Departementet foreslår i § 16-1 at
tidspunktet for ikrafttredelse fastsettes av Kongen.
Departementet mener at ikrafttredelse 1. januar 2001
kan være et hensiktsmessig tidspunkt. Ikrafttredelse allerede
1. januar 2000 kan etter departementets oppfatning være
noe tidlig med hensyn til de forskrifter som må utarbeides
etter at loven er vedtatt og som forutsetter en høringsrunde.
Videre vil en ikrafttredelse ved årtusenskiftet innebære
svært kort tid for de foretakene som i dag har tjenestepensjonsordning
etter skatteloven til å innrette sine pensjonsordninger
i overensstemmelse med lovforslaget. Det gjelder selv om det i lovforslaget § 16-2
er tatt hensyn til behovet for en overgangsperiode.
Av hensyn til de foretakene som ikke har pensjonsordning og som
vil opprette det, er det etter departementets oppfatning hensiktsmessig
at loven vedtas så raskt som mulig. Disse foretakene vil
frem til loven trer i kraft ha en mulighet til å innrette
sine pensjonsordninger så langt som mulig i tråd
med den nye loven.
Departementet finner det av hensyn til arbeidet med skattefavoriserte
innskuddsbaserte pensjonsordninger i arbeidsforhold viktig at lovforslaget
vedtas i løpet av vårsesjonen. Med en ikrafttredelsesdato 1. januar
2001 vil det imidlertid være mulig at de to lovene kan
tre i kraft samtidig.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til ikrafttredelse 1. januar 2001, og viser for øvrig
til at det legges opp til samtidig ikrafttredelse for loven om innskuddsbaserte
pensjonsordninger i arbeidsforhold.
Departementet vil peke på at lov om foretakspensjon
er en viktig lovreform, som det er ønskelig å få gjennomført
så snart som mulig. Det eksisterende regelverk består
av to forskrifter som må leses parallelt og er vanskelig
tilgjengelig. Det gjeldende regelverk er dessuten ufullstendig.
Departementets forslag utgjør på en del områder
en presisering og supplering av gjeldende regler, og en formalisering
av den praksis som er blitt etablert på områder
som har vært uten regulering. Nye regler for foretakspensjonsordninger har
vært under utredning i svært lang tid, og hensynet til
arbeidstakerne tilsier at deres rettigheter så snart som
mulig bør nedfelles i lovs form, og ikke gjennom praksis,
som det også er vanskelig å få oversikt
over. Det er således et klart behov for opprydning og modernisering
av disse reglene.
Det fremgår at mange av høringsinstansene synes det
er urimelig å pålegge foretakene en så kort
frist som ett år for å utforme regelverket for
pensjonsordningen slik at det oppfyller bestemmelsene i lov om foretakspensjon.
Departementet ser at foretakene står overfor beslutninger
av vidtrekkende betydning når de skal ta stilling til hvordan
de nye bestemmelsene skal tilpasses. Etter at foretakene har tatt
sine beslutninger, må forsikringsselskap og pensjonskasser
utarbeide forsikringsvilkår og vedtekter i tråd
med den nye loven. Departementet går etter en samlet vurdering
inn for at tilpasningsperioden for pensjonsordninger som oppfyller
vilkårene i gjeldende regelverk settes til to år.
Departementet understreker at det på flere områder
er foreslått lengre overgangsfrister enn hovedregelen.
Samlet mener departementet at disse overgangsfristene gir foretakene,
forsikringsselskapene og pensjonskassene tilstrekkelig tid til å fastsette et
regelverk for pensjonsordningen som er i tråd med de krav
som lov om foretakspensjon oppstiller.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til overgangsregler i § 16-2 (1), (2)
og (4) til (25).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at
den utvidelsen om omfanget som det legges opp til i lovutkastet §§ 3-3
(1), 3-5 (1) og 3-6 i proposisjonen isolert sett medfører økte
kostnader for bedriftene. Nå må selvsagt ordningens
totalutforming i det enkelte tilfelle tilpasses den økonomiske
innsats som skal legges inn i ordningen, men flertallet finner
det likevel rimelig å gi en noe lenger tid på tilpasning
til disse bestemmelsene. Flertallet går
derfor inn for at det tillates en tilpasningsperiode på 7 år
fra lovens ikrafttredelse for oppfyllelse av vilkårene
i §§ 3-3 (1), 3-5 (1) og 3-6.
