For kapittel og postar som ikkje
er nemnde nedanfor, har komiteen ingen merknader
og sluttar seg til budsjettforslaget.
| | (i 1 000 kroner) |
Kap. | Saldert
budsjett 2003 | St.prp. nr.
1
(2003-2004) | St.prp.
nr. 1 Tillegg
nr. 10 (2003-2004) | Pst. endring
2003/2004 (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10/saldert
budsjett 2003) |
1062 | 1 111 175 | 1 111 530 | 1 154 080 | 3,9 |
4062 | 500 922 | 510 425 | | 1,9 |
Innen kystforvaltningen vil Fiskeridepartementet
i 2004 prioritere tiltak som styrker sikkerheten til sjøs
og som bedrer rammebetingelsene for sjøtransport.
Hovedutfordringene for Kystverket er:
– Hente
ut synergieffekter etter integrering av Statens beredskap mot akutt
forurensning i Kystverket.
– Iverksette tiltak i lostjenesten
og trafikksentralvirksomheten for å sikre kostnads- og
inntektskontroll, slik at tjenestene tilfredsstiller kravet om å være
selvfinansierende.
– Konkurranseutsetting av Kystverket
Produksjon.
– Videreutvikle Kystverket som
en havneetat.
– Trafikkontroll og overvåking
av skipsfarten, med spesiell vekt på Nord-Norge.
– Styrke slepebåtkapasiteten
i Nord-Norge.
– Optimalt vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner.
– Forenkle administrative rutiner
og saksbehandlingsprosesser.
Post 1 Driftsutgifter foreslås i St.prp.
nr. 1 (2003-2004) bevilget med 758,63 mill. kroner for 2004. Dette er
en reduksjon på 0,420 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2003. Posten omfatter drift av navigasjonsinstallasjoner,
losing, trafikkovervåking og kontroll, transportplanlegging,
kystforvaltning og Kystverkets administrasjon, samt drift og utvikling
av statens beredskap mot akutt forurensning.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2003-2004) foreslås
post 1 økt med 42,55 mill. kroner i 2004, jf. kostnadene
for 2004 knyttet til innleie og drift av slepefartøy.
Post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås
bevilget med 3,4 mill. kroner for 2004. Det fremmes videre et eget forslag
til romertallsvedtak hvor det bes om Stortingets samtykke i at Fiskeridepartementet
kan utgiftsføre inntil 15 mill. kroner ut over bevilgningen.
Post 24 Produksjonsvirksomheten skal være
selvfinansierende, og det blir derfor ikke gitt særskilte
bevilgninger på posten.
På post 30 Maritim infrastruktur omfatter
investeringer i havner, farleder, fyr og merker. Posten foreslås bevilget
med 218,3 mill. kroner for 2004. Dette er en økning på 6,4
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold blir foreslått bevilget med 48,3 mill. kroner
for 2003. Dette er en reduksjon på 9,725 mill. kroner i
forhold til saldert budsjett for 2003.
Under post 46 Trafikksentral for Nord-Norge
foreslås bevilget 2,5 mil. kroner som startbevilgning til
etablering av trafikksentral i Vardø. Det fremmes videre en
bestillingsfullmakt på 15 mill. kroner knyttet til posten.
Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg blir
foreslått bevilget med 27,4 mill. kroner for 2004, som
tilsvarer samme nominelle beløp som saldert budsjett 2003.
Det fremmes også tilsagnsfullmakt på 20 mill.
kroner for 2004.
Post 70 Tilskudd til Redningsselskapet blir
foreslått bevilget med 57,5 mill. kroner for 2004, en økning
på 1,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.
Post 1 Gebyrinntekter foreslås bevilget
med 502,825 mill. kroner for 2004. Dette er en økning på 9,245
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.
Post 2 Andre inntekter foreslås bevilget
med 7,600 mill. kroner for 2004.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen
foreslår bevilget 801,18 mill. kroner. Med unntak av økningene til
utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning representerer
forslaget til bevilgning en liten reduksjon.
