Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti foreslår å oppheve
de særskilte skattereglene for rederiselskaper. Disse
medlemmer viser til at et lovforslag om å oppheve
de særskilte skattereglene for rederiselskaper gjør
det nødvendig med en arbeidskrevende utredning av overgangsregler.
En av årsakene til dette er at selskaper innenfor ordningen
ikke fører skattemessige verdier på eiendeler
og gjeld, da dette ikke er nødvendig for skattemessige
formål.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en proposisjon med
nødvendige lovforslag for å oppheve den særskilte
rederiskatteordningen med virkning fra og med inntektsåret
1998.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til omtale i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) vedrørende
petroleumsskatteloven. Dette medlem går
inn for å øke avskrivningstiden på installasjoner/anlegg
i oljevirksomheten fra seks til åtte år, og fremmer
følgende forslag:
«I lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v. (petroleumsskatteloven) gjøres
følgende endring:
I.
§ 3 bokstav b første ledd annet punktum skal
lyde:
Utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning
med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning,
kan kreves avskrevet med inntil 12,5 pst. pr. år
fra og med det år utgiftene er pådratt.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for utgifter
pådratt fra og med 1. januar 1999.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) hvor
det bl.a. foreslås å innføre beskatning
av aksjeutbytte på mottakers hånd. Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler
for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven)
gjøres følgende endringer:
I.
§ 3-3 og § 3-4 oppheves.
§ 3-5 blir ny § 3-3.
II.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 1999.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det etter gjeldende AMS-ordning gis fradrag i skatten med
15 pst. av innskudd i verdipapirfond eller av kostpris
ved kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis i selskap eller
foretak registrert i Verdipapirsentralen. For å oppnå slikt
skattefradrag må midlene bindes i fire år fra
innskuddsdato. Ved realisasjon av andel, aksje eller grunnfondsbevis
gjelder de alminnelige regler om skatteplikt.
Dette medlem viser til at et viktig hensyn bak skattereformen
var hensynet til nøytralitet, som blant annet tilsier at
ulike spareformer bør behandles likt skattemessig.
Dette medlem viser til at en ordning med skattesubsidier
knyttet til plassering av kapital i aksjer og aksjefond passer dårlig
inn i et skattesystem der en for øvrig søker å tilstrebe
skattemessig likebehandling av ulike spareformer. Det er uheldig å la
skattemessige forhold ha innvirkning på valget mellom sparing
i aksjer og aksjefond og annen sparing. Det er videre høyst
usikkert om AMS øker den samlede sparingen eller bare fører
til omplassering av sparekapital.
Dette medlem foreslår derfor at ordningen med
aksjesparing med skattefradrag oppheves med virkning fra og med
inntektsåret 1999.
For AMS-innskudd foretatt innen utgangen av inntektsåret
1998, foreslår dette medlem å opprettholde
gjeldende bindingstid på midlene, det vil si fire år
fra innskuddsdato.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endringer:
I.
§ 44 ellevte ledd nr. 2 oppheves.
§ 44 ellevte ledd nr. 3 blir nytt nr. 2.
II.
Bestemmelsene i § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav
b og d, og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene,
skal gjelde til og med inntektsåret 2002.
III.
Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 1999.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser
til det justerte forslag fra Sentrumspartiene. I tråd med dette
fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget
et forslag til hvordan fradragsordningen for fagforeningskontingent
fra år 2000 kan omgjøres til en mer generell ordning
som også omfatter kontingent/bidrag til andre
frivillige organisasjoner.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine prinsipale
forslag og merknader.
Disse medlemmer slutter seg subsidiært
til det justerte forslaget fra sentrumspartiene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine merknader og
forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) og Budsjett-innst.
S. I (1997-98) og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige
lovendringer for å gjennomføre ektefelledelt beskatning,
slik at ektefellers samlede inntekter deles i to like deler og beskattes
i klasse 1.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine merknader
og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) og Budsjett-innst.
S. I (1997-98) og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om de nødvendige
lovendringer for å gjennomføre reduksjon i boligskatten
slik at denne fjernes i løpet av 4 år.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive
merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) og Budsjett-innst.
S. I (1997-98) og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 13. februar
1992 nr. 88 om avgrensning m.v. vedrørende kretsen av sjømenn
som skal ha fradrag i inntekten etter skattelovens § 44
syttende ledd, slik at redningsskøyter tilhørende
Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning skal anses som skip i fart
selv om fartøyet måler under 100 brutto registertonn.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til at budsjettforliket
innebærer halvering av fradragsretten for fagforeningskontingent. Disse medlemmer vil
påpeke at dette forslaget er fagforeningsfiendtlig
og svekker mulighetene for et godt inntektspolitisk samarbeid med
partene i arbeidslivet. Forslaget innebærer høyere
skatt for fagorganiserte og har dermed også usosiale fordelingsvirkninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine respektive merknader og forslag
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) og Budsjett-innst. S. I (1997-98)
og fremmer følgende forslag:
«I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 44 fjerde ledd skal lyde:
Foreningskontingent kan ikke kreves fratrukket inntekten.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 1999.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til avtale om subsidiær
støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre, og går
inn for å halvere fradragsretten for fagforeningskontingent
og kontingent til arbeidsgiverforeninger og yrkes- og næringsorganisasjoner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 44 fjerde ledd nr. 1 skal lyde:
1. kontingent til landsomfattende arbeidstakerorganisasjon
som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister,
eller har inngått tariffavtale på vegne av medlemmene.
