Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til lov om endringer
i lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven) og lov 4. desember
1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven). Forslagene omfatter:
endringer i apoteklovens eierbegrensningsregler
hjemmel for å pålegge grossist å innlevere
data til legemiddelstatistikk
hjemmel for å gi saksbehandlingsregler i saker hvor
et legemiddels rettighetshaver søker om å få legemidlet
opptatt i offentlig refusjonsordning, og hjemmel for å avgiftsbelegge
refusjonssøknader og legemidler som er opptatt i offentlig
refusjonsordning
forslag om å erstatte apotekavgiften med en legemiddelavgift
som innkreves hos grossist
I tillegg foreslås enkelte tekniske endringer i de to lovene.
Proposisjonen fremmes på bakgrunn av et forslag til
endringer i apotekloven og legemiddelloven som ble sendt på høring
i desember 2000. Det kom inn 28 høringsuttalelser.
Det orienteres om overgangen til ny apoteklov som ble satt i
kraft 1. mars 2001. Fra samme tid ble forskrift av 26. februar 2001
nr. 178 om apotek (apotekforskriften) satt i kraft.
Det vises til at ved årsskiftet 1999-2000 var et større
antall av apotekene samlet i en bestemt kjede, Apokjeden, og til
at sosialkomiteen kommenterte konkurransesituasjonen i Innst. O.
nr. 52 (1999-2000). Sosialkomiteen forutsatte blant annet at Apokjedens
dominerende posisjon i apotekmarkedet skulle følges nøye,
og at nødvendige tiltak skulle iverksettes for å legge
forholdene til rette for konkurranse etter at den nye lovens ikrafttredelse.
Det uttales at departementet i juni 2000 endret etableringspolitikken
for apotek i den retning komiteen ba om, så langt dette
var mulig innenfor de rammer som den dagjeldende loven satt.
Det redegjøres for konkurransesituasjonen ved årsskiftet
2000-2001 og for de søknadene om eierkonsesjon til apotek
som forelå ved apoteklovens ikrafttredelse. Videre redegjøres
det for apotekforskriftens bestemmelser om konkurransepolitiske
hensyn som bl.a. innebærer at dersom en søker
har over 40 pst. markedsandel, skal det foretas en vurdering av
de konkurransemessige konsekvensene for apotekvesenet dersom søknaden
innvilges.
Det vises til apoteklovens bestemmelser om hjemmel til å gi
forskrift om etableringskontroll i form av et øvre tak
for konsesjoner i sentrale strøk og til en høringsrunde
om en slik forskrift. Det kom inn 29 høringssvar, og det
uttales at synet på et slikt konsesjonstak varierte fra
støtte til sterk skepsis. De instansene som var negativt
innstilt, betvilte at taket ville være et effektivt distriktspolitisk
virkemiddel, og la vekt på at et tak kunne få negative
følger for konkurransen i apotekmarkedet.
Det vises spesielt til uttalelse fra Norsk Medisinaldepot ASA,
og det uttales at departementet på bakgrunn av den uttalelsen
innledet drøftelser med Norsk Medisinaldepot om en avtale
om opprettholdelse av apotektilbud i distriktene. Avtalen ble inngått
28. februar 2001. Adgangen etter apotekloven til å etablere konsesjonstak
ble på denne bakgrunn ikke benyttet da loven trådte
i kraft 1. mars 2001. Etter departementets vurdering er avtalen
et mer effektivt virkemiddel for å sikre distriktsapotekene
enn det taket ville vært. Det uttales at etter departementets
vurdering har avtalen ingen skadelige effekter for konkurransen,
men er tvert om egnet til å styrke konkurransen i apotekmarkedet.
Departementet forventer at antallet apotek vil stige som følge
av den nye apotekloven og uttaler at uten konsesjonstak blir tilgangen
på og utnyttelsen av arbeidskraft med farmasøytisk
embetseksamen den viktigste begrensende faktor for veksten i apoteketableringer.
Departementet mener det mulig med mer effektiv utnyttelse av farmasøytene,
og at det innenfor rammen av eksisterende antall farmasøyter
vil være rom for netto tilvekst av apotek.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks
H. Arnesen, Inga Balstad, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen,
Karin Lian og Einar Olav Skogholt, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild
Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise
Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav
Gunnar Ballo, merker seg at Regjeringen ønsker å foreta
en del endringer og tilpasninger i apotekloven og legemiddelloven
nå etter at apotekloven ble satt i kraft 1. mars
2001, noe i underkant av ett år etter at Stortinget traff
sitt lovvedtak. Fra samme tid ble forskrift av 26. februar
2001 nr. 178 om apotek (apotekforskriften) satt i kraft.
Komiteen støtter at det allerede på dette
tidspunkt foretas en del endringer slik at en kan eliminere en del
uønskede og ikke tilsiktede virkninger av den nye apotekloven.
Hensynet til konkurransen og tilgangen til apotektjenester taler
også for en del av de endringer som foreslås fra
Regjeringens side.
Komiteen vil vise til at proposisjonen inneholder
en gjennomgang av konkurransesituasjonen i apotekmarkedet. I forbindelse
med behandlingen av apotekloven uttalte en samlet komité:
«I perioden frem til lovens ikrafttredelse
legger komiteen til grunn at nødvendige tiltak blir satt
i verk for å legge forholdene til rette for konkurranse
etter at den nye loven har trådt i kraft. Dette kan blant
annet skje ved å gi bindende forhåndstilsagn om
konsesjoner etter den nye lovens konsesjonsregler til aktører som
antas å kunne bidra til konkurranse i et deregulert apotekmarked.
