1.1 Sammendrag
I henhold til Innst.O.nr.72 (1994-1995) skal det gjelde en generell begrensning (et generelt lavt tak) for beregnet personinntekt på 23 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Unntatt fra dette taket skal være « liberale yrker og tilsvarende erverv », der det skal gjelde et høyt tak på 75 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). For skattytere som faller inn under det lave, generelle taket er det videre lagt til grunn fra finanskomiteens flertall at dersom skattyterens beregnede personinntekt før begrensning overstiger 75 G, skal det likevel beregnes bruttoskatt for den del av inntekten som ligger mellom 75 G og 127 G.
Om avgrensningen mellom de to takgruppene uttaler finanskomiteens flertall seg på sidene 87 og 88 i Innst.O.nr.72 (1994-1995), jf. også proposisjonens pkt. 1.2.
Departementet legger disse premissene til grunn ved avgrensningen av de to takgrupperingene.
De nye lovreglene om tak på beregnet personinntekt vil bli nokså omfattende. Departementet har derfor funnet det hensiktsmessig å skille ut takreglene i en ny paragraf, skatteloven § 61, og med en henvisning fra skatteloven § 55. Samtidig foreslås en redaksjonell endring i skatteloven § 55, hvor nåværende tredje ledd om fremføring av negativ beregnet personinntekt blir nytt annet ledd, mens bestemmelsen om tak plasseres i tredje ledd. Dette klargjøres også av at fradrag for negativ beregnet personinntekt skal gjøres før begrensningsreglene anvendes.
Det vises til vurderingene nedenfor og vedlagte forslag til endringer i skatteloven § 55 og forslag til ny skatteloven § 61.
1.2 Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen, Reidar Sandal og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, frå Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, og frå Kristeleg Folkeparti, Olaf Gjedrem og Odd Holten, viser til sine merknader i Innst.O.nr.72 (1994-1995). Fleirtalet har ikkje innvendingar til dei premissane Regjeringa legg til grunn for nye reglar om tak for utrekna personinntekt. Fleirtalet sluttar seg på denne bakgrunnen til framlegget frå Regjeringa til endringar i skattelova § 55 og framlegget til ny § 61 nr. 1 og nr. 2 i skattelova.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, viser til at de ved behandling av Innst.O.nr.72 (1994-1995) foreslo en annen utforming og nivå på personinntektstaket enn det som ble vedtatt av flertallet. Disse medlemmer foreslo et skråtak med tre ulike inndelinger av inntektstaket på henholdsvis 12 G, 20 G og 30 G, avhengig av de totale lønnskostnader i bedriftene. Disse medlemmer mente at et slikt tak burde suppleres med et objektivt kriterium for å motvirke skattemessige tilpasninger. Det kriteriet disse medlemmer ønsket nærmere vurdert var følgende: Korrigert næringsinntekt/(lønn til ansatte som ikke er aktive eiere pluss beregnet kapitalinntekt). Bedrifter med forholdstall høyere enn 3 skulle falle inn under det høyeste taket på 30 G. Disse medlemmer vil understreke behovet for en nærmere empirisk prøving av hvordan et slikt kriterium slår ut for tjenesteytende/liberale virksomheter. Disse medlemmer vil videre vise til sine merknader i Innst.O.nr.72, side 2 hvor det uttales:
|
« Disse medlemmer viser til at Regjeringen har hatt som utgangspunkt at det ikke finnes noe særlig kapitalgrunnlag i en rekke liberale yrker og at den beregnede personinntekt som fremkommer på den aktive aksjonærs hånd derfor er et uttrykk for dennes arbeidsinnsats. Disse medlemmer vil vise til at bedrifter innen de liberale yrker typisk preges av kunnskapskapital, organisasjonskapital og svært ofte har opparbeidet betydelig goodwill. Dette er typer kapital som dagens regler i delingsmodellen vil undervurdere betydelig. For bedrifter innen liberale yrker er det trolig at kapitalavkastningsgrunnlaget undervurderer verdien av det faktiske kapitalgrunnlaget i bedriften. Det er derfor sannsynlig at overskuddet i disse bedriftene har store elementer av kapitalavkastning og ikke kun av avkastning på eiers egen arbeidsinnsats. Det er derfor etter disse medlemmers mening behov for realistiske personinntekter også for liberale yrker basert på objektive kriterier. » |
Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 7 foreslår å legge inn en rekke bransjer under flertallets høye tak, bransjer som typisk preges av kunnskapskapital, organisasjonskapital og opparbeidet goodwill. På denne måten bidrar regelverket til å forsterke den ulikebehandling kunnskapskapital har i forhold til annen kapital i delingsmodellen. Etter disse medlemmers mening betegnes flertallets kompromiss om delingsmodellen av et tradisjonelt synspunkt om at kapital kun er fysiske installasjoner eller penger og medfører en undervurdering av den kapitalinnsatsen kunnskap, goodwill og organisasjonskapital medfører. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag vil bidra til å svekke næringsutviklingen i kompetansebaserte nye næringsgrener og hindre forskningsbaserte nyetableringer og dermed svekke innovasjonskraften i norsk økonomi. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag til endringer av skatteloven.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, viser til at disse medlemmer i Innst.O.nr.72 (1994-1995) støttet Regjeringens forslag om å oppheve det såkalte taket for beregnet personinntekt.
