Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.
Programkategori 07.10 Administrasjon omfatter Kunnskapsdepartementet,
Foreldreutvalget for grunnskolen og tilskudd til Sametinget for
samisk utdanningsadministrasjon.
Programkategori 07.30 Barnehager under Kunnskapsdepartementet
behandles i familie- og kulturkomiteen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 203 841 000 under dette
kapitlet.
Komiteen har merket
seg at departementet arbeider med flere saker som er forventet å bli
lagt fram for Stortinget i løpet av våren 2007. Komiteen har
også merket seg at departementet søker å bedre
samordningen mellom barnehage-, utdannings- og forskningspolitikken.
Flere årsverk ble i forbindelse med St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) overført fra Barne- og familiedepartementet
til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med at Kunnskapsdepartementet
overtok ansvaret for barnehagepolitikken. Komiteen merker
seg videre at ytterligere ressurser i 2007 er foreslått
overført fra Barne- og likestillingsdepartementet til Kunnskapsdepartementet.
Komiteen er tilfreds med at departementet
har integrert nettsiden www.kunnskapsloeftet.no i departementets
side på www.odin.dep.no, slik at foreldre, elever og lærere
enkelt og raskt får tilgang til mest mulig informasjon
om Kunnskapsløftet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det heller ikke i budsjettet for 2007 er foretatt
nødvendige kutt i driftsutgiftene til departementet. Disse
medlemmer er av den oppfatning at arbeidet i departementet
kan effektiviseres og viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative
budsjett foreslo reduserte bevilgninger til departementet, jf. Budsjett-innst.
S. I (2006-2007).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen
over post 1 med 17,1 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at modernisering av offentlig sektor har stoppet opp med den
rødgrønne regjeringen. Disse medlemmer vil
effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer
og underliggende etater.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader under kap. 2410.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 7 192 000 under dette
kapitlet.
Komiteen mener en
riktig og god familiepolitikk avhenger av en sterk og god skole. Komiteen mener hjem
og skole må samarbeide og dermed gi barna de beste forutsetninger
for et godt læremiljø. Komiteen viser
til at dette samarbeid varierer fra skole til skole. Komiteen mener
det er behov for å satse mer for å styrke samarbeidet
mellom hjem og skole.
Komiteen viser til den viktige
rollen Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) har for å styrke
foreldreengasjementet og samarbeidet mellom skole og hjem. Komiteen registrerer
at arbeidsmengden til FUG har økt de siste årene.
FUG har utarbeidet viktig informasjonsmateriell som på en
enkel og god måte gir foreldrene bedre innsikt i hvordan
de kan bidra og påvirke sine barns skolehverdag.
Komiteen viser også til
den viktige rolle FUG spiller for å ivareta foreldreperspektivet
i sine innspill til Utdanningsdirektoratet og departementet.
Komiteen mener FUG vil spille
en særlig viktig rolle nå under implementeringen
av Kunnskapsløftet i norsk skole. Det er en viktig forutsetning
for Kunnskapsløftet og muligheten for tilpasset opplæring,
at foreldrene aktivt blir trukket inn.
Komiteen mener i den sammenheng
at det er viktig at FUG gis økonomisk handlingsrom for å ivareta en
eventuell ytterligere økning i antall henvendelser til FUG.
Komiteen er tilfreds med at departementet
foreslår en økning i bevilgningen til FUG.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
glad for at Regjeringen velger å øke bevilgningen
til FUG noe for å styrke sekretariatsfunksjonen. Imidlertid
er økningen beskjeden i forhold til det behovet FUG har
etter at deres tjenester er mer kjent og benyttes av stadig flere. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av brukernes innflytelse
i skolen. Evalueringer av FUG som departementet har foretatt viser
gode resultater når det gjelder å styrke foreldresamarbeidet
i grunnskolen. Disse medlemmer vil styrke foreldrenes
medbestemmelsesrett i skolen og arbeidet som FUG i denne sammenheng
representerer er viktig. Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett ville styrke utvalgets økonomiske
situasjon ved å styrke posten med ytterligere 1 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det bør
opprettes et frittstående og uavhengig skoleombud for å ivareta elevers
og foresattes rettigheter i forhold til gjeldende opplæringslov
og forvaltningslov. Disse medlemmer mener det vil
være et viktig grunnlag for å øke brukerinnflytelsen
i skolen. Disse medlemmer mener at skoleombudet bør
samlokaliseres med FUG for at det kan oppnås et nært
samarbeid og gi rom for ressursmessige synergieffekter for begge
institusjoner. Mandatet til skoleombudet må, etter disse
medlemmers mening, være tydelig og uavhengig. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative
budsjett foreslo en driftsbevilgning på 2,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å bruke
2 mill. kroner over post 79 (NY) til styrking av hjem/skolesamarbeidet.
Midlene avsettes til en pott hvor individuelle skoler kan søke
for å utvikle nye metoder for å styrke hjem/skolesamarbeidet.
"Foreldreskolen" ved Storhamar er et godt eksempel på et
slik prosjekt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker derfor et prøveprosjekt
i hvert fylke der det på en utvalgt skole opprettes en
stilling som skal styrke samarbeidet mellom hjem og skole. Prøveprosjektet
administreres av Foreldreutvalget for grunnskolen. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til
dette.
Komiteen viser til den enstemmige
komitémerknaden i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006)
hvor det heter at:
"Komiteen viser til at det er startet en interesseorganisasjon
for foreldre med barn i barnehage og skole. Komiteen ser at Aktive
Foreldre kan spille en viktig rolle for foreldre som trenger hjelp
og veiledning."
Komiteen legger til grunn at
departementet i sitt arbeid tar høyde for den kompetansen
som ligger i organisasjonen og at departementet vurderer på hvilken
måte denne kompetanse kan brukes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) om organisasjonen
Aktive Foreldre, hvor en enstemmig komité skriver:
"Komiteen ser at Aktive Foreldre kan spille en viktig rolle
for foreldre som trenger hjelp og veiledning."
Fremskrittspartiet hadde følgende tilleggsmerknad:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil derfor
be departementet vurdere om organisasjonen bør få statlig økonomisk
støtte for å videreutvikle driften av organisasjonen
og styrke det informative arbeidet overfor foreldrene. Disse medlemmer
ber departementet vurdere dette frem mot Revidert nasjo-nalbudsjett
for 2006."
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett fremmet forslag om
en konkret ordning med statlig økonomisk støtte,
over et nytt kap. 207 post 1 på kr 500 000.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 30 572 000 under dette
kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at departementet vektlegger god kommunikasjon med Sametinget. Sametinget
ivaretar viktige oppgaver med hensyn til opplæring til
samiske elever. Fra høsten 2006 innføres Kunnskapsløftet
for 1.-9. trinn i grunnskolen og 1. trinn i videregående
skole. Flertallet viser til departementets resultatmål
for 2007 om at Sametinget skal drive veiledning etter intensjonene
i Kunnskapsløftet - samisk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn,
alder og etnisk tilhørighet. Samenes spesielle rettigheter,
og ikke minst at de har et eget politisk organ, betrakter disse
medlemmer som en uønsket særbehandling.
De oppgaver som Sametinget har i forhold til utdanning skal, slik disse
medlemmer ser det, utføres i de instanser som har
ansvaret for resten av skolesektoren.Disse
medlemmer viser til sitt standpunkt om å legge
ned Sametinget. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i sitt alternative budsjett gikk inn for at bevilgninger som vedrører
grunnskoleopplæring og videregående opplæring, og
som kanaliseres via Sametinget, opphører gjennom en avviklingstid
over tre måneder.
Programkategori 07.20 Grunnopplæringen
omfatter Utdanningsdirektoratet, tiltak og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen,
tilskudd til frittstående skoler, virksomhet knyttet til
det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped)
og enkelte andre formål. Grunnopplæringen
blir ellers i hovedsak finansiert gjennom rammetilskudd og skatteinntekter
til kommunene og fylkeskommunene. Det er redegjort for ressursene
i grunnopplæringen i en egen del IV i proposisjonen.
Regjeringen viderefører Kunnskapsløftet
etter planen og vil innføre en ordning med gratis læremidler
for elever i videregående opplæring. 1,4 mrd.
kroner foreslås bevilget til gjennomføringen av
Kunnskapsløftet i 2007. Av dette gjelder 986 mill. kroner
kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Av de 670 mill.
kroner som er prioritert til kompetanseutvikling, vil 375 mill.
kroner gå direkte til skoleeier.
Regjeringen foreslår å bevilge
373 mill. kroner til gratis læremidler for elever i videregående
opplæring. Ordningen vil bli innført for Vg2 høsten
2007, Vg3 i 2008 og Vg1 i 2009. Det skal legges til rette for økt bruk
av digitale læremidler.
Regjeringen utvider ordningen med rentekompensasjon
for investeringer i skoleanlegg med ytterligere 2 mrd. kroner i
2007, det vil si en styrking på 39 mill. kroner. Med dette
er hele investeringsrammen på 15 mrd. kroner faset inn
to år før det var planlagt.
Regjeringen ønsker å styrke
arbeidet mot fattigdom og for integrering og inkludering av innvandrere.
Det foreslås derfor ekstra bevilgninger til fengselsopplæring
og til ulike utviklingsprosjekter ved skoler, blant annet i Groruddalen.
Komiteen viser til at opplæringsloven
gir elever i grunn- og videregående skole rett til nødvendig
veiledning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg i tillegg til
sosiale spørsmål. Det er skoleeier som er ansvarlig for
at elevenes rett til veiledning blir oppfylt, men som ellers står
fritt i forhold til hvordan retten skal ivaretas.
Komiteen vil understreke betydningen
av en kvalitativt god rådgivningstjeneste både
når det gjelder yrkes- og utdanningsvalg, og sosialpedagogiske
spørsmål.
Komiteen er kjent med at rådgivningstjenesten ikke
fungerer tilfredsstillende i dagens skole. Komiteen er
bekymret for at manglende rådgivning forårsaker
feilvalg, mistrivsel, og i neste omgang frafall i videregående
opplæring.
Komiteen vil peke på behovet
for å øke rådgivernes kompetanse, samt
etablere en bedre integrering av studie- og yrkesveiledning gjennom
hele opplæringsløpet for å gi hver enkelt
elev en bedre tilpasset veiledning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen vil styrke
rådgivningstjenesten, og vil komme tilbake til dette i
forbindelse med den forestående stortingsmeldingen om utdanning
og sosial utjamning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer
at mange elever velger feil retning i sitt utdanningsløp.
Slike feilvalg er en stor utfordring og bidrar sannsynligvis sterkt
til at frafallet i undervisningsløpet er for stort. Kommuner
og fylkeskommuner satser ulikt på råd- og veiledning
til sine elever og det er liten samordning av rådgivningskompetanse
i norsk skole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det heller ikke er
en god nok statlig samordning av rådgivningstjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener gode
råd og tilstrekkelig veiledning av elever og studenter
er en forutsetning for et effektivt utdanningssystem tilpasset den
enkelte. Dersom mangel på kunnskap om muligheter eller
personlig innsikt medfører feilvalg i utdanningsløp,
vil det kunne ha konsekvenser for resten av livet.
PROFRÅD er et prosjekt som tar sikte
på et kvalitetsløft innen rådgivningstjenesten.
Gjennom masseanvendelse kan programmet bidra til å realisere
sentrale politiske mål som inkluderende arbeidsliv, nedgang
i sykefravær, mindre avbrudd og forsinkelse i videregående
skole og høyere utdanning.
Disse medlemmer er bekymret over
den høye frafallsprosenten i videregående opplæring.
67 pst. av elevene som startet på grunnkurs for første
gang i 2000, fullførte utdanningen på fem år.
Tilsvarende tall for 1999-kullet var 70 pst. Det betyr at en av
tre ikke fullfører videregående opplæring. Disse
medlemmer mener det er viktig å understreke at
disse tallene representerer enkeltmennesker og ikke minst enkeltskjebner.
Disse medlemmer mener det er
flere tiltak som kan settes i verk for å få flere
unge til å fullføre videregående skole.
Et tiltak vil være å sikre en enda mer kvalitativ
god rådgivningstjeneste. Disse medlemmer mener
det er behov for å sikre en bedre utdanning for rådgiverne. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
en videreutdanning for å kunne bli rådgiver for å sikre
en best mulig rådgivningstjeneste."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at programmet er utarbeidet av førsteamanuensis
emeritus Oskar Solberg ved NTNU, Pedagogisk institutt. Disse
medlemmer mener programmet har vist seg tjenlig til å utvikle brukernes
beslutningskompetanse og dømmekraft. Programmet er utarbeidet
sammen med et bredt spekter av samarbeidspartnere. Solberg har søkt
om offentlig støtte fra UFD og ASD fordi det er et ønske å prøve
ut systemet i større skala for å avdekke eventuelle
forbedringspunkter før systemet kan settes fullt ut i livet. Søknadene
er blitt avslått.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er grunn til å tro at PROFRÅD kan gi et betydelig
løft for innsatsen og kvalitetshevingen i rådgivningstjenesten
og viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett ga
prosjektstøtte på kr 950 000 over
nytt kap. 246 post 1.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett som foreslår å bruke
8 mill. kroner over ny post 78 til et prøveprosjekt i tre
fylker innenfor rådgivning. Prosjektet administreres av
fylkene, men innsatsen skal være lokal og innrettet mot yrkesrådgivning
overfor ungdomsskoleelever for å gjøre det lettere å velge
riktig studieprogram i videregående opplæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange nyutdannede
lærere føler seg utrygge i klasseromssituasjonen. Å få tilbakemeldinger
og innspill vil kunne gjøre det enklere og raskere for
den nyutdannede å bli trygg på seg selv. Disse
medlemmer mener derfor det bør innføres
en mentorordning for nyutdannede lærere. Konkret vil dette
gå ut på at nyutdannede lærere kan knyttes
opp mot en erfaren lærer det første arbeidsåret. Disse
medlemmer mener vi på denne måten vil
sikre at vi tar vare på og viderefører all den
gode kunnskapen som erfarne lærere sitter med, samtidig
som vi gjør overgangen fra å være student
til å være i klasserommet enklere for den nyutdannede
læreren.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utvikle
en mentorordning for nyutdannede lærere."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag i tilknytning til sine merknader under
grunnopplæring:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om ulike mulige modeller for kvalitetskontroll og akkreditering av
grunnopplæringen etter samme modell som for NOKUT (Nasjonalt
organ for kvalitet i utdanningen). Et alternativ skal være å utvide
mandatet til NOKUT slik at organet får ansvar for akkreditering
og kvalitetssikring av hele utdanningssystemet."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak med status for byggvedlikehold innenfor grunnskoler og
videregående skoler med tiltaksplan og finansieringsplan for å sikre
læringsmiljø for elevene i tråd med opplæringsloven § 9a."
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
nødvendige tiltak slik at det innføres driftsstyrer
på alle offentlig eide skoler med representanter for de
foresatte i flertall."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om innføring av skole-PC som skolemateriell til
elever på videregående skole."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
nødvendige forslag for å endre yrkesfaglige studieprogrammer,
slik at teoriandelen går ned og den praktisk rettede opplæringen
styrkes."
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 190 327 000 under dette
kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkepart
ogi Senterpartiet, slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er et potensial også for Utdanningsdirektoratet
når det gjelder effektivisering. Disse medlemmer mener
også Regjeringens stoppordre for godkjenning
av nye friskoler og varsel om at en vil gjøre det vanskeligere å få godkjenning som
friskole, taler for at en dessverre kan redusere aktiviteten i direktoratet
på disse feltene. Disse medlemmer viser
også til at budsjettet på dette kapitlet er bygd
på videreføring av utgifter til en rekke eksisterende
tiltak fra andre kapitler, men uten at det er foretatt en evaluering. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative
budsjett foreslo å redusere driftsutgiftene med kr 21 947 000.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere post
1 med 6,9 mill. kroner. Disse medlemmer viser til
at moderniseringen av offentlig sektor har stoppet opp med den rødgrønne
regjeringen. Disse medlemmer vil effektivisere driften
av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader under kap. 2410.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 115 056 000 under dette
kapitlet.
Komiteen har merket
seg at lokalstyret i Longyearbyen overtar drifts- og styringsansvaret
for Longyearbyen skole fra 2007, og at dette medfører en
overføring av midler fra kap. 222 til rammefinansiering over
Svalbardbudsjettet kap. 480.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sitt prinsipielle syn på Sametingets virksomhet
og den skolevirksomheten staten har påtatt seg for å drive
særskilte skoler for en liten del av Norges befolkning. Disse
medlemmer mener det er viktig at alle likebehandles og har
derfor prinsipielle motforestillinger mot dette skoleslaget. Disse
medlemmer mener derfor at statens samiske videregående
skoler skal nedlegges. Ansvaret for å gi opplæringen
som disse utdanningsinstitusjonene tilbyr, må tillegges
de ordinære grunn- og videregående skolene. Disse
medlemmer vil videre understreke at Sametinget ikke skal
ha noe mandat til å inneha ansvaret for drift og innhold
i den videregående skolen, da dette organet skal nedlegges.
På bakgrunn av dette reduseres bevilgningen til statlige
skoler med opplæring på videregående
nivå, med sikte på avvikling av tilbudet.
Disse medlemmer viser videre
til at flere videregående skoler tilbyr eller ønsker å tilby
fagopplæring innen gartner- og blomsterdekoratørfaget. Disse medlemmer mener
derfor det kan stilles spørsmålstegn ved berettigelsen
av en egen statlig skole som skal drive denne typen opplæring.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil på generelt grunnlag styrke og videreutvikle
tilbudet ved de samiske videregående skolene i Karasjok
og Kautokeino. Det er viktig at de samiske videregående
skolene sikres midler slik at de kan utvikle ulike tilbud til ungdom
fra de samiske områdene. Dette blant annet med tanke på den
forestående satsing i nordområdene. Likeledes
er det viktig at man i fremtidige budsjettprosesser sikrer opprettholdelsen
av samiske skoletilbud lenger sør i Norge, blant annet
med hensyn til elever med sørsamisk bakgrunn.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 3
mill. kroner til de samiske videregående skolene
i Karasjok og Kautokeino.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 1 002 966 000
under dette kapitlet.
Departementet foreslår at tilskuddet
(post 64) til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring
og tospråklig fagopplæring for barn med annet
morsmål enn norsk og samisk blir innlemmet i rammetilskuddet
til kommunene med 842 mill. kroner. I forbindelse med nytt inntektssystem
fra 2009 vil det bli vurdert hvilke kriterier som bør legges
til grunn for fordeling av tilskuddet i inntektssystemet.
Departementet har styrket tilskuddet til opplæring
i kriminalomsorgen (post 68), blant annet i lys av Handlingsplanen
mot fattigdom.
Komiteen understreker
betydningen det fysiske skolemiljøet har for elevenes læring,
helse og trivsel.
