Nedenfor følger en samlet oversikt over Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2007, slik det framgår av St.prp. nr. 1 (2006-2007) med de endringer som er foreslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2006-2007) (heretter omtalt som Tillegg nr. 2).
(90-99-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.)
Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 17
Kap. |
Post |
Formål |
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 2 |
|
|
|
|
Utgifter i hele kroner |
Kunnskapsdepartementet |
200 |
|
Kunnskapsdepartementet |
203 841 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
196 488 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
4 874 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
2 479 000 |
204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen |
7 192 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
7 192 000 |
206 |
|
Samisk utdanningsadministrasjon |
30 572 000 |
|
50 |
Tilskudd til Sametinget |
30 572 000 |
220 |
|
Utdanningsdirektoratet |
190 327 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
146 314 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 |
5 199 000 |
|
70 |
Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 |
38 814 000 |
222 |
|
Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat |
115 056 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
110 869 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
4 187 000 |
225 |
|
Tiltak i grunnopplæringen |
1 002 966 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
119 596 000 |
|
60 |
Tilskudd til landslinjer |
150 055 000 |
|
63 |
Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres |
47 775 000 |
|
64 |
Tilskudd til opplæring av barn og unge i statlige asylmottak |
66 905 000 |
|
65 |
Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring |
29 880 000 |
|
66 |
Tilskudd til leirskoleopplæring |
35 782 000 |
|
67 |
Tilskudd til opplæring i finsk |
9 507 000 |
|
68 |
Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen |
160 860 000 |
|
69 |
Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen |
344 287 000 |
|
70 |
Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov |
7 988 000 |
|
71 |
Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskoler |
8 377 000 |
|
72 |
Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram |
4 260 000 |
|
73 |
Tilskudd til studieopphold i utlandet |
8 398 000 |
|
74 |
Tilskudd til organisasjoner |
9 296 000 |
226 |
|
Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen |
986 941 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 |
983 609 000 |
|
70 |
IKT-tiltak, kan nyttes under post 21 |
3 332 000 |
227 |
|
Tilskudd til særskilte skoler |
61 513 000 |
|
60 |
Tilskudd til Moskvaskolen |
1 183 000 |
|
61 |
Tilskudd til Nordland kunst- og filmskole |
2 444 000 |
|
62 |
Tilskudd til Fjellheimen leirskole |
4 501 000 |
|
70 |
Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo |
6 584 000 |
|
71 |
Tilskudd til internatdrift ved Krokeide yrkesskole |
19 274 000 |
|
72 |
Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College |
24 309 000 |
|
73 |
Tilskudd til opplæring i Kenya og Etiopia |
3 218 000 |
228 |
|
Tilskudd til frittstående skoler mv. |
2 191 621 000 |
|
70 |
Tilskudd til frittstående skoler, overslagsbevilgning |
2 191 062 000 |
|
71 |
Tilskudd til friskoleorganisasjoner |
559 000 |
229 |
|
Andre tiltak |
11 418 000 |
|
70 |
Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere |
11 418 000 |
230 |
|
Kompetansesentre for spesialundervisning |
623 267 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
570 532 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
45 736 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
6 999 000 |
252 |
|
EUs handlingsprogram for livslang læring |
141 652 000 |
|
70 |
Tilskudd |
141 652 000 |
253 |
|
Folkehøyskoler |
552 374 000 |
|
70 |
Tilskudd til folkehøyskoler |
548 516 000 |
|
71 |
Tilskudd til Folkehøyskolerådet |
3 215 000 |
|
72 |
Tilskudd til nordiske folkehøyskoler |
643 000 |
254 |
|
Tilskudd til voksenopplæring |
189 496 000 |
|
70 |
Tilskudd til studieforbund |
159 638 000 |
|
71 |
Tilskudd til fjernundervisning |
11 483 000 |
|
72 |
Tilskudd til kvinneuniversitetene og Studiesenteret Finnsnes |
8 059 000 |
|
73 |
Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner |
10 316 000 |
255 |
|
Tilskudd til freds- og menneskerettssentre mv. |
37 521 000 |
|
70 |
Holocaustsenteret |
20 646 000 |
|
71 |
Falstadsenteret |
12 605 000 |
|
72 |
Stiftelsen Arkivet |
3 074 000 |
|
73 |
Norsk fredssenter |
677 000 |
|
74 |
Nord-Norsk Fredssenter, Narvik |
519 000 |
256 |
|
VOX - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet |
52 300 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
39 365 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
12 935 000 |
257 |
|
Program for basiskompetanse i arbeidslivet |
35 421 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
35 421 000 |
258 |
|
Analyse og utviklingsarbeid |
37 083 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
3 437 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1 |
33 646 000 |
270 |
|
Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter |
181 126 000 |
|
71 |
Tilrettelegging av studier i utlandet |
5 207 000 |
|
74 |
Tilskudd til velferdsarbeid |
57 493 000 |
|
75 |
Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres |
118 426 000 |
271 |
|
Universiteter |
10 557 653 000 |
|
50 |
Basisfinansiering statlige universiteter |
5 796 978 000 |
|
51 |
Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige universiteter |
2 263 044 000 |
|
52 |
Forskningsfinansiering statlige universiteter |
2 497 631 000 |
272 |
|
Vitenskapelige høyskoler |
908 902 000 |
|
50 |
Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler |
522 782 000 |
|
51 |
Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler |
196 140 000 |
|
52 |
Forskningsfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler |
138 096 000 |
|
70 |
Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler |
16 714 000 |
|
71 |
Resultatbasert undervisningsfinansiering private vitenskapelige høyskoler |
20 794 000 |
|
72 |
Forskningsfinansiering private vitenskapelige høyskoler |
14 376 000 |
275 |
|
Høyskoler |
8 236 428 000 |
|
50 |
Basisfinansiering statlige høyskoler |
5 199 124 000 |
|
51 |
Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige høyskoler |
2 111 665 000 |
|
52 |
Forskningsfinansiering statlige høyskoler |
269 818 000 |
|
70 |
Basisfinansiering private høyskoler |
329 802 000 |
|
71 |
Resultatbasert undervisningsfinansiering private høyskoler |
290 461 000 |
|
72 |
Forskningsfinansiering private høyskoler |
35 558 000 |
276 |
|
Fagskoleutdanning |
285 144 000 |
|
70 |
Teknisk fagskoleutdanning |
285 144 000 |
281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler |
763 121 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
309 808 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
14 151 000 |
|
51 |
Senter for internasjonalisering av høyere utdanning |
36 897 000 |
|
73 |
Tilskudd til internasjonale programmer |
11 200 000 |
|
74 |
Tilskudd til UNIS |
75 474 000 |
|
75 |
Tilskudd til Uninett |
22 867 000 |
|
76 |
Tilskudd til NORDUnet, kan overføres |
16 898 000 |
|
78 |
Tilskudd til Universitets- og høgskolerådet |
12 174 000 |
|
79 |
Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overføres |
263 652 000 |
283 |
|
Meteorologiformål |
255 026 000 |
|
50 |
Meteorologisk institutt |
212 538 000 |
|
72 |
Internasjonale samarbeidsprosjekter |
42 488 000 |
285 |
|
Norges forskningsråd |
1 310 534 000 |
|
52 |
Forskningsformål |
1 087 421 000 |
|
55 |
Administrasjon |
223 113 000 |
286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping |
939 560 000 |
|
50 |
Overføring til Norges forskningsråd |
939 560 000 |
287 |
|
Forskningsinstitutter og andre tiltak |
140 937 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
3 362 000 |
|
53 |
NOVA og NUPI |
42 656 000 |
|
54 |
Forskningsstiftelser |
49 902 000 |
|
56 |
Ludvig Holbergs forskningspris |
9 100 000 |
|
71 |
Tilskudd til andre private institusjoner |
23 517 000 |
|
73 |
Niels Henrik Abels matematikkpris |
12 400 000 |
288 |
|
Internasjonale samarbeidstiltak |
807 529 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
3 970 000 |
|
72 |
Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner |
131 991 000 |
|
73 |
EUs rammeprogram for forskning |
657 786 000 |
|
75 |
UNESCO |
13 782 000 |
Kultur- og kirkedepartementet |
310 |
|
Tilskudd til trossamfunn m.m. |
126 993 000 |
|
70 |
Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning |
122 356 000 |
|
76 |
Tilskudd til råd for tro og livssyn |
4 637 000 |
340 |
|
Kirkelig administrasjon |
497 504 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
133 294 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
15 570 000 |
|
71 |
Tilskudd til kirkelige formål |
169 940 000 |
|
72 |
Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene |
70 200 000 |
|
73 |
Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke |
3 000 000 |
|
74 |
Tilskudd til Oslo domkirke |
1 000 000 |
|
75 |
Trosopplæring, kan overføres, kan nyttes under post 1 |
100 000 000 |
|
76 |
Tilskudd til forsøks- og utviklingstiltak i Kirken, kan overføres |
4 000 000 |
|
79 |
Til disposisjon, kan overføres |
500 000 |
341 |
|
Presteskapet |
741 903 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
736 713 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
5 190 000 |
342 |
|
Nidaros domkirke m.m. |
43 284 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
43 284 000 |
|
Nærings- og handelsdepartementet |
920 |
|
Norges forskningsråd |
1 081 000 000 |
|
50 |
Tilskudd |
1 081 000 000 |
|
Fiskeri- og kystdepartementet |
1020 |
|
Havforskningsinstituttet |
395 140 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
250 600 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
144 540 000 |
1021 |
|
Drift av forskningsfartøyene |
205 470 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
111 100 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
88 370 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
6 000 000 |
1022 |
|
NIFES |
82 255 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
45 925 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
36 330 000 |
1023 |
|
Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU |
394 450 000 |
|
50 |
Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres |
270 100 000 |
|
51 |
Tilskudd til Veterinærinstituttet |
33 400 000 |
|
70 |
Tilskudd Fiskeriforskning, kan overføres |
58 100 000 |
|
71 |
Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres |
30 850 000 |
|
72 |
Tilskudd NOFIMA, kan overføres |
2 000 000 |
|
Landbruks- og matdepartementet |
1137 |
|
Forskning og utvikling |
367 873 000 |
|
50 |
Forskningsaktivitet |
151 266 000 |
|
51 |
Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. |
190 379 000 |
|
52 |
Omstillingsmidler Bioforsk |
26 228 000 |
|
Statsbankene |
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning |
10 212 010 000 |
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 |
274 118 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
31 621 000 |
|
50 |
Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning |
4 529 561 000 |
|
70 |
Utdanningsstipend, overslagsbevilgning |
2 817 917 000 |
|
71 |
Andre stipend, overslagsbevilgning |
460 941 000 |
|
72 |
Rentestønad, overslagsbevilgning |
1 317 000 000 |
|
73 |
Avskrivninger, overslagsbevilgning |
270 780 000 |
|
74 |
Tap på utlån |
504 100 000 |
|
75 |
Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet |
5 972 000 |
|
|
Sum utgifter rammeområde 17 |
45 004 403 000 |
|
|
|
|
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3200 |
|
Kunnskapsdepartementet |
2 982 000 |
|
5 |
Refusjon utdanningsbistand NORAD mv. |
2 982 000 |
3204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen |
253 000 |
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
253 000 |
3220 |
|
Utdanningsdirektoratet |
17 079 000 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
5 037 000 |
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
12 042 000 |
3222 |
|
Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat |
6 493 000 |
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
5 116 000 |
|
61 |
Refusjon fra fylkeskommuner |
1 377 000 |
3225 |
|
Tiltak i grunnopplæringen |
24 120 000 |
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
24 120 000 |
3230 |
|
Kompetansesentre for spesialundervisning |
53 724 000 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
48 145 000 |
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
5 579 000 |
3256 |
|
VOX - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet |
9 446 000 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
8 377 000 |
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
1 069 000 |
3281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler |
10 000 |
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
10 000 |
3286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping |
2 653 460 000 |
|
85 |
Avkastning |
2 653 460 000 |
3287 |
|
Forskningsinstitutter og andre tiltak |
21 500 000 |
|
85 |
Avkastning fra Niels Henrik Abels minnefond |
12 400 000 |
|
86 |
Avkastning fra Ludvig Holbergs minnefond |
9 100 000 |
3288 |
|
Internasjonale samarbeidstiltak |
3 445 000 |
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
3 445 000 |
3340 |
|
Kirkelig administrasjon |
25 431 000 |
|
1 |
Ymse inntekter |
9 861 000 |
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
15 570 000 |
3341 |
|
Presteskapet |
12 456 000 |
|
1 |
Ymse inntekter |
7 266 000 |
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
5 190 000 |
3342 |
|
Nidaros domkirke m.m. |
12 827 000 |
|
1 |
Ymse inntekter |
10 722 000 |
|
4 |
Leieinntekter m.m. |
2 105 000 |
4020 |
|
Havforskningsinstituttet |
144 540 000 |
|
3 |
Oppdragsinntekter |
144 540 000 |
4021 |
|
Drift av forskningsfartøyene |
88 370 000 |
|
1 |
Oppdragsinntekter |
88 370 000 |
4022 |
|
NIFES |
37 030 000 |
|
1 |
Oppdragsinntekter |
36 330 000 |
|
2 |
Laboratorieinntekter |
700 000 |
5310 |
|
Statens lånekasse for utdanning |
142 098 000 |
|
3 |
Diverse inntekter |
98 000 |
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
18 000 000 |
|
72 |
Gebyr |
124 000 000 |
Renter og utbytte mv. |
5617 |
|
Renter fra Statens lånekasse for utdanning |
4 243 000 000 |
|
80 |
Renter |
4 243 000 000 |
|
|
Sum inntekter rammeområde 17 |
7 498 264 000 |
|
|
Netto rammeområde 17 |
37 506 139 000 |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kunnskapsdepartementet, der Regjeringen viderefører
den sterke satsingen på kunnskap og forskning som varslet
i Regjeringens tiltredelseserklæring og påbegynt
i budsjettet for inneværende år. Flertallet har
som målsetning å gi alle barn og unge de beste
muligheter for utdanning gjennom en helhetlig 13-årig grunnopplæring. Flertallet vil
understreke at økt fokus på kunnskap og læringsutbytte
er sentralt i Regjeringens arbeid med utdanningspolitikken.
For å kunne gi alle elever en kvalitativt
god opplæring, vil flertallet understreke
nødvendigheten av å sette skoleeierne, kommuner
og fylkeskommuner, økonomisk i stand til å oppfylle
forventningene til en god skole. Flertallet viser
til at den ekstra økningen i kommunesektorens inntekter
for 2007 som Regjeringen legger opp til, gir rom for enda større
satsing på skole og utdanning neste år. Flertallet viser
til St.prp. nr. 1 (2006-2007) som innebærer en styrking
av kommunenes inntekter med 3,65 mrd. kroner i frie inntekter slik
at kommunene gis en bedre økonomisk mulighet til å utvikle
en god skole, både når det gjelder innhold og
det fysiske arbeidsmiljøet. Etter flere år med
nedbygging, styrkes nå økonomien i den offentlige
skolen. I tillegg til økte rammeoverføringer til
skoleeierne, viser flertallet til at Regjeringen
lar kommunene beholde de økte skatteinntektene for inneværende år
og en del av økningen i 2007. Flertallet vil
påpeke at den kraftige økningen i engangsinntekter
gir kommunesektoren en god anledning til å ta igjen noe
av det forsømte vedlikeholdet i sektoren, inkludert skolebygg
og svømmehaller.
Flertallet viser til at innføringen
av Kunnskapsløftet skjer etter planen og at Regjeringens
budsjettforslag for 2007 innebærer en videreføring
og forsterking av hovedlinjene i reformen. Flertallet viser
til at Regjeringen foreslår å bevilge hele 1,4
mrd. kroner til gjennomføringen av reformen i 2007. Denne
satsingen gir anledning til økt kvalitetsutvikling i skolen,
der kompetanseheving av lærere, skoleledere og instruktører
gis prioritet. I tillegg gir budsjettforslaget rom for nye læremidler
som følge av innføringen av nye læreplaner.
Flertallet vil understreke målet
om å redusere fattigdom og marginalisering i samfunnet,
og at utdanningssystemet vil være et viktig verktøy
i dette arbeidet. Flertallet viser i den forbindelse
til den varslede stortingsmeldingen om sosial utjevning.
Flertallet viser til proposisjonen
der Regjeringen har foreslått innføring av gratis
læremidler i videregående skole fra høsten
2007. Ordningen skal i første omgang gjelde for videregående
trinn 2 (Vg2), for deretter å utvides til Vg3 høsten
2008 og Vg1 fra høsten 2009. Flertallet er
svært glad for at alle elever i videregående opplæring
sikres gratis læremiddel i løpet av de kommende
tre årene.
Flertallet vil understreke at
dette er ei historisk satsing og ei god investering for Norge som
kunnskapsnasjon og vil gi alle lik sjanse til å gjennomføre videregående
opplæring, uavhengig av sosial bakgrunn.
Skolemiljøet er avgjørende
for elevenes læringsutbytte, helse og trivsel. Flertallet er
svært tilfreds med at regjeringen Stoltenberg øker
investeringsrammen for ordningen med rentekompensasjon for opprustning
av skolebygg med 2 mrd. kroner for 2007. Stor søkning som
følge av et oppdemmet vedlikeholdsbehov i sektoren, gjør
at Regjeringen med budsjettforslaget for 2007 imøtekommer
skoleeiernes behov for tilsagn, og innfrir totalrammen for rentekompen-sasjonsordningen
to år før tiden. Flertallet er
glad for at kommunene på denne måten gis mulighet
til å iverksette nødvendige forbedringer av elevenes læringsmiljø. Flertallet vil
i denne forbindelse vise til at funksjonshemmede møter
fysiske hindringer på svært mange områder
i samfunnet, deriblant i utdanningsinstitusjonene. Flertallet er
oppmerksom på det faktum at funksjonshemmede har generelt
lavere utdanning, samt at yrkesaktiviteten er mye lavere enn i befolkningen
generelt. Flertallet vil derfor understreke nødvendigheten
av å tilrettelegge for universell utforming i skoler og
andre utdanningsinstitusjoner.
Flertallet har som målsetning å styrke
den offentlige fellesskolen, og ønsker å skape
en moderne og mangfoldig skole, der elever med ulik bakgrunn møtes. Å gi
barn og unge kunnskap og kjennskap til hverandre innenfor rammen
av et fellesskap, står sentralt for de tre partiene. Flertallet er
bekymret for at en kraftig økning i antall private skoler
vil forskyve ressurstildelingen mellom den offentlige og den private
skolen i en negativ retning. Flertallet viser til
at den sterke økningen i søknader om etablering
av private skoler i de senere år, gjorde det nødvendig
for Regjeringen å bringe situasjonen under kontroll ved å iverksette
en midlertidig stans i godkjenningen av nye private skoler. Flertallet viser
til at Regjeringen har sendt på høring forslag
til ny privatskolelov som ventes fremmet for Stortinget i vårsesjonen
2007.
Flertallet mener at alle skal
ha lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial
situasjon, og at dette forutsetter blant annet god studiefinansiering
og andre velferdsordninger. Flertallet viser til
kommende evaluering av Kvalitetsreformen og målet om tettere
oppfølging av studentene underveis gjennom hele studieløpet. Flertallet er
svært glad for at Regjeringen har prioritert å justere
studiestøtten i tråd med forventet prisstigning
i 2007, slik at økonomisk svake grupper som elever og studenter
ikke sakker ytterligere akterut i forhold til befolkningen for øvrig.
Flertallet viser til denne regjeringens
satsing på kompetanseutvikling i arbeidslivet. Flertallet mener
mulighet til etter- og videreutdanning er viktig for den enkelte,
og av sentral betydning for et samfunn i stadig endring. Flertallet er
derfor tilfreds med at budsjettforslaget for 2007 innebærer
en videreføring av Regjeringens satsing på kompetanseutvikling
for voksne, spesielt tilbud om opplæring i arbeidslivet. Flertallet viser
til at et stort antall voksne har manglende basiskompetanse
innen lesing, skriving, regning, digital kompetanse osv. For å gi
denne gruppen en reell mulighet til kompetanseløft, er
det nødvendig å tilby fleksible opplæringsprogram
kombinert med arbeid. Flertallet vil derfor understreke
betydningen av forslaget om å øke bevilgningen
til Program for basiskompetanse i arbeidslivet slik at flere voksne
kan få styrket sin basiskompetanse, og dermed mulighet
til å mestre krav og omstilling i arbeids- og samfunnslivet.
Dette vil være et viktig virkemiddel for å utvikle
Norge til en ledende kunnskapsnasjon.
Flertallet viser til proposisjonen
der Regjeringen øker avsetningen til Fondet for forskning
og nyskaping med 10 mrd. kroner i 2007. Flertallet understreker at
målsetningen om en vekst i forskningsinnsatsen opp til
3 pst. av BNP ligger fast. Økt rekruttering, flere forskere
og mer satsing på forskning fra næringslivets
side er viktige tiltak. Flertallet er bekymret over
mangelen på likestilling i akademia, blant annet på professornivå,
og mener at regjering og utdanningsinstitusjoner i samarbeid må øke
innsatsen.
Flertallet er glad for at Regjeringen
har valgt å prioritere frivillig sektor i budsjettforslaget
for 2007. Flertallet viser til at regjeringen Bondevik
II brukte bevilgningen til studieforbund som salderingspost gjennom
forrige stortingsperiode. I tillegg til å ha en funksjon
som tilbydere innen voksenopplæring, fyller studieforbundene
en viktig funksjon overfor barne- og ungdomsarbeid, demokrati- og
organisasjonsopplæring og det frivillige kulturlivet. Flertallet viser
til at regjeringen Stoltenberg til nå har styrket tilskuddet
til studieforbundene med 27 mill. kroner i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2006, og fortsetter denne opptrappingen slik
at den samlede økningen blir på 58 mill. kroner
sammenlignet med saldert budsjett for 2006.
Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen
der regjeringen Stoltenberg vil sikre at Den norske kirke fortsatt
kan være en åpen og inkluderende folkekirke. Flertallet imøteser
den videre debatten om forholdet mellom stat og kirke på bakgrunn
av den høringsrunden på Gjønnes-utvalgets
innstilling som avsluttes i disse dager. Flertallet er
oppmerksom på de utfordringer som Kirken står
overfor både når det gjelder økonomiske
rammebetingelser, vedlikehold av kirkebygg, behov for styrket kirkelig
demokrati og bedre koordinert forvaltning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Norge bør ha som mål at landets utdanningssystem
skal ligge i verdenstoppen når det gjelder kvalitet og
læringsresultater og som gjenspeiler at fremtidige arbeidsplasser
i stor grad vil være kunnskapsintensive. Disse medlemmer peker
på at Norge er blant de land i verden som bruker mest penger til
utdanningssektoren, men at resultatet ikke like tydelig plasserer
oss blant verdens ledende nasjoner. Disse medlemmer viser
også til at kunnskaps- og kapitalintensive næringer
vil være nøkkelen til å videreføre
Norges velstand etter oljealderen. Disse medlemmer mener
det er nødvendig med både struktur- og systemendringer
for å heve nivået på læringsresultatene
innenfor utdanningssystemet, samt øke innsatsen innenfor
forskningen.
Disse medlemmer viser til det
stadige fokus på elevenes læremiljø,
herunder de fysiske rammer undervisningen drives under. Disse
medlemmer mener forbedringstakten er for lav i forhold til
behovet og mener primært at staten i større grad
bør bidra i den direkte finansieringen av opprusting av
kommunale skolebygg. Rentekompensasjonsordningen for nybygg og rehabilitering
av skolebygg er en ordning mange kommuner benytter seg av, men den
er ikke god nok til å få gjennomført
den opprustningen som er nødvendig. Imidlertid ser disse
medlemmer at det ikke er flertall for en løsning
hvor staten tar et større ansvar for finansieringen av
skolebygg. Disse medlemmer vil, i mangel på flertall
for sterkere statlig satsing, peke på viktigheten av at
investeringsprogrammet videreføres og styrkes. Derfor vil disse
medlemmer foreslå utvidet totalramme for rentekompensasjonsordningen
med 39 mill. kroner på KFDs budsjett, som vil gi en rom
for merinvesteringer utover Regjeringens forslag på over
2 mrd. kroner.
Disse medlemmer legger til grunn
et utdanningssystem der den enkelte elev har frihet til selv å velge
skole, og der private og offentlige utdanningsinstitusjoner er lovmessig
og økonomisk likestilt. Dette innebærer at den
enkelte bruker får mer makt, og at det blir en konkurransesituasjon
mellom ulike tilbydere av utdanningstjenester. Denne konkurransen
vil, slik disse medlemmer ser det, medføre
et økt fokus på kvalitet i utdanningssystemet,
slik at målet om å ha et av verdens beste utdanningssystemer
kan bli realisert.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å få på plass et kvalitetssikringsorgan
for grunnopplæringen. Dette kan organiseres gjennom NOKUT (Nasjonalt
organ for kvalitet i utdanningen) eller et nytt særskilt
kvalitetsorgan for grunnopplæringen. Disse medlemmer ønsker
videre å opprette et eget skoleombud som kan ivareta brukernes
rettigheter på en god måte.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende for utviklingen av en bedre norsk grunnskole
at den enkelte skole får økt frihet til å kunne
organisere undervisningen på ulike måter og legge
forskjellige pedagogiske prinsipper til grunn. Det vil gi et mangfold
av skoler som gjør at elevene har muligheten til å velge mellom
skoler med ulikt pedagogisk opplegg og ulik organisering av skolehverdagen.
Det vil øke elevenes mulighet til å få et
opplæringstilbud som er tilpasset deres evner, behov og ønsker.
Internasjonale undersøkelser viser
at Norge har et stort potensial for å bli bedre i grunnopplæringen.
Frihet til ulik organisering kan være en nødvendig
stimulans for i enda større grad å kunne tilpasse
undervisningen til den enkelte elev. Disse medlemmer mener det
ville være en styrke for grunnopplæringen dersom ressursinnsatsen
ble mer konsentrert ved å ha et 9-årig skoleløp
med lenger skoledag og økt timetall på de enkelte
trinn. På denne måten kan skoledagen intensiveres
og bidra til en bedre helhet i undervisningen.
Disse medlemmer stiller seg positive
til å utvide skoledagen. Disse medlemmer mener
imidlertid en utvidet skoledag først og fremst må være
begrunnet i et økt faglig fokus og innhold gjennom skoledagen, eksempelvis
gjennom en styrking av fagene norsk, matematikk, naturfag/teknologi,
første og annet fremmedspråk, samt IKT. I tillegg
kan tiden brukes til å gi leksehjelp og styrke den tilpassede
opplæringen for den enkelte elev. Disse medlemmer legger
til grunn at skolefritidsordningen ikke skal bli en del av den ordinære
skoledagen og at det fortsatt skal være et klart skille
mellom et tilbud om barnepass, som skolefritidsordningen i første
rekke er, og undervisningstilbudet i skolen.
Disse medlemmer mener brukerne
og deres foresatte må trekkes inn i drift og organisering
av skolene i betydelig større grad. Disse medlemmer ønsker
etablert driftsstyrer på de enkelte skolene hvor de foresatte
bør ha flertall. Disse medlemmer formoder
at Regjeringen i tilfelle opprettelse av slike driftsstyrer vil
komme tilbake til Stortinget med forslag til mandat og ansvarsforholdet
mellom driftsstyret, rektor og kommunen. Disse medlemmer vil
likevel peke på muligheten kommuner og fylkeskommuner har
til å iverksette en ordning med samarbeidsutvalg (SU) på den
enkelte skole med utvidet myndighet. Slike tiltak kan gjennomføres
innenfor eksisterende lovverk og gi foreldrene vesentlig økt
innflytelse enn tilfellet er i de fleste grunn- og videregående
skoler i dag. Disse medlemmer viser i den sammenheng til
Larvik kommune som har gitt skolene mulighet til en slik ordning
med utvidet myndighet for SU.
Disse medlemmer viser til at
det er store ordensproblemer i deler av norsk skole. Disse
medlemmer viser videre til at den siste TIMSS-undersøkelsen
påviser at norske klasserom er de mest urolige i OECD-området. Disse
medlemmer mener det kan være en sammenheng mellom
den uro som oppleves i norsk skole og det lave læringsutbyttet
i forhold til ressursinnsats.
Disse medlemmer vil derfor sterkt
understreke at det må settes økt fokus på lærernes
ansvar som klasseledere. Det bør gis generell lederutdannelse
til lærere som en del av allmennlærerutdanningen,
og en bør kunne gi lederutdanning som etterutdanningstilbud
til lærere. Disse medlemmer vil understreke
det lederansvaret rektor har for at skolens lærere er gode ledere
i klasserommet. Det må derfor stilles strengere krav til
oppfølging av lærerens lederrolle for å bidra
til forbedret kompetanse blant lærerne. Disse medlemmer mener
et slikt fokus kan bidra til et betydelig bedre læringsmiljø og
derigjennom bedre læringsutbytte for elevene. Disse
medlemmer mener et økt fokus på læreren
som leder, også vil gi nyttige resultater i forholdet mellom
elevene, slik at mobbing mellom elever, samt mellom lærer
og elev begge veier, reduseres.
Disse medlemmer legger til grunn
de samme prinsippene i den videregående opplæring
som i grunnskolen: valgfrihet, økonomisk og lovmessig likebehandling
mellom private og offentlige skoler, pedagogisk og administrativ
frihet for den enkelte skole, og kvalitetssikring av utdanningen. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av at de yrkesfaglige utdanningene
blir gjenstand for mer praktisk rettet undervisning og mindre teoretisk
innrettet undervisning. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning
bidra til å motivere langt flere som er praktisk orientert
til å fullføre utdanningsløpet. Disse
med-lemmer vil videre understreke betydningen
av å ha flere lærlingplasser tilgjengelig slik
at flere får muligheten til å ta hele utdanningen
i bedrift.
Disse medlemmer viser til den
enorme betydning kunnskap om IKT har for en overveldende del av arbeidsplassene
i Norge og Europa. Det er grunn til å tro at betydningen
av IKT i fremtiden vil bli enda større. Det er derfor svært
viktig å sikre norske elevers tilgang til slik teknologi
og gi alle elevene en god opplæring i naturlig bruk av
IKT. Enkelte fylkeskommuner, blant annet Vestfold fylkeskommune,
er i ferd med å gjennomføre full implementering
av IKT i videregående skole. Etter vedtatt plan skal alle
aktuelle elever på videregående i Vestfold ha
bærbar PC i løpet av 2009. Så langt viser
erfaringene fra forsøksskolene svært positive
resultater.
Disse medlemmer viser til at
skolemateriell i videregående skole er en stor økonomisk
belastning for mange elever og foreldre. I enkelte tilfeller vil
dårlig økonomi hindre den enkelte elevs frie valgmuligheter på videregående
skole. I valgkampen 2005 ønsket et klart flertall på Stortinget å innføre
en ordning med gratis skolemateriell til elever på videregående
skole. Regjeringen har ikke lagt frem forslag til en ordning med
fritt skolemateriell i dette budsjettet, men en bevilgning til fylkeskommunene
som skal benyttes til dette formålet. På den måten
unngår Regjeringen å vurdere hva slags ordning
som skal benyttes, men ut fra beløpets størrelse
antas at en utlånsordning er det mest sannsynlige utfallet
i de fleste fylker.
Disse medlemmer viser til Representantforslag nr.
8:112 (2005-2006) hvor Fremskrittspartiet foreslår en ordning
med fritt skolemateriell basert på en ordning med bok-
og materialkort. Dette gjøres blant annet for at elevers
valgfrihet knyttet til valg av skolemateriell, herunder valg av
ulike skolebøker i samme fag, skal ivaretas på en
god måte.
Disse medlemmer viser videre
til at elevtallsveksten i videregående skole nå er
stor uten at fylkeskommunene som eier de fleste videregående
skoler, kan fremvise tilsvarende ressursvekst. Dette forholdet understreker
også etter disse medlemmers syn at det er
nødvendig å endre finansieringssystem; slik at statlige
penger følger eleven direkte.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at den høyere utdanningssektoren er av høy
internasjonal kvalitet. Disse medlemmer konstaterer
at Kvalitetsreformen så langt i hovedsak synes å ha
gitt positive resultater. Disse medlemmer konstaterer at
det er blitt større fokus på kvalitet og bedre
oppfølging av studentene ved de ulike lærestedene. Disse medlemmer har
også merket seg et økt fokus på internasjonalisering
innenfor den høyere utdanningen gjennom samarbeid og utveksling
av både vitenskapelig ansatte og studenter for kortere
og lengre perioder. Disse medlemmer er opptatt av
at slikt samarbeid og utveksling fremmer kvalitetsutviklingen ved
norske institusjoner, og peker på at kvalitetssikringsorganet NOKUT
også bør følge denne utviklingen.
Disse medlemmer understreker
at Kvalitetsreformen må sikres en finansiering som også gir
kvalitet. Disse medlemmer peker på at reformen
bygger på tre viktige pilarer; institusjonenes budsjettrammer
til løpende undervisning og forskning, bygningsmessige forhold
i sektoren og studentenes rammebetingelser.
Også innenfor den høyere utdanningssektoren ønsker disse
medlemmer en lovmessig og økonomisk likebehandling
mellom de private og offentlige utdanningsinstitusjoner. Dette er
slik disse medlemmer ser det nødvendig for å legge
til rette for at alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn,
fritt kan velge utdanningssted. Dette er etter disse medlemmers syn også nødvendig
for å skape kvalitet i utdanningen. Når det gjelder
tildelingen av forskningsmidler innenfor den høyere utdanningssektoren, ønsker disse
medlemmer at midlene skal kanaliseres til de institusjonene
som kan vise til høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer peker
på betydningen av å styrke grunnskolen og den
videregående opplæringen slik at de studentene
som de høyere utdanningsinstitusjonene får inn,
holder et høyt kvalitativt nivå.
Disse medlemmer viser til at
det er en forskjellsbehandling i studiestøtteordninger
for utenlandsstudier, avhengig av om det er bachelor- eller mastergradstudier. Disse
medlemmer vil sette fokus på utenlandsstudier som
en tilnærming til globaliseringsprosessen. Disse
medlemmer mener utenlandsstudier i de fleste tilfeller vil
være en verdi i seg selv, og at flere bør gis
mulighet til å gjennomføre ett eller flere studiesemestre
utenfor Norges grenser. Disse medlemmer vil be Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som i større grad
vil behandle bachelor- og masterstudiene i utlandet likt.
Disse medlemmer viser til Stortingets
målsetting om flere utenlandsstudenter. Disse medlemmer anser
det som svært viktig at studenter skal ha gode tilskuddsordninger
som gjør det mulig å ha et fleksibelt utdanningsløp
med perioder i et annet nordisk land. Både av hensyn til
studentene selv og det norske samfunn, bør studenter kunne
hente impulser og kunnskap utenfor norske utdanningsinstitusjoner. Utdanning
utenfor Norges grenser medfører dessuten mulighet for relasjonsbygging
og forretningsforbindelser som kan lette arbeidet med å finne
nye markeder for norske produkter. Disse medlemmer mener
reisestipendet for Norden bør opp på fullt nivå igjen,
og disse medlemmer vil fremme forslag om full gjeninnføring.
Disse medlemmer viser videre
til at det fra og med undervisningsåret 2005-2006 ikke
lenger blir gitt støtte til det første året
av utdanning på bachelornivå i Kina, Japan, Russland
og Brasil, samt de fleste av verdens utviklingsland. Årsaken
til dette er at universitetsutdanningen i disse landene starter
ett år tidligere enn i Norge. Første året
blir derfor, ifølge NOKUT, ikke regnet for å være
på nivå med første året av høyere
utdanning i Norge. Disse medlemmer mener at det bør gis
støtte til første året dersom det inngår
som en del av en grad som NOKUT, samlet sett, vurderer til å være
på nivå med norsk bachelorgrad. Disse medlemmer anmoder
Regjeringen om å endre forskriften for støtte fra
Lånekassen i tråd med dette.
Disse medlemmer vil peke på de
problemer norske studenter ofte møter ved gjennomføring
av høyere studier i USA, fordi Lånekassen ikke
utbetaler ytelser under gjennomføring av det såkalte
"Freshman Year", som er førsteåret i en bachelorgrad. Disse medlemmer finner
det underlig at ikke dette studieåret også får
støtte på lik linje med andre studieår.
De siste år viser en drastisk nedgang i antall norske studenter
som velger å ta høyere utdanning i USA, noe som kan
skyldes for dårlige støtteordninger. Disse
medlemmer vil derfor fremme forslag om det at såkalte "Freshman
Year" skal være støtteberettiget som en del av
bachelorstudiet.
Disse medlemmer viser til den
utstrakte politiske enighet om å øke forskningsinnsatsen
i Norge til 3 pst. av BNP. Fordelingen mellom offentlige og private
forskningsmidler er bestemt å være at staten bidrar med
1 pst., mens private bidrar med 2 pst. Disse medlemmer mener
forventningen til den private forskningsandelen er så høy
at den ikke kan anses for å være realistisk. Disse
medlemmer vil derfor øke det offentliges andel
av forskningsinnsatsen til 1,4 pst. av BNP og redusere den private
andelen ned til 1,6 pst. Disse medlemmer ber derfor
Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag på hvordan
dette kan løses i praksis.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet foreslo å øke grunnkapitalen
i Fondet for forskning og utvikling med 25 mrd. kroner i budsjettet
for 2006. Det ville gitt ca. 900 mill. kroner mer til forskning
i 2007 enn det Regjeringens opplegg gir. Det er nødvendig å øke
grunnkapitalen i fondet slik at forskningsinnsatsen kan økes
raskere og Fremskrittspartiet foreslår derfor å øke
fondet med 25 mrd. kroner mer enn Regjeringen. Det vil i 2008 gi
en økt forskningsbevilgning på ca. 900 mill. mer
enn Regjeringens opplegg.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen forskningen vil ha, når det gjelder å videreføre
det velferdssamfunnet som har vokst frem. Disse medlemmer vil
ha en satsing innenfor forskningssektoren som i mindre grad tar
hensyn til distriktspolitiske hensyn, og i større grad
tar hensyn til kvalitetsmessige kriterier for tildeling av forskningsmidler. Disse
medlemmer vil understreke at det viktigste først
og fremst er at vi får mer igjen for de pengene vi bruker
i forskningssektoren, gjennom god forskning av høy internasjonal
kvalitet. Samtidig er det viktig å stille mer midler til
veie for de aktørene som bedriver forskning av
høy internasjonal kvalitet.
Disse medlemmer vil understreke
det ansvaret som påligger næringslivet når
det gjelder å ta ansvar for at det satses på forskning
i Norge, for på den måten å sikre en
utvikling av bedriftene som legger grunnlag for fortsatt eksistens
og arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer er positive
til SkatteFUNN-ordningen og ønsker en utvidelse av denne. Disse
medlemmer viser videre til at Regjeringen foreslår
innstramminger i SkatteFUNN. Disse medlemmer vil reversere
disse innstramningene, se St.prp. nr. 1 Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Disse
medlemmer vil videre understreke betydningen av at de forskningsresultatene
som blir frembrakt, blir videreformidlet til aktører som
kan dra nytte av disse. Dette forutsetter, slik disse medlemmer ser
det, et tettere samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet. Disse
medlemmer vil understreke det ansvaret som påligger
det offentlige når det gjelder å ivareta satsingen
på grunnforskning.
