1.1 Sammendrag
I henhold til Innst.O.nr.72 (1994-1995) skal det gjelde en generell begrensning (et generelt lavt tak) for beregnet personinntekt på 23 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Unntatt fra dette taket skal være « liberale yrker og tilsvarende erverv », der det skal gjelde et høyt tak på 75 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). For skattytere som faller inn under det lave, generelle taket er det videre lagt til grunn fra finanskomiteens flertall at dersom skattyterens beregnede personinntekt før begrensning overstiger 75 G, skal det likevel beregnes bruttoskatt for den del av inntekten som ligger mellom 75 G og 127 G.
Om avgrensningen mellom de to takgruppene uttaler finanskomiteens flertall seg på sidene 87 og 88 i Innst.O.nr.72 (1994-1995), jf. også proposisjonens pkt. 1.2.
Departementet legger disse premissene til grunn ved avgrensningen av de to takgrupperingene.
De nye lovreglene om tak på beregnet personinntekt vil bli nokså omfattende. Departementet har derfor funnet det hensiktsmessig å skille ut takreglene i en ny paragraf, skatteloven § 61, og med en henvisning fra skatteloven § 55. Samtidig foreslås en redaksjonell endring i skatteloven § 55, hvor nåværende tredje ledd om fremføring av negativ beregnet personinntekt blir nytt annet ledd, mens bestemmelsen om tak plasseres i tredje ledd. Dette klargjøres også av at fradrag for negativ beregnet personinntekt skal gjøres før begrensningsreglene anvendes.
Det vises til vurderingene nedenfor og vedlagte forslag til endringer i skatteloven § 55 og forslag til ny skatteloven § 61.
1.2 Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen, Reidar Sandal og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, frå Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, og frå Kristeleg Folkeparti, Olaf Gjedrem og Odd Holten, viser til sine merknader i Innst.O.nr.72 (1994-1995). Fleirtalet har ikkje innvendingar til dei premissane Regjeringa legg til grunn for nye reglar om tak for utrekna personinntekt. Fleirtalet sluttar seg på denne bakgrunnen til framlegget frå Regjeringa til endringar i skattelova § 55 og framlegget til ny § 61 nr. 1 og nr. 2 i skattelova.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, viser til at de ved behandling av Innst.O.nr.72 (1994-1995) foreslo en annen utforming og nivå på personinntektstaket enn det som ble vedtatt av flertallet. Disse medlemmer foreslo et skråtak med tre ulike inndelinger av inntektstaket på henholdsvis 12 G, 20 G og 30 G, avhengig av de totale lønnskostnader i bedriftene. Disse medlemmer mente at et slikt tak burde suppleres med et objektivt kriterium for å motvirke skattemessige tilpasninger. Det kriteriet disse medlemmer ønsket nærmere vurdert var følgende: Korrigert næringsinntekt/(lønn til ansatte som ikke er aktive eiere pluss beregnet kapitalinntekt). Bedrifter med forholdstall høyere enn 3 skulle falle inn under det høyeste taket på 30 G. Disse medlemmer vil understreke behovet for en nærmere empirisk prøving av hvordan et slikt kriterium slår ut for tjenesteytende/liberale virksomheter. Disse medlemmer vil videre vise til sine merknader i Innst.O.nr.72, side 2 hvor det uttales:
|
« Disse medlemmer viser til at Regjeringen har hatt som utgangspunkt at det ikke finnes noe særlig kapitalgrunnlag i en rekke liberale yrker og at den beregnede personinntekt som fremkommer på den aktive aksjonærs hånd derfor er et uttrykk for dennes arbeidsinnsats. Disse medlemmer vil vise til at bedrifter innen de liberale yrker typisk preges av kunnskapskapital, organisasjonskapital og svært ofte har opparbeidet betydelig goodwill. Dette er typer kapital som dagens regler i delingsmodellen vil undervurdere betydelig. For bedrifter innen liberale yrker er det trolig at kapitalavkastningsgrunnlaget undervurderer verdien av det faktiske kapitalgrunnlaget i bedriften. Det er derfor sannsynlig at overskuddet i disse bedriftene har store elementer av kapitalavkastning og ikke kun av avkastning på eiers egen arbeidsinnsats. Det er derfor etter disse medlemmers mening behov for realistiske personinntekter også for liberale yrker basert på objektive kriterier. » |
Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 7 foreslår å legge inn en rekke bransjer under flertallets høye tak, bransjer som typisk preges av kunnskapskapital, organisasjonskapital og opparbeidet goodwill. På denne måten bidrar regelverket til å forsterke den ulikebehandling kunnskapskapital har i forhold til annen kapital i delingsmodellen. Etter disse medlemmers mening betegnes flertallets kompromiss om delingsmodellen av et tradisjonelt synspunkt om at kapital kun er fysiske installasjoner eller penger og medfører en undervurdering av den kapitalinnsatsen kunnskap, goodwill og organisasjonskapital medfører. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag vil bidra til å svekke næringsutviklingen i kompetansebaserte nye næringsgrener og hindre forskningsbaserte nyetableringer og dermed svekke innovasjonskraften i norsk økonomi. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot Regjeringens forslag til endringer av skatteloven.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, viser til at disse medlemmer i Innst.O.nr.72 (1994-1995) støttet Regjeringens forslag om å oppheve det såkalte taket for beregnet personinntekt.