Komiteen merker seg at rentekompensasjonsordningen
for oppussing av skolebygg har vært svært vellykket,
og viser til videreføringen og forsterkingen av denne ordningen. Komiteen er
bekymret over standarden på landets svømmehaller
og ber Regjeringen vurdere å inkludere midler til oppussing
og nybygg av svømmehaller som brukes i undervisningssammenheng
i en framtidig videreføring av rentekompensasjonsordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det ikke er dokumentert at overføringene til kommunene
resulterer i bedre vedlikehold av kommunale bygninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, merker seg at Regjeringen foreslår å øke
kommunenes frie inntekter med 3,65 mrd. kroner. Utover dette blir
kommunenes skatteinntekter rundt 2,5 mrd. kroner høyere
enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett for 2006.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kommunenes økte inntekter muliggjør
en økt satsing på oppussing av byggmasse tilknyttet
skolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Regjeringens og regjeringspartienes løfter på vegne
av kommunene overstiger det kommunene har muligheter til å innfri. Disse
medlemmer vil påpeke at dette blant annet skyldes
mangel på kompetent arbeidskraft, ressurser i byggenæringen
og økonomi. Disse medlemmer mener at Regjeringen
og regjeringspartiene er med på å undergrave folks tillit
til lokaldemokratiet ved å love for mye på kommunenes
vegne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at en stor del av de frie
midlene må brukes til allerede pålagte tjenester
og oppgaver i kommune. De frie midlene skal blant annet dekke folketallsutviklingen,
utgifter til NAV-reformen, økte sosialhjelpssatser og økte utgifter
til lønnsoppgjør. Disse medlemmer etterlyser
en bedre balanse mellom overføringene og forventningene
til hva kommunene kan få til.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstremerker seg at regjeringspartiene
henviser til kommunebudsjettene for inndekning av ulike tiltak som
de ønsker å prioritere. Disse medlemmer viser
til at dette gjøres i alle fagbudsjettene. Disse medlemmer vil
gi makten tilbake til folk og lokalsamfunn, og har tillit til våre
lokalpolitikere og mener at de som er nærmest utfordringene
også har de beste løsningene. Disse medlemmer viser
til at kommunens frie inntekter bør kunne benyttes fritt
av kommunene.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens krav om økte sosialhjelpssatser og 10 000
nye ansatte i omsorgstjenestene, gjør at store deler av
midlene allerede er bundet opp.
Komiteen mener at skolebibliotekene
er en kunnskapsarena og en kulturell arena der leseglede, kunnskap
og læring står sentralt. Komiteen mener
at skolebibliotekene må rustes opp til å bli et
ressurssenter for læring på skolene. Kvalitativt
gode skolebibliotek er et viktig verktøy for å skape
leselyst, kreativitet, forståelse av tekst og kritisk tenkning
blant barn og unge. Ved siden av å være en arena
for lesing, vil et godt utbygd skolebibliotek gi et differensiert
og aktuelt tilfang av materiell, som vil kunne gi godt tilrettelagt opplæring. Komiteen viser
til den forestående rapporten om skolebiblioteksordningen,
og ber Regjeringen vurdere tiltak i den forbindelse.
Komiteen viser til St.meld. nr.
39 (2002-2003) og Innst. S. nr. 131 (2003-2004) hvor komiteen understreker
den viktige rollen skolebibliotekene tradisjonelt har hatt og fremdeles
har som kulturformidler i skolen. Komiteen mente
at skolebibliotekene må bygges opp til åpne og
tilgjengelige ressurssentra på skolene.
Komiteen er kjent med Utdanningsdirektoratets plan
"Prosjekt leksehjelp" hvor direktoratet skal skaffe en oversikt
over pågående arbeid med leksehjelp, iverksette
utprøving og evaluering av leksehjelp på alle trinn
i grunnopplæringen og bidra til erfaringsspredning av gode
modeller for leksehjelp. Komiteen mener det er viktig å kartlegge
hva som kjennetegner de tilbudene om leksehjelp som fins i norsk
skole i dag, og i hvilken grad leksehjelp kan bidra til å redusere sosial
reproduksjon i skolen. Komiteen ser fram til vurderingen
av hvilke konsekvenser ulike modeller for leksehjelp kan få for
samarbeidet mellom hjem og skole og foreldrenes involvering i barnas
skolegang. Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil styrke hjem/skole-samarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at
en mer aktiv bruk av leksehjelp er et tiltak som gir store muligheter
for å tilrettelegge opplæringen til den enkelte
elevs behov, og slik også er et viktig bidrag til en bedre
skolegang for mange elever.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås å bruke 25
mill. kroner til leksehjelp i grunnopplæringen over post
76 (NY).
Disse medlemmer viser til at
det er i tråd med tidligere forslag fra Høyre,
senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2006. Det er avgjørende
viktig at tilrettelagt opplæring blir gjennomført
i norsk skole. Det er en forutsetning for at målsetningene
i Kunnskapsløftet skal innfris, at alle får mulighet
til å nå grunnleggende kompetansemål.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag til tilskudd til landslinjene, og understreker betydningen
av en stabil og langsiktig statlig finansiering av landslinjene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det er viktig at skoletilbud med stor nasjonal betydning blir
opprettholdt. I de tilfeller hvor disse tilbudene er søkt
av elever fra hele landet, og det i tillegg er store kostnader forbundet
med dem, er det naturlig at tilbudet blir definert og finansiert
som en landslinje. Disse medlemmer er av den oppfatning
at det fortsatt er behov for en gjennomgang av organiseringen av
landslinjer.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en vurdering av finansieringen og organiseringen
av landslinjene senest våren 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at tilskuddet over post 63 til samisk i grunnopplæringen
går til å styrke den økonomiske evnen
i kommunene til å gi opplæring i og på samisk,
samt styrke kompetansen til lærerne i samisk språk
og kultur. Disse medlemmer viser til sitt standpunkt
om at alle innbyggerne i Norge skal behandles likt uavhengig av
rase, religion og etnisk opprinnelse. Disse medlemmer oppfatter
denne bevilgningen som en spesialbehandling av en enkelt befolkningsgruppe. Disse
medlemmer vil understreke at satsing på samisk
i utdanningssystemet må være etter initiativ og
finansiering fra den enkelte kommune, innenfor de økonomiske
rammene de har til disposisjon. På denne bakgrunn foreslo
Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett å fjerne
denne tilskuddsordningen, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil påpeke at det med tanke på Kunnskapsløftet
er et stort behov for å utvikle nye læremidler
til bruk i den samiske grunnskolen. Dette gjelder læremidler
både til elever som har samisk som førstespråk
og til de som har det som andrespråk.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen
med 3 mill. kroner for å styrke produksjonen av samiske
læremidler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag om å øke kommunenes
frie inntekter med ytterligere 3,65 mrd. kroner.
Flertallet mener dette gir kommunene
handlingsrom til å selv organisere særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring
og tospråklig fagopplæring. Flertallet er
positiv til at kommunene og skolene får muligheten til å selv
velge pedagogiske og organisatoriske løsninger tilpasset
lokale forhold. Flertallet viser forøvrig
til Soria Moria-erklæringen der det står at Regjeringen
skal
"sammenfatte allerede eksisterende forskning, og iverksette
ny forskning om morsmålsopplæringen slik at en
kan få større innsikt i denne språkopplæringens effekt
og betydning. I en globalisert verden er tospråklighet
en ressurs."
Flertallet slutter seg til Regjeringens vurdering
av språkopplæringens viktighet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Regjeringens kutt på 350 mill. kroner i tilskuddet til
minoritetsspråklige elever for høsten 2006. Disse
medlemmer vil peke på at dette er et kutt som rammer
skjevt, fordi det først og fremst går ut over
de kommunene og de skolene med flest minoritetsspråklige
elever. Dermed rammes de som trenger en forsterket innsats mest.
Det er grunn til å peke på at disse skolene i
tillegg har fått svært kort tid til å forholde
seg til et kutt som vil ramme dem allerede fra høsten 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen legger ansvaret for den språklige
undervisningen også finansielt på kommunene ved å overføre
beløpet til økning i rammeoverføringen
til kommunene. Disse medlemmer er usikre på om
det er en fornuftig modell, men vil peke på at økningen
i overføringene til kommunene også for denne typen
oppgaver, må være tilstrekkelig dimensjonert i
forhold til innholdet i nye oppgaver. Disse medlemmer er
forundret over at Regjeringen lar kommunene sitte med finansieringsansvaret
for høsten 2006 uten å bli kompensert. Dette vil,
ifølge departementet, resultere i at kommunenes netto driftsresultat for
2006 vil bli redusert med ca. 350 mill. kroner. Disse medlemmer mener
det er ansvarsfraskrivelse fra statens side å påføre
denne typen kostnader uten at det gis finansiell dekning, selv om
skatteinngangen for 2006 blir bedre enn antatt. Regjeringen svekker
på denne måten kommuneøkonomien.
Disse medlemmer viser til at
tilskuddsordningen for grunnopplæring i statlige asylmottak
fortsatt skal ivaretas gjennom denne posten. Regjeringen viderefører
samme nivå som for 2006. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å redusere barns oppholdstid
i statlige asylmottak og viser til at Fremskrittspartiet i sitt
alternative budsjett reduserte post 64 fordi kortere oppholdstid
vil redusere behovet for grunnopplæring.
Disse medlemmer mener at morsmålsopplæring for
språklige minoriteter ikke er et statlig ansvar. Dersom
barnas foresatte finner denne type opplæring nødvendig
skal det være deres ansvar å sørge for
dette. Disse medlemmer vil understreke det ansvaret
de foresatte har for at deres barn kan norsk når de starter på skolen.
Disse medlemmer viser til at
tilskuddet over post 67 til opplæring i kvensk/finsk
skal medvirke til at kommuner i Troms og Finnmark skal gi grunnskoleelevene
med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i finsk som andrespråk.
Etter disse medlemmers syn er ikke opplæring
i finsk som andrespråk en statlig oppgave. Dette må eventuelt
være et tilbud som kommunene selv tar initiativ til å gi
innenfor de økonomiske rammene de har til disposisjon,
i likhet med øvrig satsning på annet fremmedspråk.
På denne bakgrunn foreslo Fremskrittspartiet i sitt alternative
budsjett å fjerne denne tilskuddsordningen over post 67.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at en stor del av de frie
midlene må brukes til allerede pålagte tjenester
og oppgaver i kommunene. De frie midlene skal blant annet dekke
folketallsutviklingen, utgifter til NAV-reformen, økte
sosialhjelpssatser og økte utgifter til lønnsoppgjør. Disse
medlemmer etterlyser en bedre balanse mellom overføringene
og forventningene til hva kommunene kan få til.
Komiteen viser til at leirskoleopphold
omfatter ca. 60 000 barn hvert år. Komiteen mener
leirskoleopplæring har en viktig funksjon i skolen, både
for at elevene skal tilegne seg kunnskap på ulike
felt, og for å styrke det sosiale samholdet blant elever.
Komiteen er bekymret over signaler
som kan tyde på at leirskoletilskuddet som ligger inne
i det generelle rammetilskuddet til kommunene går til andre
typer formål enn leirskole. Komiteen er
opptatt av at leirskolene er et godt og viktig pedagogisk tilbud
som det er viktig at elevene får mulighet å ta
del i. Komiteen ber Regjeringen om å komme
tilbake til Stortinget med en vurdering for hvordan en kan sikre
leirskolene mer forutsigbare rammevilkår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til kommunenes anstrengte økonomiske situasjon som kan
medføre at midler tiltenkt leirskoleopplæring
brukes til andre formål. Disse medlemmermener leirskoleopplæring har
en viktig funksjon i skolen, både for at elevene skal tilegne
seg kunnskap på ulike felt, og for å styrke det
sosiale samholdet i den enkelte klasse, og det omfatter omtrent
60 000 barn hvert år. På bakgrunn av
dette ønsker disse medlemmerå øremerke
en større del av bevilgningen til leirskoleopplæring. Disse
medlemmerhar registrert at en
rekke kommuner og skoler har gitt tilbakemelding om at de satsene
som utbetales per elev er for lave til å dekke de reelle
kostnadene. På bakgrunn av dette viser disse medlemmertil at Fremskrittspartiet i sitt alternative
budsjett gikk inn for å øke den samlede bevilgningen
med 35 mill. kroner, slik at hele leirskoletilbudet fullfinansieres
av staten. Tilskuddet skal dekke både driftsutgifter, reiseutgifter
og oppholdsutgifter.
Komiteen viser til at det har
vært et overordnet prinsipp at innsatte har de samme rettighetene
til opplæring som andre, jf. opplæringsloven og
straffegjennomføringsloven. Disse rettighetene har blitt
forsterket de senere årene.
Komiteen viser til behandling
av St.meld. nr. 27 (2004-2005) Om opplæringen innenfor
kriminalomsorgen "Enda en vår" i Innst. S. nr. 196 (2004-2005), som
gir en ny retning for opplæring innenfor kriminalomsorgen
og som får konsekvenser på flere områder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, mener det er positivt at Regjeringen foreslår å styrke
fengselsundervisningen med 10 mill. kroner. Videre er det positivt
at Regjeringen foreslår å styrke opplæringstilbudene
med 7 mill. kroner i forbindelse med utvidet soningskapasitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det er viktig at det legges opp til en plan med individuell opplæring
i fengsel som tar hensyn til den enkelte innsattes særskilte
behov, ønsker og erfaringsbakgrunn. Disse medlemmer understreker
betydningen av at slike tiltak iverksettes raskest mulig etter påbegynt
soning. Dette er en forutsetning for at man tidlig kan legge et
godt grunnlag for en positiv utvikling under soningen. Disse
medlemmer har merket seg at det kan stilles spørsmål
ved om det i norske fengsler i tilstrekkelig grad er tilrettelagt
for oppstart og gjennomføring også av lengre utdanning for
de som ønsker dette. Disse medlemmer viser videre
til at voksne har behov for en egen tilpasset pedagogikk som ikke
nødvendigvis samsvarer med det tilbudet som ytes barn og
ungdom. Dette gjelder i særlig grad innsatte i norske fengsler
som kan ha manglet et tilfredsstillende individuelt tilpasset opplæringstilbud
under den ordinære skolegangen. Disse medlemmer konstaterer
at det foreligger lite tilgjengelig forskning som belyser denne
problematikken.
For å sikre et effektivt opplæringstilbud
med et innhold tilpasset den enkelte voksne innsattes opplæringsbehov,
fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å legge
til rette for forskning på hvordan man kan sikre effektive
tiltak for å imøtekomme voksne innsattes særskilte
opplæringsbehov i norske fengsler."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at skolen er viktig for det enkelte individs muligheter
i livet. En dårlig skolegang er en dårlig start
som for en del får konsekvenser resten av livet. På denne
bakgrunn har Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslått
en egen bevilgning på 35 mill. kroner over post 76 til
elever med særskilte behov, spesielt knyttet til elever
med atferdsproblemer. Disse medlemmer mener at en
bedre grunnutdanning for denne gruppen elever vil virke forebyggende, og
spare rettssystemet og fengselsvesenet for utgifter på sikt. Disse
medlemmer vil understreke at de ressursene som var foreslått
på denne posten i første rekke skulle gå til å gi
unge lovbrytere et tilbud og satsing på formelt kompetansegivende
kurs og opplæringstilbud.
Komiteen er kjent med at mangelen
på lærlingplasser har vært et problem
over flere år. Komiteen vil understreke
at partene i arbeidslivet har et stort ansvar i det å sikre
elevene sluttkompetanse ved at den praktiske delen av yrkesopplæringen
som hovedregel skal skje ute i bedrift. Selv om fylkeskommunen er
forpliktet til å gi eleven et tilbud på skolen
for de elever som ikke får lærlingplass, mener komiteen at
dette ikke er en fullgod løsning som alternativ til opplæring i
bedrift.
Komiteen viser til at private
bedrifter synes å være langt flinkere enn det
offentlige til å ta inn lærlinger. Dette er spesielt
bekymringsfullt gitt det store behovet for helse- og omsorgsarbeidere
framover, der rekrutteringen blant annet må skje gjennom
fagopplæringen. Komiteen har i den forbindelse
merket seg at kommunesektoren ikke følger opp sin egen
intensjon om én lærling per 1 000 innbygger.
Komiteen er bekymret for at mangelen
på lærlingplasser fører til at mange
elever dropper ut av skolen.
Komiteen mener det bør
vurderes ulike tiltak for å stimulere bedrifter og offentlig
forvaltning til å tilby et tilstrekkelig antall lærlingplasser,
i et samarbeid mellom partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene.
Komiteen mener det er viktig
at muligheten for elever med spesielle behov til å få lærlingplass,
gjøres tilgjengelig for flere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre
regelverket slik at flere ungdommer med spesielle behov kommer inn under
ordningen med tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger
med spesielle behov."
Disse medlemmer viser til at
dette er en ordning som skal fange opp elever med særskilte
behov fordi de har ulike fysiske og psykiske hemninger. Disse medlemmer vil
understreke at svært mange elever i den yrkesrettede videregående
opplæringen synes at den opplæring som finner
sted i skolen er for mye preget av en teoretisk kunnskapsformidling. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at det finnes gode muligheter for utdanning
for den kategorien elever som er lei av en teoretisk orientert undervisning,
men som er motivert for en yrkesrettet praksisorientert opplæring.
På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å legge
mulighetene til rette for at elever i større grad skal
kunne velge en ren yrkesrettet utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
derfor at denne tilskuddsordningen skal favne om de kategorier elever
som har behov for, eller et sterkt ønske om, å ta
hele sin yrkesutdanning i bedrift. Med bakgrunn i dette foreslo
Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett å øke
bevilgningen med 4,5 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at lærlingordningen er et sentralt element i videregående
opplæring. Innenfor en del fagfelt har fylkene vansker
med å skaffe nok lærlingplasser. De elevene som
ikke får lærlingplass men må avslutte
yrkesopplæringen i skole, kan ende opp med et vesentlig
dårligere utgangspunkt enn de som får lærlingplass.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne sammenhengen til Høyres alternative budsjett som
foreslår å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger
fra 2. halvår 2007, for å gi flere unge
en god fagopplæring.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 4 mill. kroner til
ordningen med tilbudet til bedrifter som tar inn lærlinger
med spesielle behov.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er stor forskjell
på hvilke tilbud de kommunale kulturskolene gir både
når det gjelder innhold og pris, samtidig som vi vet at mange
barn og unge står i kø for å få plass
i kulturskolen.
Flertallet viser til at departementet
har varslet en nasjonal strategi for kunst og kultur i opplæringen,
og at denne vil innebære en gjennomgang av kulturskolens
situasjon og utvikling.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser i denne forbindelse til Soria Moria-erklæringen som
sier at "alle barn skal ha tilbud om plass i kulturskolen til en
rimelig pris".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at den enkelte eier av musikk- og kulturskolene
skal være ansvarlig for utviklingen av innhold, organisering
og et eventuelt samarbeid med grunnskolen og det lokale kulturlivet. Disse
medlemmer viser til at midlene til musikk- og kulturskolene
nå er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Da må kommunene
slik disse medlemmer ser det ha det hele og fulle
ansvar for disse skolene. Disse medlemmer ønsker
ikke den modellen som er i dag der Norsk kulturskoleråd
skal ivareta denne funksjonen. Disse medlemmer gjør videre
oppmerksom på at de ønsker å fjerne den
lovpålagte kulturskolen, og heller stimulere kommunene
til å satse mer helhetlig på ungdom og forebyggende arbeid.
