3.1 Verdipapirfondlovens virkeområde og definisjonen av verdipapirfond

3.1.1 Sammendrag

Etter verdipapirfondloven § 1-2 forstås med «verdipapirfond» en selvstendig formuesmasse som for det vesentligste består av verdipapirer, oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av deltakere. Etter § 1-3 første ledd skal virksomhet som har til formål å motta innskudd fra en ubestemt krets av personer for i fellesskap å delta i kjøp og salg av verdipapirer, være organisert som et verdipapirfond under forvaltning av et forvaltningsselskap i samsvar med reglene i denne lov.

Se avsnitt 4.1.1 til 4.1.3 i proposisjonen for bakgrunnen for departementets vurdering.

Departementet antar at definisjonene av verdipapirfond bør søke å omfatte alle innretninger som foretar kollektiv investering i finansielle instrumenter og hvis formuesmasse er oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubegrenset krets av personer mot utstedelse av andeler i formuesmassen. I tillegg til norske verdipapirfond, bør utenlandske innretninger med tilsvarende funksjon omfattes. Sistnevnte bør omfattes uansett om de i medhold av regler i hjemlandet er organisert på annen måte enn det som er tillatt etter verdipapirfondloven. Dette vil etter departementets vurdering danne et hensiktsmessig utgangspunkt for reguleringen av utenlandske verdipapirfond som tilbys i Norge.

Departementet viser til Kredittilsynets forslag til endringer i definisjonen av verdipapirfond. Departementet anser det som hensiktsmessig at det i definisjonen presiseres at fondets formuesmasse oppstår ved at deltakerne kjøper andeler i fondet. Etter departementets syn er dette i samsvar med hva som allerede følger av systemet i gjeldende lov, men antar at denne vesentlige karakteristikken bør følge direkte av definisjonen av verdipapirfond.

Departementet slutter seg videre til Kredittilsynets forslag om at definisjonen av verdipapirfond endres slik at begrepet «verdipapir» erstattes med «finansielle instrumenter». Departementet viser til at henvisningen i gjeldende verdipapirlov § 1-2 til definisjonen av verdipapirer i verdipapirhandelloven av 1985 § 1-1 er foreldet og at gjeldende verdipapirhandellov benytter fellesbetegnelsen «finansielle instrumenter». Foreliggende forslag til endringer i UCITS-direktivet taler også for en slik endring.

Departementet foreslår derimot ikke at begrepet «finansielle instrumenter» i definisjonen avgrenses til slike instrumenter som nevnt i forslagets § 4-5 om investeringsområde. Departementet antar det vil være en bedre løsning å ta med alle finansielle instrumenter i definisjonen for å holde definisjonen så vidt som mulig. Plasseringsreglene i forslagets kapitel 4 vil regulere hvilke finansielle instrumenter verdipapirfond lovlig kan plassere midlene i.

Departementet foreslår å videreføre kravet i § 1-3 til organisering av virksomhet som driver verdipapirfondsforvaltning, men med endret ordlyd.

Det vises til forslagets § 1-2 første ledd nr. 1 og § 1-3.

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til opphevelse av verdipapirfondloven gjeldende § 1-2 og forslag til § 1-2 første ledd nr. 1 til 5 og ny § 1-3.

Komiteen viser til avsnitt 2.2.2 vedrørende § 1-2 første ledd nr. 6 og annet ledd.

3.2 Plasseringsregler

3.2.1 Sammendrag

Plasseringsbestemmelsene i verdipapirfondloven §§ 4-4, 4-6 og 4-7 følger kravene til plasseringsbestemmelsene i EØS-regler som svarer til rdir. 85/611/EØF (UCITS-direktivet) avsnitt V artikkel 19, 22, 24 og 25 samt artikkel 36, se nærmere avsnitt 4.2.1 i proposisjonen.

Etter UCITS-direktivet artikkel 2 nr. 1 fjerde strekpunkt omfattes ikke «de kategorier investeringsforetak som er fastsatt i bestemmelse i den medlemsstat der investeringsforetaket er hjemmehørende, og som på grunn av sin investerings- og lånepolitikk ikke kommer inn under bestemmelsene i avsnitt V og i artikkel 36» av direktivet. Norge og andre EØS-land står fritt til å regulere fond som ikke omfattes av direktivet og ev. begrense adgangen til å tilby slike fond innen rammen av de generelle bestemmelsene i EØS-avtalen om bl.a. forbud mot diskriminering ut fra nasjonalitet.

