befolkningen generelt, er reduksjonen sterkere blant funksjonshemmede." (Evalueringsnotat 27.10.03 fra IA avtalens partssammensatte arbeidsgruppe)

Flertallet viser til at tilretteleggingstilskuddet er en viktig del av Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.

Ordningen med tilretteleggingstilskudd ble igangsatt ved forskrift av 3. april 2002 nr. 319, fastsatt av Sosialdepartementet med virkning fra 22. mars 2002. Det ble klart tidlig at bevilgningen ville være oppbrukt allerede ved utgangen av juni. Dette viser at ordningen var nyttig, ble brukt og fikk i gang nødvendig aktivitet for tilrettelegging for å gjøre det mulig for ansatte med helseplager å komme tilbake i jobb. Rikstrygdeverket informerte i brev av 26. juni 2003 om at ordningen med tilretteleggingstilskudd av budsjettmessige årsaker skulle opphøre inntil videre. Departementet endret forskriftens varighet slik at den kun gjaldt for tilsagn som er gitt til og med 24. juni 2003.

Flertallet er sterkt uenig i Regjeringens håndtering av saken. Stortinget burde vært informert om behovet under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2003 og forslag til tilleggsbevilgning til formålet burde vært fremmet.

Antallet sykemeldte steg og arbeidsløsheten økte raskt utover våren, også blant yrkeshemmede. Det er derfor ingen grunn til at penger avsatt til tiltak for yrkeshemmede skulle reduseres for å finansiere en helt nødvendig og prioritert oppgave under IA-avtalen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er uenig i de foregående merknader om tilretteleggingstilskuddet, men vil først og fremst vise til at dette er et virkemiddel som er knyttet til Sosialdepartementets budsjett, og som behandles i en annen budsjettinnstilling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at i det videre arbeidet med IA-avtalen må det settes et særskilt søkelys på tiltak og ordninger som kan sikre funksjonshemmede deltakelse i arbeidslivet. Flertallet mener at i denne sammenhengen er det i tillegg sentralt at Trygdeetatens arbeidslivssentre får økt antall stillinger fra dagens nivå på 420 til 600, slik det var forutsatt da Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått i 2001.

Flertallet viser til forslag og merknader om dette i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004).

Flertallet viser til ulike lokale og regionale forsøk med sikte på en bedre samordning av ressursene på tvers av Aetat, trygdeetat, sosialsektor og opplæringssektor, slik at flere mennesker som står utenfor arbeidslivet kan komme tilbake i jobb.

Flertallet viser til som eksempel at prosjektet i Hedmark og Oppland følger en modell som prøver ut tettere samhandling mellom Aetat, trygdetat og kommunene, der de videregående skoler, voksenopplæringsavdelingene i fylkeskommunen og partene i arbeidslivet trekkes sterkere med. Modellen forutsetter at tilstrekkelig administrative ressurser blir avsatt hos alle samarbeidende parter.

Flertallet ber Regjeringen sørge for at det avsettes nok administrative ressurser til de forsøkene og prosjektene som Aetat er med i.

Komiteen viser til at det er lav rekruttering av funksjonshemmede til offentlig sektor. Kun 0,7 pst. av 129 000 ansatte i staten er funksjonshemmede, til tross for at dette er definert som et satsingsområde. Komiteen viser til at det er lav rekruttering av funksjonshemmede til offentlig sektor. Kun 0,7 pst. av 129 000 ansatte i staten er funksjonshemmede, til tross for at dette er definert som et satsingsområde. Komiteen viser også til at på tross av at det finnes en rekrutteringsplan for innvandrere øker ledigheten blant innvandrere kraftig. Dette setter integreringsarbeidet i fare. Komiteen mener derfor det er behov for handlingsplaner med klare måltall for rekruttering av funksjonshemmede og innvandrere til stillinger i offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen lage handlingsplaner med klare måltall for rekruttering av funksjonshemmede og innvandrere til offentlige stillinger."

Brukermedvirkning i Aetat

Komiteen viser til at Stortinget under behandlingen av Ot.prp. nr. 70 (2001-2002) vedtok å be Regjeringen legge fram forslag som sikrer brukermedvirkning i Aetat.

