Brev fra Finansdepartementet til Senterpartiets stortingsgruppe, med svar på spørsmål vedrørende Ot.prp. nr. 10 - Kraftverksbeskatning, datert 27. november 1996.
Spørsmål nr. 1 fra Senterpartiets stortingsgruppe av 21. november 1996 vedrørende Ot.prp.nr.10 (1996-1997)
« Hvilke salg av kraftverk er det innvilget konsesjon for hittil i 1996? »
Svar:
Nærings- og energidepartementet har opplyst at det hittil i år er gitt fritak for konsesjonsbehandling og forkjøpsrett ved ett salg. Dette gjelder Hafslund ASAs kjøp av Oslo Energi A/S sin andel i Fellesanlegget Kykkelsrud- Fossumfoss på 28 %. Hafslund ASA er etter dette eneeier av anlegget.
Spørsmål nr. 2 fra Senterpartiet stortingsgruppe av 21. november 1996 vedrørende Ot.prp.nr.10 (1996-1997)
« Hvor mange salg av kraftverk har departementet til konsesjonsbehandling? »
Svar:
Nærings- og energidepartementet har opplyst at de har tre konsesjonssaker til behandling i forbindelse med overdragelse av kraftverk. Dette gjelder:
| 1. |
Bergenshalvøens Kommunale kraftselskaps (BKK) kjøp av Bergen Lysverker av Bergen kommune. |
| 2. |
Bergenshalvøens Kommunale kraftselskaps (BKK) kjøp av Tøsse Kraftverk (Osterøy, Hordaland) av Tøsse Kraftverk ANS. |
| 3. |
I forbindelse med omdanning av Oslo Energi AS til konsern er det inngått avtale om at Statkraft SF skal kjøpe 20 pst av aksjene i Oslo Energi Produksjon AS (Oslo Energi-konsernets datterselskap for kraftproduksjon). |
I tillegg kommer en rekke konsesjonssaker i forbindelse med omdanning av energiverk til aksjeselskap eller konsern, hvor det ellers ikke skjer forandring på eiersiden.
Spørsmål nr. 4 fra Senterpartiet stortingsgruppe av 21. november 1996 vedrørende Ot.prp.nr.10 (1996-1997)
« Hvilke andre forslag til skatt på kraftforetak vil departementet legge fram seinere i høst? Jfr side 1 i proposisjonen. »
Svar:
Departementet planlegger ytterligere en odelstingsproposisjon om kraftverksbeskatning før nyttår. Som varslet i Ot.prp.nr.10 (1996-1997), vil denne proposisjonen inneholde omtale og forslag vedrørende en del andre forhold knyttet til skatt på kraftforetak som er omtalt i Nasjonalbudsjettet 1997. Dette gjelder spørsmålet om å samordne naturressursskatten med fellesskatten istedenfor mot grunnrenteskatten, reduksjon av innfasingstiden for naturressursskatten, regulering av hvordan påkostninger på særskilte driftsmidler i kraftverk skal avskrives, forslag om en forenklet metode å fastsette av eiendomsskattegrunnlag i små kraftverk, forslag om nedre grense for å anvende av reglene om grunnrenteskatt og naturressursskatt, samt en omtale av beskatning av kraftverk som er utleid. I tillegg tar departementet sikte på å omtale ligningsmåter for sameide produksjonsverk, og fremme forslag om hvordan differanser som oppstår ved skifte av ligningsmøte fra bruttoligning til nettoligning pr 1. januar 1997 skal behandles.
Spørsmål nr. 5 fra Senterpartiet stortingsgruppe av 21. november 1996 vedrørende Ot.prp.nr.10 (1996-1997)
« I følge Kommunaldepartementets regnskapsforskrifter er kommunenes inntekter fra konsesjonskraft å anse som en skatt. Mener departementet at den nye § 26 c i skatteloven vil innføre skatteplikt ved omsetning av konsesjonskraft? Dersom ja, bes det om teknisk bistand til lovutforming for å realisere prinsippet om ikke skatteplikt på kommunal konsesjonskraft. »
Svar:
Etter den vedtatte bestemmelsen i skatteloven § 26 første ledd bokstav c skal fylkes-, herreds og bykommuner være skattepliktige for inntekt knyttet til inntekt, produksjon, overføring eller distribusjon av elektrisk kraft. Det er ikke etablert noe unntak for kommunenes omsetning av konsesjonskraft. Etter departementets vurdering ville det være forbundet med praktiske problemer om deler av kommunens kraftomsetning skulle være skattefrie og andre deler skulle være skattepliktige. Det ville blant annet være behov for å regulere særskilt hvilke inntekter og kostnader som skulle tilordnes henholdsvis den skattefrie og den skattepliktige del av kommunens kraftomsetning.
