Sør-Hålogaland HV-distrikt
nr. 14 (HV-14) ble i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr.
342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), vedtatt lokalisert
til Mosjøen i Vefsn kommune. HV-14 har i dag sin virksomhet
spredt på fire steder i kommunen, både i leide
og eide bygningsarealer. Dette gir uforholdsmessig store driftsutgifter,
og det søkes derfor en løsning med lokalisering
og samling av all virksomhet på ett sted i kommunen. Drevjamoen,
ca. 25 km utenfor byen, er vurdert som den mest økonomisk fordelaktige
løsning for lokalisering av HV-14s aktiviteter. Løsningen
medfører at leide bygningsarealer i Mosjøen by,
for hvilke det også er mottatt signaler om forhøyelse
av festeavgift, kan avvikles.
Den militære virksomhet på Oscarsborg
festning - med unntak av den museale aktiviteten - ble vedtatt nedlagt
av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 342
(2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001). Ved behandlingen av
Innst. S. nr. 196 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:80 (2002-2003),
ble følgende vedtak fattet:
"Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet
for 2004 med forslag til mulig nytt militært nærvær
på Oscarsborg."
Oscarsborg har en helt spesiell historisk betydning og
er et nasjonalt kulturminne av stor verdi. Av denne grunn legges
det ned et betydelig arbeid for å finne frem til gode løsninger
for å bevare og videreutvikle Oscarsborg. For å finne
frem til en fremtidig benyttelse som i størst mulig grad
kan forene samfunnsmessige og driftsøkonomiske hensyn,
ble det sommeren 2003 foretatt en utlysning hvor aktuelle interessenter
ble invitert til å presentere sine forutsetninger for å leie
Oscarsborg. Det kom inn tilbud fra fire seriøse norske
aktører som ønsker å være med
på å utvikle Oscarsborg som et nasjonalt og europeisk
kulturhistorisk lære- og møtested, med klar basis
i forsvarshistorie, naturkunnskap, opplevelser og verneinteresser.
Det er nødvendig med et parallelt løp med interessentene
ut oktober 2003 for å etablere et totalt bilde av hvilken løsning
som fremstår som den beste for staten og Oscarsborg. En
leiekontrakt med en ny samarbeidspartner vil kunne påregnes
våren 2004.
På bakgrunn av Stortingets vedtak er
det også foretatt vurderinger av militær aktivitet
på Oscarsborg. Et viktig element har vært at det
militære nærvær skal sikre at festningen
beholder sitt militære særpreg og at offisielle
handlinger ivaretas. Det tenkes her blant annet på føring
av splittflagget, i henhold til forskrifter om bruk av statsflagget
og i tråd med festningens tradisjoner for øvrig,
og saluttering ved aktuelle anledninger. Det foreslås at
det etableres en militær kommandant på festningen
som ivaretar de plikter som følger av den militære
tilstedeværelse. En kommandant er den hevdvunne og tradisjonsrike
måten å ivareta Forsvarets funksjoner på.
Samtidig som kommandanten skal være Forsvarets representant
overfor lokalmiljøet, private og offentlige interesser,
skal han sørge for nødvendig koordinering opp
mot aktuell kulturhistorisk virksomhet. Med bakgrunn i de sentrale
kulturhistoriske elementer og oppgaver synes det tjenelig at kommandanten
på Oscarsborg kommandomessig underlegges kommandanten på Akershus
festning.
Virksomheten ved de to festningene vil i stor
grad være knyttet til likelydende oppgaver, og kommandanten
ved Akershus festning vil derfor kunne gi den beste støtte
til den nye kommandanten på Oscarsborg festning. Eksempelvis
kan saluttering, som normalt skjer iht. planlagte begivenheter,
gjøres med bistand fra Akershus festning som har slik kompetanse.
Selve utførelsen av salutteringen kan forestås
av personell fra Heimevernet i samarbeid med kommandanten.
Forsvarsdepartementet vil, i dialog med Forsvarsbygg
og de interessenter som har levert inn tilbud, arbeide videre med å etablere
et nasjonalt og europeisk kulturhistorisk lære- og møtested.
