Utvalget understreker at det først og fremst er Stiftelsestilsynet som vil pådra det offentlige omkostninger ved selve etableringen og ved utgifter til den løpende drift. Utvalget forutsetter en mer aktiv kontroll med stiftelsene, og mener at det bør knyttes flere årsverk til Stiftelsestilsynet enn de ca. 10 årsverk som tilsynet i dag beslaglegger hos fylkesmennene. En del av kostnadene ved et stiftelsestilsyn bør betales av stiftelsene selv ved at det innføres gebyrer for meldinger som sendes Stiftelsestilsynet for registrering i stiftelsesregisteret.

Enkelte høringsinstanser fremhever viktigheten av at kostnadene som påføres stiftelsene ved tilsynsordningen, ikke blir for høye. Noen mener utvalgets forslag utvilsomt vil innebære økte kostnader for stiftelsene, og man understreker behovet for at det oppmuntres til etablering av stiftelser. Den Norske Advokatforening er av den oppfatning at det i lovteksten bør inntas bestemmelse om at gebyret ikke kan settes høyere enn at de samlede gebyrinntekter dekker kostnadene ved praktisering av ordningen.

Departementet går inn for å opprette et sentralt stiftelsestilsyn, men går foreløpig inn for å beholde Justisdepartementet som klageinstans. En slik ordning vil være kostnadsbesparende sammenlignet med en nemndsløsning.

Det er forventet en effektiviseringsgevinst i forhold til at stiftelsesregisteret skal knyttes nært opp til Enhetsregisteret. Utviklings- og etableringskostnadene for stiftelsesregisteret og Stiftelsestilsynet kan forventes å beløpe seg til ca. 1 mill. kroner. Gjennomføring av lovforslaget for så vidt gjelder opprettelse og den videre drift av et Stiftelsestilsyn forutsetter finansiering over statsbudsjettet.

Det antas at tilsynet vil kunne ivaretas med en ressursbruk tilsvarende ca. 10 årsverk. Antallet årsverk vil trolig måtte justeres i forhold til om tilsynet blir lagt til et fullstendig nyopprettet organ eller om det blir samordnet med et allerede eksisterende organ. De løpende driftsutgiftene kan på dette grunnlag anslås til ca. 5 mill. kroner årlig.

Departementet går inn for at stiftelsene bør finansiere opprettelsen og driften av Stiftelsestilsynet helt eller delvis, gjennom gebyrer for meldinger til Stiftelsestilsynet som skal registreres i stiftelsesregisteret.

Ut fra foreløpige anslag kan det se ut som om en 100 pst. finansiering av tilsynet gjennom gebyrer ville kreve gebyrer for registrering på 10 ganger rettsgebyret, eller ca. 6 000 kroner. Dette kan virke høyt, iallfall i forhold til de ideelle, ikke-næringsdrivende stiftelsene. Spørsmålet om graden av delfinansiering eller eventuelt fullfinansiering av tilsynets virksomhet gjennom gebyrer vil bli vurdert nærmere ved iverksettingen av loven og i budsjettsammenheng.

Utvalget foreslo en ordning med enhetlig og samlet registrering direkte til Stiftelsesregisteret, og at opplysningene skulle videreføres til henholdsvis Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Departementet har imidlertid funnet det mest hensiktsmessig at næringsdrivende stiftelser fremdeles foretar direkte registrering til Foretaksregisteret. Dette skal ikke medføre dobbelt gebyr.

Enhver etablert stiftelse vil måtte registrere seg i det nye stiftelsesregisteret, og vil samtidig bli belastet med et gebyr.

I motsetning til gjeldende ordning går departementet inn for at de stiftelser som har til formål å drive næringsvirksomhet og de stiftelser som faktisk driver næringsvirksomhet, skal være underlagt de samme reg­lene. Bi-næringsdrivende stiftelser vil derfor bl.a. måtte heve grunnkapitalen til 200 000 kroner.

Overgangsreglene kan også medføre plikt til organisatoriske endringer for noen av de etablerte stiftelsene. Departementet er enig med utvalget i at det vil være rommelige nok overgangsfrister til at disse oppgavene bør kunne løses uten for store oppofrelser.

I likhet med utvalget legger departementet til grunn at lovutkastet samlet sett vil innebære såvidt betydelige forbedringer i forhold til gjeldende lovgivning at disse forholdene klart oppveier de omkostningene som er forbundet med den nye lovforslaget.