Regjeringen vil føre en politikk som bygger
på rettferdighet og felleskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen
vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene
og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge
til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor
rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke
sine behov ikke undergraves. En slik bærekraftig utvikling krever
en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig
forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem
og en sterk offentlig sektor. Full sysselsetting og lav arbeidsledighet
er et hovedmål i den økonomiske politikken.
De siste fire årene har norsk økonomi vært inne
i den sterkeste konjunkturoppgangen siden tidlig på 1950-tallet.
Fra konjunkturomslaget våren 2003 har 300 000 flere personer kommet
i inntektsgivende arbeid, og ledigheten er falt til det laveste
nivået på over 20 år. Mye tyder imidlertid på at konjunkturtoppen
er passert, og det ligger an til at veksten i fastlandsøkonomien
vil avta fra vel 6 pst. i 2007 til vel 3 pst. i inneværende år.
I 2009 ventes veksten å komme ned i knapt 2 pst. Ledigheten vil
fortsatt holde seg lav, men ikke fullt så lav som gjennom det siste
året. Utviklingen i internasjonale finansmarkeder den siste tiden
har imidlertid gjort de økonomiske utsiktene mer usikre, men Norge
står bedre rustet til å møte utfordringene enn mange land.
Anslagene i denne meldingen tar utgangspunkt
i at budsjettet vil bidra til økt etterspørsel i norsk økonomi både
i år og neste år, og at rentenivået vil gå litt ned gjennom 2009.
Selv med en avdemping av veksten i 2009 vil kapasitetsutnyttelsen
fortsatt være relativt høy. Lønnsveksten ser ut til å bli høyere
i 2008 enn tidligere anslått. Tiltakende prisvekst på norskproduserte
varer og tjenester bidrar til at den underliggende prisstigningen
for tiden ligger over inflasjonsmålet. Noe lavere lønnsvekst framover
vil etter hvert bidra til å trekke prisveksten ned igjen.
Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis
innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi. Slik sørger vi
for at petroleumsformuen kan bli til glede både for nåværende og
framtidige generasjoner. Handlingsregelen legger opp til at bruken
av petroleumsinntekter bør øke langsommere i en konjunkturoppgang
enn i en konjunkturnedgang. I tråd med dette har det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet økt noe langsommere så langt i denne
stortingsperioden enn gjennom den foregående. I lys av avdempingen
av veksten i norsk økonomi og usikre utsikter for verdensøkonomien
legger Regjeringen opp til et strukturelt, oljekorrigert underskudd
på 92 mrd. kroner neste år. Dette er på linje med anslaget for forventet
realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland i 2009, etter at
bruken av oljeinntekter har ligget under denne 4-prosentbanen de
siste tre årene. Det strukturelle underskuddet øker med om lag 14 mrd.
kroner fra 2008 til 2009. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge
tilsvarer dette en økning på 0,7 prosentpoeng. Budsjettet bidrar
dermed til å øke etterspørselen i norsk økonomi neste år.
Innenfor den foreslåtte rammen for bruk av petroleumsinntekter
og et uendret skattenivå har Regjeringen i tråd med sitt politiske
program prioritert en rekke tiltak for å styrke fellesskapsløsningene, redusere
de sosiale forskjellene og legge til rette for økt verdiskaping
og utvikling i hele landet. I budsjettforslaget for 2009 prioriteres
kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene
innen helse, omsorg, skole og barnehage. Forskjellene i levekår
utjevnes blant annet gjennom økt støtte til minstepensjonister,
bostøttemottakere og langtidsledige. Innsatsen for miljø, utvikling
og forskning får et betydelig løft. Videre fremmer Regjeringen flere forslag
som vil styrke fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet.
Regjeringen legger handlingsregelen til grunn
for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og
gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen
i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland, anslått
til 4 pst. av fondskapitalen. Varierende innbetalinger fra oljevirksomheten
overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Pensjonsfondet, mens
uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På kort sikt skjermer
handlingsregelen statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger
i oljeprisen. På lang sikt innebærer den at statens utgifter holdes
innenfor de rammene skatte- og formuesinntekter setter.
En stabil utvikling i økonomien er vesentlig
for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av våre samlede
ressurser. Ved å legge til rette for en jevn og gradvis økning i
bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet kan handlingsregelen
bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Hensynet til
stabilitet ivaretas også ved at det i perioder med svak økonomisk
utvikling kan brukes noe mer enn 4 pst. av fondskapitalen for å
stimulere den økonomiske virksomheten. Tilsvarende er det fornuftig
å bruke mindre i tider med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser
i økonomien.
Allerede i dag bruker vi betydelige oljeinntekter til
å finansiere offentlige utgifter. Handlingsregelen innebærer at
bruken av oljeinntekter vil kunne øke ytterligere i årene framover.
Budsjettpolitikken må likevel ikke bare balansere ønskene om å løse
nye oppgaver i dag mot konjunktursituasjonen, men også mot behovet
for at vi i framtiden skal kunne håndtere de forpliktelsene vi allerede
har påtatt oss, uten å måtte redusere utgiftene til andre velferdsoppgaver. Noen
år fram i tid vil aldringen av befolkningen gi en rask økning i
utgiftene til pensjoner og etter hvert også til helse, pleie og
omsorg. De oljeinntektene vi sparer i dag, gjør det lettere å møte
disse utgiftene. En rask opptrapping av bruken av oljeinntekter
for å styrke velferden nå vil derimot redusere reservene og gjøre
det enda mer krevende å videreføre kvalitet og omfang på velferdstjenestene,
når antall yrkesaktive etter hvert avtar i forhold til antall eldre.
Arbeidet med en pensjonsreform i tråd med Stortingets
beslutninger er også et viktig skritt i retning av bærekraftige
statsfinanser. Skal reformen av alderspensjonssystemet virke etter
hensikten, må også andre deler av pensjonssystemet utformes slik
at incentivene til å stå i arbeid ivaretas. Avtalen om AFP som ble
inngått i forbindelse med årets oppgjør mellom LO og NHO, ivaretar
hensynet til gode arbeidsincentiver. Høy yrkesdeltakelse er en forutsetning
for å kunne møte behovene for innsats innen helse, pleie og omsorg
knyttet til en aldrende befolkning.
Gjennom konjunkturnedgangen i 2002 og 2003 økte
bruken av petroleumsinntekter raskt og lå i noen år over forventet
realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland. De siste årene
har høye oljepriser bidratt til sterk vekst i fondskapitalen, og
gjennom konjunkturoppgangen er bruken av petroleumsinntekter brakt
ned under 4-prosentbanen. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
for 2008 anslås nå til 74,7 mrd. kroner, 0,8 mrd. kroner mer enn
anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2008, jf. nærmere omtale i avsnitt
3.2 i meldingen. Målt i 2009-kroner anslås det strukturelle underskuddet
for 2008 til 77,9 mrd. kroner.
Forventet realavkastning av Statens pensjonsfond
– Utland anslås nå til 92 mrd. kroner i 2009, 0,7 mrd. kroner mindre
enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2008. Nedjusteringen
må ses i sammenheng med at utviklingen i internasjonale finansmarkeder
de siste månedene har vært svakere enn tidligere forventet. Dersom
oljeprisen holder seg på et høyt nivå, slik det er lagt til grunn
i denne meldingen, ligger det an til at forventet fondsavkastning
vil øke betydelig i noen år framover. Det såkalte generasjonsregnskapet
viser likevel et betydelig udekket finansieringsbehov for offentlig
forvaltning.
Regjeringen legger opp til å holde bruken av petroleumsinntekter
på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk
økonomi, i overensstemmelse med de rammene handlingsregelen setter.
Etter fire år med uvanlig sterk økonomisk utvikling, ser det ut
til at veksten blir mer normal inneværende år, for deretter å falle
under sitt historiske gjennomsnitt neste år. I lys av denne utviklingen
foreslår Regjeringen å øke det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
til 92 mrd. kroner neste år. Dette er på linje med anslaget for
forventet fondsavkastning i denne meldingen. Med Regjeringens forslag
bringes bruken av oljeinntekter dermed opp på 4-prosentbanen igjen,
etter å ha ligget lavere enn dette gjennom de siste tre årene. Det
strukturelle, oljekorrigerte underskuddet øker med om lag 14 mrd. kroner
fra 2008 til 2009. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge
tilsvarer dette 0,7 prosentpoeng, som innebærer at budsjettet vil
bidra til å øke samlet etterspørsel.
Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2009 kan oppsummeres
i følgende punkter:
Et strukturelt, oljekorrigert
budsjettunderskudd på 92 mrd. kroner, som er på linje med anslaget for
forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland.
Det strukturelle underskuddet anslås å
øke reelt med om lag 14 mrd. kroner fra 2008 til 2009. Regnet som
andel av trend-BNP for Fastlands-Norge svarer dette til 0,7 prosentpoeng.
Makroøkonomiske modellberegninger indikerer at budsjettpolitikken
gir en stimulans til innenlandsk etterspørsel av om lag samme størrelsesorden.
En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter
regnet i forhold til anslag på regnskap for 2008 på om lag 3 1/4 pst.
Uendret skatte- og avgiftsnivå.
Realveksten i kommunesektorens samlede
inntekter anslås til 8,4 mrd. kroner, tilsvarende 3 pst. regnet
i forhold til inntektsnivået for 2008 slik dette ble anslått i Revidert
nasjonalbudsjett 2008. De frie inntektene øker reelt med nærmere
4,7 mrd. kroner, tilsvarende 2,3 pst.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet
måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet, etter
at skatter mv. er korrigert for bidraget fra konjunkturutviklingen.
Det faktiske uttaket fra fondet er lik det oljekorrigerte underskuddet, som
anslåstil 48,7 mrd. kroner i 2009. Statens netto kontantstrøm fra
petroleumsvirksomheten anslås til om lag 407 mrd. kroner, som er
litt lavere enn anslaget for inneværende år. Netto avsetning i Statens
pensjonsfond – Utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket
fra, anslås til vel 358,5 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og
utbytte på fondskapitalen, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet
og i Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 446 mrd. kroner.
Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland
ved utgangen av 2009 anslås til 2 794 mrd. kroner, mens kapitalen
ved utgangen av inneværende år anslås til 2 300 mrd. kroner. Medregnet
innenlandsdelen anslås kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen
av 2009 til 2 915 mrd. kroner. Samtidig anslås verdien av allerede
opparbeidede rettigheter til alderspensjon i folketrygden å øke
med om lag 320 mrd. kroner i løpet av 2009, til 4 573 mrd. kroner
ved utgangen av året. Virkningen av pensjonsreformen på framtidige
pensjonsutgifter er medregnet i dette anslaget.
Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken
i kapittel 3 i meldingen.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringspartia vil føre ein politikk som byggjer
på rettferd og fellesskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen
vil fleirtalet fornye og utvikle dei offentlege velferdsordningane
og bidra til eit arbeidsliv der alle kan delta. Fleirtalet vil
leggje til rette for auka verdiskaping og utvikling i heile landet,
innanfor rammer som sikrar at òg kommande generasjonar får høve
til å dekkje sine behov. Ei slik berekraftig utvikling krev ein
ansvarleg politikk med vekt på natur- og miljøomsyn, ei langsiktig
forvaltning av nasjonalformuen, eit berekraftig pensjonssystem og
ein sterk offentleg sektor. Full sysselsetjing og låg arbeidsløyse
er eit hovudmål i den økonomiske politikken.
Fleirtalet viser til at norsk
økonomi dei siste fire åra har vore inne i den sterkaste konjunkturoppgangen
sidan tidleg på 1950-talet. Frå konjunkturomslaget våren 2003 har
300 000 fleire personar komme i inntektsgivande arbeid, og arbeidsløysa
har falle til det lågaste nivået på over 20 år. Mykje tyder no på
at konjunkturtoppen er passert, og det ligg an til at veksten i
fastlandsøkonomien vil gå ned frå vel 6 pst. i 2007 til vel 3 pst.
i inneverande år. I 2009 er veksten venta å komme ned i knapt 2 pst.
Arbeidsløysa vil framleis halde seg låg, men ikkje fullt så låg som
gjennom det siste året. Utviklinga i internasjonale finansmarknader
den siste tida har samtidig gjort dei økonomiske utsiktene meir
usikre, men Noreg står betre rusta til å møte utfordringane enn
mange andre land.
Fleirtalet legg til grunn at
budsjettet vil bidra til auka etterspurnad i norsk økonomi både
i år og neste år, og at rentenivået vil gå litt ned gjennom 2009.
Sjølv med ei avdemping av veksten i 2009 vil kapasitetsutnyttinga
framleis vere relativt høg. Lønsveksten ser ut til å bli høgare
i 2008 enn det ein tidlegare har gått ut frå. Tiltakande prisvekst
på norskproduserte varer og tenester fører til at den underliggjande
prisstigninga for tida ligg over inflasjonsmålet. Noko lågare lønsvekst
framover vil etter kvart gjere sitt til å trekkje prisveksten ned
igjen.
Fleirtalet er einig i at handlingsregelen
for ei gradvis innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi
skal følgjast. Slik sørgjer vi for at petroleumsformuen kan bli
til glede både for noverande og framtidige generasjonar. Handlingsregelen
legg opp til at bruken av petroleumsinntekter bør auke langsamare
i ein konjunkturoppgang enn i ein konjunkturnedgang. I tråd med
dette har det strukturelle, oljekorrigerte underskotet auka noko
langsamare så langt i denne stortingsperioden enn gjennom den føregåande.
I lys av avdempinga av veksten i norsk økonomi og usikre utsikter
for verdsøkonomien legg fleirtalet til grunn eit
budsjett med eit strukturelt, oljekorrigert underskot på 92 mrd.
kroner neste år. Dette er på linje med anslaget for forventa realavkastning
av Statens pensjonsfond – Utland i 2009 gitt i Nasjonalbudsjettet,
etter at bruken av oljeinntekter har lege under denne 4-prosentbanen
dei siste tre åra. Det strukturelle underskotet aukar med om lag 14 mrd.
kroner frå 2008 til 2009. Målt som del av trend-BNP for Fastlands-Noreg
tilsvarer dette ein auke på 0,7 prosentpoeng. Budsjettet vil dermed medverke
til å auke etterspurnaden i norsk økonomi neste år.
Innanfor den foreslåtte ramma for bruk av petroleumsinntekter
og eit uendra skattenivå vil fleirtalet i tråd med
sitt politiske program prioritere ei rekkje tiltak for å styrkje
fellesskapsløysingane, redusere dei sosiale forskjellane og leggje
til rette for auka verdiskaping og utvikling i heile landet. I innstillinga
foreslår fleirtalet tiltak som vil prioritere kvalitetsheving
og auka omfang av dei breie fellesskapsløysingane innan helse, omsorg,
skule og barnehage. Forskjellane i levekår skal utjamnast blant anna
gjennom auka støtte til minstepensjonistar, bustøttemottakarar og
langtidsledige. Innsatsen for miljø, utvikling og forsking får eit
betydeleg løft. Vidare fremmar fleirtalet fleire
forslag som vil styrkje fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet.
Fleirtalet vil peike på at pengepolitikken
skal gi økonomien eit nominelt ankerfeste gjennom låg og stabil
inflasjon. Gjennom retningslinjene er fleksibel inflasjonsstyring
etablert som rettesnor for pengepolitikken. Noregs Bank si rentesetjing
skal rettast inn mot ein årsvekst i konsumprisane som over tid er
nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal omsynet til låg og
stabil inflasjon vegast opp mot omsynet til stabilitet i produksjon
og sysselsetjing. I utøvinga av pengepolitikken skal Noregs Bank
sjå framover og ta omsyn til at makroøkonomiske anslag og vurderingar er
usikre. Budsjett- og pengepolitikken må verke saman for å medverke
til å nå målet om ei stabil utvikling i norsk økonomi.
Fleirtalet vil nedanfor gå nærmare
gjennom dei enkelte prioriterte budsjettområda.
Fleirtalet viser til
at det i perioden 2006–2008 er lagt til rette for etablering av
nye barnehageplassar til 40 000 barn, og dei aller fleste kommunane
vil ha full barnehagedekning ved utgangen av 2008. Fleirtalet går
inn for å auke løyvingane til barnehagane med 2,7 mrd. kroner frå
saldert budsjett 2008. Foreldrebetalinga for barnehageplass blir
redusert reelt ved at maksimalprisen blir ført vidare nominelt uendra
frå 2008 til 2009. Fleirtalet legg opp til at foreldrebetalinga
skal haldast på det same nominelle nivået fram til maksimalprisen
tilsvarer 1 750 2005-kroner. Lovfesta rett til barnehageplass blir
innført frå 2009. For å leggje til rette for betre kvalitet i barnehagane
foreslår fleirtalet at studiekapasiteten i førskulelærarutdanninga
blir auka, og at det blir oppretta 150 studieplassar i eittårig
vidareutdanning i barnehagepedagogikk.
Fleirtalet vil innføre
eit varig system for etter- og vidareutdanning av lærarar og rektorar,
og rekrutteringa til læraryrket skal aukast gjennom ein rekrutteringskampanje
og andre tiltak. Det blir foreslått oppretta 180 nye studieplassar
i lærarutdanninga. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet skal
vidareutviklast, mellom anna gjennom nye kartleggingsprøver på barnetrinnet
og i vidaregåande opplæring. Ordninga med forsterka opplæring blir
tilført auka midlar, og fleirtalet foreslår meir tid til fysisk
aktivitet på barnetrinnet. Fleirtalet foreslår også
å innføre ei ny, åtteårig rentekompensasjonsordning til investeringar
i og rehabilitering av skule- og symjeanlegg. Det blir teke sikte
på at ordninga skal ha ei total ramme på 15 mrd. kroner. Det blir
foreslått å fase inn 2 mrd. kroner i ordninga i 2009 med ein budsjetteffekt
på 62 mill. kroner.
Regjeringspartia si miljøsatsing
kjem fram på budsjetta for mange departement. Det blir foreslått
å auke løyvingane til CO2-handtering og til kjøp av klimakvotar
for å oppfylle Kyoto-avtalen. Klimaforliket i Stortinget blir følgt
opp med framlegg om auka løyvingar til mellom anna forsking og utvikling,
jernbaneinvesteringar samt betre kollektivtransport og mindre bilbruk
i dei større byane. Regjeringa si varsla satsing på tiltak mot avskoging
og skogforringing i utviklingsland blir følgt opp. Kapitalen i Grunnfondet
for fornybar energi og energieffektivisering blir foreslått auka
med 10 mrd. kroner for å leggje til rette for klimavennleg omlegging
av energibruk. I tillegg blir det foreslått å auke løyvingane på Miljøverndepartement
sitt budsjett til ei rekkje miljøtiltak i Noreg, mellom anna til
kulturminne, bevaring av naturmangfald og friluftsliv.
Fleirtalet foreslår
ei samla løyving til forsking og utvikling på om lag 19,7 mrd. kroner
i statsbudsjettet for 2009. Dette er ein auke på nær 1,6 mrd. kroner
i forhold til saldert budsjett 2008. Løyvingane til høgare utdanning
blir foreslått auka med 1,6 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett
2008. Tilstrekkeleg tilgang på personale med doktorgrad er ein føresetnad
for målretta forsking av høg kvalitet, og fleirtalet går
inn for å opprette 200 nye rekrutteringsstillingar. I tillegg blir
satsen per stipendiatstilling foreslått auka med 25 pst. til 800 000
kroner. Fleirtalet foreslår å opprette regionale
forskingsfond med ein samla kapital på 6 mrd. kroner i 2009. Fondet
for forsking og nyskaping blir foreslått auka med 6 mrd. kroner.
Auka fondskapital i 2009 vil føre til at løyvingane til forsking
blir auka med knapt 600 mill. kroner i 2010. Regjeringspartia prioriterer
forskingsinfrastruktur gjennom auka løyvingar til vitskapleg utstyr
og igangsetjing av nye byggeprosjekt. Vidare følgjer fleirtalet opp
Klimaforliket med 300 mill. kroner til forsking og utvikling innanfor fornybare
energikjelder, karbonfangst og karbonlagring i 2009.
Fleirtalet sitt forslag
inneber at løyvingane til internasjonal bistand blir auka med 3,9
mrd. kroner frå saldert budsjett 2008, til 26,2 mrd. kroner. Dei foreslåtte
løyvingane tilsvarer 1 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI)
i 2009, mot ein bistandsdel på 0,98 pst. i saldert budsjett 2008.
Regjeringa si varsla satsing på tiltak mot avskoging og skogforringing
i utviklingsland blir følgt opp.
Helse- og omsorgstilbodet betyr mykje
for levekår og livsutfalding for den enkelte og er ein hovudføresetnad
for eit godt samfunn. Fleirtalet sitt budsjettforslag
for 2009 vil gi rom for ein vekst i pasientbehandlinga i helseføretaka
på 1,5 pst. frå anslått nivå i 2008. Basisløyvinga blir auka med
til saman 1,1 mrd. kroner for å lette omstillingsutfordringa i helseføretaka
og for å leggje til rette for ei toårig innfasing av ny inntektsfordeling
mellom dei regionale helseføretaka i tråd med Magnussen-utvalet
si innstilling. I tillegg blir løyvingane til helseføretaka auka
med om lag 3,9 mrd. kroner frå saldert budsjett 2008 til dekning
av auka pensjonskostnader. Opptrappingsplanen for rusfeltet blir
følgt opp med ein auke av løyvingane frå 2008 til 2009 på 300 mill. kroner.
Hovudsatsingsområda i Omsorgsplan 2015, mellom anna målet om 12 000
nye omsorgsplassar, blir følgt aktivt opp i 2009-budsjettet. Fleirtalet foreslår
at det blir gitt rom for investeringstilskot til 1 000 nye sjukeheimsplassar
og omsorgsbustader i 2009.
Fleirtalet foreslår
ei rekkje tiltak for betre integrering og inkludering av innvandrarbefolkninga,
mellom anna ei betre utlendingsforvaltning, høgare kvalitet på tilbodet
i statlege mottak og eit betre tilbod til einslege mindreårige asylsøkjarar. Arbeidet
med eit elektronisk saksbehandlingssystem i utlendingsforvaltninga
held fram, og driftsløyvingane til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda blir
foreslått auka med høvesvis 177 mill. kroner og 110 mill. kroner
frå saldert budsjett 2008. Vertskommunetilskotet blir ført vidare
på eit høgt nivå, og integreringstilskotet til kommunane blir foreslått
auka til 551 500 kroner for å bidra til kommunane sitt integreringsarbeid.
For å vere med på å skape eit godt tilbod til einslege mindreårige
asylsøkjarar blir det teke sikte på å etablere fleire nye omsorgssenter
for einslege mindreårige asylsøkjarar under 15 år i 2008 og 2009.
Fleirtalet legg til
rette for ei framtidsretta næringsutvikling. Innsatsen innan forsking
og innovasjon blir styrkt mellom anna gjennom auka løyvingar til
utvikling av ny miljøteknologi og oppretting av eit nytt designprogram.
Regjeringspartia sin maritime strategi og reiselivsstrategi blir
følgt opp. Det blir foreslått auka løyvingar til marin bioprospektering
og til utbetring av fiskerihamner. Innsatsen mot ulovleg, uregulert
og urapportert fiske blir trappa opp. Jordbruksavtalen for 2009
gir grunnlag for ei vidare positiv utvikling i næringa og forsterkar
distriktsprofilen i næringspolitikken. Energisektoren blir prioritert
gjennom satsing på fornybare energikjelder, forsking og utvikling
av teknologi for karbonfangst og karbonlagring samt ei markert styrking av
kapasiteten på konsesjonsbehandlinga i Noregs vassdrags- og energidirektorat
(NVE). Næringsutvikling i nord blir prioritert gjennom mellom anna
ei forsterka ressurskartlegging i 2009.
Fleirtalet foreslår
å løyve nærmare 2,4 mrd. kroner meir i 2009 enn dei årlege økonomiske
rammene for Nasjonal transportplan 2006–2015 (NTP) skulle tilseie.
Med dette forslaget vil løyvingane til veg, jernbane og hamner ha
fått eit betydeleg løft. For perioden 2006–2009 sett under eitt
vil løyvingane for veg og jernbane vere nærmare 1,9 mrd. 2009-kroner høgare
enn dei økonomiske planrammene i NTP. Løyvingane til riksvegferjer
og rassikring av vegane har auka vesentleg meir enn føresett i NTP.
Inga tidlegare regjering har oppfylt NTP-rammene. Klimaforliket
mellom regjeringspartia og Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre
blir følgt opp på samferdselsområdet med forslag om auka løyvingar
til jernbanen, etablering av Transnova-prosjektet og ei dobling av
løyvinga til ordninga for betre kollektivtransport og mindre bilbruk
i byområda.
Gjennom ei historisk styrking av
kunst-, kultur- og frivilligformål gjennomfører regjeringspartia
Kulturløftet. Målet er at 1 pst. av utgiftene på statsbudsjettet
skal gå til kulturformål innan 2014. I forhold til saldert budsjett
2008 foreslår fleirtalet ein samla auke i løyvingane
til oppfølging av Kulturløftet med vel 748 mill. kroner. Med dette
er regjeringspartia i rute med Kulturløftet.
Det aller viktigaste tiltaket mot
fattigdom er å leggje til rette for at flest mogleg som kan arbeide,
får jobb med ei inntekt dei kan leve av. Fleirtalet legg derfor
opp til eit høgt nivå på arbeidsmarknadstiltaka i 2009. Innsatsen
overfor deltakarar på kvalifiseringsprogrammet blir styrkt. Fleirtalet vil
leggje om og styrkje bustøtteordninga. I budsjettet for 2009 blir
det foreslått ein auke i løyvinga på 303 mill. kroner til innfasing
av ny bustøtteordning frå 1. juli. Fullt innfasa vil det nye bustøtteregelverket
føre til auka bustøtte på om lag 1 mrd. kroner årleg. Også tiltaka
mot rusmisbruk er viktige for å betre levestandarden for vanskelegstilte. Fleirtalet foreslår vidare
å auke satsane i dei statlege, rettleiande retningslinjene for utmåling
av stønad til livsopphald med 5 pst. i tillegg til ordinær regulering
i tråd med pårekna vekst i konsumprisindeksen. I innstillinga til statsbudsjettet
for 2009 foreslår fleirtalet ein samla auke i løyvinga
til tiltak mot fattigdom på vel 1,2 mrd. kroner. Som følgje av den
ekstraordinære auken i folketrygda sin minstepensjon i trygdeoppgjeret
for 2008 blir utbetalingane til dette formålet auka med 1,25 mrd.
kroner i 2009.
