Departementets forslag til lovendringer gjelder lovhjemling av kunsthøgskolene, innstillingsrett til eksterne styremedlemmer ved Samisk høgskole, samt lovbestemmelse om utestengning fra klinisk undervisning eller praksisopplæring på grunn av straffbare forhold.
Departementet foreslår at Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo føres inn under lovens § 1 nr. 1 under en ny kategori, kunsthøgskoler, jf. Innst.S.nr.283 (1995-1996). Loven foreslås videre endret slik at det blir mulig å ansette, i stedet for å velge, rektor og avdelingsledere ved disse høgskolene. Rektor vil kunne ansettes på åremål for 3 år om gangen, og fungere maksimalt 6 år sammenhengende. Når faglige hensyn tilsier det, kan departementet fastsette alternative evalueringsformer til eksamen ved kunstutdanninger. Norsk kulturråd gis innstillingsrett når det skal oppnevnes eksterne styremedlemmer ved kunsthøgskolene. For Samisk høgskole innstiller Sametinget sammen med høgskolens råd og eksterne styremedlemmer.
Departementet foreslår en ny bestemmelse i loven som gir adgang til å utestenge en student fra klinisk undervisning/praksisopplæring i visse utdanninger. Studenten kan pålegges å legge fram politiattest før denne del av undervisningen tar til. Dette gjelder studier der studenten kommer i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studenten har å gjøre med som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring. Det skal framgå av politiattesten om studenten er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep, grove voldsforbrytelser eller straffbare forhold som gjelder besittelse og bruk eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter. Forskrift skal regulere nærmere hvilke lovbrudd som kan føre til utestengning fra de enkelte utdanningene. Hovedkriteriet skal være at det straffbare forholdet ikke lar seg forene med det arbeid med pasienter, klienter, barn m.v. som studentene møter i sin praksis. For å sikre likebehandling og studentenes rettssikkerhet, skal vedtak om utestengning fattes av en nasjonal nemnd med departementet som klageinstans.
Kunsthøyskolene
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ottar Kaldhol, Marit Lefdal, Trond Mathisen, Tomas Norvoll, Marit Nybakk og Oddbjørg Ausdal Starrfelt, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, Sigurd Manneråk og Rita H Roaldsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner og Siri Frost Sterri, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, lederen Jon Lilletun og representanten Ellen Chr Christiansen, viser til at Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo begge ble etablert 1. august 1996 ved en samorganisering av to tidligere høyskoler i Bergen og fem tidligere høyskoler i Oslo. Komiteen vil videre vise til at etableringen av de to kunsthøyskolene er resultatet av en lang og møysommelig prosess for å plassere de estetiske høyskolene i Norgesnettet for høgre utdanning og forskning. I Innst.S.nr.230 (1990-1991) uttaler en enstemmig komité:
|
« Komiteen viser til at ansvaret for høyere utdanning innenfor estetiske fag i dag er fordelt på et lite antall spesialiserte institusjoner i Oslo, Bergen og Trondheim. To av institusjonene har status som vitenskapelige høyskoler, musikkonservatoriene er en del av det regionale høyskolesystemet, mens de åtte andre høyskolene, blant dem teaterhøyskolen, er organisert som selvstendige institusjoner med egne styringsorganer. |
|
Komiteen vil vise til de estetiske utdanningenes egenart og mener at de bør utgjøre et viktig nettverk innen høyere utdanning. Både praktisk og faglig har disse institusjonene allerede en rekke samarbeidstiltak. |
|
Komiteen vil gi uttrykk for at utdanning, forskning og faglig utviklingsarbeid innen estetiske fag er et nasjonalt ansvar. Komiteen vil be departementet utrede nærmere hvordan fagutvikling kan prioriteres og videreføres på dette feltet, og hvordan kunstfaghøyskolene kan inngå i Norgesnettet. » |
Komiteen vil vise til at siktemålet med Norgesnettet har vært å heve den totale kvaliteten gjennom en nasjonal arbeidsdeling, styrkede fagmiljøer og konsoliderte institusjoner. Komiteen vil understreke at de estetiske høyskolenes egenart tilsier at de ikke blir integrert i de øvrige statlige høyskolene. Komiteen er derfor enig i at de estetiske utdanningene som nå er samlet i to kunstfaglige høyskoler, tas inn i § 1 i lov om universiteter og høyskoler under en ny fjerde hovedkategori: Kunsthøgskolene. Dette vil understreke kunstutdanningens særlige plass innenfor høyere utdanning i Norge.