I et tidligere svar på spørsmål 2 fra Venstres stortingsgruppe av 12. mars 1996 har departementet kommentert denne problemstillingen slik:
|
« Konsesjonskraft er eit yting til kommunen (ikkje det kommunale kraftforetaket) som er ein del av konsesjonsvilkåra. Det er altså snakk om ei yting frå kraftutbyggjaren til utbyggingskommunane etter nærmare reglar. Prisen blir fastsett av Nærings- og energidepartementet for utbyggingar med konsesjon etter april 1959 (i underkant av 12 øre/kWh målt ved kraftstasjons vegg i 1995). For utbyggingar med tidlegare konsesjon blir prisen fastsett ut frå sjølvkost i det enkelte verket med 20 % påslag. Konsesjonskrafta er ein fordel for kommunen i den grad prisen den betalar for konsesjonskrafta ligg under marknadsprisen. Samla mengde konsesjonskraft er om lag 8,5 TWh. |
|
I praksis vert konsesjonskrafta ofte disponert av kommunen ved at den vert stilt til rådvelde for det lokale e-verket til ein fastsett pris. Det kan vera meir eller mindre sterke bindingar frå kommunane si side på den prisen det lokale e-verket kan ta ved vidaresal. Også fylkeskommunane disponerer eit mindre kvantum konsesjonskraft. |
|
Utkastet til lovtekst til den omtalte paragrafen i Ot.prp. nr. 23, inneber at kommunane er skattepliktige for den fordelen dei kan ha ved at konsesjonskraft vert overtatt til ein pris som ligg under marknadsprisen. Departementet meiner det er fleire grunnar til å foreslå at skatteplikta også skal omfatta omsetnad av konsesjonskraft. Både ved skattereforma 1992 og i arbeidet med forslaget til skattlegging av kraftforetak har departementet lagt til grunn at det skal vera færrast mogeleg unntak frå skatteplikta, og at alle fordelar for skattytar skal skattleggast likt uavhengig av i hvilken form fordelen oppstår. Dette tilseier at det ikkje vert gitt unntak for omsetnad av konsesjonskraft. |
|
E-verk som er organiserte som aksjeselskap, er sjølvstendige skattesubjekt. Når e-verket er organisert som forvaltningsbedrift er kommunen og e-verket å sjå på som eitt skattesubjekt. Når konsesjonskraft er skattepliktig, vil grensa mellom skattepliktig og skattefri verksemd vera knytta til omsetnad av kraft og annan kommunal verksemd. Dersom omsetnad av konsesjonskraft ikkje skal vera skattepliktig. vil skiljet gå mellom omsetnad av konsesjonskraft og omsetnad av annan kraft. |
|
Det vil vera store praktiske problem knytta til at delar av kraftomsetnaden skal vera fritatt for skatt samstundes som skattytaren er skattepliktig for omsetnad av annan kraft. Dette skapar vanskelege avgrensingsspørsmål. Som regel inngår konsesjonskraft som ein av mange postar på tilgangssida for kraft. E-verket kan på tilgangssida i tillegg ha eigenproduksjon, kjøp på spotmarknaden eller bilaterale kontrakter med produsentar/kraftomsettarar. På avgangssida kan e-verket ha ei rekkje kontrakter med ulike prisar og leveringsvilkår i tillegg til at det kan ha kraftsal i spotmarknaden. |
|
Når ein skal anslå den delen av verksemd som ev. skal ha skattefritak, må ein del av tilgangssida (kostnaden for konsesjonskrafta) takast ut saman med ei del av avgangssida (den inntekta som skal tilordnast sal av konsesjonskrafta). I tillegg må den delen av driftskostnadene som ev. er knytta til omsetnad av konsesjonskraft takast ut og tilordnast konsesjonskraft fordi ein ikkje kan få frådrag i anna skattepliktig verksemd for utgifter knytta til skattefri verksemd. |
|
Ved ev. skattefritak er det åpenbare motiv til å tilordna låge kostnader og høge inntekter til omsetnaden av konsesjonskraft (utholing av skattegrunnlaget). Hvilke inntekter som skal tilordnast sal av konsesjonskrafta, vil åpna for mykje diskusjon og skjønn. I Ot.prp. nr. 23 og i Rødseth-utvalet vart det lagt til grunn at å ha skattefritak innanfor ei ellers skattepliktig verksemd er ytterst problematisk. |
