1.1 Sammendrag
Lovforslaget vil erstatte gjeldende postlov fra 1928 og postkasselov fra 1952.
Gjeldende postlov (lov av 8. juni 1928 nr. 2 om postvesenet) er en lov om Postverket. Den regulerer omfanget av Postverkets enerett og enkelte forhold mellom Postverket og dets kunder. Spørsmål om å foreta en revisjon av loven har vært reist flere ganger. Enkelte nødvendige endringer er foretatt i årenes løp.
Utviklingen på postområdet, både nasjonalt og internasjonalt, tilsier at det nå bør gis en generell lov om post, og ikke bare en lov om Postverkets virksomhet og dets forhold til kundene.
Lovforslaget i proposisjonen innebærer en gjennomgripende modernisering av postloven. Loven skal fremme gode posttjenester til rimelig pris. Den vil gi myndighetene et nødvendig styringsverktøy for å opprettholde postale basistjenester for forbrukere og bedrifter over hele landet med et servicenivå som fastsettes av politiske myndigheter. Postverket vil fortsatt være statens viktigste instrument for å sikre dette.
Det er en grunnleggende forutsetning for lovforslaget at loven ikke skal endre Stortingets rolle i politikkutformingen, eller endre fullmaktsgrensene i forholdet mellom Stortinget og Regjeringen i forhold til gjeldende lovgivning på postområdet. Dette innebærer at før det gjennomføres endringer i politikken utover de rammer Stortinget har fastlagt, vil dette bli forelagt Stortinget i form av meldinger eller proposisjoner.
1.2 Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Barland, Aud Blattmann, Johan M. Nyland, Ola Røtvei, Magnar Sætre og Solveig Torsvik, fra Senterpartiet, Johanne Gaup, Terje Sandkjær og Magnus Stangeland, fra Høyre, Ole Johs Brunæs, Oddvard Nilsen og Thorhild Widvey, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at forslaget til ny postlov erstatter dagens postlov som er en lov om Postverket, samt postkasseloven. Den nye postloven foreslås å bli en lov om formidling av landsdekkende postsendinger og vil gjelde for alle som formidler slike sendinger. I forslaget til ny lov foreslås det at alle som formidler postsendinger, også Postverket, skal ha konsesjon til slik formidling. Dette betyr en gjennomgripende endring av dagens postlov. Komiteen har merket seg at den nye postloven foreslås å bli en fullmaktslov, som vil suppleres av forskrifter og konsesjonsbetingelser.
Komiteen viser til at det fortsatt skal være Stortinget som utformer politikken på postområdet og at endringer i politikken vil bli forelagt Stortinget til behandling i form av meldinger eller proposisjoner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at en forutsetning for at postloven skal være et viktig styringsverktøy for myndighetene for å opprettholde posttjenester i hele landet, er en godt utbygd postal infrastruktur med postkontor, postfilialer og landpostbudruter. Disse medlemmer vil vise til Innst.S.nr.285 (1995-1996) der Senterpartiet gikk imot Regjeringens planer om omstrukturering av postkontornettet som bl.a. innebærer nedleggelse av ca 1.400 postkontor i løpet av de neste årene. Disse medlemmer vil opprettholde hovedtrekkene i postkontornettet og mener at Postverket har et ansvar sammen med kommunene å vurdere ulike løsninger for å opprettholde en god posttjeneste i kommunene. Disse medlemmer vil vise til at en god postal infrastruktur er viktig for et effektivt og konkurransedyktig næringsliv i hele landet, i tillegg er dette en viktig funksjon for å opprettholde et desentralisert bosettingsmønster i hele landet.
Disse medlemmer er kritisk til Regjeringens sterke fokusering på bedriftsøkonomisk lønnsomhet i forhold til viktige servicefunksjoner i samfunnet som bl.a. posttjenesten. Disse medlemmer vil understreke at gode basis posttjenester er en samfunnsoppgave som bør ivaretas av Postverket, selv om ikke alle tjenestene alle steder gir bedriftsøkonomisk lønnsomhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at hensikten med en ny postlov må være å sikre forbrukerne over hele landet gode posttale tjenester. I tillegg må loven utformes slik at den sikrer at disse landsdekkende basistjenestene både kan produseres og tilbys forbrukerne til lavest mulig pris. Disse medlemmer mener at loven må utformes slik at samfunnet kan opprettholde tjenester gjennom økonomiske støttetiltak i de områder hvor det ikke er mulig å tilby disse tjenestene på kommersielt grunnlag. Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på at loven derved bør utformes slik at samfunnet har flere tilbydere innenfor dette tjenesteområdet.
Disse medlemmer mener videre at loven må sikre enhetlige portotakster over hele landet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at postloven regulerer avgrensningen for eneretten til Postverket og hvilke krav vi kan stille til Postverket innafor enerettsområdet, samt regulerer konkurranseforholdene for aktørene utafor enerettsområdet. Dette medlem viser til behandlinga av postmeldinga våren 1996 som la fast omstruktureringa av postnettet, og at Sosialistisk Venstreparti gikk mot det forslag som var fremma av Regjeringa og ble vedtatt av Stortinget. Sosialistisk Venstreparti gikk da inn for en alternativ organisering som hadde som siktemål å opprettholde og utvikle servicenivået. Dette medlem viser til merknadene i Innst.S.nr.285 (1995-1996).
2.1 Sammendrag
I kap. 2 i proposisjonen gir departementet en beskrivelse av postmarkedets tre hovedområder: Enerettsområdet, basistjenester utenom enerettsområdet, og andre tjenester.
Enerettsområdet har i stor grad bidratt til at Postverket er den dominerende aktør i postmarkedet. Det må forventes at Postverkets lovhjemlede enerett framover vil få redusert betydning som følge av alternative tilbud, jf. overgang til elektronisk informasjonsteknologi. Staten kan ikke øke overskuddet fra Postverkets enerettsområde ved f.eks. portoøkninger utover markedstilpassede priser. Dette ville i tilfelle bare føre til at kunder i større grad ville gå over til å bruke alternative tilbud som elektronisk post, telefax m.m.
Skal Postverket sikre sin konkurranseevne slik at det fortsatt kan stå fram som en sterk og effektiv infrastrukturbedrift, må det framover i betydelig grad vektlegge utvikling av tilleggstjenester og produkter utover basistjenestene. Det er viktig at Postverket til enhver tid er en moderne og effektiv distribusjonsbedrift som utnytter sine ressurser til beste for det samfunn det skal betjene. Det må aktivt utvikle sitt produktspekter med hensikt å konkurrere på de områder som er naturlig i forhold til den hovedoppgave, formidling av basistjenester, det er pålagt. Dette er viktig og nødvendig for at man i Norge skal kunne opprettholde servicegraden i basistjenesten som skal være tilgjengelig for befolkningen i hele landet.