Komiteen vil vise til at Stortinget ved behandling av Innst.S.nr.283 (1995-1996) vedtok at:
|
« Ved samorganisering og samlokalisering av kunsthøyskolene i Oslo skal de eksisterende fagutdanninger ha rett til å opprettholde sin faglige identitet og egenart og gis mulighet for videreutvikling av egne fag og samarbeid med andre fag. » |
Komiteen forutsetter at dette følges opp.
Komiteen vil videre vise til at Stortinget i samme vedtak sier at « De 5 høyskolene skal i en overgangsfase utgjøre selvstendige avdelinger ved Kunsthøgskolen. Eventuelle endringer i avdelingsstrukturen må skje på bakgrunn av den bebudede faglige utredningen og i et samarbeid med de enkelte fagmiljøene ».
I B.innst.S.nr.12 (1996-1997) uttaler en enstemmig komité:
|
« Komiteen viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.283 (1995-1996), hvor Stortinget bl.a. forutsetter at Kunsthøgskolen i Oslo blir hjemlet i lov om universiteter og høgskoler. Komiteen mener i påvente av lovbehandlingen at de kunstfaglige høgskolene må kunne benytte eget navn på samme måte som sivilingeniør- og siviløkonomutdanningene, jf. lovens § 1-2. » |
Komiteen har merket seg at departementet ikke finner det hensiktsmessig å lovfeste at avdelinger eller grunnenheter ved Kunsthøgskolen i Oslo skal kunne beholde sine opprinnelige navn. Dette begrunnes med at den endelige avdelingsorganiseringen ved høyskolen ennå ikke er fastsatt, og at lovfesting nå vil legge uheldige føringer på den videre prosessen.
Komiteen vil be om at avdelingene beholder sine navn inntil endelig struktur er avklart. Komiteen viser i den forbindelse til Innst.O.nr.40 (1994-1995) og merknadene der til § 12 i loven. Komiteen legger til grunn at dette også kan gjelde for kunsthøyskolene. Saken legges fram for Stortinget til endelig beslutning.
Komiteen vil videre peke på nødvendigheten av en fornuftig bruk av felleslokaler og vil be departementet spesielt se på felles undervisning på tvers av avdelingsgrenser. Miljøer ved kunsthøyskolene som har vitenskapelig kompetanse på et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå, må fremdeles ha mulighet til å videreutvikle dette i samarbeid med tilsvarende miljøer i andre land. Komiteen forutsetter at dette vil fremgå av forskriftene til loven.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil for øvrig vise til at dette flertallet i B.innst.S.nr.12 (1996-1997) og B.innst.S.nr.12 (1996-1997) mente at Kunsthøgskolen i Oslo bør lokaliseres til indre Oslo øst ut fra byutviklingsmessige hensyn. Flertallet vil i den forbindelse vise til Innst.S.nr.208 (1994-1995) - storbymeldingen.
Komiteen slutter seg til departementets vurdering av at det ikke er ønskelig å lovfeste andre sammensetninger av avdelingsstyrene enn det som er angitt i lovens § 13 og § 6.
Samisk høyskole
Komiteen vil vise til at etter lov om universiteter og høgskoler § 11 nr. 3 skal eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for disse innstilles med samme antall fra institusjonens råd og fra fylkestinget i det fylket hvor institusjonen ligger.
Komiteen slutter seg til departementets forslag om at når det gjelder Samisk høgskole i Finnmark skal Sametinget som eneste eksterne instans, sammen med høgskolens råd, innstille de eksterne styremedlemmene.