På bakgrunn av dette foreslo Fremskrittspartiet i sitt
alternative budsjett å fjerne tilskuddet til utvikling av
musikk- og kulturskolene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre ser kulturskolene som en viktig del av den offentlige
utdanningen, og som grunnlag for de frivillige musikk- og kulturorganisasjoners
virksomhet lokalt. Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
retningslinjer for kulturskolevirksomheten som sikrer den faglige
og sosiale profil på tilbudet."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener Norsk kulturskoleråd behøver
et forutsigbart organisasjonstilskudd fra staten for å kunne
støtte kommunene i utviklingen av sine kulturskoler. Dette medlem viser
til at støtten i dag gis på en sekkepost, kap.
225 post 74, som fordeles i løpet av første halvår
i budsjettperioden. Dette medlem ber departementet opprette
en egen post på statsbudsjettet for dette.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at Pirion og www.magasinett.no
nå blir integrert i den nasjonale planen for nynorsk i
opplæringa.
Komiteens medlem fra Venstre forutsetter at
frem til prioriteringene for den nasjonale planen for nynorsk i
opplæringa er klare, bør tilskuddene til www.magasinett.no
og Pirion bevilges direkte over statsbudsjettet slik at en er sikret
en fornuftig drift av disse frem til den nevnte planen foreligger.
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen har fulgt opp merknadene i Innst. S. nr. 268
(2003-2004) vedrørende St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur
for læring:
"Flertallet peker på at LUFS - Landslaget
for nærmiljøskolen gjør et viktig arbeid
for foreldre og elever på små skoler og at statlig
støtte må sikres."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
imidlertid å sikre LUFS nødvendig forutsigbarhet
for fremtidig finansiering og viser til at Fremskrittspartiet i
sitt alternative budsjett foreslo å øremerke tilskuddet
til LUFS med kr 500 000.
Komiteen peker på den
svært vellykkede sommerskolen som Oslo kommune gjennomførte
for elever inneværende år. Dette tiltaket er også et
ledd i arbeidet med å skreddersy opplæringstilbudet
til elevens behov. Oslo kommune opplevde at både mange
barn og lærere var motiverte til å gi avkall på fritid
til fordel for sommerskole innenfor et variert utvalg av fagområder.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre
til forslaget i Høyres alternative budsjett om å bevilge
15 mill. kroner til forsøk med sommerskole over post 77
(NY).
Komiteen viser til
at en del elever i den norske grunnskolen har dysleksi og/eller
dyskalkuli. Dette er elever som i en rekke tilfeller ikke får
et tilfredsstillende opplæringstilbud. Komiteen er
av den oppfatning at et bedre opplæringstilbud hvor den
enkelte elev får følelsen av mestring vil føre
til at færre med disse diagnosene blir satt på sidelinjen
senere i utdanningssystemet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den varslede stortingsmeldingen om utdanning og utjamning
når det gjelder merknadene nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å styrke
opplæringen for denne kategorien elever. Disse medlemmer mener
disse pengene skal utbetales via en stykkprisordning. Disse medlemmer viser
til sitt alternative budsjett i finansinnstillingen, hvor Fremskrittspartiet
foreslo en bevilgning på 10 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
norsk skole har et betydelig antall elever med særskilte
behov. Etter disse medlemmers oppfatning kan det
i en del tilfeller være hensiktsmessig å gi en
del av disse elevene et tilpasset opplæringstilbud utenfor
den ordinære skolen. Elever med atferdsproblemer i skolen
er overrepresentert når det gjelder å komme inn
på en kriminell løpebane senere i livet. Disse
medlemmer er av den oppfatning at en styrket opplæring
for denne gruppen kan spare samfunnet for betydelige utgifter på sikt. Disse
medlemmer ser post 76 i sammenheng med post 68. Disse
medlemmer ønsker en styrking av ressurstilgangen
for denne type opplæring. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer å opprette et eget tilskudd til slike
alternative opplæringstilbud, som utbetales via en stykkprisordning. Disse
medlemmer viser til sitt alternative budsjett i finansinnstillingen,
hvor Fremskrittspartiet foreslo en bevilgning på 35 mill.
kroner.
Disse medlemmer ser det som viktig
at elever som er blinde eller svaksynte, får et tilfredsstillende opplæringstilbud.
På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmerå øke ressurstilgangen
til skoler som gir tilbud til denne gruppen elever. Tilskuddet skal,
slik disse medlemmerser
det, utbetales via en stykkprisordning. Disse medlemmer viser
til sitt alternative budsjett i finansinnstillingen, hvor Fremskrittspartiet
foreslo en bevilgning på 5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringen ikke bevilger penger til skolematordning for
elevene i grunnskolen. Dette er et klart løftebrudd
fra regjeringspartienes side. Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo et øremerket
tilskudd til skolematordning for elever i grunnskolen på 40
mill. kroner over ny post 79 som første steg i en opptrappingsplan.
Disse medlemmer mener videregående
opplæring skal være gratis. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å innføre
en bok- og materialkortordning hvor elevene får rekvisisjon
på utstyr og bøker etter egen pensumliste over
ny post 80. Ordningen skal gjelde alle i videregående
opplæring og for alle trinn fra og med skoleåret
2007-2008. Bevilgningen er tillegg til Regjeringens forslag på budsjettet
til Kommunaldepartementet, og vil medføre fjerning av behovsprøvet
stipend. Posten tar høyde for merkostnaden ved reformen og
forutsetter endelig gjennomgang av konsekvensene i Revidert nasjonalbudsjett
2007.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 986 941 000 under dette
kapitlet.
Komiteen viser til
arbeidet med nasjonale prøver, og komiteen er
tilfreds med at det utvikles en forbedret utgave av nasjonale prøver
med sikte på å få mer informasjon om
elevenes grunnleggende ferdigheter.
Komiteen understreker viktigheten
av dyktige lærere, som er dyktige faglig, gode ledere,
og i stand å se hele det mennesket eleven er. Dette er
en krevende oppgave som nødvendiggjør en systematisk
etter- og videreutdanning av lærere også etter
at kompetansehevingen i forbindelse med innføringen av
Kunnskapsløftet er gjennomført.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til omtalen av kompetanseløft for lærerne
i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret
over signalene som er kommet gjennom flere rapporter den siste tiden
om at mange lærere ikke får den kompetansehevingen
som var forutsatt gjennom Kunnskapsløftet. Disse
medlemmer vil minne om at alle parter - fra lærerorganisasjoner
til Kommunenes Sentralforbud og departementet - har forpliktet seg
til å følge opp kompetansehevingen gjennom "Kompetanse
for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen
2005-2008".
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette
undersøkelser for å skaffe en oversikt over i
hvilken grad den enkelte skoleeier følger opp "Kompetanse
for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008"."
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen.
Skolen er en av våre viktigste oppdragende og "dannende"
samfunnsinstitusjoner, som skal formidle allmenndannelse, verdier,
kunnskap og kulturarv. Disse medlemmer vil samtidig
understreke den avgjørende viktigheten av at vi har kompetente
og motiverte lærere i grunn- og videregående
skole. Lærerne er bærebjelken i skolen, og de
som utdanner morgendagens innovatører og forskere. I vårt
moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere
seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe
er intet unntak. Disse medlemmer vil derfor påpeke
at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående
skole å ha mulighet til systematisk å både
fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Disse
medlemmer mener - i likhet med en samlet komité -
at det er behov for en systematisk ordning som ivaretar disse hensynene
på en bedre måte enn hva som er tilfelle i dag,
og vil i denne sammenheng vise til behandlingen av Dokument nr.
8:81 (2005-2006) om å innføre et kompetanseår
for lærere i grunn- og videregående skole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er nødvendig å sikre gjennomføring
av et vesentlig kompetanseløft for lærerne i forbindelse
med innføringen av Kunnskapsløftet høsten 2006. Disse
medlemmer mener det er nødvendig å øke
satsingen utover det Regjeringen har lagt opp til i budsjettet 2007. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative
budsjett foreslo å øremerke en tilleggsbevilgning
til videreutdanning for lærere, med særlig vekt
på opplæring i klasseledelse, med 20 mill. kroner,
og med fordeling av Utdanningsdirektoratet etter søknad.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at ordningen med et kompetanseår bør innledes
med en begrenset prøveordning i utvalgte kommuner i samarbeid
med partene i arbeidslivet, finansiert som et spleiselag mellom
stat og kommune, og evaluert av en tverrfaglig forskergruppe
innen utgangen av prøveordningens periode slik at man dermed
kan ha kvalifiserte resultater å vise til i det videre
arbeidet med ordningen. Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett der det foreslås å bevilge
100 mill. kroner til en prøveordning med kompetanseår
for lærere.
Komiteen mener "Skal - Skal ikke"
synes å være et vellykket prosjekt som gir skolebarn
verktøy til å ta bevisste verdistyrte valg. Komiteen viser
til finansinnstillingen og er tilfreds med at regjeringspartiene har
lagt inn en økning på denne posten på 2
mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til finansinnstillingen (Budsjett-innst.
S. I (2006-2007)):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til felles merknad
med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes
med 36,5 mill. kroner for å dekke økning i budsjettet
til folkehøyskolene (20,0 mill. kroner), private lærerhøyskoler
(5,1 mill. kroner), kirkebygg utenfor Den norske kirke (9,4 mill.
kroner) og verdiprosjektet i skolen "Skal - Skal ikke" (2,0 mill.
kroner)."
Flertallet er tilfreds med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber departementet
synliggjøre støtten til prosjektet "Skal - Skal
ikke" i budsjettet.
Komiteen viser til at stiftelsen
KappAbel i Froland har som formål å bidra til å øke
ungdommens interesse og engasjement for matematikk. Dette gjøres
blant annet ved årlig å arrangere den nasjonale/internasjonale
matematikkonkurransen KappAbel for elever på ungdomsskolens
9. klassetrinn. Komiteen viser til at KappAbel ønsker å inspirere
elevene slik at de ikke mister interessen for matematikkfaget i
en kritisk ungdomsskolealder, men tvert imot beholder og utvikler sitt
forhold til matematikk. Matematikk innebærer også oppdagelse,
fantasi, undring og samarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener KappAbel
gir et viktig bidrag i å gjøre matematikk til
et mer populært og morsomt fag i ungdomsskolen. Dette er
viktig for å øke interessen for realfagene. Disse
medlemmer ber departementet vurdere hvordan man best kan
sikre det økonomiske fundamentet for fremtiden.
Komiteen mener Internett gir
spennende muligheter for barn og unge, og i stor grad brukes som
et treffpunkt for barn og unge. På nettet finnes det også mye god
underholdning og nyttig informasjon som kan brukes i forbindelse
med skolearbeid. Samtidig mener komiteen det er viktig å være
klar over at Internett er et speilbilde av den verden vi lever i
- på godt og vondt. Derfor finnes det eksempler på at
barn og unge på ulike måter kan risikere å bli
utnyttet gjennom nettet. Komiteen mener skoler og
foreldre har et stort ansvar i å lære barn og
unge om hvordan Internett kan brukes på en fornuftig og
god måte. Foreldre ønsker å engasjere
seg i barns mediehverdag og har behov for råd og veiledning. Komiteen viser
til at flere organisasjoner driver et viktig arbeid for å lære
barn og unge nettvett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener skolene i enda sterkere
grad bør fokusere på å lære
elevene om nettvett og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen igangsette
en landsomfattende innformasjonskampanje rettet mot skolene om nettvett.
Regjeringen bes samarbeide med allerede eksisterende organisasjoner,
som BarneVakten, SAFT, Redd Barna og IKT-Norge for å gjennomføre
dette."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er kritiske til at portalen www.skoleporten.no
nå inneholder mindre informasjon enn tidligere.
Portalen inneholdt i utgangspunktet svært mye og variert
informasjon om skolen - alt fra antall elever pr. PC, via økonomiske
ressurser til læringsutbytte. Det siste er det viktigste,
men denne informasjonen er ikke lenger tilgjengelig for alle. Disse
medlemmer understreker at kunnskap i skolen forutsetter
kunnskap om skolen. Kunnskap om skolen forutsetter åpenhet.
Regjeringen legger derimot opp til en lukket linje der de ønsker å unnta
offentligheten mest mulig informasjon om læringsutbyttet
for elevene i den norske skolen. Disse medlemmer er svært
kritiske til dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å redusere bevilgningen
over post 21 med 2,5 mill. kroner i forhold til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om innføring av fritt skolevalg for grunn- og
videregående skole på nasjonalt plan."
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
nødvendige tiltak for å fjerne obligatorisk opplæring
i skriftlig sidemål i grunn- og videregående skole,
og gjøre dette om til et valgfag."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om etablering av et politisk og administrativt uavhengig
skoleombud."
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at kommuner som gir elever med særskilte
behov en tilrettelagt undervisning i tilknytning til eller utenfor
den ordinære skolen, får et ekstra økonomisk
tilskudd per elev."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener relasjonsbygging og konfliktløsning
er viktig i et familieliv. Dette medlem ønsker å utvide faget
Mat og Helse slik at det også kan inkludere samliv. Dette
medlem mener dette kan bli et verktøy barnet kan
ta med seg videre for å skape gode relasjoner og samliv. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner
slik at Samlivssenteret på Modum Bad kan utvikle et undervisningsopplegg
for dette.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det er meldt inn et stort antall erstatningskrav når
det gjelder billighetserstatningsordningen for eldre utdanningsskadelidte
samer og kvener. Det er imidlertid en stor utfordring å få løst
kapasiteten til å behandle disse søknadene. Siden
dette angår eldre personer er det viktig at sakene blir
behandlet raskt. Dette medlem ønsker derfor å styrke
saksbehandlingskapasiteten i denne forbindelse, og viser til Venstres
alternative budsjett der det foreslås en bevilgning på 4
mill. kroner til dette formålet.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 61 513 000 under dette
kapitlet.
Komiteen er av den
oppfatning at utdanningsinstitusjonen Røde Kors Nordisk
United World College gir et godt og viktig tilbud til elever fra
hele verden, en oppfatning som har blitt styrket av evalueringer
av skolen.
Komiteen registrerer at Regjeringen
foreslår å fortsatt gi tilskudd til opplæring
i Kenya og Etiopia og er tilfreds med at komiteens merknad fra Innst.
O. nr. 45 (2005-2006) blir fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at skolestyret ved Den norske skolen i Mopti, Mali, har søkt
om godkjenning av norsk grunnskole i utlandet med forsøksordning
og med tilskudd etter lov om frittstående skoler. Søknaden
har blitt avslått. Disse medlemmer viser
til at alternativet for de norske barna i området er å gå på skole
i Etiopia eller Norge. Begge alternativene vil innebære
at barna må bo borte fra foreldrene sine over lang tid
og bo på internat. Disse medlemmer viser
til at vi i dag har så mye kunnskap om de mange negative
konsekvensene av å skille barn fra sine foreldre, at internatinnlosjering
må anses å være uaktuelt. Disse medlemmer mener
samfunnet har et ansvar for at alle norske barn får en
god opplæring. Disse medlemmer mener dette
også må gjelde barn der foreldrene har valgt å gjøre
en innsats for verdens fattige gjennom bistand og misjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Nordland Kunst- og Filmskole er den eneste i Nord-Norge som
gir tilbud om kunst- og filmutdanning. Disse medlemmer er
imidlertid av den oppfatning at dette tilbudet eventuelt må gis
innenfor de rammer som allerede er gitt de ansvarlige for det videregående
skoletilbudet, fylkeskommunene. Disse medlemmer ønsker
ikke denne forskjellsbehandlingen mellom de ulike landsdelene. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å fjerne
støtten over post 61 til Nordland Kunst- og filmskole fra
høsten 2007.
Disse medlemmer viser til det
viktige arbeidet som Krokeide yrkesskole gjør ved å gi
tilbud om attføring og yrkesutdanning til elever som på grunn
av funksjonshemning har behov for tilrettelagt opplæring. Disse
medlemmer mener det er samfunnsøkonomisk fornuftig å styrke
dette tilbudet som bidrar til å aktivisere mennesker i
arbeidslivet, istedenfor et liv som passiv trygdemottaker. På bakgrunn
av dette forslo Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett å øke
tilskuddet til internatdriften ved Krokeide yrkesskole over post
71 med 1 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet videre ønsket å øke
støtten til United World College i 2007 i sitt alternative
budsjettforslag med kr 500 000.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til
godkjenning av Den norske skolen i Mopti.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 2 191 621 000
under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at departementet har sendt på høring
forslag til ny privatskolelov. Flertallet viser til
proposisjonen der Regjeringen varsler at den vil legge fram for
Stortinget forslag til ny privatskolelov våren 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Regjeringen vil legge frem forslag til ny friskolelov våren
2007. Disse medlemmer viser videre til at det ikke
er lagt opp til reduserte satser for tilskudd til frittstående
skoler i statsbudsjettet og er fornøyd med det.
Disse medlemmer viser til de
to forskningsrapportene som nylig har blitt lagt frem, henholdsvis
fra NIFU STEP og Senter for økonomisk forskning (SØF). Begge
rapportene viser at friskoler ikke har noen entydig segregerende
effekt, og at de er gode til å tilpasse undervisningen
til elevene. I tillegg kan friskolene vise til bedre læringsutbytte,
selv om elevenes bakgrunn der er like forskjellig som i den offentlige
skolen.
Disse medlemmer mener det er
god dokumentasjon på at frittstående skoler både
er viktige som selvstendige skoler, og som et verdifullt supplement
til den offentlige skolen. Disse medlemmer mener
et viktig element er foreldreretten. Disse medlemmer sikrer
foreldrene mulighet til selv å velge opplæring
for sine barn i tråd med egne verdier. Det er viktig at
friskolene kan fortsette å være et tilbud til
alle elever, uansett økonomisk bakgrunn. I den sammenheng
er det viktig at friskolene får tilskudd til sine kapitalkostnader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
friskoler er et viktig supplement til den offentlige skolen. Disse
medlemmer mener det er viktig at alle skal få anledning
til å velge en friskole, uavhengig av privat økonomi. Disse
medlemmer mener det er viktig å tilrettelegge for
informasjon og veiledning til alle elever om det etablerte friskoletilbudet.
Disse medlemmer ønsker
en opptrapping av den offentlige finansieringsandelen av friskolene
og foreslo 25 mill. kroner i sitt alternative budsjett til dette formålet.
Disse medlemmer vil videre peke
på at de private fagskolene er lagt under dette kapittel,
og at det fra flere politiske hold har vært varslet ønske
om økt satsning på fagskoletilbudet, også finansielt. Disse medlemmer mener
at det må være like vilkår for offentlige
og private godkjente fagskoler, og derfor bør de godkjente
private fagskolene ha tilgang på offentlig finansiering
på samme måte som de offentlige fagskolene. Disse
medlemmer legger til grunn at Regjeringen vil legge frem
en akseptabel og nøytral finansieringsform for fagskolene
når den fremlegger forslag til ny fagskolelov våren
2007. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i sitt alternative budsjett likevel ga en startbevilgning til bruk
fra høsten 2007 etter at ny lov er vedtatt og foreslo 25
mill. kroner til dette formålet.
Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringen fjernet tilskuddsordningen for dekning av kapitalkostnader
for friskolene. Dette fører til at friskolene forskjellsbehandles
negativt. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i sitt alternative budsjett foreslo å gjeninnføre
en ordning med kapitaltilskudd til friskoler og økte post
72 med 32,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett der tilskudd til frittstående
skoler mv. økes med 30 mill. kroner over tidligere post
72 Tilskudd til kapitalkostnader. Dette er for å kompensere
bortfallet av kapitaltilskuddet som Regjeringen fjernet i tilleggsproposisjonen
til St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 156 (2005-2006) om Hopen videregående skole, hvor en
enstemmig komité skriver:
"Komiteen viser til at det i dag er 10 såkalte
særskilte skoler for funksjonshemmede, rusmisbrukere mv.
med til sammen ca. 450 elever. Komiteen vil be departementet komme
tilbake til spørsmålet om offentlig tilskudd til
disse skolene i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.
Komiteen
ber departementet i tillegg gi en vurdering av skoler som tilbyr
denne type undervisning og deres behov for statlig støtte
til f.eks. utbygging."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber departementet komme tilbake med en vurdering av disse problemstillingene
forbundet med skoler for funksjonshemmede, rusmiddelmisbrukere mv.
på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det er behov for en avklaring i forhold til finansiering av driften
ved disse skolene, men også en avklaring av det investeringsbehovet
disse skolene eventuelt har. Disse medlemmer vil
be departementet sørge for at disse problemstillingene
blir godt belyst i Revidert nasjonalbudsjett 2007, med en plan for
eventuell utløsning av investeringstilskudd til disse skolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil foreslå at
det særskilte toppidrettstilskuddet som Wang og Norges
Toppidrettsgymnas mottar under særskilte tilskudd, lovhjemles
på samme måte som andre normalsatser. Toppidrettstilbudet
er et meget populært tilbud som er rettet inn mot elever
med spesielle ambisjoner innen sin idrett slik at de kan fullføre
sin videregående utdanning. Det krever spesiell tilrettelegging
og lengre planleggingshorisont enn vanlige skoletilbud. Det er derfor ønskelig å gi
skolene større trygghet i forhold til tilskuddet enn den årlige budsjettprosessen
og et særskilt tilskudd gir. Disse medlemmer mener
derfor at en lovhjemling av et toppidrettstilskudd til det antall
plasser som disse skolene har tillatelse til å opprette,
vil være et viktig bidrag for å skape gode og
trygge rammer for et populært og viktig tilbud.
Komiteen vil videre peke på den
særskilte utfordringen mange norske skoler i utlandet står
overfor. Disse skolene bidrar til å ivareta viktige interesser
for nordmenn som i kortere eller lengre perioder oppholder seg i
utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil at det
legges til rette for fortsatt utvikling av skoletilbudet i utlandet
slik at nordmenn fortsatt kan ta med familien ved utenlandsopphold
på grunn av sykdom eller arbeid.
Komiteen viser til maritim sektors
behov for rekruttering til relevant videregående opplæring. Komiteen viser
til at Skoleskipet Gann med sin videregående sjøaspirantskole
har drevet maritim utdanning for ungdom siden 1949. Skolen har i
dag et tilbud innen mekaniske fag, sjøfartsfag og skipsteknisk drift.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Nærings- og
handelsdepartementet har mottatt en søknad om statlig medvirkning
til et nytt skoleskip. Flertallet avventer Regjeringens vurdering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at skolen i forbindelse med nye krav fra Sjøfartsdirektoratet
planlegger et nytt skoleskip blant annet basert på flerbruk
med Kystverket, Forsvaret og skipsfartsnæringen selv. Siktemålet
er at det nye utdanningsskipet bygges av næringen med en statlig
medvirkning, ut fra at skipet ved siden av drifter som videregående
sjøaspirantskole også skal dekke opplæringsbehov
i de ulike etater. Disse medlemmer vil understreke
behovet for at staten på denne måten bidrar til å sikre
dette viktige opplæringstilbudet for maritim sektor for
fremtiden.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
ta initiativ til at de berørte departementer utreder hvordan
en statlig medvirkning til skoleskip ved Rogaland Videregående Sjøaspirantskole
kan realiseres."
Departementet foreslår tilskudd på kr 11 418 000
til sikkerhetsopplæring for fiskere.
Komiteen påpeker
at fiskerne skal ha en tilfredsstillende sikkerhetsopplæring
og understreker at det offentlige skal ha et medansvar for dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at Regjeringen har foreslått å øke
tilskuddet til sikkerhetsopplæring for fiskere og opprettholder
denne satsingen i 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å holde et sterkt sikkerhetsfokus i fiskerinæringen. Disse
medlemmer registrerer at færre fiskere benyttet
seg av opplæringen i 2005 enn i 2006, og mener det er nødvendig å øke informasjonen
om opplæringen og legge bedre til rette for at fiskere
kan delta i opplæringen. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett økte
post 70 med kr 500 000.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 623 267 000 under dette
kapitlet.
Komiteen ber departementet
skaffe en oversikt over behovet for læremidler på lydbok
og CD-rom for elever med særskilte behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at det i for liten grad foreligger læremidler på lydbok
og CD-rom for elever med særskilte behov, eksempelvis synshemninger,
lese- og skrivevansker og barn som er avhengige av PC som skriveredskap.
Disse medlemmer vil påpeke
at mange rusavhengige i behandling ved institusjoner har fått
sin rett til opplæring oppfylt etter grunnskoleloven § 2-1
og etter lov om videregående opplæring § 3-3,
uten at de som rusavhengige og aktive rusmiddelmisbrukere har vært
i stand til å bruke sin rett til det beste for seg selv. Mange
kommer inn i behandling med store kunnskapshull som de må få mulighet
til å tette for å komme videre i utdanning og
arbeid. Disse medlemmer viser i denne forbindelse
til komiteens merknad i Innst. O. nr. 51 (2005-06):
"Komiteen vil be departementet fremme initiativ for å sikre
disse en rett til undervisning på henholdsvis grunnskolenivå og
videregående nivå, uavhengig av om de formelt
sett har fått oppfylt sin rett til opplæring etter
opplæringslova. Samtidig ber komiteen departementet vurderer
hvordan en på best mulig måte kan sikre rusavhengige
en rett til videregående opplæring under og etter
fullført behandling i institusjoner omtalt i proposisjonen,
selv om disse brukerne ikke har brukt sin rett til å søke
om utsetting før fylte 24 år, jf. opplæringslova § 3-1."
Disse medlemmer forutsetter at
man følger opp komiteens merknad i Innst. O. nr. 51 (2005-2006)
vedrørende rusavhengiges behov for opplæring snarest mulig,
og at komiteen orienteres om dette på egnet måte.
Videre vil disse medlemmer påpeke
at det i det nylig publiserte arbeidsnotatet "Til elevens beste"
fra NIFU-STEP indikeres at vi i norsk skole ikke er gode nok til å gi
elever med lærevansker, funksjonshemninger og atferdsproblemer
den hjelpen de har krav på. Rapporter fra norske klasserom
tyder dessverre også på at de elevene som trenger
mest hjelp i for liten grad blir ivaretatt av faglært personell.
Det er ikke akseptabelt at det er tilfeldigheter som avgjør
om elever som krever ekstra oppfølging blir fanget opp
og får den undervisning de har krav på. Samtidig
bør det være slik at den spesialpedagogiske innsatsen
er konsentrert så nært elevene som mulig.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å komme
tilbake med en egen sak om hvordan den spesialpedagogiske innsatsen
i norsk skole både kan styrkes og organiseres på en
slik måte at man på et tidligst mulig tidspunkt
og nærmest mulig eleven kan sette inn de supplerende tiltak
som er nødvendige."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
sak for Stortinget om å foreta en bred gjennomgang av spesialundervisningens
plass i norsk skole."
Disse medlemmer viser til at
skolebøker som lydbøker i Daisy-format i liten
grad er tilgjengelig for elever som omfattes av Kunnskapsløftet.
Det er situasjonen til tross for at elever med behov for slik tilrettelegging
av undervisningsmaterialet har krav på samme tilgang på læremidler
som andre elever. Det er ikke akseptabelt at det tar uforholdsmessig
lang tid å sørge for at slike læremidler
er tilgjengelig. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen
sørge for at skolebøker i Daisy-format er tilgjengelig
for elever som har nytte av slike bøker i undervisningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ansvaret for å gi tilpasset opplæring ligger
hos kommuner og fylkeskommuner, og at det statlige spesialpedagogiske
støttesystemet har som mål å gi rettledning
og støtte til de opplæringsansvarlige instansene
lokalt, slik at kvaliteten på tilbudet for barn, unge og
voksne med særskilte opplæringsbehov blir best
mulig. Samtidig mener disse medlemmer at kompetansebygging
og kompetansedeling er en viktig faktor for å avhjelpe
elever med særskilt store utfordringer. Dette engasjementet
må også ses i sammenheng med den satsing disse
medlemmer mener er nødvendig på tilbud
til enkelte elever utenfor den ordinære skole. Disse
medlemmer vil også peke på det viktige
arbeidet som må gjøres for tilrettelegging for
døve elever. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
hvor Fremskrittspartiet foreslo 30 mill. kroner til disse formålene.
Disse medlemmer vil videre peke
på at Regjeringen overfører 32,4 mill. kroner
fra denne posten til rammeoverføring til kommunene. Disse
medlemmer vil igjen peke på at staten overfører
ytterligere finansieringsansvar til kommunene på denne
måten. Det kan bidra til at opplæringen for pasienter
i helseinstitusjonene får et reelt sett dårligere
tilbud enn i dag.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen velger å redusere bevilgningen på post
21 Særlige driftsutgifter på grunn av redusert
oppdragsaktivitet ved kompetansesentra. Disse medlemmer mener
det er viktig å opprettholde aktiviteten ved sentra og
bidra til at sentra kan operere friere innenfor sine økonomiske
rammer. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i sitt alternative budsjett foreslo å øke posten
med 4 mill. kroner.
Programkategori 07.50 Tiltak for å fremme
kompetanseutvikling omfatter tilskuddsordninger for folkehøyskoler,
fjernundervisnings- og voksenopplæringsorganisasjoner,
samt drift av Vox - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet.
Gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet skal ulike opplæringsopplegg
for grunnleggende ferdigheter prøves ut i private og offentlige
virksomheter. Regjeringen går inn for norsk deltakelse
i EUs handlingsprogram for livslang læring 2007-2013, jf.
nytt kap. 252. Freds- og menneskerettssentre o.a. er samlet under
nytt kap. 255. For fagskoleutdanning se kap. 276.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 141 652 000 under dette
kapitlet.
Komiteen viser til
at Norge gjennom EØS-avtalen deltar i alle EUs utdanningsprogram. Komiteen har merket
seg at Regjeringen går inn for norsk deltakelse i "EUs
handlingsprogram for livslang læring 2007-2013 (LLP)". Dette programmet utvider og viderefører dagens
program i hele utdanningsløpet, og komiteen deler
synet på at LLP kan være et viktig virkemiddel for å kunne
høyne kvaliteten på utdanningen. Komiteen vil
understreke de positive elementene som ligger i internasjonalisering
og det europeiske utdanningssamarbeidet.
Komiteen har merket seg at EU
har pekt ut livslang læring som et viktig satsingsområde
i tiden fremover, og at Norge har fått en sentral posisjon
i dette arbeidet. Komiteen vil bemerke at EUs mål
om å lage ett felles rammeverk for livslang læring,
som dekker både kunnskap, ferdigheter og personlig og faglig kompetanse,
utvilsomt er ambisiøst. Komiteen har merket
seg at OECD kårer Norge til "verdensmester i livslang læring",
samtidig så er komiteen kjent med at Eurobarometeret
på departementets nettsider har vist at nordmenn er de
minst entusiastiske i Europa i forhold til livslang læring. Komiteen imøteser
Regjeringens proposisjon om Norges deltakelse i LLP.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 552 374 000 under dette
kapitlet.
Komiteen mener folkehøyskolene
er en verdifull del av skolesystemet som fremmer allmennutdanning, folkeopplysning
og egenutvikling. Komiteen mener folkehøyskolene
representerer et viktig tilbud for mange unge. Gjennom et år
på folkehøyskole får elevene
sjansen til å prøve seg på nye fag, fordype
seg i noen emner og få en mulighet til å reflektere
over hvilken utdanning de skal ta i fremtiden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til finansinnstillingen (Budsjett-innst.
S. I (2006-2007)):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til felles merknad
med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes
med 36,5 mill. kroner for å dekke økning i budsjettet
til folkehøyskolene (20,0 mill. kroner), private lærerhøyskoler
(5,1 mill. kroner), kirkebygg utenfor Den norske kirke (9,4 mill.
kroner) og verdiprosjektet i skolen "Skal - Skal ikke" (2,0 mill.
kroner)."
Flertallet er tilfreds med dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er meget fornøyd med at regjeringspartiene i finansinnstillingen
har funnet rom for en fortsatt satsing på folkehøyskoler. Flertallet går
i tråd med dette inn for å øke tilskuddet
til folkehøyskolene med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det er en del problematiske sider ved kortkursvirksomheten
som tilbys ved folkehøyskolene. Skolene har dårlig
oversikt over ressursbruken til kortkursvirksomheten, og det tilbys
kurs som skiller seg lite fra det turoperatører, idretts-
og friluftsorganisasjoner tilbyr. Disse medlemmer har
også merket seg at reisekurs for utenlandske turistgrupper innrapporteres
som kortkurs.
Disse medlemmer mener at ressursene
som staten bevilger hovedsakelig skal gå til å dekke
kostnadene forbundet med elever som benytter seg av langkurstilbudet.
Dette innebærer derfor at de elever som benytter seg av
kortkurs, vil måtte påregne en større egenandel
for å gjennomføre disse. Disse medlemmer viser
til ny lov og nye tilskuddsregler for folkehøyskoler fra
1. januar 2003, der driftstilskudd består av basistilskudd,
tilskudd per elev og tilskudd til husleie. Alle folkehøyskoler
skal ha tilskudd fra alle tre elementer i ordningen. Disse
medlemmer peker på at modellen gjelder uavhengig
av det samlede tilskuddsnivået fra offentlig myndighet
og er i hovedsak knyttet til elevantall og dermed til etterspørsel. Disse medlemmer har
merket seg at elevtallet på kortkurs med varighet fra 3
dager til 16 uker holder seg tilnærmet uendret. Disse
medlemmer legger til grunn at det er mulig for skolene å foreta
nødvendig tilpasning av egenandeler/egenbetaling
fra elever med rimelig grad av forhåndsvarsling.
Disse medlemmer mener videre
det er viktig at samordningen av folkehøyskolenes interesser
og de rollene Folkehøyskolerådet i dag har, reduseres
noe i omfang. Mange av disse oppgavene kan løses ved den enkelte
folkehøyskole selv eller i samarbeid mellom folkehøyskolene.
En reduksjon på tilskuddet til kortkursene vil etter disse
medlemmers oppfatning også bety at behovet dermed
reduseres for disse kursenes tjenester knyttet til Folkehøyskolerådet.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett på denne
bakgrunn foreslo å redusere tilskuddene over post 70 og
71, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett som styrker folkehøyskolene
med 20 mill. kroner. Folkehøyskolene gir med mange og varierte
muligheter, et godt tilbud til elevene. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens kutt på 20 mill. kroner rammer alle
skolene, og spesielt de skolene som gir et kostnadskrevende tilbud
til funksjonshemmede elever.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2006-2007)
foreslår å kutte støtten til folkehøyskolene
med 20 mill. kroner. Dette medlem mener folkehøyskolene
er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med
på å utvide horisonten, skape nysgjerrighet på nye
områder og lærer studentene mye om menneskelige
relasjoner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett der tilskuddet til folkehøyskolene
foreslås økt med 30 mill. kroner for å rette opp
Regjeringens kutt, ta hensyn til økningen i elevtallet
for gjennomsnittet av perioden 2003-2005 samt opprette en ny folkehøyskole
på Dvergsnestangen.
Dette medlem viser til at KUP
(Kirkens Ungdomsprosjekt) i Kristiansand har ønsker om å starte opp
en ny folkehøgskole med navn Dvergsnestangen Folkehøgskole.
Skolen vil blant annet ha et nytt konsept hvor de vil utfordre "ressurssterk"
ungdom til å ta ansvar for en positiv samfunnsutvikling
og heve foreldrekompetansen hos utsatte unge mødre. Dette medlem ser
positivt på initiativet og ber departementet vurdere hvordan
Dvergsnestangen Folkehøyskole kan bli realisert.
Komiteens medlem fra Venstre merker
seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag reduserer bevilgningene
til folkehøyskoler. Konsekvensene av dette kan være
at mange av folkehøyskolene, som i utgangspunktet er små og
sårbare enheter, må nedlegges. Etter Venstres
syn vil dette være et tap for mangfoldet i utdannings-Norge. Dette
medlemviser til Venstres alternative
budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til
folkehøyskolene med 25 mill. kroner, basert på oppdaterte
elevtall fra Folkehøgskolerådet.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 189 496 000 under dette
kapitlet.
Komiteen viser til
at det er satt ned et offentlig utvalg som blant annet skal vurdere
studieforbundenes rolle for den enkelte, for arbeidsliv og for samfunnsliv i
et bredt perspektiv knyttet til kultur, folkeopplysning, likeverd,
integrering, inkludering, deltakelse og demokrati.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tilskudd
til studieforbundene skal medvirke til at studieforbundene og medlemsorganisasjonene
deres kan tilby fleksibel og brukertilpasset opplæring
for voksne.
Flertallet mener at studieforbundene
representerer et viktig tillegg til det offentlige utdanningssystemet. Flertallet er
kjent med at studieforbundene gir et viktig tilbud til store deler
av befolkningen, særlig ute i distriktene.
Flertallet vil videre legge vekt
på at studieforbundene er viktige for å nå målet
om livslang læring.
Flertallet mener videre at studieforbundenes
virksomhet er av stor betydning for bl.a. grupper med særskilte
behov, barne- og ungdomsarbeid, demokrati- og organisasjonsopplæring,
kompetanseheving/voksenopplæring og for det frivillige
kulturlivet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er glad for at Regjeringen igjen har sikret de økonomiske
vilkårene til voksenopplæringen, etter at regjeringen
Bondevik II foretok drastiske kutt på posten.
Dette flertallet viser til at økningen
på tilskudd til voksenopplæring er helt i tråd
med formuleringer i Soria Moria-erklæringen om å øke
den offentlige støtten til voksenopplæring og
understreker betydningen av dette både for arbeidslivet
og frivillige organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006), hvor komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre ba departementet foreta en helhetlig gjennomgang av lov-
og regelverket for voksenopplæring med sikte på å definere
studieforbundenes rolle i utdanningen. Denne gjennomgangen er nå iverksatt.
Forventningene til studieforbundene klargjøres sammen med
arbeidsoppgaver, og hvordan dette arbeidet skal foregå.
Spesiell vekt bør bl.a. legges på små og
verneverdige håndverksfag. Disse medlemmer avventer
resultatene av den gjennomgangen som nå finner sted.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det er en reduksjon i kurstilbud over tid og at Regjeringen øker
bevilgningen på denne posten med 58 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett 2006. Disse medlemmer vil prioritere kompetansegivende
utdanningstilbud og er derfor skeptiske til økningen fordi
det ikke stilles krav til type utdanning som skal gis. Disse
medlemmer viser til at bare en viss andel av kurstilbudene
er av relevant kompetansegivende karakter. Disse medlemmer mener
det er riktig at tilskuddsordningen endres slik at tilbudet konsentreres
om relevant kompetansegivende kursvirksomhet med særlig
vekt på grunnleggende ferdigheter.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett reduserte post 70
Tilskudd til studieforbund med 72 mill. kroner, med den forutsetning
at voksenopplæring knyttet til å mestre det å få en funksjonshemning
eller kronisk sykdom, skjermes.