Det militære nærværet vil sikres gjennom
etableringen av en militær kommandant. Det er lagt til
grunn at etableringen skal skje til meget begrensede kostnader innenfor
dagens budsjett for HV og museumsvirksomheten ved Oscarsborg og
Akershus kommandantskap.
I ovennevnte innstilling, Innst. S. nr. 196
(2002-2003), jf. Dokument nr. 8:80 (2002-2003), ble Regjeringen
også anmodet om å trekke Oscarsborg ut av Arbeids-
og administrasjonsdepartementets utredning om statens kulturhistoriske
eiendommer og behandle den som egen sak. Forsvarsdepartementet har
ivaretatt dette ved de forslag til tiltak som er presentert her
og som det nå arbeides videre med.
Komiteenregistrerer med tilfredshet at Oscarsborg
festning er tatt inn i budsjettet, og at nytt militært nærvær
vil være på plass i 2004.
Komiteen vil derfor nok en gang
understreke at det økonomiske grunnlaget for militær
tilstedeværelse på Oscarsborg festning må være
til stede. Det må ikke bli slik at Oscarsborg festning
blir en salderingspost for kommandanten på Akershus festning.
Om nødvendig må kommandanten på Akershus
bli tilført ekstra midler, slik at den militære
virksomheten på Akershus festning ikke blir skadelidende.
Når det gjelder relasjonen mellom Forsvarsbygg og Oscarsborg
festning, så må det også understrekes
at vedlikeholdet på Akershus festning ikke blir skadelidende. Komiteen vil
også be om at det eksakte innhold i kommandantens stilling, herunder
funksjon og ansvar, blir ivaretatt på en rask og smidig
måte. Komiteen vil for øvrig vise
til Innst. S. nr. 196 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:80 (2002-2003).
Det nye integrerte Forsvarsdepartementet og
opprettelsen av Forsvarsstaben (FST) ble iverksatt 1. august 2003.
Departementet la opp til gjennomføring av organisasjonsendringen
så raskt som mulig, både for å hente
ut effektiviseringsgevinster og av hensyn til organisasjonen. I
forhold til forutsetningene ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001)
har departementet nå forsert ledelsesreformen. Departementet tar
med dette sikte på å oppnå en klarere
og mer oversiktlig styring av Forsvaret, raskere enn Stortinget
la til grunn.
Kostnaden forbundet med mellomløsningen
på Akershus festningsområde vil etter departementets vurdering
bli oppveid av at departementet raskere får foretatt reduksjoner
og effektiviseringer i Forsvarets øverste ledelse. Dette
har hele tiden vært det viktigste argumentet for å fremskynde
prosessen. Bedre og mer effektive beslutninger, mindre dobbeltarbeid
og samlede kompetansemiljøer ønsker departementet å realisere
allerede nå.
Stortingets frist for gjennomføringen
av reformen, som var senest utgangen av 2004, medfører
at midlertidig løsning uansett må benyttes siden
et nybygg ikke kan være ferdig før tidligst ved årsskiftet
2005/2006.
Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben lokaliseres midlertidig
i påvente av at de to organisasjonene skal inn i det planlagte
bygget på Akershus festning. Til lokaliseringen benyttes
eksisterende bygninger på og ved Akershus festning, for
Forsvarsdepartementet i Myntgata og for Forsvarsstaben i bygningene
64 og 66.
I forbindelse med integreringen har departementet fått
tilført 100 stillinger. I Myntgata er det økte
antallet ansatte plassert ved å fortette i eksisterende
lokaler og ved innleie av en brakkerigg. Leie av brakkeriggen gir en
mulighet for å prøve ut nye fysiske løsninger
for arbeidsplassutforming. Dette vil gi et viktig erfaringsgrunnlag
for detaljutformingen av det nye ledelsesbygget på Akershus.
Bygningene 64 og 66 var tidligere planlagt rehabilitert til annen
forsvarsvirksomhet med egne kostnadsrammer. Denne rehabiliteringen
var og er påkrevet uavhengig av midlertidig løsning.