Komiteen vil vise til at Regjeringen varsler nettopp en slik oppfølging i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Arbeids- og administrasjonsdepartementet, side 114.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, avventer resultatet og vil komme tilbake til ordningen når den er innført.

Bevilgningsforslag

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, viser til at budsjettavtala mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet gjer framlegg om å styrke talet på tiltaksplassar med 6 000 i 1. halvår 2004. Dette vil krevje utgifter til om lag 110 årsverk i auka administrative ressursar i Aetat.

På denne bakgrunn har medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti i sitt forslag til disponering av ramme 6 ført opp ein auke på kap. 1590 post 1 med 45 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet stør dette framlegget subsidiært.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 4.7.2, og at partiets totale alternative budsjettfremlegg ville redusert ressursbehovet i Aetat.

Disse medlemmer mener imidlertid at Regjeringens kutt i investeringene i skjermede tiltak er et negativt slag overfor de gruppene som har det vanskeligst på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser til sitt budsjettfremlegg hvor Regjeringens kutt nulles.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at Aetats ramme til stillinger i etaten må økes med 25 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer vil påpeke at Arbeids- og administrasjonsdepartementet har nektet kommunalkomiteen innsyn i Aetats egne analyser for behovene på 2004-budsjettet. Disse medlemmer finner det uakseptabelt at Stortinget som bevilgende myndighet ikke gis nødvendig informasjon.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet har i sitt alternative budsjett auka løyvinga til Aetat med 10 mill. kroner.

4.7.4 Kap. 1594 Arbeidsmarknadstiltak

Forslag 2004: kr 4 649 461 000. Saldert budsjett 2003: kr 4 086 190 000.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, viser til avtale om statsbudsjettet for 2004 og gjer framlegg om å auke kap. 1594 post 70 med 295 mill. kroner. Dette vil innebere at talet på ordinære tiltaksplassar vil auke i snitt med om lag 5 500 plassar i 1. halvår 2004. Dette er lågare enn talet på 6 000 plassar som vart avtalt i budsjettavtalen mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet. Grunnen er at den avtalte løyvinga må fordelast på både tiltaksplassar og bemanning i Aetat.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti gjer derfor i tillegg framlegg om også å auke kap. 1590 post 1 med 45 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet stør dette framlegget subsidiært.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, gjer følgjande framlegg:

"Stortinget ber Regjeringa om å kome tilbake til Stortinget i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2004 med ei ny vurdering av situasjonen på arbeidsmarknaden og behovet for tiltaksplassar i 2. halvår 2004."

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til at Arbeidarpartiet i sitt alternative budsjett gjorde framlegg om å opprette 12 000 nye tiltaksplassar. Dette ville ha vore ei dobling av dagens nivå. Tiltaksplassar er viktig for å etablere kontakt mellom arbeidsgjevarar og arbeidssøkjarar når arbeidsmarknaden er vanskeleg.

Desse medlemene meiner at i tillegg til nye ordinære tiltaksplassar, må det også mellom anna innrettast nye tiltaksplassar mot yrkeshemma, bedriftsintern opplæring, vikarplassar og lønstilskot. Likevel er det viktig at Aetat sjølv må få avgjere i kor stor grad ulike tiltak skal nyttast.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningene til ordinære tiltaksplasser reduseres. Disse medlemmer viser til at dette gjøres med bakgrunn i at en annen økonomisk politikk ville føre til færre arbeidsledige.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt budsjettopplegg med en bevilgning til flere tiltak i Aetat på 600 mill. kroner, noe som vil gi 5 200 tiltaksplasser. Disse medlemmer mener det trengs langt flere plasser både til yrkeshemmede og til ordinært arbeidsledige og viser til merknader under andre kapitler i denne innstillingen og i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert lagt opp til ein politikk som vil gje 17 000 fleire i arbeid. Her vert det óg løyvd 100 mill. kroner til arbeidsmarknadstiltak utover Regjeringa sitt framlegg.

Denne medlemen viser til at av desse løyvingane går 50 mill. kroner til ordinære arbeidsmarknadstiltak. Ei slik løyving vil gje 450 tiltaksplassar på heilårsbasis. Vidare vert det løyvd 25 mill. kroner til spesielle arbeidsmarknadstiltak. Dette vil gje om lag 200 heilårsplassar. Ei løyving på 25 mill. kroner til oppretting av nye VTA-plassar vil gje 270 nye plassar.

Denne medlemen viser òg til at Senterpartiet løyver 200 mill. kroner til ein tiltakspakke for verftsindustrien. Dette for å sikra kompetansearbeidsplassar langs kysten. Teknologibedriftenes Landsforbund (TIL), Fellesforbundet og Norsk foreining for fartøyvern har gått saman og gjer framlegg om å kombinere tiltak mot ordretørke innan verkstads- og skipsbyggingsindustrien med restaurering av bevaringsverdige jern- og stålfartøy. Eit slikt opplegg vil ta vare på kompetansen ved verfta, mange av dei er hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er bekymret for den store økningen i registrerte yrkeshemmede og at de funksjonshemmede ofte står i fare for å bli utstøtt av arbeidslivet. I løpet av det siste året har om lag 20 000 funksjonshemmede arbeidstakere gått ut av arbeidsmarkedet og det er en høyere avgang enn i andre deler av befolkningen.

Flertallet viser til at manglende statistikk og oversikt over utviklingen av sysselsettingen blant funksjonshemmede og uføre er et problem. At det er blitt 20 000 færre funksjonshemmede i arbeidslivet bare det siste året, synliggjør behovet for å få mer eksakt kunnskap om hvilke mekanismer som fungerer for å få funksjonshemmede i arbeid, kunnskap om hvilke metoder og innsatser som fungerer godt for hvem i attføringsarbeidet og i tilretteleggingsarbeidet - og for at de forblir i varig arbeid. Flertallet mener derfor det må utarbeides en helhetlig rapport om forholdene for funksjonshemmede på arbeidsmarkedet slik at utviklingen kan beskrives og følges tettere og slik at innsatsene vurderes årlig. Flertallet viser til at Regjeringen ennå ikke har fulgt opp kommunal­komiteens merknad i behandlingen av statsbudsjettet for 2002, Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002):

"Komiteen vil påpeke viktigheten av at det utarbeides årlige rapporter som viser funksjonshemmedes vilkår og situasjonen på arbeidsmarkedet og ber Regjeringen følge dette opp."

Flertallet mener at det er viktig å legge til rette for at funksjonshemmede og yrkeshemmede kan være yrkesaktive i den grad de har mulighet til det.

På denne bakgrunn vil flertallet fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide årlige rapporter som viser de funksjonshemmedes vilkår og situasjon på arbeidsmarkedet."

Komiteen viser til at det er viktig med tiltak for utsette grupper yrkeshemma, både for avklaring og kvalifisering for arbeid i eit ordinært arbeidsliv. Komiteen vil peike på at slike tiltak mellom anna er i system gjennom Arbeidsmarknadsbedrift (AMB) for desse gruppene.

Komiteen vil streke under at det er behov for tidleg avklaring av arbeidsevne, samstundes som det er behov for særskilt tilrettelagt kvalifisering i bedriftsmiljø med mål om formidling til ordinært arbeidsliv.Komiteen vil vidare streke under at det også må bli gitt tilbod om varig arbeid til personar som fell mellom det ordinære arbeidslivet og uføretrygding.

Komiteen fremjar dette forslag:

"Stortinget ber Regjeringa foreta ei samla vurdering av behovet for tiltaksplassar for yrkeshemma. Vurderinga må sjåast i høve til yrkeshemma sine ulike behov for avklaring, arbeidspraksis og opplæring. Stortinget ber Regjeringa kome tilbake med ei slik vurdering av samansetjing av tiltak i samband med statsbudsjettet for 2005."

Komiteen meiner at talet på VTA-plassar må aukast, og viser til at arbeids- og administrasjonsministeren i pressemelding 8. oktober 2003 har gitt uttrykk for ei målsetjing om å auke talet på plassane med 800 i løpet av tre år. Komiteen ber departementet søke å realisere ei sterkare opptrapping allereie i 2004 enn dei 200 plassane som er meldt i budsjettforslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener antall VTA må økes og vil foreslå en opptrappingsplan for disse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 legge fram en plan for opptrapping av antall VTA-plasser opp mot full behovsdekking i løpet av 2 år."

Komiteen viser til at det er viktig at satsene for statstilskudd til VTA er tilstrekkelige til å sikre driften og kvaliteten i tilbudet, og venter at departementet forelegger Stortinget resultatet av den varslete gjennomgangen av den økonomiske situasjonen til VTA-bedriftene i neste års budsjettproposisjon. Komiteen ber om at det igangsatte prøveprosjektet med differensierte tilskudd prioriteres slik at de svakeste arbeidstakergruppene med lav funksjonsevne kan følges av tilskudd som forebygger utstøting. Komiteen ber om at en samordnet utbetaling fra arbeidsgiver av trygdeytelser og bonus på linje med ordinært yrkesliv snarlig blir gjennomført.

Komiteen viser til at departementet har satt i gang en undersøkelse av langtidsvirkninger med tiltaket Arbeid med Bistand (AB). Det blir hevdet fra flere hold at tilskudd til AB ikke gir god nok kostnadsdekning.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere om de økonomiske rammevilkårene for AB-tiltaket er tilstrekkelig, og primært legge dette frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004 og senest i statsbudsjettet for 2005."

4.7.5 Kap. 1595 Ventelønn mv.

Forslag 2004: kr 454 000 000. Saldert budsjett 2003: kr 440 000 000.

Komiteen viser til at ventelønnsordningen er hjemlet i lov av 4. mars 1983 nr. 3 og gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn og fortrinnsrett til annet statlig arbeid. I tillegg er oppsagte arbeidstakere fra virksomheter som er skilt ut som statsforetak, blitt gitt tidsbegrenset rett til ventelønn. Med virkning fra 1. juli 2002 blir ventelønnskostnader som utløses etter omdanning til aksjeselskap dekket av selskapene selv gjennom refusjonsplikt. Ved utgangen av juli 2003 fikk nær 2 600 personer utbetalt ventelønn. 789 personer hadde en midlertidig stans i utbetaling av ventelønn, 500 på grunn av midlertidig arbeid og 289 på grunn av sykmelding. Av en nytilgang på 400 personer første halvår i 2003 kom to tredjedeler fra Posten. Komiteen har også merket seg at 59 pst. av ventelønnsmottagerne er kvinner og at 84 pst. av ventelønnsmottagerne er over 50 år.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser også til at det er satt i gang forsøk i de fleste fylker med bonus for formidling av ventelønnsmottagere (VALS-prosjektet).

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av at offentlig ansatte skal ha fordeler langt utover hva ansatte i privat sektor får. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i fjor­årets budsjettavtale ble enig med Fremskrittspartiet om at sluttpakke skulle være hovedregelen fremfor ventelønn ved oppsigelser i staten. Disse medlemmer registrerer at det ikke er fremmet sak til Stortinget om lovendringer, det er derfor å anta at Regjeringen mener at enigheten i budsjettavtalen kan oppfylles innenfor gjeldende regelverk. Disse medlemmer er avventende til dette.

Disse medlemmer viser til sitt budsjettfremlegg som tar høyde for en omlegging av statlig arbeidsgiverpolitikk i retning til hva som er gjeldende avtaler i privatsektor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til forslag og merknader under behandlingen av Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) om ventelønnsordningen ved omdanning av Statskonsult til aksjeselskap.

Flertallet vil påpeke at staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet nylig reforhandlet omstillingsavtalen med de ansattes organisasjoner vedrørende virkemidler ved omstillinger i staten, og at det i avtalen står at omstillingsarbeidet ikke skal føre til at eldre støtes ut av arbeidsmarkedet.

Flertallet mener at staten må forsterke innsatsen på dette området, slik at en unngår at flere enn nødvendig blir arbeidsledige eller føler seg tvunget til å velge AFP.

4.8 Programkategori 19.10 Arbeidsmiljø og sikkerhet

4.8.1 Hovedtrekk under programkategori 19.10 - Sammendrag

Innen arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet vil innsatsen for å fremme inkludering og forebygge utstøting fra arbeidslivet fortsette. Fra 1. januar 2004 opprettes det nye Petroleumstilsynet i Stavanger. Tilsynet skal ha myndighetsansvaret for sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten.

4.8.2 Kap. 1570 Arbeidstilsynet

Forslag 2004: kr 275 782 000. Saldert budsjett 2003: kr 270 700 000.

Komiteen viser til at Arbeidstilsynet har ei viktig oppgåve i å arbeide for eit helsefremjande og inkluderande arbeidsliv. Arbeidsoppgåvene har seinare blitt utvida til også å ha ansvar for tilsyn med studentane sitt læringsmiljø ved universitet og høgskular. I tillegg er det blitt vedteke at etaten skal få ei ny rolle som koordinerande etat for tilsyn med landbasert næringlivsretta verksemder.

Komiteen viser for øvrig til merknader under punkt 4.2.3.2 Arbeidsinnvandring.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil også peike på at det finnast ei rekkje døme på at norske bedrifter nyttar seg av utanlandsk arbeidskraft som har avlønning langt under norsk tariffløn. Arbeidstilsynet vil få auka utfordringar frå 1. mai 2004 i og med at EØS-området vil bli utvida frå denne dato.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til Arbeidarpartiets alternative budsjett der ein gjer framlegg om å styrkje Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, viser elles til budsjettavtala mellom Arbeidarpartiet og regjeringspartia.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at innføringen av internkontroll burde gi et moderat innsparingspotensial. Internkontrollen må ansees å ha innvirkning på forhold under Arbeidstilsynets kontrollområde. Derfor burde dette gi utslag i et lavere kontrollbehov.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor kap. 1570 reduseres med 30 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til stort behov for å styrke Arbeidstilsynet. Arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv, kamp mot sosial dumping, økt arbeidsinnvandring som følge av EØS-utvidelsen, helsefarlige arbeidsforhold og ulovligheter, krever langt større og mer samordnet innsats fra myndighetene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument nr. 8:12 (2003-2004) om tiltak mot sosial dumping. Forslagsstillernes erkjennelse er at dagens system ikke godt nok hindrer sosial dumping. Det må gjøres vanskeligere for useriøse arbeidsgivere som spekulerer i å redusere lønns- og arbeidsvilkår for å unngå konkurransevridning bort fra de seriøse. Gjennom bedre tilsyn og mer effektive sanksjoner må vi sikre at alle som arbeider i Norge, arbeider med norske standarder for lønns- og arbeidsvilkår. Dagens arbeidstilsyn, med alle sine erfaringer og sin kompetanse, må kunne settes i stand til å ivareta dette. Det er stort behov for gjennomgang av liberaliseringen av lovverket for inn- og utleie av arbeidskraft, som kom i år 2000 og som ennå ikke er evaluert, slik forutsetningen var.

Disse medlemmer tror ikke at arbeidslivet kan regulere seg selv uten at prinsippet om "den sterkestes rett" blir rådende. Derfor må vi sørge for at virkningene av at arbeidsmarkedet blir friere fra 1. mai 2004, ikke forverrer situasjonen vi allerede har med utnytting av arbeidskraft fra land som er fattigere og med lavere arbeidsstandarder. Dagens kontrollsystemer er ikke samordnende og gode nok til å forhindre det som skjer av sosial dumping i dag og problemene vil øke etter EØS-utvidelsen.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til styrking av tilsynets virksomhet og 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kostnader knyttet til flyttingen som skal være overførbare til senere års budsjetter.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner Arbeidstilsynet bør styrkast med ei auka løyving på 6 mill. kroner utover Regjeringa sitt opplegg.

4.8.3 Kap. 1572 Petroleumstilsynet

Forslag 2004: kr 134 556 000.

