Innledningsvis angis at ved fremleggelse av forslag om endringer
for å sikre at kommunenes eiendomsskatteinntekter for 2001
blir i samsvar med Stortingets provenyforutsetninger i Innst. O.
nr. 85 (1999-2000), vil det være en forutsetning at eigedomsskattelova § 8
skal tre i kraft for kraftanlegg fra og med 1. januar 2001.
Som nevnt i kapittel 3.4 vil LVKs fremsatte innsigelser mot denne
forutsetning bli særskilt kommentert i brev fra finansministeren
til LVK.
Om departementets forutsetninger for vurderingene av forslag
til endringer for å sikre at kommunenes eiendomsskatteinntekter
for 2001 blir mest mulig i tråd med Stortingets provenyforutsetninger
i Innst. O. nr. 85 (1999-2000), skal for øvrig angis:
For det første er det ikke aktuelt nå å foreta
en generell gjennomgang av reglene slik det ble gjort i Ot.prp.
nr. 47 (1999-2000). Vurderingene der ble i det vesentlige foretatt
på prinsipielt faglig grunnlag, selv om hensynet til kommunenes
inntekter var en sentral faktor. Usikkerheten rundt provenyet er
nå relativt begrenset ettersom det foreligger komplette
ligningsmessige fastsettelser som gir grunnlag for langt sikrere
provenyanslag. Vurderingene nedenfor tar derfor kun sikte på å sikre
at Stortingets provenyforutsetninger slik det uttrykkes i Innst.
O. nr. 85 (1999-2000) blir oppfylt, dvs. at kommunenes inntekter
fra eiendomsskatt i 2001 skal bli om lag 915 mill. kroner.
En annen forutsetning for iverksettelsen av de nye reglene fra
nyttår med virkninger i tråd med slike budsjettforutsetninger,
er at ligningsmyndighetene raskest mulig må kunne fastsette
nye eiendomsskattegrunnlag for skatteåret 2001. Denne forutsetningen innebærer
at endringer i reglene ikke må nødvendiggjøre
innsending av nye opplysninger fra skattyterne. Et slikt arbeid
vil bli for tidkrevende. Det er også en sammenheng mellom
denne forutsetningen og et viktig mer generelt hensyn; at reglene
ikke bør gjøres mer kompliserte enn nødvendig.
En tredje forutsetning for vurderingene nedenfor er at endringene
som vurderes og foreslås, skal revurderes i løpet
av 2002. De reglene som er vedtatt av Stortinget om eiendomsskatt
på kraftanlegg, er tenkt å gjelde når
kraftprisene er lave så vel som når kraftprisene
er høye. Ved innføringen av nye regler som forslås
nå, vil kraftprisene ha vært lave i lengre tid
uten at det er forhold som tilsier at dette vil vedvare over lengre
tid. Det vil samtidig være usikkerhet rundt praktiseringen
av reglene den første tiden. De endringene som blir vurdert
og foreslått nedenfor, har derfor som hovedsiktemål å lempe
overgangen for kommunene til et nytt system.
Det første alternativet departementet har tatt opp med
Enfo og LVK, er å øke den minimumsverdien for verdsettelse
av kraftanlegg Stortinget vedtok som nytt fjerde ledd til eigedomsskattelova § 8,
jf. endringslov av 23. juni 2000. Etter denne bestemmelse
skal verdien av kraftanlegg ikke kunne settes lavere enn 0,50 kr/kWh
av grunnlaget for naturressursskatten for anlegget ved ligningen året
før skatteåret. Regelen gjelder bare kraftanlegg
som verdsettes etter skatteloven § 18-5 første
ledd. Kraftanlegg med generatorer med samlet påstemplet
merkeytelse under 10 000 kVa som verdsettes etter skatteloven § 18-5
femte ledd, vil således ikke være omfattet. Det
samme gjelder anleggsdeler som ikke er satt i drift som verdsettes
etter skatteloven § 18-5 sjette ledd.
