7. Arbeidsmiljølovens prosessregler

7.1 Sammendrag

7.1.1 Virkeområdet for prosessreglene

       Departementet foreslår at adgangen til å reise søksmål « ...om innholdet av en arbeidsavtale... » jf. § 61 nr. 1, første punktum, ikke lenger skal følge arbeidsmiljølovens særlige prosessregler. Dette ble tatt inn i § 61 nr. 1 ved revisjonen av arbeidsmiljøloven i 1995, da anvendelsesområdet for de særlige prosessreglene i arbeidsmiljølovens kap. XII ble utvidet. Endringene som departementet nå foreslår vil gi en regel som er mer i samsvar med intensjonene bak revisjonen i 1995.

       Dersom arbeidsforholdet er brakt eller søkt brakt til opphør enten av arbeidstaker eller arbeidsgiver, vil et søksmål om hvorvidt arbeidsforholdet består følge de særskilte prosessreglene i arbeidsmiljøloven. Fastsettelses- eller fullbyrdelsessøksmål vedrørende andre krav som er oppstått på grunn av arbeidsforholdet skal imidlertid følge de alminnelige prosessregler, idet disse ikke omfattes av søksmål « om arbeidsforhold består ». Slike krav kan imidlertid tas med når de reises i sammenheng med søksmål om hvorvidt et arbeidsforhold består, jf. kumulasjonsbestemmelsen i § 61 A.

       Departementet er i utgangspunktet av den oppfatning at det er viktig med ensartede regler for valg av prosessform ved søksmål som reises i bestående arbeidsforhold, enten det knytter seg til et midlertidig eller et fast tilsettingsforhold, Departementet mener imidlertid at hensynet til en ensartet behandling av søksmål som i realiteten gjelder tvist om stillingsvern, bør veie tyngre. Departementet er på denne bakgrunn kommet til at tvist om lovligheten av en midlertidig tilsetting før arbeidstaker har fratrådt et midlertidig arbeidsforhold fortsatt bør følge arbeidsmiljølovens prosessregler og foreslår at reglene om dette videreføres i et nytt nr. 5 i § 58 A.

       Kumulasjonsbestemmelsen i § 61 nr. 1, annet punktum, vil føre til at det ved slike søksmål også vil kunne tas med andre krav som knytter seg til innholdet av arbeidsavtalen. Disse kravene som ikke direkte gjelder spørsmålet om arbeidstakerens stillingsvern, vil ved departementets forslag kunne bli gjenstand for behandling etter arbeidsmiljølovens særlige prosessregler, dersom de reises i tilknytning til søksmål om lovligheten av den midlertidige tilsettingen. Arbeidstakeren vil på denne måten kunne få dom for andre krav i det midlertidige arbeidsforholdet, f.eks lønn.

7.1.2 Fristberegningsregler ved tvist om det foreligger eller har foreligget lovlig midlertidig tilsetting, rettsvirkninger m.m.

       Departementet foreslår videre at det i § 58 A nr. 4 og i et nytt nr. 5 tas inn konkret hvilke prosessregler som skal gjelde ved henholdsvis tvister om midlertidig tilsetting etter at arbeidsforholdet er avsluttet og slike tvister som reises mens det midlertidige arbeidsforholdet fremdeles består. I hovedtrekk innebærer dette en videreføring av gjeldende rett. I dag gjelder det i praksis ingen søksmålsfrist for disse søksmålene dersom det ikke er gitt en formriktig oppsigelse slik loven stiller krav om ved opphør av faste arbeidsavtaler, og arbeidstakeren påstår at det i realiteten dreier seg om en oppsigelse av et fast arbeidsforhold. Departementet foreslår en ny regel om at dersom søksmål om lovlig midlertidig tilsetting reises senere enn ett år etter at arbeidstakeren har fratrådt, kan det bare gis dom for erstatning.

7.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at departementet foreslår at søksmål om innholdet av en arbeidsavtale ikke lenger skal følge de særlige prosessreglene i arbeidsmiljøloven. Flertallet har merket seg at dagens system lett kan tolkes til å være mer omfattende enn det intensjonen var. Ordningen om at tvist om hvorvidt det foreligger vilkår for midlertidig tilsetting i et bestående arbeidsforhold skal behandles etter arbeidsmiljølovens særlige prosessregler. Flertallet er enig i at det vil være uheldig å ha ulik prosessordning for tvister før og etter arbeidstaker har fratrådt.