Som følge av at Forsvarsstaben flytter
midlertidig inn i bygningene 64 og 66 er det nødvendig
med en del bygningsmessige tilpasninger. Dette er i hovedsak knyttet
til etableringen av situasjonssenter, ekstra sikkerhet, kjøling
for dataanlegg og infrastruktur. Deler av infrastrukturen kan gjenbrukes
i det nye bygget på Akershus festning. De øvrige
kostnadene medfører en bygningsmessig oppgradering som
også vil gi merverdi for Forsvarets videre bruk av bygningene.
Kostnadsrammen for de bygningsmessige tilpasningene
ved etableringen av den midlertidige lokaliseringen av Forsvarsdepartementet
og Forsvarsstaben er 84 mill. kroner uten gjennomføringskostnader.
Investeringskostnadene på 84 mill. kroner ligger innenfor
de beløpsgrenser Stortinget har delegert Forsvarsdepartementet å beslutte,
jf. punkt 3 i romertallsvedtak IX i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
mener at en integrert strategisk ledelse i Forsvaret er en ledelsesreform
som er nødvendig for å sikre en bedre samordning av
virksomheten, både horisontalt mellom de ulike styringslinjer,
og vertikalt mellom øverste strategiske ledelse og utøvende
ledd. Reformen tar også sikte på å sikre
bedre politisk styring av - og demokratisk kontroll med Forsvaret.
Flertallet viser til at Stortinget
i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002),
gikk inn for en integrert strategisk ledelse på linje med
de fleste NATO-land.
Flertallet viser til at Forsvarets
Overkommando (FO) ble etablert i 1970. Den kalde krigens trusselbilde tilsa
at skillet mellom krig og fred, og mellom det politiske og militære
ansvarsområdet var klart. Mobiliseringsforsvaret tilsa
en relativt stor, ikke-stridende fredsorganisasjon, som ved mobilisering
skulle kunne lede hele samfunnet i krig.
Flertallet mener at Forsvaret
i dag opererer under andre forutsetninger, og at en overordnet reform
av Forsvarets ledelse på strategisk nivå var nødvendig. Flertallet viser
til at behovet for overordnet politisk styring er blitt synliggjort
flere ganger de siste årene. Bedre sivil-militær
koordinering og klarere kommandoforhold var derfor noen av tiltakene
forsvarsministeren så for seg i sitt brev datert 31. oktober
2002 til Stortingets forsvarskomité. I brevets vedlegg
heter det bl.a.:
"Herunder har jeg til hensikt å forsere
gjennomføringen av integrert strategisk ledelse i henhold
til en raskere tidsplan enn de maksimumsfrister som er vedtatt av
Stortinget om dette. Min ambisjon er at skisse til ny integrert
organisasjon skal være ferdig innen 31.12.02, og integrert
organisasjon iverksatt pr. 01.08.03."
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003), jf, St.prp.
nr. 1 (2002-2003), støttet flertallet tidsplanen og godkjente
en midlertidig flytting inntil nybygg på Akershus ville
stå ferdig i 2005. Ved behandlingen av investeringsproposisjonen
i vår støttet Stortinget framleggelse av kostnadene
i budsjettet for 2004.
Dette flertallet viser til Innst.
S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), den såkalte
gjennomføringsproposisjonen, og støtter både
midlertidig og permanent flytting til Akershus festning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at kostnadene til midlertidig lokalisering av FO og FD på Akershus
festningsområde er uforsvarlig ressursbruk. Disse medlemmer har
også tidligere tatt til orde for at Forsvaret burde benyttet
eksisterende lokaler i Huseby leir inntil ledelsesbygget er ferdig
i 2005/2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til at disse medlemmer i
Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), gikk
imot forslaget om å integrere forsvarssjefen og hans strategiske
funksjoner i departementet. Disse medlemmer gikk
inn for at den vedtatte strukturen for Forsvarets øverste
ledelse skulle opprettholdes i tråd med Stortingets beslutning 13.
juni 2001.
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf.
