5.1 Nærmere avgrensning av det samfunns­nyttige/humanitære formål

I lotteriloven § 5 første ledd fastslås at det bare kan gis lotteritillatelse til inntekt for et samfunnsnyttig eller humanitært formål.

Arbeidsgruppen viser til at den skjerpede konkurransen og tiltagende bruk av profesjonell bistand til gjennomføring av lotteriet, har medført at det har blitt en mindre andel av inntekten fra lotterivirksomheten som tilfaller de samfunnsnyttige og humanitære formål. Etter arbeidsgruppens syn er det behov for å vurdere en avgrensning av hvilke formål som skal anses som samfunnsnyttige i lotterilovens forstand.

Flere høringsinstanser mener at det er nødvendig med en innstramming i dagens liberale praksis, og etterlyser en klarere definisjon av hva som skal anses som et samfunnsnyttig formål.

Departementet viser til at ved vurderingen av hvilke formål som anses som lotteriverdig, kan det bl.a. være aktuelt å legge vekt på om formålet i betydelig grad mottar støtte fra det offentlige til driften. Departementet ser behov for at det i større grad klargjøres kriterier for adgang til de ulike lotterimarkedene, men finner at Lotteritilsynet er nærmest til å foreta de nærmere vurderinger i forbindelse med en total gjennomgang av lotterimarkedet.

Departementet ser imidlertid behov for å forenkle adgangen til lotterimarkedet for foreninger som vil avholde tradisjonelle smålotterier. På denne bakgrunn vil departementet gi en forskrift hvor smålotterier med en samlet øvre omsetningsramme på kr 100 000 pr. år unntas fra kravet om tillatelse, men pålegges meldeplikt på forhånd til politiet. Departementet forutsetter at det for disse lotterier legges til grunn en vid forståelse av begrepene samfunnsnyttig eller humanitær. Det vil ikke være adgang til å benytte entreprenør eller annen profesjonell medhjelper.

Departementet har videre kommet til at hovedregelen om at Lotteritilsynet skal godkjenne organisasjoner og foreninger før politiet gir den enkelte tillatelse, kan fravikes ved lokale bingoarrangementer der det ikke benyttes entreprenør. Myndigheten til å godkjenne disse tillegges dermed politiet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at den skjerpede konkurransen og mer bruk av profesjonell hjelp til gjennomføring av lotteri har ført til at det har blitt en mindre del av inntekten fra lotterivirksomheten som går til de samfunnsnyttige og humanitære formålene.

Komiteen vil vise til at statlige spill har store markedsandeler i dag.

Komiteen peker på at rekkevidden av begrepet samfunnsnyttige og humanitære formål kan være uklar, og har merket seg at det kan vere grunn til å vurdere å få en klarere definisjon av hva som skal anses som et samfunnsnyttig og dermed lotteriverdig formål, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av dette.

Økt konkurranse i markedet bør etter komiteens syn ikke resultere i en strengere praksis når det gjelder vurderingen av hvem som skal ha adgang til lotterimarkedet enn det som eksisterer i dag uten at dette først har blitt forelagt Stortinget.

Forholdene må legges til rette for at idrettslag, foreninger, klubber og frivillige organisasjoner kan fortsette sine viktige funksjoner, spesielt lokalt i de ulike distrikter, ved at lotterivirksomheten kan videreføres enten det er snakk om smålotterier eller gevinstautomater.

Komiteen er enig med departementet i at det i større grad bør klargjøres hvilke kriterier som skal legges til grunn for adgangen til de ulike lotterimarkedene. Endrede kriterier for hvem som skal anses som lotteriverdige, må behandles i Stortinget. Komiteen mener kriteriene må være slik at de sikrer likebehandling av store og små aktører.

