Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Gard Folkvord, Marthe Scharning Lund, Sverre Myrli og Ola Røtvei, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Venstre, May Britt Vihovde, viser til at et stortingsflertall flere ganger tidligere har sluttet seg til prinsippene rundt vegprising.

Flertallet viser til Innst. S. nr. 273 (1996-97), jf. St. meld. nr. 37 (1996-97), hvor det heter:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at kødannelsen særlig i rushtiden er et problem i de store byene. Samtidig påfører disse køene samfunnet en del «eksterne» kostnader knyttet til ulykker og miljø. Flertallet har tidligere uttrykt seg positiv til prinsippet om at slike køkostnader kan innkreves i et system med vegprising. Målet er at vegprising skal fungere som et trafikkregulerende virkemiddel. Med sikte på å bedre miljø og trafikkavvikling støtter flertallet at denne muligheten forsøkes.»

Flertallet viser videre til Innst. S. nr. 119 (2000-01), jf. St.meld. nr. 46 (1999-2000), hvor det heter:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at vegprising ble grundig omtalt i NVVP 1998-2007, der et flertall i komiteen var positiv til vegprising som virkemiddel. Flertallet er åpne for at det kan innføres vegprising i et nærmere fastsatt område.

Flertallet legger til grunn at nettoinntektene øremerkes transportformål i det berørte området.

Flertallet har merket seg at vegprising vil medføre høyere kostnader for grupper som er avhengig av bil, og som må bruke bil på bestemte tidspunkter. De fordelsmessige konsekvenser avhenger av situasjonen i de ulike områdene og av den konkrete utforming av vegprisingssystemet.

Flertallet vil likevel bemerke at brukerne av vegnettet på den andre siden får økt sin nytte ved bedre framkommelighet og mer forutsigbar kjøretid. Flertallet mener også at beboere i de aktuelle områdene vil kunne få et bedre miljø, og de vil også kunne sikres en bedre alternativ transport, da en slik ordning antas å bidra til et bedre kollektivtilbud.»

Flertallet understreker at formålet med vegprising skal være trafikkregulering, og at vegprising kun er aktuelt der dette framstår som et effektivt og hensiktsmessig virkemiddel for å redusere køproblemer og til å bedre lokale miljøforhold.

Flertallet har merket seg at lovforslaget fastslår at vegprising bare skal innføres når de berørte kommuner og fylkeskommuner gir sin tilslutning til dette, og at departementet kun i særlige tilfelle skal kunne pålegge de berørte kommuner og fylkeskommuner gjennomføring av vegprising. Flertallet understreker betydningen av den lokale tilslutning, og peker på at et slikt pålegg kun kan skje i særlige unntakstilfeller. Eksempelvis kan dette være for å hindre at en vegprisingsordning som omfatter et større antall kommuner skal kunne hindres av en kommunes mang­lende tilslutning. I tillegg skal det innhentes samtykke fra Stortinget i hvert enkelt tilfelle.

Flertallet vil understreke at lokale myndigheter også må ha innflytelse på prisnivå og takstopplegg, og forutsetter at dette legges fram for Stortinget på samme måte som for bompengeprosjekter.

Flertallet ber om at Stortinget orienteres om innholdet i forskriftene for prisnivå og takstopplegg når disse er utarbeidet.

Flertallet har merket seg at nettoinntektene skal brukes til transportformål i det berørte området, herunder kollektivtransport, trafikksikkerhetstiltak og miljøtiltak. Flertallet legger til grunn at dette innebærer at disse inntektene også kan brukes til drift av kollektivtransporten og ikke bare til investeringsformål.

Flertallet har merket seg at hver enkelt ordning skal revurderes etter maksimalt 10 år.

Flertallet viser til at det i proposisjonen ikke tas stilling til pris, og vil understreke at prisnivå og takstopplegg er noe det må tas stilling til i hvert enkelt tilfelle. Flertallet legger til grunn at dette vil kreve en grundig behandling både lokalt og i statlige organer, og vil understreke at helhetlige hensyn må legges til grunn for endelig fastsettelse av prisnivå og takstopplegg. Flertallet viser videre til at redusert biltrafikk i rushtiden også vil medføre store besparelser for bilistene, og systemet vil også kunne bidra til å sik­re bedre alternativ transport med bedre kolleketivtilbud.

Flertallet vil understreke at et godt kollektivtilbud er viktig for innføring av vegprising. Uten et godt kollektivtilbud vil fortsatt noe trafikk på vegen kunne forskyves til tidspunkt med mindre belastning på vegnettet, men effekten av vegprising i form av redusert trafikk på vegene i rushtida vil bli mindre. Et godt og rimelig kollektivtilbud er også en forutsetning for at vegprising ikke skal få for store negative fordelingsmessige konsekvenser.

Flertallet vil videre understreke at det er den samlede skattepolitikken som er avgjørende for fordelingspolitikken. Det er ikke mulig å utforme alle enkeltavgifter med et fordelingsperspektiv, dette må en vareta i første rekke med skattepolitikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, deler synet om at det ikke skal være mulig å ta vegprising i bruk uten at det kan dokumenteres reelle kø- og miljøproblemer lokalt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet, Ole Johs. Brunæs, Oddvard Nilsen, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, vil vise til at mens bompengeprosjekter har til hensikt å finansiere utbygging av vegnettet og bedre fremkommeligheten, så skal vegprising bidra til å regulere trafikken ved gjøre det enda dyrere for vegtrafikken å benytte vegene.