St.prp. nr. 45 (2000-2001), vedtok Stortinget å opprette
et utdannings- og kompetansesenter for Hærens kamptropper
- KAMPUKS - lokalisert til Østerdal garnison. Stortingets
vedtak inneholdt også en beslutning om nedleggelse av blant
annet Hvalsmoen leir - hvor Hærens Ingeniørhøgskole
(HIS) var lokalisert. For i størst mulig grad å samle
Hærens kompetanse på krigsskolenivå på ett
sted, planlegges HIS samlokalisert med krigsskolen (KS) i Linderud
leir. Å samle ingeniørhøgskolens undervisningsressurser
med de undervisningsressursene som allerede finnes på krigsskolen,
vil gi gode synergieffekter.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
I Innst. S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp.
nr. 53 (2002-2003), påpeker Stortinget at Forsvarets logistikkorganisasjons
(FLOs) plassering ute på Forsvarets stasjoner og avdelinger
ikke må innebære tvil om hvem som har kommandoen.
Det understrekes at et viktig prinsipp ved etableringen
av FLO, var at forholdet mellom primærvirksomheten og støttevirksomheten
(FLO) skulle reguleres gjennom horisontal samhandel som i et ordinært kunde-/leverandørforhold.
Prinsipielt gis midlene til primærvirksomheten (kundene)
som kjøper varer og tjenester fra FLO (leverandøren).
Forholdet mellom FLO og primærvirksomheten
styres dermed ikke gjennom kommandogivning, men ved et nært
samarbeid formalisert gjennom kontrakter. Det er også et
sentralt poeng å komme bort fra den tidligere fragmenterte
logistikkorganisasjonen, og i stedet etablere en organisasjon hvor
helhetstenkning og tverrprioriteringer står i fokus. I
dag har sjef FLO kommandomyndighet over logistikkressursene i alle
forsvars-grener, herunder logistikkressursene på lokalt
nivå. Sjefene for de tidligere forsyningskommandoene hadde
ikke de samme muligheter for helhetlig styring og tverrprioriteringer.
Under eventuelle fredskriser og krigsoperasjoner, særlig
de som i noen grad er uforutsigbare både med hensyn til
karakter og lokalisering, vil sjef FLO, ved å se alle logistikkressursene
under ett, kunne gi operative sjefer logistikkstøtte med
en større grad av fleksibilitet, reaksjonsevne, kraftsamling
og mobilitet enn tidligere, da den enkelte lokale sjef som hovedregel
hadde kommandomyndigheten. Kommandolinjene er etter departementets
syn klare, men arbeidsgiveransvaret ble noe endret ved etableringen
av FLO.
Komiteen noterer seg
at budsjettproposisjonen inneholder et underkapittel om kommandolinjene
på stasjonene og avdelingene. Komiteen vil
understreke at det ikke må være tvil om hvem som
har kommandoen ute på stasjonene og avdelingene. Komiteen vil
understreke at en offiser fra Forsvarets militære organisasjon
tillegges koordineringsansvar i fredstid for den totale utøvelse
som skjer på stasjonen eller avdelingen, og gis kommandomyndighet
i kriser og krigssituasjoner.
Stortinget gjorde den 6. februar 2003 følgende
vedtak i samsvar med Innst. S. nr. 114 (2002-2003):
"Stortinget ber Regjeringen bruke den kompetanse den
har etter gjeldende lovgivning til å frita nåværende og
tidligere tjenestemenn for taushetsplikt overfor granskningskommisjonen
for Mehamn-ulykken."
Granskningskommisjonen for Mehamn-ulykken ble nedsatt
av Stortingets presidentskap i henhold til Stortingets vedtak av
16. desember 2002. Stortinget har også vedtatt en egen
lov for Mehamn-kommisjonen (lov av 11. april 2003 nr. 20) som blant
annet fastsetter møte- og forklaringsplikt for vitner som
kommisjonen innkaller til avhør. Loven fastslår
videre at tvistemålsloven (tvml.) § 204 om forholdet
til vitners taushetsplikt kommer til anvendelse.
I henhold til lov av 13. august 1915 nr. 6 om
rettergangsmåten for tvistemål (tvml.) § 204
nr. 1 kan det ikke tas imot vitneforklaring som inneholder informasjon
som er sikkerhetsgradert i henhold til sikkerhetsloven, "dersom
ikke Kongen gir tillatelse". Lov av 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende
sikkerhetstjeneste § 12 fastsetter at enhver som får
tilgang til gradert informasjon har taushetsplikt overfor "uvedkommende".