I merknaden fra disse medlemmer på side 14 heter det bl.a.:
|
« Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget i 1991 vedtok en omfattende skattereform for lønnstakere, selvstendige næringsdrivende og foretak. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti stilte seg bak delingsmodellen etter kildeprinsippet for selvstendig næringsdrivende og aktive eiere. (...) |
|
Disse medlemmer viser til at mange av endringene som er gjennomført i forbindelse med skattereformen bidrar til å redusere ytterligere problemer, men understreker at resultatet etter skattereformen ikke oppfyller målene som ble satt i forbindelse med skattereformen. (...) |
|
Delingsproblemene skyldes stor forskjell i skattesatser opptil 24,4 %. Skattereformen har ikke resultert i reell likebehandling mellom ulike grupper av kapitaleiere. Det er disse ulikhetene som er gjenstand for evaluering i denne innstillingen. Disse medlemmer viser til at likebehandling mellom lønnsmottakere og kapitaleiere på den ene side og mellom ulike grupper av kapitaleiere på den annen side er to sider av samme sak. Årsaken til ulikhetene ligger først og fremst i det store gapet i skattesats mellom kapitalinntekt, med 28 %, og lønnsinntekt, som beskattes med opptil 49,5 %. Disse medlemmer viser til at aktive eieres skatt varierer mellom et nivå på linje med passive eieres skatt og 52,4 % som et maksimum. Dette fører til ulikebehandling enten overfor passive eiere, overfor lønnsmottakere eller overfor begge grupper. |
|
Det er større gap mellom skattesatsene for kapital- og lønnsinntekt etter enn før skattereformen. Disse medlemmer understreker derfor at målsettingen om større likebehandling mellom ulike inntektsslag ikke er oppfylt. » |
I merknaden fra disse medlemmer på side 91 heter det bl.a.:
|
« Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.O.nr.80 (1990-1991) hvor disse medlemmer gikk mot å innføre en øvre grense for beregnet personinntekt. |
|
I Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) foreslo departementet å innføre et personinntektstak på 2,5 mill. kroner. Under behandlingen av skattereformen i 1991 ble denne beløpsgrensen redusert til 41 G tilsvarende 1.455.500 kroner. I forbindelse med salderingen av budsjettet for 1992 gikk flertallet inn for at beløpsgrensen skulle ytterligere nedsettes til 34 G, tilsvarende 1.285.880 kroner. |
|
I Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) inntar departementet et sammenfallende standpunkt som disse medlemmer har forfektet i skattereformarbeidet, at det er fordelingspolitisk uheldig og uriktig at arbeidsinntekter over 34 G har unntak fra det progressive skattesystem. |
|
« I praksis betaler disse under den nåværende delingsmodellen 28 % skatt på arbeidsinntekter som overstiger 34 G, mens tilsvarende skattesats for lønnsmottakerne er 49,5 %. Ut fra et fordelingshensyn er dette svært uheldig. » ( Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) , s. 149.) |
|
Disse medlemmer støtter departementets vurderinger og forslag på dette punkt. De framlagte ligningsdata viser at det er relativt få personer med høye inntekter som får nedsatt skatt på grunn av denne begrensningsregelen. |
|
« Departementet anslår på usikkert grunnlag at personlig næringsdrivende samlet sett fikk redusert skatten med 50 mill. kroner som følge av 34 G-regelen i 1992. » ( Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) , s. 119.) |
|
For gruppen personlig næringsdrivende antar departementet at bare 400 personer blir påvirket av 34 G-regelen, hvorav 280 innen industrisektoren jf. tabell nr. 5.9.2 i Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) . Det prinsipielle spørsmål er om skatteevneprinsippet, og derved fordelingspolitikken skal gjelde for alle, også dem som kildemodellen tilordner en høy personinntekt over en grense på omlag 1,3 mill. kroner. Etter disse medlemmers vurdering har kildemodellen gitt beregningsmessige utslag som har gitt grunnlag for påstander om ulikhet i skattemessig behandling mellom bedrifter med aktive eiere eller et passivt eierskap. Imidlertid er oppmerksomhet rettet mot de aktive eiernes skattevilkår og ikke den gunstige skattemessige behandling som de passive eierne ble innvilget i forbindelse med skattereformen. |