Når det gjelder oversikt over postlovgivningen i Danmark, Sverige og Finland, og postvirksomhet i EU/EØS-området, kan det vises til kap. 3 i proposisjonen.
Et utkast til rådsdirektiv (EU) åpner for en gradvis deregulering av postområdet. Universelle tjenester skal tilbys i hele EU til rimelige priser og med høy kvalitet. I utkastet foreslås bl.a. at det enkelte land kan opprettholde et enerettsområde for brev med vekt inntil 350 gram, og en prisgrense på maksimum 5 x grunntaksten. Et vedtatt direktiv vil være EØS-relevant, og Norge må da ta standpunkt til om det skal tas inn i EØS-avtalen eller ikke. Regelverket vil bli forelagt Stortinget dersom det antas at det kan gå ut over de rammevilkår Stortinget har gitt på postområdet.
2.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til at postmarkedet preges av utviklingen innen informasjonsteknologien og at både bedrifts- og privatkunder tar i bruk nye teknologiske formidlingsmåter på postområdet og at dette fører til nedgang i skranketjenestene. Komiteen vil allikevel understreke at det fortsatt er behov for manuelle forsendelsesmåter da bl.a. en del av brukerne ikke behersker den nye teknologien. Utvikling av ny teknologi stiller samtidig store utfordringer til samfunnet for å legge til rette for at innbyggerne i hele landet får ta del i den teknologiske utviklingen.
Komiteen vil understreke at Postverket med sitt landsdekkende nett har gode muligheter for å oppnå større markedsandeler på konkurransemarkedet. Komiteen har merket seg at også departementet understreker betydningen av at Postverket må vektlegge utvikling av tilleggstjenester og produkter, slik at konkurranseevnen sikres.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det fortsatt skal være enhetlige portotakster i hele landet på de tjenester som kommer inn under eneretten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at Postverkets satsing på såkalte « tilleggstjenester og produkter » har som mål å øke Postverkets lønnsomhet totalt, og finner dette positivt. Disse medlemmer finner det riktig at Postverket ut fra lønnsomhetsbetraktninger også engasjerer seg på konkurranseutsatte områder, og er av den oppfatning at det vil styrke etaten, noe som vil tjene brukerne. Et bredere servicetilbud vil gjøre det lettere å opprettholde de grunnleggende basistjenester. Disse medlemmer vil også vise til at et nærere samarbeid med andre offentlige etater kan styrke Postverket, og offentlig service generelt.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at det norske lovforslaget med hensyn til vektgrenser er likt med forslaget til rådsdirektiv når det gjelder enerettsområdet. Videre er disse medlemmer oppmerksom på at hvis rådsdirektivet blir vedtatt og gjort gjeldende for EØS-området, skal dette forelegges Stortinget hvis det antas å kunne gå ut over de rammevilkår Stortinget har gitt på postområdet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke at satsing på tilleggstjenester og produkter ikke må gå på bekostning av Postverkets hovedoppgave som er å sikre privatpersoner og bedrifter formidling av basistjenester til god kvalitet og rimelige priser. God service, kvalitet, samt pålitelighet med hensyn til framsendingstid bør etter disse medlemmers oppfatning være et satsingsområde for Postverket både på enerettsområdet og der det åpnes for konkurranse med andre aktører. Dette bør etter disse medlemmers mening også være en målsetting innenfor formidling av basistjenester i hele landet.
Disse medlemmer er enig i at Postverket skal være en moderne og effektiv distribusjonsbedrift som nytter ressursene til beste for samfunnet. Dette er etter disse medlemmers mening ikke i konflikt med at alle deler av landet skal ha tilgjengelighet til kassatjenester og en effektiv postformidling til rimelige priser og god kvalitet.
Disse medlemmer er kjent med at det er lagt fram forslag til endringer i postloven i Sverige. Lovforslaget omhandler både postformidling og kassaservice. Det norske forslaget omhandler kun formidling av postsendinger. Videre er disse medlemmer kjent med at det er lagt fram et utkast til rådsdirektiv fra EU som omhandler deregulering av postområdet og universelle tjenester. I utkastet foreslås det at de enkelte land kan opprettholde enerettsområde for brev med vekt inntil 350 gram.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at Posten over flere år har møtt økt konkurranse på ulike områder, blant annet som et resultat av den teknologiske utviklingen. Disse medlemmer vil peke på at Postens tjenester må endres og moderniseres for å bli konkurransedyktig etter hvert som informasjonssamfunnet utvikler seg. Disse medlemmer viser til at nye elektroniske tjenester og betjeningsformer gir grunnlag for kortere framsendingstid og økt tilgjengelighet, noe stadig flere etterspør. Den nye teknologien medfører flere, bedre og mer varierte tjenester til norske forbrukere, samtidig som dette øker konkurransepresset mot Posten. Disse medlemmer ser det derfor som viktig at Posten gis en styringsform som muliggjør en rask tilpassing til et stadig endret marked og en stadig skiftende virkelighet. Disse medlemmer vil peke på at endret postlov alene ikke sikrer forbrukerne de beste posttale tjenester til en riktig pris, men at såvel kostnads- som beslutningsstrukturen i Posten her er av stor innvirkning på disse forhold.
Disse medlemmer viser i denne sammenheng til tidligere forslag om å omgjøre Posten til A/S. Disse medlemmer understreker videre at Postens markedstilpassing og forbrukerens krav til landsdekkende posttjenester til best mulig kvalitet til lavest mulig pris, tilsier at Postens monopoltjenester blir gjenstand for en sunn konkurranse. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til høringsuttalelse fra såvel Administrasjonsdepartementet som Konkurransetilsynet som mener at bl.a. slike hensyn tilsier at en bør tillate konkurranse på alle postale tjenester. Disse medlemmer er enig i dette.
Disse medlemmer vil derfor gå inn for en avvikling av enerettsområdet for Posten, men samtidig innføre en konsesjonsordning som vil sikre forbrukerne i hele landet landsdekkende basistjenester.
Disse medlemmer foreslår:
« Postens enerettsområde avvikles fra 1. januar 1997. »
3.1 Sammendrag
I kap. 4 i proposisjonen kommer departementet nærmere inn på behovet for ny postlov og lovens virkeområde, og videre om enerettsområdets avgrensning, konsesjon og konsesjonsvilkår.