I samsvar med dette fremmer flertallet følgende
forslag til overgangsregel i § 16-2 (3):
«Lov om foretakspensjon
§ 16-2 (3) skal lyde:
(3) I forhold til reglene om medlemskap i §§ 3-3 til
3-11 gjelder følgende overgangsregler:
a. Bestemmelsene i §§ 3-3
første ledd, 3-5 første ledd og 3-6 trer i kraft
syv år etter at loven er trådt i kraft. I tiden
inntil disse bestemmelser er trådt i kraft gjelder i stedet
de tilsvarende bestemmelser i § 4 nr. 1 annet
punktum og § 4 nr. 2 bokstav a og b i forskrift 28. juni
1968 nr. 3 om private tjenestepensjonsordninger i henhold til skatteloven § 44
første ledd bokstav k.
b. Når annet ikke følger av bokstav a,
skal reglene om rett til medlemskap gjelde i forhold til pensjonsordning
opprettet før loven trådte i kraft fra det tidspunkt
regelverket for pensjonsordningen er endret som nevnt i første
ledd, eller, for pensjonsordninger opprettet av foretak med arbeidstakere
som er medlem av Pensjonstrygden for sjømenn, senest ti år
etter at loven trådte i kraft. Bestemmelsene i § 3-11
gjelder arbeidstakere som har nådd pensjonsalderen etter
det tidspunkt som er nevnt i første punktum.
c. Utvidelser som følge av bestemmelsene i bokstav
a eller b skal ikke ha virkning på den grunnlagsrente som
den opprinnelige livsforsikringsavtalen la ti grunn.»
Flertallet viser for øvrig til sine respektive merknader
under avsnitt 5.1, 5.6.1 og 5.6.2.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag
til overgangsregler i § 16-2 (3), og fremmer forslag
i samsvar med dette:
«Lov om foretakspensjon
§ 16-2 (3) skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 3-3 til 3-10
om rett til medlemskap skal i forhold til pensjonsordning opprettet
før loven trådte i kraft, gjelde fra det tidspunkt regelverket
for pensjonsordningen er endret som nevnt i første ledd,
eller, for pensjonsordninger opprettet av foretak med arbeidstakere
som er medlem av Pensjonstrygden for sjømenn, senest ti år
etter at loven trådte i kraft. Utvidelser som følger
av denne bestemmelse skal ikke ha virkning på den grunnlagsrente
som den opprinnelige livsforsikringsavtalen la til grunn. Bestemmelsene
i § 3-11 gjelder arbeidstakere som har nådd
pensjonsalderen etter det tidspunkt som er nevnt i første
punktum.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at disse medlemmer primært
går inn for i beholde aldersgrensen på 25 år,
at grensen for deltidsarbeid settes til 35 pst. og at sesongarbeidere
ikke skal være pliktige medlemmer. Disse medlemmer viser
til at et flertall har gått inn for andre alternativer,
og støtter derfor at tilpasningsperioden utvides til 7 år.
Departementet vil først kommentere Næringslivets
Hovedorganisasjons (NHO) sitater fra Velferdsmeldingen. Sitatet
fra Velferdsmeldingen side 27 lyder:
«Regjeringen vil foreslå obligatorisk
pensjonsopptjening i TPES under omsorgspermisjon som gir rett til
omsorgspoeng i folketrygden. Regjeringen vil sikre bedriftene kostnadsmessig
handlefrihet i forbindelse med regelendringen, ved at det blir anledning
til å lukke eksisterende ordninger og opprette en ny TPES-ordning
for nyansatte etter at regelendringen har trådt i kraft.»
Sitatet fra side 271 lyder:
«Isolert sett vil pensjonsopptjening under omsorgsfravær
måtte innebære klare merkostnader for bedrifter
med TPES-ordninger, selv om en ennå ikke har tatt konkret
stilling til ordningens økonomiske ambisjonsnivå,
kvalifikasjonskrav m.v. Regjeringen vil imidlertid innenfor TPES-regelverkets
rammer sikre bedriftene kostnadsmessig handlefrihet i forbindelse
med denne reformen. Dette er særlig viktig fordi bedriftene
ikke har hatt mulighet for å kunne veie inn disse kostnadene
når de dimensjonerte sine alminnelige pensjonsytelser.
