5. Komiteens merknader

       Komiteen vil understreke at en forsikringsavtale bygger på tillit mellom forsikringsselskap og den forsikrede. Det er grunnleggende at den som skal forsikres gir riktige og fullstendige opplysninger om forhold som har relevans for forsikringsvilkårene. Samtidig må forsikringsselskapene også ha en plikt til å gi nødvendig informasjon til den forsikrede.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil påpeke viktigheten av å ivareta forbrukers interesse også når det gjelder taksering av skade. Forbrukerrådet peker på det faktum at ordningen i forbindelse med skadetaksering i dag reguleres ved at selskapet selv velger takstmann. Hvis selskapet eller forbruker klager på takst, pekes det på at vilkårene tilsier at skjønn kan kreves. Kostnad av dette, mange ganger på flere tusen kroner, belastes forbruker med 50 %. Det bør vurderes oppnevnt en egen uavhengig klagenemnd der taksten kan overprøves uten at det påfører forbruker utgifter.Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere en uavhengig klagenemnd for vurdering av takstspørsmål i forbindelse med skadeoppgjør. »

§ 11-2

       Komiteen mener at en plikt til å fremheve fristen for å melde forsikringstilfellet til selskapet også må gjelde for ulykkes- og sykeforsikring som for skadeforsikring. Denne fristen må framkomme på forsikringsbeviset, og komiteen fremmer derfor følgende forslag:

« § 11-2 annet ledd ny bokstav c skal lyde:

       Frist for å gi melding om forsikringstilfellet, jf. § 18-5 første ledd.

Nåværende bokstav c blir ny bokstav d. »

§ 13-4

       Komiteen viser til den foreslåtte endring av § 13-4 annet ledd. Endringen medfører at forsikringsselskapene får adgang til å avkorte erstatningen ved uførhet eller si opp forsikringsavtalen som følge av at den forsikrede har forsømt sin opplysningsplikt. Komiteen vil påpeke at denne endring vil medføre at uføredekning og dødsfalldekning ikke lenger vil være likestilt.

       Komiteen viser til Forbrukernes Forsikringskontors høringsuttalelse der de bl.a. anfører: « For den forsikredes nærmeste familie vil nok behovet for forsikringsytelser - økonomisk sett - være like stor ved ervervsuførhet som ved død. Dette tilsier at uangripelighetsregelen i FAL § 13-4 annet ledd bør gjelde mest mulig ubeskåret og at regelen bør være lik for dødsrisiko og uføredekning. » Komiteen er enig i dette. Komiteen mener de problemer forsikringsselskapene opplever ved at folk tar opplysningsplikten mindre alvorlig, langt på vei oppveies ved at selskapene forbedrer sine helseerklæringsskjemaer. Komiteen vil videre påpeke at det er langt enklere for forsikringstaker å forholde seg til den tegnede forsikring når det kreves lik informasjonsplikt og når uføredekningen og dekningen ved død er likestilt. Komiteen avviser på denne bakgrunn den foreslåtte endring av § 13-4.

§ 4-14 og § 13-13

       Komiteen viser til at forslagene til endring av § 4-14 og § 13-13 innebærer at forsikringsselskapene kan gjøre innsigelser i svikstilfeller selv om de ikke har overholdt opplysningsplikten om adgangen til nemndbehandling m.v.

       Komiteen vil understreke at ikke alle svikpåstander er berettigede. Det er derfor viktig at den svikmistenkte har mulighet til å få prøvet sin sak i rettsapparatet. Ikke alle vet av seg selv hvilke rettigheter de har på dette området. Det er derfor nødvendig at forsikringsselskapene har en informasjonsplikt, og at denne plikten overholdes hvis alle skal få reelle muligheter til å påklage sviksvedtak.

       Komiteen vil peke på at en i denne sammenhengen står overfor en avveining mellom hensynet til forsikringsselskapenes mulighet til å slippe utbetaling i enkelte svikstilfeller og alle forsikringstakernes reelle mulighet til å få prøvet sin sak.

       Komiteen er kommet til at den i denne avveiningen vil vektlegge hensynet til forsikringstakerne sterkest, og vil på denne bakgrunn avvise Regjeringens forslag til endring av § 4-14 og § 13-13.

§ 19-10

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det er bred oppslutning blant høringsinstansene om den endring som foreslås i § 19-10. Endringen vil gi forsikringsselskapene mulighet til å ta forbehold ved tegning av kollektiv livsforsikring om utbetaling av ytelser til etterlatte når dødsfall skjer innen ett år etter ekteskapsinngåelsen, og den forsikrede kjente til sykdommen da ekteskapet ble inngått. Dette er vilkår som det er langvarig praksis for å bruke i kollektiv pensjonsforsikring.

       Flertallet er enig med departementet i at det er tvilsomt i hvor stor utstrekning det er grunn til å frykte spekulasjon til fordel for etterlatte i kollektiv forsikring, men vil som departementet understreke det prinsipielle i dette forhold. Det er uheldig dersom lovverket åpner for spekulasjon mot forsikringsselskapene. Flertallet vil på denne bakgrunn støtte lovendringen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser at en endring av § 19-10 kan få uheldige konsekvenser. De helseklausuler som forsikringsselskap etter hvert har begynt å operere med, er betenkelige. Når man for eksempel kan vurderes i forhold til vekt og forsikringsselskapers definisjoner av overvekt, og på dette grunnlag kan nektes tegning av forsikring, er dette en uheldig dreining. Forsikringsselskapenes helseerklæringer vil også med denne type opplysninger kunne brukes mot forbruker i forhold til ansvarsfrihet. Det bryter med det grunnleggende solidaritetsprinsipp som hele forsikringstanken bygger på. Det vil også være slik at helseerklæringsskjemaene aldri vil kunne bli helt presise. Det vil alltid være enkelte spørsmål som overlater mye til den enkelte forsikringssøkers subjektive skjønn. Også mer objektive spørsmål kan være egnet til å misforståes. Det kan medføre at forsikrede som etter beste evne har svart riktig på alle spørsmål som er stilt, ikke får erstatning.

       Dette medlem mener det ikke er noe spesielt behov for å endre bestemmelsen i § 19-10. En slik endring er etter dette medlems oppfatning en endring som gjøres kun på prinsipielt grunnlag og til skade for forbrukeren. Skal en endring skje må varighet av helseforbeholdet begrenses til ett år. Dette medlem vil på denne bakgrunn avvise Regjeringens forslag til endring av § 19-10.