6.1 Sør-Hålogaland Heimevernsdistrikt nr. 14

Sør-Hålogaland HV-distrikt nr. 14 (HV-14) ble i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), vedtatt lokalisert til Mosjøen i Vefsn kommune. HV-14 har i dag sin virksomhet spredt på fire steder i kommunen, både i leide og eide bygningsarealer. Dette gir uforholdsmessig store driftsutgifter, og det søkes derfor en løsning med lokalisering og samling av all virksomhet på ett sted i kommunen. Drevjamoen, ca. 25 km utenfor byen, er vurdert som den mest økonomisk fordelaktige løsning for lokalisering av HV-14s aktiviteter. Løsningen medfører at leide bygningsarealer i Mosjøen by, for hvilke det også er mottatt signaler om forhøyelse av festeavgift, kan avvikles.

6.2 Oscarsborg festning

Den militære virksomhet på Oscarsborg festning - med unntak av den museale aktiviteten - ble vedtatt nedlagt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001). Ved behandlingen av Innst. S. nr. 196 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:80 (2002-2003), ble følgende vedtak fattet:

"Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2004 med forslag til mulig nytt militært nærvær på Oscarsborg."

Oscarsborg har en helt spesiell historisk betydning og er et nasjonalt kulturminne av stor verdi. Av denne grunn legges det ned et betydelig arbeid for å finne frem til gode løsninger for å bevare og videreutvikle Oscarsborg. For å finne frem til en fremtidig benyttelse som i størst mulig grad kan forene samfunnsmessige og driftsøkonomiske hensyn, ble det sommeren 2003 foretatt en utlysning hvor aktuelle interessenter ble invitert til å presentere sine forutsetninger for å leie Oscarsborg. Det kom inn tilbud fra fire seriøse norske aktører som ønsker å være med på å utvikle Oscarsborg som et nasjonalt og europeisk kulturhistorisk lære- og møtested, med klar basis i forsvarshistorie, naturkunnskap, opplevelser og verneinteresser. Det er nødvendig med et parallelt løp med interessentene ut oktober 2003 for å etablere et totalt bilde av hvilken løsning som fremstår som den beste for staten og Oscarsborg. En leiekontrakt med en ny samarbeidspartner vil kunne påregnes våren 2004.

På bakgrunn av Stortingets vedtak er det også foretatt vurderinger av militær aktivitet på Oscarsborg. Et viktig element har vært at det militære nærvær skal sikre at festningen beholder sitt militære særpreg og at offisielle handlinger ivaretas. Det tenkes her blant annet på føring av splittflagget, i henhold til forskrifter om bruk av statsflagget og i tråd med festningens tradisjoner for øvrig, og saluttering ved aktuelle anledninger. Det foreslås at det etableres en militær kommandant på festningen som ivaretar de plikter som følger av den militære tilstedeværelse. En kommandant er den hevdvunne og tradisjonsrike måten å ivareta Forsvarets funksjoner på. Samtidig som kommandanten skal være Forsvarets representant overfor lokalmiljøet, private og offentlige interesser, skal han sørge for nødvendig koordinering opp mot aktuell kulturhistorisk virksomhet. Med bakgrunn i de sentrale kulturhistoriske elementer og oppgaver synes det tjenelig at kommandanten på Oscarsborg kommandomessig underlegges kommandanten på Akershus festning.

Virksomheten ved de to festningene vil i stor grad være knyttet til likelydende oppgaver, og kommandanten ved Akershus festning vil derfor kunne gi den beste støtte til den nye kommandanten på Oscarsborg festning. Eksempelvis kan saluttering, som normalt skjer iht. planlagte begivenheter, gjøres med bistand fra Akershus festning som har slik kompetanse. Selve utførelsen av salutteringen kan forestås av personell fra Heimevernet i samarbeid med kommandanten.

Forsvarsdepartementet vil, i dialog med Forsvarsbygg og de interessenter som har levert inn tilbud, arbeide videre med å etablere et nasjonalt og europeisk kulturhistorisk lære- og møtested. Det militære nærværet vil sikres gjennom etableringen av en militær kommandant. Det er lagt til grunn at etableringen skal skje til meget begrensede kostnader innenfor dagens budsjett for HV og museumsvirksomheten ved Oscarsborg og Akershus kommandantskap.