I og med at granskningskommisjonen er sikkerhetsklarert og autorisert,
vil den ikke være "uvedkommende" overfor vitner som eventuelt
sitter inne med gradert informasjon. Det anses derfor ikke som nødvendig å fremme
en kongelig resolusjon om tillatelse for kommisjonen til å ta
imot vitneforklaringer som inneholder gradert informasjon.
Tvml. § 204 nr. 2 fastslår
at det "uten samtykke fra departementet" ikke kan tas imot vitneforklaring
som vitnet ikke kan gi uten å krenke den alminnelige forvaltningsmessige
taushetsplikt man er pålagt som offentlig ansatt. Det ble
besluttet 20. november 2002 å oppheve taushetsplikten for
tidligere og nåværende ansatte i Forsvaret, slik
at kommisjonen vil kunne ta imot forklaringer fra forsvarspersonell
uhindret av tvml. § 204 nr. 2. Samferdselsdepartementet
(SD) har gitt et tilsvarende samtykke til at kommisjonen kan motta
eventuelle vitneforklaringer fra tidligere og nåværende
ansatte i SD og etater underlagt SD.
Norge har lederansvaret for utvikling av strategisk sjøtransport
i NATO. Dette var et arbeid som ble iverksatt innenfor rammen av
Defence Capabilities Initiative (DCI) og videreført under
Prague Capabilities Commitments (PCC) etter toppmøtet i
Praha høsten 2002.
Arbeidet har hatt god fremdrift og forsvarsministere fra
elleve nasjoner underskrev en intensjonsavtale (Letter of Intent)
våren 2003 der de forpliktet seg til å arbeide
for en integrert løsning basert på nasjonale og multinasjonale
beredskapskontrakter og fulltids charter. Videre forpliktet de seg
til å utnytte eksisterende koordineringsmekanismer fullt
ut for å unngå duplisering og finne frem til de
mest økonomiske og effektive løsninger.
Som et første resultat av arbeidet
med strategisk sjøtransport i NATO ble Sealift Coordination
Cell (SCC), under norsk ledelse, etablert høsten 2002 i Eindhoven
i Nederland. Den ble etablert med ett års prøveperiode,
og erklært operativ fra 1. januar 2003. Cellen har som
formål å koordinere og utnytte medlemmenes eksisterende
ressurser for strategisk sjøtransport mest mulig kostnadseffektivt.
Erfaringene fra prøveperioden er udelt positive, og flere
nasjoner opplyser at de har spart betydelige beløp fordi
de har benyttet seg av samarbeidsmuligheter som cellen har identifisert.
Det tas sikte på å etablere virksomheten ved Eindhoven
som et koordineringssenter på permanent basis i løpet
av høsten 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
de initiativ som er tatt innenfor rammen av Defence Capabilities
Initiatives (DCI), hvor også Prague Capabilities Commitments (PCC)
sorterer. Disse initiativ har som felles formål å bedre
oversikten og koordineringen av tilgjengelig forsvarsmateriell mellom
NATOs medlemsland.
Flertallet viser til de innstramminger
NATOs ulike medlemmer har hatt etter slutten på Den kalde krigen,
og ser derfor utviklingen innenfor DCI og PCC som et forsøk
på å utnytte de samlede tilgjengelige ressurser
på en bedre måte.
Flertallet vil understreke at
Norge har stor interesse av at denne type samarbeid lykkes. Det
er derfor det er av stor viktighet at det ansvarsområde
som Norge har lederansvar for, strategisk sjøtransport,
ikke mislykkes.
Flertallet ser fram til å bli
ytterligere oppdatert på utviklingen av Sealift Coordination
Cell (SCC), ettersom denne organisasjonen er etablert i Eindhoven, Nederland,
under norsk ledelse.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til innledende merknader og merknadene under punkt 3.11, og er kritisk
til at Norge har godtatt svært omfattende forpliktelser
innen rammen av DCI og PCC og mener Regjeringen burde lagt til rette
for en grundigere politisk vurdering av disse.
Tilpasning av tørrdokken ved Haakonsvern
er et av tiltakene knyttet til materiellprosjektet P6088 Nye fregatter.