Disse medlemmer mener at likestillingen
i Norge er fullendt også innen utdanningsområdet
ved at kvinner og menn i dag har like muligheter til å foreta utdanningsvalg. Disse
medlemmer mener det er galt av staten å bidra til
stigmatisering av halve landets befolkning ved å gi støtte
til universitets- og høyskolestudium som tar utgangspunkt
i å gi tilbud til ett kjønn.
Disse medlemmer registrerer videre
at tilbudene gitt av kvinneuniversitetene også gis av andre aktører,
men da kjønnsnøytralt. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett reduserte
overføringene til kvinneuniversitetene, i denne omgang
med 2 mill. kroner over post 72.
Disse medlemmer viser til at
midlene til voksenopplæringsorganisasjoner skal gå til å dekke
driften av fellesorganene for studieforbundene og fjernundervisningsinstitusjonene. Disse
medlemmer er av den oppfatning at ressursbruken til byråkratiske
oppgaver skal reduseres, og at midlene i størst mulig grad skal
kanaliseres til utadrettet virksomhet. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å redusere
bevilgningen over post 73 Tilskudd til voksenopplæringsinstitusjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, hvor det blir foreslått å ikke øke
støtten til studieforbundene med 58 mill. kroner.
Komiteen vil påpeke
at fjernundervisning har lange tradisjoner i Norge og at de frittstående
institusjonene har gitt vesentlige bidrag når det gjelder å gi
et bredt undervisningstilbud og å ta i bruk teknologi iopplæringsarbeidet. I dag er mange studier tilgjengelig på nett.
Det gir enkeltmennesker i alle deler av landet muligheter til å kunne
studere til de tider og i det tempo som passer for dem. Statistikken
viser at svært mange yngre kvinner med omsorgsforpliktelser
benytter denne studieformen. At denne gruppen kan ha et godt og
fleksibelt studietilbud, er også viktig for bosettingsmønsteret. Komiteen vil
samtidig påpeke at fjernundervisning gir næringsliv
og forvaltning en læringsarena som kan tilpasses
virksomheten uavhengig av geografisk plassering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil derfor
understreke den betydningen de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene
har i det samlede utdanningssystemet. Disse medlemmer har
merket seg at de senere års bevilgninger har gjort at mange
av fjernundervisningsinstitusjonene har måttet øke
prisene og redusere sine tilbud samt forsknings- og utviklingsaktiviteter. Disse
medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen gjennomgår
finansieringssystemet i forhold til disse institusjonene, med sikte
på å sikre at tilskuddet disse mottar ivaretar
behovet for et bredt utdanningstilbud på alle nivå,
samt gir institusjonene muligheter for fortsatt å drive
et viktig pedagogisk utviklingsarbeid i tilknytning til ny teknologi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at fjernundervisningsinstitusjonene tilbyr viktige
undervisningstilbud innenfor grunnutdanning, etter- og videreutdanning.
Dette er tilbud som er tilrettelagt slik at mennesker kan ta utdanning
ved siden av jobb. Disse medlemmer anser det for å være
et gode at elevene ved disse institusjonene kan jobbe og bidra til
samfunnets beste, samtidig som de øker sin kompetanse gjennom
fjernundervisningen. Disse medlemmer mener det er hensiktsmessig å stimulere
til at flere benytter seg av dette tilbudet spesielt innenfor etter-
og videreutdanning. Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å øke
bevilgningen over post 71 Tilskudd til fjernundervisning med 5 mill.
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til det utstrakte studietilbudet
som tilbys gjennom Studiesenteret.no, tidligere Midt i Norden. Gjennom å distribuere
forelesninger virtuelt fra samarbeidende universitet og høyskoler
til et nettverk av lokale studiesentra kan Studiesenteret.no tilby
et skreddersydd og fleksibelt tilbud om høyere utdanning
til enkeltpersoner og grupper av studiesøkende.
Flertallet vil understreke betydningen
av desentraliserte universitets- og høyskoletilbud. Slike
tilbud er gjerne den eneste realistiske muligheten for mange til å skaffe
seg etter- og videreutdanning, ved at disse tilbudene gis der folk
bor og lar seg kombinere med egen livssituasjon. Flertallet viser
til at Studiesenteret.no i denne sammenheng representerer et verdifullt supplement
til de desentraliserte høgskoletilbudene.
For å sikre videre drift
av nettverket i samsvar med gratisprinsippet i høyere utdanning
mener et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, det er nødvendig å etablere
en finansiering der kostnadene finansieres av det offentlige uten
krav om egenbetaling. Dette flertallet ber derfor departementet
om å vurdere Studiesenteret.no og lignende strukturer i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, ber departementet
vurdere å likebehandle Høyskolestiftelsen i Kongsvinger
med Studiesenteret i Finnsnes og legge Høyskolestiftelsen
inn under denne bevilgningen på statsbudsjettet. Det går
fram av svar på spørsmål til Kunnskapsdepartementet
fra Høyres finansfraksjon at Høyskolestiftelsen
i Kongsvinger får et øremerket tilskudd gjennom
Høgskolen i Hedmark. Disse medlemmerhar imidlertid merket seg at Kongsvinger-regionen
er en av de regionene i landet med lavest utdanningsnivå,
svakest befolkningsutvikling og svakest verdiskaping. Høyskolestiftelsen
har i samarbeid med Høgskolen i Hedmark og det lokale næringsliv
klart å bygge opp viktige studietilbud i denne regionen,
og gjør en viktig jobb rettet mot offentlig sektor og næringslivet
og deres behov for kompetanseheving i regionen. Studiesenteret i
Finnsnes og Høyskolestiftelsen i Kongsvinger er svært
like institusjoner. Det vil derfor være et viktig signal
om at kompetansehevingsbehovet i Glåmdalen får
det nødvendige fokus dersom disse institusjonene får
samme posisjon i forhold til statsbudsjettet. Disse medlemmer ber
derfor om at bevilgninger til Høyskolestiftelsen i Kongsvinger
tas inn under kap. 254 i budsjettproposisjonen for 2008.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 37 521 000 under dette
kapitlet.
Komiteen sier seg
fornøyd med at departementet har samlet bevilgningene til
Nord-Norsk Fredssenter i Narvik, Norsk Fredssenter på Lillehammer,
Stiftelsen Arkivet i Kristiansand, Falstadsenteret i Levanger og Holocaustsenteret
i Oslo i ett budsjettkapittel, for på denne måten å tydeliggjøre
institusjonenes samlede virksomhet innenfor freds- og menneskerettsarbeid. Komiteen vil
understreke viktigheten av den informasjons- og dokumentasjonsvirksomheten
som disse institusjonene står for, og deres fokus på menneskerettigheter
og menneskeverd. Særlig viktig mener komiteen dette
arbeidet vil være for å utvikle holdninger i nye
generasjoner og som bidrag til å kunne bygge broer mellom
mennesker.
Komiteen har merket seg at Falstadsenteret
vil bygge sin virksomhet omkring krigens fangehistorie og lærdommen
vi kan ta med for ettertiden. Komiteen har også merket
seg at det har foregått et arbeid med å registrere
overlevende tidsvitners fangehistorier. Komiteen har
tillit til at oppgaven med å registrere disse historiene
på en kvalitativt god måte har høy prioritet. Komiteen ser
med forventning fram til en nærmere orientering om dette
arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil uttrykke stor tilfredshet med at Holocaustsenteret og Falstadsenteret
styrkes med 3 mill. kroner hver i forslaget til budsjett for 2007.
Flertallet går inn for å styrke
bevilgningene til Falstadsenteret, Stiftelsen Arkivet og Nord-Norsk Fredssenter
ytterligere.
Flertallet foreslår å øke
post 71 Falstadsenteret med 0,5 mill. kroner, post 72 Stiftelsen
Arkivet med 0,5 mill. kroner og post 74 Nord-Norsk Fredssenter, Narvik
med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre anser at
dagens tilskuddsnivå er til dels historisk betinget. Disse
medlemmer har registrert signaler om at noen av institusjonene
opplever at enkelte av sentrene blir forfordelt i forhold til statlig
tilskudd. Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at det er nødvendig med en gjennomgang av sentrenes
aktivitetsnivå og driftstilskuddsordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener Stiftelsen Arkivet gjør
et viktig arbeid som dokumentasjons- og utdanningssenter om krigsårene
1940-1945, og som senter for fredsskapende arbeid med fokus på folkerett og
menneskerettigheter. Disse medlemmer har merket seg
at den frivillige innsatsen ved senteret tilsvarer ca. 6 årsverk. Disse
medlemmer har merket seg at Stiftelsen Arkivet får
så mange henvendelser om samarbeid at de ikke lenger har
kapasitet til å delta med dagens bemanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets alternative budsjett økte tilskuddet
til Stiftelsen Arkivet over post 72 med kr 800 000.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der tilskuddet til Stiftelsen Arkivet foreslås økt med
3 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 52 300 000 under dette
kapitlet.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at oppgavene som er tillagt Vox og arbeidet som organet utfører,
må evalueres grundig og i større grad samordnes
med tiltakene som ligger under kap. 258 Analyse og utviklingsarbeid
og kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Disse medlemmer ønsker
en effektivisering og modernisering av tiltak som retter seg mot
kompetanseutvikling hos voksne. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett reduserte posten
driftsutgifter til Vox med kr 1 350 000.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 35 421 000 under dette
kapitlet.
Komiteen ser utfordringen
med å sikre tilstrekkelig basiskompetanse i lesing, skriving,
regning og IKT blant voksne som en helt sentral utfordring for Norge. Forskningsresultater
som bl.a. lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har presentert,
viser at det er en klar sammenheng mellom manglende lese- og skriveferdigheter
og uførepensjonering. Komiteen ser det derfor som
viktig at satsingen på basiskompetanse i arbeidslivet følges
nøye og at dette blir et sterkt program for å gi
mennesker med manglende basisferdigheter en ny sjanse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, er tilfreds med den økte satsinga
på "Program for basiskompetanse". Flertallet er
glad for at det satses betydelig på voksenopplæringsområdet,
og ser dette som et viktig virkemiddel bl.a. i kampen mot fattigdom.
Flertallet viser til den varslede
stortingsmelding om utdanning og utjevning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at i Innst. S. nr. 99 (2005-2006) innstilte en enstemmig komité på at:
"Komiteen ber departementet komme tilbake til Stortinget
med en egen sak med forslag til tiltak om hvordan man kan sikre
voksnes rett til grunnskoleopplæring."
Disse medlemmerkonstaterer
at departementet så langt ikke har lagt fram en slik sak. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en egen sak for Stortinget med forslag til tiltak for hvordan
voksnes rett til grunnskoleopplæring kan sikres."
Komiteens medlemmer fraHøyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge ytterligere
15 mill. kroner til "Program for basiskompetanse i arbeidslivet".
Departementet redegjør selv for at behovet for programmet
er stort. Det var også bakgrunnen for at regjeringen Bondevik
II i St.prp. nr. 1 (2005-2006) innførte programmet "Ny
Sjanse!". Programmet var ment å bidra til styrking av voksnes grunnleggende
ferdigheter. Programmet ble i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
omdøpt til Program for basiskompetanse i arbeidslivet.
Departementet oppgir videre at det er kommet inn søknader
for til sammen 85,5 mill. kroner, mens det ble utdelt 14,5 mill.
kroner til i alt 64 bedrifter. Dette understreker ytterligere behovet
for å styrke denne posten.
Disse medlemmer viser videre
til at Høyre har fremmet forslag om en ordning med spesifiserte
rettigheter til grunnskoleopplæring for voksne, inkludert
et "kompetansekort" (jf. Dokument nr. 8:10 (2005-2006)). Disse
medlemmer vil understreke at det er viktig å finne
fram til ordninger som kan møte de voksne som har størst
behov for voksenopplæring på en måte
som ikke virker stigmatiserende.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 37 083 000 under dette
kapitlet.
Komiteen vil understreke
at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Det er avdekket
betydelige utfordringer med hensyn til kvalitet og krav i det norske
kompetansemarkedet. Skal Norge bli en ledende kunnskapsnasjon, må begrep
som lærende organisasjoner og livslang læring
ikke bare bli abstrakte begrep og honnørord, men begrep
som innarbeides og får en mening i alle samfunnsprosesser.
Dette er ikke enkelt, og det er mange land som har samme målsetting
og strategi for framtiden som Norge. Komiteenmerker seg at departementet vil sette
i gang et arbeid for å få mer kunnskap om hvordan
man kan nå den ambisiøse målsettingen
Norge har satt seg, og vil følge resultatene av dette arbeidet
med interesse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at bevilgningene til disse tiltakene/oppgavene må evalueres
grundig og i større grad samordnes med tiltakene som ligger
under kap. 256 Vox - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet
og kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Disse medlemmer ønsker
en effektivisering og modernisering av tiltak som retter seg mot
kompetanseutvikling hos voksne. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett reduserte post
21 for særskilte driftsutgifter til analyse og utviklingsarbeid
innenfor kompetansepolitikken med kr 10 350 000.
Programkategori 07.60 Høyere utdanning
og fagskoleutdanning omfatter universiteter og høyskoler
under Kunnskapsdepartementet, ulike fellestiltak innenfor sektoren,
tekniske fagskoler, studier i utlandet og sosiale formål
for elever og studenter. Byggeprosjekter ved universiteter og høyskoler
behandles av kommunal- og forvaltningskomiteen, jf. budsjettforslag
for Fornyings- og administrasjonsdepartementet kap. 1580 og kap.
2445.
Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere om
gjeldende kategorier, standarder og kriterier for akkreditering
av universiteter og høyskoler er tilpasset de overordnede
målene for utdannings- og forskningspolitikken. Utvalget
skal levere innstilling ved utløpet av 2007, og det vil
da bli tatt stilling til oppfølgingen.
Regjeringen foreslår av hensyn til
det samlede budsjettopplegget å redusere budsjettrammen
for universiteter og høyskoler med 274,3 mill. kroner i
2007, fordelt med 180,2 mill. kroner på universitetene
og 94,1 mill. kroner på høyskolene. Reduksjonen
er tatt fra basisbevilgningene og ikke i form av et kutt
i studieplasser. Deler av budsjettreduksjonen er fordelt på de institusjonene
som ikke rettet seg etter pålegget fra Stortinget om studieplasskutt
i budsjettet for 2005.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 181 126 000 under dette
kapitlet.
Komiteen vil understreke
betydningen av studentbarnehager. Studentbarnehager er et spesialtilpasset
tilbud for studerende småbarnsforeldre. Barnehagene holder åpent
utover normale åpningstider og gir ekstra tilbud ved for
eksempel eksamenstider. Studentbarnehager har vært og er
et viktig virkemiddel for å gi alle lik rett til høyere
utdanning fordi ordningen gir studenter med barn muligheten til å være
heltidsstudenter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke betydningen av studentbarnehager. Studentbarnehager
har vært et viktig virkemiddel for å gi alle rett
til høyere utdanning fordi ordningen gir studenter med
barn mulighet til å være heltidsstudenter.
Flertallet viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) der det foreslås en reduksjon i tilskuddet
til studentbarnehager med 10 mill. kroner. Forslaget må blant
annet sees i sammenheng med gjennomføringen av Barnehageløftet.
For å unngå redusert tilbud i studentbarnehagene ønsker flertallet å øke
bevilgningen med 5 mill. kroner. Flertallet vil derfor
overføre 5 mill. kroner fra post 75 Tilskudd til bygging
av studentboliger, til post 74 Tilskudd til velferdsarbeid og studentbarnehager. Flertallet foreslår
samtidig å redusere rammen for nye tilsagn til bygging
av studentboliger i 2007 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
komiteens understrekning av studentbarnehagenes viktighet. Disse
medlemmer finner det derfor svært overraskende
at Regjeringen faktisk har foreslått å kutte 10
mill. kroner til studentbarnehagene. Studentbarnehager er ikke som
andre barnehager ved at tilbudet der er tilpasset studerende foreldres
behov for fleksibilitet. Disse medlemmer mener derfor
at det fortsatt vil være et stort behov for studentbarnehager. Disse
medlemmer ser det som betenkelig at foreldrebetalinger for
studenter med barn i barnehager drevet av studentsamskipnader øker, samtidig
som foreldrebetalingen i barnehager generelt reduseres. Forslaget
om reduksjon av bevilgningen til studentbarnehager rammer et stort
antall studenter og kan føre til at flere samskipnader
må redusere eller kutte barnehagetilbudet helt. Flere samskipnader
er i en presset økonomisk situasjon. Det kan derfor tenkes
tilfeller der andre viktige tilbud finansiert av samskipnadene -
for eksempel studenthelsetjeneste og studentaviser - må kuttes
for å opprettholde eksisterende barne-hagetilbud.
Disse medlemmer vil understreke
at på samme måte som studentbarnehager er et viktig
virkemiddel for å sikre alle lik rett til høyere
utdanning, er også tilbudet om studentboliger det.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener den generelle barnehagesatsingen
ikke er løsningen for alle studenter.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sine alternative budsjetter,
der det foreslås å øke tilskuddet til
studentbarnehager med 10 mill. kroner for å rette opp Regjeringens
foreslåtte kutt.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 15
mill. kroner til samskipnadene, for dermed å styrke studentbarnehagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke
på at systemet for tildeling av støtte til bygging
av studentboliger ikke er godt nok tilpasset behovene som finnes.
Systemet blir lett utdatert og lite fleksibelt når det
gjelder å definere hvilke områder i landet som
har størst behov for boliger, og dermed er pressområder.
Det er videre ikke tilpasset mange samskipnaders ønske
om en mer miljøvennlig utbygging.
Disse medlemmer ber derfor om
at det foretas en gjennomgang av tildelingssystemet for studentboliger,
med sikte på å gjøre det mer fleksibelt
og behovstilpasset.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en gjennomgang av systemet for tildeling av støtte til
bygging av studentboliger med sikte på å gjøre
det mer fleksibelt og behovstilpasset. Gjennomgangen bes forelagt
Stortinget i løpet av våren 2007."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser igjen
til Høyres alternative budsjettforslag som foreslår å tilbakeføre
de 6 mill. kroner Regjeringen har kuttet i bevilgningen til studentboliger.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å styrke bevilgningen
til studentboliger med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken om Studenterhuset
i Schultzgate 7 når utredningssarbeidet er avsluttet. Disse
medlemmer vil i denne forbindelse påpeke viktigheten
av at Studenterhuset fremdeles bør kunne drives som et
studenthus. Disse medlemmer ser det som svært
viktig at Studenterhusets historie, egenart og spesielle indre organisering
blir videreført, og at en sikrer de 69 studentplassene
som huset tilbyr i dag. Disse medlemmer ber departementet
særlig vurdere å overføre eiendommen
til stiftelsen som Studenterhuset nå har opprettet, da
dette vil sikre en videre drift i tråd med de ovenstående
intensjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at staten om nødvendig kan sikre seg mulighet
til å ta hybelhuset tilbake senere gjennom stiftelsens
vedtekter. Det er lite sannsynlig at inntektene fra et salg av hybelhuset
vil bidra til etablering av tilsvarende antall studenthybler som
i dag rommes i Schultzgate 7.