I merknaden fra disse medlemmer på side 14 heter det bl.a.:
|
« Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget i 1991 vedtok en omfattende skattereform for lønnstakere, selvstendige næringsdrivende og foretak. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti stilte seg bak delingsmodellen etter kildeprinsippet for selvstendig næringsdrivende og aktive eiere. (...) |
|
Disse medlemmer viser til at mange av endringene som er gjennomført i forbindelse med skattereformen bidrar til å redusere ytterligere problemer, men understreker at resultatet etter skattereformen ikke oppfyller målene som ble satt i forbindelse med skattereformen. (...) |
|
Delingsproblemene skyldes stor forskjell i skattesatser opptil 24,4 %. Skattereformen har ikke resultert i reell likebehandling mellom ulike grupper av kapitaleiere. Det er disse ulikhetene som er gjenstand for evaluering i denne innstillingen. Disse medlemmer viser til at likebehandling mellom lønnsmottakere og kapitaleiere på den ene side og mellom ulike grupper av kapitaleiere på den annen side er to sider av samme sak. Årsaken til ulikhetene ligger først og fremst i det store gapet i skattesats mellom kapitalinntekt, med 28 %, og lønnsinntekt, som beskattes med opptil 49,5 %. Disse medlemmer viser til at aktive eieres skatt varierer mellom et nivå på linje med passive eieres skatt og 52,4 % som et maksimum. Dette fører til ulikebehandling enten overfor passive eiere, overfor lønnsmottakere eller overfor begge grupper. |
|
Det er større gap mellom skattesatsene for kapital- og lønnsinntekt etter enn før skattereformen. Disse medlemmer understreker derfor at målsettingen om større likebehandling mellom ulike inntektsslag ikke er oppfylt. » |
I merknaden fra disse medlemmer på side 91 heter det bl.a.:
|
« Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.O.nr.80 (1990-1991) hvor disse medlemmer gikk mot å innføre en øvre grense for beregnet personinntekt. |
|
I Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) foreslo departementet å innføre et personinntektstak på 2,5 mill. kroner. Under behandlingen av skattereformen i 1991 ble denne beløpsgrensen redusert til 41 G tilsvarende 1.455.500 kroner. I forbindelse med salderingen av budsjettet for 1992 gikk flertallet inn for at beløpsgrensen skulle ytterligere nedsettes til 34 G, tilsvarende 1.285.880 kroner. |
|
I Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) inntar departementet et sammenfallende standpunkt som disse medlemmer har forfektet i skattereformarbeidet, at det er fordelingspolitisk uheldig og uriktig at arbeidsinntekter over 34 G har unntak fra det progressive skattesystem. |
|
« I praksis betaler disse under den nåværende delingsmodellen 28 % skatt på arbeidsinntekter som overstiger 34 G, mens tilsvarende skattesats for lønnsmottakerne er 49,5 %. Ut fra et fordelingshensyn er dette svært uheldig. » ( Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) , s. 149.) |
|
Disse medlemmer støtter departementets vurderinger og forslag på dette punkt. De framlagte ligningsdata viser at det er relativt få personer med høye inntekter som får nedsatt skatt på grunn av denne begrensningsregelen. |
|
« Departementet anslår på usikkert grunnlag at personlig næringsdrivende samlet sett fikk redusert skatten med 50 mill. kroner som følge av 34 G-regelen i 1992. » ( Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) , s. 119.) |
|
For gruppen personlig næringsdrivende antar departementet at bare 400 personer blir påvirket av 34 G-regelen, hvorav 280 innen industrisektoren jf. tabell nr. 5.9.2 i Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) . Det prinsipielle spørsmål er om skatteevneprinsippet, og derved fordelingspolitikken skal gjelde for alle, også dem som kildemodellen tilordner en høy personinntekt over en grense på omlag 1,3 mill. kroner. Etter disse medlemmers vurdering har kildemodellen gitt beregningsmessige utslag som har gitt grunnlag for påstander om ulikhet i skattemessig behandling mellom bedrifter med aktive eiere eller et passivt eierskap. Imidlertid er oppmerksomhet rettet mot de aktive eiernes skattevilkår og ikke den gunstige skattemessige behandling som de passive eierne ble innvilget i forbindelse med skattereformen. |
|
Disse medlemmer betrakter dette forhold som den vesentligste systemsvakheten i skattereformen, at passivt eierskap er blitt skattemessig belønnet gjennom lavere og flate skattesatser. For å oppnå mer likeverdig og rettferdig behandling mellom eierformer i næringslivet, må det følgelig gjennomføres en reform av skattereformen når det gjelder kapitalbeskatningen. (...) |
|
Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn departementets forslag om å fjerne personinntektstaket på 34 G. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: |
|
« Skatteloven § 55 annet ledd oppheves. Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir henholdsvis annet, tredje og fjerde ledd. » » |
Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 7 (1995-1996) selv gjør rede for de problemer som kan oppstå i definering av hvilke yrkesgrupper som skal omfattes av det nye taket for beregnet personinntekt. Disse medlemmer vil påpeke at slike avgrensingsproblemer er en direkte følge av at stortingsflertallet ikke har villet fjerne personinntektstaket. Innføring av særregler for enkeltgrupper er et direkte brudd med den bærende idé i skattereformen. Likebehandling, symmetri og forenkling settes til side av ønsket om både å gi skattelette, i strid med logikken i skattereformen, og samtidig gi skatteskjerpelse for symbolsk utvalgte yrkesgrupper. Ifølge Ot.prp. nr. 7 (1995-1996) er det verken mulig å utarbeide objektive kriterier eller å lage en uttømmende liste over yrkesgrupper som skal inngå under ulike grenser for personinntekt.
