Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, leiaren Reidar
Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, frå Framstegspartiet, Gjermund
Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde,
frå Høgre, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore
Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki
Holmås, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, frå Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, og frå Venstre, Lars Sponheim, viser
til at Regjeringa i St.meld. nr. 2 (2008–2009) legg fram meldinga
om Revidert nasjonalbudsjett for 2009.
Komiteen viser til forretningsordenen
§ 19 sjuande ledd som lyder:
"Ein eventuell kongeleg samleproposisjon om endringar
i statsbudsjettet skal leggjast fram seinast den 15. mai i budsjettåret,
saman med stortingsmelding om Revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen
gjev innstilling om desse (Budsjett-innst. S. II) seinast den andre
fredagen i juni."
Komiteen viser til at Regjeringa
har lagt fram forslag om tilleggsløyvingar og omprioriteringar i
statsbudsjettet 2009 i St.prp. nr. 67 (2008–2009) og forslag til
endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv. i Ot.prp. nr. 95 (2008–2009),
jf. Innst. S. nr. 355 (2008–2009) og Innst. O. nr. 125 (2008–2009),
som blir avgitt samstundes med denne innstillinga.
Målene for Regjeringens økonomiske politikk
er full sysselsetting, lav arbeidsledighet, en bærekraftig utvikling,
en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. Hovedoppgaven
for den økonomiske politikken er nå å bidra til at sysselsettingen
holdes oppe, slik at arbeidsløsheten ikke øker for kraftig i en
situasjon med et meget sterkt tilbakeslag i internasjonal økonomi.
Regjeringen benytter den fleksibiliteten handlingsregelen gir, og
den samlede økonomiske politikken er nå svært ekspansiv for å dempe
virkningene av etterspørselssvikten. Budsjettopplegget bidrar også
til nødvendig omstilling og kompetanseutvikling, samtidig som det
legges vekt på hensynet til utfordringer på lengre sikt og til balansen
mellom de ulike deler av økonomien.
Komiteen tek omtalen
til orientering og viser til respektive merknader frå fraksjonane
i Innst. S. nr. 355 (2008–2009) og Innst. O. nr. 125 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker en ny kurs for Norge
for å trygge arbeidsplassene og skape mer optimisme, sikre en bærekraftig
utvikling gjennom en mer offensiv miljøpolitikk og legge til rette
for et mangfoldig samfunn med valgfrihet for familiene og mer handlingsrom
for frivillig sektor. Disse medlemmer mener at en
ny kurs for Norge må bygge videre på pensjonsforliket, klimaforliket,
skattereformen og en ansvarlig økonomisk politikk som legger til grunn
handlingsregelen for bruk av penger fra Pensjonsfondet. Norge skal
også være et foregangsland i kampen for rettferdig internasjonal fordeling.
Fattigdom i Norge skal bekjempes.
Norge er et godt land å bo i. Den såkalte nordiske modellen
med et fleksibelt arbeids- og næringsliv kombinert med trygdeordninger
som skaper trygghet for arbeidstagerne, har vist seg robust i både
oppgangstider og nedgangstider. Disse medlemmer vil
bygge videre på den nordiske modellen. Disse medlemmer mener imidlertid
at regjeringen Stoltenberg II på mange områder har ført Norge i
gal retning:
Bedriftenes konkurranseevne
er svekket, noe som skaper større utrygghet for jobbene, og Regjeringen
har unnlatt å investere tilstrekkelig i kunnskap og infrastruktur
i gode tider.
Samarbeidet mellom offentlig og privat
sektor er svekket ved at tilbud fra private og frivillige og ideelle
organisasjoner innen sykehus, rusbehandling, barnevern og rehabilitering
har fått dårligere rammebetingelser.
Det mangfoldige samfunn med valgfrihet
for familiene og rom for frivillig sektor utfordres stadig med nye
begrensninger.
Klimaforliket har i liten grad blitt fulgt
opp med en mer offensiv miljøpolitikk.
Disse medlemmer vil fremheve
følgende punkter som viktig i en ny kurs for Norge:
Økte investeringer
i kunnskap og infrastruktur og bedre rammebetingelser for bedriftene
for å trygge jobbene og sikre velferden.
En bærekraftig utvikling gjennom en mer
offensiv miljøpolitikk.
Sikre et mangfoldig samfunn med respekt
og valgfrihet for familien og rom for frivillig sektor.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av å utnytte
mulighetene til å styrke konkurranseevnen og skape grobunn for fremtidens kunnskapsbaserte
næringsliv. Vi kan velge å investere mer i fremtidens verdiskaping
og legge til rette for positiv omstilling som gjør at vi kommer
styrket ut av dagens krise. Det betyr at vi må intensivere forskningsinnsatsen
og belønne innovasjon og nyskaping. Samtidig er det viktig å skjerme
den enkelte som rammes av nedleggelser og økt ledighet. I et historisk
perspektiv har Norge lykkes godt med omstillinger i næringslivet
fra tradisjonell industriproduksjon til nyere og mer kunnskapsintensive
virksomheter. På den måten har vi skapt tryggere arbeidsplasser
og tjent stort på nyere tids globalisering og arbeidsdeling. Disse
medlemmer mener Norge må prioritere riktig og på den måten
snu krise til mulighet for bedrifter og norske arbeidsplasser på
sikt.
Disse medlemmer viser til den
brede enigheten i Stortinget om intensjonen bak handlingsregelen
for bruk av penger fra Pensjonsfondet. Disse medlemmer viser
til at oppbyggingen av Pensjonsfondet vil bidra til at oljepengebruken
vil øke i årene som kommer. Da handlingsregelen ble vedtatt, var
det enighet om at økt oljepengebruk måtte innrettes mot tiltak som
fremmet verdiskaping og vekstevnen i økonomien. Det ble spesielt
pekt på skatte- og avgiftspolitikken, infrastruktur samt utdanning og
forskning. Den rødgrønne regjeringen har ikke klart å følge denne
intensjonen ved handlingsreglen. Det historiske handlingsrommet
i finanspolitikken de siste årene er ikke benyttet til fremtidsrettede
investeringer. Kun om lag 20 pst. av det økte handlingsrommet er
investeringer i de tre nevnte vekstområdene. Til sammenlikning klarte
regjeringen Bondevik II å bruke nesten 9 av 10 ekstra "oljekroner"
i økt handlingsrom på investeringer i fremtiden.
Disse medlemmer mener at det
økte handlingsrommet som oljeinntektene gir det norske samfunnet,
må prioriteres til investeringer i kunnskap og forskning, infrastruktur
og konkurransefremmende tiltak for å styrke langsiktig vekstevne,
som bedre skattebetingelser for verdiskaping i næringslivet. I tillegg
mener disse medlemmer at miljøinvesteringer som kan
bidra til å skape en bærekraftig utvikling, må prioriteres innenfor
det økte handlingsrommet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av at
norske bedrifter og Norge skal komme styrket ut av finanskrisen
og den nedgangskonjunkturen som norsk og internasjonal økonomi nå
er inne i. Det betyr at vi må gjøre de riktige grepene i dag for
at velferden skal være tryggere i fremtiden. Da kommer vi ikke utenom
en kraftig styrking av satsingen på kunnskap og forskning i hele
samfunnet. Det er svært uheldig at "hvileskjæret" til de rødgrønne
i satsingen på høyere utdanning og forskning, kom i forkant av den
store nedgangskonjunkturen vi er inne i. Bedrifter vil normalt redusere forskning
og utvikling i dårlige tider. En svak offentlig prioritering gjør
dagens situasjon verre enn nødvendig. Disse medlemmer legger
stor vekt på tiltak som kan fremme teknologiutvikling og innovasjon. Disse
medlemmer vil bruke både skattesystemet og direkte tilskudd for
å øke satsingen på næringsrettet forskning, øke bedriftenes investeringer
i forskning og utviklingsarbeid og stimulere bedriftene til å investere
i nye maskiner. Disse medlemmer mener en slik satsing
på innovasjon og forskning er nødvendig for å bidra til å skape
fremtidens bærekraftige arbeidsplasser. For å underbygge dette langsiktige
målet, er det i tillegg viktig å øke basisbevilgningene til universiteter
og høyskoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at vekst,
verdiskaping og trygge arbeidsplasser er viktige langsiktige mål for
samfunnet. Disse medlemmer ser at små og store bedrifter
i hele landet er en forutsetning for at vi oppnår dette. Derfor
vil disse medlemmer legge til rette for en fremtidsrettet
og næringsvennlig bedriftspolitikk som skaper mer optimisme og varige,
trygge arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til
at konkurranseevnen er svekket hvert år under regjeringen Stoltenberg
II og at bedriftene har fått økt skatt. Disse medlemmer mener
det er nødvendig med målrettede tiltak for å lette skattebyrden
for bedriftene og skape ny optimisme. I tillegg til bedre avskrivningsregler
og styrking av Skattefunn, vil disse medlemmer redusere
eierbeskatningen ved å fjerne arveavgiften ved generasjonsskifte
i familieeide bedrifter og trappe ned formuesskatten.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av bedre infrastruktur
og gode transportløsninger. Det er nødvendig med økte investeringer
i både kollektivtransport og veier. De lange avstandene vi har i
Norge må ikke bli en for stor konkurranseulempe for næringslivet
og eksportbedriftene. Et godt veinett er en god investering for
å redusere antall trafikkulykker og påfølgende personskader. Disse
medlemmer mener at økt satsing på kollektivtransport er
nødvendig både for å sikre gode transportløsninger, særlig i byområdene,
og for å sikre miljøet. Det bør satses langt mer på å ta igjen det
store etterslepet på investeringer og vedlikehold i transportsektoren.
I den forbindelse må det åpnes for nye løsninger, eksempelvis OPS,
slik at utbyggingen kan skje raskere og med lavere økonomisk risiko
enn under de mer tradisjonelle metoder som benyttes i dag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse partiene
etter harde forhandlinger fikk Regjeringen med på et klimaforlik
i Stortinget i januar 2008. Etter den tid har imidlertid de norske
CO2-uslippene økt ytterligere, og klimaforliket har i liten grad
blitt fulgt opp med en mer offensiv miljøpolitikk fra Regjeringens
side utover de punkter som allerede lå inne i klimaforliket.
Selv om disse medlemmer ikke
vil se bort fra at redusert økonomisk aktivitet som følge av finanskrisen
midlertidig kan føre til en nedgang i klimagassutslippene også i
Norge – i likhet med hva man har sett i andre land – mener disse medlemmer at
det er nødvendig å sette i verk ytterligere tiltak for å hindre
at de norske klimagassutslippene øker når den økonomiske veksten igjen
tar seg opp. Disse medlemmer mener derfor at det
haster med å få på plass nye tiltak og følge opp hele klimaforliket
– ikke minst innenfor satsing på fornybar energi. 2009 er et avgjørende
år for klimapolitikken, spesielt med tanke på FN-toppmøtet i København
i desember hvor det skal fremforhandles en ny internasjonal klimaavtale.
Dersom Norge skal ha realistiske muligheter til å oppfylle en klimaavtale
som er mer ambisiøs enn Kyoto-avtalen, er det viktig at vi allerede
nå kommer i gang med tiltak som vi vet får ned de norske klimautslippene.
Disse medlemmer peker videre
på at en norsk tilslutning til EUs energi- og klimapakke gjennom
EØS-avtalen vil stille økte krav til Norge både hva gjelder reduksjon
i de nasjonale klimagassutslipp utenfor kvotemarkedet og økt produksjon
av fornybar energi.
Norge har unike forutsetninger innen fornybar energi
og har samtidig et av Europas dårligste opplegg for å støtte fornybar
energiproduksjon. Dette må avløses av en storsatsing på dette området.
Her ligger det store muligheter for å sikre arbeidsplasser og skape
nye, også i distriktene. Satser vi tungt nok på dette området, kan
vi få en like stor leverandørindustri knyttet til energisparing
og fornybar energiproduksjon som vi i dag har knyttet til olje-
og gassvirksomheten. Dette er en mulighet disse medlemmer mener det
haster med å ta i bruk og som Regjeringen ikke har evnet å følge
opp. Lovnader om først et grønt sertifikatmarked, dernest et opplegg
som skulle være like godt som et grønt sertifikatmarked, for så
å gå tilbake til forhandlinger om et mulig grønt sertifikatmarked,
har så langt bare vært ord uten verken handling eller resultater.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det å utelukkende kanalisere innsatsen for ny fornybar energi
gjennom tilskuddsordninger administrert av ENOVA, ikke er tilstrekkelig
målrettet. Disse medlemmer mener at vi også må bruke skattesystemet
aktivt i en mer miljøvennlig retning, og mener videre at det er
viktig med et offentlig virkemiddelapparat som kan utløse en rekke
av de gode klimaprosjektene vi ser at mange klimagründere og bedrifter
trenger finansiering til.
Disse medlemmer mener at Norge
trenger nytenkning for å utløse de gode klimaløsningene og en tydelig
politikk som staker ut en ny og mer bærekraftig kurs for Norge. Disse
medlemmer vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland
hvor vi kan utvikle miljøteknologi og finne løsninger som også andre
kan benytte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser på familien som
samfunnets grunnleggende fellesskap. Det er den viktigste arenaen
for tilhørighet, nærhet og fellesskap, og gir ideelt sett en trygg
ramme rundt barns oppvekst. En politikk for å styrke familien vil
gjøre storsamfunnet bedre å leve i og virke forebyggende mot sosiale
problemer og sosial utstøtning. Valgfrihet, rettferdighet og likestilling er
viktig i en offensiv politikk for dagens og morgendagens familier. Disse
medlemmer ser det som uaktuelt å svekke familienes reelle mulighet
til å velge mellom hjemmebasert omsorg eller barnehage, slik en
fortsatt rødgrønn regjering kan komme til å gjøre. Disse
medlemmer vil legge til rette for og videreutvikle gode
ordninger for å kunne kombinere yrkesaktivitet og omsorgsansvar,
både for kvinner og menn.
Disse medlemmer ser på frivillig
aktivitet og lokale frivillige organisasjoners aktiviteter som avgjørende
for et godt og menneskevennlig samfunn. Frivillige lag og foreninger
er en viktig sosial møteplass i lokalsamfunnene, der samvær og deltakelse
har en klar egenverdi ut over organisasjonenes primære formål. Frivilligheten
skal være fri, mangfoldig og må få utvikle seg på egne premisser,
som en selvstendig sektor ved siden av offentlige velferdstjenester
og kommersielle tilbud. Disse medlemmer vil arbeide
for en frivillighetspolitikk hvor frivilligheten får større råderett
over egne inntekter, og i mindre grad bindes opp gjennom stadig
sterkere vektlegging av prosjektfinansiering til å produsere de
tjenester som offentlige myndigheter ønsker. Disse medlemmer mener
at skatte- og avgiftssystemet er godt egnet for å bedre frivillighetens
økonomi på nettopp en slik måte at frivilligheten selv får mer av
disposisjonsretten over midlene. Disse medlemmer mener
at fritak for moms på innkjøp av varer og tjenester til frivillig
virksomhet vil være et meget treffende tiltak, og et godt supplement til
de eksisterende støtteordninger. Et slikt tiltak vil treffe både
små og store organisasjoner, også de som ikke mottar annen offentlig
støtte. Disse medlemmer vil understreke at frivilligheten ved
et slikt tiltak kan bruke mer av egne penger på de formål de arbeider
for, fremfor å betale dem inn til staten. Det vil videre bety at
organisasjonene får økte midler som de kan prioritere selv, uavhengig
av retningen på de offentlige prioriteringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter
revidert budsjett som en teknisk revisjon, som skal ta høyde for
nye oppståtte forhold i forhold til regjeringen Stoltenberg II sitt
vedtatte budsjett for 2009. Disse medlemmer må akseptere
at flertallet på Stortinget stemte ned Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009, og at revidert budsjett ikke er arenaen for omkamper. Disse medlemmer vil
derfor i forbindelse med budsjettet for 2010, som skal behandles
høsten 2009, komme tilbake til våre helhetlige forslag og løsninger.
Endringene i revidert budsjett reflekterer dermed ikke
Fremskrittspartiets helhetlige budsjettpolitikk. Disse medlemmer viser
til sitt alternative statsbudsjett for 2009 der disse medlemmer hadde
en annen profil enn Regjeringen, med store kutt i offentlig sektor,
vridning over på offentlige investeringer fremfor offentlig forbruk, samt
offentlige anskaffelser fra utlandet som forutsettes ikke å ha innvirkning
på norsk innenlands økonomi. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett også tok høyde
for den økonomiske situasjonen man da var oppe i, og som man så
ville komme enda sterkere i 2009. Disse medlemmer fremmet derfor
en rekke tiltak for å redusere den varslede, økte arbeidsledigheten,
men konstaterer at alle forslagene ble nedstemt av regjeringspartiene.