Komiteen har ingen merknader til at mindre lotterier med en omsetningsramme på kr 100 000 blir unntatt fra kravet om tillatelse, men pålegges meldeplikt til politiet. En forutsetning er at det ikke blir benyttet profesjonell hjelp eller entreprenør. Det bør utarbeides forskrifter for ordningen. Kravet om at midlene skal gå til samfunnsnyttige eller humanitære formål står også ved lag for disse smålotteriene.

Komiteen mener at en organisasjon skal kunne anses som lotteriverdig selv om den mottar offentlig støtte.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, meiner elles at føremål som primært tek vare på private kommersielle aktivitetar ikkje bør tilgodesjåast med lotterimidlar.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, legg vekt på at ved vurderinga av kva føremål som skal sjåast som lotteriverdige, kan det mellom anna vere aktuelt å sjå på om føremålet får monaleg støtte frå det offentlege til drifta.

Dette fleirtalet ser likevel ingen grunn til endring med omsyn til frivillige humanitære organisasjonar som mottek støtte til nødhjelps- eller utvik­lingsprosjekt, minerydding og liknande område. Det bør heller ikkje gjerast noko endring for idretts-, barne- og ungdomsorganisasjonar og frivillige som òg mottek støtte. Desse må òg kunne hente midlar frå lotteriverksemd, spesielt i det lokale leddet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre vil også påpeke at dagens ordninger favoriserer de statlige spill som gjennom aktiv markedsføring kan tilrive seg ytterligere markedsandeler. Statsspillene er mange, og har en økende omsetning. Disse medlemmer viser til at:

• Det er ingen grense for innsats pr. spill.

• Det er ingen aldersgrense.

• Betydelige midler brukes i markedsføringen hvor det legges vekt på de aspekter ved spillene som er ekstra spennende («aggressivitet»).

• Flax har 20 kroner som minste innsats. Flaxloddets utseende forandres hver tredje måned som et markedsføringstiltak.

• Lotto har minstepris på en rekke som gradvis har blitt hevet fra 1 til 3 kroner.

• Ekstra lottoomganger legges inn i forbindelse med høytider.

• Vikinglotto er et ukentlig lottospill i Skandinavia.

• Fotballtipping er det nå to ganger i uken hvor man i tillegg kan tippe pauseresultater.

• Antall hestespill har økt, som V75 og V5, Dagens dobbel og Vinner.

• Oddsen har blitt et populært spill blant ungdom og er det raskest voksende spillet i landet.

• Jackpot i spillene som kan overføres neste spilleomgang og øke gevinsten betraktelig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at så lenge en søker er funnet lotteriverdig av politiet og/eller lotteritilsynet, bør det ikke være noen krav om absolutte omsetningsrammer. Det bør være den enkelte innehaver selv som fastsetter rammer ut ifra lotteriets formål, enten det er tradisjonelle smålotterier eller større lotterier. Dette vil også føre til forenklede saksprosedyrer for godkjennelsesinstansene.

5.2 Fordeling av markedet

Ved behandling av søknader om lotteritillatelse kan tillatelsesmyndigheten ta hensyn til en samfunnsmessig forsvarlig fordeling av inntektsmulighetene fra lotterivirksomhet jf. lotteriloven § 6 tredje ledd. Oppstilling av utbetalingsautomater må godkjennes av departementet, som samtidig kan fastsette en grense for antall automater som kan oppstilles. Det kan foretas en prioritering mellom de lotteriverdige formål som kan resultere i at lotteritillatelse nektes ut fra markedshensyn, selv om formålet er samfunnsnyttig eller humanitært.

Samarbeidsutvalget for Norsk Humanitær Automatvirksomhet (SUNHA) er av den oppfatning at Lotteritilsynet gjennom lov bør gis hjemmel til å foreta en avgrensning av det lotteriverdige formål, herunder gi prinsipper om markedsfordelingen.

