Det vises til brev av 18. november 2005 fra Utenrikskomiteen v/ leder Olav Akselsen vedlagt følgende spørsmål:
De måltall det vises til ligger inne som forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005), lagt fram av Bondevik II-regjeringen, og er begrenset til langsiktig bilateral bistand. Det innebærer at måltallene kun omfatter ca. 36 prosent av det totale bistandsbudsjettet. Regjeringen legger opp til en langsiktig og sterk satsing på Afrika og lavinntektsland gjennom ulike kanaler, bilaterale såvel som multilaterale. Etter regjeringens syn er det viktig å se satsingen på Afrika og lavinntektsland i et bredt perspektiv, der støtte gjennom ulike kanaler og fra ulike deler av budsjettet ses i sammenheng. Regjeringen vil vurdere hensiktsmessigheten av slike måltall og vil komme tilbake til dette overfor Stortinget ved en senere anledning.
-
2. Finansdepartementet opplyser om at den samlede støtten til frivillige organisasjoners langsiktige arbeid skal videreføres på samme nivå som i 2005, selv om Kap. 160, post 70 er redusert med 46,5 mill kr i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II. Det er lagt opp til at tiltakene skal finansieres over regionbevilgningen. Regionbevilgningen for Asia (Kap. 151, post 78) og for Mellom-Amerika (Kap 153, post 78) er redusert. Regionbevilgningen for Afrika eller Midtøsten foreslås ikke økt. Hvor vil en gjenfinne reduksjonen i Kap. 160 på 46,5 mill kr i budsjettet?
Kap. 160, post 70 er videreført på samme nivå som i budsjettet for 2005, 1026 mill. kroner. Det ble fra regjeringen Bondevik II lagt opp til betydelige økninger på på regionbevilgningene for Afrika, Asia og Mellom-Amerika fra 2005 til 2006, til sammen 214 mill kroner. I regjeringens forslag er denne økningen beholdt på regionbevilgningen for Afrika, men redusert noe på regionbevilgningene for Asia og Mellom-Amerika. I forslaget fra regjeringen Bondevik II var det lagt opp til at finansiering av en del tiltak i regi av frivillige organisasjoner skulle flyttes fra regionbevilgningen for Afrika til kap 160, post 70. Totalt beløp dette seg til 35 mill. kroner. I regjeringens forslag vil denne støtten fortsatt dekkes over regionbevilgningen.
-
3. Bondevik II-regjeringen så det på som viktig å samarbeide med, men også påvirke politikken til Verdensbanken, som er verdens klart største og viktigste enkeltaktør på utviklingsområdet. Samfinansiering har vært og er trolig den viktigste måten å påvirke Bankens politikk på. Hvordan vil et stort og ubegrunnet kutt i denne støtten virke inn på Norges muligheter for fortsatt påvirkning av Verdensbanken på helt sentrale områder i norsk utviklingspolitikk?
I tråd med Soria Moria-erklæringen vil regjeringen kritisk vurdere Norges politikk overfor Verdensbanken. Dette inkluderer bruk av samfinansiering som et virkemiddel til å påvirke institusjonen. Når regjeringen har foreslått å redusere støtten med 100 mill. kroner i neste års budsjett, er det som et konkret tiltak for å forskyve bistand fra Verdensbanksystemet til FN. Samtidig legger regjeringenen vekt på et aktivt samarbeid med Verdensbanken, med sikte på at muligheten til å øve påvirkning på banken ikke skal svekkes.
-
4. Regjeringen reduserer kap.171, post 72 med 100 mill kr. I følge opplysninger fra Finansdepartementet vil reduksjonen berøre sektorene utdanning, miljø og næringsutvikling.Verdensbanken er i dag den største finansieringskilden for utdanning i utviklingsland. Banken er gitt et lederrolle i Fast Track Initiative (FTI), som er et partnerskap mellom givere og partnerland med formål å styrke finansieringen av grunnutdanningen i fattig land. Vil FTI bli rammet av regjeringens forslag til reduksjon? Verdensbanken er blitt en viktig partner i oppfølgingen av toppmøtet i Johannesburg, vil reduksjonen til miljø rammet dette arbeidet? Og vil reduksjonen til næringsutvikling ramme Verdensbankens viktige arbeid med bedring av investeringsklima i fattige land, herunder initiativ for å styrke fattige menneskers økonomiske rettssikkerhet (/eiendoms- og bruksrettigheter)?
Når det gjelder reduksjonen i støtte til Fast Track Initiative, skyldes dette signaler om at flere givere, bl.a. EU-kommisjonen, kommer inn med betydelig ny støtte til initiativet. Norge har sammen med Nederland vært en betydelig pådriver og finansieringskilde for Fast Track Initiative. Med tanke på byrdefordeling, er det positivt å registrere at flere større givere nå kommer inn med støtte. Det forventes derfor ikke at reduksjonen i den norsk støtten vil få avgjørende betydning for fremtiden til Fast Track Initiative.
Regjeringen er enig i at Verdensbanken er blitt en viktig partner i oppfølgingen av toppmøtet i Johannesburg. Støtten til fondet for miljø og bærekraftig kraftig utvikling vil bli videreført på samme nivå som i år. Når det gjelder støtten til næringsutvikling gjennom Verdensbanken, vil den fortsatt gå til bankens arbeid med bedring av investeringsklima i fattige land, hvor et velfungerende rammeverk, inkludert en sterk og effektiv offentlig sektor, står sentralt. Også arbeidet med eiendoms- og bruksrettigheter vil bli videreført.
-
5. Regjeringen øker bevilgninger til overgangsbistand (kap. 162, post 70) med 65 mill kr, og øker samtidig bevilgningen til fred, forsoning og demokrati med 65 mill kr (Kap. 164, post 70). De to bevilgningene henger nær sammen, men vil det bli foretatt noen endringer i fordelingen mellom land og regioner?
Av økningen på 65 millioner over overgangsbistand (kap 162, post 70) vil en stor del bli benyttet til det norske bidrag til FNs fredsbyggingsfond. En betydelig del av økningen i bevilgningen til fred, forsoning og demokrati (Kap. 164, post 70), som hører under Utenriksministeren, vil også gå til dette fondet. Dette reflekterer regjeringens beslutning om å satse mer på FN.
Fordelingen av de øvrige midlene mellom land og regioner vil bli foretatt i henhold til de føringer som ligger i St.prp. nr.1 (2005-2006).