I lotteriloven § 5 første ledd fastslås
at det bare kan gis lotteritillatelse til inntekt for et samfunnsnyttig eller
humanitært formål.
Arbeidsgruppen viser til at den skjerpede konkurransen og tiltagende
bruk av profesjonell bistand til gjennomføring av lotteriet,
har medført at det har blitt en mindre andel av inntekten
fra lotterivirksomheten som tilfaller de samfunnsnyttige og humanitære formål.
Etter arbeidsgruppens syn er det behov for å vurdere en
avgrensning av hvilke formål som skal anses som samfunnsnyttige
i lotterilovens forstand.
Flere høringsinstanser mener at det er nødvendig med
en innstramming i dagens liberale praksis, og etterlyser en klarere
definisjon av hva som skal anses som et samfunnsnyttig formål.
Departementet viser til at ved vurderingen av hvilke formål
som anses som lotteriverdig, kan det bl.a. være aktuelt å legge
vekt på om formålet i betydelig grad mottar støtte
fra det offentlige til driften. Departementet ser behov for at det
i større grad klargjøres kriterier for adgang
til de ulike lotterimarkedene, men finner at Lotteritilsynet er
nærmest til å foreta de nærmere vurderinger
i forbindelse med en total gjennomgang av lotterimarkedet.
Departementet ser imidlertid behov for å forenkle adgangen
til lotterimarkedet for foreninger som vil avholde tradisjonelle
smålotterier. På denne bakgrunn vil departementet
gi en forskrift hvor smålotterier med en samlet øvre
omsetningsramme på kr 100 000 pr. år unntas
fra kravet om tillatelse, men pålegges meldeplikt på forhånd
til politiet. Departementet forutsetter at det for disse lotterier
legges til grunn en vid forståelse av begrepene samfunnsnyttig
eller humanitær. Det vil ikke være adgang til å benytte
entreprenør eller annen profesjonell medhjelper.
Departementet har videre kommet til at hovedregelen om at Lotteritilsynet
skal godkjenne organisasjoner og foreninger før politiet
gir den enkelte tillatelse, kan fravikes ved lokale bingoarrangementer der
det ikke benyttes entreprenør. Myndigheten til å godkjenne
disse tillegges dermed politiet.
Komiteen viser til at den skjerpede
konkurransen og mer bruk av profesjonell hjelp til gjennomføring
av lotteri har ført til at det har blitt en mindre del
av inntekten fra lotterivirksomheten som går til de samfunnsnyttige
og humanitære formålene.
Komiteen vil vise til at statlige spill har store markedsandeler
i dag.
Komiteen peker på at rekkevidden av begrepet samfunnsnyttige
og humanitære formål kan være uklar,
og har merket seg at det kan vere grunn til å vurdere å få en
klarere definisjon av hva som skal anses som et samfunnsnyttig og
dermed lotteriverdig formål, og ber Regjeringen komme tilbake
til Stortinget med en vurdering av dette.
Økt konkurranse i markedet bør etter komiteens syn
ikke resultere i en strengere praksis når det gjelder vurderingen
av hvem som skal ha adgang til lotterimarkedet enn det som eksisterer
i dag uten at dette først har blitt forelagt Stortinget.
Forholdene må legges til rette for at idrettslag, foreninger,
klubber og frivillige organisasjoner kan fortsette sine viktige
funksjoner, spesielt lokalt i de ulike distrikter, ved at lotterivirksomheten
kan videreføres enten det er snakk om smålotterier
eller gevinstautomater.
Komiteen er enig med departementet i at det i større
grad bør klargjøres hvilke kriterier som skal legges
til grunn for adgangen til de ulike lotterimarkedene. Endrede kriterier
for hvem som skal anses som lotteriverdige, må behandles
i Stortinget. Komiteen mener kriteriene må være
slik at de sikrer likebehandling av store og små aktører.
