Faste dommarar kan berre gjevast avskil etter sivil rettergang
og dom i medhald av Grunnlova § 22. Mellombelse
dommarar kan gjevast avskil administrativt og dei kan bli oppsagde,
med mindre dei er konstituerte av Kongen.
Den alminnelege straffelovgjevinga gjeld og dommarane sine straffbare
handlingar. Dertil kjem ein del særlege reglar i straffeloven
som gjeld for offentlege tenestemenn som sviktar i si stillingsutøving.
Ein dommar kan og bli frådømt stillinga som straff,
eller pådra seg skadebotansvar ved mistak/unnlating.
Høgsterettsdommarar står i ei særstilling
idet saker om straffbare handlingar vert førte for Riksrett
og dei kan heller ikkje fjernast frå stillinga på anna
måte enn ved straffedom.
Regjeringa har rett og plikt til å føre tilsyn
med dommarar, og kan reagere med visse, mildare åtgjerder
overfor kritikkverdig dommarframferd. Kritikken kan gjelde både
tenestlege tilhøve og private tilhøve som går
ut over vedkomande dommar sitt omdømme og borgarlege vørnad.
Det er likevel noko uklårt kva som ligg i disiplinærmakta,
og nokon formell klageordning er ikkje etablert. Departementet er
og varsam med å gripe inn overfor kritikkverdig dommarframferd
på grunn av prinsippet om at domstolane og dommarane er
uavhengige.
Domstolleiaren vil kunne påtale det dersom regelverk
eller administrative vedtak ikkje vert følgde. Domstolleiar
har både rett og plikt til å innrapportere til
Justisdepartementet meir alvorlege eller gjentekne brot på administrative
rutiner mv.
I proposisjonen gjer ein greie for disiplinærordninga
for andre stillings- og yrkesgrupper, m.a. advokatar. Vidare gjer
ein greie for internasjonale og andre lands nasjonale ordningar.
Generelt kan det seiast at disiplinærtiltak i form av åtvaring
og kritikk er vanleg i andre land, men og meir vidtgåande
tiltak finnest. Fleire land har formaliserte klageordningar. I nokre land
er dommarane ved den/dei høgste domstolane unntatt
frå disiplinærordninga.
Domstolkommisjonen foreslår at dei grunnleggjande reglane
om dommarane si rettslege stilling, til dette høyrer reglane
om straff, avskil, suspensjon og erstatning, held fram som no. Kommisjonen
meiner likevel det i tillegg er trong for ei heilt ny klage- og
disiplinærordning. Klage- og disiplinærordninga
er foreslått å gjelde for tilhøve i tenesten,
arbeidsrettslege plikter i tilknyting til tilsetjingstilhøvet
og tilhøve utanfor tenesten.
For å kunne nytte disiplinærtiltak, må det
stillast som vilkår at dommaren har opptrådt klanderverdig. Dei
foreslåtte disiplinærtiltaka er «kritikk» og «advarsel»,
som skal kunne gjerast offentleg i anonymisert form. Ei åtvaring
vil vere det strengaste tiltaket.
Klagerett vert gitt til dei personane som direkte og personleg
er utsette for dommaren si kritikkverdige framferd, først
og fremst aktørane i retten. Ein dommar må og
sjølv kunne be disiplinærorganet avklare om ho/han
har gjort noko kritikkverdig. Vidare skal domstolleiar, domstoladministrasjonen
(etter fleirtalet sitt forslag), Justisdepartementet og Den Norske
Advokatforening ha klagerett. Det same gjeld andre organisasjonar
som kan ha ei særleg interesse i å få disiplinærorganet
si vurdering, for eksempel presseorganisasjonane. Disiplinærorganet
bør og ha rett til å ta ei sak til handsaming
av eige tiltak. For tilhøve utanfor tenesten skal berre
Justisdepartementet, den sentrale domstoladministrasjon (etter fleirtalet
sitt forslag) og domstolleiar ha klagerett, i tillegg til disiplinærorganet
sin eigen initiativrett.
