Stortingsrepresentantane Anders C Sjaastad og Kjellaug Nakkim har den 30. oktober 1996 sett fram følgjande forslag:
« Forslag 1
Vedtak til lov om endring i lov av 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov.
I.
I lov av 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov gjøres følgende endring:
§ 46 skal lyde:
Ingen kan straffes for handling foretatt før det fylte 14 år.
II.
Denne lov trer i kraft straks.
Forslag 2
Regjeringen anmodes om å vurdere å endre lov av 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd, slik at megling kan foretas selv om gjerningsmannen eller vergen ikke ønsker slik megling.
Forslag 3
Regjeringen anmodes om å vurdere i hvilken grad det er nødvendig å endre eller klargjøre regler i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barnevernstjenester slik at barnevernets tvangsmyndighet kan benyttes også som et ledd i å forebygge kriminalitet eller som et ledd i en etterfølgende reaksjon på kriminelle handlinger. »
I grunngjevinga for framlegget blir det m.a. vist til at den kriminelle lågalderen vart heva frå 14 til 15 år i 1987. Endringa vart sett i kraft 1. januar 1990. Høgre fremma i Dok.nr.8:36 (1993-1994) forslag om å redusere den kriminelle lågalderen til 14 år, men framlegget vart då avvist av stortingsfleirtalet. Utviklinga den siste tida har vist at dei reaksjonane som er tilgjengelege i dag ikkje er tilstrekkelege. Etter forslagsstillarane sitt syn er det derfor naudsynt å vurdere reaksjonane overfor lovbrytarar under den kriminelle lågalderen på nytt.
Forslagsstillarane meiner at dei såkalla « barnerana » i Oslo den siste tida illustrerer trongen for å vurdere nye tiltak for å kjempe mot kriminell verksemd frå denne aldersgruppa. Ein straffetrussel kan både førebyggje handlingar og gje samfunnet høve til å reagere kontant på kriminelle handlingar på ein egna måte. Føremålet med senkinga av den kriminelle lågalder er ikkje å få høve til å setje 14-åringar i fengsel. Andre straffealternativ er meir nærliggjande, så som samfunnsteneste.
Forslagsstillarane meiner vidare at det bør vurderast i kva grad retten til å overføre saker til mekling i konfliktråd skal utvidast. I dag er føresetnaden for konfliktrådshandsaming at partane er viljuge til slik mekling. Forslagsstillarane meiner òg at det er naudsynt å vurdere trongen for å endre eller klargjere dei heimlane som finst i barnevernlova slik at desse i større grad kan nyttast overfor denne typen lovbrytarar.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, viser til dei urovekkande signala som tyder på at fleire og yngre born gjer seg skuldige i kriminelle handlingar. Det er særs viktig å motvirke/hindre kriminalitet blant born og unge så tidleg som mogleg. Born under den kriminelle lavalderen (15 år) som gjer kriminelle handlingar, må få ein rask reaksjon på at dette ikkje kan aksepterast.
Fleirtalet meiner likevel at ein ikkje løyser problema ved å gjere det mogleg å dømme 14-åringar til fengselsstraff. Fleirtalet meiner at det er foreldra og det offentlege hjelpeapparatet med barnevernstenesta i spissen som har ansvaret for å reagere og for å setje iverk tiltak overfor born som gjer seg skuldige i lovbrot. Fleirtalet viser til at det har vore reist spørsmål ved om lovverket som barneverntenesta arbeider etter gir naudsynt heimel til å setje iverk strakstiltak overfor desse borna. Fleirtalet meiner Regjeringa bør vurdere lovverket, og sjå om det er trong for lovendringar som kan gjere det lettare for barneverntenesta å sette i verk tiltak. Fleirtalet meiner og at det bør takast opp til vurdering korleis konfliktråda kan nyttast i fleire situasjonar enn det som er tilfellet i dag. Fleirtalet viser elles til handsaminga av Dok.nr.8:36 (1993-1994) der Høgre fremma same forslag om å redusere den kriminelle lavalder til 14 år, jf. Innst.S.nr.131 (1993-1994).