Departementet viser til at flere høringsinstanser har understreket betydningen av at verdipapirfond kan sikre porteføljen mot endringer i valutakurser gjennom en adgang til å plassere i valutaopsjoner og valutaterminer. Departementet anser at dette vil kunne bidra til bedre risikostyring i verdipapirfond, og at det derfor bør åpnes for plassering i slike valutasikringsinstrumenter. Samtidig er det viktig å sikre at slike instrumenter blir brukt på en forsvarlig måte av forvaltningsselskapene. Det er nødvendig med gode rutiner for styring av risikoen når disse instrumentene brukes i forvaltningen av verdipapirfond. Kredittilsynet anser at regler om bruk av valutasikringsinstrumenter bør fastsettes i forskrift etter nærmere utredning. Departementet foreslår å fastsette en adgang i loven til å benytte valutasikringsinstrumenter. Det kan imidlertid være aktuelt å vente med å sette bestemmelsen i kraft til behovet for nærmere regulering er vurdert. Det vises i denne sammenheng til at departementet 27. februar 2001 sendte på høring utkast til regler om bruk av derivater i forsikring, med høringsfrist 24. mai 2001.

Departementet viser for øvrig til Kredittilsynets forslag og at høringsinstansene i det vesentligste slutter seg til dette (se avsnitt 4.2.2 og 4.2.3 i proposisjonen), og fremmer forslag i overensstemmelse med dette.

Det vises til lovforslaget § 4-5, § 4-6 (nåværende § 4-4) tredje ledd, § 4-8 (nåværende § 4-6) syvende ledd og § 4-9 (nåværende § 4-7) fjerde ledd.

3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 4-5, § 4-6 tredje ledd, § 4-8 nytt syvende ledd og § 4-9 nytt fjerde ledd.

3.3 Utlån av fondets finansielle instrumenter

3.3.1 Sammendrag

Det følger av verdipapirfondloven § 1-2 at verdipapirfondsforvaltning omfatter forvaltning av et verdipapirfond, herunder salg og innløsning av andeler i fondet og kjøp og salg av verdipapirer for fondet. Loven inneholder ingen uttrykkelig bestemmelse om utlån av et verdipapirfonds finansielle instrumenter. Verdipapirfondloven har imidlertid vært ansett så vidt positivrettslig med hensyn til hvordan et fond forvaltes, at den har blitt tolket uttømmende. Det har således hittil blitt lagt til grunn at utlån av verdipapirer ikke er forenlig med verdipapirfondloven.

Departementet kan ikke se at fondenes adgang til å låne ut finansielle instrumenter er uttrykkelig regulert i EØS-reglene som svarer til UCITS-direktivet. I foreliggende endringsforslag til UCITS-direktivet (COM 2000/329 final) foreslås det imidlertid at fond kan delta i verdipapirlångivingstransaksjoner hvor det opptrer som långiver, forutsatt at en anerkjent oppgjørssentral eller visse andre institusjoner (f.eks. verdipapirforetak) benyttes som mellommann samt at det stilles betryggende sikkerhet til dekning av risikoen for låntakers mislighold. Verdien av sikkerheten skal i hele kontraktsperioden minst være lik den samlede verdien av de utlånte finansielle instrumenter.

Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om å ta inn en bestemmelse i verdipapirfondloven om at verdipapirfond kan låne ut finansielle instrumenter.

Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om at det må være stillet betryggende sikkerhet. Departementet er enig med Norsk Oppgjørssentral (NOS) som viser til at en investor som skal vurdere et verdipapirfond skal kunne legge hovedvekten på å vurdere markedsrisiko og ikke kredittrisiko. Videre er departementet enig med Den norske Bankforening og NOS som påpeker at det vil være vanskelig å sette krav om sikkerhetsstillelse overfor forvaltningsselskapet tilsvarende det som gjelder overfor verdipapirforetak etter verdipapirhandelloven § 8-8. Verdipapirforetak vil som ovenfor nevnt være underlagt verdipapirhandellovens krav til sikkerhet, jf. verdipapirhandelloven § 8-8. Oppgjørssentralen skal etter verdipapirhandelloven § 6-4 påse at sentralen har tilstrekkelig sikkerhet for oppfyllelse av de avtalene sentralen trer inn som part i eller på annen måte garanterer for oppfyllelse av. På denne bakgrunn foreslår departementet at det innføres krav om bruk av verdipapirforetak eller oppgjørssentral eller begge deler som mellommann når verdipapirfond låner ut finansielle instrumenter. En oppgjørssentral skal tre inn som sentral motpart i transaksjoner for både kjøper og selger eller garantere for oppkjøpet.

Et krav om verdipapirforetak eller oppgjørssentral som mellommann samsvarer med det som følger av endringsdirektivet til UCITS, der det skal kreves at forvaltningsselskapet enten benytter en oppgjørssentral eller visse andre mellommenn samt at det ikke kreves at sikkerheten stilles direkte overfor verdipapirfondet.

Departementet slutter seg for øvrig til Bankfor­eningens forslag om at låneadgangen bør reguleres i en egen, ny bestemmelse i verdipapirfondloven. Det foreslås en hjemmel til å gi nærmere i regler i forskrift om verdipapirfonds adgang til utlån av finansielle instrumenter. Departementet mener utlånsadgangen ikke har noen klar sammenheng med innlånsforbudet (som foreslås videreført i forslagets § 4-11) der reglene om utlånsadgang etter Kredittilsynets forslag skulle plasseres.

Det vises til lovforslaget § 4-12.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven ny § 4-12.

3.4 Stemmerettsbegrensninger

3.4.1 Sammendrag

Departementet viser til at høringsinstansene har gått inn for at stemmerettsbegrensningene for verdipapirfond bør oppheves i sin helhet. Departementet slutter seg i det vesentlige til Kredittilsynets og høringsinstansenes vurdering av de hensyn som gjør seg gjeldende, se avsnitt 4.4.2 i proposisjonen. Departementet legger til grunn at plasseringsbegrensninger etter verdipapirfondloven § 4-7 annet ledd til 10 pst. av stemmeberettiget kapital i ett selskap for fond forvaltet av samme forvaltningsselskap, i tilstrekkelig grad ivaretar de begrensninger som kreves av EØS-reg­lene som svarer til UCITS-direktivet art. 25.

Departementet foreslår etter dette å oppheve stemmerettsbegrensningen som i dag følger av verdipapirfondloven § 4-7 tredje ledd.

3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag om opphevelse av verdipapirfondloven § 4-7 tredje ledd.

3.5 Vedtektsfastsatte begrensninger i retten til å tegne og innløse verdipapirfondsandeler

3.5.1 Sammendrag

Departementet viser til at de høringsinstansene som har uttalt seg støtter Kredittilsynets forslag om å åpne for etablering av verdipapirfond som kun er åpent for tegning i en begrenset periode og fond med begrensninger på hvem som kan tegne andeler i fondet. Departementet anser at det vil være forsvarlig innen de rammer som Kredittilsynet tilrår å tillate etablering av verdipapirfond med begrenset tegningsperiode og krets av innskytere. Det vises til at Kredittilsynet etter forslagets § 2-7 fjerde ledd skal godkjenne vedtektene og at Kredittilsynet etter forslagets § 2-1 annet ledd kan stille vilkår til etablering av slike fond.

Når det gjelder spørsmålet om det bør åpnes for etablering av verdipapirfond med begrensninger i andelseiernes mulighet for innløsning av andelene (lukket utgang), mener departementet at det bør legges stor vekt på investorenes evne til selv å vurdere fordeler og ulemper ved ulike investeringsalternativer. Dette gjelder også for sparing og investering i verdipapirfond. Dette tilsier at en er tilbakeholden med å fastsette begrensinger for hvordan verdipapirfond skal innrettes. På den annen side er verdipapirfond i loven gitt en særstilling ved at en ubestemt krets av innskytere løpende kan tegne og løse inn sine andeler i fondet. Det er forutsatt i loven at denne spesielle konstruksjonen skal være forbeholdt investeringsvirksomhet underlagt stram regulering. Investering i verdipapirfond kjennetegnes videre ved at kapitalen forvaltes av et forvaltningsselskap underlagt krav om kvalitet, soliditet og tilsyn. Departementet antar at en viktig grunn til å velge et slikt plasseringsalternativ ofte vil være at investor i tillit til disse kravene ikke anser det nødvendig å gjøre omfattende egne undersøkelser om risiko og andre forhold ved investeringen. Dette tilsier etter departementets vurdering at det kan være behov for å begrense mulighetene til å etablere ulike typer fond. Departementet legger her vekt på at rett til innløsing til enhver tid gir andelseierne bedre likviditet og bedre kontroll med risikoen. På den annen side anser departementet at det normalt vil være enkelt å skaffe seg oversikt over vilkår om lukket utgang. Det ligger her godt til rette for enkel og entydig informasjon fra forvaltningsselskapets side. Departementet slutter seg til Nærings- og handelsdepartementets vurdering av at behovet for å beskytte investor på tilfredsstillende måte kan dekkes med krav om informasjon, jf. verdipapirfondloven § 7-2 annet ledd nr. 1 om at prospekt skal inneholde opplysninger om de rettigheter og forpliktelser verdipapirfondsandelen representerer.

Samtidig legger departementet vekt på at fondsprodukter knyttet til verdipapirfond med begrensninger i innløsningsretten kan fylle reelle plasseringsbehov blant bedrifter, kommuner og andre institusjoner.

Ut fra en samlet vurdering av de hensyn som er nevnt ovenfor, foreslår departementet at det også åpnes for etablering av fond med begrenset innløsningsperiode, og at tilsynsmyndigheten kan sette vilkår for etablering av slike fond.

Departementet foreslår etter dette i samsvar med Kredittilsynets forslag at det åpnes for etablering av fond med begrenset, men likevel ubestemt krets av innskytere. I samsvar med Kredittilsynets forslag foreslår departementet videre at det åpnes for etablering av verdipapirfond med begrenset tegningsperiode. Departementet foreslår i motsetning til Kredittilsynet at det også åpnes for etablering av verdipapirfond med begrenset innløsningsperiode.

Det vises til lovforslaget § 3-3 nr. 18 og 19, § 6-7 annet punktum og § 6-9 åttende ledd, jf. også § 7-3 annet og tredje ledd.

3.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 3-3 nye nr. 18 og 19, § 6-7 annet punktum, § 6-9 nytt åttende ledd og § 7-3 annet og tredje ledd.

3.6 Formkrav og frister ved innløsning av fondsandeler

3.6.1 Sammendrag

Departementet viser til høringsuttalelsen fra Norges Bank (se avsnitt 4.6.3 i proposisjonen) vedrørende behovet for å endre dagens minimumskrav om beregning og kunngjøring av andelsverdien minst en gang i uken. I likhet med Norges Bank er departementet av den oppfatning at informasjon om andelsverdier er så vidt viktig for andelseiere og potensielle investorer, at det bør stilles et lovkrav om dette.

Departementet støtter ikke Kredittilsynets forslag om å endre skjæringstidspunktet for innløsning og dermed for verdiberegningen av innløsningskravet, fra det tidspunkt da kravet blir fremsatt overfor forvaltningsselskapet til det er innkommet. En slik endring innebærer, etter departementets oppfatning, at oversikten over hvilket tidspunkt som legges til grunn for verdiberegningen overføres fra andelseieren til forvaltningsselskapet.

Departementet kan dessuten ikke se at verken Kredittilsynets forslag eller høringsinstansenes merknader gir grunnlag for å hevde at det har vært problemer knyttet til praktiseringen av tidspunktet «fremsatt» som tilsier en endring som foreslått. Kredittilsynet begrunner endringsforslaget med at hensikten er å unngå tvil om gyldigheten av krav som er fremsatt, men ikke innkommet. Departementet vil bemerke at innløsningen etter gjeldende rett gjennomføres snarest mulig og senest innen to uker etter at kravet om innløsning er fremsatt for forvaltningsselskapet. Departementet antar at kravet også vil være «innkommet» til forvaltningsselskapet med god margin innenfor den absolutte gjennomføringsfristen på to uker. Det vil således også innenfor de tidsfrister som følger av gjeldende rett, så langt departementet kan se, kunne la seg gjøre å ta stilling til kravets gyldighet. I den grad det vil kunne hevdes å oppstå uenighet knyttet til når et krav er «fremsatt», vil departementet bemerke at slik tvil like gjerne kan gjøre seg gjeldende når det gjelder tidspunktet «innkommet». Departementet mener for øvrig det er mest hensiktsmessig at den verdi som skal legges til grunn for innløsningssummen, beregnes med utgangspunkt i verdien på det tidspunkt som ligger nærmest det tidspunktet da andelseieren fattet sin beslutning om å kreve innløsning.

Kredittilsynet foreslår at det skal åpnes for at det i vedtektene skal kunne bestemmes at også andre enn forvaltningsselskapet skal kunne motta innløsningskrav. Det fremgår ikke av forslaget hvem disse «andre» kan være. Departementet antar at Kredittilsynet særlig sikter til salgsrepresentanter. En rekke forvaltningsselskaper har avtaler med salgsrepresentanter (kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper mv. som nevnt i § 6-8) om formidlingen av fondsandeler. For kunden vil det være naturlig å benytte samme kanal ved innløsning av andeler som ved tegning. Departementet slutter seg til forslaget om at innløsingskrav også kan fremsettes overfor andre enn forvaltningsselskapet.

Det vises til lovforslaget § 3-3 nr. 16 og § 6-9 annet ledd.

3.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Kredittilsynets forslag om å endre § 6-8 slik at det avgjørende skjæringstidspunktet er når innløsningskravet er innkommet til forvaltningsselskapet, ikke når det er fremsatt. Dette for å unngå tvil om gyldigheten av innløsningskrav som må anses for å være fremsatt for forvaltningsselskapet, men som ikke er innkommet. Komiteen deler Kredittilsynets vurderinger. Det er således første beregning av fondets verdier etter at innløsningskravet er innkommet til forvaltningsselskapet som vil være avgjørende for hvor mye innløsende andelseier kan kreve utbetalt.

Komiteen viser videre til punkt 4 i brev fra Finansdepartementet av 6. juni 2001 til finanskomiteen.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«I lov av 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endring:

§ 6-9 annet ledd første punktum skal lyde:

Innløsningen skal skje etter andelens verdi ifølge første beregning, jf. § 6-1, etter at innløsningskravet er kommet inn til forvaltningsselskapet eller annet foretak som nevnt i § 6-8 som er utpekt som mottaker i forvaltningsselskapets vedtekter og med fradrag som omhandlet i § 3-3 nr. 7.»

Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 6-9 annet ledd nytt tredje punktum og § 3-3 ny nr. 16 og 17.

3.7 Suspensjon av innløsningsretten

3.7.1 Sammendrag

Det følger av verdipapirfondloven § 6-8 femte ledd at forvaltningsselskapet med tilsynsmyndighetenes samtykke kan suspendere innløsningsretten «under stengning av børs eller tilsvarende kriseforhold».

Etter departementets oppfatning foreslår Kredittilsynet (se avsnitt 4.7.2 i proposisjonen) en utvidet suspensjonsadgang uten særskilt å ha påvist et (økt) behov for en slik utvidelse. Utvidelsen er likevel i overensstemmelse med EØS-regler som svarer til UCITS-direktivet.

Når det gjelder forslaget om å utvide suspensjonsadgangen til å omfatte mindre dramatiske situasjoner enn «kriseforhold», er det bare Norges Forsikringsforbund blant høringsinstansene som ikke støtter forslaget.

Departementet antar på denne bakgrunn at det kan være hensiktsmessig å gjøre suspensjonsadgangen mer nyansert og støtter i det vesentlige Kredittilsynets forslag. Departementet har særlig lagt vekt på at en innløsningsrett, som normalt er en grunnleggende og viktig rettighet for andelseierne, i visse situasjoner ikke lenger vil være i andelseiernes interesse. Departementet foreslår likevel en noe annen og klarere utforming enn den tilsynet har gått inn for. Departementet følger også opp Kredittilsynets forslag om at tilsynsmyndighetene skal kunne pålegge forvaltningsselskapet å suspendere innløsningsretten. Adgangen til å pålegge suspensjon er ment som en «beredskapshjemmel» til bruk i situasjoner der forvaltningsselskapet selv enten ikke er i stand til eller ikke ønsker å ta nødvendige beslutninger om suspensjon. Det vises til lovforslaget § 6-9 femte til syvende ledd.

3.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 6-9 femte til syvende ledd.