Departementet mener at det er behov for å endre gjeldende § 6 tredje ledd fra en kan-regel til en skal-regel. Ved vurdering av om tillatelse skal gis, kan det tas hensyn til i hvilken utstrekning formålet mottar inntekter fra andre deler av lotterimarkedet, herunder de statlige spill. Myndighetene må også søke å unngå at lotteriinntektene for enkelte organisasjoner blir så store at organisasjonen har problemer med å forbruke dem. Videre vil behovet for lotteriinntekter kunne ha betydning for om tillatelse skal gis.

Det er i løpet av de siste årene dukket opp lotterier over Internett som retter seg mot et internasjonalt publikum. Departementet er kommet til at det bør skaffes hjemmelsgrunnlag for en sterkere reaksjon mot slike lotterier. Forslaget innebærer at den nasjonale organisasjonen kan få redusert sin andel av lotterimarkedet, nektes tillatelse, eller tillatelser kan inndras dersom den internasjonale grenen av organisasjonen introduserer eller driver et lotteri som selger lodd eller tar i mot innskudd fra personer i Norge. Det er en forutsetning at vedkommende norske organisasjon har innflytelse og påvirkningskraft på den utenlandske organisasjonen, eller at den er nært knyttet til den internasjonale organisasjonen. For øvrig må slik ulovlig virksomhet søkes stanset gjennom internasjonalt samarbeid.

Stiftelsen Helse og Rehabilitering som omfatter 18 landsomfattende helse- og rehabiliteringsorganisasjoner, har konsesjon til å drive det landsomfattende TV-lotteriet EXTRA. Årlig omsetningsramme er 780 mill. kroner. Det er åpent for alle organisasjoner å søke om midler uavhengig av medlemskap i stiftelsen. Departementet peker på at lotteriet har fått et større omfang enn det som ble forventet da stiftelsen ble gitt konsesjon i 1993, og mener organisasjonene bør forhåndsgodkjennes av Lotteritilsynet på lik linje med andre organisasjoner som søker om tillatelse til å avvikle egne lotterier.

Det ble i Dokument nr. 8:20 (1997-1998) fremmet forslag om innføring av BingoLotto for å styrke økonomien i lokalt, frivillig kulturarbeid. Stortinget sluttet seg til regjeringens syn om å vurdere saken i sammenheng med lovforslaget om endringer i lotteriloven. Spillekonseptet bygger på en modell fra Sverige, hvor 80 pst. av loddsalget foregår ved hjelp av medlemmene i de organisasjonene som får inntekter fra lotteriet. Inntektene fra lotteriet tilflyter de lokale ledd av organisasjonene i forhold til loddsalget. Departementet antar at en større del av loddsalget for BingoLotto i Norge vil måtte baseres på salg gjennom kommisjonærer. Dette kan få stor betydning for de etablerte spill og lotterier. Departementet mener at det er riktig å etablere Lotteritilsynet og det dertil tilhørende kontroll- og registreringssystem før det vurderes om nye landsomfattende TV-spill skal gis konsesjon.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det bare er gitt en konsesjon til privat TV-lotteri for 18 landsomfattende organisasjoner, nemlig TV-lotteriet EXTRA. Komiteen er oppmerksom på at disse midlene blir tildelt prosjekter for helse og rehabilitering gjennom Helse- og rehabiliteringsstiftelsen, og ser ikke dette som frie inntekter da disse midlene går direkte til prosjekter som helse-Norge finansierer. Komiteen har derfor ingen merknader til at dette kan fortsette etter stiftelsens vedtekter. Komiteen ser at det er behov for å ha en grenseoppgang der man vurderer hvor stor andel av det frie markedet som bør tilfalle private organisasjoner i forhold til de statlige spillene som blir presentert gjennom fjernsyn. Komiteen ber derfor Regjeringen legge fram et forslag om hvordan man i fremtiden skal dele dette markedet mellom private og statlige spill og organisasjoner.