Etter gjeldende postlov har Postverket
|
« enerett til regelmessig og mot vederlag å motta til utlevering eller befordre innen riket og til å befordre mellom Norge og utlandet: 1) lukkede brev, 2) kort med skriftlige eller med skrift utfylte trykte meddelelser. » |
Samferdselsdepartementet mener det er behov for å opprettholde et enerettsområde som gir inntekter som kan bidra til opprettholdelse av basistjenester med et godt servicenivå også i områder hvor slik formidling ikke er lønnsom ut fra en bedriftsøkonomisk vurdering. Alternativet ville være vesentlig større bevilgninger over statsbudsjettet til statlig kjøp av nettjenester. Bevilgningene i 1996 er 215,4 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 og B.innst.S.nr.III (1995-1996).
Gjennom forslaget til postlovgivning tar departementet sikte på å:
| - |
sikre bedrifter og privatpersoner i hele landet et tilbud om formidling av basistjenester (universelle posttjenester) av god kvalitet og til rimelige priser ved effektiv bruk av ressurser, |
| - |
gi myndighetene et godt styringsverktøy for oppfølging av den postpolitikk Stortinget fastsetter, |
| - |
gjøre postkunders og operatørers rettigheter og plikter innenfor området entydige, |
| - |
sikre nødvendig fleksibilitet for å ivareta framtidig behov som følge av den teknologiske og markedsmessige utviklingen, også i et internasjonalt perspektiv. |
I utkastet til lov er lovens virkeområde avgrenset til landsdekkende postsendinger. Dette er definert som brevpost, aviser og blad i abonnement eller lettgods inntil 25 kilo. Postbankens grunntjenester tilbys i Postverkets nett i henhold til postbankloven ( lov av 5. juni 1992 nr. 51 ).
Det foreslås klarere avgrensninger av eneretten enn hva som er tilfelle i dag. Det legges opp til at Postverket gis enerett til regelmessig å formidle lukket adressert innenriks brevpost med vekt opp til 350 gram, og til å formidle i Norge tilsvarende sendinger fra utlandet.
Departementet legger til grunn at sendinger som går inn under enerettsområdet, prises på en slik måte at de gir et rimelig overskudd som er med å dekke den statlige finansiering av samfunnspålagt servicenivå.
Utgående internasjonal post foreslås tatt ut av enerettsområdet.
Etter lovforslaget vil det ved forskrifter kunne gis nærmere definisjon av lukket brev, og det kan fastsettes maksimum prisgrenser for sendinger som går inn under eneretten.
Lovforslaget innfører en konsesjonsordning. Det område som krever konsesjon, vil i utgangspunktet tilsvare omtrent ovennevnte enerettsområde.
Lovens formål er å sikre en effektiv formidling av landsdekkende postsendinger i hele landet til rimelig pris og til god kvalitet. For bl.a. å føre tilsyn med dette kan det i noen grad være aktuelt å sette videre rammer for et konsesjonsområde enn for et enerettsområde. Konsesjonsområdet bør derfor, innenfor de rammer Stortingets behandling av postmeldinger og proposisjoner m.m. gir, kunne gå ut over enerettsområdet hvor dette vurderes hensiktsmessig som virkemiddel for å sikre god tilgjengelighet til posttjenester i hele landet.
Staten kan som motytelse til en konsesjon stille krav til oppfyllelse av samfunnspålagte oppgaver som står i forhold til de fordeler konsesjonen gir. Postverket vil ha plikt til å formidle de postsendinger som går inn under lovens virkeområde. Det bør også kunne knyttes vilkår til konsesjoner til eventuelle andre postoperatører enn Postverket. En konsesjonsordning med entydige konsesjonsvilkår vil gi bedre styring av postmarkedet samtidig som den gir bedre oversikt over de krav og plikter som den som gis konsesjon vil ha. Dette vil gjøre det enklere å føre kontroll med at de krav som stilles, oppfylles. Konsesjonene vil være offentlige.
Forbrukernes rettigheter vil bli styrket gjennom bedrede erstatningsregler.
Det foreslås at det etableres et register over postoperatører. Disse vil få plikt til å registrere seg. Dette vil effektivisere tilsynet.
Departementet er opptatt av å sikre mest mulig like konkurransevilkår i den del av postmarkedet som ikke omfattes av enerettsområdet.
Det må gjennom produktregnskap kunne legges fram dokumentasjon for at inntekter fra enerettsområdet ikke brukes til å kryssubsidiere aktiviteter på områder der det er fri konkurranse.
3.2 Komiteens merknader
Komiteen er enig i at den nye postloven skal være et viktig styringsverktøy for myndighetene for å opprettholde postale basistjenester for forbrukere og bedrifter over hele landet med et servicenivå som fastsettes av politiske myndigheter. Komiteen har merket seg departementets understrekning av at Postverket fortsatt vil være det viktigste instrument for å sikre dette. Komiteen vil peke på at Postverket har et ansvar for at deres tjenester kan tilrettelegges for bruk av ny teknologi og at dette kommer alle kundene til gode. Komiteen viser til at de grunnleggende prinsippene for postpolitikken sist ble behandlet i Stortinget våren 1996, jf. St.meld. nr. 41 (1995-1996) og Innst.S.nr.285 (1995-1996).
Komiteen mener en god postal infrastruktur og landsdekkende posttjenester er viktig for et effektivt og konkurransedyktig næringsliv i hele landet, i tillegg er dette en viktig funksjon for å opprettholde hovedtrekka i bosettingsmønsteret i hele landet. Komiteen viser til at det i loven foreslås at det skal foreligge landsdekkende formidlingstilbud av brevpost, aviser og blad i abonnement og lettgods inntil 25 kilo. Dette er i samsvar med dagens ordning.
Komiteen har merket seg at lovforslaget innebærer en begrensning i Postverkets lovhjemlede enerettsområde i forhold til dagens. Det legges i lovforslaget opp til at Postverket gis enerett til å formidle lukket adressert innenriks brevpost med vekt opp til 350 gram, og til å formidle tilsvarende sendinger fra utlandet, og at eneretten gjennom forskrift kan avgrenses ved en maksimum prisgrense.
Komiteen har merket seg at Regjeringen forventer at Postverkets lovhjemlede enerett i framtida vil få redusert betydning som følge av overgang til elektronisk informasjonsformidling.
Komiteen er enig i at det innføres konsesjoner for formidling av postsendinger og at dette også skal gjelde for Postverket. Videre har komiteen merket seg at departementet i konsesjonsvilkårene kan sette fram krav til formidlingsplikt, framsendingstid, kvalitet, leveringsbetingelser, betjeningsformer (postnett) o.a.