Når det derfor innføres en ny plikt av et visst
omfang for å kunne opprettholde skattefavorisert finansiering
av bedriftens tjenestepensjonsordninger, er det rimelig å gi
adgang til å lukke alle eksisterende ordninger og opprette
en ny TPES-ordning for nyansatte etter iverksettelsen av de nye
regler (og hvor det nye regelverket vil gjelde fullt ut med én
gang). I og for seg kan dette medføre et brudd på hovedkravet
til forholdsmessighet, men den nye ordningen vil etter hvert overta
helt og da vil samtidig forholdsmessighet igjen gjelde fullt ut.»
Videre sies det på side 296 i Velferdsmeldingen om overgangsregler
for full opptjening:
«En obligatorisk regel på 40 år
for full opptjening vil kun gjøres gjeldende for personer
som på grunn av alder ikke har kunnet opparbeide tjenestepensjonsrettigheter,
dvs. personer som på innføringstidspunktet vil
være 20 år eller yngre. For dem som allerede har påbegynt
opptjening, legges det til grunn uendrede opptjeningskrav for full
pensjon, dvs. nåværende varighetskrav i bedriftsordningene.»
Fra Stortingets innstilling side 105 siteres:
«Etter flertallets oppfatning bør
en utvidelse av opptjeningstiden kunne gjøres gjeldende
for personer som på grunn av alder ikke har kunnet opparbeide tjenestepensjonsrettigheter.
For dem som allerede har påbegynt opptjening, legges det
til grunn uendret opptjeningskrav for full pensjon.
Flertallet
legger videre til grunn at det i tråd med Regjeringens
forslag blir adgang til å lukke de nåværende
private TPES-ordninger ved innføring av omsorgsopptjening.
Flertallet
vil be om at Regjeringen i forbindelse med forslag om ny lov om
tjenestepensjoner etter skatteloven kommer tilbake med utredning
om økt minste opptjeningstid fra 30 til 35 år
for rett til full pensjon både når det gjelder
offentlige og private tjenestepensjonsordninger, innføring
av omsorgsopptjening og adgang til å lukke nåværende
ordninger.»
Etter departementets forståelse gikk man i Velferdsmeldingen
bare inn for lukkeadgang ved en eventuell innføring av
omsorgsopptjening og ved eventuell innføring av krav til økt
opptjeningstid. Departementet kan ikke se at Stortinget ved behandlingen
av Velferdsmeldingen har gått inn for at det skulle være
en generell adgang til å lukke eksisterende pensjonsordninger.
Departementet viser til at med en videreføring av minstekrav
til opptjeningstid på 30 år for rett til full
pensjon vil det ikke være hensiktsmessig å innføre
omsorgsopptjening i lov om foretakspensjon. Spørsmålet
om lukking i forbindelse med disse to områdene har dermed
mistet sin aktualitet, jf. omtale under punkt 18.2.4.3 i proposisjonen.
Når det gjelder NHOs henvisning til utvalgets forslag
i § 13-2 vil departementet gjøre oppmerksom på at
innholdet i denne bestemmelsen ikke er gjengitt riktig. Forslaget
i § 13-2 tredje ledd går ut på at
dersom foretaket etter sammenslåing skal ha pensjonsordning,
må ny egen pensjonsordning opprettes. Foretaket skal altså bare
opprette én pensjonsordning. Det er bare dersom pensjonsplanen
for den nye ordningen fastsetter lavere ytelser enn pensjonsplanen
for en tidligere ordning, at den tidligere pensjonsplanen kan videreføres
etter reglene i § 13-3. Bakgrunnen for denne bestemmelsen
er behovet for fleksible regler. Utvalget har lagt vekt på at
bestemmelsene som regulerer en pensjonsordning ikke må være
så stivbente av de hindrer en ellers hensiktsmessig strukturendring.
Det skal ikke være adgang til å videreføre
en pensjonsplan med lavere ytelser enn den nye ordningens. Her er
hensynet til de ansatte avgjørende. En slik videreføring
av pensjonsplan innebærer for så vidt en lukking,
men bare i spesielle tilfeller ved sammenslåing av foretak,
og da pga. hensynet til hensiktsmessig strukturendring. Å tillate
en begrenset lukking i slike tilfeller er derfor noe helt annet
enn å ha som generell overgangsregel om at alle eksisterende
pensjonsplaner skal kunne videreføres.