Disse medlemmer viser til at
det er beregnet at 6 mill. kroner fra salget av dette hybelhuset
skal gå til bygging av nye hybler. Disse medlemmer registrerer
også at departementet reduserer posten med 6 mill. kroner. Disse
medlemmer mener det er viktig å legge forholdene
til rette for at studenter kan få skikkelige og rimelige
boalternativ og mener reduksjonen på posten vil redusere
denne muligheten for studentene. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å øke bevilgningene
på post 75 med 6 mill. kroner og mener på den
bakgrunn også det vil være enklere å overføre hybelhuset
i Schultzgate 7 til en egen studentstiftelse ved å legge
til grunn at salgsinntektspotensialet ikke skal avgjøre
hybelhusets fremtid.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 10 557 653 000
under dette kapitlet.
Komiteenmener universitetene forvalter Norges kulturarv
og har spisskompetanse på fagområder som er avgjørende
for samfunnsutviklingen i landet. Gjennom faglig overføring,
innovasjon og kunnskapsformidling har universitetene et ansvar for å videreutvikle Norge
som en demokratisk og moderne kultur- og kunnskapsnasjon. Universitetene
er av stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres
deretter. Komiteen stiller seg for øvrig
bak de hovedmål departementet har satt for universitetene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
videre at forvaltningen av det generelle tilskuddet til Universitetsstudiene
på Kjeller (UniK) foreslås opprettholdt gjennom
Universitetet i Oslo, uten øremerking. Disse medlemmer vil understreke
at det er viktig at det generelle aktivitetsnivået ved
UniK opprettholdes.
Disse medlemmer vil påpeke
at Universitetet i Stavanger (UiS) er den første høyere
utdannings- og forskningsinstitusjonen i Norge som har endret status fra
statlig høgskole til universitet etter ny akkrediteringsordning.
Som statlig høyskole har UiS hatt andre rammevilkår
og utgangspunkt enn de etablerte universitetene og vitenskapelige
høyskolene med hensyn til forskningsfinansiering. Disse
medlemmer vil understreke at det ikke er rimelig å ha
et system som innebærer stor grad av lokal finansiering
av ordinær forskningsvirksomhet ved et etablert universitet,
slik dagens systemskjevhet langt på vei innebærer.
Gjennom dagens finansieringsmodell - som delvis baserer seg på resultater
- vil denne skjevheten forsterkes årlig. Disse medlemmer forutsetter
derfor at Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet
om hvordan man kan rette opp denne skjevheten i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på at disse partiene i
sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 20
mill. kroner for å rette opp ubalansen i forskningsbevilgningen til
Universitetet i Stavanger.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det i Høyres alternative budsjett foreslås å bevilge
51 mill. kroner til 170 nye stipendiater ved universitetene. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen selv beskriver behovet
for å utdanne flere forskere. Likevel trekker Regjeringen
den oppsiktsvekkende konklusjonen at det på tross av dette
behovet ikke skal bevilges penger til noen nye stipendiatstillinger
i 2007. En slik manglende bevilgning er et brudd på opptrappingsplanen
som ble vedtatt i St. meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning.
Dersom planen hadde blitt fulgt, skulle det vært bevilget
midler til 350 nye stipendiater neste år.
Disse medlemmer viser også til
at det i Høyres alternative budsjett foreslås å bevilge
3 mill. kroner til karrieresentre ved universitetene.
Komiteens medlem fra Venstre viser
for øvrig til sine merknader under kap. 285.
Komiteen noterer seg den positive
utviklingen med hensyn til økt antall studiepoeng per student,
og at strykprosenten har gått ned.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepart og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringen og Regjeringens mål
om å styrke universitetene og høyskolene.
Flertalletviser
til sterke signaler fra universitetene der de over lengre tid har
varslet at det faglige nivået hos dagens studenter er for
lavt. Flertallet viser derfor til den sterke satsingen
på grunn- og videregående opplæring slik
at man på sikt får hevet det faglige nivået
hos norske studenter.
Flertallet viser til at proposisjonen
ikke legger opp til kutt i antall studieplasser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
at Regjeringen i sitt budsjettforslag reduserer basisbevilgningene
til universitetene med 180,2 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke
på at en slik reduksjon kan medføre at institusjonene
kan få vanskeligheter med å følge opp
Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter
og ansatte gis et dårligere tilbud. Disse medlemmer forutsetter
at dette rettes opp i kommende budsjetter.
Disse medlemmer vil peke på at
kuttet i basistilskuddet delvis blir forklart ved at det i sektoren
er bygget opp store fond. Disse medlemmer vil vise til
uttalelser fra Universitets- og høgskolerådet
som påviser at fondene i stor grad er bygget opp av midler som
tilhører de ansatte, gjennom fondering av feriepenger. Disse
medlemmer viser videre til at fondsoppbyggingene har sammenheng
med overgang til nettobudsjettering. Videre vil disse medlemmer peke
på at det er åpenbart nødvendig og fornuftig av
utdannings- og forskningsinstitusjoner å bygge opp en viss
fondsstørrelse for å sikre finansieringen av langsiktige
forskningsprosjekter. Nødvendigheten av slike fond er ytterligere
forsterket gjennom Regjeringens manglende vilje til å satse
på forskning og høyere utdanning i dette budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enige med Regjeringen i at universiteter og høyskoler skal
tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet. Disse
medlemmer mener, tydeligvis i motsetning til Regjeringen,
at det er en sammenheng mellom bevilgningene til sektoren og den
kvaliteten som er resultatet av pengebruken. Disse medlemmer er
derfor overrasket over at Regjeringen velger å nedprioritere
universitets- og høyskolesektoren ved å påføre
den trangere økonomiske rammebetingelser i 2007 enn foregående år.
Dette er i strid med den sentrale målsettingen for norsk
utdanningspolitikk og vil ikke bidra til å styrke Norges
rolle som sentral leverandør av kunnskap og forskning i
internasjonal sammenheng.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen selv mener dette vil være et konsolideringsår
for utviklingen av høyere utdanning. Disse medlemmer vil peke
på muligheten for at en slik manglende levering av skapte
forventninger vil vanskeliggjøre den videre kompetansehevingen
i universitets- og høyskolesektoren. Det vil også bidra
til å redusere viljen til omstilling og tilpasning.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at et kutt på 180, 2 mill. kroner vil gå ut over
kvaliteten på tilbudet og viser til at Fremskrittspartiet
i sitt alternative budsjett foreslo å øke post
50 med 180,2 mill. kroner, jf. Budsjett-innst S. I (2006-2007).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å reversere Regjeringens
kutt i basisbevilgningen til universiteter med 180,2 mill. kroner.
Kombinasjonen av Regjeringens store kutt i basisbevilgningen og
manglende bevilgning til nye stipendiatstillinger, vil etter disse medlemmers mening
slå svært negativt ut. Universitets- og høyskolesektoren
har vært og er inne i en stor og krevende omstillingsfase
i forbindelse med implementeringen av Kvalitetsreformen. I og med
Regjeringens kutt er ikke reformen lenger fullfinansiert, og reformens
hovedmål blir dermed vanskeligere å realisere.
Kuttet vil ramme både studiekvalitet, forskning og motivasjonen
hos de vitenskapelig ansatte.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår et
kutt på 274 mill. kroner til universitet og høyskoler
(post 50). Dette medlem mener Norge skal være
en ledende kunnskapsnasjon. Dette medlem mener det
ikke er tid for et hvileskjær, men at vi må satse
både på skole, høyere utdanning og forskning. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der basisbevilgningene til universitet foreslås økt
med 180,2 mill. kroner over post 50 for å rette opp Regjeringens
kutt.
Dette medlem viser til at Norges
veterinærhøgskole (NVH) allerede i 1994 startet
planlegging av nytt klinikkbygg og at Statsbygg ferdiggjorde et
utkast til byggeplaner, men at planene ikke ble videreført.
Dette medlem mener det er flere
grunnleggende faglige argumenter for at det haster med et nytt klinikkbygg
for produksjonsdyr og generell opprustning og oppdatering av NVH,
alternativt gjennomføre en samlokalisering av NVH og Universitetet
for miljø- og biovitenskap i Ås. Dette
medlem viser til at deler av bygningsmassen er foreldet,
nedslitt og ikke tilpasset dagens krav til undervisnings- og forskningslokaler. Dette
medlem viser videre til at det ved en av produksjonsdyrklinikkene
ikke er garderobe verken for studenter eller ansatte. Dette
medlem har merket seg at ingen av klinikkene har isolat
for tilfeller av alvorlige smittsomme sykdommer. Det mangler også andre
viktige fasiliteter for å forebygge spredning av smitte.
Bare ved den ene klinikken finnes smittesluse, og denne er også sterkt
modifisert.
Dette medlem mener på denne
bakgrunn det haster med å bygge et nytt, moderne og funksjonelt
klinikkbygg for produksjonsdyr. Dette medlem mener
dette vil være avgjørende for å sikre
utdanning og forskning på høyt nivå innen
veterinærmedisinen i Norge, spesielt innen området
matproduserende dyr og mattrygghet. Dette medlem viser
til Innst. S. nr.31 (2006-2007) der en samlet komité er
enige med forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti i at bygningsmassen
ved Norges veterinærhøgskole har et stort behov for
modernisering og at det er viktig å få en snarlig avklaring
av planene om utbygging og lokalisering. Dette medlem har
merket seg at statsråden tar sikte på at saken
legges fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Komiteens medlem fra Venstre merker
seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag reduserer basisbevilgningene
til universiteter og høyskoler med 274,3 mill. kroner.
Denne reduksjonen medfører at institusjonene kan få vanskeligheter
med å følge opp kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen
svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere
tilbud. Dette medlem vil derfor reversere reduksjonen
i basisbevilgningene til universitets- og høyskolesektoren,
og viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge
274,3 mill. kroner til dette formål, fordelt med henholdsvis
180,2 mill. kroner over kap. 271 post 50, 8,6 mill. kroner over
kap. 272 post 50 og 85,5 mill. kroner over kap. 275 post 50.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at menn innehar 84
pst. av professoratene, og at få offentlige høyere
utdanningsinstitusjoner har en jevn kjønnsfordeling blant
de vitenskapelig ansatte.
Flertallet mener at arbeidet
med likestilling i universitets- og høyskolesektoren er
et viktig satsingsområde. Flertallet er
tilfreds med det økende likestillingsarbeidet ved landets
universiteter. Flertallet viser videre til at departementet
har varslet at de vil følge opp dette arbeidet.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er gjort kjent med etableringa av DigForsk
AS, Nasjonalt senter for digitalisering av vitenskapelige og kulturhistoriske
samlinger og arkiv med relevans for forsking, utdanning, forvalting
og allmennheten. DigForsk AS tilbyr kompetanseheving i form av strukturert
arbeidspraksis og formell utdanning for arbeidssøkande.
Verksemda er eit samarbeid mellom universiteta, NAV, fylkeskommunar
og 8 kommunar i Nordland og Finnmark. Digforsk AS er heileigd av
Universitetet i Oslo.
Fleirtalet ber Kunnskapsdepartementet
i samarbeid med andre departement vurdere korleis DigForsk AS kan
sikrast framtidig finansiering.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 908 902 000 under dette
kapitlet.
Kapitlet inneholder bevilgninger til de vitenskapelige
høyskolene Norges handelshøyskole, Arkitektur- og
designhøgskolen, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole,
Norges veterinærhøgskole og Det teologiske Menighetsfakultet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstrevil understreke at kutt i basisbevilgningen
til universiteter og høyskoler, kombinert med at man forutsetter
at antall studieplasser opprettholdes, setter institusjonene i en
spesielt krevende situasjon. Dette vil bety at ressurstilgangen
pr. studieplass går ned, samt at forskningsinnsatsen ved
institusjonene reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 271 post 50 og mener det samme gjør
seg gjeldende på disse postene. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett øker
posten med kr 6 700 000 til statlige
høyskoler, og kr 1 300 00 til private
høyskoler.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine generelle merknader om nedskjæringer i basis-
og stipendiatfinansiering ved institusjonene. Disse medlemmer understreker
at Høyre i sitt alternative budsjett reverserer disse kuttene,
samt at Høyre bevilger penger til 350 nye stipendiatstillinger.
Høyres forslag innebærer 6,7 mill. kroner mer
i basisbevilgning til statlige vitenskapelige høyskoler
på post 50 og 6 mill. kroner til 20 nye stipendiatstillinger
under post 52. For private vitenskapelige høyskoler betyr
Høyres alternative budsjett 1,35 mill. kroner mer i basisbevilgning
på post 70 og 0,6 mill. kroner til 2 stipendiatstillinger under
post 72.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår et
kutt på 274 mill. kroner til universitet og høyskoler. Dette
medlem mener Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Dette
medlem mener det ikke er tid for et hvileskjær,
men at vi må satse både på skole, høyere utdanning
og forskning.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der basisbevilgningene til private vitenskapelige
høyskoler foreslås økt med 1,3 mill. kroner
over post 70 for å rette opp Regjeringens kutt.
Dette medlem viser videre til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett der basisbevilgningene
til statlige vitenskapelige høyskoler over post 50 foreslås økt med
6,7 mill. kroner for å rette opp Regjeringens kutt.
Departementet foreslår et statstilskudd
på kr 8 236 428 000
under dette kapitlet, inkludert forslaget i Tillegg nr. 2, der en
endring i beregnet uttelling i undervisningskomponenten i det resultatbaserte
finansieringssystemet gir justerte tilskuddstall ved en del private
høyskoler. Samlet fører dette til at post 71 forhøyes
med kr 11 480 000 i forhold til St.prp.
nr. 1 (2006-2007).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at statlige og private høyskoler likebehandles
i loven. Flertallet er derfor fornøyd med
at høyskolesektoren styrkes innenfor helsefagutdanning,
lærerutdanning og førskolelærerutdanning.
Komiteen viser til budsjettforslag
for 2007 der ABIOK-utdanningene (anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons-
og kreftsykepleie) endres fra oppdragsfinansierte utdanninger til
ordinære høyskolestudier. Komiteen er
tilfreds med denne endringen og mener den vil bidra til økt
førstekompetanse ved sykepleierutdanningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at kravet om 20 pst. førstestillingskompetanse ser
ut til å framstå som et hinder for re-akkreditering
av sykepleierutdanningene. Dette var også tema for en interpellasjonsdebatt
i Stortinget våren 2006. Dette kravet er en utfordring
fordi mye tyder på at det ikke er nok personer med den
relevante kompetanse som vil være tilgjengelige for utdanningsinstitusjonene
raskt nok. Det kan skape en uheldig og utilsiktet konkurranse mellom
institusjonene om de personene som har relevant kompetanse.
Disse medlemmer ser det også som
naturlig å be om at departementet tar opp til vurdering
om kravet om 20 pst. førstestillingskompetanse er like
relevant for alle profesjonsutdanningene. Det kan være
at Norge og utdanningen generelt er mer tjent med å spisse
slike krav inn mot enkelte utdanningsinstitusjoner, slik at andre
institusjoner kan knytte seg opp mot disse igjen. Disse medlemmer ber
derfor om en vurdering av hensiktsmessigheten av kravet om 20 pst.
førstestillingskompetanse ved alle profesjonsutdanningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Høgskolen
i Agder er i gang med byggingen av Campus Grimstad. Åpningen
skal skje i 2009. Disse medlemmer viser til at finansieringen
skjer ved hjelp av Ugland eiendom uten statlig finansiering. Disse
medlemmer viser til at det er vanlig at staten bidrar med
midler til kjøp av inventar og utstyr i en størrelsesordning
på ca. 10 pst. av byggesummen. For Høgskolen i
Agder vil dette bety ca. 50 mill. kroner fordelt over en treårsperiode. Disse
medlemmer ber departementet i budsjettene for 2008-2010
komme tilbake med en bevilgning til inventar og utstyr ved Campus
Grimstad.
Disse medlemmer viser til at
det er stort behov for kvalifiserte trafikkskolelærere.
God kjøreopplæring er viktig for å redusere
ulykkene i trafikken og for å nå null-visjonen
innen samferdselssektoren. Disse medlemmer mener
Kunnskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet må samarbeide
om å kartlegge behovene og utvikle gode opplæringstilbud
til bransjen. Disse medlemmer vil i denne forbindelse
peke på det utdanningstilbud Høgskolen i Nord-Trøndelag
(HiNT) gir for trafikkskolelærere, og ber Regjeringen vurdere
den finansiering HiNT får for dette utdanningstilbudet
i Revidert nasjonalbudsjett 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Høgskolen i Buskerud har
søkt departementet om ekstra tilskudd til husleie med 4,95
mill. kroner. Høgskolen i Buskerud må leie 9 000
kvm på Papirbredden for å romme alle studentene.
Høyskolens husleie subsidieres i dag av Drammen kommune,
og uten dette tilskuddet fra kommunen ville høyskolens
tilbud bli redusert. Disse medlemmer viser til at
disse partier i sine alternative budsjetter ga Høgskolen
i Buskerud et ekstraordinært husleietilskudd på 3
mill. kroner i 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er positive til oppstarten av generell
luftfartsutdanning innenfor flere ulike luftfartsfag ved Høgskolen
i Agder (HiA).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknadene fra disse medlemmer under kap. 271 post 50 og mener
det samme gjør seg gjeldende på denne posten under
kap. 275. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i sitt alternative budsjett økte post 50 med 82,5 mill.
kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at Høgskolen i Vestfold ønsker å etablere
en treårig bachelor-utdanning for tannpleiere og viser
videre til at det er utarbeidet utkast til studieplan. Fremskrittspartiet
foreslo å øke posten med 2 mill. kroner, øremerket
utviklingen av tannpleierutdanning ved Høyskolen i Vestfold.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett ønsket å gi
en startbevilgning til HiA med et beløp på 4 mill.
kroner.
Disse medlemmer peker på at
nytt høyskolebygg for Høgskolen i Bergen fortsatt
har høy prioritet. Disse medlemmer viser
til at Statsbygg gjennom tomtekjøp, prosjektarbeid og arkitektkonkurranse
har lagt ned ca. 250 mill. kroner i prosjektet. Disse medlemmer har
merket seg at Statsbygg viderefører arbeidet med prosjektet
i 2007. Disse medlemmer understreker at prosjektet
må avklares til byggestart med oppstartsbevilgning i statsbudsjettet
for 2008 uten ytterligere forsinkelser og usikkerhet, og
ber Regjeringen gi orientering om fremdriften i prosjektet i revidert
budsjett.
Disse medlemmer viser til det
nasjonale behovet for ingeniørutdanning innenfor olje-
og gassektoren, til samarbeid mellom oljerelatert næringsliv
i Hordaland og Høgskolen i Bergen, og ber departementet vurdere
muligheten for å opprette studieplasser ved Høgskolen
i Bergen i Revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Disse medlemmer mener videre
det er viktig å bidra til å beholde og styrke
den maritime utdanningen i Norge. Fylkeskommunene Vestfold, Buskerud
og Telemark samarbeider om utviklingen av et nytt tyngdepunkt for
maritim utdanning på Østlandet; Vestfold Maritime
Utdanningssenter. Prosjektet er et samarbeid mellom de tre fylkeskommunene,
Høgskolen i Vestfold og Befalsskolen for Sjøforsvaret.