Det samme gjelder kontingent til Norges Fiskarlag.
Departementet kan bestemme at kontingent til enkelte organisasjoner
skal kunne fratrekkes inntekten selv om vedkommende organisasjon
ikke er landsomfattende.
Kontingent til arbeidstakerorganisasjonen opprettet etter 1. juli
1977 kan bare kreves fratrukket inntekten når organisasjonen
står tilsluttet en hovedsammenslutning. Departementet kan
samtykke i at også kontingent til andre organisasjoner opprettet
etter det nevnte tidspunkt kan føres til fradrag i inntekten.
Fradrag som nevnt i dette nummer er betinget av at skattyteren
er lønnstaker eller aktiv fisker og betaler slik kontingent.
Fradrag kan samlet gis med inntil kr 900, eller med en
forholdsmessig del av dette beløp når fradragsberettiget
kontingent bare er betalt for en del av inntektsåret.
Innbefatter kontingent som nevnt i første ledd første
punktum forsikringspremie, kommer også denne del av kontingenten
til fradrag etter bestemmelsene i foregående ledd i dette
nummer i den utstrekning premien ikke overstiger grenser som fastsettes
av departementet.
II.
§ 44 fjerde ledd nr. 2 og 3 skal lyde:
2. kontingent til arbeidsgiverforening.
Fradrag som nevnt kan ikke settes høyere enn et beløp
som svarer til 2 promille av samlet utbetalt lønn. Departementet
kan samtykke i helt eller delvis fradrag for særkontingent
til bransjeforeninger eller landssammenslutninger tilsluttet en
arbeidsgiverforening. Hvis en arbeidsgiver nekter å inngå tariffavtale
med en ansatt som er organisert og som fremsetter krav om tariffavtale,
bortfaller arbeidsgiverens fradragsrett etter bestemmelsen i dette nummer.
Departementet kan i tvilstilfelle avgjøre om en sammenslutning
skal regnes som arbeidsgiverforening.
3. Kontingent til landsomfattende yrkes- og næringsorganisasjon
som har til hovedformål å ivareta de økonomiske
interesser for den ervervsgruppe som skattyteren tilhører.
Den del av kontingenten som går til forsikringspremie eller
til andre formål utenfor foreningsvirksomheten er ikke
fradragsberettiget.
Fradraget gis kun til aktive yrkesutøvere eller næringsdrivende,
og er betinget av at det senest ved selvangivelsesfristens utløp
legges frem attest for innbetalt kontingent. Fradrag kan enten gis
med inntil kr 900 eller med inntil 2 promille av samlet utbetalt
lønn. Fradrag gis ikke dersom skattyter krever fradrag
etter dette ledd nr. 1. Samlet fradrag etter dette ledd nr. 2 og
3 kan ikke overstige 2 promille av samlet utbetalt lønn.
Departementet avgjør i tvilstilfelle om en sammenslutning
skal regnes for yrkes- eller næringsorganisasjon. Når
særlige grunner foreligger, kan departementet avgjøre
at kontingent til slik organisasjon skal være fradragsberettiget
selv om vedkommende organisasjon ikke er landsomfattende.
III.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 1999. Endringen under II trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 1998.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine prinsipale
forslag og merknader.
Disse medlemmer slutter seg subsidiært
til det justerte forslaget fra sentrumspartiene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive merknader
og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) og Budsjett-innst. S.
I (1998-99) og fremmer følgende forslag:
«I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 72 første ledd skal lyde:
Formuesskatten til kommunene må ikke utgjøre mer
enn kr 7 av hvert kr 1 000.
II.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 1998.»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende
forslag:
«I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 77 nr. 1 første ledd første punktum
skal lyde:
Fra og med den måned skattyteren fyller 70 år
gis det et særfradrag i inntekten på kr 1 470
pr. påbegynt måned.
§ 77 nr. 2 skal lyde:
Reglene under nr. 1 første ledd første punktum
får tilsvarende anvendelse når skattyteren i inntektsåret har
mottatt foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16
eller pensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3.
§ 77 nr. 3 skal lyde:
Andre skattytere enn nevnt under nr. 1 og 2 som i noen måned
i inntektsåret har mottatt rehabiliteringspenger,
foreløpig uførestønad eller attføringspenger etter
folketrygdloven eller uførepensjon etter den nevnte lov
eller andre lover, skal for hver påbegynt måned
ha et særfradrag på halvparten av månedsfradraget
etter nr. 1 første ledd.
