1. Innledning

Sammendrag

       I St.meld. nr. 1 (1996-1997) under pkt. 5.7.6 har departementet gjort rede for de reglene som vil gjelde ved omdannelse av kraftforetak til aksjeselskap eller likestilt selskap og sammenslutning, når kraftskattereformen trer i kraft 1. januar 1997. Omdannelse av forvaltningsbedrift til aksjeselskap som skjer etter dette tidspunkt, vil utløse realisasjonsbeskatning med mindre departementet innrømmer lempning i medhold av omdannelsesloven. Ved slikt samtykke settes det krav om at foretakets skattemessige verdier legges til grunn, slik at omdannelsen skjer med skattemessig kontinuitet.

       Departementet er ved lov av 9. juni 1961 nr. 16 (omdannelsesloven) gitt fullmakt til å fastsette forskrift om at omdannelse til nystiftet aksjeselskap ikke skal utløse beskatning når omdanningen er basert på kontinuitet med hensyn til skattemessige verdier. Hjemmelen gjelder imidlertid bare ved overføring av personlig eiet næringsvirksomhet. En stor del av kraftforetakene er kommunale og fylkeskommunale forvaltningsbedrifter, og omdanning av disse til aksjeselskap eller likestilt selskap eller sammenslutning faller således utenfor forskriftshjemmelen.

       Departementet finner ikke at det er grunn til å skille mellom foretak som er forvaltningsbedrifter og f.eks. ansvarlige selskaper. Departementet foreslår derfor at forskriftshjemmelen i omdannelsesloven utvides. Etter en utvidelse av fullmaktsloven tar departementet sikte på å utvide anvendelsesområdet i forskrift av 17. januar 1991 til å omfatte alle kraftforetak. De alminnelige vilkår i omdannelsesforskriften for slik omdannelse vil da gjelde.

       Det vises til utkast til nytt annet punktum i omdannelsesloven § 1 første ledd.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, og representanten Stephen Bråthen, er enig i at omdannelse av offentlig eide kraftforetak organisert som forvaltningsbedrift til aksjeselskap ikke skal utløse beskatning når omdannelse er basert på kontinuitet i forhold til skattemessige verdier. Offentlig eide kraftforetak omtales i lovteksten som « virksomhet drevet av fylkes- , herreds- og bykommune ». Lovteksten bør presisere at dette også inkluderer interkommunale selskap.

       Flertallet framsetter på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I lov av 9. juni 1961 nr. 16 om tillegg til lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 18. august 1911 nr. 8 (omdannelsesloven) gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Det samme gjelder ved overføring av virksomhet drevet av fylkes-, herreds- og bykommune og interkommunalt selskap til nystiftet aksjeselskap eller likestilt selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskattelovens § 1-1. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til at flertallet i denne innstilling foreslår regler som vil fjerne de skattemessige motiver knyttet til salg av kraftverk i løpet av 1996. Dette endrer ikke på de regler for skattlegging av kraftforetak som vil gjelde etter ikrafttredelse 1. januar 1997, og som blant annet innebærer skattlegging av gevinst på selgers hånd.

       Flertallet viser til Innst.O.nr.62 (1995-1996) hvor komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, la vekt på at skattemessig likebehandling mellom offentlige og private verk vil gi like konkurranseforhold og større grad av nøytralitet mellom ulike eierstrukturer og organisasjonsformer. Flertallet vil understreke at organisasjonsformen heller ikke i det nye skattesystemet er til hinder for at kraftverket kan tilby kraft til lavere pris enn markedspris. Flertallet legger til grunn at skattereglene bør stimuleres til at valg av organisasjonsform treffes ut fra samfunnsøkonomisk riktige motiver snarere enn rent skattemessige. Flertallet mener dette kan bidra til bedre ressursutnyttelse i kraftsektoren, og dermed en gunstig virkning på strømprisene over tid.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ser offentlige forvaltningsbedrifter som en framtidsrettet organisasjonsform for kraftforetak fordi forvaltningsbedriftens formål er å gi sikker leveranse av strøm til lavest mulig pris og like vilkår til abonnentene i sitt geografiske område. Formålet til et aksjeselskap er derimot å maksimere overskuddet, dvs. tjene mest mulig penger på salg av strøm. Offentlig eierskap med slik selskapsform vil derved lett fungere som en ny skatteoppkrever i strid med intensjonene for hva som skal være offentlige kraftselskapers oppgaver.

       Gjennom klargjøring av gjeldsbegrensningsregelens anvendelsesområde i denne innstilling pkt. 5.1 blir disse medlemmers grunnsyn fulgt opp ved at forvaltningsbedrifter likestilles med f.eks. aksjeselskap.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at aksjeselskap som organisasjonsform for kraftforetak kan medføre problemer. Eksemplene på en utbyttepolitikk som tapper foretakene for finansielle ressurser, og bidrar til høyere strømpriser er mange. Disse medlemmer ser en slik utvikling som uheldig. Disse medlemmer mener at kraftverk organisert som forvaltningsbedrifter vil kunne sikre en bedre langsiktig finansiell stilling for foretaket, og mere stabile priser i strømleveransene til abonnentene.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, vil peke på at den pågående omdannelsen av offentlig eide kraftverk til A/S er første trinn i en omdanningsprosess som logisk fører fram til hel eller delvis privatisering. Dette medlem ønsker å bremse eller stanse denne prosessen.

2. Overgangsregler ved salg av kraftverk i 1996

Sammendrag

       Som følge av at iverksettelsen av det nye skattesystemet ble utsatt fra 1. januar 1996 til 1. januar 1997, har det oppstått skattemessige motiver til å selge kraftverk i løpet av 1996. Årsaken er at eventuelle gevinster ved salg som gjennomføres etter 1. januar 1997 kan bli ilagt både ordinær overskuddsskatt og grunnrenteskatt, altså en marginalskatt på inntil 55 %, dvs. vesentlig høyere enn ved salg i løpet av 1996. For en potensiell selger av et kraftverk er det dermed sterke skattemessige motiver til å framskynde et eventuelt salg, slik at det kan gjennomføres i løpet av 1996.

       Motivet til å omsette kraftverk i 1996 ligger i utgangspunktet hos selgeren, fordi denne unngår (eller får sterkt redusert) skatt på gevinst ved salget. Den reduserte gevinstskatten på selgerens hånd er en fordel som kan deles mellom selger og kjøper, f.eks. ved å sette salgssummen lavere enn den ellers ville vært.

       Slike salg som her er omtalt kan også skje ved at kraftforetak selger kraftverk eller kraftverksandeler til hverandre. På denne måten kan avskrivnings- og friinntektsgrunnlaget økes for dermed å redusere den framtidige skatten. Dette kan være rene skattebesparende transaksjoner, ved at salget ellers ikke ville ha funnet sted. Dette er en utilsiktet virkning.

       Disse skattemessige motivene er et overgangsproblem knyttet til salg i 1996. Med de nye skattereglene vil selgeren bli ilagt inntekts- og grunnrenteskatt på eventuelle gevinster ved salg av kraftverk, men kjøperen kan legge til grunn anskaffelsesverdien i sitt avskrivnings- og friinntektsgrunnlag. Den skattemessige behandlingen av selger og kjøper vil dermed være symmetrisk, slik at det ikke oppstår noen skattemessige motiver for salg av kraftverk.

       Videre berører dette bare salg av selve kraftverket og ikke salg av aksjer. Her vil det gjelde vanlige regler for aksjegevinstbeskatning.

       Også hensynet til å sikre skattemessig likebehandling av salg og omdannelser tilsier en endring i overgangsreglene for salg i 1996.

       Departementet anser det som uheldig at skattereglene skal gjøre det særlig lønnsomt å framskynde eventuelle beslutninger om å selge kraftverk i løpet av 1996. Departementet antar at det heller ikke er tilsiktet at det som følge av Stortingets vedtak om å utsette iverksettelsen av skattesystemet, skal oppstå særskilte skattemessige motiver til å selge kraftverk i 1996. Dersom det av skattemessige årsaker hadde blitt foretatt mange salg i løpet av 1996, ville også de vedtatte reglene for blant annet grunnrenteskatten blitt uthulet.

       Departementet anser det også som uheldig dersom realisasjon ved salg i 1996 som hovedregel skulle gi høyere skattemessige inngangsverdier på driftsmidlene enn det som gjelder ved realisasjon i form av omdannelser, fusjon eller fisjon. Salg i løpet av 1996 med skattefrihet kan dessuten medføre press mot reglene for gevinstbeskatningen som inntrer etter 1. januar 1997.

       Departementet foreslår derfor at overgangsregelen til § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd endres, slik at driftsmidlenes anskaffelsesverdier i det selgende foretaket legges til grunn som historisk kostnad for kjøperen også ved andre former for realisasjon av kraftverk enn omdannelse, fusjon eller fisjon av kraftforetak i løpet av 1996. Det vises til utkast til bokstav A nr. 1 i overgangsregelen. En slik bestemmelse vil fjerne de skattemessige motivene knyttet til salg av kraftverk i løpet av 1996, ved at det ikke er mulig for kjøperen å velge overdragelsessummen i 1996 som historisk kostnad i den skattemessige åpningsbalansen. Dette vil dessuten medføre en skattemessig likebehandling mellom salg og omdannelse av kraftforetak.

       En ny overgangsregel foreslås gjort gjeldende for overdragelser i henhold til bindende avtale som er inngått i perioden fra 4. oktober til 31. desember 1996. En unngår dermed å ramme disposisjoner som er gjennomført før det ble varslet i finanstalen at departementet ville komme med forslag til en slik endring.

Komiteens merknader

Skattereglene

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, er enig i at skattereglene ikke skal ha som virkning at salg av offentlig eide kraftforetak framskyndes; verken i løpet av 1996 eller senere. Det er etter flertallets syn en utilsiktet virkning av de endrede regler for kraftverksbeskatning som ble vedtatt av Stortinget i juni 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener at skatteregelen som angår salg av offentlig eide kraftforetak eller aksjer i slike selskap ikke skal innebære virkemidler som framskynder salg i 1996 eller seinere.