Komiteen viser til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:20 (1997-1998) om innføring av Bingo-Lotto for å styrke økonomien i lokalt frivillig kulturarbeid, der man ba Regjeringen vurdere dette forslaget i forbindelse med lovforslaget om endringer i lotteriloven. Komiteen ser ikke at denne vurderingen er gjennomført i Ot.prp. nr. 84 (1998-1999) som Stortinget har fått til behandling. Komiteen vil be om at Regjeringen kommer snarlig tilbake til Stortinget med en slik vurdering knyttet til markedsdeling mellom private og statlige spill og fordeling til støtteverdige formål. I denne vurderingen bør Regjeringen vurdere hvordan et slikt lotteri kan bli organisert gjennom et samarbeid som kan dekke opp interessene for organisasjoner som i dag får inntekter blant annet fra automater. Komiteen ønsker også en vurdering av hvordan inntektene av et slikt TV-spill kan gi nye inntekter i forhold til dagens automatinntekter.

Komiteen viser ellers til departementets generelle merknader under kap. 5.2 Fordeling av markedet. Komiteen viser til at dagens praksis er at overskuddet av Lotto og tipping blir delt i tre, og at 1/3 går til kultur, 1/3 til forskning og 1/3 til idrett.

Komiteen er ikke enig i at Lotteritilsynet skal fastsette omfanget av lotterivirksomheten i forhold til organisasjonenes og andre frivillige formåls andel av markedet, før Stortinget har lagt rammene for og fastsatt omfanget av lotterimarkedet. Komiteen ønsker ikke en innskrenking av det totale lotterimarkedet uten at dette skjer som følge av politiske retningslinjer fra Stortinget.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, stør framlegg frå organisasjonane om at dagens tal på automatar, jf. departementet sitt tal på 33 000 - 35 000, vert oppretthalde inntil Stortinget har fått seg førelagt nytt framlegg til lotterilov, og at ein får fullstendige og nøyaktige oversyn over samtlege automatar i den norske marknaden.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, stør forslaget om å endre gjeldande § 6 tredje ledd til «skal» frå eit «kan», jf. § 14 andre leddet i lovutkastet. Ved ei avgjerd om løyve skal det takast omsyn til ei samfunnsmessig og humanitær forsvarleg fordeling av inntektene frå lotteriverksemd.

Dette fleirtalet vil peike på at det er viktig å vurdere trongen for midlar til dei enkelte organisasjonane. For nokre organisasjonar må det likevel vere høve til å byggje opp fond for å stå rusta til å gjennomføre både store redningsaksjonar, katastrofer og krisesituasjonar så vel nasjonalt som internasjonalt, i tråd med det humanitære ansvaret.

Dette fleirtalet er samd i at Lotteritilsynet i godkjenningsvedtak av lotteriverdige føremål fastset særlege vilkår som øvre grense for kor mange lotteri som ein organisasjon kan gjennomføre, og kor mange automater som kan stillast opp. Slik kan Lotteritilsynet føre kontroll med fordelinga av organisasjonane sine samla marknadsandelar.

Dette fleirtalet er samd med departementet i at nye TV-baserte spel ikkje bør få løyve før Lotteritilsynet har fått oversyn over og høve til å kontrollere eksisterande lotteri.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Stortinget har sluttet seg til at vurderingen av Bingo-Lotto skal skje i sammenheng med lotteriloven. Disse medlemmer er av den mening at Bingo-Lotto er modent for innføring også i Norge. Disse medlemmer mener et slikt spill bør tillates i konkurranse med de statlige spill, når formålet er å styrke det lokale, frivillige kulturarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er uenig i innføring av kriterier som baserer seg på markedshensyn så lenge søker selv vurderer markedet som interessant. Det må ikke legges opp til at tillatelsesmyndigheten skal bruke offentlige ressurser for å drive behovsprøving og detaljregulering av den lotteriverdige.

Disse medlemmer ønsker ingen tak på antall automater som utplasseres, så lenge man holder seg innenfor forretningene, kiosker, bensinstasjoner eller lignende som har ansvaret for det daglige tilsynet.