Flertallet viser til at det er
av stor betydning at planleggingskapasiteten i Kystverket er god
nok til å sikre det faglige grunnlaget for samferdselspolitiske beslutninger,
og muliggjøre integrerte løsninger med andre transportformer
og det samferdselspolitiske målet om å få mer
godstransport over fra veg til sjøtransport.
Flertallet viser til at oppgavene
langs kysten er omfattende. Trafikkovervåking, losing,
kontroll, samt drift av navigasjonsinstallasjoner er omfattende
oppgaver som er av avgjørende betydning for å sikre
en effektiv, miljøvennlig og nødvendig samferdsel
på sjøen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til forslag til bevilgning under post 1 Driftsutgifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
foreslå at post 1 Driftsutgifter reduseres med 150 mill.
kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
bevilgningen til post 1 med 40 mill. kroner.
Komiteen viser til
at departementet redegjør for at det vil bli innleid et
slepefartøy med tilstrekkelig slepekapasitet for å dekke
de østlige deler av Finnmark, og at Forsvaret har påtatt
seg å ha 2 fartøy med slepekapasitet på strekningen
Vest-Finnmark-Vesterålen. Regjeringen redegjør
i proposisjonen for de beregninger som er lagt til grunn for at
tre slepebåter fra Vesterålen til Øst-Finnmark
er tilstrekkelige.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at det
ikke fra Regjeringens side er lagt fram risikoberegninger som anskueliggjør
den potensielle fare for oljeulykker langs kysten. Flertallet har
derfor ikke på nåværende tidspunkt kunnskap nok
til å slå fast at slepebåtberedskapen
eller de øvrige deler av oljevernberedskapen langs kysten
er tilfredsstillende.
Flertallet har merket seg at
departementet i proposisjonen redegjør for en rekke tiltak
for å bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at den foreslåtte
slepebåtkapasistet er i samsvar med anbefalinger fra Veritas
og mener at oljevernberedskapen og slepebåtkapasiteten
langs kysten er tilfredsstillende. I proposisjonen redegjøres
for øvrig for tiltak for å styrke sikkerheten
og beredskapen langs kysten.
Disse medlemmer vil vise til
at det skal etableres ny(e) seilingsled(er) mellom Vardø og
Nordkapp, og at en bør avvente ytterligere endringer av
seilingsledene før en har høstet erfaringer med
denne omleggingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil peke på at fastsetting av påbudte seilingsleder
utenfor territorialfarvannet må sanksjoneres via IMO. Det
er ikke godtgjort at leder mye lenger ut er den beste løsningen.
Flertallet vil for øvrig
vise til den varslede stortingsmeldingen om oljevernberedskapen
langs kysten der sikkerhet og beredskap vil bli gjennomgått.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merket seg de beregninger
av responstid som er utført av Veritas, og vil peke på at departementet
har lagt seg på et minimumsnivå i valg av antall
slepebåter. Disse medlemmer vil også vise
til at en forutsetning i Veritas sine beregninger av antallet slepebåter
som er nødvendig, er at trafikken langs kysten går
om lag 12 nautiske mil fra land. Regjeringen tar sikte på at
de påbudte seilingsledene skal tre i kraft 1. januar 2004. Disse
medlemmer forutsetter at de påbudte seilingsledene
blir lagt i tråd med disse forutsetningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet ber om at en i den bebudede meldingen om
oljevernberedskap langs kysten også gjør en vurdering
av hvor langt fra kysten det er mest hensiktsmessig at trafikken
går.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
komme nærmere tilbake til tiltak for å bedre sikkerheten
og beredskapen langs kysten i forbindelse med behandlingen av den
bebudede stortingsmeldingen om oljevernberedskapen langs kysten. Ett
forhold vil disse medlemmer likevel kommentere nå.