I ovennevnte innstilling, Innst. S. nr. 196 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:80 (2002-2003), ble Regjeringen også anmodet om å trekke Oscarsborg ut av Arbeids- og administrasjonsdepartementets utredning om statens kulturhistoriske eiendommer og behandle den som egen sak. Forsvarsdepartementet har ivaretatt dette ved de forslag til tiltak som er presentert her og som det nå arbeides videre med.

6.2.1 Komiteens merknader

Komiteenregistrerer med tilfredshet at Oscarsborg festning er tatt inn i budsjettet, og at nytt militært nærvær vil være på plass i 2004.

Komiteen vil derfor nok en gang understreke at det økonomiske grunnlaget for militær tilstedeværelse på Oscarsborg festning må være til stede. Det må ikke bli slik at Oscarsborg festning blir en salderingspost for kommandanten på Akershus festning. Om nødvendig må kommandanten på Akershus bli tilført ekstra midler, slik at den militære virksomheten på Akershus festning ikke blir skadelidende. Når det gjelder relasjonen mellom Forsvarsbygg og Oscarsborg festning, så må det også understrekes at vedlikeholdet på Akershus festning ikke blir skadelidende. Komiteen vil også be om at det eksakte innhold i kommandantens stilling, herunder funksjon og ansvar, blir ivaretatt på en rask og smidig måte. Komiteen vil for øvrig vise til Innst. S. nr. 196 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:80 (2002-2003).

6.3 Midlertidig lokalisering av det integrerte departementet og Forsvarsstaben

Det nye integrerte Forsvarsdepartementet og opprettelsen av Forsvarsstaben (FST) ble iverksatt 1. august 2003. Departementet la opp til gjennomføring av organisasjonsendringen så raskt som mulig, både for å hente ut effektiviseringsgevinster og av hensyn til organisasjonen. I forhold til forutsetningene ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001) har departementet nå forsert ledelsesreformen. Departementet tar med dette sikte på å oppnå en klarere og mer oversiktlig styring av Forsvaret, raskere enn Stortinget la til grunn.

Kostnaden forbundet med mellomløsningen på Akershus festningsområde vil etter departementets vurdering bli oppveid av at departementet raskere får foretatt reduksjoner og effektiviseringer i Forsvarets øverste ledelse. Dette har hele tiden vært det viktigste argumentet for å fremskynde prosessen. Bedre og mer effektive beslutninger, mindre dobbeltarbeid og samlede kompetansemiljøer ønsker departementet å realisere allerede nå.

Stortingets frist for gjennomføringen av reformen, som var senest utgangen av 2004, medfører at midlertidig løsning uansett må benyttes siden et nybygg ikke kan være ferdig før tidligst ved årsskiftet 2005/2006.

Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben lokaliseres midlertidig i påvente av at de to organisasjonene skal inn i det planlagte bygget på Akershus festning. Til lokaliseringen benyttes eksisterende bygninger på og ved Akershus festning, for Forsvarsdepartementet i Myntgata og for Forsvarsstaben i bygningene 64 og 66.

I forbindelse med integreringen har departementet fått tilført 100 stillinger. I Myntgata er det økte antallet ansatte plassert ved å fortette i eksisterende lokaler og ved innleie av en brakkerigg. Leie av brakkeriggen gir en mulighet for å prøve ut nye fysiske løsninger for arbeidsplassutforming. Dette vil gi et viktig erfaringsgrunnlag for detaljutformingen av det nye ledelsesbygget på Akershus. Bygningene 64 og 66 var tidligere planlagt rehabilitert til annen forsvarsvirksomhet med egne kostnadsrammer. Denne rehabiliteringen var og er påkrevet uavhengig av midlertidig løsning.

