Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
vise til forliket i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) mellom Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Flertallet viser til at forliket
medførte en netto økning av rammeområde
18 med 95 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag til bevilgninger
i St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 og 10
(2003-2004).
Flertallet viser videre til avtale
mellom avtalepartene om omdisponeringer ellers innen vedtatt bevilgningsvedtak
under rammeområde 18, og foreslår følgende
postering av omdisponeringene:
Kap. 1301 post 70 Tilskudd
til rasjonell og miljøvennlig transport mv. | 6 mill. kroner |
Kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer
| 174 mill. kroner |
Kap. 1320 post 31 Rassikring
| 20 mill. kroner |
Kap. 1320 post 60 Forsøk
| 30 mill. kroner |
Kap. 1350
post 30 Investeringer i linjen | 20 mill. kroner |
SUM | 250 mill. kroner |
Flertallet er enige om følgende
fordeling av disse midlene, 250 mill. kroner, på prosjekter
og tiltak:
Fylke | Sum pr. fylke | Fordelt
på prosjekter/tiltak |
Østfold: | 15 mill. | 15 mill. | E18 Sekkelsten - Krosby |
Hedmark/Akershus: | 15 mill. | 10 mill. 5 mill. | Rv 2 Kløfta -
Nybakk (forutsatt godkjenning av
bompengeproposisjon) Planlegging E6, Minnesund
- Kolomoen |
Oppland: | 10 mill. | 10 mill. | E16 i Oppland, midlene
må brukes slik at de ikke skaper
bindinger i 2005 |
Akershus: | 15 mill. | 5 mill. 10 mill. | Planlegging Fornebubanen/ framkommelighetstiltak
for buss Planlegging Lysaker stasjon |
Oslo | 20 mill. | 20 mill. | Framkommelighetstiltak
for kollektivtrafikk |
Buskerud | 15 mill. | 15 mill. | Rv 7, Hønefoss
- Gol, utbedringer, midlene må brukes slik at de ikke skaper
bindinger i 2005 |
Vestfold | 10 mill. | 10 mill. | Rv 304/319, gang-
og sykkelveger |
Telemark | 10 mill. | 10 mill. | Dekkefornying av riksveger |
Aust-Agder | 8 mill. | 8 mill. | Rv 42 Blakstad bru |
Vest-Agder | 10 mill. | 10 mill. | Rv 43 Aunevik - Bukkesteinen |
Rogaland | 20 mill. | 10 mill. 10 mill. | E134 Liasletta - Ersland Planlegging Gandal godsterminal og dobbeltsporet |
Hordaland | 20 mill. | 6 mill. 14 mill. | Prosjekt for gassbuss E16 Stanghelle-Dale, strossing av tunneler |
Sogn og Fjordane | 10 mill. | 8 mill. 2 mill. | Rassikring, rv 615 Skasvora
og mindre fjellrensking på rv 55, Fatlaberget |
Møre og Romsdal | 15 mill. | 15 mill. | E39, Betna |
Sør-Trøndelag | 15 mill. | 7 mill. 8 mill. | E6 Løklia - Vindalsliene Framkommelighetstiltak for buss, midlene må brukes
til infrastruktur for kollektivtransport i samsvar med fylkeskommunens prioriteringer |
Nord-Trøndelag | 10 mill. | 5 mill. 5 mill. | E6 Kulvert Røra Rv 17 (gitt forutsetningene i St.prp. nr. 1) |
Nordland | 15 mill. | 15 mill. | Rv 828 Søvik -
Flostad |
Troms | 10 mill. | 10 mill. | Rv 866 Gjøvarden,
rassikring |
Finnmark | 7 mill. | 7 mill. | Rv 888 Nordkynvegen |
Flertallet ønsker raskest
mulig ferdigstillelse av prosjektene på rv 828 Søvik
- Flostad og rv 808 Finneidfjord - Hemnesberget. Bevilges oppstartsmidler
til rv 808 Finneidfjord - Hemnesberget i 2004, vil det føre
til store bindinger som fører til urasjonell framdrift
for både rv 828 Søvik - Flostad og rv 808 Finneidfjord
- Hemnesberget.
Flertallet vil derfor prioritere
midlene for 2004 til rv 828 Søvik - Flostad slik at denne
blir ferdigstilt og slik at det blir oppstart rv 808 Finneidfjord
- Hemnesberget i 2005, med sikte på rasjonell framdrift
og full ferdigstillelse.
Flertallet ber Regjeringa senest
i forbindelse med 2005-budsjettet komme tilbake til Stortinget med
forslag til oppstartstidspunkt for bygging av ny godsterminal på Ganddal.
Godsterminalen bør bygges ut før byggingen av
dobbeltsporet Sandnes - Stavanger.
Flertallet forutsetter at Samferdselsdepartementet i
NTP vil ha en gjennomgang av konkurranse- og rammevilkårene
i transportsektoren, herunder spørsmål knyttet
til betaling for bruk av infrastruktur og avgiftspolitikk overfor
transportsektoren. Her vil det være naturlig å diskutere
kjørevegsavgiften for bruk av jernbaneinfrastruktur, og
spørsmålet om eventuelle endringer i denne.
Flertallet forutsetter at Samferdselsdepartementet
legger opp til en grundig gjennomgang av spørsmål knyttet
til kalkulasjonsrente og andre analyseverktøy for samferdselssektoren
i NTP.
Flertallet er kjent med at Samferdselsdepartementet
arbeider med å legge til rette for bygging av gassferjer
til ferjesamband i riksvegferjenettet med de positive miljøeffekter
det vil gi. Departementet må gjøre det nødvendige
forarbeidet for at bygging av gassferjer skal kunne skje innenfor
gjeldende regelverk. Dette gjelder bl.a. spørsmålet
om bruk av garantier og om ev. bygging av gassferjer kan skje som FoU-prosjekt.
Flertallet forutsetter at kontrahering
av nye gassferjer vil finne sted i 2004.
Flertallet vil vise til Samferdselsdepartementets svar
på samferdselskomiteens spørsmål 30 til
St.prp. nr. 1 (2003-2004) hvor det heter:
"Når det gjelder Jondalstunnelen, gikk fylkestinget
i Hordaland ved behandlingen av handlingsprogrammet for fylkesfordelt
ramme i perioden 2002-2005 inn for at overgangsordningen med 40
pst. statlig tilskudd benyttes til prosjektet. Fylkestinget prioriterte
imidlertid ikke statlig tilskudd til prosjektet innenfor fylkesfordelt
ramme for perioden 2002-2005. I St.prp. nr. 1 (2002-2003), side
105, ble det vist til at det ikke under noen omstendighet ville
være mulig å framskaffe planavklaring tidsnok
til å kunne starte prosjektet så tidlig som i
2003. Før anleggsarbeidene kan startes opp må det
dessuten foreligge en avklart finansieringsplan som sikrer rasjonell
anleggsdrift. Departementet vil komme tilbake til Stortinget når
det foreligger nærmere avklaringer av kostnader og finansiering.
I Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003) forutsatte komiteens flertall
at det blir lagt opp til en avklaring av finansieringsløsning
for Jondalsprosjektet og at planarbeidet blir gjennomført
slik at prosjektet kan starte opp så raskt som mulig. Lokalt
arbeides det for at avklaringer kan skje tidlig i 2004."
Flertallet tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringen sitt
budsjett inneholdt en sterk satsing på samferdsel i 2004.
Budsjettforslaget fra Samarbeidsregjeringen innebar et samferdselsbudsjett
på 21,1 mrd. kroner, noe som var en økning på 1,2
mrd. kroner eller 6,1 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2003.