Kommisjonen tilrår at det vert etablert eit eige administrativt,
kollegialt klage- og disiplinærorgan for dommarar. Organet
skal fungere fritt og sjølvstendig uavhengig av både
regjeringa og ein eventuell ny domstoladministrasjon. Tilsynsutvalet
skal etter framlegget setjast saman av to representantar for ålmenta
(som vert valde av Stortinget) to dommarar og ein advokat (som alle
vert oppnemnde av regjeringa). Regjeringa oppnemner leiaren.
Eit fleirtal i kommisjonen foreslår at den innklaga dommaren
får same rett til å forklare seg for Tilsynsutvalet
som embetsmann/tenestemann har etter tenestemannsloven § 19
i sak om ordensstraff. Kommisjonen sitt mindretal meiner at det
må vere opp til Tilsynsutvalet å avgjere om det
er trong for å høyre dommaren si munnlege forklaring.
Kommisjonen er og delt i synet på omfanget av den rettslege
overprøvinga av vedtak frå Tilsynsutvalet. Eit
fleirtal meiner at den bør avgrensast til prøving av
rettsbruken, sakshandsaminga og det faktiske grunnlaget for vedtaket,
i tråd med dei alminnelege reglane som gjeld for overprøving
av vedtak i forvaltningsorgan. Mindretalet meiner at alle lengst
mogleg bør ha krav på at avgjerder som er vesentlege
for dei, skal kunne overprøvast fullt ut ein gong.
Kommisjonen foreslår at alle dommarar skal omfattast
av disiplinærordninga. Og lekdommarar, inkludert medlemer
av forliksråd, vert omfatta så langt det passar.
Blant dei domstolane som har avgitt uttale, er det ei klår
overvekt som er for at det vert oppretta ei eiga disiplinærordning
for dommarar. Og Den norske Dommerforening stør forslaget.
Trongen for eit regelsett for «god dommarskikk» vert
m.a. teke opp av Norges Juristforbund og Den norske Dommerforening,
og det vert reist spørsmål om det er ønskjeleg å overlate
utviklinga av dette til disiplinærorganet. Det er ulike
syn på om retten bør ha full prøvingsrett
ved overprøving av Tilsynsutvalet sine avgjerder. Nokre domstolar
meiner at lekdommarar ikkje bør omfattast av disiplinærordninga.
Når det gjeld spørsmålet om høgsterettsdommarar skal
omfattast av klage- og disiplinærordninga uttaler Høgsterett
at den tvil Domstolkommisjonen har gjeve uttrykk for, og har gjort
seg gjeldande for fleire av dommarane i Høgsterett, og
konklusjonen hjå dommarane er ulik.
Justisdepartementet foreslår etablert ei ny klage- og
disiplinærordning som i hovudsak er i tråd med kommisjonen
sitt framlegg.
Nokre høyringsinstansar har gjeve uttrykk for ein viss
skepsis mot ei klage- og disiplinærordning. Desse innvendingane
må ein kunne koma i møte ved ein vid rett til å avvise
klårt grunnlause klager.
Departementet er einig med kommisjonen om rekkjevidda for disiplinærordninga.
Ved vurderinga av om tilhøve utanfor tenesten skal vere
omfatta, må ein vege trongen for dette mot omsynet til
dommarane sitt privatliv og personvern, og slike tilhøve
skal berre kunne takast opp i ekstraordinære situasjonar.
Etter gjentatt åtvaring og/eller kritikk, bør
ansvarleg tilsetjingsmakt vurdere om det skal reisast avskilssak.
I andre land er det ikkje uvanleg med økonomiske sanksjonar.
Slike sanksjonar har eit strafferettsleg preg, og høyrer
etter departementet si vurdering heime i strafferettspleien.
Departementet følgjer opp kommisjonen sitt forslag om
klagerett. Det er eit særskilt spørsmål
om og tilsette ved eit dommarkontor skal ha klagerett i samband
med reint administrative tilhøve. Justisdepartementet tilrår
at den tilsette må bringe saka inn for den sentrale domstoladministrasjonen.
Tilsynsutvalet skal setjast saman av fem medlemer som foreslått
av kommisjonen, men departementet foreslår at alle vert
oppnemnde av Kongen i statsråd. Det kan vere aktuelt å motta
forslag frå eksempelvis domstolane, Den norske Dommerforening
eller andre organisasjonar som representerer den aktuelle gruppa.