Prosjektet består i å utvide dokken i lengde, bredde,
høyde og dybde for å kunne ta imot de nye Fridtjof
Nansen-klasse-fregattene.
Det settes av midler til prosjektering, og det
planlegges med oppstart i løpet av 2004. Stortingets forutsetning
om ferdigstillelse i 2006 kan dermed innfris. Departementet vil
komme tilbake til Stortinget med saken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
ser med tilfredshet på det underkapittel i budsjettproposisjonen
som omhandler tørrdokken på Haakonsvern. Flertallet vil
understreke at framdriften med dokken må opprettholdes.
Det er etter flertallets syn derfor nødvendig
at den iverksatte prosjektering må bli fulgt opp av departementet
på en god og tett måte, og at forsvarskomiteen
blir orientert om prosjektets framdrift. Herunder er det spesielt
viktig at tidsrammene ikke brytes, ettersom dokkens ferdigstillelse
på mange måter er knyttet til Sjøforsvarets framtidige
aktiviteter.
Som en oppfølging av Nordsjøstrategien
er det inngått en intensjonsavtale med Nederland. Avtalen innebærer
blant annet at de to landene skal vurdere et bytte av aktuelt materiell.
Det vil i forbindelse med kommende langtidsdokument bli vurdert
mulighetene for å etablere et regime for bytte av materiell/-komponenter
mellom Norge og Nederland. Det er identifisert en rekke materiellkategorier
som kan være grunnlag for byttehandel. Prosessene for hvordan
dette skal gjennomføres, er ennå ikke klarlagt.
Arbeidets totale omfang vil bli basert på de beslutninger
Stortinget treffer gjennom behandlingen av neste langtidsdokument.
Det er gjort forberedende arbeider som klargjør
prosessene gjennom en samarbeidsavtale mellom Norge og Nederland.
Intensjonen er å inngå en avtale om det totale
omfang av det materiell som blir gjenstand for byttehandel, i løpet
av 2004.
Basert på Stortingets beslutninger
vedrørende neste langtidsplan, vil arbeidet kunne bli intensivert
og eventuelle prosjekter forelagt Stortinget i 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
budsjettproposisjonens underkapittel om forholdet til Nederland.
Gjennom et omfattende samarbeid innenfor varierte oppgaver
vil flertallet gi sin støtte til at Norge
og Nederland i fellesskap samarbeider for å oppnå en
rask og vellykket transformasjon nasjonalt og i NATO-sammenheng.
Flertallet ser på norsk
deltagelse i det tysk-nederlandske korps som et ledd i oppbyggingen
av NATO Responce Force, og det vises også til de banebrytende erfaringene
fra operasjon "Enduring Freedom" i Afghanistan, hvor Norge, Nederland
og Danmark bidro med jagerfly og C-130 transportfly.
Flertallet ser derfor med interesse
og forventning på den intensjonsavtale om bilateralt forsvarssamarbeid
som ble inngått mellom Norge og Nederland 23. juni 2003.
Blir avtalen vellykket, kan den vise seg som en avtale med økonomiske
gevinster for begge land, og framstå som en avtale som
kan danne grunnlaget for et tettere framtidig samarbeid med Nederland.
Flertallet viser for øvrig
til det tette samarbeidet som det norske luftforsvaret har med både
Nederland og Danmark, et samarbeid som fungerte svært godt under
deployeringen i Kirgisistan.
Innen utgangen av 2005 skal Forsvaret reduseres med
minimum 5 000 årsverk. Hovedgrepene for å få dette
til er vedtatte strukturendringer, effektivisering av virksomheten
og innføring av et nytt felles forvaltningssystem. Målet
er å redusere årsverkforbruket slik at det harmoniserer
med den nye strukturens oppsetningsplan (OPL). Arbeidet med å redusere
og kutte oppgaver vil være avgjørende for at oppgaver
og personellressurser kommer i balanse.
Per august 2003 er om lag 2 900 sivilt og militært ansatte
innvilget avgangsstimulerende tiltak (AST) for frivillig fratreden.