I forliket i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre var forlikspartene enige om å øke
bevilgningene til samferdselsformål ytterligere. Disse
medlemmer vil understreke at hovedlinjene i Regjeringens
forslag til samferdselsbudsjett er videreført.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringen gjennom sitt budsjettforslag prioriterer vekst i
flere transportgrener. Dette vil bedre framkommeligheten og trafikksikkerheten
innen transportsektoren, samtidig som det vil bidra til å bedre
miljøet. Økte samferdselsbevilgninger er også et
viktig bidrag for å styrke verdiskapningen og sysselsettingen
i hele landet. Regjeringens samferdselsbudsjett er etter disse medlemmers oppfatning
et budsjett for arbeidsplasser, velferd og fornyelse.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringens satsing på kollektivtransport er betydelig
og vil innebære et sterkt løft for mer miljøvennlig
samferdsel. Regjeringen styrker kollektivtransporten med til sammen
om lag 1 mrd. kroner i økte bevilgninger og reduserte avgifter
i 2004. Bevilgningene til kollektivtiltak øker med 574
mill. kroner i Regjeringens budsjettforslag. I tillegg innebærer
forslaget om å innføre 6 pst. moms for persontransporttjenester
en vesentlig gevinst for transportselskapene, anslått til
om lag 500 mill. kroner på årsbasis og 330 mill.
kroner for 2004. Forslaget om å frita produksjonsvirksomhet
fra el-avgift vil gi ytterligere reduserte kostnader for tog, t-bane
og trikk med om lag 70 mill. kroner pr. år. Disse
medlemmer viser videre til at Regjeringen i budsjettforslaget bevilger
mer penger til tograbatt for studenter og at det legges til grunn
at NSB neste år opprettholder drift av nattog på alle
dagens nattogstrekninger.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringens budsjettforslag innebærer et historisk
høyt investeringsbudsjett for jernbanen. Innsatsen vil
i hovedsak gå til utbyggingen av det viktige dobbeltsporet
mellom Asker og Sandvika, som vil øke kapasiteten på jernbanenettet,
samt full videreføring i utbyggingen av GMS-R-nettet. Denne
utbyggingen vil være et viktig bidrag for å øke
sikkerheten innen jernbanesektoren.
Disse medlemmer vil også vise
til at bevilgningene til vegsektoren økes med nesten 600
mill. kroner i Regjeringens forslag til budsjett til 12,7 mrd. kroner. Disse
bevilgningene kommer særlig vegvedlikeholdet til gode og
bidrar til å opprettholde vegkapitalen. Med det bevilgningsnivået
Regjeringen legger opp til innen rassikring, vil en ligge foran
måltallene i handlingsplanen for rassikring.
Regjeringen har i sitt forslag til vegbudsjett spesielt
prioritert kollektivtrafikktiltak, trafikksikkerhet og
tiltak for å oppfylle grenseverdiforskriften for støy.
Disse medlemmer er fornøyde
med at Regjeringens budsjettforslag bidrar til at 11 nye anleggsprosjekter
på stamvegnettet kan startes opp i 2004.
Disse medlemmer er dessuten godt
tilfredse med at omstillingene innen Statens vegvesen nå gir positive
effekter. Gjennom bruk av anbud innen både utbygging, drift
og vedlikehold av vegsektoren får vi mer igjen for pengene.
Disse medlemmer peker videre
på at 5 - 10 nye ferjestrekninger skal settes ut på anbud
i 2004, for å få mer ut av pengene som brukes
til ferjedrift.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen også øker bevilgningene til post-
og luftfartsformål.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen i sitt budsjettforslag viser stor vilje til satsing
på forskning og mer miljøvennlig teknologi i samferdselssektoren.
Disse medlemmer har merket seg
Regjeringens engasjement for en tryggere samferdselssektor, og ser fram
til at dagens havarikommisjon for luftfart og jernbane fra slutten
av 2004 også vil få ansvar for å granske alvorlige
vegtrafikkulykker.
Disse medlemmer har merket seg
Regjeringens arbeid for å styrke sikkerhet og beredskap
langs kysten i Nord-Norge. Etablering av slepebåtkapasitet
i dette området vil være et viktig bidrag for å redusere risikoen
for ulykker og utslipp fra oljetransporten som skjer langs denne
svært sårbare kyststrekningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at Regjeringen sitt forslag til budsjett for samferdsel for
2004 på langt nær følger opp bevilgningsbehovet
i Nasjonal transportplan (NTP). Dette fører til utsettelse
av mange prosjekt, noe som skaper stor frustrasjon. Disse
medlemmer vil peke på etterslepet som foreligger
på investeringer i forhold til NTP. Disse medlemmer har
forståelse for at investeringsnivået må tilpasses
den økonomiske situasjonen år for år,
men ser på avviket mellom plan og realisering som foruroligende
stor.
Disse medlemmer vil ut fra dette
peke på at NTP i større grad har blitt en prioriteringsplan
enn en framdriftsplan.
Disse medlemmer vil i sitt prinsipale
forslag til alternativt budsjett foreslå å øke
bevilgningene til samferdselsformål med 920 mill. kroner.
Dette er en betydelig økning i forhold til Regjeringens
forslag til budsjett for 2004, og en direkte oppfølging
av løftene i NTP.
Disse medlemmer mener gode samferdselsløsninger
er en betingelse for å bedre næringslivets vilkår noe
som henger nøye sammen med bosetting. Bedre tilretteleggelse
for framkommelighet er et krav fra næringslivet, og må til
for å heve norsk konkurranseevne i forhold til utflaggingstruede
bedrifter som er avhengig av sektoren. Disse
medlemmer foreslår å øke bevilgningene
med 920 mill. kroner fordelt på jernbane og veg, samt satsing
på fiskerihavner. Økningen vil gå til
planlagte prosjekter over hele landet. Dette betyr at prosjektene
vil kunne iverksettes fra dag én, noe som vil gi ønsket
direkte sysselsettingseffekt.
Disse medlemmer legger vekt på sysselsettingseffekten
og vil i tillegg innrette økte bevilgninger slik at de
i størst mulig grad kommer næringslivet til gode gjennom
bedret infrastruktur. Disse medlemmer legger i tillegg
vekt på at kollektivtrafikken i storbyene må styrkes.
Voksende innbyggertall i byområdene fører til
ekstra miljø- og køproblemer i transportsektoren. Disse
medlemmer styrker derfor bevilgningene til kollektivtiltak
i storbyer spesielt, og andre kollektivtiltak generelt.
Disse medlemmer peker på at
Regjeringens satsing på kollektivtrafikktiltak reelt sett
ikke er god nok. Regjeringens eneste forslag til påplussing,
til GSM-R på jernbane, kan ikke kalles en direkte satsing på kollektivtrafikktiltak.
Et slikt tiltak øker sikkerheten langs banen, men skaper
ikke mer kollektivtrafikk. Disse medlemmer peker
på at det trengs et løft for kollektivtiltak,
og vil derfor i sitt forslag til alternativt budsjett øke
bevilgningene til tiltak som reelt sett styrker kollektivtrafikken.
Satsing på kollektivtransport, inkludert økt
vedlikehold, sikkerhet og investeringer i jernbanenettet, er svært
miljøvennlig, et moment disse medlemmer legger
stor vekt på. Det er for disse medlemmer et mål
at mest mulig av person- og godstransporten skal flyttes fra veg
til bane. Dette øker framkommeligheten for de resterende
som benytter veg.
Disse medlemmer vil ut fra sitt
alternative forslag til budsjett fordele 920 mill. kroner til samferdselstiltak
slik:
Kap. | Formål | |
| | |
1062 | Kap. 1062 Kystverket post
60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg | +50 mill. kroner |
1320 | Kap. 1320 Statens vegvesen
post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., til
vedlikehold på riksvegsnettet | +90
mill. kroner |
1320 | Statens vegvesen post 30
Riksveginvesteringer, til gang- og sykkelveger langs riksvegnettet
| +26
mill. kroner |
1320 | Statens vegvesen post 30
Riksveginvesteringer, til investeringer i stamveger | +140 mill. kroner |
1320 | Statens vegvesen post 30
Riksveginvesteringer, til investeringer i øvrig riksvegnett
| +155 mill. kroner |
1320 | Statens vegvesen post 31
Rassikring, til rassikring på riksvegsnettet | +65 mill. kroner |
1330 | Særskilte transporttiltak
post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport
(til kollektivtrafikktiltak i storbyer) | +84
mill. kroner |
1350 | Jernbaneverket post 23
Drift og vedlikehold, til rassikring og vedlikehold av
jernbane | +250
mill. kroner |
1350 | Jernbaneverket post 30
Investeringer i linjen | +50 mill. kroner |
4350 | Jernbaneverket post 1 Kjørevegsavgift,
til reduksjon av kjørevegsavgiften | +10 mill. kroner |
Disse medlemmer vil vise til
sitt forslag i alternativt budsjett, der det er foreslått å øke
bevilgningene under kap. 1062 Kystverket post 60 Fiskerihavneanlegg
med 50 mill. kroner, og fordelt slik:
Bukkholmen havn, Herøy
kommune, Nordland | 6 mill. kroner |
Stamsund havn, Vestvågøy
kommune, Nordland | 10 mill. kroner |
Nordmela havn, Andøy
kommune, Nordland | 4 mill. kroner |
Gryllefjord havn, Torsken
kommune, Troms | 10 mill. kroner |
Havøysund havn,
Måsøy kommune, Finnmark | 20 mill. kroner |
Disse medlemmer vil vise til
sitt forslag i alternativt budsjett om å øke bevilgningene
under kap. 1320 post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold m.m.