Minimumsverdien for anleggene ble foreslått og vedtatt
satt så lavt som 0,50 kr/kWh av et 7 års
gjennomsnitt av produksjonen, slik at den kun skulle ha betydning
for enkeltkommuner i perioder hvor kommunene ellers ville få meget
lave inntekter på grunn av lave kraftpriser. En økning
av denne verdien vil dermed svekke beskatningens preg av å være
lønnsomhetsbasert, men vil sikre at Stortingets provenyforutsetninger
i Innst. O. nr. 85 (1999-2000) oppnås. Når flere
kommuner enn tidligere antatt opplever en betydelig reduksjon, vil
en økning av denne verdien være det mest effektive
tiltaket for å begrense provenyreduksjonen på kort
sikt ved overgangen til nye regler for et stort antall
kommuner. Endringen vil også begrense omfordelingsvirkninger
mellom kommuner av de nye reglene. Ettersom en slik endring gir
et «gulv» som ikke påvirkes av nye lønnsomhets-baserte grunnlag
for 2002, kan en slik endring gjelde utover 2001 uten at det er
nødvendig å foreta en ny vurdering av dette tiltaket
før 2002.
Departementet har innhentet opplysninger fra Skattedirektoratet
om de fastsatte eiendomsskattegrunnlagene for 2001. Disse tallene
inneholder imidlertid ikke informasjon om hvilke kraftanlegg som
får fastsatt eiendomsskattegrunnlaget etter ordinære
regler eller for hvilke anlegg reglene om minimumsverdi kommer
til anvendelse. Departementet har derfor innhentet ytterligere informasjon
fra Sentralskattekontoret for storbedrifter i Moss om 5 foretak
som har eierandeler i om lag 140 kraftverk. Disse utgjør
til sammen om lag 50 pst. av det samlede eiendomsskattegrunnlaget
etter vedtatte regler. For disse 140 kraftverkene er det mulig å beregne
med full sikkerhet hvor mye eiendomsskattegrunnlaget for 2001 øker ved økt
minimumsverdi. Departementet har så antatt at de øvrige
kraftanleggene som utgjør 50 pst. av samlet eiendomsskattegrunnlag,
i gjennomsnitt får samme prosentvise økning av
grunnlagene som disse 140 kraftverkene. I den grad kraftverkene
som ikke er med i materialet i gjennomsnitt skulle være
mindre lønnsomme enn de kraftverkene departementet har
opplysninger om, vil denne beregningsmetoden undervurdere provenyet
av økt minimumsverdi. I motsatt retning trekker at andelen
små kraftverk (under 10 000 kVA) som ikke berøres
av økt minimumsverdi, trolig er noe høyere blant
de kraftverkene som departementet ikke har detaljerte opplysninger
om. Samlet sett anser imidlertid departementet usikkerheten som
relativt liten.
Basert på denne metoden anslår departementet
at en ny minimumsverdi på 1,1 kr/kWh vil sikre
et samlet eiendomsskatteproveny på om lag 925 mill. kroner i
2001, dvs. noe i overkant av provenyforutsetningen i Innst.O. nr.
85 (1999-2000).
En økning av samtlige skattegrunnlag med en fast prosentsats
vil være en endring som er enkel å gjennomføre.
Omfordelingseffektene av de nye reglene forsterkes imidlertid for
kommunene. En slik økning er dessuten ikke velegnet for
videreføring etter 2001, men må vurderes på ny
når grunnlagene for 2002 er klare. Det betyr at saken kan
måtte fremmes for Stortinget på nytt før
jul 2001.
Provenyeffekten av endringen kan anslås med stor grad
av sikkerhet ved hjelp av de opplysningene som er innhentet fra
Skattedirektoratet. En økning i alle fastsatte eiendomsskattegrunnlag
med 25 pst. vil gi et eiendomsskatteproveny i 2001 på om
lag 915 mill. kroner.