Komiteen registrerer at det i forbindelse med utarbeidelse av forskrifter til loven vil bli foretatt en vurdering med sikte på å utvide erstatningsordningen til også å gjelde erstatning ved skade, bortkommet, feilsending eller forsinkelse av vanlige brevsendinger (brev, kort m.v.), blad og aviser.
Komiteen er enig i en slik utvidelse av erstatningsordningen som vil styrke forbrukernes rolle vesentlig.
Komiteen merker seg at departementet skal føre tilsyn med at lov- og forskriftsbestemte krav, samt at konsesjonsvilkår overholdes, og at dette hjemles i loven.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at flere av høringsinstansene mener at forslaget til ny postlov i for stor grad er en fullmaktslov, og disse medlemmer er enig i at lovforslaget med fordel kunne være mer konkret på flere områder og vil komme tilbake til dette under de enkelte lovparagrafer. Det vil etter disse medlemmers mening allikevel være mulig å sikre nødvendig fleksibilitet for å ivareta både den teknologiske og markedsmessige utvikling.
Disse medlemmer har merket seg at departementet mener det er behov for at forbrukernes rett til postale tjenester bør klargjøres bedre enn i dag. Disse medlemmer er ikke tilfreds med lovforslaget på dette punktet og mener at forbrukernes interesser bør sikres bedre og vil komme tilbake til dette under de enkelte bestemmelser.
Disse medlemmer har videre merket seg at departementet går bort fra dagens ordning hvor Postverkets enerett omfatter sendinger både til og fra utlandet, og nå legger opp til at Postverkets enerett bare skal gjelde for post fra utlandet. Departementet følger her EU-kommisjonens forslag til rådsdirektiv, der det går fram at bare innkommende internasjonal post fortsatt skal omfattes av enerettsområdet inntil 31. desember 2000.
Disse medlemmer har merket seg at departementet mener at vekt som tilleggskriterium til lukkethetskriteriet vil gi en mer entydig avgrensning av enerettsområdet enn dagens ordning. Disse medlemmer konstaterer at departementet legger opp til samme avgrensning for enerettsområdet som EU- kommisjonen har foreslått i utkast til rådsdirektiv om utvikling av felleskapets posttjenester og forbedring av tjenestekvalitet.
Den teknologiske utviklingen har gjort det mulig å sende informasjon elektronisk over store avstander. Til tross for at det i lang tid har vært spådd en stor overgang fra fysisk til elektronisk informasjonsformidling, er disse medlemmer kjent med at dette ikke har medført nedgang i den totale formidling av fysisk brevpost, og at dette skyldes økningen i det totale informasjonsmarkedet.
Disse medlemmer mener at loven i hovedtrekk bør klarere hvilke krav som skal settes fram i konsesjonsbetingelsene og dette gjelder spesielt krav til formidling av landsdekkende postsendinger.
Disse medlemmer er enig med departementet i en utvidelse av erstatningsbeløpet for rekommanderte sendinger og lettgods og mener at det bør vurderes å dekke de faktiske kostnader ved tap av slike sendinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre ser at det kan være behov for en viss endring av postloven for bedre å sikre forbrukerne gode posttale tjenester over hele landet.
Disse medlemmer viser til at det fremlagte lovforslaget i sterk grad er en fullmaktslov. Disse medlemmer ser at dette åpner for å gi videre fullmakter og rom for alternative løsninger, men samtidig får departementet en særlig sterk innflytelse over lovens materielle innhold. Disse medlemmer mener dette er uheldig fordi staten driver virksomhet i direkte konkurranse med private. Fullmaktsloven skal benyttes til å definere konkurranseflaten mellom statlige monopoler og private aktører og dette vil kunne reise tvil om forvaltningens objektivitet og nøytralitet. Disse medlemmer mener statens dobbeltrolle i slike tilfeller gjennomgående gir svekket tillit hos de private aktørene i markedet. Disse medlemmer vil derfor gå inn for en klarere regulering direkte i lovverket og en redusert adgang til å gi utfyllende bestemmelser gjennom lovverket.
Disse medlemmer mener postloven bør utformes slik at den åpner for konkurranse og gjennom den sikrer innbyggerne gode posttjenester over hele landet.
Disse medlemmer ser at bruk av konsesjoner kan være et virkemiddel til å sikre landsdekkende basistjenester innenfor et prinsipp om enhetsporto. Disse medlemmer vil derfor gi sin tilslutning til dette. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Sverige hvor postvirksomhet defineres i loven som « regelbunden befordran mot avgift av brev och packet med en høgsta vekt av 20 kg ». Disse medlemmer vil peke på at i Sverige tilsier dette at distribusjon av brev alltid må inngå som en del av virksomheten for at den skal falle inn under definisjon postvirksomhet. Disse medlemmer vil fremme forslag om at dette også inngår i den nye postloven i Norge, jf. forslag vedr. § 3 under de enkelte bestemmelser.
Disse medlemmer mener kvaliteten og tilgjengeligheten best kan sikres gjennom kvalitetskrav og løpende oppfølging av kravspesifikasjoner.
Disse medlemmer mener en god infrastruktur og en landsdekkende posttjeneste er viktig så vel for den enkelte og ikke minst for et effektivt og konkurransedyktig næringsliv i hele landet. Disse medlemmer viser til at loven innebærer at det skal foreligge landsdekkende formidlingstilbud av brevpost, aviser og blad i abonnement og lettgods inntil 25 kilo. Dette er i samsvar med dagens ordning. Disse medlemmer vil ved åpen konkurranse sikre og videreføre dagens basistilbud av posttjenester. Disse medlemmer er innstilt på - om nødvendig - gjennom offentlige kjøp av posttjenester å sikre at hele landet har tilgjengelighet til slike basistjenester.
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i lovutkastet har utvidet enerettområdet til også å omfatte lukket adressert innenriks brevpost med vekt opp til 350 gram. Disse medlemmer mener dette i realiteten utvider Postens monopolstilling og svekker konkurransen i markedet. Disse medlemmer vil peke på at dette vil gi unødvendig høye kostnader for forbrukerne. Disse medlemmer er derfor ikke enig i denne utvidelse og vil stemme mot denne delen av loven. Disse medlemmer viser også i denne sammenheng til forslag om å avvikle hele enerettområdet
Disse medlemmer viser til at en under behandling av St.meld. nr. 41, jf. Innst.S.nr.285 (1995-1996), fremmet forslag om at Posttilsynet legges til Administrasjonsdepartementet. Disse medlemmer vil fremme forslag i samsvar med dette.
Disse medlemmer foreslår:
« Posttilsynet legges til Administrasjonsdepartementet. »
4.1 Sammendrag
I kap. 5 i proposisjonen kommer departementet inn på finansiering av nettjenester.