Disse medlemmer viser til at
det er vekstevnen som avgjør velferdsutviklingen i Norge og at det
derfor er avgjørende å fremme verdiskaping og produktivitet både
i offentlig og privat sektor. Disse medlemmer mener
derfor at Regjeringen må føre en langt mer aktiv næringspolitikk
og en offensiv og vekstskapende økonomisk politikk. Disse
medlemmer mener dette fokus er tilnærmet fraværende i Regjeringens fremlegg
til revidert statsbudsjett. Målene som Regjeringen trekker opp for
den økonomiske politikken setter i liten grad fokus på verdiskaping.
Grunnlaget for norsk verdiskaping er den produksjonen
som skjer i private bedrifter. Disse medlemmer vil
hevde at tilbudssidepolitikk vil legge forholdene bedre til rette
for privat næringsvirksomhet, ved å øke tilbudet av arbeidskraft,
dempe lønnsøkninger, senke avgifter, legge om skattesystemet og
redusere skattetrykket, samt øke investeringer i forskning, samferdsel
og annen offentlig tjenesteyting som kommer næringslivet til gode.
Etter disse medlemmers oppfatning er det også behov
for stabile, langsiktige og internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser
for næringslivet. En reduksjon i landbrukssubsidiene og annen næringsstøtte
vil også legge forholdene bedre til rette for lønnsom privat næringsdrift.
Privat næringsvirksomhet er hemmet av en rekke lover og reguleringer
som legger en sterk demper på nyskaping, omstillinger og effektiv
drift. Lov- og forskriftsjungelen må ryddes opp i, slik at hverdagen
for bedrifter og entreprenører kan bli enklere.
Norske myndigheter har alt for lenge vegret
seg mot å definere og utnytte landets komparative fortrinn, med
andre ord hvor vi som nasjon har bedre forutsetninger for å lykkes
enn våre konkurrentland.
Etter disse medlemmers oppfatning
er handlingsregelen lite egnet som finansielt styringsverktøy. Handlingsregelen
representerer tvert imot en kollektiv politisk ansvarsfraskrivelse mht.
Norges økonomiske og finansielle utvikling. Det er langt viktigere
å holde fokus på vekstevnen i BNP og tiltak som kan bidra til større
effektivitet og produktivitet over tid. Disse medlemmer registrerer
at Regjeringen velger å forholde seg passiv til disse forholdene. Så
lenge dette vedvarer, er det disse medlemmers oppfatning
at man ikke er i stand til å bruke finanspolitikken til verken å
fremme vekst eller verdiskaping, hvilket er helt grunnleggende for
norsk økonomi.
Disse medlemmer understreker
behovet for større strukturelle reformer som vil bidra til å effektivisere
og rasjonalisere offentlig sektor og økonomiens virkemåte.
Etter disse medlemmers oppfatning
evner ikke den politiske debatten å skille mellom hva pengene brukes
til over statsbudsjettet. Disse medlemmer understreker
at en krone ikke er lik enhver annen krone i budsjettsammenheng. En
krone brukt til investeringer har ikke samme effekt som en krone
brukt til drift, og en krone brukt i en del av økonomien med ledig
kapasitet har ikke samme effekt som en krone brukt i en del av økonomien
med sprengt kapasitet. Videre har en krone brukt i utlandet ikke
samme effekt som en krone brukt i Norge. Det er umulig å forstå
hvorfor man i et av verdens rikeste land fortsatt har omfattende
problemer både i helsevesen, eldreomsorg, skolevesen, manglende
ressurser til politi og forsvar samt manglende ressurser til veiinvesteringer.
Disse medlemmer vil understreke
at mange av problemene i norsk økonomi er myndighetsskapte, noe
som tilsier at større systemendringer er påkrevd.
Offentlig sektor har over tid vokst seg stor
og ineffektiv. Et omfattende byråkrati fører til rigide systemer,
og store mengder lover og forskrifter setter i mange sammenhenger
sterke begrensninger på en naturlig utvikling. Disse medlemmer er
skuffet over at Regjeringen ikke har større fokus på å effektivisere
offentlig sektor. Det er nødvendig med en finanspolitikk som er innrettet
slik at konkurranseevnen for vårt fremtidige næringsliv ikke svekkes,
og slik at skatte- og avgiftsnivået ikke er høyere enn i andre land det
er naturlig å sammenligne oss med.
Disse medlemmer erkjenner samtidig
at dette er en budsjettrevisjon, og ikke en omkamp om større politiske
prioriteringer. I motsatt fall vil dette føre til svært uforutsigbare
forhold for alle dem som forventer at politikken ligger fast i hvert
fall ett år av gangen. Disse medlemmer har derfor
begrenset seg til å fremme forslag på de områder vi finner det høyst
påkrevd.
Etter flere år med sterk vekst har finanskrisen bidratt
til en kraftig forverring av utsiktene for internasjonal økonomi.
Omfattende penge- og finanspolitiske tiltak i mange land ventes
å få gradvis større effekt i månedene framover, men det ligger likevel
an til at de tradisjonelle industrilandene i 2009 vil oppleve det
sterkeste tilbakeslaget siden andre verdenskrig. Nedgangen i aktiviteten
hos våre handelspartnere ventes å avta i styrke gjennom 2009, for
så å snu til moderat vekst gjennom i 2010. I tråd med anslag fra
IMF, OECD og Europa-kommisjonen legges det i denne meldingen til
grunn at BNP hos våre viktigste handelspartnere vil falle med om
lag 4 pst. fra 2008 til 2009. Fra 2009 til 2010 anslås vekst nær
null. For 2009 er dette 2 1/2 prosentpoeng svakere enn lagt til
grunn i tiltaksproposisjonen som ble lagt fram 26. januar. Med dette vekstbildet
kan arbeidsledigheten hos handelspartnerne øke fra om lag 6 pst.
av arbeidsstyrken i 2008 til 8 pst. i 2009, og videre til 9 1/2
pst. i 2010. For 2010 er dette en oppjustering av ledighetsanslaget
hos handelspartnerne på over 1 1/4 prosentpoeng i forhold til anslagene
fra internasjonale organisasjoner da tiltaksproposisjonen ble lagt
fram.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
omtalen om utviklingen i den internasjonale økonomien til orientering.
For øvrig viser disse medlemmer til sine merknader fremsatt
i St.meld. nr. 31 (2008–2009) Kredittmeldinga som omtaler disse
medlemmers synspunkter på årsaken til den internasjonale økonomiske
situasjonen som har oppstått.
Også norsk økonomi påvirkes av finanskrisen
og av det internasjonale tilbakeslaget, men den økonomiske nedgangen
ventes ikke å bli like kraftig hos oss som i mange andre industriland. Det
er stor usikkerhet både om styrken og varigheten på det økonomiske
tilbakeslaget. Anslagene i stortingsmeldingen er basert på at situasjonen
i finansmarkedene gradvis bedres gjennom 2009 og 2010, godt hjulpet
av svært lave renter, meget ekspansiv finanspolitikk og av de omfattende
likviditets- og kredittpolitiske tiltakene som er gjennomført. Svakere
utvikling internasjonalt trekker imidlertid i retning av lavere
eksportvekst, og ny informasjon tyder på en noe mer markert nedgang
i investeringene i fastlandsøkonomien enn tidligere lagt til grunn.
På den annen side er det nå tegn til en viss stabilisering i husholdningenes
etterspørsel, noe som kan tyde på at Norges Banks rentenedsettelser begynner
å virke. BNP for Fastlands-Norge anslås å falle med om lag 1 pst.
i 2009, mens det anslås en oppgang på 3/4 pst. i 2010.
En slik utvikling vil kunne gi en fortsatt svekkelse
av arbeidsmarkedet i 2010, men ikke like markert som i 2009. Arbeidsledigheten anslås
å stige fra 2 1/2 pst. av arbeidsstyrken i 2008 til 3 3/4 pst. i
2009, for så å flate ut på i underkant av 4 3/4 pst. i 2010. Dette
innebærer en klar oppgang i månedene framover, mens utviklingen
neste år blir mer stabil. Sammenliknet med tiltaksproposisjonen
er ledigheten oppjustert med 1/4 prosentpoeng i år. En slik utvikling vil
innebære at arbeidsmarkedet svekkes klart mindre i Norge enn hos
våre handelspartnere.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at finansministeren nokså naivt i høst uttalte at vi ikke ville
oppleve en finanskrise i Norge, for her var alt så godt regulert. Disse
medlemmer setter spørsmålstegn ved om regelverket og reguleringene
i finanssektoren har hatt riktig innretning når man nå trenger to
bankpakker for å få kredittmarkedet på fote igjen.
Disse medlemmer er bekymret for
utviklingen på arbeidsmarkedet. Anslagene for utviklingen i antall
arbeidsledige innebærer at veldig mange mennesker vil få det langt
tøffere økonomisk i inneværende år og i tiden fremover. Disse
medlemmer mener derfor at Stortinget må benytte revidert
statsbudsjett som en arena for å fremme konkrete forslag for å 1)
redusere omfanget av antall arbeidsledige ved å sikre bedre rammebetingelser
for næringslivet og benytte statens økonomiske "muskler" til fornuftige
investeringer og 2) fremme konkrete tiltak for at de som blir rammet
av arbeidsledighet snarest mulig kan komme i arbeid igjen, fremfor
at passive arbeidsmarkedstiltak blir eneste svaret fra myndighetene.
Den økonomiske politikken gir nå kraftige stimulanser
til innenlandsk etterspørsel. Siden oktober 2008 har Norges Bank
i seks omganger senket styringsrenten med til sammen 4,25 prosentpoeng,
til 1,5 pst. Dersom rentenedgangen slår fullt over i bankenes innskudds-
og utlånsrenter, vil dette isolert sett bidra til å øke husholdningenes
inntekter med over 30 mrd. kroner på årsbasis (tilsvarende 3 pst.
av husholdningenes disponible inntekt). Norges Bank har signalisert
ytterligere rentenedsettelser ned mot 1 pst. mot slutten av 2009.
Rentebanen er med dette redusert med 1–1 1/4 prosentpoeng siden tiltaksproposisjonen
ble lagt fram i januar. Lavere renter trekker i retning av at husholdningenes
etterspørsel vil ta seg opp utover i 2009 og i 2010.
Også finanspolitikken er svært ekspansiv. Handlingsregelen
åpner for at en kan bruke mer enn forventet fondsavkastning i år
med konjunkturtilbakeslag, samtidig som bruken av oljeinntekter
bør ligge under 4-prosentbanen i år med høy aktivitet og press i
økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet da Regjeringen la fram
den finanspolitiske tiltakspakken i januar i år. Etter innarbeiding
av endringer som følge av Stortingets behandling, kunne det strukturelle
underskuddet i 2009 anslås til 120,5 mrd. kroner. Sammenliknet med
2008 innebar dette en økning i bruken av oljeinntekter på 45 mrd.
2009-kroner, tilsvarende en impuls på 2,4 pst. av BNP for Fastlands-Norge.
I forbindelse med stortingsmeldingen legger Regjeringen
fram forslag som innebærer en ytterligere økning i bruken av oljeinntekter
på 9,5 mrd. kroner. Av dette er knapt 0,9 mrd. kroner bevilgningsendringer
som Regjeringen tidligere i år har fremmet for Stortinget, mens
8,6 mrd. kroner er endringer som legges fram nå. Samlet foreslås
det økte utgifter i statsbudsjettet på 3,9 mrd. kroner, hvorav 1
mrd. kroner er økte rammeoverføringer til kommunene. Inntektene
er redusert med 4,7 mrd. kroner i forhold til tiltaksproposisjonen,
hvorav 4,2 mrd. kroner skyldes lavere utbytteinntekter. Det vises
til nærmere omtale i kapittel 3 i stortingsmeldingen og i St.prp.
nr. 67 (2008–2009).
Regjeringens forslag innebærer at det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet i 2009 kan anslås til nesten 130 mrd.
kroner. Bruken av oljeinntekter øker dermed med 55 mrd. 2009-kroner
fra 2008 til 2009, tilsvarende en impuls på 3 pst. av trend-BNP
for Fastlands-Norge. Sterke automatiske stabilisatorer bidrar til
at det oljekorrigerte underskuddet øker fra 0,7 pst. av fastlands-BNP
i 2008 til 6,5 pst. i 2009.
Regjeringen legger opp til å forsterke tiltakspakken
fra januar ved å øke utgiftene på enkelte utvalgte områder, men
finner det ikke riktig å legge fram en ny, omfattende tiltakspakke
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. Det er flere grunner
til dette:
Finanspolitikken
er allerede svært ekspansiv. Den ekspansive impulsen i 2009 er den
største på over 30 år. Også sammenliknet med andre land framstår
finanspolitikken i Norge som svært ekspansiv. Tall fra OECD viser
en gjennomsnittlig finanspolitisk stimulans i medlemslandene på om
lag 1,7 pst. av BNP i 2009, litt over halvparten av den norske stimulansen.
Budsjettimpulsen anslås til 2,2 pst. av BNP i USA. I Sverige og
Storbritannia er det lagt fram nye budsjettforslag etter at OECD
la fram sin rapport, og budsjett-impulsen anslås nå til 2,1 av BNP
i Sverige og til 3,4 pst. i Storbritannia. Det vises til nærmere
omtale i boks 2.2 i meldingen.
For sterke stimulanser fra finanspolitikken
til innenlandsk etterspørsel kan føre til en klarere todeling av
økonomien, med press i noen skjermede næringer. Dette kan etter
hvert gi høyere renter og sterkere valutakurs enn ellers. Samtidig
kan et vedvarende høyt strukturelt underskudd svekke troverdigheten
til handlingsregelen som en strategi for bruk av oljeinntekter over
statsbudsjettet. Økt usikkerhet rundt innfasingen av disse inntektene
kan også gi mindre stabile forhold i valutamarkedet og en styrking
av kronen. En slik utvikling vil gå ut over eksportrettede virksomheter,
som allerede er sterkt rammet av lavere etterspørsel fra utlandet.
Tiltaksproposisjonen innebar at det ble
gitt klarsignal til en betydelig innsats for vedlikehold og investeringer
i bygninger, veier og jernbane. Regjeringen la stor vekt på at tiltakene
skulle kunne settes i gang raskt. Det er likevel prosjekter som
fortsatt ikke er kommet fullt i gang, samtidig som vi ikke har sett
de fulle virkningene av de prosjektene som er startet opp. De omfattende tiltakene
som allerede er vedtatt, må nå få virke.
Ved revisjonen av 2009-budsjettet må det
også tas hensyn til at pengepolitikken nå er klart mer ekspansiv
enn da tiltaksproposisjonen ble lagt fram.
Regjeringen har allerede utnyttet mye av
den handlefriheten oljeinntektene gir, og bruken av oljeinntekter
er kommet opp på et meget høyt nivå. Bruken av petroleumsinntekter
ligger nå 39 mrd. kroner over 4-prosentbanen og er om lag på linje
med forventet fondsavkastning for 2016, slik denne nå anslås, jf.
figur 1.1 i meldingen.
Komiteen viser til
at den internasjonale finanskrisa har ført til ei kraftig forverring
av utsiktene for internasjonal økonomi, og at også norsk økonomi
er blitt påverka. Situasjonen er ny og utfordrande, og den krev
etter komiteen sitt syn politisk handlekraft. Det
økonomiske tilbakeslaget er venta å bli mindre omfattande hos oss enn
i mange andre land. Men også norske bedrifter opplever svikt i etterspørselen
etter viktige eksportvarer, redusert inntening og vanskelegare tilgang
på finansiering. Komiteen vil peike på at det i økonomiske
nedgangstider er viktig å få til omstilling av næringslivet i ei
meir framtidsretta retning, og at staten bør leggje forholda til rette
for dette.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
viser til at arbeidsløysa steig frå 2,9 pst. av arbeidsstyrken i
desember 2008 til 3,2 pst. i mars 2009. Det er grunn til å rekne
med at arbeidsløysa vil flate ut på i underkant av 4,75 pst. i 2010.