Som følge av at Forsvarsstaben flytter midlertidig inn i bygningene 64 og 66 er det nødvendig med en del bygningsmessige tilpasninger. Dette er i hovedsak knyttet til etableringen av situasjonssenter, ekstra sikkerhet, kjøling for dataanlegg og infrastruktur. Deler av infrastrukturen kan gjenbrukes i det nye bygget på Akershus festning. De øvrige kostnadene medfører en bygningsmessig oppgradering som også vil gi merverdi for Forsvarets videre bruk av bygningene.

Kostnadsrammen for de bygningsmessige tilpasningene ved etableringen av den midlertidige lokaliseringen av Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben er 84 mill. kroner uten gjennomføringskostnader. Investeringskostnadene på 84 mill. kroner ligger innenfor de beløpsgrenser Stortinget har delegert Forsvarsdepartementet å beslutte, jf. punkt 3 i romertallsvedtak IX i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003).

6.3.1 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener at en integrert strategisk ledelse i Forsvaret er en ledelsesreform som er nødvendig for å sikre en bedre samordning av virksomheten, både horisontalt mellom de ulike styringslinjer, og vertikalt mellom øverste strategiske ledelse og utøvende ledd. Reformen tar også sikte på å sikre bedre politisk styring av - og demokratisk kontroll med Forsvaret.

Flertallet viser til at Stortinget i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), gikk inn for en integrert strategisk ledelse på linje med de fleste NATO-land.

Flertallet viser til at Forsvarets Overkommando (FO) ble etablert i 1970. Den kalde krigens trusselbilde tilsa at skillet mellom krig og fred, og mellom det politiske og militære ansvarsområdet var klart. Mobiliseringsforsvaret tilsa en relativt stor, ikke-stridende fredsorganisasjon, som ved mobilisering skulle kunne lede hele samfunnet i krig.

Flertallet mener at Forsvaret i dag opererer under andre forutsetninger, og at en overordnet reform av Forsvarets ledelse på strategisk nivå var nødvendig. Flertallet viser til at behovet for overordnet politisk styring er blitt synliggjort flere ganger de siste årene. Bedre sivil-militær koordinering og klarere kommandoforhold var derfor noen av tiltakene forsvarsministeren så for seg i sitt brev datert 31. oktober 2002 til Stortingets forsvarskomité. I brevets vedlegg heter det bl.a.:

"Herunder har jeg til hensikt å forsere gjennomføringen av integrert strategisk ledelse i henhold til en raskere tidsplan enn de maksimumsfrister som er vedtatt av Stortinget om dette. Min ambisjon er at skisse til ny integrert organisasjon skal være ferdig innen 31.12.02, og integrert organisasjon iverksatt pr. 01.08.03."

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003), jf, St.prp. nr. 1 (2002-2003), støttet flertallet tidsplanen og godkjente en midlertidig flytting inntil nybygg på Akershus ville stå ferdig i 2005. Ved behandlingen av investeringsproposisjonen i vår støttet Stortinget framleggelse av kostnadene i budsjettet for 2004.

Dette flertallet viser til Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), den såkalte gjennomføringsproposisjonen, og støtter både midlertidig og permanent flytting til Akershus festning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at kostnadene til midlertidig lokalisering av FO og FD på Akershus festningsområde er uforsvarlig ressursbruk. Disse medlemmer har også tidligere tatt til orde for at Forsvaret burde benyttet eksisterende lokaler i Huseby leir inntil ledelsesbygget er ferdig i 2005/2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at disse medlemmer i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), gikk imot forslaget om å integrere forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner i departementet. Disse medlemmer gikk inn for at den vedtatte strukturen for Forsvarets øverste ledelse skulle opprettholdes i tråd med Stortingets beslutning 13. juni 2001.

6.4 Samlokalisering av Hærens Ingeniørhøgskole med Krigsskolen på Linderud

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), vedtok Stortinget å opprette et utdannings- og kompetansesenter for Hærens kamptropper - KAMPUKS - lokalisert til Østerdal garnison. Stortingets vedtak inneholdt også en beslutning om nedleggelse av blant annet Hvalsmoen leir - hvor Hærens Ingeniørhøgskole (HIS) var lokalisert. For i størst mulig grad å samle Hærens kompetanse på krigsskolenivå på ett sted, planlegges HIS samlokalisert med krigsskolen (KS) i Linderud leir. Å samle ingeniørhøgskolens undervisningsressurser med de undervisningsressursene som allerede finnes på krigsskolen, vil gi gode synergieffekter.