Utestengning fra klinisk undervisning eller praksisopplæring grunnet straffbare forhold
Komiteen vil vise til Innst.O.nr.40 (1994-1995) der en enstemmig komité mente at avgjørelse om utestenging av student fra klinisk tjeneste eller praksis
|
« går ut over det som er styrets kompetanseområde og innebærer brudd med det rettsvern personer bør ha. Komiteen ber departementet komme tilbake med forslag til endringer i loven som ivaretar intensjonene med utkastet til § 42 nr. 3. » |
Komiteen vil støtte departementets forslag om at avgjørelsesmyndigheten nå er lagt til en nasjonal nemnd med departementet som klageinstans for nemndas vedtak. Det vil ofte være nødvendig ut fra sakens natur at nemndas vedtak gjelder fra det er truffet, hvis ikke nemnda bestemmer noe annet. Komiteen foreslår derfor at det tas inn i lovteksten at forvaltningslovens § 42 gjøres gjeldende.
Komiteen er enig i intensjonene i forslaget til ny § 42. Komiteen mener det er nødvendig av hensyn til pasienter, klienter, barnehagebarn og elever å ha en lovhjemmel som gir adgang til å nekte studenter rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring. Komiteen har merket seg at denne adgangen skal gis i tilfeller hvor studenter er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep, grove voldsforbrytelser eller straffbare forhold knyttet til besittelse, bruk eller overdragelse av narkotiske stoffer eller medikamenter. Kriteriene skal knyttes til politiattest.
Komiteen vil vise til at det i § 21 i barnehageloven heter:
|
« Den som skal arbeide i barnehage må legge fram tilfredsstillende politiattest. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. » |
Tilsvarende regel er foreslått i Ot.prp.nr.36 (1996-1997) - opplæringsloven.
Komiteen vil imidlertid foreslå at det blir krevd politiattest allerede ved opptak til studier der det kreves praksis eller klinisk tjeneste, dvs. når studenten har fått tilbud om studieplass og bekrefter denne. Komiteen foreslår endring av § 42a punkt 1 i tråd med dette og ber om at slikt krav blir gjort kjent for søkerne.
Komiteen viser til at Universitetsrådet i brev til komiteen av 23. mai 1997 med notat fra professor Jan Fridthjof Bernt som vedlegg, har kommet med en del presiseringer av lovforslaget. Komiteen har i brev av 27. mai bedt departementet kommentere de alternative formuleringene. I brev fra statsråd Reidar Sandal til komiteen datert 29. mai, kommenterer departementet dette. Notatet og departementets brev følger som trykte vedlegg til innstillingen. På denne bakgrunn vil komiteen foreslå enkelte presiseringer og justeringer av det framlagte forslag til § 42a.
Komiteen foreslår en generell formulering av § 42a nr. 2 siste punktum. Videre foreslåes at nr. 2 blir ytterligere utdypet i nye nr. 3 og 4, og at punktene nedenfor forrykkes, samt enkelte andre mindre endringer.
Komiteen viser til notatet vedlagt Universitetsrådets brev 23. mai 1997, hvor det anbefales tatt inn et tillegg til lovens § 42 som lyder:
|
« Student med alvorlige rusmiddelproblem eller psykisk lidelse kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning, hvis det av hensyn til sikkerhet eller behandlingsmiljø for pasienter, klienter, barn, elever eller andre som studenten vil komme i kontakt med i denne forbindelse, vil være uforsvarlig å la henne eller ham delta i denne. » |
Komiteen ber departementet vurdere dette nærmere.
Komiteen viser til proposisjonen og det som står ovenfor, og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endring i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler.
I.
I lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler gjøres følgende endringer:
§ 1 nr. 1 skal lyde:
| 1. |
Denne lov gjelder for: |
| - |
universitetene: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Tromsø med Norges fiskerihøgskole; |
| - |
de vitenskapelige høgskolene: Arkitekthøgskolen i Oslo, Norges handelshøyskole, Norges idrettshøgskole, Norges landbrukshøgskole, Norges musikkhøgskole og Norges veterinærhøgskole; |
| - |
de statlige høgskolene: Høgskolen i Agder, Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Stavanger, Høgskolen i Stord/Haugesund, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Tromsø, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Volda, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Ålesund og Sàmi allaskuvla/Samisk høgskole; |
| - |
kunsthøgskolene: Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo.
|
§ 10 nytt nr. 4 skal lyde:
| 4. |
Etter forslag fra institusjonens råd kan departementet fastsette at rektor tilsettes på åremål for tre år om gangen ved kunsthøgskolene. Ingen kan være tilsatt som rektor i sammenhengende periode på mer enn seks år.