Disse medlemmer viser til sitt
prinsipielle standpunkt om at stat og kirke bør skille
lag. Disse medlemmer ønsker en fristilt
kirke som skal få anledning til selv å kunne ta
beslutninger og bestemme over sin egen fremtid på fritt
grunnlag. Særlig aktuelt er dette spørsmålet
blitt etter at stadig flere politiske signaler går ut på at
en vil instruere Kirken i teologiske spørsmål. Disse
medlemmer mener dette er helt uholdbart og mener Kirken
selv skal stå helt fritt i sine teologiske standpunkter. Disse
medlemmer viser til det positive arbeidet som skjer i landets
menigheter etter fremleggelsen av Gjønnes-utvalgets innstilling. Disse
medlemmer understreker likevel at en vil opprettholde et
nært samarbeid med Kirken og bidra til at Kirkens rolle
i samfunnet styrkes. Det er imidlertid disse medlemmers oppfatning
at dette best kan skje uten at politikere blander seg inn i Kirkens
gjøremål og teologiske fortolkninger. Det vil
videre kunne innebære at Kirken bør stå i
en særstilling hva gjelder økonomiske overføringer
i forhold til andre trossamfunn, blant annet på grunn av
kristendommens betydning for nasjonens identitet og tilhørighet,
samt den kulturelle arv som ligger i for eksempel kirkebyggene.
Disse medlemmer vil uttrykke
bekymring over det omfattende forfallet som er innenfor kirkesektoren når
det gjelder vedlikeholdet av kirkebygninger. Disse medlemmer vil
spesielt understreke det ansvaret staten bør ha i forhold
til å ivareta de verneverdige kirkebyggene som mange steder
forfaller. Disse medlemmer er derfor glad for at
det er opprettet en ordning for opprustning av kirkebygg etter modell
for det som er gjennomført for skolebygg i kommunesektoren,
der lån til opprustning betjenes av staten gjennom årlig
rentekompensasjon. Disse medlemmer mener ordningen
må videreføres og styrkes, og viser i den forbindelse
til sitt forslag om å styrke investeringsprogrammet for
skole- og kirkebygg med til sammen 39 mill. kroner. Dette vil gi
en total investering på kirke- og skolebygg i størrelsesorden
2 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag. Ordningen avlaster også kommuneøkonomien
og sikrer en rekke kirkebygg som også har stor betydning
i nasjonal og kulturell sammenheng.
Disse medlemmer vil videre vise
til at Fremskrittspartiet motsatte seg endringer i lov om Opplysningsvesenets
fond (OVF) som tillater angrep på realkapitalen i fondet. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen legger opp til å ta
fra grunnkapitalen i OVF for blant annet å finansiere deler
av kulturminneansvaret staten har for stavkirker og verneverdige
kirkebygg. Det vil gå utover fondets mulighet til nødvendig
oppgradering og vedlikehold av presteboliger. Prester har boplikt
og boligene prestene disponerer er i stor grad av lite vedlikeholdt
og oppgradert karakter. Disse medlemmer mener det
er viktig å la OVF prioritere realavkastningen innenfor
de rammer som omfatter fondets kjerneoppgaver. OVFs fremtidige posisjon
vil disse medlemmer se i sammenheng med behandlingen
av Gjønnes-utvalgets innstilling.
Disse medlemmer viser til at
folkekirken er i en tidsklemme. Prestetjenesten har behov for opp
mot 200 nye prestestillinger for å innfri forventningene
i menighetene. Disse medlemmer vil i dette budsjettet foreslå 52
nye årsverk for å gi prestene bedre tid til sine sognebarn. Disse
medlemmer forutsetter at samtlige årsverk går
til aktiv prestetjeneste og ikke administrativ virksomhet.
Disse medlemmer mener det er
svært viktig for kvaliteten i høyere utdanning
at det finnes tilgjengelig og topp moderne IKT-utstyr. Disse
medlemmer mener en slik ekstrasatsning er nødvendig
ut over de ordinære overføringene i universiteter
og høyskoler. For at dette investeringsløftet
ikke skal ha noen negativ innvirkning på norsk økonomi
i form av økt fare for press og inflasjon, vil disse
medlemmer legge opp til at IKT-løftet finansieres
over utenlandsbudsjettet ved at innkjøpene gjøres
i andre land. Disse medlemmer foreslår derfor å legge
inn 300 mill. kroner fordelt på universiteter
og høyskoler basert på antall studenter.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen har lagt opp til en økning i forskningsbidraget. Disse medlemmer mener
det er svært positivt. Likevel mener disse medlemmer at
det er rom for ytterligere satsning på den forskningsvirksomheten
som foregår ved universitetene og høyskolene.
En viktig forutsetning for forskningsaktivitet i verdensklasse er
utstyr i verdensklasse. Slikt utstyr kan i stor grad kjøpes
inn fra utlandet. Derfor vil disse medlemmer fremme forslag
om at det gis en egen bevilgning over utenlandsbudsjettet på 180 mill. kroner
som skal gå til innkjøp av forskningsutstyr fra
utlandet. Bevilgningen fordeles på universiteter og høyskoler
basert på forskningsandel ved den enkelte institusjon.
Disse medlemmer viser til at
det i tilknytning til Fremskrittspartiets forslag til alternativt
budsjett, fremsatt i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) og
Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) fra finanskomiteen, også ble fremmet
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å innføre
et finansieringssystem i grunnskole, videregående opplæring
og fagskoler basert på at staten betaler skolepenger direkte til
den skolen som eleven selv velger. Det legges til grunn en økonomisk
likebehandling av offentlige og private skoler. Stykkprisen skal
innrettes etter størrelse på skolen og differensieres
etter elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring."
"Stortinget
ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget med oppjustering til
100 % tilskudd til friskolenes drift og med opptrappingsplan
for dette knyttet til den årlige budsjettbehandlingen."
"Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag om endret studiefinansiering, slik
at staten garanterer for studielån i ordinære
banker. Statens lånekasse for utdanning omstruktureres
til kun å håndtere stipendordninger for elever
og studenter, samt administrering av garantiordningen. Dimensjoneringen
av Statens lånekasse for utdanning reduseres i samsvar
med overstående."
"Stortinget ber Regjeringen
legge frem egen sak om byggvedlikehold innenfor universitets- og
høyskoleområdet med vurdering og forslag mht.
museale bygg spesielt samt rehabilitering, normalvedlikehold og behov
for nybygg. Stortinget ber om at en tilsvarende ordning med rentekompensasjon
som brukes for skolebygg også vurderes for denne sektoren.
Stortinget forutsetter også at spørsmål
knyttet til husleie for nye byggprosjekter behandles og avklares
i saken."
"Stortinget ber Regjeringen opprette en
ordning med kjøp av vitenskapelig utstyr til forskningsinnsats
ved universitet og høyskoler for å gjennomføre
en nødvendig oppgradering i løpet av en periode
på 5 år og med finansiering over et eget utenlandsbudsjett."
"Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag om å fjerne MVA på digitale
læremidler i grunnopplæringen og i høyere
utdanning."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem
sak for Stortinget om å justere målene for forskningsandel
av BNP til henholdsvis 1,4 % for staten og 1,6 % for
de private."
"Stortinget ber Regjeringen gå gjennom
forvaltningsreformen til Fondet for forskning og nyskaping med sikte
på å vurdere andre forvaltningsmodeller og deretter
legge frem sak for Stortinget om dette."
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at skolen er en av våre aller viktigste samfunnsinstitusjoner,
som skal være et fundament for en lang rekke av aktiviteter
og holdninger som fellesskapet er avhengig av. Skolen skal formidle
kulturarv, allmenndannelse og verdier til beste for samfunnet, men
den skal også gi hvert enkelt barn grunnleggende kunnskaper
og ferdigheter. Skolen skal hjelpe elevene til mestring, utfoldelse
og sosial utvikling. Disse medlemmer vil understreke
den omfattende kursendringen av norsk skole som Samarbeidsregjeringen
iverksatte da skolereformen Kunnskapsløftet ble utformet.
Reformen innføres fra skolestart 2006. Kunnskapsløftets
kjerne er at elevene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter,
at det settes klare kompetansemål, og at hver enkelt elev
må få tilpasset opplæringen til sine forutsetninger.
Det overordnede målet om at alle elever skal ha et likeverdig
tilbud kan ikke nås uten at disse elementene i Kunnskapsløftet
nås først.
Samarbeidsregjeringen la opp til en forsterket
satsing på utdanning og forskning, senest i budsjettforslaget
i St.prp. nr. 1 (2005-2006), hvor det ble foreslått en bevilgning
på 1,6 mrd. kroner for å innføre Kunnskapsløftet. Disse
medlemmer er tilfreds med at Regjeringen ser ut til å videreføre
den økonomiske satsningen på Kunnskapsløftet
i 2007, men er ikke tilfreds med at Regjeringen ikke finner rom
for å satse mer på tilpasset opplæring. Disse
medlemmer viser derfor til Høyres alternative budsjett,
der det foreslås å bevilge penger til en ekstra
time i matematikk på barnetrinnet, 25 mill. kroner ekstra
til leksehjelp og 15 mill. kroner til prosjekt med frivillige sommerskoler.
Disse medlemmer viser til at
veien til bedre tilrettelagt opplæring og større
læringsutbytte for elevene, går igjennom
dyktige lærere som er faglig godt kvalifiserte og klarer å være
gode ledere, og som i tillegg klarer å se hele det mennesket
eleven er. Læreryrket er et meget krevende yrke som stiller
store krav til utøverne. Disse medlemmer vil
derfor understreke at det åpenbart er viktig å legge
forholdene til rette for at lærerne skal få nyte
godt av en systematisk etter- og videreutdanning. I forbindelse
med innføringen av Kunnskapsløftet igangsatte
forrige regjering et stort kompetanseløft for lærerne
som den nåværende Regjeringen har videreført.
Disse midlene er det kommuner og fylker som har ansvaret for å bruke
til å gi lærerne et godt etter- og videreutdanningstilbud.
Som skoleeiere har kommuner og fylker et selvstendig ansvar for å ivareta
behovet for etter- og videreutdanning. Disse medlemmer er
bekymret over signalene som er kommet gjennom flere rapporter den
siste tiden om at mange lærere ikke får den kompetansehevingen
som var forutsatt. Disse medlemmer vil minne om at
alle parter - fra lærerorganisasjoner til Kommunenes Sentralforbud
og departementet - har forpliktet seg til å følge
opp kompetansehevingen gjennom "Kompetanse for utvikling. Strategi
for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008".
God rådgivning for elever og reell
og god foreldremedvirkning er viktige elementer i en god skole. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett,
der det foreslås å bevilge 8 mill. kroner til
et prøveprosjekt med forsterket rådgivningstjeneste
i tre fylker, samt 2 mill. kroner til utvikling av hjem-skole-samarbeid.
Lærlingordningen er et sentralt element
i videregående opplæring. Innenfor en del fagfelt
har fylkene vansker med å skaffe nok lærlingplasser.
De elevene som ikke får lærlingplass, men må avslutte
yrkesopplæringen i skole, kan ende opp med et vesentlig
dårligere utgangspunkt enn de som får lærlingplass.
I denne sammenheng viser disse medlemmer til Høyres alternative
budsjett som foreslår å halvere arbeidsgiveravgiften
for nye lærlinger fra 2. halvår 2007, for å gi flere
unge en god fagopplæring.
Disse medlemmer vil vise til
at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge
penger til kapitaltilskudd til friskoler, etter at dette tilskuddet
ble fjernet av regjeringen Stoltenberg i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006). Kapitaltilskuddet bidrar til å sikre driften og
holde foreldrebetalingen ved friskoler på et nivå som
gjør at skolene blir et reelt alternativ for alle, uansett økonomi.
Folkehøyskolene gir et godt tilbud
til elever, og har mange ulike tilbud. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens kutt på 20 mill. kroner rammer alle
skolene, og spesielt de skolene som gir et kostnadskrevende tilbud
til funksjonshemmede elever. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å rette
opp Regjeringens kutt ved å foreslå en bevilgning
på 20 mill. kroner til folkehøyskolene.
Disse medlemmer mener det viktig å videreføre den
målrettede stipendordningen for læremidler som ble
innført i 2003 for elever i videregående opplæring. Den
retter seg inn mot elever fra familier med svak økonomi,
og gjelder elever på alle trinn i videregående opplæring.
Dette er svært viktig for å sikre reell lik rett til
utdanning for de elevene som har dårligst økonomiske
forutsetninger. Regjeringen foreslår å bevilge penger
til en fylkesadministrert ordning med gratis læremidler
til elever på 2. trinn i videregående. Høyre ønsker
i stedet å bruke pengene til å foreta en utvidelse av
den målrettede ordningen vi har. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke
det månedlige stipendbeløpet fra 350 kroner til
590 kroner. I tillegg økes innslagspunktet for behovsprøving
fra 187 000 kroner til 210 000 kroner. Dermed
blir det årlige læremiddelstipendet maksimalt 5 900
kroner, og flere elever kommer inn under ordningen. I tillegg til
dette ønsker Høyre å bruke 50 mill. kroner
til digitale læremidler, og dette omfatter både PC
og digitale løsninger for selve læremiddelet.
Penger til digitale læremidler kan det søkes på i
tillegg til andre læremidler, og behovsprøves
på samme måte som læremiddelstipendet.
Disse medlemmer mener det er
sterkt beklagelig at Regjeringen ikke viderefører satsingen
på høyere utdanning og forskning som Samarbeidsregjeringen startet
opp. Disse medlemmer peker på at forskning
og høyere utdanning forbereder samfunnet på å håndtere
nye utfordringer - utfordringer vi ikke kjenner i dag. Det bidrar
også til å øke den menneskelige erkjennelsen
og utvikle dannelsen. Land som investerer mye i utdanning og forskning
får også økende inntektsnivå,
redusert fattigdom og styrket internasjonal konkurranseevne. Også i
budsjettforslaget for 2007 har regjeringen Stoltenberg valgt å kutte
i bevilgningene til høyere utdanning og forskning. Viktige
utdanningspolitiske virkemidler som studentbarnehager og studentboliger
får kuttet sine bevilgninger. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å rette
opp disse kuttene ved å bevilge henholdsvis 10 og 6 mill.
kroner til disse formålene. Høyskoler og universiteter
får kuttet sin basisbevilgning med om lag 275 mill. kroner.
Dette kuttet vil gå ut over både studiekvaliteten
og forskningen ved institusjonene, og Høyre foreslår
derfor i sitt alternative budsjett å rette opp dette kuttet.
Samtidig bryter Regjeringen den vedtatte opptrappingsplanen for
stipendiater ved at det ikke opprettes noen nye stipendiatstillinger
i 2007. Realøkningen i forskningsbevilgningene over Kunnskapsdepartementets
budsjett blir i 2007 om lag 360 mill. kroner, hvorav 519 mill. kroner
skriver seg fra avkastning fra Fondet for forskning og nyskaping.
Over Kunnskapsdepartementets budsjett kuttes det med andre ord 159
mill. kroner til forskning. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge
200 mill. kroner ekstra til forskning, hvorav 180 mill. kroner skal
brukes til vitenskapelig utstyr for å styrke de tematiske
satsningsområdene og teknologiplattformene.
Disse medlemmer registrerer også at
heller ikke når det gjelder avsetninger til Forskningsfondet,
er Regjeringen i stand til å opprettholde det tempoet i opptrappingen
som Samarbeidsregjeringen la opp til. En ambisiøs opptrapping
av fondskapitalen er en helt nødvendig forutsetning for å nå målet
om at Norge skal bruke 3 pst. av BNP til forskningsformål
innen 2010. Disse medlemmer vil peke på hvor
viktig forskning og høyere utdanning er for den
fremtidige velstandsutviklingen i Norge, og at vilje til styrket
offentlig innsats på dette området er en forutsetning
for at målene innenfor denne sektoren skal nås. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke
fondskapitalen med 25 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dette
vil gi en økt fondsavkastning som er øremerket
til forskningsformål på 1,1 mrd. kroner i 2008.
Disse medlemmer er tilfreds med
at bevilgningene til trosopplæring er foreslått
i samsvar med opptrappingsplanen. Det er viktig å fokusere
på gjennomføringen av prostereformen, og behovet
for økte midler til prestestillinger. Disse medlemmer viser
til at Høyre foreslår å bevilge 15 mill.
kroner ekstra til prestestillinger, hvorav midler er øremerket
til en studentprestestilling i Oslo og en i Nord-Hålogaland.
Disse medlemmer vil advare mot å bruke
Kirkens egne midler, som Opplysningsvesenets fond, for å rette
opp i manglende offentlig prioritering av kirkebygg. Disse
medlemmer ser det som viktig at realavkastningen
i OVF forvaltes av fondet selv. En slik bruk av midler som Regjeringen
legger opp til, vil redusere fondets kapital og dermed også midler
til arbeidet som blant annet brukes blant barn og unge. Dette vil
også gå ut over forvaltningen av den viktige nasjonale
kulturarv som fondets mange fredede og verneverdige presteboliger
og prestegårder representerer.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
at en av de beste investeringer vi kan gjøre er å investere
i kunnskap. Dette gjenspeiles i Kristelig Folkepartis alternative
budsjett, med en klar prioritering av utdanning og forskning.
Dette medlem vil arbeide for
at barn får en trygg og god oppvekst. Barn skal ikke bare
bli noe - de er noe og skal ha et godt oppvekst- og skolemiljø.Dette medlem vil understreke
at en god skole trenger mer enn et godt faglig innhold. Dette
medlem vil arbeide for en skole med nok og kvalifiserte
lærere. Da må det sikres kvalitetsmessig god etter-
og videreutdanning, samt øke lærertettheten spesielt
i videregående opplæring.
Dette medlem er bekymret for
den høye frafallsprosenten i videregående opplæring.
Det er viktig å raskt sette i gang tiltak for å bidra
til at flere fullfører videregående. Et tiltak
som bør settes i gang er å gjøre muligheten
for at flere kommer inn under ordningen for lærlingplasser
for elever med spesielle behov. Etter dette medlems oppfatning
stilles det for spesifikke og strenge krav til å kunne
få et alternativt studieløp. Dette medlemmener at ordningen må gjøres
tilgjengelig for flere.
Dette medlemvil
understreke at en god familiepolitikk er avhengig av en god og sterk
skole. Når hjem og skole samarbeider gir det de beste forutsetninger
for elevens læremiljø. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett vil at det
skal settes i gang en prøveordning for å styrke
samarbeidet mellom hjem og skole. Dette må gjøres
i samarbeid med Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG).
Dette medlem mener det er viktig
at opplæringen i skolen gir elevene verktøy til å møte
samfunnets ulike muligheter og utfordringer. Kompetanse om ny teknologi
er avgjørende. Dette medlem mener at det også må ytterligere
fokus på nettvett slik at ny teknologi blir et godt verktøy
og ikke et sted man utsetter seg selv og andre for risiko. Dette
medlem mener at erfaringene vi nå har bygget opp
på samlivskursene kan dras nytte av i skolen. Det er viktig
at barn og unge lærer om relasjonsbygging og konfliktløsing
og får verktøy til å etablere og håndtere
dette. Det er også viktig at barn og unge får
en mulighet til å reflektere over valg de tar og hvilke
verdier de ønsker skal være gjeldende.
Dette medlem er bekymret for
tiltak som peker mot mer statsstyring av menneskers mulighet til å velge. Dette
medlem vil verne om foreldreretten nedfelt i menneskerettighetene.
Folkehøyskolene er et år utenom et strengt nødvendig
studieløp, men det er for mange likevel et nødvendig år
i deres livsløp. Skolene er med å utvide horisonten,
skape nysgjerrighet, gi kunnskap og gi elevene mye kompetanse på menneskelige
relasjoner. Folkehøyskolene er også med på å gi skoletrøtte
elever en mulighet til å få et hvileår
og ny inspirasjon og er dermed en faktor som kan være med å redusere
frafallet i videregående opplæring.
Dette medlem mener at det er
hvert enkelt menneske som er Norges viktigste ressurs. Derfor må vi satse
på kunnskap, på utdanning og på forskning
slik at vi kan legge grunnlaget for at fremtidens arbeidsplasser
kan skapes nå. Dette medlems mål
er at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Det har
vi forutsetninger til, men da trengs det en satsning på høyere utdanning
og forskning. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett vil ha en kraftig satsing
på høyere utdanning og rette opp Regjeringens
kutt. I tillegg vil Kristelig Folkeparti øke Forskningsfondet
og opprette nye stipendiatstillinger.
Dette medlem mener kirkepolitikken
skal støtte opp under Kirkens eget mål om å være
en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.
I lokalsamfunnene er det de lokale menigheter
som representerer Kirken. Derfor er det etter dette medlemsoppfatning viktig å sikre en
god prestedekning og tjeneste i prostiene. Dette medlem registrerer
at prostenes endrede oppgaver har ført til en reduksjon
i prestedekningen rundt i landet. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett oppretter 52
prestestillinger. To av disse stillingene er øremerket
studentpreststillinger.
Trosopplæringsreformen som regjeringen
Bondevik II tok initiativ til og Stortinget har vedtatt, betegnes
av mange som den viktigste reformen på lenge. Dette medlem synes
det er gledelig å se alt det kreative arbeidet som er satt
i gang for å gi barn og unge en opplæring i tro. Dette
medlem er også glad for at det satses på dette
i neste års budsjett.
Mange kirker trenger sårt til en oppussing.
Både for fredede og vernede kirker, men også for
andre kirker, er det et etterslep på dette området. Dette
medlem mener at dette er et fellesansvar for samfunnet å ivareta dette.
Derfor vil Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett utvide
lånerammen til rentekompensasjonsordningen for kirkebygg.
Dette medlem vil advare mot at
det nå gjøres endringer i ordninger knyttet til
Opplysningsvesenets fond. Stortinget skal behandle forholdet mellom
stat og Kirke og dette medlem mener at også diskusjonen og
evt. endringer i OVF bør behandles i den sammenheng. Trosfrihet
er etter dette medlems oppfatning en viktig byggestein
for vår nasjon. Det innebærer mulighet til å ha
sitt eget lokale. Det legges ned mye dugnad og innsamling for å få realisert
byggene. Dette medlem mener det er viktig at staten
er med og gir tilskudd til denne type bygg.
Komiteens medlem fra Venstre vil
påpeke at kunnskap er noe av det viktigste Norge kan satse
på i tiden som kommer, og at en slik satsing innebærer
en sikring av fremtidig verdiskaping, demokrati og dannelse. For
Venstre er det et mål at Norge skal bli en førsteklasses
kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile
rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning
og forskning.
Dette medlem vil understreke
betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. Skolen
er en av våre viktigste oppdragende og "dannende" samfunnsinstitusjoner,
som skal formidle allmenndannelse, verdier, kunnskap og kulturarv.
Skolen skal også hjelpe barn til mestring, utfoldelse og
sosial utvikling. Samtidig skal skolen sikre hver elev grunnleggende
kunnskaper og ferdigheter.
Dette medlem vil understreke
betydningen av det arbeidet Samarbeidsregjeringen utførte
i forbindelse med utformingen av skolereformen Kunnskapsløftet, som
blant annet tydelig vektlegger betydningen av kunnskap og ferdigheter
i alle ledd av skolen. Reformen innføres fra skolestart
2006. Samarbeidsregjeringen la opp til en kraftig satsing på Kunnskapsløftet, senest
i budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006), hvor det ble foreslått
en bevilgning på ca. 1,6 mrd. kroner. Dette medlem er
glad for at det er bred politisk enighet omkring Kunnskapsløftet,
og er tilfreds med at Regjeringen i hovedsak viderefører
satsingen på Kunnskapsløftet i budsjettforslaget
for 2007.
Dette medlem vil videre understreke
betydningen av dyktige og kompetente lærere. Etter dette medlems syn
er det av avgjørende betydning at vi har kompetente og
motiverte lærere i grunn- og videregående skole.
Lærerne er bærebjelken i skolen. I vårt moderne
samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere
seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe
er intet unntak. Dette medlem vil derfor påpeke
at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående
skole å ha mulighet til systematisk å både
fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse.
Dette medlem mener - i likhet
med en samlet komité - at det er behov for en systematisk
ordning som ivaretar disse hensynene på en bedre måte
enn hva som er tilfelle i dag, og vil i denne sammenheng vise til behandlingen
av Dokument nr. 8:81 (2005-2006) om å innføre
et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående
skole. Venstre mener at ordningen med et kompetanseår bør
innledes med en begrenset prøveordning i utvalgte kommuner
i samarbeid med partene i arbeidslivet, finansiert som et spleiselag
mellom stat og kommune, og evaluert av en tverrfaglig forskergruppe innen
utgangen av prøveordningens periode slik at man dermed
kan ha kvalifiserte resultater å vise til i det videre
arbeidet med ordningen. Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett der det foreslås å bevilge
100 mill. kroner til en prøveordning med kompetanseår
for lærere.
Dette medlem merker seg at Regjeringen
i sitt budsjettforslag kutter bevilgningen til folkehøyskolene med
20 mill. kroner. Konsekvensene av dette kan være at mange
av folkehøgskolene, som i utgangspunktet er små og
sårbare enheter, må nedlegges. Etter Venstres syn
vil dette være et tap for mangfoldet i utdannings-Norge. Dette
medlem viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningen til folkehøyskolene med 25 mill. kroner, basert
på oppdaterte elevtall fra Folkehøgskolerådet.
Dette medlem er enig i intensjonen
om gratis læremidler i den videregående skolen,
og ønsker på sikt å innføre
dette. Etter dette medlems mening er imidlertid ikke
Regjeringens foreslåtte ordning god nok, særlig
med hensyn til finansiering. Dette medlem frykter
at den foreslåtte ordningen i praksis blir en utlånsordning,
noe som bare kan karakteriseres som en lite tilfredsstillende løsning. Dette
medlem ønsker at en ordning med gratis læremidler
skal organiseres av fylkeskommunene og administreres av skolene,
og mener at en nødvendig forutsetning for dette er at fylkeskommunene
tilføres tilstrekkelige midler. Dette er per i dag ikke
tilfelle, jf. Regjeringens forslag. Inntil man får avklart
situasjonen og innfører en modell som reelt sikrer elever
i den videregående skole gratis skolemateriell og ikke
bare en utlånsordning, foretrekker dette medlem heller å styrke
det eksisterende læremiddelstipendet. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å styrke
den nåværende stipendordningen for læremidler
med 183,7 mill. kroner. Maksimalt stipend økes dermed fra
350 kroner pr. måned til 510 kroner pr. måned.
Dette medlem vil videre særlig
understreke betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning.
Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer
må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse
og holde et høyt internasjonalt nivå. Forskning
og utdanning er av stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres
deretter. En systematisk, langsiktig og forutsigbar satsing på høyere
utdanning og forskning er den beste garantien for verdiskaping, utvikling
og den generelle allmenndannelse på lengre sikt. For Venstre
er det å satse på forskning og høyere utdanning å investere
i framtida.
En gunstig økonomisk situasjon for
Norge gjør at mulighetene til å investere i framtida
aldri har vært større. Det gjør man ved å satse
på kunnskap og nye ideer gjennom robuste bevilgninger og
langsiktige, vedvarende satsinger på utdanning, forskning
og næringsliv. Dette medlem vil understreke
at Samarbeidsregjeringen gjorde forskning til et prioritert hovedområde
i budsjettforslaget for 2006.
Dette medlem finner det derfor
oppsiktsvekkende og svært beklagelig at de nåværende
regjeringspartiene - som både i opposisjon, valgkamp og
gjennom Soria Moria-erklæringen har erklært at
de vil satse på kunnskap - presenterer et budsjettforslag
som i svært liten grad følger opp ambisjonsnivået
som det er bred politisk enighet om, jf. bl.a. behandlingen av St.meld.
nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning. Dette medlem mener
at budsjettforslaget viser en regjering som ikke ønsker å prioritere
forskning, innovasjon og kunnskap. Dette er en defensiv og lite
framtidsrettet politikk, og konsekvensen kan blant annet bli mindre nyskaping
og en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd. For
Venstre er det åpenbart at hovedprioriteringen under rammeområde
17 i statsbudsjettet for 2007 må være høyere
utdanning og forskning.
Dette medlem viser til at Venstres
medlem i finanskomiteen i finansinnstillingen la frem forslag om å styrke
satsingen på enkelte prioriterte områder (Budsjett-innst.
S. I (2006-2007)). Innenfor rammeområde 17 gjelder dette
bl.a. forslag om økte midler til etterutdanning for lærere
gjennom en prøveordning med et kompetanseår, til å reversere
kutt i basisfinansieringen til universiteter og høyskoler,
til vitenskapelig utstyr, til Forskningsrådet, til post.doc-
og stipendiatstillinger, til næringsrettet forskning, samt
til studentbarnehager og studentboliger. I tillegg ble det foreslått å øke
Fondet for nyskaping og forskning med 40 mrd. kroner, slik at fondets
størrelse etter dette ville utgjøre 100 mrd. kroner.
Forslaget fra Venstre om netto utgiftsrammer
for statsbudsjettet 2007 ble nedstemt under finansdebatten 28. november
2006. Venstre foreslo at rammeområde 17 settes til kr 39 060 039
000, som innebærer en økning på kr 1 553
900 000 i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem vil
vise til Venstres forslag til bevilgninger under rammeområde
17 i Budsjett-innst. S. I (2006-2007).
Tabellen nedenfor viser hvilke tall som lå til
grunn for partienes forslag til utgiftsramme for område
17 Kirke, utdanning og forskning i finansinnstillingen, jf. Budsjett-innst.
S. I (2006-2007). Alle forslagene hadde forskjellig utgiftsramme.
Regjeringspartienes forslag til utgiftsramme ble vedtatt under finansdebatten 28. november
2006.
Oversikt over tall som
lå til grunn for partienes forslag til utgiftsramme i finansinnstillingen.
Bare poster med avvik.
(Endring i forhold til
Regjeringens forslag i parentes.)
Kap. | Post | | Formål | St.prp. nr.
1 med
Tillegg
nr. 2 | Ap, SV og
Sp i
finans-
innst. | FrP i
finans-
innst. | Høyre
i
finans-
innst. | KrF i
finans-
innst. | Venstre i
finans-
innst. |
| | | | | | | | | |
Utgifter rammeområde 17 (i hele tusen
kroner) |
200 | | | Kunnskapsdepartementet | | | | | | |
| 1 | | Driftsutgifter | 196 488 | 196 488 (0) | 167 015 (-29
473) | 179 388 (-17
100) | 196 488 (0) | 196 488 (0) |
| 21 | | Spesielle driftsutgifter | 4 874 | 4 874 (0) | 2 784 (-2
090) | 4 874 (0) | 4 874 (0) | 4 874 (0) |
204 | | | Foreldreutvalget
for grunnskolen | | | | | | |
| 1 | | Driftsutgifter | 7 192 | 7 192 (0) | 8 192 (+1
000) | 7 192 (0) | 17 192 (+10
000) | 7 192 (0) |
205 | | | Skoleombud | | | | | | |
| 1 | | Driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 2 500 (+2
500) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
206 | | | Samisk
utdannings-
administrasjon | | | | | | |
| 50 | | Tilskudd til Sametinget | 30 572 | 30 572 (0) | 7 643 (-22
929) | 30 572 (0) | 30 572 (0) | 30 572 (0) |
207 | | | (Nytt)
Aktive foreldre | | | | | | |
| 1 | | Tilskudd | 0 | 0 (0) | 500 (+500) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
220 | | | Utdanningsdirektoratet | | | | | | |
| 1 | | Driftsutgifter | 146 314 | 146 314 (0) | 124 367 (-21
947) | 139 414 (-6
900) | 146 314 (0) | 146 314 (0) |
222 | | | Statlige
grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat | | | | | | |
| 1 | | Driftsutgifter | 110 869 | 110 869 (0) | 53 341 (-57
528) | 110 869 (0) | 110 869 (0) | 113 869 (+3
000) |
225 | | | Tiltak
i grunn-
opplæringen | | | | | | |
| 63 | | Tilskudd til samisk i grunnopplæringen | 47 775 | 47 775 (0) | 0 (-47
775) | 47 775 (0) | 47 775 (0) | 50 775 (+3
000) |
| 64 | | Tilskudd til opplæring
av barn og unge i statlige
asylmottak | 66 905 | 66 905 (0) | 36 905 (-30
000) | 66 905 (0) | 66 905 (0) | 66 905 (0) |
| 65 | | Tilskudd til opplæring
for språklige minoriteter i videregående opplæring | 29 880 | 29 880 (0) | 19 326 (-10
554) | 29 880 (0) | 29 880 (0) | 29 880 (0) |
| 66 | | Tilskudd til leirskole-
opplæring | 35 782 | 35 782 (0) | 70 782 (+35
000) | 35 782 (0) | 35 782 (0) | 35 782 (0) |
| 67 | | Tilskudd til opplæring
i finsk | 9 507 | 9 507 (0) | 0 (-9
507) | 9 507 (0) | 9 507 (0) | 9 507 (0) |
| 70 | | Tilskudd til bedrifter
som tar inn lærlinger med
spesielle behov | 7 988 | 7 988 (0) | 12 488 (+4
500) | 7 988 (0) | 11 988 (+4
000) | 7 988 (0) |
| 71 | | Tilskudd til utvikling
av musikk- og kulturskoler | 8 377 | 8 377 (0) | 0 (-8
377) | 8 377 (0) | 8 377 (0) | 8 377 (0) |
| 74 | | Tilskudd til organisasjoner | 9 296 | 9 296 (0) | 9 796 (+500) | 9 296 (0) | 9 296 (0) | 9 296 (0) |
| 76 | (Ny) | Leksehjelp | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 25 000 (+25
000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 76 | (Ny) | Tilskudd til skoler med elever
med særskilte behov | 0 | 0 (0) | 35 000 (+35
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 77 | (Ny) | Sommerskole | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 15 000 (+15
000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 77 | (Ny) | Tilskudd til skoler med blinde
og svaksynte | 0 | 0 (0) | 5 000 (+5
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 78 | (Ny) | Rådgivningstjeneste | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 8 000 (+8
000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 78 | (Ny) | Tilskudd til elever med dysleksi
og lignende | 0 | 0 (0) | 10 000 (+10
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 79 | (Ny) | Skolemat i grunnskolen | 0 | 0 (0) | 40 000 (+40
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 79 | (Ny) | Utv hjemskole samarbeid | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 2 000 (+2
000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 80 | (Ny) | Bok- og materialkortordning
for elever i videregående opplæring | 0 | 0 (0) | 465 000 (+465
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
226 | | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | | | | | | |
| 21 | | Spesielle driftsutgifter | 983 609 | 983 109 (-500) | 1 003 609 (+20 000) | 983 609 (0) | 986 609 (+3
000) | 987 609 (+4
000) |
| 22 | (Ny) | Kompetanseår,
lærere | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 100 000 (+100
000) |
227 | | | Tilskudd
til særskilte skoler | | | | | | |
| 61 | | Tilskudd til Nordland
kunst- og filmskole | 2 444 | 2 444 (0) | 1 222 (-1
222) | 2 444 (0) | 2 444 (0) | 2 444 (0) |
| 71 | | Tilskudd til internatdrift
ved Krokeide yrkesskole | 19 274 | 19 274 (0) | 20 274 (+1
000) | 19 274 (0) | 19 274 (0) | 19 274 (0) |
| 72 | | Tilskudd til Røde
Kors
Nordisk United World
College | 24 309 | 24 309 (0) | 24 809 (+500) | 24 309 (0) | 24 309 (0) | 24 309 (0) |
| 73 | | Tilskudd til opplæring
i Kenya og Etiopia | 3 218 | 3 218 (0) | 3 218 (0) | 3 218 (0) | 4 718 (+1
500) | 3 218 (0) |
228 | | | Tilskudd
til frittstående skoler mv. | | | | | | |
| 70 | | Tilskudd til frittstående
skoler | 2 191 062 | 2 191 062 (0) | 2 241 062 (+50 000) | 2 191 062 (0) | 2 191 062 (0) | 2 191 062 (0) |
| 72 | (Ny) | Tilskudd til
kapitalkostnader | 0 | 0 (0) | 32 600 (+32
600) | 30 000 (+30
000) | 0 (0) | 0 (0) |
229 | | | Andre
tiltak | | | | | | |
| 70 | | Tilskudd til sikkerhetsopplæring
for fiskere | 11 418 | 11 418 (0) | 11 918 (+500) | 11 418 (0) | 11 418 (0) | 11 418 (0) |
230 | | | Kompetansesentre
for spesialundervisning | | | | | | |
| 1 | | Driftsutgifter | 570 532 | 570 532 (0) | 600 532 (+30
000) | 570 532 (0) | 570 532 (0) | 570 532 (0) |
| 21 | | Spesielle driftsutgifter | 45 736 | 45 736 (0) | 49 736 (+4
000) | 45 736 (0) | 45 736 (0) | 45 736 (0) |
246 | | | (Nytt)
Kvalitetsutvikling i
rådgivningstjenesten | | | | | | |
| 1 | | Prosjektmidler til
PROFRÅD | 0 | 0 (0) | 950 (+950) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
247 | | | Prosjektmidler
til
kompetanseutvikling | | | | | | |
| 1 | | Prosjektmidler | 0 | 0 (0) | 800 (+800) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
253 | | | Folkehøyskoler | | | | | | |
| 70 | | Tilskudd til folkehøyskoler | 548 516 | 568 516 (+20
000) | 531 946 (-16
570) | 568 516 (+20
000) | 578 516 (+30
000) | 573 516 (+25
000) |
| 71 | | Tilskudd til Folkehøyskolerådet | 3 215 | 3 215 (0) | 2 815 (-400) | 3 215 (0) | 3 215 (0) | 3 215 (0) |
254 | | | Tilskudd
til voksen-
opplæring | | | | | | |
| 70 | | Tilskudd til studieforbund | 159 638 | 159 638 (0) | 87 638 (-72
000) | 101 638 (-58
000) | 159 638 (0) | 159 638 (0) |
| 71 | | Tilskudd til fjernundervisning | 11 483 | 11 483 (0) | 16 483 (+5
000) | 11 483 (0) | 11 483 (0) | 11 483 (0) |
| 72 | | Tilskudd til kvinneuniversitetene
og Studiesenteret Finnsnes | 8 059 | 8 059 (0) | 6 059 (-2
000) | 8 059 (0) | 8 059 (0) | 8 059 (0) |
| 73 | | Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner | 10 316 | 10 316 (0) | 8 916 (-1
400) | 10 316 (0) | 10 316 (0) | 10 316 (0) |
255 | | | Tilskudd
til freds- og
menneskerettssentre mv. | | | | | | |
| 71 | | Falstadsenteret | 12 605 | 13 105 (+500) | 12 605 (0) | 12 605 (0) | 12 605 (0) | 12 605 (0) |
| 72 | | Stiftelsen Arkivet | 3 074 | 3 574 (+500) | 3 874 (+800) | 3 074 (0) | 6 074 (+3
000) | 3 074 (0) |
| 74 | | Nord-Norsk Fredssenter, Narvik | 519 | 1 019 (+500) | 519 (0) | 519 (0) | 519 (0) | 519 (0) |
256 | | | VOX -
Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet | | | | | | |
| 1 | | Driftsutgifter | 39 365 | 39 365 (0) | 38 015 (-1
350) | 39 365 (0) | 39 365 (0) | 39 365 (0) |
257 | | | Program
for basiskompetanse i arbeidslivet | | | | | | |
| 21 | | Spesielle driftsutgifter | 35 421 | 35 421 (0) | 35 421 (0) | 50 421 (+15
000) | 35 421 (0) | 35 421 (0) |
258 | | | Analyse
og utviklingsarbeid | | | | | | |
| 21 | | Spesielle driftsutgifter | 33 646 | 33 646 (0) | 23 296 (-10
350) | 33 646 (0) | 33 646 (0) | 33 646 (0) |
270 | | | Studier
i utlandet og
sosiale formål for elever og studenter | | | | | | |
| 74 | | Tilskudd til velferdsarbeid | 57 493 | 62 493 (+5
000) | 57 493 (0) | 67 493 (+10
000) | 67 493 (+10
000) | 72 493 (+15
000) |
| 75 | | Tilskudd til bygging av
studentboliger | 118 426 | 113 426 (-5
000) | 124 426 (+6
000) | 124 426 (+6
000) | 118 426 (0) | 133 426 (+15
000) |
271 | | | Universiteter | | | | | | |
| 50 | | Basisfinansiering statlige universiteter | 5 796 978 | 5 796 978 (0) | 5 977 178 (+180 200) | 5 980 178 (+183 200) | 5 997 178 (+200 200) | 5 977 178 (+180 200) |
| 52 | | Forskningsfinansiering
statlige universiteter | 2 497 631 | 2 497 631 (0) | 2 497 631 (0) | 2 568 631 (+71 000) | 2 497 631 (0) | 2 497 631 (0) |
272 | | | Vitenskapelige
høyskoler | | | | | | |
| 50 | | Basisfinansiering statlige vitenskapelige
høyskoler | 522 782 | 522 782 (0) | 529 482 (+6
700) | 529 482 (+6
700) | 529 482 (+6
700) | 531 382 (+8
600) |
| 52 | | Forskningsfinansiering
statlige vitenskapelige
høyskoler | 138 096 | 138 096 (0) | 138 096 (0) | 144 096 (+6
000) | 138 096 (0) | 138 096 (0) |
| 70 | | Basisfinansiering private vitenskapelige
høyskoler | 16 714 | 16 714 (0) | 18 014 (+1
300) | 18 064 (+1
350) | 18 014 (+1
300) | 16 714 (0) |
| 72 | | Forskningsfinansiering
private vitenskapelige
høyskoler | 14 376 | 14 376 (0) | 14 376 (0) | 14 976 (+600) | 14 376 (0) | 14 376 (0) |
275 | | | Høyskoler | | | | | | |
| 50 | | Basisfinansiering statlige høyskoler | 5 199 124 | 5 199 124 (0) | 5 290 624 (+91 500) | 5 282 624 (+83 500) | 5 280 624 (+81 500) | 5 287 124 (+88 000) |
| 52 | | Forskningsfinansiering
statlige høyskoler | 269 818 | 269 818 (0) | 269 818 (0) | 283 318 (+13
500) | 269 818 (0) | 269 818 (0) |
| 70 | | Basisfinansiering private høyskoler | 329 802 | 334 902 (+5
100) | 344 302 (+14
500) | 347 602 (+17
800) | 347 102 (+17
300) | 342 602 (+12
800) |
| 72 | | Forskningsfinansiering
private høyskoler | 35 558 | 35 558 (0) | 35 558 (0) | 39 458 (+3
900) | 35 558 (0) | 35 558 (0) |
281 | | | Fellesutgifter
for univer-
siteter og høgskoler | | | | | | |
| 1 | | Driftsutgifter | 309 808 | 310 308 (+500) | 309 808 (0) | 309 808 (0) | 340 808 (+31
000) | 309 808 (0) |
| 21 | | Særskilte driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 2 000 (+2
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 46 | | Tilskudd til øremerket
vedlikehold | 0 | 0 (0) | 30 000 (+30
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
285 | | | Norges
forskningsråd | | | | | | |
| 52 | | Forskningsformål | 1 087 421 | 1 087 421 (0) | 1 087 421 (0) | 1 297 421 (+210 000) | 1 087 421 (0) | 1 702 421 (+615 000) |
286 | | | Fondet
for forskning og nyskaping | | | | | | |
| 50 | | Overføring til
Norges
forskningsråd | 939 560 | 939 560 (0) | 939 560 (0) | 939 560 (0) | 939 560 (0) | 1 039 560 (+100 000) |
288 | | | Internasjonale
samarbeidstiltak | | | | | | |
| 72 | | Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner | 131 991 | 131 991 (0) | 151 991 (+20
000) | 131 991 (0) | 131 991 (0) | 131 991 (0) |
310 | | | Tilskudd
til trossamfunn m.m. | | | | | | |
| 75 | (Ny) | Tilskudd til private
kirkebygg | 0 | 0 (0) | 9 567 (+9
567) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 75 | | Kirkebygg utenfor
Den norske kirke mv. | 0 | 9 400 (+9
400) | 0 (0) | 0 (0) | 9 400 (+9
400) | 0 (0) |
340 | | | Kirkelig
administrasjon | | | | | | |
| 71 | | Tilskudd til kirkelige
formål | 169 940 | 169 940 (0) | 168 640 (-1
300) | 169 940 (0) | 170 940 (+1
000) | 169 940 (0) |
| 72 | | Tilskudd til kirkelig virksomhet
i kommunene | 70 200 | 70 200 (0) | 81 200 (+11
000) | 70 200 (0) | 92 400 (+22
200) | 70 200 (0) |
| 73 | | Tilskudd til virksomheten ved
Nidaros domkirke | 3 000 | 3 000 (0) | 4 000 (+1
000) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
| 74 | | Tilskudd til Oslo domkirke | 1 000 | 1 000 (0) | 2 000 (+1
000) | 1 000 (0) | 1 000 (0) | 1 000 (0) |
341 | | | Presteskapet | | | | | | |
| 1 | | Driftsutgifter | 736 713 | 736 713 (0) | 766 713 (+30
000) | 751 713 (+15
000) | 762 713 (+26
000) | 736 713 (0) |
920 | | | Norges
forskningsråd | | | | | | |
| 50 | | Tilskudd | 1 081 000 | 1 081 000 (0) | 1 083 000 (+2 000) | 1 081 000 (0) | 1 071 000 (-10 000) | 1 161 000 (+80 000) |
928 | | | SkatteFUNN | | | | | | |
| 21 | (Ny) | Tilskudd ulønnet
arbeidsinnsats | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 30 000 (+30
000) |
1021 | | | Drift
av forskningsfartøyene | | | | | | |
| 1 | | Driftsutgifter | 111 100 | 111 100 (0) | 111 100 (0) | 111 100 (0) | 107 900 (-3
200) | 111 100 (0) |
1022 | | | NIFES | | | | | | |
| 1 | | Driftsutgifter | 45 925 | 45 925 (0) | 47 925 (+2
000) | 45 925 (0) | 45 925 (0) | 45 925 (0) |
1023 | | | Fiskeri-,
havbruks- og transportrettet FoU | | | | | | |
| 50 | | Tilskudd Norges
forskningsråd | 270 100 | 270 100 (0) | 270 100 (0) | 300 100 (+30
000) | 270 100 (0) | 270 100 (0) |
| 70 | | Tilskudd Fiskeriforskning | 58 100 | 58 100 (0) | 58 100 (0) | 68 100 (+10
000) | 58 100 (0) | 58 100 (0) |
2410 | | | Statens
lånekasse for utdanning | | | | | | |
| 50 | | Avsetning til utdannings-
stipend | 4 529 561 | 4 529 561 (0) | 4 579 561 (+50 000) | 4 529 561 (0) | 4 529 561 (0) | 4 619 561 (+90 000) |
| 70 | | Utdanningsstipend | 2 817 917 | 2 818 292 (+375) | 2 817 917 (0) | 3 044 917 (+227 000) | 2 817 917 (0) | 3 001 617 (+183 700) |
| 71 | | Andre stipend | 460 941 | 461 066 (+125) | 461 327 (+386) | 464 127 (+3 186) | 461 541 (+600) | 461 541 (+600) |
| | | Sum
utgifter
rammeområde 17 | 45
004 403 | 45
040 903 (+36 500) | 45
861 934 (+857 531) | 45
936 139 (+931 736) | 45
449 903 (+445 500) | 46
558 303 (+1 553 900) |
Inntekter rammeområde 17 (i hele tusen
kroner) |
| | | Sum
inntekter
rammeområde 17 | 7
498 264 | 7
498 264 (0) | 7
498 264 (0) | 7
498 264 (0) | 7
498 264 (0) | 7
498 264 (0) |
| | | Sum
netto ramme-
område 17 | 37
506 139 | 37
542 639 (+36 500) | 38
363 670 (+857 531) | 38
437 875 (+931 736) | 37
951 639 (+445 500) | 39
060 039 (+1 553 900) |
| | | Sum rammeområde
17 - rammevedtak | -36 500 | 0 | 821 031 | 895 236 | 409 000 | 1 517
400 |
Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.