       Komiteen mener at skattereglene i utgangspunktet skal være nøytrale i forhold til selskapsform og at regelverket ikke skal være egnet til å utløse skattemotiverte disposisjoner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse mener likevel at i en samfunnsmessig viktig sektor som kraftproduksjon og -distribusjon kan det åpnes for skatteregler som favoriserer offentlig eide kraftforetak i forhold til privat eide kraftforetak. Det motsatte kan ikke aksepteres.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, er videre enig i at realisasjonsmåten ikke skal utløse forskjeller i gevinstbeskatningsreglene og vil støtte forslag som forhindrer at realisasjon av driftsmidler skattlegges annerledes enn realisering ved omdannelse, fisjon eller fusjon. Hvis selger av kraftforetak eller driftsmidler (herunder realisasjon ved omdannelse) ikke skattlegges for gevinst, bør kjøper få historisk kost som sin åpningsbalanse. Hvis selger derimot skattlegges for sin realisasjonsgevinst, bør kjøper få adgang til å aktivere sin kjøpesum. Dette sikrer symmetri i systemet og forhindrer skattemotiverte salg.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at skattlegging av gevinst motvirker salg av offentlig eide kraftverk fordi selger må betale skatt på gevinsten og derved sitter igjen med mindre overskudd etter salget. Når gevinstskatt for selger kombineres med kjøpers rett til å aktivere kjøpesummen reduseres skatteinntektene til det offentlige fordi de skattemessige inngangsverdier som regel blir høyere for kjøper enn de var for selger.

       Disse medlemmer viser til at dette er systemet fra og med 1. januar 1997 i henhold til den nylig vedtatte kraftskattereformen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til merknader i Innst.O.nr.62 (1995-1996) hvor flertallet gikk inn for at de skattemessige åpningsbalanser for offentlig eide kraftforetak skulle fastsettes i samsvar med prinsippet om gjenanskaffelsesverdi for driftsmiddelet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at Stortinget vedtok ikrafttredelse med virkning fra inntektsåret 1997 i stedet for med virkningen fra 1996 slik departementet foreslo. Dette medførte enkelte redaksjonelle endringer i forslaget til overgangsregler for beregning av skattemessig åpningsbalanse. Stortinget sluttet seg imidlertid til departementets prinsipielle syn. Flertallet viser til at departementet nå foreslår at overgangsregelen, jf. forslag til § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd endres, slik at driftsmidlenes anskaffelsesverdier i det selgende foretaket legges til grunn som historisk kostnad for kjøperen også ved andre former for realisasjon av kraftverk enn omdannelse, fusjon eller fisjon i løpet av 1996. Flertallet viser til at dette vil fjerne skattemessige motiver knyttet til salg av kraftverk i løpet av 1996 ved at det ikke er mulig for kjøperen å velge overdragelsessummen i 1996 som historisk kostnad. Videre vil skattemessig likebehandling mellom salg og omdannelse av kraftforetak oppnås.

       Flertallet slutter seg på denne bakgrunn til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse finner det bemerkelsesverdig at Regjeringen i proposisjonen verken drøfter eller foreslår tiltak som knytter seg til selgers skattemessige forhold. Det tilsiktede mål med proposisjonen er å redusere skattemotiverte, forserte salg av kraftforetak. Det mest nærliggende og logiske er da å rette tiltakene mot selger.

       Disse medlemmer viser til at hovedproblemet med de skattemotiverte salg av kraftforetak som er prosentlignet i dag er at selger slipper skatt på gevinsten hvis salget skjer før årsskiftet. Regjeringen søker å løse dette ved å regulere forhold på kjøpers hånd. Ved å redusere de fordeler kjøper får (ikke-adgang til å aktivere kjøpesummen) antar disse medlemmer at Regjeringens idé er at kjøper ikke vil være villig til å tilby like høy kjøpesum - og at dette i sin tur vil dempe selgers motiv for å selge. Dette er en indirekte og i sin konsekvens lite virkningsfull angrepsmåte fordi salg besluttes av selgeren (som i dag har skattefrihet for gevinsten) og endringsforslaget fra Regjeringen knytter seg bare til kjøpers forhold. I tillegg har Regjeringens forslag liten effekt fordi kjøper vil uansett om forslaget blir vedtatt ha adgang til å erstatte selgers historiske kost som sin skattemessige inngangsverdi med NVE-bestemte gjenanskaffelsesverdier etter 1. januar 1997. Det vises i den forbindelse til Finansdepartementets brev til Senterpartiets stortingsgruppe av 5. desember 1996. Gjenanskaffelsesverdier vil som regel være vesentlig høyere enn selgers historiske kost og effekten på kjøpers bud blir derfor mindre enn forventet og skattemotivet for forserte salg i 1996 er derved fortsatt i høy grad tilstede. Disse medlemmer viser i tillegg til at Regjeringens forslag verken drøftet eller inneholdt forslag til regulering av salg der kjøper er privat eiet (regnskapslignet i dag) og viser i den forbindelse til at ethvert tiltak som knyttes til kjøpers forhold i denne sak selvfølgelig må omfatte også tilfelle der kjøper er privat eiet. Regjeringens forslag vil gi en klar konkurransefordel for alle private kjøpere av kraftforetak, dvs. en kraftig stimulans til privatisering.

       Denne fra Regjeringa tilsikta skattemotiverte virkning er oppsiktsvekkende når formålet med hele denne odelstingsproposisjonen skulle være å ta vekk skattemessige motiver for salg i 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det beste system er at gevinsten skattlegges på selgers hånd ved enhver form for realisasjon av kraftverksformuen og samtidig at kjøper får rett til å aktivere kjøpesummen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at departementets forslag ikke vil ha den uttalte effekt. Det er uttrykt verbal politisk enighet om at det er viktig å redusere omfanget av skattemessig motiverte, forserte salg før årsskiftet 1996-97. Disse medlemmer mener at oppfyllelsen av dette politiske mål krever regulering av selgers skattemessige forhold og vil fremme forslag om skattlegging av gevinst på selgers hånd for salg av kraftforetak og for salg av aksjer og andeler i kraftforetak som det er inngått bindende avtale om i perioden 4. oktober - 31. desember 1996. Dette forslaget vil innebære en skattesats på 28 % av gevinsten ved salg av aksjer og andeler, og inntil 55 % av gevinsten ved salg av kraftforetak på selgers hånd. Satsen for kraftforetak er avhengig av det beregnede grunnrenteskattelementet i gevinstskatten. Kjøper skal ha aktiveringsrett for kjøpesummen. Det blir derved de samme regler for perioden 4. oktober - 31. desember 1996 som vedtatte regler for gevinstbeskatning og aktivering av kjøpesum fra og med 1. januar 1997.

       Disse medlemmer viser til brev fra finansdepartementet til Senterpartiets stortingsgruppe av 6. desember 1996 der det er gitt lovteknisk bistand for å innføre de vedtatte regler for gevinstbeskatning fra og med 4. oktober 1996 i stedet for fra 1. januar 1997.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til ny bokstav D i overgangsreglene til skatteloven § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd:

« Overgangsreglene til skatteloven § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd bokstav D skal lyde:

       Gevinst ved realisasjon av driftsmidler, aksjer eller andeler i prosentliknet kraftforetak i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996 er skattepliktig inntekt. Ved realisasjon av driftsmidler i prosentliknede og regnskapsliknede kraftanlegg i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996 skattlegges gevinst beregnet etter bestemmelsene i skatteloven § 19 A-4 nr. 6 slik den lyder fra og med 1. januar 1997 som grunnrenteinntekt. Når driftsmidler i prosentliknede kraftanlegg eller aksjer eller andeler i prosentliknet kraftforetak er realisert i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996, fastsettes skattemessig inngangsverdi for driftsmidlene i kraftforetaket pr. 4. oktober 1996 etter bestemmelsene i bokstav A. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at en enstemmig komité i Innst.O.nr.62 (1995-1996) gikk inn for at inngangsverdien på aksjer i selskap som har vært prosentlignet eller helt eller delvis skattefritt, skal settes til aksjens forholdsmessige andel av selskapets skattemessige verdier slik de er fastsatt etter overgang til regnskapsligning. Dette muliggjør skattlegging av aksjegevinster på selgers hånd. Dette forutsetter imidlertid at det er fastsatt en åpningsbalanse for verk som nå er prosentlignet, slik at en markedsverdi av selskapet kan beregnes. Flertallet viser til at Stortinget vedtok ikrafttredelse av de nye reglene for beskatning av kraftverk med virkning fra inntektsåret 1997. En framskynding av denne reformen med virkning fra 4. oktober 1996 vil medføre at inngåtte kontrakter om salg etter 4. oktober 1996, da nye skatteregler ble varslet, blir stilt overfor nye rammebetingelser. Flertallet mener dette er uheldig ut fra hensynet til stabilitet i de skattemessige rammebetingelsene.

       Flertallet viser til at departementet i proposisjonen foreslår endring i overgangsregelen § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd slik at de skattemessige motiver knyttet til salg av kraftverk i løpet av 1996 fjernes. Endringen innebærer at det ikke er mulig for kjøperen å velge overdragelsessummen i 1996 som historisk kostnad i den skattemessige åpningsbalansen. Flertallet viser til at dette også vil føre til skattemessig likebehandling mellom salg og omdannelse av kraftforetak.

       Flertallet slutter seg på denne bakgrunn til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse finner det avklarende at flertallet vil oppmuntre til skattemotiverte salg av aksjer i 1996 ved at disse aksjesalg ikke gevinstbeskattes i 1996, noe de ville blitt i 1997. Disse medlemmer legger til grunn at partene i inngåtte kontrakter fra 4. oktober 1996 og fram til i dag har tatt hensyn til skattemessige lovendringer som er til behandling.

       For øvrig vil disse medlemmer påpeke at flertallets standpunkt legger veien åpen for å inngå nye skattemotiverte kontrakter for salg av aksjer o.l. fra dags dato til 31. desember 1996.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er riktig å legge seg på strengest mulig praksis for å unngå skattemotiverte salg av aksjer i 1996. Disse medlemmer går på denne bakgrunn inn for å innføre 28 % gevinstbeskatning for salg av aksjer i kraftforetak i henhold til kontrakter etter 4. oktober 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil fremme følgende forslag:

       « Det innføres 28 % gevinstbeskatning for alle salg av aksjer o.l. i kraftforetak i henhold til bindende inngåtte kontrakter etter 4. oktober 1996. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser at til finansministeren i brev til Senterpartiets stortingsgruppe av 5. desember 1996 påpeker at overgangsreglene til § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd bokstav A kun omfatter salg av kraftverk der kjøperen er prosentlignet i 1996, og at det følgelig kan være behov for en endring også av overgangsreglenes bokstav B dersom de skattemessige motivene til å selge kraftverk i 1996 skal nøytraliseres også i tilfeller hvor selgeren er prosentlignet og kjøperen er regnskapslignet.