Komiteen har ingen merknader til at mindre lotterier
med en omsetningsramme på kr 100 000
blir unntatt fra kravet om tillatelse, men pålegges meldeplikt
til politiet. En forutsetning er at det ikke blir benyttet profesjonell
hjelp eller entreprenør. Det bør utarbeides forskrifter
for ordningen. Kravet om at midlene skal gå til samfunnsnyttige
eller humanitære formål står også ved
lag for disse smålotteriene.
Komiteen mener at en organisasjon skal kunne anses
som lotteriverdig selv om den mottar offentlig støtte.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene
frå Framstegspartiet, meiner elles at føremål
som primært tek vare på private kommersielle aktivitetar
ikkje bør tilgodesjåast med lotterimidlar.
Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet
og Høgre, legg vekt på at ved vurderinga av kva
føremål som skal sjåast som lotteriverdige,
kan det mellom anna vere aktuelt å sjå på om
føremålet får monaleg støtte
frå det offentlege til drifta.
Dette fleirtalet ser likevel ingen grunn til endring
med omsyn til frivillige humanitære organisasjonar som
mottek støtte til nødhjelps- eller utviklingsprosjekt,
minerydding og liknande område. Det bør heller
ikkje gjerast noko endring for idretts-, barne- og ungdomsorganisasjonar
og frivillige som òg mottek støtte. Desse må òg
kunne hente midlar frå lotteriverksemd, spesielt i det
lokale leddet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Høyre vil også påpeke
at dagens ordninger favoriserer de statlige spill som gjennom aktiv
markedsføring kan tilrive seg ytterligere markedsandeler. Statsspillene
er mange, og har en økende omsetning. Disse medlemmer viser
til at:
Det er ingen grense for innsats pr.
spill.
Det er ingen aldersgrense.
Betydelige midler brukes i markedsføringen hvor det
legges vekt på de aspekter ved spillene som er ekstra spennende
(«aggressivitet»).
Flax har 20 kroner som minste innsats. Flaxloddets utseende
forandres hver tredje måned som et markedsføringstiltak.
Lotto har minstepris på en rekke som gradvis har blitt
hevet fra 1 til 3 kroner.
Ekstra lottoomganger legges inn i forbindelse med høytider.
Vikinglotto er et ukentlig lottospill i Skandinavia.
Fotballtipping er det nå to ganger i uken hvor
man i tillegg kan tippe pauseresultater.
Antall hestespill har økt, som V75 og V5, Dagens dobbel
og Vinner.
Oddsen har blitt et populært spill blant ungdom
og er det raskest voksende spillet i landet.
Jackpot i spillene som kan overføres neste spilleomgang
og øke gevinsten betraktelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at så lenge en søker er funnet lotteriverdig av
politiet og/eller lotteritilsynet, bør det ikke
være noen krav om absolutte omsetningsrammer. Det bør
være den enkelte innehaver selv som fastsetter rammer ut
ifra lotteriets formål, enten det er tradisjonelle smålotterier
eller større lotterier. Dette vil også føre
til forenklede saksprosedyrer for godkjennelsesinstansene.
Ved behandling av søknader om lotteritillatelse kan
tillatelsesmyndigheten ta hensyn til en samfunnsmessig forsvarlig
fordeling av inntektsmulighetene fra lotterivirksomhet jf. lotteriloven § 6
tredje ledd. Oppstilling av utbetalingsautomater må godkjennes av
departementet, som samtidig kan fastsette en grense for antall automater
som kan oppstilles. Det kan foretas en prioritering mellom de lotteriverdige formål
som kan resultere i at lotteritillatelse nektes ut fra markedshensyn,
selv om formålet er samfunnsnyttig eller humanitært.
Samarbeidsutvalget for Norsk Humanitær Automatvirksomhet
(SUNHA) er av den oppfatning at Lotteritilsynet gjennom lov bør
gis hjemmel til å foreta en avgrensning av det lotteriverdige
formål, herunder gi prinsipper om markedsfordelingen.