Programkategori 07.10 Administrasjon omfatter Kunnskapsdepartementet,
Foreldreutvalget for grunnskolen og tilskudd til Sametinget for
samisk utdanningsadministrasjon.
Programkategori 07.30 Barnehager under Kunnskapsdepartementet
behandles i familie- og kulturkomiteen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 203 841 000 under dette
kapitlet.
Komiteen har merket
seg at departementet arbeider med flere saker som er forventet å bli
lagt fram for Stortinget i løpet av våren 2007. Komiteen har
også merket seg at departementet søker å bedre
samordningen mellom barnehage-, utdannings- og forskningspolitikken.
Flere årsverk ble i forbindelse med St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) overført fra Barne- og familiedepartementet
til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med at Kunnskapsdepartementet
overtok ansvaret for barnehagepolitikken. Komiteen merker
seg videre at ytterligere ressurser i 2007 er foreslått
overført fra Barne- og likestillingsdepartementet til Kunnskapsdepartementet.
Komiteen er tilfreds med at departementet
har integrert nettsiden www.kunnskapsloeftet.no i departementets
side på www.odin.dep.no, slik at foreldre, elever og lærere
enkelt og raskt får tilgang til mest mulig informasjon
om Kunnskapsløftet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det heller ikke i budsjettet for 2007 er foretatt
nødvendige kutt i driftsutgiftene til departementet. Disse
medlemmer er av den oppfatning at arbeidet i departementet
kan effektiviseres og viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative
budsjett foreslo reduserte bevilgninger til departementet, jf. Budsjett-innst.
S. I (2006-2007).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen
over post 1 med 17,1 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at modernisering av offentlig sektor har stoppet opp med den
rødgrønne regjeringen. Disse medlemmer vil
effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer
og underliggende etater.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader under kap. 2410.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 7 192 000 under dette
kapitlet.
Komiteen mener en
riktig og god familiepolitikk avhenger av en sterk og god skole. Komiteen mener hjem
og skole må samarbeide og dermed gi barna de beste forutsetninger
for et godt læremiljø. Komiteen viser
til at dette samarbeid varierer fra skole til skole. Komiteen mener
det er behov for å satse mer for å styrke samarbeidet
mellom hjem og skole.
Komiteen viser til den viktige
rollen Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) har for å styrke
foreldreengasjementet og samarbeidet mellom skole og hjem. Komiteen registrerer
at arbeidsmengden til FUG har økt de siste årene.
FUG har utarbeidet viktig informasjonsmateriell som på en
enkel og god måte gir foreldrene bedre innsikt i hvordan
de kan bidra og påvirke sine barns skolehverdag.
Komiteen viser også til
den viktige rolle FUG spiller for å ivareta foreldreperspektivet
i sine innspill til Utdanningsdirektoratet og departementet.
Komiteen mener FUG vil spille
en særlig viktig rolle nå under implementeringen
av Kunnskapsløftet i norsk skole. Det er en viktig forutsetning
for Kunnskapsløftet og muligheten for tilpasset opplæring,
at foreldrene aktivt blir trukket inn.
Komiteen mener i den sammenheng
at det er viktig at FUG gis økonomisk handlingsrom for å ivareta en
eventuell ytterligere økning i antall henvendelser til FUG.
Komiteen er tilfreds med at departementet
foreslår en økning i bevilgningen til FUG.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
glad for at Regjeringen velger å øke bevilgningen
til FUG noe for å styrke sekretariatsfunksjonen. Imidlertid
er økningen beskjeden i forhold til det behovet FUG har
etter at deres tjenester er mer kjent og benyttes av stadig flere. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av brukernes innflytelse
i skolen. Evalueringer av FUG som departementet har foretatt viser
gode resultater når det gjelder å styrke foreldresamarbeidet
i grunnskolen. Disse medlemmer vil styrke foreldrenes
medbestemmelsesrett i skolen og arbeidet som FUG i denne sammenheng
representerer er viktig. Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett ville styrke utvalgets økonomiske
situasjon ved å styrke posten med ytterligere 1 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det bør
opprettes et frittstående og uavhengig skoleombud for å ivareta elevers
og foresattes rettigheter i forhold til gjeldende opplæringslov
og forvaltningslov. Disse medlemmer mener det vil
være et viktig grunnlag for å øke brukerinnflytelsen
i skolen. Disse medlemmer mener at skoleombudet bør
samlokaliseres med FUG for at det kan oppnås et nært
samarbeid og gi rom for ressursmessige synergieffekter for begge
institusjoner. Mandatet til skoleombudet må, etter disse
medlemmers mening, være tydelig og uavhengig. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative
budsjett foreslo en driftsbevilgning på 2,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å bruke
2 mill. kroner over post 79 (NY) til styrking av hjem/skolesamarbeidet.
Midlene avsettes til en pott hvor individuelle skoler kan søke
for å utvikle nye metoder for å styrke hjem/skolesamarbeidet.
"Foreldreskolen" ved Storhamar er et godt eksempel på et
slik prosjekt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker derfor et prøveprosjekt
i hvert fylke der det på en utvalgt skole opprettes en
stilling som skal styrke samarbeidet mellom hjem og skole. Prøveprosjektet
administreres av Foreldreutvalget for grunnskolen. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til
dette.
Komiteen viser til den enstemmige
komitémerknaden i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006)
hvor det heter at:
"Komiteen viser til at det er startet en interesseorganisasjon
for foreldre med barn i barnehage og skole. Komiteen ser at Aktive
Foreldre kan spille en viktig rolle for foreldre som trenger hjelp
og veiledning."
Komiteen legger til grunn at
departementet i sitt arbeid tar høyde for den kompetansen
som ligger i organisasjonen og at departementet vurderer på hvilken
måte denne kompetanse kan brukes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) om organisasjonen
Aktive Foreldre, hvor en enstemmig komité skriver:
"Komiteen ser at Aktive Foreldre kan spille en viktig rolle
for foreldre som trenger hjelp og veiledning."
Fremskrittspartiet hadde følgende tilleggsmerknad:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil derfor
be departementet vurdere om organisasjonen bør få statlig økonomisk
støtte for å videreutvikle driften av organisasjonen
og styrke det informative arbeidet overfor foreldrene. Disse medlemmer
ber departementet vurdere dette frem mot Revidert nasjo-nalbudsjett
for 2006."
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett fremmet forslag om
en konkret ordning med statlig økonomisk støtte,
over et nytt kap. 207 post 1 på kr 500 000.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 30 572 000 under dette
kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at departementet vektlegger god kommunikasjon med Sametinget. Sametinget
ivaretar viktige oppgaver med hensyn til opplæring til
samiske elever. Fra høsten 2006 innføres Kunnskapsløftet
for 1.-9. trinn i grunnskolen og 1. trinn i videregående
skole. Flertallet viser til departementets resultatmål
for 2007 om at Sametinget skal drive veiledning etter intensjonene
i Kunnskapsløftet - samisk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn,
alder og etnisk tilhørighet. Samenes spesielle rettigheter,
og ikke minst at de har et eget politisk organ, betrakter disse
medlemmer som en uønsket særbehandling.
De oppgaver som Sametinget har i forhold til utdanning skal, slik disse
medlemmer ser det, utføres i de instanser som har
ansvaret for resten av skolesektoren.Disse
medlemmer viser til sitt standpunkt om å legge
ned Sametinget. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i sitt alternative budsjett gikk inn for at bevilgninger som vedrører
grunnskoleopplæring og videregående opplæring, og
som kanaliseres via Sametinget, opphører gjennom en avviklingstid
over tre måneder.
Programkategori 07.20 Grunnopplæringen
omfatter Utdanningsdirektoratet, tiltak og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen,
tilskudd til frittstående skoler, virksomhet knyttet til
det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped)
og enkelte andre formål. Grunnopplæringen
blir ellers i hovedsak finansiert gjennom rammetilskudd og skatteinntekter
til kommunene og fylkeskommunene. Det er redegjort for ressursene
i grunnopplæringen i en egen del IV i proposisjonen.
Regjeringen viderefører Kunnskapsløftet
etter planen og vil innføre en ordning med gratis læremidler
for elever i videregående opplæring. 1,4 mrd.
kroner foreslås bevilget til gjennomføringen av
Kunnskapsløftet i 2007. Av dette gjelder 986 mill. kroner
kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Av de 670 mill.
kroner som er prioritert til kompetanseutvikling, vil 375 mill.
kroner gå direkte til skoleeier.
Regjeringen foreslår å bevilge
373 mill. kroner til gratis læremidler for elever i videregående
opplæring. Ordningen vil bli innført for Vg2 høsten
2007, Vg3 i 2008 og Vg1 i 2009. Det skal legges til rette for økt bruk
av digitale læremidler.
Regjeringen utvider ordningen med rentekompensasjon
for investeringer i skoleanlegg med ytterligere 2 mrd. kroner i
2007, det vil si en styrking på 39 mill. kroner. Med dette
er hele investeringsrammen på 15 mrd. kroner faset inn
to år før det var planlagt.
Regjeringen ønsker å styrke
arbeidet mot fattigdom og for integrering og inkludering av innvandrere.
Det foreslås derfor ekstra bevilgninger til fengselsopplæring
og til ulike utviklingsprosjekter ved skoler, blant annet i Groruddalen.
Komiteen viser til at opplæringsloven
gir elever i grunn- og videregående skole rett til nødvendig
veiledning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg i tillegg til
sosiale spørsmål. Det er skoleeier som er ansvarlig for
at elevenes rett til veiledning blir oppfylt, men som ellers står
fritt i forhold til hvordan retten skal ivaretas.
Komiteen vil understreke betydningen
av en kvalitativt god rådgivningstjeneste både
når det gjelder yrkes- og utdanningsvalg, og sosialpedagogiske
spørsmål.
Komiteen er kjent med at rådgivningstjenesten ikke
fungerer tilfredsstillende i dagens skole. Komiteen er
bekymret for at manglende rådgivning forårsaker
feilvalg, mistrivsel, og i neste omgang frafall i videregående
opplæring.
Komiteen vil peke på behovet
for å øke rådgivernes kompetanse, samt
etablere en bedre integrering av studie- og yrkesveiledning gjennom
hele opplæringsløpet for å gi hver enkelt
elev en bedre tilpasset veiledning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen vil styrke
rådgivningstjenesten, og vil komme tilbake til dette i
forbindelse med den forestående stortingsmeldingen om utdanning
og sosial utjamning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer
at mange elever velger feil retning i sitt utdanningsløp.
Slike feilvalg er en stor utfordring og bidrar sannsynligvis sterkt
til at frafallet i undervisningsløpet er for stort. Kommuner
og fylkeskommuner satser ulikt på råd- og veiledning
til sine elever og det er liten samordning av rådgivningskompetanse
i norsk skole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det heller ikke er
en god nok statlig samordning av rådgivningstjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener gode
råd og tilstrekkelig veiledning av elever og studenter
er en forutsetning for et effektivt utdanningssystem tilpasset den
enkelte. Dersom mangel på kunnskap om muligheter eller
personlig innsikt medfører feilvalg i utdanningsløp,
vil det kunne ha konsekvenser for resten av livet.
PROFRÅD er et prosjekt som tar sikte
på et kvalitetsløft innen rådgivningstjenesten.
Gjennom masseanvendelse kan programmet bidra til å realisere
sentrale politiske mål som inkluderende arbeidsliv, nedgang
i sykefravær, mindre avbrudd og forsinkelse i videregående
skole og høyere utdanning.
Disse medlemmer er bekymret over
den høye frafallsprosenten i videregående opplæring.
67 pst. av elevene som startet på grunnkurs for første
gang i 2000, fullførte utdanningen på fem år.
Tilsvarende tall for 1999-kullet var 70 pst. Det betyr at en av
tre ikke fullfører videregående opplæring. Disse
medlemmer mener det er viktig å understreke at
disse tallene representerer enkeltmennesker og ikke minst enkeltskjebner.
Disse medlemmer mener det er
flere tiltak som kan settes i verk for å få flere
unge til å fullføre videregående skole.
Et tiltak vil være å sikre en enda mer kvalitativ
god rådgivningstjeneste. Disse medlemmer mener
det er behov for å sikre en bedre utdanning for rådgiverne. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
en videreutdanning for å kunne bli rådgiver for å sikre
en best mulig rådgivningstjeneste."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at programmet er utarbeidet av førsteamanuensis
emeritus Oskar Solberg ved NTNU, Pedagogisk institutt. Disse
medlemmer mener programmet har vist seg tjenlig til å utvikle brukernes
beslutningskompetanse og dømmekraft. Programmet er utarbeidet
sammen med et bredt spekter av samarbeidspartnere. Solberg har søkt
om offentlig støtte fra UFD og ASD fordi det er et ønske å prøve
ut systemet i større skala for å avdekke eventuelle
forbedringspunkter før systemet kan settes fullt ut i livet. Søknadene
er blitt avslått.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er grunn til å tro at PROFRÅD kan gi et betydelig
løft for innsatsen og kvalitetshevingen i rådgivningstjenesten
og viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett ga
prosjektstøtte på kr 950 000 over
nytt kap. 246 post 1.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett som foreslår å bruke
8 mill. kroner over ny post 78 til et prøveprosjekt i tre
fylker innenfor rådgivning. Prosjektet administreres av
fylkene, men innsatsen skal være lokal og innrettet mot yrkesrådgivning
overfor ungdomsskoleelever for å gjøre det lettere å velge
riktig studieprogram i videregående opplæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange nyutdannede
lærere føler seg utrygge i klasseromssituasjonen. Å få tilbakemeldinger
og innspill vil kunne gjøre det enklere og raskere for
den nyutdannede å bli trygg på seg selv. Disse
medlemmer mener derfor det bør innføres
en mentorordning for nyutdannede lærere. Konkret vil dette
gå ut på at nyutdannede lærere kan knyttes
opp mot en erfaren lærer det første arbeidsåret. Disse
medlemmer mener vi på denne måten vil
sikre at vi tar vare på og viderefører all den
gode kunnskapen som erfarne lærere sitter med, samtidig
som vi gjør overgangen fra å være student
til å være i klasserommet enklere for den nyutdannede
læreren.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utvikle
en mentorordning for nyutdannede lærere."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag i tilknytning til sine merknader under
grunnopplæring:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om ulike mulige modeller for kvalitetskontroll og akkreditering av
grunnopplæringen etter samme modell som for NOKUT (Nasjonalt
organ for kvalitet i utdanningen). Et alternativ skal være å utvide
mandatet til NOKUT slik at organet får ansvar for akkreditering
og kvalitetssikring av hele utdanningssystemet."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak med status for byggvedlikehold innenfor grunnskoler og
videregående skoler med tiltaksplan og finansieringsplan for å sikre
læringsmiljø for elevene i tråd med opplæringsloven § 9a."
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
nødvendige tiltak slik at det innføres driftsstyrer
på alle offentlig eide skoler med representanter for de
foresatte i flertall."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om innføring av skole-PC som skolemateriell til
elever på videregående skole."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
nødvendige forslag for å endre yrkesfaglige studieprogrammer,
slik at teoriandelen går ned og den praktisk rettede opplæringen
styrkes."
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 190 327 000 under dette
kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkepart
ogi Senterpartiet, slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er et potensial også for Utdanningsdirektoratet
når det gjelder effektivisering. Disse medlemmer mener
også Regjeringens stoppordre for godkjenning
av nye friskoler og varsel om at en vil gjøre det vanskeligere å få godkjenning som
friskole, taler for at en dessverre kan redusere aktiviteten i direktoratet
på disse feltene. Disse medlemmer viser
også til at budsjettet på dette kapitlet er bygd
på videreføring av utgifter til en rekke eksisterende
tiltak fra andre kapitler, men uten at det er foretatt en evaluering. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative
budsjett foreslo å redusere driftsutgiftene med kr 21 947 000.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere post
1 med 6,9 mill. kroner. Disse medlemmer viser til
at moderniseringen av offentlig sektor har stoppet opp med den rødgrønne
regjeringen. Disse medlemmer vil effektivisere driften
av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader under kap. 2410.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 115 056 000 under dette
kapitlet.
Komiteen har merket
seg at lokalstyret i Longyearbyen overtar drifts- og styringsansvaret
for Longyearbyen skole fra 2007, og at dette medfører en
overføring av midler fra kap. 222 til rammefinansiering over
Svalbardbudsjettet kap. 480.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sitt prinsipielle syn på Sametingets virksomhet
og den skolevirksomheten staten har påtatt seg for å drive
særskilte skoler for en liten del av Norges befolkning. Disse
medlemmer mener det er viktig at alle likebehandles og har
derfor prinsipielle motforestillinger mot dette skoleslaget. Disse
medlemmer mener derfor at statens samiske videregående
skoler skal nedlegges. Ansvaret for å gi opplæringen
som disse utdanningsinstitusjonene tilbyr, må tillegges
de ordinære grunn- og videregående skolene. Disse
medlemmer vil videre understreke at Sametinget ikke skal
ha noe mandat til å inneha ansvaret for drift og innhold
i den videregående skolen, da dette organet skal nedlegges.
På bakgrunn av dette reduseres bevilgningen til statlige
skoler med opplæring på videregående
nivå, med sikte på avvikling av tilbudet.
Disse medlemmer viser videre
til at flere videregående skoler tilbyr eller ønsker å tilby
fagopplæring innen gartner- og blomsterdekoratørfaget. Disse medlemmer mener
derfor det kan stilles spørsmålstegn ved berettigelsen
av en egen statlig skole som skal drive denne typen opplæring.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil på generelt grunnlag styrke og videreutvikle
tilbudet ved de samiske videregående skolene i Karasjok
og Kautokeino. Det er viktig at de samiske videregående
skolene sikres midler slik at de kan utvikle ulike tilbud til ungdom
fra de samiske områdene. Dette blant annet med tanke på den
forestående satsing i nordområdene. Likeledes
er det viktig at man i fremtidige budsjettprosesser sikrer opprettholdelsen
av samiske skoletilbud lenger sør i Norge, blant annet
med hensyn til elever med sørsamisk bakgrunn.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 3
mill. kroner til de samiske videregående skolene
i Karasjok og Kautokeino.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 1 002 966 000
under dette kapitlet.
Departementet foreslår at tilskuddet
(post 64) til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring
og tospråklig fagopplæring for barn med annet
morsmål enn norsk og samisk blir innlemmet i rammetilskuddet
til kommunene med 842 mill. kroner. I forbindelse med nytt inntektssystem
fra 2009 vil det bli vurdert hvilke kriterier som bør legges
til grunn for fordeling av tilskuddet i inntektssystemet.
Departementet har styrket tilskuddet til opplæring
i kriminalomsorgen (post 68), blant annet i lys av Handlingsplanen
mot fattigdom.
Komiteen understreker
betydningen det fysiske skolemiljøet har for elevenes læring,
helse og trivsel.
Komiteen merker seg at rentekompensasjonsordningen
for oppussing av skolebygg har vært svært vellykket,
og viser til videreføringen og forsterkingen av denne ordningen. Komiteen er
bekymret over standarden på landets svømmehaller
og ber Regjeringen vurdere å inkludere midler til oppussing
og nybygg av svømmehaller som brukes i undervisningssammenheng
i en framtidig videreføring av rentekompensasjonsordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det ikke er dokumentert at overføringene til kommunene
resulterer i bedre vedlikehold av kommunale bygninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, merker seg at Regjeringen foreslår å øke
kommunenes frie inntekter med 3,65 mrd. kroner. Utover dette blir
kommunenes skatteinntekter rundt 2,5 mrd. kroner høyere
enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett for 2006.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kommunenes økte inntekter muliggjør
en økt satsing på oppussing av byggmasse tilknyttet
skolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Regjeringens og regjeringspartienes løfter på vegne
av kommunene overstiger det kommunene har muligheter til å innfri. Disse
medlemmer vil påpeke at dette blant annet skyldes
mangel på kompetent arbeidskraft, ressurser i byggenæringen
og økonomi. Disse medlemmer mener at Regjeringen
og regjeringspartiene er med på å undergrave folks tillit
til lokaldemokratiet ved å love for mye på kommunenes
vegne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at en stor del av de frie
midlene må brukes til allerede pålagte tjenester
og oppgaver i kommune. De frie midlene skal blant annet dekke folketallsutviklingen,
utgifter til NAV-reformen, økte sosialhjelpssatser og økte utgifter
til lønnsoppgjør. Disse medlemmer etterlyser
en bedre balanse mellom overføringene og forventningene
til hva kommunene kan få til.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstremerker seg at regjeringspartiene
henviser til kommunebudsjettene for inndekning av ulike tiltak som
de ønsker å prioritere. Disse medlemmer viser
til at dette gjøres i alle fagbudsjettene. Disse medlemmer vil
gi makten tilbake til folk og lokalsamfunn, og har tillit til våre
lokalpolitikere og mener at de som er nærmest utfordringene
også har de beste løsningene. Disse medlemmer viser
til at kommunens frie inntekter bør kunne benyttes fritt
av kommunene.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens krav om økte sosialhjelpssatser og 10 000
nye ansatte i omsorgstjenestene, gjør at store deler av
midlene allerede er bundet opp.
Komiteen mener at skolebibliotekene
er en kunnskapsarena og en kulturell arena der leseglede, kunnskap
og læring står sentralt. Komiteen mener
at skolebibliotekene må rustes opp til å bli et
ressurssenter for læring på skolene. Kvalitativt
gode skolebibliotek er et viktig verktøy for å skape
leselyst, kreativitet, forståelse av tekst og kritisk tenkning
blant barn og unge. Ved siden av å være en arena
for lesing, vil et godt utbygd skolebibliotek gi et differensiert
og aktuelt tilfang av materiell, som vil kunne gi godt tilrettelagt opplæring. Komiteen viser
til den forestående rapporten om skolebiblioteksordningen,
og ber Regjeringen vurdere tiltak i den forbindelse.
Komiteen viser til St.meld. nr.
39 (2002-2003) og Innst. S. nr. 131 (2003-2004) hvor komiteen understreker
den viktige rollen skolebibliotekene tradisjonelt har hatt og fremdeles
har som kulturformidler i skolen. Komiteen mente
at skolebibliotekene må bygges opp til åpne og
tilgjengelige ressurssentra på skolene.
Komiteen er kjent med Utdanningsdirektoratets plan
"Prosjekt leksehjelp" hvor direktoratet skal skaffe en oversikt
over pågående arbeid med leksehjelp, iverksette
utprøving og evaluering av leksehjelp på alle trinn
i grunnopplæringen og bidra til erfaringsspredning av gode
modeller for leksehjelp. Komiteen mener det er viktig å kartlegge
hva som kjennetegner de tilbudene om leksehjelp som fins i norsk
skole i dag, og i hvilken grad leksehjelp kan bidra til å redusere sosial
reproduksjon i skolen. Komiteen ser fram til vurderingen
av hvilke konsekvenser ulike modeller for leksehjelp kan få for
samarbeidet mellom hjem og skole og foreldrenes involvering i barnas
skolegang. Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil styrke hjem/skole-samarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at
en mer aktiv bruk av leksehjelp er et tiltak som gir store muligheter
for å tilrettelegge opplæringen til den enkelte
elevs behov, og slik også er et viktig bidrag til en bedre
skolegang for mange elever.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås å bruke 25
mill. kroner til leksehjelp i grunnopplæringen over post
76 (NY).
Disse medlemmer viser til at
det er i tråd med tidligere forslag fra Høyre,
senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2006. Det er avgjørende
viktig at tilrettelagt opplæring blir gjennomført
i norsk skole. Det er en forutsetning for at målsetningene
i Kunnskapsløftet skal innfris, at alle får mulighet
til å nå grunnleggende kompetansemål.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag til tilskudd til landslinjene, og understreker betydningen
av en stabil og langsiktig statlig finansiering av landslinjene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det er viktig at skoletilbud med stor nasjonal betydning blir
opprettholdt. I de tilfeller hvor disse tilbudene er søkt
av elever fra hele landet, og det i tillegg er store kostnader forbundet
med dem, er det naturlig at tilbudet blir definert og finansiert
som en landslinje. Disse medlemmer er av den oppfatning
at det fortsatt er behov for en gjennomgang av organiseringen av
landslinjer.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en vurdering av finansieringen og organiseringen
av landslinjene senest våren 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at tilskuddet over post 63 til samisk i grunnopplæringen
går til å styrke den økonomiske evnen
i kommunene til å gi opplæring i og på samisk,
samt styrke kompetansen til lærerne i samisk språk
og kultur. Disse medlemmer viser til sitt standpunkt
om at alle innbyggerne i Norge skal behandles likt uavhengig av
rase, religion og etnisk opprinnelse. Disse medlemmer oppfatter
denne bevilgningen som en spesialbehandling av en enkelt befolkningsgruppe. Disse
medlemmer vil understreke at satsing på samisk
i utdanningssystemet må være etter initiativ og
finansiering fra den enkelte kommune, innenfor de økonomiske
rammene de har til disposisjon. På denne bakgrunn foreslo
Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett å fjerne
denne tilskuddsordningen, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil påpeke at det med tanke på Kunnskapsløftet
er et stort behov for å utvikle nye læremidler
til bruk i den samiske grunnskolen. Dette gjelder læremidler
både til elever som har samisk som førstespråk
og til de som har det som andrespråk.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen
med 3 mill. kroner for å styrke produksjonen av samiske
læremidler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag om å øke kommunenes
frie inntekter med ytterligere 3,65 mrd. kroner.
Flertallet mener dette gir kommunene
handlingsrom til å selv organisere særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring
og tospråklig fagopplæring. Flertallet er
positiv til at kommunene og skolene får muligheten til å selv
velge pedagogiske og organisatoriske løsninger tilpasset
lokale forhold. Flertallet viser forøvrig
til Soria Moria-erklæringen der det står at Regjeringen
skal
"sammenfatte allerede eksisterende forskning, og iverksette
ny forskning om morsmålsopplæringen slik at en
kan få større innsikt i denne språkopplæringens effekt
og betydning. I en globalisert verden er tospråklighet
en ressurs."
Flertallet slutter seg til Regjeringens vurdering
av språkopplæringens viktighet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Regjeringens kutt på 350 mill. kroner i tilskuddet til
minoritetsspråklige elever for høsten 2006. Disse
medlemmer vil peke på at dette er et kutt som rammer
skjevt, fordi det først og fremst går ut over
de kommunene og de skolene med flest minoritetsspråklige
elever. Dermed rammes de som trenger en forsterket innsats mest.
Det er grunn til å peke på at disse skolene i
tillegg har fått svært kort tid til å forholde
seg til et kutt som vil ramme dem allerede fra høsten 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen legger ansvaret for den språklige
undervisningen også finansielt på kommunene ved å overføre
beløpet til økning i rammeoverføringen
til kommunene. Disse medlemmer er usikre på om
det er en fornuftig modell, men vil peke på at økningen
i overføringene til kommunene også for denne typen
oppgaver, må være tilstrekkelig dimensjonert i
forhold til innholdet i nye oppgaver. Disse medlemmer er
forundret over at Regjeringen lar kommunene sitte med finansieringsansvaret
for høsten 2006 uten å bli kompensert. Dette vil,
ifølge departementet, resultere i at kommunenes netto driftsresultat for
2006 vil bli redusert med ca. 350 mill. kroner. Disse medlemmer mener
det er ansvarsfraskrivelse fra statens side å påføre
denne typen kostnader uten at det gis finansiell dekning, selv om
skatteinngangen for 2006 blir bedre enn antatt. Regjeringen svekker
på denne måten kommuneøkonomien.
Disse medlemmer viser til at
tilskuddsordningen for grunnopplæring i statlige asylmottak
fortsatt skal ivaretas gjennom denne posten. Regjeringen viderefører
samme nivå som for 2006. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å redusere barns oppholdstid
i statlige asylmottak og viser til at Fremskrittspartiet i sitt
alternative budsjett reduserte post 64 fordi kortere oppholdstid
vil redusere behovet for grunnopplæring.
Disse medlemmer mener at morsmålsopplæring for
språklige minoriteter ikke er et statlig ansvar. Dersom
barnas foresatte finner denne type opplæring nødvendig
skal det være deres ansvar å sørge for
dette. Disse medlemmer vil understreke det ansvaret
de foresatte har for at deres barn kan norsk når de starter på skolen.
Disse medlemmer viser til at
tilskuddet over post 67 til opplæring i kvensk/finsk
skal medvirke til at kommuner i Troms og Finnmark skal gi grunnskoleelevene
med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i finsk som andrespråk.
Etter disse medlemmers syn er ikke opplæring
i finsk som andrespråk en statlig oppgave. Dette må eventuelt
være et tilbud som kommunene selv tar initiativ til å gi
innenfor de økonomiske rammene de har til disposisjon,
i likhet med øvrig satsning på annet fremmedspråk.
På denne bakgrunn foreslo Fremskrittspartiet i sitt alternative
budsjett å fjerne denne tilskuddsordningen over post 67.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at en stor del av de frie
midlene må brukes til allerede pålagte tjenester
og oppgaver i kommunene. De frie midlene skal blant annet dekke
folketallsutviklingen, utgifter til NAV-reformen, økte
sosialhjelpssatser og økte utgifter til lønnsoppgjør. Disse
medlemmer etterlyser en bedre balanse mellom overføringene
og forventningene til hva kommunene kan få til.
Komiteen viser til at leirskoleopphold
omfatter ca. 60 000 barn hvert år. Komiteen mener
leirskoleopplæring har en viktig funksjon i skolen, både
for at elevene skal tilegne seg kunnskap på ulike
felt, og for å styrke det sosiale samholdet blant elever.
Komiteen er bekymret over signaler
som kan tyde på at leirskoletilskuddet som ligger inne
i det generelle rammetilskuddet til kommunene går til andre
typer formål enn leirskole. Komiteen er
opptatt av at leirskolene er et godt og viktig pedagogisk tilbud
som det er viktig at elevene får mulighet å ta
del i. Komiteen ber Regjeringen om å komme
tilbake til Stortinget med en vurdering for hvordan en kan sikre
leirskolene mer forutsigbare rammevilkår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til kommunenes anstrengte økonomiske situasjon som kan
medføre at midler tiltenkt leirskoleopplæring
brukes til andre formål. Disse medlemmermener leirskoleopplæring har
en viktig funksjon i skolen, både for at elevene skal tilegne
seg kunnskap på ulike felt, og for å styrke det
sosiale samholdet i den enkelte klasse, og det omfatter omtrent
60 000 barn hvert år. På bakgrunn av
dette ønsker disse medlemmerå øremerke
en større del av bevilgningen til leirskoleopplæring. Disse
medlemmerhar registrert at en
rekke kommuner og skoler har gitt tilbakemelding om at de satsene
som utbetales per elev er for lave til å dekke de reelle
kostnadene. På bakgrunn av dette viser disse medlemmertil at Fremskrittspartiet i sitt alternative
budsjett gikk inn for å øke den samlede bevilgningen
med 35 mill. kroner, slik at hele leirskoletilbudet fullfinansieres
av staten. Tilskuddet skal dekke både driftsutgifter, reiseutgifter
og oppholdsutgifter.
Komiteen viser til at det har
vært et overordnet prinsipp at innsatte har de samme rettighetene
til opplæring som andre, jf. opplæringsloven og
straffegjennomføringsloven. Disse rettighetene har blitt
forsterket de senere årene.
