I Høgsterett si avgjerd som er teken inn i Rt 1994 side
1244, var spørsmålet kva for grense tvistemålsloven § 54
set for retten til å gå til fastsetjingssøksmål med
påstand om at ein menneskerettskonvensjon er krenka. Det
er etter tvistemålsloven § 54 eit vilkår
for fastsetjingsdom at det ligg føre rettsleg interesse.
Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 13 og konvensjonen
om sivile og politiske rettar artikkel 2 gjev den som har fått
krenka sin rett etter konvensjonane, krav på effektiv prøving
av spørsmålet for ein nasjonal instans. Fleirtalet
i Høgsterett fann at kravet i desse konvensjonsreglane
ikkje skaper problem i samband med § 54 der det
krevst erstatning på grunnlag av det påståtte
konvensjonsbruddet. Hvis saka er reist utan at det vert kravd erstatning,
må den derimot etter fleirtalet sitt syn i utgangspunktet
avvisast pga. manglande rettsleg interesse dersom det tilhøvet
som er grunnlaget for saka er avslutta. Mindretalet meinte at eit
fastsetjingssøksmål med påstand om at
den europeiske menneskerettskonvensjon er krenka måtte godtakast,
også om tilhøvet var avslutta.
Departementet uttalar at skulle det etter inkorporasjonen oppstå ein
situasjon der dei nemnde konvensjonsreglane krev rett til domstolprøving
utan at tvistemålsloven § 54 gjev ein
tilsvarande rett, må ein tillate domstolprøving.
Departementet vil i nær framtid setje ned eit utval til å gjennomgå tvistemålsloven med
sikte på revisjon, og finn det naturleg at dette utvalet
vurderer spørsmålet om ein endring av tvistemålsloven
på dette punkt.
Det er eit spørsmål om norsk rett gjev god
nok tilgjenge til å kreve gjenopptaking av ei sak som har vore
handsama av eit konvensjonsorgan. Spørsmålet har
vore på høyring, og Justisdepartementet er for
tida i ferd med å utarbeide ein eigen proposisjon om dette.
Utvalet peiker på at det internasjonale regelverket til
vern om den einskilde sine fundamentale rettar misser mykje av sin
praktiske og tilsikta verdi dersom den som meiner at hans rettar
er krenka, ikkje har reell tilgang til juridisk hjelp for å få vurdert
dette. Utvalet meiner at slik tilgang vanskjeleg kan sikrast utan
ei ordning med heilt eller delvis fri rettshjelp.
Departementet er einig i dette. Ved vurdering av rettshjelpsordninga
vil departementet vere særleg merksam på menneskerettane.
Komiteen er samd med Regjeringa i at
dersom det skulle oppstå ein situasjon kor dei nemnde konvensjonsreglane
krev rett til domstolsprøving utan at tvistemålslova § 54
gir ein tilsvarande rett, må domstolprøving tillatast. Komiteen er òg
nøgd med at Regjeringa i nær framtid vil sette
ned eit utval til å gå gjennom tvistemålslova
med sikte på revisjon.
Komiteen er vidare nøgd med at Regjeringa
no vil leggje fram ein proposisjon om retten til å få teke opp
att saker som har vore til handsaming av konvensjonsorgan, og ser
fram til denne.
Komiteen vil understreke at retten til rettshjelp er
viktig for at einskildspersonar skal kunne forfølgje brot
på menneskerettane. Komiteen er difor nøgd med
at Regjeringa ved vurdering av rettshjelpsordningane vil vere særleg
merksam på menneskerettane.