Departementet mener at det er behov for å endre gjeldende § 6
tredje ledd fra en kan-regel til en skal-regel. Ved vurdering av
om tillatelse skal gis, kan det tas hensyn til i hvilken utstrekning
formålet mottar inntekter fra andre deler av lotterimarkedet,
herunder de statlige spill. Myndighetene må også søke å unngå at
lotteriinntektene for enkelte organisasjoner blir så store
at organisasjonen har problemer med å forbruke dem. Videre
vil behovet for lotteriinntekter kunne ha betydning for om tillatelse
skal gis.
Det er i løpet av de siste årene dukket opp
lotterier over Internett som retter seg mot et internasjonalt publikum.
Departementet er kommet til at det bør skaffes hjemmelsgrunnlag
for en sterkere reaksjon mot slike lotterier. Forslaget innebærer
at den nasjonale organisasjonen kan få redusert sin andel
av lotterimarkedet, nektes tillatelse, eller tillatelser kan inndras
dersom den internasjonale grenen av organisasjonen introduserer
eller driver et lotteri som selger lodd eller tar i mot innskudd
fra personer i Norge. Det er en forutsetning at vedkommende norske
organisasjon har innflytelse og påvirkningskraft på den
utenlandske organisasjonen, eller at den er nært knyttet
til den internasjonale organisasjonen. For øvrig må slik
ulovlig virksomhet søkes stanset gjennom internasjonalt
samarbeid.
Stiftelsen Helse og Rehabilitering som omfatter 18 landsomfattende
helse- og rehabiliteringsorganisasjoner, har konsesjon til å drive
det landsomfattende TV-lotteriet EXTRA. Årlig omsetningsramme er
780 mill. kroner. Det er åpent for alle organisasjoner å søke
om midler uavhengig av medlemskap i stiftelsen. Departementet peker
på at lotteriet har fått et større omfang
enn det som ble forventet da stiftelsen ble gitt konsesjon i 1993,
og mener organisasjonene bør forhåndsgodkjennes
av Lotteritilsynet på lik linje med andre organisasjoner
som søker om tillatelse til å avvikle egne lotterier.
Det ble i Dokument nr. 8:20 (1997-1998) fremmet forslag om innføring
av BingoLotto for å styrke økonomien i lokalt,
frivillig kulturarbeid. Stortinget sluttet seg til regjeringens
syn om å vurdere saken i sammenheng med lovforslaget om
endringer i lotteriloven. Spillekonseptet bygger på en
modell fra Sverige, hvor 80 pst. av loddsalget foregår
ved hjelp av medlemmene i de organisasjonene som får inntekter fra
lotteriet. Inntektene fra lotteriet tilflyter de lokale ledd av
organisasjonene i forhold til loddsalget. Departementet antar at
en større del av loddsalget for BingoLotto i Norge vil
måtte baseres på salg gjennom kommisjonærer.
Dette kan få stor betydning for de etablerte spill og lotterier.
Departementet mener at det er riktig å etablere Lotteritilsynet
og det dertil tilhørende kontroll- og registreringssystem
før det vurderes om nye landsomfattende TV-spill skal gis
konsesjon.
Komiteen viser til at det bare er gitt
en konsesjon til privat TV-lotteri for 18 landsomfattende organisasjoner,
nemlig TV-lotteriet EXTRA. Komiteen er oppmerksom
på at disse midlene blir tildelt prosjekter for helse og
rehabilitering gjennom Helse- og rehabiliteringsstiftelsen, og ser
ikke dette som frie inntekter da disse midlene går direkte
til prosjekter som helse-Norge finansierer. Komiteen har
derfor ingen merknader til at dette kan fortsette etter stiftelsens
vedtekter. Komiteen ser at det er behov for å ha en
grenseoppgang der man vurderer hvor stor andel av det frie markedet
som bør tilfalle private organisasjoner i forhold til de
statlige spillene som blir presentert gjennom fjernsyn. Komiteen ber
derfor Regjeringen legge fram et forslag om hvordan man i fremtiden
skal dele dette markedet mellom private og statlige spill og organisasjoner.