Komiteen viser til behandling
av St.meld. nr. 27 (2004-2005) Om opplæringen innenfor
kriminalomsorgen "Enda en vår" i Innst. S. nr. 196 (2004-2005), som
gir en ny retning for opplæring innenfor kriminalomsorgen
og som får konsekvenser på flere områder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, mener det er positivt at Regjeringen foreslår å styrke
fengselsundervisningen med 10 mill. kroner. Videre er det positivt
at Regjeringen foreslår å styrke opplæringstilbudene
med 7 mill. kroner i forbindelse med utvidet soningskapasitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det er viktig at det legges opp til en plan med individuell opplæring
i fengsel som tar hensyn til den enkelte innsattes særskilte
behov, ønsker og erfaringsbakgrunn. Disse medlemmer understreker
betydningen av at slike tiltak iverksettes raskest mulig etter påbegynt
soning. Dette er en forutsetning for at man tidlig kan legge et
godt grunnlag for en positiv utvikling under soningen. Disse
medlemmer har merket seg at det kan stilles spørsmål
ved om det i norske fengsler i tilstrekkelig grad er tilrettelagt
for oppstart og gjennomføring også av lengre utdanning for
de som ønsker dette. Disse medlemmer viser videre
til at voksne har behov for en egen tilpasset pedagogikk som ikke
nødvendigvis samsvarer med det tilbudet som ytes barn og
ungdom. Dette gjelder i særlig grad innsatte i norske fengsler
som kan ha manglet et tilfredsstillende individuelt tilpasset opplæringstilbud
under den ordinære skolegangen. Disse medlemmer konstaterer
at det foreligger lite tilgjengelig forskning som belyser denne
problematikken.
For å sikre et effektivt opplæringstilbud
med et innhold tilpasset den enkelte voksne innsattes opplæringsbehov,
fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å legge
til rette for forskning på hvordan man kan sikre effektive
tiltak for å imøtekomme voksne innsattes særskilte
opplæringsbehov i norske fengsler."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at skolen er viktig for det enkelte individs muligheter
i livet. En dårlig skolegang er en dårlig start
som for en del får konsekvenser resten av livet. På denne
bakgrunn har Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslått
en egen bevilgning på 35 mill. kroner over post 76 til
elever med særskilte behov, spesielt knyttet til elever
med atferdsproblemer. Disse medlemmer mener at en
bedre grunnutdanning for denne gruppen elever vil virke forebyggende, og
spare rettssystemet og fengselsvesenet for utgifter på sikt. Disse
medlemmer vil understreke at de ressursene som var foreslått
på denne posten i første rekke skulle gå til å gi
unge lovbrytere et tilbud og satsing på formelt kompetansegivende
kurs og opplæringstilbud.
Komiteen er kjent med at mangelen
på lærlingplasser har vært et problem
over flere år. Komiteen vil understreke
at partene i arbeidslivet har et stort ansvar i det å sikre
elevene sluttkompetanse ved at den praktiske delen av yrkesopplæringen
som hovedregel skal skje ute i bedrift. Selv om fylkeskommunen er
forpliktet til å gi eleven et tilbud på skolen
for de elever som ikke får lærlingplass, mener komiteen at
dette ikke er en fullgod løsning som alternativ til opplæring i
bedrift.
Komiteen viser til at private
bedrifter synes å være langt flinkere enn det
offentlige til å ta inn lærlinger. Dette er spesielt
bekymringsfullt gitt det store behovet for helse- og omsorgsarbeidere
framover, der rekrutteringen blant annet må skje gjennom
fagopplæringen. Komiteen har i den forbindelse
merket seg at kommunesektoren ikke følger opp sin egen
intensjon om én lærling per 1 000 innbygger.
Komiteen er bekymret for at mangelen
på lærlingplasser fører til at mange
elever dropper ut av skolen.
Komiteen mener det bør
vurderes ulike tiltak for å stimulere bedrifter og offentlig
forvaltning til å tilby et tilstrekkelig antall lærlingplasser,
i et samarbeid mellom partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene.
Komiteen mener det er viktig
at muligheten for elever med spesielle behov til å få lærlingplass,
gjøres tilgjengelig for flere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre
regelverket slik at flere ungdommer med spesielle behov kommer inn under
ordningen med tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger
med spesielle behov."
Disse medlemmer viser til at
dette er en ordning som skal fange opp elever med særskilte
behov fordi de har ulike fysiske og psykiske hemninger. Disse medlemmer vil
understreke at svært mange elever i den yrkesrettede videregående
opplæringen synes at den opplæring som finner
sted i skolen er for mye preget av en teoretisk kunnskapsformidling. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at det finnes gode muligheter for utdanning
for den kategorien elever som er lei av en teoretisk orientert undervisning,
men som er motivert for en yrkesrettet praksisorientert opplæring.
På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å legge
mulighetene til rette for at elever i større grad skal
kunne velge en ren yrkesrettet utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
derfor at denne tilskuddsordningen skal favne om de kategorier elever
som har behov for, eller et sterkt ønske om, å ta
hele sin yrkesutdanning i bedrift. Med bakgrunn i dette foreslo
Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett å øke
bevilgningen med 4,5 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at lærlingordningen er et sentralt element i videregående
opplæring. Innenfor en del fagfelt har fylkene vansker
med å skaffe nok lærlingplasser. De elevene som
ikke får lærlingplass men må avslutte
yrkesopplæringen i skole, kan ende opp med et vesentlig
dårligere utgangspunkt enn de som får lærlingplass.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne sammenhengen til Høyres alternative budsjett som
foreslår å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger
fra 2. halvår 2007, for å gi flere unge
en god fagopplæring.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 4 mill. kroner til
ordningen med tilbudet til bedrifter som tar inn lærlinger
med spesielle behov.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er stor forskjell
på hvilke tilbud de kommunale kulturskolene gir både
når det gjelder innhold og pris, samtidig som vi vet at mange
barn og unge står i kø for å få plass
i kulturskolen.
Flertallet viser til at departementet
har varslet en nasjonal strategi for kunst og kultur i opplæringen,
og at denne vil innebære en gjennomgang av kulturskolens
situasjon og utvikling.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser i denne forbindelse til Soria Moria-erklæringen som
sier at "alle barn skal ha tilbud om plass i kulturskolen til en
rimelig pris".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at den enkelte eier av musikk- og kulturskolene
skal være ansvarlig for utviklingen av innhold, organisering
og et eventuelt samarbeid med grunnskolen og det lokale kulturlivet. Disse
medlemmer viser til at midlene til musikk- og kulturskolene
nå er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Da må kommunene
slik disse medlemmer ser det ha det hele og fulle
ansvar for disse skolene. Disse medlemmer ønsker
ikke den modellen som er i dag der Norsk kulturskoleråd
skal ivareta denne funksjonen. Disse medlemmer gjør videre
oppmerksom på at de ønsker å fjerne den
lovpålagte kulturskolen, og heller stimulere kommunene
til å satse mer helhetlig på ungdom og forebyggende arbeid.
På bakgrunn av dette foreslo Fremskrittspartiet i sitt
alternative budsjett å fjerne tilskuddet til utvikling av
musikk- og kulturskolene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre ser kulturskolene som en viktig del av den offentlige
utdanningen, og som grunnlag for de frivillige musikk- og kulturorganisasjoners
virksomhet lokalt. Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
retningslinjer for kulturskolevirksomheten som sikrer den faglige
og sosiale profil på tilbudet."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener Norsk kulturskoleråd behøver
et forutsigbart organisasjonstilskudd fra staten for å kunne
støtte kommunene i utviklingen av sine kulturskoler. Dette medlem viser
til at støtten i dag gis på en sekkepost, kap.
225 post 74, som fordeles i løpet av første halvår
i budsjettperioden. Dette medlem ber departementet opprette
en egen post på statsbudsjettet for dette.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at Pirion og www.magasinett.no
nå blir integrert i den nasjonale planen for nynorsk i
opplæringa.
Komiteens medlem fra Venstre forutsetter at
frem til prioriteringene for den nasjonale planen for nynorsk i
opplæringa er klare, bør tilskuddene til www.magasinett.no
og Pirion bevilges direkte over statsbudsjettet slik at en er sikret
en fornuftig drift av disse frem til den nevnte planen foreligger.
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen har fulgt opp merknadene i Innst. S. nr. 268
(2003-2004) vedrørende St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur
for læring:
"Flertallet peker på at LUFS - Landslaget
for nærmiljøskolen gjør et viktig arbeid
for foreldre og elever på små skoler og at statlig
støtte må sikres."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
imidlertid å sikre LUFS nødvendig forutsigbarhet
for fremtidig finansiering og viser til at Fremskrittspartiet i
sitt alternative budsjett foreslo å øremerke tilskuddet
til LUFS med kr 500 000.
Komiteen peker på den
svært vellykkede sommerskolen som Oslo kommune gjennomførte
for elever inneværende år. Dette tiltaket er også et
ledd i arbeidet med å skreddersy opplæringstilbudet
til elevens behov. Oslo kommune opplevde at både mange
barn og lærere var motiverte til å gi avkall på fritid
til fordel for sommerskole innenfor et variert utvalg av fagområder.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre
til forslaget i Høyres alternative budsjett om å bevilge
15 mill. kroner til forsøk med sommerskole over post 77
(NY).
Komiteen viser til
at en del elever i den norske grunnskolen har dysleksi og/eller
dyskalkuli. Dette er elever som i en rekke tilfeller ikke får
et tilfredsstillende opplæringstilbud. Komiteen er
av den oppfatning at et bedre opplæringstilbud hvor den
enkelte elev får følelsen av mestring vil føre
til at færre med disse diagnosene blir satt på sidelinjen
senere i utdanningssystemet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den varslede stortingsmeldingen om utdanning og utjamning
når det gjelder merknadene nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å styrke
opplæringen for denne kategorien elever. Disse medlemmer mener
disse pengene skal utbetales via en stykkprisordning. Disse medlemmer viser
til sitt alternative budsjett i finansinnstillingen, hvor Fremskrittspartiet
foreslo en bevilgning på 10 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
norsk skole har et betydelig antall elever med særskilte
behov. Etter disse medlemmers oppfatning kan det
i en del tilfeller være hensiktsmessig å gi en
del av disse elevene et tilpasset opplæringstilbud utenfor
den ordinære skolen. Elever med atferdsproblemer i skolen
er overrepresentert når det gjelder å komme inn
på en kriminell løpebane senere i livet. Disse
medlemmer er av den oppfatning at en styrket opplæring
for denne gruppen kan spare samfunnet for betydelige utgifter på sikt. Disse
medlemmer ser post 76 i sammenheng med post 68. Disse
medlemmer ønsker en styrking av ressurstilgangen
for denne type opplæring. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer å opprette et eget tilskudd til slike
alternative opplæringstilbud, som utbetales via en stykkprisordning. Disse
medlemmer viser til sitt alternative budsjett i finansinnstillingen,
hvor Fremskrittspartiet foreslo en bevilgning på 35 mill.
kroner.
Disse medlemmer ser det som viktig
at elever som er blinde eller svaksynte, får et tilfredsstillende opplæringstilbud.
På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmerå øke ressurstilgangen
til skoler som gir tilbud til denne gruppen elever. Tilskuddet skal,
slik disse medlemmerser
det, utbetales via en stykkprisordning. Disse medlemmer viser
til sitt alternative budsjett i finansinnstillingen, hvor Fremskrittspartiet
foreslo en bevilgning på 5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringen ikke bevilger penger til skolematordning for
elevene i grunnskolen. Dette er et klart løftebrudd
fra regjeringspartienes side. Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo et øremerket
tilskudd til skolematordning for elever i grunnskolen på 40
mill. kroner over ny post 79 som første steg i en opptrappingsplan.
Disse medlemmer mener videregående
opplæring skal være gratis. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å innføre
en bok- og materialkortordning hvor elevene får rekvisisjon
på utstyr og bøker etter egen pensumliste over
ny post 80. Ordningen skal gjelde alle i videregående
opplæring og for alle trinn fra og med skoleåret
2007-2008. Bevilgningen er tillegg til Regjeringens forslag på budsjettet
til Kommunaldepartementet, og vil medføre fjerning av behovsprøvet
stipend. Posten tar høyde for merkostnaden ved reformen og
forutsetter endelig gjennomgang av konsekvensene i Revidert nasjonalbudsjett
2007.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 986 941 000 under dette
kapitlet.
Komiteen viser til
arbeidet med nasjonale prøver, og komiteen er
tilfreds med at det utvikles en forbedret utgave av nasjonale prøver
med sikte på å få mer informasjon om
elevenes grunnleggende ferdigheter.
Komiteen understreker viktigheten
av dyktige lærere, som er dyktige faglig, gode ledere,
og i stand å se hele det mennesket eleven er. Dette er
en krevende oppgave som nødvendiggjør en systematisk
etter- og videreutdanning av lærere også etter
at kompetansehevingen i forbindelse med innføringen av
Kunnskapsløftet er gjennomført.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til omtalen av kompetanseløft for lærerne
i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret
over signalene som er kommet gjennom flere rapporter den siste tiden
om at mange lærere ikke får den kompetansehevingen
som var forutsatt gjennom Kunnskapsløftet. Disse
medlemmer vil minne om at alle parter - fra lærerorganisasjoner
til Kommunenes Sentralforbud og departementet - har forpliktet seg
til å følge opp kompetansehevingen gjennom "Kompetanse
for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen
2005-2008".
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette
undersøkelser for å skaffe en oversikt over i
hvilken grad den enkelte skoleeier følger opp "Kompetanse
for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008"."
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen.
Skolen er en av våre viktigste oppdragende og "dannende"
samfunnsinstitusjoner, som skal formidle allmenndannelse, verdier,
kunnskap og kulturarv. Disse medlemmer vil samtidig
understreke den avgjørende viktigheten av at vi har kompetente
og motiverte lærere i grunn- og videregående
skole. Lærerne er bærebjelken i skolen, og de
som utdanner morgendagens innovatører og forskere. I vårt
moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere
seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe
er intet unntak. Disse medlemmer vil derfor påpeke
at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående
skole å ha mulighet til systematisk å både
fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Disse
medlemmer mener - i likhet med en samlet komité -
at det er behov for en systematisk ordning som ivaretar disse hensynene
på en bedre måte enn hva som er tilfelle i dag,
og vil i denne sammenheng vise til behandlingen av Dokument nr.
8:81 (2005-2006) om å innføre et kompetanseår
for lærere i grunn- og videregående skole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er nødvendig å sikre gjennomføring
av et vesentlig kompetanseløft for lærerne i forbindelse
med innføringen av Kunnskapsløftet høsten 2006. Disse
medlemmer mener det er nødvendig å øke
satsingen utover det Regjeringen har lagt opp til i budsjettet 2007. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative
budsjett foreslo å øremerke en tilleggsbevilgning
til videreutdanning for lærere, med særlig vekt
på opplæring i klasseledelse, med 20 mill. kroner,
og med fordeling av Utdanningsdirektoratet etter søknad.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at ordningen med et kompetanseår bør innledes
med en begrenset prøveordning i utvalgte kommuner i samarbeid
med partene i arbeidslivet, finansiert som et spleiselag mellom
stat og kommune, og evaluert av en tverrfaglig forskergruppe
innen utgangen av prøveordningens periode slik at man dermed
kan ha kvalifiserte resultater å vise til i det videre
arbeidet med ordningen. Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett der det foreslås å bevilge
100 mill. kroner til en prøveordning med kompetanseår
for lærere.
Komiteen mener "Skal - Skal ikke"
synes å være et vellykket prosjekt som gir skolebarn
verktøy til å ta bevisste verdistyrte valg. Komiteen viser
til finansinnstillingen og er tilfreds med at regjeringspartiene har
lagt inn en økning på denne posten på 2
mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til finansinnstillingen (Budsjett-innst.
S. I (2006-2007)):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til felles merknad
med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes
med 36,5 mill. kroner for å dekke økning i budsjettet
til folkehøyskolene (20,0 mill. kroner), private lærerhøyskoler
(5,1 mill. kroner), kirkebygg utenfor Den norske kirke (9,4 mill.
kroner) og verdiprosjektet i skolen "Skal - Skal ikke" (2,0 mill.
kroner)."
Flertallet er tilfreds med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber departementet
synliggjøre støtten til prosjektet "Skal - Skal
ikke" i budsjettet.
Komiteen viser til at stiftelsen
KappAbel i Froland har som formål å bidra til å øke
ungdommens interesse og engasjement for matematikk. Dette gjøres
blant annet ved årlig å arrangere den nasjonale/internasjonale
matematikkonkurransen KappAbel for elever på ungdomsskolens
9. klassetrinn. Komiteen viser til at KappAbel ønsker å inspirere
elevene slik at de ikke mister interessen for matematikkfaget i
en kritisk ungdomsskolealder, men tvert imot beholder og utvikler sitt
forhold til matematikk. Matematikk innebærer også oppdagelse,
fantasi, undring og samarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener KappAbel
gir et viktig bidrag i å gjøre matematikk til
et mer populært og morsomt fag i ungdomsskolen. Dette er
viktig for å øke interessen for realfagene. Disse
medlemmer ber departementet vurdere hvordan man best kan
sikre det økonomiske fundamentet for fremtiden.
Komiteen mener Internett gir
spennende muligheter for barn og unge, og i stor grad brukes som
et treffpunkt for barn og unge. På nettet finnes det også mye god
underholdning og nyttig informasjon som kan brukes i forbindelse
med skolearbeid. Samtidig mener komiteen det er viktig å være
klar over at Internett er et speilbilde av den verden vi lever i
- på godt og vondt. Derfor finnes det eksempler på at
barn og unge på ulike måter kan risikere å bli
utnyttet gjennom nettet. Komiteen mener skoler og
foreldre har et stort ansvar i å lære barn og
unge om hvordan Internett kan brukes på en fornuftig og
god måte. Foreldre ønsker å engasjere
seg i barns mediehverdag og har behov for råd og veiledning. Komiteen viser
til at flere organisasjoner driver et viktig arbeid for å lære
barn og unge nettvett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener skolene i enda sterkere
grad bør fokusere på å lære
elevene om nettvett og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen igangsette
en landsomfattende innformasjonskampanje rettet mot skolene om nettvett.
Regjeringen bes samarbeide med allerede eksisterende organisasjoner,
som BarneVakten, SAFT, Redd Barna og IKT-Norge for å gjennomføre
dette."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er kritiske til at portalen www.skoleporten.no
nå inneholder mindre informasjon enn tidligere.
Portalen inneholdt i utgangspunktet svært mye og variert
informasjon om skolen - alt fra antall elever pr. PC, via økonomiske
ressurser til læringsutbytte. Det siste er det viktigste,
men denne informasjonen er ikke lenger tilgjengelig for alle. Disse
medlemmer understreker at kunnskap i skolen forutsetter
kunnskap om skolen. Kunnskap om skolen forutsetter åpenhet.
Regjeringen legger derimot opp til en lukket linje der de ønsker å unnta
offentligheten mest mulig informasjon om læringsutbyttet
for elevene i den norske skolen. Disse medlemmer er svært
kritiske til dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å redusere bevilgningen
over post 21 med 2,5 mill. kroner i forhold til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om innføring av fritt skolevalg for grunn- og
videregående skole på nasjonalt plan."
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
nødvendige tiltak for å fjerne obligatorisk opplæring
i skriftlig sidemål i grunn- og videregående skole,
og gjøre dette om til et valgfag."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om etablering av et politisk og administrativt uavhengig
skoleombud."
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at kommuner som gir elever med særskilte
behov en tilrettelagt undervisning i tilknytning til eller utenfor
den ordinære skolen, får et ekstra økonomisk
tilskudd per elev."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener relasjonsbygging og konfliktløsning
er viktig i et familieliv. Dette medlem ønsker å utvide faget
Mat og Helse slik at det også kan inkludere samliv. Dette
medlem mener dette kan bli et verktøy barnet kan
ta med seg videre for å skape gode relasjoner og samliv. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner
slik at Samlivssenteret på Modum Bad kan utvikle et undervisningsopplegg
for dette.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det er meldt inn et stort antall erstatningskrav når
det gjelder billighetserstatningsordningen for eldre utdanningsskadelidte
samer og kvener. Det er imidlertid en stor utfordring å få løst
kapasiteten til å behandle disse søknadene. Siden
dette angår eldre personer er det viktig at sakene blir
behandlet raskt. Dette medlem ønsker derfor å styrke
saksbehandlingskapasiteten i denne forbindelse, og viser til Venstres
alternative budsjett der det foreslås en bevilgning på 4
mill. kroner til dette formålet.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 61 513 000 under dette
kapitlet.
Komiteen er av den
oppfatning at utdanningsinstitusjonen Røde Kors Nordisk
United World College gir et godt og viktig tilbud til elever fra
hele verden, en oppfatning som har blitt styrket av evalueringer
av skolen.
Komiteen registrerer at Regjeringen
foreslår å fortsatt gi tilskudd til opplæring
i Kenya og Etiopia og er tilfreds med at komiteens merknad fra Innst.
O. nr. 45 (2005-2006) blir fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at skolestyret ved Den norske skolen i Mopti, Mali, har søkt
om godkjenning av norsk grunnskole i utlandet med forsøksordning
og med tilskudd etter lov om frittstående skoler. Søknaden
har blitt avslått. Disse medlemmer viser
til at alternativet for de norske barna i området er å gå på skole
i Etiopia eller Norge. Begge alternativene vil innebære
at barna må bo borte fra foreldrene sine over lang tid
og bo på internat. Disse medlemmer viser
til at vi i dag har så mye kunnskap om de mange negative
konsekvensene av å skille barn fra sine foreldre, at internatinnlosjering
må anses å være uaktuelt. Disse medlemmer mener
samfunnet har et ansvar for at alle norske barn får en
god opplæring. Disse medlemmer mener dette
også må gjelde barn der foreldrene har valgt å gjøre
en innsats for verdens fattige gjennom bistand og misjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Nordland Kunst- og Filmskole er den eneste i Nord-Norge som
gir tilbud om kunst- og filmutdanning. Disse medlemmer er
imidlertid av den oppfatning at dette tilbudet eventuelt må gis
innenfor de rammer som allerede er gitt de ansvarlige for det videregående
skoletilbudet, fylkeskommunene. Disse medlemmer ønsker
ikke denne forskjellsbehandlingen mellom de ulike landsdelene. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å fjerne
støtten over post 61 til Nordland Kunst- og filmskole fra
høsten 2007.
Disse medlemmer viser til det
viktige arbeidet som Krokeide yrkesskole gjør ved å gi
tilbud om attføring og yrkesutdanning til elever som på grunn
av funksjonshemning har behov for tilrettelagt opplæring. Disse
medlemmer mener det er samfunnsøkonomisk fornuftig å styrke
dette tilbudet som bidrar til å aktivisere mennesker i
arbeidslivet, istedenfor et liv som passiv trygdemottaker. På bakgrunn
av dette forslo Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett å øke
tilskuddet til internatdriften ved Krokeide yrkesskole over post
71 med 1 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet videre ønsket å øke
støtten til United World College i 2007 i sitt alternative
budsjettforslag med kr 500 000.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til
godkjenning av Den norske skolen i Mopti.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 2 191 621 000
under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at departementet har sendt på høring
forslag til ny privatskolelov. Flertallet viser til
proposisjonen der Regjeringen varsler at den vil legge fram for
Stortinget forslag til ny privatskolelov våren 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Regjeringen vil legge frem forslag til ny friskolelov våren
2007. Disse medlemmer viser videre til at det ikke
er lagt opp til reduserte satser for tilskudd til frittstående
skoler i statsbudsjettet og er fornøyd med det.
Disse medlemmer viser til de
to forskningsrapportene som nylig har blitt lagt frem, henholdsvis
fra NIFU STEP og Senter for økonomisk forskning (SØF). Begge
rapportene viser at friskoler ikke har noen entydig segregerende
effekt, og at de er gode til å tilpasse undervisningen
til elevene. I tillegg kan friskolene vise til bedre læringsutbytte,
selv om elevenes bakgrunn der er like forskjellig som i den offentlige
skolen.
Disse medlemmer mener det er
god dokumentasjon på at frittstående skoler både
er viktige som selvstendige skoler, og som et verdifullt supplement
til den offentlige skolen. Disse medlemmer mener
et viktig element er foreldreretten. Disse medlemmer sikrer
foreldrene mulighet til selv å velge opplæring
for sine barn i tråd med egne verdier. Det er viktig at
friskolene kan fortsette å være et tilbud til
alle elever, uansett økonomisk bakgrunn. I den sammenheng
er det viktig at friskolene får tilskudd til sine kapitalkostnader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
friskoler er et viktig supplement til den offentlige skolen. Disse
medlemmer mener det er viktig at alle skal få anledning
til å velge en friskole, uavhengig av privat økonomi. Disse
medlemmer mener det er viktig å tilrettelegge for
informasjon og veiledning til alle elever om det etablerte friskoletilbudet.
Disse medlemmer ønsker
en opptrapping av den offentlige finansieringsandelen av friskolene
og foreslo 25 mill. kroner i sitt alternative budsjett til dette formålet.
Disse medlemmer vil videre peke
på at de private fagskolene er lagt under dette kapittel,
og at det fra flere politiske hold har vært varslet ønske
om økt satsning på fagskoletilbudet, også finansielt. Disse medlemmer mener
at det må være like vilkår for offentlige
og private godkjente fagskoler, og derfor bør de godkjente
private fagskolene ha tilgang på offentlig finansiering
på samme måte som de offentlige fagskolene. Disse
medlemmer legger til grunn at Regjeringen vil legge frem
en akseptabel og nøytral finansieringsform for fagskolene
når den fremlegger forslag til ny fagskolelov våren
2007. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i sitt alternative budsjett likevel ga en startbevilgning til bruk
fra høsten 2007 etter at ny lov er vedtatt og foreslo 25
mill. kroner til dette formålet.
Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringen fjernet tilskuddsordningen for dekning av kapitalkostnader
for friskolene. Dette fører til at friskolene forskjellsbehandles
negativt. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i sitt alternative budsjett foreslo å gjeninnføre
en ordning med kapitaltilskudd til friskoler og økte post
72 med 32,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett der tilskudd til frittstående
skoler mv. økes med 30 mill. kroner over tidligere post
72 Tilskudd til kapitalkostnader. Dette er for å kompensere
bortfallet av kapitaltilskuddet som Regjeringen fjernet i tilleggsproposisjonen
til St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 156 (2005-2006) om Hopen videregående skole, hvor en
enstemmig komité skriver:
"Komiteen viser til at det i dag er 10 såkalte
særskilte skoler for funksjonshemmede, rusmisbrukere mv.
med til sammen ca. 450 elever. Komiteen vil be departementet komme
tilbake til spørsmålet om offentlig tilskudd til
disse skolene i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.
Komiteen
ber departementet i tillegg gi en vurdering av skoler som tilbyr
denne type undervisning og deres behov for statlig støtte
til f.eks. utbygging."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber departementet komme tilbake med en vurdering av disse problemstillingene
forbundet med skoler for funksjonshemmede, rusmiddelmisbrukere mv.
på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det er behov for en avklaring i forhold til finansiering av driften
ved disse skolene, men også en avklaring av det investeringsbehovet
disse skolene eventuelt har. Disse medlemmer vil
be departementet sørge for at disse problemstillingene
blir godt belyst i Revidert nasjonalbudsjett 2007, med en plan for
eventuell utløsning av investeringstilskudd til disse skolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil foreslå at
det særskilte toppidrettstilskuddet som Wang og Norges
Toppidrettsgymnas mottar under særskilte tilskudd, lovhjemles
på samme måte som andre normalsatser. Toppidrettstilbudet
er et meget populært tilbud som er rettet inn mot elever
med spesielle ambisjoner innen sin idrett slik at de kan fullføre
sin videregående utdanning. Det krever spesiell tilrettelegging
og lengre planleggingshorisont enn vanlige skoletilbud. Det er derfor ønskelig å gi
skolene større trygghet i forhold til tilskuddet enn den årlige budsjettprosessen
og et særskilt tilskudd gir. Disse medlemmer mener
derfor at en lovhjemling av et toppidrettstilskudd til det antall
plasser som disse skolene har tillatelse til å opprette,
vil være et viktig bidrag for å skape gode og
trygge rammer for et populært og viktig tilbud.
Komiteen vil videre peke på den
særskilte utfordringen mange norske skoler i utlandet står
overfor. Disse skolene bidrar til å ivareta viktige interesser
for nordmenn som i kortere eller lengre perioder oppholder seg i
utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil at det
legges til rette for fortsatt utvikling av skoletilbudet i utlandet
slik at nordmenn fortsatt kan ta med familien ved utenlandsopphold
på grunn av sykdom eller arbeid.
Komiteen viser til maritim sektors
behov for rekruttering til relevant videregående opplæring. Komiteen viser
til at Skoleskipet Gann med sin videregående sjøaspirantskole
har drevet maritim utdanning for ungdom siden 1949. Skolen har i
dag et tilbud innen mekaniske fag, sjøfartsfag og skipsteknisk drift.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Nærings- og
handelsdepartementet har mottatt en søknad om statlig medvirkning
til et nytt skoleskip. Flertallet avventer Regjeringens vurdering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at skolen i forbindelse med nye krav fra Sjøfartsdirektoratet
planlegger et nytt skoleskip blant annet basert på flerbruk
med Kystverket, Forsvaret og skipsfartsnæringen selv. Siktemålet
er at det nye utdanningsskipet bygges av næringen med en statlig
medvirkning, ut fra at skipet ved siden av drifter som videregående
sjøaspirantskole også skal dekke opplæringsbehov
i de ulike etater. Disse medlemmer vil understreke
behovet for at staten på denne måten bidrar til å sikre
dette viktige opplæringstilbudet for maritim sektor for
fremtiden.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
ta initiativ til at de berørte departementer utreder hvordan
en statlig medvirkning til skoleskip ved Rogaland Videregående Sjøaspirantskole
kan realiseres."
Departementet foreslår tilskudd på kr 11 418 000
til sikkerhetsopplæring for fiskere.
Komiteen påpeker
at fiskerne skal ha en tilfredsstillende sikkerhetsopplæring
og understreker at det offentlige skal ha et medansvar for dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at Regjeringen har foreslått å øke
tilskuddet til sikkerhetsopplæring for fiskere og opprettholder
denne satsingen i 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å holde et sterkt sikkerhetsfokus i fiskerinæringen. Disse
medlemmer registrerer at færre fiskere benyttet
seg av opplæringen i 2005 enn i 2006, og mener det er nødvendig å øke informasjonen
om opplæringen og legge bedre til rette for at fiskere
kan delta i opplæringen. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett økte
post 70 med kr 500 000.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 623 267 000 under dette
kapitlet.
Komiteen ber departementet
skaffe en oversikt over behovet for læremidler på lydbok
og CD-rom for elever med særskilte behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at det i for liten grad foreligger læremidler på lydbok
og CD-rom for elever med særskilte behov, eksempelvis synshemninger,
lese- og skrivevansker og barn som er avhengige av PC som skriveredskap.
Disse medlemmer vil påpeke
at mange rusavhengige i behandling ved institusjoner har fått
sin rett til opplæring oppfylt etter grunnskoleloven § 2-1
og etter lov om videregående opplæring § 3-3,
uten at de som rusavhengige og aktive rusmiddelmisbrukere har vært
i stand til å bruke sin rett til det beste for seg selv. Mange
kommer inn i behandling med store kunnskapshull som de må få mulighet
til å tette for å komme videre i utdanning og
arbeid. Disse medlemmer viser i denne forbindelse
til komiteens merknad i Innst. O. nr. 51 (2005-06):
"Komiteen vil be departementet fremme initiativ for å sikre
disse en rett til undervisning på henholdsvis grunnskolenivå og
videregående nivå, uavhengig av om de formelt
sett har fått oppfylt sin rett til opplæring etter
opplæringslova. Samtidig ber komiteen departementet vurderer
hvordan en på best mulig måte kan sikre rusavhengige
en rett til videregående opplæring under og etter
fullført behandling i institusjoner omtalt i proposisjonen,
selv om disse brukerne ikke har brukt sin rett til å søke
om utsetting før fylte 24 år, jf. opplæringslova § 3-1."
Disse medlemmer forutsetter at
man følger opp komiteens merknad i Innst. O. nr. 51 (2005-2006)
vedrørende rusavhengiges behov for opplæring snarest mulig,
og at komiteen orienteres om dette på egnet måte.
Videre vil disse medlemmer påpeke
at det i det nylig publiserte arbeidsnotatet "Til elevens beste"
fra NIFU-STEP indikeres at vi i norsk skole ikke er gode nok til å gi
elever med lærevansker, funksjonshemninger og atferdsproblemer
den hjelpen de har krav på. Rapporter fra norske klasserom
tyder dessverre også på at de elevene som trenger
mest hjelp i for liten grad blir ivaretatt av faglært personell.
Det er ikke akseptabelt at det er tilfeldigheter som avgjør
om elever som krever ekstra oppfølging blir fanget opp
og får den undervisning de har krav på. Samtidig
bør det være slik at den spesialpedagogiske innsatsen
er konsentrert så nært elevene som mulig.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å komme
tilbake med en egen sak om hvordan den spesialpedagogiske innsatsen
i norsk skole både kan styrkes og organiseres på en
slik måte at man på et tidligst mulig tidspunkt
og nærmest mulig eleven kan sette inn de supplerende tiltak
som er nødvendige."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
sak for Stortinget om å foreta en bred gjennomgang av spesialundervisningens
plass i norsk skole."
Disse medlemmer viser til at
skolebøker som lydbøker i Daisy-format i liten
grad er tilgjengelig for elever som omfattes av Kunnskapsløftet.
Det er situasjonen til tross for at elever med behov for slik tilrettelegging
av undervisningsmaterialet har krav på samme tilgang på læremidler
som andre elever. Det er ikke akseptabelt at det tar uforholdsmessig
lang tid å sørge for at slike læremidler
er tilgjengelig. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen
sørge for at skolebøker i Daisy-format er tilgjengelig
for elever som har nytte av slike bøker i undervisningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ansvaret for å gi tilpasset opplæring ligger
hos kommuner og fylkeskommuner, og at det statlige spesialpedagogiske
støttesystemet har som mål å gi rettledning
og støtte til de opplæringsansvarlige instansene
lokalt, slik at kvaliteten på tilbudet for barn, unge og
voksne med særskilte opplæringsbehov blir best
mulig. Samtidig mener disse medlemmer at kompetansebygging
og kompetansedeling er en viktig faktor for å avhjelpe
elever med særskilt store utfordringer. Dette engasjementet
må også ses i sammenheng med den satsing disse
medlemmer mener er nødvendig på tilbud
til enkelte elever utenfor den ordinære skole. Disse
medlemmer vil også peke på det viktige
arbeidet som må gjøres for tilrettelegging for
døve elever. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
hvor Fremskrittspartiet foreslo 30 mill. kroner til disse formålene.
Disse medlemmer vil videre peke
på at Regjeringen overfører 32,4 mill. kroner
fra denne posten til rammeoverføring til kommunene. Disse
medlemmer vil igjen peke på at staten overfører
ytterligere finansieringsansvar til kommunene på denne
måten. Det kan bidra til at opplæringen for pasienter
i helseinstitusjonene får et reelt sett dårligere
tilbud enn i dag.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen velger å redusere bevilgningen på post
21 Særlige driftsutgifter på grunn av redusert
oppdragsaktivitet ved kompetansesentra. Disse medlemmer mener
det er viktig å opprettholde aktiviteten ved sentra og
bidra til at sentra kan operere friere innenfor sine økonomiske
rammer. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i sitt alternative budsjett foreslo å øke posten
med 4 mill. kroner.
Programkategori 07.50 Tiltak for å fremme
kompetanseutvikling omfatter tilskuddsordninger for folkehøyskoler,
fjernundervisnings- og voksenopplæringsorganisasjoner,
samt drift av Vox - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet.
Gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet skal ulike opplæringsopplegg
for grunnleggende ferdigheter prøves ut i private og offentlige
virksomheter. Regjeringen går inn for norsk deltakelse
i EUs handlingsprogram for livslang læring 2007-2013, jf.
nytt kap. 252. Freds- og menneskerettssentre o.a. er samlet under
nytt kap. 255. For fagskoleutdanning se kap. 276.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 141 652 000 under dette
kapitlet.
Komiteen viser til
at Norge gjennom EØS-avtalen deltar i alle EUs utdanningsprogram. Komiteen har merket
seg at Regjeringen går inn for norsk deltakelse i "EUs
handlingsprogram for livslang læring 2007-2013 (LLP)". Dette programmet utvider og viderefører dagens
program i hele utdanningsløpet, og komiteen deler
synet på at LLP kan være et viktig virkemiddel for å kunne
høyne kvaliteten på utdanningen. Komiteen vil
understreke de positive elementene som ligger i internasjonalisering
og det europeiske utdanningssamarbeidet.
Komiteen har merket seg at EU
har pekt ut livslang læring som et viktig satsingsområde
i tiden fremover, og at Norge har fått en sentral posisjon
i dette arbeidet. Komiteen vil bemerke at EUs mål
om å lage ett felles rammeverk for livslang læring,
som dekker både kunnskap, ferdigheter og personlig og faglig kompetanse,
utvilsomt er ambisiøst. Komiteen har merket
seg at OECD kårer Norge til "verdensmester i livslang læring",
samtidig så er komiteen kjent med at Eurobarometeret
på departementets nettsider har vist at nordmenn er de
minst entusiastiske i Europa i forhold til livslang læring. Komiteen imøteser
Regjeringens proposisjon om Norges deltakelse i LLP.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 552 374 000 under dette
kapitlet.
Komiteen mener folkehøyskolene
er en verdifull del av skolesystemet som fremmer allmennutdanning, folkeopplysning
og egenutvikling. Komiteen mener folkehøyskolene
representerer et viktig tilbud for mange unge. Gjennom et år
på folkehøyskole får elevene
sjansen til å prøve seg på nye fag, fordype
seg i noen emner og få en mulighet til å reflektere
over hvilken utdanning de skal ta i fremtiden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til finansinnstillingen (Budsjett-innst.
S. I (2006-2007)):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til felles merknad
med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes
med 36,5 mill. kroner for å dekke økning i budsjettet
til folkehøyskolene (20,0 mill. kroner), private lærerhøyskoler
(5,1 mill. kroner), kirkebygg utenfor Den norske kirke (9,4 mill.
kroner) og verdiprosjektet i skolen "Skal - Skal ikke" (2,0 mill.
kroner)."
Flertallet er tilfreds med dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er meget fornøyd med at regjeringspartiene i finansinnstillingen
har funnet rom for en fortsatt satsing på folkehøyskoler. Flertallet går
i tråd med dette inn for å øke tilskuddet
til folkehøyskolene med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det er en del problematiske sider ved kortkursvirksomheten
som tilbys ved folkehøyskolene. Skolene har dårlig
oversikt over ressursbruken til kortkursvirksomheten, og det tilbys
kurs som skiller seg lite fra det turoperatører, idretts-
og friluftsorganisasjoner tilbyr. Disse medlemmer har
også merket seg at reisekurs for utenlandske turistgrupper innrapporteres
som kortkurs.
Disse medlemmer mener at ressursene
som staten bevilger hovedsakelig skal gå til å dekke
kostnadene forbundet med elever som benytter seg av langkurstilbudet.
Dette innebærer derfor at de elever som benytter seg av
kortkurs, vil måtte påregne en større egenandel
for å gjennomføre disse. Disse medlemmer viser
til ny lov og nye tilskuddsregler for folkehøyskoler fra
1. januar 2003, der driftstilskudd består av basistilskudd,
tilskudd per elev og tilskudd til husleie. Alle folkehøyskoler
skal ha tilskudd fra alle tre elementer i ordningen. Disse
medlemmer peker på at modellen gjelder uavhengig
av det samlede tilskuddsnivået fra offentlig myndighet
og er i hovedsak knyttet til elevantall og dermed til etterspørsel. Disse medlemmer har
merket seg at elevtallet på kortkurs med varighet fra 3
dager til 16 uker holder seg tilnærmet uendret. Disse
medlemmer legger til grunn at det er mulig for skolene å foreta
nødvendig tilpasning av egenandeler/egenbetaling
fra elever med rimelig grad av forhåndsvarsling.