Norsk nordområdepolitikk har som
mål å tryggje nasjonal suverenitet, sikre stabilitet i området, fremme
ansvarleg forvaltning av ressursane, tryggje miljøet og sikre norske
økonomiske interesser. I 2009-budsjettet blir det foreslått å auke
løyvingar til mellom anna oljevernberedskap, MAREANO-prosjektet,
slepebåtberedskap og område som miljø, reiseliv, kultur og kunnskapsinfrastruktur. Fleirtalet foreslår
ein auke i løyvingane til nordområda med 514 mill. kroner frå saldert
budsjett 2008.
I langtidsplanen for Forsvaret, som
nyleg er vedteken i Stortinget, er det lagt til grunn at forsvarsløyvingane
i perioden 2009–2012 skal trappast opp med 800 mill. kroner. Fleirtalet sitt
budsjettforslag for 2009 inneber at ein allereie i det første året
av langtidsplanperioden gjennomfører halvparten av denne opptrappinga
av løyvinga.
Å auke fedrar sin bruk av foreldrepermisjon
er sentralt for å styrkje fedrane si omsorgsrolle. Utviding av fedrekvota
er det mest effektive tiltaket for å auke fedrar sin bruk av foreldrepermisjon. Fleirtalet foreslår
derfor å utvide fedrekvota frå seks til ti veker med verknad for
fødslar og omsorgsovertaking frå og med 1. juli 2009. To av vekene
blir lagt til som ei forlenging av den samla stønadsperioden, medan dei
to andre vekene blir tekne av den delen av stønadsperioden som i
dag er til fordeling mellom foreldra.
Kommunane og fylkeskommunane er ansvarlege for
viktige velferdstenester som barnehagar, skule, kommunehelsetenester,
pleie- og omsorgstenester, kulturtilbod og tekniske tenester. Kommunesektoren skal
levere kvalitativt gode tenester tilpassa innbyggjarane sitt behov,
og ein god kommuneøkonomi er ein føresetnad for eit godt velferdstilbod
i heile landet.
Fleirtalet satsar på kommunane.
For treårsperioden 2006–2008 sett under eitt har kommunesektoren
sine samla inntekter auka reelt med 2,6 pst. i gjennomsnitt per
år, mot ein gjennomsnittleg årleg vekst på 2,2 pst. per år dei føregåande
15 åra. Den reelle veksten i kommunesektoren sine samla inntekter
frå 2007 til 2008 blir no anslått til 3,2 mrd. kroner eller 1,2 pst.
Fleirtalet sitt budsjettforslag
for 2009 fører vidare ei sterk satsing på kommunesektoren. Forslaget
inneber ein reell vekst i kommunesektoren sine samla inntekter på
vel 8,4 mrd. kroner eller 3,0 pst., rekna i forhold til anslaget
for kommunesektoren sine inntekter i 2008 i Revidert nasjonalbudsjett
2008. I tillegg til vekst i kommunesektoren sine frie inntekter foreslår fleirtalet auka
løyvingar til mellom anna barnehagesektoren, toppfinansieringsordninga
for ressurskrevjande tenester, kvalifiseringsprogram i regi av NAV-kontora,
omsorgsbustader og sjukeheimsplassar, rentekompensasjon for skuleanlegg
og kyrkjebygg og utviding av timetall i grunnskulen.
Veksten i kommunesektoren sine frie inntekter blir
anslått til i underkant av 4,7 mrd. kroner frå 2008 til 2009 rekna
i forhold til inntektsanslaget for 2008 i Revidert nasjonalbudsjett
2008. Av dette er 160 mill. kroner knytt til ein auke i satsen i
dei statlege, rettleiande retningslinjene for utmåling av økonomisk
sosialhjelp.
Fleirtalet sitt budsjettforslag
inneber ein vekst i kommunesektoren sine inntekter – både frie inntekter
og samla inntekter – som ligg 0,5–1 mrd. kroner over øvre grense
i dei intervalla som blei signaliserte i Kommuneproposisjonen 2009.
Rekna i forhold til anslag på rekneskap for
2008, der det blir teke omsyn til at skatteanslaget for 2008 er
justert opp i Nasjonalbudsjettet 2009, inneber budsjettforslaget
ein reell auke i dei samla inntektene på om lag 7,3 mrd. kroner,
eller 2,6 pst. Dei frie inntektene blir anslått reelt sett å auke
med 3,5 mrd. kroner eller 1,7 pst. rekna i forhold til anslag på
rekneskap for 2008.
Fleirtalet poengterer at kommuneopplegget inneber
at den reelle inntektsveksten i denne stortingsperioden samla sett
kan bli anslått til 10,9 pst. Målt i 2009-prisar tilsvarer det 28,6
mrd. kroner, 9 mrd. kroner meir enn veksten gjennom førre stortingsperiode.
Fleirtalet vil understreke
at den økonomiske situasjonen er uvanleg usikker, både internasjonalt og
i Noreg. I situasjonar med uro og problem er det viktig å vise politisk
handlekraft. Det inneber ikkje å handle så raskt og så kraftig som
råd, men å setje inn dei rette tiltaka til rett tid.
Fleirtalet vil peike på at det
under arbeidet med statsbudsjettet for 2009 blei klart at konjunkturane
var i ferd med å snu, og at finanskrisa ville få realøkonomiske
konsekvensar. Forslaget til statsbudsjett er ekspansivt. Det inneheld
ei sterk satsing på investeringar og bygg, mellom anna innan samferdsel,
skulebygg, basseng og universitet- og høgskulebygg. Etter at budsjettet
blei lagt fram, er det blitt tydelegare at den internasjonale finanskrisa
er endå større og meir omfattande enn det som tidlegare blei lagt
til grunn. I Noreg merkast finanskrisa no ved høge utlånsrenter
og at bedrifter og privatpersonar har problem med å få lån. Fleirtalet konstaterer
at dette primært skyldast høge pengemarknadsrenter og manglande
tillit mellom bankane. Fleirtalet understrekar kor
viktig det er å ha eit bank- og finansvesen som fungerer. Det er
ein føresetnad for at hjula skal gå rundt i resten av samfunnet. Fleirtalet meiner
at tiltaka i første rekkje må rettast inn mot det som er det aktuelle
problemet. Fleirtalet poengterer kor viktig det er
at innretning, dosering og rekkjefølgje på tiltak må vere tilpassa
situasjonen.
Fleirtalet viser til at Regjeringa
og Noregs Bank har teke grep for å bøte på likviditetskrisa. Stortinget
har samrøystes vedteke ein tiltakspakke for bankane, og sentralbanken
har i løpet av kort tid sett ned styringsrenta med til saman 1 prosentpoeng. Fleirtalet viser
også til at Stortinget har vedteke å utvide GIEK si garantiramme
for 2008 vesentleg. Fleirtalet legg stor vekt på
at desse tiltaka må få tid til å verke, før eventuelt nye tiltak
blir sette i verk. Fleirtalet har registrert at også
sentrale aktørar innan samfunns- og næringsliv har gitt uttrykk
for at det som er viktigast i første omgang er å få renta ned og
pengemarknaden til å fungere.
Fleirtalet konstaterer at det
har komme nedjusterte vekstanslag sidan budsjettforslaget blei lagt fram. Fleirtalet vil
likevel understreke at utviklinga framover er usikker, også på kort
sikt. Fleirtalet vil derfor be Regjeringa om å følgje
særs godt med på korleis økonomien generelt og situasjonen på arbeidsmarknaden
spesielt utviklar seg framover. I tillegg til ein særleg høg beredskap
vil fleirtalet understreke kor viktig det er at det
allereie no blir arbeidd med eventuelle nye tiltak, slik at desse
kan bli sette i verk raskt om det skulle bli nødvendig.
Fleirtalet legg til grunn at
Regjeringa held tett kontakt med Stortinget om desse spørsmåla.
Fleirtalet ønskjer å følgje opp
Regjeringa si satsing og foreslår i tillegg å løyve til saman 100
mill. kroner for å styrkje nokre utvalde område ytterlegare.
Fleirtalet meiner det er viktig
å satse på utdanning for barn og unge. Fleirtalet vil
styrkje arbeidet som blir gjort mot fråfall i den vidaregåande skulen.
Det er eit stort problem både for den enkelte og for samfunnet at
så mange elevar ikkje fullfører vidaregåande opplæring. Det er svært
viktig med tidleg innsats. Yrkesrettleiing i ungdomsskulen er avgjerande
for at ungdom skal velje rett utdanningsprogram i vidaregåande skule
og for at det tidleg skal bli avdekt om elevar treng alternativ
opplæring. For å styrkje denne innsatsen vil fleirtalet foreslå
å auke løyvinga til karrieresentra som er oppretta i alle fylke,
med 17 mill. kroner.
Fleirtalet ønskjer å prøve ut
ulike modellar for ein skuledag med god samanheng mellom skule og skulefritidsordning
(SFO). Målet er at SFO-aktivitetar skal byggje opp under gode læreprosessar
i skulen. Fleirtalet foreslår ei løyving på 6 mill.
kroner til tiltaket i 2009.
Fleirtalet er oppteke av at samfunnet
tek utgangspunkt i eit breitt kunnskapsomgrep for å ruste barn og
unge for framtida. I denne samanhengen spelar kunst og kultur ei
viktig rolle, og Norsk kulturskuleråd som består av 410 norske kommunar,
er ein viktig aktør i utviklinga av dette tilbodet. Fleirtalet foreslår
å bidra til eit betra kulturskuletilbod ved å auke støtta til Norsk
kulturskuleråds arbeid med 3 mill. kroner.
Fleirtalet viser til at det store
talet på mindreårige asylsøkjarar har gjort at det er blitt oppretta omsorgssenter
i fleire kommunar. Kommunane som har teke på seg dette store ansvaret,
har utfordringar knytt til kostnadene for grunnskuleutdanninga for desse
barna. Dette er barn som treng ekstra oppfølging, også i skulesamanheng. Fleirtalet går
derfor inn for at satsen for støtte til grunnskuleopplæringa for
mindreårige einslege asylsøkjarar blir auka frå 1. januar 2009. Fleirtalet foreslår
at det blir løyvt 15 mill. kroner til dette formålet.
Fleirtalet viser til behandlinga
av St. meld. nr. 14 (2006–2007), Frivillighet for alle, Innst. S.
nr. 104 (2007–2008) der ein samla komité understrekar kor viktig
det er å auke grunnstøtta til frivillige organisasjonar. Fleirtalet meiner
auka grunnstøtte vil gi organisasjonane større rom for å setje i
gang aktivitetar i tråd med eigne prioriteringar og vedtekne planar. Fleirtalet ser
det som sentralt å styrkje arbeidet med barn og unge og vil derfor
auke løyvingane til frivillige organisasjonar som jobbar med barn
og unge med 8 mill. kroner.
Fleirtalet vil understreke kor
viktig det er at vi har desentraliserte universitets- og høgskuletilbod, som
for mange er einaste realistiske alternativ for å verkeleggjere
ønske og behov for etter- og vidareutdanning. Fleirtalet meiner
Studiesenteret.no i denne samanhengen representerer eit verdifullt
supplement til dei desentraliserte tilboda som er organiserte direkte
gjennom høgskulane og foreslår derfor å løyve 2 mill. kroner til
drift av Studiesenteret.no.
Fleirtalet viser til Regjeringa
sitt arbeid innanfor fattigdom og rusomsorg. Fleirtalet ønskjer
å styrkje innsatsen innanfor rusfeltet ytterlegare ved å løyve 5
mill. kroner meir til rusmeistringseiningar i fengsla. Slike einingar
eksisterer i dag, mellom anna i Bergen fengsel, på Bretvedt og i
Bodø. Desse einingane gir rusavhengige eit tilbod om å bruke soningstida
til behandling. Spesielt er det viktig å styrkje innsatsen overfor
unge innsette.
Fleirtalet meiner at tiltak på
rusfeltet er ein viktig del av arbeidet mot fattigdom. Fleirtalet viser
til at ei av hovudutfordringane for personar med rusproblem er å
skape eit meiningsfullt tilvere som rusfri etter rehabilitering.
Det er ofte nødvendig med tett oppfølging over lang tid. Fleirtalet viser
til at mange frivillige organisasjonar gir gode lågterskeltilbod
innan butrening og fritidsaktivitetar. Det er viktig å gi frivillige
organisasjonar høve til å vidareutvikle slike tiltak. Fleirtalet ønskjer
derfor å styrkje dette arbeidet med 10 mill. kroner.
Fleirtalet viser til at Institutt
for Sjelesorg ved Modum Bad har eit viktig lågterskeltilbod for
menneske som ikkje treng psykiatrisk behandling, men som treng livshjelp
for lettare å komme gjennom andre typar utfordringar. Personar som
bruker tilbodet, kjem ofte fordi dei slit med sorg, konfliktar,
sekterisme, sjølvmordstankar, at dei er einsame, utbrende o.a. Fleirtalet vil
støtte opp om dette viktige tilbodet og foreslår derfor å løyve
1 mill. kroner til dette formålet.
Fleirtalet vil understreke kor
viktig ei god primærhelseteneste er for helsa og tryggleiken til
folk. Heile 90 pst. av befolkninga får si behandling i primærhelsetenesta.
Etablering av interkommunal legevakt har vist seg å vere eit godt
tiltak for å styrkje rekrutteringa av legar til distrikta. Fleirtalet vil derfor
foreslå at løyvinga til dette formålet blir auka med 3 mill. kroner.
Fleirtalet viser til Ot.prp.
nr. 48 (2007–2008) Lov om endringer i straffeloven 1902 og straffeprosessloven
(kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling mv.),
og Innst. O. nr. 3 (2008–2009) vedrørende kriminalisering av kjøp
av seksuell omgang eller handling. Fleirtalet er
einig i at prostitusjon må motarbeidast med mange tiltak og foreslår
at det blir løyvt 10 mill. kroner som blir øyremerkt ein prosjektpott
der ulike organisasjonar og etatar kan søkje om støtte til prosjekt/tiltak
som kan hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon. Fleirtalet forslår
i tillegg ein auke på 3 mill. kroner som blir øyremerkt politiet
sitt arbeid med å prioritere etterforsking av brot mot det kommande
lovforbodet.
Fleirtalet viser til at forsøksordninga
med servicehundar er avslutta. Servicehundar er eit relativt nytt
hjelpemiddel for personar med nedsett funksjonsevne i Noreg. Fleirtalet meiner
enkeltpersonar sine svært positive erfaringar med servicehund, samt
vellykka ordningar i andre land, gir grunnlag for å støtte eit forsøksprosjekt. Fleirtalet foreslår
at det blir løyvt 3 mill. kroner til eit forsøk med servicehund
i regi av NAV.
Som ein del av kampen mot fattigdom foreslår fleirtalet å
auke støtta til Gjeldsofferalliansen med 0,5 mill. kroner og Aleineforeldreforeininga
med 0,5 mill. kroner.
Fleirtalet meiner det er viktig
å styrkje arbeidet til frivillige organisasjonar, forskingsmiljø
og andre som jobbar med fred og konfliktløysing og vil derfor styrkje
fredsorganisasjonane og opplysningsarbeidet for fred med 1 mill.
kroner.
Fleirtalet meiner det er behov
for å styrkje kompetansen på energieffektivisering og miljøvennleg
energiomlegging i heile byggjenæringa. Fleirtalet vil
derfor auke løyvinga til Lågenergiprogrammet med 3 mill. kroner.
Fleirtalet viser til at det dei
siste åra er brukt betydelege beløp til kjøp og tilrettelegging
av friluftsareal. For at folk skal kunne få tilgang til desse områda,
er det nødvendig at dei blir rydda og haldne ved like, og at tilgjenget
til områda blir sikra. Fleirtalet foreslår derfor
å løyve 5 mill. kroner til dette arbeidet.
Fleirtalet ønskjer å styrkje
forvaltninga av naturreservata i Buskerud og foreslår å løyve 1
mill. kroner til ei stilling knytt til lensmannskontoret i Sigdal
eller Rollag.
Fleirtalet viser til den verdien
Telemarkskanalen har som nasjonalt kulturminne, reiselivsfyrtårn og
flomsikringsanlegg og ønskjer å støtte arbeidet med opprustning
av Telemarkskanalen med 2 mill. kroner.
Fleirtalet viser til det arbeidet
som blir gjort av Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Fleirtalet foreslår
å støtte Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk med ei løyving på 1 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at norsk
økonomi har vært inne i en lang vekstperiode. Nå ser det ut til
at det blir bråstopp i økonomien og arbeidsledigheten kommer til
å øke. Disse medlemmer er kritiske til at Regjeringen
ikke har brukt de gode årene til å investere i morgendagens velferd,
og nå øker skattene for bedrifter som slåss for å redde arbeidsplassene. Disse
medlemmer visere til sine respektive partiers alternative
budsjetter hvor det både fremmes forslag som vil bedre rammebetingelsene
for bedriftene og arbeidsplassene, samtidig som det satses sterkere
på målrettede fattigdomstiltak enn Regjeringen har foreslått.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre konstaterer at regjeringspartiene etter
flere dagers forhandlinger har fordelt 100 mill. kroner, som tas
fra "ymseposten", på en rekke mindre lokale markeringssaker. Disse
medlemmer er overrasket over at regjeringspartiene velger
en slik prioritering fremfor å fremme tiltak som kunne ha bedret
budsjettets evne til å møte de utfordringer Norge vil stå overfor
i 2009. Disse medlemmer mener at mange av forslagene regjeringspartiene
fremmer er gode tiltak, men legger til grunn at flere av disse kan
prioriteres innenfor det budsjettet som vedtas. Disse medlemmer vil
i stedet dele de samme 100 mill. kronene på to viktige områder.
I partienes respektive budsjetter settes det av ytterligere 50 mill.
kroner til næringsrettet forskning for å bidra til ny optimisme
og fremgang, og 50 mill. kroner til støtte til lokale tiltak for
å hjelpe mennesker ut av fattigdom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at i statsbudsjettet for 2009 baserer Regjeringen seg på økonomiske
anslag som for lengst er utdatert. Norges Bank, Statistisk Sentralbyrå
og NAV har senere presentert oppdaterte tall, som viser at de økonomiske
utsiktene for Norge er betydelig verre enn det Regjeringen legger
til grunn.
Mens Regjeringen anslår at den økonomiske veksten
til neste år vil bli 2 pst., anslår Norges Bank at vi til neste
år vil få tilnærmet nullvekst i økonomien. Mens Regjeringen anslår
at arbeidsledigheten vil være på 2,75 pst. til neste år, anslår
NAV at den sannsynlige ledigheten vil nærme seg 4 pst. Videre anslår Regjeringen
at veksten i det private konsumet i 2009 vil øke, mens alle andre
prognoser anslår at konsumet vil synke markant. Regjeringens skatteinntektsberegninger
for kommunene er anslått til 7,5 pst., mens de sannsynlige skatteinntektstallene
vil ligge langt lavere.
På bakgrunn av at Regjeringen har lagt inn altfor optimistiske
prognoser for utviklingen i norsk økonomi, mener disse medlemmer at
det fremlagte statsbudsjettet er lite egnet for å møte de utfordringene
Norge står overfor.
Med bakgrunn i oppdaterte beregninger for den økonomiske
utviklingen legger disse medlemmer frem ekstraordinære
budsjettiltak hvor formålet er å redusere de negative ringvirkningene
som de økonomiske nedgangstidene vil ha for næringslivet og folk
flest.
De ekstraordinære budsjettiltakene omfatter
bygging og vedlikehold av infrastruktur med fokus på veier, jernbane,
skolebygg, sykehjem og kirker. Gjennom en slik satsing vil norsk
infrastruktur få et etterlengtet løft, samtidig som slike offentlige
prosjekter vil kunne sysselsette arbeidstakere innenfor bygg- og
anleggssektoren som ellers ville kunne bli permittert eller arbeidsledige.
Slike tiltak vil være en "vinn-vinn" situasjon for alle parter.
Som en del av de nevnte budsjettiltakene foreslår disse
medlemmer videre at det neste år gis ekstraordinære skatte-
og avgiftslettelser med fokus på de med lavere og midlere inntekter.
For at disse tiltakene skal ha de ønskede virkninger, foreslår disse medlemmer at
skattelettelsene gis gjennom økt minstefradrag og økt personfradrag. Disse
medlemmer foreslår også en reduksjon i formueskatten slik
at flere bedrifter og enkeltpersoner kan benytte sin kapital til
reinvesteringer i næringslivet.
På avgiftssiden foreslår disse medlemmer ekstraordinære
reduksjoner på dokumentavgiften ved anskaffelse av bolig, noe som
gjør det rimeligere å komme seg inn på boligmarkedet.
Disse medlemmers ekstraordinære
budsjettiltak har en ramme på 17 mrd. kroner. Provenyet knyttet
til tiltakene er innarbeidet i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
INFRASTRUKTUR | |
Samferdsel (Transport/kommunikasjon)
| 4 mrd. kroner |
Øremerkede tilskudd
til vedlikehold av kommunale bygg og infrastruktur | 3 mrd. kroner |
| |
SKATTE- OG
AVGIFTSLETTELSER | |
Personfradrag
| 3 mrd. kroner |
Minstefradrag
| 4 mrd. kroner |
Minstefradrag
(pensjonister) | 1,6 mrd. kroner |
Formueskatt | 0,8 mrd. kroner |
Dokumentavgift | 0,6 mrd. kroner |
TOTALT | 17 mrd. kroner |
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets budsjettforslag viser en alternativ måte å løse utfordringene
Norge står overfor, både innenfor den økonomiske politikken så vel
som på andre samfunnsområder. Hovedfokus er behovet for en ny og bedre
økonomisk politikk. Prioriteringer som foretas i dette budsjettet
må sees i den sammenheng.
Fremskrittspartiet ønsker å stimulere tilbudssiden
i økonomien og legge til rette for vekst i bruttonasjonalproduktet
(BNP).
Disse medlemmer fremmer forslag
om bevilgninger på viktige områder og skatte- og avgiftsopplegg
over det ordinære statsbudsjettet, forslag til utenlandsbudsjett,
strukturtiltak, lovendringsforslag samt forslag til endringer og
omorganisering av offentlig virksomhet. Mange forslag har et langsiktig
perspektiv og vil ikke nødvendigvis ha målbar virkning for kommende
budsjettår. De vil like fullt være av stor betydning for økonomiens
virkemåte i tiden fremover.
Disse medlemmer mener økonomisk
vekst først og fremst burde komme som et resultat av økt produktivitet
og innovasjon i norsk industri og øvrig næringsliv. En høyere vekstrate
vil ha betydelige konsekvenser for den generelle velferdsutviklingen. Dette
vil også gjøre Norge bedre rustet til å møte de økonomiske utfordringene
den kommende eldrebølgen vil medføre. Dette krever en økonomisk
politikk som på kort og mellomlang sikt mobiliserer ressurser og
øker effektiviteten, og som på lang sikt har ambisjoner om at Norge
skal være ledende i produktivitetsutviklingen internasjonalt.
Dagens budsjettsystem er i mange tilfeller det største
hinderet for gjennomføringen av store og nødvendige reformer. For
å synliggjøre langsiktige effekter i den økonomiske politikken,
er det derfor nødvendig å innføre mer grundig langtidsbudsjettering
i Norge. Samtidig må man i større grad være opptatt av å skille
mellom penger brukt til forbruk, penger som er investert og penger
brukt innenlands og utenlands. Dette påvirker økonomien på ulike måter.
Disse medlemmer kutter i sitt
alternative budsjett for 2009 i offentlig forbruk og byråkrati innenfor
alle områder. Etter omprioriteringer til formål disse medlemmer synes
er viktige, viser det alternative budsjettet nettokutt på 8,5 mrd.
kroner. Bruttokutt er langt høyere.
Disse medlemmer vil ha kraftige
reduksjoner i skatte- og avgiftssatsene og reduserer det totale skattetrykket
med 28,4 mrd. kroner. Dette gir en økt innenlands anvendelse av
oljepenger med 21,9 mrd. kroner der investeringer er prioritert.
Disse medlemmer prioriterer skattelettelser som
kommer folk flest til gode. Fremskrittspartiet ønsker gjennom budsjettet
å fremme bedre rammevilkår for det private næringsliv, redusere
subsidier til blant annet jordbruket, øke statlige realinvesteringer og
effektivisere av offentlig sektor. Disse medlemmer ønsker
en smartere anvendelse av oljepengene, og et samfunn som fremmer
arbeidsglede og skaperevne.
Tabellen nedenfor viser hovedtall og prioriteringer,
samt overføring til Statens pensjonsfond (oljefondet) på hele 414
mrd. kroner.
Tabellen hensyntar ikke Regjeringens tilleggsproposisjoner
1–5 og alternativt posteringsforslag for 100 mill. kroner ekstra
foreslått av Regjeringen i budsjettbehandlingens siste fase, og
som opposisjonen fant alternativ anvendelse av innen fattigdomsbekjempelse
og forskning.
FORSLAG TIL BUDSJETT
- HOVEDOVERSIKT - Frp 2009 | Endringer ifht.