Disse medlemmer forstår ikke argumentet om at inntektene kan bli så store at man får problemer med å forbruke dem. Det er store mangler innenfor det norske velferdssamfunnet i dag som pengene kan finne vei til, og disse medlemmer deler ikke departementets bekymringer på området.

Disse medlemmer vil fremheve at alle frivillige organisasjoner som arbeider med helse- og rehabiliteringsformål i landet kan i dag søke om midler til definerte prosjekter. Det er viktig å stadfeste at organisasjonene fortsatt skal ha muligheter til å kunne få tildelt midler fra Extra-spillet til ulike prosjekter.

Disse medlemmer mener at det ikke skal praktiseres koblinger mellom midler fra spillet og organisasjonenes egne lotterier. Viktige «ekstraordinære» inntektskilder må ikke fratas organisasjonene og mulighetene disse gir. Midlene fra Extra-spillet går ikke til ordinær drift. Tildelte midler overføres som øremerkede midler og bevilges kun til enkeltstående prosjekter.

Disse medlemmer henviser til konsesjonen som ble gitt Extra-spillet i 1993, og som slår fast at tildelingen ikke skulle gå utover organisasjonenes drift men at dette var ment å bidra til økt aktivitet og til å finansiere ny virksomhet, og skulle heller ikke erstatte eksisterende inntektskilder.

Disse medlemmer vil presisere at de rundt 150 organisasjonene som til nå har mottatt midler fra Extra-spillet, driver i dag ikke egne lotterier. Det anses derfor ikke som nødvendig at disse organisasjonene søker godkjennelse som «lotteriverdige» for å få tildelt midler i fremtiden.

5.3 Godkjenning av organisasjon/forening

Lotteriloven har en bestemmelse i § 10 om at organisasjoner og foreninger som ønsker å stille opp gevinstautomater må godkjennes av departementet før det søkes om oppstillingstillatelse. Det er kun organisasjoner som ivaretar samfunnsnyttige eller humanitære formål som kan få en slik godkjenning. Departementet fastsetter en øvre grense for antallet automater som organisasjonen kan oppstille på landsbasis. Politiet avgjør søknader som bare gjelder ett distrikt.

Arbeidsgruppen mener at politiet fortsatt bør være den instans som godkjenner organisasjonene dersom det skal avholdes lotteri i kun ett politidistrikt, men at det bør skje en vurdering av tilstanden i landet som helhet. Arbeidsgruppen foreslår at det opprettes et sentralt lotteriregister som gjøres tilgjengelig for alle lokale politidistrikt, hvor det fremkommer hvilke organisasjoner som er kjent lotteriverdige og hvor det også fremgår i hvilken målestokk ulike grupperinger er gitt tillatelse til å avholde lotterier.

De høringsinstansene som har uttalt seg, stiller seg positive til arbeidsgruppens forslag.

Departementet mener i motsetning til arbeidsgruppen at godkjenningsordningen for gevinstautomatene alltid bør legges til Lotteritilsynet, uansett om automatene kun skal oppstilles i ett politidistrikt. Departementet foreslår for øvrig å utvide dagens ordning etter § 10, slik at det heretter kan kreves at alle foreninger og organisasjoner må forhåndsgodkjennes uansett hvilke typer lotterier som ønskes avholdt dersom de krever tillatelse. Selve registreringen vil kunne være selvfinansierende ved gebyrer. Lotteritilsynet kan i godkjenningsvedtaket fastsette særlige vilkår. Departementet er enig med arbeidsgruppen i at godkjenningene bør registreres i Brønnøysundregistrene. Dersom dette ikke gir tilstrekkelig tilgjengelighet for lotterimyndighetene, må det vurderes om et lotteriregister, herunder register over alle godkjente organisasjoner, skal legges inn under politiets sentrale dataregister.