Disse medlemmer mener videre
det er viktig at samordningen av folkehøyskolenes interesser
og de rollene Folkehøyskolerådet i dag har, reduseres
noe i omfang. Mange av disse oppgavene kan løses ved den enkelte
folkehøyskole selv eller i samarbeid mellom folkehøyskolene.
En reduksjon på tilskuddet til kortkursene vil etter disse
medlemmers oppfatning også bety at behovet dermed
reduseres for disse kursenes tjenester knyttet til Folkehøyskolerådet.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett på denne
bakgrunn foreslo å redusere tilskuddene over post 70 og
71, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett som styrker folkehøyskolene
med 20 mill. kroner. Folkehøyskolene gir med mange og varierte
muligheter, et godt tilbud til elevene. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens kutt på 20 mill. kroner rammer alle
skolene, og spesielt de skolene som gir et kostnadskrevende tilbud
til funksjonshemmede elever.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2006-2007)
foreslår å kutte støtten til folkehøyskolene
med 20 mill. kroner. Dette medlem mener folkehøyskolene
er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med
på å utvide horisonten, skape nysgjerrighet på nye
områder og lærer studentene mye om menneskelige
relasjoner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett der tilskuddet til folkehøyskolene
foreslås økt med 30 mill. kroner for å rette opp
Regjeringens kutt, ta hensyn til økningen i elevtallet
for gjennomsnittet av perioden 2003-2005 samt opprette en ny folkehøyskole
på Dvergsnestangen.
Dette medlem viser til at KUP
(Kirkens Ungdomsprosjekt) i Kristiansand har ønsker om å starte opp
en ny folkehøgskole med navn Dvergsnestangen Folkehøgskole.
Skolen vil blant annet ha et nytt konsept hvor de vil utfordre "ressurssterk"
ungdom til å ta ansvar for en positiv samfunnsutvikling
og heve foreldrekompetansen hos utsatte unge mødre. Dette medlem ser
positivt på initiativet og ber departementet vurdere hvordan
Dvergsnestangen Folkehøyskole kan bli realisert.
Komiteens medlem fra Venstre merker
seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag reduserer bevilgningene
til folkehøyskoler. Konsekvensene av dette kan være
at mange av folkehøyskolene, som i utgangspunktet er små og
sårbare enheter, må nedlegges. Etter Venstres
syn vil dette være et tap for mangfoldet i utdannings-Norge. Dette
medlemviser til Venstres alternative
budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til
folkehøyskolene med 25 mill. kroner, basert på oppdaterte
elevtall fra Folkehøgskolerådet.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 189 496 000 under dette
kapitlet.
Komiteen viser til
at det er satt ned et offentlig utvalg som blant annet skal vurdere
studieforbundenes rolle for den enkelte, for arbeidsliv og for samfunnsliv i
et bredt perspektiv knyttet til kultur, folkeopplysning, likeverd,
integrering, inkludering, deltakelse og demokrati.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tilskudd
til studieforbundene skal medvirke til at studieforbundene og medlemsorganisasjonene
deres kan tilby fleksibel og brukertilpasset opplæring
for voksne.
Flertallet mener at studieforbundene
representerer et viktig tillegg til det offentlige utdanningssystemet. Flertallet er
kjent med at studieforbundene gir et viktig tilbud til store deler
av befolkningen, særlig ute i distriktene.
Flertallet vil videre legge vekt
på at studieforbundene er viktige for å nå målet
om livslang læring.
Flertallet mener videre at studieforbundenes
virksomhet er av stor betydning for bl.a. grupper med særskilte
behov, barne- og ungdomsarbeid, demokrati- og organisasjonsopplæring,
kompetanseheving/voksenopplæring og for det frivillige
kulturlivet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er glad for at Regjeringen igjen har sikret de økonomiske
vilkårene til voksenopplæringen, etter at regjeringen
Bondevik II foretok drastiske kutt på posten.
Dette flertallet viser til at økningen
på tilskudd til voksenopplæring er helt i tråd
med formuleringer i Soria Moria-erklæringen om å øke
den offentlige støtten til voksenopplæring og
understreker betydningen av dette både for arbeidslivet
og frivillige organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006), hvor komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre ba departementet foreta en helhetlig gjennomgang av lov-
og regelverket for voksenopplæring med sikte på å definere
studieforbundenes rolle i utdanningen. Denne gjennomgangen er nå iverksatt.
Forventningene til studieforbundene klargjøres sammen med
arbeidsoppgaver, og hvordan dette arbeidet skal foregå.
Spesiell vekt bør bl.a. legges på små og
verneverdige håndverksfag. Disse medlemmer avventer
resultatene av den gjennomgangen som nå finner sted.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det er en reduksjon i kurstilbud over tid og at Regjeringen øker
bevilgningen på denne posten med 58 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett 2006. Disse medlemmer vil prioritere kompetansegivende
utdanningstilbud og er derfor skeptiske til økningen fordi
det ikke stilles krav til type utdanning som skal gis. Disse
medlemmer viser til at bare en viss andel av kurstilbudene
er av relevant kompetansegivende karakter. Disse medlemmer mener
det er riktig at tilskuddsordningen endres slik at tilbudet konsentreres
om relevant kompetansegivende kursvirksomhet med særlig
vekt på grunnleggende ferdigheter.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett reduserte post 70
Tilskudd til studieforbund med 72 mill. kroner, med den forutsetning
at voksenopplæring knyttet til å mestre det å få en funksjonshemning
eller kronisk sykdom, skjermes.
Disse medlemmer mener at likestillingen
i Norge er fullendt også innen utdanningsområdet
ved at kvinner og menn i dag har like muligheter til å foreta utdanningsvalg. Disse
medlemmer mener det er galt av staten å bidra til
stigmatisering av halve landets befolkning ved å gi støtte
til universitets- og høyskolestudium som tar utgangspunkt
i å gi tilbud til ett kjønn.
Disse medlemmer registrerer videre
at tilbudene gitt av kvinneuniversitetene også gis av andre aktører,
men da kjønnsnøytralt. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett reduserte
overføringene til kvinneuniversitetene, i denne omgang
med 2 mill. kroner over post 72.
Disse medlemmer viser til at
midlene til voksenopplæringsorganisasjoner skal gå til å dekke
driften av fellesorganene for studieforbundene og fjernundervisningsinstitusjonene. Disse
medlemmer er av den oppfatning at ressursbruken til byråkratiske
oppgaver skal reduseres, og at midlene i størst mulig grad skal
kanaliseres til utadrettet virksomhet. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å redusere
bevilgningen over post 73 Tilskudd til voksenopplæringsinstitusjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, hvor det blir foreslått å ikke øke
støtten til studieforbundene med 58 mill. kroner.
Komiteen vil påpeke
at fjernundervisning har lange tradisjoner i Norge og at de frittstående
institusjonene har gitt vesentlige bidrag når det gjelder å gi
et bredt undervisningstilbud og å ta i bruk teknologi iopplæringsarbeidet. I dag er mange studier tilgjengelig på nett.
Det gir enkeltmennesker i alle deler av landet muligheter til å kunne
studere til de tider og i det tempo som passer for dem. Statistikken
viser at svært mange yngre kvinner med omsorgsforpliktelser
benytter denne studieformen. At denne gruppen kan ha et godt og
fleksibelt studietilbud, er også viktig for bosettingsmønsteret. Komiteen vil
samtidig påpeke at fjernundervisning gir næringsliv
og forvaltning en læringsarena som kan tilpasses
virksomheten uavhengig av geografisk plassering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil derfor
understreke den betydningen de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene
har i det samlede utdanningssystemet. Disse medlemmer har
merket seg at de senere års bevilgninger har gjort at mange
av fjernundervisningsinstitusjonene har måttet øke
prisene og redusere sine tilbud samt forsknings- og utviklingsaktiviteter. Disse
medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen gjennomgår
finansieringssystemet i forhold til disse institusjonene, med sikte
på å sikre at tilskuddet disse mottar ivaretar
behovet for et bredt utdanningstilbud på alle nivå,
samt gir institusjonene muligheter for fortsatt å drive
et viktig pedagogisk utviklingsarbeid i tilknytning til ny teknologi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at fjernundervisningsinstitusjonene tilbyr viktige
undervisningstilbud innenfor grunnutdanning, etter- og videreutdanning.
Dette er tilbud som er tilrettelagt slik at mennesker kan ta utdanning
ved siden av jobb. Disse medlemmer anser det for å være
et gode at elevene ved disse institusjonene kan jobbe og bidra til
samfunnets beste, samtidig som de øker sin kompetanse gjennom
fjernundervisningen. Disse medlemmer mener det er hensiktsmessig å stimulere
til at flere benytter seg av dette tilbudet spesielt innenfor etter-
og videreutdanning. Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å øke
bevilgningen over post 71 Tilskudd til fjernundervisning med 5 mill.
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til det utstrakte studietilbudet
som tilbys gjennom Studiesenteret.no, tidligere Midt i Norden. Gjennom å distribuere
forelesninger virtuelt fra samarbeidende universitet og høyskoler
til et nettverk av lokale studiesentra kan Studiesenteret.no tilby
et skreddersydd og fleksibelt tilbud om høyere utdanning
til enkeltpersoner og grupper av studiesøkende.
Flertallet vil understreke betydningen
av desentraliserte universitets- og høyskoletilbud. Slike
tilbud er gjerne den eneste realistiske muligheten for mange til å skaffe
seg etter- og videreutdanning, ved at disse tilbudene gis der folk
bor og lar seg kombinere med egen livssituasjon. Flertallet viser
til at Studiesenteret.no i denne sammenheng representerer et verdifullt supplement
til de desentraliserte høgskoletilbudene.
For å sikre videre drift
av nettverket i samsvar med gratisprinsippet i høyere utdanning
mener et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, det er nødvendig å etablere
en finansiering der kostnadene finansieres av det offentlige uten
krav om egenbetaling. Dette flertallet ber derfor departementet
om å vurdere Studiesenteret.no og lignende strukturer i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, ber departementet
vurdere å likebehandle Høyskolestiftelsen i Kongsvinger
med Studiesenteret i Finnsnes og legge Høyskolestiftelsen
inn under denne bevilgningen på statsbudsjettet. Det går
fram av svar på spørsmål til Kunnskapsdepartementet
fra Høyres finansfraksjon at Høyskolestiftelsen
i Kongsvinger får et øremerket tilskudd gjennom
Høgskolen i Hedmark. Disse medlemmerhar imidlertid merket seg at Kongsvinger-regionen
er en av de regionene i landet med lavest utdanningsnivå,
svakest befolkningsutvikling og svakest verdiskaping. Høyskolestiftelsen
har i samarbeid med Høgskolen i Hedmark og det lokale næringsliv
klart å bygge opp viktige studietilbud i denne regionen,
og gjør en viktig jobb rettet mot offentlig sektor og næringslivet
og deres behov for kompetanseheving i regionen. Studiesenteret i
Finnsnes og Høyskolestiftelsen i Kongsvinger er svært
like institusjoner. Det vil derfor være et viktig signal
om at kompetansehevingsbehovet i Glåmdalen får
det nødvendige fokus dersom disse institusjonene får
samme posisjon i forhold til statsbudsjettet. Disse medlemmer ber
derfor om at bevilgninger til Høyskolestiftelsen i Kongsvinger
tas inn under kap. 254 i budsjettproposisjonen for 2008.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 37 521 000 under dette
kapitlet.
Komiteen sier seg
fornøyd med at departementet har samlet bevilgningene til
Nord-Norsk Fredssenter i Narvik, Norsk Fredssenter på Lillehammer,
Stiftelsen Arkivet i Kristiansand, Falstadsenteret i Levanger og Holocaustsenteret
i Oslo i ett budsjettkapittel, for på denne måten å tydeliggjøre
institusjonenes samlede virksomhet innenfor freds- og menneskerettsarbeid. Komiteen vil
understreke viktigheten av den informasjons- og dokumentasjonsvirksomheten
som disse institusjonene står for, og deres fokus på menneskerettigheter
og menneskeverd. Særlig viktig mener komiteen dette
arbeidet vil være for å utvikle holdninger i nye
generasjoner og som bidrag til å kunne bygge broer mellom
mennesker.
Komiteen har merket seg at Falstadsenteret
vil bygge sin virksomhet omkring krigens fangehistorie og lærdommen
vi kan ta med for ettertiden. Komiteen har også merket
seg at det har foregått et arbeid med å registrere
overlevende tidsvitners fangehistorier. Komiteen har
tillit til at oppgaven med å registrere disse historiene
på en kvalitativt god måte har høy prioritet. Komiteen ser
med forventning fram til en nærmere orientering om dette
arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil uttrykke stor tilfredshet med at Holocaustsenteret og Falstadsenteret
styrkes med 3 mill. kroner hver i forslaget til budsjett for 2007.
Flertallet går inn for å styrke
bevilgningene til Falstadsenteret, Stiftelsen Arkivet og Nord-Norsk Fredssenter
ytterligere.
Flertallet foreslår å øke
post 71 Falstadsenteret med 0,5 mill. kroner, post 72 Stiftelsen
Arkivet med 0,5 mill. kroner og post 74 Nord-Norsk Fredssenter, Narvik
med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre anser at
dagens tilskuddsnivå er til dels historisk betinget. Disse
medlemmer har registrert signaler om at noen av institusjonene
opplever at enkelte av sentrene blir forfordelt i forhold til statlig
tilskudd. Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at det er nødvendig med en gjennomgang av sentrenes
aktivitetsnivå og driftstilskuddsordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener Stiftelsen Arkivet gjør
et viktig arbeid som dokumentasjons- og utdanningssenter om krigsårene
1940-1945, og som senter for fredsskapende arbeid med fokus på folkerett og
menneskerettigheter. Disse medlemmer har merket seg
at den frivillige innsatsen ved senteret tilsvarer ca. 6 årsverk. Disse
medlemmer har merket seg at Stiftelsen Arkivet får
så mange henvendelser om samarbeid at de ikke lenger har
kapasitet til å delta med dagens bemanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets alternative budsjett økte tilskuddet
til Stiftelsen Arkivet over post 72 med kr 800 000.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der tilskuddet til Stiftelsen Arkivet foreslås økt med
3 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 52 300 000 under dette
kapitlet.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at oppgavene som er tillagt Vox og arbeidet som organet utfører,
må evalueres grundig og i større grad samordnes
med tiltakene som ligger under kap. 258 Analyse og utviklingsarbeid
og kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Disse medlemmer ønsker
en effektivisering og modernisering av tiltak som retter seg mot
kompetanseutvikling hos voksne. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett reduserte posten
driftsutgifter til Vox med kr 1 350 000.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 35 421 000 under dette
kapitlet.
Komiteen ser utfordringen
med å sikre tilstrekkelig basiskompetanse i lesing, skriving,
regning og IKT blant voksne som en helt sentral utfordring for Norge. Forskningsresultater
som bl.a. lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har presentert,
viser at det er en klar sammenheng mellom manglende lese- og skriveferdigheter
og uførepensjonering. Komiteen ser det derfor som
viktig at satsingen på basiskompetanse i arbeidslivet følges
nøye og at dette blir et sterkt program for å gi
mennesker med manglende basisferdigheter en ny sjanse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, er tilfreds med den økte satsinga
på "Program for basiskompetanse". Flertallet er
glad for at det satses betydelig på voksenopplæringsområdet,
og ser dette som et viktig virkemiddel bl.a. i kampen mot fattigdom.
Flertallet viser til den varslede
stortingsmelding om utdanning og utjevning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at i Innst. S. nr. 99 (2005-2006) innstilte en enstemmig komité på at:
"Komiteen ber departementet komme tilbake til Stortinget
med en egen sak med forslag til tiltak om hvordan man kan sikre
voksnes rett til grunnskoleopplæring."
Disse medlemmerkonstaterer
at departementet så langt ikke har lagt fram en slik sak. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en egen sak for Stortinget med forslag til tiltak for hvordan
voksnes rett til grunnskoleopplæring kan sikres."
Komiteens medlemmer fraHøyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge ytterligere
15 mill. kroner til "Program for basiskompetanse i arbeidslivet".
Departementet redegjør selv for at behovet for programmet
er stort. Det var også bakgrunnen for at regjeringen Bondevik
II i St.prp. nr. 1 (2005-2006) innførte programmet "Ny
Sjanse!". Programmet var ment å bidra til styrking av voksnes grunnleggende
ferdigheter. Programmet ble i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
omdøpt til Program for basiskompetanse i arbeidslivet.
Departementet oppgir videre at det er kommet inn søknader
for til sammen 85,5 mill. kroner, mens det ble utdelt 14,5 mill.
kroner til i alt 64 bedrifter. Dette understreker ytterligere behovet
for å styrke denne posten.
Disse medlemmer viser videre
til at Høyre har fremmet forslag om en ordning med spesifiserte
rettigheter til grunnskoleopplæring for voksne, inkludert
et "kompetansekort" (jf. Dokument nr. 8:10 (2005-2006)). Disse
medlemmer vil understreke at det er viktig å finne
fram til ordninger som kan møte de voksne som har størst
behov for voksenopplæring på en måte
som ikke virker stigmatiserende.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 37 083 000 under dette
kapitlet.
Komiteen vil understreke
at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Det er avdekket
betydelige utfordringer med hensyn til kvalitet og krav i det norske
kompetansemarkedet. Skal Norge bli en ledende kunnskapsnasjon, må begrep
som lærende organisasjoner og livslang læring
ikke bare bli abstrakte begrep og honnørord, men begrep
som innarbeides og får en mening i alle samfunnsprosesser.
Dette er ikke enkelt, og det er mange land som har samme målsetting
og strategi for framtiden som Norge. Komiteenmerker seg at departementet vil sette
i gang et arbeid for å få mer kunnskap om hvordan
man kan nå den ambisiøse målsettingen
Norge har satt seg, og vil følge resultatene av dette arbeidet
med interesse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at bevilgningene til disse tiltakene/oppgavene må evalueres
grundig og i større grad samordnes med tiltakene som ligger
under kap. 256 Vox - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet
og kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Disse medlemmer ønsker
en effektivisering og modernisering av tiltak som retter seg mot
kompetanseutvikling hos voksne. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett reduserte post
21 for særskilte driftsutgifter til analyse og utviklingsarbeid
innenfor kompetansepolitikken med kr 10 350 000.
Programkategori 07.60 Høyere utdanning
og fagskoleutdanning omfatter universiteter og høyskoler
under Kunnskapsdepartementet, ulike fellestiltak innenfor sektoren,
tekniske fagskoler, studier i utlandet og sosiale formål
for elever og studenter. Byggeprosjekter ved universiteter og høyskoler
behandles av kommunal- og forvaltningskomiteen, jf. budsjettforslag
for Fornyings- og administrasjonsdepartementet kap. 1580 og kap.
2445.
Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere om
gjeldende kategorier, standarder og kriterier for akkreditering
av universiteter og høyskoler er tilpasset de overordnede
målene for utdannings- og forskningspolitikken. Utvalget
skal levere innstilling ved utløpet av 2007, og det vil
da bli tatt stilling til oppfølgingen.
Regjeringen foreslår av hensyn til
det samlede budsjettopplegget å redusere budsjettrammen
for universiteter og høyskoler med 274,3 mill. kroner i
2007, fordelt med 180,2 mill. kroner på universitetene
og 94,1 mill. kroner på høyskolene. Reduksjonen
er tatt fra basisbevilgningene og ikke i form av et kutt
i studieplasser. Deler av budsjettreduksjonen er fordelt på de institusjonene
som ikke rettet seg etter pålegget fra Stortinget om studieplasskutt
i budsjettet for 2005.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 181 126 000 under dette
kapitlet.
Komiteen vil understreke
betydningen av studentbarnehager. Studentbarnehager er et spesialtilpasset
tilbud for studerende småbarnsforeldre. Barnehagene holder åpent
utover normale åpningstider og gir ekstra tilbud ved for
eksempel eksamenstider. Studentbarnehager har vært og er
et viktig virkemiddel for å gi alle lik rett til høyere
utdanning fordi ordningen gir studenter med barn muligheten til å være
heltidsstudenter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke betydningen av studentbarnehager. Studentbarnehager
har vært et viktig virkemiddel for å gi alle rett
til høyere utdanning fordi ordningen gir studenter med
barn mulighet til å være heltidsstudenter.
Flertallet viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) der det foreslås en reduksjon i tilskuddet
til studentbarnehager med 10 mill. kroner. Forslaget må blant
annet sees i sammenheng med gjennomføringen av Barnehageløftet.
For å unngå redusert tilbud i studentbarnehagene ønsker flertallet å øke
bevilgningen med 5 mill. kroner. Flertallet vil derfor
overføre 5 mill. kroner fra post 75 Tilskudd til bygging
av studentboliger, til post 74 Tilskudd til velferdsarbeid og studentbarnehager. Flertallet foreslår
samtidig å redusere rammen for nye tilsagn til bygging
av studentboliger i 2007 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
komiteens understrekning av studentbarnehagenes viktighet. Disse
medlemmer finner det derfor svært overraskende
at Regjeringen faktisk har foreslått å kutte 10
mill. kroner til studentbarnehagene. Studentbarnehager er ikke som
andre barnehager ved at tilbudet der er tilpasset studerende foreldres
behov for fleksibilitet. Disse medlemmer mener derfor
at det fortsatt vil være et stort behov for studentbarnehager. Disse
medlemmer ser det som betenkelig at foreldrebetalinger for
studenter med barn i barnehager drevet av studentsamskipnader øker, samtidig
som foreldrebetalingen i barnehager generelt reduseres. Forslaget
om reduksjon av bevilgningen til studentbarnehager rammer et stort
antall studenter og kan føre til at flere samskipnader
må redusere eller kutte barnehagetilbudet helt. Flere samskipnader
er i en presset økonomisk situasjon. Det kan derfor tenkes
tilfeller der andre viktige tilbud finansiert av samskipnadene -
for eksempel studenthelsetjeneste og studentaviser - må kuttes
for å opprettholde eksisterende barne-hagetilbud.
Disse medlemmer vil understreke
at på samme måte som studentbarnehager er et viktig
virkemiddel for å sikre alle lik rett til høyere
utdanning, er også tilbudet om studentboliger det.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener den generelle barnehagesatsingen
ikke er løsningen for alle studenter.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sine alternative budsjetter,
der det foreslås å øke tilskuddet til
studentbarnehager med 10 mill. kroner for å rette opp Regjeringens
foreslåtte kutt.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 15
mill. kroner til samskipnadene, for dermed å styrke studentbarnehagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke
på at systemet for tildeling av støtte til bygging
av studentboliger ikke er godt nok tilpasset behovene som finnes.
Systemet blir lett utdatert og lite fleksibelt når det
gjelder å definere hvilke områder i landet som
har størst behov for boliger, og dermed er pressområder.
Det er videre ikke tilpasset mange samskipnaders ønske
om en mer miljøvennlig utbygging.
Disse medlemmer ber derfor om
at det foretas en gjennomgang av tildelingssystemet for studentboliger,
med sikte på å gjøre det mer fleksibelt
og behovstilpasset.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en gjennomgang av systemet for tildeling av støtte til
bygging av studentboliger med sikte på å gjøre
det mer fleksibelt og behovstilpasset. Gjennomgangen bes forelagt
Stortinget i løpet av våren 2007."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser igjen
til Høyres alternative budsjettforslag som foreslår å tilbakeføre
de 6 mill. kroner Regjeringen har kuttet i bevilgningen til studentboliger.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å styrke bevilgningen
til studentboliger med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken om Studenterhuset
i Schultzgate 7 når utredningssarbeidet er avsluttet. Disse
medlemmer vil i denne forbindelse påpeke viktigheten
av at Studenterhuset fremdeles bør kunne drives som et
studenthus. Disse medlemmer ser det som svært
viktig at Studenterhusets historie, egenart og spesielle indre organisering
blir videreført, og at en sikrer de 69 studentplassene
som huset tilbyr i dag. Disse medlemmer ber departementet
særlig vurdere å overføre eiendommen
til stiftelsen som Studenterhuset nå har opprettet, da
dette vil sikre en videre drift i tråd med de ovenstående
intensjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at staten om nødvendig kan sikre seg mulighet
til å ta hybelhuset tilbake senere gjennom stiftelsens
vedtekter. Det er lite sannsynlig at inntektene fra et salg av hybelhuset
vil bidra til etablering av tilsvarende antall studenthybler som
i dag rommes i Schultzgate 7.
Disse medlemmer viser til at
det er beregnet at 6 mill. kroner fra salget av dette hybelhuset
skal gå til bygging av nye hybler. Disse medlemmer registrerer
også at departementet reduserer posten med 6 mill. kroner. Disse
medlemmer mener det er viktig å legge forholdene
til rette for at studenter kan få skikkelige og rimelige
boalternativ og mener reduksjonen på posten vil redusere
denne muligheten for studentene. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å øke bevilgningene
på post 75 med 6 mill. kroner og mener på den
bakgrunn også det vil være enklere å overføre hybelhuset
i Schultzgate 7 til en egen studentstiftelse ved å legge
til grunn at salgsinntektspotensialet ikke skal avgjøre
hybelhusets fremtid.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 10 557 653 000
under dette kapitlet.
Komiteenmener universitetene forvalter Norges kulturarv
og har spisskompetanse på fagområder som er avgjørende
for samfunnsutviklingen i landet. Gjennom faglig overføring,
innovasjon og kunnskapsformidling har universitetene et ansvar for å videreutvikle Norge
som en demokratisk og moderne kultur- og kunnskapsnasjon. Universitetene
er av stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres
deretter. Komiteen stiller seg for øvrig
bak de hovedmål departementet har satt for universitetene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
videre at forvaltningen av det generelle tilskuddet til Universitetsstudiene
på Kjeller (UniK) foreslås opprettholdt gjennom
Universitetet i Oslo, uten øremerking. Disse medlemmer vil understreke
at det er viktig at det generelle aktivitetsnivået ved
UniK opprettholdes.
Disse medlemmer vil påpeke
at Universitetet i Stavanger (UiS) er den første høyere
utdannings- og forskningsinstitusjonen i Norge som har endret status fra
statlig høgskole til universitet etter ny akkrediteringsordning.
Som statlig høyskole har UiS hatt andre rammevilkår
og utgangspunkt enn de etablerte universitetene og vitenskapelige
høyskolene med hensyn til forskningsfinansiering. Disse
medlemmer vil understreke at det ikke er rimelig å ha
et system som innebærer stor grad av lokal finansiering
av ordinær forskningsvirksomhet ved et etablert universitet,
slik dagens systemskjevhet langt på vei innebærer.
Gjennom dagens finansieringsmodell - som delvis baserer seg på resultater
- vil denne skjevheten forsterkes årlig. Disse medlemmer forutsetter
derfor at Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet
om hvordan man kan rette opp denne skjevheten i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på at disse partiene i
sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 20
mill. kroner for å rette opp ubalansen i forskningsbevilgningen til
Universitetet i Stavanger.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det i Høyres alternative budsjett foreslås å bevilge
51 mill. kroner til 170 nye stipendiater ved universitetene. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen selv beskriver behovet
for å utdanne flere forskere. Likevel trekker Regjeringen
den oppsiktsvekkende konklusjonen at det på tross av dette
behovet ikke skal bevilges penger til noen nye stipendiatstillinger
i 2007. En slik manglende bevilgning er et brudd på opptrappingsplanen
som ble vedtatt i St. meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning.
Dersom planen hadde blitt fulgt, skulle det vært bevilget
midler til 350 nye stipendiater neste år.
Disse medlemmer viser også til
at det i Høyres alternative budsjett foreslås å bevilge
3 mill. kroner til karrieresentre ved universitetene.
Komiteens medlem fra Venstre viser
for øvrig til sine merknader under kap. 285.
Komiteen noterer seg den positive
utviklingen med hensyn til økt antall studiepoeng per student,
og at strykprosenten har gått ned.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepart og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringen og Regjeringens mål
om å styrke universitetene og høyskolene.
Flertalletviser
til sterke signaler fra universitetene der de over lengre tid har
varslet at det faglige nivået hos dagens studenter er for
lavt. Flertallet viser derfor til den sterke satsingen
på grunn- og videregående opplæring slik
at man på sikt får hevet det faglige nivået
hos norske studenter.
Flertallet viser til at proposisjonen
ikke legger opp til kutt i antall studieplasser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
at Regjeringen i sitt budsjettforslag reduserer basisbevilgningene
til universitetene med 180,2 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke
på at en slik reduksjon kan medføre at institusjonene
kan få vanskeligheter med å følge opp
Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter
og ansatte gis et dårligere tilbud. Disse medlemmer forutsetter
at dette rettes opp i kommende budsjetter.
Disse medlemmer vil peke på at
kuttet i basistilskuddet delvis blir forklart ved at det i sektoren
er bygget opp store fond. Disse medlemmer vil vise til
uttalelser fra Universitets- og høgskolerådet
som påviser at fondene i stor grad er bygget opp av midler som
tilhører de ansatte, gjennom fondering av feriepenger. Disse
medlemmer viser videre til at fondsoppbyggingene har sammenheng
med overgang til nettobudsjettering. Videre vil disse medlemmer peke
på at det er åpenbart nødvendig og fornuftig av
utdannings- og forskningsinstitusjoner å bygge opp en viss
fondsstørrelse for å sikre finansieringen av langsiktige
forskningsprosjekter. Nødvendigheten av slike fond er ytterligere
forsterket gjennom Regjeringens manglende vilje til å satse
på forskning og høyere utdanning i dette budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enige med Regjeringen i at universiteter og høyskoler skal
tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet. Disse
medlemmer mener, tydeligvis i motsetning til Regjeringen,
at det er en sammenheng mellom bevilgningene til sektoren og den
kvaliteten som er resultatet av pengebruken. Disse medlemmer er
derfor overrasket over at Regjeringen velger å nedprioritere
universitets- og høyskolesektoren ved å påføre
den trangere økonomiske rammebetingelser i 2007 enn foregående år.
Dette er i strid med den sentrale målsettingen for norsk
utdanningspolitikk og vil ikke bidra til å styrke Norges
rolle som sentral leverandør av kunnskap og forskning i
internasjonal sammenheng.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen selv mener dette vil være et konsolideringsår
for utviklingen av høyere utdanning. Disse medlemmer vil peke
på muligheten for at en slik manglende levering av skapte
forventninger vil vanskeliggjøre den videre kompetansehevingen
i universitets- og høyskolesektoren. Det vil også bidra
til å redusere viljen til omstilling og tilpasning.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at et kutt på 180, 2 mill. kroner vil gå ut over
kvaliteten på tilbudet og viser til at Fremskrittspartiet
i sitt alternative budsjett foreslo å øke post
50 med 180,2 mill. kroner, jf. Budsjett-innst S. I (2006-2007).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å reversere Regjeringens
kutt i basisbevilgningen til universiteter med 180,2 mill. kroner.
Kombinasjonen av Regjeringens store kutt i basisbevilgningen og
manglende bevilgning til nye stipendiatstillinger, vil etter disse medlemmers mening
slå svært negativt ut. Universitets- og høyskolesektoren
har vært og er inne i en stor og krevende omstillingsfase
i forbindelse med implementeringen av Kvalitetsreformen. I og med
Regjeringens kutt er ikke reformen lenger fullfinansiert, og reformens
hovedmål blir dermed vanskeligere å realisere.
Kuttet vil ramme både studiekvalitet, forskning og motivasjonen
hos de vitenskapelig ansatte.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår et
kutt på 274 mill. kroner til universitet og høyskoler
(post 50). Dette medlem mener Norge skal være
en ledende kunnskapsnasjon. Dette medlem mener det
ikke er tid for et hvileskjær, men at vi må satse
både på skole, høyere utdanning og forskning. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der basisbevilgningene til universitet foreslås økt
med 180,2 mill. kroner over post 50 for å rette opp Regjeringens
kutt.
Dette medlem viser til at Norges
veterinærhøgskole (NVH) allerede i 1994 startet
planlegging av nytt klinikkbygg og at Statsbygg ferdiggjorde et
utkast til byggeplaner, men at planene ikke ble videreført.
Dette medlem mener det er flere
grunnleggende faglige argumenter for at det haster med et nytt klinikkbygg
for produksjonsdyr og generell opprustning og oppdatering av NVH,
alternativt gjennomføre en samlokalisering av NVH og Universitetet
for miljø- og biovitenskap i Ås. Dette
medlem viser til at deler av bygningsmassen er foreldet,
nedslitt og ikke tilpasset dagens krav til undervisnings- og forskningslokaler. Dette
medlem viser videre til at det ved en av produksjonsdyrklinikkene
ikke er garderobe verken for studenter eller ansatte. Dette
medlem har merket seg at ingen av klinikkene har isolat
for tilfeller av alvorlige smittsomme sykdommer. Det mangler også andre
viktige fasiliteter for å forebygge spredning av smitte.
Bare ved den ene klinikken finnes smittesluse, og denne er også sterkt
modifisert.
Dette medlem mener på denne
bakgrunn det haster med å bygge et nytt, moderne og funksjonelt
klinikkbygg for produksjonsdyr. Dette medlem mener
dette vil være avgjørende for å sikre
utdanning og forskning på høyt nivå innen
veterinærmedisinen i Norge, spesielt innen området
matproduserende dyr og mattrygghet. Dette medlem viser
til Innst. S. nr.31 (2006-2007) der en samlet komité er
enige med forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti i at bygningsmassen
ved Norges veterinærhøgskole har et stort behov for
modernisering og at det er viktig å få en snarlig avklaring
av planene om utbygging og lokalisering. Dette medlem har
merket seg at statsråden tar sikte på at saken
legges fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Komiteens medlem fra Venstre merker
seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag reduserer basisbevilgningene
til universiteter og høyskoler med 274,3 mill. kroner.
Denne reduksjonen medfører at institusjonene kan få vanskeligheter
med å følge opp kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen
svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere
tilbud. Dette medlem vil derfor reversere reduksjonen
i basisbevilgningene til universitets- og høyskolesektoren,
og viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge
274,3 mill. kroner til dette formål, fordelt med henholdsvis
180,2 mill. kroner over kap. 271 post 50, 8,6 mill. kroner over
kap. 272 post 50 og 85,5 mill. kroner over kap. 275 post 50.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at menn innehar 84
pst. av professoratene, og at få offentlige høyere
utdanningsinstitusjoner har en jevn kjønnsfordeling blant
de vitenskapelig ansatte.
Flertallet mener at arbeidet
med likestilling i universitets- og høyskolesektoren er
et viktig satsingsområde. Flertallet er
tilfreds med det økende likestillingsarbeidet ved landets
universiteter. Flertallet viser videre til at departementet
har varslet at de vil følge opp dette arbeidet.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er gjort kjent med etableringa av DigForsk
AS, Nasjonalt senter for digitalisering av vitenskapelige og kulturhistoriske
samlinger og arkiv med relevans for forsking, utdanning, forvalting
og allmennheten. DigForsk AS tilbyr kompetanseheving i form av strukturert
arbeidspraksis og formell utdanning for arbeidssøkande.
Verksemda er eit samarbeid mellom universiteta, NAV, fylkeskommunar
og 8 kommunar i Nordland og Finnmark. Digforsk AS er heileigd av
Universitetet i Oslo.
Fleirtalet ber Kunnskapsdepartementet
i samarbeid med andre departement vurdere korleis DigForsk AS kan
sikrast framtidig finansiering.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 908 902 000 under dette
kapitlet.
Kapitlet inneholder bevilgninger til de vitenskapelige
høyskolene Norges handelshøyskole, Arkitektur- og
designhøgskolen, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole,
Norges veterinærhøgskole og Det teologiske Menighetsfakultet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstrevil understreke at kutt i basisbevilgningen
til universiteter og høyskoler, kombinert med at man forutsetter
at antall studieplasser opprettholdes, setter institusjonene i en
spesielt krevende situasjon. Dette vil bety at ressurstilgangen
pr. studieplass går ned, samt at forskningsinnsatsen ved
institusjonene reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 271 post 50 og mener det samme gjør
seg gjeldende på disse postene. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett øker
posten med kr 6 700 000 til statlige
høyskoler, og kr 1 300 00 til private
høyskoler.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine generelle merknader om nedskjæringer i basis-
og stipendiatfinansiering ved institusjonene. Disse medlemmer understreker
at Høyre i sitt alternative budsjett reverserer disse kuttene,
samt at Høyre bevilger penger til 350 nye stipendiatstillinger.
Høyres forslag innebærer 6,7 mill. kroner mer
i basisbevilgning til statlige vitenskapelige høyskoler
på post 50 og 6 mill. kroner til 20 nye stipendiatstillinger
under post 52. For private vitenskapelige høyskoler betyr
Høyres alternative budsjett 1,35 mill. kroner mer i basisbevilgning
på post 70 og 0,6 mill. kroner til 2 stipendiatstillinger under
post 72.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår et
kutt på 274 mill. kroner til universitet og høyskoler. Dette
medlem mener Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Dette
medlem mener det ikke er tid for et hvileskjær,
men at vi må satse både på skole, høyere utdanning
og forskning.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der basisbevilgningene til private vitenskapelige
høyskoler foreslås økt med 1,3 mill. kroner
over post 70 for å rette opp Regjeringens kutt.
Dette medlem viser videre til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett der basisbevilgningene
til statlige vitenskapelige høyskoler over post 50 foreslås økt med
6,7 mill. kroner for å rette opp Regjeringens kutt.
Departementet foreslår et statstilskudd
på kr 8 236 428 000
under dette kapitlet, inkludert forslaget i Tillegg nr. 2, der en
endring i beregnet uttelling i undervisningskomponenten i det resultatbaserte
finansieringssystemet gir justerte tilskuddstall ved en del private
høyskoler. Samlet fører dette til at post 71 forhøyes
med kr 11 480 000 i forhold til St.prp.
nr. 1 (2006-2007).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at statlige og private høyskoler likebehandles
i loven. Flertallet er derfor fornøyd med
at høyskolesektoren styrkes innenfor helsefagutdanning,
lærerutdanning og førskolelærerutdanning.
Komiteen viser til budsjettforslag
for 2007 der ABIOK-utdanningene (anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons-
og kreftsykepleie) endres fra oppdragsfinansierte utdanninger til
ordinære høyskolestudier. Komiteen er
tilfreds med denne endringen og mener den vil bidra til økt
førstekompetanse ved sykepleierutdanningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at kravet om 20 pst. førstestillingskompetanse ser
ut til å framstå som et hinder for re-akkreditering
av sykepleierutdanningene. Dette var også tema for en interpellasjonsdebatt
i Stortinget våren 2006. Dette kravet er en utfordring
fordi mye tyder på at det ikke er nok personer med den
relevante kompetanse som vil være tilgjengelige for utdanningsinstitusjonene
raskt nok. Det kan skape en uheldig og utilsiktet konkurranse mellom
institusjonene om de personene som har relevant kompetanse.
Disse medlemmer ser det også som
naturlig å be om at departementet tar opp til vurdering
om kravet om 20 pst. førstestillingskompetanse er like
relevant for alle profesjonsutdanningene. Det kan være
at Norge og utdanningen generelt er mer tjent med å spisse
slike krav inn mot enkelte utdanningsinstitusjoner, slik at andre
institusjoner kan knytte seg opp mot disse igjen. Disse medlemmer ber
derfor om en vurdering av hensiktsmessigheten av kravet om 20 pst.
førstestillingskompetanse ved alle profesjonsutdanningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Høgskolen
i Agder er i gang med byggingen av Campus Grimstad. Åpningen
skal skje i 2009. Disse medlemmer viser til at finansieringen
skjer ved hjelp av Ugland eiendom uten statlig finansiering. Disse
medlemmer viser til at det er vanlig at staten bidrar med
midler til kjøp av inventar og utstyr i en størrelsesordning
på ca. 10 pst. av byggesummen. For Høgskolen i
Agder vil dette bety ca. 50 mill. kroner fordelt over en treårsperiode. Disse
medlemmer ber departementet i budsjettene for 2008-2010
komme tilbake med en bevilgning til inventar og utstyr ved Campus
Grimstad.