Komiteen er svært
uroleg for utviklinga på arbeidsmarknaden. På denne bakgrunnen meiner komiteen det
er rett å føre ein svært ekspansiv penge- og finanspolitikk, slik
det no blir gjort. Komiteen viser til at dei mange
rentenedsetjingane frå Noregs Bank har gitt kraftig stimulans til
det private forbruket. Kommunal verksemd har òg hatt fordel av reduserte
renter.
Komiteen vil peike på at forslaget
til Revidert nasjonalbudsjett fører til at bruken av oljeinntekter
aukar med 55 mrd. kroner frå 2008 til 2009, tilsvarande ein impuls
på 3 pst. av trend-BNP. Det oljekorrigerte underskotet aukar frå
0,7 pst. til 6,5 pst. av fastlands-BNP. Komiteen vil
understreke at dette er ein uvanleg sterk ekspansiv impuls, den
største på over 30 år, men at alvoret i situasjonen forsvarer denne
pengebruken.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, vil særleg understreke kor viktig
det er å få til auka satsing på arbeidsmarknadstiltak, styrking
av kommuneøkonomien og fleire studieplassar for å bremse auken i arbeidsløysa.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til dei omfattande og målretta tiltaka som allereie er vedtekne
for å lindre konsekvensane av den økonomiske krisa for hushald,
verksemder og kommunar. Dette fleirtalet meiner at
det er viktig å la desse omfattande tiltaka få verke før ein vurderer
å setje i verk nye tiltak. Etter dettefleirtalet sitt
syn er generell skatte- og avgiftslette ikkje det rette verkemiddelet
i denne krevjande situasjonen. Derimot poengterer dettefleirtalet at
eventuelle nye tiltak må vere like målretta som dei tiltaka som
allereie er sette i verk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er overrasket over at Regjeringen
i revidert statsbudsjett ikke fremmer nye tiltak for å demme opp
mot den stadig økende arbeidsledigheten. Når Regjeringen fremmet
sin tiltakspakke for Stortinget i slutten av januar, ble det klart
uttalt at man skulle komme fortløpende med aktuelle tiltak. Disse
medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har fremmet nye
finanspolitiske tiltak etter fremleggelsen av sin tiltakspakke i
januar, og at revidert statsbudsjett var siste mulighet for Regjeringen
å fremme tiltak for inneværende år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at i den situasjonen landet nå befinner seg i, ville det være
fornuftig å bruke noe mer midler til investeringer på områder hvor det
er ledig kapasitet. I tillegg viser disse medlemmer til
at store deler av handels- og servicenæringen, norsk industri og
mange små og mellomstore bedrifter melder om dystre utsikter med
tanke på sysselsettingen. Disse medlemmer ønsker
derfor å gi betydelige skatte- og avgiftslettelser for lønnsmottakere,
pensjonister og bedrifter for å øke kjøpekraften/etterspørselen
for personer og lette kostnadene for bedriftene. Videre fremmer disse
medlemmer en rekke andre tiltak i revidert statsbudsjett
for å motvirke at den økonomiske situasjonen får alt for store ringvirkninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er behov for nye tiltak for å skape større trygghet for jobbene,
og ny optimisme i bedriftene. Både norsk og internasjonal økonomi
rammes nå sterkt av den økonomiske nedgangen som kommer i etterkant
av finanskrisen. Det helt spesielle nå er at nedgangstid skjer i
9 av 10 land på samme tid. Norge med sin åpne eksportrettede økonomi
vil merke negative ringvirkninger av global krise. NHO har spådd
at 2010 blir verre enn 2009 for eksportbedriftene. Nav kom nylig med
forverrede prognoser for arbeidsledigheten i Norge. I tillegg spår
SSB resesjon og at ledigheten biter seg fast på 130 000 personer. Disse
medlemmer viser til at Høyre har lagt frem en tiltakspakke
på 15 mrd. kroner samlet for 2009 og 2010 basert på stadig svakere
utsikter i arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens tiltak har fått bred støtte i Stortinget, og at rentereduksjonene
har bidratt til å stimulere økonomien. Disse medlemmer er
imidlertid kritiske til at Regjeringen synes å ha en dogmatisk holdning
til skattepolitikken. Selv i en periode hvor ledigheten øker kraftigere
enn noen gang, synes det viktigere for Regjeringen å holde Soria
Moria-løftet om skatteøkninger, enn å lette situasjonen for arbeidsplassene
i små og mellomstore bedrifter. Renten er dessuten blitt så lav at
det neppe er mye å hente i ytterligere rentereduksjoner. Det er
derfor behov for nye tiltak.
Disse medlemmer peker på at regjeringen Stoltenberg
II brukte flere måneder unødvendig etter at Høyre foreslo et kriseforlik
med Regjeringen for å redde arbeidsplassene i november 2008. Da
tiltakene endelig kom, var det lite å hente for de mange små og
mellomstore bedriftene hvor 1 million personer jobber. Disse medlemmer viser
til at Høyre har støttet de tiltakene som går på investeringer og
vedlikehold i offentlig sektor. Høyre har også foreslått tiltak
for å styrke kompetanseheving i bedriftene og gi betydelig mer til
høyere utdanning. Etter stadige nedjusteringer av norsk og internasjonal økonomi,
foreslo Høyre 4. mai 2009 nye ekstraordinære tiltak for å redusere
den rekordstore økningen i ledigheten. Disse medlemmer vil bedre
lønnsomheten i bedriftene og trygge jobbene. Det er spesielt viktig
for små og mellomstore bedrifter som sikrer livskraftige lokalsamfunn.
Høyre vil kutte arbeidsgiveravgiften med 2,5 prosentpoeng for alle
bedrifter i privat sektor. Det reduserer norske bedrifters kostnader
med rundt 17,5 mrd. kroner det neste året. Det har fått støtte fra
hele næringslivet. For eksempel svarte 4 av 5 av bedrifter i Handels-
og servicenæringen (HSH) at redusert arbeidsgiveravgift er det viktigste
tiltaket for å hindre nedbemanninger. Også medlemsbedrifter i NHO
og Bedriftsforbundet har prioritert tiltaket fra Høyre høyest.
Disse medlemmer vil
mene at Regjeringens økonomiske tiltak er ubalanserte fordi de i
for liten grad retter seg inn mot bedriftene i privat sektor. Regjeringen
Stoltenberg II er trolig den eneste regjeringen i verden som øker
skattene for mange familiebedrifter i den verste krisen på 60–70
år. Disse medlemmer viser til at Gro Harlem Brundtlands
mindretallsregjering reduserte arbeidsgiveravgiften i 1992 for å
trygge jobbene. Da ble arbeidsgiveravgiften redusert med 2,4 prosentpoeng.
Disse medlemmer viser til at
også regjeringen Stoltenberg II hadde en positiv omtale av redusert
arbeidsgiveravgift i krisepakken som ble lagt frem i januar 2009
(St.prp. nr. 37):
"Lavere arbeidsgiveravgift reduserer bedriftenes arbeidskraftskostnader
og vil dermed kunne øke etterspørselen etter arbeidskraft. Sysselsettingseffektene
antas å være sterkere enn ved andre skattelettelser ettersom lavere
arbeidsgiveravgift bidrar til både lavere lønnskostnader og lavere priser,
som øker reallønnen og etterspørselen."
Disse medlemmer viser til en
ny analyse fra Statistisk sentralbyrå som beregner at redusert arbeidsgiveravgift
isolert sett kan gi netto om lag 5 000 færre arbeidsledige. Videre
styrkes lønnsomheten i bedriftene som er viktig for langsiktig verdiskaping.
Økonomene i SSB skriver i Samfunnsøkonomen nr 4/2009:
"Redusert arbeidsgiveravgift er det klart mest effektive
av skattetiltakene når det gjelder å øke sysselsettingen. Virkningene
er om lag 3/4-del av virkningene av offentlig etterspørsel."
og videre om lavere arbeidsgiveravgift generelt:
"… stimuleres norsk produksjon gjennom bedret konkurranseevne"
og
"Lønnsomheten i næringslivet blir bedre enn den ellers
hadde vært."
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Høyres forslag vil gi drahjelp til mange bedrifter. Det har også
en effekt for å sikre balansen mellom offentlig og privat sektor
i norsk økonomi. Det kan tyde på at offentlig utgifter vil nærme seg
60 pst. av BNP (fastland) når året 2009 oppsummeres. Det er en stor
andel offentlig del – og muligheten for at private investeringer
berøres negativt er absolutt til stede.
Disse medlemmer viser videre
til at redusert arbeidsgiveravgift er et tiltak som er lett å reversere.
SSB skriver i sin rapport:
"Av tiltakene på skattesiden er det særlig arbeidsgiveravgiftslette
som monner med tanke på bedring av situasjonen i arbeidsmarkedet"
og videre:
"... skattetiltak generelt må oppfattes som å være relativt
lette å reversere."
Den samme SSB-analysen avslutter med å påpeke
noen mangler i de rødgrønnes krisepakke og budsjettpolitikk slik
vi leser det:
"Med store behov for stimulanser, vil man kunne støte
på praktiske kapasitetsproblemer ved enkelte av tiltakene. Dette,
sammen med usikkerheten knyttet til hvordan de ulike tiltakene vil virke
og behov for å stimulere mange ulike deler av økonomien, gjør at
det virker som en fornuftig strategi å sette sammen pakker med flere tiltak."
Disse medlemmer mener Høyres
forslag vil bidra til dette og som konsekvens gi en betydelig mer
balansert tiltakspakke samlet enn Regjeringens opplegg. Det er gjennom
å bruke hele verktøykassa med skattereduksjoner i tillegg til lavere
rente og offentlige investeringer, vi kan lykkes med å sikre norsk
økonomi, få flere i jobb og lavere arbeidsledighet.
I 2009 vil hver åttende utgiftskrone på offentlige budsjetter
være en oljekrone. Når bruken av petroleumsinntekter følger handlingsregelen,
vil Pensjonsfondet gi et varig bidrag til finansieringen av offentlige
utgifter. I Perspektivmeldingen 2009 (som var basert på tallene
i Nasjonalbudsjettet 2009) ble finansieringsbidraget målt ved forventet
real-avkastning av Statens pensjonsfond – Utland anslått å øke fra
3 1/2 pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2007 til en topp på 9 1/2 pst.
rundt 2025, for deretter å avta til 7 pst. i 2060.
Kursfallet i internasjonale aksjemarkeder gjennom
andre halvår i fjor bidro til en svært svak utvikling i fondskapitalen
målt i utenlandsk valuta. Samtidig svekket kronen seg markert mot
de valutaene der fondet er plassert. Målt i norske kroner ble markedsverdien
av fondet ved utgangen av 2008 derfor likevel om lag som lagt til
grunn i Nasjonalbudsjettet 2009. Så langt i år har imidlertid kronen
styrket seg betydelig, noe som isolert sett trekker kroneverdien
av fondet ned.
Fondskapitalen ved utgangen av 2009 anslås nå til
2 400 mrd. kroner. Sammenliknet med tallene i Nasjonalbudsjettet
2009 innebærer dette en nedjustering på nesten 400 mrd. kroner.
Tre forhold har hatt særlig betydning; svak utvikling i finansmarkedene
og styrking av kronen bidrar til å trekke fondskapitalen ned, lavere
oljepris gir mindre oljeinntekter, og den økte bruken av oljeinntekter
medfører vesentlig større uttak fra fondet enn lagt til grunn i
fjor høst. Det ligger også an til noe lavere vekst i fondskapitalen
i årene framover, dels som følge av lavere anslått kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten og dels som følge av større uttak fra
fondet på grunn av økt oljekorrigert budsjettunderskudd.
I Perspektivmeldingen ble det understreket at anslag
for statens framtidige utgifter og inntekter er usikre. Blant annet
har vi erfaring for at både oljepriser og finansavkastning svinger
over tid. Perioder med lave petroleumspriser og lave priser på internasjonale
verdipapirer blir ofte etterfulgt av perioder med høyere priser.
Noe av den samme mekanismen skal gjelde for handlingsregelen, slik
at år der uttaket fra fondet er større enn forventet realavkastning
blir oppveid av påfølgende år med mindre uttak. Finanskrisen har
imidlertid i sum gitt så stor endring i fondets verdi at det vil
være for usikkert å regne med en slik "automatisk" gjenoppretting.
Rommet for ytterligere økt bruk av oljeinntekter i årene framover
framstår dermed som klart mer begrenset nå enn da Perspektivmeldingen
ble lagt fram.
Nedjusteringen av anslaget for fondskapitalen for
2009 innebærer at finansieringsbidraget fra fondet ved toppen i
andre halvdel av 2020-tallet er nedjustert fra 9 1/2 pst. av BNP
for Fastlands-Norge i Perspektivmeldingen til et nivå tilsvarende
om lag 8 1/4 pst. nå, jf. nærmere omtale i pkt. 3.2.2 i meldingen.
Bruken av oljeinntekter i 2009 anslås nå til 7,2 pst. av verdiskapingen
i fastlandsøkonomien. I forhold til størrelsen på norsk økonomi
innebærer dette at 80–90 pst. av opptrappingen i bruken av oljeinntekter
nå ligger bak oss, med mindre fondet tar seg vesentlig opp igjen
sammenliknet med det som følger av Finansdepartementets oljeprisforutsetning
og en forventet realavkastning på 4 pst. En viss avkastning utover
dette anslaget kan ikke utelukkes, men utformingen av budsjettpolitikken kan
ikke basere seg på en slik utvikling.
Høy bruk av oljeinntekter i 2009 og redusert
finansieringsbidrag fra fondet i årene framover gir mindre rom for
ytterligere innfasing av oljeinntekter. Samtidig anslås folketrygdens
utgifter til pensjoner og utgiftene til aldersrelaterte helseutgifter
å øke betydelig i tiårene fremover. Disse utviklingstrekkene innebærer
at handlingsrommet på andre områder i budsjettpolitikken vil bli
svært begrenset.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at til tross for at disse medlemmer gjennom flere år har fremhevet
behovet for en annen forvaltning av vår betydelige petroleumsformue,
har disse medlemmer også, gjennom sine alternative
statsbudsjetter, tilført Statens pensjonsfond enorme verdier. Etter disse
medlemmers oppfatning er det ikke kun gjennom å forvalte
en finansformue at Norge øker sin formue. Formuesforvaltning dreier
seg også om å kunne konvertere finanskapital til realkapital. Disse
medlemmer mener også det vil være fornuftig i større grad
å legge til rette for at norske forvaltermiljøer kan ta del i forvaltningen
av Statens pensjonsfond – Utland, og viser til tidligere forslag
fremmet av Fremskrittspartiet, samt forslag om dette fra Fremskrittspartiet ved
Stortingets behandling av St.meld. nr. 20 (2008–2009) Om forvaltningen
av Statens pensjonsfond i 2008.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen prioriterer enkelte tilfeldige tiltak. Felles for de foreslåtte
tiltakene er at dette er meget beskjedne påplusninger. Regjeringens
forslag som presenteres som økt satsing har det fellestrekk at de økte
påplusningene stort sett er utgifter man uansett må dekke inn.
Etter disse medlemmers syn må
det en langt sterkere satsing til på en rekke områder for at man
skal påstå at man prioriterer økte påplusninger og investeringer.
Regjeringens forslag gir følgende hovedtall
for budsjettet for 2009:
Et strukturelt, oljekorrigert
budsjettunderskudd på 129,9 mrd. kroner, som er 38,7 mrd. kroner over
forventet fondsavkastning.
Et strukturelt, oljekorrigert underskudd
på 7,2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Dette er en økning
på 3,0 prosentpoeng fra nivået i 2008. Det reviderte budsjettet
for 2009 er klart mer ekspansivt enn forslaget i oktober i fjor,
der impulsen ble anslått til 0,7 prosentpoeng. Budsjettet er også
mer ekspansivt enn etter Stortingets behandling av tiltaksproposisjonen,
da impulsen ble anslått til 2,4 prosentpoeng.
En reell, underliggende økning i statsbudsjettets utgifter
på 6 3/4 pst. regnet fra regnskapet for 2008. Dette er om lag dobbelt
så høyt som i det opprinnelige budsjettforslaget.
Et oljekorrigert budsjettunderskudd på
117,6 mrd. kroner. Underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring
fra Statens pensjonsfond – Utland. Målt som andel av trend–BNP for Fastlands-Norge
øker det oljekorrigerte underskuddet fra 0,7 pst. i 2008 til 6,5
pst. i 2009. Den store økningen i det oljekorrigerte underskuddet må
ses i sammenheng både med den ekspansive innretningen av budsjettet
og med at de automatiske stabilisatorene er meget sterke.
