Det vises i dokumentet til at fri ferdsel i utmark er gammel
sedvane i Norge, men at en slik ferdselsrett imidlertid ikke gjelder
for motorferdsel. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag
av 1977 ga en større grad av kommunal bestemmelse over
kjøring i utmark. Et stigende antall snøscootere økte
presset på kommunene som regulerende myndighet, og overkommunale
myndigheter mente kommunene gikk ut over lovverket ved å tillate
utstrakt rekreasjonskjøring. Resultatet ble en innstramming
ved at det ble innført en felles nasjonal forskrift av
1988, som avløste de kommunale forskriftene for motorkjøretøyer, og
som ble justert noe i 1990 ved at mest mulig av nødvendig
transport med snøscooter skulle foretas av lokale ervervskjørere.
Formålet var å gi færre dispensasjoner
til nyttekjøring, og at slik kjøring skulle henvises
til forhåndsgodkjente leiekjørere.
Forslagsstillerne viser til at hensikten med forslaget i Dokument
nr. 8:29 (1998-1999) er å tilbakeføre
myndighet gitt i medhold av loven om motorferdsel i utmark og vassdrag
av 1977, til den enkelte kommune, samt at adgangen til å bruke snøscooter
i særskilte løyper i utmark og på islagte vassdrag
gjøres generell. Dagens ordning med myndighet tillagt fylkesmannens
miljøvernavdeling er ikke egnet til å tilgodese
lokale forhold og krav til tilpasning og variasjoner, og undergraver
dermed lovens betydning.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«I
I lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel
i utmark og vassdrag gjøres følgende endringer:
§ 4a oppheves.
§ 5 (generelle tillatelser etter vedtak)
skal lyde:
Kommunestyret kan gi forskrift om adgang til:
a) (Ny) bruk av motorkjøretøy
i utmark og på islagte vassdrag til nødvendig
transport i forbindelse med jakt, fangst, fiske, bærsanking
og/eller når det foreligger andre særlige
grunner som i tilfelle må angis i forskriften,
b) (Ny) bruk av snøscooter på vinterføre
langs særskilte løyper i utmark og på islagte
vassdrag. Vedkommende kommune skal sørge for merking av
og informasjon om løypene,
c) landing og start med luftfartøy på bestemte
steder i utmark og vassdrag. Adgangen kan begrenses til landing
og start til bestemte formål, til bestemte tider og til å gjelde
selskaper eller enkeltpersoner som driver ervervsmessig luftfartsvirksomhet,
d) bruk av motorfartøy på innsjøer
mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige
grunner som i tilfelle må angis i forskriften.
Kommunestyrets myndighet kan ikke delegeres. Utkast til
forskrift sendes fylkeskommunen og berørte statlige organer
til uttalelse.
§ 7 skal lyde:
§ 7 (myndighet for departementet til å gi
særlige bestemmelser for viktige natur- og friluftsområder
og til begrensning av kommunens myndighet etter § 5
og § 6).
Departementet kan gi nærmere retningslinjer om kommunens
bruk av myndigheten etter § 5 og § 6
og kan fastsette at det ikke skal kunne gis tillatelse til visse
former for motorferdsel eller visse bruksformål.
Departementet kan for særlig verdifulle natur-
og friluftsområder ved forskrift forby eller gi nærmere bestemmelser
for motorferdsel som ikke er tillatt etter § 4.
II
Denne lov trer i kraft straks.»