       Flertallet tar dette til etterretning og fremmer følgende forslag:

« Overgangsreglene til skatteloven § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd bokstav B skal lyde:

       Eier av kraftforetak som har vært regnskapslignet, kan kreve at det som ny skattemessig verdi for driftsmidler i kraftverk fra og med inntektsåret 1997 legges til grunn inngangsverdi fastsatt etter bestemmelsene i bokstav A nr. 1 første ledd. Slikt krav må fremsettes innen selvangivelsesfristen for inntektsåret 1997. Dersom eier av kraftforetak som har vært regnskapslignet og som har ervervet driftsmidler i kraftanlegg ved bindende avtale i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996, ikke velger at skattemessig verdi for disse driftsmidler fastsettes etter bestemmelsene i bokstav A nr. 1 første ledd, skal avhenderens anskaffelsesverdi regnes som anskaffelsesverdi for driftsmidlene. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse konstaterer at de lovendringer som ble vedtatt i juni 1996 har virket som en « motor » som har framskyndet salg av kommunalt eller fylkeskommunalt eide kraftverk. Lovendringene som var påstått å være « nøytrale » i forhold til eierskap og selskapsform, har dermed hatt som viktigste virkning at de har dratt i gang første etappe i en storstilt privatiseringsprosess. Dette medlem konstaterer at de lovendringer som Regjeringa nå foreslår ikke fjerner den skattemessige fordelen på selgers hånd ved å gjennomføre salg før 1. januar 1997. De lovendringer som foreslås for kjøpers vedkommende, vil riktignok få en indirekte virkning for selger, ved at de kan føre til at salgssummene blir lavere. Men den skattemessige fordelen ved å selge før 1. januar 1997 består. Dette medlem konstaterer derfor at det nye kraftskattregimet fortsatt inneholder en kraftig oppfordring til å gjennomføre salg før nyttår og viser til det forslag dette medlem har fremmet i Dok.nr.8:05 (1996-1997).

3. Fastsettelse av gjenanskaffelsesverdier for driftsmidler i kraftverk

Sammendrag

       Reglene for å fastsette skattemessige åpningsverdier for driftsmidler i kraftanlegg framgår av overgangsreglene til skatteloven § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd. Etter disse bestemmelsene kan kraftforetakene kreve at de skattemessige inngangsverdiene fastsettes på grunnlag av driftsmidlenes gjenanskaffelsesverdier, som skal beregnes av Norges vassdrags- og energiverk (NVF) på grunnlag av tekniske data om kraftverket og NVEs kostnadsgrunnlag for energiverk, jf. overgangsreglene bokstav A nr. 1 og bokstav B.

       Etter departementets vurdering er det behov for at ordlyden i overgangsbestemmelsene presiseres, slik at det klart framgår at kraftforetakene kun kan kreve verdsettelse på grunnlag av gjenanskaffelsesverdi etter NVEs metode for særskilte avskrivbare fysiske driftsmidler i selve kraftverket. Endringen vil bare ha betydning for overgangsordningen til et nytt skattesystem for kraftforetak, og ikke for de permanente reglene i det nye systemet. Verdsettelse etter NVEs metode vil etter dette ikke være aktuelt for andre typer driftsmidler enn det som kan karakteriseres som særskilte driftsmidler i selve kraftverket.

       Verdsettelse på grunnlag av gjenanskaffelsesverdi skal heller ikke kunne kreves for driftsmidler av immateriell karakter, herunder fallrettigheter. Dette ville ellers ført til en utilsiktet uthuling av reglene om skatt på grunnrenteinntekt.

       For driftsmidler som dermed ikke skal kunne verdsettes utfra gjenanskaffelsesverdier, fastsettes inngangsverdiene i tidligere prosentlignede kraftforetak på grunnlag av anskaffelsesverdi, eventuelt forsikringsverdi pr. 1. januar 1996, jf. overgangsreglene bokstav A nr. 3. For slike driftsmidler i tidligere regnskapslignede kraftforetak videreføres de etablerte skattemessige verdier.

       Det vises til utkast til bokstav A nr. 1 i overgangsregel til skatteloven § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til overgangsregelen til § 19 e, § 26 c og § 136 andre ledd bokstav A nr. 1 første ledd.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst.O.nr.62 (1995-1996) sluttet seg til at den skattemessige åpningsbalansen for offentlig eide kraftforetak skal fastsettes i samsvar med gjenanskaffelseskostnad beregnet etter en metode utarbeidet av NVE. I departementets omtale av denne metoden i Ot.prp. nr. 23 (1995-1996) heter det:

« I NVEs metode beregnes alle betydelige anleggsdeler ut fra størrelse og enhetspriser. For enkelte mindre kostnadsbærere der det er vanskelig å tallfeste kostnadsgrunnlaget, er det av praktiske hensyn utarbeidet påslagsfaktorer til erstatning for nøyaktige beregninger. Disse påslagsfaktorene er utarbeidet ut fra gjennomsnittsanlegg, og er tenkt brukt for alle kraftverk.

Av praktiske grunner gis det også sjablonmessige påslag for kostnader til administrasjon og prosjektering av utbyggingen, samt for skjønn og erstatninger. Påslagsfaktoren for administrasjon og prosjektering skal dekke administrasjon lokalt (oppmåling, grunnundersøkelser, planlegging, byggeledelse og kvalitetskontroll), administrasjon sentralt og fri kraft til entreprenør. Tillegg for skjønn og erstatninger omfatter utgifter til grunnerverv, landskapspleie/tiltak, terskler, fisketrapper, magasinrydding, fond og ytelser til kommunene. Det gis også et generelt påslag for uforutsette utgifter ved utbyggingen. Derimot gis det ikke tillegg for ekstra store påkostninger av mer kvalitetsmessig eller estetisk karakter, f.eks. store fjellhaller, glatte fjelloverflater og kostbare portalbygg. »

       Flertallet viset til at kostnadsgrunnlaget som fremkommer etter NVEs metode omfatter bare driftsmidler i selve kraftverket. Flertallet viser til at adgangen til å kreve gjenanskaffelsesverdi som inngangsverdi også må omfatte f.eks. anleggsveier, kaianlegg, broer, taubaner o.l. som er en del av kraftverket. Flertallet viser til at Stortinget sluttet seg til at avskrivningsgrunnlaget for driftsmidler i kraftverket kan fastsettes til gjenanskaffelsesverdien fratrukket akkumulerte avskrivninger. Dette beløpet skal gi uttrykk for markedsverdien knyttet til driftsmidlene i kraftproduksjonen. Flertallet vil presisere at dette også gjelder overgangsbestemmelsene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse er enig i at ordlyden i overgangsbestemmelsen må presiseres, slik at det klart framgår at kraftforetakene kun kan kreve verdsettelse på grunnlag av gjenanskaffelsesverdi etter NVEs metode for særskilte avskrivbare fysiske driftsmidler i sjølve kraftverket. Disse medlemmer er også enig i at verdsettelse på grunnlag av gjenanskaffelsesverdi heller ikke skal kunne kreves på grunnlag av immateriell karakter; herunder fallrettigheter.

4. Forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord

Sammendrag

       Stortingsrepresentant Erling Folkvord har 9. oktober 1996 fremsatt følgende forslag:

« Vedtak til lov om inntil videre å utsette ikrafttredelse av lov av 28. juni 1996 nr. 41 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

I.

       I lov av 28. juni 1996 nr. 41 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

II. Ikrafttredelse oppheves.

II.

       Denne lov trer i kraft straks. »

       I begrunnelsen for forslaget pekes det på viktigheten av at eventuelle omdanninger av kraftselskap bør forberedes på en seriøs måte.

       Det vises til at Regjeringen opplyste at den nye loven om kraftverksbeskatning er « nøytral » i forhold til kraftselskapets organisasjonsform. Skattereglene skulle nå bli slik at de ikke favoriserer den ene selskapsform framfor den andre.

       Men tre måneder før loven trer i kraft ser vi at den allerede har begynt å virke i praksis. Den nye skatteloven er nå et « lokomotiv » som drar i gang privatisering av offentlig eide kraftverk. En rekke kommuner og fylkeskommuner er i ferd med å vedta en skattemotivert første etappe i privatiseringen av kraftverk som til sammen er verdt mange milliarder kroner. Kraftskatteloven er årsak til at vi høsten 1996 opplever den hittil største privatiseringsbølgen innen kommunal og fylkeskommunal virksomhet i Norge.

       Forslagsstilleren mener at samfunnsressursen vannkraft blir tilrettelagt for privatisering på rekordtid. Nærings- og energidepartementet har opplyst til Aftenposten 25. september 1996 at departementet venter ti saker om omdanning av offentlige energiverk til aksjeselskap i løpet av høsten. Flere av sakene inkluderer at eksterne eiere kommer inn.

       Hvis salg til et nydannet A/S skjer etter 1. januar 1997, må det betales høy skatt av salgsgevinsten, mens gevinsten vil være skattefri før den nye kraftskatteloven trer i kraft. De kommuner eller fylker som omgjør kraftverket til aksjeselskap etter 1. januar 1997, blir dermed ilagt en betydelig straffeskatt, sammenliknet med dem som er raskt ute. Et slikt salg av kraftverk fra kommune eller fylke og til et A/S er dessuten konsesjonspliktig. For å få konsesjonssøknaden behandlet i tide, må den være i Nærings- og energidepartementet før 1. november 1996. Dette betyr at kommuner og fylker bare har få uker til rådighet for å få avklart alle spørsmål om verdifastsettelse og valg av framtidig selskapsstruktur.

       Det ligger an til at kommunale beslutninger i milliardklassen avgjøres under tidspress uten at det er mulig å få en seriøs klarlegging av de økonomiske konsekvensene.

       Forslagsstilleren viser også til at Bergen formannskap 2. oktober 1996 vedtok å be Stortinget om å utsette kraftskattelovens ikrafttredelse.

       Det pekes videre på at Rød Valgallianse var og er uenig i både de markedsliberale prinsippene energiloven er bygd på, og det alt vesentlige av den nye loven om kraftskatt. De mange utspill fra ulikt politisk hold de siste ukene, viser dessuten at det er en økende forståelse for at det ikke bør gjennomføres irreversible endringer i eierstruktur m.m. før en har hatt en full gjennomgang av hvordan energiloven av 1990 virker og hvordan den bør endres. Derfor er det helt utilstrekkelig om det bare gjøres en endring i kraftskattelovens overgangsregler, f.eks. slik at fristen for skattefri omdanning til A/S forlenges litt. Det eneste forsvarlige nå er å utsette den nye kraftskattelovens ikrafttredelse. Dette kan gjøres ved å vedta en utsettelse inntil videre, slik som i dette forslaget, eller det kan alternativt fattes vedtak om en tidsbegrenset utsettelse.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til sine merknader i denne innstillingen for å forhindre skattemotiverte tilpasninger slik at loven kan iverksettes fra 1. januar 1997 som forutsatt.