Disse medlemmer viser til at
Høgskolen i Vestfold, Færder videregående
skole, Borre Havarivernskole FKF og Befalsskolen for Sjøforsvaret
til sammen har en fagkrets som utgjør et komplett utdanningstilbud
for maritim drift og operasjon. Tilbudet vil omfatte all maritim
utdanning fra fagarbeidernivå til mastergrad og yrkesrettet
FoU, i tillegg til et omfattende etter- og videreutdanningstilbud.
Så langt er det opprettet et eget selskap, og fagskolen
for maritime fag i Vestfold er etablert i nye lokaler på Høgskolen
i Vestfold.
Disse medlemmer viser til at
prosjektet tidligere har søkt departementet om støtte
i størrelsesorden kr 800 000, men fått
avslag. Disse medlemmer mener potensialet i det omsøkte
utdanningssamarbeidet er så spennende at det bør
gis delfinansiering for videreutvikling av prosjektet. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag
til alternativt budsjett bevilget kr 800 000 over
post 1 i prosjektmidler til Vestfold Maritime Utdanningssenter under
nytt kap. 247 for prosjektmidler til kompetanseutvikling.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
en utvidelse av fagkretsen ved Høgskolen i Akershus, slik
at høgskolen kan tilby fag som samsvarer med arbeidsområdene til
de nærliggende forskningsinstitusjonene, i tråd
med høgskolens ønsker."
"Stortinget ber Regjeringen gjøre
lederutdanning til en viktigere del av allmennlærerutdanningen.
Målet skal være å gjøre læreren
bedre i stand til å holde på sin lederrolle overfor
elevene og sikre ro og orden i undervisningssammenheng."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett. Der foreslås det å øke
basisbevilgningen til statlige høyskoler med 83,5 mill.
kroner. Bevilgningen inkluderer 2 mill. kroner til opprettelse av
karrieresentre. Videre foreslås det å bevilge
penger til 45 nye stipendiatstillinger ved statlige høyskoler. For
de private høyskolene foreslår Høyre å øke
basisbevilgningen med 17, 8 mill. kroner, samt å bevilge penger
til 13 nye stipendiatstillinger.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der basisbevilgningene til statlige høyskoler foreslås økt
med 81,5 mill. kroner (post 50) for å rette opp Regjeringens
kutt.
Komiteens medlem fra Venstre vil
påpeke at det innenfor kunstfeltet er et spesielt behov
for å bygge opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk
utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert
som doktorgrads-programmer. Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid
på høyeste nivå og skal føre
fram til kompetanse som førsteamanuensis. Dette
medlem viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge
2,5 mill. kroner for å styrke dette arbeidet.
Dette medlem viser for øvrig
til sine merknader under kap. 271.
Komiteen viser til at post 70
er økt med til sammen 5,1 mill. kroner i finansinnstillingen
fordelt på Norsk lærerakademi (NLA), Dronning
Mauds minne og Den norske Eurytmihøyskole.
Komiteen viser til at det med
unntak av Handelshøyskolen BI er lave resultat på forskningsindikatorene ved
private høyskoler.
Komiteen viser til at universitets-
og høyskoleloven formelt likestiller statlige og private
høyskoler, og komiteen forventer derfor
at det på sikt vil forekomme mer forskningsaktivitet ved
de private høyskolene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til finansinnstillingen (Budsjett-innst.
S. I (2006-2007)):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til felles merknad
med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes
med 36,5 mill. kroner for å dekke økning i budsjettet
til folkehøyskolene (20,0 mill. kroner), private lærerhøyskoler
(5,1 mill. kroner), kirkebygg utenfor Den norske kirke (9,4 mill.
kroner) og verdiprosjektet i skolen "Skal - Skal ikke" (2,0 mill.
kroner)."
Flertallet er tilfreds med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at departementet har nedsatt en arbeidsgruppe i forbindelse
med å vurdere hva som vil være et rimelig nivå på statlige
tilskudd til private høyskoler, jf. merknaden fra en samlet
komité i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006). Disse
medlemmer er imidlertid usikker på hvordan man
egentlig skal fortolke redegjørelsen i St.prp. nr. 1 (2006-2007), og
etterlyser en tydeligere framstilling i forhold til dette spørsmålet,
særlig med hensyn til "at gjennomgangen må sees
på bakgrunn av disse høyskolenes ulike historie
og praksis", jf. merknaden fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006).
Disse medlemmer viser til forslaget
i Dokument nr. 8:90 (2005-2006) om skattemessig likebehandling av
gaveprofessorat til universiteter og høyskoler. Dette forslaget
er avvist av regjeringspartiene i Innst. S. nr. 43 (2006-2007). Disse
medlemmer vil derfor understreke at det fortsatt ikke er
likebehandling av statlige og private høyskoler på alle
områder.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
kutt på private høyskoler i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006). Disse medlemmer vil peke på viktigheten av
tilbudet som gis av private høyskoler i Norge, og at kuttet
har satt flere institusjoner i en vanskelig situasjon. Disse
medlemmer viser videre til at Regjeringen foreslår
et kutt på 274 mill. kroner til universitet og høyskoler. Disse
medlemmer mener Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Disse
medlemmer mener det ikke er tid for et hvileskjær,
men at vi må satse både på skole, høyere
utdanning og forskning.
Disse medlemmer viser til at
Høgskolen i Staffeldtsgate (HIS), Ansgar Teologiske Høgskole,
Fjellhaug Misjonshøgskole og Baptistenes Teologiske Seminar
(SALT) ble overført til høgskolebudsjettet som
nye høgskoler i 2005 med basis i studenttall høsten
2004. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 12
(2004-2005) der det heter:
"Flertallet viser til at Ansgar teologiske høgskole, Fjellhaug
Misjonshøgskole og Høgskolen i Staffeldtsgate
får tilskudd over kap. 228. Deres virksomhet er fra høsten
2005 knyttet til aktivitet som er godkjent på høyskolenivå.
Flertallet foreslår derfor at tilskuddet som gis til denne
aktiviteten over kap. 228 post 70 overføres til kap. 282
post 70 fra og med høsten 2005 med hhv. 4,3 mill. kroner
for Ansgar teologiske høgskole, 2,9 mill. kroner for Fjellhaug
Misjonshøgskole og 4 mill. kroner for Høgskolen
i Staffeldtsgate. Beregningene er basert på studenttall
for høsten 2004. Dette flertallet legger til grunn at helårseffekten
overføres til kap. 282 i budsjettet for 2006."
Disse medlemmer har merket seg
at Høgskolen i Staffeldtsgate siden 2004 har vært
i betydelig vekst i studenttallet uten at dette er reflektert i
bevilgningsforslaget. Dette skyldes at studiepoeng ikke kunne registreres
i databasen før formalitetene var på plass, noe som
er rapportert til departementet. Disse medlemmer viser
til at mellom 2004 og 2005 er det produsert 2 60-poengsenheter i
kategori F og musikk har produsert 31 60-poengsenheter. Den endelige
kategoriinnplassering er ikke avklart med departementet.
Disse medlemmer viser til at
både Ansgar Teologiske Høgskole og Fjellhaug Misjonshøgskole
har fått godkjent og har igangsatt masterprogram uten økt basis. Disse
medlemmer viser videre til at disse høgskolene
også hadde andre studier før overføringen som
ikke er kommet med i basisberegningen og at musikk ligger høyere
enn laveste kategori. Disse medlemmer mener det for
produksjonen ved Ansgar Teologiske Høgskole og Fjellhaug
Misjonshøgskole burde vært gitt mer i friske midler
og at beregningen ikke skulle vært løst ved så stor
overføring fra basis til produksjon.
Disse medlemmer har merket seg
at disse skolene neste år vil få mindre i statsstøtte
enn skolen ville fått som bibelskole. Disse medlemmer mener
skolene ikke skal straffes for at de velger en tyngre faglig profil
på sine studiesteder. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en ny vurdering av utgangsposisjonen for de fire høyskolene
som fra 2005 ble overført fra friskolekapitlet til høyskolekapitlet, hvor
en tar hensyn til vekst i produksjon og andre endringer i forhold
til utgangspunktet i 2004."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i stor grad er blitt en likere behandling mellom private
og offentlige høyskoler og er fornøyd med den
utviklingen. Disse medlemmer vil imidlertid presisere
at målet om full likebehandling mellom private og offentlige
høyskoler, også hva gjelder finansieringsordninger,
må følges nøye opp, slik at eventuelle
negative utslag kan korrigeres. Disse medlemmer viser
til at andelen basisfinansiering til de private høyskolene
er lavere enn tilsvarende ved de statlige høyskolene. For å bidra
til å redusere denne forskjellen vil disse medlemmer øke bevilgningsnivået
med 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under kap. 271 post 50 og mener de samme forhold
gjør seg gjeldende på denne posten. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative
budsjett økte post 70 med ytterligere 4,5 mill. kroner,
hvilket gir en total økning på posten på.
14,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der basisbevilgningene til private høyskoler foreslås økt
med 17,3 mill. kroner (post 70) for å rette opp Regjeringens
kutt i 2006 og forslaget for 2007. Dette medlem viser
til finansinnstillingen og er tilfreds med at regjeringspartiene
har lagt inn en økning på denne posten som retter
opp Regjeringens kutt på enkelte av de private høyskolene.
Dette medlem reagerer imidlertid
på at kuttet de andre private høyskolene fikk
i inneværende års budsjett ikke rettes opp. Særlig
rammer dette Mediehøgskolen Gimlekollen fordi kuttet fjerner økningen
som kom i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 som følge
av faktiske studenttall institusjonen hadde. Dette medlem viser
til at fremtidig drift nå er truet. Dette medlem ber
departementet komme tilbake til problemstillingen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker å styrke
bevilgningene til private høyskoler for å kompensere
for tidligere reduksjoner, jf. budsjettet for inneværende år
samt revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem viser
til at private høyskoler har lang tradisjon for å oppfylle
viktige samfunnsoppdrag. Blant annet utdanner private høyskoler
en betydelig andel av førskolelærere, lærere
og sykepleiere, i tillegg til en rekke andre yrker. Dette
medlem vil understreke at alle utdanningsinstitusjoner,
inkludert de private høyskolene, har behov for å tenke
langsiktig i sin satsing. Dette medlem viser til
Venstres alternative budsjett der det derfor foreslås å bevilge
12,8 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem viser for øvrig
til sine merknader under kap. 271.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg planene for
utviklingen av ytterligere høyskoletilbud i Kristiansund,
og er positive til dette. Kristiansund har ikke en egen statlig
høyskole, men har hatt ulike former for desentralisert
utdanning på høyskolenivå i byen siden
1958. Utdanningene har vært samlokalisert i Studiesenteret
i Kristiansund siden 2000. Disse medlemmer mener
det er viktig med en formell organisering av Studiesenteret, for
dermed å kunne realisere planene om ytterligere utdanningstilbud
på høyskolenivå i Kristiansund. En videre
utvikling av utdanningstilbudet gjennom Studiesenteret i Kristiansund
forutsetter et spleiselag mellom stat, kommune og næringsliv.
Det er særlig viktig å legge vekt på etableringen
av fagtilbud som er spesielt egnet for å tilbys i Kristiansund. Disse
medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen kommer tilbake
til Stortinget, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett,
med en vurdering av hvordan man best kan tilrettelegge for å få etablert
et fremtidig stabilt høyskoletilbud i Kristiansund.
Departementet foreslår et statstilskudd
på kr 285 144 000 under dette
kapitlet.
Komiteen vil bemerke
at fagskoleutdanning på samme måte som høyere
utdanning er en tertiærutdanning, som bygger på videregående
opplæring. Fagskoleutdanning skiller seg fra høyere
utdanning ved at den skal være kort og yrkesrettet, dvs.
at den skal gi kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten
ytterligere generelle opplæringstiltak, og den trenger
ikke å være forskningsbasert. Komiteen vil
fremheve at fagskoleutdanning skal være et alternativ til
høyere utdanning. Det skal være en selvstendig,
avsluttende utdanning som gir en kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet,
uten krav om videre studier. Komiteen vil videre
påpeke at fagskolene gjerne henter studenter fra arbeidslivet,
og at de skal tilbake dit. Det er derfor etter komiteens oppfatning
viktig at skolene settes i stand til å benytte moderne
og oppdatert utstyr i sin opplæring, og at de har mulighet
til å videreføre en god dialog og samarbeid med
bransjeorganisasjoner og bedrifter for i fellesskap å kunne
imøtekomme næringslivets behov for kompetanse.
Komiteen har merket seg at lov
om fagskoleutdanning er ute til høring, og regner med at
lovforslaget kommer til Stortinget for behandling våren
2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil be om
at Regjeringen i den forbindelse, eller i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2007, kommer tilbake til Stortinget med en
oversikt over de tekniske fagskolenes økonomiske utvikling
og elevtallsutvikling etter omleggingen av finansieringsordningen. Disse
medlemmer ber også om at departementet samtidig
skisserer en ordning som vil sikre nye godkjente fagskoler et forutsigbart
statlig tilskudd.
Disse medlemmer vil be om at
all godkjent fagskoleutdanning blir samlet under ett budsjettkapittel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil peke på at fagskolene er
et selvstendig og avsluttende alternativ til høyere utdanning,
og tilbyr kortere yrkesrettede utdanninger på mellom et
halvt og to år. Etter disse medlemmers syn bør
det derfor vurderes om finansieringen av fagskolene som har tilbud
godkjent av NOKUT, skal ha offentlig finansiering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til sine merknader under kap. 228.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 763 121 000 under dette
kapitlet.
Departementet er kommet til at BIBSYS, som driver et
felles biblioteksystem for fag- og forskningsbibliotek, skal videreføres
som et forvaltningsprogram.
Komiteen viser til
at den helhetlige evalueringen av Kvalitetsreformen ferdigstilles
i begynnelsen av 2007.
Komiteen er oppmerksom på at
det er ulikt syn på konsekvenser av finansieringsmodellen
for universitet- og høyskoler.
Komiteen viser til at finansieringsmodellen
blir evaluert som en del av evalueringen av Kvalitetsreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det ble igangsatt et arbeid under regjeringen Bondevik II for å vurdere
om finansieringssystemet for universiteter og høyskoler
skal utvides med en formidlingskomponent, i tillegg til de allerede
eksisterende komponentene for basis, forskning og studiepoengsproduksjon.
Universitets- og høyskolerådet har levert to rapporter
til departementet, "Sammen om kunnskap - nytt system for dokumentasjon
av formidling" (2005) og "Sammen om kunnskap II - operasjonalisering
av indikatorer for formidling" (2006). Disse medlemmer er
positive til å utvide finansieringssystemet, og mener innføring
av en formidlingskomponent er en riktig vei å gå.
Formidling av hva som skjer i akademia, av forskningsresultater
og debatter, er viktig i en åpen verden. Det er også viktig å bidra
til økt samfunnsdebatt om forskning og høyere utdanning. Disse
medlemmer vil understreke at en forutsetning for å innføre
nye komponenter i finansieringssystemet, er at de totale bevilgningene
til universiteter og høyskoler økes. Det vil ikke
være tilfredsstillende om resultatet av å innføre
en formidlingskomponent utelukkende blir at de samme pengene fordeles
gjennom flere komponenter. Disse medlemmer imøteser
resultatet av høringen. Høringsfristen gikk ut
28. november 2006.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen ikke foreslår noen nye stipendiatstillinger
i 2007. Disse medlemmer viser til at det er stort
behov for stipendiatstillinger for å nå målet
om økt forskningsinnsats og at flere stipendiatstillinger
henger sterkt sammen med målet om 3 pst. forskning. Disse
medlemmer mener Regjeringens manglende satsing vil få konsekvenser
for forskerrekruttering og framtidens kunnskapssamfunn.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 31 mill. kroner til
opprettelse av 100 nye stipendiatstillinger.
Komiteen understreker betydningen
av å styrke kvaliteten i realfagsundervisning med sikte
på bedre faglige resultater og økt rekruttering
til realfaglige studier.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser i den forbindelse til et prosjekt
i Nes kommune som i samarbeid med Høgskolen i Hedmark og Faculty
of Education ved University of Alberta har en målsetting
om å forbedre ferdigheter og kunnskap i matematikk og naturfag. Flertallet viser
til at Alberta i Canada befinner seg i PISA-toppen i blant annet
disse fagene, og vil understreke viktigheten av at Norge ser til
de beste internasjonale miljøene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår med bakgrunn i dette at det bevilges 0,5 mill.
kroner over post 1 til dette formålet i 2007.
Dette flertallet ønsker å styrke
driften ved MIT FabLab Norway og foreslår å øke
tilskuddet til virksomheten med kr 500 000 innenfor
rammen på post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det er en økende interesse for å etablere
prosjekter som skal bidra til å øke interessen
for og rekrutteringen til fagene matematikk, naturvitenskap og teknologi
(MNT-fagene).
Disse medlemmer ser positivt
på en slik utvikling, og viser til at Fremskrittspartiet
i sitt alternative budsjett styrket formidlingsprogrammets budsjett
med ytterligere 2 mill. kroner.
Komiteener
orientert om at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU),
Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Trondheim
kommune og Studentsamskipnaden i Trondheim har gått sammen
i et fellesprosjekt om campusutvikling. I tråd med reglene
for kvalitetssikring av store prosjekter arbeides det fram en fullstendig
beskrivelse av to hovedalternativer. I begge alternativene samles
HiST i aksen Gløshaugen-Øya. I det ene hovedalternativet
opprettholdes Dragvoll campus. I det andre hovedalternativet flyttes
virksomhetene på Dragvoll til Gløshaugenområdet. Komiteenvil følge prosessen videre.
Komiteen viser til at Artsdatabanken
ble etablert i 2003 og er en uavhengig enhet ved Vitenskapsmuseet ved
NTNU. Artsdatabanken skal gi elektronisk oversikt med informasjon
om biologiske arter i Norge til bruk i miljøforvaltning,
undervisning og forskning.
Komiteen har merket seg den positive
utviklingen ved Artsdatabanken. Komiteen er derfor
positiv til at de får økt tildelingen med 3 mill.
kroner.
Komiteen viser til at tidligere
tildelinger til Norwegian Aviation College (NAC) har blitt klaget
inn for EFTA Surveillance Authority (ESA). Komiteen viser
til at departementet er i kontakt mede ESA for å sikre
at fremtidige utbetalinger til drift av trafikkflygerutdanning ved
NAC er i samsvar med EØS-avtalen. Komiteen ber
departementet komme tilbake til Stortinget når det foreligger
en avgjørelse i saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen har videreført tildelingen på 4,5
mill. kroner til trafikkflygerutdanningen ved Universitet i Tromsø. Disse
medlemmer viser for øvrig til sine merknader i
Innst. S. nr. 205 (2005-2006) hvor det fremgår følgende:
"Etter disse medlemmers oppfatning vil det være viktig å vedta
en finansieringsordning som ikke diskriminerer tilbydere av slik
utdanning. På den bakgrunn vil disse medlemmer fremme forslag
om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om en stykkprisfinansiering
av trafikkflygerutdanningen.