       Flertallet er også enig i de endringsforslag som skal bidra til å klargjøre hvilke prosessregler som skal gjelde ved tvister om midlertidig tilsetting etter at arbeidsforholdet er avsluttet og slike tvister som reises mens det midlertidige arbeidsforholdet består. Det vil også være avklarende for begge parter å få inn en regel som tilsier at dersom et søksmål om lovlig midlertidig tilsetting reises senere enn ett år etter at arbeidstakeren har fratrådt, kan det bare gis dom for erstatning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at midlertidige tilsettinger etter sin art er forskjellige fra faste tilsettinger. Så vel arbeidstagere som arbeidsgivere har legitime interesser å ivareta. For arbeidstagerne består den grunnleggende interesse i beskyttelse mot rettighetsinnskrenkninger som følge av at stillinger benevnes « midlertidige ». Det er klart at det reelle forhold må være rettslig avgjørende. Denne interesse er vel ivaretatt i det gjeldende lovverk. Arbeidgiversiden har også behov for beskyttelse på enkelte områder. Dette gjelder eksempelvis mot at mindre formfeil kan medføre avvisning av materielt sett åpenbart berettigede krav.

       Disse medlemmer er kommet til at Regjeringens endrede forslag til prosessregler er en uheldig avveining av ulike partsinteresser, og at forslagene i for sterk grad prioriterer hva Landsorganisasjonen ønsker. Forslaget blir etter disse medlemmers oppfatning urimelig, særlig av hensyn til de små og mellomstore bedriftene som har mindre ekspertise på det arbeidsrettslige området. Disse medlemmer understreker at Regjeringens endrede innstilling ytterligere vanskeliggjør bedriftenes situasjon i Norge, og det føyer seg inn i en lang rekke av kompliserte og for bedriftene svært kostnadskrevende lovendringer. Disse medlemmer vil igjen uttrykke sin uro over at denne politiske kursen bidrar til at den totale sysselsettingen i Norge er lavere enn hva den ellers kunne vært, og at viljen til å skape nye og varige arbeidsplasser i privat sektor reduseres som følge av stortingsflertallets linje.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

« § 58 a ny nr. 4 skal lyde:

       Ved tvist om lovligheten av midlertidig tilsetting, kan arbeidstaker kreve forhandlinger med arbeidsgiver etter reglene i § 61 nr. 2. Har arbeidstaker fratrådt, må kravet om forhandlinger være fremsatt senest to uker etter fratreden.

       Blir tvisten ikke løst gjennom forhandlinger eller er forhandlinger ikke holdt, kan arbeidstaker reise søksmål etter reglene i § 61 nr. 3. Søksmålsfristen regnes fra forhandlingenes avslutning eller hvis forhandlinger ikke er holdt, fra det faktiske fratredelsestidspunktet. Har det vært ført forhandlinger skal det ved stevningen sendes bekreftet avskrift av protokollen. Ved tvister om gyldigheten av en midlertidig tilsetting, kommer ikke § 57 nr. 2 tredje ledd til anvendelse.

       Finner retten at vilkårene for midlertidig tilsetting ikke er til stede etter § 58 a nr. 1, skal retten etter krav fra arbeidstaker avsi dom for at arbeidsforholdet er å anse som fast eller fortsatt består. I særlige tilfeller kan retten likevel, etter krav fra arbeidsgiver, bestemme at arbeidsforholdet skal opphøre dersom den etter en avveining av partenes interesser finner at det vil være åpenbart urimelig at arbeidsforholdet fortsetter.

       Finner retten at tilsetting er i strid med § 58 a nr. 1, kan arbeidstaker kreve erstatning etter reglene § 62 annet ledd annet punktum.

       Retten til å fortsette i stillingen, jf. § 61 nr. 4 gjelder ikke for midlertidig tilsatte. Retten kan likevel, etter krav fra arbeidstakeren, bestemme at en midlertidig tilsatt kan fortsette i stillingen inntil saken er rettskraftig avgjort. »

       Disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag til § 58 a ny nr. 5.