       Flertallet viser til at stortingsrepresentant Erling Folkvords Dok.nr.8-forslag behandler to forhold utover dette; spotmarkedsprisen som grunnlag for skattlegging av kraftforetak og skattemotivert nedtapping av vannmagasiner før årsskiftet 1996-97.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til Innst.O.nr.62 (1995-1996) hvor komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse uttalte:

« Flertallet er enig i departementets forslag om at spotprisene, men med unntak i nærmere definerte tilfeller (...) multiplisert med produksjonstallene legges til grunn for beregning av takserte brutto salgsinntekter. »

       Videre uttalte flertallet:

« ... skattegrunnlaget for grunnrenteskatten med normerte salgsinntekter som tar utgangspunkt i spotmarkedspriser, uavhengig av den avtale om pris som er inngått for den aktuelle kraften, vil innebære at selskapet får en effektiv beskatning av grunnrenten. Kraftverkene vil med dette forslaget skattlegges for en inntekt som i flere tilfeller vil overstige den faktiske.

Det er etter flertallets syn korrekt at spotprisen legges til grunn for beregning av grunnrente. Eksempelvis vil da spotprisen ta hensyn til at en kostbar utbygging kan øke produksjonen relativt mye i perioder hvor prisen på kraft er høy, og til at langsiktige kontrakter er inngått ut fra forventninger om en gjennomsnittlig spotpris. Spotprisen er i tillegg en lett observerbar størrelse.

Flertallet vil understreke at grunnrenten opptjenes i det enkelte verk, og at dette bør reflekteres i skattesystemet. Flertallet viser til at kraftverk som leverer kraft på andre vilkår enn markedspris har overført grunnrente fra kraftverket til kraftkunden. Legger man til at alle inntekter skal komme til beskatning, tilsier dette at det legges en grunnrenteskatt på kraftverket basert på spotpris. »

       Dette flertallet viser til at flertallet tok hensyn til industriens behov for sikker levering av kraft ved at visse industrikontrakter skal beregnes til kontraktspriser.

       Flertallet ser at man ved å legge spotpris til grunn vil ha et motiv til å selge mindre kraft til underpris til ordinære kunder. Dette flertallet kan imidlertid ikke se at dette entydig vil trekke i retning av økte strømpriser. Økt tilfang av strøm til markedspris kan medføre at en større del av etterspørselen kan dekkes på ordinære vilkår, og at dette dermed medfører lavere priser på strøm. Flertallet mener videre det er kortsiktig å tilpasse skattesystemet til normale fluktuasjoner i kraftpriser, f.eks. som følge av nedbørsforhold. Hensynet til planlegging for kraftprodusenter, kraftkunder og skattekreditorer tilsier at skattesystemet i størst mulig grad holdes stabilt over tid. Usikkerhet omkring skattesystemet kan medføre at investeringene i kraftsektoren går ned, noe som vil virke prisdrivende på strøm over tid gjennom at tilfanget på ny kraft reduseres.

       Flertallet viser til at Stortinget vedtok som hovedregel at spotprisen skal beregnes på bakgrunn av årets spotmarkedspriser pr. time multiplisert med faktisk produksjon ved verket i de tilhørende tidsavsnitt. Flertallet viser til at beregningen av spotprisen vil være avgjørende for beregning av det enkelte kraftforetaks skattegrunnlag. Flertallet vil be departementet vurdere om den vedtatte beregningsmåten fungerer etter hensikten, og eventuelt komme tilbake til Stortinget med dette.

       Flertallet vil på denne bakgrunn gå imot Dok.nr.8:05 (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil vise til at dersom beskatningen baserer seg på annet enn faktiske priser vil det være et skattemotiv til å øke strømprisene når de kortsiktige børsbestemte priser er høyere enn avtalte priser til abonnentene. Ved nedgang i børsprisene, vil dette i langt mindre grad føre til reduksjon i strømprisene.

       Disse medlemmer vil peke på at dette er en tilsiktet virkning i et langsiktig perspektiv for energimarkedet der Regjeringens overordnede mål er internasjonalisering av dette markedet. Dette vil innebære at norske naturgitte konkurransefortrinn i forhold til utlandet vil falle bort. Disse medlemmer vil be om at Regjeringen sørger for at private husholdninger og andre strømabonnenter og kraftforetakene blir informert om denne virkningen av de endringer av skattereglene som ble vedtatt i juni 1996 snarest.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser for øvrig til sine merknader i Innst.O.nr.62 (1995-1996) hvor Senterpartiet og Rød Valgallianse gikk inn for at faktiske priser uansett skulle danne grunnlag for skattlegging av kraftforetak.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst.O.nr.62 (1995-1996) der disse medlemmer gikk imot å legge spotmarkedsprisen til grunn som normpris. Disse medlemmer foreslo å legge faktiske priser til grunn ved beregning av grunnrenteskatten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at inntektsbeskatningen av kraftforetak for 1996 og 1997 innebærer en forskjell i skattebyrde på inntil 55 %, avhengig av eierskap og lønnsomhet i kraftforetaket. Dette gir et sterkt skattemotiv til å tappe vannmagasinene i skatteåret 1996 for å beholde en større del av inntektene i foretaket. Dette er en uønsket virkning av endringene i skattesystemet. Disse medlemmer kan ikke se at dette kunne vært avverget når kraftforetakenes eiere ble kjent med de vedtatte, nye skattereglene for 1997 i juni 1996. Denne skatteendringen er med stor sannsynlighet en medvirkende årsak til dagens lave magasinfyllinger. Situasjonen kan, etter disse medlemmers mening, kun løses ved at det offentlige tar tilbake den overordnede kontroll med og myndighet over vannreservoarene for å sikre en samfunnsmessig optimal forvaltning av vannkraftressursene, herunder tilfredsstillende tørrårssikring.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til at det av Stortinget vedtatte regelverk bør iverksettes med de modifikasjoner som er behandlet i denne innstilling som forutsatt pr. 1. januar 1997. Utsettelse vil bare åpne for ytterligere skattemessig posisjonering og planlegging fra aktørene i markedet, noe som vil være i strid med de mål Stortinget har satt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer gikk imot de lovendringer som har skapt de bekymringsverdige forhold representanten Erling Folkvord peker på og disse medlemmer slutter seg i hovedtrekk til den kritikk han har reist i Dok.nr.8:05 (1996-1997). Disse medlemmer finner likevel ikke at det vil avhjelpe situasjonen om ikrafttredelsen av de endringer Stortinget har vedtatt, og som disse medlemmer på en rekke sentrale punkter stemte imot, utsettes.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse vil peke på at lovendringene som ble vedtatt allerede har hatt sin virkning, ved å framskynde salg av kraftforetak. De små endringer som nå foreslås vil verken stanse eller bremse denne prosessen nevneverdig, men det er sannsynlig at overdragelsessummene kan bli noe lavere.

       Disse medlemmer viser til det snart fullførte salget av lysverkene i Bergen, fra Bergen kommune til Bergenhalvøens kommunale kraftselskap (BKK). Dette salget er langt mer enn en endring fra kommunalt til interkommunalt eierskap. Med hurtigtogsfart gjennomføres nå en ny selskapsstruktur der virksomheten i BKK blir lagt ut til fire nystiftede aksjeselskaper der toppadministrasjonen i BKK skal ha flertall i selskapsstyrene. De som er pådrivere for å innføre denne nye selskapsstrukturen påberoper seg at en slik struktur er nødvendig for å imøtekomme det som sies å være krav fra departementet og/eller NVE. Samtidig påberoper de seg nødvendigheten av å få alt på plass senest 31. desember 1996 for å innkassere gevinsten ved salg etter gamle skatteregler. Resultatet er at en ny selskapsstruktur innføres uten at det blir tid til en åpen politisk debatt. Denne nye selskapsstrukturen er laget for at de « nye » virksomhetene helt og fullt skal kunne operere som fleksible, markedstilpassede bedrifter som kun tar bedriftsøkonomiske hensyn. Når beslutninger skal tas, er de folkevalgte i eierkommunene henvist til publikumsplass i BKKs representantskap og styre. Den nye selskapsstrukturen - som tømmer BKK for oppgaver og virksomhet - ble vedtatt i BKKs styremøte 6. desember 1996. Representantskapet i BKK, der folkevalgte fra eierkommunene møter, får avgjørelsen tilsendt til orientering. At eierskapet fortsatt i en kortere eller lengre tid vil være kommunalt/interkommunalt, får mindre betydning, ettersom selskapene nå blir organisert slik at de skal operere i markedet på samme måte som andre A/S-er. Sånn sett er høstens omdannelse av lysverkene i Bergen en parallell til omdannelsen av Televerket til Telenor A/S med tilhørende underskog av datter- og datterdatterselskaper som i sin markedsopptreden ikke skiller seg vesentlig fra Netcom o.l. Dette innebærer at eierkommunene i BKK mister råderetten både over milliardverdiene i kraftverkene og over den pengestrømmen som virksomheten skaper.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser derfor til at den argumentasjonen som er lagt fram i Dok.nr.8:05 (1996-1997) fortsatt har gyldighet og fremmer følgende forslag:

       « Vedtak til lov om inntil videre å utsette ikrafttredelse av lov av 28. juni 1996 nr. 41 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

I.

       I lov av 28. juni 1996 nr. 41 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

II. Ikrafttredelse oppheves.

II.

       Denne lov trer i kraft straks. »

5. Andre tema tatt opp under komiteens behandling

5.1 Gjeldsbegrensningsregelens anvendelsesområde

       Komiteen viser til at gjeldsbegrensningsregelens anvendelsesområde er regulert i skattelovens § 19 A-1 Særregler ved beskatning av offentlig eide kraftverk. Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst.O.nr.62 (1995-1996) sluttet seg til at pkt. 2 i nevnte bestemmelse, som omhandler gjeldsbegrensning, skal gjelde virksomhet som går ut på produksjon, overføring, distribusjon eller omsetning av vannkraft og som drives av stat, kommune eller fylkeskommune. Videre gjelder bestemmelsen aksjeselskap, andelslag eller annen sammenslutning hvor staten, kommuner eller fylkeskommuner direkte eller indirekte eier minst to tredeler av aksjene eller andelene. Komiteen vil peke på at dette også innebærer at forvaltningsbedrifter omfattes av regelen.