Komiteen viser til Stortingets behandling av Dokument
nr. 8:20 (1997-1998) om innføring av Bingo-Lotto for å styrke økonomien
i lokalt frivillig kulturarbeid, der man ba Regjeringen vurdere
dette forslaget i forbindelse med lovforslaget om endringer i lotteriloven. Komiteen ser
ikke at denne vurderingen er gjennomført i Ot.prp. nr.
84 (1998-1999) som Stortinget har fått til behandling. Komiteen vil
be om at Regjeringen kommer snarlig tilbake til Stortinget med en
slik vurdering knyttet til markedsdeling mellom private og statlige
spill og fordeling til støtteverdige formål. I
denne vurderingen bør Regjeringen vurdere hvordan et slikt
lotteri kan bli organisert gjennom et samarbeid som kan dekke opp
interessene for organisasjoner som i dag får inntekter
blant annet fra automater. Komiteen ønsker
også en vurdering av hvordan inntektene av et slikt TV-spill
kan gi nye inntekter i forhold til dagens automatinntekter.
Komiteen viser ellers til departementets generelle
merknader under kap. 5.2 Fordeling av markedet. Komiteen viser
til at dagens praksis er at overskuddet av Lotto og tipping blir
delt i tre, og at 1/3 går til kultur, 1/3
til forskning og 1/3 til idrett.
Komiteen er ikke enig i at Lotteritilsynet skal fastsette
omfanget av lotterivirksomheten i forhold til organisasjonenes og
andre frivillige formåls andel av markedet, før
Stortinget har lagt rammene for og fastsatt omfanget av lotterimarkedet. Komiteen ønsker ikke
en innskrenking av det totale lotterimarkedet uten at dette skjer
som følge av politiske retningslinjer fra Stortinget.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene
frå Framstegspartiet, stør framlegg frå organisasjonane
om at dagens tal på automatar, jf. departementet sitt tal
på 33 000 - 35 000, vert oppretthalde
inntil Stortinget har fått seg førelagt nytt framlegg
til lotterilov, og at ein får fullstendige og nøyaktige
oversyn over samtlege automatar i den norske marknaden.
Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet
og Høgre, stør forslaget om å endre gjeldande § 6
tredje ledd til «skal» frå eit «kan», jf. § 14
andre leddet i lovutkastet. Ved ei avgjerd om løyve skal
det takast omsyn til ei samfunnsmessig og humanitær forsvarleg
fordeling av inntektene frå lotteriverksemd.
Dette fleirtalet vil peike på at det
er viktig å vurdere trongen for midlar til dei enkelte
organisasjonane. For nokre organisasjonar må det likevel
vere høve til å byggje opp fond for å stå rusta
til å gjennomføre både store redningsaksjonar,
katastrofer og krisesituasjonar så vel nasjonalt som internasjonalt,
i tråd med det humanitære ansvaret.
Dette fleirtalet er samd i at Lotteritilsynet
i godkjenningsvedtak av lotteriverdige føremål
fastset særlege vilkår som øvre grense
for kor mange lotteri som ein organisasjon kan gjennomføre,
og kor mange automater som kan stillast opp. Slik kan Lotteritilsynet
føre kontroll med fordelinga av organisasjonane sine samla
marknadsandelar.
Dette fleirtalet er samd med departementet i at
nye TV-baserte spel ikkje bør få løyve
før Lotteritilsynet har fått oversyn over og høve
til å kontrollere eksisterande lotteri.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Stortinget har sluttet seg til at
vurderingen av Bingo-Lotto skal skje i sammenheng med lotteriloven. Disse medlemmer er
av den mening at Bingo-Lotto er modent for innføring også i
Norge. Disse medlemmer mener et slikt spill bør
tillates i konkurranse med de statlige spill, når formålet
er å styrke det lokale, frivillige kulturarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
uenig i innføring av kriterier som baserer seg på markedshensyn
så lenge søker selv vurderer markedet som interessant.
Det må ikke legges opp til at tillatelsesmyndigheten skal
bruke offentlige ressurser for å drive behovsprøving
og detaljregulering av den lotteriverdige.