Den frivillige personellavgangen det siste året er kraftig
redusert, og er i dag nærmest stoppet opp. Det er flere årsaker
til denne utviklingen. En vesentlig årsak er endringen
i arbeidsmarkedet med færre muligheter til å få arbeid
utenfor Forsvaret. Pr. august 2003 er det ca. 18 000 årsverk
i FMO, herav ca. 11 200 militære og ca. 6 800 sivile.
Personellsituasjonen er alvorlig. Netto årsverkreduksjon
i FMO er ca. 1 600 pr. august 2003, sett i forhold til september
2000. Tallene inkluderer personell som er innvilget tiltak og personell
som har sluttet (naturlig/tilfeldig avgang), justert for
rekruttering. Av det totale pålegget om en reduksjon på 5
000 årsverk utgjør Forsvarets militære
organisasjon (FMO) 4 400 årsverk. Resterende 600 årsverk
skal tas ut av Forsvarsbygg.
En stor del av personellnedtrekket ble tatt
tidlig i omleggingsperioden. Både i 2001 og frem til medio 2002
var nedtrekket i samsvar med planforutsetningene. Forsvaret er imidlertid
tilført oppgaver som har medført behov for økte
personellressurser. Dette gjelder etablering av Forsvarets innsatsstyrke
hvor det har vært nødvendig å tilsette
grenaderer. I tillegg er det foretatt sivile tilsettinger hvor ny
struktur har krevd kompetanse som Forsvaret ikke innehar i dag.
Av de 4 400 årsverk som FMO skal reduseres
med, er totalt ca. 3 750 identifisert. De manglende ca. 650 årsverk
vil bli identifisert og fordelt etter at utviklingen i FLO og de
ulike leveranseprosjektene i Golf er kjent. Luftforsvaret og Sjøforsvaret
ligger godt an til å nå sine omstillingsmål.
Hæren er den forsvarsgren som foreløpig har kommet
kortest. Det gjenstår et betydelig potensial for personellreduksjoner
i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), og det forutsettes at
FLO vil stå for store deler av det gjenværende
nedtrekket. FLO er gitt et måltall på 1 000 årsverk
ned pr. 1. april 2004. En plan for nedbemanning for FLO vil foreligge
når OPL-arbeidet er fullført i løpet
av høsten og vil bli gjennomført under forutsetning
av Stortingets godkjenning av omorganisering av FLO.
For å kompensere manglende årsverkreduksjoner iverksatte
forsvarssjefen i april 2003 ekstraordinære tiltak som skal
gi FMO en reduksjon på 4 400 årsverk innen utgangen
av 2005.
Det foretas en harmonisering av oppsettingsplaner (OPL)
for Forsvaret og antall årsverk. Antall stillinger i OPL
skal i størst mulig grad harmoniseres med tildelte årsverk
basert på tildeling av lønnsmidler.
Det er foretatt en reduksjon av inntaket ved krigsskole
1 for alle forsvarsgrener i 2003.
Videre er all ekstraordinær yrkestilsetting
(tilsetting av befal med rett og plikt til yrkestilsetting) av befal
i inneværende år kansellert. Den kunngjorte utlysningen av
ekstraordinær yrkestilsetting for Sjøforsvaret
og Luftforsvaret er kansellert. Beslutningen får imidlertid ikke
konsekvenser for stillinger som ble rådsbehandlet i 2002
og hvor personellet allerede er yrkestilsatt eller gitt forhåndstilsagn
om dette.
For å oppnå målet
om å harmonisere OPL og årsverk i Forsvaret er
det nødvendig å redusere antall midlertidige beordringer
i Forsvaret. For å redusere antallet midlertidige beordringer
har forsvarssjefen iverksatt følgende tiltak:
– Fullmakten
til midlertidig beordring eller behov for midlertidig høyere
grad utøves igjennom ett sentralt ledd. Avdelinger som
har behov for midlertidig beordring skal innhente godkjenning.
– Personell som midlertidig besitter
en stilling på samme gradsnivå og hvor vedkommende
samtidig tilfredsstiller stillingens minimumskrav til utdanning
og tjenesteerfaring kan, basert på Forsvarets behov, bli
tilbudt stillingen gjennom administrativ tilsetting.