       Komiteen viser til at dette innebærer at offentlig eide kraftforetak organisert som f.eks. aksjeselskap og offentlig eide kraftforetak organisert som forvaltningsbedrifter likebehandles. Derved skal også gjeldsbegrensningsregelen på 70 % gjelde for forvaltningsbedrifter. På denne bakgrunn er det ikke behov for endring av lovteksten.

5.2 Kommunenes videresalg av konsesjonskraft til egne innbyggere

       Komiteen legger til grunn at konsesjonskraft er vederlag utbyggingskommunen mottar for de inngrep utbygging av kraftproduksjon har medført. Dessuten regnes ifølge Kommunaldepartementets regnskapsforskrifter kommunens inntekter fra konsesjonskraft som skatteinntekt. Konsesjonskraft er et definert volum som leveres til en gitt pris. Den gevinst som kommunen eventuelt får ved videresalg til egne innbyggere eller eget kraftverk eller andre, skal derfor ikke utløse skatteplikt.

       Komiteen foreslår på denne bakgrunn følgende utforming i skattelovens § 26 første ledd bokstav c:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 26 første ledd bokstav c skal lyde:

       c. Fylkes-, herreds- og bykommuner, for så vidt angår eiendommer og innretninger innen kommunens område. Dette gjelder likevel ikke inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av elektrisk kraft, utover omsetning av konsesjonskraft. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder om fordeling av inntekter og utgifter mellom den skattefrie og den skattepliktige del av kraftomsetningen. Fylkes-, herreds- og bykommuner er ikke skattepliktige for formue i kraftforetak. »

6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse:

Forslag 1

Overgangsreglene til skatteloven § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd bokstav D skal lyde:

       Gevinst ved realisasjon av driftsmidler, aksjer eller andeler i prosentliknet kraftforetak i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996 er skattepliktig inntekt. Ved realisasjon av driftsmidler i prosentliknede og regnskapsliknede kraftanlegg i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996 skattlegges gevinst beregnet etter bestemmelsene i skatteloven § 19 A-4 nr. 6 slik den lyder fra og med 1. januar 1997 som grunnrenteinntekt. Når driftsmidler i prosentliknede kraftanlegg eller aksjer eller andeler i prosentliknet kraftforetak er realisert i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996, fastsettes skattemessig inngangsverdi for driftsmidlene i kraftforetaket pr. 4. oktober 1996 etter bestemmelsene i bokstav A.

Forslag 2

       Det innføres 28 % gevinstbeskatning for alle salg av aksjer o.l. i kraftforetak i henhold til bindende inngåtte kontrakter etter 4. oktober 1996.

Forslag fra Rød Valgallianse:

Forslag 3

Vedtak til lov om inntil videre å utsette ikrafttredelse av lov av 28. juni 1996 nr. 41 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

I.

       I lov av 28. juni 1996 nr. 41 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

II. Ikrafttredelse oppheves.

II.

       Denne lov trer i kraft straks.

7. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slike

vedtak:

A.

vedtak til lov

om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I.

§ 26 første ledd bokstav c skal lyde:

       c. Fylkes-, herreds- og bykommuner, for så vidt angår eiendommer og innretninger innen kommunens område. Dette gjelder likevel ikke inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av elektrisk kraft, utover omsetning av konsesjonskraft. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder om fordeling av inntekter og utgifter mellom den skattefrie og den skattepliktige del av kraftomsetningen. Fylkes-, herreds- og bykommuner er ikke skattepliktige for formue i kraftforetak.

Overgangsregel til § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd bokstav A nr. 1 skal lyde:

       1. Inngangsverdi for avskrivbare fysiske driftsmidler som er særskilte for kraftverk settes til gjenanskaffelsesverdi, redusert med beregnede avskrivninger etter nr. 4 for eiertiden fram til og med inntektsåret 1996. Gjenanskaffelsesverdi beregnes av Norges vassdrags- og energiverk på grunnlag av tekniske data om kraftanlegget og Norges vassdrags- og energiverks kostnadsgrunnlag for vannkraftanlegg. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.

       Den skattepliktige kan velge at inngangsverdien for driftsmidlene i kraftanlegg alternativt settes til driftsmidlenes anskaffelsesverdi med tillegg for senere påkostninger, redusert med beregnede avskrivninger etter nr. 4 for eiertiden fram til og med inntektsåret 1996. Som anskaffelsesverdi for driftsmidler i kraftforetak som er blitt organisert ved omdannelse, fusjon eller fisjon, regnes driftsmidlenes anskaffelsesverdier i det opprinnelige foretaket. Som anskaffelsesverdi for driftsmidler i kraftanlegg som på annen måte er blitt realisert i henhold til bindende avtale inngått i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996, regnes avhenderens anskaffelsesverdi. Dokumentasjon for anskaffelsesverdi og eventuell påkostning må kunne framlegges på ligningsmyndighetenes anmodning.

       Valg mellom gjenanskaffelsesverdi og anskaffelsesverdi må foretas innen selvangivelsesfristen for inntektsåret 1997.

Overgangsreglene til § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd bokstav B skal lyde:

       Eier av kraftforetak som har vært regnskapslignet, kan kreve at det som ny skattemessig verdi for driftsmidler i kraftverk fra og med inntektsåret 1997 legges til grunn inngangsverdi fastsatt etter bestemmelsene i bokstav A nr. 1 første ledd. Slikt krav må fremsettes innen selvangivelsesfristen for inntektsåret 1997. Dersom eier av kraftforetak som har vært regnskapslignet og som har ervervet driftsmidler i kraftanlegg ved bindende avtale i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996, ikke velger at skattemessig verdi for disse driftsmidler fastsettes etter bestemmelsene i bokstav A nr. 1 første ledd, skal avhenderens anskaffelsesverdi regnes som anskaffelsesverdi for driftsmidlene.

II.

       Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1997.

B.

vedtak til lov

om endring i lov av 9. juni 1961 nr. 16 om tillegg til lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 18. august 1911 nr. 8 (omdannelsesloven).

I lov av 9. juni 1961 nr. 16 om tillegg til lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 18. august 1911 nr. 8 (omdannelsesloven) gjøres følgende endring:

I.

§ 1 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Det samme gjelder ved overføring av virksomhet drevet av fylkes-, herreds- og bykommune og interkommunalt selskap til nystiftet aksjeselskap eller likestilt selskap og sammenslutning som nevnt i selskapsskattelovens § 1-1.

II.

       Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1997.

C.

       Dok.nr.8:05 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord om å utsette ikrafttredelsen av den nye loven om kraftskatt - lov av 28. juni 1996 nr. 41 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) - avvises.

Oslo, i finanskomiteen, den 9. desember 1996.

Bjørnar Olsen,	Per Olaf Lundteigen,	Per-Kristian Foss,
leder.	ordfører.	sekretær.

Vedlegg 1

Brev fra Finansdepartementet til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe, datert 25. november 1996.

Spørsmål nr. 1 fra SVs stortingsgruppe av 20. nov. 1996

       « Vi er gjort kjent med at det flere steder pågår uheldige økonomiske transaksjoner som en følge av skattesystemet for kraftforetak. Eksempelvis ble det i styret i Nord Trøndelag Energi fattet vedtak om å anbefale overfor Fylkestinget at det tas ut 500 mill. kr. i egenkapitaluttak, og at det deretter utstedes et lån til NTE på 500 mill. kr. Dette lånet foreslås utstedet som et ansvarlig lån som står tilbake for all annen gjeld.

       Dette fremstår etter undertegnedes vurdering som en uheldig konsekvens av det nye skattesystemet for kraftforetak. Det bes om en vurdering fra Finansdepartementets side om denne og andre liknende transaksjoner, og en avklaring om hvorvidt Finansdepartementet vurderer tiltak for å hindre at egenkapitalen i kraftforetak bygges ned. »

Svar:

       Staten, kommuner og fylkeskommuner er i utgangspunktet ikke skattepliktige for renteinntekter og andre finansinntekter. Kraftforetak eid av stat, kommune eller fylkeskommune er imidlertid skattepliktig for finansinntekter på linje med andre skattepliktige. Dette innebærer at kraftforetaket og den offentlige eieren vil ha felles interesser i å overføre egenkapital fra kraftverket til eieren, slik at den samlede skatten for foretaket og eieren sett under ett kan reduseres.

       Departementet skriver om dette i Ot.prp. nr. 23 (1995-1996) Skattlegging av kraftforetak:

« Offentlige eiere av kraftforetak vil således ha skattemessige motiver til å holde en lav egenkapitalgrad, ved å lånefinansiere investeringer i kraftverket og ved å overføre mest mulig av kraftverksinntektene til eieren. Dette kan svekke skattegrunnlaget i kraftkommunene i forhold til om verket var eid av private skattytere. På denne bakgrunn er det behov for regler som kan skjerme skattegrunnlaget i kraftverkskommunene mot virkningene av lav egenkapitalandel i kraftverkene. »

       Departementet foreslo i Ot.prp. nr. 23 (1995-1996) en spesiell gjeldsbegrensningsregel for offentlig eide kraftforetak. Regelen innebærer at det settes et tak for hvor høye netto finansutgifter som kan føres til fradrag for det enkelte foretak. Taket er satt lik 70 % av verdien av foretakets driftsmidler, multiplisert med en normrente. Verdien på driftsmidlene settes lik gjennomsnittet av inngående og utgående skattemessige formuesverdi på driftsmidlene.

       Flertallet i finanskomiteen uttalte følgende i Innst.O.nr.62 (1995-1996):

« Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at offentlige eiere generelt ikke er skattepliktige. Det er dermed lønnsomt for en offentlig eier å trekke egenkapital ut av det skattepliktige kraftforetaket. For å motvirke dette er det nødvendig å skjerme skattegrunnlaget mot en svært høy gjeldsgrad i offentlige kraftforetak. I motsatt fall kan kommunene oppnå skattemessige gevinster ved disposisjoner som er uheldige for selskapet. Flertallet slutter seg til departementets forslag om at netto finanskostnader for skatteformål ikke kan overstige 70 % av årets skattemessige verdi av foretakets realkapital multiplisert med en normert lånerente. »

       Senterpartiet gikk mot å innføre en gjeldsbegrensningsregel, mens Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse støttet regelen, men mente at den også burde gjelde for private foretak.

       Gjeldsbegrensningsregelen ble innført for å sette en grense for den typen tilpasninger som er beskrevet i brevet.