6.4.1 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

6.5 Klare kommandolinjer på den enkelte stasjon i forhold til FLOs virksomhet

I Innst. S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003), påpeker Stortinget at Forsvarets logistikkorganisasjons (FLOs) plassering ute på Forsvarets stasjoner og avdelinger ikke må innebære tvil om hvem som har kommandoen.

Det understrekes at et viktig prinsipp ved etableringen av FLO, var at forholdet mellom primærvirksomheten og støttevirksomheten (FLO) skulle reguleres gjennom horisontal samhandel som i et ordinært kunde-/leverandørforhold. Prinsipielt gis midlene til primærvirksomheten (kundene) som kjøper varer og tjenester fra FLO (leverandøren).

Forholdet mellom FLO og primærvirksomheten styres dermed ikke gjennom kommandogivning, men ved et nært samarbeid formalisert gjennom kontrakter. Det er også et sentralt poeng å komme bort fra den tidligere fragmenterte logistikkorganisasjonen, og i stedet etablere en organisasjon hvor helhetstenkning og tverrprioriteringer står i fokus. I dag har sjef FLO kommandomyndighet over logistikkressursene i alle forsvars­-grener, herunder logistikkressursene på lokalt nivå. Sjefene for de tidligere forsyningskommandoene hadde ikke de samme muligheter for helhetlig styring og tverrprioriteringer.

Under eventuelle fredskriser og krigsoperasjoner, særlig de som i noen grad er uforutsigbare både med hensyn til karakter og lokalisering, vil sjef FLO, ved å se alle logistikkressursene under ett, kunne gi operative sjefer logistikkstøtte med en større grad av fleksibilitet, reaksjonsevne, kraftsamling og mobilitet enn tidligere, da den enkelte lokale sjef som hovedregel hadde kommandomyndigheten. Kommandolinjene er etter departementets syn klare, men arbeidsgiveransvaret ble noe endret ved etableringen av FLO.

6.5.1 Komiteens merknader

Komiteen noterer seg at budsjettproposisjonen inneholder et underkapittel om kommandolinjene på stasjonene og avdelingene. Komiteen vil understreke at det ikke må være tvil om hvem som har kommandoen ute på stasjonene og avdelingene. Komiteen vil understreke at en offiser fra Forsvarets militære organisasjon tillegges koordineringsansvar i fredstid for den totale utøvelse som skjer på stasjonen eller avdelingen, og gis kommandomyndighet i kriser og krigssituasjoner.

6.6 Fritak for taushetsplikt overfor den nye granskningskommisjonen for Mehamn- ulykken

Stortinget gjorde den 6. februar 2003 følgende vedtak i samsvar med Innst. S. nr. 114 (2002-2003):

"Stortinget ber Regjeringen bruke den kompetanse den har etter gjeldende lovgivning til å frita nåværende og tidligere tjenestemenn for taushetsplikt overfor granskningskommisjonen for Mehamn-ulykken."

Granskningskommisjonen for Mehamn-ulykken ble nedsatt av Stortingets presidentskap i henhold til Stortingets vedtak av 16. desember 2002. Stortinget har også vedtatt en egen lov for Mehamn-kommisjonen (lov av 11. april 2003 nr. 20) som blant annet fastsetter møte- og forklaringsplikt for vitner som kommisjonen innkaller til avhør. Loven fastslår videre at tvistemålsloven (tvml.) § 204 om forholdet til vitners taushetsplikt kommer til anvendelse.

I henhold til lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvml.) § 204 nr. 1 kan det ikke tas imot vitneforklaring som inneholder informasjon som er sikkerhetsgradert i henhold til sikkerhetsloven, "dersom ikke Kongen gir tillatelse". Lov av 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste § 12 fastsetter at enhver som får tilgang til gradert informasjon har taushetsplikt overfor "uvedkommende". I og med at granskningskommisjonen er sikkerhetsklarert og autorisert, vil den ikke være "uvedkommende" overfor vitner som eventuelt sitter inne med gradert informasjon. Det anses derfor ikke som nødvendig å fremme en kongelig resolusjon om tillatelse for kommisjonen til å ta imot vitneforklaringer som inneholder gradert informasjon.

