Til Odelstinget
I proposisjonen foreslår Justisdepartementet enkelte
endringer i offentlighetsloven og i andre bestemmelser med betydning
for offentlighetsprinsippet.
Det foreslås en presisering i offentlighetsloven
§ 1, hvor det fremgår at det gjelder egne regler
om offentlighet for Stortinget og dets organer.
Offentlighetslovens dokumentbegrep utvides slik at også informasjon
lagret på lydbånd, film m.v. omfattes, men det åpnes
for å unnta opplysninger innhentet ved personovervåking
fra offentlighet.
Journalføringsplikten foreslås lovfestet i
offentlighetsloven. Det foreslås videre at alle saksframlegg med
vedlegg som blir gitt til et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt
organ i utgangspunktet skal være offentlig.
Etter gjeldende rett skal det utarbeides offentlige søkerlister.
Det foreslås i proposisjonen at opplysninger om en søker
skal kunne unntas offentlighet dersom vedkommende ber om dette.
Forvaltningen gis en adgang til å unnta opplysninger
fra offentlighet dersom en offentliggjøring av opplysningene
vil lette gjennomføringen av straffbare handlinger.
Lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond foreslås
endret, slik at fondet omfattes av offentlighetsloven. Dokumenter
som gjelder konkrete søknader om finansiering, skal imidlertid
fremdeles kunne unntas fra offentlighet.
Dokumenter i Forbrukerrådets og Forbrukertvistutvalgets
klagesaker blir først offentlige når saken er endelig
avsluttet i disse utvalgene. Det foreslås at denne unntaksadgangen
tas inn i forbrukertvistloven.
I St.meld. nr. 32 (1997-1998) om offentlighetsprinsippet i forvaltningen
tok regjeringen Bondevik opp en rekke spørsmål
om dette emnet. Prinsippene i meldingen fikk i all hovedsak tilslutning
i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 21 (1998-1999) og også nåværende
regjering støtter hovedlinjene i meldingen.
Mange av spørsmålene som ble tatt opp i meldingen
krever nærmere utredning før det kan fremmes konkrete
lovforslag, og det er oppnevnt et lovutvalg for å utrede
disse spørsmålene nærmere. Enkelte av forslagene
krever imidlertid ikke ytterligere utredninger, og disse forslagene
fremmes i proposisjonen.
Forslagene har vært sendt på høring.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar
Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Morten Olsen og Jan Petter Rasmussen,
fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang,
fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse
Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn
Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet,
Tor Nymo, mener at prinsippet om offentlighet i forvaltningen
er en viktig forutsetning for et demokratisk samfunn. Komiteen er
tilfreds med at Regjeringen har kommet tilbake med forslag til lov
om endringer i offentlighetsloven og enkelte andre lover. Komiteen er
innforstått med at mange av spørsmålene
som ble tatt opp i St.meld. nr. 32 (1997-1998) og Innst. S. nr. 21
(1998-1999) krever nærmere utredning, og har merket seg
at det er oppnevnt et lovutvalg som har frist til 1. juli 2002
med å avgi sin utredning. Komiteen forutsetter
at Regjeringen påskynder arbeidet med å følge
opp meldingen videre.
I den forbindelse vil komiteen vise til at en
av de problemstillinger som tas opp i ovennevnte stortingsmelding
og innstilling er offentlighetsloven og offentlig eide selskaper
m.v. Det har fra pressehold blitt fremhevet at offentlighetsloven
ikke praktiseres i statsbedrifter som har forvaltningsoppgaver. Komiteen mener
at valg av organisasjonsform ikke i seg selv skal påvirke
retten til innsyn i offentlig eid virksomhet.
Komiteen er av den oppfatning at avgjørelsen
om en virksomhet omfattes av loven må fattes etter en konkret
helhetsvurdering. Reglene må være så klare og
enkle som mulig, selv om det vil være vanskelige avgrensningsspørsmål.
Det framgår av offentlighetsloven § 1 at loven ikke
gjelder for Stortinget, Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann for
forvaltningen og andre organer for Stortinget.
Stortingets presidentskap har bedt departementet å overveie
en tilføyelse i offentlighetsloven § 1 som viser
at det gjelder regler om offentlighet også for Stortinget
og dets organer.