Regjeringen |
| (mill. kroner) |
| | 2009 | 2008 |
REDUSERTE
OFFENTLIGE UTGIFTER/REDUSERTE INNTEKTER | | | |
| | | |
REDUSERT OFFENTLIG
FORBRUK I BUDSJETTRAMMENE (- er kutt i kostnader) | | -8
695 | -14 810 |
REDUSERTE OFFENTLIGE
INNTEKTER | | 30 638 | 22 230 |
| | 21
944 | 7 421 |
| | | |
UTENLANDSBUDSJETTET | | 9 280 | 7 495 |
| | | |
OVERFØRING TIL
StatENS PENSJONSFOND REGJERINGEN (oljefondet) | | 445 700 | 344 000 |
OVERFØRING TIL StatENS PENSJONSFOND
FRP Alt BUD (oljefondet) | | 414 476 | 329 084 |
REDUSERTE/ØKTE
OFFENTLIGE UTGIFTER | %-kutt i ramme | 2009 | 2008 |
STATSFORVALTNING
Ramme 1 | -11
% | -1
346 | -271 |
FAMILIE/FORBRUKER
Ramme 2 | 0
% | 13 | -340 |
KULTUR Ramme 3 | -16
% | -940 | -872 |
UTENRIKS Ramme
4 | -36
% | -10
969 | -9 679 |
JUSTIS Ramme 5 | 6
% | 926 | 753 |
KOMMUNAL/INNVANDRING
Ramme 6 | -17
% | -1
984 | -2 663 |
ARBEID/SOSIAL/DAGPENGER
Ramme 7 | 0
% | -973 | -821 |
FORSVAR Ramme
8 | 6
% | 2
085 | 2 000 |
NÆRING Ramme 9 | 1
% | 42 | -103 |
FISKERI Ramme
10 | -2
% | -12 | -25 |
LANDBRUK Ramme
11 | -47
% | -6
492 | -6 215 |
ENERGI Ramme 12 | 1
% | -940 | -889 |
MILJØ Ramme 13 | -6
% | -211 | 11 |
KONTROLL Ramme
14 | -2
% | -30 | -16 |
HELSE Ramme 15 | 4
% | 5
502 | 1 907 |
KUNNSKAP Ramme
16 | 2
% | 774 | 808 |
TRANSPORT/KOMMUNIKASJON
Ramme 17 | 18
% | 5
129 | 2 190 |
RAMMETILSKUDD
KOMMUNER Ramme 18 | 2
% | 1
328 | 600 |
FINANS Ramme 21 | -2 % | -595 | -1 185 |
SUM REDUKSJON
OFFENTLIGE UTGIFTER | -1 % | -8 695 | -14 810 |
Fremskrittspartiets
skatteopplegg for 2009 | | 2009 |
Nulle Regjeringens
skjerpelser | | |
Ikke innføre ny
metode for verdsettelse av næringseiendom, ikke øke | | |
ligningsverdier
for bolig, fritidsbolig, ikke fjerne 80-prosentregelen | 480 | |
Beholde skattefritak
for brann og husdyrforsikringsselskap | 360 | |
Ikke stramme inn
fritaksmetoden | 225 | |
Ikke øke avgiften
for alkoholfrie drikkevarer opp til nivået på lettøl | 550 | |
Ikke øke avgiften
på snus med 10 pst. | 30 | |
| | 1 645 |
INNTEKTSSKATTER | | |
Opprydning/forenkling | | |
Fjerne fagforeningsfradraget | -1 140 | |
| | -1 140 |
Ytterligere lettelser | | |
Personfradrag
økes fra 40.800/81.600 til 47.000/94.000 | 4 104 | |
Minstefradrag
økes fra 70.350 til 82.000 (samme sats - 36 pst.). | 5 347 | |
Minstefradraget
for pensjonister settes til 58.900/26 pst. til 72.000 kr/36 pst. | 3 612 | |
Innslagspunkt
for toppskatt trinn 1 økes fra 441.000 kr til 500.000 kr | 3 104 | |
Øke særfradraget
for alder og uførhet fra 19.368 kr til 20.376 kr | 50 | |
Gjeninnføre valgfri
sjablongregel kr 9.180 for store sykdomsutgifter (diabetes) | 140 | |
Frikortgrensen
økes fra 40.000 kr til 70.000 kr | 425 | |
Ingen avkorting
av alderspensjon mot arbeidsinntekt (over 69 år), økt skatteinntekt | -50 | |
| | 16 732 |
KAPITALSKATTER | | |
Fjerne arveavgiften | 340 | |
Bunnfradrag i
formueskatten økes fra 220.000 til 750.000 kr (Regjeringen 470.000
kr) | 1 425 | |
| | 1 765 |
NÆRINGSBESKATNING | | |
Øke avskrivningssatsen
for saldogruppe d) maskiner til 25 pst. | 465 | |
| | 465 |
AVGIFTER | | |
Bil | | |
Reduksjon av avgift
på bensin inkl mva fra 1. jan med 1,25 kr | 1 549 | |
Reduksjon av avgift
på diesel inkl mva fra 1. jan med 1,25 kr | 2 267 | |
Engangsavgiften
reduseres med 10 pst. | 1 200 | |
| | 5 016 |
Grensehandel | | |
Alkoholavgifter,
øl, vin og brennevin reduseres med 10 pst. | 670 | |
Tobakksavgifter
reduseres 10 pst. | 490 | |
| | 1 160 |
Tollreduksjoner | | |
Fjerne toll på
varer fra U-land (OECD-listen) | 570 | |
| | 570 |
Annet | | |
Redusere el-avgiften
med 2 øre per kWh | 880 | |
Dokumentavgift
reduseres med 20 pst. som et første steg | 1 200 | |
Reduserte avgifter
i matforvaltningen | 185 | |
Diverse, Skattefunn
m.m. | 100 | |
| | 2 365 |
| | |
SUM SKATTELETTELSER
Ramme 22 | | 28 578 |
| | |
UTBYTTE Ramme
23 | | |
Mindre utbytte
fra statens selskaper (provenytap): | | |
Ikke ta utbytte
fra DnBNOR | 2 000 | |
Entra Eiendom
AS | 60 | |
| | 2 060 |
| | |
SUM REDUKSJON
OFFENTLIGE INNTEKTER | | 30 638 |
PLASSERING
AV OLJEPENGENE I FOND (POSTER UTEN RESULTATVIRKNING) |
Infrastrukturfond | 60 000 |
Forskningsfondet,
egenkapital | 22 000 |
Fond for energi-
og petroleumsforskning | 10 000 |
Fond for fornybar
energi | 10 000 |
Argentum | 5 000 |
Avvikle Samefolkets fond og
Romanifolkets fond | -168 |
Sum | 106 832 |
UTENLANDSBUDSJETTET
- utgifter til investeringer og tiltak utenfor Norge (kap. 6) | |
HELSE: Sykehusutstyr | 500 |
FORSVAR: Nyanskaffelser,
utstyr | 2 000 |
KUNNSKAP: Utstyr
til universiteter og høyskoler | 480 |
NÆRING: Markedsføring
av Norge, bl.a som vinterdestinasjon | 1 000 |
JUSTIS: Investeringsbudsjett
politiet | 100 |
SAMFERDSEL: Riksveiinvesteringer
utført av utenlandske entreprenører | 4 000 |
UTENRIKS: Sykdomsbekjempelse
i utlandet, AIDS, malaria, etc. | 1 200 |
Sum | 9 280 |
Dagens handlingsregel for bruk av olje- og gassinntekter ble vedtatt av Stortinget i 2001. Handlingsregelen tilsier at Norge skal fase inn penger over statsbudsjettet på bakgrunn av avkastning på Statens pensjonsfond – Utland (SPU), estimert til 4 pst. av realkapitalen. På bakgrunn av veksten i SPU har den estimerte avkastningen økt gradvis fra 2002. I 2009 er avkastningen beregnet å bli 92 mrd. kroner. Regjeringens estimat for den videre veksten i SPU tilsier at størrelsen på fondet anslås til 4 769 mrd. kroner i 2015, og vil dermed gi 190 mrd. kroner til bruk over statsbudsjettet.
Disse medlemmer mener dagens handlingsregel er lite egnet til saldering av statsbudsjettene. Handlingsregelen forholder seg ikke til hvor, når eller hvordan oljeinntektene brukes, og den skiller ikke mellom oljepenger brukt til skatte- og avgiftslettelser, offentlige realinvesteringer eller offentlig forbruk. Handlingsregelen gir derfor ingen indikasjoner på om hvorvidt Regjeringen fører en bærekraftig finanspolitikk.
En handlingsregel bør i første rekke kunne definere pengenes ulike virkninger på norsk økonomi over tid, og samtidig skille mellom løpende utgifter og investeringer. Disse medlemmer ønsker derfor å erstatte dagens handlingsregel med retningsregler hvor det innføres en øvre grense for årlig vekst i offentlig forbruk begrenset ut i fra veksten i norsk økonomi.
Parallelt ønsker disse medlemmer å foreta samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer på bakgrunn av kapasitet hos norske og utenlandske leverandører. Forutsetningen for slike investeringer må være at lønnsomheten vurderes på bakgrunn av levetidskostnader og konsekvensanalyser beregnet over flere år.
Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2009 anslås til 2 915 mrd. kroner. Netto avsetning i Statens pensjonsfond – Utland, der overføringene til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til om lag 359 mrd. kroner for 2009. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond, der også renter og utbytte på kapitalen i fondet er medregnet, anslås til vel 446 mrd. kroner.
Figuren viser forskjellen på forventede oljeinntekter, Regjeringens bruk av oljepenger og disse medlemmers omdisponering av oljepenger i 2009. Inkludert utenlandsbudsjettet på 9,2 mrd. kroner innebærer Fremskrittspartiets alternative budsjettopplegg et økt finansieringsbehov på 31,2 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Illustrasjonen under viser utslaget i mrd. kroner for Statens pensjonsfond med Fremskrittspartiets finansiering av skatteletten på fastlandet via skatteinntekter fra norsk sokkel. Den mørkeste stolpen er størrelsen på fondet med Fremskrittspatiets alternative budsjett.
Disse medlemmer mener
at en reduksjon og forenkling av skatte- og avgiftssystemet bedre
vil legge til rette for økt verdiskapning og trygge arbeidsplasser
i Norge, noe som igjen vil være det beste grunnlaget for å sikre
en god velferd. Disse medlemmer viser også til at
Norge både har et høyt skattenivå og et svært høyt avgiftsnivå.
Dette gjør at den totale skatte- og avgiftsbelastningen er blant
de høyeste i verden.
Disse medlemmer vil påpeke at
skattetrykket ikke kan beregnes ved ensidig å fokusere på skatt på
lønn. Avgifter tar også en stor del av den enkeltes opptjente inntekt.
Ser man avgiftene på varene og skatt på lønnen man kjøper varene
for under ett (kjøpsmarginalskatten) finner man på flere varer at skattetrykket
på kan komme opp 80–90 pst.
Politikere i andre partier og enkelte
fremtredende økonomer har i flere år hevdet at disse medlemmers alternative
statsbudsjetter vil føre til større press i norsk økonomi, høyere
inflasjon, noe som igjen ville ha ført til at Norges Bank ville
ha satt opp renten. Bakgrunnen for disse påstandene var at disse
medlemmer ikke forholder seg til handlingsregelen for innfasing
av olje- og gassinntekter i norsk økonomi.
Til tross for disse medlemmers henvisninger til
økonomisk teori og empiriske fakta, fortsatte ovennevnte ubegrunnede
påstander å florere i mediene og i det politiske miljøet. På denne
bakgrunn besluttet disse medlemmer å oversende sine alternative
statsbudsjetter for årene 2007 og 2008 til Statistisk Sentralbyrå
(SSB), slik at byrået kunne benytte sine anerkjente økonomiske modeller
for å beregne virkningene av budsjettene.
Ikke uventet viste SSBs beregninger at påstandene
fra våre politiske motstandere og deres allierte økonomer var ubegrunnet.
SSB har to på rad slått fast at disse medlemmers alternative
statsbudsjetter for 2007 og 2008 ville isolert sett ført til henholdsvis 0,7
pst. og 0,3 pst. lavere inflasjon enn med Regjeringens opplegg.
Dette ville gitt signaler til Norges Bank om å sette ned renten.
Bakgrunnen for denne konklusjonen er først og fremst disse
medlemmers villighet til å redusere det offentlige forbruket, noe
som ville ført flere folk over fra offentlig administrasjon til
verdiskapende virksomhet i privat sektor. Effekten av disse
medlemmers skatte- og avgiftslettelser vil gjøre folk mindre
avhengig av offentlige overføringer, samtidig som tilbudet på arbeidskraft
vil øke.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i forbindelse med Stortingets behandling av Revidert
nasjonalbudsjett hvert år vanligvis ikke tar omkamp om saker vi
har tapt, ei heller fremmer omfattende forslag. Da Regjeringens
prognoser for 2009 er heftet med stor usikkerhet, og vi trolig får
et år preget av fortsatt finansiell uro internasjonalt som også
kan få konsekvenser for norsk økonomi, tar disse medlemmer forbehold
om at vi i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2009
kan velge å fremme en rekke nødvendige forslag for å møte den situasjonen. Disse
medlemmer ber også Regjeringen komme til Stortinget med eventuelle
budsjettjusteringer fortløpende hvis situasjonen skulle tilsi dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Norge har opplevd en enestående sterk vekstperiode. Lav arbeidsledighet
og sterk vekst i skatteinntektene har gjort det mulig å bygge ut
velferden. I løpet av 2008 ble det åpenbart at den internasjonale finanskrisen
også ville få konsekvenser for Norge. Nå viser den sine realøkonomiske
konsekvenser. Veksten i økonomien stopper opp, investeringene går ned
og arbeidsledigheten øker.
Disse medlemmer mener at man
i gode tider må legge grunnlaget for trygghet og vekst. Regjeringen
har ikke prioritert investeringer i fremtidig velferd. Moderniseringen
av offentlig sektor har stoppet opp. Den har ikke brukt sitt store
handlingsrom til å investere tilstrekkelig i ny infrastruktur, og
kunnskap og forskning har vært nedprioritert. Samtidig har de økt
skattene – særlig for bedriftene. Det rammer arbeidsplassene, og
gjør at Norge er dårligere rustet til å møte nedgangstider.
Regjeringens budsjett for 2009 handler mer om løfter
som ble gitt, enn oppgaver som skal løses. Nå er utfordringen å
skape trygghet for hjem og jobb, og skape ny optimisme. Da er ikke
svaret å bruke det økonomiske handlingsrommet ensidig på offentlig sektor,
og sende en enda større skatteregning til bedriftene som slåss for
å redde arbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett for 2009. Det er etter disse medlemmers mening
bedre tilpasset den økonomiske situasjonen Norge nå befinner seg
i. Det er et første steg for å få Norge ut av nedgangskonjunkturen,
og igjen skape trygghet og optimisme.
Disse medlemmer mener det er
viktig at finanspolitikken gir rom for Norges Bank til å sette ned
renten. Regjeringens budsjett er ekspansivt. Med lav eller ingen
vekst i økonomien bør det likevel være rom for lavere rente. I sitt
alternative budsjett vil Høyre derfor legge seg på samme nivå som
Regjeringen når det gjelder bruk av penger fra pensjonsfondet. Det
er imidlertid behov for nye løsninger og en annen innretning av
budsjettet. Høyre prioriterer en lavere skatteregning for små og
store bedrifter for å trygge arbeidsplasser, lavere skatt på lave
og vanlige lønnsinntekter og en sterkere satsing på veibygging og
kunnskap.
Reduserte offentlige
utgifter | 7 812 mill. kroner |
Inntektsøkninger
inkl skatteveksling | 3 021 mill. kroner |
Skattereduksjoner:
Påløpt 11 322 mill. kroner, Bokført | 6 376 mill. kroner |
Utgiftsprioriteringer | 4 457 mill. kroner |
Disse medlemmer viser til at
Høyre gjør følgende hovedprioriteringer i alternativt budsjett for 2009:
Trygghet for hjem
og jobb. Høyre fører en ansvarlig økonomisk politikk med lavere
skatter for små og store bedrifter for å trygge arbeidsplassene.
Høyre foreslår å senke skattene på vanlige lønnsinntekter for å
gjøre det mer lønnsomt å jobbe.
Ny optimisme. Høyre legger til rette for
økt aktivitet i økonomien og større satsing på innovasjon gjennom
økte investeringer i veibygging og større satsing på kunnskap og
forskning.
Nye løsninger. Høyre vil modernisere offentlig sektor
og gi mer til dem som trenger det mest. Høyre følger opp løftene
om mer kvalitet i omsorgen og økt satsing på rehabilitering, og
satser på målrettede fattigdomstiltak. Høyre foreslår å styrke politiet
for å gi folk nødvendig trygghet i hverdagen.
Disse medlemmer viser
til at statsbudsjettet for 2009 er Regjeringens siste. Til tross
for en rekordstor økning i det økonomiske handlingsrommet klarer
den ikke å innfri sine løfter. Regjeringen befinner seg i en selvforskyldt
forventningskrise. Fattigdommen er ikke utryddet, eldreomsorgen
skinner ikke, kommuneøkonomien er stram og satsningen på høyere
utdanning og forskning ble ikke mer enn å rette opp egne kutt fra
tidligere år. Det er bemanningskrise i politiet med over 410 ledige
stillinger ved inngangen til november. Helsekøene vokser, moderniseringen
av offentlig sektor har stoppet opp. Regjeringens angst for private
tilbud gir folk et dårligere tilbud og mindre valgfrihet.
Disse medlemmer mener at Regjeringen
har prioritert dårlig, og fått lite ut av ressursene. Svaret på
alle problemer har vært mer penger, ikke nye løsninger. Dermed har
kostnadsveksten langt på vei spist opp de økte bevilgningene. Et
eksempel på dette er samferdselssektoren hvor det helt riktig bevilges mer
penger nå enn for fire år siden. Men på grunn av kostnadsveksten
bygges det likevel mindre vei nå enn under regjeringen Bondevik
II.
Disse medlemmer mener at Regjeringen
på ingen måte har forberedt norsk økonomi på den nedturen som er
i vente. Den kostnadsmessige konkurranseevnen er svekket hvert år.
NHO sitt konkurransebarometer viser at norske bedrifter taper i
konkurransen på viktige områder på grunn av manglende satsing på
kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. Regjeringen
sviktet i gode tider, og mange bedrifter og lokalsamfunn står nå dårligere
rustet i møte med usikre tider.
Disse medlemmer viser
til at Høyre og regjeringen Bondevik II overtok styringen av landet
i 2001 i en utfordrende situasjon i norsk økonomi. Rentene lå langt
over europeiske renter, arbeidsledigheten var stigende og konkurranseevnen
svakere enn på lenge etter flere år med særnorsk lønnsvekst. Da kronen
i tillegg ble rekordsterk gjennom 2002 fikk mange bedrifter store
utfordringer og nedbemanning fulgte. I denne vanskelige perioden
bidro regjeringen Bondevik IIs politikk å snu pessimisme til optimisme.
Gjennom fokus på vekstfremmende skattereduksjoner
for bedrifter og ansatte, kombinert med ansvarlig økonomisk politikk
som fikk renten ned på europeisk nivå snudde både investeringer
og sysselsetting opp igjen. Sammen med god utvikling i råvarepriser
la dette grunnlaget for en vekstperiode fra 2003 til 2007. Skatteinntektene
anslås i budsjettet å bli 185 mrd. kroner høyere i 2009 enn da Regjeringen tok
over. Det er derfor ikke grunnlag for å hevde at valget står mellom
"skattelette og velferd". Den sterke veksten i skatteinntektene
kom i etterkant av regjeringen Bondevik IIs skattelettelser.
Disse medlemmer viser
til at Høyre har i sine alternative budsjett for 2006 til 2009 vært
opptatt av å dempe kostnadspresset i økonomien. Disse medlemmer fremmet
en serie forslag som ville ha bidratt til å øke vekstevnen i økonomien,
og dermed ville dempet presset på renten og kronekursen. Dette innebefatter
strukturtiltak som ville ha økt konkurransen i markedet, som ville
ha bidratt til nye løsninger i offentlig sektor, gitt økt arbeidstilbud
og stimulert til mer privat sparing.
Den borgerlige regjeringen, regjeringen Bondevik
II, sin næringsvennlige politikk skapte gode tider for bedriftene
gjennom vekstfremmende skattereduksjoner, investeringer i forskning
og samferdsel. Ifølge en nylig offentliggjort NHO analyse ble nesten 9
av 10 kroner i økt handlingsrom, fra økningen i pensjonsfondet og
den økonomiske veksten, i 2002–2005 investert i økonomiens langsiktige
vekstevne. Det la til rette for gode tider.
Regjeringen har 185 mrd. kroner mer i skatteinntekter
i 2009 enn den borgerlige regjeringen hadde i 2005. Det skyldes
bl.a. den økonomiske veksten som det ble lagt til rette for i den
perioden Høyre satt i regjering. I tillegg har økt oljepris gitt
en eventyrlig vekst i handlingsrommet som er gitt fra Statens Pensjonsfond
– Utland. Regjeringen har brukt om lag 15 pst. av sitt økte handlingsrom
på vekstfremmende tiltak. Det har vært en markert vekst i offentlige
utgifter, men de har ikke gått til vekstfremmende tiltak.
Disse medlemmer viser
til at de mest ekspansive budsjettene etter år 2000 er lagt frem
av Regjeringen på toppen av høykonjunkturen. Det har bidratt til
å øke presset på renten. I sine alternative budsjetter har Høyre
brukt mindre oljepenger enn Regjeringen i 2006, 2007 og 2008. I
kombinasjon med tiltak for å øke tilbudet av arbeidskraft og stimulere
til sparing, ville det ha dempet rentepresset.
I 2009 vil Høyre legge seg på samme bruk av penger
fra pensjonsfondet som Regjeringen. Det er usikkert hvordan økonomien
vil utvikle seg utover i 2009. Det er derfor nødvendig å vurdere
om det er nødvendig å sette inn nye tiltak for å dempe nedgangskonjunkturen
Disse medlemmer mener at det
er viktig at budsjettet gir Norges Bank rom til å sette renten videre
ned. Det vil lette situasjonen for mange familier, bedrifter og
kommuner. Derfor legger disse medlemmer samme oljepengebruk
som Regjeringen for 2009 til grunn, men med en annen innretning. Når
handlingsregelen for bruk av oljepengene ble vedtatt var det fra
Stortinget klart at det økte handlingsrommet skulle brukes på vekstfremmende
tiltak. Disse ble da definert som samferdsel, vekstfremmende skatteletter
og kunnskap og forskning, og det er disse tiltakene Høyre satser
på i sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer viser til at
Høyre står for en annen kurs enn Regjeringen, og vil legge opp til nye
løsninger og tiltak som kan snu pessimisme til optimisme og ny vekst.
Høyres alternative budsjett viser vei ut av krisen, men vil bare
være ett av flere nødvendige skritt. Det gir en tydelig retning,
og et alternativ til Regjeringens feilslåtte politikk.
1. | Trygghet for hjem
og jobb. Høyre fører en ansvarlig økonomisk politikk med
lavere skatter for små og store bedrifter for å trygge arbeidsplassene.
Høyre foreslår å senke skattene på vanlige lønnsinntekter for å
gjøre det
mer lønnsomt å jobbe |
| -
Fjerne Regjeringens skatteøkninger | 1155 mill. kr |
| | -
Ikke økt formueskatt (80 prosentregelen og økte likningsverdier
på bolig og næringseiendom) - Ikke innstramming i fritaksmodellen | |
| -
Fjerne hele arveavgiften | 340 mill. kr |
| -
Lavere formueskatt - Gjeninnføre aksjerabatten 10 pst. | 500 mill. kr |
| -
Økt avskrivningssats for maskiner | 465 mill. kr |
| -
Øke minstefradraget med 3500 kroner for lønnsinntekter | 1657 mill. kr |
| -
Økt innslagspunkt for toppskatt. Økes fra 441 000 til 455 000. Det
betyr at 77 500 færre vil betale toppskatt | 850 mill. kr |
| -
Direkte skattefradrag på 6000 kroner i inntekt for alle mellom 62–67
år som jobber | 285 mill. kr |
| -
Fjerne avkortingen i pensjon for 69 åringer | 120 mill. kr |
| -
Premiering av sparing (livrente, IPS og BSU) | 425 mill. kr |
| -
Lavere dokumentavgift for unge boligkjøpere | 290 mill. kr |
| -
Økt særfradrag for alder med 1000 kroner | 96 mill. kr |
| |
2. | Ny
optimisme. Høyre legger til rette for økt aktivitet og større satsing
på innovasjon gjennom økte investeringer i veibygging og større
satsing på kunnskap og forskning | |
| -
Veibygging | 1000 mill. kr |
| -
Utvide låneordningen til kommunene for oppussing av skoler mv. fra
2 til 5 mrd. kroner | 93 mill. kr |
| -
Økt forskningsinnsats | 350 mill. kr |
| | - Forskningsfondet
16 mrd. kroner - Fond for vitenskapelig utstyr 10 mrd. kroner | |
| -
Kunnskap og høyere utdanning | 675 mill. kr |
| -
Skattefunn (påløpt) | 490 mill. kr |
| -
Andre næringspolitiske prioriteringer | |
| | - 2 nye nasjonale
såkornfond (Ålesund og innlandet) | 84 mill. kr |
| | - Reiseliv | 30 mill. kr |
| | |
3. | Nye
løsninger. Høyre vil modernisere offentlig sektor og gi mer til
dem som trenger det mest. Høyre følger opp løftene om mer kvalitet
i omsorgen og økt satsing på rehabilitering, og satser på målrettede
fattigdomstiltak. Høyre styrker politiet for å gi folk nødvendig
trygghet i hverdagen | |
| -
Tiltak for å bekjempe fattigdom | |
| | - Gradert barnehagepris
– lavinntektsfamilier | 150 mill. kr |
| | - Støtte til lokale
tiltak for å hjelpe mennesker ut av fattigdom | 50 mill. kr |
| | - Bolig tilskudd | 15 mill. kr |
| | - Arbeidstrening | 20 mill. kr |
| | - Ulike barne-
og ungdomstiltak | 80 mill. kr |
| -
Rehabilitering og rusomsorg – omprioritering | 600 mill. kr |
| -
Kunnskapsløft i omsorgssektoren | 250 mill. kr |
| -
Mer politi | 220 mill. kr |
| | |
| Viktigste
inndekning: | |
| | - Landbruk | ca. 1,78 mrd.
kr |
| | - Statlig administrasjon | ca. 957 mill.
kr |
| | - Strengere asylpolitikk | ca. 700 mill.
kr |
| | - Bistand, fortsatt
nominell vekst | ca. 580 mill.
kr |
| | - Regional utvikling | ca. 600 mill.
kr |
| | - Reduksjon i
nettolønnsordning | ca. 505 mill.
kr |
| | - Innføre nøytral
moms i staten | ca. 250 mill.
kr |
| | - Skatte- og avgiftsveksling | ca. 830 mill.
kr |
| | - Prisjustert barnehagepris
(+100 kr) | ca. 691 mill. kr |
Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett fremmer en offensiv nærings-
og skattepakke for å få ny optimisme i bedriftene. Høyre fortsetter
satsingene på infrastruktur, kunnskap og forskning for å sikre at
fortsatt vekst legger grunnlag for morgendagens velferd. Videre
legges det frem målrettede tiltak for å bedre situasjonen i arbeidsmarkedet
ved å gjøre det mer lønnsomt å jobbe og gjøre det lettere å gå fra
trygd til arbeid.
