Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag til ny lov om revisjon
og revisorer (revisorloven). Lovforslaget bygger på Revisorlovutvalgets
innstilling som er trykket som NOU 1997:9. Forslaget vil erstatte lov
14. mars 1964 nr. 2 om revisjon og revisorer.
Forslaget gjennomfører bestemmelsene i rådsdirektiv
84/253/EØF om godkjennelse av personer
med ansvar for lovfestet revisjon av regnskaper (åttende selskapsdirektiv)
som er en del av EØS-avtalen.
Regjeringen har som siktemål at revisorloven skal bidra
til å sikre at ulike brukere av regnskapsinformasjon har
sikkerhet for at årsregnskapene er fastsatt i samsvar med
gjeldende regelverk. Det legges stor vekt på revisors rolle
som objektiv og uavhengig kontrollør av årsregnskapet.
På denne bakgrunn har Regjeringen funnet grunn til å foreslå innstramminger bl.a.
i den adgang revisor etter gjeldende regelverk har til å yte
andre tjenester enn årsregnskapsrevisjon. Både
med sikte på effektiv ressursallokering gjennom regnskapets
informasjonsverdi ved økonomiske beslutninger, og tiltak
mot økonomisk kriminalitet, er det behov for at en uavhengig
person vurderer om regnskapet er avlagt i samsvar med gjeldende
regelverk. Utøvelsen av revisors funksjoner skal dermed medvirke
til effektiv ressursallokering og til bekjempelse av ulike former
for økonomisk kriminalitet, herunder kriminalitet på skatte-
og avgiftsområdet. Hensiktsmessige regler om revisjon og
revisorers virksomhet har således en vesentlig samfunnsøkonomisk betydning.
Regjeringens forslag går på enkelte punkter
lenger enn de minstekrav som følger av åttende
selskapsdirektiv. Det foreslås bl.a. utvidede kvalifikasjonskrav
for revisorer som skal revidere årsregnskap i såkalte
store foretak.
Det foreslås for øvrig endringer bl.a. i reglene
om dokumentasjon av revisors arbeid, lengden av revisors praksis,
krav til revisors uavhengighet og tilsynsregler.
På de punkter Regjeringens forslag avviker fra reglene
om revisorer i de nye aksjelovene, er det foreslått en
opphevelse av de aktuelle reglene i aksjelovene.
Revisjonsplikten videreføres med mindre justeringer
for de foretaksformer som etter gjeldende rett er revisjonspliktige.
Alle som er pliktige til å avlegge årsregnskap
etter regnskapslovens regler skal i utgangspunktet ha plikt til å la årsregnskapene
revideres av minst en registrert eller statsautorisert revisor.
Det foreslås imidlertid en videreføring av gjeldende
fritak fra revisjonsplikten for enkelte virksomheter med driftsinntekter
på mindre enn 5 mill. kroner. Fritaket vil bl.a. ikke gjelde
ansvarlige selskaper hvor samtlige deltakere er juridiske personer
med begrenset ansvar.
Regnskapspliktige foretak som eies av stat eller kommune skal
etter forslaget revideres av godkjent registrert eller statsautorisert
revisor på lik linje med foretak med andre eierkonstellasjoner.
Revisjon av forvaltningsvirksomhet i stat og kommune- og fylkeskommune
vil i samsvar med gjeldende rett falle utenfor revisorlovens regler
om revisjon.
Kravet om statsautorisert revisor i visse foretak foreslås
videreført. Plikten foreslås å gjelde
store foretak slik disse er definert i forslag til ny regnskapslov § 1-5,
det vil si allmennaksjeselskaper, regnskapspliktige hvis aksjer,
andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner noteres på børs
og regnskapspliktige som har en særlig samfunnsøkonomisk
eller markedsmessig betydning etter nærmere bestemmelser
gitt av departementet. Gjeldende bestemmelser som knytter krav til
statsautorisert revisor til selskap med flere enn 200 ansatte foreslås
opphevet.
Departementet foreslår en videreføring og presisering
av revisjonens innhold. Revisors hovedoppgave skal være å avgi
en uavhengig vurdering av om årsregnskapet er utarbeidet
og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter (såkalt finansiell
revisjon). Revisor skal vurdere om den revisjonspliktige har oppfylt
sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig
registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med
lov og forskrifter. Revisor skal videre vurdere opplysninger om årsregnskapet
m.v. som er gitt i årsberetningen. Opplysninger i årsberetningen
om den regnskapspliktiges fremtidige utvikling, og om arbeidsmiljø og
miljøinformasjon, vil ikke omfattes av revisors kontroll.