Departementet er enig i at dette bør synliggjøres
i offentlighetsloven, og foreslår et nytt punktum i § 1 fjerde
ledd i samsvar med forslaget fra Stortingets presidentskap.
Komiteen viser til at ved behandlingen
av St.meld. nr. 32 (1997-1998) uttalte Stortinget at det ikke er
behov for generelt å unnta Stortinget fra offentlighetsprinsippet.
I juni 2000 vedtok Stortinget egne regler om dokumentoffentlighet
for Stortinget og Stortingets organer. Komiteen er
tilfreds med at det skal komme klart fram i offentlighetslovens § 1
at det også gjelder regler om dokumentoffentlighet for Stortinget.
Innsynsretten etter offentlighetsloven gjelder «forvaltningens
saksdokumenter». Utenfor dokumentbegrepet faller lydbånd,
film, videofilm og andre audiovisuelle bærere av saksopplysninger.
De øvrige nordiske landene benytter et dokumentbegrep som
er videre enn det som følger av norsk rett.
En enstemmig justiskomité støttet forslaget
i St.meld. nr. 32 (1997-1998) om at loven skal være teknologinøytral,
jf. Innst. S. nr. 21 (1998-1999).
I høringsnotatet foreslo Justisdepartementet å utvide
dokumentbegrepet slik at innsynsretten vil gjelde uavhengig av hva
slags medium som nyttes til å oppbevare opplysningene.
De aller fleste høringsinstanser som uttaler seg om
spørsmålet, støtter forslaget. Arbeids-
og administrasjonsdepartementet mener at en endring bør
underlegges mer inngående vurdering enn Justisdepartementet
har lagt opp til. Enkelte av høringsuttalelsene påpeker
noen praktiske konsekvenser som de mener er uheldige og som bør
avhjelpes. Bl.a. peker Kulturdepartementet og Statens filmtilsyn
på problemer som kan oppstå ved at det gis innsyn
i film og videogrammer som Statens filmtilsyn besitter, og Samferdselsdepartementet
og Havarikommisjonen for Sivil Luftfart påpeker i sin høringsuttalelse
visse problemstillinger knyttet til opptak av vitneforklaringer
på lydbånd.
Det inngår i Offentlighetslovutvalgets mandat å vurdere
om den teknologiske utvikling nødvendiggjør endringer
i offentlighetsloven. Utvalget har frist til 1. juli 2002 med å avgi
sin utredning om dette. Etter Justisdepartementets syn bør
en imidlertid allerede nå sørge for at loven blir
teknologinøytral.
Departementet foreslår at innsynsretten i dokumenter
som ikke består av papir framgår direkte av loven,
og at en inntar en fullstendig definisjon av «dokument» i
loven. Tilsvarende definisjon som i offentlighetsloven foreslås
tatt inn i arkivloven.
Departementet er ellers enig med Datatilsynet i at det er nødvendig å se
på forholdet mellom personvern og offentlighet, og viser
til at dette inngår som en del av Offentlighetslovutvalgets
mandat.
Det følger av film- og videogramloven at en kopi av
videogrammer som har vært vurdert av Filmtilsynet, eller
som er funnet rettsstridig og inndratt, skal arkiveres. I dag er
disse filmene/videogrammene ikke omfattet av offentlighetslovens
dokumentbegrep, og man har dermed ikke noe krav på innsyn
i disse. Justisdepartementet mener det er behov for å unnta
fra offentlighet filmer som er mottatt til forhåndskontroll hos
Filmtilsynet. Offentlighetsloven § 6 gir hjemmel for å nekte
innsyn i filmer/videogrammer som ikke har blitt kontrollert,
og i filmer som har et ulovlig innhold.
Etter offentlighetsloven § 8 skal forvaltningsorganet «i
rimelig utstrekning etter anmodning gi avskrift, utskrift eller
kopi av dokument». Dette er i utgangspunktet vederlagsfritt,
men Kongen kan gi forskrift om betaling. Kopiering av audiovisuelle
medier vil være mer kostbart enn papirkopier, og det ble
derfor i høringsbrevet foreslått at det fastsettes
regler for betaling for slike kopier. De fleste høringsinstansene
støtter dette. Departementet uttaler i proposisjonen at
det vil bli vurdert å fastsette regler om betaling for
kopier som nevnt.
