Komiteen viser til proposisjonen og
til det som er sagt foran og rår Odelstinget til å gjøre
følgende
vedtak til lov
om endringer i eiendomsmeglingsloven m.v.
I.
I lov av 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling
gjøres følgende endringer:
I § 1-1 skal innledningen til første
ledd lyde:
Som eiendomsmegling forstås i denne lov å opptre
som mellommann, herunder å forestå oppgjør,
ved
§ 1-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Som eiendomsmegling regnes ikke
formidling av avtale om utleie av hytte eller privatbolig
eller rom i slike til fritidsformål, samt formidling av
rom i hoteller, herberger mv. for overnatting eller opphold. Unntaket
omfatter ikke tidsparter som faller inn under lov av 13. juni 1997
nr. 37 om salg av tidsparter i fritidsbolig (tidspartloven).
§ 1-2 annet ledd nytt annet punktum skal
lyde:
Dette gjelder heller ikke for banker som forestår oppgjør
som nevnt i § 1-1 første ledd.
I § 2-1 skal innledningen til første
ledd lyde:
Kredittilsynet kan gi bevilling til å drive
eiendomsmegling til:
§ 2-1 annet ledd skal lyde:
Kredittilsynet kan i det enkelte tilfelle
gi bevilling til å drive eiendomsmegling til
bank eller boligbyggelag. Det kan stilles vilkår for slik
bevilling. I vilkårene kan det gjøres
unntak fra reglene gitt i eller i medhold av § 2-5 om sikkerhetsstillelse.
§ 2-1 nytt tredje ledd skal lyde:
Boligbyggelag kan uten bevilling medvirke til
omsetning av andeler i tilknyttede borettslag der boligbyggelaget
er forretningsfører. For slik medvirkning gjelder §§ 2-4,
2-5 og 2-7, samt kapittel 3, kapittel 4 unntatt § 4-1 første
ledd og kapittel 5. Kredittilsynet kan gjøre unntak fra
reglene gitt i eller i medhold av § 2-5.
Nåværende § 2-1 tredje
ledd blir nytt fjerde ledd, som skal lyde:
(4) Person eller foretak som gis bevilling til å drive
eiendomsmegling må:
1. ha fast kontorsted
i Norge,
2. stille sikkerhet som angitt i § 2-5,
3. være i stand til å oppfylle
sine forpliktelser etterhvert som de forfaller, og
4. ikke ha gjort seg skyldig i forhold som etter § 2-8 annet
ledd nr. 4 eller 5 kunne ha ført til at bevillingen ville
blitt kalt tilbake.
Foretak må dessuten ha eiendeler med
verdi som overstiger foretakets samlede forpliktelser.
Nåværende § 2-1 fjerde ledd
blir nytt femte ledd.
§ 2-2 første og annet ledd skal
lyde:
(1) Person eller foretak som har bevilling
etter § 2-1 skal etter søknad til Kredittilsynet meddeles
tillatelse til å opprette avdelingskontor (filial) som
fra fast kontorsted driver eiendomsmegling, dersom kontoret har
en faglig leder som har eiendomsmeglerbrev eller er advokat som
har stilt sikkerhet etter domstolloven § 222, og det er
stilt sikkerhet som omfatter kontorets virksomhet.
(2) Departementet kan gi nærmere regler om etablering
i utlandet av avdelingskontor (filial) eller datterselskap, eller
annen virksomhet der bevillingshaveren har dominerende innflytelse.
§ 2-3 første ledd skal lyde:
(1) Eiendomsmeglerbrev utstedes av Kredittilsynet til
den som:
1. har bestått
godkjent eiendomsmeglereksamen,
2. har minst to års praktisk erfaring,
3. har ført en hederlig vandel,
4. er myndig,
5. er i stand til å oppfylle sine forpliktelser
etter hvert som de forfaller, og
6. ikke har gjort seg skyldig i forhold som etter § 2-9
annet ledd kunne ha ført til at eiendomsmeglerbrevet ville
blitt kalt tilbake.
§ 2-3 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Bestemmelsene i første ledd er ikke
til hinder for at eiendomsmeglerbrev utstedes til den som har rett
til å drive eiendomsmegling i en annen stat som er part
i EØS-avtalen eller en stat Norge har inngått
avtale om gjensidig godkjenning av eiendomsmeglere med dersom:
1. vedkommende
har bestått en egnethetsprøve eller gjennomført
en prøveperiode i samsvar med regler fastsatt av departementet,
og
2. vilkårene i første ledd nr.