|
§ 11 nr. 3 skal lyde:
| 3. |
Eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for disse innstilles med samme antall fra institusjonens råd og fra fylkestinget i det fylket hvor institusjonen ligger. For Samisk høgskole gir Sametinget slik innstilling sammen med høgskolens råd. Tilsvarende gir Norsk kulturråd og institusjonens råd innstilling ved kunsthøgskolene. Departementet oppnevner eksterne medlemmer og varamedlemmer for disse.
|
§ 14 nr. 1 skal lyde:
| 1. |
Det skal velges en leder og nestleder for hver avdeling blant de fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling. Institusjonens styre gir regler om valget. Institusjonen avgjør selv om tittelen dekanus eller avdelingsleder skal benyttes. Bruk av annen tittel skal godkjennes av departementet. Ved Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø kan tittelen høgskolerektor benyttes. Ved kunsthøgskolene kan departementet etter innstilling fra institusjonens styre bestemme at leder ved avdeling skal tilsettes på åremål.
|
§ 42a Utestenging fra klinisk undervisning eller praksisopplæring grunnet straffbare forhold skal lyde:
| 1. |
I studier der studenter kommer i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring, kan det kreves at studentene legger fram politiattest ved opptak til studiet. |
| 2. |
Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep, grove voldsforbrytelser eller straffbare forhold vedrørende besittelse og bruk eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter. |
|
Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning. |
| 3. |
Den som er dømt for forhold som innebærer at hun eller han må anses som uskikket til å delta i arbeid med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning hvor slik deltakelse må anses som uforsvarlig på grunn av den kontakt studenten får med disse i denne forbindelse. |
| 4. |
Den som er siktet eller tiltalt for straffbart forhold som omtalt i nr. 2, jf. nr. 8, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning til rettskraftig dom foreligger eller saken er henlagt, hvis dette er nødvendig av hensyn til sikkerhet eller behandlingsmiljø for pasienter, klienter, barn, elever eller andre som studenten vil komme i kontakt med i denne forbindelse. |
| 5. |
En nasjonal nemnd oppnevnt av departementet avgjør, etter uttalelse fra styret, om studenten skal nektes retten til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring. Forvaltningsloven § 42 gjelder tilsvarende. Nemnda skal ha fem medlemmer. Lederen skal oppfylle kravene til høyesterettsdommer, og to av medlemmene skal oppnevnes etter forslag fra studentenes organisasjoner. |
| 6. |
Departementet er klageinstans for nemndas vedtak. |
| 7. |
§ 42 nr. 5 gjelder tilsvarende. |
| 8. |
Kongen gir forskrifter om hvilke studier som skal omfattes av nr. 1, om hvilke straffbare forhold som kan føre til utestenging, og om saksbehandlingen.
|
§ 50 nytt nr. 7 skal lyde:
| 7. |
Departementet kan fastsette alternative evalueringsformer til eksamen ved kunstutdanninger når faglige hensyn tilsier det. |
II.
Endringene i lov om universiteter og høgskoler trer i kraft straks.
|
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 2. juni 1997.
|
| Jon Lilletun, |
Marit Nybakk, |
Siri Frost Sterri, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |
Telefax fra Universitetsrådet til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen datert 23. mai 1997.
Jan Fridthjof Bernt:
Ot.prp. nr. 65 om endring av universitets- og høgskoleloven. Forslag til alternativ tekst for prop. § 42a.
§ 42a. Plikt til å legge fra politiattest ved deltakelse i visse typer praksisopplæring eller klinisk undervisning1
1. I studier der studenter2 kommer i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre3 som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring, kan styret ved institusjonen selv4 fastsette at studentene5 må legge fram politiattest6 før praksisopplæringen eller den kliniske undervisningen7 tar til.