Departementet skriver i brev til komiteen som svar på spørsmål
3 følgende:
"Fiskeridepartementet vil vurdere seilingsleder utenfor
territorialfarvannet som regime for regulering av skipstrafikk i
Barentshavet som representerer særlig miljørisiko."
Disse medlemmer vil understreke
at det vil bedre sikkerheten langs kysten vesentlig hvis seilingsledene
legges lenger ut enn 12 nautiske mil. Disse medlemmer viser
til komiteens besøk hos den kanadiske kystvakta som redegjorde
for at oljetrafikken fra Alaska gikk 150 nautiske mil utenfor kysten. Disse
medlemmer vil ikke konkludere med hvor langt fra kysten
det er mest hensiktsmessig at trafikken går, men slå fast
at det er vesentlig lenger ut enn 12 nautiske mil.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"1. Arbeidet med å lage
påbudte seilingsleder utenfor territorialfarvannet igangsettes
snarest.
2. Stortinget ber Regjeringen redegjøre
for status i dette arbeidet i forbindelse med den bebudede stortingsmeldingen
om oljevern."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, vil vise til at den eksisterende budsjettstruktur
ble innført for to år siden. En viktig begrunnelse
for innføring av denne budsjettstrukturen var at dette
ville gi Kystverket større fleksibilitet i økonomiforvaltningen
og slik legge til rette for en effektiv ressursutnyttelse. En tilbakeføring
til den forrige budsjettstrukturen vil redusere denne fleksibiliteten
og effektivitetsgevinster.
Flertallet vil vise til at det
i proposisjonen er informative tabeller, hvor fordelingen av bevilgningene
på Kystverkets ulike områder framkommer.
Flertallet ønsker derfor
ingen endring av Kystverkets budsjettstruktur.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at budsjettstrukturen
gjør det vanskelig for komiteen å danne seg et
bilde av virksomheten.
Disse medlemmer vil derfor be
departementet vurdere budsjettstrukturen i Kystverket.
Disse medlemmer viser til at
utviklingen av statens beredskap mot akutt forurensning er en ny
oppgave for Kystverket. Den skiller seg også på flere punkter
fra andre oppgaver Kystverket har. Slik midlene til dette formålet
bevilges i dag, er det vanskelig for komiteen å danne seg
et klart bilde av utviklingen på området. Disse
medlemmer vil derfor be departementet vurdere om midlene
til beredskap mot akutt forurensning i framtiden skal bevilges over
egen post.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
at i Sem-erklæringen forutsettes det at Kystverkets produksjonsavdeling
skal konkurranseutsettes i sin helhet.
Disse medlemmer ber om at en
slik konkurranseutsetting i forkant må forelegges Stortinget
på egnet måte. Disse medlemmer mener
en slik omdanning både må ivareta de totale samfunnsinteresser, økonomiske
forhold, selskapsform og hensynet til brukerne og de ansatte.
Komiteen viser til
tidlegare merknader, seinast i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003),
der det vart lagt føringar for organiseringa og det vidare
arbeidet med å etablere eit nasjonalt fyrmuseum. Komiteen viser vidare
til brev til samferdselskomiteen datert 26. november 2003 der fiskeriministeren
som svar på spørsmål seier følgjande
om dette:
"Som det er opplyst i St.prp. nr. 1 (2003-2004) har Kystverket
greidd ut kostnadane ved å etablere eit etatsmuseum for
Kystverket, med utgangspunkt i eit nettverk som er sett saman av
Lindesnes fyr, Tungenes fyr, samlinga i Dalsfjorden og Lofotmuseet.
For budsjettåret 2004 har Regjeringa funne det naudsynt å prioritere
arbeidet med sjøtryggleik framfor å etablere eitt etatsmuseum
nett no.
Fiskeridepartementet vil difor etablere ei
arbeidsgruppe som skal arbeide vidare med etablering av eit etatsmuseum
for Kystverket. Arbeidsgruppa vil vurdere dei forslaga som er lagt
fram med omsyn på modellar, med særleg vekt på nettverkløysinga.