Finansieringsbehovet for å opprettholde formidling av landsdekkende postsendinger, med samme servicenivå som i dag, vil kunne endres over tid. Overskuddet fra Postverkets enerett vil i framtiden kunne få mindre betydning enn det har i dag.
Det etableres derfor et lovgrunnlag som gjør det mulig å innføre en avgiftsordning for å finansiere formidling av landsdekkende postsendinger også der hvor det ikke er mulig å utføre formidling som gir lønnsomhet for postoperatør ut fra en bedriftsøkonomisk vurdering.
Departementet bør kunne iverksette en eventuell avgiftsordning om det anses påkrevet ut fra behovet for finansiering av gode og likeverdige servicetilbud for postale basistjenester i hele landet.
4.2 Komiteens merknader
Komiteen er kjent med at det i tillegg til dagens ordning for finansiering av nettjenester foreslås at det gis adgang til å pålegge postoperatør, gjennom en avgiftsordning, å bidra til dekning av statens kostnader ved nettjenestene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til at det under behandling av St.meld. nr. 41 (1995-1996) kom fram at departementet ennå ikke har dokumentasjon som viser klare skiller mellom lønnsomme og ulønnsomme postområder.Komiteens medlemmer fra Høyre mener hele landet må sikres en god postal infrastruktur. Disse medlemmer mener dette best kan oppnås gjennom åpen konkurranse mellom flere aktører. Disse medlemmer er innstilt på om nødvendig gjennom anbud og offentlige kjøp å sikre innbyggerne slike tjenester. Disse medlemmer viser til at vi i dag har en slik ordning, men at departementet ennå ikke har dokumentasjon som viser klare skiller mellom lønnsomme og ulønnsomme postområder.
Disse medlemmer vil peke på at åpen konkurranse klarere vil kunne avdekke kostnadsstrukturen og sikre en riktig prising av disse tjenestene.
Disse medlemmer ser at det kan være behov for en eventuell avgiftsordning for å finansiere kjøp av slike tjenester i de områder hvor grunnlaget for selvfinansiering av basistjenestene ikke er til stede. Disse medlemmer vil understreke at dette forutsetter fri åpen konkurranse, slik at ikke unødvendige monopolkostnader kan veltes over på private aktører.
5.1 Sammendrag
Lovutkastet sammen med høringsnotatet har vært ute på høring. I kap. 6. i proposisjonen gis en oversikt over høringsinstansene. I dette kapitlet kommenterer departementet ulike spørsmål som er tatt opp i forbindelse med høringen. Blant annet har flere av høringsinstansene tatt opp spørsmål knyttet til postloven som fullmaktslov.
Departementet viser til at dagens lovgivning er i utpreget grad en fullmaktslov. I lovforslaget har en foreslått en klarere beskrivelse av lovens virkeområde og brukernes rettigheter. Det foreslås fullmakt til å gi utfyllende/presiserende forskrifter på nærmere angitte områder. Dette for bedre å kunne følge opp og sikre oppfyllelse av den postpolitikk Stortinget fastsetter gjennom behandling av meldinger, proposisjoner m.v. Forskriftsutkast vil bli sendt på bred høring før de vedtas.
5.2 Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at bl.a. Den norske Postorganisasjon og Norsk Postforbund er kritisk til en fullmaktslov. Videre har disse medlemmer merket seg at Forbrukerombudet har tatt opp problemet med å skille mellom uønsket reklame og offentlig informasjon.
Disse medlemmer er tilfreds med at forskriftene til loven skal sendes ut til høring og forutsetter at også de som representerer brukernes interesser får uttale seg til forskriftene.
6.1 Sammendrag
Det legges til grunn at alle kostnader ved registrering av postoperatører, kontroll og tilsyn dekkes av postoperatørene, jf. lovutkastet § 20. Tilsynsorganisasjonen som foreslås opprettet i St.meld. nr. 41 (1995-1996) Om postvirksomheten i Norge, blir dermed selvfinansierende på linje med Statens teleforvaltning.
6.2 Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
7.1 Sammendrag
Samferdselsdepartementet ønsker gjennom lovutkastet å sikre et tilbud om formidling av visse posttjenester i hele landet. For å oppnå dette er det foreslått innført et krav om at den som vil drive formidling av visse posttjenester må ha konsesjon. Et slikt krav om konsesjon vil gjelde selv om formidling mot vederlag av de aktuelle typer postsendinger bare skjer i et begrenset område.
For å understreke at loven gir befolkningen i hele landet krav på og rett til tilbud om formidling av visse postsendinger, har man valgt å benytte uttrykket « landsdekkende postsendinger » på de aktuelle postsendinger, og i lovens tittel.
Når det gjelder de enkelte bestemmelser, kan det vises til nærmere omtale i proposisjonens kap. 8, jf. ellers departementets og høringsinstansenes merknader i kap. 6 i proposisjonen.
7.2 Komiteens merknader til enkelte paragrafer
Til § 1 Lovens virkeområde
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at denne loven kun omhandler landsdekkende postsendinger og at lov om bank som eies av staten ved Postverket, omhandler Postbankens tjenester. Disse medlemmer vil vise til at forslag til ny postlov i Sverige også omhandler kassaservice, det vil si postens betalingsformidling. Av det svenske lovforslaget går det fram at det skal finnes landsdekkende betalingsformidling til enhetlige priser. Disse medlemmer vil videre vise til at lov om bank som eies av staten ved Postverket, ikke omhandler landsdekkende betalingsformidling, men kun bankens plikt og enerett til å tilby grunntjenester gjennom Postverkets nett.
Disse medlemmer mener at det er behov for å lovfeste landsdekkende kassaservice hvor alle har rett til innskudd, uttak og annen betalingsformidling til enhetlige priser. Kassaservice i et landsdekkende nett skal ytes av postkontor, filialer og landpostbud. I tillegg bør Postbanken også gi tilbud om elektronisk betalingsformidling. Disse medlemmer vil fremme forslag om lovfesting av landsdekkende kassaservice i forbindelse med behandling av Ot.prp.nr.2 (1996-1997), jf. lov om endringer i andre lover som følge av lov om statens postselskap og lov om statens jernbaneselskap m.m.