Disse medlemmer ønsker ingen tak på antall automater
som utplasseres, så lenge man holder seg innenfor forretningene,
kiosker, bensinstasjoner eller lignende som har ansvaret for det
daglige tilsynet.
Disse medlemmer forstår ikke argumentet om
at inntektene kan bli så store at man får problemer med å forbruke
dem. Det er store mangler innenfor det norske velferdssamfunnet
i dag som pengene kan finne vei til, og disse medlemmer deler
ikke departementets bekymringer på området.
Disse medlemmer vil fremheve at alle frivillige
organisasjoner som arbeider med helse- og rehabiliteringsformål
i landet kan i dag søke om midler til definerte prosjekter.
Det er viktig å stadfeste at organisasjonene fortsatt skal
ha muligheter til å kunne få tildelt midler fra
Extra-spillet til ulike prosjekter.
Disse medlemmer mener at det ikke skal praktiseres
koblinger mellom midler fra spillet og organisasjonenes egne lotterier.
Viktige «ekstraordinære» inntektskilder
må ikke fratas organisasjonene og mulighetene disse gir.
Midlene fra Extra-spillet går ikke til ordinær
drift. Tildelte midler overføres som øremerkede
midler og bevilges kun til enkeltstående prosjekter.
Disse medlemmer henviser til konsesjonen som ble
gitt Extra-spillet i 1993, og som slår fast at tildelingen
ikke skulle gå utover organisasjonenes drift men at dette
var ment å bidra til økt aktivitet og til å finansiere
ny virksomhet, og skulle heller ikke erstatte eksisterende inntektskilder.
Disse medlemmer vil presisere at de rundt 150
organisasjonene som til nå har mottatt midler fra Extra-spillet,
driver i dag ikke egne lotterier. Det anses derfor ikke som nødvendig
at disse organisasjonene søker godkjennelse som «lotteriverdige» for å få tildelt
midler i fremtiden.
Lotteriloven har en bestemmelse i § 10 om at
organisasjoner og foreninger som ønsker å stille
opp gevinstautomater må godkjennes av departementet før det
søkes om oppstillingstillatelse. Det er kun organisasjoner
som ivaretar samfunnsnyttige eller humanitære formål
som kan få en slik godkjenning. Departementet fastsetter
en øvre grense for antallet automater som organisasjonen
kan oppstille på landsbasis. Politiet avgjør søknader
som bare gjelder ett distrikt.
Arbeidsgruppen mener at politiet fortsatt bør være den
instans som godkjenner organisasjonene dersom det skal avholdes
lotteri i kun ett politidistrikt, men at det bør skje en
vurdering av tilstanden i landet som helhet. Arbeidsgruppen foreslår
at det opprettes et sentralt lotteriregister som gjøres
tilgjengelig for alle lokale politidistrikt, hvor det fremkommer
hvilke organisasjoner som er kjent lotteriverdige og hvor det også fremgår
i hvilken målestokk ulike grupperinger er gitt tillatelse
til å avholde lotterier.
De høringsinstansene som har uttalt seg, stiller seg
positive til arbeidsgruppens forslag.
Departementet mener i motsetning til arbeidsgruppen at godkjenningsordningen
for gevinstautomatene alltid bør legges til Lotteritilsynet,
uansett om automatene kun skal oppstilles i ett politidistrikt.
Departementet foreslår for øvrig å utvide
dagens ordning etter § 10, slik at det heretter
kan kreves at alle foreninger og organisasjoner må forhåndsgodkjennes uansett
hvilke typer lotterier som ønskes avholdt dersom de krever
tillatelse. Selve registreringen vil kunne være selvfinansierende
ved gebyrer. Lotteritilsynet kan i godkjenningsvedtaket fastsette
særlige vilkår. Departementet er enig med arbeidsgruppen
i at godkjenningene bør registreres i Brønnøysundregistrene.