Disse medlemmer viser til at disse medlemmer gikk imot innføring av taket, at disse medlemmer, i motsetning til representantene for Arbeiderpartiet, støttet Regjeringens forslag om å fjerne taket. Disse medlemmer mener dette er den eneste logiske, konsistente og rettferdige oppfølging av prinsippene fra skattereformen. Dette vil medføre at lønnsinntekt, enten den er beregnet i delingsmodellen eller utbetalt til lønnsmottaker, beskattes likt, som lønnsinntekt. Disse medlemmer vil understreke at å opprettholde taket på beregnet lønnsinntekt er å opprettholde en skattemessig forskjellsbehandling i favør av grupper med svært høy kjøpekraft og god økonomisk bæreevne. Disse medlemmer understreker videre at dette derfor også er et brudd med evneprinsippet i beskatningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 55 annet ledd oppheves. Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir henholdsvis annet, tredje og fjerde ledd. »
Komiteens medlem fra Venstre, Lars Sponheim og representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader i Innst.O.nr.72 (1994-1995) der dette medlem gikk inn for å fjerne delingsmodellen for aksjeselskap fordi denne straffer aktivt eierskap. Regjeringens forslag til endringer i delingsmodellen er bare en ytterligere vanskeliggjøring av en modell som allerede er uhyre komplisert, i retning av et system som blir komplett uforståelig. Det er et demokratisk problem når det utvikles systemer for beskatning som fratar skattyterne muligheten til å ha oversikt over de reglene de beskattes etter. Dette får også som følge ytterligere svekkelse av skattemoralen.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag til endringer i skatteloven.
Komiteen sin medlem frå Raud Valallianse viser til sine merknader i Innst.O.nr.72 (1994-1995). Dette medlem vil på denne bakgrunnen stemme mot alle forslag i denne innstillinga.
2.1 Sammendrag
2.1.1 Innledning
Når beregnet personinntekt blir høy etter de alminnelige regler i delingsmodellene, inntrer en beløpsbegrensning i form av tak. Det vil si at det ses bort fra beregnet personinntekt over taket ved bruttobeskatningen. To hovedhensyn ligger bak slike tak. På den ene side skal skattytere med høy næringsinntekt beskyttes mot at en urealistisk stor del av den regnes som avkastning av deres arbeid i næringen. På den annen side må en prøve å unngå at reell arbeidsavkastning slipper bruttoskatt fordi taket er lavere enn denne avkastningen.
Lovteknisk utformes det et lavt tak på 23 G som gjelder generelt, og et høyt tak på 75 G som gjelder i nærmere angitte tilfeller, som unntak fra det generelle taket. Det vanskelige punktet i takløsningen ligger i å utforme kriteriene for hvem som kommer inn under det høye taket på 75 G. Kriteriene for det høye taket må knyttes til foretaket og eierne (eneeier i personlig foretak, andelseiere i deltakerlignende selskaper, aksjonær i aksjeselskap).
2.1.2 Spørsmål om en uttømmende oppregning
En mulig løsning kan være i loven eller forskriften å gi en uttømmende oppregning over hvilke erverv som skal anses omfattet av det høye taket. Det knytter seg imidlertid en rekke problemer ved en slik løsning. En slik oppregning kan lett bli for snever, slik at erverv som i realiteten må betraktes som « liberale », faller utenom. Dette vil kunne medføre urimelig forskjellsbehandling for to skattytere som det ikke er noen prinsipiell grunn til å gi ulik skattemessig behandling, ved at de faller inn under hvert sitt tak. Likeså vil det kunne være en fare for at en uttømmende oppregning, i sin streben etter å unngå at « liberale yrkesutøvere » henføres til det lave taket, favner for vidt. En oppregning som nevnt vil heller ikke fungere fleksibelt i forhold til skiftende samfunnsforhold. En vil da måtte foreta årlige vurderinger av om oppregningen bør suppleres eller reduseres. Dette vil kunne skape økt usikkerhet omkring reglene, som verken skattytere eller ligningsetaten er tjent med.