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det den senere tid har vært en rekke saker som viser at kriminaliteten blant barn og unge er urovekkende. Gjenger av barn og ungdom begår til dels alvorlige kriminelle handlinger. Fra flere hold innen politiet og barnevernet, og også blant ungdommen selv, blir det hevdet at mange av ungdommene det er snakk om er klar over at den kriminelle lavalderen er 15 år og spekulerer i dette når handlinger begås.
Disse medlemmer viser til at det ble fremmet et lignende forslag i Dok.nr.8:36 (1993-1994). Dette forslaget ble avvist av Stortingets flertall. Den situasjonen vi har fått illustrert gjennom oppslagene i pressen viser imidlertid at vi nå har en ny, og mer alvorlig situasjon. Disse medlemmer er derfor enig med forslagsstillerne i at det er nødvendig å vurdere reaksjonsmulighetene overfor denne gruppen på nytt.
Disse medlemmer er imidlertid enig i at idømming av fengselsstraff normalt sett ikke er noen egnet reaksjonsform overfor denne gruppen. Samfunnstjeneste vil i normaltilfellene være et mer nærliggende straffealternativ enn fengsel for så unge lovbrytere. Det er imidlertid riktig og viktig å kunne stille denne gruppen barn og unge til ansvar for sine handlinger, særlig når de har nådd et slikt modenhetsnivå at de er klar over hva de gjør.
Disse medlemmer viser videre til at Stortinget i forbindelse med trontaledebatten 16. og 17. oktober 1996 fattet følgende vedtak:
|
« Stortinget ber Regjeringen vurdere effektive tiltak - både kortsiktige og langsiktige - for å forebygge og bekjempe barnekriminalitet. » |
Disse medlemmer mener det i denne forbindelse vil være naturlig å vurdere reglene om megling i konfliktråd nærmere. I dag forutsetter slik megling frivillighet. Megling i konfliktråd er en ordning som kan ha en betydelig positiv effekt, både ved at den gir offeret en følelse av oppreisning, samtidig som gjerningspersonen blir stilt til ansvar for sine handlinger. Overføring av en sak til megling i konfliktråd vil således kunne ha en betydelig forebyggende effekt.
Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne i at det også er et behov for å vurdere nærmere barnevernets myndighet til å reagere overfor denne gruppen.
Disse medlemmer mener at mulighetene til å bekjempe barnekriminalitet vil øke dersom den kriminelle lavalderen senkes til 14 år.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
« Forslag 1
Vedtak til lov om endring i lov av 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov.
I.
I lov av 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov gjøres følgende endring:
§ 46 skal lyde:
Ingen kan straffes for handling foretatt før det fylte 14 år.
II.
Endringen av straffelovens § 46 trer i kraft straks.
Forslag 2
Regjeringen anmodes om å vurdere å endre lov av 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd, slik at megling kan foretas selv om gjerningsmannen eller vergen ikke ønsker slik megling. »
Forslag frå Høgre og Framstegspartiet:
Forslag 1
Vedtak til lov om endring i lov av 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov.
I.
I lov av 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov gjøres følgende endring:
§ 46 skal lyde:
Ingen kan straffes for handling foretatt før det fylte 14 år.
II.
Endringen av straffelovens § 46 trer i kraft straks.
Forslag 2
Regjeringen anmodes om å vurdere å endre lov av 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd, slik at megling kan foretas selv om gjerningsmannen eller vergen ikke ønsker slik megling.
Komiteen viser til dokumentet og til det som står framanfor og rår Odelstinget til å gjere slikt
vedtak:
I.
Regjeringen anmodes om å vurdere i hvilken grad det er nødvendig å endre eller klargjøre regler i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barnevernstjenester slik at barnevernets tvangsmyndighet kan benyttes også som et ledd i å forebygge kriminalitet eller som et ledd i en etterfølgende reaksjon på kriminelle handlinger.
II.
Forslag 1 og 2 i Dok.nr.8:11 (1996-1997) - forslag frå stortingsrepresentantane Anders C Sjaastad og Kjellaug Nakkim om endring i lov av 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (om senking av den kriminelle lavalderen) - vert avvist.
|
Oslo, i justiskomiteen, den 16. januar 1997.
|
| Lisbeth Holand, |
Anita Apelthun Sæle, |
Olav Akselsen, |
| leiar. |
ordførar. |
sekretær. |