Komiteen
forutsetter videre at søknader om bevillinger til apotek
etter den gjeldende loven, samt søknader om opprettelse
av medisinutsalg og søknader om flytting av apotek, avgjøres
etter en nøye vurdering av konkurransemessige konsekvenser,
slik at dominerende aktører i dagens marked ikke favoriseres.»
Komiteen vil vise til at departementet skriver at
en i tråd med de uttalelser som ble gitt i Innst. O. nr. 52
(1999-2000), i samarbeid med Konkurransetilsynet fortsatt vil foreta
konkurransemessige avveininger i konsesjonspolitikken. Disse avveiningene
vil skje med utgangspunkt i apotekloven § 2-2
annet ledd jf. apotekforskriften § 13. Komiteen vil
vise til at § 13 i apotekforskriften gir hjemmel
for å avslå søknad om apotekkonsesjon
dersom hensynet til en fungerende konkurranse tilsier det.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har
imidlertid merket seg at Konkurransetilsynet i sin høringsuttalelse
av 18. januar 2001 uttaler følgende:
«SHD foreslår å innføre
en bestemmelse i apoteklovforskriften som gir myndighetene hjemmel
til å avslå apotekkonsesjon til søker
som Konkurransetilsynet anser for å være dominerende
i apotekmarkedet eller som har et betydelig samarbeid med foretak
som har en slik dominerende stilling.
Konkurransetilsynet
har flere innvendinger mot at SHD innfører en slik bestemmelse.
For det første er vi uenig i behovet for å ha
en slik hjemmel i apoteklovforskriften. Bakgrunnen for dette er
at konkurranseloven inneholder bestemmelser som gir Konkurransetilsynet
hjemmel til å regulere atferden til dominerende markedsaktører.»
På bakgrunn av de betenkeligheter som fremkommer i høringsuttalelsen
fra Konkurransetilsynet, fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«I lov om apotek skal § 2-2 annet
ledd oppheves.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Fremskrittspartiet, vil vise til at departementet
forventer at antallet apotek vil stige som en følge av
den nye apotekloven, og vil presisere at dette er en ønsket
virkning av den nye loven. Flertallet forventer også i
likhet med departementet at fraværet av konsesjonstak vil kunne
føre til en raskere vekst i antallet nyetableringer.
Komiteen understreker at det er viktig å følge opp
legemiddel- og apotekbransjen for å sikre målet for
lovreguleringen, nemlig en friere adgang til å etablere
apotek uten å svekke apotekleddet som en produsent- og
forskrivningsnøytral arena for legemiddelinformasjon. Komiteen ønsker å oppnå lavest
mulige priser til forbruker og sikre geografisk tilgang til apotektjenester.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
legger vekt på at Konkurransetilsynets høringsuttalelser
er imøtekommet ved endelig utforming av apotekforskriftene. Flertallet anser
hjemmelen i apoteklovens § 2-2 annet ledd som
viktig for å sikre formalisert og godt samarbeid med Konkurransetilsynet
for overvåking av bransjen. Flertallet mener
at helsemyndighetenes kunnskap om apotekmarkedet og tilgang til
apoteksøknader vil kunne være til god hjelp for
konkurransemyndighetene i deres overvåking av markedet.
Flertallet mener det er naturlig å oppheve § 2-2
første ledd bokstav b, siden kravet om handelsrett er bortfalt.
Et annet flertall, medlemmene fra Kristelig
Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen ved
helseministeren ikke har anvendt apoteklovens bestemmelser som gir
hjemmel til å gi forskrift om etableringskontroll i form
av et øvre tak for konsesjoner i sentrale strøk.
Regjeringen viser til at det kom inn 29 høringssvar på forslaget
til et øvre tak for konsesjoner, som varierte fra støtte
til sterk skepsis. Dette flertallet vil peke på at
departementet inngikk en avtale med Norsk Medisinaldepot (NMD)om
en avtale om opprettholdelse av apotektilbudet i distriktene. Avtalen
ble inngått 28. februar 2001 uten at andre apotekeiere/-kjeder
fikk anledning til å gi et tilbud på tilsvarende
drift av apotekene i distriktene. Dette flertallet er
skeptisk til at departementet inngikk en slik avtale.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at avtalen som er inngått med NMD, er oppfølging
av loven og de prinsipper som Stortinget har sluttet seg til når
det gjelder de legepolitiske mål. Disse medlemmer peker
på at det er den utøvende myndighet – apotekforvaltningen – som
skal følge opp og bruke de virkemidler som foreligger,
for å oppnå målet.
Disse medlemmer viser også til at avtalens innhold
ivaretar behovet for andre interesserte apotekeiere/-kjeder.
Konsesjonsmyndigheten plikter samtidig å undersøke
interessen fra andre enn NMD.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Fremskrittspartiet, vil minne om at den
nye apoteklovens klare hovedregel er deregulering og fri etablering
for alle som fyller objektive, faglige krav til apotekdrift. Flertallet mener
det ikke er noe helsepolitisk mål å beskytte etablerte økonomiske
interesser. Bortfall av konsesjonstak vil skjerpe konkurransen i
et tidligere overbeskyttet marked, og dermed legge til rette for
bedre service, bedre tilgjengelighet og lavere priser. Flertallet støtter
derfor at konsesjonstaket ikke gjøres gjeldende.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
etter departementets vurdering har avtalen ingen skadelig effekter
på konkurransen, men tvert imot er egnet til å styrke
konkurransen i apotekmarkedet. Disse medlemmer er ikke
overbevist om en ensidig positiv følge av å inngå en
avtale med NMD, og ber om at Stortinget får forelagt eventuelle
forslag til nye avtaler når avtalen med NMD utløper
1. mars 2004, eller dersom avtalen opphører av
annen grunn.