Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonene og rår Odelstinget til å gjøre slike

A.

I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 44 A-7 første punktum skal lyde:

       Skattyter skal føre en gevinst- og tapskonto særskilt for hver næring, og for hver kommune som han er skattepliktig til og som skal tilordnes gevinst eller tap undergitt stedbundet beskatning etter § 18.

       Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1993.

B.

I lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) gjøres følgende endringer:

§ 3 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Pliktene og ansvaret påhviler også den som oppgir å være arbeidsgiver i saker etter § 10 i lov av 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket m.v.

§ 48 nr. 1-5 skal lyde:

       1. Den myndighet og de plikter som i denne lov er lagt til skatteoppkreveren utøves av den kommunale skatteoppkrever. Skatteoppkrever for krav fastsatt ved sentral ligning etter ligningsloven § 2-4 nr. 1 a er kemneren i Stavanger.

       2. Staten er saksøker ved tvangsforretning, namsrettsbehandling, konkursbegjæring m.v. i forbindelse med inndriving og sikring av krav etter denne lov. Statens partsstilling som saksøker i slik sak utøves av skatteoppkreveren. Ved overføring av namsrettssak til søksmåls former med avgjørelse av grunnlaget for skattekravet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 6-6 tredje ledd gjelder reglene om utøvelse av partsstillingen i nr. 3 tilsvarende.

       3. Søksmål om krav etter denne lov rettes mot staten som saksøkt. Søksmålet anlegges for retten i det distrikt hvor det angrepne forvaltningsvedtak er truffet i første instans etter ligningsloven § 8-6. Statens partsstilling utøves av fylkesskattekontoret i dette distrikt. I Oslo utøves partsstillingen av ligningskontoret. Søksmål om vedtak ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker anlegges ved Stavanger byrett. Søksmål om vedtak ved Sentralskattekontoret for storbedrifter anlegges ved Oslo byrett. Statens partsstilling utøves i disse tilfeller av vedkommende sentralskattekontor.

       4. Endelig rettsavgjørelse og forlik er bindende for alle skattekreditorer. Departementet kan gi instruks om utøvelsen av statens partsstilling generelt og i enkeltsak. Departementet kan i enkeltsak eller i grupper av saker overta utøvelsen eller overføre den til annen skattemyndighet.

       5. Søksmål fra en skattepliktig til prøving av ligningsavgjørelse må reises innen 6 måneder regnet fra utleggingen av skattelisten til ettersyn, eller fra melding ble sendt til skattyteren om vedtak i endringssak. Etter utløpet av fristen kan ligningsavgjørelse heller ikke bringes inn til prøving ved namsretten. Slik prøving skal likevel alltid kunne kreves inntil 3 måneder etter den forføyning som det klages over. Det kan gis oppreisning mot oversittelse av fristen på de vilkår som er fastsatt i lov om domstolene § 153 og § 154 første ledd.

       Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra 1. januar 1991.

       Endringene under II trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. For saker som er innbrakt for retten før ikrafttredelsen bestemmer departementet overgangsordning i forskrift.

C.

I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endringer:

Ny § 49 a skal lyde:

       Næringsdrivende og offentlig organ som har gitt en utenlandsk næringsdrivende et oppdrag på plass for bygge- eller monteringsarbeid, skal uoppfordret gi fylkesskattekontoret i det fylket hvor arbeidet utføres, opplysninger om oppdraget og enhver oppdragstaker som i tilknytning til hovedoppdraget utfører oppdrag. Det skal gis opplysninger om oppdragstakerens navn, adresse, registreringsnummer i avgiftsmanntallet, tidspunkt da oppdragene forutsettes påbegynt og avsluttet, stedet der oppdraget skal utføres, samt kontraktsbeløp i kontrakter oppdragsgiveren har inngått.

       Opplysningene skal gis snarest etter at kontrakt er inngått og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt.

       Dersom den oppgavepliktige har gitt tilsvarende opplysninger til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i medhold av ligningsloven § 6-10 nr. 1, anses oppgaveplikten for oppfylt dersom det samtidig til dette kontor gis opplysninger om oppdragstakerens registreringsnummer i avgiftsmanntallet.

§ 52 første ledd skal lyde:

       Departementet kan pålegge den som ikke har etterkommet plikten til å gi opplysninger eller kontrolloppgaver som nevnt i dette kapittels §§ 47-49 a, å gi opplysningene under en daglig løpende tvangsmulkt.

       Endringene under I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

D.

I lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) gjøres følgende endring:

§ 23 skal lyde:

       Føresegnene i lov nr. 2 frå 21. november 1952 § 48, nr. 5, 6 og 7, gjeld på tilsvarande vis for søksmål og namsrettstvistar om eigedomsskatt. Kommunen er part i saker om eigedomsskatt.

       Endringen under I trer i kraft straks.

E.

I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 6-6 c skal lyde:

§ 6-16 c skal lyde:

§ 6-10 nr. 2 skal lyde:

       Oppdragsgiver og oppdragstaker har plikt til å gi opplysninger som nevnt i nr. 1 b om egne arbeidstakere.

§ 10-7 nr. 1 første punktum skal lyde:

       Fylkesskattekontoret - for Oslo ligningskontoret - kan pålegge oppdragsgiver som ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter § 6-10 nr. 1-3 ansvar for forfalt men ikke innbetalt skatt som er utskrevet eller er ilignet en oppdragstaker og for oppdragstakers manglende innbetaling av forfalt, men ikke innbetalt arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk.

§ 10-8 nr. 1 og 2 skal lyde:

       1. Den som ikke leverer oppgaver etter §§ 6-16c og 6-13 nr. 3 innen 31. januar eller unnlater å gi opplysninger etter § 6-10 nr. 1 og 2 innen fristen i samme bestemmelse nr. 4, kan ilegges et gebyr. Tilsvarende gjelder den som ikke leverer utenlandsoppgave etter § 4-4 nr. 3 innen den frist og til den myndighet som er fastsatt av departementet. Gebyret skal være et fast beløp pr. dag for hver oppgave som ikke leveres. Departementet fastsetter gebyrets størrelse. For utenlandsoppgaven og opplysninger etter § 6-10 nr. 1 og 2 kan det fastsettes et høyere dagsgebyr.

       2. Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder regulere forholdet mellom anvendelse av tvangsmulkt etter § 10-6 og gebyr.

§ 10-8 nr. 5 skal lyde:

       5. Vedtak om gebyr kan påklages til fylkesskattekontoret. Skattedirektoratet er klageorgan for vedtak truffet av Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Riksskattenemnda er klageorgan hvis Skattedirektoratet har truffet vedtaket.

§ 6-10 nr. 1 innledningen skal lyde:

       1. Næringsdrivende og offentlig organ som har gitt noen et oppdrag på kontinentalsokkelen eller oppdrag på plass for bygge- eller monteringsarbeid i riket, skal ukrevet gi ligningsmyndighetene følgende opplysninger om oppdraget og om enhver oppdragstaker som i tilknytning til hovedoppdraget eller underoppdrag utfører oppdrag innen riket eller på kontinentalsokkelen:

       Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med ligningen for inntektsåret 1993. Endringene under II trer i kraft straks. Endringene under III trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.

F.

I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

       Selskapsskatteloven § 5-1 nr. 3 skal lyde:

       Reglene i §§ 5-2, 5-3 nr. 1 og 4, 5-4, 5-7, 5-8 nr. 1 og 2 får anvendelse på aksjer i aksjeselskaper hjemmehørende i utlandet.

       Endringen under I trer i kraft straks.