UTSETTELSE AV IVERKSETTELSEN AV NYTT GRUNNLAG FOR Å BEREGNE EIENDOMSSKATT FOR KRAFTANLEGG

1. Bakgrunn

Stortinget vedtok i 1996 å innføre et nytt skattesystem for kraftforetak med virkning fom. inntektsåret 1997. Det ble også vedtatt nye regler for å fastsette formuesverdien av kraftanlegg. Stortingsflertallet forutsatte at denne formuesverdien også skulle legges til grunn for å beregne eiendomsskatten til kommunene, noe som gjennomføres ved en begrenset ikrafttredelse av eiendomsskatteloven § 8 for anlegg for kraftproduksjon og kraftdistribusjon. Ved kgl. res. 17. juli 1998 ble eiendomsskatteloven § 8 satt i verk for kraftproduksjonsanlegg med virkning fra 1. januar 1999, noe som i utgangspunktet betyr at eiendomsskatten for 1999 for kraftproduksjonsanlegg skal utlignes og betales etter det nye grunnlaget.

Eiendomsskatten er en ren kommunal skatt som administreres av eiendomsskattekontoret i den enkelte kommune. Ligningsetaten har etter gjeldende system ingen rolle i forbindelse med utskriving og innbetaling av denne skatten.

Etter det gjeldende systemet fastsetter hver enkelt kommune grunnlaget for eiendomsskatten på grunnlag av den delen av anlegget som ligger i vedkommende kommune. Verdsettelsen er skjønnsmessig og den foreliggende rettspraksis gir et lite oversiktlig bilde over hvordan eiendomsskattetakstene skal fastsettes. De fleste kraftanlegg av betydning strekker seg over flere kommuner, og i det gjeldende systemet kan dermed ulike deler av det samme kraftanlegget være verdsatt etter ulike prinsipper i de kommunene anlegget strekker seg over.

Etter de nye reglene skal det imidlertid fastsettes en samlet verdi for hele kraftanlegget på grunnlag av forventede inntekter og kostnader over kraftanleggets levetid. Selv om det er et visst rom for skjønnsmessige vurderinger også i det nye systemet, er de nye reglene i stor grad basert på detaljerte og felles regler for formuesverdsettelsen av kraftanlegg.

Når det gjelder fordelingen av den nye eiendomsskatten på de kommunene anlegget strekker seg over, la Stortinget til grunn som en overgangsregel at en skal bruke de relative andelene de enkelte kommunene hadde av den samlede eiendomsskatten på kraftanlegget etter det gjeldende systemet. I Ot prp nr 1 (1998-99) er det foreslått å bruke den relative fordelingen i 1998.

2. Den aktuelle situasjonen

For å kunne skrive ut eiendomsskatten etter de nye reglene er det behov for å kjenne:

• formuesverdiene fastsatt ved ligningen

• den relative fordelingen av eiendomsskatt etter det gjeldene systemet på kommunene et kraftanlegg strekker seg over

Eiendomsskatten i 1999 skal utskrives på grunnlag av formuesverdien av kraftanlegget pr. 1. januar 1998. Kraftforetakene har som en del av ligningen for inntektsåret 1997 lagt inn påstand om formuesverdi etter de nye reglene. Denne formuesverdien vil bl.a. avhenge av den grunnrenteskatten foretakene selv har anslått og gjenstående levetid for særskilt driftsmidler i kraftanlegget slik de er fastsatt i overgangsreglene til forskriften om fastsettelse av formuesverdier. De største kraftforetakene lignes ved sentralskattekontoret for storbedrifter i Moss, og de legger ut ligningen for kraftforetakene 2. november. Etter de opplysningene departementet har mottatt, vil de innen den tid i liten grad kunne kontrollere foretakenes påstand om formuesverdi. Ligningen for inntektsåret 1997 har vært ekstra krevende fordi dette er det første året det nye skattesystemet for kraftforetak gjelder, noe som bl.a. har medført at en har vært nødt til å fastsette nye skattemessige åpningsbalanser for alle kraftforetakene.

Etter at ligningen er lagt ut må formuesverdiene for kraftanleggene meddeles de enkelte kommunene. Etter de signaler departementet har fått fra noen fylkesskattekontorer venter de at en oversikt over formuesverdier fordelt på alle kraftanlegg og alle skattyterne først vil kunne foreligge i midten av desember. En viktig årsak til at dette tar noe tid etter at ligningen er lagt ut, er bl.a. at hvert kraftanlegg ofte eies av flere skattytere sammen, slik at opplysninger fra flere selvangivelser må sammenstilles.

Ettersom eiendomsskatten er en ren kommunal skatt, viser det seg at det ikke foreligger noen oversikt over den samlede eiendomsskatten som er utlignet på de ulike kraftanleggene i det gjeldende systemet. Dette har det tidligere ikke vært nødvendig å utarbeide fordi kommunene har verdsatt de enkelte delene av anlegget hver for seg. Fordi de nye reglene fastsetter en formuesverdi og et tilhørende eiendomsskattegrunnlag som omfatter hele anlegget, er det nødvendig å kjenne det samlede eiendomsskattegrunnlaget på et anlegg etter det gjeldende systemet for å kunne fordele anleggets skatt etter de nye reglene i samsvar med de relative andelene for 1998. Det foreligger i dag ingen slik oversikt over samlet eiendomsskatt etter det gjeldende systemet.

3. Vurdering

Kommunene må fatte vedtak om eiendomsskatt for 1999 i forbindelse med budsjettet for 1999. Kommunene er nå inne i sluttbehandlingen av budsjettet. På bakgrunn av vurderinger departementet har innhentet fra Skattedirektoratet, synes det ikke mulig å framskaffe formuesverdier og historiske relative andeler for alle kraftanlegg i tide til at kommunene kan legge dette til grunn i budsjettbehandlingen for 1999.

Regjeringen har på denne bakgrunn ved kgl. res. 16. oktober 1998 vedtatt å utsette iverksettelsen av § 8 i eiendomsskatteloven for anlegg for kraftproduksjon og kraftdistribusjon til 1. januar 2000. For 1999 vil eiendomsskatten da bli skrevet ut på det gjeldende grunnlaget i de enkelte kommunene.