til vedlikehold på riksvegsnettet med 90 mill. kroner,
og fordelt slik:
Østfold: rv 21, rv 22, rv 120, rv 122 | 20 mill. kroner |
Buskerud: rv 281 Sagenedalen - Steinbrekk rv 7 Hønefoss - Gol | 10 mill. kroner 20 mill. kroner |
Telemark: rv 38 Drangedal - Vrådal, rv 41 Aust- Agder
grense - Brunkeberg, rv 355 til Fyresdal | 40 mill. kroner |
Disse medlemmer vil vise til
sitt forslag i alternativt budsjett om å øke bevilgningene
under kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer med 26 mill. kroner
til gang- og sykkelveger langs riksvegnettet, og med slik fordeling:
Vestfold: rv 304 Åsrum - Sandefjordveien rv 319 Svelvik - Berger skole | 7 mill. kroner 9 mill. kroner |
Nord-Trøndelag
| 10 mill. kroner |
Disse medlemmer vil vise til
sitt forslag i alternativt budsjett om å øke bevilgningene
under kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer med 140 mill. kroner,
til investeringer i stamveger, og fordelt slik:
Østfold, E18 Sekkelsten
- Krosby | 20 mill. kroner |
Akershus, kollektivfelt
E6 Asker - Holmen | 10 mill. kroner |
Hedmark: rv
2 Kløfta - Nybakk E6 Minnesund
- Kolomoen,
planleggingsmidler | 20 mill. kroner 5 mill. kroner |
Oppland, E16 Fønhus
- Bagn | 20 mill. kroner |
Vestfold, E18 Gulli - Holmene,
til midtdelere | 10 mill. kroner |
Rogaland, E134 Liasletta
- Ersland | 20 mill. kroner |
Hordaland, E16 Stanghelle
- Dale | 10 mill. kroner |
Sør-Trøndelag,
E6 Løklia -
Vindalsliene | 20 mill. kroner |
Nord-Trøndelag,
E6 Langstein,
kurveutbedringer | 5 mill. kroner |
Disse medlemmer vil vise til
sitt forslag i alternativt budsjett om å øke bevilgningene
under kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer med 155 mill. kroner,
til investeringer i øvrige riksvegnett, og fordelt slik:
Oppland: rv 15 Sørem
- Sundbrua | 15 mill. kroner |
Hedmark: Gamle E6 Brumunddal, statlig
bidrag | 10 mill. kroner |
Aust-Agder: Blakstad bru, til fullfinansiering rv 42 Lislevand Riksveg
Stormo - Svinevika | 15 mill. kroner 6 mill. kroner 4 mill.
kroner |
Vest-Agder: rv 43 Aunevik
-
Bukkestein | 25 mill. kroner |
Møre og Romsdal:
rv 70 Øydegard - Meisingset, til punktutbedring | 30 mill. kroner |
Nord-Trøndelag:
rv 17 Asp - Dyrstad | 15 mill. kroner |
Nordland: rv 808 Finneidfjord - Hemnesberget rv 828 Flostad - Søvik | 25 mill. kroner 10 mill. kroner |
Finnmark: rv 888 Nordkynvegen
| 10 mill. kroner |
Disse medlemmer vil vise til
sitt forslag i alternativt budsjett om å øke bevilgningene
under kap. 1320 Statens vegvesen post 31 Rassikring med 65 mill.
kroner til rassikring på riksvegsnettet, og med slik fordeling:
Hordaland: rv 13 Stana
- Skjelvik | 10 mill. kroner |
Sogn og Fjordane: rv 13 Vetlefjorden rv
53 Årdalstangen rv 55 Stedjeberget
rv 55 Fatlaberget | 10
mill. kroner 3 mill. kroner 10 mill. kroner 2 mill.
kroner |
Møre og Romsdal:
Fv 191
Eikesdalsvegen | 15 mill. kroner |
Troms: Gjøvarden
| 10 mill. kroner |
Generell sekkepost rassikring
| 5 mill. kroner |
Disse medlemmer vil vise til
sitt forslag i alternativt budsjett om å øke bevilgningene
under kap. 1330 Særskilte transporttiltak post 60 Særskilt
tilskudd til kollektivtransport med 84 mill. kroner, og med slik fordeling:
Kollektivtrafikktiltak
storbyer (50 mill. kroner): | |
Oslo | 20 mill. kroner |
Rogaland | 10 mill. kroner |
Hordaland | 10 mill. kroner |
Sør-Trøndelag
| 10 mill. kroner |
Andre
kollektivtrafikktiltak
(34 mill. kroner): | |
Oslo: Til forsering av
tunnelbane Storo - Carl Berners plass | 25 mill. kroner |
Hordaland: Bergen, til
gassbussprosjekt | 6 mill. kroner |
Akershus: Til videre planlegging
av bane til Fornebu | 3 mill. kroner |
Disse medlemmer vil vise til
sitt forslag i alternativt budsjett om å øke bevilgningene
under kap. 1350 Jernbaneverket post 23 Drift og vedlikehold med
250 mill. kroner til rassikring og vedlikehold på jernbane, og
post 30 Investeringer i linjen med 50 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
forslag til budsjett der det er foreslått en reduksjon
på 141,3 mill. kroner til drift og vedlikehold av jernbanen. Disse
medlemmer er svært kritiske til konsekvensene av
en slik foreslått reduksjon. Redusert framdrift i fornyelsesarbeid
samt løpende vedlikehold har som svar på spørsmål
til departementet blitt nevnt som følger av foreslått
reduksjon.
Disse medlemmer peker på viktigheten
av å satse på jernbane som viktig infrastruktur,
og foreslår derfor å øke bevilgningene
tilsvarende Regjeringens forslag til kutt. I tillegg foreslår disse
medlemmer å øke bevilgningen til investeringer
på jernbanen med 50 mill. kroner, og fordelt slik:
Lysaker stasjon, forsering
| 20 mill. kroner |
Dobbeltspor Asker-Sandvika
| 10 mill. kroner |
Godsterminal Ganddal/Jærbanen
| 20 mill. kroner |
Disse medlemmer vil vise til
sitt forslag i alternativt budsjett om å redusere inntektene
under kap. 4350 post 1 Kjørvegsavgift, med 10 mill. kroner,
for å redusere kjørevegsavgiften.
Disse medlemmer viser til at
en reduksjon i avgiften på 10 mill. kroner vil være
et tiltak i tråd med ønsket om å legge
bedre til rette for næringslivets framkommelighet.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at kjørevegsavgiften kan gi grunnlag for konkurransevridning
mellom vognlast på tog og lastebil. Kjørevegsavgiften
gir heller ingen stimulering for å få godsoperatører
til å gå over fra veg til bane.
Disse medlemmer er kjent med
Regjeringens arbeid for å få andre enn CargoNet
AS til å bruke jernbanenettet for godstransport. Disse
medlemmer mener at om dette skal bli en realitet, må kjørevegsavgiften
på sikt bort.
Disse medlemmer ønsker å være
aktive i å tilrettelegge for gods over fra veg til bane,
og foreslår derfor å redusere inntektene med 10
mill. kroner i sitt forslag til alternativt budsjett.
Disse medlemmer viser for øvrig
til framforhandlet avtale mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene,
se kapittel 5.1 i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Avinor og Jernbaneverket ikke er underlagt Regjeringens forslag
til momsreform på persontransport. Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen vurdere å innlemme Avinor og Jernbaneverket
i regimet, samt på egnet måte komme tilbake til Stortinget
med saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at i samferdselspolitikken vil Fremskrittspartiet arbeide for
miljø, sikkerhet, transportøkonomi og
framkommelighet. Transport av varer og passasjerer skal skje i fri
konkurranse og med full markedsstyring. Disse medlemmer mener
at en konkurranse mellom jernbanetransport, sjøtransport,
lufttransport og vegtransport må skje uten at noen av aktørene
må betale en avgift for å finansiere andre transportformer.