Disse medlemmer mener Regjeringen
gjennom de siste årene har tatt bedriftenes verdiskaping og økende
skattebetaling for gitt. De har skapt uforutsigbarhet på skattesiden.
Regjeringen har kun vært opptatt av statlig eierskap og ikke av
å stimulere privat eierskap. Konkurranseevnen til norsk næringsliv er
forverret hvert år under denne regjeringen. Det er i de gode tidene
vi legger grunnlaget for fremtidig vekst og velferd. I stedet for
å investere i infrastruktur, bedrifter, forskning, kunnskap og vekstfremmende
skattereduksjoner har Regjeringen ført en ekspansiv budsjettpolitikk
med ensidig vektlegging av offentlige utgifter. Det har bidratt
til unødig høy rente. Videre har fire år med økte skatter for næringslivet
gjort arbeidsplassene mer utsatt for nedbygging i dårligere tider.
Nå må mange bedrifter i stedet ta av egenkapitalen sin for å betale
de økte skattene. Det gjør jobbene våre mer usikre.
Oversikt over økte skatter for næringslivet
etter snart 4 år med Regjeringen, sammenlignet med 2006-forslaget
fra regjeringen Bondevik II:
- 2006: Økt formuesskatt
knyttet til bl.a. satsøkninger med 2 mrd. kroner, for næringslivet
betyr det om lag | 1,0 mrd. kr |
- 2006–2008: Økte
ligningsverdier 1,28 mrd., fjerning av aksjerabatt 1,76 mrd. For
næringslivet legger vi til grunn; aksjerabatt og ca. 250 mill. kroner
pga økte ligningstakster | 2,0 mrd. kr |
- 2009: Økte ligningsverdier
næringseiendom, innstramming i fritaksmetoden, fjerning av 80-prosentregelen
og økt skatt ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter | 1,9 mrd. kr |
| |
Andre endringer: | |
- Ikke økt avskrivningssats
for maskiner slik regjeringen Bondevik II foreslo | 1,65 mrd. kr |
- Lavere skjermingsrente | 0,265 mrd. kr |
- Sjokoladeavgiften | 1,0 mrd. kr |
- Ikke redusert
arveavgift slik regjeringen Bondevik II foreslo (doble innslagspunkt
arveavgift 680 mill. kr), for næringslivet anslått som om lag 15
pst. av dette | 0,1 mrd. kr |
- NOX-avgiften | 0,52 mrd. kr |
- Grunnavgiften
på engangsemballasje | 0,395 mrd. kr |
- Innstramming
av Skattefunn | 0,150 mrd. kr |
- Betalingsfrister
for MVA og skatt | 0,28 mrd. kr |
- Trygdeavgift
næringsdrivende | 0,12 mrd. kr |
- Økt rederiskatt | 1,4 mrd. kr |
SUM | omlag 10,8 mrd. kroner |
Disse medlemmer viser
til at Regjeringen møter omtrent alle samfunnsutfordringer med å bevilge
mer penger over de offentlige budsjettene. Skritt for skritt øker
Regjeringen statens makt og omfang i samfunnet. Samtidig blir det
mindre rom for frivillige organisasjoner og private aktører. Moderniseringen
av offentlig sektor har stoppet helt opp. Nå bidrar Regjeringens
allergi mot private alternativer til at mange får både dårligere
tilbud og mindre valgfrihet. I Høyres alternative budsjett legges det
frem flere konkrete forslag til fornyelse av offentlig sektor. Det
gjelder økt bruk av private løsninger innenfor veibygging og helse
og omsorg. Disse medlemmer foreslår bedre løsninger
ved oppfølging av trygdede og andre tiltak i arbeidslivet. Samtidig
går disse medlemmer inn for andre løsninger på landbruk
og reduserer det offentlige byråkratiet. På viktige områder som
konkurranse, finans- og kredittmarkedene samt arbeidsmarkedet foreslår disse
medlemmer satsingen på tilsynsarbeidet fra det offentlige.
Disse medlemmer viser
til at Høyre vil skape trygghet for arbeidsplassene og legge til
rette for fortsatt vekst og innovasjon. Det trengs nye løsninger, ikke
bare mer av det samme fra de rød-grønne. Lavere skatt bidrar til
vekst i økonomien, innovasjon og verdiskaping og dermed økt sysselsetting.
Det gjør at skatteinngangen øker i neste omgang, og de offentlige
utgiftene til trygd og ledighet går ned. Høyres alternative budsjett
viser etter disse medlemmers mening vei ut av krisen,
men vil bare være ett av flere nødvendige skritt.
1. Høyre går mot de
rød-grønne skatteskjerpelsene og reduserer dermed skattebyrden med
om lag 1,9 mrd. for bedriftene.
2. Høyre vil øke avskrivningssatsen fra
20 til 25 pst. for maskiner og utstyr for å hindre investeringstørke
i næringslivet. Det senker skatteregningen med ytterligere 2 mrd.
kroner.
3. Høyre vil fjerne hele arveavgiften slik
at generasjonsskifte i familiebedrifter lønner seg og foretrekkes
fremfor salg av bedriften. 1,1 mrd. kroner.
4. Høyre vil redusere skatt på lønnsinntekt
for å stimulere til arbeid og innsats med 3,5 mrd. kroner.
5. Høyre senker formuesskatten med ytterligere
500 mill. kroner i 2009 gjennom å gjeninnføre aksjerabatten med
10 pst.
6. Høyre vil satse rundt 1 mrd. mer på
forskning og kunnskap enn Regjeringen ved bl.a. mer næringsrettet
forskning, flere forskerstillinger og mer vitenskaplig utstyr, samt
å styrke høyere utdanning.
7. Styrke Skattefunn-ordning for mer forskning
i bedrift med nær 500 mill. kroner.
8. Høyre vil bevilge 1 mrd. kroner mer
til samferdsel enn Regjeringen i 2009.
9. Høyre vil la kommunene beholde en andel
av selskapsskatten for å motivere dem til å legge til rette for
små og store bedrifter Høyre vil utvide låneordningen til kommunene
fra 2 mrd. kroner til 5 mrd. kroner i 2009 for å sikre mer aktivitet innen
oppussing av skolebygg mv i kommunene.
10. Høyre vil igangsette flere tiltak for
å lette omstillingen for konkurranseutsatt næringsliv, deriblant:
opprette 2 nye såkornfond, styrke reiselivssatsingen og øke bevilgningen
til programmet for basiskompetanse i arbeidslivet med 100 mill. kroner.
Samlet utgjør dette 214 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
Høyre prioriterer verdiskaping og trygghet for arbeidsplassene i
sitt 2009-budsjett. Høyre foreslår å reversere alle skatteøkningene
til Regjeringen, og legger opp til skattekutt for å stimulere veksten
i økonomien. Høyre vil gi ny stimulanse i form av å øke avskrivningssatsen
på investeringer, fjerne hele arveavgiften og redusere skatt på
arbeid. I perioden 2006–2009 har Høyre redusert skatteregningen
hvert eneste år for bedriftene og folk i arbeid med mellom 4 og
10 mrd. kroner årlig avhengig av situasjonen for bedriftene og tilgangen
på arbeidskraft.
Disse medlemmer mener det er
rom for økt aktivitet innen bygg og anlegg. Derfor foreslår disse
medlemmer å øke vei-bevilgningene med 1 mrd. kroner og mer
enn fordobler utlånsordningen til kommunene. Disse medlemmer foreslår
å øke satsningen på forskning og kunnskap med ca. 1 mrd. kroner
mer enn Regjeringen. Videre foreslår disse medlemmer å
utvide Skattefunn-ordningen for å stimulere til innovasjon og FoU-aktivitet
i næringslivet. Disse medlemmer vil opprette to nye såkornfond
som går inn i startfasen av en bedriftsetablering. Fondene investerer
vanligvis mindre beløp, men går gjerne inn med penger i samme selskap
flere ganger etter hvert som bedriftene utvikler seg. Dette skal
være nasjonale såkornfond, dvs. investeringsområdet er i Norge.
Det er etter disse medlemmers mening naturlig å lokalisere
slike fond i tilknytning til eksisterende forsknings- og innovasjonsmiljø.
Dette er et viktig næringstiltak som kan bidra til å utvikle nye
bedrifter og arbeidsplasser i hele regionen.
Disse medlemmer viser til at
denne satsingen bygger videre på Høyres prioritereringer av investeringer
i fremtidens velferd i Høyres alternative budsjetter i denne perioden.
Samlede satsinger på samferdsel, kunnskap og forskning har ligget
klart over Regjeringen hvert eneste år.
Disse medlemmer viser
til at mye av den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv ligger
i distrikts-Norge. Mange lokalsamfunn vil oppleve usikkerhet på
grunn av nedgangskonjunkturen. Regjeringens skatteskjerpelser vil
ramme de små og mellomstore bedriftene i distrikts-Norge. Skatteøkningene
kommer på toppen av at konkurranseutsatt sektor har tapt konkurranseevne
hvert år under rød-grønt styre.
Disse medlemmer viser videre
til at Høyre er sterkt uenig i den nasjonaliseringen av vannkraftressursene
som Regjeringen har gjennomført. Det vil ramme investeringer og
arbeidsplasser langs kysten. Disse medlemmer fremmer
en rekke forslag som innebærer forenklinger for små og mellomstore bedrifter.
Det vil redusere bedriftenes kostnader. Disse medlemmer foreslår
en omlegging av landbrukspolitikken. Høyre vil deregulere, avbyråkratisere,
forenkle og redusere det totale støttenivået. Disse medlemmer foreslår
å fjerne reguleringer som i dag legger hindringer på de i næringen
som ønsker å satse: Høyre vil bl.a. oppheve boplikten, priskontrollen
på landbrukseiendommer og delingsforbudet i jordloven. Disse
medlemmer foreslår også å redusere bevilgningene til regionalutvikling gjennom
fylkeskommunene, men skjermer de mest næringsfattige områdene. Etter disse
medlemmers oppfatning er det viktigere med veibygging og lavere
skatt for bedriftene enn tradisjonelle næringsoverføringer.
Høyres politikk vil etter disse medlemmers mening
samlet bidra til å trygge arbeidsplasser og legge grunnlag for ny
optimisme i distrikts-Norge:
Økt veibygging
Lavere skatt på små og mellomstore bedrifter
Fjerne arveavgiften som særlig rammer familieeide
bedrifter
Økt satsing på Skattefunn
To nye såkornfond. Ett i Ålesund og ett
i innlandet
Økt satsing på reiseliv.
Disse medlemmer viser
til at Høyre vil spre makt og ansvar. Et samfunn med en god balanse
mellom staten, markedet og det sivile samfunn skaper et bedre grunnlag
for utvikling, og sikrer viktige verdier som frihet og mangfold.
Høyre vil fremme konkurranse i markedet og uavhengighet for institusjoner
i det sivile samfunn, og bekjempe konsentrasjon av makt – både statlig
og privat. Under den rød-grønne regjeringen går utviklingen i feil
retning. Skritt for skritt øker Regjeringen statens makt og omfang,
samtidig som det blir mindre rom for frivillige organisasjoner og
private aktører.
Helsekøene vokser
og tilbudet innen rehabilitering og opptrening er svekket fordi
den rød-grønne regjeringen nedprioriterer og kutter i det private
tilbudet. Høyre mener at private aktører ikke bare er et supplement
og korrektiv til den offentlige helsetjenesten, men også en viktig
del av det totale pasienttilbudet. Høyre øker støtten til private
institusjoner som tilbyr habilitering og rehabilitering, og behandling
av rusmiddelavhengige.
Det blir lengre ventetid på laboratorietjenester fordi
Regjeringen reduserer kjøp av private tjenester uten at de regionale
helseforetakene selv har egen kapasitet til å dekke behovet. Høyre mener
det er viktig med private laboratorier, og mener vi fortsatt må
kjøpe private tjenester.
Høyre vil gjeninnføre skattefritak for
fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og
sykdomsutgifter.
Barnevernet svekkes fordi den Regjeringen
nedprioriterer private tilbud. Disse medlemmer mener
at private institusjoner og tiltak har mye å bidra med, og vil sikre
disse aktører likebehandling i forhold til det offentlige barnevernet.
For å sikre flere av de gode private og ideelle barnevernstilbudene
foreslår Høyre en omdisponering som innebærer økt kjøp av private
barnevernstjenester og kjøp av plasser i fosterhjem tilknyttet private
tiltakskjeder med til sammen 100 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår
også 5 mill. kroner til forskning på alternative metodiske tilnærminger
i det private barnevern.
Utbyggingen av nye
veier går for sakte fordi den rød-grønne regjeringen har satt bom
for nye OPS-prosjekter. Konkurranseutsettingen i jernbanesektoren
har stoppet opp. Det svekker tilbudet til passasjerene. Høyre vil
åpne for flere OPS-prosjekter, og økt konkurranse ved utbygging, drift
og vedlikehold av jernbanens infrastruktur for å sikre mer midler
til jernbaneinvesteringer.
Det statlige eierskapet
i næringslivet øker. Regjeringen har økt statens eierskap i StatoilHydro
og kjøpt seg inn i Aker Kværner. Skatten på privat kapital investert
i norske arbeidsplasser har økt hvert eneste år under den rød-grønne
regjeringen, samtidig opprettes et nytt statlig fond som skal investere
i næringslivet. Høyre vil sikre konkurransen i markedet, bl.a. ved
å styrke Konkurransetilsynet, og redusere den særnorske formueskatten
som svekker det private eierskapet.
Vilkårene for sparing
til egen pensjon har blitt vesentlig dårligere under den rød-grønne
regjeringen. I utgangspunktet ville Regjeringen fjerne all premiering
av privat pensjonssparing, noe som ville ha gjort Norge til eneste
land i Europa uten skattestimulert privat pensjonssparing. Etter pensjonsforliket
har Regjeringen akseptert gjeninnføring av et nytt, men svært begrenset
tilbud. Høyre vil åpne for brede skattestimulerte spareordninger
– primært rettet mot pensjonssparing og boligsparing for ungdom. Disse
medlemmer øker skattebeløpet for IPS – privat pensjonssparing
til 40 000 kroner, og individuelle livrenteavtaler gjeninnføres
slik de var før 2007. Fradragssatsen for BSU økes fra 20 pst. til
28 pst.
De frivillige organisasjonene
har blitt mer avhengige av støtte fra staten etter at mulighetene
til å hente inntekter fra spill har blitt redusert. Høyre vil øke
fradraget for gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 kroner,
la "herreløs arv" gå til frivillige organisasjoner og øke grensen
for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner. Disse
medlemmer øker grensen for arbeidsgiveravgiftplikt til 50 000
per ansatt og 500 000 per organisasjon.
Høyre vil gå inn for å gi frivillige organisasjoner momsfritak
på innkjøp, noe som vil bety en forbedring i deres økonomi på 7–800
mill. kroner årlig.
Gjennom det tverrpolitiske
forliket som ble inngått om ny kirkeordning i april, løsnes båndene mellom
staten og kirken. Spørsmålet om eierskapet til Opplysningsvesenets
fond (kirkens eiendommer) er ikke en del av forliket, og er fortsatt uavklart
politisk. Likevel slår den rød-grønne regjeringen fast at Opplysningsvesenets
fond "tilhører staten". Høyre vil sikre kirkens selvstendighet og
mener at fondet tilhører kirken. Fondet er fra gammelt av kirkelig
eiendom som har vært gitt til eller er ervervet av kirken.
Situasjonen for private
barnehager er forverret fordi Regjeringen ikke innfører reell likebehandling
av kommunale og private barnehager samtidig som maksprisen svekker
barnehagenes muligheter til egeninntekter. Dette kan gå utover mangfoldet
og kvaliteten i barnehagene. Høyre vil ha reell likebehandling av
private og kommunale barnehager. Høyre øker for 2009 finansieringsgraden
i private barnehager med 150 mill. kroner.
Det blir mindre mangfold i skole-Norge
etter at Regjeringen har svekket mulighetene til å starte friskoler,
og fjernet kapitaltilskuddet til skolene. Høyre vil åpne for et
større mangfold i tilbudet, samtidig som det skal stilles klare
krav til skolens kvalitet. Kapitaltilskuddet gjeninnføres med 20 mill.
kroner.
De siste årene har Regjeringen økt den offentlige utgiftsveksten
kraftig og påført bedriftene betydelige skatteskjerpelser. I 2009
vil offentlige utgifter øke videre og tilsvare 53 pst. av fastlands-BNP.
Høyre har hvert eneste år hatt en annen innretning i finanspolitikken
ved at de ansatte får beholde mer av egen inntekt og at næringslivet
slipper økt skattebyrde. Høyre mener at staten allerede på flere
områder er i ferd med å fortrenge privat virksomhet og folks ansvar
for egen økonomi. Vi lever i et samfunn hvor oljerikdom har bidratt
til velferden, men det kan også skygge for viktige reformer innen
offentlig sektor. Lavere skatter stimulerer privat verdiskaping,
enkeltmenneskers kreativitet og mangfold i samfunnet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil bygge samfunnet på et solid verdifundament,
slik det er nedfelt gjennom vår kristne og humanistiske kulturarv.
Et humant samfunn bygger på mennesker som viser medmenneskelighet,
tar ansvar for hverandre, for miljøet og for kommende generasjoner.
Mennesket skal stå i sentrum for samfunnsbygging og for samfunnets
institusjoner. Det enkelte menneskets ukrenkelige verdi er et grunnleggende
prinsipp for den politikk som skal utøves.
Statsbudsjettforslaget for 2009 er lagt fram
midt i en global, alvorlig finanskrise, som har slått sterkt inn
i økonomiene i alle land. På kort tid er hele grunnlaget for budsjettet
markant endret, noe som også er klart illustrert gjennom endringene
i prognosene for økonomisk utvikling i Norge som både Statistisk
sentralbyrå og Norges Bank har publisert i tiden etter at statsbudsjettet
ble lagt fram. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti gjentatte ganger har utfordret Regjeringen til å møte
dette aktivt gjennom å legge fram en egen tilleggsproposisjon til
statsbudsjettet. Dette medlem må dessverre registrere
at Regjeringen ikke har vært villig til det, fordi budsjettet etter
sigende skal være "godt tilpasset den økonomiske situasjonen". Dette
medlem synes å registrere at Regjeringen blir stadig mer
alene om akkurat den oppfatningen.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett vil møte utfordringene som finanskrisen
har skapt på en mer offensiv måte, og foreslår en egen tiltakspakke
målrettet mot å bremse den kraftige nedkjølingen særlig i bygge-
og anleggsbransjen, og mot å stimulere investeringsetterspørselen
i næringslivet. Det er nå en mulighet til å utnytte den ledige kapasiteten
til å få redusert vedlikeholdsetterslepet på viktig infrastruktur
og på skoler og andre offentlige bygg. Når det nå ligger an til
et kraftig fall i investeringene i næringslivet i fastlands-Norge,
er det også viktig å bruke skattesystemet proaktivt for å dempe
effektene av dette. Dette medlem fremmer derfor en
egen tiltakspakke mot økt ledighet:
1. Øke rammene for kommunenes
rentefrie lån til vedlikehold av skoler, svømmeanlegg og kirker med
2,7 mrd. kroner.
2. Øke tilsagnsrammen for nybygging/ombygging av
sykehjemsplasser/omsorgsboliger med 1 mrd. kroner, slik at målet
for nye plasser etablert i 2009 kan økes fra 1 000 til 3 000.
3. Etablere en egen direkte tilskuddsordning
på 2,4 mrd. kroner, administrert av Husbanken, for å kunne stimulere
til forsterket satsing på vedlikehold av offentlige bygg (skoler,
barnehager, sykehjem, idrettshaller, kirker osv.) og bygg benyttet
til allmennyttige formål i regi av frivillige, ideelle organisasjoner.
4. Styrke samferdselsetatenes investerings-
og vedlikeholdsbudsjetter med 1 mrd. kroner.
5. Avvise de foreslåtte skjerpelser av
formues- og arveavgiftsbeskatningen overfor næringslivet på dette
tidspunkt, og innføre et arveavgiftsfritak ved generasjonsskifte
i familieeide bedrifter, dersom bedriften drives videre av neste
generasjon.
6. Øke avskrivningssatsene på maskiner,
fartøy, lastebiler, driftsbygninger i landbruket med mer, med 2
prosentpoeng, og øke beløpsgrensene i Skattefunn-ordningen med 25
pst.
7. Redusere arbeidsgiveravgiften på lærlinger
med 25 pst. i forhold til dagens nivå, med virkning fra 1. januar
2009.
Samlet sett vil denne tiltakspakken stimulere økonomien
i 2009 med 6,6 mrd. kroner, mens budsjetteffekten i statsbudsjettet
i 2009 vil være 4,8 mrd. kroner.
Dette medlem vil også på vegne
av Kristelig Folkeparti fremme et alternativt statsbudsjett med følgende
hovedprofilområder:
Dette medlem foreslår
blant annet i dette alternative budsjettet:
1. Mer enn fordoble
engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 70 256 kroner (1 G) fra
1. juli 2009.
2. Øke pappapermisjon med 4 uker uten å
kutte den delen av foreldrepermisjonen som foreldrene selv bestemmer
fordelingen av, slik Regjeringen ønsker.
3. Gi pappa selvstendig opptjeningsrett
til foreldrepenger.
4. Øke kontantstøtten med 700 kroner pr.
måned til 4 000 kroner fra 1. juli 2009.
5. Omprioritere ressurser i skolen fra
økt timetall til økt voksentetthet i skolen, både lærere og andre yrkesgrupper
som rådgivere, miljøarbeidere m.m.
6. Satse betydelig mer midler på kvalitetsutvikling
i ungdomsskolen.
Dette medlem foreslår
blant annet i dette budsjettet:
1. Å beholde psykiatrisatsingen
som et øremerket tilskudd.
2. Utnytte kapasiteten til private, ideelle
rehabiliterings- og rusinstitusjoner med 150 friske mill.
3. Framskynde etablering av dag- og aktivitetssentre
for demente gjennom et statlig stimuleringstilskudd.
4. Bygge langt flere sykehjemsplasser og
omsorgsboliger i kommunene, jfr. pakken mot økt ledighet.
Dette medlem foreslår
blant annet i dette budsjettet:
1. Å reversere reelle
kutt som Regjeringen har gjennomført på flere viktige områder i
utviklingsbistanden, og øke samlet andel gitt til internasjonal
fattigdomsbekjempelse til 1,01 pst. av brutto nasjonalinntekt (BNI).
2. Styrke barnevernet generelt, styrke
tiltak for utsatte barn, styrke oppfølgingen av barn i fosterhjem
og sikre et bedre ettervern.
3. Styrke tiltak rettet mot personer som
er ofre for menneskehandel og prostitusjon.
4. Øke bevilgningene til inntektsgraderte
satser i barnehagene.
5. Utvide ordningen for fri rettshjelp
for enslige med lav inntekt.
6. Styrke de kommunale kulturskolene og
de frivillige organisasjonenes aktivitetstilbud som en arena for
å bekjempe sosial ekskludering blant barn.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti er svært opptatt av å forbedre vilkårene for frivillighet
i Norge. Dette medlem mener at Regjeringen er skuffende
passiv på dette området, og foreslår i dette budsjettet flere konkrete
tiltak for å styrke frivillig sektor, Dette gjøres på utgiftssiden
i budsjettet, blant annet gjennom å satse langt sterkere på å benytte
frivillig sektors kompetanse innen rusbehandling og rehabilitering.
Og det gjøres på skatte- og avgiftssiden i budsjettet, blant annet
gjennom en økning av gavefradraget med 50 pst.
Dette medlem viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2008–2009) for en mer detaljert presentasjon av Kristelig
Folkepartis alternative skatte- og avgiftsopplegg. På bakgrunn av
det store behovet nå for å stimulere investeringsetterspørselen
i næringslivet, fremmer dette medlem et forslag som
samlet gir en bokført skattelettelse i 2009 på 314 mill. kroner, og
en påløpt lettelse på 1980 mill. kroner. Innenfor dette opplegget
styrker dette medlem helse- og miljøprofilen i skatte-
og avgiftssystemet. Sentrale elementer i Kristelig Folkepartis alternative
skatte- og avgiftsforslag er:
| Bokført proveny | Påløpt proveny |
Beskrivelse | (mill. kroner) | (mill. kroner) |
Økte helserelaterte
avgifter | 1220 | 1405 |
Økte miljøavgifter | 748 | 935 |
Andre skatteskjerpelser | 90 | 90 |
Sum skatte- og avgiftsøkninger | 2058 | 2430 |
Redusert skatt
næringsliv | -744 | -2503 |
Redusert skatt
arbeid | -492 | -606 |
Redusert skatt
sparing | -135 | -170 |
Redusert skatt
frivillighet | -50 | -59 |
Redusert skatt
helse | -620 | -725 |
Redusert skatt
miljøvennlig adferd | -267 | -278 |
Redusert skatt u-landshandel | -65 | -70 |
Sum skatte- og avgiftslettelser | -2372 | -4341 |
Dette medlem fremmer et budsjettforslag som
øker det strukturelle, olje- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet
med 4,2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, som må sees i sammenheng med
den særskilte tiltakspakken mot økt ledighet. Dette medlem mener
at dette både er fullt forsvarlig, og ikke minst en riktig satsing
i lys av finanskrisens påvirkning på norsk økonomi i 2009, og viser
til at også den vedtatte handlingsregelen for budsjettpolitikken
åpner for at det bør kunne brukes noe mer oljepenger i budsjettet
enn 4 pst. av trend-BNP i det enkelte år ut fra en konjunkturell
vurdering.