Vedlegg 2

Brev fra Finansdepartementet til Senterpartiets stortingsgruppe, med svar på spørsmål vedrørende Ot.prp. nr. 10 - Kraftverksbeskatning, datert 27. november 1996.

Spørsmål nr. 1 fra Senterpartiets stortingsgruppe av 21. november 1996 vedrørende Ot.prp.nr.10 (1996-1997)

       « Hvilke salg av kraftverk er det innvilget konsesjon for hittil i 1996? »

Svar:

       Nærings- og energidepartementet har opplyst at det hittil i år er gitt fritak for konsesjonsbehandling og forkjøpsrett ved ett salg. Dette gjelder Hafslund ASAs kjøp av Oslo Energi A/S sin andel i Fellesanlegget Kykkelsrud- Fossumfoss på 28 %. Hafslund ASA er etter dette eneeier av anlegget.

Spørsmål nr. 2 fra Senterpartiet stortingsgruppe av 21. november 1996 vedrørende Ot.prp.nr.10 (1996-1997)

       « Hvor mange salg av kraftverk har departementet til konsesjonsbehandling? »

Svar:

       Nærings- og energidepartementet har opplyst at de har tre konsesjonssaker til behandling i forbindelse med overdragelse av kraftverk. Dette gjelder:

1.	Bergenshalvøens Kommunale kraftselskaps (BKK) kjøp av Bergen Lysverker av Bergen kommune.

2.	Bergenshalvøens Kommunale kraftselskaps (BKK) kjøp av Tøsse Kraftverk (Osterøy, Hordaland) av Tøsse Kraftverk ANS.

3.	I forbindelse med omdanning av Oslo Energi AS til konsern er det inngått avtale om at Statkraft SF skal kjøpe 20 pst av aksjene i Oslo Energi Produksjon AS (Oslo Energi-konsernets datterselskap for kraftproduksjon).

       I tillegg kommer en rekke konsesjonssaker i forbindelse med omdanning av energiverk til aksjeselskap eller konsern, hvor det ellers ikke skjer forandring på eiersiden.

Spørsmål nr. 4 fra Senterpartiet stortingsgruppe av 21. november 1996 vedrørende Ot.prp.nr.10 (1996-1997)

       « Hvilke andre forslag til skatt på kraftforetak vil departementet legge fram seinere i høst? Jfr side 1 i proposisjonen. »

Svar:

       Departementet planlegger ytterligere en odelstingsproposisjon om kraftverksbeskatning før nyttår. Som varslet i Ot.prp.nr.10 (1996-1997), vil denne proposisjonen inneholde omtale og forslag vedrørende en del andre forhold knyttet til skatt på kraftforetak som er omtalt i Nasjonalbudsjettet 1997. Dette gjelder spørsmålet om å samordne naturressursskatten med fellesskatten istedenfor mot grunnrenteskatten, reduksjon av innfasingstiden for naturressursskatten, regulering av hvordan påkostninger på særskilte driftsmidler i kraftverk skal avskrives, forslag om en forenklet metode å fastsette av eiendomsskattegrunnlag i små kraftverk, forslag om nedre grense for å anvende av reglene om grunnrenteskatt og naturressursskatt, samt en omtale av beskatning av kraftverk som er utleid. I tillegg tar departementet sikte på å omtale ligningsmåter for sameide produksjonsverk, og fremme forslag om hvordan differanser som oppstår ved skifte av ligningsmøte fra bruttoligning til nettoligning pr 1. januar 1997 skal behandles.

Spørsmål nr. 5 fra Senterpartiet stortingsgruppe av 21. november 1996 vedrørende Ot.prp.nr.10 (1996-1997)

       « I følge Kommunaldepartementets regnskapsforskrifter er kommunenes inntekter fra konsesjonskraft å anse som en skatt. Mener departementet at den nye § 26 c i skatteloven vil innføre skatteplikt ved omsetning av konsesjonskraft? Dersom ja, bes det om teknisk bistand til lovutforming for å realisere prinsippet om ikke skatteplikt på kommunal konsesjonskraft. »

Svar:

       Etter den vedtatte bestemmelsen i skatteloven § 26 første ledd bokstav c skal fylkes-, herreds og bykommuner være skattepliktige for inntekt knyttet til inntekt, produksjon, overføring eller distribusjon av elektrisk kraft. Det er ikke etablert noe unntak for kommunenes omsetning av konsesjonskraft. Etter departementets vurdering ville det være forbundet med praktiske problemer om deler av kommunens kraftomsetning skulle være skattefrie og andre deler skulle være skattepliktige. Det ville blant annet være behov for å regulere særskilt hvilke inntekter og kostnader som skulle tilordnes henholdsvis den skattefrie og den skattepliktige del av kommunens kraftomsetning.

       I et tidligere svar på spørsmål 2 fra Venstres stortingsgruppe av 12. mars 1996 har departementet kommentert denne problemstillingen slik:

« Konsesjonskraft er eit yting til kommunen (ikkje det kommunale kraftforetaket) som er ein del av konsesjonsvilkåra. Det er altså snakk om ei yting frå kraftutbyggjaren til utbyggingskommunane etter nærmare reglar. Prisen blir fastsett av Nærings- og energidepartementet for utbyggingar med konsesjon etter april 1959 (i underkant av 12 øre/kWh målt ved kraftstasjons vegg i 1995). For utbyggingar med tidlegare konsesjon blir prisen fastsett ut frå sjølvkost i det enkelte verket med 20 % påslag. Konsesjonskrafta er ein fordel for kommunen i den grad prisen den betalar for konsesjonskrafta ligg under marknadsprisen. Samla mengde konsesjonskraft er om lag 8,5 TWh.

I praksis vert konsesjonskrafta ofte disponert av kommunen ved at den vert stilt til rådvelde for det lokale e-verket til ein fastsett pris. Det kan vera meir eller mindre sterke bindingar frå kommunane si side på den prisen det lokale e-verket kan ta ved vidaresal. Også fylkeskommunane disponerer eit mindre kvantum konsesjonskraft.

Utkastet til lovtekst til den omtalte paragrafen i Ot.prp. nr. 23, inneber at kommunane er skattepliktige for den fordelen dei kan ha ved at konsesjonskraft vert overtatt til ein pris som ligg under marknadsprisen. Departementet meiner det er fleire grunnar til å foreslå at skatteplikta også skal omfatta omsetnad av konsesjonskraft. Både ved skattereforma 1992 og i arbeidet med forslaget til skattlegging av kraftforetak har departementet lagt til grunn at det skal vera færrast mogeleg unntak frå skatteplikta, og at alle fordelar for skattytar skal skattleggast likt uavhengig av i hvilken form fordelen oppstår. Dette tilseier at det ikkje vert gitt unntak for omsetnad av konsesjonskraft.

E-verk som er organiserte som aksjeselskap, er sjølvstendige skattesubjekt. Når e-verket er organisert som forvaltningsbedrift er kommunen og e-verket å sjå på som eitt skattesubjekt. Når konsesjonskraft er skattepliktig, vil grensa mellom skattepliktig og skattefri verksemd vera knytta til omsetnad av kraft og annan kommunal verksemd. Dersom omsetnad av konsesjonskraft ikkje skal vera skattepliktig. vil skiljet gå mellom omsetnad av konsesjonskraft og omsetnad av annan kraft.

Det vil vera store praktiske problem knytta til at delar av kraftomsetnaden skal vera fritatt for skatt samstundes som skattytaren er skattepliktig for omsetnad av annan kraft. Dette skapar vanskelege avgrensingsspørsmål. Som regel inngår konsesjonskraft som ein av mange postar på tilgangssida for kraft. E-verket kan på tilgangssida i tillegg ha eigenproduksjon, kjøp på spotmarknaden eller bilaterale kontrakter med produsentar/kraftomsettarar. På avgangssida kan e-verket ha ei rekkje kontrakter med ulike prisar og leveringsvilkår i tillegg til at det kan ha kraftsal i spotmarknaden.

Når ein skal anslå den delen av verksemd som ev. skal ha skattefritak, må ein del av tilgangssida (kostnaden for konsesjonskrafta) takast ut saman med ei del av avgangssida (den inntekta som skal tilordnast sal av konsesjonskrafta). I tillegg må den delen av driftskostnadene som ev. er knytta til omsetnad av konsesjonskraft takast ut og tilordnast konsesjonskraft fordi ein ikkje kan få frådrag i anna skattepliktig verksemd for utgifter knytta til skattefri verksemd.

Ved ev. skattefritak er det åpenbare motiv til å tilordna låge kostnader og høge inntekter til omsetnaden av konsesjonskraft (utholing av skattegrunnlaget). Hvilke inntekter som skal tilordnast sal av konsesjonskrafta, vil åpna for mykje diskusjon og skjønn. I Ot.prp. nr. 23 og i Rødseth-utvalet vart det lagt til grunn at å ha skattefritak innanfor ei ellers skattepliktig verksemd er ytterst problematisk.

Det vil etter departementets syn vera adskillig lettare å praktisera ei skattlegging der grensa for skatteplikt er knytta til omsetnaden av kraft. Når kraftverksemda er organisert som eige skattesubjekt (aksjeselskap og interkommunale kraftforetak etter forslaget i Ot.prp. nr. 23), vil både kommunen og foretaket måtte levera sjølvmelding når det er skatteplikt for omsetnad av konsesjonskraft. Når kraftverksemda er organisert som forvaltningsbedrift, er det kommunene som leverer sjølvmeldinga og ein evt. internpris mellom kommunen og forvaltningsbedrifta for konsesjonskraft vil vera utan skattemessig betydning.

Det er dessutan grunn til å peika på at med det skattøret departementet har foreslått, vil nær to tredelar av skatten på fordelen ved konsesjonskraft tilfalla kommunane. »

       Dersom kommunens omsetning av konsesjonskraft skal være skattefri, kan skatteloven § 26 første ledd bokstav c gis følgende utforming:

c)

Fylkes-, herreds- og bykommuner, for så vidt angår eiendommer og innretninger innen kommunens område. Dette gjelder likevel ikke inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av elektrisk kraft, utover omsetning av konsesjonskraft. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder om fordeling av inntekter og utgifter mellom den skattefrie og den skattepliktige del av kraftomsetningen. Fylkes-, herreds- og bykommuner er videre skattepliktige for gevinst ved realisasjon av aksjer og andeler i aksjeselskap eller likestilt selskap som driver virksomhet som nevnt i foregående punktum. Fylkes-, herreds- og bykommuner er ikke skattepliktige for formue i kraftforetak.