2. Politiattesten skal vise8 om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep, grove voldsforbrytelser eller straffbare forhold vedrørende besittelse og bruk eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter. Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning. 9
§ 42b. Utestenging fra klinisk undervisning eller praksisopplæring10
1. Den som er dømt for11 forhold som innebærer at hun eller han må anses som uskikket til å delta i arbeid med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning hvor slik deltakelse må anses som uforsvarlig på grunn av den kontakt studenten får med disse i denne forbindelse. 12
2. Den som er siktet eller tiltalt for straffbart forhold som omtalt i nr. 1, jf. nr. 8, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning til rettskraftig dom foreligger eller saken er henlagt, hvis dette er nødvendig av hensyn til sikkerhet eller behandlingsmiljø for pasienter, klienter, barn, elever eller andre som studenten vil komme i kontakt med i denne forbindelse. 13
3. Student med alvorlige rusmiddelproblem eller psykisk lidelse kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning, hvis det av hensyn til sikkerhet eller behandlingsmiljø for pasienter, klienter, barn, elever eller andre som studenten vil komme i kontakt med i denne forbindelse, vil være uforsvarlig å la henne eller ham delta i denne. 14
4. Styret ved institusjonen avgjør selv om studenten skal utestenges fra praksis eller undervisning etter denne paragraf, og for hvor lenge utestengingen skal gjelde. 15 Styret kan senere treffe vedtak om forlengelse av utestengingen hvor dette fortsatt er nødvendig. 16
5. Vedtak om utestenging eller forlengelse av utestenging oversendes umiddelbart til full overprøving av en nasjonal nemnd oppnevnt av departementet. Forvaltningsloven § 42 gjelder tilsvarende. 17
6. Nemnda skal ha fem medlemmer. Lederen skal oppfylle kravene til18 høyesterettsdommere. To av medlemmene oppnevnes etter forslag fra studentenes organisasjoner.
7. Kongen gir forskrifter om hvilke studier som skal omfattes av nr. 1, om hvilke straffbare forhold som kan føre til utestenging, og om saksbehandlingen i saker etter denne paragraf. 19
8. Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak om utestenging er reist. Utgiftene ved dette dekkes av institusjonen. 20
| 1 |
I motsetning til departementet foreslår vi at det gis en egen bestemmelse om politiattest, adskilt fra bestemmelsen om utestenging. Dette fordi det etter vår oppfatning bør foretas en selvstendig vurdering av utestengingsspørsmålet uten noen form for automatisk kobling til innholdet av politiattesten, både fordi man etter en konkret vurdering må kunne avstå fra utestenging hvor dette anses som forsvarlig, og fordi det må være adgang til utestenging på andre nærmere angitte grunnlag enn forhold som er kommet til uttrykk i politiattesten (rusmiddelmisbrukproblemer, psykiske lidelser). Se nærmere om det siste utkastet til § 42b, nr. 3. |
| 2 |
I prop. «studenten». Mer naturlig å bruke ubestemt flertallsform her. Det er tale om generelle regler. |
| 3 |
«som studenten har å gjøre med» tatt ut som overflødig ved siden av innledningsordene «der studenter kommer i kontakt med». |
| 4 |
I prop. «kan det kreves». Det går fram av merknadene til bestemmelsen (prop. s. 12) at meningen er at det skal gå fram at de sentralt gitte forskrifter hvilke studier som skal omfattes av slike krav. Spørsmålet om slik dokumentasjon er påkrevet vil imidlertid med fordel kunne vurderes separat for den enkelte institusjon. Ved denne vurderingen må det legges vekt ikke bare på studiets karakter, men også på opplegget av praksisopplæringen eller den kliniske undervisningen, og på hvor god eller dårlig kontroll man har med studenten i denne perioden. Alternativt bør det angis uttrykkelig også her at det er (bare) departementet som kan oppstille et slikt krav. Dette er et inngrep i institusjonsledelsens styringsrett og -ansvar som i tilfelle må har særkilt og klar hjemmel i loven. |
| 5 |
I prop, «studenten». Mer naturlig å bruke flertallsform her. |
| 6 |
I prop. «tilfredsstillende politiattest». Ordet «tilfredsstillende» foreslås tatt ut. Hvilke krav som kan stilles til studenten, og dermed til politiattesten, fremgår av det som følger. |