Dette medlem viser til at regjeringspartiene
i avslutningen av arbeidet med statsbudsjettet i finanskomiteen
har lagt fram et forslag med ulike tilleggsbevilgninger i forhold
til Regjeringens budsjettforslag på 100 mill. kroner, som er finansiert
med en tilsvarende reduksjon i bevilgningen tiltilfeldige utgifter,
jf. rammeområde 19. Dette medlem forutsetter at en
slik reduksjon er bygget på en ny gjennomgang i departementet av
bevilgningsbehovet for å dekke lønnsoppgjør i statlig sektor og
de andre formål som denne bevilgningen er forutsatt å dekke, og
vil på denne bakgrunn støtte denne reduksjonen.
Dette medlem viser til at regjeringspartiene foreslår
å styrke en rekke bevilgningsformål som uansett er tilgodesett i
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, eller hvor Kristelig
Folkeparti foreslår andre tiltak for å møte de samme behov som regjeringspartiene
begrunner sine tilleggsforslag med. På bakgrunn av det reduserte
bevilgningsbehovet under kap. 2309, og etter en vurdering av hvert enkelt
forslag fra regjeringspartiene, har imdlertid dette medlem har
funnet grunn for å gi tilslutning til disse bevilgningsforslagene
fra flertallet:
økt sats for støtte
til grunnskoleopplæring for enslige mindreårige asylsøkere (15 mill)
økt grunnstøtte til frivillige organisasjoner
som arbeider blant barn og unge (8 mill)
lavterskeltilbud om fritidsaktiviteter/botrening
i regi av frivillige organisasjoner til personer med rusproblemer
(10 mill)
Institutt for sjelesorg ved Modum Bad (1
mill)
Forsøk med interkommunal legevakt (3 mill)
Prosjektpott for tiltak mot prostitusjon
(10 mill)
Styrking av politietterforskningsressurser
i forbindelse med ny lov mot sex-kjøp (3 mill)
Økt tilskudd til gjeldsofferalliansen og
aleneforeldreforeningen (1 mill)
Dette medlem velger å omtale
disse forslagene kun i denne merknad. I merknadene til de enkelte
rammeområder vil ikke disse forslagene beskrives ytterligere. Dette
medlem gir generelt sin tilslutning til regjeringspartienes
argumentasjon for disse tilleggsbevilgningene.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre foreslår et alternativt statsbudsjett for 2009 som
er en målrettet satsing på det nyskapende miljø- og klimavennlige
næringslivet, forskning, miljøvennlig samferdsel og fattigdomsbekjempelse
blant barn og unge.
Dette medlem viser til at Regjeringen
la fram et budsjettforslag for 2009 som i realiteten innebar at finanskrisen
ikke i nevneverdig grad skulle omfatte Norge. Både anslagene for
vekst i økonomien, arbeidsledighet og andre tilsvarende størrelser
framstår i dag som svært optimistiske. Selv om opposisjonen flere
ganger har påpekt behovet for nye anslag før budsjettarbeidet lukkes
i Stortinget 27. november 2008, har Regjeringen ikke villet gjøre
dette. Venstre forslag til alternativt budsjett må derfor nødvendigvis i
en viss grad ta hensyn til de anslagene Regjeringen og Finansdepartementet
har lagt til grunn, og ikke nye tall og anslag fra Statistisk sentralbyrå
og Norges Bank. Dette medlem vil imidlertid følge
utviklingen nøye og er klar til å foreta nødvendige tilpasninger.
Dette medlem mener imidlertid
at Venstres alternative statsbudsjett er rett medisin til rett tid.
Det landet nå trenger, er en målrettet satsing på framtiden – på
det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet, miljøvennlig
samferdsel, storsatsing på forskning og målrettet fattigdomsbekjempelse
blant barn og unge.
Dette medlem viser til at Regjeringen
har lagt fram et (svakt) ekspansivt budsjett med en mekanisk anvendelse
av handlingsregelens 4 pst. av forventet avkastning av Statens pensjonsfond
– Utland. Det innebærer at det foreslås å bruke 14 mrd. kroner mer i
oljepenger neste år enn i 2008. Det har selvfølgelig den konsekvens
at de fleste områdene på statsbudsjettets utgiftsside vokser, og
at Regjeringen ikke foretar noen kutt eller innstramminger.
Dette medlem har de siste budsjettene
valgt å bruke mindre oljepenger enn Regjeringen, for å dempe presset
i økonomien og for å få ned rente, men finner det i dagens usikre
situasjon mest hensiktsmessig å følge Regjeringens forslag. Dette
medlem vil imidlertid advare mot å øke bruken av oljepengene
nå, fordi jobb nummer en er fortsatt å få ned renten og dermed bidra
til økt investeringsvilje.
Dette medlems viktigste kritikk
mot Regjeringens forslag til budsjett har vært at den ikke i sterk nok
grad bidrar til at den norske renta ikke kommer på samme nivå som
land det er naturlig å sammenligne seg med. Det er ikke nødvendigvis
slik at et svakt ekspansivt budsjett er feil medisin i dagens konjunktursituasjon,
men den samlede innretningen i budsjettet blir feil. Det er utelukkende
offentlige utgifter som økes, når Regjeringen øker oljepengebruken
med 14 mrd. kroner, mens vi vet at f.eks. målrettet skattelette
er et mer effektivt virkemiddel, som virker mindre ekspansivt i
økonomien.
Det største problemet er at Regjeringen ikke
tar noen viktige grep som viser vilje til nødvendig omstilling for
å sikre arbeidsplasser, bedrifter og hjem også i framtiden: Omlegging
av skattesystemet fra rød til grønn skatt er helt fraværende, det
er ingen målrettet satsing på nyskaping, innovasjon og det miljøvennlige
næringslivet. Det er dette som skal sikre velferden i framtiden,
og den nødvendige omstilling og modernisering av offentlig sektor
er like fraværende som den har vært i hele denne Regjeringens virketid.
Dette medlem stiller seg også
svært undrende til at Regjeringen fortsetter sitt målrettede angrep
på norske bedriftseiere. Regjeringens medisin med å stramme inn
skatteskruen overfor de som vil investere og eie i norske bedrifter
er helt feil i dagens situasjon med uro på børser og finanskrise.
Det er åpenbart at Regjeringen ønsker å redusere privat eierskap i
norsk næringsliv.
Dette medlem viser til at Venstre
derfor har følgende hovedprofil i sitt alternative budsjett følgende
hovedprofil:
En kraftig satsing
på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og
småbedrifter spesielt. Det satses spesielt på det nyskapende miljø-
og klimavennlige næringslivet.
En tung satsing på utdanning og forskning
(delvis parallelt med satsing på næringsliv).
1 mrd. kroner til miljøvennlig samferdsel
og trafikksikkerhet.
En målrettet satsing på å redusere fattigdom,
spesielt blant barn og unge med over 1 mrd. kroner til ulike tiltak.
En gjennomført miljøprofil på alle områder
i tillegg til ulike økninger i rene miljøtiltak.
Et skatteskifte fra rød til grønn skatt
på om lag 3 mrd kroner.
Dette medlem foreslår å omprioritere
ca. 11,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag med om lag
like store deler fordelt på skatte- og avgiftssiden og statsbudsjettets
utgiftsside.
Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2009 kan oppsummeres som følger (alle tall i bokførte størrelser
(mill. kroner))
Netto skatte-
og avgiftslette | 876,00 |
Påplusninger/omprioriteringer
| 5 453,50 |
Totalt
skattelette og påplusninger | 6 329,50 |
| |
Kutt/omprioriteringer
| 5 917,80 |
Økte inntekter | 433,25 |
Totalt
kutt og økte inntekter | 6 351,05 |
| |
Mindrebruk
av oljepenger | 21,55 |
Dette medlem mener
at det er avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler
av næringslivet for å skape og sikre arbeidsplasser. Dette må imidlertid
kombineres med en målrettet innsats for å sikre underveksten av
ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det
offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til
omstilling fordi næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping
for å være konkurransedyktige og møte framtidas utfordringer.
Dette medlem vil slippe kreativiteten
og skaperkraften løs. Det må derfor satses på gründere og entreprenører
og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap
i videregående skole må økes og samarbeidet mellom næringsliv og
skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært
med i en ungdomsbedrift, senere starter egen virksomhet. Det er
derfor viktig å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige
virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer.
Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av
rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt
hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2009.
Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet.
Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap
Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klima-gründere
og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet
baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge,
dvs. en investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar
med 500 mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner.
Direkte effekt over statsbudsjettet i 2009 blir avsetning til tap
(25 pst./125 mill. kroner) og tilskudd til drift av selskapet (20 mill.
kroner).
Det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på
generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an som
f.eks. reiseliv, næringsrettet forskning og kompetanseutvikling.
I tillegg til generell satsing på forskning på om over 1 mrd. kroner,
foreslår dette medlem å bruke 40 mill. kroner på
å gjenopprette bl.a. ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats
i Skattefunn som Regjeringen fjernet i 2006, og å styrke den næringsrettede
forskningen med 350 mill. kroner. I tillegg foreslår dette
medlem en stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring
og foreslår en økning i bevilgningene på 50 mill. kroner av Regjeringens
forslag til budsjett, og 50 mill. til offentlige og industrielle
forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) i regi av Innovasjon
Norge.
Dette medlem mener at mange offentlige regler,
skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte
regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet". Derfor
må vi forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe
unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen
gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger. Dette medlem foreslår
derfor å bruke 90,2 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet
til Brønnøysundregistrene med 20 pst. Dette medlem viser
til en gjennomført satsing på tiltak for næringsliv, gründere og
småbedrifter på ca. 4,5 mrd. kroner i Venstres alternative statsbudsjett,
slik det framgår av tabellen under.
Tiltak for
næringsliv, gründere og småbedrifter (mill. kroner) | |
Skattelettelser
overfor næringslivet, bl.a. KapitalFUNN-ordning, økte satser i Skattefunn, økte
avskrivningssatser, samt reversering av alle "næringsfiendtlige"
skatteforslag fra Regjeringen (påløpt) | 3 697,0 |
Gjeninnføring
av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-ordningen | 40,0 |
Næringsrettet
forskning | 350,0 |
Styrke selvstendig
næringsdrivendes sosiale rettigheter | 23,0 |
Div. tiltak for
å få eldre (+62 år) til å stå lenger i arbeid (netto) | 190,0 |
Økt reiselivssatsing
| 50,0 |
Forskning- og
utviklingskontrakter, Innovasjon Norge | 50,0 |
20 pst. reduksjon
i Brønnøysund-registrene | 90,2 |
Klimatek: Nytt investeringsselskap
for investering i klimateknologi, klimagründere mv. | 145,0 |
Innføre
ordning med momsnøytrale innkjøp i staten | |
SUM NÆRINGSLIV/SMÅBEDRIFTER
| 4 635,0 |
Dette medlem er av
den oppfatning at noe av det viktigste Norge kan satse på i tiden
som kommer, er en gjennomført satsing på forskning og høyere utdanning,
og at en slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping,
demokrati og dannelse. For dette medlem er det et
mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at
man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring,
høyere utdanning og forskning.
Særlig viktig er det å prioritere forskning
og høyere utdanning. Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer
må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde
et høyt internasjonalt nivå. En systematisk, langsiktig og forutsigbar
satsing på høyere utdanning og forskning er den beste garantien
for verdiskaping, utvikling og den generelle allmenndannelse på
lengre sikt. For dette medlem er det å satse på forskning
og høyere utdanning å investere i framtida.
En relativt sett gunstig økonomisk situasjon
for Norge gjør at mulighetene til å investere i framtida fortsatt
er svært gode. Det gjør man ved å satse på kunnskap og nye ideer
gjennom robuste bevilgninger og langsiktige, vedvarende satsinger
på utdanning, forskning og næringsliv.
Dessverre har Regjeringen stått for en svært defensiv
og lite framtidsrettet politikk, og konsekvensen kan blant annet
bli mindre nyskaping og en lavere evne til å finansiere fremtidig
velferd. Det er fint at Regjeringen har fått en egen statsråd for
forskning og høyere utdanning, men det er vanskelig å se større
endringer enn at Regjeringen nå forsøker å rette opp deler av sin
egen feilslåtte politikk fra tidligere budsjettår. Det kan knapt
kalles en offensiv satsing.
Dette medlem registrerer at det
i forbindelse med presentasjonen av forslaget til statsbudsjett
for 2009 ble forsøkt skapt et inntrykk av at det såkalte "hvileskjæret"
knyttet til reduksjon i basisbevilgninger til universiteter og høyskoler
nå er reversert. Dette er i beste fall bare en del av sannheten.
I etterkant av budsjettfremleggelsen har det fremkommet informasjon
om at universitetene og høyskolene står foran kraftige budsjettkutt
på grunn av økte lønns- og pensjonsutgifter som Regjeringen ikke
har tatt høyde for i sitt forslag til statsbudsjett for 2009. Ifølge Kunnskapsdepartementets
egne tall, jf. bl.a. Dokument nr. 15:157 (2008–2009), er summen
om lag 440 mill. kroner. Dette er kostnader Regjeringen ikke har tatt
hensyn til i sitt budsjettforslag, og den omtalte reverseringen
av hvileskjæret innebærer i realiteten at universiteter og høyskoler
blir påført ytterligere ett til to nye hvileskjær.
Dette medlem foreslår derfor
en økning i satsingen på forskning og høyere utdanning på 1,5 mrd. kroner
utover Regjeringens forslag som det framgår av tabellen under. Dette
medlem følger på denne måten opp Venstres alternative budsjetter
fra 2007 og 2008 som begge hadde en betydelig økt satsing på forskning
med over 1 mrd. kroner mer enn det som ble sluttresultatet ved hjelp
av regjeringspartiene. I tillegg foreslår dette medlem å
styrke fondsbeholdningen i Forskningsfondet med 28 mrd. kroner utover
Regjeringens forslag. Fondet vil etter dette utgjøre 100 mrd. kroner,
og økningen på 28 mrd. kroner vil – gitt en rentesats på 5 pst.
– medføre en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 1,4
mrd. kroner i 2010 utover Regjeringens forslag.
Økt satsing
på forskning (mill. kroner) | |
Økte beløpsgrenser
Skattefunn (påløpt) | 442,0 |
Gjeninnføring
av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-ordningen | 40,0 |
Næringsrettet
forskning | 350,0 |
Forskning- og
utviklingskontrakter, Innovasjon Norge | 50,0 |
Basiskompensasjon
universitet og høyskoler | 220,0 |
369 nye stipendiat-stillinger | 137,0 |
65 nye postdoc-stillinger | 17,3 |
50 nye nærings-phd | 6,7 |
Norges Forskningsråd | 50,0 |
Utstyrsetterslep | 100,0 |
Forskning klima/fornybar
energi | 100,0 |
Forskning miljøvennlig
drivstoff/hydrogen | 20,0 |
Div. mindre tiltak | 37,5 |
Forskningsfondet | 28 000,0 |
SUM FORSKNING/HØYERE UTDANNING
(ekskl. fondsavsetning) | 1 570,5 |
Dette medlem vil ha
en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for
kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige
muligheter for alle. Dette innebærer en forpliktelse til å skape
et økologisk likt utgangspunkt for kommende generasjoner. Naturmiljøet
er livsgrunnlaget. Å hegne om dette er avgjørende for vår eksistens.
Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet,
selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan gi kortsiktige gevinster.
Dette medlem ønsker en framtidsrettet
miljøpolitikk hvor Norge skal være et foregangsland og bidra til
å finne løsninger også andre land kan benytte. Globalt står vi overfor
tre hovedutfordringer i miljøpolitikken: Utslipp av klimagasser,
miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Norge har et nasjonalt ansvar
for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt
og lokalt miljøarbeid i forhold til lokal luft- og vannkvalitet,
ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og
tilgang til natur.
Klimautfordringen er en av de største utfordringene
menneskeheten står overfor. Norge skal være en pådriver i det internasjonale
klimaarbeidet, og vi skal ta en lederrolle i arbeidet med å utvikle
et godt, klimavennlig samfunn. Norges troverdighet som pådriver
er avhengig av at vi reduserer egne utslipp, bidrar til utvikling
av teknologi og viser at det er mulig å frikoble økonomisk vekst
fra utslipp av klimagasser.
Dette medlem er glad for at det
ble bred enighet om klimaforliket, avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007)
Norsk Klimapolitikk, jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008) om mer ambisiøse
mål for klimaarbeidet og flere konkrete tiltak i flere sektorer.
Regjeringen har også i sitt budsjettforslag en økt satsingen på
klima- og miljøtiltak som et resultat av klimaforliket. Dette
medlem mener imidlertid Regjeringen ikke tilstrekkelig følger
opp med de nødvendige tiltak for å nå de klimamålene som har fått
bred tilslutning.
Som det framgår av tabellen under, forslår dette medlem en
kraftig økning i miljø- og klimatiltak på samlet 1,26 mrd. kroner
utover Regjeringens forslag. Blant annet foreslår dette medlem økt
satsing på klima- og miljøforskning, en kraftfull satsing på kollektivtransport,
jernbane og trafikksikkerhet, diverse tiltak for ny fornybar energi
og innenfor klimaområdet. I tillegg forslår Venstre et samlet skatteskifte
fra rød til grønn skatt i vårt alternative opplegg på om lag 3 mrd.
kroner.
Miljø- og
klimatiltak (mill. kroner) | |
Forskning klima/miljø
| 120,0 |
Miljøovervåking
| 40,0 |
Villaks | 10,0 |
Friluftstiltak
og ‑aktiviteter | 60,0 |
Opprydningstiltak,
SFT | 20,0 |
Miljøkartlegging,
forvaltningsplanen | 30,0 |
Lavenergi-programmet
| 5,0 |
Fjerning/tømming
av skipsvrak | 50,0 |
Trafikksikkerhetstiltak,
rassikring og vedlikehold | 285,0 |
Jernbane | 600,0 |
Bybane, Nord-Jæren
| 6,0 |
Ungdomsrabatt
NSB og annen kollektivtrafikk | 34,0 |
Riksvegfergetjenester | 7,0 |
Kulturminnefondet
| 200,0 |
Fondet
for fornybar energi | 10 000,0 |
Ingen
petroleumsaktivitet (seismiske undersøkelser) utenfor Lofoten og
Vesterålen | |
Avvikle
ordningen med gratis utslippskvoter av CO2 | |
SUM MILJØ, KLIMA ETC. (ekskl.
fondsavsetning) … | 1 267,0 |
Dette medlem mener
at alle mennesker skal ha frihet og et verdig liv. Velferdsstaten
skal bidra til dette, som borgernes solidariske system for rettferdighet
og trygghet. De grunnleggende forutsetningene for et godt liv skal
være der for alle, uavhengig av de ulikheter vi fødes inn i og de
tilfeldigheter som livet selv rammer oss med mens vi lever.
Velferdssamfunnet er mer enn det stat og kommune
sørger for av velferdstjenester. Mange frivillige fellesskap representerer
en varme og nærhet det offentlige aldri kan eller skal erstatte.
Det sosiale engasjementet i det sivile samfunnet utløser flere ressurser,
det er mer oppfinnsomt enn det offentlige og det bryr seg om hjelpetrengende
som ikke har fått plass i offentlige planer. Til grunn for alt ligger
det personlige ansvaret hver enkelt har for seg selv og sine medmennesker.
Det kan ingen velferdsstat erstatte.
Dette medlem mener likevel at
det ikke er noen tvil om at vi innen helse- og sosialpolitikken
må prioritere mer til dem som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer
og bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Sosial
ulikhet i helse er et voksende problem og henger nøye sammen med fattigdom.
Det er svært viktig for å bekjempe fattigdom at det satses på helsehjelp
og behandling til de som altfor ofte faller utenfor også i helsevesenet. Rusmisbrukere
må få bedre behandling og nødvendig helsehjelp.
Dette medlem vil understreke
at vi har alle et ansvar for mennesker rundt oss. Det offentlig
kan aldri kompensere fullt ut for virkningene av omsorgssvikt, misbruk
eller andre problemer, men må i større grad ta ansvar og sette inn
tiltak der hvor foreldre eller andre pårørende ikke makter omsorgsoppgaver. Ingen
velger sin barndom. Det offentlig skal gripe inn ved omsorgssvikt,
mishandling eller overgrep mot barn, samt når det foreligger alvorlige
atferdsvansker hos barn eller ungdom. Men det offentlige har også
et forebyggende ansvar. I dag preges det forebyggende arbeidet for
barn og unge av sektorisering, manglende helhetlig tenkning og svak
ledelse, og lav politisk status. Mulighetene for at et forebyggende
opplegg skal lykkes, avhenger ofte av forhold som fritidsmuligheter,
utdanning og tilgang til en stabil arbeids- og boligsituasjon.
I de fleste norske kommuner er det ulike instanser som
skal ta seg av det forebyggende arbeidet, uten noe koordinerende
eller overordnet styring. Dette medlem ønsker derfor
å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for
å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt alternative statsbudsjett for 2009 foreslår vel 1 mrd. kroner mer
til ulike målrettede tiltak for å bekjempe fattigdom, enn det Regjeringen
legger opp til i sitt opplegg, slik det framgår av tabellen under.
Tiltak for
å bekjempe fattigdom (mill. kroner) |
Diverse boligtiltak
(inkl. økt nedbetalingstid i Husbanken) | 110,0 |
Økte tilskudd
til frivillige organisasjon som arbeider med barn i | |
lavinntektsfamilier/barnevern/integrering | 35,0 |
Div tiltak i skolen
for å hindre drop-out fra skolen. (leksehjelp, hjem-skole, deltakelse
for alle, skrive og lesevansker) | 117,5 |
Flere tiltaksplasser
yrkeshemmede | 30,8 |
Rusomsorg | 205,0 |
Gratis tannhelse,
fattige | 150,0 |
Omsorgslønn til
foreldre med funksjonshemmede barn | 70,0 |
Styrking av helsesøstertjenesten | 50,0 |
Rehabilitering | 250,0 |
Støttekontakter | 30,0 |
Ettervern, barnevernet
til 23 år | 25,0 |
Tilskudd til lokale tiltak
for å hjelpe mennesker ut av fattigdom | 50,0 |
SUM FATTIGDOMSTILTAK | 1 123,3 |
Dette medlem viser til satsingene
gjengitt innenfor hovedsatsingsområdene næringsliv, forskning, miljø
og klima og fattigdomsbekjempelsen i tabellene foran. I tillegg
fremmer Venstre i sitt alternative statsbudsjett forslag til en
rekke andre satsinger og omprioriteringer. Dette medlem foreslår bl.a.
et krafttak for å øke kompetanse hos og rekruttering av lærere,
økt pappapermisjon med to uker og selvstendig opptjeningsrett for
fedre, en økt kultursatsing på om lag 150 mill. kroner, 500 flere
kvoteflyktninger, flere sivile stillinger i politiet, og fjerne avkorting
av pensjon for 69-åringer som velger å stå i arbeidslivet. Det vises
for øvrig til merknader til de ulike rammeområdene i denne innstilling
for en mer detaljert beskrivelse av samtlige av Venstres forslag til
endringer i statsbudsjettet for 2009. Samlet foreslår Venstre påplusninger
og omprioriteringer på 5,35 mrd. kroner i Venstres alternative budsjett.
Andre tiltak
og satsinger (utdrag) (mill. kroner) |
Tiltak for økt
kompetanse og rekruttering, lærere | 550,0 |
Økt adopsjonsstøtte
til 1G | 15,1 |
Økt pappaperm
med 2 uker og selvstendig opptjeningsrett for fedre fra 1.7.2009
(påløpt) | 600,0 |
Div. tiltak barnehager
(økt likebehandling private, økt rekruttering førskolelærer, forskning) | 172,0 |
Div. kulturtiltak | 148,2 |
500 flere kvoteflyktninger | 36,9 |
Fjerne avkortning
av alderspensjon for 69-åringer | 170,0 |
Likebehandling
av statspensjonister | 122,0 |
Ulike tiltak for
norske soldater i Afghanistan | 50,0 |
Flere stillinger
i politiet | 66,0 |
Behovsprøvd læremiddelstipend
i videregående skole | 183,5 |
Dette medlem er skuffet
over at Regjeringen ikke har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging
av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning, men
heller fortsetter med en symbolpolitikk om å "ta de rike". Konsekvensen
av Regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap
i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte,
private norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med finanskrise
og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet, burde politikken
vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i
ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder
som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig
omstilling i det øvrige norske næringslivet.
Tidspunktet for en slik omlegging er definitiv
nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske
utfordring, at Regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået
uendret og den omtalte finanskrisen, tilsier en langt mer offensiv omlegging
enn Regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter.
Dette medlem vil ha mer skatt
på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på arbeid,
og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging fra
rød til grønn skatt på om lag 3 mrd. kroner.
Dette medlem foreslår videre
endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 3
mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på knappe
6 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 876 mill.
kroner. Bl.a. foreslås det både å justere innslagspunktet i toppskatten
og økning i minstefradrag. Det foreslås økt bunnfradrag i formuesskatten,
styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet,
styrking av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig
næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften avskaffes,
at det innføres et eget skattestimuli (KapitalFUNN) for langsiktig
investering i ny næringsvirksomhet, og dette medlem går
imot alle Regjeringens forslag til målrettede skatteskjerpelser
for næringslivet. På den annen side foreslår dette medlem en
rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig
adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper
av arbeidstakere fjernes.