3 til 6 er oppfylt.
Departementet kan gi nærmere regler om
vilkår for utstedelse av eiendomsmeglerbrev til utenlandske eiendomsmeglere.
Nåværende § 2-3 tredje ledd
blir nytt fjerde ledd.
§ 2-5 første ledd første
punktum skal lyde:
Person eller foretak som har bevilling
til å drive eiendomsmegling etter § 2-1 og advokater
som driver eiendomsmegling må ha en forsikring som dekker
det ansvar vedkommende kan pådra seg
under utøvelse av eiendomsmeglingsvirksomheten.
§ 2-6 første ledd skal lyde:
Person eller selskap som har bevilling
etter § 2-1 første ledd kan
ikke drive annen næringsvirksomhet enn eiendomsmegling.
§ 2-7 første og annet ledd skal
lyde:
(1) Kredittilsynet fører kontroll
og tilsyn med eiendomsmegling, jf § 1-1, etter
kredittilsynsloven. Kredittilsynet kan i den forbindelse
gi pålegg og for øvrig bestemme i hvilken utstrekning
og på hvilken måte kontrollen til enhver tid skal gjennomføres.
(2) Person eller foretak med bevilling til å drive eiendomsmegling plikter å gi Kredittilsynet de
opplysninger som måtte bli krevet angående eiendomsmeglingen. Disse plikter
også å fremvise og i tilfelle utlevere til kontroll
de forretningsbøker og øvrige dokumenter samt
utskrifter av den elektronisk lagrede informasjon som
angår eiendomsmeglingen.
Ny § 2-8 skal lyde:
§ 2-8 Bortfall av retten til å drive
eiendomsmegling
(1) Kredittilsynet skal kalle tilbake bevilling
til å drive eiendomsmegling dersom
1. en person eller
foretak med bevilling til å drive eiendomsmegling blir
tatt under konkursbehandling, eller
2. en person med bevilling til å drive
eiendomsmegling får eiendomsmeglerbrevet kalt tilbake.
(2) Kredittilsynet kan kalle tilbake bevilling
til å drive eiendomsmegling dersom en person eller foretak
med bevilling til å drive eiendomsmegling:
1. ikke lenger
oppfyller vilkårene i § 2-1 fjerde ledd eller
vilkår fastsatt for bevillingen,
2. ikke lenger har en faglig leder som oppfyller
kravene i § 2-1 femte ledd eller vilkår fastsatt
for bevillingen,
3. har latt være å etterkomme
pålegg gitt av Kredittilsynet,
4. grovt eller gjentatte ganger har overtrådt
sine plikter etter lov eller forskrifter, eller
5. har gjort seg skyldig i mislige forhold som
gir grunn til å frykte at en fortsettelse av eiendomsmeglingsvirksomheten
kan være til skade for allmenne interesser.
(3) Kredittilsynet kan sette en frist for å bringe forholdene
som nevnt i annet ledd i orden. Er forholdet ikke rettet opp innen
fristens utløp, kan Kredittilsynet kalle bevillingen tilbake.
(4) Kredittilsynet kan kreve at en advokats eiendomsmeglingsvirksomhet
skal opphøre dersom advokaten:
1. ikke lenger
har advokatbevilling,
2. ikke er i stand til å oppfylle sine
forpliktelser etter hvert som de forfaller,
3. har latt være å etterkomme
pålegg gitt av Kredittilsynet eller Tilsynsrådet
for advokatvirksomhet,
4. grovt eller gjentatte ganger har overtrådt
sine plikter etter lov eller forskrifter, eller
5. har gjort seg skyldig i mislige forhold som
gir grunn til å frykte at en fortsettelse av eiendomsmeglingsvirksomheten
kan være til skade for allmenne interesser.
§ 2-9 skal lyde:
(1) Kredittilsynet skal kalle tilbake
eiendomsmeglerbrev dersom en eiendomsmegler ikke lenger fyller
kravene i § 2-3 første ledd nr. 4 og 5.
(2) Kredittilsynet kan kalle tilbake eiendomsmeglerbrev
dersom en eiendomsmegler anses uskikket fordi vedkommende:
1. har gjort seg
skyldig i straffbar handling og dette må antas å svekke
den tillit som er nødvendig for yrkesutøvelsen,
eller
2. grovt eller gjentatte ganger har overtrådt
eiendomsmeglers plikter etter lov eller forskrifter.