Den rolla som lokale og regionale aktørar kan spela i arbeidet med å etablere
eit nasjonalt fyrmuseum/etatsmuseum for Kystverket vil
bli vurdert. Arbeidsgruppa vil vidare vurdere muligheitene for å etablere
ein meir formell struktur mellom dei einskilde partane".
Komiteen er samd med fiskeriministeren
i at fyrmuseet skal organiserast som eit etatsmuseum for Kystverket. Komiteen viser
vidare til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003) der
komiteen "mener at den foreslåtte nettverksmodellen skal
legges til grunn for det videre arbeidet".
Komiteen ber om at arbeidsgruppa
som skal etablerast, arbeider raskt slik at ein får nærare
klarlagt framtidig struktur og organisering og tilhøve
til andre samarbeidande partar, og at det også for 2004
blir sett av ressursar til arbeidet med fyrmuseet innanfor dei foreslåtte
rammene til kystkultur.
Komiteen slutter seg til forslag
til bevilgning under post 21.
Komiteen har merket seg at posten
bevilges med 3,4 mill. kroner og at det legges opp til et romertallsvedtak
som gir departementet mulighet til å utgiftsføre
ytterligere 15 mill. kroner. Komiteen forutsetter
at hvis en akutt forurensningssituasjon oppstår, trer det
i kraft andre fullmakter som gjør at alle tilgjengelige
ressurser settes inn for å begrense omfanget av en eventuell
ulykke.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til forslag til bevilgning.
Flertallet vil vise til at bevilgningene
til marin infrastruktur blir videreført på samme
reelle nivå som i 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
hevde at det er et betydelig potensial for effektivisering i Kystverket. Disse
medlemmer vil hevde at effektiviseringspotensialet er langt
høyere enn det som er oppnådd til nå. Disse medlemmerlegger videre til grunn at det i langt større
utstrekning blir brukt konkurranse som virkemiddel når
oppdrag skal utføres og at dette vil føre til
store besparelser.
På kort sikt er utbedringsbehovet av
farleder på 300-400 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker
derfor å sikre en raskere utbedring enn Regjeringen, og
legger til grunn at økt bruk av konkurranse vil frigjøre
midler slik at utbedring av farleder kan framskyndes.
Disse medlemmerviser
til at det i over 40 år har vært arbeidet med å få realisert
Brønnøyleden uten at dette har blitt fullført.
I forbindelse med oljeutvinning utenfor Brønnøysund
har riggselskap ytret ønske om å etablere seg
med servicevirksomhet for oljerigger i Brønnøysund.
Flere industriaktører fra Nordland meldte sin interesse
for slik etablering. En slik etablering fordrer at det investeres
i oppmerking av Brønnøyleden. En full oppmerking
er kostnadsberegnet til ca. 6 mill. kroner, mens en minimumsoppmerking
er kostnadsberegnet til ca. 1,7 mill. kroner. Dette fordeler seg
på ca.1,2 mill. kroner til selve oppmerkingen og ca. 0,5
mill. kroner til losopplæring. Disse medlemmer ber
om at dette blir prioritert innenfor vedtatte budsjett.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett øker
bevilgningene til maritim infrastruktur og fiskerihavner med 90
mill. kroner. Innenfor rammen av budsjettforliket mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke
rammen med 45 mill. og bevilges med 263,3 mill. kroner. Investeringene
skal gå til bedring av farleder, molobygging og utbygging
av fiskerihavner.