Beslutning om tilbakekall av godkjenningen, eventuelt en utestenging, registreres i registeret. Departementet vil vurdere å gi forskrifter om egenmelding ved endringer som kan få betydning for godkjenningen. Det gis ingen begrensning mht. innsyn i registeret.

Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader til at det skal kreves at alle foreninger og organisasjoner må godkjennes på forhånd, samme hva slags lotteri det er ønske om å holde. Mindre lotterier som ikke krever lotteritillatelse trenger heller ikke denne godkjenningen. Men komiteen er opptatt av at det blir utformet standardiserte søknadsskjemaer og at arbeidet med søknaden må være enkelt og kostnadseffektivt.

Komiteen er enig i at alle godkjenninger til å sette ut automater gis av Lotteritilsynet og registreres i et sentralt register, og at registeret knyttes opp mot eksisterende systemer gjennom Brønnøysundregistrene. Den formelle eieren av registeret er Lotteritilsynet. Alle må ha rett til innsyn i registerbasen.

Komiteen mener det er en fornuftig løsning at politiet godkjenner lokaliseringssted for oppsetting av spilleautomater.

5.4 Autorisasjon av produsenter/leverandører, entreprenører og lokalinnehavere

Det eksisterer i dag ingen bestemmelser som stiller spesielle krav til hvem som kan opptre som produsent eller leverandør av lotteriinnretninger, opptre som entreprenør eller være lokalinnehaver for ulike lotterier. Lotteriloven § 4 gir imidlertid departementet en hjemmel til å fastsette nærmere krav til lotterientreprenører i forskrift.

Arbeidsgruppen har foreslått at Lotteritilsynet skal være godkjenningsinstans for lotterientreprenør. Det foreslås dessuten at det heretter også skal kunne settes krav til lokalinnehaver i forskrift.

Selv om det er få av høringsinstansene som har uttalt seg om en autorisasjonsordning, har departementet tidligere fått signaler fra store deler av bransjen om at det er ønskelig med en slik ordning.

Departementet viser til at entreprenørene innkasserer lotteriinntektene og er på denne bakgrunn i besittelse av betrodde midler. Det er viktig at det kun er seriøse aktører som får operere i denne bransjen. Departementet foreslår å fastsette et krav om at entreprenørene oppretter en egen konto for de betrodde midlene.

I rundskriv har departementet instruert politiet om å sette som vilkår i oppstillingstillatelsen for automater at lokalinnehaver ikke kan kreve mer enn 20 pst. av innspilt beløp. Departementet har imidlertid erfart at det inngås tilleggsavtaler med lokalinnehavere. De foreninger som er villig til å bryte tillatelsens vilkår, får en konkurransefordel.

Departementet går inn for at det må kreves autorisasjon for entreprenører og lokalinnehavere. I tillegg foreslås en hjemmel for å kreve autorisasjon også av andre aktører, for eksempel produsenter og leverandører av lotteriinnretninger. Krav om autorisasjon er vanlig i andre land det er naturlig å sammenligne det norske lotterimarkedet med. Det avgjørende kriterium må være at myndighetene har tillit til søkeren. Departementet foreslår at autorisasjonene registreres i et sentralt dataregister, tilsvarende registeret for godkjenning av foreninger og organisasjoner.

Departementet anser det mest hensiktsmessig å legge autorisasjonsmyndigheten for entreprenørene til Lotteritilsynet. Dersom entreprenøren kun skal opptre i ett politidistrikt, bør søknad om autorisasjon sendes via dette politidistriktet som avgir en rådgivende innstilling. Politiet skal dessuten foreta autorisasjon av lokalinnehavere ved landslotteri og ved oppstilling av gevinstautomater. Departementet finner det imidlertid hensiktsmessig at Lotteritilsynet gir autorisasjon for lokalinnehavere som stiller lokaler til rådighet for bingo, underholdnings- og gevinstautomater oppstilt i spillearkader, og TV-lotterier.