Spørsmål nr. 6 fra Senterpartiet stortingsgruppe av 21. november 1996 vedrørende Ot.prp.nr.10 (1996-1997)

       « Gjelder gjeldsbegrensningsregelen på 70 % for offentlige forvaltningsbedrifter? »

Svar:

       Gjeldsrentebegrensningsregelen gjelder for kraftforetak som helt eller med minst to tredjedeler er offentlig eid, uavhengig av selskapsform, jf skatteloven § 19 A-1. Når kraftforetaket er organisert som en kommunal forvaltningsbedrift, er det kommunen som er skattyter, og den skattepliktige delen av kommunens virksomhet som utgjør den relevante beregningsenhet i forhold til gjeldsrentebegrensningsregelen. Det vises forøvrig til departementets svar på spørsmål 1 fra SV 20. januar 1996.

Spørsmål nr. 3 fra Senterpartiet stortingsgruppe av 21. november vedrørende Ot.prp.nr.10 (1996-1997)

       « Kan departementet utdype konsekvensen av følgende utsagn (side 3 i proposisjonen):

« Videre berører dette bare salg av selve kraftverket og ikke bare av aksjer. Her vil det gjelde vanlige regler for aksjegevinstbeskatning. »

       Hvorfor legger departementet opp til at aksjeselskap og forvaltningsselskap skal skattemessig forskjellsbehandles i samband med denne proposisjonen? »

Svar:

       Departementet antar at sitatet fra Ot.prp.nr.10 (1996-1997) skal lyde:

« Videre berører dette bare salg av selve kraftverket og ikke SALG av aksjer. Her vil det gjelde vanlige regler for aksjegevinstbeskatning. » (vår understrekning)

       Et viktig formål med å legge om skattesystemet for kraftforetak var større skattemessig likebehandling. Blant annet skal både offentlig eide og privateide kraftforetak betale skatt på overskudd fra og med 1997. Etter 1. januar 1997 skal både offentlig eide (inkl. kraftforetak organisert som forvaltningsselskap) og privateide kraftforetak betale 28 % skatt på eventuelle aksjegevinster. Av gevinster knyttet til salg av selve kraftverket, uavhengig av eierform, skal det fra og med 1997 betales inntektsskatt og eventuelt grunnrenteskatt.

       Som følge av at iverksettelsen av de nye skattereglene for kraftforetak ble utsatt fra 1996 til 1997 har det oppstått skattemessige motiver til å foreta salg av kraftverk i 1996. Formålet med Ot.prp.nr.10 (1996-1997) er bl.a. å sikre større skattemessig likebehandling uavhengig av organisasjonsform og å hindre rent skattemessig motiverte slag.

       Departementets forslag gjelder skattereglene ved salg av kraftverk eller driftsmidler i perioden 4.10. til 31.12.96. Forslaget innebærer at driftsmidlenes anskaffelsesverdier i det selgende foretaket legges til grunn som historisk kostnad i det nye skattesystemet ved salg kraftverk eller driftsmidler. Dette gjelder uavhengig av om kraftforetaket er organisert som et aksjeselskap eller som et forvaltningsselskap.

       Aksjeselskap kan som nevnt etter gjeldende regler selge aksjer i 1996 og beskattes etter de reglene som gjelder i prosentligningen og i reglene for private foretak. Det innebærer at eierne av prosentlignede foretak kan selge deler av aksjene i 1996 uten at det ilegges inntektsskatt av eventuell gevinst. Eierne av private foretak skal etter gjeldende regler betale 28 % skatt av eventuelle aksjegevinster.

       Eventuell gevinst på salg av kraftverk som gjennomføres i 1997 vil bli ilagt skatt på alminnelig inntekt og eventuell grunnrenteskatt. Fra og med 1997 vil overdragelsesbeløpet legges til grunn for avskrivningsgrunnlag og grunnlag for friinntekten, må det tilsvarende være grunnrenteskatt på gevinst ved salg av kraftverk. Hvis ikke, ville grunnrenten gjennom overdragelsen kunne bli fritatt for grunnrenteskatt.

       Eventuell gevinst på salg av aksjer i 1997 vil bli skattlagt med 28 %. Salg av aksjer vil i motsetning til salg av kraftverk ikke påvirke avskrivningsgrunnlaget og grunnlaget for friinntekten. Derfor er det heller ikke behov for grunnrenteskatt på gevinsten ved aksjeslag. I det nye skattesystemet vil private og offentlige eiere likebehandles.

       Kraftforetak organisert som forvaltningsbedrift kan ikke selge ut en eierandel av et kraftverk på tilsvarende måte som et aksjeselskap kan selge aksjer. Reglene om gevinstbeskatning er derfor ikke relevant for denne typen virksomhet. Departementet kan derfor ikke se at det foreligger noen form for forskjellsbehandling i forbindelse med Ot.prp.nr.10 (1996-1997).

Spørsmål nr. 7 fra Senterpartiet stortingsgruppe av 21. november vedrørende Ot.prp.nr.10 (1996-1997)

       « Skal skattemotiver være en viktig drivkraft i å styre strukturutviklingen i kraftforetakssektoren? I tilfelle hvilke skatteregler ønsker regjeringa å benytte? »

Svar:

       Et viktig mål med å legge om skattereglene for kraftforetak er at skattemessige motiver i minst mulig grad skal påvirke investeringene, produksjonen og organiseringen av kraftsektoren. Etter departementets syn er dette en viktig forutsetning for å utnytte ressursene best mulig. Skattemessig likebehandling var derfor et viktig mål for skattereformen 1992 og for omleggingen av skatteregelen for kraftforetak fra og med 1997.

       I forbindelse med at iverksettelsen av de nye skattereglene for kraftforetak ble utsatt fra 1996 til 1997 har det oppstått særlige skattemessige motiver til f.eks. å selge kraftverk i 1996. Et viktig formål med Ot.prp.nr.10 (1996-1997) er nettopp å motvirke rene skattemotiverte salg av kraftverk mv. i 1996.

Vedlegg 3

Brev fra Finansdepartementet til Senterpartiets stortingsgruppe, vedrørende Ot.prp.nr.10 (1996-1997), datert 5. desember 1996.

Spørsmål nr. 1 fra Senterpartiets stortingsgruppe av 2. desember 1996 vedrørende Ot.prp.nr.10 (1996-1997)

       « Det vises til regjeringens forslag til ny overgangsregel som skal dempe skattemotivet for forsert salg i 1996 ved at kjøper ikke får adgang til å aktivere kjøpesummen. Jeg legger til grunn at dette forhold ansees å dempe selgers salgsmotiv, selv om salget fortsatt er tilnærmet skattefritt for gevinsten, fordi kjøper på disse vilkår vil by en lavere kjøpesum enn der det foreligger aktiveringsadgang for kjøpesummen. Ettersom selgers historiske kost etter forslaget også etter 1. januar 1997 må legges til grunn hvis kjøper av tidligere prosentlignet foretak velger å sette åpningsbalansen til driftsmidlenes anskaffelsesverdi (se lovforslagets romertall I. første avsnitt) vil dette kunne tjene den nevnte målsetting. Men hva blir resultatet hvis kjøper av tidligere prosentlignet kraftforetak velger å sette åpningsbalanse med utgangspunkt i gjenanskaffelsesverdi - evt. med bistand fra NVE? Gjenanskaffelsesverdi vil som regel være høyere enn selgers historiske kost. Jeg ser det slik at effekten på kjøpers budgivning og dermed på selgers skattemotiv for salg i 1996 blir svært liten hvis kjøper står fritt til å sette gjenanskaffelsesverdi i åpningsbalansen fra 1. januar 1997 iht lovforslagets romertall I, første avsnitt - også selv om det bare gjelder avskrivbare fysiske driftsmidler særskilte for kraftverk. Er departementet enig i denne vurderingen? Hvis ja, bes departementet gi lovteknisk bistand for å sikre at også lovteksten for gjenanskaffelsesalternativet for fastsettelse av åpningsbalanse endres slik at skattemotiv for salg av kraftforetak i 1996 tas bort. »

Svar:

       Ved overgang fra prosentligning til regnskapsligning kan eieren av kraftverket få skattemessige inngangsverdier i kraftverket fastsatt på grunnlag av gjenanskaffelsesverdier som NVE beregner for særskilte avskrivbare driftsmidler. Alternativt kan inngangsverdiene fastsettes på grunnlag av historisk kostpris. Dette gjelder uavhengig av om driftsmidlene er omsatt eller ikke i løpet av 1996.

       Departementet har foreslått at den som kjøper driftsmidler i kraftverk i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996 skal velge mellom gjenanskaffelsesverdien og selgerens historiske kostpriser som grunnlag for fastsettelse av skattemessige inngangsverdier pr 1. januar 1997. Ved dette settes kjøperen i samme posisjon som selgeren ville vært i om driftsmidlene ikke var omsatt, og det skattemessige motivet for forsert salg i 1996 er dermed dempet.

       En regel om at kjøperen i en slik situasjon ikke skulle fått anledning til å velge å basere åpningsbalansen på gjenanskaffelsesverdi, men måtte holde seg til selgerens historiske kostpris, ville derimot sette kjøperen i en langt dårligere posisjon enn selgeren hadde vært i om kraftverket ikke var omsatt i perioden. En slik regel ville bety en skattemessig forskjellsbehandling mellom overdratte og ikke-overdratte kraftverk.

       På denne bakgrunn kan ikke departementet se at muligheten til å velge mellom bruk av gjenanskaffelsesverdier og historisk kostpris i seg selv gir skattemessige motiver til overdragelse av kraftverk i 1996. En anser det derfor ikke for å foreligge behov for endring av lovteksten på dette punkt.

Spørsmål nr. 2 fra Senterpartiet stortingsgruppe av 2. desember 1996 vedrørende Ot.prp.nr.10 (1996-1997)

       « Jeg ber om å få bekreftet at de av regjeringen foreslåtte overgangsregler for å dempe skattemotivene til å selge offentlig eide kraftforetak i 1996 også får anvendelse for det tilfelle at kjøper av kraftverket er privat eiet. Dersom svaret er ja, ber jeg om å få oppgitt hvor dette framgår i lovteksten. Jeg ber videre om å få gjort rede for enhver forskjell i virkningene (med angivelse av hvilke lovparagrafer dette gjelder) av regjeringens forslag basert på om kjøper av kraftverk eller aksjer eller selskapsandeler i kraftforetak, er offentlig eller privat eiet: »

Svar:

       I Ot.prp.nr.10 (1996-1997) peker departementet på at det er sterke skattemessige motiver til salg av driftsmidler i kraftverk i løpet av 1996.