Disse medlemmer ønsker å fordele
midlene som vist i tabellen nedenfor:
Maritim infrastruktur | SVs alternative
budsjett | SVs budsjett
innenfor ramma |
Restarbeider i Vadsø (Finnmark)
| 5,2 mill. kroner | 0 |
Moloreparasjon i Vadsø (Finnmark)
| 12,2 mill. kroner | 12,2 mill. kroner |
Oppstart ny innseiling
til Melbu havn (Nordland) | 24,0 mill. kroner | 15,0 mill. kroner |
Moloreparasjon Listahavn
II (Vest-Agder) | 15,0 mill. kroner | 0 |
Åkrehamn, utdyping
og mudring (Rogaland) | 5,4 mill. kroner | 0 |
Stø molo/skjerming
(Nordland) | 3,2 mill. kroner | 0 |
Oppstart utdyping
Havøysund (Finnmark) | 25,0 mill.
kroner | 17,8 mill.
kroner |
SUM | 90 mill. kroner | 45 mill. kroner |
Disse medlemmer vil understreke
at effektive og trygge fiskerihavner er en viktig forutsetning for verdiskapningen
i fiskerinæringen, og dermed også for bosettingen
langs kysten. Kystverket har anslått investeringsbehovet
for utbedring av farleder å være mellom 300-400
mill. kroner på kort sikt.
Medlemen i komiteen frå Senterpartietviser til at det er viktig å sikre
god ferdsel og tryggleik langs kysten. Ei styrking av tilskot til
hamner og farleier er viktig for oppretthalding av næringsliv
og ferdsel knytt til kyststrok.
Denne medlemen vil peike på at
midlar løyva til marin infrastruktur òg bør
kunne nyttast til fiskerihamner, post 60.Denne
medlemen vil difor auke posten til marin infrastruktur med
50 mill. kroner, der 10 mill. kroner vert avsett til vidareføring
av prosjektarbeidet med Stad skipstunnel. Denne medlemen vil
peike på at Stad skipstunnel er eit unikt prosjekt for å betre
tryggleiken på ein av dei mest vêrharde kyststrekningar
langs norskekysten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
forslag til bevilgning under post 45.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
foreslå at post 45 Større utstyrsanskaffelser
reduseres med 15 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp.
nr. 1 (2003-2004).
Komiteenvil understreke betydningen trafikksentralen
vil ha for sikkerheten til sjøs i nordområdene.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
forslag til bevilgning.
Flertalletviser
at Regjeringen foreslår 2,5 mill. kroner som startbevilgning
til etablering av trafikksentral i Nord-Norge og videre forslag
om bestillingsfullmakt på 15 mill. kroner knyttet til posten,
jf. eget forslag til romertallsvedtak.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å forsere
arbeidet med byggingen av trafikksentralen i Vardø, og
viser til behandlingen av St.meld. nr. 25 (2002-2003), jf. Innst.
S. nr. 46 (2003-2004), Regjeringens miljøvernpolitikk og
rikets miljøtilstand.
Disse medlemmer foreslår å øke
post 46 med 10 mill. kroner og bevilges med 12,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
slutter seg til forslag til bevilgning.
Flertallet vil vise at bevilgningene
for Tilskudd til fiskerihavner blir videreført på tilnærmet
samme nivå som i 2003. Dette er bevilgninger som også forutsetter økonomiske
bidrag fra lokale myndigheter og gjør at effekten av de
statlige bevilgningene over denne posten blir store.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår
auka løyvingar til nye fiskerihamner på 50 mill.
kroner i høve til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Dette ville gi Fiskeridepartementet anledning til å innvilge
oppstart av nye fiskerihavner, bl.a. i Havøysund og Gryllefjord.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
foreslå at post 60 Tilskudd til fiskerihavner reduseres
med 14,4 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Medlem i komiteen frå Senterpartiet viser
til merknad til post 30 Marin infrastruktur der ein går
inn for at løyvingar til post 30 òg kan nyttast
til post 60 Tilskot til fiskerihamneanlegg.
Komiteen slutter seg
til forslag til bevilgning.
Komiteenhar
merket seg at post 70, tilskudd til Redningsselskapet, er oppført
med en økning fra 2003 på 1,5 mill. kroner til
57,5 mill. kroner. Komiteenvil understreke
Redningsselskapets betydning for sikkerhets langs kysten, både
ved at NSSR har redningsskøyter i beredskap langs norskekysten
og ved informasjons- og forebyggingsarbeidet Redningsselskapet står
bak.