Dette medlem foreslår videre
en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for
å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene
i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett
derfor et eget skattefradrag på 5 000 kroner for arbeidstakere mellom
62 og 67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister.
Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon
mellom gulrot og pisk) vil gi 1 000 færre AFP-pensjonister årlig.
Dette medlem vil stimulere til
et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av merverdiavgiftssystemet
kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår vi at det
ikke blir lav merverdiavgift på frukt og grønt (8 pst.), mens det
blir full merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig
drikke og at den generelle matmomsen økes med 1 prosentpoeng. Som
et ledd i en slik omlegging støtter ikke Venstre Regjeringens forslag til
kraftig økning i avgiftene på alkoholholdige drikkevarer. En økt
merverdiavgiftssats er etter Venstres syn et bedre virkemiddel.
Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for
2009 er som følger:
Skatte- og
avgiftsopplegget (mill. kroner) | |
Økt minstefradrag
i lønnsinntekt med 1 000 kr til 71 350 kr | -470,0 |
Økt innslagspunkt
i toppskatt trinn 1 til 455 000 kr | -850,0 |
Heve fradragsgrensen
for gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 kr | -20,0 |
Øke skattepliktig
fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift til 5 000 kr | -36,0 |
Øke det årlige
sparebeløpet i individuell pensjonsspareordning til 40 000 kr | -135,0 |
Øke fradragssatsen
i BSU-ordningen fra 20 til 28 pst. og øke totale ramme til 200 000
kr | -190,0 |
Gjeninnføre skattefritak
for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter mv. | -20,0 |
Eget skattefradrag
på 5 000 kr for aldersgruppen 62-67 år som bare mottar lønnsinntekt | -240,0 |
Øke beløpsgrensen
for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kr | -13,0 |
Øke beløpsgrensen
for skattefri inntekt (lønnsoppgaveplikt) til 3 000 kr | -60,0 |
Halvering av fradraget
for fagforeningskontingent | 540,0 |
Flatt foreldrefradrag
20 000 kr | 35,0 |
Økte skatteinntekter
som følge av å fjerne avkortning mot inntekt 69-70 år | 50,0 |
Økte skatteinntekter som følge
av 1 000 færre AFP-pensjonister | 90,0 |
Sum skattelette,
lønnsinntekt | -1 390,0 |
| |
Økt bunnfradrag
i formuesskatten til 500 000 kr | -200,0 |
Gjeninnføre aksjerabatt
på 5 pst. i formuesbeskatning av aksjer | -200,0 |
Gjeninnføre formuesskattfritaket
for midler plasser i individuelle livrenter | -100,0 |
Gå mot Regjeringens
forslag til å øke ligningsverdien av bolig med 10 pst. | -230,0 |
Gå mot Regjeringens forslag
om å fjerne 80-prosentregelen | -380,0 |
Sum skattelette,
formuesskatt | -1 110,0 |
| |
Fjerne hele arveavgiften | -340,0 |
"Herreløs arv" tilfaller frivillige
org. | -3,0 |
Sum endringer,
arveavgift | -343,0 |
| |
Økte avskrivningssatser
saldogruppe d til 23 pst | -280,0 |
Økte avskrivningssatser
på fiskefartøy til 20 pst | -35,0 |
Innføre en egen
KapitalFUNN-ordning (business angels) | -240,0 |
Innføre rett til
minstefradrag for selvstendig næringsdrivende | -50,0 |
Gå mot Regjeringens
forslag til å øke ligningsverdiene av næringseiendom | -320,0 |
Skattefunn: Heve
prosjektgrensene til 8 mill. kr for bedriftsinterne og 10 mill.
kr for eksterne
prosjekter | 0,0 |
Skattefunn: Fjerne
ordningen om maksimal timesats på 500 kr | 0,0 |
Skattefunn: Fjerne
begrensningen på antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen | 0,0 |
Gå mot Regjeringens
innstramminger i fritaksmetoden | -25,0 |
Halv arbeidsgiveravgift, nye
lærlinger fra 1. juli 2009 | -45,0 |
Sum endringer,
næringsbeskatning | -1 195,0 |
| |
Økt autodieselavgift
10 øre literen | 200,0 |
Øke grunnavgiften
i fyringsolje med 10 øre literen | 120,0 |
Oppheve redusert
sats i grunnavgift for fyringsolje for treforedlingsindustri og
pigmentindustri | 60,0 |
Økt CO2-avgift
på mineralske produkter med 15 øre literen | 900,0 |
Avvikle ordningen
med gratis utslippskvoter av CO2 og pålegge utslippene CO2-avgift | 1 200,0 |
Økt CO2-avgift
på innenlands flytransport 25 øre literen | 100,0 |
Økt CO2-avgift på sokkelen
10 øre pr. tonn | 111,0 |
Sum endringer,
økte miljøavgifter | 2 691,0 |
| |
Lav mva-sats frukt
og grønt | - 600,0 |
Full mva-sats
på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer | 710,0 |
Øke matmomsen
med ett prosentpoeng | 550,0 |
Gå mot Regjeringens
forslag om økt avgift på alkoholfrie drikkevarer | - 550,0 |
Økte tobakksavgifter
med 5 pst. | 195,0 |
Økt trygdeavgift AFP, fra 3
til 5,4 pst. | 95,0 |
Sum øvrige
skatte- og avgiftsendringer | 400,0 |
| |
SUM TOTALT
SKATTE- OG AVGIFTSOPPLEGGET 2009 | - 876,0 |
Dette medlem viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår ulike innsparingstiltak/omprioriteringer
på om lag 5,82 mrd. kroner. I tillegg foreslår Venstre samlet 433,2
mill. kroner i økte inntekter gjennom økt utbytte og salg av eiendom.
Av store innsparingstiltak foreslår dette
medlem å avvikle nettolønnsordningen for sjøfolk. I en situasjon
med et fortsatt stramt arbeidsmarked, mener dette medlem det
er helt feil politikk å subsidiere enkelte arbeidstagere og grupper
på denne måten. Videre foreslår Venstre en faseforskyvning i Statsbygg,
avvikling av de seismiske undersøkelsene i Nordland VII og Troms
II, og en prisjustering av oppholdsbetalingen i barnehagene. I tillegg
foreslås det 1 250 færre ordinære tiltaksplasser enn det Regjeringen
legger opp til og enkelte innstramminger i, lønnsgarantiordningen
og avvikling av ventelønnsordningen i staten, samt diverse større
eller mindre kutt i ulike utgiftsposter i statsbudsjettet. Enkelte
kutt må sees i direkte sammenheng med omprioriteringer/utgiftsøkninger
innenfor samme område. Det gjelder for eksempel innenfor utenriks/bistand
og det gjelder satsing på flere og bedre lærere heller enn økt timetall i
skolen.
Kutt, omprioriteringer
og økte inntekter (mill. kroner) | |
Ikke forsøk med
6 timers dag | 12,0 |
Utskilling og
salg av gamle Statskonsult | 40,0 |
Redusert bevilgning
til elektronisk ID | 20,0 |
Nominell videreføring
av partistøtten | 14,2 |
Mindre bevilgninger
til AFP (1000 færre AFP-pensjonister) | 74,0 |
Div. faseforskyvninger,
Statsbygg | 100,0 |
Prisjustering
av oppholdsbetaling i barnehager | 358,5 |
Redusert basisbevilgning
likestillings- og diskrimineringsombudet | 7,0 |
Avvikle den kulturelle
spaserstokken | 20,0 |
Nominell videreføring,
tilskudd til kultur- og informasjonsformål, UD | 12,4 |
Omprioritere bistand
fra Latin-Amerika bistand til andre formål | 130,0 |
Omprioritere timetallsutvidelse
i grunnskolen til satsing på lærere mv | 715,3 |
Kutte forsøk med
elektronisk hjemmesoning | 40,0 |
Mindre bevilgning
til utvidelse av DNA-register | 30,0 |
Div. mindre distriktstiltak
under KRD | 87,5 |
1250 Færre ordinære
tiltaksplasser | 192,5 |
Avvikle ordningen
med ventelønn i staten | 21,0 |
Forenklinger i
lønnsgarantiregelverket | 35,0 |
Innstramming i
ordningen "støtte til bil" | 270,0 |
Avvikle ordningen
med tilskudd til omstillingskommuner, Forsvaret | 2,0 |
Avvikle nettolønnsordningen
for sjøfolk | 1 465,0 |
Avvikle tilskudd
til skogbilveier og skogplanting under LUF | 70,0 |
Fjerne eksportstøtte
for bearbeidede landbruksvarer og til osteproduksjon | 36,4 |
Ingen seismiske
undersøkelser i Nordland VII og Troms II | 244,4 |
Avvikle ordningen
for kjøp av klimakvoter SFT | 13,2 |
Nominell videreføring
av støtten til partigruppene på Stortinget | 12,3 |
Omprioritere bevilgninger
til kommunale rusmiddelpolitiske handlingsplaner | 24,0 |
Halvering av reduksjonen
i legemiddelomsetningsavgiften | 45,0 |
Endre ordningene
med gratis læremidler og utstyrsstipend i videregående skole | 560,0 |
Avvikle ordningen
med frukt og grønt skolestart høsten 2009 | 95,0 |
Samordningstiltak
helseregioner | 150,0 |
Momsnøytrale innkjøp
i staten | 250,0 |
Ostehøvelkutt
i departementene | 200,0 |
Mindre kjøp av
klimakvoter | 307,5 |
Regjeringspartienes ymse-omprioriteringer | 100,0 |
Sum kutt
omprioriteringer | 5 817,8 |
Salg av forsvarseiendommer | 130,0 |
Økte renter, Husbanken | 1,2 |
Økt utbytte Statkraft, Argentum
og Flytoget | 302,0 |
Sum økte
inntekter | 433,2 |
| |
SUM ØKTE
KUTT/OMPRIORITERINGER OG ØKTE INNTEKTER | 6 351,0 |
Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er
å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling
og et bedre miljø, fremme verdiskaping og sysselsetting i hele landet
og bedre økonomiens virkemåte. Ved å bringe samlede skatter og avgifter
tilbake til 2004-nivå har Regjeringen skapt rom for å styrke velferdsordningene
og fellesgodene. Samtidig er fordelingsprofilen i skattesystemet
bedret som følge av utbytteskatten, en mer rettferdig formuesskatt
og høyere minstefradrag. I tillegg er miljøprofilen i avgiftssystemet
blitt tydeligere.
Ved å videreføre systemendringene i skattereformen
innenfor et stabilt skatte- og avgiftsnivå sikrer Regjeringen forutsigbarhet
i skattesystemet, slik at det skal være attraktivt å investere i
og drive næringsvirksomhet i Norge. Innenfor disse rammene ivaretar Regjeringens
forslag til endringer i skatter og avgifter for 2009 følgende hovedhensyn:
Fordelingsprofilen
i skattesystemet styrkes ytterligere. Regjeringen vil forbedre formuesskatten ved
å utvide grunnlagene og øke bunnfradraget. Arveavgiften gjøres mer
rettferdig ved å begrense rabatten på ikke-børsnoterte aksjer, øke innslagspunktene
og halvere de høyeste avgiftssatsene.
Skatte- og avgiftssystemet skal fremme
miljøvennlig atferd. Omleggingen av bilavgiftene i mer miljøvennlig
retning videreføres.
Regjeringen har allerede økt skatten betydelig
for dem med høye formuer og høy inntekt. Viktigst er endringene
i formuesskatten, der aksjerabatten er fjernet og 80-prosentregelen,
som først og fremst begrenser formuesskatten for de rikeste, er
strammet inn.
Fordelingsprofilen i formuesskatten styrkes ytterligere.
Gjennomsnittlig ligningsverdi av næringseiendom økes fra 25 pst.
til 40 pst. av markedsverdi, i hovedsak gjennom å innføre en ny metode
for å verdsette næringseiendom. Videre foreslås å øke ligningsverdiene
av bolig og fritidseiendom med 10 pst.
Regjeringen vil fjerne 80-prosentregelen. Det
er ikke rimelig at mange med svært høye formuer skal betale formuesskatt
etter minstesatsen på 0,8 pst., mens andre med relativt begrensede
formuer skal betale høyeste formuesskattesats på 1,1 pst.
Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 350 000 til
470 000 kroner for enslige og fra 700 000 til 940 000 kroner for
ektepar. Det betyr at mange med relativt små skattepliktige formuer,
herunder pensjonister som i stor grad har formuen plassert i bankinnskudd,
vil slippe formuesskatt. Om lag 110 000 færre vil betale formuesskatt
med Regjeringens forslag. Om lag 60 000 av disse er pensjonister.
Forslagene til endringer i formuesskatten innebærer
en samlet innstramming på om lag 1,2 mrd. kroner. Dette provenyet
brukes til en vesentlig reduksjon i arveavgiften. Denne avgiften
innbrakte om lag 2,5 mrd. kroner i 2007.
Mangelfull likebehandling innenfor dagens arveavgift
svekker avgiftens legitimitet. Et hovedproblem er rabatten på 70 pst.
ved verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige
selskap og kommandittselskaper. Den høye rabatten innebærer at arveavgiften
vil avhenge av hvordan overføringen er organisert. Forskjellsbehandlingen
kommer særlig de rikeste til gode, som ofte har store deler av formuen
sin plassert i ikke-børsnoterte aksjer. Regjeringen foreslår å redusere
rabatten for ikke-børsnoterte aksjer og andeler fra 70 pst. til
40 pst. og begrense rabatten til et arveavgiftsgrunnlag for slike
aksjer og andeler på 10 mill. kroner for den enkelte mottaker.
Regjeringen foreslår å halvere de høyeste arveavgiftssatsene,
redusere de laveste satsene og øke fribeløpet og innslagspunktet
i trinn 2 vesentlig. Satsene reduseres fra henholdsvis 8 og 20 pst.
til 6 og 10 pst. for barn og foreldre og fra henholdsvis 10 og 30 pst. til
8 og 15 pst. for andre mottakere. Fribeløpet økes fra 250 000 til
470 000 kroner, og innslagspunktet i trinn 2 økes fra 550 000 til
800 000 kroner. Avdragsordningen for familiebedrifter utvides til
ikke bare å omfatte små foretak, og avdragsperioden økes fra 7 til
12 år.
Regjeringen foreslår enkelte endringer i grunnlagene
for skattlegging av inntekter til personer. Herunder utvides ordningen
med boligsparing for ungdom (BSU), og fradraget for fagforeningskontingent, fiskerfradraget
og reisefradraget økes.
De foreslåtte endringene i inntekts- og formuesbeskatningen
vil i gjennomsnitt gi økt skatt for dem med bruttoinntekt over 600 000
kroner. Også endringene i arveavgiften vil ha gode fordelingsvirkninger. Basert
på arveavgiftsundersøkelsen for 2005 anslås det på usikkert grunnlag
at om lag 90–95 pst. av alle personer som betalte arveavgift det
året, ville fått lavere avgift med de foreslåtte endringene.
Regjeringen fortsetter å legge om engangsavgiften
på motorvogner i miljøvennlig retning ved å justere CO2-komponenten
i engangsavgiften slik at incentivene til å kjøpe biler med utslipp
under 120 gram per kilometer styrkes. I tillegg innføres et nytt trinn
som innebærer at biler med høyere CO2-utslipp enn 250 gram per kilometer
får økt avgift. Omleggingen vil bidra til at bilparken i framtiden
kan ha lavere utslipp enn i dag.
Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere
omtalt i kapittel 4 i meldingen og i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak og Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget
2009 – lovendringer.
Komiteen viser til
dei respektive merknader om skatte- og avgiftsopplegget i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2008–2009) og i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for
viktige velferdstjenester som barnehager, skole, kommunehelsetjenester,
pleie- og omsorgstjenester, kulturtilbud og tekniske tjenester.
Kommunesektoren skal levere kvalitativt gode tjenester tilpasset
innbyggernes behov, og en god kommuneøkonomi er en forutsetning
for et godt velferdstilbud i hele landet.
Regjeringen satser på kommunene. For treårsperioden
2006–2008 sett under ett har kommunesektorens samlede inntekter
økt reelt med 2,6 pst. i gjennomsnitt per år, mot en gjennomsnittlig
årlig vekst på 2,2 pst. per år gjennom de foregående 15 årene. Den reelle
veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2007 til 2008 anslås
nå til 3,2 mrd. kroner eller 1,2 pst.
Regjeringens budsjettforslag for 2009 viderefører
en sterk satsing på kommunesektoren. Forslaget innebærer en reell
vekst i kommunesektorens samlede inntekter på vel 8,4 mrd. kroner
eller 3,0 pst., regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter
i 2008 i Revidert nasjonalbudsjett 2008. I tillegg til vekst i kommunesektorens
frie inntekter foreslår Regjeringen økte bevilgninger til bl.a.
barnehagesektoren, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende
tjenester, kvalifiseringsprogram i regi av NAV-kontorene, omsorgsboliger
og sykehjemsplasser, rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg
og utvidelse av timetall i grunnskolen.
Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås
til i underkant av 4,7 mrd. kroner fra 2008 til 2009 regnet i forhold
til inntektsanslaget for 2008 i Revidert nasjonalbudsjett 2008.
Av dette er 160 mill. kroner knyttet til en økning i satsen i de
statlige veiledende retningslinjene for utmåling av økonomisk sosialhjelp.
Regjeringens budsjettforslag innebærer en vekst i
kommunesektorens inntekter – både frie inntekter og samlede inntekter
– som ligger vel 1/2 mrd. over øvre grense i de intervallene som
ble signalisert i Kommuneproposisjonen 2009.
Regnet i forhold til anslag på regnskap for
2008, der det tas hensyn til at skatteanslaget for 2008 er justert
opp, innebærer budsjettforslaget en reell økning i de samlede inntektene
på om lag 7,3 mrd. kroner, eller 2,6 pst. De frie inntektene anslås
reelt sett å øke med 3,5 mrd. kroner eller 1,7 pst. regnet i forhold
til anslag på regnskap for 2008.
Forslaget til kommuneopplegg innebærer at den reelle
inntektsveksten i denne stortingsperioden samlet sett kan anslås
til 10,9 pst. Målt i 2009-priser tilsvarer det 28,6 mrd. kroner,
9 mrd. kroner mer enn veksten gjennom forrige stortingsperiode.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3
i meldingen.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
at kommunene får beholde deler av selskapskatten lokalt. Det vil
motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk,
og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skattinntekter som
kan brukes til lokal velferd. Regjeringen har fratatt kommunene
denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre vil omgjøre dette vedtaket slik at
kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet
ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes
Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Dagens
modell sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og
kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse
medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret
for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie, og har
gjentatte ganger fremmet forslag om dette i Stortinget. Dette vil
sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, uavhengig
av hvilken kommune de bor i. Disse medlemmer ser
imidlertid at dette tar mer enn et budsjettår å gjennomføre, og disse
medlemmer må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem
som disse medlemmer er imot.
Disse medlemmer øker kommunenes
økonomiske handlingsrom i 2009 med 4,9 mrd. kroner i forhold til
Regjeringens opplegg, og øremerker betydelige beløp til eldreomsorg,
skole og vedlikehold av kommunale bygg og kommunal infrastruktur
knyttet til grunnleggende velferdstjenester.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre er på linje med Regjeringen når det gjelder Regjeringens
budsjettforslag for kommunesektoren for 2009. Det er en kjennsgjerning
at det har vært en betydelig inntektsvekst til kommunesektoren de
siste årene. Problemet er at inntektene bare er den ene siden av
regnskapet. Den andre er utgiftene. Selv om inntektsveksten under
dagens regjering har vært på snaut 21 mrd. kroner i perioden til
nå, har utgiftsveksten vært større.
Både i 2008 og i anslagene for 2009 er lønnsveksten
i kommunesektoren langt høyere enn den veksten Regjeringen baserer
sine anslag, og dermed overføringene til kommunene på. Utgiftene
vokser raskere enn inntektene; et faktum Regjeringen og regjeringspartiene
etter disse medlemmers mening mer eller mindre lukker
øynene for. Det samme gjelder kostnadene knyttet til et særnorsk høyt
rentenivå. Når den norske styringsrenten ligger et prosentpoeng
høyere enn land det er naturlig å sammenligne seg med, betyr det
også en merkostnad for kommunesektoren på om lag 800 mill. kroner årlig.
Disse medlemmers svar på dette
er ikke enda mer penger enn det Regjeringen lover, men et statsbudsjett
som gjør jobb nummer én som er å få ned renten. Dessuten er disse
medlemmer opptatt av å se på muligheten til effektivisering
og til å tenke nytt. 1 pst. effektivisering i kommunesektoren kan
gi en gevinst på om lag 3 mrd. kroner. Vi må derfor være villige
til å se på struktur, organisering og produksjon for å få best mulig
effekt og utnytte fellesskapets midler på best mulig måte.
Under dagens regjering har omtrent all forsøksvirksomhet
og modernisering stoppet opp. Kommunal sektor i Norge trenger å
tenke nytt. Vi trenger modernisering og optimalisering. I de 45
årene som har gått siden dagens kommunestruktur blei fastsatt har
samfunnet gjennomgått store endringer. Kommunestrukturen har likevel
i store trekk vært uendret. Kommunestrukturen av 1964 står i sterk
kontrast til de reelle bo-, arbeidsmarkeds- og serviceområdene i Norge
i dag. Det gjør mange av dagens kommuner ute av stand til å utføre
flere velferdsoppgaver, samt være en reell samfunnsutvikler med
et helhetlig grep om blant annet næringsutvikling, miljøpolitikk
og arealdisponering.
Disse medlemmer ønsker derfor
en ny kommunereform der flere offentlige oppgaver blir flyttet fra
stat til kommune. Disse medlemmer mener at en modell
der en styrer i stort og slipper løst i smått, kombinert med en
konkretisering over hvilke oppgaver som skal flyttes, er den mest
hensiktmessige løsningen for å sikre et sterkt lokaldemokrati tilpasset dagens
og framtidens utfordringer. Det nye kommunekartet i Norge vil etter
en slik reformprosess innebære større kommuner med betydelig større
ansvar for velferdstjenester og helsevesen enn dagens kommuner.
Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til forslag om tilsagnsfullmakt under Kommunal- og regionaldepartementet
om tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen
med inntil 150 mill. kroner, nærmere omtalt i pkt. 4.3 i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre forslår
derfor at 4,25 pst. av selskapskatten tilbakeføres til kommunene.
Dette er beregnet til å utgjøre 8 720 mill. kroner. Disse
medlemmer viser for øvrig til at Høyre legger seg på om
lag samme ramme for kommunene som Regjeringen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at den særskilte tiltakspakken mot ledighet
som dette medlem foreslår, vil gi kommunene et betydelig
økt handlingsrom både til å forsere nybygging/ombygging av sykehjemsplasser
og omsorgsboliger, og til å trappe opp helt nødvendig vedlikehold
av skoler og andre offentlige bygg. Dette medlem foreslår
å øke utlånsrammene i låneordningen for skoler/svømmehaller og kirker med
2,7 mrd. kroner, og i tillegg innføre en egen tilskuddsordning for
offentlige bygg og allmennyttige bygg eid av frivillige organisasjoner
på til sammen 2,4 mrd. kroner. Dette er etter dette medlems oppfatning
både fornuftig motkonjunkturpolitikk og et håndslag til viktige
velferdsoppgaver som utføres i kommuner og fylkeskommuner.
Komiteens medlem fra Venstre vil
også vise til Venstres forslag om å gi kommunene rett til å velge
å få all finansiering fra staten som frie midler, uten øremerking. Dette
medlem ønsker også å styrke grunnlaget for de frie inntektene
til kommunene ved å opprettholde selskapsskatten og gi en friere
lokal skattøre. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv
og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter
vil kommunene få høyere skattinntekter som kan brukes til lokal
velferd. Regjeringen har dessverre fratatt kommunene denne muligheten
til å påvirke egne skatteinntekter og velferd.
Pengepolitikken skal gi økonomien et nominelt ankerfeste
gjennom lav og stabil inflasjon. Gjennom retningslinjene er fleksibel
inflasjonsstyring etablert som rettesnor for pengepolitikken. Norges
Banks rentesetting skal rettes inn mot en årsvekst i konsumprisene
som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal hensynet
til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet
i produksjon og sysselsetting. I utøvelsen av pengepolitikken skal Norges
Bank være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten
knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Budsjett- og
pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling
i norsk økonomi.
Siden juni 2005 er styringsrenten hevet med
i alt 4 prosentpoeng til 5 3/4 pst. I Pengepolitisk rapport 2/08
fra juni i år antyder Norges Bank at styringsrenten kan nå en topp
på mellom 5 3/4 og 6 pst. i 4. kvartal i år, for deretter å gå litt
ned gjennom 2009.
Det vises til avsnitt 3.4 i meldingen for nærmere omtale
av pengepolitikken.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til disse medlemmers merknader som beskriver Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett, pkt. 2.1.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
disse medlemmers merknader som beskriver Høyres alternative statsbudsjett,
pkt. 2.1.2.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til merknader og tabeller som beskriver Venstres alternative budsjett,
pkt. 2.1.2. i denne innstilling. Dette medlem mener
at Venstres alternativ som innebærer en målrettet satsing på forbedring
av rammevilkårene for norsk næringsliv bl.a. gjennom skatte- og avgiftslette
og en gjennomgripende omlegging av hele økonomien i en mer miljøvennlig
retning, heller enn en ensidig økning av offentlige utgifter og
skatteskjerpelser for næringslivet slik Regjeringen legger opp til,
vil være et bedre virkemiddel for at styringsrenten skal kunne gå
ytterligere ned.
Statens pensjonsfond skal understøtte statlig
sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge
langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.