Disse medlemmer viser til at
det er stort behov for kvalifiserte trafikkskolelærere.
God kjøreopplæring er viktig for å redusere
ulykkene i trafikken og for å nå null-visjonen
innen samferdselssektoren. Disse medlemmer mener
Kunnskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet må samarbeide
om å kartlegge behovene og utvikle gode opplæringstilbud
til bransjen. Disse medlemmer vil i denne forbindelse
peke på det utdanningstilbud Høgskolen i Nord-Trøndelag
(HiNT) gir for trafikkskolelærere, og ber Regjeringen vurdere
den finansiering HiNT får for dette utdanningstilbudet
i Revidert nasjonalbudsjett 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Høgskolen i Buskerud har
søkt departementet om ekstra tilskudd til husleie med 4,95
mill. kroner. Høgskolen i Buskerud må leie 9 000
kvm på Papirbredden for å romme alle studentene.
Høyskolens husleie subsidieres i dag av Drammen kommune,
og uten dette tilskuddet fra kommunen ville høyskolens
tilbud bli redusert. Disse medlemmer viser til at
disse partier i sine alternative budsjetter ga Høgskolen
i Buskerud et ekstraordinært husleietilskudd på 3
mill. kroner i 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er positive til oppstarten av generell
luftfartsutdanning innenfor flere ulike luftfartsfag ved Høgskolen
i Agder (HiA).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknadene fra disse medlemmer under kap. 271 post 50 og mener
det samme gjør seg gjeldende på denne posten under
kap. 275. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i sitt alternative budsjett økte post 50 med 82,5 mill.
kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at Høgskolen i Vestfold ønsker å etablere
en treårig bachelor-utdanning for tannpleiere og viser
videre til at det er utarbeidet utkast til studieplan. Fremskrittspartiet
foreslo å øke posten med 2 mill. kroner, øremerket
utviklingen av tannpleierutdanning ved Høyskolen i Vestfold.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett ønsket å gi
en startbevilgning til HiA med et beløp på 4 mill.
kroner.
Disse medlemmer peker på at
nytt høyskolebygg for Høgskolen i Bergen fortsatt
har høy prioritet. Disse medlemmer viser
til at Statsbygg gjennom tomtekjøp, prosjektarbeid og arkitektkonkurranse
har lagt ned ca. 250 mill. kroner i prosjektet. Disse medlemmer har
merket seg at Statsbygg viderefører arbeidet med prosjektet
i 2007. Disse medlemmer understreker at prosjektet
må avklares til byggestart med oppstartsbevilgning i statsbudsjettet
for 2008 uten ytterligere forsinkelser og usikkerhet, og
ber Regjeringen gi orientering om fremdriften i prosjektet i revidert
budsjett.
Disse medlemmer viser til det
nasjonale behovet for ingeniørutdanning innenfor olje-
og gassektoren, til samarbeid mellom oljerelatert næringsliv
i Hordaland og Høgskolen i Bergen, og ber departementet vurdere
muligheten for å opprette studieplasser ved Høgskolen
i Bergen i Revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Disse medlemmer mener videre
det er viktig å bidra til å beholde og styrke
den maritime utdanningen i Norge. Fylkeskommunene Vestfold, Buskerud
og Telemark samarbeider om utviklingen av et nytt tyngdepunkt for
maritim utdanning på Østlandet; Vestfold Maritime
Utdanningssenter. Prosjektet er et samarbeid mellom de tre fylkeskommunene,
Høgskolen i Vestfold og Befalsskolen for Sjøforsvaret.
Disse medlemmer viser til at
Høgskolen i Vestfold, Færder videregående
skole, Borre Havarivernskole FKF og Befalsskolen for Sjøforsvaret
til sammen har en fagkrets som utgjør et komplett utdanningstilbud
for maritim drift og operasjon. Tilbudet vil omfatte all maritim
utdanning fra fagarbeidernivå til mastergrad og yrkesrettet
FoU, i tillegg til et omfattende etter- og videreutdanningstilbud.
Så langt er det opprettet et eget selskap, og fagskolen
for maritime fag i Vestfold er etablert i nye lokaler på Høgskolen
i Vestfold.
Disse medlemmer viser til at
prosjektet tidligere har søkt departementet om støtte
i størrelsesorden kr 800 000, men fått
avslag. Disse medlemmer mener potensialet i det omsøkte
utdanningssamarbeidet er så spennende at det bør
gis delfinansiering for videreutvikling av prosjektet. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag
til alternativt budsjett bevilget kr 800 000 over
post 1 i prosjektmidler til Vestfold Maritime Utdanningssenter under
nytt kap. 247 for prosjektmidler til kompetanseutvikling.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
en utvidelse av fagkretsen ved Høgskolen i Akershus, slik
at høgskolen kan tilby fag som samsvarer med arbeidsområdene til
de nærliggende forskningsinstitusjonene, i tråd
med høgskolens ønsker."
"Stortinget ber Regjeringen gjøre
lederutdanning til en viktigere del av allmennlærerutdanningen.
Målet skal være å gjøre læreren
bedre i stand til å holde på sin lederrolle overfor
elevene og sikre ro og orden i undervisningssammenheng."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett. Der foreslås det å øke
basisbevilgningen til statlige høyskoler med 83,5 mill.
kroner. Bevilgningen inkluderer 2 mill. kroner til opprettelse av
karrieresentre. Videre foreslås det å bevilge
penger til 45 nye stipendiatstillinger ved statlige høyskoler. For
de private høyskolene foreslår Høyre å øke
basisbevilgningen med 17, 8 mill. kroner, samt å bevilge penger
til 13 nye stipendiatstillinger.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der basisbevilgningene til statlige høyskoler foreslås økt
med 81,5 mill. kroner (post 50) for å rette opp Regjeringens
kutt.
Komiteens medlem fra Venstre vil
påpeke at det innenfor kunstfeltet er et spesielt behov
for å bygge opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk
utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert
som doktorgrads-programmer. Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid
på høyeste nivå og skal føre
fram til kompetanse som førsteamanuensis. Dette
medlem viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge
2,5 mill. kroner for å styrke dette arbeidet.
Dette medlem viser for øvrig
til sine merknader under kap. 271.
Komiteen viser til at post 70
er økt med til sammen 5,1 mill. kroner i finansinnstillingen
fordelt på Norsk lærerakademi (NLA), Dronning
Mauds minne og Den norske Eurytmihøyskole.
Komiteen viser til at det med
unntak av Handelshøyskolen BI er lave resultat på forskningsindikatorene ved
private høyskoler.
Komiteen viser til at universitets-
og høyskoleloven formelt likestiller statlige og private
høyskoler, og komiteen forventer derfor
at det på sikt vil forekomme mer forskningsaktivitet ved
de private høyskolene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til finansinnstillingen (Budsjett-innst.
S. I (2006-2007)):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til felles merknad
med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes
med 36,5 mill. kroner for å dekke økning i budsjettet
til folkehøyskolene (20,0 mill. kroner), private lærerhøyskoler
(5,1 mill. kroner), kirkebygg utenfor Den norske kirke (9,4 mill.
kroner) og verdiprosjektet i skolen "Skal - Skal ikke" (2,0 mill.
kroner)."
Flertallet er tilfreds med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at departementet har nedsatt en arbeidsgruppe i forbindelse
med å vurdere hva som vil være et rimelig nivå på statlige
tilskudd til private høyskoler, jf. merknaden fra en samlet
komité i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006). Disse
medlemmer er imidlertid usikker på hvordan man
egentlig skal fortolke redegjørelsen i St.prp. nr. 1 (2006-2007), og
etterlyser en tydeligere framstilling i forhold til dette spørsmålet,
særlig med hensyn til "at gjennomgangen må sees
på bakgrunn av disse høyskolenes ulike historie
og praksis", jf. merknaden fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006).
Disse medlemmer viser til forslaget
i Dokument nr. 8:90 (2005-2006) om skattemessig likebehandling av
gaveprofessorat til universiteter og høyskoler. Dette forslaget
er avvist av regjeringspartiene i Innst. S. nr. 43 (2006-2007). Disse
medlemmer vil derfor understreke at det fortsatt ikke er
likebehandling av statlige og private høyskoler på alle
områder.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
kutt på private høyskoler i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006). Disse medlemmer vil peke på viktigheten av
tilbudet som gis av private høyskoler i Norge, og at kuttet
har satt flere institusjoner i en vanskelig situasjon. Disse
medlemmer viser videre til at Regjeringen foreslår
et kutt på 274 mill. kroner til universitet og høyskoler. Disse
medlemmer mener Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Disse
medlemmer mener det ikke er tid for et hvileskjær,
men at vi må satse både på skole, høyere
utdanning og forskning.
Disse medlemmer viser til at
Høgskolen i Staffeldtsgate (HIS), Ansgar Teologiske Høgskole,
Fjellhaug Misjonshøgskole og Baptistenes Teologiske Seminar
(SALT) ble overført til høgskolebudsjettet som
nye høgskoler i 2005 med basis i studenttall høsten
2004. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 12
(2004-2005) der det heter:
"Flertallet viser til at Ansgar teologiske høgskole, Fjellhaug
Misjonshøgskole og Høgskolen i Staffeldtsgate
får tilskudd over kap. 228. Deres virksomhet er fra høsten
2005 knyttet til aktivitet som er godkjent på høyskolenivå.
Flertallet foreslår derfor at tilskuddet som gis til denne
aktiviteten over kap. 228 post 70 overføres til kap. 282
post 70 fra og med høsten 2005 med hhv. 4,3 mill. kroner
for Ansgar teologiske høgskole, 2,9 mill. kroner for Fjellhaug
Misjonshøgskole og 4 mill. kroner for Høgskolen
i Staffeldtsgate. Beregningene er basert på studenttall
for høsten 2004. Dette flertallet legger til grunn at helårseffekten
overføres til kap. 282 i budsjettet for 2006."
Disse medlemmer har merket seg
at Høgskolen i Staffeldtsgate siden 2004 har vært
i betydelig vekst i studenttallet uten at dette er reflektert i
bevilgningsforslaget. Dette skyldes at studiepoeng ikke kunne registreres
i databasen før formalitetene var på plass, noe som
er rapportert til departementet. Disse medlemmer viser
til at mellom 2004 og 2005 er det produsert 2 60-poengsenheter i
kategori F og musikk har produsert 31 60-poengsenheter. Den endelige
kategoriinnplassering er ikke avklart med departementet.
Disse medlemmer viser til at
både Ansgar Teologiske Høgskole og Fjellhaug Misjonshøgskole
har fått godkjent og har igangsatt masterprogram uten økt basis. Disse
medlemmer viser videre til at disse høgskolene
også hadde andre studier før overføringen som
ikke er kommet med i basisberegningen og at musikk ligger høyere
enn laveste kategori. Disse medlemmer mener det for
produksjonen ved Ansgar Teologiske Høgskole og Fjellhaug
Misjonshøgskole burde vært gitt mer i friske midler
og at beregningen ikke skulle vært løst ved så stor
overføring fra basis til produksjon.
Disse medlemmer har merket seg
at disse skolene neste år vil få mindre i statsstøtte
enn skolen ville fått som bibelskole. Disse medlemmer mener
skolene ikke skal straffes for at de velger en tyngre faglig profil
på sine studiesteder. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en ny vurdering av utgangsposisjonen for de fire høyskolene
som fra 2005 ble overført fra friskolekapitlet til høyskolekapitlet, hvor
en tar hensyn til vekst i produksjon og andre endringer i forhold
til utgangspunktet i 2004."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i stor grad er blitt en likere behandling mellom private
og offentlige høyskoler og er fornøyd med den
utviklingen. Disse medlemmer vil imidlertid presisere
at målet om full likebehandling mellom private og offentlige
høyskoler, også hva gjelder finansieringsordninger,
må følges nøye opp, slik at eventuelle
negative utslag kan korrigeres. Disse medlemmer viser
til at andelen basisfinansiering til de private høyskolene
er lavere enn tilsvarende ved de statlige høyskolene. For å bidra
til å redusere denne forskjellen vil disse medlemmer øke bevilgningsnivået
med 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under kap. 271 post 50 og mener de samme forhold
gjør seg gjeldende på denne posten. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative
budsjett økte post 70 med ytterligere 4,5 mill. kroner,
hvilket gir en total økning på posten på.
14,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der basisbevilgningene til private høyskoler foreslås økt
med 17,3 mill. kroner (post 70) for å rette opp Regjeringens
kutt i 2006 og forslaget for 2007. Dette medlem viser
til finansinnstillingen og er tilfreds med at regjeringspartiene
har lagt inn en økning på denne posten som retter
opp Regjeringens kutt på enkelte av de private høyskolene.
Dette medlem reagerer imidlertid
på at kuttet de andre private høyskolene fikk
i inneværende års budsjett ikke rettes opp. Særlig
rammer dette Mediehøgskolen Gimlekollen fordi kuttet fjerner økningen
som kom i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 som følge
av faktiske studenttall institusjonen hadde. Dette medlem viser
til at fremtidig drift nå er truet. Dette medlem ber
departementet komme tilbake til problemstillingen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker å styrke
bevilgningene til private høyskoler for å kompensere
for tidligere reduksjoner, jf. budsjettet for inneværende år
samt revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem viser
til at private høyskoler har lang tradisjon for å oppfylle
viktige samfunnsoppdrag. Blant annet utdanner private høyskoler
en betydelig andel av førskolelærere, lærere
og sykepleiere, i tillegg til en rekke andre yrker. Dette
medlem vil understreke at alle utdanningsinstitusjoner,
inkludert de private høyskolene, har behov for å tenke
langsiktig i sin satsing. Dette medlem viser til
Venstres alternative budsjett der det derfor foreslås å bevilge
12,8 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem viser for øvrig
til sine merknader under kap. 271.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg planene for
utviklingen av ytterligere høyskoletilbud i Kristiansund,
og er positive til dette. Kristiansund har ikke en egen statlig
høyskole, men har hatt ulike former for desentralisert
utdanning på høyskolenivå i byen siden
1958. Utdanningene har vært samlokalisert i Studiesenteret
i Kristiansund siden 2000. Disse medlemmer mener
det er viktig med en formell organisering av Studiesenteret, for
dermed å kunne realisere planene om ytterligere utdanningstilbud
på høyskolenivå i Kristiansund. En videre
utvikling av utdanningstilbudet gjennom Studiesenteret i Kristiansund
forutsetter et spleiselag mellom stat, kommune og næringsliv.
Det er særlig viktig å legge vekt på etableringen
av fagtilbud som er spesielt egnet for å tilbys i Kristiansund. Disse
medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen kommer tilbake
til Stortinget, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett,
med en vurdering av hvordan man best kan tilrettelegge for å få etablert
et fremtidig stabilt høyskoletilbud i Kristiansund.
Departementet foreslår et statstilskudd
på kr 285 144 000 under dette
kapitlet.
Komiteen vil bemerke
at fagskoleutdanning på samme måte som høyere
utdanning er en tertiærutdanning, som bygger på videregående
opplæring. Fagskoleutdanning skiller seg fra høyere
utdanning ved at den skal være kort og yrkesrettet, dvs.
at den skal gi kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten
ytterligere generelle opplæringstiltak, og den trenger
ikke å være forskningsbasert. Komiteen vil
fremheve at fagskoleutdanning skal være et alternativ til
høyere utdanning. Det skal være en selvstendig,
avsluttende utdanning som gir en kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet,
uten krav om videre studier. Komiteen vil videre
påpeke at fagskolene gjerne henter studenter fra arbeidslivet,
og at de skal tilbake dit. Det er derfor etter komiteens oppfatning
viktig at skolene settes i stand til å benytte moderne
og oppdatert utstyr i sin opplæring, og at de har mulighet
til å videreføre en god dialog og samarbeid med
bransjeorganisasjoner og bedrifter for i fellesskap å kunne
imøtekomme næringslivets behov for kompetanse.
Komiteen har merket seg at lov
om fagskoleutdanning er ute til høring, og regner med at
lovforslaget kommer til Stortinget for behandling våren
2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil be om
at Regjeringen i den forbindelse, eller i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2007, kommer tilbake til Stortinget med en
oversikt over de tekniske fagskolenes økonomiske utvikling
og elevtallsutvikling etter omleggingen av finansieringsordningen. Disse
medlemmer ber også om at departementet samtidig
skisserer en ordning som vil sikre nye godkjente fagskoler et forutsigbart
statlig tilskudd.
Disse medlemmer vil be om at
all godkjent fagskoleutdanning blir samlet under ett budsjettkapittel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil peke på at fagskolene er
et selvstendig og avsluttende alternativ til høyere utdanning,
og tilbyr kortere yrkesrettede utdanninger på mellom et
halvt og to år. Etter disse medlemmers syn bør
det derfor vurderes om finansieringen av fagskolene som har tilbud
godkjent av NOKUT, skal ha offentlig finansiering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til sine merknader under kap. 228.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 763 121 000 under dette
kapitlet.
Departementet er kommet til at BIBSYS, som driver et
felles biblioteksystem for fag- og forskningsbibliotek, skal videreføres
som et forvaltningsprogram.
Komiteen viser til
at den helhetlige evalueringen av Kvalitetsreformen ferdigstilles
i begynnelsen av 2007.
Komiteen er oppmerksom på at
det er ulikt syn på konsekvenser av finansieringsmodellen
for universitet- og høyskoler.
Komiteen viser til at finansieringsmodellen
blir evaluert som en del av evalueringen av Kvalitetsreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det ble igangsatt et arbeid under regjeringen Bondevik II for å vurdere
om finansieringssystemet for universiteter og høyskoler
skal utvides med en formidlingskomponent, i tillegg til de allerede
eksisterende komponentene for basis, forskning og studiepoengsproduksjon.
Universitets- og høyskolerådet har levert to rapporter
til departementet, "Sammen om kunnskap - nytt system for dokumentasjon
av formidling" (2005) og "Sammen om kunnskap II - operasjonalisering
av indikatorer for formidling" (2006). Disse medlemmer er
positive til å utvide finansieringssystemet, og mener innføring
av en formidlingskomponent er en riktig vei å gå.
Formidling av hva som skjer i akademia, av forskningsresultater
og debatter, er viktig i en åpen verden. Det er også viktig å bidra
til økt samfunnsdebatt om forskning og høyere utdanning. Disse
medlemmer vil understreke at en forutsetning for å innføre
nye komponenter i finansieringssystemet, er at de totale bevilgningene
til universiteter og høyskoler økes. Det vil ikke
være tilfredsstillende om resultatet av å innføre
en formidlingskomponent utelukkende blir at de samme pengene fordeles
gjennom flere komponenter. Disse medlemmer imøteser
resultatet av høringen. Høringsfristen gikk ut
28. november 2006.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen ikke foreslår noen nye stipendiatstillinger
i 2007. Disse medlemmer viser til at det er stort
behov for stipendiatstillinger for å nå målet
om økt forskningsinnsats og at flere stipendiatstillinger
henger sterkt sammen med målet om 3 pst. forskning. Disse
medlemmer mener Regjeringens manglende satsing vil få konsekvenser
for forskerrekruttering og framtidens kunnskapssamfunn.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 31 mill. kroner til
opprettelse av 100 nye stipendiatstillinger.
Komiteen understreker betydningen
av å styrke kvaliteten i realfagsundervisning med sikte
på bedre faglige resultater og økt rekruttering
til realfaglige studier.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser i den forbindelse til et prosjekt
i Nes kommune som i samarbeid med Høgskolen i Hedmark og Faculty
of Education ved University of Alberta har en målsetting
om å forbedre ferdigheter og kunnskap i matematikk og naturfag. Flertallet viser
til at Alberta i Canada befinner seg i PISA-toppen i blant annet
disse fagene, og vil understreke viktigheten av at Norge ser til
de beste internasjonale miljøene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår med bakgrunn i dette at det bevilges 0,5 mill.
kroner over post 1 til dette formålet i 2007.
Dette flertallet ønsker å styrke
driften ved MIT FabLab Norway og foreslår å øke
tilskuddet til virksomheten med kr 500 000 innenfor
rammen på post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det er en økende interesse for å etablere
prosjekter som skal bidra til å øke interessen
for og rekrutteringen til fagene matematikk, naturvitenskap og teknologi
(MNT-fagene).
Disse medlemmer ser positivt
på en slik utvikling, og viser til at Fremskrittspartiet
i sitt alternative budsjett styrket formidlingsprogrammets budsjett
med ytterligere 2 mill. kroner.
Komiteener
orientert om at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU),
Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Trondheim
kommune og Studentsamskipnaden i Trondheim har gått sammen
i et fellesprosjekt om campusutvikling. I tråd med reglene
for kvalitetssikring av store prosjekter arbeides det fram en fullstendig
beskrivelse av to hovedalternativer. I begge alternativene samles
HiST i aksen Gløshaugen-Øya. I det ene hovedalternativet
opprettholdes Dragvoll campus. I det andre hovedalternativet flyttes
virksomhetene på Dragvoll til Gløshaugenområdet. Komiteenvil følge prosessen videre.
Komiteen viser til at Artsdatabanken
ble etablert i 2003 og er en uavhengig enhet ved Vitenskapsmuseet ved
NTNU. Artsdatabanken skal gi elektronisk oversikt med informasjon
om biologiske arter i Norge til bruk i miljøforvaltning,
undervisning og forskning.
Komiteen har merket seg den positive
utviklingen ved Artsdatabanken. Komiteen er derfor
positiv til at de får økt tildelingen med 3 mill.
kroner.
Komiteen viser til at tidligere
tildelinger til Norwegian Aviation College (NAC) har blitt klaget
inn for EFTA Surveillance Authority (ESA). Komiteen viser
til at departementet er i kontakt mede ESA for å sikre
at fremtidige utbetalinger til drift av trafikkflygerutdanning ved
NAC er i samsvar med EØS-avtalen. Komiteen ber
departementet komme tilbake til Stortinget når det foreligger
en avgjørelse i saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen har videreført tildelingen på 4,5
mill. kroner til trafikkflygerutdanningen ved Universitet i Tromsø. Disse
medlemmer viser for øvrig til sine merknader i
Innst. S. nr. 205 (2005-2006) hvor det fremgår følgende:
"Etter disse medlemmers oppfatning vil det være viktig å vedta
en finansieringsordning som ikke diskriminerer tilbydere av slik
utdanning. På den bakgrunn vil disse medlemmer fremme forslag
om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om en stykkprisfinansiering
av trafikkflygerutdanningen.
Disse medlemmer er enig
med Regjeringen i at utdanning som skal være berettiget
til offentlig støtte, skal være akkreditert på fagskolenivå eller
høyere. Disse medlemmer mener det er viktig at fagmiljøene samarbeider
om å få til en best mulig nasjonal trafikkflygerutdanning.
Disse medlemmer er videre kjent med at Høyskolen i Agder
planlegger oppstart av en generell luftfartsutdanning innenfor flere
ulike luftfartsfag. Disse medlemmer støtter dette initiativet
og legger til grunn at initiativet ikke er avhengig av at det også etableres
trafikkflygerutdanning ved HiA, men at høyskolen mener
det vil være en fordel med noen få slike studieplasser
for å sikre bredden og helheten i fagtilbudet."
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen ikke har fremmet forslag om en ny og objektiv finansieringsordning
og vil derfor fremme dette forslaget på nytt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
nødvendige forslag for å innføre en stykkprisfinansiering
av trafikkflygerutdanningen på fagskolenivå eller
høyere fra høsten 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til flertallsmerknaden fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005) der det fremgår
at Norsk Kiropraktorforbund utredet behovet for kiropraktorutdanning
i 2001 og at både Universitetet i Oslo og Høgskolen
i Stavanger utredet saken. Disse medlemmer viser
til at begge institusjoner, ifølge flertallsmerknaden,
ville fortsette arbeidet med etablering av kiropraktorutdanning. Disse
medlemmer mener det nå er nødvendig å ta
initiativ til etablering av en kiropraktorutdanning i Norge, og
vil be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag og planer
for opprettelsen av et slikt studium snarest. Disse medlemmer ber
Regjeringen særlig vurdere om det er hensiktsmessig at
et slikt studium opprettes på et universitet med medisinsk
fakultet for å utnytte eventuelle synergieffekter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
nødvendige tiltak for å etablere en egen kiropraktorutdanning i
Norge."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke
på at Regjeringen ikke foreslår å bevilge
penger til noen nye bygg i sektoren for 2007. Dette bidrar til at
køen av bygg på venteliste ikke avtar, samtidig
som nye prosjekter kommer til. Både vedlikeholdsetterslepet
og behovet for nybygg i universitets- og høyskolesektoren
er betydelig.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en gjennomgang av tiltak for å håndtere
det bygningsmessige vedlikeholdsetterslepet og behovet for nybygg
i universitets- og høyskolesektoren."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
videre til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å øremerke
midler til vedlikehold for universiteter og høyskoler med
30 mill. kroner over ny post 46.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til Høyre og Venstres alternative
budsjetter, der det foreslås 5 mill. kroner i startbevilgning til
nytt odontologibygg ved Universitetet i Bergen. Bygget er det høyest
prioriterte på listen over byggeklare prosjekter i universitets-
og høyskolesektoren.
Programkategori 07.80 Utdanningsfinansiering omfatter
drift av Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgninger
til utdanningsstipend og andre stipend, rentestøtte og
avskrivninger, samt tap på utlån og tilretteleggingstiltak
for utdanning i utlandet.
Departementet foreslår å prisjustere
støtten fra Lånekassen med 1,75 pst. fra undervisningsåret
2007-2008. Dette tilsvarer forventet økning i konsumprisindeksen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 28 492 010 000
under dette kapitlet, inkl. Lånekassens innlån
fra staten over post 90 som behandles av finanskomiteen.
Støtten fra Lånekassen foreslås
prisjustert med 1,75 pst. fra undervisningsåret 2007-2008.
Dette tilsvarer forventet økning i konsumprisindeksen.
Komiteen viser til
at departementet foreslår å øke alle
satser i utdanningsstøttesystemet med 1,75 pst. fra undervisningsåret
2007/2008. Denne økningen svarer til den forventede økningen
i konsumprisindeksen. Komiteen merker seg at departementet
forventer en økning i konverteringen fra lån til
stipend neste år.
Komiteen understreker at studiestøtte
er en vesentlig forutsetning for å sikre lik rett til utdanning. Etter
innføringen av Kvalitetsreformen i høyere utdanning
kreves det mer av studentene. I den sammenhengen er studiestøtten
svært viktig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringen som fastslår
at "studielån og stipend må reguleres i takt med
prisstigningen". Flertallet uttrykker tilfredshet
med Regjeringens forslag om å prisjustere støtten
fra Lånekassen med forventet økning i konsumprisindeksen. Flertallet er
tilfreds med at denne regjeringen legger opp til et nivå på studiestøtten
som bidrar til å sikre lik rett til utdanning.
Flertallet viser til St.prp.
nr. 66 (2005-2006) hvor det ikke ble funnet rom for en utvidelse
av overgangsordningene i forbindelse med avviklingen av ordningen
med ettergivelse av studielån etter fullførte
lange studier. Flertallet minner om at vedtaket om
avviklingen av denne ordningen ble fattet av forrige storting i
forbindelse med behandlingen av statsbudsjett for 2003. Flertallet slutter
seg for øvrig til Regjeringens forslag.
Flertallet viser til Lånekassens
ordning med utveksling av klasser som åpner for støtte
til elever som tar utdanning på videregående skolenivå i
utlandet. Ordningen er rammestyrt. Disse medlemmer merker
seg at Tromsdalen videregående skole har inngått en
samarbeidsavtale med Cambridge Regional College i England som kvalifiserer
til å omfattes av ordningen. Disse medlemmer foreslår
på bakgrunn av dette at det bevilges 0,5 mill. kroner til
dette formålet i 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
komiteens enstemmige merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006),
der komiteen i forbindelse med innføringen av nye grader
i Kvalitetsreformen ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med
en vurdering av situasjonen for de studentene som er i en overgangsfase
mellom ny og gammel ordning, i forhold til ettergivelse av studielån. Disse
medlemmer ber om at denne vurderingen forelegges Stortinget
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Komiteen viser til
at Kunnskapsløftet oppfordrer til økt satsing
på internasjonalisering. En rekke videregående
skoler har tatt denne utfordringen på alvor og utviklet
nye spennende fag- og utdanningstilbud, og lagt til rette for elevutveksling
med skoler i andre land. Flere skoler opplever nå budsjettmessige
sperrer for å få på plass helt nødvendig
tilleggsfinansiering fra Statens lånekasse for utdanning
for de elevene som tar deler av sin videregående utdanning
i utlandet. Dette skaper forskjeller i tilbudet til elever mellom
skoler som tidligere har fått tilgang på slik
finansiering og nye søkerskoler som blir stengt ute fra
ordningen og som dermed står i fare for å måtte
stoppe planlagt og igangsatt elevutveksling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
en opptrapping av rammen i Statens lånekasse for utdanning
slik at nye søkerskoler kan innlemmes i støtteordningen
for elever som tar deler av sin videregående opplæring
i utlandet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen inflasjonsjusterer lån/stipendandelen
til studenter i høyere utdanning. Disse medlemmer viser
til at det i lengre tid har vært en for lav oppjustering
av samlet lån/stipendandel i forhold til kostnadsveksten
for studenter. Disse medlemmer vil trappe opp studiestøtten
på det grunnlaget.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen endrer stipendordningen for elever i vg2. Disse medlemmer viser
til at en i den offentlige debatten har fått inntrykk av
at ordningen vil medføre en forbedring for aktuelle
elever på om lag 65 mill. kroner. Disse medlemmer konstaterer
imidlertid at forbedringen for elevene begrenser seg til
25 mill. kroner i det eksisterende stipendordning avvikles, hvilket
gir en innsparing på 40 mill. kroner. Disse medlemmer vil
peke på at det virker urimelig å bruke 5 mill. kroner
til administrasjon av en stipendordning på 65 mill. kroner
og ber departementet komme tilbake til Stortinget med en oversikt
over hvordan ordningen kan effektiviseres ved fortsatt implementering.
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets forslag om fritt skolemateriell i videregående opplæring
som en bok- og materialkortordning, jf. Dokument nr. 8:112 (2005-2006). Disse
medlemmer mener Regjeringen bør legge frem forslag
for Stortinget om en ordning som er mer i tråd med ønskene
fra berørte aktører, bl.a. Elevorganisasjonen, Undervisningsforbundet,
Norsk Forleggerforening med flere. Disse medlemmer mener
Regjeringens håndtering av saken vil bidra til ansvarsforskyving
fra stat til fylkeskommune og vil advare mot konsekvensene det kan
få. Disse medlemmer vil peke på bevilgningen
på kap. 225 post 80, samt den tilhørende merknaden
som forutsetter en gjennomgang i revidert nasjonalbudsjett om virkningen
av fjerning av ordningen med behovsprøvd stipend når
skolemateriell er gratis.
Disse medlemmer vil videre peke
på at det er nødvendig å finne en løsning
for de elevene som studerer i utlandet på Bachelor-nivå hvor
første år ikke tilfredsstiller kravene til utdanningsstipend. Disse medlemmer registrerer
at Regjeringen deler denne oppfatningen, men at en ikke kan finne
budsjettmidler til å rette dette opp. Disse medlemmer vil
derfor be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til
hvordan denne situasjonen kan løses i Revidert nasjonalbudsjett
våren 2007.
Disse medlemmer fremmer for øvrig
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag for Stortinget om gjeninnføring av hele reisestipendet
i Norden."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningene
over kap. 2410 post 70 med 227 mill. kroner, og post 71 med 3,186
mill. kroner.
Den foreslåtte økningen over
post 70 kommer som følge av at Høyre ønsker å styrke
den behovsprøvde ordningen med læremiddelstipend
til elever i videregående opplæring. For Høyre
er det viktig å videreføre den målrettede
stipendordningen for læremidler som ble innført
i 2003 for elever i videregående opplæring. Den
retter seg inn mot elever fra familier med svak økonomi,
og gjelder elever på alle trinn i videregående opplæring.
Dette er svært viktig for å sikre reell lik rett til
utdanning for de elevene som har dårligst økonomiske
forutsetninger. Disse medlemmer ønsker derfor å prioritere
disse elevene først. Regjeringen foreslår å bevilge
penger til en fylkesadministrert ordning med gratis læremidler
til elever på 2. trinn i videregående. Ifølge
beregninger fra blant annet Kommunenes Sentralforbund, vil dette
bli en ordning med utlån av skolebøker til elevene.
Ulike høringsinstanser, blant annet Utdanningsforbundet
og Elevorganisasjonen, har i høringer med komiteen advart
mot å gjeninnføre en utlånsordning for
skolebøker. Disse medlemmer deler høringsinstansenes
syn på at en utlånsordning for læremidler
vil være uheldig. Elevene står ikke fritt til å velge
læremidler, de kan ikke innarbeides og brukes studieteknisk,
og bøkene vil ikke bli skiftet ut regelmessig. Disse
medlemmer ønsker i stedet å bruke pengene
til å foreta en utvidelse av den målrettede ordningen
vi har. Disse medlemmer viser til at Høyre
foreslår å øke det månedlige
stipendbeløpet fra 350 kroner til 590 kroner. I tillegg økes
innslagspunktet for behovsprøving fra 187 000
kroner til 210 000 kroner. Dermed blir det årlige
læremiddelstipendet maksimalt 5 900 kroner, og
flere elever kommer inn under ordningen. I tillegg til dette ønsker Høyre å bruke
50 mill. kroner til digitale læremidler, og dette omfatter
både PC og digitale løsninger for selve læremiddelet.
Penger til digitale læremidler kan det søkes på i
tillegg til andre læremidler, og behovsprøves på samme
måte som læremiddelstipendet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår å innføre
gratis læremidler for elever i videregående skole. Dette medlem er
enig i at det bør innføres gratis læremidler i
den videregående skolen. Dette medlem ser
det som viktig at elevene til enhver tid har tilgang til oppdaterte
læremidler, særlig i en globalisert verden hvor endringene
skjer raskt. Dette medlem viser til høringsuttalelsen
fra Kommunenes Sentralforbund til budsjettet hvor det påpekes
at Regjeringens forslag i realiteten vil bety en utlånsordning. Dette
medlem ber Regjeringen følge utviklingen nøye
for å sikre at ordningen ikke blir en utlånsordning
med mye byråkrati og lite oppdatert materiell.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at det er viktig å øke velferden for studenter,
samt justere studiestøtten med hensyn til generell prisstigning
i samfunnet for øvrig. Dette medlem viser
i den forbindelse til forslaget i Venstres alternative budsjett
om å foreslå en økning i studiestipend
for studenter med 1 000 kroner per undervisningsår,
noe som innebærer en økt bevilgning på 90
mill. kroner til dette formål.
Dette medlem er enig i intensjonen
om gratis læremidler i den videregående skolen,
og ønsker på sikt å innføre
dette. Etter dette medlems mening er imidlertid ikke
Regjeringens foreslåtte ordning god nok, særlig
med hensyn til finansiering. Dette medlem frykter
at den foreslåtte ordningen i praksis blir en utlånsordning,
noe som blant annet underbygges av beregninger foretatt av Kommunenes
Sentralforbund. Dette kan bare karakteriseres som en lite tilfredsstillende
løsning, og både Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen
har signalisert at de er kritiske til en slik ordning. Regjeringens
bevilgning er ikke stor nok til at fylkeskommunene settes i stand
til å kjøpe nye bøker for hvert årskull,
og skolene tvinges dermed til å opprette en byråkratisk
utlånsordning, som blir ressurskrevende for administrasjonen
og upraktisk for elevene. En utlånsordning er byråkratisk
og ressurskrevende, samt upraktisk og pedagogisk lite gunstig for
elevene.
Dette medlem ønsker
at en ordning med gratis læremidler skal organiseres av
fylkeskommunene og administreres av skolene, og mener at en nødvendig forutsetning
for dette er at fylkeskommunene tilføres tilstrekkelige
midler. Dette er per i dag ikke tilfellet, jf. Regjeringens forslag.
Inntil man får avklart situasjonen og innfører
en modell som reelt sikrer elever i den videregående skole
gratis skolemateriell og ikke bare en utlånsordning, foretrekker dette
medlem heller å styrke det eksisterende læremiddelstipendet. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å styrke
den nåværende stipendordningen for læremidler
med 183,7 mill. kroner. Maksimalt stipend økes
dermed fra 350 kroner pr. måned til 510 kroner pr. måned.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til det
pågående moderniseringsarbeidet i Lånekassen.
Det omfatter organisasjonsutvikling, utvikling av IKT-systemet,
tilpasning av arbeidsprosesser og videreutvikling av regelverket
for utdanningsstøtte. De største utfordringene
er knyttet til utvikling av nytt IKT-system for Lånekassen.
Utvikling av nytt IKT-system har blitt forsinket. Disse medlemmer ser
fram til at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med saken
når en ny kostnadsramme er utarbeidet og kvalitetssikret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er ikke
tilfreds med at det pågående moderniseringsarbeidet
i Lånekassen forsinkes. Moderniseringsarbeidet ble igangsatt
av regjeringen Bondevik II gjennom St.meld. nr. 12 (2003-2004).
En hovedbegrunnelse bak moderniseringen er behovet for bedre kvalitet,
service og driftssikkerhet i Lånekassen. I svar på spørsmål
fra Høyre sier departementet at det "vil ta noe lengre
tid før det forbedrede servicenivået som følge
av moderniseringsarbeidet er på plass". Disse medlemmer mener
det er nødvendig å unngå flere forsinkelser
i moderniseringen av hensyn til Lånekassens 770 000
kunder.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
Regjeringen har tatt et initiativ for å bedre studentmobiliteten
mellom Norge og USA ved å nedsette en arbeidsgruppe med
mandat til å vurdere tiltak for å bedre studentutvekslingen
mellom Norge og Nord-Amerika. Flertallet har merket
seg at gjeninnføring av studiestøtte til freshman-året
er nevnt som tiltak i rapporten fra utvalget.
Flertallet imøteser
Regjeringens videre vurdering av behovet for gjeninnføring
av studiestøtte til førsteårsstudier
både i USA og enkelte ikke-vestlige land, samt forslag
til tiltak for bedre geografisk spredning av studenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
at Regjeringen - til tross for et av tidenes største budsjettforslag
målt i kroner og generell høykonjunktur for Norge
- ikke har funnet økonomisk rom for å gjeninnføre
støtte til første års utdanning på bachelornivå i
land i Asia, Latin-Amerika og Afrika i tråd med merknaden
fra en samlet komité, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006).
Disse medlemmer viser til sin
enstemmige merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006), der komiteen
problematiserer praksisen som gjør at det ikke gis støtte
gjennom Lånekassen til det første året
av utdanning på bachelornivå i enkelte land i
Asia, Sør-Amerika og Afrika. Begrunnelsen for praksisen
er at førsteårsutdanning i disse landene ikke
er på nivå med første år av
høyere utdanning i Norge. Denne praksisen gjør
det vanskelig for norske studenter å ta utdanning i blant
annet Kina, Japan og Russland. Disse medlemmer ser
det som viktig å stimulere til at studenter kan velge studier
i ikke-vestlige land.
Etter disse medlemmers oppfatning
skal det gis studiestøtte til norske studenter som tar
det første året av en bachelorgrad i disse landene.
En parallell problemstilling finnes i forhold til studiestøtte
til førsteåret av utdanning i USA. Disse
medlemmer viser til at norske studenter siden 1985 har måttet
ta studier i USA uten studiestøtte til det såkalte
"freshman-året". Dette medfører at antallet norske
studenter i USA har vært sterkt synkende i alle årene
etter 1985, og at muligheten til å utdanne seg i USA bare
er reell for de studentene som har sterk økonomisk bakgrunn.