Dersom dette ikke gir tilstrekkelig tilgjengelighet for lotterimyndighetene,
må det vurderes om et lotteriregister, herunder register
over alle godkjente organisasjoner, skal legges inn under politiets
sentrale dataregister.
Beslutning om tilbakekall av godkjenningen, eventuelt en utestenging,
registreres i registeret. Departementet vil vurdere å gi
forskrifter om egenmelding ved endringer som kan få betydning
for godkjenningen. Det gis ingen begrensning mht. innsyn i registeret.
Komiteen har ingen merknader til at
det skal kreves at alle foreninger og organisasjoner må godkjennes
på forhånd, samme hva slags lotteri det er ønske
om å holde. Mindre lotterier som ikke krever lotteritillatelse
trenger heller ikke denne godkjenningen. Men komiteen er
opptatt av at det blir utformet standardiserte søknadsskjemaer
og at arbeidet med søknaden må være enkelt
og kostnadseffektivt.
Komiteen er enig i at alle godkjenninger til å sette
ut automater gis av Lotteritilsynet og registreres i et sentralt
register, og at registeret knyttes opp mot eksisterende systemer
gjennom Brønnøysundregistrene. Den formelle eieren
av registeret er Lotteritilsynet. Alle må ha rett til innsyn
i registerbasen.
Komiteen mener det er en fornuftig løsning
at politiet godkjenner lokaliseringssted for oppsetting av spilleautomater.
Det eksisterer i dag ingen bestemmelser som stiller spesielle
krav til hvem som kan opptre som produsent eller leverandør
av lotteriinnretninger, opptre som entreprenør eller være
lokalinnehaver for ulike lotterier. Lotteriloven § 4
gir imidlertid departementet en hjemmel til å fastsette
nærmere krav til lotterientreprenører i forskrift.
Arbeidsgruppen har foreslått at Lotteritilsynet skal
være godkjenningsinstans for lotterientreprenør. Det
foreslås dessuten at det heretter også skal kunne settes
krav til lokalinnehaver i forskrift.
Selv om det er få av høringsinstansene som
har uttalt seg om en autorisasjonsordning, har departementet tidligere
fått signaler fra store deler av bransjen om at det er ønskelig
med en slik ordning.
Departementet viser til at entreprenørene innkasserer
lotteriinntektene og er på denne bakgrunn i besittelse
av betrodde midler. Det er viktig at det kun er seriøse
aktører som får operere i denne bransjen. Departementet
foreslår å fastsette et krav om at entreprenørene
oppretter en egen konto for de betrodde midlene.
I rundskriv har departementet instruert politiet om å sette
som vilkår i oppstillingstillatelsen for automater at lokalinnehaver
ikke kan kreve mer enn 20 pst. av innspilt beløp. Departementet
har imidlertid erfart at det inngås tilleggsavtaler med
lokalinnehavere. De foreninger som er villig til å bryte
tillatelsens vilkår, får en konkurransefordel.
Departementet går inn for at det må kreves
autorisasjon for entreprenører og lokalinnehavere. I tillegg
foreslås en hjemmel for å kreve autorisasjon også av
andre aktører, for eksempel produsenter og leverandører
av lotteriinnretninger. Krav om autorisasjon er vanlig i andre land
det er naturlig å sammenligne det norske lotterimarkedet
med. Det avgjørende kriterium må være
at myndighetene har tillit til søkeren. Departementet foreslår
at autorisasjonene registreres i et sentralt dataregister, tilsvarende
registeret for godkjenning av foreninger og organisasjoner.
Departementet anser det mest hensiktsmessig å legge
autorisasjonsmyndigheten for entreprenørene til Lotteritilsynet.
Dersom entreprenøren kun skal opptre i ett politidistrikt,
bør søknad om autorisasjon sendes via dette politidistriktet
som avgir en rådgivende innstilling. Politiet skal dessuten
foreta autorisasjon av lokalinnehavere ved landslotteri og ved oppstilling av
gevinstautomater. Departementet finner det imidlertid hensiktsmessig
at Lotteritilsynet gir autorisasjon for lokalinnehavere som stiller
lokaler til rådighet for bingo, underholdnings- og gevinstautomater
oppstilt i spillearkader, og TV-lotterier.