Departementet viser også til sin utredning av 21. april 1995 punkt 4.4.2, jf. sitat inntatt i pkt. 1.3.2 i proposisjonen. På denne bakgrunn mener departementet at oppregningen vanskelig kan gjøres fullt ut uttømmende.
2.1.3 Nærmere om et objektivt kriterium
Departementet viser til de i proposisjonens pkt. 1.2 siterte uttalelsene fra finanskomiteens flertall, der det igjen er vist til departementets utredning punkt 4.5.1. Det går fram av dette at delingsmodellens treffsikkerhet anses forholdsvis god for virksomheter som har et høyt inntektsnivå, men lav kapital og få ansatte. Det kan derfor vurderes en objektiv formel der disse kjennetegnene ved et foretak legges til grunn.
I departementets utredning av 21. april 1995, punkt 4.4.8, er det drøftet flere mulig kriterier på bakgrunn av oppstilte krav til variable. Departementet la også vekt på at en måtte unngå terskelvirkninger og skattemessige tilpasninger. En gjennomgang av datamateriale viste bl.a. at salgsinntekter, lønnskostnader og beregnet kapitalinntekt pr. aktiv eier viste rimelig god samvariasjon med beregnet personinntekt. Et problem med gjennomgangen av variablene er at resultatene er basert på rene empiriske testinger. Variablene er ikke basert på et mer grunnleggende fundament om hva som gir størst mulig treffsikkerhet. Et slikt fundament eksisterer for delingsmodellene uten tak.
Et kriterium kalt « KP », jf. tabell 4.4.8d på side 30* i vedlegget til Innst.O.nr.72 (1994-1995), ble også vurdert.
En objektivt formel basert på KP-variabelen vil isolert sett være ligningsteknisk gjennomførbar ettersom den baserer seg på størrelser som allerede går fram av skattyterens selvangivelse og skjema for beregnet personinntekt. Det høye taket må gjelde dersom foretaket ikke oppfyller det objektive kriteriet. Dette har den fordel at avgrensningen til det høye taket ikke følger rene yrkesmessige skillelinjer, men går mer på forholdet mellom økonomiske størrelser i foretaket. Dette vil imidlertid kunne medføre at foretak innen f.eks. industri og handel kan bli henført til det høye taket, dersom summen av beregnet personinntekt og eierlønn er mer enn det dobbelte av beregnet kapitalinntekt og lønnsfradrag. Blant aksjeselskapene er det nettopp innenfor disse næringene en finner de høye beregnede personinntektene. Departementet antar at dette ikke er i samsvar med komitéflertallets intensjoner med totaksløsningen, og vil derfor ikke foreslå at oppregningen over yrkesgrupper suppleres med en objektiv formel.
2.1.4 Nærmere om en skjønnsmessig, generell norm i lovteksten
For på best mulig måte å imøtekomme komitéflertallets intensjoner, foreslår departementet at avgrensingen av det høye taket i lovteksten foretas på bakgrunn av en generell, skjønnsmessig norm.
Skatteloven må angi de grunnleggende kriteriene for å komme inn under det høye taket. For å få en mest mulig korrekt utskilling, må mer detaljerte regler gis i forskrift.
Departementet viser til at det høye taket skal anvendes på beregnet personinntekt fra foretak der de aktives arbeidsinnsats på grunn av bransje, særlige kvalifikasjoner eller andre forhold muliggjør særlig stor foretaksinntekt. Den skjønnsmessige norm i loven må da knyttes opp til dette.
Departementet kan ikke fastsette nærmere forskrifter før forskriftshjemmelen i skatteloven § 61 er vedtatt og trådt i kraft. I forskriften vil departementet gi en nærmere avgrensning av det høye taket, basert på ovenstående vurdering, omtalen i avsnitt 1.3.5 og vedlagt forslag til lovvedtak.
Om utformingen av den generelle normen vises til forslag til ny § 61 nr. 3 i skatteloven.
2.1.5 Bransjeoppregningen
Det er forutsetningen at en bransjeoppregning skal løse de praktisk viktige tilfeller, men at den skjønnsmessige norm supplerer dette i særlige tilfeller hvor oppregningen viser seg ufullstendig.
De utfyllende bestemmelser i forskriften til begrensningsregelen i skatteloven § 61 nr. 3 tar sikte på følgende oppregning:
| - |
Advokatvirksomhet og annen juridisk rådgivning |
| - |
Annonse- og reklamevirksomhet |
| - |
Databehandling og utvikling av EDB-programmer |
| - |
Film-, kunst- og reportasjefotografi |
| - |
Formidling og utleie av arbeidskraft |
| - |
Forsikringssalg og finansielle tjenester |
| - |
Forsknings- og utviklingsarbeid |
| - |
Handel med finansobjekter og kontrakter |
| - |
Impresariovirksomhet og sponsorformidling |
| - |
Instruksjon og undervisning |
| - |
Konsulentvirksomhet generelt, herunder rådgivning innenfor teknikk, økonomi, organisasjon, databehandling m.v. |
| - |
Kunstnerisk og kulturell virksomhet |
| - |
Legevirksomhet og andre helsemessige tjenester |
| - |
Skribent- og oversettingsvirksomhet |
| - |
Tannlegevirksomhet og tannbehandling |
| - |
Utgivelse av egne bøker, aviser og blader |
Departementet legger for øvrig til grunn at det i forskrift kan reguleres at likeartet virksomhet skal komme inn under det høye taket, jf. utkast til skatteloven § 61 nr. 3 første punktum.
Driver foretaket flere virksomheter, er det nok at én av dem kommer inn under opplistingen eller anses som likeartet virksomhet.
Den endelige fastsetting av forskriften vil måtte skje på basis av Stortingets behandling av denne proposisjonen.
2.2 Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til sine merknader under pkt. 6.5.2 i Innst.O.nr.72 (1994-1995). Fleirtalet viser til at fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, i denne innstillinga uttala:
|
« Fleirtalet meiner det er behov for tryggingsventilar i form av tak for utrekna personinntekt (inkl. eigarløn) slik at ein kan unngå urimelege utslag som følgje av at sjablonane ikkje er treffsikre nok. Fleirtalet viser til at utrekna personinntekt blir redusert med det beløpet ein aktiv eigar har teke ut som løn ved at delingsgrunnlaget blir redusert. Dei aktuelle taka gjeld for summen av løn og utrekna personinntekt i foretaket. Fleirtalet går inn for at det skal gjelde ei generell avgrensing (eit generelt lågt tak) for utrekna personinntekt på 23 gonger grunnbeløpet i folketrygda (23 G). Unnateke for dette taket skal vere liberale yrke og tilsvarande yrke. For slike grupper skal gjelde eit høgt tak på 75 gonger grunnbeløpet i folketrygda (75 G). Fleirtalet vil be Finansdepartementet leggje fram for Stortinget forslag til lovfesta avgrensing av kven som skal omfattast av det høge taket. Lova skal supplerast med forskrift. » |
Fleirtalet sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om at det lovteknisk vert utforma eit lågt tak på 23 G som gjeld generelt og eit høgt tak på 75 G som gjeld i nærmare fastsette tilfelle som unnatak frå det generelle taket.
Fleirtalet strekar under at det høge taket skal omfatte utrekna personinntekt frå foretak der eigarens arbeidsinnsats på grunn av bransje, særlege kvalifikasjonar eller andre forhold gjer det mogleg å ha særleg stor føretaksinntekt.
Fleirtalet sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om at det vert gjeve ei opprekning over yrkesgrupper som skal falle inn under det høge taket.
Fleirtalet legg til grunn at sjølv om eit føretak ikkje fell inn under bransjeopprekninga, skal det høge taket gjelde dersom vilkåra i skattelova § 61 nr. 3 første punktum er oppfylte, og det verkar openbert urimeleg å bruke lågt tak. Fleirtalet har ingen innvendingar til den opprekninga departementet tek sikte på gje i forskrift til avgrensingsreglane i skattelova § 61 nr. 3.
Fleirtalet sluttar seg på denne bakgrunn til framlegget frå Regjeringa til ny § 61 nr. 3 i skattelova.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at departementet foreslår en generell skjønnsmessig norm i lovteksten. I praksis medfører denne en stor grad av usikkerhet om hvor grensedragningen vil trekkes og hvilke selskaper som vil falle innenfor det høyeste taket. Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen og flertallet i denne proposisjonen legger føringer på hva som skal til for at man skal omfattes av det høye taket som går langt utover formålet med delingsmodellen. Formålet med delingsmodellen har vært å fastsette avkastning på eiers egen arbeidsinnsats, men da disse medlemmer videreutvikler dette til å dreie seg om « særlige kvalifikasjoner eller andre forhold som gjør det mulig å ha særlig stor foretaksinntekt », innebærer dette en utvidelse av delingsmodellens formål. En rekke bransjer som er omtalt i listen i proposisjonen er bransjer som f.eks. utmerker seg ved at avkastning på arbeidstakeres arbeid ligger høyere enn de 20 % lønnsfradraget er ment å dekke. Delingsmodellens sjablonregler er for denne typen bedrifter ikke særlig treffsikker, og innføringen av et automatisk høyt tak medfører at man beskatter langt mer enn avkastning på eiers egen arbeidsinnsats. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under punkt 1.2 foran.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2 foran, og vil stemme imot forslaget.
3.1 Om beregningsgrunnlaget og om hva som begrenses
3.1.1 Sammendrag
Det skal bare anvendes tak på skattyterens personinntekt fra foretak der han får fastsatt beregnet personinntekt etter skattelovens § 60. Personinntekt i form av lønn, styrehonorar eller godtgjørelse for arbeid fra andre foretak skal verken begrenses eller inngå i beregningsgrunnlaget for taket.
Etter det gjeldende 34 G-taket skal også lønn m.v. til eier begrenses ved fastsettelsen av personinntekten. Med lønn forstås her ikke næringsinntekt, men vederlag i et tilsettingsforhold med vanlig arbeidsgiveransvar. De hensyn som taler for en begrensning av beregnet personinntekt tilsier imidlertid ikke at også lønnen m.v. i seg selv skal begrenses. Tak på beregnet personinntekt er en sikkerhetsventil mot feilutslag ved den sjablonmessige beregningen etter skatteloven § 60. Dette taler for at kun slik sjablonmessig fastsatt personinntekt skal kunne begrenses. Lønn, styrehonorar, deltakers godtgjørelse for arbeid i deltakerlignet selskap etter skatteloven § 55 første ledd nr. 4 m.v. er ikke fastsatt på bakgrunn av en teoretisk beregningsmetode, men er personinntekt direkte i medhold av skatteloven § 55 uavhengig av om vilkårene for deling av skatteloven § 56-59 er oppfylt eller ikke. Slike ytelser bør etter departementets oppfatning ikke kunne komme inn under noe tak. Departementet foreslår imidlertid ingen endringer i regelen om at all personinntekt fra delingsforetak(ene) skal inngå i beregningsgrunnlaget for det aktuelle taket. Lønn m.v. for delingspliktig foretak vil altså beregnes i forhold til det aktuelle taket, men eventuell avkortning skjer kun i personinntekt beregnet etter skatteloven § 60.
I Innst.O.nr.72 (1994-1995) side 88 er det uttalt at det ekstra innslaget mellom 75 G og 127 G for lavtak-foretakene skal komme til anvendelse « dersom skattytars utrekna personinntekt utan avgrensing av det låge taket overskrid 75 G ». I forhold til de øvrige grensebeløpene legger departementet til grunn (på samme måte som tidligere, jf. ovenfor) at også annen personinntekt fra delingsforetak enn beregnet personinntekt skal inngå i beregningsgrunnlaget. Etter departementets oppfatning bør det samme gjelde i forhold til anvendelsen av det ekstra innslaget, slik at det legges til grunn samme beregningsgrunnlag i forhold til alle grensebeløp i den nye skatteloven § 61.
3.1.2 Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til at tak på utrekna personinntekt er meint å skulle hindre feilutslag ved den sjablonmessige utrekninga etter skattelova § 60. Fleirtalet viser vidare til at etter gjeldande 34 G-tak skal løn m.v. til eigar avgrensast ved fastsetjing av personinntekt. Fleirtalet legg til grunn at dette framleis skal gjelde, slik at løn m.v. for delingspliktige føretak går inn i grunnlaget for utrekning av det aktuelle taket. Fleirtalet er einig med Regjeringa i at eventuell avkorting berre skal skje i personinntekt utrekna etter skattelova § 60.
Fleirtalet er vidare einig med Regjeringa i at det vert nytta same grunnlag for utrekning i forhold til alle grensene i den nye skattelova § 61.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2 foran, og vil gå mot forslaget.
3.2 Om foretak med flere virksomheter
3.2.1 Sammendrag
Det høye taket må gjelde også om bare en del av foretakets virksomhet kvalifiserer for det. Et eksempel er advokaten som eier og driver utleie av forretningsgårder i samme foretak som advokatvirksomheten. En må imidlertid akseptere en reell utskilling av ulik virksomhet i flere foretak, med takberegninger på basis av forholdene i hvert foretak. Dersom en revisor driver vareimport i eget foretak utenom revisorforretningen, skal ikke eierens status som revisor påvirke takberegningen i importforetaket.
Virksomhetstype med høyt tak må bli utslagsgivende for foretaket selv om denne virksomhetstype bare har pågått en mindre del av året, og selv om det kan påvises at den ikke har bidratt til overskuddet.
3.2.2 Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke at det er totalt urimelig at en virksomhet underlegges høyt tak selv om bare en del av virksomheten er innenfor en bransje som skulle tilsi høyt tak og selv om den delen av virksomheten ikke har bidradd til overskuddet. Disse medlemmer vil videre påpeke at forslaget til regler på dette punkt vil kunne medføre at aktiviteter som ikke ligger under et høyt tak i stor grad vil bli utskilt i egne selskap, selv om dette ikke er bedriftsøkonomisk hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2 foran.
3.3 Om tilfeller der samme skattyter får beregnet personinntekt fra både lavtak-foretak og høytak-foretak
3.3.1 Sammendrag
Dersom en skattyter får beregnet personinntekt både fra foretak som kvalifiserer for det lave taket, og fra foretak som kvalifiserer for det høye taket, kan det tenkes tre mulige løsninger for hvordan de to taktypene skal forholde seg til hverandre:
| - |
Man anvender takene fullstendig adskilt, eller |
| - |
man anvender ett tak på begge inntektstyper, eller |
| - |
man anvender en mellomløsning. |
En fullstendig adskilt anvendelse av takene vil kunne innebære at skattyteren totalt kan få inntil 150 G i personinntekt etter begrensning. Dette vil være tilfelle dersom personinntekten før begrensning er minst 75 G fra høytak-foretak og minst 127 G fra lavtak-foretak. Departementet anser ikke en slik løsning for å være i samsvar med intensjonene til finanskomiteens flertall.
Et felles tak på begge inntektstyper må nødvendigvis innebære at det høye taket må anvendes for all inntekt samlet, dersom skattyteren får beregnet personinntekt fra begge typer foretak. Dette kan imidlertid føre til urimelige resultater. Et eksempel kan være at skattyteren før anvendelse av begrensning har personinntekt på 60 G fra lavtak-foretak, samt personinntekt på 1 G fra høytak-foretak. En sammenslåing av takene vil her føre til full bruttobeskatning på all personinntekt, 61 G. En separat behandling, jf. ovenfor, ville gitt skattyteren en personinntekt på 23 G + 1 G = 24 G.
Departementet foreslår at det legges til grunn en mellomløsning, der man først anvender de to begrensningsreglene hver for seg. Dersom summen av personinntektene etter dette overstiger 75 G, skal samlet beregnet personinntekt begrenses ytterligere med det overskytende beløp. Derved vil beregnet personinntekt etter skattelovens § 60 ikke for noen skattyter kunne overstige 75 G i alt. For at man skal kunne oppnå en forholdsmessig fordeling av refusjonskrav (jf. skatteloven § 31 femte ledd) mellom selskapene, se pkt. 1.4.5 nedenfor, må en slik begrensning anses å gjelde forholdsmessig for inntekt fra høytak-foretak og inntekt fra lavtak-foretak. Det vises til vedlagte forslag til ny skatteloven § 61 nr. 4.
3.3.2 Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa til ny § 61 nr. 4 i skattelova.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2 foran, og vil stemme imot forslaget.
3.4 Om ektefeller
3.4.1 Sammendrag
Aktive ektefeller som begge blir tilordnet andeler av inntekt fra foretak som den ene eller begge ektefeller eier, jf. skatteloven § 16 femte ledd, må få hvert sitt tak etter de generelle regler. Dette følger av skatteloven § 55 fjerde ledd.
3.4.2 Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at de i Innst.O.nr.72 foreslo at det i bedrifter hvor begge ektefeller er aktive eiere innføres et felles tak på 125 % av det taket den enkelte ville blitt underordnet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2 foran.
3.5 Om forholdet mellom begrensning av beregnet personinntekt og refusjon
3.5.1 Sammendrag
Når en skattyter blir tilordnet beregnet personinntekt fra flere foretak, og hans samlede personinntekt overstiger personinntektstaket, skal etter gjeldende praksis beregnet personinntekt fra næringer innen samme trygdesatsgruppe reduseres forholdsmessig. Skattyters refusjonskrav mot et enkelt selskap vil da utgjøre en andel av skatten/avgiften på beregnet personinntekt tilsvarende dette selskapets andel av total beregnet personinntekt for skattyteren.
Dersom den beregnede personinntekten skriver seg fra næringer med ulik trygdesats, skal etter gjeldende praksis personinntekt fra næringer med høy sats reduseres først. Bakgrunnen for dette er at total beregnet trygdeavgift på denne måten blir lavest mulig, noe som var til skattyters gunst da han tidligere bare kunne kreve forholdsmessig refusjon fra selskapene. Når det gjelder forholdet mellom selskapene, som gjennom refusjonsordningen skal dekke skatt og avgift på beregnet personinntekt, vil imidlertid en slik praksis innebære en ujevn fordeling av refusjonskravet. I de tilfellene hvor inntekt fra mellomsatsnæringer (evt. sammen med lønn, pensjoner m.v.) når opp til personinntektstaket, vil dette/disse selskapene måtte dekke hele skattyters refusjonskrav - til tross for at skattyter også (før begrensningen) blir tilordnet beregnet personinntekt fra andre selskaper (med høy trygdesats).
I Innst.O.nr.72 (1994-1995) side 73 forutsetter et flertall i finanskomiteen at i de tilfellene hvor skattyter blir tilordnet beregnet personinntekt fra flere selskaper, skal størrelsen på refusjonskravet fordeles forholdsmessig mellom selskapene.
Departementet legger til grunn at en forholdsmessig fordeling av refusjonskravet innebærer at også avkortningen i forhold til begrensningsreglene for beregnet personinntekt må skje forholdsmessig. Dette må således også gjelde i de tilfellene hvor skattyter får tilordnet beregnet personinntekt fra foretak med ulik trygdesats. Departementet legger til grunn at slik forholdsmessig fordeling kan skje fra og med inntektsåret 1996.
3.5.2 Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, er einig med Regjeringa i den praksis som vert lagt til grunn for behandling av krav til refusjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til sine respektive merknader under pkt. 1.2 foran.
4.1 Sammendrag
Finanskomiteens flertall i Innst.O.nr.72 (1994-1995) forutsatte at de nye reglene for tak på beregnet personinntekt kan settes i kraft fra og med inntektsåret 1995. Departementet har lagt dette til grunn. Dette forutsettes gjennomført konsekvent, det vil si også for aktive aksjonærer som har ett års tidsforskyvning av personbeskatningen av selskapsoverskudd. Dermed blir de nye takene også gjort gjeldende for aksjeselskapsoverskudd fra 1994 som lignes som individuell, beregnet personinntekt for 1995.
Departementet gjør imidlertid oppmerksom på at den kollektive beregning av samlet personinntekt av overskudd i 1994 for alle aktive aksjonærer i selskapet skjer etter 1994-reglene, med blant annet bare 12 % lønnsfradrag og uten noen 300 timers regel for aktivitet. Dette gjelder selv om den individuelle ligning av personinntekten skjer etter endrede takregler for 1995.
Administrativt er det noe uheldig at nye regler om tak på beregnet personinntekt vedtas sent i inntektsåret. De administrative problemer begrenses imidlertid av at antallet skattytere med inntekter over det lave taket er lite. Det tas sikte på særskilte skjema- og veiledningstiltak overfor denne gruppen.
4.2 Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa om iverksetjing.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, vil vise til at komiteen ved utsettelse av behandling av Ot.prp. nr. 19 i februar 1995 uttrykte en forståelse for at dette innebar at virkningen av endringer ikke skulle gis tilbakevirkende kraft for 1994. Denne forståelsen kom bl.a. til uttrykk i saksordfører Reidar Sandals pressemelding om spørsmålet. Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens forslag til iverksettelse for aksjeselskap innebærer en iverksettelse med tilbakevirkende kraft for 1994. Disse medlemmer vil påpeke at økningen i lønnsfradraget som var den eneste generelle lettelse som ble innført av flertallet i forbindelse med evalueringen av delingsmodellen iverksettes fra 1995. Dette betyr at aktive eiere i aksjeselskap for 1994 ikke tar del i lettelsen, kun i skjerpelsen som en konsekvens av flertallets kompromiss. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at de nye reglene trer i kraft fra 1996.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under pkt. 1.2 foran, og vil gå mot forslaget.
Forslag frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse:
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 55 annet ledd oppheves. Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir henholdsvis annet, tredje og fjerde ledd.
Komiteen viser til proposisjonen og det som står framanfor og rår Odelstinget til å gjere slikt
vedtak til lov
om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 55 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.
§ 55 nytt tredje ledd skal lyde:
Når skattyteren får beregnet personinntekt som nevnt i første ledd nr. 3, 4 eller 5, skal personinntekten begrenses etter bestemmelsene i § 61.
§ 55 femte ledd skal lyde:
Departementet kan gi nærmere regler om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om personinntekt i § 55, § 56, § 57, § 58, § 59, § 60, § 61.
§ 61 skal lyde:
§ 61. Begrensning av beregnet personinntekt.
1. Beregnet personinntekt fra foretak etter §§ 56-58 begrenses for hver skattyter etter reglene i denne paragraf. I beregningsgrunnlaget for begrensningen inngår skattyterens samlede personinntekt fra foretak der det fastsettes personinntekt etter bestemmelsene i § 60. Dersom skattyteren fra slike foretak har personinntekt som nevnt i § 55 første ledd nr. 1 eller godtgjørelse for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap, jf § 55 første ledd nr. 4, skal slik personinntekt ikke begrenses.
2. Personinntekt som nevnt i nr. 1 begrenses til 23 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dersom skattyterens personinntekt uten begrensning som nevnt i foregående punktum overskrider 75 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), gjelder begrensningen likevel ikke den overskytende del inntil 127 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).
3. Bestemmelsen i nr. 2 gjelder ikke personinntekt fra foretak hvor den eller de aktives arbeidsinnsats på grunn av bransje, særlige kvalifikasjoner eller andre forhold muliggjør en særlig stor foretaksinntekt. For disse skattyterne skal personinntekt som nevnt i nr. 1 begrenses til 75 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Departementet kan i forskrift bestemme at nærmere angitte typer foretak skal omfattes av dette ledd.
4. Dersom skattyter både har personinntekt som omfattes av nr. 2 og personinntekt som omfattes av nr. 3, og summen av disse personinntektene etter begrensning overstiger 75 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), regnes det overskytende beløp ikke som personinntekt. I forhold til refusjonskrav etter § 31 femte ledd anses denne ytterligere begrensning å gjelde forholdsmessig for inntekten fra det enkelte foretak.
II.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1995.
|
Oslo, i finanskomiteen, den 21. november 1995.
|
| Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, |
Reidar Sandal, |
Per-Kristian Foss, |
| leiar. |
ordførar. |
sekretær. |