Justisdepartementet er enig med Samferdselsdepartementet og Havarikommisjonen
for Sivil Luftfart i at muligheten for utlevering av båndopptak
av vitneforklaringer kan svekke den nødvendige tillit fra
personer involvert i ulykker. Slike opptak kan unntas fra offentlighet
som interne dokumenter, og det bør utvises varsomhet ved
praktisering av meroffentlighet.
Etter departementets syn bør informasjon som er innhentet
ved vedvarende eller regelmessig gjentatt overvåking kunne
unntas fra offentlighet. Departementet foreslår derfor
at det fastsettes en bestemmelse som gir forvaltningen adgang til å unnta
denne type dokumenter, jf. lovutkastet § 6 første
ledd nytt nr. 9.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 32 (1997-1998) uttalte komiteen blant
annet at det var viktig at reglene om journalføring
tilpasses den elektroniske utviklingen. Komiteen er tilfreds med
at departementet nå foreslår å gjøre
loven teknologinøytral. Komiteen mener det
ikke er grunn til å vente med denne endringen til Offentlighetslovutvalget
har avgitt sin innstilling. Komiteen slutter seg
til at det tas inn en fullstendig definisjon av «dokument» i
loven og at innsynsretten i dokumenter som ikke består
av papir framgår direkte av loven. Komiteen er
enig i at dokumentbegrepet i offentlighetsloven og arkivloven bør
være det samme.
Komiteen har merket seg Justisdepartementets syn
på at offentlighetsloven § 8 gir hjemmel
for å nekte innsyn i filmer/videogrammer som ikke
har blitt kontrollert, eller som har et ulovlig innhold.
Komiteen mener det er viktig at avskrift, utskrift
eller kopi av dokument i utgangspunktet skal være vederlagsfritt. Komiteen ser
at det kan bli kostnader ved kopiering av lydbånd, film,
videofilm og andre audiovisuelle medier, og er enig i at det kan vurderes å ta
betaling for kopiering av slike medier til kostpris.
Komiteen viser til de problemstillinger Havarikommisjonen
for sivil luftfart har tatt opp vedrørende lydbånd
av vitneforklaringer. Komiteen har merket seg at
departementet vurderer disse opptakene som organinterne dokumenter
så lenge de ikke sendes ut av kommisjonen, og de vil dermed
kunne unntas fra offentlighet med hjemmel i § 5 første
ledd. Komiteen vil understreke betydningen av at
vitner og andre involverte har den nødvendige tillit til
og åpenhet overfor Havarikommisjonen, slik at kommisjonen
står best mulig rustet for å finne ut av hva som
har skjedd. Disse hensynene kan medføre at hensynet til
offentlighet må vike. Komiteen viser til
at i slike tilfeller bør også prinsippet om meroffentlighet
praktiseres med varsomhet.
Komiteen vil understreke betydningen av at forvaltningen
skiller mellom faktiske opplysninger og vurderinger i den grad dette
er praktisk mulig. Et slikt skille vil gjøre det enklere å gi
innsyn i de deler av dokumentet som omhandler faktiske opplysninger,
uavhengig av om opplysningene er lagret i form av papir, bånd
eller på annen måte.
Komiteen har merket seg departementets syn om
at opplysninger som er innhentet ved kontinuerlig overvåkning
og deretter lagret, ikke kan anses som et dokument, men heller bør
likestilles med et register eller en database. Komiteen støtter
departementet i at det foreligger klare personvernmessige hensyn
som tilsier at informasjon innhentet ved vedvarende eller regelmessig
overvåkning skal kunne unntas fra offentlighet. Komiteen støtter
forslaget til nytt nr. 9 i § 6 første ledd.
Det følger av offentlighetsloven § 2 at forvaltningens
journaler er offentlige, men offentlighetsloven pålegger
ikke forvaltningen noen plikt til å føre journal.
I forskrift er det imidlertid fastsatt en slik plikt med nærmere
bestemmelser om hvilke dokumenter som skal journalføres.
Slike bestemmelser er gitt med hjemmel både i arkivloven
og offentlighetsloven.