Komiteen slutter seg til forslaget
til bevilgning.
| (i 1 000 kroner) |
Kap. | Saldert
budsjett 2003 | St.prp. nr.
1 (2003-2004) | Pst. endring 2003/2004 |
1070 | 34 200 | 33 800 | -1,2 |
4070 | 3 110 | 3 250 | 4,5 |
Kap. 1070 omfatter driftsutgifter for navigasjonssystemer
og investeringsutgifter knyttet til Loran-C-systemet, som er et
sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nord-Europa.
Fra 1. januar 1995 overtok Det nordvest-europeiske Loran-C-samarbeidet
(NELS) driftsansvaret for det som nå er et sivilt Loran-C-system.
Regjeringen ønsker å si opp NELS-avtalen i 2004,
med virkning fra utløpet av 2005. Regjeringen vil i budsjettet
for 2005 komme med en vurdering og forslag til forvaltningen av
samfunnet Jan Mayen.
Forslag til bevilgning på kap. 1070
for 2004 gir en reduksjon på 0,4 mill. kroner på kapitlet
i forhold til saldert budsjett 2003.
Komiteen slutter seg til forslag
til bevilgning.
Komiteen har ved flere anledninger
bedt om å bli løpende orientert om utviklingen
av samarbeidet innen NELS og dermed en avklaring av Loran-C-systemets framtid.
Denne orienteringen blir gitt i framlagte St.prp. nr. 1 (2003-2004). Komiteen merker
seg den økende fokuseringen på de ulike systemenes
sårbarhet og dermed et økende krav til back-upsystemer. Komiteen viser
i den sammenhengen til den såkalte Volpe-rapporten. Denne
rapporten viser til den økte risikoen mht. så vel
sikkerhet som økonomiske virkninger innen transport. Av
den grunn vektlegger rapporten det generelle behovet for back-up.
Komiteen er med bakgrunn i departementets redegjørelse
innforstått med at det i forbindelse med utvikling og etablering
av Galileo-systemet jaktes etter et tilleggssystem og at Loran-C
er nevnt som en av flere kandidater til et slikt system.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene Senterpartiet, konstaterer at Loran-C i
dag i liten grad benyttes av maritime aktører. Regjeringen
har av den grunn varslet at Norge vil trekke seg ut av NELS-avtalen
i 2004, med virkning fra utløpet av 2005.
Flertallet tar dette til etterretning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
betydningen av at Norge aktivt arbeider for å beholde og
utvikle en sentral posisjon i arbeidet med Galileoprogrammets utviklingsfase
i samarbeid med den europeiske romorganisasjonen ESA, der Norge
er fullt medlem. Norge bør også arbeide aktivt
for å komme med i EUs Galileoprosjekt. Denne deltakelsen
vil være et viktig ledd i en strategisk industrisatsing,
så vel som for å sikre samme ytelse i norske områder
som i resten av Europa. Flertallet peker på at
bruken av satellittnavigasjon er raskt økende, og at satellittnavigasjon
synes å berøre både industripolitikk,
utenriks- og sikkerhetspolitikk og vil stille økende krav
til koordinering nasjonalt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at utviklingen av det nye Galileoprogrammet fremdeles er inne
i en usikker fase hvor kostnadene for de enkelte deltagerland ikke
er avklart. Disse medlemmer ber om at Stortinget
på et tidlig stadium får seg forelagt en sak hvor
eventuell deltakelse i prosjektet, og kostnader ved dette,
blir klargjort.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
med bakgrunn i departementet si utgreiing fortsatt uttrykke ei varsemd
i avviklinga av Loran-C/Eurofix før ERNP og Galileo
har klarlagt sitt forhold til systemsamspelet som ligg i Loran-C/Eurofix. Denne medlemen er
innforstått med at dagens Loran-C vert brukt av få,
men legg vekt på at Loran-C er ein av fleire kandidatar
til eit eventuelt tilleggssystem til Galileo.