|
Disse medlemmer betrakter dette forhold som den vesentligste systemsvakheten i skattereformen, at passivt eierskap er blitt skattemessig belønnet gjennom lavere og flate skattesatser. For å oppnå mer likeverdig og rettferdig behandling mellom eierformer i næringslivet, må det følgelig gjennomføres en reform av skattereformen når det gjelder kapitalbeskatningen. (...) |
|
Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn departementets forslag om å fjerne personinntektstaket på 34 G. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: |
|
« Skatteloven § 55 annet ledd oppheves. Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir henholdsvis annet, tredje og fjerde ledd. » » |
Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 7 (1995-1996) selv gjør rede for de problemer som kan oppstå i definering av hvilke yrkesgrupper som skal omfattes av det nye taket for beregnet personinntekt. Disse medlemmer vil påpeke at slike avgrensingsproblemer er en direkte følge av at stortingsflertallet ikke har villet fjerne personinntektstaket. Innføring av særregler for enkeltgrupper er et direkte brudd med den bærende idé i skattereformen. Likebehandling, symmetri og forenkling settes til side av ønsket om både å gi skattelette, i strid med logikken i skattereformen, og samtidig gi skatteskjerpelse for symbolsk utvalgte yrkesgrupper. Ifølge Ot.prp. nr. 7 (1995-1996) er det verken mulig å utarbeide objektive kriterier eller å lage en uttømmende liste over yrkesgrupper som skal inngå under ulike grenser for personinntekt.
Disse medlemmer viser til at disse medlemmer gikk imot innføring av taket, at disse medlemmer, i motsetning til representantene for Arbeiderpartiet, støttet Regjeringens forslag om å fjerne taket. Disse medlemmer mener dette er den eneste logiske, konsistente og rettferdige oppfølging av prinsippene fra skattereformen. Dette vil medføre at lønnsinntekt, enten den er beregnet i delingsmodellen eller utbetalt til lønnsmottaker, beskattes likt, som lønnsinntekt. Disse medlemmer vil understreke at å opprettholde taket på beregnet lønnsinntekt er å opprettholde en skattemessig forskjellsbehandling i favør av grupper med svært høy kjøpekraft og god økonomisk bæreevne. Disse medlemmer understreker videre at dette derfor også er et brudd med evneprinsippet i beskatningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 55 annet ledd oppheves. Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir henholdsvis annet, tredje og fjerde ledd. »
Komiteens medlem fra Venstre, Lars Sponheim og representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader i Innst.O.nr.72 (1994-1995) der dette medlem gikk inn for å fjerne delingsmodellen for aksjeselskap fordi denne straffer aktivt eierskap. Regjeringens forslag til endringer i delingsmodellen er bare en ytterligere vanskeliggjøring av en modell som allerede er uhyre komplisert, i retning av et system som blir komplett uforståelig. Det er et demokratisk problem når det utvikles systemer for beskatning som fratar skattyterne muligheten til å ha oversikt over de reglene de beskattes etter. Dette får også som følge ytterligere svekkelse av skattemoralen.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag til endringer i skatteloven.
Komiteen sin medlem frå Raud Valallianse viser til sine merknader i Innst.O.nr.72 (1994-1995). Dette medlem vil på denne bakgrunnen stemme mot alle forslag i denne innstillinga.