Departementet vil understreke at forslaget til lov om foretakspensjon
inneholder revidering og utfyllende regulering på et område
som lenge har vært påkrevet. Det gamle regelverket
er ufullstendig og ikke tidsmessig. Det er etter departementets
syn ikke hensiktsmessig å tillate at disse ordningene skal videreføres
på generelt grunnlag, slik en lukkeadgang etter den skisse
NHO har gitt antyder.
Departementet legger stor vekt på å unngå overgangsregler
som skal virke over svært lang tid. Hvis en pensjonsordning
opprettet før loven settes i kraft ikke behøver å oppta
nye medlemmer, men videreføres uten å følge
reglene i loven her, vil administrasjon av og tilsyn med ordningen
kreve at 1968-reglene følges, ved f.eks. selskapsendringer
vil det ikke eksistere tilfredsstillende regler. Tidsperspektivet
for en slik tilstand blir svært langvarig.
I samsvar med dette mener departementet i likhet med utvalget
at hovedregelen bør være at alle arbeidstakere
knyttet til foretakspensjonsordninger skal være undergitt
samme lovverk etter at de nye reglene er trådt i kraft.
Departementet er dessuten enig i utvalgets vurdering om at en generell
lukkeadgang kan medføre ulike kostnadsbelastninger for
foretakene og dermed ha uheldige konkurranseeffekter. Også hensynet
til at arbeidstakere bør ha like muligheter til å opptjene
pensjon tilsier at de i størst mulig grad er undergitt
det samme regelverk.
Den norske Bankforening peker på at det skal åpnes
for innskuddsbaserte foretakspensjonsordninger i Norge og mener
at det betyr at loven bør gis større fleksibilitet
i form av muligheter for lukking av eksisterende ordninger.
Departementet mener at det ikke er hensiktsmessig å ta
opp spørsmålet om eventuelle behov for tilpasninger
i lov om foretakspensjon før et forslag om lovverk om innskuddsbaserte
ordninger foreligger.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens
forslag om at hovedregelen bør være at alle arbeidstakere
knyttet til foretakspensjonsordninger skal være undergitt
samme lovverk etter at de nye reglene er trådt
i kraft. Flertallet vil peke på at en generell
lukkeadgang vil gi en svært dårlig løsning.
Flertallet vil vise til finansdepartementets svar på spørsmål
fra Arbeiderpartiet av 1. februar 2000, der finansministeren
frarår å åpne for lukking. Gamle og nye
regler vil da gjelde side om side, og praktiske ulemper som følge
av dette vil være betydelige, både for foretaket
og for arbeidstakeren. En slik adgang til å lukke ordninger
vil innebære at svakhetene i dagens regelverk vil videreføres
i 60-80 år fremover, fordi det må gjelde ikke
bare så lenge dagens yngste medlemmer opptjener pensjon,
men også for alle påfølgende år
da disse skal motta pensjon etter oppnådd pensjonsalder.
Flertallet vil også peke på at
lukking vil innebære et brudd på forholdsmessighetsprinsippet,
og dermed føre til større ulikheter og ulike lovregler
for medlemmene.
Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre konstaterer at departementet ikke ønsker å åpne
for adgang til å lukke eksisterende ordninger
i forhold til ny lov om foretakspensjon. Lukking er ikke det samme
som avvikling. Lukking innebærer at pensjonsordningen fortsetter som
før, med nøyaktig det samme regelverk for de som
er med i ordningen, men det tas ikke opp nye arbeidstagere etter
et gitt tidspunkt. Slik lukkeordning betyr at bedriften og de ansatte
beholder sitt opprinnelige pensjonsavtaleregelverk uten at noen
blir ført bak lyset ved at pensjonen blir dårligere
eller bedre for arbeidstakeren eller billigere eller dyrere for
arbeidsgiver. Et slikt system må etter disse medlemmers oppfatning
være fornuftig da de økonomiske rammene som har
vært grunnlaget for inngåelse av avtalen forblir
uendret, og man beholder et regelverk som er godt kjent av alle.
Etter hvert som disse arbeidstagere slutter i bedriften eller pensjoneres
faller den lukkede ordningen bort av seg selv. Lukkeordningen betyr
videre at ny lov vil gjelde for nye arbeidstagere som blir ansatt
etter at loven har trådd i kraft.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om å tillate
lukking av eksisterende pensjonsordninger, slik at eksisterende
ordninger løper videre som før for dem som er
omfattet av ordningene.»