Tvml. § 204 nr. 2 fastslår at det "uten samtykke fra departementet" ikke kan tas imot vitneforklaring som vitnet ikke kan gi uten å krenke den alminnelige forvaltningsmessige taushetsplikt man er pålagt som offentlig ansatt. Det ble besluttet 20. november 2002 å oppheve taushetsplikten for tidligere og nåværende ansatte i Forsvaret, slik at kommisjonen vil kunne ta imot forklaringer fra forsvarspersonell uhindret av tvml. § 204 nr. 2. Samferdselsdepartementet (SD) har gitt et tilsvarende samtykke til at kommisjonen kan motta eventuelle vitneforklaringer fra tidligere og nåværende ansatte i SD og etater underlagt SD.

6.7 Strategisk sjøtransport

Norge har lederansvaret for utvikling av strategisk sjøtransport i NATO. Dette var et arbeid som ble iverksatt innenfor rammen av Defence Capabilities Initiative (DCI) og videreført under Prague Capabilities Commitments (PCC) etter toppmøtet i Praha høsten 2002.

Arbeidet har hatt god fremdrift og forsvarsministere fra elleve nasjoner underskrev en intensjonsavtale (Letter of Intent) våren 2003 der de forpliktet seg til å arbeide for en integrert løsning basert på nasjonale og multinasjonale beredskapskontrakter og fulltids charter. Videre forpliktet de seg til å utnytte eksisterende koordineringsmekanismer fullt ut for å unngå duplisering og finne frem til de mest økonomiske og effektive løsninger.

Som et første resultat av arbeidet med strategisk sjøtransport i NATO ble Sealift Coordination Cell (SCC), under norsk ledelse, etablert høsten 2002 i Eindhoven i Nederland. Den ble etablert med ett års prøveperiode, og erklært operativ fra 1. januar 2003. Cellen har som formål å koordinere og utnytte medlemmenes eksisterende ressurser for strategisk sjøtransport mest mulig kostnadseffektivt. Erfaringene fra prøveperioden er udelt positive, og flere nasjoner opplyser at de har spart betydelige beløp fordi de har benyttet seg av samarbeidsmuligheter som cellen har identifisert. Det tas sikte på å etablere virksomheten ved Eindhoven som et koordineringssenter på permanent basis i løpet av høsten 2003.

6.7.1 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til de initiativ som er tatt innenfor rammen av Defence Capabilities Initiatives (DCI), hvor også Prague Capabilities Commitments (PCC) sorterer. Disse initiativ har som felles formål å bedre oversikten og koordineringen av tilgjengelig forsvarsmateriell mellom NATOs medlemsland.

Flertallet viser til de innstramminger NATOs ulike medlemmer har hatt etter slutten på Den kalde krigen, og ser derfor utviklingen innenfor DCI og PCC som et forsøk på å utnytte de samlede tilgjengelige ressurser på en bedre måte.

Flertallet vil understreke at Norge har stor interesse av at denne type samarbeid lykkes. Det er derfor det er av stor viktighet at det ansvarsområde som Norge har lederansvar for, strategisk sjøtransport, ikke mislykkes.

Flertallet ser fram til å bli ytterligere oppdatert på utviklingen av Sealift Coordination Cell (SCC), ettersom denne organisasjonen er etablert i Eindhoven, Nederland, under norsk ledelse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til innledende merknader og merknadene under punkt 3.11, og er kritisk til at Norge har godtatt svært omfattende forpliktelser innen rammen av DCI og PCC og mener Regjeringen burde lagt til rette for en grundigere politisk vurdering av disse.

6.8 Haakonsvern - Ombygging og utvidelse av tørrdokk

Tilpasning av tørrdokken ved Haakonsvern er et av tiltakene knyttet til materiellprosjektet P6088 Nye fregatter. Prosjektet består i å utvide dokken i lengde, bredde, høyde og dybde for å kunne ta imot de nye Fridtjof Nansen-klasse-fregattene.

Det settes av midler til prosjektering, og det planlegges med oppstart i løpet av 2004. Stortingets forutsetning om ferdigstillelse i 2006 kan dermed innfris. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken.

6.8.1 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ser med tilfredshet på det underkapittel i budsjettproposisjonen som omhandler tørrdokken på Haakonsvern. Flertallet vil understreke at framdriften med dokken må opprettholdes. Det er etter flertallets syn derfor nødvendig at den iverksatte prosjektering må bli fulgt opp av departementet på en god og tett måte, og at forsvarskomiteen blir orientert om prosjektets framdrift. Herunder er det spesielt viktig at tidsrammene ikke brytes, ettersom dokkens ferdigstillelse på mange måter er knyttet til Sjøforsvarets framtidige aktiviteter.

6.9 Bytte av forsvarsmateriell mellom Norge og Nederland

Som en oppfølging av Nordsjøstrategien er det inngått en intensjonsavtale med Nederland. Avtalen innebærer blant annet at de to landene skal vurdere et bytte av aktuelt materiell. Det vil i forbindelse med kommende langtidsdokument bli vurdert mulighetene for å etablere et regime for bytte av materiell/-komponenter mellom Norge og Nederland. Det er identifisert en rekke materiellkategorier som kan være grunnlag for byttehandel. Prosessene for hvordan dette skal gjennomføres, er ennå ikke klarlagt. Arbeidets totale omfang vil bli basert på de beslutninger Stortinget treffer gjennom behandlingen av neste langtidsdokument.

Det er gjort forberedende arbeider som klargjør prosessene gjennom en samarbeidsavtale mellom Norge og Nederland. Intensjonen er å inngå en avtale om det totale omfang av det materiell som blir gjenstand for byttehandel, i løpet av 2004.

Basert på Stortingets beslutninger vedrørende neste langtidsplan, vil arbeidet kunne bli intensivert og eventuelle prosjekter forelagt Stortinget i 2005.

6.9.1 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettproposisjonens underkapittel om forholdet til Nederland. Gjennom et omfattende samarbeid innenfor varierte opp­gaver vil flertallet gi sin støtte til at Norge og Nederland i fellesskap samarbeider for å oppnå en rask og vellykket transformasjon nasjonalt og i NATO-sammenheng.

Flertallet ser på norsk deltagelse i det tysk-nederlandske korps som et ledd i oppbyggingen av NATO Responce Force, og det vises også til de banebrytende erfaringene fra operasjon "Enduring Freedom" i Afghanistan, hvor Norge, Nederland og Danmark bidro med jagerfly og C-130 transportfly.

Flertallet ser derfor med interesse og forventning på den intensjonsavtale om bilateralt forsvarssamarbeid som ble inngått mellom Norge og Nederland 23. juni 2003. Blir avtalen vellykket, kan den vise seg som en avtale med økonomiske gevinster for begge land, og framstå som en avtale som kan danne grunnlaget for et tettere framtidig samarbeid med Nederland.

Flertallet viser for øvrig til det tette samarbeidet som det norske luftforsvaret har med både Nederland og Danmark, et samarbeid som fungerte svært godt under deployeringen i Kirgisistan.

6.10 Årsverksutviklingen i Forsvaret

Innen utgangen av 2005 skal Forsvaret reduseres med minimum 5 000 årsverk. Hovedgrepene for å få dette til er vedtatte strukturendringer, effektivisering av virksomheten og innføring av et nytt felles forvaltningssystem. Målet er å redusere årsverkforbruket slik at det harmoniserer med den nye strukturens oppsetningsplan (OPL). Arbeidet med å redusere og kutte oppgaver vil være avgjørende for at oppgaver og personellressurser kommer i balanse.