Revisor skal også se etter at den revisjonspliktige har
ordnet formuesforvaltningen på betryggende måte og
med forsvarlig kontroll. Dette representerer en videreføring
av gjeldende rett. For å understreke revisors rolle når
det gjelder hensynet til å forebygge ulike former for økonomisk
kriminalitet, foreslås det en bestemmelse om at revisor
gjennom revisjonen skal bidra til å forebygge og avdekke
misligheter og feil.
Revisor skal utføre revisjonen etter beste skjønn, herunder
vurdere risikoen for at det kan foreligge feilinformasjon i årsregnskapet
som følge av misligheter og feil. Det foreslås
at revisjonen skal utføres i samsvar med god revisjonsskikk.
Kravet til god revisjonsskikk vil ha en supplerende funksjon i forhold
til lovens øvrige bestemmelser.
Departementet foreslår at det stilles lovbestemte krav
til hvilke forhold revisor skal påpeke overfor den revisjonspliktiges
ledelse. Bestemmelsen er ny. Revisor skal etter forslaget skriftlig
påpeke bl.a. mangler ved plikten til å sørge
for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger,
feil og mangler ved organiseringen og kontrollen med formuesforvaltning,
misligheter og feil som kan medføre feilinformasjon i årsregnskapet,
og forhold som kan føre til ansvar for den revisjonspliktiges
ledelse. De påpekte forhold skal, som i dag, inntas i brev som
nummereres fortløpende.
For å sikre grunnlaget for etterprøving av
om revisjonen er forsvarlig utført, foreslås det
regler om at revisor skal dokumentere sitt arbeid, krav til dokumentasjonens
innhold, samt krav til oppbevaring av slik dokumentasjon. Også rådgivning
skal dokumenteres.
Departementet foreslår å videreføre
gjeldende bestemmelse om at revisor skal avgi revisjonsberetning uten
unødig opphold etter at årsregnskapet er fastsatt. Det
presiseres at revisjonsberetning skal avgis også der årsregnskap
ikke foreligger eller er ufullstendig. Revisors uttalelser i revisjonsberetningen
vil i hovedsak korrespondere med de krav som stilles til omfanget
av revisjonen.
Departementet foreslår å videreføre
ordningen med godkjenning av revisorer som henholdsvis registrert
og statsautorisert revisor. Godkjenningen skal, som i dag, gis av
Kredittilsynet.
Registrert revisor skal ha bestått treårig
revisorutdanning etter fastsatt rammeplan. Statsautoriserte revisorer
skal ha bestått treårig revisorutdanning, juridisk
eller sosialøkonomisk profesjonsutdanning, eller annen
utdanning som er godkjent av Kredittilsynet. Vedkommende skal i
tillegg ha bestått høyere revisorutdanning med
normert varighet på minst ett og et halvt år.
Det foreslås åpnet for at utenlandsk utdanning skal
kunne godkjennes på linje med norsk utdanning i overensstemmelse
med åttende selskapsdirektiv.
Departementet foreslår at praksistiden både
for registrerte og statsautoriserte revisorer utvides til tre år. Inntil
ett års praksis fra internrevisjon, offentlig revisjon
og ettersynsvirksomhet eller annen relevant praksis kan godkjennes.
Som et ledd i oppfyllelsen av EØS-kravene, foreslås
det at to tredeler av den praktiske opplæringen skal finne
sted under ledelse av en person som selv har offentlig godkjenning.
Minst to år av praksistiden må videre finne sted
etter fullført teoretisk utdanning. Den praktiske opplæringen
skal finne sted i Norge eller i annet EØS-land.
I samsvar med kravene i åttende selskapsdirektiv foreslås
det at revisor skal ha gjennomgått en praktisk prøve
etter endt teoretisk og praktisk opplæring. Prøven
skal dokumentere revisors egnethet.
Revisor skal være myndig, ha ført en hederlig vandel
og være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etterhvert
som de forfaller. Revisor som reviderer årsregnskap for
revisjonspliktig skal i tillegg ha fast kontorsted i Norge, være
bosatt i EØS-stat og ha nødvendig sikkerhet for
mulig erstatningsansvar.
Det foreslås at også andre enn revisorer kan
ha eierandeler eller være deltakere i revisjonsselskaper. For å sikre
revisorenes styringsmulighet skal revisorer ha mer enn halvparten
av aksje- eller innskuddskapitalen og stemmene i selskapet. Skillet
mellom registrerte og statsautoriserte revisjonsselskaper foreslås opphevet.