§ 77 nr. 4 første ledd skal lyde:
Når skattyteren i inntektsåret har hatt usedvanlig store
utlegg på grunn av sykdom eller annen varig svakhet som
han, eller en person han forsørger, lider av, kan det innrømmes
et særfradrag i inntekten som i alminnelighet ikke skal
overstige seks ganger månedsfradraget etter nr. 1 første
ledd.
§ 77 nr. 5 skal lyde:
Innrømmes særfradrag etter nr. 1 første
ledd for et helt år, kan det ikke samtidig tilstås
særfradrag etter reglene i nr. 2, 3 eller 4 siste punktum
for skattyteren eller ektefellen. Tilstås særfradrag
etter nr. 1 med et lavere beløp, skal de samlede fradrag
etter nr. 1, 2, 3 og 4 siste punktum til sammen ikke overstige særfradrag
etter nr. 1 første ledd for et helt år. Hvis skattyteren
og ektefellen tidligere samlet har hatt større fradrag
etter nr. 2, 3 og 4 siste punktum, skal dog fradragene ikke settes
ned om en eller begge tilstås alderspensjon.
II.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 1999.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser i denne sammenheng til det
justerte forslaget fra Sentrumspartiene som Fremskrittspartiet og
Høyre har varslet sekundær støtte til.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til fraksjonsmerknader under avsnitt 8 i Budsjett-innst. S. I (1998-99),
og fremmer følgende forslag:
«I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 44 A-5 bokstav h skal lyde:
forretningsbygg, 1 pst.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 1998.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive fraksjonsmerknader
i Budsjett-innst. S. I (1998-99) hvor disse medlemmer bl.a. foreslår å fjerne
alle tak i delingsmodellen. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 55 tredje ledd oppheves. Nåværende
fjerde og femte ledd blir henholdsvis tredje og fjerde ledd.
§ 55 fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan gi nærmere regler om utfylling og
gjennomføring av bestemmelsene om personinntekt i §§ 55-60.
§ 61 oppheves.
II.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 1999.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive fraksjonsmerknader
i Budsjett-innst. S. I (1998-99) hvor det bl.a. foreslås å fjerne
rabattene i formuesskatten for ikke-børsnoterte aksjer
og aksjer notert på SMB-listen. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler
for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven)
gjøres følgende endringer:
I.
§ 2-2 nr. 1 annet punktum skal lyde:
Ved ligningen av aksjer notert på SMB-listen ved Oslo
Børs legges kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret
til grunn.
§ 2-2 nr. 2 skal lyde:
Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til aksjenes forholdsmessige
andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året
forut for likningsåret, fordelt etter pålydende.
Departementet kan gi nærmere forskrift om beregningen av
verdien og fastsette skjema til bruk av beregningen. Departementet
kan ved forskrift bestemme at verdsettelse av ikke børsnoterte
aksjer som er undergitt annen kursnotering, skal verdsettes som
bestemt i første ledd.
Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes
til aksjenes antatte omsetningsverdi 1. januar i ligningsåret.
II.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 1999.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive fraksjonsmerknader
i Budsjett-innst. S. I (1998-99) hvor det bl.a. foreslås å utrede
identifikasjonsreglene i delingsmodellen, slik at de også omfatter
foreldre, ektefelles/samboers foreldre og alle barn.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 59 nr. 1 skal lyde
1. Aksje eller andel eiet av den aktives
nærstående likestilles med aksje eller andel eiet
av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt etter § 57
og § 58. Som nærstående regnes
skattyters foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, samboer
eller samboers foreldre. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående
oppebærer eller har krav på, regnes like med skattyterens
aksje eller andel.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 1998.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Storvik-utvalgets innstilling og arbeidet med omlegging av merverdiavgiftsgrunnlaget
til også å omfatte tjenester. I gjeldende merverdiavgiftsgrunnlag
inngår visse tjenester, bl.a. rengjøringstjenester. Disse
medlemmer mener at en allerede nå kan inkludere
enkelte andre tjenester i grunnlaget for merverdiavgift. Disse
medlemmer foreslår at økonomiske og juridiske
rådgivningstjenester inngår i merverdiavgiftsgrunnlaget
fra 1. juli 1999. Disse medlemmer mener
også at økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller
ikke bør være avgjørende for enkeltmenneskers
muligheter for å få juridisk bistand. For å nå fram
til de personer som har størst behov for fri rettshjelp,
mener disse medlemmer det må foretas en
gjennomgang av dagens ordning med sikte på en styrking
av denne.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres
følgende endring:
I.
Ny § 13 annet ledd nr. 13 skal lyde:
Rådgiving og bistand av juridisk, økonomisk,
administrativ og organisatorisk art.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli
1999.»