|
Det vil etter departementets syn vera adskillig lettare å praktisera ei skattlegging der grensa for skatteplikt er knytta til omsetnaden av kraft. Når kraftverksemda er organisert som eige skattesubjekt (aksjeselskap og interkommunale kraftforetak etter forslaget i Ot.prp. nr. 23), vil både kommunen og foretaket måtte levera sjølvmelding når det er skatteplikt for omsetnad av konsesjonskraft. Når kraftverksemda er organisert som forvaltningsbedrift, er det kommunene som leverer sjølvmeldinga og ein evt. internpris mellom kommunen og forvaltningsbedrifta for konsesjonskraft vil vera utan skattemessig betydning. |
|
Det er dessutan grunn til å peika på at med det skattøret departementet har foreslått, vil nær to tredelar av skatten på fordelen ved konsesjonskraft tilfalla kommunane. » |
Dersom kommunens omsetning av konsesjonskraft skal være skattefri, kan skatteloven § 26 første ledd bokstav c gis følgende utforming:
| c) |
Fylkes-, herreds- og bykommuner, for så vidt angår eiendommer og innretninger innen kommunens område. Dette gjelder likevel ikke inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av elektrisk kraft, utover omsetning av konsesjonskraft. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder om fordeling av inntekter og utgifter mellom den skattefrie og den skattepliktige del av kraftomsetningen. Fylkes-, herreds- og bykommuner er videre skattepliktige for gevinst ved realisasjon av aksjer og andeler i aksjeselskap eller likestilt selskap som driver virksomhet som nevnt i foregående punktum. Fylkes-, herreds- og bykommuner er ikke skattepliktige for formue i kraftforetak.
|
Spørsmål nr. 6 fra Senterpartiet stortingsgruppe av 21. november 1996 vedrørende Ot.prp.nr.10 (1996-1997)
« Gjelder gjeldsbegrensningsregelen på 70 % for offentlige forvaltningsbedrifter? »
Svar:
Gjeldsrentebegrensningsregelen gjelder for kraftforetak som helt eller med minst to tredjedeler er offentlig eid, uavhengig av selskapsform, jf skatteloven § 19 A-1. Når kraftforetaket er organisert som en kommunal forvaltningsbedrift, er det kommunen som er skattyter, og den skattepliktige delen av kommunens virksomhet som utgjør den relevante beregningsenhet i forhold til gjeldsrentebegrensningsregelen. Det vises forøvrig til departementets svar på spørsmål 1 fra SV 20. januar 1996.
Spørsmål nr. 3 fra Senterpartiet stortingsgruppe av 21. november vedrørende Ot.prp.nr.10 (1996-1997)
« Kan departementet utdype konsekvensen av følgende utsagn (side 3 i proposisjonen):
|
« Videre berører dette bare salg av selve kraftverket og ikke bare av aksjer. Her vil det gjelde vanlige regler for aksjegevinstbeskatning. » |
Hvorfor legger departementet opp til at aksjeselskap og forvaltningsselskap skal skattemessig forskjellsbehandles i samband med denne proposisjonen? »
Svar:
Departementet antar at sitatet fra Ot.prp.nr.10 (1996-1997) skal lyde:
|
« Videre berører dette bare salg av selve kraftverket og ikke SALG av aksjer. Her vil det gjelde vanlige regler for aksjegevinstbeskatning. » (vår understrekning) |
Et viktig formål med å legge om skattesystemet for kraftforetak var større skattemessig likebehandling. Blant annet skal både offentlig eide og privateide kraftforetak betale skatt på overskudd fra og med 1997. Etter 1. januar 1997 skal både offentlig eide (inkl. kraftforetak organisert som forvaltningsselskap) og privateide kraftforetak betale 28 % skatt på eventuelle aksjegevinster. Av gevinster knyttet til salg av selve kraftverket, uavhengig av eierform, skal det fra og med 1997 betales inntektsskatt og eventuelt grunnrenteskatt.
