Inkorporasjonsloven aleine er ikkje nok til å sikre auka
kunnskap om dei internasjonale menneskerettane. I det følgjande
vert det vurdert om det er behov for særlege tiltak for å gjere
rettskildene meir tilgjengelege og for å spreie informasjon
og kunnskap om menneskerettskonvensjonane i samband med inkorporeringsloven.
Konvensjonane og oversetjinga av dei er publisert i fleire samanhangar.
Norges Lover gjengjev den europeiske menneskerettskonvensjon i norsk
oversetjing.
Utvalet foreslår at dei inkorporerte konvensjonane vert
kunngjorde saman med inkorporeringsloven i Norsk Lovtidend, og at
dei konvensjonane som vert inkorporerte i omsett form blir tekne
inn i Norges Lover. Dei omsetjingane av inkorporerte konvensjonar som
ligg føre bør gjennomgåast kritisk, for å gjere
dei så dekkjande som mogleg.
Nokre høyringsinstansar uttalar m.a. at inkorporerte
konvensjonar òg bør takast inn på eit
originalspråk i Norges Lover og at konvensjonane bør
registrerast på Lovdata.
Departementet er einig i at tekstane til dei konvensjonane som
vert inkorporerte bør kunngjerast i Norsk Lovtidend på engelsk
og i norsk omsetjing saman med inkorporeringsloven. Det er òg
sterkt ønskjeleg at tekstane til dei inkorporerte konvensjonane
i neste omsetjing blir inntekne i samlinga Norges Lover, og departementet
reknar med at dette vil skje. Vidare bør tekstane på originalspråket òg
i omsetjing finnast på Lovdata. Departementet er og einig
i at FN-konvensjonane om økonomiske, sosiale og kulturelle
rettar og om sivile og politiske rettar bør gjennomgåast
og reviderast.
Dei tre konvensjonane som vert foreslått inkorporert,
har eigne organ til å overvake om statane følgjer opp
konvensjonane. Det er gjort nærare greie for konvensjonsorgana
og deira arbeidsmetoder i proposisjonen kap. 12 under merknadene
til lovforslaget §§ 2 og 3.
Dommar frå Den europeiske menneskerettsdomstol vert
først publiserte i førebels versjon, og er tilgjengelege
på internett. Deretter vert dei publiserte i ein offisiell
serie. Også ein del avgjerder og rapporter frå Den
europeiske menneskerettskommisjon er tilgjengelege på internett,
og eit utval av avgjerder vert utgitt av Europarådet. Eigne
samandrag av ca. 1/3 av dommane vert publiserte på norsk
i tidsskriftet Mennesker og Rettigheter. Ved Europarådet
finnest òg ein database som omfattar avgjerder og rapportar
frå konvensjonsorgana, og ein har teke sikte på å gjere
ein ny versjon av basen tilgjengeleg for ålmenta over nettet frå november
1998.
Det finnest ein omfattande dokumentasjon frå tilsynsorgana
til dei to FN-konvensjonane. Materiale frå FNs menneskerettskomité,
som fører tilsyn med om statane følgjer opp konvensjonen
om sivile og politiske rettar vert utgjeve etter kvar sesjon, og årleg.
FNs menneskerettskomité sine synspunkt ("views") i utvalde
klagesaker er offentleggjort i FN-publikasjonar. Ei rekkje av dei
relevante uttalene og avgjerdene frå dei to konvensjonsorgana
er dessutan inntekne på internett.
Utvalet meiner at den juridiske litteraturen ein har i dag ikkje
tilfredsstiller behovet for informasjon. Dommane frå Den
europeiske menneskerettsdomstol, som i fulltekst er tilgjengelege
på dei sentrale biblioteka, bør bli sende på anmodning
pr. telefaks eller post, medan samandraga av dommane bør
trykkjast i Norsk Retstidende. Utvalet foreslår at opplæring
i å søkje etter relevante dommar frå europarådsorgana vert
gjeve - i første rekkje til dei aktuelle biblioteka. Det
vil òg vere ønskjeleg om ein set av midlar slik
at Institutt for menneskerettar kan halde fram å ha særleg
kompetanse i veiledning i dette materialet.
Dei fleste høyringsinstansane fremhevar behovet for
tilgjengelege kjelder om konvensjonsorgana sin praksis. Fleire stør
utvalet sine forslag, eller meiner dei er eit minimum. Nokre er
skeptiske til forslaget om å trykkje samandrag av Den europeiske
menneskerettsdomstol sine dommar i Norsk Retstidende, og meiner
publisering av domsreferat i tidsskriftet Mennesker og Rettigheter
er betre. Instituttet for menneskerettar opplyser at det tek sikte
på å kunne gje bistand på dette området
framover.
Departementet er einig med utvalet og høyringsinstansane
i at det er viktig at ein utan store problem kan få tilgang
til konvensjonsorgana sine avgjerder, men opplyser at det ikkje
er aktuelt å ta inn samandrag av anna enn Høgsterett
sine avgjerder i Norsk Retstidende. For å sikre at det
ligg føre ei fullstendig samling av referat på norsk
av dommar frå Den europeiske menneskerettsdomstol, har
departementet løyvd kr 300 000 til ei
referatsamling som vil bli utarbeidd av Institutt for menneskerettar.