Disse medlemmer mener at det
avgjørende kriterium for støtte - både
for gradsstudier og delgradsstudier - må være
at studiene er godkjent av NOKUT. Disse medlemmer ber
departementet vurdere om den praksisen som føres, kan endres.
En endring vil også gjøre det enklere for studentene,
som da bare trenger å forholde seg til om hele eller deler
av graden er godkjent av NOKUT eller ikke.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme
nødvendige forslag for å sikre like studiestøtteordninger for
bachelor- og mastergradsstudier for norske studenter i utlandet."
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om at "Freshman Year"-studenter skal
få tilgang til samme låne- og stipendordninger
som for annen høyere utdanning tatt i utlandet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil bidra til å sikre reelt
lik mulighet til utdanning i utlandet, og viser til sine alternative
budsjetter der det foreslås å bevilge midler til
støtte til første års utdanning av bachelorstudier
i ikke-vestlige land, samt til støtte til "freshman-året"
i USA.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett økte
post 71 med 386 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at den foreslåtte økningen over post 71 i
partiets alternative budsjett skyldes at Høyre ønsker å følge
opp komiteens enstemmige merknad fra Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006)
om å endre praksis når det gjelder støtte
til det første året av bachelorutdanning i enkelte land
i Asia, Sør-Amerika og Afrika.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 0,6 mill. kroner til
støtte til bachelorstudier i ikke-vestlige land.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett og ville, dersom denne rammen
hadde foreligget, omprioritert innenfor fagbudsjettets rammer for å finansiere
kostnadene knyttet til å gjeninnføre støtte
til det første året av en utdanning i USA, det
såkalte "Freshman-året". Omprioriteringen ville
vært foretatt ved å redusere bevilgningene over kap.
200 post 1 med 1,6 mill. kroner og kap. 220 post 1 med 1,2 mill.
kroner, blant annet ut fra den begrunnelse at man vil effektivisere
driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende
etater.
Under programkategori 08.10 Administrasjon m.m. behandles
bare kap. 310 i denne innstillingen. Øvrige kapitler behandles
av familie- og kulturkomiteen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 126 993 000 under dette
kapitlet. Tilskuddet til trossamfunn og livssynsamfunn er en lovhjemlet
overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall.
Komiteen viser til
at bevilgningen er en overslagsbevilgning som beregnes ut fra medlemstall
i ulike kirke- og livssynsorganisasjoner. Hensikten med tilskuddet
er å sikre økonomisk likebehandling mellom Den
norske kirke og tros- og livssynsamfunnene utenfor Den norske kirke. Komiteen registrerer
at Regjeringen har fulgt opp tiltak for å hindre dobbeltmedlemskap
og at oppryddingen i medlemsregistrene har fått full effekt
fra 2006. Komiteen er tilfreds med at det nå ikke
utbetales tilskudd til flere trossamfunn for samme person. Komiteen vil
peke på viktigheten av at kontrollen med medlemstilhørighet
er løpende.
Komiteen viser til at en viktig
forutsetning for religionsfrihet er muligheten til å utøve
sin tro. Et element for slik utøvelse ligger i muligheten
til bygging av kirkebygg utenom Den norske kirke. Komiteen registrerer
imidlertid at regjeringspartiene i finansinnstillingen foreslår å gjenopprette
tilskuddsordningen for private kirkebygg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til finansinnstillingen (Budsjett-innst.
S. 1 (2006-2007)):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til felles merknad
med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes
med 36,5 mill. kroner for å dekke økning i budsjettet
til folkehøyskolene (20,0 mill. kroner), private lærerhøyskoler
(5,1 mill. kroner), kirkebygg utenfor Den norske kirke (9,4 mill.
kroner) og verdiprosjektet i skolen "Skal - Skal ikke" (2,0 mill.
kroner)."
Flertallet er tilfreds med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener den
tidligere ordningen med tilskudd til private kirkebygg var et viktig
bidrag til å sikre en likere behandling mellom trossamfunn. Disse
medlemmer viser til Innst. S. nr. 12 (2005-2006):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en viktig forutsetning
for religionsfrihet er muligheten til å utøve
sin tro. Et element for slik utøvelse ligger i muligheten
til bygging av forsamlingslokaler utenom Den norske kirke. Disse
medlemmer mener ordningen med tilskudd til private kirkebygg er
et viktig bidrag til å sikre en likere behandling mellom
ulike trossamfunn. Disse medlemmer ser det som beklagelig at Regjeringen
foreslår å fjerne tilskuddsordningen for private
kirkebygg. Disse medlemmer viser til at flere menigheter og trossamfunn
allerede har igangsatt byggeprosjekter hvor det er budsjettert med
tilskuddet fra denne posten. Fjerningen av dette tilskuddet vil
derfor få store konsekvenser for slike prosjekter. Disse
medlemmer legger til grunn at Regjeringen kommer tilbake til hvordan den
vil legge forholdene til rette for at tros- og livssynssamfunn kan
ha egne lokaler."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at Regjeringen valgte å fjerne
ordningen med tilskudd til private kirkebygg i budsjettet for 2006. Disse
medlemmermener ordningen er
et viktig bidrag til å sikre en likere behandling mellom ulike
trossamfunn. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i sitt alternative budsjett foreslo at ordningen opprettholdes på det
nivå som fremkommer som forslag i St.prp. 1 (2005-2006),
og økte post 75 med 9,567 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der tilskuddet til private kirkebygg foreslås gjenopprettet
med 9,4 mill. kroner (post 75).
Programkategori 08.40 Den norske kirke omfatter
de statlige bevilgningene til Den norske kirke, særlig driftsbevilgninger
til de regionale og sentralkirkelige organer i Den norske kirke,
til prestetjenesten og Det praktisk-teologiske seminar. Kategorien
omfatter også tilskudd til kirkens virksomhet, bl.a. til
de kirkelige fellesrådene, Sjømannskirken og døvemenighetene,
foruten utgifter til det bygningsmessige vedlikeholdet
av Nidarosdomen og driften av Erkebispegården.
Opplysningsvesenets fond hører også inn
under kategorien. Fondet er selvfinansierende og belaster
ikke statsbudsjettet.
Komiteen vil vektlegge
at kirkepolitikken skal understøtte kirkens mål
for Den norske kirke som en bekjennende, misjonerende, tjenende
og åpen folkekirke. Den norske kirke skal være
en landsdekkende, lokalt forankret kirke, som inviterer mennesker
i alle aldre og livssituasjoner til tro og fellesskap. Komiteen mener
Kirken skal ivareta og videreføre vår kristne
kulturarv, formidle de trosforestillinger og verdier som kjennetegner
kristendommen og bevare sin identitet som folkekirke.
Komiteen har merket seg at det
aldri har vært høyere antall medlemmer i Den norske
kirke. Komiteen viser til at kirkens ordninger og
ritualer benyttes ved viktige hendelser i den enkeltes liv og danner
ofte rammen omkring nasjonale eller lokale begivenheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke
viktigheten av arbeidet i Kirkens egne organer, og ser positivt
på utviklingen av Kirkemøtet. Det er avgjørende
for Kirken som trossamfunn at disse organer kan bevare og styrke
sin selvstendighet i tiden fremover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at mange kirker lider
under år uten oppussing. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen ikke setter inn nødvendige tiltak til oppussing
av kirkebygg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag hvor det ble foreslått å utvide
lånerammen for rentekompensasjonsordningen med 307 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å utvide lånerammen
for rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med 500 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil advare
mot å bruke Kirkens egne midler, som Opplysningsvesenets
fond, for å rette opp i manglende offentlig prioritering
av kirkebygg. Disse medlemmer ser det som viktig
at realavkastningen i OVF forvaltes av fondet selv. En slik bruk
av midler som Regjeringen legger opp til, vil redusere fondets kapital
og dermed også midler til arbeidet som blant annet brukes
blant barn og unge. Dette vil også gå utover forvaltningen
av den viktige nasjonale kulturarv som fondets mange fredede og
verneverdige presteboliger og prestegårder representerer.
Disse medlemmer viser til at
departementet i tiden fremover vil vurdere om det er grunnlag for
at også andre fondsmidler, utover avkastningen og den frie
egenkapitalen, kan tas i bruk uten hinder av § 5
i loven om fondet. Disse medlemmer vil sterkt advare
mot dette og reagerer på at Regjeringen gjennom ulike endringer
svekker fondets bæreevne i forhold til pålagte
oppgaver. Disse medlemmer mener eventuelle endringer
knyttet til Opplysningsvesenets fond må tas i den helhetlige
gjennomgangen som skal gjøres i forbindelse med kirke-stat-saken.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om ikke å foreta
endringer knyttet til Opplysningsvesenets fond før en helhetlig
prinsippdiskusjon om fondet er foretatt i forbindelse med behandlingen
av den kommende saken om forholdet mellom stat og kirke."
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 497 504 000 under dette
kapitlet, som omfatter driftsutgifter til Kirkerådet, bispedømmerådene
og biskopene, foruten tilskudd til kirkelige formål, bl.a. tilskudd
til Sjømannskirken, døvemenighetene og stillinger
innen kirkelig undervisning og diakoni.
Komiteen viser til at det er
Kirkemøtets oppgave å foreta prioriteringer av
de ulike satsingsområder i kirken. Komiteen har
merket seg at det i strategiplanen for Den norske kirke 2005-2008
er fastsatt fire hovedsatsingsområder: Trosopplæring,
gudstjenesteliv, diakoni og Ung i kirken. Skal Kirken ha en fremtid
som folkekirke, mener komiteen det er avgjørende
at Kirken samler deltakelse fra nye generasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Nidarosdomens karakter som nasjonalhelligdom. Disse medlemmer mener
det er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ved
Nidaros domkirke.
Disse medlemmer viser videre
til Oslo domkirkes riksdekkende oppgaver. Disse medlemmer mener
det er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten
ved Oslo domkirke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å styrke
post 73 med 1 mill. kroner til Nidaros domkirke, og viser at Fremskrittspartiet
i sitt alternative budsjett foreslo å styrke post 74 med
1 mill. kroner til Oslo domkirke.
Komiteen viser til at Sjømannskirken
- norsk kirke i utlandet, ivaretar den kirkelige betjeningen av
nordmenn i utlandet på vegne av Den norske kirke. Komiteen viser
videre til at Sjømannskirken også ivaretar betydelige
oppgaver knyttet til beredskap for nordmenn i utlandet, og at dette
omfatter alt fra større katastrofer til omsorg for enkeltmennesker. Komiteen vil understreke
betydningen av dette arbeidet.
Komiteen viser til at Sjømannskirken
har fått en økning i støtten på 1
mill. kroner til dekning av økte lønnskostnader
som følge av skattemessige forhold i vertslandet. Komiteen viser
i denne sammenheng til tidligere vedtak i Stortinget om at støtten
til Sjømannskirken skal dekke personalkostnader, og ber
Regjeringen vurdere en full dekning av merkostnadene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at fra post 71 har det over flere år vært
gitt tilskudd til Det norske bibelselskap til oversettelse av bibelske
tekster til lule-, sør- og nordsamisk. I hovedsak medgår
tilskuddet til oversettelse av Det gamle testamente til nordsamisk. Disse
medlemmer mener samisk bibeloversettelse ikke bør
være en prioritert oppgave og derfor vil disse medlemmer fjerne
dette tilskuddet.
Komiteen viser til at målsettingen
med tilskuddet er å styrke det økonomiske grunnlaget
for Kirkens lokale virksomhet utover det som følger av
kommunenes utgiftsforpliktelser etter kirkeloven. Komiteen viser
videre til at det i forståelse med Kirkerådet
og den kirkelige arbeidsgiver- interesseorganisasjonen KA de senere år
har vært avsatt midler til sentrale tiltak som kan gi utgiftsbesparelser,
effektiviseringsgevinster eller lettelser for den lokale kirkeforvaltningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Regjeringen foreslår å nok en gang kutte i
overføringene til kirkelig virksomhet i kommunene. Disse
medlemmer viser til at forslaget innebærer en reduksjon
i tilskuddet til fellesrådene på 5,4 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at departementet samtidig omtaler de
store økonomiske utfordringene som særlig de små fellesrådene
møter. Disse medlemmer har merket seg at
de kommunale overføringene til de 130 minste fellesrådene
har hatt en nominell nedgang fra 2004 til 2005.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2005-2006):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at dersom de kirkelige fellesrådene
skal kunne oppfylle sin funksjon, både når det
gjelder kirkelig virksomhet og som arbeidsgivere, må statstilskuddet
bedre reflektere fellesrådenes utgiftsforpliktelser.
Disse
medlemmer ser det som svært uheldig at den nye regjeringen
har foretatt en betydelig reduksjon av tilskuddet til den kirkelige
virksomhet i kommunene. "
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med bekymring på at Regjeringen fortsatt vil redusere overføringene
til kirkelig aktivitet i kommunene. Dette er en fortsettelse av
kuttprofilen fra 2006-budsjettet hvor Regjeringen foreslo kutt i
størrelsesorden 10,8 mill. kroner. Det er, etter disse
medlemmers syn, i kommunene den kirkelige aktiviteten er
viktigst, og en slik reduksjon vil bidra til å redusere Kirkens
rolle som verdiformidler i lokalsamfunnet. Disse medlemmer foreslo
i sitt alternative budsjett å øke posten med 11 mill.
kroner fordelt med 9 mill. kroner til driftstilskudd til de kirkelige
fellesrådene og 2 mill. kroner til brann og innbruddsforebyggende
tiltak i kirkebygg.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der tilskuddet til kirkelig virksomhet i kommunene foreslås økt
med 22,2 mill. kroner for å rette opp kuttet i 2006 og
det foreslåtte kuttet for 2007.
Komiteen viser til at i et stadig
mer flerkulturelt samfunn vil dialog og fruktbar sameksistens på tvers
av kulturelle og religiøse forskjeller være nært
knyttet til den enkeltes kunnskap om egen tro og religiøse
identitet.
Komiteen mener trosopplæringsreformen
i Den norske kirke er et viktig bidrag til dette.
Komiteen mener trosopplæringen
er en viktig forutsetning for å opprettholde en bred og
engasjert folkekirke.
Komiteen viser til at Trosopplæringsreformen
ble påbegynt i 2004. 2007 er det tredje året i
den femårige innledningsfasen, som er kjennetegnet ved
forsøks- og utviklingsarbeid i et betydelig antall menigheter. Komiteen er
fornøyd med den betydelige opptrappingen som er foreslått
på 24 mill. kroner. Denne opptrappingen vil dermed styrke
trosopplæringen slik at den totale bevilgningen nå vil
være på 100 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det er behov for noen flere administrative
stillinger for å håndtere de senere års økte bevilgninger
og mener at dette kan gjøres innenfor rammen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 741 903 000 under dette
kapitlet.
Komiteen viser til
at nye tjenesteordninger for menighetsprester og proster ble iverksatt
1. juli 2004. Komiteen viser til at reformen
innebærer at 104 proster ikke lenger skal være
sokneprester. Komiteen vil understreke at de enkelte
lokalmenigheter også i fremtiden må få et
like godt tjenestetilbud og bli betjent med godt kvalifiserte og
motiverte prester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til ny tjenesteordning, og for å sikre progresjon
i omstillingsarbeidet i forbindelse med dette, er det innarbeidet
en budsjettøkning på 7 mill. kroner. Det varierer
mellom bispedømmene hvilke tiltak som er nødvendig
i implementeringsfasen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
er viktig for å oppfylle prostereformen, å sørge
for at det er tilstrekkelig med prestestillinger. Disse medlemmer vil
vise til det viktige arbeidet prestene utfører, som ivaretar
store deler av befolkningens trosliv og dens behov for kirkelige
ritualer, både i glede og sorg. I de tilfeller hvor Kirken mangler
prestestillinger, får det lett konsekvenser for det arbeidet
prestene utfører som samtalepartnere for mennesker i ulike
livsfaser. Både som sjelesørgere og som deltager
i den kvalifiserte samtalen, fyller prestene en viktig rolle, i
forhold til tro så vel som i forhold til bistand i en komplisert
hverdag. Samtidig skal prestene også formidle vår
kristne kulturarv.
Disse medlemmer viser til at
det er lokalmenighetene som representerer Kirken i lokalsamfunnene. Disse
medlemmer er urolige for at prostenes endrede oppgaver skjer
på bekostning av prestetjenesten i lokalmenighetene i og
med at Regjeringen ikke foreslår opprettet nye prestestillinger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en plan for progresjonen i omstillingsarbeidet knyttet til prostereformen."
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en opptrappingsplan for nye prestestillinger som sikrer at prestetjenesten
i prostiene ikke blir svekket på grunn av prostenes endrede
oppgaver i forbindelse med prostereformen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at arbeidspresset for norske prester er formidabelt. Etter nyorganiseringen
av prestetjenesten er domprostene i stor grad tildelt administrative
oppgaver. Denne endringen betyr at omtrent 52 årsverk er fjernet
fra aktiv utøvende prestetjeneste og overført
til administrativt arbeid. Denne endringen er ikke kompensert gjennom
en tilsvarende økning i antall prester, hvilket har medført
ytterligere økt arbeidspress på prestene. Disse
medlemmer viser til at det er viktig at prestene har tid
til dem som i ulike livsfaser søker råd, hjelp
og støtte hos sin prest. Der et store forventninger til
at presten har tid når kirkemedlemmet trenger slik støtte. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative
budsjett derfor styrket denne posten med 30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag hvor det foreslås å styrke
presteskapet med 15 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 26 mill. kroner til
opprettelse av 52 nye prestestillinger for å sikre prestetjenesten
i lokalmenighetene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre vil påpeke behovet for flere studentprester,
spesielt i tilknytning til utdanningsinstitusjonene i Tromsø og
ved BI i Oslo. For mange studenter er det viktig og verdifullt å ha
tilgang til en prest ved sitt eget lærested. I tilknytning
til de nevnte institusjonene er kapasiteten hos studentprestene
presset til det ytterste. Disse medlemmer forutsetter
derfor at Regjeringen sikrer nye studentprestestillinger i kommende
budsjettprosesser, særlig med hensyn til situasjonen ved
BI og ved utdanningsinstitusjonene i Tromsø.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at disse partiene i sine
alternative budsjetter ønsket å øremerke
to nye studentpreststillinger, en i Oslo (BI) og en i Nord-Hålogaland
(Universitetet i Tromsø). Disse medlemmer vil
understreke at særlig overfor studentene har prestene en
viktig funksjon å fylle som samtalepartnere. Mange studenter
opplever i varierende grad å finne seg til rette i studentmiljøet,
andre opplever at de faglige kravene er høyre enn forventet.
Utfordringene studentene møter er forskjellige, men for
mange er det verdifullt å ha tilgang til en studentprest.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 43 284 000 under dette
kapitlet.
Komiteen viser til
at kapitlet omfatter bevilgninger til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR),
vedlikehold av utenlandske krigsgraver, foruten lønn
til rådgivende fagkonsulenter innen kirker og kirkegårder.
Komiteen viser til at forberedelsene
til kroningsjubileet i juni 2006 har preget arbeidet. Riksregalieutstilling
og nytt besøkssenter ved Vestfrontplassen har preget og
vil prege aktiviteten fremover, og det forventes noe høyere
besøkstall.
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
Regjeringen gir en egen omtale av forskning
og utvikling i statsbudsjettet i Del III av St.prp. nr. 1 (2006-2007)
for Kunnskapsdepartementet, der prioriteringer i 2007-budsjettet
og fordeling på ulike departementer framgår.
Regjeringen foreslår å øke
kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 10 mrd. kroner
til 60 mrd. kroner. Med dagens rente vil dette gi en økt
avkastning på ca. 440 mill. kroner i 2008. Internasjonalisering
av norsk forskning er prioritert i budsjettforslaget gjennom bevilgning
til norsk deltakelse i EUs sjuende rammeprogram for forskning og
teknologisk utvikling, samt bevilgning til Det internasjonale polaråret
2007-2008. Foruten internasjonalisering er forskning i nordområdene,
miljørelevant forskning og høy kvalitet i forskningen
sentrale prioriteringer i 2007.
Regjeringen foreslår å styrke
ordningen med offentlig gaveforsterkning av private donasjoner til
grunnforskning. Avkastningen i Forskningsfondet vil i 2007 blant
annet bli brukt til å styrke de tematiske satsingsområdene,
til forskningsprogrammet Brukerstyrt innovasjonsarena og til strategiske
høyskoleprosjekter. Fondsavkastningen finansierer også ordningen
med Senter for forskningsdrevet innovasjon som er etablert for å styrke
langsiktig, grunnleggende forskning i næringslivet. Forskningsetisk
arbeid foreslås styrket; vesentlig ved de regionale komiteene
for medisinsk forskningsetikk.
Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets
bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd,
Fondet for forskning og nyskaping, forskningsinstitutter og andre
tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og meteorologiformål,
jf. også punkt 5.1 foran.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 255 026 000 under dette
kapitlet.
Komiteen mener Meteorologisk
institutt gjør en viktig og nødvendig innsats
i samband med meteorologifaglig forskning og utvikling, klimastudier
og beredskap. I en tid da vi opplever uvanlig kraftige værfenomener
er instituttets innsats særlig viktig. Instituttet ivaretar
også andre viktige oppgaver knyttet til den norske fiskerisonen,
samt for eksisterende og framtidige olje- og gassaktiviteter inn
mot Barentshavet. Komiteen slutter seg til resultatmålene
for instituttet i 2007. Komiteen er også opptatt
av at instituttets innsats i nordområdene opprettholdes
for framtiden og sees i sammenheng med nordområde-innsatsen
for øvrig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
videre at det ikke er funnet rom for særskilte bevilgninger
til utbygging av værradarnettet, til tross for
merknadene i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006). Disse
medlemmer viser til behovet for et bedre utbygd værradarnett,
ogforutsetter at Regjeringen kommer
tilbake til Stortinget med en plan for økt tempo i værradar-utbyggingen.
Disse medlemmer merker seg at
departementet tar sikte på en gjennomgang innenfor dagens
organisering av hvilke deler av den meteorologiske tjenesten som
skal løses innenfor den offentlig finansierte virksomheten
og hvilke deler som skal løses av det kommersielle markedet. Disse
medlemmer ser dette som positivt og imøteser resultatene
av denne gjennomgangen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 1 310 534 000
under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til de overordnede føringene for 2007, herunder blant annet
prioritering av internasjonaliseringen av norsk forskning, oppfølging
av evalueringene av norske forskningsmiljøer, samt prioritering
av postdoktorstipend og frie prosjekt. Komiteen vil
særlig understreke betydningen av sistnevnte, og påpeke
viktigheten av forskerinitiert grunnforskning gjennom frie prosjekter.
Dette er et hovedvirkemiddel for å sikre kvalitet og fornyelse
av forskningen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at fleirtalsregjeringa har auka dei offentlege løyvingane
til forsking med 2,3 mrd. kroner og auka kapitalen i Forskingsfondet
med 24 mrd. kroner. Kapitalen i fondet vil no vere 60 mrd. kroner.
Overføringane frå fondet til Noregs forskingsråd
blir auka med om lag 232 mill. kroner sia avkastinga aukar på grunn
av kapitalauken. Fleirtalet har merka seg at NIFU-STEP
sin gjennomgang av budsjettet viser ein moderat auke i løyvingane
til forsking. Fleirtalet er opptatt av at ambisjonane
i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning står
fast, og viser til at Soria Moria-erklæringa er offensiv
på dette området.
Fleirtalet er bekymra over at
forskinga i næringslivet reelt sett var lågare
i 2005 enn i 2001. Nedgangen skjedde parallelt med auka offentlege
løyvingar og oppgangskonjunktur. Fleirtalet presiserer
at auke i næringslivet sin del av forskinga er nødvendig
for å nå felles ambisjonar om kunnskapsbasert
utvikling av næringslivet. Fleirtalet er
derfor nøgde med at Kunnskapsdepartementet har tatt initiativ
til drøftingar med næringslivsaktørar
om korleis dette kan betrast.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har merket
seg at regjeringspartiene viser til en moderat økning i
bevilgningene til forskning, og at Soria Moria-erklæringen
er offensiv på dette området. Disse medlemmer mener
det er et stort sprik mellom den offensive programerklæringen
og det svake budsjettforslaget. Disse medlemmer har
registrert at virkelighetsoppfatningen er svært ulik mellom
regjeringspartiene og en samlet universitets-, høyskole-
og forskningssektor. Disse medlemmer viser til brev til
komiteen datert 15. oktober 2006 hvor det reageres sterkt
på den meget svake forskningsprofilen i statsbudsjettet
for 2007. Brevet er underskrevet av Abelia, Akademikerne, Forskerforbundet,
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, NAVO, NITO,
Norsk Industri, Norsk Studentunion, Næringslivets Hovedorganisasjon,
Studentenes landsforbund, Tekna, Unio, Universitets- og høgskolerådet,
Universitet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i
Oslo, YS, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet, Universitetet i Tromsø og Universitetet i
Stavanger.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å trappe opp FoU-innsatsen i Norge til 3
pst. av BNP innen 2010, slik et bredt flertall i Stortinget ga uttrykk for
under behandlingen av Forskningsmeldingen (Innst. S. nr. 232 (2004-2005)).
Per i dag ligger man bak dette målet. Disse medlemmer minner
om at for å nå et slikt mål kreves det
en betydelig, vedvarende og forutsigbar offentlig innsats.
Disse medlemmer merker seg videre
at det ikke er funnet rom for større bevilgninger til vitenskapelig utstyr
i budsjettforslaget. Disse medlemmer vil minne om
at dette er en viktig del av forskningsinnsatsen, og at sektoren
har et betydelig etterslep på dette området. Disse
medlemmer merker seg videre at det ikke er funnet rom for
nye stipendiatstillinger, og vil minne om opptrappingsplanen på dette
området. Disse medlemmer forutsetter at
man i langt større grad tar hensyn til disse områdene
i kommende budsjetter.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen foreslår ca. 22 mill. kroner til vitenskapelig
utstyr i sitt budsjettforslag. Etter disse medlemmers mening er
dette for lite, gitt at det dokumenterte behovet for vitenskapelig
utstyr i sektoren er på ca. 2,6 mrd. kroner frem
mot 2010. Institusjonene sliter med et stort etterslep i form av
vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten
er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere
også dette området dersom man vil satse på forskning
og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det i Regjeringens
forslag ikke er satt av midler til nye stipendiatstillinger. Behovet
for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil øke
i årene som kommer. I henhold til den vedtatte opptrappingsplanen skulle
det opprettes 350 stipendiatstillinger i 2007, og nullveksten i
Regjeringens budsjettforslag innebærer dermed et brudd
med opptrappingsplanen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til skjevheten i bevilgningssystemet med hensyn til forskningsfinansiering,
som særlig rammer Universitetet i Stavanger. Disse
medlemmer ber Regjeringen sørge for at 20 mill.
kroner av bevilgningen til Norges forskningsråd øremerkes
til Universitetet i Stavanger. Disse medlemmer viser
til merknad under kap. 271.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å styrke post
52 med 210 mill. kroner. Av dette skal 180 mill. kroner gå til
anskaffelse av vitenskapelig utstyr for å styrke forskningsmeldingens
tematiske satsingsområder og teknologiplattformene. 30
mill. kroner bevilges til 100 frie stipendiater.
Disse medlemmer peker på at
det er et betydelig etterslep når det gjelder investeringer
i vitenskapelig utstyr, og at utstyr er en vesentlig forutsetning
blant annet for å oppfylle målsettingene i forskingsmeldingen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 100 mill. kroner
til opprettelse av ca. 350 nye stipendiatstillinger.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall
postdoktorstillinger, slik at nyutdannede etter avlagt doktorgrad
har mulighet til å få en rekrutteringsstilling
ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente
av en fast stilling. Dette medlem viser derfor til
Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge
50 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger.
Dette medlem viser derfor til
Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge
200 mill. kroner til dette formål.
For å ytterlige holde framdriften oppe
med hensyn til økt forskningsinnsats, viser dette
medlem til Venstres alternative budsjett der det foreslås å styrke bevilgningen
til Norges forskningsråd med 265 mill. kroner. En slik
bevilgning innebærer en styrking av flere virkemidler,
herunder også støtte til fri grunnforskning.
At en sikrer frihet for forskningen, er det beste utgangspunktet
man kan ha for å sikre høy kvalitet og ytterligere
fornyelse.
For å rette opp skjevheten i bevilgningssystemet
med hensyn til forskningsfinansiering, som særlig rammer UiS,
foreslår dette medlem å øremerke 20 mill.
kroner av den foreslåtte styrkingen av Norges Forskningsråd til
nevnte institusjon. Dette medlem viser for øvrig til
sine merknader omhandlende UiS og forskningsfinansiering under kap.
271.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret over Regjeringens
manglende satsing på forskning og utvikling på miljøområdet.
Lavutslippsutvalget la nylig fram sin innstilling. Den viser at
utvikling av nye og klimavennlig teknologier, hvor Norge har spesiell interesse
og særlig kompetanse til å yte vesentlige bidrag,
vil være avgjørende for arbeidet med å bekjempe
skadelige klimaendringer. Eksempler på slike teknologier
er offshore vindkraft, biodrivstoff, hydrogenteknologi og lavutslippsfartøy.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett, der det foreslås å bevilge
80 mill. kroner over kap. 1830 til energi- og miljøforskning.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å øremerke
20 mill. kroner av den foreslåtte styrkingen av Norges
forskningsråd til forskning på miljøteknologi, jf.
anbefalingene fra Lavutslippsutvalget slik disse er beskrevet i
NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 10 939 560 000
under dette kapitlet.
Komiteen har merka
seg at Regjeringa føreslår å auke kapitalen
i Fondet for forsking og nyskaping med 10 mrd. kroner frå 1. januar
2007, slik at samla kapital i Fondet blir 60 mrd. kroner. Vidare
har komiteen merka seg at overføringane
frå Fondet til Noregs forskingsråd blir auka med
om lag 232 mill. kroner som følgje av større avkasting
i 2007 på grunn av kapitalauken fra 2006. Av dette skal
det mellom anna fordelast 80 mill. kroner til ei stor satsing på Det
internasjonale polaråret. Komiteen har merka
seg at den norske innsatsen mellom anna skal rettast mot betre samarbeid i
nordområda og meir presise klimaprognosar.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at fleirtalsregjeringa har auka dei offentlege løyvingane
til forsking med 2,3 mrd. kroner og auka kapitalen i Forskingsfondet
med 24 mrd. kroner. Fleirtalet har merka seg at NIFU-STEP
sin gjennomgang av budsjettet viser ein moderat auke i løyvingane
til forsking. Fleirtalet er opptatt av at ambisjonane
i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forsking står fast,
og viser til at Soria Moria-erklæringa er offensiv på dette
området.
Fleirtalet er uroa over at forskinga
i næringslivet reelt sett var lågare i 2005 enn
i 2001. Nedgangen skjedde parallelt med auka offentlege løyvingar
og oppgangskonjunktur. Fleirtalet presiserer at auke
i næringslivet sin del av forskinga er nødvendig
for å nå felles ambisjonar om kunnskapsbasert
utvikling av næringslivet. Fleirtalet er
derfor nøgd med at departementet har tatt initiativ til
drøftingar med næringslivsaktørar
om korleis dette kan betrast.
Fleirtalet sluttar seg til løyvingsforslaget
i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke
viktigheten av å investere for fremtiden. Å sørge
for god kapitalavsetning i Forskningsfondet er viktig
for å sikre langsiktighet og forutsigbarhet for forskningen.
Disse medlemmer mener at Regjeringens økning
av fondskapitalen med 10 mrd. kroner langt fra er offensiv nok for å nå den
tverrpolitisk vedtatte målsettingen i forskningsmeldingen
om at Norge skal bruke 3 pst. av BNP til forskningsformål
innen 2010, og at 1 pst. av dette skal komme fra offentlige kilder. Dersom
et slikt mål skal være realistisk, må det
følges opp med nødvendige bevilgninger.
Disse medlemmer mener det foreliggende
budsjettet øker avstanden til denne målsettingen.
Regjeringens foreslåtte fondsøkning vil gi ca.
440 mill. kroner i økt avkastning i 2008. Dette er et beskjedent
beløp i forhold til behovet. Disse medlemmer minner samtidig
om at Regjeringen kuttet 25 mrd. kroner av den foreslåtte
kapitaløkningen i fondet i budsjettet for 2006. Det betyr
at avkastningen for 2007 vil bli mellom 800 og 900 mill. kroner
mindre enn den ville ha blitt dersom regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag
hadde blitt stående, og regjeringen Stoltenberg frasa seg
dermed muligheten til å sikre forskningen mer penger i 2007.
Regjeringen Bondevik II foreslo å øke fondskapitalen
med 39 mrd. kroner i 2006, for å sørge for at målsettingene
i forskningsmeldingen kunne nås innen 2010.
Disse medlemmer viser til at
det synes å være en tendens at Regjeringen øremerker
en stadig større andel av avkastningen fra Forskningsfondet
til bestemte formål, for eksempel Norges kontingent til EUs
7. rammeprogram og IPY (Det internasjonale polaråret).
Dette er etter disse medlemmers syn en bekymringsfull
tendens, som bidrar til at det bevilges mindre penger til forskningsformål
over de ordinære budsjettene. En slik utvikling vil ikke
føre Norge nærmere målsettingene i forskningsmeldingen.
Det er viktig å finne en god balanse mellom å trappe
opp forskningsinnsatsen gjennom ordinære bevilgninger og å styrke
Forskningsfondet.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en opptrappingsplan for kapitalbasen i Fondet for forskning
og nyskaping for perioden frem til 2010, samt en plan for de ordinære
bevilgningene til forskningsformål over statsbudsjettet
for samme periode."
Disse medlemmer viser til at
det i regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for 2006 var omtalt
en opptrappingsplan for den offentlige forskningsinnsatsen 2006-2010.
Opptrapping både gjennom Forskningsfondet og
ordinære budsjettbevilgninger ble omtalt. I Regjeringens
budsjettforslag for 2007 er opptrappingsplanen ikke fulgt opp, og
ikke omtalt videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine respektive partiers alternative
budsjetter der det foreslås å øke kapitalen
i Fondet for forskning og nyskaping med 25 mrd. kroner utover Regjeringens
forslag. Kapitaløkningen i fondet er i disse partiers alternative
budsjett foreslått til 35 mrd. kroner. En slik bevilgning
ville sikret 1,1 mrd. kroner ekstra i avkastning fra fondet i 2008,
og disse pengene er øremerket forskningsformål.
Fondskapitalen ville da vært på 85 mrd. kroner
pr. 1. januar 2007.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre anser det uklokt å nedjustere
målet om at 3 pst. av BNP skal brukes til forskningsformål
innen 2010,eller å endre fordelingen mellom offentlig og
privat andel av forskningsinnsatsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader innledningsvis under pkt. 2.2 om innretningen
av 3 pst. -målet i Forskningsmeldingen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringens forslag til økning
ikke engang er halvparten av hva Regjeringen kuttet i forslaget
fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Dette
medlem mener fondet er et svært sentralt virkemiddel
for blant annet å sikre langsiktighet i forskningen. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å øke fondet med ytterligere
15 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dette vil gi en økt
bevilgning til forskning på 660 mill. kroner i 2008.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett, der Venstre foreslår å øke Fondet
for forskning og nyskaping med 40 mrd. kroner. Fondet vil etter
dette utgjøre 100 mrd. kroner, og gitt en rentesats på 3,75
pst. vil en økning på 40 mrd. kroner medføre
en ekstra avkastning til forskningsformål på om
lag 1,5 mrd. kroner i 2008, ut over Regjeringens forslag. Dette
medlem vil understreke at et solid forskningsfond er den
beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige
forskningsbevilgningene. Dette medlem vil også påpeke
at 100 mrd. kroner er størrelsen det nåværende
regjeringspartiet Sosialistisk Venstreparti foreslo for fondet i
2008 i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at regjeringen Bondevik II i forbindelse med behandlingen av St.meld.
nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning, opprettet en gaveforsterkningsordning.
I Revidert nasjonalbudsjett 2006 omdisponerte Regjeringen 100 mill.
kroner fra den langsiktige, grunnleggende forskningen til gaveforsterkningsordningen,
for å dekke inn merbehovet som oppstod som en følge
av at Universitetet i Bergen mottok ekstraordinære gaver
fra en enkeltgiver. Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen i sitt budsjettforslag ikke gjør noe for å rette
opp dette, og dermed sender et uheldig signal både til
private givere og til forskningssektoren som helhet. Disse
medlemmer viser for øvrig til merknaden fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr.
205 (2005-2006):
"Disse medlemmer mener det er uheldig at Regjeringen
finansierer det økte behovet for penger til gaveforsterkningsordningen
ved å omdisponere midler fra langsiktig grunnleggende forskning
i Norges forskningsråd (Forskningsrådet).
At det er behov for økte bevilgninger til gaveforsterkningsordningen,
er svært gledelig. Imidlertid var en eventuell behovsøkning
forutsatt finansiert med friske midler, ikke ved å omdisponere
grunnforskningsmidler fra Forskningsrådet. Regjeringen
bryter i så måte med intensjonen om at gaveforsterkningsordningen
skulle styrke forskningen, ikke omplassere forskningsinnsats slik
Regjeringen gjør."
Disse medlemmer viser til at
det skal være innført krav om at det skal være
offentlige oppnevnte styremedlemmer i utdannings- og forskningsorganisasjoner
som skal omfattes av gaveforsterkningsordningen gjennom skatteetatens økte
krav til offentlig oppnevnte styremedlemmer som forutsetning for
skattefritak for gaver, jf. brev fra Nettverk for Private Høyskoler (NPH)
til komiteen datert 16. oktober 2006. Disse medlemmer vil
peke på at denne formen for forskjellsbehandling er uakseptabel
og ber departementet rydde opp slik at gaveforsterkningsordningen
ikke virker diskriminerende.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 100
mill. kroner for å rette opp Regjeringens omdisponering
i Revidert nasjonalbudsjett 2006.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 140 937 000 under dette
kapitlet.
Komiteen har merka
seg at på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet gjennomgår
Forskingsrådet dei institutta som arbeider innanfor det
arbeids- og sosialpolitiske området og området
for utanriks- og tryggleikspolitikk for å eventuelt finne
forbetringstiltak. Gjennomgangen skal vere ferdig 1. januar
2007.
Komiteen viser til at Regjeringa
føreslår å auke løyvingane til
Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo med kr 3 750 000
for ei generell styrking av verksemda og for å dekkje opptrappinga
av arbeidet med Kavli-prisane.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 807 529 000 under dette
kapitlet.
Komiteenvil i enda større grad påpeke
behovet for internasjonale samarbeidstiltak for å styrke
Norges muligheter til å nå målet om å bli
en ledende forskningsnasjon. Målet med dette
er å fremme internasjonalisering og kvalitet i norsk forskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyreser at det
er en stigende interesse for studenter fra Norge til å søke
seg til Instituttet Cern i Sveits. De norske studentene utgjør
i dag om lag 10 pst. av teknologistudentene ved instituttet.
Disse medlemmerser
også at det jobbes med å utvikle et felles europeisk
forskningsområde (ERA), noe disse medlemmer imøteser
med stor forventning.
Disse medlemmer vil også sette
fokus på nødvendigheten av et enda tettere samspill
mellom kunnskapstriangelet utdanning, forskning og innovasjon.
Videre ser disse medlemmer med
interesse på arbeidet med å styrke båndene
mellom entreprenørskap og innovasjon (CIP) som er tenkt
utviklet med en ramme på 7 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
videre at den langsiktige forskningen på bruk av alternative
energikilder som pågår, herunder det pågående
arbeidet med thorium, er av stor interesse for Norge.