Departementet støtter utvalgets forslag til overgangsbestemmelse
i § 16-2 tredje ledd om at bestemmelsene i §§ 3-3
til 3-10 om rett til medlemskap i forhold til pensjonsordning opprettet
før loven er trådt i kraft, skal gjelde fra det
tidspunkt regelverket for pensjonsordningen er endret som nevnt
i § 16-2 første ledd. Som det fremgår
i proposisjonens avsnitt 18.2.2 går departementet inn for
at tilpasningsperiodens lengde i § 16-2 første
ledd settes til to år. Det vil dermed kunne gå en
viss tid før disse bestemmelsene blir utbredt.
Knyttet til forslaget om å avvikle adgangen til å unnta
grupper som omfattes av loven om pensjonstrygden for sjømenn,
har departementet foreslått en ny regel i § 16-2
tredje ledd som vil redusere kostnadene knyttet til dette på kort
sikt. Departementet støtter også utvalgets utforming
av § 16-2 18. ledd, knyttet til medregning av
tidligere tjenestetid for disse gruppene. Departementet foreslår
i § 16-2 tredje ledd at overgangsperioden, som
for andre ordninger er satt til to år, settes til fem år.
Departementet viser for øvrig til omtale av dette forhold
i proposisjonens avsnitt 7.2.3.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og representanten
Bastesen, viser til at flertallet går
inn for at det tillates en tilpasningsperiode på 7 år
fra lovens ikrafttredelse for oppfyllelse av vilkårene
i §§ 3-3 (1), 3-5 (1) og 3-6. Det vises
til merknad i avsnitt 18.2.1.
Komiteen slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
merknad under kap. 18.2.2.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om en overgangsperiode
på 10 år for å dekke opp eventuell manglende
premiereserve som følge av overgangen til obligatorisk
lineær opptjening av pensjonsrettigheter i tjenestepensjonsordninger
jf. forslaget § 16-2 14. ledd. Overgangsperiodens
lengde fastsettes på bakgrunn av en avveining mellom hensynet
til arbeidsgivers tilpasningsmuligheter og hensynet til likebehandling.
Ut fra en samlet vurdering mener departementet at en overgangsperiode
på 10 år er rimelig.
Departementet mener at det i løpet av overgangsperioden
på 10 år bør stilles visse minstekrav
til oppfølging underveis for å unngå at
situasjoner der foretakene mot slutten av overgangsperioden ikke
har påbegynt opptrappingen. Departementet foreslår
på denne bakgrunn å supplere § 16-2
14. ledd med et nytt punktum som fastslår at minst 20 pst.
av manglende premiereserve skal være dekket innen 3 år,
minst 40 pst. innen 5 år og minst 80 pst. innen 8 år.
Departementet viser i denne forbindelse til høringsuttalelse fra
AktuarKonsulenters Forum om at ansatte som slutter i overgangsperioden
på 10 år bør tildeles lineært opptjente
pensjonsrettigheter, med mindre den opptjente fripolisen er høyere
og at gapet mellom tradisjonell og lineær opptjening finansieres
ved trekk på premiefondet. Departementet legger til grunn
at ved overgang til lineær opptjening vil medlemmene umiddelbart
godskrives opptjening etter det lineære prinsipp og at
overgangsperioden kun refererer seg til finansiering av manglende
premiereserve som svarer til opptjeningen.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger.
Departementet viser til at minstekravet til opptjeningstid på 30 år
for rett til fulle pensjonsytelser videreføres, og legger
til grunn at det ikke er hensiktsmessig å innføre
regler om omsorgsopptjening i lov om foretakspensjon. På denne
bakgrunn ser departementet ikke grunn til å foreslå spesielle
overgangsregler knyttet til disse to områdene.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger.
I § 16-2 tiende ledd foreslår departementet
en overgangsregel som tillater at medlemmer opptatt før og
etter at loven er trådt i kraft behandles ulikt på dette punkt.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger.