« I skatteloven § 19 A-4 punkt 3 annet ledd heter det:

« I tillegg gis det fradrag for en friinntekt, tilsvarende gjennomsnittet av inntektsårets inn- og utgående skattemessige verdi av driftsmidler, herunder ervervet forretningsverdi og immaterielle rettigheter knyttet til kraftproduksjonen i verket, multiplisert med en normrente som departementet fastsetter i forskrift. »

Dette innebærer at når det nye skattesystemet er innført, vil kjøperen kunne legge hele ervervssummen til grunn som avskrivnings- og friinntektsgrunnlag. Dette er rimelig i og med at selgeren må betale overskuddsskatt og grunnrenteskatt på eventuelle gevinster.

For prosentlignede kraftforetak er det imidlertid etter gjeldende regler ikke skatt på gevinst ved salg av kraftverk, mens regnskapslignede kraftforetak får en skatt på gevinster på inntil 28 prosent etter gjeldende regler. Dette gir sterke skattemessige motiver til å selge kraftverk i løpet av 1996. I og med at iverksettelsen av det nye skattesystemet ble utsatt fra 1. januar 1996 til 1. januar 1997, ble det ikke tatt hensyn til dette i de vedtatte overgangsreglene til det nye skattesystemet. »

       For offentlig eide kraftverk skyldes motivene for salg i 1996 at selgeren ikke må betale skatt på eventuelle gevinster i 1996, men vedkommende må betale inntil 55 % i skatt på slike gevinster i det nye skattesystemet. For privat eide kraftforetak må selgeren betale en skatt på 28 % på eventuell gevinster ved salg i 1996 og inntil 55 % i det nye systemet. Med mindre overgangsreglene blir endret, kan samtidig kjøperen legge til grunn hele kjøpesummen, inklusive verdien av fallrettigheten, som historisk kostnad ved overgang til det nye skattesystemet. Dette ville i betydelig grad ha redusert skatteinntektene fra overskuddsskatten og grunnrenteskatten i det nye skattesystemet.

       Disse motivene oppstår som følge av overgangen mellom to skattesystemer. På denne bakgrunn foreslo departementet i Ot.prp.nr.10 (1996-1997) endringer i overgangsreglene til § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd bokstav A nr 1. Det foreslås at kjøperen må legge til grunn avhenders anskaffelsesverdi for driftsmidler i kraftverk som er realisert i henhold til bindende avtale inngått i perioden 4. oktober til 31. desember 1996. Slik lovforslaget er utformet i Ot.prp.nr.10 (1996-1997) gjelder imidlertid denne bestemmelsen kun for driftsmidler i kraftforetak som går over fra prosentligning etter skattelovens § 19 eller er fritatt for skatteplikt etter skatteloven § 26 c eller § 136 annet ledd til regnskapsligning fra og med inntektsåret 1997. Det avgjørende for hvorvidt bestemmelsen kommer til anvendelse er dermed om eieren av kraftverket etter overdragelsen i 1996 fortsatt vil være prosentlignet eller om en går over til regnskapsligning i og med overdragelsen.

       Dersom den nye eieren av kraftverket regnskapslignes i 1996, er det overgangsreglene til § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd bokstav B som kommer til anvendelse ved ikrafttredelsen av de nye reglene om kraftverksbeskatning. I slike tilfeller vil det i utgangspunktet ikke være nødvendig å fastsette nye skattemessige inngangsverdier pr 1. januar 1997, idet eieren allerede vil være regnskapslignet og dermed ha etablert skattemessige verdier som kan videreføres i det nye systemet. Skattyter er av likhetshensyn likevel gitt mulighet til å velge at nye skattemessige verdier fastsettes på grunnlag av gjenanskaffelsesverdier.

       Dette innebærer at det foreslåtte tillegg i overgangsreglene til § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd bokstav A kun omfatter salg av kraftverk der kjøperen er prosentlignet i 1996. Det kan følgelig være behov for en endring også av overgangsreglenes bokstav B dersom de skattemessige motivene til å selge kraftverk i 1996 skal nøytraliseres også i tilfelle hvor kjøperen er regnskapslignet. På denne bakgrunn kan overgangsreglene til § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd bokstav B endres på følgende måte:

       « Eier av kraftforetak som har vært regnskapslignet, kan kreve at det som ny skattemessig verdi for driftsmidler i kraftverk fra og med inntektsåret 1997 legges til grunn inngangsverdi fastsatt etter bestemmelsene i bokstav A nr 1 første ledd. Slikt krav må fremsettes innen selvangivelsesfristen for inntektsåret 1997. Dersom eier av kraftforetak som har vært regnskapslignet og som har ervervet driftsmidler i kraftanlegg ved bindende avtale i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996, ikke velger at skattemessig verdi for disse driftsmidler fastsettes etter bestemmelsene i bokstav A nr 1 første ledd, skal avhenderens anskaffelsesverdi regnes som anskaffelsesverdi for driftsmidlene. »

       Det andre forslaget til lovendring i Ot.prp. nr. 10 gjelder omdanning av virksomheten til aksjeselskap, jf. omdannelsesloven § 1 første ledd. Etter denne bestemmelsen kan departementet fastsette forskrift om at omdanning til nystiftet aksjeselskap på visse vilkår ikke skal utløse beskatning. Denne hjemmelen gjelder imidlertid bare ved overføring av personlig eiet næringsvirksomhet. Departementet foreslår at hjemmelen utvides til også å omfatte omdanning av kommunale og fylkeskommunale forvaltningsbedrifter. Ved dette forslaget søker en altså å likestille offentlig og privat eid virksomhet.

Vedlegg 4

Brev fra Finansdepartementet til Senterpartiets stortingsgruppe, datert 6. desember 1996.

Spørsmål i brev av 5. desember 1996 fra Senterpartiets stortingsgruppe vedrørende Ot.prp.nr.10 (1996-1997)

       « Jeg ber med dette om lovteknisk bistand til å gjennomføre følgende forslag, slik det er formulert i utkast til innstilling så langt:

« Komiteen viser til at departementets forslag ikke vil ha den ønskede effekt. Det er bred politisk enighet om at det er viktig å redusere omfanget av skattemessig motiverte, forserte salg før årsskiftet 1996/97. Komiteen mener at oppfyllelsen av dette politiske mål krever regulering av selgers skattemessige forhold og vil fremme forslag om skattlegging av gevinst på selgers hånd for salg av kraftforetak og for slag av aksjer og andeler i kraftforetak som det er inngått bindende avtale om i perioden 4. oktober - 31. desember 1996. Dette forslaget vil innebære en skattesats på inntil 55 % av gevinsten på selgers hånd. Satsen er avhengig av det beregnede grunnrenteskatteelementet i gevinstskatten. Kjøper skal ha aktiveringsrett for kjøpesummen. Det blir derved de samme regler for perioden 4. oktober - 31. desember 1996 som vedtatte regler for gevinstbeskatning og aktivering av kjøpesum fra og med 1. januar 1997. » »

       Det vises også til brev av 6. desember 1996 fra Senterpartiets stortingsgruppe som presiserer følgende i tilknytning til utkastet til komitémerknad:

« Med utgangspunkt i siste setning ønsker vi med dette, for ordens skyld, å presisere at regelforslag vi har behov for skal speile at aksjer og andeler i kraftforetak skal skattlegges med 28 % (og ikke høyere) også for avhendelser i perioden 4. oktober 1996 - 31. desember 1996. »

Svar:

       Departementet er bedt om å yte lovteknisk bistand til å gjennomføre følgende forslag: Salg av kraftforetak og salg av aksjer og andeler i kraftforetak som det er inngått bindende avtale om i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996, skal utløse beskatning på selgers hånd av gevinsten som om salget var foretatt 1. januar 1997 eller senere. Kjøper skal ha aktiveringsrett for kjøpesummen.

       Departementet viser til at dette forslaget innebærer å innføre de vedtatte reglene for gevinstbeskatning fra og med 4. oktober 1996, istedenfor fra inntektsåret 1997.

       Forslaget fører til at det er nødvendig å etablere skattemessige inngangsverdier for aksjer og driftsmidler for prosentlignede kraftfortak fra samme dato. En gevinst beregnes som forskjellen mellom salgssum og den skattemessige verdien av aksjer, driftsmidler mv. på salgstidspunktet. Innenfor prosentligningssystemet har det imidlertid ikke vært nødvendig å etablere skattemessige inngangsverdi for aksjer, driftsmidler mv. Dette er begrunnelsen for at kraftforetakene bl.a. kan få fastlagt skattemessige inngangsverdier for driftsmidlene til gjenanskaffelsesverdi basert på NVEs metode ved overgangen til det nye skattesystemet.

       Forslaget vil nødvendiggjøre justeringer i NVEs skjema for verdsettelse av driftsmidler. De endelige skattemessige verdiene for driftsmidlene vil ikke kunne fastlegges før tidligst i slutten av 1997. Det fører til at ligningen for 1996 for kraftforetak som har solgt kraftverk i perioden 4. oktober til 31. desember 1996 heller ikke kan fastsettes endelig før i 1998. Forslaget skaper dermed praktiske problemer knyttet til ligningsbehandlingen for 1996.

       Departementet vil videre peke på at forslaget innebærer at bindende avtaler om salg som allerede er inngått i perioden etter 4. oktober 1996 vil bli rammet.

       Lovteknisk kan forslaget gjennomføres på følgende måte:

       I overgangsreglene til skatteloven § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd inntas følgende bestemmelse som ny bokstav D:

       Gevinst ved realisasjon av driftsmidler, aksjer eller andeler i prosentlignet kraftforetak i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996 er skattepliktig inntekt. Ved realisasjon av driftsmidler i prosentlignede og regnskapslignede kraftanlegg i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996 skattlegges gevinst beregnet etter bestemmelsene i skatteloven § 19 A-4 nr 6 slik den lyder fra og med 1. januar 1997 som grunnrenteinntekt. Når driftsmidler i prosentlignet kraftanlegg eller aksjer eller andeler i prosentlignet kraftforetak er realisert i perioden fra og med 4. oktober 1996 til og med 31. desember 1996, fastsettes skattemessig inngangsverdi for driftsmidlene i kraftforetaket pr 4. oktober 1996 etter bestemmelsene i bokstav A.

       Overgangsbestemmelsen må gis virkning fra og med 4. oktober 1996.

       Departementet vil presisere at dersom dette forslaget vedtas, må forslaget i Ot.prp.nr.10 (1996-1997) om endring i overgangsregel til § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd bokstav A nr 1 annet ledd bortfalle.