Komiteens merknader

Komiteen er av den oppfatning at loven bør ha som siktemål at rollene mellom organisasjon, entreprenør og lokalinnehaver må være slik at lotteritjenestene produseres med best mulig resultat for formålet. Det bør være anledning til å velge mellom egen entreprenørdrift og å engasjere entreprenør så lenge man holder seg innenfor gjeldende fordelingsnøkkel.

Komiteen støtter forslaget om å stille krav til autorisasjon for entreprenør og lokalinnehaver. I et marked med så store midler som skal fordeles i tråd med intensjonene i loven mellom flere aktører, er det viktig å stille krav til god regnskapsplikt og kontroll i lovs form av aktørene. Entreprenøren krever inn lotteriinntektene og er i denne situasjonen gitt ansvar for betrodde midler. Det må derfor være krav om egen konto i regnskapsforskriftene for entreprenøren. I forbindelse med at lokalinnehaveren selv kan avgjøre hvilke foreninger han vil gi tillatelse til å stille opp spilleautomat, må myndighetene ved politiet påse at lokalinnehaveren ikke kan kreve mer enn 20 pst. av innspilt beløp.

Komiteen ser det som nødvendig at entreprenører som driver i denne næringsgrenen må sikres informasjon om krav som stilles for autorisasjon og at den gitte tillatelsen kan trekkes inn ved brudd på loven. Autorisasjonene må registreres i et eget sentralt dataregister. Autorisasjonsmyndighet for entreprenører bør legges til Lotteritilsynet.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet vil be om at styresmaktene vurderer å skipe eit eige entreprenørselskap t.d. på line med det finske «Penningforbundet» som gjev entreprenørtenestene til lag og organisasjonar, og at overskotet vert fordelt mellom dei samfunnsnyttige og humanitære organisasjonane.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at kvaliteten på eksempelvis entreprenørens arbeid har en direkte konsekvens for størrelsen på formålets inntekter. Gjennom økt konkurranse om å utføre denne funksjonen skapes sannsynligvis den mest rasjonelle drift.

Disse medlemmer vil samtidig peke på at det ser ut til at det er enighet om at det er de selvstendige entreprenører som driver mest kostnadseffektivt. Det bør likevel være muligheter for at formålet/organisasjonene som ønsker å ha egen entreprenørdrift må få anledning til dette til tross for at erfaringene viser at dette fører til mindre midler til formålet på sikt.

Disse medlemmer vil samtidig anmerke at ved bruk av eksterne tjenester fritas som oftest de lotteriverdige enhver drifts- og investeringsrisiko. En autorisasjonsordning for entreprenøren vil sette ytterligere krav til kostnadseffektiv drift og sikkerhet for at entreprenøren kan gjøre opp sine forpliktelser.

5.5 Organisering av lotterivirksomheten

Departementet foreslår at det gis en bestemmelse i § 9 som vil sikre at organisasjoners humanitære eller samfunnsnyttige virksomhet ikke blandes sammen med organisasjonens virksomhet som entreprenør og/eller lokalinnehaver. Bestemmelsen må ses i sammenheng med målsettingen om at mest mulig av inntekten fra lotterivirksomheten skal tilfalle den lotteriverdige organisasjon.

Komiteens merknader

Komiteen er enig i at det er grunnlag for å presisere at den humanitære eller samfunnsnyttige virksomheten ikke blir blandet sammen med organisasjonens virksomhet som entreprenør og/eller lokalinnehaver. Mest mulig av inntektene skal gå til den lotteriverdige organisasjonen, men samtidig må det være rom for at små lokale foreninger får utført vedlikehold på automater og avtaler med lokalinnehavere til oppstillingsplass. Virksomheten til entreprenør eller lokalinnehaver må til enhver tid organiseres slik at myndighetene kan føre tilsyn med om virksomheten er i tråd med lotteriloven.