9.1 Sammendrag

Etter folketrygdloven § 5-16 gir trygden stønad til dekning av nødvendige reiseutgifter når et medlem må reise for å få undersøkelse eller behandling. Ved beregningen av stønaden skal taksten for den billigste reisemåten med rutegående transportmiddel legges til grunn, med mindre medlemmets helsetilstand gjør det nødvendig å nytte et dyrere transportmiddel.

Det framholdes at etter fast og langvarig praksis har folketrygden dekket utgifter til dyrere transport når det ikke går rutegående transport, og også til reise med dyrere transportmiddel i noen tilfeller der bruk av rimeligste rutegående transportmiddel er svært uhensiktsmessig.

Departementet foreslår at den innarbeidede praksis, med dekning av utgifter til dyrere transport når det ikke går rutegående transport, blir lovfestet, og at endringen trer i kraft straks.

Da endringen er en lovfesting av gjeldende praksis, vil den ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen støtter forslaget om lovfesting av den innarbeidede praksis om at utgifter til dyrere transport dekkes, når det ikke går rutegående transport.