| 7 |
Det foreslås for tydelighets skyld at også klinisk undervisning nevnes uttrykkelig her. |
| 8 |
«kunne vise» i prop. Uklart hva som er meningen med denne formuleringen. |
| 9 |
I prop. er denne siste setningen utformet som en referanse til særlige regler for yrkesutøving i barnehage eller grunnskole. Det foreslås at denne regelen gis en generell form, slik at det også kan brukes om slike krav skulle bli innført for andre yrkesgrupper som går inn under denne paragrafen. |
| 10 |
Det foreslås at det gis en egen bestemmelse om utestenging fra slik undervisning og opplæring. Dette er et alvorlig og inngripende vedtak som bør fremstå som en konkret og separat avgjørelse, ikke som en mer eller mindre avledet virkning av det som måtte stå i en politiattest. |
| 11 |
Etter vår oppfatning er det nødvendig å skille skarpere mellom domfellelse, tiltale og siktelse enn det prop. legger opp til. Det foreslås en egen bestemmelse i nr. 2 om situasjonen hvor det bare foreligger siktelse eller tiltale. |
| 12 |
I prop. er utelukkingsgrunnlaget at «det straffbare forhold ikke lar seg forene med arbeid med de grupper som er nevnt i nr. 1». Dette er etter vår oppfatning for upresist, blant annet fordi det ikke godt nok får fram at vurderingen må være konkret og knyttet til studentens aktuelle situasjon og opplegget av undervisningen eller opplæringen, og at det også må vurderes i hvilken utstrekning det er mulig å forebygge en eventuell risiko ved tilsyn eller andre rimelig enkle tiltak som ikke svekker verdien av opplæringen eller er uforholdsmessig ressurskrevende. |
| 13 |
Det foreslås en egen bestemmelse om situasjonen hvor det bare foreligger siktelse eller tiltale, ikke dom. Det ligger da i sakens natur at man skal være særlig varsom med å foregripe utfallet av den rettslig prøving, samtidig som det også er tålelig opplagt at man må kunne treffe nødvendige midlertidige tiltak i påvente av endelig avgjørelse. I denne situasjon er det imidlertid særlig grunn til å prøve å komme fram til ordninger som ikke er mer inngripende overfor studenten enn absolutt nødvendig. |
| 14 |
Dette er nytt i forhold til proposisjonen. Det er etter vår oppfatning klart nødvendig med en slik utestengingshjemmel uavhengig av om det foreligger straffedom eller siktelse. |
| 15 |
Etter vår oppfatning er det et viktig prinsipielt poeng at slikt utestengingsvedtak gjøres tidsbegrenset, for å markere at dette ikke er en livsvarig dom over vedkommende. Selv om det neppe er særlig praktisk, kan det tenkes situasjoner hvor vedkommende student etter å ha overvunnet sine problemer, nå ønsker å gjenoppta studiet. |
| 16 |
Det er styret som må starte en sak om utestenging, og det er da ryddigst at det går fram av loven at styret selv må foreta en vurdering av saken og treffe et vedtak, før den eventuelt videresendes til den nasjonale nemnd for endelig avgjørelse (se nr. 5). Dette har også den fordel at utestenging kan iverksettes før avgjørelse foreligger fra nemnden, hvis dette er nødvendig på grunn av akutt fare, jf. forvaltningsloven § 42, som det vises til i nr. 5. |
| 17 |
Dette betyr at styrets vedtak gjelder fra det er truffet, hvis ikke styret selv eller den nasjonale nemnd bestemmer noe annet. Dette vil ofte være nødvendig ut fra sakens natur, men det forutsettes at det vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle om det er mulig å komme fram til interimsløsninger som medfører at man ikke foregriper den endelige avgjørelse i større grad enn absolutt nødvendig. |
| 18 |
« oppfylle kravene til » i stedet for « kompetanse som » høyesterettsdommer. Det siste kan høres ut som om det bare er de absolutte toppjurister som kan komme i betraktning, men her er det også andre egenskaper enn det rent fagjuridiske som er viktig. |
| 19 |
Identisk med prop. § 42a, nr. 6. |
| 20 |
I prop. (§ 42a, nr. 5) er bare tatt inn en henvisning til § 42, nr. 5. Rent bortsett fra at denne omtaler en del ting som ikke er aktuelt her (bortvisning, skriftlig advarsel), er det naturlig at en slik viktig regel gjengis uttrykkelig i lovteksten. |
Brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, av 27. mai 1997.