– I de tilfeller hvor det ikke
er kvalifiserte søkere til ledige stillinger og hvor "må-kravene"
til stillingen synes for høye, vil stillingsbeskrivelsen
bli sendt i retur med pålegg om at avdelingene skal vurdere minimumskravene
på nytt. Stillingen må deretter lyses ut på nytt.
Stillingen vil stå vakant i påvente av tilsetting
og ikke bli dekket av midlertidig beordring.
– Stillinger der arbeidsoppgavene
opphører, skal legges ned uten opphold, selv om det er
personell som har eierforhold til disse. Vedkommende blir da befal
uten fast stilling (BUFS).
Forsvarssjefen har besluttet at ansvaret for
BUFS skal tillegges Forsvarsstaben. Forsvarssjefen har innført
en restriktiv praktisering av tilsettinger for sivile, kontraktstilsatt
befal og vervede i Forsvaret. Ved søknad om utlysning av
sivil stilling må avdelingene redegjøre for de
konsekvenser det måtte ha å ikke lyse ut og besette
stillingen. Søknadene vil bli behandlet av Forsvarsstaben.
Terskelen for innvilgelse av tilsetting heves ytterligere fra dagens
restriktive praktisering.
Målet for den restriktive praktiseringen
av tilsetting av kontraktsbefal og vervede er at antallet kontrakter ikke
skal øke. Forsvarssjefen har besluttet at det innføres
en praksis der avdelingene før enhver kontrakt inngås/fornyes
tar kontakt med aktuell beordringsmyndighet for å innhente
godkjenning. Hensikten med dette er å få en avklaring
på om stillingen kan dekkes av beordringsbefal eller ledig
søknadsbefal uten fast stilling. Parallelt skal stillingen
også vurderes for nedleggelse. Unntak gjøres for
kontrakter som inngås som følge av tjeneste ved
internasjonale fredsoperasjoner, bemanning av FIST samt ved bemanning av
stilinger i FN/NATO.
Forsvarssjefen har styrket oppfølging
og kontroll av stillingsfullmakten.
Beordringsplikten skal i sterkere grad benyttes
for å oppnå omstillingsmålene. Den militære
kompetanse skal styres slik at den prioriterte virksomheten ivaretas med
tilgjengelig militær kompetanse, selv om dette for en periode
vil måtte gå på tvers av det enkeltes
befals ønsker. For søknadsbefalet vil dette kunne
innebære midlertidig beordring uten villighet. Beordringsperioden
til utlandet vil bli utvidet til å gjelde i fire år
i tråd med NATOs retningslinjer. Etter ønske kan
personellet fratre etter tre år. Personell i utenlandsstillinger
vil få anledning til å søke innenlands
avansementsstillinger etter to års tjeneste i vedkommende
utenlandsstilling.
Det skal i sterkere grad praktiseres omskolering
og omplassering av personell fremfor nytilsetting. Det skal søkes å omplassere
overtallig sivilt personell (innenfor flytteplikten) og befal uten
fast stilling på tvers av forsvarsgrener og enheter for å dekke
kompetansebehov. Det skal videre tilrettelegges for omskolering
av personellet der dette er hensiktsmessig og som en del av omstillingsprosessen.
Forsvarets ressursorganisasjon er gitt i oppdrag å utforme
og utøve rutiner i denne sammenheng.
Komiteen viser til
at Forsvaret innen utgangen av 2005 skal reduseres med minimum 5
000 årsverk, som forutsatt i Innst. S. nr. 232 (2001-2002),
jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), og vil understreke viktigheten av
at Stortingets målsetting nås.
Komiteen har merket seg at FMO
skal reduseres med 4 400 årsverk, og at 3 750 av disse årsverkene
er identifisert. Komiteen har videre merket seg at
600 av de totale 5 000 årsverkene skal tas ut av Forsvarsbygg. Komiteen har
merket seg at FLO er gitt et måltall på 1 000 årsverk
ned for 2004.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil benytte seg av bortsetting som et virkemiddel i omstillingen
av Forsvaret og viser i denne sammenheng til Innst. S. nr. 342 (2001-2002),
samt Innst. S. nr. 232 (2001-2002).
Komiteen vil understreke at årsverksreduksjonene ikke
må resultere i økte kostnader ved økt
bruk av eksterne konsulenter eller bortsetting av arbeid.