Pensjonsfondet består av to deler, Statens pensjonsfond – Norge
(tidligere Folketrygdfondet) og Statens pensjonsfond – Utland (tidligere
Statens petroleumsfond). Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres
i sin helhet til Statens pensjonsfond – Utland. Den årlige overføringen
fra fondet til statsbudsjettet skal dekke det oljekorrigerte underskuddet,
slik det anslås i nysaldert budsjett.
I lov om Statens pensjonsfond har Stortinget
gitt Finansdepartementet i oppgave å forvalte fondet. Departementet
fastsetter retningslinjer for forvaltningen og følger opp den operative
forvaltningen i Norges Bank (Statens pensjonsfond – Utland) og Folketrygdfondet
(Statens pensjonsfond – Norge). Fondet skal forvaltes med sikte
på å oppnå høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko. Slik
kan også framtidige generasjoner få glede av petroleumsinntektene.
Samtidig har staten som investor et medansvar for hvordan selskapene
fondet er investert i, opptrer. Regjeringen legger derfor vekt på
at eierskapet i disse selskapene utøves med sikte på å fremme ansvarlig
opptreden med respekt for menneskerettigheter og miljø.
I stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond
i 2006, St.meld. nr. 24 (2006–2007), varslet Regjeringen at den
ville evaluere de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond
– Utland. Formålet med evalueringen er å vurdere om retningslinjene
har virket etter hensikten, bevare bred politisk oppslutning om
retningslinjene, samt fange opp innspill som kan være med på å styrke
fondets profil som en samfunnsansvarlig investor. Regjeringen tar
sikte på å legge vurderingene fram for Stortinget våren 2009.
I St.meld. nr. 24 (2006–2007) og St.meld. nr.
16 (2007–2008) la departementet opp til flere endringer i investeringsstrategien
for Statens pensjonsfond – Utland. Fondets aksjeandel er vedtatt
økt fra 40 pst. til 60 pst., referanseindeksen for fondets aksjeinvesteringer
er besluttet utvidet med små selskaper og framvoksende markeder,
og det er lagt opp til å plassere inntil 5 pst. av fondets kapital
i eiendomsinvesteringer.
Gjennom føringen av disse endringene er omtalt i
kapittel 5 i meldingen, som også gjør rede for avkastningen av investeringene
i Statens pensjonsfond i en periode preget av uro i finansielle
markeder.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond – Utland
og Statens pensjonsfond – Norge. Oppbyggingen av kapital i Statens
pensjonsfond – Utland er for en vesentlig del omgjøring av olje-
og gassressurser i Nordsjøen til finansielle fordringer i utlandet.
Innbetalingene varierer blant annet i takt med svingninger i oljeprisen. Midlene
i fondet kan bare anvendes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet
etter vedtak i Stortinget. Overføringen dekker det "oljekorrigerte
budsjettunderskuddet". Avsetningen av fondsmidler inngår i en helhetlig
budsjettprosess og synliggjør statens bruk av petroleumsinntekter.
Fondsoppbyggingen gjenspeiler dermed det faktiske
overskuddet på statsbudsjettet. Retningslinjene for budsjettpolitikken
(handlingsregelen) innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte
budsjettunderskuddet over tid skal svare til forventet realavkastning
av kapitalen i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond anslått til
4. pst. av realkapitalen.
Statens pensjonsfond ble opprettet ved lov 21. desember
2005 som en overbygging over det som tidligere var Statens petroleumsfond
og Folketrygdfondet. Argumentene som de øvrige partiene benyttet for
en slik etablering var at Statens pensjonsfond skal understøtte
statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter
samt underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.
Opprettelsen av Statens pensjonsfond var i realiteten
kun en navnereform, og kapitalen som er bundet opp i fondet er ikke
øremerket dagens eller fremtidens pensjoner. Disse medlemmer er
prinsipielt tilhenger av et pensjonsfond. Forutsetningen er imidlertid
at et pensjonsfond styres av et reglement som sikrer at fondets
midler øremerkes dagens og fremtidens pensjoner. Disse medlemmer støtter
derfor ikke dagens struktur eller uavklarte formål i Statens pensjonsfond.
Den totale verdien av Statens pensjonsfond vil iht.
Regjeringens anslag utgjøre 2 915 mrd. kroner ved utgangen av 2009.
Økningen fra 2008 er beregnet å være på 501 mrd. kroner. Regjeringens
egne beregninger viser at Statens pensjonsfond innen 2015 vil nærme
seg 5 000 mrd. kroner. Per innbygger vil dette da utgjøre ca. 1
mill. kroner.
Disse medlemmer deler Regjeringens betraktninger
om at kapitalen i Statens pensjonsfond kun kan benyttes en gang,
mens realavkastningen kan brukes hvert år uten at formuesverdien
reduseres. Et slikt resonnement betyr derimot ikke at en slik bruk
av petroleumsinntektene nødvendigvis er den mest samfunnsøkonomisk
lønnsomme. Disse medlemmer har derfor ved flere anledninger understreket
at investeringer i realkapital i form av nasjonal infrastruktur
i svært mange tilfeller vil gi en langt høyere avkastning på sikt
enn passivt eierskap i utenlandske bedrifter. Investeringer i eksempelvis samferdselsprosjekter
og forskning og teknologiutvikling innenfor petroleumsnæringen vil
kunne danne grunnlag for økt økonomisk vekst, og samtidig sikre
oss et bedre grunnlag for alternative næringsveier den dagen olje-
og gassforekomstene er ferdig utnyttet.
Stortinget vedtok i juni i fjor at Statens pensjonsfond
– Utland kan øke andelen av aksjer i fondet fra 40 pst. til 60 pst.,
og at investeringen i obligasjoner kan reduseres tilsvarende. Disse
medlemmer gikk imot denne endringen.
Disse medlemmer fremhevet i den
forbindelse at Regjeringens risikoanalyse var mangelfull, og at
den historiske fremstillingen av aksjemarkedet gir et lite korrekt
bilde av risikoen fondet faktisk blir utsatt for. At Regjeringen
hevder å investere i et 100 års perspektiv endrer ikke dette bildet. Disse
medlemmer understreker at dersom man gjør en bredere analyse
av ekstreme hendelser og effekten av disse i andre land, så vil
konklusjonen bli svært annerledes. En majoritet av verdens land
har i løpet av siste 100 års periode opplevd politiske, sosiale
og økonomiske omveltninger som ville ha gjort at samtlige aksjeinvesteringer
ville ha gått tapt.
Med bakgrunn i Statens pensjonsfonds omfattende
globale investeringsportefølje anser disse medlemmer at
fondet vil ha få muligheter til hurtig å kunne selge seg ut av markeder
som står i fare for å bli rammet av indre eller ytre omveltninger.
I de tilfeller hvor det "blir trangt i døra" for å komme seg ut av
spesifikke selskaper eller markeder, vil pensjonsfondets politiske
styringsstruktur hindre raske og nødvendige beslutninger. Disse
medlemmer mener også at Regjeringens risikoanalyse i for
stor grad vektlegger de historiske erfaringene som dramatiske hendelser
har hatt på utviklingen på verdens børser, og mener Regjeringen
undervurderer de potensielle konsekvensene av fremtidige dramatiske hendelser.
Den globale finanskrisen som verden i dag opplever
viser at Regjeringens beslutning om å øke pensjonsfondets risikoprofil
var svært uklok. Pensjonsfondet har tatt store tap på sine investeringer
i aksjemarkedet, mens fondets investeringer i mindre risikoutsatte
statsobligasjoner har gitt en positiv avkastning også i disse turbulente
tider.
Fremskrittspartiet ønsker følgende investeringsprofil
på Statens pensjonsfond – Utland: 50 pst. obligasjoner – 40 pst.
aksjer – 10 pst. eiendom.
I dag settes forvaltningen av Statens pensjonsfond
– Utland bort til utenlandske forvaltningsselskap. Disse
medlemmer mener dette er en lite fornuftig måte å forvalte
fellesskapets verdier på. Fremskrittspartiet fremmet derfor i juni
i fjor forslag om at Regjeringen utreder mulighetene for å etablere et
norsk kapitalforvaltermiljø med bakgrunn i investeringene som foretas
gjennom Statens pensjonsfond – Utland.
Bakgrunnen for forslaget er at kapital i dag
er et av Norges komparative fortrinn, og at vi bør utnytte vår nye
ressurs til også å bygge opp et ledende kapitalforvaltermiljø. Disse
medlemmer påpekte at kan dette gjøres ved at det stilles
krav til utenlandske forvalterselskap om at selskap etablerer virksomhet
i Norge eller at eksisterende virksomhet utvides. Dette samtidig
som selskapene forplikter seg til å skolere norske forvaltere. Dersom
en slik strategi iverksettes vil Norge kunne utvikles til å bli
Nordens finanssentrum. Konsekvensen av ovennevnte strategi vil være at
også relaterte næringer vil finne det interessant å etablere seg
i Norge.
Frihandel og markedsøkonomi har gjennom tidene
hjulpet hundrevis av millioner av mennesker ut av fattigdom. Rigid
politisk styring har uten unntak ført til det motsatte. Fremskrittspartiet
har derfor ved gjentatte anledninger uttrykt bekymring for hvordan
Regjeringen forsøker å "temme" markedskreftene gjennom til stadighet
å øke omfanget av Statens pensjonsfonds etiske retningslinjer. Rigid
og selektiv praktisering av etiske retningslinjer er ikke til hjelp
for verdens fattige, men bidrar tvert imot til mindre vekst og velstand
i de landenes som rammes.
Regjeringens politikk er i realiteten en form
for "etikk-imperialisme", hvor blant annet bedrifter i land som
må ta sine beslutninger i lys av sitt globale ansvar blir pålagt
å følge Norges subjektive og selektive syn på etikk. Videre er det
betenkelig at bedrifter i land som er på et langt lavere økonomisk
utviklingsnivå enn Norge ikke får nye godt av våre investeringer
fordi de ikke tilfredsstiller de etiske standarder Norges regjering
setter. Norske bedrifter ville aldri akseptert å bli påtvunget andre
lands selektive etikk for sin virksomhet, og Regjeringen burde derfor
heller benytte sin innflytelse til påvirke de institusjonene som
har til oppgave å overvåke internasjonal handel.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
disse medlemmers merknader som beskriver Høyres alternative statsbudsjett,
pkt. 2.1.2.
Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Et
hovedmål for Regjeringen er å legge til rette for et inkluderende
arbeidsliv der alle kan delta. Selv om det nå er tegn til avmatning
i norsk økonomi, forventes arbeidsmarkedet å være relativt stramt
også i tiden framover. Sysselsettingspolitikken er viktig både i arbeidet
med å mobilisere ubenyttede arbeidskraftreserver og for å styrke
tilknytningen til arbeidsmarkedet for grupper i randsonen av yrkeslivet.
Ikke minst er dette viktig på lengre sikt, fordi aldringen av befolkningen
trekker i retning av redusert vekst i arbeidsstyrken. Samtidig er
sykefraværet og andelen uføretrygdede høyt i Norge sammenliknet
med gjennomsnittet for andre OECD-land. Om lag 1/5 av befolkningen
i yrkesaktiv alder er i dag på ulike helserelaterte ordninger eller
AFP. Dette tilsier at det er et potensial for økning i yrkesdeltakelsen.
Regjeringen vil legge til rette for aktiv jobbsøking
og formidling til arbeid. Arbeids- og velferdsetatens virkemidler
må innrettes mot tett oppfølging og nødvendig bistand til arbeidssøkere.
Arbeidsmarkedstiltak skal hjelpe personer som har behov for å forbedre
sine kvalifikasjoner og som trenger særskilt bistand for å komme
i arbeid. Slike tiltak inngår derfor som sentrale elementer i Regjeringens
handlingsplan mot fattigdom, herunder kvalifiseringsprogrammet,
og i handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.
Regjeringens budsjettforslag gir rom for et samlet tiltaksnivå på
om lag 68 000 plasser i 2009. Det foreslåtte tiltaksnivået gir rom
for økt tiltaksinnsats overfor deltakere på kvalifiseringsprogrammet,
samt en utvidelse av forsøksordningen med tidsubestemt lønnstilskudd.
Regjeringen ønsker å styrke innsatsen overfor ungdom ved å innføre
en garanti fra 2009 som skal sikre at personer i aldersgruppen 20–24
år som har vært sammenhengende ledige i seks måneder eller mer,
tilbys arbeidsmarkedstiltak. Dessuten videreføres ungdomsgarantien
som innebærer at personer under 20 år uten jobb eller skoleplass,
skal tilbys arbeidsmarkedstiltak.
Det foreslås å innføre en ny midlertidig inntektssikringsordning
– arbeidsavklaringspenger – som erstatning for dagens rehabiliteringspenger,
attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Det tas sikte på
at denne endringen trer i kraft 1. mai 2009. Dette skal bidra til
å lette stønadsforvaltningen og dermed frigjøre ressurser for oppfølgingsarbeidet
i Arbeids- og velferdsetaten.
Regjeringen ønsker å stimulere til forlenget arbeidsinnsats
blant eldre arbeidstakere. Med dagens regelverk reduseres alderspensjonen
med 40 pst. av arbeidsinntekt over to ganger grunnbeløpet for 68-
og 69-åringer. Regjeringen fjernet avkortingsregelen for 67-åringer
fra 1. januar 2008, og foreslår nå å følge opp denne endringen ved
å oppheve avkortingsreglene for 68-åringer fra 1. januar 2009. Dette
er i tråd med de prinsippene en har lagt vekt på i pensjonsreformen,
der det vil bli innført fleksibel pensjonering fra 62 år basert
på nøytral justering av årlig pensjon og uten avkorting mot eventuell
arbeidsinntekt.
Etter EØS-utvidelsen i 2004 har arbeidsinnvandringen
fra de nye EØS-landene økt sterkt. Dette har bidratt til å redusere
presstendensene i arbeidsmarkedet og forlenget konjunkturoppgangen.
I stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring som ble lagt fram i vår,
foreslo Regjeringen en rekke tiltak for å sikre fortsatt god tilgang
på arbeidskraft fra utlandet. Tiltakene sikter bl.a. mot et enklere
og mer oversiktlig regelverk, en forenklet søknadsprosedyre og bedre informasjon,
og vil dermed gjøre det enklere både for arbeidsinnvandrerne selv
og for bedriftene som ønsker å rekruttere. Det er stor usikkerhet
knyttet til arbeidsinnvandringen fra de nye EØS-landene framover.
Overgangsreglene som Norge sammen med de fleste andre EØS-land innførte
i 2004, utløper 1. mai 2009, med unntak av de som gjelder for Bulgaria
og Romania. Regjeringen anser det som viktig at arbeidsinnvandrere
tilbys ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Som en videreføring og forsterking
av arbeidet som ble varslet i Soria Moria-erklæringen, og som har
fått form blant annet gjennom den eksisterende handlingsplanen mot
sosial dumping fra mai 2006, legger Regjeringen nå fram en ny handlingsplan
mot sosial dumping.
Det inntektspolitiske samarbeidet har bidratt
til at Norge i de siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet
enn de fleste andre OECD-landene. I likhet med de øvrige nordiske
landene har Norge et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy organisasjonsgrad
og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det sosiale sikkerhetsnettet
gir økonomisk trygghet for arbeidstakerne og legger dermed et grunnlag
for fleksibilitet og omstillingsevne i norsk økonomi.
En koordinert lønnsdannelse, der tariffområdene i
konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til at lønnsutviklingen
holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på
konkurranseutsatt virksomhet over tid. Etter hvert har kostnadsnivået blitt
klart høyere i norsk industri enn hos våre handelspartnere. Anslagene
i denne meldingen innebærer at kostnadsgapet i forhold til handelspartnerne
vil fortsette å øke både i år og neste år. Hensynet til en balansert
utvikling i norsk økonomi må være retningsgivende for gjennomføringen
av inntektsoppgjørene både i 2009 og de påfølgende årene. Regjeringen
understreker at gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes
eget ansvar.
Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet
er omtalt i avsnittene 3.5 og 3.6 i meldingen.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at den norske økonomien nå står
foran et vendepunkt. En lang periode med økonomisk vekst er i ferd
med å snu, og alle rapporter og analyser tyder på økt arbeidsledighet
og en markert økning i antall konkurser i norsk næringsliv. Disse
medlemmer stiller seg derfor noe undrende til at Regjeringen
har lagt fram et budsjettforslag for 2009 som i realiteten innebærer
at finanskrisen ikke i nevneverdig grad skal få konsekvenser for
Norge. Ekstra spesielt blir det etter disse medlemmers syn
at Senterpartiets finanspolitiske talsmann Per Olaf Lundteigen på
radioprogrammet "politisk kvarter" 11. november i år kritiserer
opposisjonen for ikke å gjøre mer for å møte krisen når vi ser hvordan
finanskrisen har utviklet seg, fordi Regjeringen har lagt fram "et
budsjett ut i fra sin tids forutsetning."
Disse medlemmer imøteser på denne
bakgrunn regjeringspartienes tiltak utover Regjeringens forslag
for å møte finanskrisen.
Disse medlemmer viser til at
Norge har et av verdens høyeste kostnadsnivå. Dette stiller ekstra krav
til omstillingsevne og kompetanse. I en situasjon hvor de internasjonale
markedsforholdene vil bli mer krevende, er det viktig å iverksette
tiltak som styrker bedriftenes internasjonale konkurranseevne.
Det foreliggende forslag til statsbudsjett er
etter disse medlemmers syn ikke godt nok tilpasset situasjonen.
Det gir en ekspansiv effekt gjennom økt aktivitet særlig i offentlig
sektor, men er i for liten grad tilpasset behovet for å styrke det
private næringslivets evne til å møte utfordringene fremover. Heller
ikke i krisetider er all pengebruk god pengebruk.
Disse medlemmer stiller seg spesielt undrende
til at Regjeringen fortsetter sitt målrettede angrep på norske bedriftseiere.
Regjeringens medisin med å stramme inn skatteskruen overfor de som
vil investere og eie i norske bedrifter er helt feil i dagens situasjon
med uro på børser og finanskrise. For disse medlemmer er
det åpenbart at Regjeringen ønsker å redusere privat eierskap i
norsk næringsliv, med den konsekvens det vil ha for sysselsettings-
og inntektspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til disse medlemmers merknader som beskriver Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett, avsnitt 2.1.2 over.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at utfordringen i norsk økonomi helt siden 2005 har vært mangel
på hender og ikke på penger. Mangelen på arbeidskraft har presset
opp både kostnader og renter. Nå snur de økonomiske utsiktene. For
2009 og 2010 varsles nå økende arbeidsledighet i Norge. Norge sliter
allerede med et omfattende utenforskap i norsk arbeidsliv, med over
700 000 mennesker i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet.
Mange av dem er bare midlertidig ute av arbeidsmarkedet. Men det
er urovekkende at en økende andel ser ut til å være stengt ute på
varig basis.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett fremmer en rekke tiltak for å skape
et bedre, tryggere og mer inkluderende arbeidsliv. Noe av det viktigste
Høyre gjør er å føre en skatte- og næringspolitikk som bidrar til
å trygge arbeidsplassene og legge til rette for å skape nye. De som
risikerer å miste jobben i 2009 trenger en ny jobb, ikke en tiltaksplass.
Tall fra SSB underbygger at skattelette gjør at vi jobber mer og
forbruker mer, noe som er viktig for å stimulere aktivitet i økonomien.
Av denne grunn fungerer i praksis Regjeringens skatteskjerpelser
som et angrep på norske arbeidsplasser.
Disse medlemmer mener det er
viktig at bedriftene har tilgang på kvalifisert og kompetent arbeidskraft
– også i trangere økonomiske tider. Det gjelder også for offentlig
sektor. Derfor satser Høyre på kvalifiseringstiltak, rekruttering,
basiskompetanse i arbeidslivet og seniortiltak. "Program for basiskompetanse
i arbeidslivet" er et viktig og nødvendig tiltak for å sikre at
voksne med manglende ferdigheter innen lesing, skriving, regning
og bruk av IKT kan få hjelp. Programmet ble opprettet av regjeringen
Bondevik II og er særlig rettet mot dem med lavest utdanning. Disse
medlemmer foreslår å øke bevilgningen til dette formålet
med hele 100 mill. kroner. Gode og trygge arbeidsplasser oppstår
også i dårligere tider, og da må det satses politisk på at det finnes
folk som kan ta disse jobbene. Det er å sløse med samfunnets ressurser
når arbeidsledige ikke kan ta gode og lønnsomme jobber, fordi de
mangler nødvendig kompetanse.
Disse medlemmer vil
belønne aktivitet, ikke passivitet. Disse medlemmer vil
øke minstefradraget med 3 500 kroner. Dette er et skattekutt som både
styrker økonomien til de lavtlønte, og som gjør det mer lønnsomt
å arbeide mer – for eksempel ved å gå fra deltid til heltid. Det
skal også bli lettere å kombinere trygd og arbeid. Disse
medlemmer vil satse på tiltak for å få ned sykefraværet.
Disse medlemmer vil gjøre det
mer attraktivt for eldre å holde seg lenger i arbeid. Derfor fjerner disse
medlemmer avkortingsregelen også for 69-åringer, og gir
en skattelette på 6 000 kroner for alle mellom 62 og 67 år som velger
å jobbe. Dette vil motvirke at stadig flere går av med AFP allerede
ved 62 år. Det er betydelige samfunnsøkonomiske gevinster ved at
eldre blir stående lenger i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til at
det fortsatt er et behov for kompetent arbeidskraft i flere sektorer, både
i det private og offentlige. Modernisering av offentlig sektor er
et viktig tiltak for å bruke ressursene mer effektivt, og frigjøre
arbeidskraft til bl.a. tjenester innen helse og omsorgssektoren.
Her vil behovet øke dramatisk i årene fremover. I tillegg fremmer
vi konkrete seniortiltak innenfor skole og politi, samt rekrutteringstiltak
for å få lærere fra andre yrker inn i skolen. Norge må sikre nødvendig arbeidsinnvandring,
og gjøre oss til et attraktivt land for forskere og kompetente arbeidere
som kan bidra til å løfte norske bedrifter og forskningsmiljøer. Disse
medlemmer foreslår å oppheve overgangsreglene som gjelder
arbeidstakere fra de nye EU-landene. Disse medlemmer vil
gjøre det enklere for bedrifter å hente kompetent arbeidskraft og
innføre et "fast track"-system for forhåndsgodkjente bedrifter og
for forskere.
Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettforslag fremmer 32 tiltak
for å skape et tryggere og mer inkluderende arbeidsmarked. Disse
tiltakene må også sees i sammenheng med de positive effektene Høyres
skatte- og næringspolitikk vil ha for arbeidsmarkedet.
Det skal lønne seg
å jobbe
1. Øke minstefradraget
med 3 500 kroner – skattekutt på vanlige lønnsinntekter.
2. Innslagspunktet i toppskatten trinn
1 økes fra 441 000 kroner til 455 000 kroner.
3. 6 000 kroner i skattekutt til eldre
arbeidstakere mellom 62 og 67 som velger å arbeide fremfor gå av
med AFP-pensjon.
4. Litt mindre gunstig å gå av med AFP
som 62-åring ved at trygdeavgiften økes fra 3,0 pst. til 5,4 pst.
5. Fjerne avkortingen i pensjon for både
68- og 69-åringer som velger å arbeide, så de får beholde pensjonen
ved siden av arbeidsinntekt.
Fra trygd til arbeid
6. Innføre en "tax-credit"-ordning
som sikrer at det alltid lønner seg å være i jobb, fremfor å være
trygdet. For en trygdemottager med flere barn kan overgang til arbeid
føre til nedgang i levestandard. I en periode bør en som går fra
trygd til arbeid kunne beholde barnetillegget. Kombinert med lavere
skatt på lave og middels inntekter vil incentivene for arbeid øke
betydelig.
7. NAV-utvidelse av trygdelegeordningen, omorganisering
av praksis. Tiltak mot langtidssykefravær og uføretrygding. Utvidet bruk
av trygdeleger. Trygdeleger kommer inn i trygdeløpet tidligere,
uføretrygd som lønnstilskudd utvides, m.m.
8. Tiltak for trygdede og uføre, tiltak
på arbeidsplassen, prosjektstøtte til tiltak på arbeidsplass for
å unngå uføretrygding og langtids sykemelding.
9. Flere tiltaksplasser for yrkeshemmede.
10. Program for basiskompetanse i arbeidslivet styrkes
med 100 mill. kroner.
11. Arbeidstrening: stimulere til lavterskeltilbud som
Grønn omsorg/Inn på tunet for psykisk syke og rusmisbrukere.
12. "Snu i døra"-tiltak for å gi unge sosialhjelpsmottakere
arbeidstrening.
13. Tilskuddsordning for barnevernsbarn
med tiltak i bedrift.
14. Mulighet for å gå ned til 20 pst. uføregrad
for å kombinere arbeid med trygd.
15. Økt satsing på rehabilitering og opptreningsinstitusjoner.
16. Innføre skattefritak for fordelen av
arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter.
17. Avvikle ventelønnsordningen for nye
tilfeller.
Tiltak for å redusere sykefraværet
18. Aktivt tiltak
i samarbeid mellom bedrift og NAV etter 3 måneders fravær.
19. Arbeidsevneavklaring innen seks måneders fravær,
for å finne svar på om den sykmeldte kan komme tilbake til tidligere
arbeidsplass.
20. Ny vurdering etter 6 måneders fravær,
sykemelding foretas av annen lege enn fastlegen (trygdelege)
21. Etter seks måneders sykefravær: Aktiv
attføring for overgang til annet arbeid enn det en er sykmeldt fra.
22. Større bruk av attføringsmidler i sykefraværsperioden.
23. Gradert sykmelding som hovedregel,
med fokus på friskmelding – "hvor frisk er du, og hva kan "vi" bidra
med for at du skal fortsette i arbeid?"
24. Større ansvarliggjøring av den som
sykmelder, sterkere sanksjoner overfor den som bryter sykmeldingsvilkårene.
Tiltak for å skaffe arbeidskraft og kompetanse
25. Seniortiltak
for realfagslærere.