Som følge av at iverksettelsen av de nye skattereglene for kraftforetak ble utsatt fra 1996 til 1997 har det oppstått skattemessige motiver til å foreta salg av kraftverk i 1996. Formålet med Ot.prp.nr.10 (1996-1997) er bl.a. å sikre større skattemessig likebehandling uavhengig av organisasjonsform og å hindre rent skattemessig motiverte slag.
Departementets forslag gjelder skattereglene ved salg av kraftverk eller driftsmidler i perioden 4.10. til 31.12.96. Forslaget innebærer at driftsmidlenes anskaffelsesverdier i det selgende foretaket legges til grunn som historisk kostnad i det nye skattesystemet ved salg kraftverk eller driftsmidler. Dette gjelder uavhengig av om kraftforetaket er organisert som et aksjeselskap eller som et forvaltningsselskap.
Aksjeselskap kan som nevnt etter gjeldende regler selge aksjer i 1996 og beskattes etter de reglene som gjelder i prosentligningen og i reglene for private foretak. Det innebærer at eierne av prosentlignede foretak kan selge deler av aksjene i 1996 uten at det ilegges inntektsskatt av eventuell gevinst. Eierne av private foretak skal etter gjeldende regler betale 28 % skatt av eventuelle aksjegevinster.
Eventuell gevinst på salg av kraftverk som gjennomføres i 1997 vil bli ilagt skatt på alminnelig inntekt og eventuell grunnrenteskatt. Fra og med 1997 vil overdragelsesbeløpet legges til grunn for avskrivningsgrunnlag og grunnlag for friinntekten, må det tilsvarende være grunnrenteskatt på gevinst ved salg av kraftverk. Hvis ikke, ville grunnrenten gjennom overdragelsen kunne bli fritatt for grunnrenteskatt.
Eventuell gevinst på salg av aksjer i 1997 vil bli skattlagt med 28 %. Salg av aksjer vil i motsetning til salg av kraftverk ikke påvirke avskrivningsgrunnlaget og grunnlaget for friinntekten. Derfor er det heller ikke behov for grunnrenteskatt på gevinsten ved aksjeslag. I det nye skattesystemet vil private og offentlige eiere likebehandles.
Kraftforetak organisert som forvaltningsbedrift kan ikke selge ut en eierandel av et kraftverk på tilsvarende måte som et aksjeselskap kan selge aksjer. Reglene om gevinstbeskatning er derfor ikke relevant for denne typen virksomhet. Departementet kan derfor ikke se at det foreligger noen form for forskjellsbehandling i forbindelse med Ot.prp.nr.10 (1996-1997).
Spørsmål nr. 7 fra Senterpartiet stortingsgruppe av 21. november vedrørende Ot.prp.nr.10 (1996-1997)
« Skal skattemotiver være en viktig drivkraft i å styre strukturutviklingen i kraftforetakssektoren? I tilfelle hvilke skatteregler ønsker regjeringa å benytte? »
Svar:
Et viktig mål med å legge om skattereglene for kraftforetak er at skattemessige motiver i minst mulig grad skal påvirke investeringene, produksjonen og organiseringen av kraftsektoren. Etter departementets syn er dette en viktig forutsetning for å utnytte ressursene best mulig. Skattemessig likebehandling var derfor et viktig mål for skattereformen 1992 og for omleggingen av skatteregelen for kraftforetak fra og med 1997.
I forbindelse med at iverksettelsen av de nye skattereglene for kraftforetak ble utsatt fra 1996 til 1997 har det oppstått særlige skattemessige motiver til f.eks. å selge kraftverk i 1996. Et viktig formål med Ot.prp.nr.10 (1996-1997) er nettopp å motvirke rene skattemotiverte salg av kraftverk mv. i 1996.