Komiteen viser til at Petroleumstilsynet vil bli opprettet og underlagt Arbeids- og administrasjonsdepartementet fra 1. januar 2004. Dette følger av at Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag om å dele nåværende Oljedirektoratet i et Oljedirektorat som skal ha ansvaret for ressursforvaltningen av petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel, og et Petroleumstilsyn som skal ha myndighetsansvaret for sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten, jf. St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn. Komiteen viser til at Stortinget ga sin tilslutning til å utvide Petroleumstilsynets myndighetsområde til å omfatte den landbaserte delen av petroleumsvirksomheten. Komiteen viser i den forbindelse til St.meld. nr. 7 (2001-2002) Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, jf. Innst. S. nr. 169 (2001-2002) der en samlet komité uttaler følgende:

"Komiteen er samd i at Oljedirektoratet bør ta over ansvaret for koordinering av tilsynet med landanlegga. I den samanheng er det viktig at tilsynet tar utgangspunkt i same lovgjeving for heile området. Transportdelen, dvs. helikopter- og båttransport, bør vere ein del av det totale tilsynet. Komiteen meiner at Oljedirektoratet bør auke sin komptanse innafor dette området."

Komiteen vil understreke at Petroleumstilsynets hovedmål vil være å legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet og beredskap, og gjennom dette også bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet. Komiteen vil bemerke at det er rettighetshaver ved operatør som har plikt til å sørge for sikkerhetsmessig forsvarlig drift, og at myndighetenes tilsyn kommer i tillegg til aktørenes oppfølging av egen virksomhet. Komiteen er av den oppfatning at tiltak på HMS-området oftest er av langsiktig karakter, der den store utfordringen fremover vil være å oppnå en positiv utvikling i risikonivået.

Komiteen er tilfreds med at Petroleumstilsynets ressurser styrkes som følge av det utvidede ansvarsområdet.

Komiteen har merket seg at det er bedre forståelse av ansvars- og rollefordeling mellom de ulike aktører i virksomheten, blant annet som følge av den SUT-ordning (samsvarsuttalelse) for flyttbare boreinnretninger, som ble etablert i 2001. Komiteen har merket seg at denne ordningen gjøres obligatorisk fra 1. januar 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er nødvendig med aktivt tilsyn og tilstedeværelse på installasjoner og anlegg. Et tilsyns tilstedeværelse virker tillitskapende og skaper en lavere terskel for aktører i petroleumsnæringen for å ta kontakt med Petroleumstilsynet. Spesielt er dette viktig i det nye tilsynets oppstartsfase.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner Petroleumstilsynet skal ha høve til å styrke verksemda si på sokkelen. Desse medlemene vil minne om at det også er viktig å sikre eit aktivt og synleg tilsyn på land­anlegga. Desse medlemene vil be departementet i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2004 å melde tilbake til Stortinget kva erfaringar ein gjer seg med delt tilsyn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås bevilget 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å gjennomføre økt tilsynsvirksomhet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet aukar løyvinga med 4 mill. kroner utover Regjeringa sitt forslag i sitt alternative budsjettopplegg.

4.8.4 Kap. 1573 Statens arbeidsmiljøinstitutt

Forslag 2004: kr 72 350 000. Saldert budsjett 2003: kr 71 725 000.

Komiteen viser til at Statens arbeidsmiljøinstitutt er det nasjonale forskningsinstituttet innenfor arbeidsmiljø-/arbeidshelseområdet. Integrert i forskningsvirksomheten er utredning, service, utdanning og formidling. Instituttets overordnede mål er å skape og formidle kunnskap om arbeid og helse. Komiteen vil spesielt peke på instituttets ønske om å styrke innsatsen knyttet til forskning på vekselvirkningen mellom psykososiale/organisatorisk betingede arbeidsmiljøforhold og kjemisk, biologisk og fysisk eksponering.

Komiteen er enig i at for 2004 bør instituttet som resultatmål arbeide for å oppnå dette gjennom å kartlegge og skape ny kunnskap om eksponering for kjemikalier, gjennomføre prosjekt for å kartlegge eksponeringsnivåer for hydraulikkoljer/væsker i arbeidslivet, skape ny kunnskap om psykisk og fysisk belastning, muskelskjelettlidelser og kronisk sykdom, samt skape ny kunnskap om samspill mellom arv og miljø.

Komiteen er enig i at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4573.

4.8.5 Fullmakt til å selge aksjer i Arbeids­forskningsinstituttet

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk imot omdanningen av AFI til akseselskap og vil derfor også nå stemme imot salget av de statlige aksjene. Det vises til XI i forslag til vedtak (IX i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Arbeids- og administrasjonsdepartementet).