I St.meld. nr. 32 (1997-1998) ga regjeringen Bondevik uttrykk
for at den ville klargjøre og samordne bestemmelsene om
journalføring i ett samlet regelverk, og gjøre
dette gjeldende i sin helhet for statlig, fylkeskommunal og kommunal
sektor. Ved behandlingen i Stortingets justiskomité var
komiteens flertall enig i at de konkrete bestemmelsene vedrørende
journalføring ikke burde tas inn i offentlighetsloven.
En samlet komité mente imidlertid at selve plikten til å føre
journal burde lovfestes i offentlighetsloven.
I høringsnotatet pekte Justisdepartementet på den sentrale
betydning journalen har for praktiseringen av offentlighetsprinsippet,
og foreslo at journalføringsplikten lovfestes i offentlighetsloven.
De fleste av høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet,
er enig i forslaget. Enkelte peker på at det er visse forskjeller
mellom offentlighetslovens og arkivforskriftens virkeområde,
og noen instanser har innvendinger mot den nærmere utformingen
av bestemmelsen.
Departementet påpeker at å lovfeste at forvaltningen
har en journalføringsplikt, i første rekke vil
synliggjøre og understreke journalføringspliktens
betydning for offentlighetsprinsippet. En lovfesting som foreslått
vil dessuten sikre at organer som omfattes av offentlighetsloven,
men ikke av arkivloven, får plikt til å journalføre
sine dokumenter.
Departementet ser det som mest hensiktsmessig at den konkrete
regulering av journalføringen fortsatt foretas i arkivforskriften,
jf. lovutkastet § 2 annet ledd.
Komiteen mener det er viktig å lovfeste
journalføringsplikten i offentlighetsloven, slik departementet
har foreslått. Det har imidlertid kommet henvendelser fra
Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening som mener
det er foretatt en innskrenkning av offentlighetsprinsippet gjennom
arkivlovens forskrift. Komiteen ønsker ikke
at arkivloven og arkivlovens forskrifter om journalføring
skal svekke de intensjoner som ligger i offentlighetsloven.
Komiteen understreker at journalføring
er av stor betydning i forhold til hvordan offentlighet blir praktisert. Komiteen ber
derfor om at Stortinget i løpet av våren 2001
i egnet form får en redegjørelse for de problemstillingene
som knytter seg til forholdet mellom offentlighetsprinsippet og
reglene om journalføring.
Etter alminnelig oppfatning må den enkelte kommune i
utgangspunktet regnes som ett forvaltningsorgan i forhold til offentlighetsloven.
Dokumenter som sendes mellom organer (enheter) i kommunen som ledd
i den interne saksforberedelsen, vil dermed som hovedregel kunne
unntas fra offentlighet etter offentlighetsloven § 5. Dokumenter
som sendes mellom et særlovorgan og et annet kommunalt
organ, er det ikke adgang til å unnta. Det er dessuten
antatt at klageorganer er egne organer når de behandler
og treffer avgjørelse i klagesak.
Ved vedtakelsen av den nye kommuneloven i 1992 ble de fleste
av særlovorganene opphevet. Dette har fått følger
for innsynsspørsmålet. Dersom man skulle bygge
på hovedregelen om unntak for organinterne dokumenter,
ville resultatet bli at nesten all intern korrespondanse i forbindelse
med saksforberedelsen i den enkelte kommune kunne unntas fra offentlighet.
Offentlighetsloven § 5 tredje ledd inneholder derfor særregler
som gjennom «unntak fra unntaket» skal sikre offentlighet
for nærmere angitte dokumenter, nemlig innstillinger til
folkevalgte organer (enheter) i kommunen som skal treffe avgjørelse
i saken.
I St.meld. nr. 32 (1997-1998) om offentlighetsprinsippet i forvaltningen
ble det gitt uttrykk for at offentlighetsloven § 5 tredje
ledd burde utvides til å omfatte alle innstillinger uten
hensyn til om mottakerorganet skal avgjøre saken
eller bare innstille videre. Det burde også vurderes å lovfeste
at vedleggene til innstillingene er offentlige.
En samlet justiskomité støttet disse betraktninger.