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen - vedrørende Ot.prp.nr.65 (1996-1997) Lov om universiteter og høgskoler
1. Departementet har følgende merknader til de alternative formuleringer som framgår av det brev Det norske universitetsråd har oversendt komiteen i forbindelse med forslag til ny § 42a i lov om universiteter og høgskoler:
Departementet hadde i sitt høringsutkast et forslag om to bestemmelser, § 42a og § 42b, der den første var hjemmel for å kreve politiattest, og den andre gjaldt hjemmel for utestenging fra å delta i praksisopplæring. Professor Jan Fridthjof Bernt foreslår å opprettholde den oppdeling som lå i høringsutkastet, fordi utestenging er et så inngripende vedtak at det bør hjemles i egen bestemmelse.
I arbeidet med lovproposisjonen fant departementet at det var mest hensiktsmessig å samle disse bestemmelser, som har en klar sammenheng når det gjelder begrunnelse og anvendelse. Etter departementets vurdering er bestemmelsen slik den nå er utformet lovteknisk bedre enn forslaget som ble sendt på høring. Departementet mener at den foreslåtte paragrafs overskrift viser at det er utestenging som er det essensielle i bestemmelsen.
2. Formuleringen i lovutkastets § 42a, nr. 2 « Når det for yrkesutøvelse i barnehage og grunnskole er fastsatt spesielle regler om hva attesten skal omfatte, gjelder tilsvarende for studenter. » gir hjemmel for at dom for seksuelle overgrep mot barn ikke skal slettes etter strafferegistreringsloven § 6, men for alltid framgå av attesten. Professor Bernt foreslår en generell bestemmelse: « Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning. »
Departementet vurderte en tilsvarende formulering, men kom til at den var for vid, og at det var riktig at den ble knyttet til den enkelte lov som hjemler avvik fra strafferegistreringsloven generelle bestemmelser. Da lovutkastet ble formulert, la jeg til grunn at Stortinget ville vedta en lovbestemmelse som ikke tillot personer som var dømt for seksuelle overgrep mot barn, å arbeide i grunnskolen. En slik bestemmelse er vedtatt i lov om barnehager § 20. Nå er det klart at Stortinget ikke kommer til å behandle forslag til ny opplæringslov i vårsesjonen. Jeg mener likevel at paragrafen i sin foreslåtte form kan vedtas, ettersom den først kan nyttes i forhold til studenter som skal ha praksis i grunnskolen, hvis og når en slik bestemmelse er tatt inn i opplæringsloven.
3. De formuleringer professor Bernt foreslår i § 42b nr. 1, åpner for individuell vurdering av studentene i forhold til det konkrete opplegget av undervisningen. Departementets forslag innebærer også at den nasjonale nemnda, innenfor bestemmelsens ordlyd, skal foreta en konkret vurdering av om studenten skal nektes retten til å delta i opplæringen. Dersom nemnda i sin konkrete vurdering kommer fram til at det straffbare forhold som studenten er siktet, tiltalt eller dømt for ikke lar seg forene med praksisopplæringen, er det en naturlig følge av denne vurdering at studenten ikke kan delta i opplæringen.
4. I utkastets formulering § 42a nr. 1 « ... kan det kreves at studenten legger fram politiattest ... » ligger at spørsmålet om slik attest skal kreves eller ei, skal avgjøres gjennom den prosess som leder fram til fastsetting av forskrift. I denne sammenheng vil man kunne vurdere momenter av den karakter Bernt viser til som begrunnelse for at enkelte institusjoner ikke vil finne det nødvendig å praktisere innhenting av politiattest.