Regjeringa skal likevel stå fritt i sitt val av personar
til utvalet.
Funksjonstida for Tilsynsutvalet sine medlemer vert fire år,
med høve til gjenoppnemning for éin ny periode.
Sekretariatsfunksjonen vert lagt til den nye domstoladministrasjonen.
Retten til å utnemne dommarar, suspendere dommarar samt
ta ut tiltale i straffesak skal framleis liggje til Kongen. Dersom
Tilsynsutvalet meiner at ein dommar sitt tilhøve kvalifiserer
for straffesak eller suspensjon/sivil avskil, må utvalet
ha ein plikt til straks å melde saka til påtalemakta/Justisdepartementet.
Også domstoladministrasjonen vil kunne initiere ei straffe-, avskils-
eller suspensjonssak.
Departementet foreslår at ein dommar som vert innklaga
til Tilsynsutvalet skal ha same rett til å forklare seg
munnleg direkte overfor Tilsynsutvalet, som ein embetsmann/tenestemann
har rett til etter tenestemannsloven. Og klagar bør gjevast
ein slik rett. Unntak gjeld der Tilsynsutvalet finn at det klårt
ikkje er trong for munnleg forklaring. Tilsynsutvalet må og
ha ein rett til å påleggje så vel dommaren
som klagaren å møte for Tilsynsutvalet.
Alle realitetsavgjerder skal treffast av eit samla utval og Tilsynsutvalet
skal som hovudregel handsame sakene i møte. Avgjerder vert
trefte med alminneleg fleirtal. Det er høve til å delegere
retten til å avvise klager til leiaren eller eit av dei
andre medlemene i utvalet. Det vert foreslått ein klagefrist
på tre månader. Kjem ei klage etter at fristen
har gått ut, bør Tilsynsutvalet framleis ha rett,
men ikkje plikt til å realitetshandsame den innan ein absolutt
frist på 1 år.
Møtene i utvalet bør som hovudregel foregå for lukka
dører. Avgjerdene utvalet tek bør vere offentlege,
men i anonymisert form.
Departementet foreslår at domstolane si overprøving
av Tilsynsutvalet sine avgjerder vert avgrensa til prøving
av rettsbruken, sakshandsaminga og det faktiske grunnlaget for vedtaket.
Justisdepartementet meiner at alle juridiske dommarar bør
omfattast av disiplinærordninga. Departementet er meir
i tvil om lekdommarar bør omfattast, og konkluderer med
at ein førebels ikkje bør gjere den nye klage-
og disiplinærordninga gjeldande overfor lekdommarar eller
forliksråda.
Samla personalkostnader til Tilsynsutvalet inkludert sekretariatet
vert rekna til omkring kr 250 000 pr. år.
Komiteen ser at det er naudsynt å ha
eit eige organ for klage og disiplinærordning og stør
forslaget om å opprette eit tilsynsutval for dommarar. Komiteen meiner
som departementet at organet bør ha fem medlemer. Funksjonstida
skal vere fire år, med rett til reoppnemning.
Komiteen er einig i at mynde til å utnemne dommarar,
suspendere dommarar, samt ta ut tiltale i straffesak framleis skal
liggje hjå Kongen i statsråd.
Fleirtalet i komiteen, alle unntatt
medlemen frå Framstegspartiet og representanten Jørn
L. Stang, sluttar seg til at medlemene i Tilsynsutvalet vert å nemne
opp av Kongen i statsråd.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og
representanten Jørn L. Stang mener at tilsynsutvalget
bør ha navnet «Domstoltilsynet» og oppnevnes
etter de samme prinsipper som domstoladministrasjonen med den endringen
at utvalget bare skal ha 5 medlemmer. Tilsynet bør settes sammen
av 2 dommere oppnevnt av Høyesterett, 1 advokat oppnevnt
av regjeringen og 2 representanter oppnevnt av Stortinget.
Disse medlemmer fremmer forslag til endring av
domstolloven § 235 i tråd med dette.