Til § 2 Lovens formål
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at prinsippet om lik pris på like postale basistjenester må opprettholdes og vil fremme følgende forslag:
« § 2 skal lyde:
Lovens formål er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger til rimelige og enhetlige priser og til god kvalitet. »
Til § 3 Definisjoner
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt. 2 foran, og foreslår:
« § 3 b skal lyde:
postoperatør: enhver som i ervervsvirksomhet distribuerer lukkede brev; »
Til § 4 Konsesjonspliktig postformidling
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at lovforslaget innebærer innføring av konsesjon for postoperatører og at dette også skal gjelde for Postverket. Disse medlemmer forutsetter at det føres nøye tilsyn med at konsesjonsvilkårene overholdes og at postoperatørene varsles hvis det kan påvises brudd på konsesjonsvilkårene.
Til § 5 Konsesjonsvilkår
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til departementets vurderinger når det gjelder behovet for at forbrukernes rett til postale tjenester bør klargjøres bedre enn i dag.
Disse medlemmer viser i denne sammenheng til flertallets merknader i St.meld. nr. 41 (1995-1996), Innst.S.nr.285 (1995-1996):
|
« Komiteens flertall mener det er viktig at en ved regulering av markedet for formidling av landsdekkende postsendinger fastsetter postmottakernes rettigheter. Det er viktig at dette gjøres på en måte som gjør at myndighetene kan føre til kontroll med at rettighetene innfris. |
|
Flertallet peker på det enorme volumet av postsendinger som Postverket har hånd om, hvorav det meste er uregistrerte sendinger. Dette vil gjøre det umulig å innføre en servicegaranti for alle Postverkets kunder, etter en slik modell som f.eks. NSB benytter overfor sine kunder. |
|
Flertallet forutsetter at framtidig kontroll med servicegraden legges opp på hensiktmessig måte tilpasset de tjenester det faktisk her er snakk om. » |
Disse medlemmer finner at forbrukernes rett til posttjenester og rettigheter, er tilfredsstillende ivaretatt i lova gjennom bl.a. konsesjons- og tilsynsordningen. Det vises videre til svar fra departementet på spørsmål fra komiteen:
|
« Det vil vere ei oppgåve for tilsynsmyndigheiten å følge opp at dei krava som vert sette til m.a. framsendingstid, service og kvalitet blir overhaldt. Forbrukarane kan klage til tilsynsmyndigheiten over at operatør ikkje oppfyller krava. Tilsynsmyndigheiten vil ha plikt til å følgje opp saka og gje klagar ei tilbakemelding. » |
Disse medlemmer vil i denne sammenheng understreke at det er en viktig oppgave å opprettholde et sterkt offentlig engasjement på postområdet. Postverket må i tråd med dette stå fram som garantisten og statens viktigste instrument.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er av den oppfatning at de foreslåtte konsesjonsvilkårene er for upresise og gir vide fullmakter. Dette kan gi rom for ulike fortolkninger av lovteksten. For vide fullmakter kan føre til at det senere kan reises tvil om Stortingets politiske intensjon med konsesjonsvilkårene. Opplistingene i lovteksten må også tolkes som bare et forslag til konsesjonsbetingelser.
Disse medlemmer har merket seg at ulike krav til konsesjonsbetingelser, som f.eks. framsendingstid, nevnes i proposisjonen, men ikke i lovteksten. Disse medlemmer mener at spesielt framsendingstid bør tas med i lovteksten. Disse medlemmer er videre kjent med at departementet vil arbeide for at også uregistrerte postsendinger skal erstattes ved tap.
Disse medlemmer viser til at det i proposisjonen går fram at det i forbindelse med utarbeiding av forskrifter vil bli foretatt en vurdering med sikte på å utvide erstatningsordningen til også å gjelde for uregistrerte sendinger og at det i den forbindelse arbeides med organisering av mulige kontrollordninger. Disse medlemmer er positiv til en utvidelse av erstatningsordningen til også å omfatte skade, bortkommet post, feilsending og forsinkelse av vanlige brevsendinger, blad og aviser.
Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.285 (1995-1996) der Senterpartiet gikk inn for at det innføres en servicegaranti i Postverket, etter samme modell som kundegarantien til NSB.
Disse medlemmer vil be om at departementet i forbindelse med utarbeiding av forskrifter vurderer nærmere følgende krav som grunnlag for utvidelsen av erstatningsordningen:
| - |
Kundene har krav på at A-post kommer fram til mottaker innen 24 timer etter at A-post er postlagt. Der offentlig rutegående kommunikasjon ikke gjør dette mulig, gjelder garantien etter 48 timer. |
| - |
Adressert B-post skal framføres så raskt som mulig og være framme innen 4 dager etter den er postlagt. |
| - |
Det samme gjelder for lettgods inntil 25 kg som sendes som B-post. |
| - |
Lettgods som sendes som «hurtigpakker» over natten eller innen ett døgn skal være framme innen den garanterte tid. |
| - |
Aviser skal sendes som A-post når dette er forhåndsavtalt. |
Disse medlemmer forutsetter at departementet finner en egnet modell for kontroll med hensyn til erstatningskrav og erstatningsbeløpets størrelse.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at vilkårene for Postverkets postformidling bør være konkrete og spesifiserte, bl.a. slik at det ikke bare stilles mål for framsendingstid og postens tilgjengelighet i alminnelighet, men også for regionene. Dette for at ikke distriktene skal komme dårlig ut ved bl.a. sentralisering av sorteringsfunksjoner, transport o.l.
Dette medlem ser det som viktig at utkast til konsesjonsvilkår sendes til høring til bl.a. fylkeskommuner og kommuner.
Til § 6 Enerett
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det i høringsuttalelsene er tatt opp problemet med et skille mellom uønsket reklame og offentlig informasjon.
Flertallet mener at ønsket om et slikt skille bør kunne imøtekommes.
Flertallet vil derfor be departementet og Postverket å vurdere om offentlig informasjon f.eks. kan merkes på en bestemt måte slik at den skiller seg ut fra uadressert reklame.