Disse medlemmer er enig
med Regjeringen i at utdanning som skal være berettiget
til offentlig støtte, skal være akkreditert på fagskolenivå eller
høyere. Disse medlemmer mener det er viktig at fagmiljøene samarbeider
om å få til en best mulig nasjonal trafikkflygerutdanning.
Disse medlemmer er videre kjent med at Høyskolen i Agder
planlegger oppstart av en generell luftfartsutdanning innenfor flere
ulike luftfartsfag. Disse medlemmer støtter dette initiativet
og legger til grunn at initiativet ikke er avhengig av at det også etableres
trafikkflygerutdanning ved HiA, men at høyskolen mener
det vil være en fordel med noen få slike studieplasser
for å sikre bredden og helheten i fagtilbudet."
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen ikke har fremmet forslag om en ny og objektiv finansieringsordning
og vil derfor fremme dette forslaget på nytt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
nødvendige forslag for å innføre en stykkprisfinansiering
av trafikkflygerutdanningen på fagskolenivå eller
høyere fra høsten 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til flertallsmerknaden fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005) der det fremgår
at Norsk Kiropraktorforbund utredet behovet for kiropraktorutdanning
i 2001 og at både Universitetet i Oslo og Høgskolen
i Stavanger utredet saken. Disse medlemmer viser
til at begge institusjoner, ifølge flertallsmerknaden,
ville fortsette arbeidet med etablering av kiropraktorutdanning. Disse
medlemmer mener det nå er nødvendig å ta
initiativ til etablering av en kiropraktorutdanning i Norge, og
vil be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag og planer
for opprettelsen av et slikt studium snarest. Disse medlemmer ber
Regjeringen særlig vurdere om det er hensiktsmessig at
et slikt studium opprettes på et universitet med medisinsk
fakultet for å utnytte eventuelle synergieffekter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
nødvendige tiltak for å etablere en egen kiropraktorutdanning i
Norge."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke
på at Regjeringen ikke foreslår å bevilge
penger til noen nye bygg i sektoren for 2007. Dette bidrar til at
køen av bygg på venteliste ikke avtar, samtidig
som nye prosjekter kommer til. Både vedlikeholdsetterslepet
og behovet for nybygg i universitets- og høyskolesektoren
er betydelig.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en gjennomgang av tiltak for å håndtere
det bygningsmessige vedlikeholdsetterslepet og behovet for nybygg
i universitets- og høyskolesektoren."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
videre til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å øremerke
midler til vedlikehold for universiteter og høyskoler med
30 mill. kroner over ny post 46.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til Høyre og Venstres alternative
budsjetter, der det foreslås 5 mill. kroner i startbevilgning til
nytt odontologibygg ved Universitetet i Bergen. Bygget er det høyest
prioriterte på listen over byggeklare prosjekter i universitets-
og høyskolesektoren.
Programkategori 07.80 Utdanningsfinansiering omfatter
drift av Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgninger
til utdanningsstipend og andre stipend, rentestøtte og
avskrivninger, samt tap på utlån og tilretteleggingstiltak
for utdanning i utlandet.
Departementet foreslår å prisjustere
støtten fra Lånekassen med 1,75 pst. fra undervisningsåret
2007-2008. Dette tilsvarer forventet økning i konsumprisindeksen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 28 492 010 000
under dette kapitlet, inkl. Lånekassens innlån
fra staten over post 90 som behandles av finanskomiteen.
Støtten fra Lånekassen foreslås
prisjustert med 1,75 pst. fra undervisningsåret 2007-2008.
Dette tilsvarer forventet økning i konsumprisindeksen.
Komiteen viser til
at departementet foreslår å øke alle
satser i utdanningsstøttesystemet med 1,75 pst. fra undervisningsåret
2007/2008. Denne økningen svarer til den forventede økningen
i konsumprisindeksen. Komiteen merker seg at departementet
forventer en økning i konverteringen fra lån til
stipend neste år.
Komiteen understreker at studiestøtte
er en vesentlig forutsetning for å sikre lik rett til utdanning. Etter
innføringen av Kvalitetsreformen i høyere utdanning
kreves det mer av studentene. I den sammenhengen er studiestøtten
svært viktig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringen som fastslår
at "studielån og stipend må reguleres i takt med
prisstigningen". Flertallet uttrykker tilfredshet
med Regjeringens forslag om å prisjustere støtten
fra Lånekassen med forventet økning i konsumprisindeksen. Flertallet er
tilfreds med at denne regjeringen legger opp til et nivå på studiestøtten
som bidrar til å sikre lik rett til utdanning.
Flertallet viser til St.prp.
nr. 66 (2005-2006) hvor det ikke ble funnet rom for en utvidelse
av overgangsordningene i forbindelse med avviklingen av ordningen
med ettergivelse av studielån etter fullførte
lange studier. Flertallet minner om at vedtaket om
avviklingen av denne ordningen ble fattet av forrige storting i
forbindelse med behandlingen av statsbudsjett for 2003. Flertallet slutter
seg for øvrig til Regjeringens forslag.
Flertallet viser til Lånekassens
ordning med utveksling av klasser som åpner for støtte
til elever som tar utdanning på videregående skolenivå i
utlandet. Ordningen er rammestyrt. Disse medlemmer merker
seg at Tromsdalen videregående skole har inngått en
samarbeidsavtale med Cambridge Regional College i England som kvalifiserer
til å omfattes av ordningen. Disse medlemmer foreslår
på bakgrunn av dette at det bevilges 0,5 mill. kroner til
dette formålet i 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
komiteens enstemmige merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006),
der komiteen i forbindelse med innføringen av nye grader
i Kvalitetsreformen ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med
en vurdering av situasjonen for de studentene som er i en overgangsfase
mellom ny og gammel ordning, i forhold til ettergivelse av studielån. Disse
medlemmer ber om at denne vurderingen forelegges Stortinget
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Komiteen viser til
at Kunnskapsløftet oppfordrer til økt satsing
på internasjonalisering. En rekke videregående
skoler har tatt denne utfordringen på alvor og utviklet
nye spennende fag- og utdanningstilbud, og lagt til rette for elevutveksling
med skoler i andre land. Flere skoler opplever nå budsjettmessige
sperrer for å få på plass helt nødvendig
tilleggsfinansiering fra Statens lånekasse for utdanning
for de elevene som tar deler av sin videregående utdanning
i utlandet. Dette skaper forskjeller i tilbudet til elever mellom
skoler som tidligere har fått tilgang på slik
finansiering og nye søkerskoler som blir stengt ute fra
ordningen og som dermed står i fare for å måtte
stoppe planlagt og igangsatt elevutveksling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
en opptrapping av rammen i Statens lånekasse for utdanning
slik at nye søkerskoler kan innlemmes i støtteordningen
for elever som tar deler av sin videregående opplæring
i utlandet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen inflasjonsjusterer lån/stipendandelen
til studenter i høyere utdanning. Disse medlemmer viser
til at det i lengre tid har vært en for lav oppjustering
av samlet lån/stipendandel i forhold til kostnadsveksten
for studenter. Disse medlemmer vil trappe opp studiestøtten
på det grunnlaget.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen endrer stipendordningen for elever i vg2. Disse medlemmer viser
til at en i den offentlige debatten har fått inntrykk av
at ordningen vil medføre en forbedring for aktuelle
elever på om lag 65 mill. kroner. Disse medlemmer konstaterer
imidlertid at forbedringen for elevene begrenser seg til
25 mill. kroner i det eksisterende stipendordning avvikles, hvilket
gir en innsparing på 40 mill. kroner. Disse medlemmer vil
peke på at det virker urimelig å bruke 5 mill. kroner
til administrasjon av en stipendordning på 65 mill. kroner
og ber departementet komme tilbake til Stortinget med en oversikt
over hvordan ordningen kan effektiviseres ved fortsatt implementering.
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets forslag om fritt skolemateriell i videregående opplæring
som en bok- og materialkortordning, jf. Dokument nr. 8:112 (2005-2006). Disse
medlemmer mener Regjeringen bør legge frem forslag
for Stortinget om en ordning som er mer i tråd med ønskene
fra berørte aktører, bl.a. Elevorganisasjonen, Undervisningsforbundet,
Norsk Forleggerforening med flere. Disse medlemmer mener
Regjeringens håndtering av saken vil bidra til ansvarsforskyving
fra stat til fylkeskommune og vil advare mot konsekvensene det kan
få. Disse medlemmer vil peke på bevilgningen
på kap. 225 post 80, samt den tilhørende merknaden
som forutsetter en gjennomgang i revidert nasjonalbudsjett om virkningen
av fjerning av ordningen med behovsprøvd stipend når
skolemateriell er gratis.
Disse medlemmer vil videre peke
på at det er nødvendig å finne en løsning
for de elevene som studerer i utlandet på Bachelor-nivå hvor
første år ikke tilfredsstiller kravene til utdanningsstipend. Disse medlemmer registrerer
at Regjeringen deler denne oppfatningen, men at en ikke kan finne
budsjettmidler til å rette dette opp. Disse medlemmer vil
derfor be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til
hvordan denne situasjonen kan løses i Revidert nasjonalbudsjett
våren 2007.
Disse medlemmer fremmer for øvrig
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag for Stortinget om gjeninnføring av hele reisestipendet
i Norden."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningene
over kap. 2410 post 70 med 227 mill. kroner, og post 71 med 3,186
mill. kroner.
Den foreslåtte økningen over
post 70 kommer som følge av at Høyre ønsker å styrke
den behovsprøvde ordningen med læremiddelstipend
til elever i videregående opplæring. For Høyre
er det viktig å videreføre den målrettede
stipendordningen for læremidler som ble innført
i 2003 for elever i videregående opplæring. Den
retter seg inn mot elever fra familier med svak økonomi,
og gjelder elever på alle trinn i videregående opplæring.
Dette er svært viktig for å sikre reell lik rett til
utdanning for de elevene som har dårligst økonomiske
forutsetninger. Disse medlemmer ønsker derfor å prioritere
disse elevene først. Regjeringen foreslår å bevilge
penger til en fylkesadministrert ordning med gratis læremidler
til elever på 2. trinn i videregående. Ifølge
beregninger fra blant annet Kommunenes Sentralforbund, vil dette
bli en ordning med utlån av skolebøker til elevene.
Ulike høringsinstanser, blant annet Utdanningsforbundet
og Elevorganisasjonen, har i høringer med komiteen advart
mot å gjeninnføre en utlånsordning for
skolebøker. Disse medlemmer deler høringsinstansenes
syn på at en utlånsordning for læremidler
vil være uheldig. Elevene står ikke fritt til å velge
læremidler, de kan ikke innarbeides og brukes studieteknisk,
og bøkene vil ikke bli skiftet ut regelmessig. Disse
medlemmer ønsker i stedet å bruke pengene
til å foreta en utvidelse av den målrettede ordningen
vi har. Disse medlemmer viser til at Høyre
foreslår å øke det månedlige
stipendbeløpet fra 350 kroner til 590 kroner. I tillegg økes
innslagspunktet for behovsprøving fra 187 000
kroner til 210 000 kroner. Dermed blir det årlige
læremiddelstipendet maksimalt 5 900 kroner, og
flere elever kommer inn under ordningen. I tillegg til dette ønsker Høyre å bruke
50 mill. kroner til digitale læremidler, og dette omfatter
både PC og digitale løsninger for selve læremiddelet.
Penger til digitale læremidler kan det søkes på i
tillegg til andre læremidler, og behovsprøves på samme
måte som læremiddelstipendet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår å innføre
gratis læremidler for elever i videregående skole. Dette medlem er
enig i at det bør innføres gratis læremidler i
den videregående skolen. Dette medlem ser
det som viktig at elevene til enhver tid har tilgang til oppdaterte
læremidler, særlig i en globalisert verden hvor endringene
skjer raskt. Dette medlem viser til høringsuttalelsen
fra Kommunenes Sentralforbund til budsjettet hvor det påpekes
at Regjeringens forslag i realiteten vil bety en utlånsordning. Dette
medlem ber Regjeringen følge utviklingen nøye
for å sikre at ordningen ikke blir en utlånsordning
med mye byråkrati og lite oppdatert materiell.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at det er viktig å øke velferden for studenter,
samt justere studiestøtten med hensyn til generell prisstigning
i samfunnet for øvrig. Dette medlem viser
i den forbindelse til forslaget i Venstres alternative budsjett
om å foreslå en økning i studiestipend
for studenter med 1 000 kroner per undervisningsår,
noe som innebærer en økt bevilgning på 90
mill. kroner til dette formål.
Dette medlem er enig i intensjonen
om gratis læremidler i den videregående skolen,
og ønsker på sikt å innføre
dette. Etter dette medlems mening er imidlertid ikke
Regjeringens foreslåtte ordning god nok, særlig
med hensyn til finansiering. Dette medlem frykter
at den foreslåtte ordningen i praksis blir en utlånsordning,
noe som blant annet underbygges av beregninger foretatt av Kommunenes
Sentralforbund. Dette kan bare karakteriseres som en lite tilfredsstillende
løsning, og både Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen
har signalisert at de er kritiske til en slik ordning. Regjeringens
bevilgning er ikke stor nok til at fylkeskommunene settes i stand
til å kjøpe nye bøker for hvert årskull,
og skolene tvinges dermed til å opprette en byråkratisk
utlånsordning, som blir ressurskrevende for administrasjonen
og upraktisk for elevene. En utlånsordning er byråkratisk
og ressurskrevende, samt upraktisk og pedagogisk lite gunstig for
elevene.
Dette medlem ønsker
at en ordning med gratis læremidler skal organiseres av
fylkeskommunene og administreres av skolene, og mener at en nødvendig forutsetning
for dette er at fylkeskommunene tilføres tilstrekkelige
midler. Dette er per i dag ikke tilfellet, jf. Regjeringens forslag.
Inntil man får avklart situasjonen og innfører
en modell som reelt sikrer elever i den videregående skole
gratis skolemateriell og ikke bare en utlånsordning, foretrekker dette
medlem heller å styrke det eksisterende læremiddelstipendet. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å styrke
den nåværende stipendordningen for læremidler
med 183,7 mill. kroner. Maksimalt stipend økes
dermed fra 350 kroner pr. måned til 510 kroner pr. måned.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til det
pågående moderniseringsarbeidet i Lånekassen.
Det omfatter organisasjonsutvikling, utvikling av IKT-systemet,
tilpasning av arbeidsprosesser og videreutvikling av regelverket
for utdanningsstøtte. De største utfordringene
er knyttet til utvikling av nytt IKT-system for Lånekassen.
Utvikling av nytt IKT-system har blitt forsinket. Disse medlemmer ser
fram til at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med saken
når en ny kostnadsramme er utarbeidet og kvalitetssikret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er ikke
tilfreds med at det pågående moderniseringsarbeidet
i Lånekassen forsinkes. Moderniseringsarbeidet ble igangsatt
av regjeringen Bondevik II gjennom St.meld. nr. 12 (2003-2004).
En hovedbegrunnelse bak moderniseringen er behovet for bedre kvalitet,
service og driftssikkerhet i Lånekassen. I svar på spørsmål
fra Høyre sier departementet at det "vil ta noe lengre
tid før det forbedrede servicenivået som følge
av moderniseringsarbeidet er på plass". Disse medlemmer mener
det er nødvendig å unngå flere forsinkelser
i moderniseringen av hensyn til Lånekassens 770 000
kunder.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
Regjeringen har tatt et initiativ for å bedre studentmobiliteten
mellom Norge og USA ved å nedsette en arbeidsgruppe med
mandat til å vurdere tiltak for å bedre studentutvekslingen
mellom Norge og Nord-Amerika. Flertallet har merket
seg at gjeninnføring av studiestøtte til freshman-året
er nevnt som tiltak i rapporten fra utvalget.
Flertallet imøteser
Regjeringens videre vurdering av behovet for gjeninnføring
av studiestøtte til førsteårsstudier
både i USA og enkelte ikke-vestlige land, samt forslag
til tiltak for bedre geografisk spredning av studenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
at Regjeringen - til tross for et av tidenes største budsjettforslag
målt i kroner og generell høykonjunktur for Norge
- ikke har funnet økonomisk rom for å gjeninnføre
støtte til første års utdanning på bachelornivå i
land i Asia, Latin-Amerika og Afrika i tråd med merknaden
fra en samlet komité, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006).
Disse medlemmer viser til sin
enstemmige merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006), der komiteen
problematiserer praksisen som gjør at det ikke gis støtte
gjennom Lånekassen til det første året
av utdanning på bachelornivå i enkelte land i
Asia, Sør-Amerika og Afrika. Begrunnelsen for praksisen
er at førsteårsutdanning i disse landene ikke
er på nivå med første år av
høyere utdanning i Norge. Denne praksisen gjør
det vanskelig for norske studenter å ta utdanning i blant
annet Kina, Japan og Russland. Disse medlemmer ser
det som viktig å stimulere til at studenter kan velge studier
i ikke-vestlige land.
Etter disse medlemmers oppfatning
skal det gis studiestøtte til norske studenter som tar
det første året av en bachelorgrad i disse landene.
En parallell problemstilling finnes i forhold til studiestøtte
til førsteåret av utdanning i USA. Disse
medlemmer viser til at norske studenter siden 1985 har måttet
ta studier i USA uten studiestøtte til det såkalte
"freshman-året". Dette medfører at antallet norske
studenter i USA har vært sterkt synkende i alle årene
etter 1985, og at muligheten til å utdanne seg i USA bare
er reell for de studentene som har sterk økonomisk bakgrunn.
Disse medlemmer mener at det
avgjørende kriterium for støtte - både
for gradsstudier og delgradsstudier - må være
at studiene er godkjent av NOKUT. Disse medlemmer ber
departementet vurdere om den praksisen som føres, kan endres.
En endring vil også gjøre det enklere for studentene,
som da bare trenger å forholde seg til om hele eller deler
av graden er godkjent av NOKUT eller ikke.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme
nødvendige forslag for å sikre like studiestøtteordninger for
bachelor- og mastergradsstudier for norske studenter i utlandet."
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om at "Freshman Year"-studenter skal
få tilgang til samme låne- og stipendordninger
som for annen høyere utdanning tatt i utlandet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil bidra til å sikre reelt
lik mulighet til utdanning i utlandet, og viser til sine alternative
budsjetter der det foreslås å bevilge midler til
støtte til første års utdanning av bachelorstudier
i ikke-vestlige land, samt til støtte til "freshman-året"
i USA.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett økte
post 71 med 386 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at den foreslåtte økningen over post 71 i
partiets alternative budsjett skyldes at Høyre ønsker å følge
opp komiteens enstemmige merknad fra Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006)
om å endre praksis når det gjelder støtte
til det første året av bachelorutdanning i enkelte land
i Asia, Sør-Amerika og Afrika.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 0,6 mill. kroner til
støtte til bachelorstudier i ikke-vestlige land.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett og ville, dersom denne rammen
hadde foreligget, omprioritert innenfor fagbudsjettets rammer for å finansiere
kostnadene knyttet til å gjeninnføre støtte
til det første året av en utdanning i USA, det
såkalte "Freshman-året". Omprioriteringen ville
vært foretatt ved å redusere bevilgningene over kap.
200 post 1 med 1,6 mill. kroner og kap. 220 post 1 med 1,2 mill.
kroner, blant annet ut fra den begrunnelse at man vil effektivisere
driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende
etater.