Programkategorien 17.20 Forskning, nyskaping
og internasjonalisering omfatter bl.a. Nærings- og handelsdepartementets
bevilgninger gjennom Norges forskningsråd, jf.
også punkt 5.1 foran. ((Bevilgningene gjelder brukerstyrt
og næringsrettet strategisk forskning, innovasjon og infrastrukturtiltak,
herunder grunnbevilgninger til forskningsinstitutter, Teknologirådet,
administrasjon av SkatteFUNN-ordningen og forprosjektmidler til
deltakelse i EU-programmer. Tilskuddsordning for ulønnet
arbeidsinnsats i forbindelse med FoU særlig i småbedrifter
behandles også her.))
Øvrige kapitler under denne programkategorien behandles
av næringskomiteen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 1 081 000 000
under dette kapitlet.
Komiteen vil understreke
betydningen av å trappe opp FoU-innsatsen i Norge til 3
pst. av BNP innen 2010, slik et bredt flertall i Stortinget ga uttrykk
for under behandlingen av Forskningsmeldingen (Innst. S. nr. 232
(2004-2005)).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at flertallsregjeringa har økt de offentlige
bevilgningene til forskning med 2,3 mrd. kroner og økt
kapitalen i Forskningsfondet med 24 mrd. kroner. Flertallet er
bekymra over at forskningen i næringslivet reelt sett var
lavere i 2005 enn i 2001. Nedgangen skjedde parallelt med økte offentlige
bevilgninger og oppgangskonjunktur. Flertallet vil
presisere at det er nødvendig at næringslivet øker
sin del av forskningen for at man skal nå felles ambisjoner
om en kunnskapsbasert utvikling av næringslivet. Flertallet er
derfor tilfreds med at Kunnskapsdepartementet har tatt initiativ
til drøftinger med næringslivet om hvordan dette
kan bedres.
Flertallet ser instituttsektoren
som viktige bidragsytere mht. forskning, og imøteser departementets
behandling av nytt basisfinansieringssystem for instituttsektoren.
Flertallet mener at brukerstyrte
prosjekter kan være et godt virkemiddel for å skape
synergieffekter mellom næringslivet og forskning. SkatteFUNN
er et annet tiltak for å stimulere forskning i næringslivet.
Flertallet er kjent med at Senter
for statlig økonomistyring har evaluert økonomistyringen
og administrasjonen av SkatteFUNN. Flertallet er
positive til at Regjeringen på bakgrunn av blant annet
dette vurderer å iverksette tiltak for å bedre økonomistyringen
av ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til at man per i dag ligger bak
målet om 3 pst. av BNP. Disse medlemmer minner
om at for å nå et slikt mål kreves det
en betydelig, vedvarende og forutsigbar offentlig innsats.
Næringslivet er en viktig partner for
akademia, og det er betydelige synergieffekter å hente
ved å tilrettelegge for et mer FoU-intensivt næringsliv. Disse medlemmer mener
at det er særlig viktig at midlene til de brukerstyrte
ordningene vokser. Dette virkemidlet har vist seg å utløse
store investeringer fra næringslivet, og evalueringene
av den brukerstyrte prosjektporteføljen viser at den samlet
gir god bedrifts-økonomisk lønnsomhet og at de
samfunnsøkonomiske gevinstene antas å være
enda større.
Disse medlemmer vil også fremheve
viktigheten av å satse på de teknisk-industrielle,
samfunnsvitenskapelige og regionale instituttene. Disse instituttene
har stor betydning for Norges helhetlige forskningsinnsats, og det
er viktig at disse har solid basisfinansiering.
Disse medlemmer vil videre understreke
viktigheten av SkatteFUNN-ordningen, og at denne ordningen er ment å skulle
utløse investeringer blant annet fra små og mellomstore
bedrifter, i tillegg til å virke som et rekrutteringstiltak
for FoU i næringslivet. Ordningen kan karakteriseres som
svært vellykket, lett tilgjengelig og lite byråkratisk. Disse
medlemmer merker seg at Regjeringen i sitt forslag foreslår
innstramminger i den eksisterende ordningen, til tross for at evalueringen av
denne ennå ikke er sluttført. Disse medlemmer mener
at eventuelle justeringer av SkatteFUNN bør sees i sammenheng
med øvrige virkemidler slik at samlet nivå på innsatsen
overfor næringslivet økes.
Disse medlemmer er sterkt kritiske
til den foreslåtte innstramming i SkatteFUNN-ordningen. Disse medlemmer ser
på SkatteFUNN som en effektiv og lite byråkratisk
ordning som har vist seg å nå ut til bedrifter
over hele Norge. Ordningen har dermed nådd fram til en
del av næringslivet som det kan være vanskelig å nå fram
til gjennom tradisjonelle støttetiltak. Det er i dette
lys oppsiktsvekkende at Regjeringen foretar innstramminger i en
ordning uten noen nærmere begrunnelse, mens ordningen er
under evaluering og før noen konklusjoner er framkommet
av denne evalueringen.
Disse medlemmer vil samtidig
understreke sin bekymring for at Regjeringen synes å forlate
den nasjonale målsettingen om en forskningsandel på 3
pst. av BNP innen 2010. Næringslivet ligger svært
langt bak en målsetting om å nå 2/3
av denne innsatsen. Disse medlemmer vil understreke
det uheldige i å stramme inn på en ordning som
fungerer godt, og at det tyder på manglende forståelse
fra Regjeringen for hvilke virkemidler som skal til for å stimulere
næringslivet til økt forskningsinnsats.
Disse medlemmer har merket seg
at det fra næringslivet har kommet sterke signaler om at
innstrammingene i SkatteFUNN-ordningen kan komme til å få langt
sterkere utslag enn det som er anslått av departementet,
og vil følge utviklingen i bruk og omfang av SkatteFUNN
nøye.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringens forslag ikke følger opp forskningsmeldingens
ambisjon om å styrke basisbevilgningene til instituttsektoren.
Dette er svært viktig for å styrke instituttenes
internasjonale konkurranseevne og langsiktige kompetanseoppbygging,
og avgjørende for den næringsrettede forskningen
i Norge. Ved å bygge en sterk instituttsektor sikrer man
innovasjon og verdiskaping i næringslivet, og bygger videre
på et produktivt samspill mellom næringsliv og
akademia.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av at den økte
forskningsinnsatsen må rettes inn mot økt framtidig
verdiskaping og velferd. Det gjøres best gjennom næringslivsorienterte
løsninger. Å øke det direkte statlige
engasjementet ved å heve statens andel av 3-prosentmålet
er derfor etter disse medlemmers mening ingen god
løsning. Fokuset må heller rettes mot incentiver
som skaper oppmerksomhet rundt og engasjement for forskning i det
private næringsliv.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen vil utarbeide en nasjonal strategi for reiselivsnæringen. Disse
medlemmer vil påpeke at Samarbeidsregjeringen i
forrige periode la fram en handlingsplan for reiselivsnæringen.
Denne planen ble svært godt mottatt av hele næringen,
og slik sett blir det interessant å se hva som kan komme
ut av en ny prosess så kort etter den forrige. Disse
medlemmer mener imidlertid at det burde være mer
interessant å bruke ressurser på oppfølging
av handlingsplanen den forrige regjeringen la fram i stedet for å utarbeide
nok et strategidokument.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Teknologirådet er et uavhengig, rådgivende
organ for teknologivurdering. Teknologirådet skal arbeide
tverrfaglig, og resultatene forutsettes formidlet til både
myndighetene og offentligheten med sikte på å stimulere
den offentlige teknologidebatten. Disse medlemmerviser til at Fremskrittspartiets alternative
budsjett foreslo å øke tilskuddet på post
50 med 2 mill. kroner øremerket Teknologirådet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å styrke den
næringsrettede forskningen gjennom instituttsektoren med
bevilgning på 80 mill. kroner, samt å bruke 30
mill. kroner på å gjenopprette ordningen med tilskudd
til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN som Regjeringen
fjernet i 2006.
Komiteen har merket seg forslaget
om å opprette Simula School of Research and Innovation
at The University of Oslo (SSRI). IKT-næringens organisasjoner, Sintef,
Hydro, Telenor og Det Norske Veritas peker på et betydelig
behov for å øke utdanningen av forskere innen
IKT, og de har signalisert vilje til å delta i etablering
og drift av en forskerskole sammen med Simula, Universitetet i Oslo
og Bærum kommune.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener økt
forskerutdanning er et helt sentralt element i å realisere
ambisjonene for økt forskningsinnsats i norsk
næringsliv, og disse medlemmer har merket
seg at SSRI, i tett samarbeid med UiO, vil utdanne doktorander med
god tilknytning til næringslivet. Disse medlemmer er
positive til forslaget om å opprette SSRI og håper
det vil være mulig å få etablert skolen
raskt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å komme
tilbake, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, med
en helhetlig vurdering av hvordan Simula School of Research and
Innovation at The University of Oslo (SSRI) kan realiseres."
Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter
Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til marin forskning
og utvikling. Dette er dels forskning som grunnlag for vitenskapelig
baserte råd til forvaltningen, dels FoU for eksisterende
eller framtidig næringsaktivitet og verdiskaping. Tilskuddene
gjelder Norges forskningsråd, ulike forskningsinstitutter
og forskningsfartøy, jf. også punkt 5.1.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 395 140 000 under dette
kapitlet.
Komiteen påpeker
viktigheten av et tett samarbeid mellom de ulike instituttene innen
hav-, fiskeri- og akvaforskning. Norges forskningsråds
rolle på dette området er av vesentlig betydning. Økt
kommersialisering av forskningsresultater er et viktig element i mange
lands innovasjonsstrategi, derfor bør Norge på dette
området ligge helt i spissen på forskningsresultater. Komiteen slutter
seg derfor til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at fangstinntekter finansierer deler av Havforskningsinstituttets
virksomhet. Disse medlemmer er også kjent
med at det fra fiskerinæringen blir stilt kritiske spørsmål
om avtaler Havforskningsinstituttet inngår med
aktører i næringen når det gjelder forskningsfangst,
og at det er de samme aktørene som får avtaler
hvert år. Disse medlemmer mener at det kan
være uheldig at Havforskningsinstituttet opptrer som en
stor aktør innenfor fiskerinæringen.
Disse medlemmer mener det kan
stilles spørsmål ved fornuften av at Havforskningsinstituttet
på denne måten kobles opp mot kommersielle fiskeriinteresser. Disse
medlemmer ber departementet vurdere om slike fangstinntekter
bør erstattes av ordinære bevilgninger fra Fiskeri-
og kystdepartementet. Disse medlemmer mener at Havforskningsinstituttet
som forskningsinstitutt er best tjent med å være
frikoblet opp mot tradisjonell næringsvirksomhet, slik
at det ikke er grunnlag for å trekke i tvil instituttets
forskning og forskningsresultater.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 205 470 000 under dette
kapitlet.
Komiteen viser til
det viktige arbeidet som blir gjennomført av forskningsfartøyene
og slutter seg til proposisjonen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 82 255 000 til NIFES -
Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning
er et forskningsprosjekt som også har forvaltningsoppgaver. Disse
medlemmer viser til det viktige arbeidet instituttet bidrar
med i forhold til forskningsbasert forvaltningsstøtte og
rådgivning innenfor sine fagområder til Mattilsynet
og Fiskeri- og kystdepartementet, knyttet blant annet til myndighetenes
risikohåndtering for dette området. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett
foreslo å styrke NIFES ved å tilføre
post 1 ytterligere 2 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 394 450 000 under dette
kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett hvor fiskeri-, havbruks- og transportrettet
FoU økes med 40 mill. kroner, fordelt med 30 mill. kroner
til post 50 Norges forskningsråd, og med 10 mill. kroner
til post 70 Tilskudd til fiskeriforskning. Disse medlemmer viser
til de store mulighetene som kysten representerer for næringsutvikling
i Norge, ikke minst i forhold til oppdrettsnæringen. Det
er derfor behov for å forsterke forskningsinnsatsen med
henblikk på å øke verdiskapingen i havbruksnæringen.
Programkategori 15.20 Forskning og utvikling omfatter
Landbruks- og matdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer,
vesentlig via Norges forskningsråd, og basisbevilgninger
til forskningsinstitutter, jf. også punkt 5.1.
Departementet foreslår i en bevilgning
på i alt kr 367 873 000 til
forskningsaktivitet i regi av Norges forskningsråd (post
50), samt basisbevilgninger til forskningsinstitutter (post 51)
som omfatter grunnbevilgninger og strategiske instituttprogrammer.
Komiteen merker seg
at instituttstrukturen innen landbruksforskning er i sterk endring,
og anser disse endringene som viktige for å sikre at Norge
kan opprettholde konkurransedyktige forskningsmiljøer i
sektoren. Komiteen merker seg likevel at resultatutviklingen
i samtlige institutt som nå er en del av BIOFORSK var negativ
det siste året som selvstendige institutter. Det er viktig
at departementet følger utviklingen både for BIOFORSK
og for det nye Norsk institutt for skog og landskap tett, slik at
man får de forventede synergieffekter ut av omorganiseringene. Komiteen vil
følge med på om dette skjer innenfor de antydede
omstillingskostnadene.
Komiteen merker seg at det vil
bli lagt fram en sak på den framtidige organiseringen av
Norges veterinærhøgskole og Universitetet for
miljø og biovitenskap i Revidert nasjonalbudsjett 2007,
og mener det er viktig at man nå får en avklaring
på denne saken.
Komiteen vil berømme
landbruksforskningen for å ha en positiv utvikling i kvinneandelen
blant forskere. Komiteen har for øvrig ingen
merknader til proposisjonen.
Til grunn for denne innstillingens utkast til endelig vedtak i Stortinget, jf. punkt 8 nedenfor, ligger bevilgningsforslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Tabellen nedenfor gir en oversikt over endringene i innstillingen.
Netto utgiftsramme for forslaget er kr 37 542 639 000. Denne utgiftsrammen for rammeområde 17 Kirke, utdanning og forskning ble fastsatt av Stortinget i vedtak 28. november 2006, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007) fra finanskomiteen. Netto utgiftsramme er kr 36 500 000 høyere enn foreslått i St.prp. nr. 1 (2006-2007).
Tabellen viser på hvilke kapitler/poster Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår endringer i forhold til proposisjonen.
(Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.)
Kap. |
Post |
Formål |
St.prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 2 |
Ap, SV og Sp |
Utgifter rammeområde 17 (i hele tusen kroner) |
226 |
|
Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
983 609 |
983 109
(-500) |
253 |
|
Folkehøyskoler |
|
|
|
70 |
Tilskudd til folkehøyskoler |
548 516 |
568 516
(+20 000) |
255 |
|
Tilskudd til freds- og menneskerettssentre mv. |
|
|
|
71 |
Falstadsenteret |
12 605 |
13 105
(+500) |
|
72 |
Stiftelsen Arkivet |
3 074 |
3 574
(+500) |
|
74 |
Nord-Norsk Fredssenter, Narvik |
519 |
1 019
(+500) |
270 |
|
Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter |
|
|
|
74 |
Tilskudd til velferdsarbeid |
57 493 |
62 493
(+5 000) |
|
75 |
Tilskudd til bygging av studentboliger |
118 426 |
113 426
(-5 000) |
275 |
|
Høyskoler |
|
|
|
70 |
Basisfinansiering private høyskoler |
329 802 |
334 902
(+5 100) |
281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler |
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
309 808 |
310 308
(+500) |
310 |
|
Tilskudd til trossamfunn m.m. |
|
|
|
75 |
Kirkebygg utenfor den norske kirke mv. |
0 |
9 400
(+9 400) |
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning |
|
|
|
70 |
Utdanningsstipend |
2 817 917 |
2 818 292
(+375) |
|
71 |
Andre stipend |
460 941 |
461 066
(+125) |
|
|
Sum utgifter rammeområde 17 |
45 004 403 |
45 040 903
(+36 500) |
Inntekter rammeområde 17 (i hele tusen kroner) |
|
|
Sum inntekter rammeområde 17 |
7 498 264 |
7 498 264
(0) |
|
|
Sum netto rammeområde 17 |
37 506 139 |
37 542 639
(+36 500) |
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen innføre
en videreutdanning for å kunne bli rådgiver for å sikre
en best mulig rådgivningstjeneste.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en vurdering av finansieringen og organiseringen
av landslinjene senest våren 2007.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen om å legge
til rette for forskning på hvordan man kan sikre effektive
tiltak for å imøtekomme voksne innsattes særskilte
opplæringsbehov i norske fengsler.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen endre regelverket
slik at flere ungdommer med spesielle behov kommer inn under ordningen
med tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle
behov.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen iverksette undersøkelser for å skaffe
en oversikt over i hvilken grad den enkelte skoleeier følger
opp "Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling
i grunnopplæringen 2005-2008".
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen snarest ta initiativ
til at de berørte departementer utreder hvordan en statlig
medvirkning til skoleskip ved Rogaland Videregående Sjøaspirantskole
kan realiseres.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen om å komme
tilbake med en egen sak om hvordan den spesialpedagogiske innsatsen
i norsk skole både kan styrkes og organiseres på en
slik måte at man på et tidligst mulig tidspunkt
og nærmest mulig eleven kan sette inn de supplerende tiltak
som er nødvendige.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om å foreta
en bred gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk skole.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen
sak for Stortinget med forslag til tiltak for hvordan voksnes rett
til grunnskoleopplæring kan sikres.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av systemet for tildeling av støtte til bygging av studentboliger
med sikte på å gjøre det mer fleksibelt
og behovstilpasset. Gjennomgangen bes forelagt Stortinget i løpet
av våren 2007.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen foreta en ny vurdering
av utgangsposisjonen for de fire høyskolene som fra 2005 ble
overført fra friskolekapitlet til høyskolekapitlet, hvor
en tar hensyn til vekst i produksjon og andre endringer i forhold
til utgangspunktet i 2004.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en gjennomgang av tiltak for å håndtere
det bygningsmessige vedlikeholdsetterslepet og behovet for nybygg
i universitets- og høyskolesektoren.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen vurdere en opptrapping
av rammen i Statens lånekasse for utdanning slik at nye søkerskoler
kan innlemmes i støtteordningen for elever som tar deler
av sin videregående opplæring i utlandet.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme
nødvendige forslag for å sikre like studiestøtteordninger for
bachelor- og mastergradsstudier for norske studenter i utlandet.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag om at "Freshman Year"-studenter skal få tilgang
til samme låne- og stipendordninger som for annen høyere
utdanning tatt i utlandet.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen om ikke å foreta
endringer knyttet til Opplysningsvesenets fond før en helhetlig
prinsippdiskusjon om fondet er foretatt i forbindelse med behandlingen
av den kommende saken om forholdet mellom stat og kirke.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan
for progresjonen i omstillingsarbeidet knyttet til prostereformen.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en opptrappingsplan
for nye prestestillinger som sikrer at prestetjenesten i prostiene
ikke blir svekket på grunn av prostenes endrede oppgaver
i forbindelse med prostereformen.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen legge frem en opptrappingsplan
for kapitalbasen i Fondet for forskning og nyskaping for perioden
frem til 2010, samt en plan for de ordinære bevilgningene
til forskningsformål over statsbudsjettet for samme periode.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen om å komme
tilbake, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, med
en helhetlig vurdering av hvordan Simula School of Research and
Innovation at The University of Oslo (SSRI) kan realiseres.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen utvikle en mentorordning for
nyutdannede lærere.
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen igangsette en landsomfattende
informasjonskampanje rettet mot skolene om nettvett. Regjeringen
bes samarbeide med allerede eksisterende organisasjoner, som BarneVakten,
SAFT, Redd Barna og IKT-Norge, for å gjennomføre
dette.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
innføring av fritt skolevalg for grunn- og videregående
skole på nasjonalt plan.
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
nødvendige tiltak for å fjerne obligatorisk opplæring
i skriftlig sidemål i grunn- og videregående skole,
og gjøre dette om til et valgfag.
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
etablering av et politisk og administrativt uavhengig skoleombud.
Forslag 26
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
at kommuner som gir elever med særskilte behov en tilrettelagt
undervisning i tilknytning til eller utenfor den ordinære
skolen, får et ekstra økonomisk tilskudd per elev.
Forslag 27
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for
Stortinget om gjeninnføring av hele reisestipendet i Norden.
Forslag 28
Stortinget ber Regjeringen vurdere en utvidelse
av fagkretsen ved Høgskolen i Akershus, slik at høgskolen
kan tilby fag som samsvarer med arbeidsområdene til de
nærliggende forskningsinstitusjonene, i tråd med høgskolens ønsker.
Forslag 29
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
ulike mulige modeller for kvalitetskontroll og akkreditering av
grunnopplæringen etter samme modell som for NOKUT (Nasjonalt
organ for kvalitet i utdanningen). Et alternativ skal være å utvide
mandatet til NOKUT slik at organet får ansvar for akkreditering
og kvalitetssikring av hele utdanningssystemet.
Forslag 30
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak med
status for byggvedlikehold innenfor grunnskoler og videregående
skoler med tiltaksplan og finansieringsplan for å sikre
læringsmiljø for elevene i tråd med opplæringsloven § 9a.
Forslag 31
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
nødvendige tiltak slik at det innføres driftsstyrer
på alle offentlig eide skoler med representanter for de
foresatte i flertall.
Forslag 32
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
innføring av skole-PC som skolemateriell til elever på videregående
skole.
Forslag 33
Stortinget ber Regjeringen gjøre lederutdanning
til en viktigere del av allmennlærerutdanningen. Målet skal
være å gjøre læreren bedre i
stand til å holde på sin lederrolle overfor elevene
og sikre ro og orden i undervisningssammenheng.
Forslag 34
Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
forslag for å endre yrkesfaglige studieprogrammer, slik
at teoriandelen går ned og den praktisk rettede opplæringen
styrkes.
Forslag 35
Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om
hvordan statens andel av den samlede forskningsinnsats kan økes
fra 1 pst. av BNP til 1,4 pst. av BNP, slik at
den privatfinansierte andelen reduseres tilsvarende.
Forslag 36
Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
forslag for å innføre en stykkprisfinansiering
av trafikkflygerutdanningen på fagskolenivå eller
høyere fra høsten 2007.
Forslag 37
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
nødvendige tiltak for å etablere en egen kiropraktorutdanning
i Norge.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 38
Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer for
kulturskolevirksomheten som sikrer den faglige og sosiale profil
på tilbudet.
Komiteen viser til at forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er lagt til grunn for komiteens tilråding nedenfor.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 17
(Kirke, utdanning og forskning)
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
200 |
|
Kunnskapsdepartementet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
196 488 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
4 874 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
2 479 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
7 192 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
206 |
|
Samisk utdanningsadministrasjon |
|
|
|
|
|
50 |
Tilskudd til Sametinget |
|
30 572 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
220 |
|
Utdanningsdirektoratet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
146 314 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 |
|
5 199 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 |
|
38 814 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
222 |
|
Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
110 869 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
4 187 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
225 |
|
Tiltak i grunnopplæringen |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
119 596 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til landslinjer |
|
150 055 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres |
|
47 775 000 |
|
|
|
64 |
Tilskudd til opplæring av barn og unge i statlige asylmottak |
|
66 905 000 |
|
|
|
65 |
Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring |
|
29 880 000 |
|
|
|
66 |
Tilskudd til leirskoleopplæring |
|
35 782 000 |
|
|
|
67 |
Tilskudd til opplæring i finsk |
|
9 507 000 |
|
|
|
68 |
Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen |
|
160 860 000 |
|
|
|
69 |
Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen |
|
344 287 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov |
|
7 988 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskoler |
|
8 377 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram |
|
4 260 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til studieopphold i utlandet |
|
8 398 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til organisasjoner |
|
9 296 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
226 |
|
Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 |
|
983 109 000 |
|
|
|
70 |
IKT-tiltak, kan nyttes under post 21 |
|
3 332 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
227 |
|
Tilskudd til særskilte skoler |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til Moskvaskolen |
|
1 183 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til Nordland kunst- og filmskole |
|
2 444 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til Fjellheimen leirskole |
|
4 501 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo |
|
6 584 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til internatdrift ved Krokeide yrkesskole |
|
19 274 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College |
|
24 309 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til opplæring i Kenya og Etiopia |
|
3 218 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
228 |
|
Tilskudd til frittstående skoler mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til frittstående skoler, overslagsbevilgning |
|
2 191 062 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til friskoleorganisasjoner |
|
559 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
229 |
|
Andre tiltak |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere |
|
11 418 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
230 |
|
Kompetansesentre for spesialundervisning |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
570 532 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
45 736 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
6 999 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
252 |
|
EUs handlingsprogram for livslang læring |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
141 652 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
253 |
|
Folkehøyskoler |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til folkehøyskoler |
|
568 516 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Folkehøyskolerådet |
|
3 215 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til nordiske folkehøyskoler |
|
643 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
254 |
|
Tilskudd til voksenopplæring |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til studieforbund |
|
159 638 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til fjernundervisning |
|
11 483 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til kvinneuniversitetene og Studiesenteret Finnsnes |
|
8 059 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner |
|
10 316 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
255 |
|
Tilskudd til freds- og menneskerettssentre mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Holocaustsenteret |
|
20 646 000 |
|
|
|
71 |
Falstadsenteret |
|
13 105 000 |
|
|
|
72 |
Stiftelsen Arkivet |
|
3 574 000 |
|
|
|
73 |
Norsk fredssenter |
|
677 000 |
|
|
|
74 |
Nord-Norsk Fredssenter, Narvik |
|
1 019 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
256 |
|
Vox - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
39 365 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
12 935 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
257 |
|
Program for basiskompetanse i arbeidslivet |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
35 421 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
258 |
|
Analyse og utviklingsarbeid |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
3 437 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1 |
|
33 646 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
270 |
|
Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter |
|
|
|
|
|
71 |
Tilrettelegging av studier i utlandet |
|
5 207 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til velferdsarbeid |
|
62 493 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres |
|
113 426 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
271 |
|
Universiteter |
|
|
|
|
|
50 |
Basisfinansiering statlige universiteter |
|
5 796 978 000 |
|
|
|
51 |
Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige universiteter |
|
2 263 044 000 |
|
|
|
52 |
Forskningsfinansiering statlige universiteter |
|
2 497 631 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
272 |
|
Vitenskapelige høyskoler |
|
|
|
|
|
50 |
Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler |
|
522 782 000 |
|
|
|
51 |
Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler |
|
196 140 000 |
|
|
|
52 |
Forskningsfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler |
|
138 096 000 |
|
|
|
70 |
Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler |
|
16 714 000 |
|
|
|
71 |
Resultatbasert undervisningsfinansiering private vitenskapelige høyskoler |
|
20 794 000 |
|
|
|
72 |
Forskningsfinansiering private vitenskapelige høyskoler |
|
14 376 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
275 |
|
Høyskoler |
|
|
|
|
|
50 |
Basisfinansiering statlige høyskoler |
|
5 199 124 000 |
|
|
|
51 |
Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige høyskoler |
|
2 111 665 000 |
|
|
|
52 |
Forskningsfinansiering statlige høyskoler |
|
269 818 000 |
|
|
|
70 |
Basisfinansiering private høyskoler |
|
334 902 000 |
|
|
|
71 |
Resultatbasert undervisningsfinansiering private høyskoler |
|
290 461 000 |
|
|
|
72 |
Forskningsfinansiering private høyskoler |
|
35 558 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
276 |
|
Fagskoleutdanning |
|
|
|
|
|
70 |
Teknisk fagskoleutdanning |
|
285 144 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
310 308 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
14 151 000 |
|
|
|
51 |
Senter for internasjonalisering av høyere utdanning |
|
36 897 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til internasjonale programmer |
|
11 200 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til UNIS |
|
75 474 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til Uninett |
|
22 867 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til NORDUnet, kan overføres |
|
16 898 000 |
|
|
|
78 |
Tilskudd til Universitets- og høgskolerådet |
|
12 174 000 |
|
|
|
79 |
Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overføres |
|
263 652 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
283 |
|
Meteorologiformål |
|
|
|
|
|
50 |
Meteorologisk institutt |
|
212 538 000 |
|
|
|
72 |
Internasjonale samarbeidsprosjekter |
|
42 488 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
285 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
|
|
|
52 |
Forskningsformål |
|
1 087 421 000 |
|
|
|
55 |
Administrasjon |
|
223 113 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring til Norges forskningsråd |
|
939 560 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
287 |
|
Forskningsinstitutter og andre tiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
3 362 000 |
|
|
|
53 |
NOVA og NUPI |
|
42 656 000 |
|
|
|
54 |
Forskningsstiftelser |
|
49 902 000 |
|
|
|
56 |
Ludvig Holbergs forskningspris |
|
9 100 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til andre private institusjoner |
|
23 517 000 |
|
|
|
73 |
Niels Henrik Abels matematikkpris |
|
12 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
288 |
|
Internasjonale samarbeidstiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
3 970 000 |
|
|
|
72 |
Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner |
|
131 991 000 |
|
|
|
73 |
EUs rammeprogram for forskning |
|
657 786 000 |
|
|
|
75 |
UNESCO |
|
13 782 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
310 |
|
Tilskudd til trossamfunn m.m. |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning |
|
122 356 000 |
|
|
|
75 |
Kirkebygg utenfor den norske kirke mv. |
|
9 400 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til råd for tro og livssyn |
|
4 637 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
340 |
|
Kirkelig administrasjon |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
133 294 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
15 570 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til kirkelige formål |
|
169 940 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene |
|
70 200 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke |
|
3 000 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til Oslo domkirke |
|
1 000 000 |
|
|
|
75 |
Trosopplæring, kan overføres, kan nyttes under post 1 |
|
100 000 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til forsøks- og utviklingstiltak i Kirken, kan overføres |
|
4 000 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon, kan overføres |
|
500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
341 |
|
Presteskapet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
736 713 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
5 190 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
342 |
|
Nidaros domkirke m.m. |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
43 284 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
920 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
|
|
|
50 |
Tilskudd |
|
1 081 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1020 |
|
Havforskningsinstituttet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
250 600 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
144 540 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1021 |
|
Drift av forskningsfartøyene |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
111 100 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
88 370 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
6 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1022 |
|
NIFES |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
45 925 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
36 330 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1023 |
|
Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU |
|
|
|
|
|
50 |
Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres |
|
270 100 000 |
|
|
|
51 |
Tilskudd til Veterinærinstituttet |
|
33 400 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd Fiskeriforskning, kan overføres |
|
58 100 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres |
|
30 850 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd NOFIMA, kan overføres |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1137 |
|
Forskning og utvikling |
|
|
|
|
|
50 |
Forskningsaktivitet |
|
151 266 000 |
|
|
|
51 |
Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. |
|
190 379 000 |
|
|
|
52 |
Omstillingsmidler Bioforsk |
|
26 228 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 |
|
274 118 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
31 621 000 |
|
|
|
50 |
Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning |
|
4 529 561 000 |
|
|
|
70 |
Utdanningsstipend, overslagsbevilgning |
|
2 818 292 000 |
|
|
|
71 |
Andre stipend, overslagsbevilgning |
|
461 066 000 |
|
|
|
72 |
Rentestønad, overslagsbevilgning |
|
1 317 000 000 |
|
|
|
73 |
Avskrivninger, overslagsbevilgning |
|
270 780 000 |
|
|
|
74 |
Tap på utlån |
|
504 100 000 |
|
|
|
75 |
Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet |
|
5 972 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
45 040 903 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
3200 |
|
Kunnskapsdepartementet |
|
|
|
|
|
5 |
Refusjon utdanningsbistand NORAD mv. |
|
2 982 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
|
253 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3220 |
|
Utdanningsdirektoratet |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
5 037 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
|
12 042 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3222 |
|
Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
|
5 116 000 |
|
|
|
61 |
Refusjon fra fylkeskommuner |
|
1 377 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3225 |
|
Tiltak i grunnopplæringen |
|
|
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
24 120 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3230 |
|
Kompetansesentre for spesialundervisning |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
48 145 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
|
5 579 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3256 |
|
Vox - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
8 377 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
|
1 069 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
|
10 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping |
|
|
|
|
|
85 |
Avkastning |
|
2 653 460 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3287 |
|
Forskningsinstitutter og andre tiltak |
|
|
|
|
|
85 |
Avkastning fra Niels Henrik Abels minnefond |
|
12 400 000 |
|
|
|
86 |
Avkastning fra Ludvig Holbergs minnefond |
|
9 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3288 |
|
Internasjonale samarbeidstiltak |
|
|
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
3 445 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3340 |
|
Kirkelig administrasjon |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
9 861 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
15 570 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3341 |
|
Presteskapet |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
7 266 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
5 190 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3342 |
|
Nidaros domkirke m.m. |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
10 722 000 |
|
|
|
4 |
Leieinntekter m.m. |
|
2 105 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4020 |
|
Havforskningsinstituttet |
|
|
|
|
|
3 |
Oppdragsinntekter |
|
144 540 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4021 |
|
Drift av forskningsfartøyene |
|
|
|
|
|
1 |
Oppdragsinntekter |
|
88 370 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4022 |
|
NIFES |
|
|
|
|
|
1 |
Oppdragsinntekter |
|
36 330 000 |
|
|
|
2 |
Laboratorieinntekter |
|
700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5310 |
|
Statens lånekasse for utdanning |
|
|
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
98 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
18 000 000 |
|
|
|
72 |
Gebyr |
|
124 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5617 |
|
Renter fra Statens lånekasse for utdanning |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
4 243 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
7 498 264 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2007 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 200 post 1 |
kap. 3200 post 2 |
kap. 204 post 1 |
kap. 3204 post 2 |
kap. 220 post 1 |
kap. 3220 post 2 |
kap. 222 post 1 |
kap. 3222 postene 2 og 61 |
kap. 225 post 1 |
kap. 3225 post 4 |
kap. 230 post 1 |
kap. 3230 post 2 |
kap. 256 post 1 |
kap. 3256 post 2 |
kap. 270 post 75 |
kap. 3270 post 49 |
kap. 281 post 1 |
kap. 3281 post 2 |
kap. 286 post 50 |
kap. 3286 post 85 |
kap. 287 post 56 |
kap. 3287 post 86 |
kap. 287 post 73 |
kap. 3287 post 85 |
kap. 2410 post 1 |
kap. 5310 post 3 |
-
2. overskride bevilgninger til oppdragsvirksomhet på postene 21 mot tilsvarende merinntekter.
-
3. benytte inntekter fra salg av eiendommer ved universitetene til kjøp, vedlikehold og bygging av andre lokaler til undervisnings- og forskningsformål ved den samme virksomheten.
-
4. gi Norges forskningsråd fullmakt til å kjøpe og avhende eiendommer. Salgsinntekter føres til Forskningsrådets eiendomsfond.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2007 kan:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
220 |
|
Utdanningsdirektoratet |
|
|
70 |
Tilskudd til læremidler mv. |
20,0 mill. kroner |
226 |
|
Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
120,0 mill. kroner |
270 |
|
Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter |
|
|
75 |
Tilskudd til bygging av studentboliger |
115,0 mill. kroner |
285 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
52 |
Forskningsformål |
37,5 mill. kroner |
-
2. gi tilsagn om å utbetale støtte for første halvår 2008 (andre halvdel av undervisningsåret 2007-08) etter de satsene som blir fastsatt andre halvår 2007 (første halvdel av undervisningsåret 2007-08), jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning postene 70 Utdanningsstipend, 71 Andre stipend, 72 Rentestønad og 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning samt kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning post 80 Renter.
-
3. gi tilsagn om å konvertere lån til stipend første halvår 2008 (andre halvdelen av undervisningsåret 2007-08) etter de satsene som blir fastsatt for andre halvår 2007 (første halvdel av undervisningsåret 2007-08), jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post 50 Avsetning til utdanningsstipend.
-
4. gi tilsagn om å utbetale tillegg til utdanningslånet for 2007 med kr 3 640 per måned i opptil to måneder for studenter som deltar i undervisning som er omfattet av ordningen med sommerundervisning, jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning postene 72 Rentestønad og 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning samt kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning post 80 Renter.
IV
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
-
1. Privatister som melder seg til eksamen, og kandidater som melder seg til fag-/svenneprøver etter opplæringsloven § 3-5, skal betale et gebyr per prøve. Gebyret skal betales til fylkeskommunen. Privatister som melder seg til eksamen, skal betale kr 320 dersom privatisten ikke har prøvd seg i faget tidligere som privatist eller elev, og kr 650 ved forbedringsprøver. Kandidater som melder seg til fag-/svenneprøver etter opplæringsloven § 3-5 skal betale kr 650 per prøve dersom kandidaten ikke har gått opp tidligere, og kr 1 300 ved senere forsøk.
-
2. Kunnskapsdepartementet kan gi universiteter og høyskoler fullmakt til å:
-
-
a) opprette nye selskap eller andre enheter og delta i selskaper eller enheter i virksomhetens randsone.
-
b) bruke overskudd av eksternt finansiert virksomhet ved virksomheten eller i randsonen til kapitalinnskudd ved opprettelse av nye enheter eller deltakelse i enheter i virksomhetens randsone.
-
c) bruke utbytte fra selskap eller enheter i virksomhetens randsone som virksomheten etter fullmakt har opprettet eller kjøpt aksjer i. Utbyttet kan benyttes i driften av virksomheten eller som stiftelseskapital.
-
d) selge aksjer i selskap som virksomheten har opprettet eller kjøpt aksjer i. Salgssummen skal føres tilbake til virksomhetens driftsmidler.
-
3. Kunnskapsdepartementet kan gi Høgskolen i Narvik fullmakt til å selge aksjene sine i Norut Gruppen AS til Nordland fylkeskommune og bruke salgssummen til å kjøpe aksjer i Norut Teknologi AS:
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2007 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 340 post 1 |
kap. 3340 post 1 |
kap. 340 post 21 |
kap. 3340 post 2 |
kap. 341 post 1 |
kap. 3341 post 1 |
kap. 341 post 21 |
kap. 3341 post 2 |
kap. 342 post 1 |
kap. 3342 postene 1 og 4 |
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
920 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
50 |
Tilskudd |
140 mill. kroner |
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2007 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1020 postene 1 og 21 |
kap. 4020 post 3 |
kap. 1021 postene 1 og 21 |
kap. 4021 post 1 |
kap. 1022 postene 1 og 21 |
kap. 4022 post 1 |
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 5. desember 2006
|
Ine Marie Eriksen Søreide,
leder og ordf. for kap. 200, 206, 2410, 3200, 5310 og 5617 |
|
|
|
|
Anders Anundsen
ordf. for kap. 204, 228, 310 og 3204 |
Freddy de Ruiter
ordf. for kap. 254 |
Odd Einar Dørum
ordf. for kap. 271, 283, 285 og 920 |
|
|
|
Åsa Elvik
ordf. for kap. 286, 287, 3286 og 3287 |
Dagrun Eriksen
ordf. for kap. 340, 341, 3340 og 3341 |
Gunnar Gundersen
ordf. for kap. 257, 258, 272 og 1137 |
|
|
|
Jon Jæger Gåsvatn
ordf. for kap. 252, 255 og 276 |
Anniken Huitfeldt
ordf. for kap. 226 |
Gerd Janne Kristoffersen
ordf. for kap. 275, 281 og 3281 |
|
|
|
Anna Ljunggren
ordf. for kap. 253, 270 og 1023 |
Torfinn Opheim
ordf. for kap. 230, 256, 342, 3230, 3342 og 3256 |
Johannes Rindal
ordf. for kap. 220, 222, 1022, 3220, 3222 og 4022 |
|
|
|
Åse M. Schmidt
ordf. for kap. 288, 1020, 1021, 3288, 4020 og 4021 |
|
Ole-Anton Teigen
ordf. for kap. 225, 227, 229 og 3225 |