Disse medlemmer vil vise til at man har meget liten erfaring med bruk av vegprising. Regjeringens forslag tar derfor i stor grad utgangspunkt i teoretiske beregninger. Transportøkonomisk institutt har i en rapport (TØI-rapport 463/1999) beregnet virkningen av vegprising i Oslo. I denne rapporten legges det til grunn at i det mest realistiske alternativet vil avgiften for passering av bomringen måtte være 30 kroner pr. passering i rushtiden. Virkningen av dette alternativet vil medføre redusert biltrafikk med 4 pst. i rushtiden og 1 pst. totalt.

Disse medlemmer vil vise til at vegprising har meget ugunstige fordelingsvirkninger. Lavinntektsgruppene tvinges til å betale en mye større del av sin inntekt i bompenger enn de som er mer velstående. Legger en til grunn at avgiften må være ca. 30-40 kroner pr. tur for å ha den tilsiktede virkning, må en barnefamilie som må kjøre i rushtiden betale mellom 60 og 80 kroner pr. dag. Dette vil da kunne utgjøre ca. 12 000 kroner pr. år.

Disse medlemmer mener det er galt å påføre bilistene ytterligere økninger i avgiftene. Enda verre er det at det blir innført et system som lar lommeboken bestemme hvem som skal slippe frem i trafikken.

Disse medlemmer er imot å innføre et sy­stem som skaper klasseskille på vegene. Resultatet av vegprising er at vi får et system der bare de rike har råd til å bruke vegen i den mest attraktive perioden. Taperne vil bli barnefamiliene som i en travel hverdag med barnehage, skole, jobb og innkjøp ikke har muligheter til å kjøre på andre tidspunkter enn i rushtiden. En annen gruppe som vil bli rammet er uføre og handikappede som ofte har problemer med å benytte kollektive transportmidler. Disse gruppene har ofte dårlig kjøpekraft og vil sterkt bli rammet av vegprising. Det kan føre til at uføre og handikappede blir forhindret fra å delta i arbeidslivet og fritidsaktiviteter med de negative konsekvenser det har for de berørte personer spesielt og samfunnet generelt.

Et av formålene med vegprising er å flytte trafikken i rushtiden fra privatbiler til kollektivtransport. Et problem i så henseende er at kollektivtransportsystemene ikke har kapasitet til øke passasjertallet i rushtiden. De som blir priset ut av vegtrafikken, vil da ikke noe transporttilbud.

Disse medlemmer har med overraskelse merket seg at Regjeringen åpner for at staten med tvang kan innføre vegprising mot lokale myndigheters vilje. En slik bruk av tvang vil være et alvorlig angrep på det lokale selvstyret, og disse medlemmer vil ta avstand fra denne type overkjøring av lokaldemokratiet.

Disse medlemmer går imot innføring av vegprising.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at statens inntekter på bil og bilbruk er kommet opp i 40 mrd. kroner pr. år. Derimot er statens utgifter til drift, vedlikehold og investeringer på kun om lag 10 mrd. kroner pr. år.

Disse medlemmer viser til at dette store misforholdet mellom inntekter og utgifter er uakseptabelt.

Disse medlemmer viser til at avgiftsbeleggingen av bilistene nå må reverseres.

Disse medlemmer mener at veiprising ikke har noen trafikkregulerende virkning, da de som kjører i tider med mest trafikk, gjør det av nødvendighet og ikke av lyst.

Disse medlemmer mener også at et system med veiprising går utover familier som skal kjøre barn til barnehaver, skole og andre plasser, før man drar til arbeid.

Disse medlemmer er betenkt over at innføringen av veiprising i første rekke vil gå utover dem med dårligst råd, og disse vil bli henvist til et kollektivtilbud.

Disse medlemmer viser til at kollektivtilbudet allerede er dårlig mange steder fra før.

Disse medlemmer er betenkt over at myndighetene setter i gang enda et innkrevingssystem på bilbruk, noe som vil medføre ytterligere økt byråkrati.

Disse medlemmer viser til at det er bedre å utvide veikapasiteten ved økt utbygging istedenfor å avgiftsbelegge brukerne ytterligere. Disse medlemmer viser til at næringslivets transportkostnader ligger langt over gjennomsnittet for andre land. Disse medlemmer ser det som meget betenkelig ytterligere å øke transportkostnadene for næringslivet. Disse medlemmer viser også til at dette er en meget dyr innkrevingsordning og vil bli et tillegg til bompengestasjonene som allerede er etablert.

Disse medlemmer er imot at avgiftsinnkreving av bilistene skal gå til andre tiltak enn veiformål.

Disse medlemmer er av den mening at kjøp av kollektivmateriell ikke skal belastes bilbrukeren.

Disse medlemmer viser til at tidligere har Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre overført bompengeinnkreving til utbygging av jernbane.

Disse medlemmer er sterkt imot at disse partiene nå ytterligere utvider innkrevingen fra bilistene for å finansiere en rekke forskjellige formål.