For øvrig foreslås det krav til økonomisk vederheftighet
og fast kontorsted for revisjonsselskaper, uavhengig av om selskapet
skal revidere årsregnskap for revisjonspliktig.
Det foreslås innført krav til obligatorisk
etterutdanning i samsvar med nærmere regler fastsatt av
departementet.
Revisorer som er godkjent i andre EØS-land eller et
land Norge har inngått avtale om gjensidig godkjenning
av revisorer med, vil kunne drive virksomhet i Norge dersom vedkommende
består en egnethetsprøve, og oppfyller kravene
til hederlig vandel, økonomisk vederheftighet m.v.
Departementet foreslår å skjerpe kravene til
revisors uavhengighet og objektivitet. Etter forslaget kan ingen
revidere årsregnskap for revisjonspliktig hvis revisor
selv eller dennes nærstående har en slik tilknytning
til den revisjonspliktige eller dennes ansatte eller tillitsvalgte,
at det kan svekke revisors uavhengighet eller objektivitet, eller
det foreligger andre særlige forhold som er egnet til å svekke
tilliten til revisor. Reglene om hvem som anses som nærstående
er basert på reglene i den nye aksjeloven og allmennaksjeloven.
I tillegg til det generelle uavhengighetskravet foreslås
det som i gjeldende rett en oppregning av konkrete forhold som alltid
vil være til hinder for at noen påtar seg oppdrag
som revisor. Etter bestemmelsen kan årsregnskap for revisjonspliktig
ikke revideres av den som har eierandeler i det revisjonspliktige foretaket,
fordringer eller gjeld hos den revisjonspliktige, eller som er medlem
eller varamedlem av den revisjonspliktiges styrende organer. Tilsvarende
gjelder bl.a. den som er ansatt hos den revisjonspliktige og den
som har ansvaret for eller deltar i utførelsen av den revisjonspliktiges
regnskapsføring m.v. eller gir konkrete anbefalinger om
vurdering av poster i årsregnskapet eller i oppgaver til
offentlige myndigheter.
Departementet foreslår ikke noe generelt forbud mot
at revisor driver annen virksomhet enn revisjon av årsregnskap,
men har sett det som viktig å søke å klargjøre
grensen mot virksomhet som vil være i strid med revisors
uavhengighet og objektivitet. Det foreslås en generell
bestemmelse om at revisor eller revisjonsselskap ikke kan delta
i eller ha funksjoner i annen virksomhet når dette kan
føre til at vedkommendes interesser kommer i konflikt med
interessene til oppdragsgiverne eller på annen måte
er egnet til å svekke tilliten til revisoren eller revisjonsselskapet. Revisor
som reviderer årsregnskap for revisjonspliktige kan ikke
utføre rådgivnings- eller andre tjenester for
den revisjonspliktige, dersom dette er egnet til å påvirke
eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet. Revisor
kan heller ikke yte tjenester som hører inn under den revisjonspliktiges
egne ledelses- og kontrolloppgaver. Revisor kan videre ikke opptre som
revisjonsklientens fullmektig, men skal fortsatt ha adgang til å bistå med «teknisk
utarbeiding av regnskap» o.l.
Det foreslås at revisorer i revisjonsselskap i all hovedsak
identifiseres med andre revisorer samt andre i nærmere
angitte ledende personer i revisjonsselskapet, i relasjon til kravene
om uavhengighet og objektivitet.
Departementet foreslår at kravene til uavhengighet og
objektivitet skal gjelde samarbeidende revisorer som fremstår
utad som et fellesskap, som om de var ett revisjonsselskap. Det
samme gjelder der revisorer eller revisjonsselskap har eierandeler
i et foretak som utfører rådgivnings- eller andre
tjenester. Departementet kan i forskrift bestemme at tilsvarende
skal gjelde ved samarbeidsavtaler med slike foretak m.v.
Reglene om revisors og revisormedarbeideres plikt til å bevare
taushet om alt de under sin virksomhet får kjennskap til,
foreslås videreført. Det samme gjelder revisors
informasjonsplikt overfor styrende organer i det foretak som revideres.
Det foreslås et unntak fra opplysningsplikten der de opplysninger som
kreves ikke kan gis uten uforholdsmessig skade for foretaket. For
fortsatt å kunne gi revisororganisasjonene en mulighet
til å føre kvalitetskontroll med sine medlemmer,
foreslås å videreføre bestemmelsen om
at taushetsplikten ikke er til hinder for at revisor kan foreta
kontroll av en annen revisors utførelse av revisjon, herunder
av den aktuelle dokumentasjon.