En statlig netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
på 261,4 mrd. kroner. Etter at overføringen til statsbudsjettet
er trukket fra, kan netto avsetning til Statens pensjonsfond – Utland anslås
til knapt 144 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på
kapitalen i Statens pensjonsfond, slik at det samlede overskuddet
på statsbudsjettet og i Pensjonsfondet kan anslås til 237,4 mrd.
kroner.
En anslått kapital i Statens pensjonsfond
ved utgangen av 2009 på 2 494 mrd. kroner, hvorav kapitalen i utenlandsdelen
utgjør om lag 2 400 mrd. kroner. Til sammenlikning anslås verdien av
allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjon fra folketrygden
til 4 529 mrd. kroner ved utgangen av 2009.
En styrking av kommuneøkonomien på 1 mrd. kroner
i Revidert nasjonalbudsjett i form av økte rammeoverføringer til
kommunene. Realveksten i kommunenes samlede inntekter fra 2008 til 2009
anslås etter dette til 9,5 mrd. kroner eller 3,3 pst. Veksten i
kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,9 mrd. kroner, tilsvarende
2,4 pst. Veksten er regnet ut fra anslag på regnskap for 2008. Tiltakspakken
fra januar inneholdt også et midlertidig vedlikeholdstilskudd for 2009
på 4 mrd. kroner og økte inntekter fra momskompensasjon på 800 mill.
kroner. Disse inntektene er holdt utenom ved beregning av inntektsveksten
i kommunesektoren.
Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken
i kapittel 3 i stortingsmeldingen. Budsjettets utgifter og inntekter
er omtalt i St.prp. nr. 67 (2008–2009).
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i pkt. 2.2, 5.2 og 6.2 i denne innstillingen.
Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge
fast gjennom året. Regjeringen foreslår derfor kun noen mindre tekniske
endringer, som reduserer de bokførte skatteinntektene med i overkant
av 20 mill. kroner i 2009, jf. omtale i pkt. 3.7 i meldingen.
Komiteen tek omtalen
til orientering og viser til respektive fraksjonsmerknader i Innst.
S. nr. 355 (2008–2009) og Innst. O. nr. 125 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å få til et langt lavere og enklere skatte- og avgiftssystem enn
vi har i dag. Disse medlemmer mener at en reduksjon
og forenkling av skatte- og avgiftssystemet bedre vil legge til
rette for økt verdiskaping og trygge arbeidsplasser i Norge, noe
som igjen vil være det beste grunnlaget for å sikre en god velferd. Disse
medlemmer viser også til at Norge både har et høyt skattenivå
og et svært høyt avgiftsnivå. Dette gjør at den totale skatte- og avgiftsbelastning
i Norge er blant de høyeste i verden. Disse medlemmer viser
til at Skattebetalerforeningen i Norge har regnet ut at en gjennomsnittlig
skattyter i 2006 måtte jobbe til 22. juli for å få nok til å betale
årets skatter og avgifter. Dette betyr at en skattyter i Norge arbeider
mer for staten enn for seg selv og sin familie. Disse medlemmer mener
at et slikt høyt skatte- og avgiftstrykk som vi har i Norge i dag er
helt uakseptabelt. Disse medlemmer mener det må være
et minimum at en gjennomsnittlig skattyter må få lov til å beholde
mer enn halvparten av det han selv tjener, og disse medlemmer vil
fremover arbeide for en slik skatte- og avgiftsutvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Regjeringen i budsjettet for 2009 har økt skattebyrdene betydelig,
særlig for næringslivet. Dette fremtrer som et paradoks når landet
er inne i den verste økonomiske nedgangskonjunkturen etter siste
verdenskrig, og behovet for stimulanser og aktiv politikk i forhold
til næringslivets generelle rammebetingelser er helt påkrevet. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen heller ikke i tiltakspakken
i februar eller i Revidert nasjonalbudsjett fremlagt i mai, viser
tegn til å bruke skattereduksjoner som virkemiddel, noe som under
krisen er benyttet i de fleste land uansett politisk flertall. Den
norske regjering bruker bare deler av sin finanspolitiske verktøykasse
i en situasjon hvor arbeidet med å trygge arbeidsplasser og folks
jobber er det primære oppdrag for landets politikere.
Disse medlemmer har derfor i
sin alternative budsjettrevisjon foreslått reversering av skatteskjerpelser
på næringseiendom, eierskap og generasjonsskifte som ble gjennomført
av Regjeringen for 2009. I tillegg mener disse medlemmer at
reduksjon av arbeidsgiveravgiften vil være en viktig stimulans for
de aller fleste bedrifter som nå sliter med både lønnsomhet og likviditet
og foreslår derfor en tidsbegrenset reduksjon av avgiften på 2,5
pst. I tillegg foreslås lettelser i personbeskatningen gjennom økning av
minstefradraget, noe som er svært virkningsfullt for særlig lavere
og midlere inntekter gjennom å øke kjøpekraft og bedre folks personlige
økonomi.
Regjeringen vil styrke de sentrale velferdstjenestene
gjennom gode fellesskapsløsninger. Kommunesektoren har det overordnede
ansvaret for mange av disse oppgavene, og skal levere tjenester
av høy kvalitet som er tilpasset innbyggernes behov. Regjeringen
har derfor styrket kommuneøkonomien betydelig gjennom denne stortingsperioden.
Medregnet forslagene i denne meldingen anslås den reelle veksten
i kommunesektorens samlede inntekter til nesten 32 mrd. 2009-kroner
i perioden fra 2005 til 2009, tilsvarende en gjennomsnittlig årlig
vekst på 2,9 pst. Nesten halvparten av denne veksten har kommet
i form av økte frie inntekter til kommunene og fylkeskommunene.
Regjeringens kommuneopplegg har lagt til rette for
en betydelig oppgang i aktiviteten i sektoren. Foreløpige tall viser
at sysselsettingen i kommunesektoren har økt med om lag 42 000 personer
i treårsperioden fra 2005 til 2008. Den sterke veksten må bl.a.
ses i sammenheng med satsingen på full barnehagedekning. Omtrent hver
femte sysselsatt arbeider nå i kommunesektoren.
Regjeringens forslag til kommuneramme i Nasjonalbudsjettet
2009 innebar en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på
om lag 7,3 mrd. kroner i 2009, tilsvarende 2,6 pst., regnet fra
daværende anslag på regnskap for 2008. De frie inntektene ble anslått
å øke reelt med 3,5 mrd. kroner, tilsvarende 1,7 pst. Dette var
høyere enn veksten som ble lagt til grunn i Kommuneproposisjonen
2009, gitt sammenliknbare tall for anslag på regnskap for 2008.
Etter framleggelsen av nasjonalbudsjettet er kommuneøkonomien
ytterligere styrket. Den finanspolitiske tiltakspakken innebar en
betydelig satsing på kommunal infrastruktur. Det ble bevilget et
midlertidig vedlikeholdstilskudd til kommuner og fylkeskommuner
på 4 mrd. kroner i 2009, samtidig som investeringsrammene innenfor
rentekompensasjonsordningene ble økt med 1,4 mrd. kroner. Videre
ble forventet inntektsbortfall på 1,2 mrd. kroner knyttet til lavere anslåtte
skatteinntekter kompensert, i tillegg til at kommunesektorens frie
inntekter ble økt med 1,2 mrd. kroner og momskompensasjonen med 0,8
mrd. kroner.
Foreløpige regnskapstall for 2008 viser at flere kommuner
har en anstrengt økonomisk situasjon. Aktiviteten har økt enda mer
enn inntektene, slik at netto driftsresultat har blitt svekket.
For å motvirke innstramminger som kan ramme sysselsettingen, foreslår
derfor Regjeringen å styrke kommuneøkonomien med 1 mrd. kroner i
2009 i form av økte rammeoverføringer. Samtidig oppjusteres skatteanslaget
til kommunesektoren med 300 mill. kroner. De øremerkede overføringene
til kommunesektoren reduseres med 0,5 mrd. kroner, i hovedsak knyttet
til lavere bevilgninger under de ulike rentekompensasjonsordningene
som følge av fall i rentenivået. Motstykket er lavere renteutgifter
for kommuner og fylkeskommuner.
Alt i alt kan realveksten i kommunesektorens samlede
inntekter fra 2008 til 2009 nå anslås til om lag 9,5 mrd. kroner,
som er 2,2 mrd. kroner mer enn i Nasjonalbudsjettet 2009. De frie
inntektene anslås å øke med om lag 4,9 mrd. kroner fra 2008 til
2009, som er 1,4 mrd. kroner mer enn anslagene i Nasjonalbudsjettet
2009. De oppdaterte anslagene for realvekst i kommunesektorens samlede
og frie inntekter i 2009 tilsvarer en økning fra 2008 på hhv. 3,3
og 2,4 pst.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i pkt. 3.3
i meldingen.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 345 (2008–2009)
Kommuneproposisjonen 2010.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet på sikt ønsker å avvikle rammefinansieringssystemet,
gjennom en kombinasjon av fri kommunal beskatningsrett og statlig
stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester basert
på prinsippene om valgfrihet og at pengene fra det offentlige skal
følge brukeren. Disse medlemmer vil videre understreke
at gjennom stykkprisfinansieringen vil kommunenes rammefinansiering
dekke færre oppgaver, og øke forutsigbarheten.
Disse medlemmer konstaterer at
noen av de viktigste velferdstjenestene i dag er kommunenes ansvar,
nemlig eldreomsorg og grunnskoletilbud. Det er derfor avgjørende viktig
at man sørger for tilstrekkelige økonomiske rammer slik at disse
viktige velferdstilbudene blir ivaretatt. En rekke kommuner melder
om anstrengt økonomi, og det foreslås redusert tilbud mange steder
innenfor disse velferdsområdene. Disse medlemmer fremmer
derfor forslag om ekstraordinære øremerkede midler til eldreomsorg
og grunnskole.
Disse medlemmer vil for øvrig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009 der
Fremskrittspartiet økte kommunenes økonomiske handlingsrom gjennom
å øke overføringene til fylker og kommuner utover Regjeringens forslag. Disse
medlemmer vil påpeke at behovet for ekstraordinære bevilgninger
ikke hadde vært til stede hvis Fremskrittspartiets kommunepolitikk
hadde blitt gjennomført. Å innføre Fremskrittspartiets politikk
med differensiert stykkpris og lokal beskatningsrett vil dessverre
ta lenger tid enn ett budsjettår, og derfor forholder disse
medlemmer seg til dagens inntektssystem frem til vi har
fått mulighet til å gjennomføre vår primære politikk.
Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien
et nominelt ankerfeste gjennom lav og stabil inflasjon. I samsvar
med dette skal Norges Banks rentesetting rettes inn mot en årsvekst
i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. Forskriften fra 2001
etablerte fleksibel inflasjonsstyring som rettesnor for Norges Banks rentesetting.
På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon
veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting.
I utøvelsen av pengepolitikken skal Norges Bank være framoverskuende
og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske
anslag og vurderinger. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen
for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.
Fra sommeren 2005 til sommeren 2008 ble Norges
Banks styringsrente satt opp med til sammen 4 prosentpoeng, til
5 3/4 pst. I denne perioden var kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi høy
og økende. Fra og med i fjor høst har imidlertid utsiktene for produksjon
og sysselsetting forverret seg markert som følge av finanskrisen. Siden
oktober 2008 er Norges Banks styringsrente satt ned med til sammen
4 1/4 prosentpoeng til 1 1/2 pst. Norges Banks renteprognose i den
pengepolitiske rapporten fra mars antyder en gjennomsnittlig styringsrente
på om lag 1 pst. i 4. kvartal i år og 1 3/4 pst. i 4. kvartal neste
år.
Norges Banks likviditetspolitikk sikter mot
å gi hovedstyrets rentevedtak bredt gjennomslag i de korte pengemarkedsrentene.
Den normale sammenhengen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene
ble imidlertid kraftig forstyrret i tiden etter at den amerikanske
investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs i midten av september
i fjor. Risikopåslagene i pengemarkedet økte markert, og det ble
nærmest full stopp i kredittflyten i penge- og kredittmarkedene. Dette
førte igjen til at banker strammet inn i sin kredittpraksis overfor
husholdninger og bedrifter. Omfattende og raske tiltak fra myndighetenes side
i en rekke land har trolig bidratt til å forhindre et sammenbrudd
i det internasjonale finansielle systemet. Også Norges Bank og Regjeringen
har iverksatt omfattende tiltak rettet mot finansmarkedene.
For å bedre likviditetssituasjonen og tilgangen på
finansiering for bankene har Norges Bank tilført F-lån i et langt
større omfang og med lengre løpetider enn normalt. Banken har dessuten lempet
på kravene til sikkerhet for lån i Norges Bank med sikte på å øke
bankenes låneadgang. Norges Bank har også tilført lån i valuta til markedet.
I oktober 2008 la Regjeringen fram forslag om en
bytteordning, der bankene får låne statspapirer i bytte mot obligasjoner
med fortrinnsrett. Stortinget vedtok kort tid etter de nødvendige fullmakter
for å kunne iverksette ordningen. Bytteordningen har en samlet ramme
på 350 mrd. kroner for 2008 og 2009. Fram til primo mai er det auksjonert
statspapirer tilsvarende vel 110 mrd. kroner til bankene i ordningen.
Regjeringen har også satt i verk tiltak for
å bidra til finansiering av eksportrettet næringsliv og kommuner.
For å sikre lån til kommunene er egenkapitalen i Kommunalbanken
økt, mens økte rammer til Garanti-instituttet for eksportkreditt
(GIEK) og Innovasjon Norge bidrar til å sikre næringslivet lån.
For å avhjelpe situasjonen for eksportrettet næringsliv, har Regjeringen
inngått avtale om statlige lån til Eksportfinans som anslås til
50 mrd. kroner over årene 2009 og 2010.
I februar 2009 la Regjeringen fram forslag om
å etablere to nye fond med en samlet kapital på 100 mrd. kroner
for å styrke bankenes egenkapital og lette tilgangen til kreditt
for bedrifter og husholdninger. Statens finansfond ble opprettet 6. mars
og skal kunne bidra med kjernekapital til norske banker for en avgrenset
periode. Statens obligasjonsfond bidrar til økt likviditet og kapitaltilgang
til obligasjonsmarkedet.
Regjeringens og Norges Banks tiltak har bidratt til
å stabilisere de norske finansmarkedene og bedre bankenes tilgang
til finansiering. Likviditeten i pengemarkedet er økt, og renten
på lån mellom bankene har falt, både som følge av lavere styringsrenter
og som følge av at differansen mellom pengemarkedsrentene og styringsrenten
har avtatt. Bankenes utlånsrenter har gått ned, og muligheten for
å få lån til kjøp av bolig synes å ha bli vesentlig bedret. Også
risikopåslagene for langsiktig kreditt har falt.
Det vises til pkt. 3.4 i meldingen for nærmere omtale
av pengepolitikken.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at styringsrenten i stort sett hele inneværende stortingsperiode
har økt kraftig, før styringsrenten mot slutten av perioden nå er
satt betydelig ned som følge av den internasjonale og nasjonale
nedgangskonjunkturen i økonomien.
Disse medlemmer påpeker at en
rekke mennesker gjennom inneværende stortingsperiode har hatt en
tøffere privatøkonomi som følge av de renteøkningene som ble foretatt
siden regjeringen Stoltenberg II tok over. Det at styringsrenten,
og dermed utlånsrenten, nå i det siste har falt kraftig er meget
godt nytt for mange som har lån. Disse medlemmer konstaterer
at en nedgang i rentenivået ikke skyldes den finanspolitikken som
Regjeringen fører, men den urolige økonomiske situasjonen man befinner
seg i både nasjonalt og internasjonalt.
Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Høy yrkesdeltakelse
bidrar til verdiskaping, velferd og en jevn inntektsfordeling, og
er samtidig en forutsetning for å videreføre den norske velferdsmodellen.
Denne modellen bygger i sin tur opp under høy yrkesdeltaking gjennom
en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, arbeidsorienterte inntektssikringsordninger
og en arbeidsmarkedsregulering som legger til rette for et fleksibelt arbeidsmarked.
Sysselsettingspolitikken skal bidra til god tilgang på arbeidskraft,
lav arbeidsledighet og inkludering av personer som befinner seg
i utkanten av arbeidsmarkedet.