Justisdepartementet foreslår å utvide § 5
tredje ledd til å omfatte alle innstillinger med vedlegg
som administrasjonen gir til et folkevalgt organ og som et folkevalgt
organ gir til et annet folkevalgt organ. Samme endring foreslås
i forvaltningsloven § 18 som gir bestemmelser
om partsoffentlighet.
Alle høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet,
støtter forslaget.
Komiteen viser til at slik dagens situasjon
er, vil innstillinger som administrasjonen eller et folkevalgt organ
gir til et annet folkevalgt organ innen kommunen, og der dette organet
ikke skal fatte endelig vedtak i saken, kunne unntas offentlighet. Komiteen viser
til at dette er en følge av den nye kommuneloven, der en
kommune i utgangspunktet anses som ett forvaltningsorgan i forhold
til offentlighetsloven. Endringen har etter komiteens mening
ført til en unødvendig vid hjemmel for unntak
fra offentlighetsprinsippet. Komiteen mener det er
riktig å utvide § 5 tredje ledd til å omfatte
alle innstillinger med vedlegg som administrasjonen gir til et folkevalgt
organ og som et folkevalgt organ gir til et annet folkevalgt organ. Komiteen viser
til at det er viktig med offentlig debatt i forkant av den politiske
behandlingen av en sak i kommunen, uavhengig av om det skal fattes
endelig vedtak eller ei.
Offentlighetsloven § 6 bestemmer at dokumenter i saker
om ansettelse eller forfremmelse i offentlig tjeneste kan unntas
fra offentlighet. Unntaket gjelder ikke søkerliste.
Etter den danske offentlighetslov gjelder det ingen rett til
innsyn i saker om ansettelse i det offentlige, mens det i Sverige
ikke er adgang til å nekte innsyn i opplysninger om hvem
som har søkt stilling i den offentlige forvaltning.
I St.meld. nr. 32 (1997-1998) ble det redegjort nærmere
for historien bak bestemmelsen. En samlet justiskomité gikk
inn for at søkere til en stilling skal kunne reservere
seg mot å stå på den offentlige søkerlisten.
På denne bakgrunn foreslo Justisdepartementet i høringsbrevet
et nytt tredje punktum i offentlighetsloven § 6
nr. 4 som ga en søker rett til å kreve at det ikke
gis innsyn i hans eller hennes navn og andre individualiserende
kjennetegn.
De fleste høringsinstanser er positive til Justisdepartementets
forslag, og legger avgjørende vekt på personvernhensyn
samt forvaltningens mulighet til å rekruttere godt kvalifisert
arbeidskraft. Enkelte høringsinstanser går mot
forslaget, og mener hensynet til at offentligheten skal ha innsyn
i offentlige prosesser veier tyngre enn de ulemper offentliggjøring
av søkerlister kan ha. Noen stiller spørsmål
ved om plikten til å utarbeide offentlige søkerlister
bør opprettholdes.
Etter departementets syn bør bestemmelsen utformes slik
at forvaltningen bare har en adgang, men ingen plikt, til å unnta
disse opplysningene fra offentlighet. Departementet antar imidlertid
at det sjelden vil være aktuelt å utvise meroffentlighet
i disse opplysningene. Søkerne bør i så fall
gjøres oppmerksom på dette før søknadsfristen
går ut. Departementet er enig i at søkerlistens
verdi vil bli vesentlig redusert ved innføring av en reservasjonsadgang,
men en delvis sladdet søkerliste vil likevel ha en viss
verdi.
Komiteen viser til at ved behandlingen
av offentlighetsmeldingen gikk et flertall i Stortinget inn for
at søkere kunne reservere seg fra å bli satt opp
på søkerlister. Komiteen er fortsatt
av den mening at det bør være mulighet for enkeltpersoner
til på eget initiativ å reservere seg
fra offentlighet, da de nåværende regler kan virke
ekskluderende for en del søkere til offentlige stillinger. Komiteen peker
på at det ligger en betydelig kontrolleffekt i reglene
om partsinnsyn i ansettelsessaker, noe som er viktig for å kunne
kontrollere et det ikke foretas utenforliggende eller usaklige hensyn
ved ansettelser i det offentlige.