26. Rekrutteringstiltak lærere i andre
yrker.
27. Studielånsavskriving lærerstudenter.
28. Seniortiltak i politiet.
29. Tilby gratis barnehagetilbud til personer under
Introduksjonsordningen. Dette vil gjøre at flere innvandrere lettere
kan komme i jobb.
30. Snarest mulig fjerne overgangsreglene
i forhold til arbeidstakere fra EØS-land.
31. Innføre et "fast-track"-system hvor
bedrifter forhåndsgodkjennes og kan rekrutter utenlandske faglærte/spesialister
og gi dem mulighet til å begynne å arbeide mens UDI behandler søknaden,
og tilsvarende for forskere.
32. Halvere arbeidsgiveravgiften for nye
lærlinger fra 1. juli.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til de kraftige endringene i prognosene
for den økonomiske utviklingen som både Statistisk sentralbyrå,
Norges Bank, og også IMF og OECD har foretatt i tiden etter at statsbudsjettet
ble lagt fram. Det er svært sannsynlig at statsbudsjettet er bygget
på prognoser som er for optimistisk når det gjelder utviklingen
i 2009 og 2010. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti gjentatte ganger etter at statsbudsjettet ble lagt fram
har etterlyst en revidert tiltaksplan mot økt ledighet, uten at
Regjeringen har etterkommet oppfordringen. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti på ingen måte er alene om en slik oppfordring. Dette
medlem viser for eksempel til uttalelsen fra forbundsstyret
i Fellesforbundet 28. oktober, hvor det heter:
"Etter forbundsstyrets syn er det helt nødvendig at
det utarbeides en beredskapsplan som raskt kan settes i verk dersom
de dystre utsiktene framover slår til."
Som det aller første tiltaket Fellesforbundet anbefaler
i en slik plan, er:
"Øke investeringene i bygg og anlegg med særlig vekt
på rehabilitering. Det kan legges inn mer midler til flere omsorgsboliger,
studentboliger og barnehager, og flere områder enn skolebygg og
svømmeanlegg bør komme inn under ordninga med rentefri lån. Det
er et stort behov for rehabilitering av offentlige bygg. Økte statlige
midler kan framskynde nødvendig rehabilitering og gi snarlig positiv
sysselsettingseffekt. Her kan tiltak komme i gang svært raskt. Husbankens
lånerammer bør utvides. Ytterligere økning i bevilgningene til samferdsel
kan bidra til at flere planlagte prosjekter virkeliggjøres raskere."
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett inneholder akkurat de tiltakene
som etterlyses. Hovedelementet i Kristelig Folkepartis satsing mot
økt ledighet er økte vedlikeholds- og investeringsmidler både til
kommunesektoren og til samferdselsetatene, økte tilskudd til bygging
av omsorgsboliger, og en sterk økning av rammene for Husbankens
rentefrie lån til rehabilitering/investeringer i skolebygg/svømmehaller
og kirkebygg. Kristelig Folkeparti deler Fellesforbundets oppfatning
om at dette vil være et målrettet tiltak mot ledighet som kan iverksettes
raskt, gi rask sysselsettingseffekt, og uansett være en meget fornuftig anvendelse
av offentlige midler.
Dette medlem viser også til at
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett inneholder flere andre
elementer som kan stimulere til sysselsetting. Det satses betydelig
på lærlinger, både gjennom reduksjon av arbeidsgiveravgift og økte
tilskuddssatser. Det foreslås reduserte avskrivningssatser, for øvrig
også i tråd med anbefalingene fra Fellesforbundet. Og det stimuleres
sterkere til arbeid gjennom skattesystemet for grupper som det er
grunn har et arbeidstilbud som er særlig sensitivt for skatteendringer
– som studenter (gjennom økt frikortgrense) og seniorer (gjennom
skattefradrag for personer uten pensjonsinntekt i alderen 62–67
år, og fjerning av avkorting av pensjon mot inntekt for aldersgruppen 69–70
år).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at vi trenger en målrettet satsing på framtiden; et gjennomgripende
skatteskifte i miljøvennlig retning, satsing på forskning innenfor
miljø, klima og næringsutvikling og en konsentrert satsing på vekst
i klima- og miljøarbeidsplasser. Dette medlem har som
målsetting å få utviklet en like god leverandørindustri innenfor
klima og fornybar energi som vi har for olje og gass-sektoren.
Dette medlem etterlyser en reell
vilje til omstilling til en grønnere økonomi hos Regjeringen.
Dette medlem viser til at Venstre
derfor har lagt opp til en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene
for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt i sitt alternative
statsbudsjett. Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige
næringslivet kombinert med en gjennomgripende satsing på utdanning
og forskning.
Dette medlem viser også til at
Venstre i sitt alternative budsjett fremmer en rekke tiltak for
å sikre eksisterende arbeidsplasser og legge til rette for å skape
nye. Venstre forslår mange tiltak for å bedre rammebetingelsene
for næringsliv og småbedrifter, bl.a. skattelettelser for næringslivet,
KapitalFUNN-ordning, økte satser i Skattefunn, økte avskrivingssatser,
eget minstefradrag for selvstendig næringsdrivende, lavere arbeidsgiveravgift
for lærlinger, samt reversering av alle næringsfiendtlige skatteskjerpende
forslag fra Regjeringen med en samlet påløpt ramme på 3,7 mrd. kroner.
Videre foreslår Venstre gjeninnføring av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats
i SkattFUNN-ordningen, økt næringsrettet forskning med 350 mill.
kroner utover Regjeringens forslag, styrking av de sosiale rettighetene
for selvstendig næringsdrivende, økt satsing på reiselivstiltak
og reduksjon i gebyrer fra Brønnøysundregistrene. I tillegg foreslår
Venstre en rekke tiltak som stimulerer til arbeidsinnsats gjennom
endringer i skatte- og trygdesystemene.
Etter dette medlems syn vil disse
tiltakene i sum være langt mer målrettet for å opprettholde en høy
sysselsetting og legge til rette for at flere nye bedrifter kan
startes, enn Regjeringens målrettede symbolpolitikk om "å ta de
rike". Resultatet av Regjeringens politikk er færre bedrifter, færre arbeidsplasser
og økt ledighet.
Full sysselsetting og god vekst i økonomien
krever at vi tar ressursene i bruk og anvender dem best mulig. Arbeidskraften
er vår viktigste ressurs. Det er derfor viktig at flest mulig får
delta i arbeidslivet. Både NAV-reformen og pensjonsreformen har
som siktemål å få flere personer til å stå i arbeid. Videre må det
legges til rette for at det skapes nye arbeidsplasser med høy produktivitet
og god lønnsomhet. For å sikre høy avkastning og inntekter til fellesskapet
må naturressurser som olje, gass og vannkraft utnyttes mest mulig
effektivt innenfor rammene av en forsvarlig forvaltning.
En effektiv bruk av ressursene avhenger av at
de er priset riktig. Bruk av miljøressurser som ikke er belagt med
avgifter eller priset gjennom et kvotesystem, kan medføre at verdiskaping
og produktivitet overvurderes. Et revidert norsk kvotesystem for
klimagasser trådte i kraft i 2008 og vil innebære at markedets kvotepris
vil være utslippskostnaden for de aktivitetene som er omfattet.
Regjeringen legger særlig vekt på:
Fornying av offentlig
sektor, både bedre tjenester og mer effektiv ressursutnyttelse.
Regjeringens strategi for fornyingsarbeidet som ble lagt fram høsten
2007, bygger på åpenhet, medvirkning og deltakelse fra innbyggerne.
Å legge til rette for innovasjon i næringslivet
og offentlig sektor. I statsbudsjettet for 2009 er det foreslått
en betydelig økning i bevilgningene til forskning og utvikling,
jf. omtalen av viktige prioriteringer på budsjettets utgiftsside.
Regjeringen vil legge fram stortingsmeldinger om henholdsvis innovasjon
og forskning.
Effektiv ressursbruk gjennom virksom konkurranse
i den delen av økonomien som er egnet for markedsbaserte løsninger.
Konkurranseloven er viktig for å hindre konkurransebegrensende avtaler
mellom foretak eller at et dominerende foretak misbruker sin markedsmakt.
I noen produktmarkeder er det nødvendig med særskilt regulering
utover konkurranseloven for å sikre effektiv ressursbruk eller for
å ivareta ulike samfunnshensyn, bl.a. for utnytting av naturressurser og
tilgang til nettverkstilknyttede tjenester (elektrisitet, elektronisk
kommunikasjon, jernbane mv.).
Forenkling av offentlig regelverk. Forenklingstiltak
og elektroniske tjenester bidrar til å redusere administrative kostnader,
til større forutsigbarhet for brukerne og til mer effektiv gjennomføring
av offentlige tiltak. Nærings- og handelsdepartementet la fram handlingsplanen
"Tid for nyskaping og produksjon" i august 2008, med over 120 konkrete
tiltak for forenkling av regelverk som berører næringslivet.
Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser i
produktmarkedene og offentlig sektor er nærmere omtalt i kapittel
6 i meldingen.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den oppfatning at det er et viktig politisk
mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved
å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte
innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og frihet,
samt å redusere det offentliges utgifter.
Disse medlemmer ønsker å etablere
en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer, stat
og kommune. Etter at helseregionene kom i 1999, har ikke fylkene
hatt noen oppgaver som kan rettferdiggjøre dette mellomnivået, og
det har derfor vært stor debatt om fylkenes fremtid. Fylkeskommunenes
styrke etter 2002 har vært som eier og driver av videregående opplæring,
og det er etter disse medlemmers mening ikke en oppgave
som er tilstrekkelig til å opprettholde et direkte folkevalgt mellomnivå. Disse
medlemmer viser til at nedleggelsen av et helt forvaltningsnivå
vil føre til betydelige besparelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves
av byråkrater hos Fylkesmannen på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol
som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at Fylkesmannens
innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll.
Disse medlemmer mener det må
være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke
er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det
voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på
grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse
medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse
medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter
i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering
og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse
dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige
virksomheter. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til sitt forslag om uavhengig revisjon i Dokument nr. 8:13
(2006–2007) og forslaget om nøytral merverdiavgift i Dokument nr.
8:84 (2006–2007).
Disse medlemmer ønsker å reformere
statens bygge- og eiendomsvirksomhet, og mener at det er unødvendig
at staten gjennom Statsbygg eier eiendommer og bygg for 30 mrd.
kroner. Disse medlemmer mener tvert imot at dette
er en oppgave som private aktører i det frie markedet kan gjøre
billigere og bedre. Disse medlemmer ønsker derfor å
sette i gang et storstilt nedsalg av statlig eiendomsmasse, og budsjetterer
med 1 mrd. kroner i salgsinntekter i 2009.
Disse medlemmer ønsker en omlegging
av regnskapsprinsippet for kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert
regnskaps- og budsjettføring. Avskrivningsregler vil for eksempel
synliggjøre verditap som følge av dårlig vedlikehold.
Bærekraftig utvikling innebærer å ivareta den nåværende
generasjons behov uten å undergrave mulighetene for kommende generasjoner
til å tilfredsstille sine behov. FN har slått fast at hovedutfordringene
for en slik utvikling er internasjonal fattigdom, reduksjon i det
biologiske mangfoldet, menneskeskapte klimaendringer og spredning
av miljøgifter. For å takle miljø- og fattigdomsutfordringene må miljøbelastningen
fra økonomisk aktivitet reduseres. Regjeringen ønsker at Norge skal
være et foregangsland for miljø og bærekraftig utvikling.
I meldingen rapporterer Regjeringen om sitt arbeid
for bærekraftig utvikling, herunder oppfølgingen av bærekraftstrategien
som ble lagt fram i Nasjonalbudsjettet 2008. Indikatorene for utviklingen
i økonomien, sysselsettingen og den menneskelige kapitalen utvikler
seg positivt. Sysselsettingen har økt sterkt og arbeidsledigheten
er lav. Inntektsfordelingen er blant de jevneste i verden, men det
har vært en svak tendens til økende ulikhet de siste to tiår.
Klimaspørsmålet og fattigdomsbekjempelse vil stå
sentralt i bærekraftarbeidet i tiden framover. I 2007 la Regjeringen
fram en klimamelding med ambisiøse mål. Med utgangspunkt i denne
ble det i januar 2008 inngått et forlik om klimapolitikken mellom
regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. I
forliket sluttet partiene seg til klimameldingen, og det var enighet
om ytterligere styrking av ambisjoner, mål og virkemidler.
Regjeringen vil overoppfylle Norges forpliktelse under
Kyoto-avtalen. Fra og med 2008 omfattes om lag 70 pst. av de norske
klimagassutslippene av økonomiske virkemidler. Regjeringen vil bevilge
inntil 3 mrd. kroner årlig til arbeid mot avskoging i utviklingsland.
Regjeringen bidrar aktivt i det internasjonale arbeidet
med å få på plass en ambisiøs internasjonal klimaavtale i København
høsten 2009, som omfatter så mange land og sektorer som mulig. Den
nye avtalen bør innrettes slik at 2-gradersmålet kan nås og inkludere
tiltak mot avskoging, samarbeid om teknologi og tilpasning til klimaendringer.
En vesentlig del av kostnadene bør bæres av industrilandene.
Å ta vare på naturen og sikre det biologiske mangfoldet
henger nøye sammen. Internasjonalt vil tiltak mot avskoging bidra
til å bevare mange arter.
Norsk bistand har aldri tidligere økt så mye beløpsmessig
fra et år til et annet som i forslaget til statsbudsjett for 2009.
Forslaget innebærer at bistanden økes til 26,2 mrd. kroner, som
utgjør 1 pst. av anslått BNI. Nominelt utgjør økningen 3,9 mrd.
kroner, eller 17,5 pst., målt i forhold til nivået i saldert budsjett
2008. Handelen med utviklingsland har også økt de siste årene.
Regjeringen ønsker å videreutvikle et godt samarbeid
mellom organisasjoner og myndigheter om bærekraftig utvikling. Det
er derfor opprettet et nytt forum for diskusjon av spørsmål knyttet
til oppfølgingen av bærekraftstrategien. Fangst og sikker lagring
av karbon, bærekraftig forbruk og næringslivets rolle i arbeidet
har vært blant temaene i 2008.
Regjeringens arbeid for bærekraftig utvikling
er omtalt i kapittel 7 i meldingen.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre tar omtalen fra Regjeringen til etterretning
og konstaterer at klimaforliket som Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre etter lang tautrekking fikk regjeringspartiene med på,
har medført en betydelig vekst i satsingen på miljø- og klimatiltak
i forslaget til statsbudsjett for 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at konseptet bærekraftig utvikling ofte brukes for å forsvare statlige
intervensjoner i markedet, herunder mer byråkrati, reguleringer,
kartellisering og proteksjonisme.
Disse medlemmer vil understreke
at konseptet bærekraftig utvikling er blitt kritisert fra flere
hold for med hensikt å være vagt samt vanskelig å definere. Disse
medlemmer vil samtidig ta avstand fra de som hevder at økonomisk
vekst er et nullsumspill, både i forhold til u-landene og i forhold
til fremtidige generasjoner. Økonomisk vekst står ikke i motsetning
til bærekraftig utvikling. Det er dens forutsetning.
Disse medlemmer viser i så måte
til følgende uttalelse fra Indira Gandhi på FNs miljøkonferanse
i Stockholm i 1972: "poverty is the greatest polluter and the struggle
against poverty is also a struggle for a better environment".
Bærekraftig utvikling må ikke bli et hinder
for økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon ved å frata u-landene
mulighetene til utvikling. Disse medlemmer vil understreke
at de verste miljøtruslene mot menneskeheten er ikke et resultat
av teknikk og velstand, men en konsekvens av fraværet av disse.
Disse medlemmer vil understreke
sammenhengen mellom eiendomsrettigheter og bærekraftig utvikling.
Fravær av eiendomsrettigheter gjør at mange fattige mennesker ikke
kan ekspandere og dermed komme seg ut av fattigdom. Afrika og Latin-Amerika
er de to områdene hvor eiendsomsrettigheten står svakest. Bærekraftig
utvikling er bare mulig i samfunn preget av rettsikkerhet og hvor
eiendomsrettighettighetene er beskyttet av loven.
Disse medlemmer mener at en fri
og åpen verdenshandel med frie, åpne økonomier hvor grunnleggende
menneskerettigheter blir respektert, er en av de viktigste forklaringene
på teknologiske fremskritt og fattigdomsreduksjon.
Disse medlemmer viser til rapporten
"Global Inequality Fades as the Global Economy Grows" av professor
Xavier Sala-i-Martin ved Columbia University, som fremholder at
fattigdomsraten målt ved mindre enn 1 USD per dag falt fra 15,4
pst. av verdens befolkning i 1970 til 5,7 pst. av verdens befolkning
i 2000. Dette viser at globaliseringsmotstanderne tar feil, at globaliseringen
ikke er et nullsumspill og at det blir stadig mindre inntektsforskjeller
i verden.
Det er disse medlemmers mening
at en bærekraftig utviklingspolitikk må bygge på prinsippet om at
utviklingslandene i fremtiden skal kunne klare seg uten bistand. Disse
medlemmer viser til forsker Ivar Gaasland ved Samfunns-
og næringslivsforskning som påpeker at en familie på fire personer
kan spare 6 400 kroner i året dersom Norge fjerner all toll på importert
mat. Disse medlemmer viser samtidig til en redegjørelse
for FNs Generalforsamling 30. oktober 2006 av Gary Clyde Hufbauer fra
Peterson Institute for International Economics, som fremhever at
400 millioner mennesker i Afrika, Asia og Latin-Amerika vil hindres
i å løftes ut av fattigdommen dersom Doha-runden ikke lykkes. Disse
medlemmer mener dette bekrefter at frihandel er en "vinn-vinn"
situasjon både for norske forbrukere og borgere i utviklingslandene.
Disse medlemmer mener handel
med virtuelt vann i form av landbruksprodukter har avhjulpet vann-
og matkriser og bidratt til bærekraftig utvikling i flere land i
Midtøsten og Nord-Afrika.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2008–2009) foreslår å sette av 1 796 795
kroner til miljø og bærekraftig utvikling. Det er disse medlemmers generelle
mening at utslippsreduserende tiltak bør iverksettes i land hvor kostnadseffektiviteten
er størst. Regjeringens klima- og skogsatsing reiser imidlertid
flere viktige problemstillinger knyttet blant annet til nasjonalt
eierskap versus donorkontroll, fungibilitet, korrupsjon, måling
av effekter samt kausalitet. Det er disse medlemmers mening at
disse problemstillingene ikke i tilstrekkelig grad belyses i Regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2009. Det er videre disse medlemmers oppfatning
at Regjeringens satsing bygger på to motstridende hensyn:
"Begrunnelsen for initiativet er at innsatsen vil
gi raske og kostnadseffektive reduksjoner i klimagassutslipp […]
tålmodighet, langsiktighet og vilje til prøving og feiling er viktige
elementer."
Disse medlemmer kan vanskelig
se for seg hvordan raske resultater lar seg forene med langsiktighet
og vilje til prøving og feiling.
Disse medlemmer er kritiske til
Regjeringens sterke fokus på 1-prosentmålet i bistanden og mener
kvalitet heller enn kvantitet bør være den avgjørende målestokken
i det bistandspolitiske engasjementet. Målet må være fattigdomsreduksjon
og utvikling, ikke mest mulig bistand. Disse medlemmer viser
til at frihandel de siste tiårene har løftet millioner av mennesker
ut av fattigdom i land som India, Kina, Malaysia og Thailand. Disse
medlemmer etterlyser studier som finner en klar samvariasjon
mellom bistand og økonomisk utvikling.
Disse medlemmer viser til at
verdens matvaresituasjon har preget nyhetsbildet i 2008 og deler synspunktene
til FNs Generalsekretær Ban Ki-Moon som under møtet i UNCTAD i Ghana
i 2008 advarte at matvarekrisen ikke måtte bli en unnskyldning for mer
proteksjonisme i verdenshandelen. Disse medlemmer viser
til at tilveksten i land som har satset på frihandel har vært tre
til seks ganger større enn i proteksjonistiske land.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens endringer i GSP-systemet i Statsbudsjettet for 2008 innebar
en svært beskjeden provenyeffekt på mellom 4 og 5 mill. kroner.
I så måte viser disse medlemmer til forslag fra Fremskrittspartiet
i St.prp. nr. 1 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2008–2009) om å fjerne
toll på varer fra alle utviklingsland (OECD-listen), tilsvarende
en provenyeffekt på 570 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til artikkelen
"Why Greens Should Love Trade" i det anerkjente tidsskriftet The
Economist som fremholder at frihandel bidrar til at jordens ressurser
anvendes så effektivt som mulig ettersom varer og tjenester produseres
der hvor forutsetningene er gode, og bidrar til mindre kostnader
og skade på miljøet.
Disse medlemmer understreker
at utviklingsland i fremtiden vil kreve og har rett til å få den samme
levestandard som vi har i vår del av verden. Dette vil kreve en
dobling i energibehovet i de nærmeste ti årene. En av de viktigste
virkemidlene for å få mennesker ut av fattigdommen på i dag er å
gi dem tilgang til energi. Dette vil føre til store utfordringer
i forhold til klimautfordringen. Disse medlemmer mener
derfor at Norge bør øke produksjonen av ren energi. Dette kan blant
annet gjøres ved å satse på fortsatt utbygging av ny vannkraft.
Det ligger også store potensialer i modernisering og utvidelse av eksisterende
kraftverk og økt utbygging av små-, mini- og mikrokraftverk. Utbygging
av alternative energikilder slik som vindkraft, bølgekraft, solenergi og
liknende bør også prioriteres.
Disse medlemmer ser positivt
på kvotekjøp som mekanisme for å innfri Kyotoforpliktelsene. Samtidig
er økt bruk av nye fornybare energikilder et viktig bidrag for å
gjøre energibruken mer klimanøytral. Utviklingen og produksjon av
alternative energikilder har også et stort potensial når det gjelder
å skape nye arbeidsplasser.
Disse medlemmer er positive til
arbeidet mot en ny internasjonal klimaavtale, men vil understreke viktigheten
av at denne blant annet må legge stor vekt på teknologiutvikling,
for å sikre en bærekraftig utvikling når det gjelder energiproduksjon.
Norge bør derfor satse på forskning på alternative energikilder.
Det er også viktig at Norge ikke pålegger egen industri strengere
krav enn resten av EU, for å unngå karbonlekkasje til andre land
fordi industrien flytter ut.
Disse medlemmer mener petroleumsnæringen
er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting
i mange regioner, og bidrar til både industriell- og teknologisk
utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse og
teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået
på norsk sokkel. Det er nødvendig at petroleumssektoren har langsiktige,
forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre tar til etterretning at Regjeringen har økt den
samlede bistandsinnsatsen til 1 pst. av BNI. Dette er en måloppnåelse disse medlemmer støtter.
Den store veksten i bistandssatsingen kommer imidlertid i svært
liten grad de fattige i verden til gode, men er et resultat av et
økt antall asylsøkere til Norge og som følge av tiltak mot avskoging
i utviklingsland. Regjeringens forslag til samlet bevilgning til
internasjonal bistand i 2009 er om lag 26,2 mrd. kroner, hvorav
bevilgning til tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland utgjør
1,5 mrd. kroner. Utenom bevilgning til tiltak mot avskoging og skogforringelse
i utviklingsland, innebærer forslaget et bistandsbudsjett på om
lag 24,7 mrd. kroner. Dette utgjør 0,94 prosent av anslått BNI for
2009. Disse medlemmer mener at dette er i lite samsvar
med det som regjeringspartiene selv legger til grunn i klimaforlikets
pkt 3.1 hvor det står:
"Regjeringspartiene legger til grunn at den økte innsatsen
mot avskoging og klimatiltak i utviklingsland ikke skal gå på bekostning
av dagens norske innsats mot internasjonal fattigdom. Nivået for
innsatsen mot internasjonal fattigdom skal holdes på minst samme
reelle nivå som i 2008 i årene framover. Tiltak mot avskoging i
utviklingsland skal komme i tillegg til dette og blir en del av
en økende samlet norsk bistandsramme."
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2008 forslo at
BNI-andelen økes til 0,98 pst. hvorav bevilgningen til tiltak mot
avskoging og skogforringelse utgjorde 225 mill. kroner eller 0,1
pst. av det totale bistandsbudsjettet. Disse medlemmer konstaterer
derfor at innsatsen mot internasjonal fattigdom ikke er på minst
samme reelle nivå i 2009 som det som lå til grunn for statsbudsjettet
i 2008.
Dersom en også ser bort fra den foreslåtte økningen
av flyktningutgifter i Norge som er godkjent som utviklingshjelp
(ODA), utgjør Regjeringens forslag bare 0,88 pst. av anslått BNI
i 2009.
Komiteens medlem fra Venstre mener imidlertid
Regjeringen ikke tilstrekkelig følger opp det som er avtalt. Regjeringen
satser ikke tilstrekkelig på virkningsfulle tiltak for å innfri
de klimamålene som har fått bred tilslutning.
Dette medlem vil peke på at det
er en vesentlig ubalanse i Regjeringens oppfølging St.meld. nr.
8 (2005–2006) om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten, jf. Innst. S. nr. 225 (2005–2006).
Det satses kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser
i sårbare havområder, mens Regjeringen ligger langt etter i satsingen
på kartlegging av miljøverdiene i de sårbare områdene. Dette
medlem vil også vise til at Venstre foreslår økt innsats
innen klima- og miljøtiltak på alle rammeområder – totalt 972 mill.
kroner for 2009 – utover Regjeringens forslag, samt en økning i
kapitaloverføringen til grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering
på 10 mrd. kroner. Dette medlem viser videre til
at Venstre foreslår også en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar
til et samlet skatteskifte på omlag 3 mrd. kroner og å øke kapitaloverføringen
til forskningsfondet med totalt 28 mrd. kroner i en strategisk satsning
på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. Denne satsingen vil være
avgjørende for å nå målsetningene i klimapolitikken.