Departementet er i likhet med utvalget, kjent med at det er opprettet
enkelte pensjonsordninger i senere år basert på prinsippet
om tidsbegrenset alderspensjon, dvs pensjon som i tilfelle skal
opphøre etter et antall år eller ved oppnåelse
av fastsatt alder. Det er omtvistet om slike ordninger er i samsvar
med gjeldende regler for tjenestepensjonsordninger. Departementet
har merket seg at utvalget ikke har tatt stilling til dette spørsmålet,
men uttalte at det er viktig at de arbeidstakere som er tilsluttet
slike ordninger sikres den pensjon som er opptjent på det
tidspunkt den nye lovgivningen trer i kraft.
Departementet støtter prinsippet om livsvarig pensjon
i foretakspensjonsordninger, jf. proposisjonens avsnitt 7.2.1. Et
foretak som har pensjonsordning med opphørende ytelser,
kan etter utvalgets forslag velge mellom avvikling av ordningen
(og eventuelt påfølgende etablering av ny ordning)
eller omregning av rettigheter i samsvar med loven jf. § 16-2
ellevte ledd. Departementet mener at det ikke vil være
nødvendig med overgangsregler av denne type. Ordninger som
ikke fyller lovens vilkår for eksempel ved å beholde
opphørende ytelser, vil ikke oppnå skattefavorisering
under lov om foretakspensjon.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Høyre, viser til kap. 7.1, der flertallet går
inn for fortsatt å gi adgang til opphør eller
redusert ytelse etter en viss periode. Flertallet viser
til at det likevel er behov for overgangsregler, og slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten
Bastesen viser til merknader i kap. 7.1, og slutter seg
til Regjeringens forslag om overgangsbestemmelser.
Departementets forslag til minstekrav som må være
oppfylt for at et foretak skal kunne tegne foretakspensjonsforsikring
eller opprette pensjonsordningen i form av pensjonskasse, fraviker
på enkelte punkter utvalgets forslag. Etter en skjønnsmessig
vurdering, finner departementet likevel å kunne slutte
seg til utvalgets forslag om at ordninger som ikke oppfyller kravene
i § 2-2 første og annet ledd ikke kan
kreves avviklet etter § 2-2 tredje ledd før
etter fem år.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger.
Utvalget har foreslått å la en rekke av overgangsreglene
iverksettes en periode etter at den enkelte ordning har endret sitt
regelverk i tråd med § 16-2 første
ledd. Departementet har på den ene siden merket seg at
dette medfører ytterligere utsettelse før de nye
reglene blir gjort gjeldende. På den andre siden ser departementet
at det for enkelte spørsmål kan være hensiktsmessig
at innfasingen skjer etter at hoveddelen av regelverket er på plass.
Departementet støtter derfor utvalgets forslag.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets merknad med hensyn
til felles premiefond. For felles premiefond i pensjonsordninger
som omfatter flere foretak eksisterer det allerede regler som pålegger pensjonsinnretningen å foreta
en slik inndeling i grupper som nevnt, samt fordele overskudd m.v.
på disse. Det vises her til de bestemmelser som Kredittilsynet har
henvist til. På denne bakgrunn framstår den foreslåtte
overgangsregel som overflødig.
Fellesfond skal i henhold til lovforslaget også kunne
omfatte pensjonistenes overskuddsfond, jf. § 12-4
første ledd. Kredittilsynet har ikke omtalt dette i sin
høringsuttalelse. Etter departementets lovforslag skal
de eksisterende pensjonsreguleringsfondene avvikles, og erstattes
med pensjonistenes overskuddsfond. Sistnevnte fond vil være
uten midler ved opprettelsen, slik at det ikke vil være
behov for noen overgangsregel.
Midler i eksisterende pensjonsreguleringsfond skal innen fem år
etter ikrafttredelsen av lov om foretakspensjon enten overføres
til premiefond tilknyttet foretakspensjonsordning, eller benyttes
til pensjonsregulering i samsvar med regelverket for pensjonsordningen.
I sistnevnte tilfelle vil det være behov for en fordeling
av fondet på de enkelte grupper dersom dette er felles
for flere foretak. Departementet legger imidlertid til grunn at
også dette er regulert i gjeldende regler. Det vises her
til forskrift av 26. mai 1995 nr. 583 om kontoføring
og kontoutskrift i livs- og pensjonsforsikring. Det følger
av § 7 siste ledd at det skal føres særskilt
konto for pensjonsreguleringsfond. Videre følger det som
nevnt av § 8 første ledd at det skal
sendes særskilt kontoutskrift for hver enkelt gruppe hvis
det er flere grupper under en kollektiv rente- og pensjonsforsikring.