Etter flere år med betydelig sysselsettingsvekst og
høy etterspørsel etter arbeidskraft er sysselsettingen på vei ned.
Det siste halvåret har arbeidsledigheten økt kraftig. Den økende arbeidsledigheten
er en utfordring for Regjeringen. Regjeringen fører en aktiv arbeidsmarkedspolitikk
for å bidra til å redusere antallet som blir arbeidsledige og hjelpe
ledige raskt tilbake i jobb. Antall plasser på arbeidsmarkedstiltak
er økt betydelig, og permitteringsregelverket er gjort mer fleksibelt.
Samtidig er det fortsatt mange ubesatte stillinger i deler av arbeidsmarkedet.
Det gjør det spesielt viktig å legge til rette for jobbsøking og
formidling.
I tiltaksproposisjonen ble arbeidsmarkedstiltakene
for 2009 styrket med i gjennomsnitt 6 000 plasser rettet mot registrerte
ledige. Regjeringen foreslår nå å øke tiltaksnivået med ytterligere 1 000
plasser. Ut fra anslått nivå på tiltakene nå, gir dette grunnlag
for en økning på om lag 5 000 tiltaksplasser fram til utgangen av
året og et gjennomsnittlig tiltaksnivå i 2009 på om lag 75 000 plasser.
Det foreslåtte tiltaksnivået innebærer en betydelig innsats for
å møte den økte arbeidsledigheten.
Et fleksibelt permitteringsregelverk kan bidra
til økt sysselsetting gjennom å forhindre at levedyktige bedrifter
går over ende som følge av forbigående svakere etterspørsel. I lys
av situasjonen i norsk økonomi gjør Regjeringen nå flere endringer
i permitteringsregelverket. Flere permitterte vil få rett til dagpenger,
og det vil bli mulig med avbrudd på opp til seks uker i en permitteringsperiode
før det stilles krav om ny permittering, mot fire uker i dag.
Som et ledd i arbeidet mot sosial dumping har Regjeringen
nylig foreslått å innføre solidaransvar for lønn for oppdragsgivere
i områder der tariffavtaler er allmenngjort. Solidaransvaret innebærer
at oppdragsgivere er ansvarlige også for lønnspliktene til underleverandører
nedover i en kontraktkjede.
Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del
av Regjeringens økonomiske politikk og har bidratt til at vi i de
siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet enn de fleste andre
OECD-landene. Den norske lønnsforhandlingsmodellen bygger på at
lønnsveksten må tilpasses det konkurranseutsatt sektor over tid
kan leve med.
Svekkelsen i arbeidsmarkedet og svake økonomiske
utsikter har bidratt til lavere lønnsvekst. I privat sektor er det
oppnådd enighet mellom LO og NHO og mellom LO og HSH om en lønnsvekst
i 2009 innenfor rammer på 3,6 pst., mens allerede avtalte tillegg
for 2009 i KS-området og et forholdsvis høyt overheng i staten fra
2008 til 2009 kan tilsi en noe høyere årslønnsvekst enn dette i
offentlig sektor. Tilpasningen av offentlig tjenestepensjon til
ny folketrygd og ny AFP er et sentralt tema i årets mellomoppgjør
i offentlig sektor. I denne stortingsmeldingen anslås det en gjennomsnittlig
årslønnsvekst for alle sektorer på 4 pst. i 2009, ned fra 6 pst.
i 2008.
Flere år med høy lønnsvekst har bidratt til
å trekke kostnadsnivået i Norge opp. Målt i felles valuta lå lønnskostnadene
per timeverk i industrien om lag 28 pst. høyere i Norge i 2008 enn gjennomsnittet
for EU-landene. Anslagene i stortingsmeldingen innebærer at kostnadsforskjellen
overfor EU og andre handelspartnere kan fortsette å øke i inneværende
år. Dette vil gjøre mange konkurranseutsatte virksomheter mer sårbare
for prisnedgang eller svakere produktivitetsutvikling.
Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt
i pkt. 3.5 og 3.6 i meldingen.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at arbeidsledigheten
nå vokser raskere enn noen gang. Hver dag går 30 bedrifter konkurs,
og ifølge Nav vil 5 000 miste jobben hver måned i tiden som kommer.
Da Regjeringen la frem Revidert nasjonalbudsjett 2009 i midten av
mai, anslo den at ledigheten ville være 4,75 pst. i 2010, siden
har Nav lagt frem prognose om 5,4 pst. i 2010 – eller 125 000 mennesker,
og SSB slår fast at ledigheten kan bli liggende på 130 000 personer.
Dette skaper utrygghet hos mange familier og i mange lokalsamfunn.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre reagerer på at Regjeringen
synes mer opptatt av å skryte av egen innsats, enn å iverksette
tiltak som kan trygge arbeidsplasser i små og mellomstore bedrifter.
Tall fra Eurostat, se tabell under, viser at ledigheten har steget
med 34 pst. i Norge fra august 2008 til mars 2009. Det plasserer
Norge på en 17. plass i europeisk sammenheng, og ikke i toppsjiktet
slik regjeringen Stoltenberg liker å gi inntrykk av.
Prosentvis
endring i arbeidsledigheten siden
finanskrisen spredte seg fra UK/US i august 2008 |
Rank mars | Land | Mars | Februar | Januar |
1 | Belgium | 0 | -3 | -5 |
2 | Croatia | 4 | 3 | 2 |
3 | Germany | 6 | 4 | 2 |
4 | Netherlands | 10 | 3 | 3 |
5 | France | 14 | 12 | 10 |
6 | Bulgaria | 15 | 7 | 2 |
7 | Poland | 15 | 11 | 7 |
8 | Austria | 16 | 16 | 13 |
9 | Portugal | 16 | 13 | 9 |
10 | Finland | 17 | 13 | 9 |
11 | Hungary | 18 | 12 | 7 |
12 | Slovenia | 18 | 9 | 2 |
13 | Luxembourg | 18 | 18 | 9 |
14 | Malta | 20 | 10 | 10 |
15 | Slovakia | 21 | 15 | 9 |
16 | Czech Republic | 30 | 23 | 16 |
17 | Norway | 34 | 29 | 27 |
18 | Sweden | 36 | 29 | 23 |
19 | Cyprus | 43 | 36 | 29 |
20 | Spain | 50 | 42 | 34 |
21 | Denmark | 56 | 42 | 34 |
22 | Ireland | 65 | 55 | 44 |
23 | Estonia | 96 | 71 | 51 |
24 | Latvia | 129 | 103 | 80 |
25 | Lithuania | 158 | 124 | 88 |
| Euro area | 22 | 18 | 15 |
| EU (27 countries) | 20 | 17 | 13 |
Kilde: Eurostat
Disse medlemmer viser til at
det har vært bred tilslutning til de tiltakene Regjeringen har iverksatt. Disse
medlemmer mener imidlertid at tiltakene i for liten grad
har vært rettet inn mot arbeidsplassene i de mange små og mellomstore bedriftene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at arbeidsledigheten stiger raskt, og at anslagene for antall ledige
neste år varierer i størrelsesorden 120 000 til 140 000 helt ledige.
Denne utviklingen er bekymringsfull. Disse medlemmer fremmer
derfor i forbindelse med revidert statsbudsjett en rekke tiltak
for å redusere veksten i antall arbeidsledige.
Disse medlemmer vil understreke
at arbeid er et vesentlig grunnlag for trivsel og velstand og at det
derfor er helt nødvendig å sørge for at bedriftene har god lønnsomhet,
gode utviklingsmuligheter både økonomisk og når det gjelder arbeidsmiljø
og forutsigbare og fremtidsrettede rammebetingelser.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
uttalte hovedmål om full sysselsetting og et inkluderende arbeidsliv
der det skal legges til rette for at arbeidssøkere kommer i arbeid
og for å motvirke utstøting fra arbeidslivet. Disse medlemmer påpeker
at arbeidsledigheten nå er sterkt voksende, og at enda flere mennesker
vil rammes av arbeidsledighet i det kommende året. Derfor er det
viktig at det settes inn offensive tiltak.
Samtidig som arbeidet med å redusere den varslede,
økte arbeidsledigheten må intensiveres bl.a. gjennom finanspolitikken,
vil disse medlemmer peke på at det fortsatt er påkrevd
å rette innsatsen betydelig sterkere mot den delen av befolkningen
som har behov for mer spesialiserte tiltak for å komme i arbeid.
Disse medlemmer vil igjen vektlegge viktigheten
av å ha et konkurransedyktig, forutsigbart, langsiktig og effektivt
næringsliv med miljøvennlige og samfunnsorienterte forhold der arbeidstakere
og ledere samarbeider om å nå mål, utvikle inntjeningsgrunnlaget
og sørge for moderne og fremtidsrettede forhold til beste for bedriften,
dens ansatte og samfunnet. Skal disse grunnleggende målene nås må
myndighetene legge til rette for stabile rammebetingelser og et forutsigbart
skatte- og avgiftssystem som grunnlag for planlegging og utvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener det er et viktig mål at Norge kommer styrket
ut av krisen. Dersom vi utnytter mulighetene innenfor handlingsregelen
for finanspolitikken og iverksetter balanserte tiltak som også inneholder
bedre rammebetingelser for bedriftene og miljøtiltak, kan vi bidra
til å skape bærekraftige og varige arbeidsplasser. På et overordnet
nivå ønsker disse medlemmer at tiltakene samlet sett
skal styrke konkurranseevnen til næringslivet ved at spesielt områdene skatte-
og avgiftspolitikk, miljøvennlige investeringer, kunnskap og forskning
samt rammevilkår for små og store bedrifter bør prioriteres.
Regjeringen sikter mot at Norge skal være et foregangsland
i klimapolitikken og en pådriver i arbeidet for en ny og mer ambisiøs
internasjonal klimaavtale. Utgangspunktet for en slik avtale bør
være at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal øke mer
enn 2°C fra førindustrielt nivå. Dette vil kreve en stor reduksjon
i de globale utslippene av klimagasser fram mot midten av dette
århundret.
Norge har satt opp et forpliktende mål om karbonnøytralitet
innen 2030 som del av en global og ambisiøs klimaavtale, og innen
2050 uavhengig av utformingen av en slik avtale. I Kyoto-perioden,
som omfatter årene 2008–2012, vil Norge redusere sine utslipp med
10 prosentpoeng mer enn det som følger av Kyoto-avtalen. Overoppfyllelsen
vil skje gjennom utslippsreduserende tiltak i andre land.
I Regjeringens tiltakspakke gikk hver femte
krone til miljøformål, i hovedsak ved økte tilskudd til energiøkonomisering
og utbygging av miljøvennlig energi, mer miljøvennlig transport,
mer miljøvennlig og energieffektiv bygningsmasse og mer miljørettet
forskning. Den grønne satsingen er relativt stor i internasjonal
sammenheng. Det vises til nærmere omtale av Regjeringens klimapolitikk
i pkt. 3.8 i meldingen.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
klimapolitikken må legge vekt på troverdige tiltak med bred og langsiktig
nytteverdi. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i 2007 fremmet et omfattende forslag med CO2-reduserende tiltak,
med sikte på å bruke fellesskapets ressurser der de gir størst langsiktig
nytte, uavhengig av bransjer og geografisk plassering. Dette ble
fulgt opp av en rekke positive og fornuftige "grønne tiltak" i Fremskrittspartiets
krisepakke.
Disse medlemmer er skeptiske
til Regjeringens pekefingerpolitikk, hvor man baserer seg på forbud,
restriksjoner og høyere avgifter for å innfri sine mål. Det hjelper
heller ikke i miljøpolitikken når miljøvernministeren på Dagsnytt18
26. mai 2009 mente det var nødvendig å skremme landets befolkning
vedrørende konsekvensene av mulige klimaendringer, og hvor statsråden
så på det som en hedersbetegnelse å være svovelpredikant i klimadebatten. Disse
medlemmer vil understreke at norsk næringsliv og industri
i stor grad allerede bruker beste tilgjengelige teknologi, og at
strenge særnorske utslippskrav vil påføre næringslivet betydelige
kostnader med marginale miljøeffekter. Verken Norge eller miljøet
er tjent med at disse flagger ut til land uten tilsvarende strenge miljøkrav. Disse
medlemmer vil advare mot å innføre stadig nye skatter og
avgifter i miljøets navn, som ikke har annen effekt enn å fylle
statskassen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk og eget forslag i Dokument nr.
8:97 (2007–2008) om Kyoto-tiltak med vekt på kostnadseffektivitet
og nytte for miljøet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til felles merknad med Høyre og Kristelig Folkeparti under pkt.
2.2 hvor det framgår at disse partier ønsker en ny kurs for Norge,
bl.a. for å sikre en bærekraftig utvikling gjennom en mer offensiv
miljøpolitikk.
I dag er vår velstandsutvikling basert på utvinning
og forbrenning av fossil energi; kull, olje og gass. Dette er i
ferd med å endre klimaet på jorda dramatisk, og Norge har som leverandør
av kull, olje og gass et stort ansvar.
Dette medlem vil at Norge skal
ta de avgjørende stegene fra å være en fossilnasjon til å bli et
samfunn basert på fornybar energi. Dette medlem vil
at Norge skal være i tet med å utvikle og ta i bruk ny teknologi,
skape nye miljøarbeidsplasser og gjøre omstillinger på alle samfunnsområder
som har konsekvens for klimaet. Det krever mindre skatt på arbeid
og mer skatt på miljøfiendtlig atferd (fra "rød" til "grønn" skatt).
Vi må også gradvis redusere utvinning av olje og gass til fordel
for en stadige sterkere satsing på fornybar energi. Slik sikrer
vi at Norge opprettholder sin velstand og vår posisjon som energinasjon
også i en ny, fossilfri tidsalder.
Dette medlem mener videre det
er svært viktig å beskytte våre mest sårbare havområder mot olje-
og gassaktivitet, til fordel for bærekraftig ressursutvinning gjennom
fiskeri og fornybar energi, og viser til at dette er et område der
det dessverre er svært usikkert hvordan Regjeringen vil konkludere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at dette er en revisjon av budsjettet for 2009. Disse
medlemmer har derfor primært foretatt justeringer fremfor
å fremme omfattende forslag som naturlig hører hjemme i ordinær
budsjettbehandling. I tillegg har disse medlemmer fremlagt
enkelte forslag i forbindelse med revisjonen som anses som påkrevd
og nødvendige, spesielt i den situasjonen man nå befinner seg i
med sterkt voksende arbeidsledighet.
Disse medlemmer vil i forbindelse
med Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2009 fremsette
følgende budsjettendringer:
Forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2009 Fremskrittspartiet
| Endringer ifht.