Per august 2003 er om lag 2 900 sivilt og militært ansatte innvilget avgangsstimulerende tiltak (AST) for frivillig fratreden. Den frivillige personellavgangen det siste året er kraftig redusert, og er i dag nærmest stoppet opp. Det er flere årsaker til denne utviklingen. En vesentlig årsak er endringen i arbeidsmarkedet med færre muligheter til å få arbeid utenfor Forsvaret. Pr. august 2003 er det ca. 18 000 årsverk i FMO, herav ca. 11 200 militære og ca. 6 800 sivile.

Personellsituasjonen er alvorlig. Netto årsverkreduksjon i FMO er ca. 1 600 pr. august 2003, sett i forhold til september 2000. Tallene inkluderer personell som er innvilget tiltak og personell som har sluttet (naturlig/tilfeldig avgang), justert for rekruttering. Av det totale pålegget om en reduksjon på 5 000 årsverk utgjør Forsvarets militære organisasjon (FMO) 4 400 årsverk. Resterende 600 årsverk skal tas ut av Forsvarsbygg.

En stor del av personellnedtrekket ble tatt tidlig i omleggingsperioden. Både i 2001 og frem til medio 2002 var nedtrekket i samsvar med planforutsetningene. Forsvaret er imidlertid tilført oppgaver som har medført behov for økte personellressurser. Dette gjelder etablering av Forsvarets innsatsstyrke hvor det har vært nødvendig å tilsette grenaderer. I tillegg er det foretatt sivile tilsettinger hvor ny struktur har krevd kompetanse som Forsvaret ikke innehar i dag.

Av de 4 400 årsverk som FMO skal reduseres med, er totalt ca. 3 750 identifisert. De manglende ca. 650 årsverk vil bli identifisert og fordelt etter at utviklingen i FLO og de ulike leveranseprosjektene i Golf er kjent. Luftforsvaret og Sjøforsvaret ligger godt an til å nå sine omstillingsmål. Hæren er den forsvarsgren som foreløpig har kommet kortest. Det gjenstår et betydelig potensial for personellreduksjoner i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), og det forutsettes at FLO vil stå for store deler av det gjenværende nedtrekket. FLO er gitt et måltall på 1 000 årsverk ned pr. 1. april 2004. En plan for nedbemanning for FLO vil foreligge når OPL-arbeidet er fullført i løpet av høsten og vil bli gjennomført under forutsetning av Stortingets godkjenning av omorganisering av FLO.

For å kompensere manglende årsverkreduksjoner iverksatte forsvarssjefen i april 2003 ekstraordinære tiltak som skal gi FMO en reduksjon på 4 400 årsverk innen utgangen av 2005.

Det foretas en harmonisering av oppsettingsplaner (OPL) for Forsvaret og antall årsverk. Antall stillinger i OPL skal i størst mulig grad harmoniseres med tildelte årsverk basert på tildeling av lønnsmidler.

Det er foretatt en reduksjon av inntaket ved krigsskole 1 for alle forsvarsgrener i 2003.

Videre er all ekstraordinær yrkestilsetting (tilsetting av befal med rett og plikt til yrkestilsetting) av befal i inneværende år kansellert. Den kunngjorte utlysningen av ekstraordinær yrkestilsetting for Sjøforsvaret og Luftforsvaret er kansellert. Beslutningen får imidlertid ikke konsekvenser for stillinger som ble rådsbehandlet i 2002 og hvor personellet allerede er yrkestilsatt eller gitt forhåndstilsagn om dette.

For å oppnå målet om å harmonisere OPL og årsverk i Forsvaret er det nødvendig å redusere antall midlertidige beordringer i Forsvaret. For å redusere antallet midlertidige beordringer har forsvarssjefen iverksatt følgende tiltak:

• – Fullmakten til midlertidig beordring eller behov for midlertidig høyere grad utøves igjennom ett sentralt ledd. Avdelinger som har behov for midlertidig beordring skal innhente godkjenning.

• – Personell som midlertidig besitter en stilling på samme gradsnivå og hvor vedkommende samtidig tilfredsstiller stillingens minimumskrav til utdanning og tjenesteerfaring kan, basert på Forsvarets behov, bli tilbudt stillingen gjennom administrativ tilsetting.