Ny § 2-10 skal lyde:
§ 2-10 Suspensjon av retten til å drive
eiendomsmegling.
(1) Dersom en person eller foretak med bevilling til å drive
eiendomsmegling er siktet for et forhold som kan medføre
tilbakekalling av bevillingen, kan Kredittilsynet suspendere bevillingen
inntil straffesaken er avsluttet. Slik suspensjon kan også skje
dersom den faglige leder av eiendomsmeglingsvirksomheten i et foretak
er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekalling
av foretakets bevilling. Kredittilsynet kan på samme måte
bestemme at en advokats rett til å drive eiendomsmegling
skal suspenderes inntil straffesaken er avsluttet.
§ 4-1 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Er vederlaget avtalt som en prosentdel av
kjøpesummen (provisjon), gjelder bestemmelsene i § 4-2 og § 4-3
om ikke annet følger av oppdraget.
Nåværende § 4-1 annet ledd blir
nytt tredje ledd.
II.
I lov av 7. desember 1956 nr. 1 skal lovens tittel lyde:
Lov om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper
og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven).
III.
I lov av 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag skal § 1
tredje ledd oppheves.
Nåværende § 1 fjerde til sjette
ledd, blir nye tredje til femte ledd.
IV.
I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker skal § 2 første
ledd annet og tredje punktum lyde:
Banken kan ikke stiftes med grunnfond på mindre enn
et beløp i norske kroner som svarer til 5 millioner euro.
Kongen kan i særlige tilfelle samtykke i at grunnfondet
settes til et mindre beløp, men ikke mindre enn et beløp
i norske kroner som svarer til 1 million euro.
V.
I lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker skal § 5
første ledd første og annet punktum lyde:
En forretningsbank kan ikke stiftes med en aksjekapital
på mindre enn et beløp i norske kroner som svarer
til 5 millioner euro. Kongen kan i særlige tilfelle samtykke
i at aksjekapitalen settes til et lavere beløp, men ikke
mindre enn et beløp som svarer til 1 million euro.
VI.
I lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:
§ 2-22 annet ledd første
punktum skal lyde:
Stiftelsens vedtekter og vedtektsendringer skal godkjennes
av Kredittilsynet som fører tilsyn med stiftelsens virksomhet etter
kredittilsynsloven.
§ 3-5 første ledd første
og annet punktum skal lyde:
Et finansieringsforetak kan ikke stiftes med mindre aksjekapital
eller grunnfond enn et beløp i norske kroner som svarer
til 5 millioner euro. Kongen kan i særlige
tilfelle samtykke i at aksjekapitalen eller grunnfondet settes til
et lavere beløp, men ikke lavere enn et beløp
i norske kroner som svarer til 1 million euro.
VII.
I lov av 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere
skal § 13 første ledd første punktum lyde:
Tilsyn med autoriserte regnskapsførere, regnskapsførerselskaper
og regnskapsførere som nevnt i § 16 føres
av Kredittilsynet etter kredittilsynsloven.
VIII.
I lov av 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger
for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner
skal § 2-11 annet ledd første punktum lyde:
Ved utbetaling skal det enkelte fond sikre at hver innskyter
først får dekket et tap på innskudd inntil
et beløp i norske kroner som svarer til 20.000 euro.
IX.
I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres
følgende endringer:
§ 5-1 første ledd første
punktum skal lyde:
Ved tilbud om tegning av omsettelige verdipapirer som rettes
til flere enn 50 personer i det norske verdipapirmarkedet og gjelder
et beløp større enn 40.000 euro,
skal det utarbeides prospekt etter reglene i dette kapitlet.
§ 5-2 annet ledd skal lyde:
Reglene i § 5-1 gjelder ikke tilbud om erverv
eller tegning av verdipapirer som legges ut i enkeltstørrelser
med pålydende eller krav på vederlag på minst 40.000 euro.
§ 8-9 første ledd skal lyde:
Verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon, skal
ha en startkapital på et beløp i norske kroner
som minst svarer til 730.000 euro. For foretak
som i henhold til tillatelsen bare skal yte enkelte investeringstjenester,
kan Kredittilsynet gi tillatelse til en lavere startkapital, men
ikke lavere enn et beløp i norske kroner som svarer til
125.000 euro.
§ 12-3 første ledd skal lyde:
Kredittilsynet har taushetsplikt etter kredittilsynsloven § 7
første ledd.
X.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser
i loven kan settes i kraft til forskjellig tid.
Departementet kan fastsette overgangsbestemmelser.