Regjeringen: (mill. kr) |
Økte
foreslåtte offentlige bevilgninger | | |
| | |
Økt
offentlig forbruk i budsjettrammene (FrP) | | 8 131 |
Reduserte
offentlige inntekter (FrP) | | 6 846 |
Reduksjon
i økte oljeinntekter/skatteinntekter med FrP | | 14 977 |
| | |
Overføring til
Statens pensjonsfond (Oljefondet) Regjeringen i 2009 | | 143 800 |
Overføring til
Statens pensjonsfond (Oljefondet) FrP i 2009 | | 128 823 |
| | |
Reduserte/økte
offentlige utgifter | | |
Statsforvaltning
Ramme 1 | | 0 |
Familie/forbruker
Ramme 2 | | 20 |
Kultur
Ramme 3 | | 0 |
Utenriks
Ramme 4 | | 10 |
| | |
Justis
Ramme 5 | | |
Politiet | 111 | |
Oslopolitiet | 23 | |
Utbedre IKT-system
i politietaten | 1 | |
| | 135 |
Kommunal/innvandring
Ramme 6 | | |
Rentekompensasjon
- skole og svømmeanlegg | 263 | |
Rentekompensasjon
- kirkebygg | 32 | |
| | 294 |
Arbeid/sosial/dagpenger
Ramme 7 | | |
Rullerende permittering
settes til 20 pst. fra 1. juli 2009 | 50 | |
Redusere lønnsplikt
for arbeidsgivere til 3 dager fra 1. juli 2009 | 14 | |
Annet | 15 | |
| | 79 |
| | |
Forsvar
Ramme 8 | | 35 |
| | |
Næring
Ramme 9, 10, 11 | | |
Innovasjon Norge | 75 | |
Annet | 56 | |
| | 131 |
| | |
Energi
Ramme 12 | | -320 |
Miljø Ramme
13 | | 0 |
Kontroll
Ramme 14 | | 0 |
| | |
Helse
Ramme 15 | | |
Rusmiddeltiltak,
kjøp av opptrening og helsetjenester | 100 | |
Regionale helseforetak | 1 600 | |
Psykisk helse | 100 | |
Tiltak mot diabetes | 31 | |
Tester for Borreliainfeksjon | 1 | |
| | 1 832 |
Kunnskap
Ramme 16 | | |
Skolemat i grunnskolen | 80 | |
Universiteter
og høyskoler | 590 | |
Brukerstyrt forskning | 160 | |
Annet | 49 | |
| | 871 |
Transport
Ramme 17 | | |
Vedlikehold og
oppgradering av fylkesveinett | 1 500 | |
Vedlikehold av
stam- og riksveier | 1 000 | |
Styrking av TT-ordningen | 125 | |
Kjøp av riksveifergetjenester | 15 | |
| | 2 640 |
Rammetilskudd
kommuner Ramme 18 | | |
Styrking av eldreomsorgen
(øremerket) | 1 000 | |
Styrking av grunnopplæringen
(øremerket) | 600 | |
Innbyggertilskudd,
skjønnstilskudd | -941 | |
| | 659 |
Tilfeldige
utgifter og inntekter Ramme 19 | | |
Sikring av økt
lønn i kvinnedominerte lavtlønnsyrker | 1 500 | |
| | 1 500 |
Finans
Ramme 21 | | |
Momskompensasjon
fra 1. oktober 2009, overgangsordning for frivillig sektor | 250 | |
Annet | -5 | |
| | 245 |
Sum økning
offentlige utgifter | | 8 131 |
| | |
Redusere
statens inntekter | | |
Reversere
Regjeringens skjerpelser | | |
Skatte-
og avgiftslettelser | | |
Minstefradraget
på inntekt og pensjon heves | 4 955 | |
Redusert arbeidsgiveravgift
for seniorer | 700 | |
Fjerne arb.giv.avg
for lærlinger | 350 | |
Skattefradrag
for oppussing og ENØK-tiltak i hjemmet | 320 | |
Øke skattemessig avskr.sats
i saldogr. e) til 20 pst. | 20 | |
Forbedre SkatteFUNN | 30 | |
Fjerne arveavgiften
fra 1. juli 2009 | 60 | |
Nedbygging av
tollbarrierer | 69 | |
Fjerning av grunnavgiften
for engangsemballasje, ihht. ESA-avgjørelse,
fra 1. juli 2009 | 290 | |
Redusert forbrenningsavgift
ved produksjon av energi | 40 | |
Andre skatte- og avgiftslettelser | 12 | |
Sum skatte-/avgiftslettelser
Ramme 23 | | 6 846 |
| | |
Poster
uten resultatvirkning ("under streken") Ramme 0 | | |
Ikke og lån til
Entra Eiendom | -1 000 | |
Aksjekapital Avinor | 100 | |
SIVA SF, presåkornfond | 300 | |
Sum | | -600 |
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader og forslag i denne innstilling, samt i Innst.
S. nr. 355 (2008–2009) og Innst. O. nr. 125 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er nødvendig med nye tiltak for å trygge jobbene og skape optimisme.
Den økonomiske krisen rammer norsk økonomi og arbeidsplasser. For første
gang på 20 år opplever Norge resesjon ved at fastlands-BNP faller.
Arbeidsledigheten vokser nå raskere enn noen gang. Hver dag går
om lag 30 bedrifter konkurs, og ifølge Nav vil 5000 miste jobben
hver måned i tiden som kommer. Disse medlemmer mener
det er viktig å unngå at arbeidsledigheten biter seg fast. Det er derfor
nødvendig med nye tiltak for å dempe veksten i ledigheten. Samtidig
vil disse medlemmer understreke at nye tiltak må
bidra til at Norge kommer styrket ut av krisen. Norge må styrke
sin konkurranseevne og legge til rette for lønnsomme og fremtidsrettede
arbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til at
Høyre har støttet de tiltakspakkene Regjeringen har foreslått. Etter
Høyres oppfatning treffer ikke forslagene de små og mellomstore
bedriftene. Det skyldes primært regjeringen Stoltenbergs dogmatiske motstand
mot skatte- og avgiftslettelser. Forslagene bidrar heller ikke til
å styrke fremtidens arbeidsplasser fordi Regjeringen viderefører hvileskjær
og manglende prioritering av høyere utdanning og forskning. Høyres
forslag knytter seg derfor primært til kunnskap/forskning og lavere
skatter og avgifter.
Disse medlemmer viser til at
Høyres forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2009 vil bidra til å redusere
bedriftenes kostnader og til økt satsing på kunnskap og forskning:
Disse medlemmer viser til at
Høyre i Revidert nasjonalbudsjett omprioriterer om lag 10 mrd. kroner.
Av dette utgjør netto skatte- og avgiftslettelser om lag 8 mrd.
kroner. I tillegg reduserer Høyre andre utgifter med om lag 3,2 mrd.
kroner. Det betyr at Høyre i forbindelse med RNB bruker om lag 6,2
mrd. kroner mer fra Pensjonsfondet.
I de gode tidene fra 2005 til 2008, har Høyre hvert
eneste år prioritert en noe lavere oljepengebruk og en høyere avsetning
til Pensjonsfondet enn Regjeringen. Disse medlemmer viser
til fleksibiliteten som ligger i forskriften om innfasingen av oljepenger
i norsk økonomi. Det er slik at i gode tider bør det benyttes under
4 pst. av Pensjonsfondet og i dårligere tider kan det brukes mer
enn 4 pst. av fondet. Den ekstra sparingen Høyre stod for i de gode
årene, gjør det nå helt legitimt å benytte midlertidige skattetiltak
i en svært krevende periode for små og store bedrifter i hele landet.
Det er også viktig å bruke flere virkemidler når rentenedgangen
ikke bidrar raskt nok for bedriftene og lånetilgangen er begrenset.
Renten har også blitt så lav at det trolig er lite å hente ved å
sette den ytterligere ned. Når de svake utsiktene snur til det bedre,
er det viktig å komme tilbake til den langsiktige banen for oljepengebruk.
Disse medlemmer vil peke på at
tiltakene Høyre legger frem vil bety høyere sysselsetting, lavere
ledighet og i neste runde høyere skatteinngang kombinert med lavere
dagpengeutbetalinger.
Disse medlemmer vil videre peke
på at Høyre hvert eneste år har klart å prioritere å investere i fremtidens
velferd. Vi har satset mer enn Regjeringen på kunnskap, forskning
og samferdsel. Den sittende regjeringen har økt offentlige utgifter
hvert eneste år uten å prioritere disse områdene tilstrekkelig.
Dermed er bedrifters konkurranseevne blitt forverret gjennom hele perioden
og det skyldes også de rød-grønne skatteøkningene på over 10 mrd.
kroner for bedrifts-Norge.
Disse medlemmer vil trygge jobbene
og bruker flere virkemidler i en mer balansert pakke enn Regjeringen. Disse
medlemmer er opptatt av privat verdiskaping. Høyres forslag
til en reduksjon i arbeidsgiveravgiften og andre skattetiltak i
Revidert budsjett vil ha en god effekt for rundt 1 million jobber
i hele landet. Det er viktig at det finnes konkurransedyktige bedrifter som
kan ansette folk som mister jobben i andre bedrifter som ikke klarer
seg. Disse medlemmer mener Regjeringen har et ensidig
fokus på at offentlig sektor skal overta sysselsettingen fremover.
For Høyre er det viktig at private investeringer ikke fortrenges
av stor offentlig ekspansjon i hele økonomien på sikt.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
investeringer i kunnskap og forskning er den mest avgjørende satsingen
som kan gjøres for å få Norge styrket ut av krisen. Disse
medlemmer mener det er uforståelig at Regjeringen både har
latt være å satse på kunnskap og forskning i de historisk gode tidene
vi har lagt bak oss, og samtidig lar være å gjøre en slik satsing
når behovet for mer kompetanse framover er tydelig. Med økte skatteinntekter
og økt bruk av penger fra Pensjonsfondet har regjeringen Stoltenberg
II hatt et betydelig større handlingsrom og mange milliarder mer
til fordeling i inneværende periode enn regjeringen Bondevik II
hadde i forrige periode. Likevel viser tall fra Statistisk sentralbyrå
at utdanningsområdet taper i de årlige budsjettene. Hvert år siden
2005 har utdanning og forskning fått en mindre andel av de offentlige utgiftene,
og pengestrømmen til sektoren tilsvarer en stadig mindre andel av
bruttonasjonalproduktet. Mens regjeringen Bondevik II fulgte opp
intensjonen med handlingsregelen om at avkastningen fra petroleumsinntektene
skal brukes til blant annet forskning og utvikling, har dagens regjering
bare brukt en liten andel til dette formålet.
Søkningen til universiteter og høyskoler økte med
12,6 pst. fra i fjor til i år, og behovet for styrkede basisbevilgninger
til institusjonene er stort. Universiteter og høyskoler sliter fortsatt med
konsekvensene av Regjeringens kutt på nær 300 mill. kroner i 2007-budsjettet.
Det har gått, og går, ut over studietilbud, studiekvalitet, forskning,
ansettelser og langsiktige satsinger. Disse medlemmer mener
det er avgjørende at institusjonene må kunne gi et godt faglig tilbud til
en økende studentmasse, og samtidig får mulighet til å styrke studiekvaliteten,
gjøre ansettelser og drive forskning.
Disse medlemmer ser det som avgjørende
å satse på forskning gjennom å styrke Brukerstyrt Innovasjonsarena
(BIA) og Skattefunn og øke antallet post. doc.-stillinger.
Disse medlemmer viser til at
mange av de som mister jobben i forbindelse med nedskjæringer og
omstillinger har svake grunnleggende ferdigheter og svak kompetanse, og
mange av dem har ikke fullført videregående opplæring. Høyre har
ved flere anledninger fremmet konkrete forslag i Stortinget om å bekjempe
frafall i videregående opplæring, styrke voksnes grunnleggende ferdigheter
og satse på bedriftsintern opplæring, og disse medlemmer vil
i denne sammenheng vise til Dokument nr. 8:10 (2005–2006), Dokument
nr. 8:55 (2006–2007), Dokument nr. 8:104 (2008–2009) og Dokument
nr. 8:106 (2008–2009).
Disse medlemmer fremmer forslag
om styrking av følgende områder:
Basisbevilgninger
universiteter og høyskoler
Brukerstyrt forskning
Opprettelse av flere post. doc.-stillinger
Justering av satser i Skattefunn og innføring
av tilskudd til ulønnet forskningsinnsats
Fjerning av arbeidsgiveravgift på lærlinger
Andre tiltak mot frafall i videregående
opplæring
Støtte til bedriftsintern opplæring
Styrking av Program for basiskompetanse
i arbeidslivet
Bevilgninger til kommunene for å drive
bedre opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne
Sommerskole
Styrking av prestetjenesten
Disse medlemmer viser for øvrig
til våre konkrete bevilgninger og inndekning i tabell nedenfor:
Kap. og post | Prioritering | Proveny |
Inndekning | Økning |
| SUM
prioritering | 3
193,5 | 9 449,1 |
| SKATT
OG AVGIFT | | 8 004,0 |
5700.72 | Midlertidig reduksjon
i arbeidsgiveravgift med 2,5 pst poeng i privat sektor fra 1. juli | | 5800 |
5501.72 | Øke minstefradrag
med 3500 kr for 2009 | | 800 |
5501.72/5506.70 | Reversere skatteøkninger
for bedriftene i 2009 | | 770 |
5501.72 | Bedre avskrivningsregler
for maskiner: 25 pst fra 1. juli | | 230 |
5506.70 | Fjerne arveavgiften
helt fra 1.juli | | 60 |
5536.71 | Miljøbil premie
med 25000 kr for de med under 120g/km i CO2 utslipp
fra 1. september | | 75 |
5700.72 | Fjerne arbeidsgiveravgift
lærlinger fra 1.august | | 240 |
5501.72 | Bedre Skattefunn-ordningen,
bl.a. økt beløpsgrense til 8 mill. kr | | 0 |
5521.70 | Fjerne mva på
batteriskifte i el biler fra 1.juli | | 2 |
5556.70 | Halvere produktavgift
for saftprodukter fra 1.juli | | 27 |
| | | |
| Arbeidsliv | | |
| Fattigdomspakke
(75 mill kr. I tillegg kommer inntektsgraderte barnehagepriser 50
mill kr): | | |
857.73 | Styrking av barn
og ungdomstiltak i store byene | | 30 |
634.70 | "Snu i døra" -
tiltak for å gi unge sosialhjelpsmottakere arbeidstrening | | 15 |
621.21 | På vei til egen
bolig | | 30 |
634.76 | Mer til bedriftsintern
opplæring | | 200 |
600.1 | NAV ombud | | 5 |
2541.70 | Mer fleksibel
permitteringsordning (20%) | | 50 |
| | | |
| Kunnskap og forskning | | |
257.21 | Program for Basiskompetanse
i arbeidslivet | | 80 |
271.50 | Basisbevilgning
Universiteter | | 293 |
271.52 | Post. doc.-stillinger
universiteter | | 20 |
272.50 | Basisbevilgning
Vitenskapelige høyskoler | | 12 |
272.70 | Basisbevilgning
Private vitenskapelige høyskoler | | 5 |
275.50 | Basisbevilgning
Høyskoler | | 104 |
275.70 | Basisbevilgning
Private høyskoler | | 6 |
285.52 | Post. doc.-stillinger
via NFR | | 20 |
225.77 | Sommerskole | | 5 |
571.69 ny | Lese, skrive –
og regneopplæring i kommunene | | 50 |
226.21 | Andre tiltak mot
frafall i skolen | | 25 |
928.71 ny | Styrke Skattefunn(ulønnet
forskningsinnsats) | | 30 |
3928.70 | Reversere Regjeringens
vedtak om ulønnet forskningsinnsats (Skattefunn) | | 6,6 |
341.01 | Prestestillinger | | 8 |
920.50 | Brukerstyrt Innovasjonsarena | | 150 |
228.76 | M/S Gann og M/S Sjøkurs | | 7 |
228.79 | Toppidrett (NTG
og Wang) | | 5 |
275.50 | Ingeniørstudier
i undervannsteknologi Høyskolen i Bergen | | 3 |
2410.71 | Freshman året
2,5 mill, 0,5 mill annet | | 3 |
225.71 | Tilskudd musikk
og kultur skolene | | 1 |
227.74 | Døveskole i Bergen | | 1,5 |
| | | |
| Kommune | | |
571.60 | Gradert barnehagepris,
øremerket | | 50 |
| | | |
| Miljø | | |
| Miljøbil premie
25.000 kr og økt vrakpant. Jf over. | | |
| | | |
| Samferdsel | | |
| Foreslår 3 nye
OPS prosjekter | | |
1330.71 | TT-tjenester | | 15 |
| | | |
| Justis | | |
440.01 | Økt bevilgning
til politiet, inkl. 12 mill kroner til biometriske passkiosker | | 62 |
441.1 | Oslo politiet | | 10 |
400.1 | Barnehus | | 3 |
| | | |
| Næring | | |
| Brukerstyrt Innovasjonsarena,
jf ovenfor. | | |
2421.50 | Innovasjon Møbel | | 10 |
| | | |
| Kultur / Familie | | |
231.60 | Private barnehager,
likebehandling | | 112 |
| | | |
| Finans | | |
1602.1 | Ekstrabevilgning
til Kredittilsynet | | 5 |
| | | |
| Utenriks | | |
161.70 | Næringsutvikling | | 3 |
162.70 | Overgangsbistand
(gap) | | 3 |
164.72 | Utvikling og nedrustning | | 1 |
169.71 | Andre helse- og
AIDS-tiltak | | 6 |
| | | |
| INNDEKNING | | |
5501.72 | Dynamisk effekt
høyere skatteinngang ved lavere arbeidsgiveravgift | 280 | |
2541.70 | Lavere dagpenger
ved ca 5000 færre ledige | 220 | |
909.73 | Reduksjon i nettolønnsordningen | 120 | |
231.60 | Økt barnhagepris
med 150 kr fra 1.august | 301,5 | |
5445.30 | Salg av eiendom | 100 | |
651.21 | Bosetting av flyktninger
mv – strammere asylpolitikk | 15 | |
651.60 | Integreringstilskudd
– strammere asylpolitikk | 40 | |
653.60 | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap – strammere
asylpolitikk | 25 | |
690.1 | Utlendingsdirektoratet
– strammere asylpolitikk | 75 | |
690.21 | Statlige mottak
– strammere asylpolitikk | 200 | |
690.22 | Tolk oversettelse
– strammere asylpolitikk | 20 | |
690.60 | Vertskommune tilskudd
– strammere asylpolitikk | 5 | |
856.1 | Barnevern asylsøkere
pga færre i mottak | 20 | |
572.60 | Kutt i rammetilskudd
fylkeskommune | 125 | |
1150.50 | Landbruk, Fondsavsetninger,
gå mot Regjeringens bevilgning i RNB | 150 | |
1150.73 | Landbruksavtalen,
pristilskudd | 75 | |
1150.74 | Landsbruksavtalen,
direkte tilskudd | 225 | |
2309.1 | Kutt i offentlig
administrasjon | 200 | |
2309.1 | Ymse - Mer effektiv
bygge- og eiendomspolitikk | 100 | |
2309.1 | Ymse- Innføre
nøytral moms i staten | 125 | |
571.60 | Omfordeling av
rødgrønn frukt | 114 | |
551.60 | Tilskudd fylkeskommuner
regional utvikling | 50 | |
552.72 | Nasjonale tiltak
regional utvikling | 50 | |
1370.70 | Mindre subsidier
av post og banktjenester som Regjeringen foreslår | 250 | |
932.70 | Gå imot Næringsfond
Vefsna og mot vern av vassdraget | 150 | |
153.78 | Redusere bistand
Latin-Amerika | 50 | |
163.71 | Humanitær bistand
og MR - fjerne øremerking av ILO-midler - innenfor posten: 17 millioner
for å dekke Regjeringens reduksjon | 13 | |
1618.01 | Adm knyttet til
arveavgiften, skatteetaten | 15 | |
5531.70 | Økt tobakksavgift med 5% | 80 | |
| Samlet inndekning | 3193,5 | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil stort sett gi Regjeringen honnør for håndteringen
av finanskrisen. Bankpakkene har vært målrettede og hensiktsmessige,
og tiltakspakken mot ledighet i januar kom sent, men godt, og sammenfalt
i stor grad med Kristelig Folkepartis tiltakspakke som ble fremmet
i alternativt statsbudsjett for 2009. Regjeringen har på andre områder
bevilget mye til mange gode formål. Regjeringen har da også hatt
mer penger til rådighet enn noen annen i norsk historie, hele 230
mrd. kroner mer enn forrige regjering. Dette medlem finner
grunn til å minne om at selv om Regjeringen har hatt rekordstore
budsjetter i inneværende stortingsperiode, er det mange utfordringer.