• – I de tilfeller hvor det ikke er kvalifiserte søkere til ledige stillinger og hvor "må-kravene" til stillingen synes for høye, vil stillingsbeskrivelsen bli sendt i retur med pålegg om at avdelingene skal vurdere minimumskravene på nytt. Stillingen må deretter lyses ut på nytt. Stillingen vil stå vakant i påvente av tilsetting og ikke bli dekket av midlertidig beordring.

• – Stillinger der arbeidsoppgavene opphører, skal legges ned uten opphold, selv om det er personell som har eierforhold til disse. Vedkommende blir da befal uten fast stilling (BUFS).

Forsvarssjefen har besluttet at ansvaret for BUFS skal tillegges Forsvarsstaben. Forsvarssjefen har innført en restriktiv praktisering av tilsettinger for sivile, kontraktstilsatt befal og vervede i Forsvaret. Ved søknad om utlysning av sivil stilling må avdelingene redegjøre for de konsekvenser det måtte ha å ikke lyse ut og besette stillingen. Søknadene vil bli behandlet av Forsvarsstaben. Terskelen for innvilgelse av tilsetting heves ytterligere fra dagens restriktive praktisering.

Målet for den restriktive praktiseringen av tilsetting av kontraktsbefal og vervede er at antallet kontrakter ikke skal øke. Forsvarssjefen har besluttet at det innføres en praksis der avdelingene før enhver kontrakt inngås/fornyes tar kontakt med aktuell beordringsmyndighet for å innhente godkjenning. Hensikten med dette er å få en avklaring på om stillingen kan dekkes av beordringsbefal eller ledig søknadsbefal uten fast stilling. Parallelt skal stillingen også vurderes for nedleggelse. Unntak gjøres for kontrakter som inngås som følge av tjeneste ved internasjonale fredsoperasjoner, bemanning av FIST samt ved bemanning av stilinger i FN/NATO.

Forsvarssjefen har styrket oppfølging og kontroll av stillingsfullmakten.

Beordringsplikten skal i sterkere grad benyttes for å oppnå omstillingsmålene. Den militære kompetanse skal styres slik at den prioriterte virksomheten ivaretas med tilgjengelig militær kompetanse, selv om dette for en periode vil måtte gå på tvers av det enkeltes befals ønsker. For søknadsbefalet vil dette kunne innebære midlertidig beordring uten villighet. Beordringsperioden til utlandet vil bli utvidet til å gjelde i fire år i tråd med NATOs retningslinjer. Etter ønske kan personellet fratre etter tre år. Personell i utenlandsstillinger vil få anledning til å søke innenlands avansementsstillinger etter to års tjeneste i vedkommende utenlandsstilling.

Det skal i sterkere grad praktiseres omskolering og omplassering av personell fremfor nytilsetting. Det skal søkes å omplassere overtallig sivilt personell (innenfor flytteplikten) og befal uten fast stilling på tvers av forsvarsgrener og enheter for å dekke kompetansebehov. Det skal videre tilrettelegges for omskolering av personellet der dette er hensiktsmessig og som en del av omstillingsprosessen. Forsvarets ressursorganisasjon er gitt i oppdrag å utforme og utøve rutiner i denne sammenheng.

6.10.1 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Forsvaret innen utgangen av 2005 skal reduseres med minimum 5 000 årsverk, som forutsatt i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), og vil understreke viktigheten av at Stortingets målsetting nås.

Komiteen har merket seg at FMO skal reduseres med 4 400 årsverk, og at 3 750 av disse årsverkene er identifisert. Komiteen har videre merket seg at 600 av de totale 5 000 årsverkene skal tas ut av Forsvarsbygg. Komiteen har merket seg at FLO er gitt et måltall på 1 000 årsverk ned for 2004.

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil benytte seg av bortsetting som et virkemiddel i omstillingen av Forsvaret og viser i denne sammenheng til Innst. S. nr. 342 (2001-2002), samt Innst. S. nr. 232 (2001-2002).

Komiteen vil understreke at årsverksreduksjonene ikke må resultere i økte kostnader ved økt bruk av eksterne konsulenter eller bortsetting av arbeid.