Ovennevnte regler om fordeling mellom grupper får tilsvarende
anvendelse for pensjonskasser gjennom pensjonskasseforskriften §§ 14
og 15. Departementet finner ikke grunn til å fremme forslag
om en egen overgangsregel om dette, slik utvalget foreslår.
Departementet er enig med utvalget i at bestemmelsene i kap.
13 til 15 ikke skal komme til anvendelse for sammenslåing,
deling eller opphør og avvikling som er avtalt eller besluttet
før lovens ikrafttredelse. Departementet foreslår
imidlertid at dette bare gjelder for sammenslåing, deling
eller opphør og avvikling som gjennomføres senest
innen den overgangsperioden på to år som er nevnt
i § 16-2 første ledd. For sammenslåing,
deling eller avvikling som er besluttet eller avtalt før
lovens ikrafttredelse, men som gjennomføres etter denne
tiden, skal bestemmelsene i kap. 13 til 15 fullt ut komme til anvendelse. Det
samme skal etter departementets syn gjelde for gjennomføring
som skjer innen de to overgangsårene, når foretaket
allerede har endret regelverket for pensjonsordningen slik at det
er i samsvar med kravet i lovforslaget § 2-1 tredje
ledd. Departementet legger til grunn at gjennomføring som
skjer før regelverket er endret og før perioden
på to år etter lovens ikrafttredelse er utløpt,
skal skje i overensstemmelse med gjeldende rett.
Departementet er enig i utvalgets forslag til overgangsregel
for pensjonsreguleringsfond. Etter departementets oppfatning vil
fem år være en rimelig overgangstid for å tømme
fondet. Da gis foretaket en mulighet til å benytte midlene
til regulering av pensjonene også til de som ved lovens
ikrafttredelse er svært nær pensjonsalderen. Reguleringen
skal skje i overensstemmelse med regelverket. For å sikre
en avvikling av fondet foreslår departementet at det kan skje
en overføring til premiefond i foretakets foretakspensjonsordning.
Etter departementets syn hører imidlertid denne overgangsbestemmelsen
naturlig hjemme i overgangskapitlet til lov om foretakspensjon og
ikke under overgangsreglene til endringer i skatteloven. Bestemmelsen
regulerer avvikling av pensjonsreguleringsfondet. Det følger
etter departementets syn direkte av forslaget til lov om foretakspensjon
at det ikke er anledning til å foreta innbetalinger til
pensjonsreguleringsfondet etter loven har trådt i kraft.
Videre fremgår det av de foreslåtte endringene
i skatteloven at det heller ikke vil være fradragsrett
for innbetaling til tidligere pensjonsreguleringsfond etter ikrafttredelsen
av lov om foretakspensjon og tilhørende endringer i skatteloven.
Før 1968-reglene ble iverksatt, ble det gitt inntektsfradrag
for en rekke pensjonsordninger. Departementet har særlig
merket seg at enkelte slike fond ble opprettet med intensjon om å lage
en pensjonsordning, men ennå ikke er omgjort fra et fond
til en ordning. Departementet mener at de midler i slike fond som
ennå ikke er anvendt for å sikre pensjon, nå bør
brukes etter sitt formål. Departementet vil peke på at
allerede i 1968-reglene ble slike konstruksjoner mer eller mindre
avviklet. Departementets forslag til § 16-2 22.
ledd vil videreføre kravet om at pensjonsfond skal anvendes
til å sikre pensjon, og suppleringsfond ikke skal videreføres.
Lovforslaget § 10-4 første og annet
ledd inneholder regler om plikt og frivillig tilbakeføring
til foretaket av midler i premiefond. Den årlige premie kan
imidlertid variere en del mer enn vanlig i den første tiden
etter lovens ikrafttreden, og dette vil kunne få betydning
for de grenser som følger av reglene i § 10-4.
Det foreslås derfor en særskilt overgangsregel
vedrørende beregningen av grensene i § 10-4
i en periode på ti år etter lovens ikrafttreden,
jf. § 16-2 19. ledd. Dette er nærmere
redegjort for i proposisjonens avsnitt 12.4.
Departementet støtter videre utvalgets forslag til egen
hjemmel for ytterligere overgangsbestemmelser, jf. lovforslaget § 16-2
25. ledd. Departementet har videre organisert de nødvendige
endringer i andre lover i § 16-3.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger.