Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

I.

I lov av 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser (pakkereiseloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-2 nytt andre ledd skal lyde:

       Bestemmelsene om reisegaranti gjelder uten hensyn til partenes avtale.

Ny § 3-1 skal lyde:

       Annonsering eller annen form for markedsføring av pakkereiser kan bare foretas når nødvendig garanti er stilt i henhold til § 11-1.

       I kataloger, brosjyrer og annet informasjonsmateriell som arrangøren har utarbeidet skal det fremgå at garanti er stilt. Dersom en pakkereise markedsføres under et annet navn enn navnet til den som har stilt garanti etter § 11-1, skal navnet på den som har stilt garanti oppgis.

Nåværende § 3-1, § 3-2, § 3-3 og § 3-4 blir § 3-2, § 3-3, § 3-4 og § 3-5.

§ 7-1 første ledd nytt andre punktum skal lyde:

       Formidleren hefter likevel ikke for krav som kan kreves dekket av Reisegarantifondet.

Nytt kapittel 11 skal lyde:

       Kapittel 11 Reisegaranti

Ny § 11-1 skal lyde:

§ 11-1.  Garantiplikt og reisegaranti

       Arrangør av pakkereiser plikter å stille reisegaranti.

       Reisegaranti skal også stilles av formidler av pakkereise for utenlandsk arrangør hvis det ikke godtgjøres at arrangøren selv har stilt slik garanti.

       Reisegaranti består av både individuell og kollektiv garanti. Med individuell garanti menes erklæring fra bank eller forsikringsselskap stilt overfor Reisegarantifondet. Reisegarantifondet kan godta at det stilles annen betryggende sikkerhet. Garantisten skal forplikte seg til etter påkrav å utbetale til fondet et beløp stort nok til å dekke omsetningen til enhver tid. Det skal videre innbetales et beløp til Reisegarantifondet - den kollektive garanti - som skal dekke krav som måtte overstige den individuelle garantien.

       Garanti stilt etter reglene i annet land som er part i EØS-avtalen, trer i stedet for reisegaranti etter forrige ledd for pakkereiser som selges direkte fra forretningssted i et slikt land eller gjennom selvstendig formidler her i landet.

       Arrangøren skal på forespørsel fra Reisegarantifondet godtgjøre at betryggende garanti er stilt.

Ny § 11-2 skal lyde:

§ 11-2.  Reisegarantifondet

       Reisegarantifondet skal administrere reisegarantiordningen. Reisegarantifondet kan gi de pålegg som er nødvendige for å sikre at bestemmelsene om reisegaranti etterleves.

       Reisegarantifondet organiseres som privat stiftelse etter lov av 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m. Utgiftene til Reisegarantifondets drift dekkes av fondet.

       Fondsstyret skal innen tre måneder etter utløpet av hvert kalenderår avlegge regnskap og årsberetning til departementet.

Ny § 11-3 skal lyde:

§ 11-3.  Reisegarantiens dekningsområde

       Reisegarantien tjener som sikkerhet for tilbakebetaling av kundens vederlag hvis en pakkereise blir avlyst og det blir åpnet konkurs eller akkord hos arrangøren, eller kunden godtgjør at kravet forgjeves er gjort gjeldende mot arrangøren. Likeledes tjener reisegarantien som sikkerhet for tilbakebetaling av kundens vederlag dersom arrangøren nekter å oppfylle avtalen på grunn av rettsstridig atferd fra en som har opptrådt på hans vegne.

       Ved reiseavbrudd tjener garantien som sikkerhet for tilbakebetaling av den del av vederlaget som svarer til ytelser som ikke er oppfylt overfor kunden. Den tjener videre som sikkerhet for utgifter til opphold og andre nødvendige utgifter før hjemreise kan skje. Dersom transport er en del av pakkereisen, omfattes også utgifter som er nødvendige for å bringe kunden til avreisestedet eller til et annet sted som måtte være avtalt mellom partene.

       Reisegarantifondet dekker bare krav overfor arrangører som har stilt den pliktige garanti.

Ny § 11-4 skal lyde:

§ 11-4.  Fremgangsmåten ved dekning av garantien

       Krav om dekning fra reisegarantien må fremsettes overfor Reisegarantifondet innen seks måneder etter at pakkereisen skulle ha vært avsluttet. Er kravet ubestridt, foretas utbetaling uten ugrunnet opphold. Bestrides kravet, kan utbetaling ikke foretas før tvisten er rettskraftig avgjort. Er det grunn til å tro at det vil bli satt frem krav som overstiger garantierklæringens beløp, kan utbetaling først finne sted når fondsstyret har fått oversikt over kravene.

       Ved reiseavbrudd kan fondsstyret uten hinder av bestemmelsene i første ledd disponere garantien i den utstrekning dette finnes nødvendig for å ivareta kundenes tarv, herunder å bringe dem til avreisestedet eller til et annet sted som måtte være avtalt mellom partene.

Ny § 11-5 skal lyde:

§ 11-5.  Klage

       Pålegg gitt av Reisegarantifondet i medhold av § 11-2 første ledd kan påklages til departementet.

Ny § 11-6 skal lyde:

§ 11-6.  Forskrifter

       Departementet gir nærmere bestemmelser om fondet og fondets vedtekter, herunder bestemmelser om garantiens størrelse og det beløp som skal innbetales under den kollektive garantien. Departementet kan også gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reisegarantiordningen.

Ny § 11-7 skal lyde:

§ 11-7.  Straffebestemmelser

       Med bøter eller med fengsel i inntil tre måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av § 3-1 og bestemmelsene i dette kapittel eller bestemmelser gitt i medhold av § 11-6.

Nåværende kapittel 11 blir nytt kapittel 12.

Nåværende § 11-1 og § 11-2 blir nye § 12-1 og § 12-2.

II.

       Loven trer i kraft fra den dag Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov av 12. juni 1981 nr. 72 om reisegaranti for reisearrangører (reisegarantiloven). Forskrifter gitt ved kgl. res. av 1. april 1985 med senere endringer og 18. oktober 1991 med senere endringer i medhold av reisegarantiloven, skal gjelde i medhold av loven her.