I Ot.prp. nr. 1 (1998-99) kap. 19.3 gis en orientering om praksis
når det gjelder saker som har vært behandlet med
hjemmel i omdanningsloven i 1997.
I gjennomgangen er sakene etter lovens avsnitt II første
til tredje ledd inndelt i seks grupper:
Departementets praksis i 1997 innebærer en videreføring
av etablert praksis. Ved realisasjon av fast eiendom, næring
m.v. skal ordinær gevinstbeskatning gjennomføres
unntatt i de saker hvor salg, bytte m.v. kan gjøre næringsvirksomheten
mer effektiv og rasjonell.
Salg av aksjer, eiendom og virksomhet
mot fullt vederlag i kontanter.
Salg av aksjer, eiendom og virksomhet mot vederlag hovedsakelig
i form av eierandeler (aksjer og selskapsandeler) i det ervervende
selskap.
Likvidasjon av selskap.
Omdanning fra andelslag, gjensidige selskap, foreninger,
stiftelser m.m. til aksjeselskap.
Fusjon og fisjon av selskaper som er skattemessig hjemmehørende
i Norge.
Transaksjoner med implikasjoner over landegrensene.
Ved søknad om skattelempning ved likvidasjon av selskap
for å forenkle konsernstrukturer, har ikke departementet
etablert en tilsvarende liberal praksis som gjelder ved etablering
av konsernstrukturer. Det vises til St.meld. nr. 16 (1997-98) punkt
6.1.3 hvor lempningspraksis i forbindelse med etablering av konsernstrukturer
og overføring mellom slike selskaper ble omtalt som liberal.
Denne liberale praksis er også kommet til uttrykk i konsernforskriften,
hvor det ikke stilles krav om påvisning av rasjonaliseringseffekter
ved etablering av konsernstrukurer eller ved overføringer
mellom selskaper i slike strukturer. Ved fusjon blir det overdragende
selskapet avviklet eller likvidert, og etter selskapsskatteloven
kap. 8 er både aksjonærer og selskap fritatt for
beskatning. Også i forbindelse med transaksjoner som kan
anses som fusjoner over landegrensene, har departementet i St.meld.
nr. 16 (1997-98) punkt 7.6 uttalt at lovens krav til effektivisering
og rasjonalisering neppe bør tillegges avgjørende
vekt i slike saker. Departementet antar på denne bakgrunn
at en liberal praksis for skattelempning bør kunne legges
til grunn ved likvidasjon av selskaper som er ledd i en forenkling
av kompliserte konsernstrukturer. Det forutsettes i tilfelle at
det kan settes vilkår som sikrer at skattepliktige gevinster ikke
blir endelig fritatt for skatt.
Komiteen tar departementets orientering
til etterretning.
Departementet gjer framlegg om at omdanningslova avsnitt I § 2
første ledd får eit nytt andre punktum, slik at
også forskriftsheimelen positivt gjeld «overføring
av eiendeler mellom norske selskaper som nevnt selv om morselskapet
er hjemmehørende i fremmed stat, og når likestilt
selskap eller sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-1
nr. 1 er morselskap.» Departementet viser til at ei slik
endring fører til at heimelslova blir einslydande med ordlyden i
konsernforskrifta § 1 siste punktum, og det tilsvarande
verkeområde for reglane om konsernbidrag etter selskapsskattelova § 1-5
nr. 1.
Departementet gjer framlegg om at kompetansen etter omdanningslova
avsnitt II blir lagt til Finansdepartementet. Ein viser til at dette
vil gje ei enklare handsaming. Ved ei regelmessig utgreiing om departementets
praksis til Stortinget, vil det også bli same parlamentariske
kontroll med praksis.
Departementet gjer framlegg om at lovendringane trer i kraft
straks, med verknad frå og med inntektsåret 1998.
Ein viser til utkast til endringar i omdanningslova avsnitt I § 2
og avsnitt II.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endringer i omdanningsloven avsnitt I § 2
første ledd og avsnitt II første ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
ingen merknader til den foreslåtte lovendring, men viser
for øvrig til sine merknader til St.meld. nr. 16 (1997-98),
hvorfra følgende hitsettes:
«Omdanningsloven er ment å ivareta
hensynet til nødvendig effektivitet i næringslivet
ved at omdannelse av virksomheter i noen grad skal være
skattefri. Det tilligger faktisk finansdepartementet å avgjøre hva
som er «nødvendig effektivitet».
I
FrP-samfunnet skal departementsansatte være forskånet
for å måtte treffe slike beslutninger fordi næringslivet
skal få lov til å avgjøre slikt selv.
Skattlegging av noen gevinster - men ikke av andre - skaper i seg
selv imperfeksjoner i markedet. Den smule uforutsigbarhet
som er knyttet til finansdepartementets enkeltbeslutninger, samt
departementets ikke helt klokkeklart avgrensede lyst til å gi
nye forskrifter og bestemmelser forstyrrer markedet ytterligere.»
Disse medlemmer konstaterer at departementets
praksis når det gjelder saker som har vært behandlet
med hjemmel i omdanningsloven er skremmende i samsvar med hva disse
medlemmer uttrykte frykt for i behandlingen av meldingen.