Flertallet viser til de betydelige inntekter som ligger i å samle inn og viderebefordre post fra Norge til utlandet. Flertallet viser til at en avvikling av Postverkets enerett på dette området er av betydning for Postverkets samlede overskudd på enerettsområdet, og at et redusert overskudd på enerettsområdet medfører økt behov for statlig kjøp av tjenester.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil fremme følgende forslag til § 6 første punktum:
« § 6 første punktum skal lyde:
Postverket skal gis enerett til regelmessig å formidle mot vederlag lukket adressert innenriks brevpost med vekt inntil 350 gram, til å formidle i Norge tilsvarende sendinger fra utlandet og til å formidle tilsvarende sendinger fra Norge til utlandet, på de vilkår som konsesjon etter § 4, jf. § 5, fastsetter. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at lovforslaget innebærer en begrensning i Postverkets lovhjemlede enerettsområde. Disse medlemmer viser til at departementet her følger opp EU-kommisjonens forslag til rådsdirektiv. Disse medlemmer er enig med departementet i at det er behov for en klarere og mer entydig grense for eneretten, men kan ikke se at det er behov for den dramatiske endring av enerettsområdet, og dermed også deler av Postverkets inntjeningsgrunnlag, som departementet legger opp til. Disse medlemmer vil for å klargjøre enerettsområdet bedre enn i dag, gå inn for at vektgrensen for brevpostsendinger som inngår i enerettsområdet blir fastsatt i loven. Disse medlemmer vil imidlertid opprettholde dagens vektgrense for brevpost.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« § 6 første punktum skal lyde:
Postverket skal gis enerett til regelmessig å formidle mot vederlag lukket adressert innenriks brevpost med vekt inntil 1000 gram, til å formidle i Norge tilsvarende sendinger fra utlandet og til å formidle tilsvarende sendinger fra Norge til utlandet, på de vilkår som konsesjon etter § 4, jf. § 5, fastsetter. »
Komiteens medlemmer fra Høyre vil stemme mot § 6.
Til § 16 Rutetransportselskapers plikt til å befordre postsendinger
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti forutsetter at postsendinger samordnes med rutegående transport på best mulig måte, og viser til at dette er en forpliktelse i henhold til konsesjonsvilkårene når det gjelder landsdekkende sendinger.
Til § 18 Tilsyn
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at komiteens flertall sluttet seg til forslaget i St.meld. nr. 41 (1995-1996) om etablering av et tilsynsorgan på postområdet og den organisatoriske tilknytningen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til tidligere merknad om organisatorisk deling av Posttilsynet og vil understreke viktigheten av at tilsynet framstår som et habilt organ.
Til ny § 19 Klage
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er gjennom svar på spørsmål til departementet kjent med at Posttilsynet også skal ivareta forbrukernes interesser ved at forbruker kan klage til Posttilsynet. Etter disse medlemmers mening bør dette hjemles i lovteksten og vil fremme forslag om dette.
Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:
« Ny § 19 Klage skal lyde:
Tilsynsmyndigheten er forbrukernes klageinstans for operatørenes brudd på konsesjonsforskriftene.
Nåværende §§ 19-25 blir nye §§ 20-26. »
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 1
§ 2 skal lyde:
Lovens formål er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger til rimelige og enhetlige priser og til god kvalitet.
Forslag 2
§ 6 første punktum skal lyde:
Postverket skal gis enerett til regelmessig å formidle mot vederlag lukket adressert innenriks brevpost med vekt inntil 1000 gram, til å formidle i Norge tilsvarende sendinger fra utlandet og til å formidle tilsvarende sendinger fra Norge til utlandet, på de vilkår som konsesjon etter § 4, jf. § 5, fastsetter. »
Forslag 3
Ny § 19 Klage skal lyde:
Tilsynsmyndigheten er forbrukernes klageinstans for operatørenes brudd på konsesjonsforskriftene.
Nåværende §§ 19-25 blir nye §§ 20-26.
Forslag fra Høyre:
Forslag 4
Postens enerettsområde avvikles fra 1. januar 1997.
Forslag 5
Posttilsynet legges til Administrasjonsdepartementet.
Forslag 6
§ 3 b skal lyde:
postoperatør: enhver som i ervervsvirksomhet distribuerer lukkede brev;
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven).
§ 1. Lovens virkeområde
Loven gjelder formidling av landsdekkende postsendinger mot vederlag.
§ 2. Lovens formål
Lovens formål er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger til rimelig pris og til god kvalitet.
§ 3. Definisjoner
I loven her forstås med
| a) |
landsdekkende postsending: brevpost, aviser og blad i abonnement eller lettgods inntil 25 kilogram; |
| b) |
postoperatør: enhver som i ervervsvirksomhet formidler postsendinger; |
| c) |
formidling: innsamling, sortering, transport og/eller utlevering av postsendinger. |
|
Kongen kan i forskrift nærmere angi hvilke typer postsendinger som omfattes av lovens virkeområde. Departementet kan i tvilstilfelle avgjøre hva som regnes som postsending. |
§ 4. Konsesjonspliktig postformidling
Regelmessig formidling mot vederlag av postsendinger kan bare utføres av den som er gitt konsesjon av departementet. Kongen kan gi forskrift om nærmere avgrensning av konsesjonsplikten.
Konsesjonen kan tidsbegrenses.
Departementet kan gjøre vedtak om at konsesjonen skal falle bort ett år fra det er sendt forhåndsvarsel etter forvaltningsloven.
§ 5. Konsesjonsvilkår
Det kan knyttes vilkår til konsesjon etter § 4. Slike vilkår kan bl.a. gjelde:
| a) |
plikt til landsdekkende formidling av postsendinger |
| d) |
kriterier for takstberegninger |
| e) |
informasjon til publikum om takster m.m. |
| f) |
fremsending av blindeskrift m.m. |
Vilkårene i en konsesjon kan endres:
| a) |
når en internasjonal overenskomst som Norge er tilsluttet, gir grunnlag for det, |
| b) |
når det er tatt forbehold i konsesjonen, eller |
| c) |
det for øvrig følger av alminnelige omgjøringsregler. |
§ 6. Enerett
Postverket skal gis enerett til regelmessig å formidle mot vederlag lukket adressert innenriks brevpost med vekt inntil 350 gram, til å formidle i Norge tilsvarende sendinger fra utlandet og til å formidle tilsvarende sendinger fra Norge til utlandet, på de vilkår som konsesjon etter § 4, jf § 5, fastsetter. Kongen kan gi forskrift om hva som regnes for lukket brevpost og om at eneretten bare omfatter sendinger under en øvre prisgrense.
Departementet kan dispensere fra første ledd til fordel for en annen postoperatør med konsesjon etter § 4.
§ 7. Frimerker og andre frankeringsmidler
Ingen kan uten Kongens tillatelse utgi eller godta bruk av frimerker eller andre frankeringsmidler der Norge eller Noreg forekommer.
§ 8. Takster
Departementet kan gi forskrift om at takster som benyttes av en postoperatør med konsesjon etter § 4 til § 6 må være godkjent av departementet.
§ 9. Avsenders råderett
Avsender av postsending har råderett over postsendingen til den er utlevert til mottaker på bestemmelsesstedet.
Departementet kan gi forskrift om avsenders råderett og om gebyr ved bruk herav.
§ 10. Adgang til å undersøke postsendinger
Postoperatør kan åpne og undersøke postsending når det er grunn til mistanke om at sendingen ikke er forsvarlig innpakket i forhold til sendingens innhold eller inneholder ting som er farlig å sende. Er innholdet farlig kan sendingen tilintetgjøres.