Det betyr at Fremskrittspartiet ikke vil bruke avgifter som er pålagt
bilistene for å finansiere drift og vedlikehold av jernbane
eller andre typer transportformer. En slik kryssubsidiering fører
til at transportørene velger en transportløsning
som koster samfunnet større beløp enn hvis en
fri konkurranse mellom transportformene fikk virke.
Det er av den største betydning å satse
på de mest hensiktsmessige transportmidlene i forhold til
de transportoppgaver som skal løses. Dette vil gi en mer
kostnadseffektiv bruk av offentlige ressurser innenfor samferdsel,
og i tillegg føre til en mer rettferdig fordeling av kostnadene
mellom de ulike transportformene.
Disse medlemmer legger til grunn
i sine vurderinger av prosjekter at de skal være lønnsomme.
Det betyr at de har høy kost/nytteeffekt. I praksis
betyr det at en veg hvor det går mye biler pr. døgn
(ÅDT), vil bli prioritert foran bygging av veger med lav ÅDT.
Ved beregning av nytte/kost legges det også til
grunn en kalkulasjonsrente. I Norge er denne renten særdeles høy,
og varierer mellom kollektivreiser som har 5 pst., til luftfart
hvor renten er 10 pst. Hvis renten er høy for et prosjekt,
er det mindre lønnsomt å investere i et slikt prosjekt,
og jo lavere renten er, desto mer lønnsomt er det. Det
hevdes fra Samarbeidsregjeringen at denne renten er satt ut fra
en faglig vurdering, noe disse medlemmer finner lite
troverdig. Dette har sin bakgrunn i at renten er satt i henhold
til de mål Samarbeidsregjeringen har satt i Sem-erklæringen,
og vil gjøre det lønnsomt å satse på kollektivtransport.
Det er verd å merke seg at mens renten varierer fra 5 til
10 pst. i Norge, er den 4 pst. i Sverige og 6 pst. i Danmark. Dette
fører blant annet til at byggingen av Svinesundsbroen som
er utfartsåren til Europa for Norge, er ulønnsom
for Norge å bygge, mens den er lønnsom for Sverige.
Dette er et klart eksempel på at kalkulasjonsrenten
i Norge er feil, og må senkes. Spesielt viktig er dette
for vegprosjekter hvor den norske renten på 8 pst. er dobbelt
så høy som i Sverige med sine 4 pst.
Oversikt over diskonteringsrentene
i Norge og en del andre land. Alle renter er realrenter
Danmark | Sverige | Norge | Finland | UK | Nederland | Tyskland | Frankrike |
6 pst. | 4 pst. | 5-10 pst. | 5 pst. | 3,5 pst. | 4 pst. | 3 pst. | 8 pst. |
Det er også viktig at all produksjon
av transporttjenester og samferdselsrelatert vare- og tjenesteproduksjon
skilles fra offentlig myndighetsutøvelse, og overlates
til private aktører.
Disse medlemmer vil peke på at
norske transportbedrifter må gis levelige rammevilkår
for å sikre en effektiv og levedyktig transportnæring
i Norge, slik at ikke store utenlandske transportører får
fritt spill på vårt innenlandske transportmarked,
og for å unngå at norske transportører
flagger ut sine firmaer og biler til land hvor det er billigere å drive
transport.
Disse medlemmer mener at et godt
utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene for at samfunnet
skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil det
være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere
seg og bo rundt omkring i landet. Samferdselsnettet må derfor
ses i helhet, der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller
hverandre.
I et land som Norge med lange avstander og
spredt bosetning, vil et godt utbygd vegnett med høy standard være
avgjørende for at næringsliv skal kunne fungere på en
effektiv måte. Disse medlemmer ønsker derfor å prioritere
investeringer og vedlikehold av vegnettet høyest. Muligheten
til bruk av bil, både til arbeidsformål og rekreasjon,
er positivt, og bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse
med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, som hurtighet, fleksibilitet,
og ikke minst økonomi.
Disse medlemmer er bekymret for
utviklingen med samferdselens stadig reduserte andeler av nasjonalbudsjettet.
Fra 1986 hvor andelen av nasjonalbudsjettet var 8,2 pst., har det
vært en jevn nedgang til det siste oppdaterte år
som er 2002 hvor andelen er redusert til 3,5 pst. av nasjonalbudsjettet. Disse
medlemmer legger til grunn i sitt forslag til statsbudsjett
at denne trenden snus, og at det i framtiden satses på utbygging av
vegnettet.
Konkurranse er et sunt virkemiddel for å få et
best mulig produkt ut av minst mulig penger, både fordi
det gir alle aktørene i markedet de samme mulighetene til å delta,
og at det sparer skattebetalerne for unødvendige utgifter.
Konkurranse egner seg meget godt innenfor området samferdsel,
derfor ønsker disse medlemmer å bruke
konkurranse i størst mulig utstrekning.
Kollektive transporttilbud skal utføres
av private bedrifter etter markedsøkonomiske prinsipper,
med reelle priser og med sunn konkurranse mellom transportselskapene.
I de områder hvor det ikke er mulig å drive kollektivtransport
med overskudd, og hvor det offentlige av spesielle grunner ønsker å opprettholde
et tilbud, skal tilbudet basere seg på konkurranse mellom transportselskapene
basert på anbud.
Disse medlemmer vil peke på at
selv om det er kostbart å fly i Norge, har inntreden av
det nye norske flyselskapet AS Norwegian Air Shuttle vist at konkurranse
på det innenlandske markedet virker. Prisene er kraftig
redusert og rutetilbudet forbedres stadig. Også på det
internasjonale markedet har opprettelsen av flere lavprisselskaper
tvunget prisene ned. Selv om konkurransen har blitt bedre, vil Fremskrittspartiet
fortsette å fjerne konkurransehindrende regler, og legge
til rette for mer konkurranse og lavere kostnader slik at flyprisene
kan reduseres. Fremskrittspartiets gjennomslag for å omgjøre
Luftfartsverket til Avinor AS vil føre til reduksjon i
flyavgiftene, noe som igjen vil gi lavere flypriser til forbrukerne.
Disse medlemmer ønsker å opprettholde
et godt flytilbud rundt om i landet, men dette tilbudet må basere
seg på konkurranse og til enhver tid være tilpasset
det reelle behov for flytransport. Disse medlemmer mener
at hvis ulønnsomme flyplasser skal opprettholdes, må dette
gjøres ved bevilgninger over statsbudsjettet og ikke gjennom
et system hvor andre flypassasjerer må betale en ekstra
flyplassavgift slik systemet har vært fram til i dag.
Disse medlemmer vil peke på at
jernbane er lite egnet som en effektiv transportform i et land som Norge
hvor det er liten befolkningstetthet. Når det gjelder transport
av personer, bør det legges opp til fri konkurranse mellom
de forskjellige transportformer uten noen form for kryssubsidiering.
Ut fra dette vil det derfor være ønskelig å i
langt større utstrekning satse på bygging og vedlikehold
av vegnettet, framfor investeringer i jernbanenettet og kjøp
av tjenester fra NSB. I flere områder har etablering av
ekspressbussruter vist seg å være en suksess,
og de reisende går over fra å reise med tog til
busstransport. Bakgrunnen for dette er selvfølgelig at
de nye bussene er mer komfortable, i tillegg til at buss er langt
mer fleksibelt enn tog. For disse medlemmer er det
ulogisk å satse på togtransport der kundene velger å reise
med buss. Spesielt når busselskapene betaler store beløp
i avgift til staten for å bruke vegnettet, og likevel går
med overskudd.
NSB på sin side mottar derimot store
beløp i subsidier uten å betale for bruk av linjenettet.
I 2003 ble det brukt 1 386 mill. kroner av skattebetalernes penger
til å kjøpe tjenester fra NSB AS. I tillegg ble
det brukt 4 438 mill. kroner av skattebetalernes penger for å investere
i og drive jernbanelinjene. Dette til tross for at billettprisen
for en bussreise normalt er langt lavere enn samme reisen med tog.
Disse medlemmer vil derfor nøye
følge hvilke transportmidler kundene velger, og vurdere nedleggelse
av jernbanestrekninger for å investere mer på veg
i de aktuelle områdene.
Når det gjelder godstransport på bane,
subsidieres dette indirekte ved at transportørene slipper å betale avgifter
som andre transportformer må betale, samtidig som de i
stor utstrekning slipper å betale for bruk av jernbanelinjene.
Varer som sendes med jernbane blir fraktet til
og fra jernbanevognene med lastebil, noe som fordyrer transporten
betydelig. Når en så vet at transportstrekningene med
tog er forholdsvis korte, fører dette til at vegtransport
kommer billigere ut. Selv om godstransport over store avstander
med dagens subsidiering kan komme rimeligere ut for kunden, må en
ha med seg subsidieelementet som ligger i kostnadene med investering og
drift av jernbanelinjen. Hvis de midler som i dag brukes til investeringer
og drift av jernbanelinjen ble brukt til investeringer i vegene,
ville dette gitt store besparelser for skattebetalerne, samtidig
som konkurranseevnen ville bli betydelig styrket for næringslivet.
Disse medlemmer vil peke på at
for næringsliv og befolkningen vil en konkurransedyktig
sjøtransport være av avgjørende betydning
for framtidig bosetting og næringsliv rundt om i landet.
Norge er et langstrakt land med mange og lange fjorder. Båt
som transportmiddel er derfor en viktig del av norsk samferdsel.
Ferjedrift er en naturlig del av det offentlige vegnettet og er
følgelig et offentlig ansvar, men private ferjeselskaper
bør stå for selve driften etter anbudsprinsippet.
Der det ut fra samfunnsmessige årsaker
er viktig å opprettholde ulønnsomme ruter, skal
disse gjøres lønnsomme ved statstilskudd, og legges
ut på anbud.
Disse medlemmer mener at sikker
transport på havet er av avgjørende betydning.
Derfor er det viktig at arbeidet med utbygging, merking og utdyping
av farleder bør skje på en mer effektiv måte.
På kort sikt er utbedringsbehovet av farleder på 300-400
mill. kroner. Disse medlemmer ønsker derfor å satse
på en raskere utbedring enn Regjeringen, og legger til
grunn at økt bruk av konkurranse vil frigjøre
midler slik at utbedring av farleder kan framskyndes.
Norge har en lang kyst med mange og lange fjorder. Derfor
vil bruk av båt for å frakte både mennesker
og varer være en effektiv løsning. Disse
medlemmer ønsker derfor at det blir full konkurranse
om ferjedrift, og at besparelsene med dette kommer kundene til gode gjennom
lavere billettpriser. Disse medlemmer har registrert
at flere eksportører og trafikkselskaper rundt om i landet
klager på at det er for få ferjeavganger, noe
som fører til ekstra kostnader for næringslivet.
Dette fører igjen til at de taper i konkurransen med andre.
Derfor foreslår disse medlemmer at det bevilges
mer penger til ferjedrift slik at anløpsfrekvensen kan øke.
Dette vil spesielt styrke næringslivet i distrikts-Norge.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningen til veginvesteringer etter det framlagte budsjettforslag
ligger ca.1,5 mrd. kroner etter vedtatt Nasjonal transportplan.
Når en i tillegg legger til grunn Sem-erklæringen om økte
vegbevilgninger på 600 mill. kroner pr. år, vil etterslepet
i samferdselssektoren ligge på ca. 4 mrd. kroner. Dette
er ikke akseptabelt.
Disse medlemmer vil derfor satse
på vegvedlikehold og øke denne bevilgningen med
800 mill. kroner. Videre foreslås det å øke
bevilgningene til veginvesteringer med 3,314 mrd. kroner.
Selv om disse medlemmer er imot
bompengeinnkreving, vil det være naturlig at de midler
som er innbetalt gjennom bompengestasjoner brukes til veginvesteringer
og ikke til kollektivløsninger, og at disse midlene brukes
i de områdene hvor de er innkrevd.
I mange områder er ferjetransport helt
avgjørende for et eksportrettet næringsliv. Få avganger
fører til at mange av disse bedriftene har problemer med å få produktene
ut i markedet til rett tid og til rett pris. På denne bakgrunn
legger disse medlemmer inn 45 mill. kroner slik at
det kan etableres flere avganger.
Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse
burde, for å utligne ulempene med å ligge langt
fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre
er det motsatte tilfelle. Norge ligger langt etter de fleste europeiske
land. Bevilgningene til vegformål har gjennom flere år
gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært
sterk, og ulykkesfrekvensen negativ. For disse medlemmer er
det åpenbart at det er en klar sammenheng mellom mindre penger
til vegformål på den ene siden og økt
trafikk og flere ulykker på den andre siden. Derfor ønsker disse medlemmer å forsere
utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette
vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt
næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv
og befolkning i distrikts-Norge.
Disse medlemmer er bekymret over
at en stadig større del av investeringsmidlene innen vegsektoren bompengefinansieres.
I 1994 utgjorde bompenger 18,6 pst. av de samlede investeringene
i riksvegnettet, mens det for 2004 er foreslått fra Regjeringen
at andelen skal økes til 33,1 pst.
[Figur:]
(Kilde: Finansdepartementet)
Den stadig økende bruk av bompenger,
som i realiteten er en ekstra avgift for bilisten, går disse
medlemmer på det sterkeste imot.
Disse medlemmer viser til at
Norge har et for dårlig utbygd vegnett sammenliknet med
andre europeiske land. En god vegstandard er avhengig av at investeringstakten økes,
og at som et minimum bør handlingsprogrammet oppfylles.
Disse medlemmer vil understreke
at budsjettforslaget fra Regjeringen innebærer en reell
nedgang, og en kraftig nedprioritering av en sektor som er fundamentet
for videreutvikling og vekst i Norge. Budsjettet følger
trenden fra foregående år, der samferdselssektoren
har opplevd tilbakegang med den følge at nødvendig
vedlikehold ikke blir utført, igangsatte anlegg drives
urasjonelt og nye anlegg ikke blir startet.
Konsekvensene av en slik politikk er at det
nå er flere ansatte i anleggsbransjen som enten "går
på tomgang" eller er ledige. I høringer med samferdselskomiteen opplyste
Byggenæringens landsforening at det gikk ca. 7 000 anleggsarbeidere
ledig. Disse medlemmer ønsker å sette
disse i arbeid slik at landet kan bygges videre. Dersom samferdselsbudsjettet
ikke får økte midler, er disse medlemmer redd
for at en relativt stor andel av anleggsnæringens arbeidskraft
og kompetanse går tapt. Disse medlemmer vil
videre peke på at anleggsnæringen i stor grad
er en distriktsnæring, og når det er ledig kapasitet,
vil det heller ikke bli press i økonomien om det tilføres økte
bevilgninger til vedlikehold av eksisterende vegnett, og start av
nye anlegg utover det som er foreslått av Regjeringen.
Fremskrittspartiets prioriteringer
i sitt prinsipale alternativ til budsjett. (Påplussinger
og kutt i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett.)
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-11 | FrP |
| | | | |
1062 | | Kystverket (jf. kap. 4062) | 1 154 080 | 974 680 (-179
400) |
| 1 | Driftsutgifter | 801 180 | 651 180 (-150
000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 43 800 | 28 800 (-15
000) |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg
| 27 400 | 13 000 (-14
400) |
1300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 4300) | 123 600 | 110 600 (-13
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 94 300 | 82 300 (-12
000) |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. | 17 300 | 16 300 (-1
000) |
1301 | | Forskning og utvikling
mv. | 145 100 | 35 800 (-109
300) |
| 21 | Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv. | 15 500 | 5 000 (-10
500) |
| 50 | Samferdselsforskning | 112 600 | 20 000 (-92
600) |
| 70 | Tilskudd til rasjonell
og miljøvennlig transport mv. | 6 200 | 0 (-6
200) |
1313 | | Luftfartstilsynet (jf.
kap. 4313) | 164 200 | 151 200 (-13
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 121 000 | 108 000 (-13
000) |
1314 | | Havarikommisjonen for sivil
luftfart og jernbane
(jf. kap. 4314) | 23 300 | 18 000 (-5
300) |
| 1 | Driftsutgifter | 23 300 | 18 000 (-5
300) |
1320 | | Statens vegvesen (jf. kap.
4320) | 12 006 900 | 16 265 700 (+4 258 800) |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m. | 5 839 700 | 6 639 700 (+800 000) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 4 293 200 | 8 168 000 (+3 874 800) |
| 31 | Rassikring | 161 300 | 204 000 (+42
700) |
| 33 | Kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift | 45 300 | 54 000 (+8
700) |
| 35 | Vegutbygging i Bjørvika
| 30 200 | 0 (-30
200) |
| 60 | Forsøk | 482 200 | 0 (-482
200) |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester
| 1 155 000 | 1 200 000 (+45 000) |
1321 | | Mesta AS | 441 500 | 0 (-441
500) |
| 71 | Tilskudd til restrukturering
| 441 500 | 0 (-441
500) |
1330 | | Særskilte transporttiltak
| 357 700 | 279 200 (-78
500) |
| 60 | Særskilt tilskudd
til kollektivtransport | 110 400 | 10 400 (-100
000) |
| 70 | Tilskudd til Hurtigruten
| 200 800 | 192 300 (-8
500) |
| 71 | Refusjon av dieselavgift
ekspressbusser | 0 | 30 000 (+30
000) |
1350 | | Jernbaneverket (jf. kap.
4350) | 4 804 600 | 3 444 300 (-1 360 300) |
| 23 | Drift og vedlikehold | 2 860 300 | 1 900 000 (-960 300) |
| 30 | Investeringer i linjen
| 1 872 000 | 1 472 000 (-400 000) |
1351 | | Persontransport med tog
| 1 416 000 | 736 000 (-680
000) |
| 70 | Kjøp av persontransport
med tog | 1 416 000 | 736 000 (-680
000) |
1354 | | Statens jernbanetilsyn
(jf. kap. 4354) | 26 000 | 19 200 (-6
800) |
| 1 | Driftsutgifter | 26 000 | 19 200 (-6
800) |
1370 | | Posttjenester | 316 000 | 216 000 (-100
000) |
| 70 | Kjøp av posttjenester
| 316 000 | 216 000 (-100
000) |
1380 | | Post- og teletilsynet (jf.
kap. 4380) | 190 400 | 165 400 (-25
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 149 700 | 134 700 (-15
000) |
| 45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 25 500 | 15 500 (-10 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 18 | 21 964 080 | 23 210 780 (+1 246 700) |
4350 | | Jernbaneverket (jf. kap.
1350) | 465 800 | 565 800 (+100
000) |
| 1 | Kjørevegsavgift
| 41 400 | 141 400 (+100 000) |
| | Sum inntekter
rammeområde 18 | 2 022 675 | 2 122 675 (+100 000) |
| | Sum netto rammeområde
18 | 19 941 405 | 21 088 105 (+1 146 700) |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Norge trenger en offensiv samferdselspolitikk som bidrar til å skape
god mobilitet og et godt miljø over hele landet. Hvilke
transportformer som er best egnet til å skape miljø og
mobilitet vil variere fra landsdel til landsdel. Som hovedregel
vil det være mest miljøvennlig og skape den beste
mobiliteten om det satses på kollektivtrafikk i storbyer
og tettbygde strøk, mens for store deler av distrikts-Norge
vil transport på veg og sjø gi best mobilitet,
men også være den mest miljøvennlige
løsningen.
Disse medlemmer vil understreke
at forslaget til budsjett fra Sosialistisk Venstreparti har tre
politiske satsingsområder:
1. Kollektivtransport,
sykkel, jernbane og miljø
2. Økt samferdselssatsing i distriktene,
maritim infrastruktur og veg
3. Styrket oljevernberedskap langs kysten
Disse medlemmer vil øke
den samlede innsatsen på disse områdene med 941
mill. kroner. Skal vi klare å skape en bærekraftig
utvikling for framtida, er vi avhengig å skape bærekraftige
transportformer.
Disse medlemmer mener økt
satsing på kollektivtransport er en forutsetning for å skape
miljøvennlige byer, og for å redusere utslippene
av farlige klimagasser og lokal luftforurensning i Norge.
Dagens transportmønster og transportutvikling
er ikke miljøvennlig. Samferdselssektoren bidrar totalt med
24 pst. av utslippene av farlige klimagasser i Norge. Utslippene
fra sektoren og fra vegtrafikken har i perioden 1990-2000 hatt en årlig
vekst på 1,7 pst.
Vegtrafikken er den største kilden
til luftforurensning i byer og tettsteder. Fra 1999 til 2002 har
biltrafikken økt med nesten 7 pst., og tungtrafikken med
6 pst.
Disse medlemmer vil derfor understreke
at behovet for satsing på kollektivtransporten er stor.
På landsbasis økte personbiltrafikken i 2002 med
3 pst., mens kollektivtransporten samlet sett hadde en nedgang på 4,2
pst. Dette er en dramatisk utvikling som må snus før
det blir en vedvarende trend. Årsakene til denne utviklingen
er manglende kollektivsatsing som har ført til prisøkninger
og rutekutt i alle storbyene.
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti i sitt alternativbudsjett har valgt å øke
bevilgningen til insentivordningen for kollektivtransporten i de
store byene med 200 mill. kroner, dette vil gjøre ordningen
tre ganger større enn det Regjeringen foreslår. En økning
på 200 mill. kroner vil føre til mer kollektivtransport
og mindre biltrafikk i byene.
Disse medlemmer vil likevel presisere
at Regjeringen øker satsingen på kollektivtransporten
i sitt forslag til statsbudsjett. Denne økningen er imidlertid
ikke nok til å snu den negative utviklingen, og heller ikke
nok til at folk skal merke et bedre og billigere tilbud. Disse
medlemmer vil understreke at Regjeringens forslag til momsreform,
som innebærer at kollektivtransporten ilegges en momssats
på 6 pst., vil komme mest positivt ut for de fylker som
selv prioriterer kollektivtransporten høyt. Disse
medlemmer mener det er riktig å prioritere de fylkene
som selv vil satse kollektivt.
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti vil øke jernbaneinvesteringene
kraftig. Investeringer i jernbanen vil ifølge Finansdepartementet
gi ca. en arbeidsplass per million investerte krone, pluss en indirekte
sysselsatt. Det er ledig kapasitet i anleggsbransjen, og økte
oppdrag i jernbanesektoren bidrar til å gi flere arbeid.
Sosialistisk Venstrepartis økning i jernbanebudsjettet
kan gi over 1000 nye jobber.
Disse medlemmer viser til at
investeringer i infrastruktur på jernbanen er god samfunnsøkonomi.
I transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan for 2006-15,
summeres forslagene til jernbaneinvesteringer til å ha
en positiv samfunnsmessig nytteverdi på ca. 6,6 mrd. kroner.
Dette er investeringer som samfunnet taper penger på å utsette,
men som med Regjeringens manglende vilje til å satse på jernbanen
blir skjøvet ut i tid. Til sammenlikning summeres veginvesteringene
i den samme planen seg til en negativ nytteverdi på 2,2
mrd. kroner.
Disse medlemmer vil peke på at
sykkel er det mest miljøvennlige og helsefremmende framkomstmidlet.
Det er god forebyggende miljø- og helsepolitikk i å legge
forholdene bedre til rette for dette.
Disse medlemmer vil understreke
at hydrogen som energikilde og energibærer vil kunne spille
en stor rolle for å redusere og eventuelt fjerne utslippene
av klimagasser og forurensning fra samferdselssektoren. Disse
medlemmer ønsker å øke hydrogensatsingen
i Norge.
Disse medlemmer vil fordele midlene
til kollektivtransport, sykkel, jernbane og miljø på følgende måte:
Jernbane-, sykkel-, kollektiv- og miljøsatsinger
i Sosialistisk Venstreparti sitt budsjett: |
Prosjekter | Alt.
budsjett | Innenfor ramma |
Fjernstyring av Nordlandsbanen
(Nordland) | 40 mill. kr | 20 mill. kr |
Sikkerhet i Lieråsen
tunnel (Buskerud) | 16 mill. kr | 16 mill. kr |
Lysaker stasjon (Akershus)
| 35 mill. kr | 20 mill. kr |
Dobbeltspor Lysaker - Sandvika
(Akershus) | 10 mill. kr | 10 mill. kr |
Ski stasjon (Akershus)
| 25 mill. kr | 10 mill. kr |
Dobbeltspor Oslo - Ski
(Akershus/Oslo) | 30 mill. kr | 10 mill. kr |
Dobbeltspor Sandnes - Stavanger
(Rogaland) | 75 mill. kr | 40 mill. kr |
Ganddal godsterminal (Rogaland)
| 20 mill. kr | 20 mill. kr |
Barkåker - Tønsberg
(Vestfoldbanen) | 20 mill. kr | 20 mill. kr |
Eidangertunnelen (Telemark)
| 20 mill. kr | 10 mill. kr |
Arnatunnelen (Hordaland)
| 20 mill. kr | 0 |
Gevingåsen tunnel
(Sør- og Nord-Trøndelag) | 20 mill. kr | 0 |
Kongsvingerbanen (krysningsspor)
(Hedmark) | 30 mill. kr | 0 |
Stasjons- og knutepunkttiltak
| 40 mill. kr | 0 |
Sikkerhetstiltak | 64 mill. kr | 0 |
Drift og vedlikehold på jernbanen
| 144,6 mill. kr | 44 mill. kr |
Særskilte tilskudd
til kollektivtransporten (insentivordning) | 200 mill. kr | 165 mill. kr |
Tilskudd til ekspressbusser
| 30 mill. kr | 0 |
Økt tilskudd til
gang- og sykkelveger | 70 mill. kr | 50 mill. kr |
Planlegging av baneløsning
til Fornebu | 5 mill. kr | 5 mill. kr |
Fjerning av kjørevegsavgiften
| 41,4 mill. kr | 10 mill. kr |
Hydrogensatsing
| 15 mill. kr | 10 mill. kr |
SUM | 971 mill. kr | 460 mill. kr |
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett vil øke
bevilgningene til disse formålene med 465 mill. kroner,
og at Sosialistisk Venstreparti innenfor vedtatt ramme vil øke
bevilgningene med 280 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til samferdselssektorens
spesielle betydning for å skape bedre vilkår for verdiskapning,
sysselsetting og bosetting i Norge. Dagens bosettingsmønster
er i stor grad basert på utnyttelse av de lokale ressurser,
som fisk, energi, utmark og skog- og jordbruk, men også friluftsaktiviteter
og turisme. En desentralisert bosetning er en forutsetning for å skape
en bærekraftig forvaltning av naturressursene, både
fordi arbeidet krever nærhet og fordi en bærekraftig
forvaltning krever erfaringsbasert kunnskap om lokale naturforhold.
For å kunne opprettholde strukturen i bosettingen og næringslivet
er godt utbygde kommunikasjoner en nødvendig rammebetingelse.
Dette er utfordringer som krever at samferdselen i distriktene
må prioriteres høyere.
Disse medlemmer vil derfor understreke
betydningen av en samferdselspolitikk som legger til rette for at
bosettingsmønstret kan holdes oppe og at lokalsamfunn over
hele landet kan utvikles.
Disse medlemmer mener det er
viktig å redusere avstandsulempene for distriktene. Dårlig standard
og vedlikehold av veger skaper store ulemper for distriktene. For
store deler av vegnettet i distriktene er preget av dårlig
standard, flaskehalser og aksellastbegrensninger.
Disse medlemmer vil fordele innsatsen
på dette området på følgende
måte:
Distriktssatsinger i Sosialistisk Venstreparti
sitt budsjett: |
Rassikringprosjekter | Alt.
budsjett | Innenfor
ramma |
rv 503 Gloppedalen (Rogaland) | 10 mill. kr | 10 mill. kr |
rv 7 Storurdfonna (Hordaland) rv 7 Fossagjeltunnelen (Hordaland) E16 Brendebakkjen (Hordaland) | 15 mill. kr 3 mill. kr 2 mill. kr | 15 mill. kr |
rv 615 Skasvora
(Sogn og Fjordane) Diverse mindre tiltak (Sogn og Fjordane) | 10 mill. kr 10 mill. kr | 10 mill. kr |
Fv Eikesdalsvegen (Møre
og Romsdal) | 20 mill. kr | 20 mill. kr |
rv 78 Vefsnfjorden (Nordland) E6 Femtevasslia (Nordland) rv
827 Brattlia (Nordland) | 8 mill. kr 4 mill. kr 3 mill. kr | 8 mill. kr 4 mill. kr |
rv 866 Gjøvarden
(Troms) | 15 mill. kr | 13 mill. kr |
SUM: | 100
mill. kr | 80
mill. kr |
Maritim
infrastruktur | Alt.
budsjett | Innenfor ramma |
Restarbeider i Vadsø (Finnmark) | 5,2 mill. kr | 0 |
Moloreparasjon i Vadsø (Finnmark) | 12,2 mill. kr | 12,2 mill. kr |
Oppstart ny innseiling
til Melbu havn (Nordland) | 24 mill. kr | 15 mill. kr |
Moloreparasjon Listahavn
II (Vest-Agder) | 15 mill. kr | 0 |
Åkrehamn, utdyping
og mudring (Rogaland) | 5,4 mill. kr | 0 |
Stø molo/skjerming
(Nordland) | 3,2 mill. kr | 0 |
Oppstart utdyping
Havøysund (Finnmark) | 25 mill. kr | 17,8 mill.
kr |
SUM: | 90
mill. kr | 45
mill. kr |
Riksvegmidler,
fylkesfordelt ramme | Alt.
budsjett | Innenfor ramma |
Møre og Romsdal: Tilskudd trafikksikkerhetstiltak Diverse tiltak | 20 mill. kr | 20 mill. kr |
Nordland: oppstart rv 808 Finneidfjord - Hemnes rv 828 Fostad - Søvik | 34 mill. kr | 25 mill. kr |
Hedmark: Nybergsund
bru Gang- og sykkelveg | 20 mill. kr. | 20 mill. kr |
Vest-Agder: rv 43 Aunevik - Bukkestein Rassikring | 20 mill. kr. | 10 mill. kr |
Telemark: Vegvedlikehold | 20 mill. kr. | 15 mill. kr |
Troms: rv
864 Internveg Berg Vegvedlikehold | 15 mill. kr. | 0 |
Nord-Trøndelag: Diverse tiltak | 20 mill. kr. | 5 mill. kr |
Sør-Trøndelag: Gang- og sykkelveg | 10 mill. kr. | 0 |
Hordaland: Gang- og sykkelveger Kollektivtiltak | 15 mill. kr. | 0 |
Sogn og Fjordane: Vegvedlikehold | 10 mill. kr. | 0 |
Buskerud: Vegvedlikehold | 10 mill. kr | 0 |
Kjøp
av riksvegferjetjenester | 80 mill. kr | 50 mill. kr |
SUM: | 274
mill. kr | 145
mill. kr |
SUM alle
distriktssatsinger: | 464 mill.
kr | 270 mill.
kr |
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett og i sitt
forslag innenfor vedtatt ramme vil øke bevilgningene til
oljevern og slepebåtkapasitet med 40 mill. kroner.
Disse medlemmer vil understreke
at Barentshavet er Europas største sammenhengende grunne havområde,
og blant de aller mest produktive større havområdene
i verden. Primærproduksjonen er ekstrem høy langs
iskanten om våren. Dette gir grunnlaget for Barentshavet
naturverdier og biologiske mangfold.
Disse medlemmer vil understreke
Norges internasjonale ansvar for å verne om miljøressursene
i Barentshavet.
Disse medlemmer vil peke på at
Barentshavet har noen av verdens aller største og viktigste
fiskerier. Noen av verdens viktigste gyteområder for kommersielle
fiskesorter er konsentrert langs kysten av Nord-Norge og Murmansk.
Kyststrømmen langs kysten av Nord-Norge fører
med seg høyere konsentrasjoner av egg og larver av torsk,
hyse, sei, lodde og sild enn det som er kjent fra andre steder.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å forvalte Barentshavet på en slik
måte at det også i framtiden vil være
et av verdens viktigste matfat.
Disse medlemmer vil understreke
Barentshavet sin betydning for sjøfuglene. Kysten av Finnmark, Bjørnøya
og vestkysten av Novaja Zemlja er blant områdene i verden
med aller høyest tetthet av sjøfugl. Barentshavet
er det viktigste området for de europeiske bestandene av
polarlomvi, alkekonge og lunde. Røst og Gjesverstappan
er blant verdens viktigste fuglefjell for alkefugler, som lunde
og lomvi.
Disse medlemmer vil også understreke
at eksisterende kunnskapsnivå om sjøfuglene i
Barentshavet er begrenset og til dels utdatert. Ny forskning er
nødvendig for å kunne følge utviklingen
av sjøfuglenes bruk av Barentshavet, ikke minst etter temperaturøkningen de
siste 15 årene.
Disse medlemmer vil peke på at
Barentshavet er det arktiske havområdet som har de mest
artsrike bunndyrsamfunnene vi kjenner. Verdens største dyphavskorallrev,
Røstrevet, ble oppdaget så sent som i 2002. Disse
medlemmer er tilfreds med at Regjeringen har vernet korallrevet.