Mens lovproposisjonen forutsetter at det skal være felles regler om hvilke studier der det skal kunne kreves politiattest, mener professor Bernt at det bør være opp til styret ved den enkelte institusjon å avgjøre dette ut fra hvordan de selv har valgt å organisere praksisopplæringen. De fleste utdanninger der det er aktuelt å innhente politiattest før praksisopplæring, har felles rammeplaner eller har på annen måte betydelige likhetstrekk når det gjelder studiets organisering. Departementet mener det vil være naturlig at det eventuelt stilles krav om slik attest for alle utdanninger av samme type, men at organiseringen av undervisningen skal inngå i vurderingsgrunnlaget, slik at det ikke er automatikk i at enhver siktelse, tiltale eller dom skal føre til utestenging. Dette vil inngå i nemndas vurdering før vedtaket fattes
Professor Bernt foreslår alternativt at det bør framgå av lovteksten § 42a nr. 1 at det er departementet som skal fastsette om studenten skal framlegge attest. Departementet viser til sitt forslag om at forskrift som skal hjemle krav om hvilke studier regel skal gjelde for fastsettes av Kongen. I høringsutkastet var myndigheten lagt til departementet, men Justisdepartementet var imot dette, fordi man mente at fastsetting av forskriftene ville berøre viktige rettssikkerhetsspørsmål, og forskriftene i sin helhet burde fastsettes av Kongen. Dette er lagt til grunn i proposisjonens lovforslag.
5. Departementet har ikke merknader til at ordet tilfredsstillende utgår av teksten knyttet til politiattest. Det samme gjelder andre språklige endringer som er begrunnet i merknader på notatets side 1.
6. De formuleringer professor Bernt foreslår i § 42b nr. 2 om siktelse og tiltale, dekker etter mitt skjønn det samme som lovutkastet, men tydeliggjør dette. Jeg har ikke merknader til at dette innarbeides i lovteksten. Det kan skje ved at de to punktene i professor Bernt § 42b innarbeides som nye punkt 3 og 4 i § 42a, og at punktene nedenfor forrykkes. Da bør eventuelt følgende passus styrkes i nåværende § 42a nr. 3 « fordi det straffbare forholdet ikke lar seg forene med arbeid med de grupper nevnt i nr. 1. »
7. Departementet går ikke inn for en utestengingshjemmel på grunnlag av alvorlig rusmiddelproblem eller psykisk lidelse, slik professor Bernt foreslår i § 42b nr. 3. Departementet ønsker ikke en vurdering av skikkethet lagt til institusjonen, slik konsekvensen av forslaget til professor Bernt blir. En slik bestemmelse vil etter mitt skjønn være meget vanskelig å praktisere fordi alvorlig sinnslidelse eller rusmiddelmisbruk kan være vanskelig å dokumentere, og praktisering av en slik bestemmelse i visse tilfelle kan true studentenes rettssikkerhet. Jeg viser her til proposisjonens drøfting av dette på bakgrunn av Helsetilsynets ønske om skikkethetsvurdering. Jeg legger til grunn at institusjonene i de uheldige situasjoner som kan oppstå som følge av slike forhold, kan anvende § 42, nr. 1 og nr. 2.
8. Når det gjelder hvem som skal kunne fatte vedtak om utestenging, er det etter mitt skjønn en viktig prinsipiell forskjell mellom lovproposisjonen og det forslag professor Bernt har utarbeidet. Departementet har på bakgrunn av komitemerknadene ved Stortingets behandling av lov om universiteter og høgskoler, lagt til grunn at det er viktig å tilstrebe likebehandling i slike saker ved at sakene avgjøres i en nasjonal nemnd. Komiteen reiste da også spørsmål ved styrets kompetanse i slike saker. Når den enkelte institusjon avgir uttalelse til den nasjonale nemnda før saken sendes er man sikret at spørsmålet om utestenging vil skje ut fra en konkret vurdering med utgangspunkt i studieopplegget. Det alternative forslag innebærer en automatisk toinstansbehandling, som etter mitt skjønn kan skape uklarhet om hvilken vedtakskompetanse som reelt er lagt til styret for den enkelte institusjon. Etter Regjeringens forslag vil det være nemnda som fatter vedtak, og departementet er klageorgan.
9. Jeg har forøvrig ikke merknad til den forslåtte formulering knyttet til nemndas leder « Lederen skal oppfylle kravene til høyesterettsdommer. »
10. Professor Bernt ønsker at styret selv skal fatte vedtak om hvor lenge utestengingen skal gjelde. I departementets forslag ligger det at utestengingen skal gjelde den forestående praksisperiode. Dette innebærer i praksis en tidsbegrenset adgang til utestenging, og bare fra praksisundervisningen. Jeg kan derfor ikke se at det er behov for å fastsette hvor lenge utestengingen skal vare.