Komiteen støtter departementets syn på at
bestemmelsen må utformes slik at forvaltningen har en adgang,
men ingen plikt til å unnta opplysninger fra offentligheten.
Det bør heller ikke opplyses i utlysningsteksten at søker
kan velge om navnet skal føres på den offentlige
søkerlisten. Dersom et forvaltningsorgan antar det vil
bli aktuelt å benytte adgangen til meroffentlighet, bør
dette gjøres kjent for de aktuelle søkerne før
søknadsfristen går ut.
Offentlighetsloven inneholder ingen generell hjemmel for å nekte
innsyn i dokumenter eller opplysninger som kan lette gjennomføringen
av straffbare handlinger. Det kan ofte være tvil om en
innsynsnektelse kan forankres i de generelle unntaksbestemmelsene.
I den danske offentlighetslov er det bestemmelser som gir grunnlag
for unntak i forhold til denne type opplysninger. Også den
svenske sekretesslag har regler som skal hindre offentliggjøring
av visse opplysninger, med det formål å forebygge
kriminalitet.
I St.meld. nr. 32 (1997-1998) uttaler regjeringen Bondevik at
den vil vurdere å foreslå en unntaksbestemmelse
i offentlighetsloven, der offentlighet vil kunne lette gjennomføringen
av straffbare handlinger. Under stortingsbehandlingen støttet
justiskomiteen innføringen av en slik hjemmel.
Flertallet av de høringsinstanser som uttaler seg om
spørsmålet, støtter Justisdepartementets
forslag. Enkelte av høringsinstansene, bl.a. Riksadvokaten, mener
forslaget er for snevert formulert, mens Advokatforeningen mener
unntaksadgangen bare bør gjelde opplysninger, ikke dokumenter.
De som går imot lovforslaget påpeker særlig
at ordlyden er for vid og generell.
Departementet er enig med flertallet av høringsinstansene
i at det foreligger et behov for å kunne unnta opplysninger
hvor offentliggjøring vil lette gjennomføringen
av straffbare handlinger. Hjemmelen bør bare kunne brukes
der det foreligger en klar og reell fare for en slik virkning. Unntaket
vil ikke gjelde for opplysninger som vil lette planleggingen av
straffbare handlinger, og det bør etter departementets
syn ikke være adgang til å nekte innsyn i informasjon
som er tilgjengelig andre steder.
Departementet ser gode grunner for at unntakshjemmelen bare bør
gjelde for opplysninger, ikke hele dokumentet, og går derfor
inn for at bestemmelsen utformes etter mønster av offentlighetsloven § 5
a, men slik at det bare gis en adgang til å unnta opplysningene og
ingen plikt, jf. lovutkastet ny § 6 a.
Komiteen er tilfreds med at departementet
har fulgt opp Stortingets syn om at det skal være mulighet for å unnta
opplysninger fra offentlighet dersom offentliggjøring ville
lette gjennomføringen av straffbare handlinger. Komiteen vil
understreke at denne hjemmelen bare skal benyttes der det foreligger
en klar og reell fare for at dette vil være tilfellet.
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) bidrar
med kapital og kompetanse til norsk næringsliv, og forvalter
i dette øyemed både låneordninger, tilskudd
og formålsrettede programmer.
I lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond § 6
er det fastsatt at offentlighetsloven ikke gjelder for SND. Unntaket
er ikke underlagt noen inngående drøftelse i forarbeidene
til loven. Flertallet av de virksomheter som er blitt integrert
i SND, var tidligere omfattet av offentlighetsloven.
I St.meld. nr. 32 (1997-1998) viste regjeringen til at unntaket
i SND-loven § 6 var begrunnet i at søknadsdokumentene
inneholder opplysninger om viktige forretningsmessige forhold som
det er av helt avgjørende betydning for søker
ikke blir kjent. Regjeringen mente derfor at offentlighetsloven
ikke bør gjelde ubetinget for SNDs virksomhet, men så ingen
avgjørende betenkeligheter ved å oppstille en
innsynsrett for tilfellene der SND treffer positive avgjørelser
om å gi støtte.
En samlet justiskomité var enig i at SNDs positive avgjørelser
om støtte skal være offentlige. I tillegg ba flertallet
Regjeringen vurdere en omvendt formulering, slik at utgangspunktet
blir at virksomheten er offentlig, men at søknadene og
negative avgjørelser er unntatt offentlighet.
I høringsnotatet ble det sendt ut to alternative forslag.
I alternativ 1 ble det foreslått at offentlighetsloven
skal gjelde for fondet, men at dokumenter om konkrete støttetiltak
kan unntas fra offentlighet. Positive vedtak om støtte
skal imidlertid være offentlige. Etter alternativ 2 skal
SND fremdeles være unntatt fra offentlighetslovens virkeområde.
Positive vedtak om støtte skal likevel være offentlige.
Det store flertall av høringsinstansene som uttaler seg
om dette spørsmålet støtter alternativ
1. Blant de som foretrekker alternativ 2, er SND, som bl.a. fremhever
sin uavhengige stilling og at en av målsettingene ved etableringen
av SND var å styrke den forretningsmessige siden ved statlig
næringsfinansiering, og Kommunal- og regionaldepartementet.
NHO mener at karakteren av SNDs virksomhet tilsier at verken offentlighetsloven
eller forvaltningsloven skal gjelde for virksomheten.
Departementet er enig med flertallet av høringsinstansene
i at SND bør omfattes av loven. Dokumenter som gjelder
konkrete søknader om støtte bør unntas fra
offentlighet, dog slik at positive vedtak skal være offentlige.
Journalinnførsler i konkrete saker om finansiering skal
kunne unntas fra offentlighet, mens journalinnførsler om
positive avgjørelser skal være offentlige.
Komiteen er tilfreds med at departementet
nå følger opp flertallets syn i Innst. S. nr.
21 (1998-1999), om at SNDs virksomhet som utgangspunkt skal omfattes
av offentlighetsloven, samtidig som det gjøres unntak for
enkelte deler av SNDs virksomhet. Komiteen vil understreke
at det prinsipielle utgangspunktet bør være at
all offentlig forvaltning skal følge offentlighetslovens
bestemmelser. Komiteen har imidlertid forståelse
for at det også kan være behov for å unnta
deler av SNDs virksomhet, blant annet i forbindelse med forretningsmessige
forhold.
Norfund har til formål å medvirke med egenkapital
og annen risikokapital, samt yte lån og stille garantier
til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet
i utviklingsland. Offentlighetsloven gjelder ikke for fondet.
I St.meld nr. 32 (1997-1998) uttalte regjeringen at for så vidt
gjelder Norfund burde den samme løsning kunne legges til
grunn som for SND. En samlet justiskomité støttet
dette. Komiteens flertall ba Regjeringen vurdere en omvendt formulering,
slik at utgangspunktet blir at virksomheten er offentlig, men at
søknadene og negative avgjørelser er unntatt offentlighet.
I høringsnotatet ble det sendt ut to alternative forslag
til endring i lov om Norfund tilsvarende forslagene for SND, jf.
ovenfor.
Flertallet av de høringsinstanser som uttaler seg om
dette spørsmålet, går inn for alternativ
1, dvs. at Norfund skal omfattes av offentlighetsloven.
Utenriksdepartementet vil påbegynne en revisjon av Norfundloven
i nærmeste framtid. Justisdepartementet finner det naturlig
at spørsmålet om, og eventuelt i hvilken grad,
Norfund skal omfattes av offentlighetsloven, vurderes i forbindelse
med denne revisjonen.
Komiteen slutter seg til departementets
oppfatning om at spørsmålet om offentlighetsloven
også skal gjelde for Norfund bør tas opp til vurdering
samtidig med at loven om Norfund blir revidert.
Forskrift av 22. desember 1978 nr. 4 om Markedsrådets
og Forbrukerrådets behandling av forbrukerkjøpstvister
m.v. inneholder bestemmelser om utsatt offentlighet for klagesaker
som behandles av Forbrukerrådet eller Forbrukertvistutvalget.
Bestemmelsene ble gitt i medhold av offentlighetsloven § 4
annet ledd som ble opphevet i 1982. I lovvedtaket heter det at forskrifter
gitt i medhold av tidligere lov fortsatt skal gjelde. Stortinget
forutsatte imidlertid at man skulle gå gjennom gjeldende
forskrifter med sikte på å oppheve disse.
I høringsnotatet ba Justisdepartementet om høringsinstansenes
syn på et forslag om å lovfeste adgangen til å unnta
dokumentene i Forbrukerrådets og Forbrukertvistutvalgets
klagesaker fram til sakene er avgjort.
De fleste av høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet,
støtter forslaget. Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening
og Norske Avisers Landsforening går imot forslaget.
Justisdepartementet mener at dersom dokumentene i nevnte klagesaker
fremdeles skal kunne unntas fra offentlighet, bør det vedtas
en ny lovhjemmel. Som flertallet av høringsinstansene mener
også departementet at det foreligger gode grunner for at
dokumentene skal kunne unntas fra offentlighet mens klagebehandlingen
pågår, og departementet følger opp forslaget
i proposisjonen, jf. lovutkastet nr. 3 om endring av lov om forbrukertvister.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i offentlighetsloven og enkelte andre lover
I
1. I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker gjøres følgende endringer:
§ 2 første ledd ny bokstav f skal lyde:
f)dokument: en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framføring eller overføring.
§ 18 fjerde ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke saksframlegg med vedlegg som blir gitt til et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ.
2. I lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen gjøres følgende endringer:
§ 1 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
Regler om dokumentoffentlighet for disse organene fastsettes ved særskilte lovbestemmelser eller plenarvedtak av Stortinget.
§ 2 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Forvaltningsorganet skal føre journal etter bestemmelsene i arkivloven med forskrifter.
§ 3 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Som dokument regnes en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framføring eller overføring.
§ 3 tredje ledd oppheves.
§ 5 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke saksframlegg med vedlegg som blir gitt til et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ.
§ 6 første ledd nr. 4 nytt fjerde og femte punktum skal lyde:
Opplysninger om en søker kan likevel unntas fra offentlighet dersom søkeren selv anmoder om dette. Det skal framgå av søkerlisten hvor mange søkere det har vært til stillingen og hvilket kjønn disse har.
§ 6 første ledd nytt nr. 9 skal lyde:
9)Dokument som inneholder opplysninger innhentet ved vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåking.
Ny § 6 a skal lyde:
Opplysninger hvor unntak er påkrevd fordi offentlighet ville lette gjennomføringen av straffbare handlinger, kan unntas fra offentlighet.
Dokumentet for øvrig er offentlig, når ikke disse delene alene gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet eller de unntatte opplysninger utgjør den vesentligste del av dokumentets innhold.
3. I lov 28. april 1978 nr. 18 om behandling av forbrukertvister gjøres følgende endringer:
§ 5 nytt tredje ledd skal lyde:
Dokumentene i Forbrukerrådets klagesaker blir først offentlige etter offentlighetslovens bestemmelser fra det tidspunkt saken er endelig avsluttet i Forbrukerrådet eller endelig avgjort av Forbrukertvistutvalget.
Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd.
§ 7 nytt femte ledd skal lyde:
Dokumentene i Forbrukertvistutvalgets klagesaker blir først offentlige etter offentlighetslovens bestemmelser fra det tidspunkt saken er endelig avgjort av utvalget.
4. I lov 3. juli 1992 nr. 97 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond skal § 6 første og nytt annet ledd lyde:
Forvaltningsloven gjelder ikke for Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, heller ikke når det treffer enkeltvedtak på vegne av staten.
Offentlighetsloven gjelder for fondet. Dokumenter som gjelder konkrete søknader om finansiering kan unntas fra offentlighet. Det samme gjelder journalinnførsler om disse. Unntaket i andre og tredje punktum gjelder ikke positive avgjørelser. Unntaket i andre og tredje punktum gjelder heller ikke dokumenter og journalinnførsler i saker om tildeling av bygdeutviklingsmidler fastsatt i jordbruksavtalen.
Nåværende annet og tredje ledd blir tredje og fjerde ledd.
5. I lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv skal § 2 første ledd bokstav b lyde:
b. dokument: ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lyding, framsyning eller overføring
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.
Oslo, i justiskomiteen, den 16. november 2000
Kristin Krohn Devold |
Åse Wisløff Nilssen |
Jan Simonsen |
leder |
ordfører |
sekretær |