En økning av maksimalsatsen for eiendomsskatt på kraftanlegg
vil også være meget enkel å gjennomføre.
Dette tiltak ble vurdert som uegnet av departementet i Ot.prp. nr.
47 (1999-2000) kapittel 2.5. En slik endring avhjelper ikke provenysvikten
i de kommunene som får sitt skattegrunnlag redusert mest
ved innføringen av de nye reglene. Også en slik
endring kan måtte fremmes på nytt for vurdering
av Stortinget neste år når grunnlagene for 2002
er klare.
Økning av maksimalsatsen for ileggelse av eiendomsskatt
på kraftanlegg, vil være avhengig av at kommunene
faktisk vedtar slik satsøkning. Provenyeffekten av endringen
kan likevel anslås med stor grad av sikkerhet ved hjelp
av de opplysningene som er innhentet fra Skattedirektoratet. En økning
av maksimalsatsen med 0,2 prosentpoeng fra 0,7 pst. til
0,9 pst. vil gi et samlet eiendomsskatteproveny i 2001 på om lag
940 mill. kroner, dersom alle kommuner øker skattesatsen
med 0,2 prosentpoeng.
En økning av satsen for naturressursskatten fra 1,1 øre /kWh
av grunnlaget for inntektsåret 2000, vil også være
meget enkelt å gjennomføre. Den samlede provenyeffekten
av en slik endring er det likeledes meget enkelt å beregne.
Etter gjeldende ordning inngår naturressursskatten i kommunenes
inntektssystem og utjevnes gjennom det statlige inntektsfordelingssystem. Som
påpekt av LVK vil en økning i denne skatten ikke alltid
tilfalle de samme kommunene som mister eiendomsskatteinntekter.
Enfo forutsetter at kommunene skal få beholde hele økningen.
En slik endring ville eventuelt forutsette at økningen
ikke skal inngå i kommunenes inntektssystem. Dette vil
virke kompliserende på dette systemet.
Naturressursskatten går dessuten uansett til fradrag
ved beregning av kraftforetakenes øvrige skattearter som
er undergitt skatt til staten. En økning av naturressursskattesatsen
vil dermed redusere statens skatteinntekter tilsvarende. En slik
endring vil således påvirke øvrige forutsetninger
for statsbudsjettet.
En kombinasjon av de ovenfor omtalte endringstiltak vil virke
kompliserende og effekten er vanskeligere å beregne. Departementet
går derfor inn for å iverksette kun ett endringstiltak.
Ut fra de forutsetningene og de effekter de forskjellige endringer
som er gjennomgått i kapittel 3.5.1 og 2 i proposisjonen,
foreslår departementet en økning av minimumsverdien
til 1,10 kr/kWh. Dette vil gi et proveny på om
lag det nivå Stortinget forutsatte i Innst. O. nr. 85 (1999-2000).
Departementet vil komme tilbake med en vurdering og eventuelle
forslag til endringer i løpet av 2002.
Det vises til utkast til endring i eigedomsskattelova § 8
fjerde ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring i eiendomsskatteloven § 8
fjerde ledd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering og eventuelle
forslag til endringer i løpet av 2002. Det er viktig at
det blir skapt tillit til beregningen av grunnlaget for eiendomsskatt,
og flertallet vil be Regjeringen særlig
vurdere kommunenes innsynsrett og klageadgang vedrørende
takstgrunnlaget for eiendomsskatt på produksjonsanlegg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at forslaget
til endringer i eiendomsskatteloven § 8 imøtekommer
Stortingets tidligere forutsetninger i denne saken. Flertallet mener
derfor at det er grunnlag for iverksettelse av § 8
som forutsatt.
Flertallet viser til at det i forbindelse med
arbeidet med denne innstillingen er reist spørsmålstegn ved
om de berørte kommuner har innsynsrett i takstgrunnlaget
for eiendomsskatt på produksjonsanlegg i deres kommuner.
Finansministeren sier om dette i svarbrev til Høyres
stortingsgruppe 6. desember følgende:
«Taushetspliktreglene i ligningsloven § 3-13
nr. 1 er ikke til hinder for at opplysninger gis til «offentlig myndighet som kan ha bruk for dem
i sitt arbeid med skatt, toll». Bl.a. på denne
bakgrunn sendte Skattedirektoratet i begynnelsen av november d.å.
de fastsatte eiendomsskattegrunnlag og foreløpige kommunefordelingsnøkler
for kommunekryssende anlegg til de kommuner hvor kraftanleggene
er beliggende. Jeg kan heller ikke se betenkeligheter ved at disse
kommuner på forespørsel også kan få innsyn
i relevante opplysninger om grunnlaget for ligningsmyndighetenes
verdifastsettelse. Jeg vil gjøre dette standpunkt kjent
i etaten.
Etter eigedomsskattelova § 18
skal likningskontoret «gjeva eigedomsskattekontoret
alle opplysningar det ligg inne med og som trengst til utskriving
av eigedomsskatten». Denne lovbestemmelse trer i
kraft fra 1. januar 2001 i forhold til eiendomsbeskatningen
av kraftproduksjonsanlegg.
Den lovbestemte opplysningsplikten
i eigedomsskattelova § 18 vil, så langt
den rekker, oppheve taushetspliktbestemmelsen i ligningsloven § 3-13
nr. 1. Etter bestemmelsen vil kommunenes eiendomsskattekontor ikke
være «uvedkommende» i forhold til å få adgang
til ligningsmyndighetenes opplysninger om fastsatte eiendomsskattegrunnlag
og om grunnlaget for fastsettelsen, samt om fastsatte fordelingsnøkler ved
kommunefordeling av skattegrunnlaget og om grunnlaget for fastsettelse
av fordelingen. Opplysningsplikten og innsynsretten vil imidlertid
være begrenset til opplysninger som er av betydning for
utskriving av eiendomsskatt på kraftanlegg i kommunen.
Departementet
vil med første avgi en presiserende uttalelse om omfanget
av opplysningsplikten og innsynsretten etter eigedomsskattelova § 18.»
Flertallet tar dette til etterretning.
Flertallet viser til at LVK har påpekt
at det i enkelte tilfeller er store variasjoner i eiendomsskattegrunnlaget
for samme kraftverk, avhengig av hvilken skattyter det dreier seg
om. Flertallet har også merket seg at disse
avvikene til en viss grad kan skyldes spesielle omstendigheter knyttet
til effekten på anlegget, eiersammensetningen, og eiernes
vurderinger av når det er mest lønnsomt å ta
ut oppmagasinert vann til kraftproduksjon. For å unngå forskjellsbehandling
ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget, mener flertallet det
er viktig at takseringsreglene for kraftproduksjonsanlegg
praktiseres så entydig og likt som mulig. Dagens ordning
med desentralisert ligning av kraftforetak kan gjøre det
vanskelig. Det vises til at regjeringen Brundtland i Ot.prp. nr.
23 (1995-1996) foreslå sentral ligning av kraftproduksjonsforetak.
Utfra de opplysninger som da forelå, mente imidlertid flertallet
i Innst. O. nr. 62 (1995-1996) det ikke var tungtveiende grunner
til en slik sentralisering. Flertallet mener de opplysningene som
er fremkommet, hensynet til likebehandling og behovet for oppbygging
av særlig kompetanse og bransjekunnskap hos ligningsmyndighetene
tilsier at Regjeringen foretar en ny vurdering av dette spørsmålet.
Flertallet viser for øvrig til sine respektive merknader
i Innst. O. nr. 85 (1999-2000).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støtter departementets forslag
om å innføre en minimumsverdi for produksjonsanlegg,
fastsatt til kr 1,10 pr. kWh av grunnlaget for naturressursskatten
på anlegget. Dette vil sikre enkeltkommuner mot store reduksjoner
i inntektene fra eiendomsskatten på kraftanlegg i perioder
med lave kraftpriser. Disse medlemmer har samtidig
merket seg at de foreslåtte endringene har som hovedsiktemål å lempe
overgangen for kommunene til et nytt system, og skal revurderes
i 2002 bl.a. på bakgrunn av utviklingen i kraftprisene. Disse
medlemmer mener det vil være naturlig å innføre
en tilsvarende maksimumsverdi for produksjonsanlegg for å sikre enkelte
kraftprodusenter mot kraftige økninger i eiendomsskatten
i år med meget høye kraftpriser. Disse medlemmer ber
derfor om at Regjeringen vurderer å innføre en
tilsvarende maksimumsverdi for produksjonsanlegg.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener at departementet, ved å foreslå minimumsverdien hevet
fra 0,50 kr/kWH til 1,10 kr/kWh, har valgt et godt
alternativ for, på makroplanet, å rette opp det
påviste provenytap for kommunene. Kommunefordelingen av
provenyet vil imidlertid fortsatt representere betydelige avvik,
slik at enkelte kommuner kommer svært dårlig ut
etter departementets forslag (skattebortfall på opp til
40 pst.).
Disse medlemmer viser til at ved innføring av
et nytt takseringssystem vil det kunne oppstå feil. Dermed
vil det være behov for en formell klageadgang. Disse
medlemmer har merket seg at finansministeren vil vurdere
en klageadgang for senere år. Behovet for en slik klageadgang
vil imidlertid være til stede allerede fra innføringstidspunktet
for et nytt takseringsprinsipp. Derfor bør en alminnelig
klagerett over fastsettelsen, både av eiendomsskattegrunnlaget
og kommunefordelingen, vedtas senest i forbindelse med iverksettelsen
av eiendomsskattelovens § 8.
Disse medlemmer vil også påpeke
at eiendomsskattegrunnlaget ennå ikke er kjent, og at kommunene
derfor vil ha problemer med å anslå inntekten fra
eiendomsskatt i forbindelse med budsjettet for kommende år.
Disse forhold tilsier at ikrafttredelse av eiendomsskattelovens § 8
må utsettes til 1. januar 2002, slik at de nevnte
forhold i mellomtiden kan bringes i orden.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Ikrafttredelse av eiendomsskattelovens § 8
utsettes til 1. januar 2002.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til Innst. O. nr. 62 (1995-1996) der medlemmene fra Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse uttaler: «…vil
ut fra behovet for oversiktlige regler og stabile takstbaserte inntekter
gå inn for å opprettholde eiendomsskatten i sin
nåværende form».
Dette medlem vil peke på at vårt
primærstandpunkt ikke fikk flertall, og at vårt
subsidiære standpunkt var å gå inn for
et opplegg som sikrer kommunene inntekter fra eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg
i 2001 på anslagsvis 1 mrd. kroner.
Basert på Skattedirektoratets registrering av samtlige
eiendomsskattegrunnlag fastsatt etter de nye reglene,
ligger det an til at kommunenes samlede inntekter blir anslagsvis
730 mill. kroner, dvs. 180 mill. kroner under anslaget i Ot.prp.
nr. 47 og 270 mill. kroner under anslaget på 1 mrd. kroner.
Dette medlem vil derfor slutte seg til Regjeringens
forslag om å øke minimumsverdien for verdsettelse
av eiendomsskatt på kraftanlegg til 1,10 kr/kWh,
noe som vil gi en eiendomsskatteproveny på ca. 925 mill.
kroner, og vil peke på at LVK også er tilfreds
med Regjeringens forslag.
Regjeringen redegjør i proposisjonen avsnitt 3-6 om
den praktiske gjennomføringen av forslaget.
Komiteen tar redegjørelsen
til etterretning.