Departementet legg òg vekt på at det om kort tid
vil vere mogleg å søkje etter relevante avgjerder
under den europeiske menneskerettskonvensjon via internett. På denne
bakgrunn er det neppe behov for fleire tiltak her.
Når det gjeld generelle og spesielle uttaler frå FNs menneskerettighetskomité og
komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettar,
vil mange potensielle norske brukarar ha tilgang til dei via internett.
Departementet tilrår spesielt lagmannsrettane å vurdere å abonnere
på dommane frå den europeiske menneskerettsdomstol.
Menneskerettighetslovutvalet gjev uttrykk for at informasjon,
undervisning og utdanning er blant dei viktigaste verkemidla som
ein kan ta i bruk for å verne og fremme menneskerettane.
Departementet vil sende ut eit rundskriv til aktørane
i rettslivet om loven når den er sett ikraft, men ser det
ikkje som naturleg at departementet sjølv tek initiativ
til å gå breiare ut med informasjon om menneskerettane
i den samanhangen.
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet viser m.a. til
at menneskerettar inngår som ein del av vidaregåande
opplæring, og også bør inngå i
lærarutdanninga.
Utvalet opplyser at grunnleggjande kunnskap om menneskerettane
er ein obligatorisk del av den juridiske grunnutdanninga i Oslo,
og burde også bli obligatorisk ved jusstudia elles i landet.
Utvalet peikar på at det er eit særleg vidare-
og etteropplæringsbehov for dei som har sitt arbeid innan
det praktiske rettslivet, og det er etter utvalet sitt syn grunn
til å overveie tiltak for å styrke opplæringa
overfor juristar, politi og fengselstenestemenn.
Fleire instansar understrekar sterkt behovet for opplæring
og etterutdanning innan området. Institutt for menneskerettar
opplyser at instituttet forutan undervisning til universitetsstudentar,
tek sikte på å starte undervisning for advokatar.
Departementet vil stille seg bak utvalet si oppfordring om at
menneskerettar bør bli obligatorisk fag ved jusstudiet.
Ein viser vidare til at ved Kriminalomsorgens utdanningssenter vert
det no undervist i den europeiske menneskerettskonvensjon i faget
fengselsrett, og tilrår at undervisningstilbodet vert utvida
noko både her og ved Politihøgskolen.
Når det gjeld etter- og vidareutdanning av juristar, sluttar
departementet seg til utvalet si oppfordring om å sikre
at dei internasjonale menneskerettane blir tekne med.
Menneskerettighetslovutvalet uttalte m.a. at i samband med reformen
kan det vere behov for fleire tiltak innan forsking. Departementet
oppmodar offentlege styresmakter til ved hjelp av bidrag, studiepermisjoner
m.v. å leggje tilhøva til rette for dette.
Komiteen vil understreke at inkorporeringa
av konvensjonane åleine ikkje er nok til å sikre
auka kunnskap om dei internasjonale meneskerettane.
Dei inkorporerte konvensjonane bør kunngjerast i Norsk
Lovtidend, og dei konvensjonane som vert inkorpererte bør
i omsett form takast inn i Noregs Lover. Vidare bør tekstane
liggje føre i originalspråket, og i omsetjing
finnast tilgjengeleg på Lovdata.
Komiteen vil understreke at informasjon, undervisning
og utdanning er mellom dei viktigaste verkemidla som ein kan ta
i bruk for å verne og fremje menneskerettane. Det må byggjast
opp eit fagmiljø på desse områda og komiteen ser
at Institutt for menneskerettar er naturleg å gje denne
mynden.
Komiteen har merka seg at departementet vil sende
ut eit rundskriv til aktørane i rettslivet om lova når
den er sett i kraft.
Komiteen vil understreke at all opplæring
frå barnehage til grunnskole og høgare utdanning
bør ha innføring i generelle kunnskaper om menneskerettar. I
tillegg må det kunne gjevast grunnleggjande kunnskap om
menneskerettane til folk som arbeider innafor utdanning, sosial
og helse, politi, fengsel, dommarar og juristar for å styrkje
oppfatninga av menneskeverd og meneskerettar. Komiteen ser
det som viktig at det vert sett i gong opplæring og etterutdanning
innan området. Midlar til dette må stillast til
rådvelde og det er naturleg å styrke Institutt
for meneskerettar slik at dei kan informere generelt, undervise
studentar og starte opp etterutdaning for advokatar. Komiteen vil
understreke at det er viktig å ha ein universitetsinstitusjon
som har kompetanse på området og som kan setje
i gong tiltak innan opplæring og kompetanseoppbyggjing
for andre. Gjennom slik oppbyggjing vil vi styrkje Noregs arbeid
for menneskerettar nasjonalt og internasjonalt.
Komiteen ber difor Regjeringa om å leggje fram
ein overordna handlingsplan for desse spørsmåla,
og set fram følgjande forslag:
«Regjeringa vert oppmoda om å utarbeide ein overordna
handlingsplan for informasjon, undervisning og utdanning for å verne
og fremje menneskerettane i Noreg.»