Departementet kan gi nærmere forskrift.
§ 11. Ubesørgelig postsending
Departementet gir nærmere forskrift om når en postsending skal regnes som ubesørgelig og hvordan ubesørgelige postsendinger skal behandles, herunder om adgang for postoperatør til å åpne sending for å finne frem til avsender eller mottaker.
Ubesørgelig postsending kan selges. Nettoutbyttet av salget skal utbetales til den som melder seg innen ett år etter at salget har funnet sted og godtgjør å ha krav på beløpet. Postsending som ikke har salgsverdi eller av andre grunner ikke bør legges ut for salg kan tilintetgjøres.
§ 12. Postlegging i utlandet
Når en internasjonal overenskomst Norge er tilsluttet gir anledning til det, kan postoperatør nekte å formidle postsendinger som sender bosatt i dets territorium postlegger eller lar postlegge i utlandet med formål å oppnå rimeligere portobetingelser. Dette gjelder også når postsendingene er produsert i utlandet.
Departementet kan gi nærmere forskrift.
§ 13. Taushetsplikt
Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for en postoperatør har varig taushetsplikt om det vedkommende gjennom virksomheten får kjennskap til om postsendingers avsendere, mottakere og innhold.
Taushetsplikten gjelder ikke når det er plikt til å gi opplysninger etter bestemmelse i lov.
Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at politiet undersøker om postsending inneholder narkotika uten å åpne den. De som foretar slike undersøkelser har taushetsplikt etter første ledd når det gjelder forhold som ikke angår oppdraget.
§ 14. Postkasse på fremmed grunn
Postkasse for mottak av post kan settes opp på fremmed grunn når Postverket finner det nødvendig av hensyn til en effektiv postomdeling og det ikke volder særlig skade eller ulempe.
§ 15. Postoperatørs merkeplikt
Departementet kan gi forskrift om at postoperatør skal merke postsendinger med sitt firmanavn om de leveres mottakeren i postkasse.
§ 16. Rutetransportselskapers plikt til å befordre postsendinger
Departementet kan pålegge rutetransportselskap å medta mot vederlag postsendinger for postoperatør som er pålagt en plikt til landsdekkende formidling av postsendinger etter § 5.
Vederlagets størrelse kan fastsettes ved skjønn. Departementet kan fastsette at pålegget skal tre i kraft uten påvente av at skjønn avholdes.
§ 17. Registreringsplikt
Det føres et register over postoperatører. Postoperatør har plikt til å registrere seg i departementet. Departementet fastsetter forskrift om registrering.
§ 18. Tilsyn
Departementet fører tilsyn med at denne lov med forskrifter, og krav som fastsettes i eller i medhold av denne lov, overholdes.
Departementet kan kreve at postoperatør gir de opplysningene som er nødvendige for å påse at denne loven og konsesjonsvilkårene blir overholdt. Opplysningene kan kreves levert skriftlig eller muntlig innen den frist departementet fastsetter.
Departementet kan foreta stikkprøver og annen kontroll hos postoperatør. Departementet fastsetter forskrift om tilsyn og kontroll.
§ 19. Internkontrollsystem
Departementet kan pålegge postoperatør å etablere et dokumentert internkontrollsystem for å påse at denne loven og konsesjonsvilkårene blir overholdt. Departementet kan gi forskrift om internkontroll.
§ 20. Gebyrer
Departementet kan gi forskrift om konsesjonsgebyr til dekning av utgifter ved konsesjonsbehandling etter § 4, gebyr for dekning av utgifter ved registrering etter § 17 og gebyr til dekning av utgifter ved tilsyn etter § 18.
§ 21. Avgift
Departementet kan pålegge postoperatør å betale avgift til staten til finansiering av landsdekkende formidling av postsendinger. Departementet kan gi forskrift om beregning av avgiften.
§ 22. Erstatning
Departementet kan i forskrift fastsette minstekrav til erstatning for postsending som er skadd, bortkommet eller forsinket. Erstatningsansvaret bortfaller når reklamasjon ikke er fremsatt innen ett år, regnet fra dagen etter at sendingen er innlevert.
Postoperatør kan betale erstatning utover det som følger av første ledd i henhold til leveringsvilkår denne tilbyr. Slike leveringsvilkår skal være lett tilgjengelige.
§ 23. Tvangsmulkt
For å sikre at regler med hjemmel i loven her overholdes kan departementet treffe vedtak om en daglig løpende mulkt til staten til forholdet er rettet på.
§ 24. Straffeansvar
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i § 4, § 6 og § 7 eller forskrifter gitt med hjemmel i disse, eller medvirker hertil, straffes med bøter eller med fengsel i inntil tre måneder, dersom forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse. Det samme gjelder for den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i § 13. Overtredelse av denne lovs § 4, § 6 og § 7 påtales ikke av det offentlige uten begjæring fra departementet.
§ 25. Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser skal tre i kraft til ulik tid.
§ 26 Endring i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:
| 1. |
Lov av 8. juni 1928 nr. 2 om postvesenet, oppheves.
|
| 2. |
Lov av 4. juli 1952 nr. 3 om tillegg til lov om postvesenet av 8. juni 1928, oppheves.
|
| 3. |
I lov av 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom oppheves § 30 nr. 8.
|
| 4. |
Lov av 20. desember 1974 nr. 68 om veifraktavtaler endres slik: |
§ 2 første ledd skal lyde:
Loven gjelder ikke befordring av døde, befordring av flyttegods eller befordring som omfatter post som sendes gjennom Postverket eller omfattes av internasjonale postkonvensjoner.»
| 5. |
Lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker endres slikt: |
§ 211 første ledd skal lyde:
Brev, telegram eller annen sending som er i postoperatørs eller teleoperatørs besittelse kan ved rettens kjennelse beslaglegges dersom sendingen etter reglene i § 203 og § 204 vil kunne beslaglegges hos mottakeren, og mistanken gjelder en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder.
| 6. |
Lov av 5. juni 1992 nr. 51 om bank som eies av staten ved Postverket endres slik: |
§ 6-7 første ledd skal lyde:
Tillits- og tjenestemenn og revisor i banken, og i Postverket, har taushetsplikt om det de i stillingsmedfør får kjennskap til om bankens eller bankkundes forhold hvis det ikke etter denne eller annen lov har plikt til å gi opplysninger. Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser som styret eller noen som har fullmakt fra styret, gir på vegne av banken til en annen bank.
|
Oslo, i samferdselskomiteen, den 16. oktober 1996.
|
| Magnus Stangeland, |
Johanne Gaup, |
Solveig Torsvik, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |