Prinsippet om at domstolane og dommarane er uavhengige i den
dømmande verksemda er ein føresetnad i Grunnloven,
men har ikkje kome direkte til uttrykk.
Fleirtalet i Domstolkommisjonen foreslår grunnlovfesting
av dette prinsippet, og grunngjev dette m.a. med at dei meiner prinsippet
er av så grunnleggjande verdi at det bør kome
klårt fram gjennom ei eiga føresegn i Grunnloven.
Mindretalet i kommisjonen går imot grunnlovfesting, og
grunngjev sitt syn m.a. med at det aldri har vore tvil om at domstolane
og dommarane i Noreg er uavhengige i si dømmande verksemd. Det
vert peika på at konstitusjonell sedvane har medført
monalege endringar i norsk statsliv, utan at dette er kome til uttrykk
i Grunnloven.
Blant dei få høyringsinstansar som har kome
med merknader, er meiningane delte.
Justisdepartementet peikar på nokre argument for og
mot grunnlovfesting, men tek ikkje standpunkt til om prinsippet
om uavhengige domstolar bør grunnlovfestast. Departementet
foreslår at ein eventuell ny § 89 i Grunnloven
bør lyde slik:
«Alle Dommere bør være uafhængige
i deres dømmende Gjerning.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar
Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane
Sofie Tømmerås, fra Kristelig Folkeparti, Finn
Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra
Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, fra
Fremskrittspartiet, Jan Simonsen, fra Senterpartiet, Tor Nymo, og
representanten Jørn L. Stang, har merka seg at Domstolkommisjonen
sitt fleirtal føreslår grunnlovsfesting av domstolane
og dommarane sitt sjølvstende i den dømmande verksemda. Komiteen har
også merka seg at Justisdepartementet peikar på argument for
og mot grunnlovsfesting. Som argument for vert det ført
fram mellom anna at ei grunnlovsfesting vil kunne tydeleggjere domstolane
si stilling i vår statsforfatning. Av motargument vert
nemnt at ei inkorporering i Grunnlova av berre enkelte prinsipp
som byggjer på konstitusjonell sedvanerett vil kunne skape uvisse
i balansen mellom reglane i Grunnlova og den øvrige konstitusjonelle
sedvaneretten. Dessutan er domstolane sin fridom alt uttrykkjeleg
inkorporert i norsk rett ved menneskerettslova.
Komiteen ser ikkje grunnlag for å svekkje
dagens oppfatning av føresegnene i Grunnlova og den øvrige
konstitusjonelle sedvaneretten med å føreslå endring
av Grunnlova.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og
representanten Jørn L. Stang mener primært
at utnevnelser til Høyesterett skal foregå ved
at regjeringen nominerer kandidater som godkjennes av Stortinget
med 2/3 flertall i plenum, og at dommere ved øvrige
domstoler utnevnes av et kollegium oppnevnt og administrert av Høyesterett.
Dette forutsetter en endring av Grunnloven.
Når det gjelder en generell grunnlovfesting av domstolenes
uavhengighet, er disse medlemmer enig med komiteens øvrige
medlemmer.