Disse medlemmer vil understreke
at Barentshavet har Europas dårligst kartlagte havbunn
med hensyn til biologiske ressurser. Mindre enn 10 prosent av havbunnen
er kartlagt. Det er et stort behov for kartlegging av miljøressurser
før det fattes nye strategiske beslutninger om forvaltning
av Barentshavet.
Disse medlemmer vil også peke
på at Grønlandshvalen i Barentshavet er en av
verdens aller mest truede hvalbestander. Antakeligvis er det kun
et titalls individer igjen, til tross for at bestanden har vært
fredet i over 150 år.
Disse medlemmer vil understreke
at summen av disse miljøverdiene gjør Barentshavet
unikt. Barentshavet må forvaltes på en slik måte
at miljøressursene vernes om, også for kommende
generasjoner.
Disse medlemmer mener Norge må gjøre
alt hva som står i vår makt for å begrense
miljøtrusselen frakt av olje i disse svært spesielle
og rike havområdene representerer.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) foreslår
at rammeområde 18 blir løyvd med kroner 20 941
405 000. Dette er ei auke i høve til St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 2 og 10 (2003-2004) med 1 000 000 000 kroner.
Denne medlemen viser til at ei
auka satsing på samferdsel er avgjerande for å kunne
ta heile landet i bruk, for å oppretthalde den verdiskaping
som skjer i distrikta, og for å oppretthalde livskvaliteten
til einskildmenneska. Det må satsast sterkare både
på kollektivtrafikk og på betre infrastruktur.
I ei tid med stor arbeidsløye, er det forsvarleg å auke
bruken av oljepengar til tiltak som gir arbeid til ledige. Det er òg
vesentleg å styrke arbeidet for å sikre utsette
ulykkesstrekningar på vegnettet og å oppretthalde
frekvens og tryggleik på riksvegferjene.
Gode kommunikasjonar er avgjerande for at folk
kan leve og bu i heile landet og ha høve til å finne
arbeide der dei vel å bu. Folk må ha eit tilbod
om nødvendige tenester som høyrer til i eit moderne
samfunn, og dei må kunne ha høve til å delta
i det sosiale livet.
Store delar av landet har spreitt busetnad.
Samtidig veit vi at mykje av naturressursane og verdiskapinga nettopp
finst i desse områda. Mellom anna er store delar av den
eksportretta industrien å finne i distrikta. Skal vi kunne
utnytte dei føremonene vi har med store naturressursar,
må vi i samferdselspolitikken leggje til rette for at alle
delar av landet får ei positiv utvikling.
Denne medlemenmeiner
at ein må finne ein balanse mellom å styrkje kommunikasjonane
der veksten er stor, og prioritere midlar til område der
folketalet går ned.
Det er viktig å prøve ut ulike
modellar for alternativ organisering av transportsystemet i dei
største byområda. Det kan gje ein betre samordna
areal- og transportpolitikk og betre offentleg ressursutnytting
på tvers av forvaltningsnivåa innan transportsektoren.
Denne medlemenønskjer å gå forsiktig
fram i arbeidet med å setje transporttenester ut på anbod.
Tryggleik og kvalitet på tilboda må ikkje fortrengjast
av effektivitets- og profittomsyn.
Denne medlemenmeiner
det er vesentleg å oppretthalde eit godt flytilbod i heile
landet og oppretthalde det regionale flyplassnettet. Dei regionale
flyplassane har ein viktig funksjon i oppretthalding av næringsliv
og busetnad, og kan ikkje forventas å gå med økonomisk
overskot. For å oppretthalde det tilbod som eksisterar
i dag og sikre ei vidare drift av alle flyplassane, vil Senterpartiet
gå inn for å auke posten for kjøp av
flyplasstenester.
Denne medlemen viser til at Regjeringa
i sitt framlegg til statsbudsjett vil føre til auka etterslep
på veginvesteringane. Målt mot Nasjonal transportplan
er det no eit etterslep på 1,6 mrd. kroner i veginvesteringar.
Denne medlemen peikar på at
det er stort behov for auka satsing på transportsektoren
fordi:
– Investeringsnivået
har gått ned dei seinare åra og ligg langt etter
målsetjingane i Nasjonal transportplan
– Det er ledig kapasitet og kompetanse
i anleggsbransjen
– Tiltaka lettar sentraliseringspresset
– Vi får fjerna flaskehalsar/ulykkesfare
og reduserer transportkostnadene for næringslivet
Denne medlemen foreslår å auke
løyvingane til investeringar på sekundære
riksvegar med 390 mill. kroner, og løyvingane til drift
og vedlikehald med 100 mill. kroner. Det er eit sterkt behov for å få gjort
noko med vegstandarden, og mange prosjekt står klare til å bli
realiserte. For å utløyse det store verdiskapingspotensialet
i distrikta, vil utbygging av det sekundære riksvegnettet
vere avgjerande.
Senterpartiet meiner det skal leggjast avgjerande vekt
på fylkeskommunane si prioritering av riksvegprosjekt. Denne
medlemen vil difor ikkje fordele dei auka løyvingane
på enkeltprosjekt, men vise til fylka sine prioriteringar.
Styrking av tilskot til sekundært riksvegnett er særleg
vektlagt då dette har vore lite tilgodesett i dei siste
budsjetta. Denne medlemenvil
likevel ikkje låse dei enkelte fylke til berre det sekundære
riksvegnettet, men vil gi fylka høve til å prioritere
også stamvegnett der dei finn det mest tenleg. Innanfor
dei knappe rammene til samferdselsformål finn ikkje denne
medlemen at det er riktig å bruke midlar til Bjørvikaprosjektet.
30,2 mill. kroner som er avsett i budsjettet, blir frigjort til
andre formål.
Denne medlemen meiner det er
viktig å styrke den særskilde satsinga på rassikring
og aukar denne posten med 200 mill. kroner. Rassikring er viktig
for tryggleiken til dei som ferdast langs vegen.
Denne medlemen godtar ikkje den
reduksjonen Regjeringa har foreslått når det gjeld
investeringar og vedlikehald innan hamner, farleier, merker og fyr,
og foreslår å auke denne posten med 40 mill. kroner. Denne
medlemen vil halde fram arbeidet med sikte på å bygge
Stad skipstunnel, og set av 10 mill. kroner til vidare planlegging.
Denne medlemen foreslår å auke
løyvinga til drift av riksvegferjer med 180 mill. kroner
for å oppretthalde dagens nivå for tryggleik og
auke frekvens på ferjene. Det er samtidig ei målsetjing
at riksvegferjene på sikt skal bli gratis. Ferjene er ein
del av vegen, og mange lokalsamfunn rundt om i distrikta er avhengige av
gode ferjetilbod. Det er òg viktig å legge opp
til at ein kan få i gong fleire nattferjer, slik at viktige
samband kan vere opne heile døgnet.
Denne medlemen viser til at Statens
vegvesen har fremma forslag om endring av takssystemet på ferje.
Ei endring av takstane som kan føre til ein auke i 30 pst.
i ferjeutgifter til næringstransport, vil ha store konsekvensar
for dei deler av landet som vert råka av omlegginga.
Denne medlemen sine endringar
i høve til St.prp. nr. 1 (2003-2004) med tillegg går
fram av etterfølgjande tabell.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 2 og 10 | Sp |
Utgifter (i
hele tusen kroner) |
1062 | | Kystverket
(jf. kap. 4062) | 1 111
530 | 1 161
530 (+50 000) |
| 30 | Maritim infrastruktur | 218 300 | 268 300 (+50
000) |
1311 | | Tilskudd
til regionale flyplassar | 277 000 | 357 000 (+80 000) |
| 70 | Tilskudd til Avinors regionale
flyplasser | 264 000 | 344 000 (+80
000) |
1320 | | Statens
vegvesen (jf. kap. 4320) | 12 006
900 | 12 906
900 (+900 000) |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehald av riksvegar | 5 839 700 | 5 939 700 (+100 000) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 4 724 000 | 5 114 000 (+390 000) |
| 31 | Rassikring | 204 000 | 404 000 (+200
000) |
| 35 | Vegutbygging i Bjørvika
| 30 200 | 0 (-30
200) |
| 72 | Tilskudd til riksvegferjedrift
| 1 155 000 | 1 335 000 (+180 000) |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | 357 700 | 387 700 (+30 000) |
| 71 | Refusjon av dieselavgift
| 0 | 30 000 (+30
000) |