Komiteen er av den oppfatning at loven
bør ha som siktemål at rollene mellom organisasjon,
entreprenør og lokalinnehaver må være
slik at lotteritjenestene produseres med best mulig resultat for
formålet. Det bør være anledning til å velge
mellom egen entreprenørdrift og å engasjere entreprenør
så lenge man holder seg innenfor gjeldende fordelingsnøkkel.
Komiteen støtter forslaget om å stille
krav til autorisasjon for entreprenør og lokalinnehaver.
I et marked med så store midler som skal fordeles i tråd med
intensjonene i loven mellom flere aktører, er det viktig å stille
krav til god regnskapsplikt og kontroll i lovs form av aktørene.
Entreprenøren krever inn lotteriinntektene og er i denne
situasjonen gitt ansvar for betrodde midler. Det må derfor
være krav om egen konto i regnskapsforskriftene for entreprenøren.
I forbindelse med at lokalinnehaveren selv kan avgjøre hvilke
foreninger han vil gi tillatelse til å stille opp spilleautomat,
må myndighetene ved politiet påse at lokalinnehaveren
ikke kan kreve mer enn 20 pst. av innspilt beløp.
Komiteen ser det som nødvendig at entreprenører
som driver i denne næringsgrenen må sikres informasjon
om krav som stilles for autorisasjon og at den gitte tillatelsen
kan trekkes inn ved brudd på loven. Autorisasjonene må registreres
i et eget sentralt dataregister. Autorisasjonsmyndighet for entreprenører
bør legges til Lotteritilsynet.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet vil
be om at styresmaktene vurderer å skipe eit eige entreprenørselskap
t.d. på line med det finske «Penningforbundet» som
gjev entreprenørtenestene til lag og organisasjonar, og
at overskotet vert fordelt mellom dei samfunnsnyttige og humanitære
organisasjonane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at kvaliteten på eksempelvis entreprenørens
arbeid har en direkte konsekvens for størrelsen på formålets
inntekter. Gjennom økt konkurranse om å utføre
denne funksjonen skapes sannsynligvis den mest rasjonelle drift.
Disse medlemmer vil samtidig peke på at det
ser ut til at det er enighet om at det er de selvstendige entreprenører
som driver mest kostnadseffektivt. Det bør likevel være
muligheter for at formålet/organisasjonene som ønsker å ha
egen entreprenørdrift må få anledning
til dette til tross for at erfaringene viser at dette fører
til mindre midler til formålet på sikt.
Disse medlemmer vil samtidig anmerke at ved bruk
av eksterne tjenester fritas som oftest de lotteriverdige enhver
drifts- og investeringsrisiko. En autorisasjonsordning for entreprenøren
vil sette ytterligere krav til kostnadseffektiv drift og sikkerhet
for at entreprenøren kan gjøre opp sine forpliktelser.
Departementet foreslår at det gis en bestemmelse i § 9
som vil sikre at organisasjoners humanitære eller samfunnsnyttige
virksomhet ikke blandes sammen med organisasjonens virksomhet som
entreprenør og/eller lokalinnehaver. Bestemmelsen
må ses i sammenheng med målsettingen om at mest
mulig av inntekten fra lotterivirksomheten skal tilfalle den lotteriverdige organisasjon.
Komiteen er enig i at det er grunnlag
for å presisere at den humanitære eller samfunnsnyttige
virksomheten ikke blir blandet sammen med organisasjonens virksomhet
som entreprenør og/eller lokalinnehaver. Mest
mulig av inntektene skal gå til den lotteriverdige organisasjonen,
men samtidig må det være rom for at små lokale
foreninger får utført vedlikehold på automater
og avtaler med lokalinnehavere til oppstillingsplass. Virksomheten
til entreprenør eller lokalinnehaver må til enhver
tid organiseres slik at myndighetene kan føre tilsyn med
om virksomheten er i tråd med lotteriloven.