I løpet av stortingsperioden har vi fått økte helsekøer og økte
køer til rusbehandling. Det har blitt 10 000 flere fattige i løpet
av det første året under den sittende regjeringen, det er fortsatt
vekst i antall uføre som ekskluderes fra arbeidslivet, og økningen
i antall vindmøller er dessverre lik null.
Dette medlem finner mye bra i
dette reviderte budsjettet, som også denne gang har hatt romslige
rammer og som dermed har lettet arbeidet for Regjeringen. Dette
medlem er imidlertid skuffet over særlig tre forhold: Fattigdomssatsingen
er for svak, stimulansen til bedrifter og arbeidstakere som sliter
under finanskrisen kunne ha vært sterkere og satsingen på miljø
og klima er ikke tilstrekkelig i møte med de utfordringene vi står
overfor. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
i sitt alternative reviderte statsbudsjett vil forsterke innsatsen
særlig på disse områdene:
Kamp mot fattigdom: Dette
medlem vil styrke målrettede tiltak mot fattigdommen i Norge
med 182 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti
vil blant annet ha 1 000 flere tiltaksplasser rettet mot dem som
har behov for varige tiltak, fordi vi mener det viktigste fattigdomstiltaket
er å sikre at flest mulig er i arbeid. Det er påfallende og skuffende
at Regjeringen i så liten grad vil satse ekstra på forebygging og bekjempelse
av fattigdom innenlands, selv når antall fattige stiger.
Sterkere satsing på bedriftene og arbeidsplassene: Dette
medlem er opptatt av å gi bedriftene rammevilkår som hjelper
dem gjennom de vanskelige økonomiske tidene og som bidrar til å
trygge arbeidsplassene over hele landet. Ledigheten vokser nå raskt,
og det er avgjørende at myndighetene gjør det som er mulig for at
arbeidsledigheten blir så lav som mulig. Dette medlem foreslår
derfor blant annet å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger,
å gå fra to til fire måneders terminer for arbeidsgiveravgiften
(utsette avgiftsbetaling), å fjerne beløpsgrensen for skattefradrag
for tilbakeføring av underskudd og å øke rammene for Skattefunn.
Kamp mot klimaendringene: Dette
medlem viser til at klimautfordringen er reell, og at det
vil koste langt mer å vente med å treffe tiltak enn å handle nå. Dette
medlem foreslår derfor blant annet innføring av en miljøbilpremie
på 25 000 kroner for alle som kjøper bil med CO2-utslipp under 120
g/km, 500 mill. kroner ekstra til energifondet for ny, fornybar
energi, og økte bevilgninger på 100 mill. kroner direkte til styrking av
kollektivtrafikken i de områder av landet hvor dette er et godt
alternativ til privat bilbruk, særlig i forbindelse med reiser til/fra
jobb.
Sterkere satsing på frivillige organisasjoner: Dette
medlem frykter at mange utmerkede private, ideelle initiativ,
særlig innen rusomsorgen, nå står i fare for å måtte stenge på grunn
av manglende støtte fra Regjeringen, og vil styrke bevilgningene
til å utnytte den erfaring og kompetanse som disse institusjonene
besitter, til beste for deres brukere og for samfunnet. Dette medlem vil
også øke gavefradraget for gaver til frivillige organisasjoner til
18 000 kroner.
Samlet sett innebærer forslaget til Revidert
nasjonalbudsjett for 2009 som dette medlem legger
fram en oljepengebruk som øker det strukturelle budsjettunderskuddet
med om lag 3,1 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag. Dette
medlem legger fram følgende endringsforslag i forhold til
Regjeringen, og viser til nærmere begrunnelse for de enkelte forslag
i Innst. S. nr. 355 (2008–2009) og Innst. O. nr. 125 (2008–2009):
Profilområde | Kap. | Post | Beskrivelse | Bokført beløp |
Tiltak overfor næringslivet | | | |
| 225 | 70 | Tilskudd til bedrifter
som tar inn lærlinger med
spesielle behov. Stimulere til at enda flere kan tas inn. | 2,5 | |
| 551 | 60 | planlegging/oppstart
av matinkubator/matpark i Lofoten | 3 | |
| 572 | 60 | Økt lærlingetilskudd
1000 kr | 19 | |
| 928 | 71 | Ulønnet forskningsinnsats,
Skattefunn | 30 | |
| 3928 | 70 | Ulønnet forskningsinnsats,
Skattefunn | 6,6 | |
| 2541 | 70 | Redusert krav
om permittering til 20 pst. for å beholde dagpenger | 50 | |
| | | Profilsum | | 111,1 |
| | | | |
Miljø og samferdsel | | | | |
| 1320 | 23 | Veivedlikehold | 100 | |
| 1320 | 23 | Opprustning av
"Glombergan" på rv 17 mellom Ørnes og Glomfjord | 4 | |
| 1320 | 30 | Belønningsordning
gang/sykkelveier | 100 | |
| 1350 | 23 | Tilskudd Bratsbergbanen | 6 | |
| 1350 | 30 | Økte investeringer
i krysningsspor, Nordlandsbanen | 25 | |
| 1427 | 30 | Tilskudd til offentlig
erverv av Ytre Tronderøya | 6 | |
| 1825 | 50 | Økt overføring
til energifondet | 500 | |
| | | Profilsum | | 741 |
Fattigdomsbekjempelse | | | |
| 213 | 65 | Forsøk med graderte
barnehagesatser | 10 | |
| 315 | 75 | Inkluderings-
og fattigdomstiltak i regi av frivillige org. | 4 | |
| 605 | 1 | Flere tiltaksplasser
- administrative ressurser NAV | 11 | |
| 634 | 76 | 1000 flere tiltaksplasser
- rettet mot personer med behov for langvarige tiltak | 50 | |
| 761 | 70 | Frivillig rusarbeid,
ideelle rusinstitusjoner | 20 | |
| 761 | 70 | Steigen omsorgssenter | 3 | |
| 761 | 70 | Senter for livsmestring,
Jølster | 3 | |
| 761 | 70 | Mottakssenter
for rusavhengige, Bergen | 5 | |
| 761 | 70 | Evangeliesentrene | 6 | |
| 854 | 71 | Tiltak for utsatte
barn og til oppfølging av barn i
fosterhjem. | 50 | |
| 855 | 1 | Styrke det statlige
barnevernet. | 10 | |
| 857 | 73 | Barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn | 10 | |
| | | Profilsum | | 182 |
| | | | |
Bedre alderdom | | | | |
| 586 | 64 | Nybygg og ombygging
av sykehjemsplasser og omsorgsboliger | 250 | |
| 761 | 67 | Dag- og aktivitetstilbud,
demente, stimuleringstilskudd | 50 | |
| | | Profilsum | | 300 |
| | | | | |
Trygg oppvekst og utdanning | | | |
| 221 | 1 | Prøveprosjekt
med en ansatt på en grunnskole i hvert fylke som har oppfølging
for hjem/skole
samarbeid. Administreres av FUG. | 14 | |
| 225 | 72 | Støtte til nettstedet
"NeverAgain" | 0,3 | |
| 226 | 21 | Introduksjonsår
for nye lærere. Forsøksordning | 12,5 | |
| 226 | 21 | Tiltakspost for
å begrense frafallet i videregående opplæring. Forsøksordning | 15 | |
| 226 | 21 | Kvalitetsutvikling
i ungdomsskolen | 35 | |
| 228 | 76 | MS Gann | 5 | |
| 228 | 76 | MS Sjøkurs | 2 | |
| 231 | 21 | Kompetanseutvikling
i barnehagene og rekruttering av førskolelærere. | 10 | |
| 231 | 65 | Likeverdig behandling
av private og offentlige
barnehager | 100 | |
| 253 | 70 | Ny folkehøgskole
Kristiansand | 2 | |
| 253 | 70 | Ny folkehøgskole
Valle | 2 | |
| 253 | 71 | Utvikling av målrettede
tiltak på folkehøgskolene for å fange opp hjelpe de som dropper
ut av videregående opplæring tilbake til studiene. | 2,5 | |
| 270 | 74 | Rette opp tidligere
kutt på studentbarnehager | 5 | |
| 271 | 50 | Basisfinansiering Universitet,
dekke opp manglende kompensasjon for lønns- og pensjonskostnader | 68 | |
| 271 | 52 | Forskningsfinansiering
Ui S | 5 | |
| 271 | 52 | Forskningsfinansiering
UiA | 5 | |
| 272 | 50 | Basisfinansiering
Statlige vit. høgskoler, dekke opp manglende kompensasjon for lønns-
og pensjonskostnader | 5,5 | |
| 272 | 70 | Basisfinansiering
Private vit. Høgskoler, dekke opp manglende kompensasjon for lønns-
og pensjonskostnader | 1,5 | |
| 275 | 50 | Basisfinansiering
statlige høgskoler, dekke opp manglende kompensasjon for lønns-
og pensjonskostnader | 47 | |
| 275 | 50 | 15 studieplasser
HiÅ, ingeniørfag, produkt- og
systemdesign | 2,1 | |
| 275 | 70 | Basisfinansiering
private høgskoler, dekke opp manglende kompensasjon for lønns- og
pensjonskostnader | 3 | |
| 400 | 1 | Startbevilgning
magasinet "Redde små" | 0,5 | |
| 400 | 1 | Stine Sofies stiftelse | 1 | |
| 440 | 1 | Styrking politi | 40 | |
| 440 | 1 | Styrke Romerike
politidistrikt pga Gardermoen | 7 | |
| 441 | 1 | Styrking politi,
Oslo politidistrikt | 10 | |
| 572 | 65 | Oslo - barnevern | 10 | |
| 719 | 21 | Folkehelse, helsestasjons-
og skolehelsetjenesten (HPV-midler) | 55 | |
| 719 | 72 | Forebygging av
uønskede svangerskap, Stiftelsen Amathea | 2,5 | |
| 732 | 72 | Psykisk helse,
Stud.samsk. Agder | 0,5 | |
| 732 | 72 | Psykisk helse,
Stud.samsk. Oslo og Akershus | 1 | |
| 732 | 73 | Psykisk helse,
Stud.samsk.Stavanger | 0,5 | |
| 842 | 1 | Driftsutgifter
familievern, nødvendig styrking | 10 | |
| 842 | 70 | Kirkens familievern,
nødvendig styrking | 10 | |
| 2410 | 71 | Støtte stipend
ikke-vestlige land + Freshmannåret USA | 3 | |
| | | Profilsum | | 493,4 |
| | |
Omprioriteringer trygg oppvekst | | |
| 710 | 21 | HPV vaksine -
ompr. Til folkehelse, helsestsjon- og skolehelsetjeneste | -55 | |
| | | | | -55 |
| | | | | |
Frivillighet, kultur og kirke | | | |
| 225 | 71 | Rette opp kutt
kulturskolene | 1 | |
| 228 | 70 | Friskoler er i
en kritisk situasjon grunnet manglende kompensasjon for lønn- og
pensjonskostnader - Grunnskoler | 25 | |
| 228 | 71 | Friskoler er i en kritisk situasjon
grunnet manglende kompensasjon for lønn- og pensjonskostnader -
Videregående skoler | 28 | |
| 228 | 72 | Friskoler er i
en kritisk situasjon grunnet manglende kompensasjon for lønn- og
pensjonskostnader - 6A skoler | 5 | |
| 228 | 73 | Friskoler er i
en kritisk situasjon grunnet manglende kompensasjon for lønn- og
pensjonskostnader - Grunnskoler i utlandet | 1,6 | |
| 228 | 74 | Friskoler er i
en kritisk situasjon grunnet manglende kompensasjon for lønn- og
pensjonskostnader - Videregående skoler i utlandet | 0,4 | |
| 228 | 75 | Friskoler er i
en kritisk situasjon grunnet manglende kompensasjon for lønn- og
pensjonskostnader - Skoler for funksjonshemmede | 3,8 | |
| 228 | 76 | Friskoler er i
en kritisk situasjon grunnet manglende kompensasjon for lønn- og
pensjonskostnader - Andre private skoler | 0,9 | |
| 228 | 82 (ny) | Kapitaltilskudd | 7,5 | |
| 315 | 81 | Tilskudd til idrettsanlegg | 50 | |
| 315 | 81 | Trønderhallen
Levanger | 8 | |
| 320 | 72 | Lokale/regionale
kulturbygg | 50 | |
| 320 | 72 | Kystens Arv Rissa-
ny båthall | 10 | |
| 320 | 78 | Statlig andel
felles overordnet organisasjon i Teater og konserthuset Kilden for
Agder Teater,
Kristiansand symfoniorkester og Opera Sør | 1 | |
| 324 | 73 | Oscarsborg operaen | 3 | |
| 340 | 72 | Kirkelig virksomhet
i kommunene, rette opp kutt 2009 | 5 | |
| 341 | 1 | Prestestillinger | 15 | |
| | | Profilsum | | 215,2 |
SUM UTGIFTER | | | 1987,7 | |
Tiltak overfor næringslivet | |
| 5700 | 72 | 50 % reduksjon
arbeidsgiveravgift ny lærlinger fra 1.7.2009 | 45 | |
| 5501 | 72 | Økte beløpsgrenser
Skattefunn mm | 0 | |
| 5700 | 72 | Gå fra 6 til 4
terminer for arbeidsgiveravgift (utsette avgiftsinnbetaling) fra
1.7.2009, renteeffekt | 130 | |
| 5501 | 72 | Fjerne beløpsgrense
tilbakeføring av underskudd, renteeffekt | 750 | |
| | | Sum
profil | | 925 |
Miljø | | | | | |
| 5546 | 70 | Omlegging av deponiavgifter
i tråd med SFT
forslag fra 1.9.2009 | 20 | |
| 5536 | 71 | Miljøbilpremie
25 000 kr nye biler Co2 utslipp under 120 g/km fra 1.9.2009 | 75 | |
| 5501 | 72 | Startavskrivning
"grønne investeringer" 7,5 % | - | |
| | | Sum profil | | 95 |
Profilområde | Kap. | Post | Beskrivelse | Beløp |
Frivillighet | | | | | |
| 5501 | 72 | Øke gavefradrag
til 18000 kr | 20 | |
| 5501 | 72 | Øke lønnsoppgaveplikt
frivillige org til 8000 kr | 4 | |
| 5700 | 72 | Øke arb.avg.plikt
frivillige org til 50000 / 500000 | 8 | |
| | | Sum profil | | 32 |
| | | SUM | 1052 | |
Komiteens medlem fra Venstre mener
at Regjeringens forslag til revidert budsjett nettopp framstår som
en ren teknisk revisjon av det vedtatte budsjettet. Når Regjeringen
og regjeringspartiene svinger seg til de store retoriske høyder om
de store forskjellene mellom Regjeringens og opposisjonens politiske
retning, kan det umulig være denne innstilling det refereres til.