Taushetspliktreglene vil ikke være til hinder for at revisor
i datterselskap, tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet,
gir informasjon til revisor i morselskapet m.v.
Etter forslaget vil revisor uten hinder av lovbestemmelsen om
taushetsplikt eller avtalt taushetsplikt, kunne avgi forklaring
og fremlegge dokumentasjon vedrørende revisjonsoppdraget
til politiet når det er åpnet etterforskning i
straffesak. Revisor vil videre kunne underrette politiet dersom
det foreligger forhold som gir grunn til mistanke om at det er foretatt straffbar
handling. Disse bestemmelsene er nye.
Det foreslås at Kredittilsynet, som etter gjeldende regler,
skal ha tilsyn med revisorene og revisjonsselskapene. De nærmere
reglene om tilsynsvirksomheten vil i all hovedsak fremgå av
kredittilsynsloven. Departementet finner ikke grunn til å foreslå særskilte tilsynsregler
i revisorloven slik utvalget foreslår. Departementet går
heller ikke inn for å etablere en ordning der kreditorer
eller andre gis «klagerett» på revisor.
Det foreslås en videreføring av dagens ordning med
et register som inneholder opplysninger om revisorer og revisjonsselskaper.
Registeret skal føres av Kredittilsynet. Reglene om revisorregisteret
og hvilke opplysninger registeret skal inneholde, innebærer
i stor utstrekning en videreføring av gjeldende rett. Det foreslås
imidlertid at en større del av reglene enn det som er tilfellet
i dag tas inn i loven.
Departementet tar sikte på at revisorenes opplysningsplikt
overfor registeret begrenses til opplysninger som ikke fremgår
av andre registre som revisor har innsendingsplikt overfor, og at
det på denne bakgrunn etableres ordninger for informasjonsutveksling mellom
registrene. Det foreslås en egen bestemmelse om sletting
av opplysninger fra registeret. Det foreslås dessuten å videreføre
dagens ordning som går ut på at enhver skal ha
rett til å få utlevert opplysninger fra registeret.
Kredittilsynet skal etter forslaget kalle tilbake godkjenning
som registrert eller statsautorisert revisor dersom vedkommende
ikke lenger fyller de vilkår som lå til grunn
for godkjenningen. Det samme gjelder der revisor ikke har gjennomgått
nødvendig etterutdanning. Kredittilsynet kan kalle godkjenningen
tilbake dersom det foreligger nærmere angitte forhold som
medfører at revisor må anses for å være
uskikket.
Tilbakekalling av godkjenningen kan etter forslaget gjøres
permanent eller tidsbegrenset.
Departementet foreslår at godkjenningen kan suspenderes
inntil straffesak er avsluttet, der revisor er siktet for forhold
som kan medføre tilbakekalling av godkjenning.
Det foreslås en skjerpelse av straffen for brudd på revisorlovens
bestemmelser. Strafferammen vil etter forslaget være bøter
eller fengsel inntil ett år. Departementet har imidlertid
lagt til grunn at ikke overtredelse av enhver av bestemmelsene i
revisorloven bør være straffbar. Det er derfor
foreslått en oppregning av de bestemmelser der overtredelse
vil være straffbar.
Ut fra et særlig behov i revisorsaker der lovbrudd ofte
ikke oppdages før ved gjennomgang av regnskaper i forbindelse
med mistanke om andre straffbare forhold, foreslås det
at overtredelse av revisorlovens regler skal foreldes etter fem år.
Revisjonsselskaper vil kunne straffes etter de alminnelige reglene
om foretaksstraff i straffelovens kap. 3 a.
Det foreslås en videreføring av gjeldende bestemmelse
om at revisor plikter å erstatte skade som vedkommende
forsettlig eller uaktsomt har voldt under utførelsen av
sin oppgave. Revisjonsselskap vil være solidarisk ansvarlig
med revisor som har utført oppdraget på dets vegne.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag
Terje Andersen, Kjell Ivar Fossnes, Ranveig Frøiland, Trond Giske,
Frank Willy Larsen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet,
Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti,
Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn,
fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra
Senterpartiet, Eli Sollied øveraas, fra Sosialistisk Venstreparti,
øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og fra Tverrpolitisk
Folkevalgte, Steinar Bastesen, viser til merknader under
de enkelte avsnitt nedenfor.