Dette medlem etterlyser en kurs
som satser mer på framtiden: På forskning, utdanning og stimulanser
til mer klima- og miljøvennlig adferd. Ikke minst savner Venstre
tiltak som er målrettet mot den del av norsk næringsliv som sliter,
og som vi er helt avhengig av at lykkes i framtiden. På alle disse
områdene leverer Regjeringen og regjeringspartiene i beste fall svært
svakt – og har gjort det i hele regjeringsperioden.
Etter dette medlems syn preges
hele denne regjeringsperioden av et totalt fravær av framtidsrettet
satsing. Dette gjelder spesielt på områder som er viktig for dette
medlem og Venstre: Nyskaping og forskning, miljø- og klimavennlig omlegging
av samfunnet og målrettede tiltak for å gjøre flest mulig i stand
til å utvikle seg og ta vare på seg selv. Dersom Regjeringen og
regjeringspartiene hadde brukt et like stort engasjement og like
mye politisk energi i å utvikle det nye næringslivet vi er avhengig
av i framtiden, som de har brukt til interne forhold når det gjelder
det statlige eierskapet i Aker, Hydro og Statoil, hadde vi stått
mye bedre rustet til å møte på den internasjonale finanskrise og
framtiden.
Dette medlem mener det er bra
at Regjeringen bevilger mer penger til flere studieplasser, men så
lenge UH-sektoren fortsatt er underfinansiert og sliter med Regjeringens
vedvarende hvileskjær er konsekvensene for sektoren kutt i utgifter
og dermed færre studieplasser og dårligere undervisning og mindre
forskning. Dette medlem foreslår derfor å bevilge
700 mill. kroner mer til høyere utdanning og forskning. Dette går
både til å styrke basisfinansieringen, men også til å øke den næringsrettede
forskning og klima- og energiforskning.
Dette medlem er skuffet over
at Regjeringen heller ikke benytter denne anledningen til å oppfylle
klimaforliket og/eller satse målrettet på det klimavennlige næringslivet
vi skal leve av i framtiden. Dette medlem er spesielt
skuffet over at tiltak for å styrke investeringer i fornybar energi
fortsatt er utsatt på ubestemt tid. Resultatet vil bli fortsatt
kø av gode prosjekter som ikke blir realisert. Regjeringen har lovet
en nasjonal strategi for marin energiproduksjon. Når ikke denne
kommer i RNB, er det et signal om at hele strategien i beste fall
ligger nedlåst i en skuff i departementet. Også den lovede offensive
CO2-rensingen på Kårstø er nå skjøvet langt ut i det blå. Rensing
fra dag én, er en av denne Regjeringens største løftebrudd.
Selv om Regjeringen har 100 mrd. kroner mer
til disposisjon i år enn det regjeringen Bondevik II hadde i 2005,
klarer ikke Regjeringen det som ifølge finansminister Kristin Halvorsen
kunne gjøres med et pennestrøk: Utrydde fattigdom. I beste fall
har Regjeringen klart å bevilge noen 100-lapper ekstra til de fattigste.
Det hjelper lite for dem med lavest inntekt og størst problemer. Dette
medlem viser spesielt til situasjonen i eldreomsorgen, noe
som de ifølge statsminister Jens Stoltenberg "skulle skinne av,
før det har ble gitt en krone i skattelette". Dette medlem konstaterer
at det er stadig flere mennesker som opplever problemer i eldreomsorgen
og at køene for å få sykehjemsplasser vokser, mens skatteletten
for fagforeningsfradrag nesten har blitt fordoblet under denne regjering. Dette
medlem vil gå motsatt vei og foreslår i denne innstilling en
storstilt satsing på sykehjemsplasser med over 600 mill. kroner
i påplusninger innenfor de samme økonomiske rammene som Regjeringen.
I Venstres alternative forslag til Revidert
nasjonalbudsjett for 2009 prioriterer dette medlem å bruke
om lag 1 mrd. kroner mer på skole, utdanning og forskning, om lag
650 mill. kroner mer på helse, familie og fattigdomsbekjempelse,
om lag 120 mill. kroner mer til tiltak rettet mot norsk næringsliv
i tillegg til en del målrettede skatte- og avgiftsforslag. Det foreslås
videre et skatteskifte fra rød til grønn beskatning på rundt 700 mill.
kroner, med netto skattelette på 390 mill. kroner, økte utgifter/omfordeling
på rundt 1,9 mrd. kroner og kutt/inndekning på om lag 2,3 mrd. kroner,
slik at det i Venstres opplegg blir det samme forbruk av oljepenger
som i Regjeringens opplegg.
Dette medlem viser til tabellen
under for de konkrete endringsforslag og omtale/begrunnelse i de
ulike kapitler som følger i denne innstilling.
Venstres alternativ, Revidert
nasjonalbudsjett 2009
Kap./post | | Område | Bokført
Mill. kroner |
Påplusninger | |
Flere | Basisfinansiering
UH-sektoren | 325,0 |
(271.50 | Basisfinansiering
statlige universiteter | 186,5) |
(272.50 | Basisfinansiering
statlige vitenskaplige høyskoler | 14,0) |
(272.70 | Basisfinansiering
private vitenskaplige høyskoler | 4,0) |
(275.50 | Basisfinansiering
statlige høyskoler | 112,5) |
(275.70 | Basisfinansiering
private høyskoler | 8,0) |
Flere | Stipendiat (250),
post-doc (50) og nærings-phd (50) | 86,5 |
(271.52 | Forskningsfinansiering
statlige universiteter | 45,7) |
(272.52 | Forskningsfinansiering
statlige vitenskaplige høyskoler | 3,5) |
(272.72 | Forskningsfinansiering
private vitenskaplige høyskoler | 1,0) |
(275.52 | Forskningsfinansiering
statlige høyskoler | 27,6) |
(275.72 | Forskningsfinansiering
private høyskoler | 2,0) |
(285.52 | Norges Forskningsråd,
forskningsformål (phd) | 6,7) |
281.01 | Etterslep UH-sektoren | 50,0 |
285.52 | Frie prosjektmidler/stipendiater
NFR | 25,0 |
285.52 | Kilmaforskning,
NFR | 75,0 |
920.50 | Næringsrettet
forskning/Brukerstyrt Innovasjonsarena | 75,0 |
920.50 | FOU-kontrakter,
Innovasjon Norge | 25,0 |
Flere | Tilskudd til ulønnet
forskningsinnsats SkatteFUNN | 36,6 |
(928.71 | Tilskudd til ulønnet
forskningsinnsats SkatteFUNN | 30,0) |
3928.70 | Tilbakeføring av tilskudd til
ulønnet innsats | (-) 6,6) |
Sum
forskning | | 698,1 |
| | |
226.21 | Tiltak mot frafall
i skolen | 40,0 |
226.22
(Ny) | Rekruttering og
kompetanse, lærere | 150,0 |
228.76 | Skoleskipene MS
Gann og MS Sjøkurs | 7,0 |
231.52
(Ny) | Tiltak for økt
kvalitet i barnehager | 50,0 |
2410.71 | Freshmannår mv | 3,0 |
Sum
skole/barnehage | 250,0 |
| | |
852.70 | Økt adopsjonsstøtte,
1G | 16,0 |
854.21 | Styrking av barnevernet
(Tilsyn og ettervern) | 10,0 |
2530.70 | Generell rett til pappapermisjon | 10,0 |
Sum
barn/familie | | 36,0 |
| | |
440.24
(ny) | Opprette egen
enhet for identifisering av papirløse asylsøkere | 10,0 |
440.01 | Mer synlig politi | 10,0 |
441.01 | Oslo-politiet
(sommervikarer) | 10,0 |
690.01 | Elektronisk saksbehandling
UDI | 10,0 |
Flere | 500 flere kvoteflyktninger | 49,7 |
(650.01 | IMDi, drift | 3,2) |
(651.60 | Integreringstilskudd | 69,6) |
(653.60 | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap | 6,9) |
(690.01 | UDI, drift | 2,1) |
(690.73 | Gjenbosetting
– støttetiltak | 2,7) |
(690.75 | Reiseutgifter
for flyktninger til og fra utlandet | 3,0) |
(3651.01 | ODA-godkjente
utgifter, integreringstilskudd | 32,2) |
(3690.03 | ODA-godkjente
utgifter, reiseutgifter | 2,9) |
(3690.06 | ODA-godkjente
utgifter, gjenbosetting | 2,7) |
651.62 | Kommunale innvandrertiltak | 5,0 |
651.71 | Integr.tiltak
frivillige organisasjoner (Røde Kors flyktnguide) | 5,0 |
856.01 | Enslige mindreårige asylsøkere | 5,0 |
Sum
justis/utlending/asyl/flyktninger | 104,7 |
| | |
586.64 | Flere sykehjemsplasser | 626,4 |
Sum
helse/fattigdom/sosial | 626,4 |
| | |
634.76 | Tiltak for å styrke
bedriftsinternt opplæring | 50,0 |
2541.70 | Mer fleksible
permitteringsordninger (20 prosent) | 50,0 |
2421.50 | Innovasjon Møbel | 10,0 |
1020.01 | Utredning av nasjonale
torskefjorder | 4,0 |
Flere | Bedre sosiale
rettigheter for selvstendig næringsdrivende | 11,9 |
(2650.71 | Sykepenger selvstendig
næringsdrivende | 6,5) |
(2650.72 | Omsorgs- og pleiepenger ved
barns sykdom | 5,4) |
Sum
tiltak næringsliv (i tillegg til skatte- og forskningstiltak) | 125,9 |
| | |
1320.72 | Opprettholde flyfergetilbudet
i Møre og Romsdal | 2,0 |
1330.71 | Prøveprosjekt
med TT-ordning for funksjonshemmede | 15,0 |
1350.23 | Bratsbergbanen | 6,0 |
1427.31 | Friluftsformål | 10,0 |
1429.72 | Kulturminnevern | 10,0 |
1825.71 | Statlig bidrag til MET-senter
på Karmøy | 30,0 |
Sum
samferdsel og miljø/energi | 73,0 |
| | |
Flere | Omfordeling bistand | 30,0 |
(151.72 | Bistand til Afghanistan
(reversering av kutt) | 16,8) |
(161.70 | Næringsutvikling
(reversering av kutt) | 3,0) |
(168.70 | Kvinner og likestilling
(reversering av kutt) | 9,0) |
(169.71 | Andre helse- og
aidstiltak (delvis reversering av kutt) | 1,2) |
1570.01 | Datatilsynet (oppfølging av
personvernrapporten) | 5,0 |
Sum
annet | | 35,0 |
| |
TOTALT
PÅPLUSNINGER | 1 949,1 |
| |
Skatter og avgifter | |
5501.70 | Reversere skatteøkning
for næringseiendom | - 320,0 |
5501.70 | Gjeninnføre 80
pst.-regelen | - 420,0 |
5506.70 | Reversere skjerpet
arveavgift ved generasjonsskifte | - 60,0 |
5501.72 | Innføre rett til
minstefradrag for selvst. næringsdrivende | - 50,0 |
5501.72 | Økte avskrivningssatser
med 5 pst i saldogruppe D | - 230,0 |
5501.72 | Startavskriving
for grønne investeringer | -0,0 |
5501.72 | Styrking av SkatteFUNN-ordningen
(beløpsgrenser mv) | - 0,0 |
5501.72 | Økte BSU-grenser
200.000,- | - 45,0 |
Flere | Heve lønnsoppgaveplikt
for frivillige org til 8.000,- | - 4,0 |
(5501.72 | Fellesskatt | - 3,2) |
(5700.71 | Trygdeavgift | - 0,8) |
5700.72 | Fjerne arbeidsgiveravgift
for nye lærlinger fra 1.7. | - 90,0 |
5536.71 | Tilskudd til kjøp
av el-bil 20.000,- | - 4,2 |
5501.72 | Halvering av fradrag
for fagforeningskontingent fra 1.7. | 150,0 |
5531.70 | Økt tobakksavgift,
5 pst | 80,0 |
5536.77 | Økt autodieselavgift,
10 øre literen | 140,0 |
5542.70 | Økt grunnavgift
på fyringsolje, 10 øre literen | 55,0 |
5543.70 | Økt CO2-avgift mineralske produkter,
15 øre literen | 409,0 |
Sum
skatter og avgifter (netto skattelette) | - 389,2 |
| |
Inndekning | |
163.71 | ILO (bistand) | - 30,0 |
226.21 | Ikke forsøk med
heldagsskole | - 6,0 |
Flere | Prisjustering
av makspris i barnehager | - 201,0 |
(231.60 | Driftstilskudd
til barnehager | -164,5) |
(231.61 | Investeringstilskudd,
barnehager | - 11,0) |
(231.64 | Tilskudd til midlertidige
lokaler | - 4,0) |
(231.65 | Skjønnsmidler
barnehager | -34,5) |
(844.70 | Kontantstøtte | + 13,0) |
430.01 | Avvikle forsøk
med elektronisk soning | - 20,0 |
440.01 | DNA-register | - 20,0 |
551.60 | Tilskudd til fylkeskommuner
for regional utvikling | - 30,0 |
551.60 | Særskilte omstillingsmidler
til Høyanger kommune | - 30,0 |
552.72 | Småsamfunn | - 20,0 |
571.60 | Avvikling av ordning
med frukt og grønt i ungdomsskolen | - 95,0 |
Flere | Ikke innføre 2
timers økt fysisk aktivitet i barneskolen | - 48,5 |
(228.70 | Private grunnskoler | - 0,8) |
(571.60 | Rammetilskudd
til kommuner, innbyggertilskudd | - 47,7) |
572.60 | Reduksjon i lærlingetilskudd | - 125,0 |
909.73 | Avvikle nettolønnsordningen | - 603,0 |
1150.50 | Reduksjon i tilskudd
til skogsbilveier og granplanting | - 40,0 |
1370.70 | Kjøp av "ulønnsomme
post- og banktjenester | - 200,0 |
1522.45 | Utskifting av
dørlåser mv i regjeringskvartalet | - 14,0 |
1638.21 | Mindre kjøp av klimakvoter | - 150,0 |
1810.21 | Kutt i seismiske
undersøkelser i Nordland VII og Troms II | - 100,0 |
2309.01 | Moderniserings-
og strukturtiltak (momsnøytrale innkjøp) | - 150,0 |
2309.01 | Ostehøvelkutt
i departementene | - 150,0 |
2309.01 | Avvikle eksportstøtte
til osteproduksjon | - 104,0 |
2421.73 | Tilskudd til innkjøpskonsortium
for kjøp av kraft | - 40,0 |
2751.70 | Redusert apotekavanse
med 1 prosentpoeng | - 23,0 |
2445.24 | Opprettholde resultatkrav,
Statsbygg | - 139,2 |
Sum
inndekning | | 2 338,7 |
| |
TOTALT
(mindre bruk av oljepenger i forhold til Regjeringen) | - 0,4 |
| |
ANNET (fondsavsetning, lånetransaksjoner mv.) | |
286.95 | Utvide forskningsfondet | 28 000,0 |
950.90 | Ikke gi lån til
Entra Eiendom | - 1 000,0 |
1811.96 | Aksjekjøp i StatoilHydro ASA | - 2 162,0 |
Sum
annet ("under streken") | 24 838,0 |
Komiteen viser til
meldinga og til merknadene og rår Stortinget til å gjere følgjande
vedtak:
St.meld. nr. 2 (2008–2009) – Revidert nasjonalbudsjett
2009 – blir å leggje ved protokollen.
Oslo, i finanskomiteen, den 12. juni 2009
Reidar Sandal |
leiar og ordførar |