Til Odelstinget
Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til endringer
i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond. Lovforslaget bygger
på et forslag fra Kredittilsynet.
Formålet med lovforslaget er å modernisere
og oppdatere det rettslige rammeverket for verdipapirfond.
I avsnittene 1.2 til 1.5 i proposisjonen oppsummeres hovedinnholdet
i departementets forslag. For Kredittilsynets og høringsinstansenes
vurderinger og forslag vises til merknader under de enkelte kapitler
i proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag
Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar
Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Kristelig
Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt
S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende,
Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Fremskrittspartiet, Siv
Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Senterpartiet,
Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar
Bastesen, viser til sine respektive merknader under de ulike
avsnitt, men vil innledningsvis påpeke at Regjeringen har
brukt svært lang tid på å fremme denne
proposisjonen. Videre vil komiteen vise til den svært
knappe tiden komiteen fikk til rådighet for å behandle
proposisjonen i denne sesjonen. Komiteen har likevel
valgt å realitetsbehandle proposisjonen, først
og fremst grunnet behovet for en modernisering av lovgivningen på dette
området.
Et forvaltningsselskap kan ikke overta forvaltningen av et verdipapirfond
uten samtykke fra tilsynsmyndigheten, jf. verdipapirfondloven § 2-2
første ledd. Samtykke skal nektes dersom vilkårene
etter loven ikke er oppfylt eller forvaltningsselskapet ikke anses
skikket til å ivareta andelseiernes interesser på en
forsvarlig måte, jf. § 2-2 annet ledd
første punktum.
Etter verdipapirfondloven § 2-2 fjerde ledd
skal forvaltningsselskapets vedtekter godkjennes av tilsynsmyndigheten
og kan ikke endres uten slik godkjenning.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om en uttrykkelig
bestemmelse om tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning
på vilkår som i hovedsak samsvarer med vilkårene
for å få tillatelse til å yte investeringstjenester
etter verdipapirhandelloven § 7-2. En slik bestemmelse
vil supplere det gjeldende kravet om samtykke til å overta
forvaltningen av verdipapirfond som videreføres i forslagets § 2-7,
se forslag til § 2-1. Departementet slutter seg
videre til tilsynets forslag om at det i loven presiseres at departementet
kan sette vilkår for tillatelsen. Når det gjelder hva
som skal til for at tillatelse skal eller kan nektes, vises det
til omtalen i avsnitt. 3.2 i proposisjonen og lovforslaget § 2-2.
Departementet er enig med Kredittilsynet i at tilsynsmyndigheten
bør ha mindre inngripende virkemidler til disposisjon i
tillegg til muligheten for å tilbakekalle tillatelser.
Dette vil bedre muligheten for å kunne gripe inn mot mindre
alvorlige forhold i forvaltningsselskapene. Departementet foreslår
at det innføres en ny lovbestemmelse som innebærer
at tilsynsmyndigheten i særlige tilfeller gis adgang til å stille
nye vilkår eller endre gjeldende vilkår for forvaltningsselskapets
tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning. Adgangen
til å foreta slike endringer i en bestående tillatelse
gjelder kun i situasjoner der hensynet til andelseierne og/eller
allmenne interesser tilsier det. Kriteriet «i særlige
tilfeller» innebærer at det er en relativt snever
adgang til å foreta slike endringer, basert på en
konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det vises til forslagets § 2-1
annet ledd.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til verdipapirfondloven ny § 2-1
og om at nåværende § 2-2 blir
ny § 2-7.
Etter verdipapirfondloven § 2-1 annet ledd
skal et forvaltningsselskap organiseres som aksjeselskap eller som
allmennaksjeselskap. Etter tredje ledd får lovgivningen
om aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper anvendelse på forvaltningsselskap
hvis ikke annet følger av verdipapirfondloven. Etter aksjeloven § 2-2
første ledd nr. 2 og allmennaksjeloven § 2-2
første ledd nr. 3 skal selskapet ha sitt forretningskontor «i riket».
Etter verdipapirfondloven § 2-2 femte ledd
kan ikke aksjer i selskapet erverves uten samtykke av tilsynsmyndigheten.
Etter verdipapirfondloven § 2-8 skal et forvaltningsselskap
ha en daglig leder som tilsettes av styret.
Etter EØS-reglene som svarer til UCITS-direktivet art.
3 skal medlemsstatene kreve at et forvaltningsselskaps hovedkontor
holder til i samme medlemsstat som forretningskontoret.
Departementet er enig med Kredittilsynet i at det fremdeles bør
være krav om at forvaltningsselskaper skal organiseres
som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, se lovforslaget § 2-1
første ledd. Etter departementets oppfatning er det ikke
avdekket forhold som skulle tilsi at det er behov for en endring
av reglene på dette punkt. Departementet støtter
tilsynets forslag om i loven å oppstille visse krav som
må være oppfylt før tillatelse kan gis.
Departementet foreslår å videreføre
kravet om at forvaltningsselskapet skal ha en daglig leder, se lovforslaget § 2-6
sjette ledd.
Departementet anser det hensiktsmessig med en eksplisitt bestemmelse
i tråd med Kredittilsynets forslag om at forvaltningsselskap
skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge i likhet med det
som gjelder for finansinstitusjoner og slik det er krav om etter EØS-reglene
som svarer til UCITS-direktivet art. 3. Det vises til lovforslaget § 2-2
første ledd nr. 2.
Departementet er enig med Kredittilsynet i at det bør
fastsettes krav for å få tillatelse til å drive
verdipapirfondsforvaltning etter mønster av de krav som
gjelder for tillatelse til å yte investeringstjenester
etter verdipapirhandelloven § 7-2. Kravene omfatter
bl.a. standarder for god forretningsskikk. Slike standarder vil
måtte vurderes spesielt for verdipapirfondsforvaltning.
I verdipapirhandelloven § 7-2 angis også hva som
er gyldig grunnlag for å avslå søknad
om tillatelse til å yte investeringstjenester (basert på styremedlemmers
vandel og aksjeeiers egnethet). Departementet foreslår,
slik som Kredittilsynet, at det også når det gjelder
tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning skal
være et tilsvarende skille mellom krav for å få slik tillatelse
og grunnlag for å avslå.
Disse kravene følger av forslaget § 2-2.
Departementet foreslår for øvrig en hjemmel for
departementet til i forskrift å gi nærmere regler
om styremedlemmenes vandel og erfaring, se bestemmelsens fjerde ledd.
Departementet forslår at det oppstilles en nedre grense
for hvilke aksjeerverv som er avhengig av samtykke fra tilsynsmyndigheten,
se lovforslaget § 2-4. Departementet er enig med
Kredittilsynet i at det synes unødvendig å ha
krav om myndighetsgodkjennelse av ethvert erverv. Departementet
antar at aksjonærer med en beskjeden eierandel neppe vil
kunne utøve noen reell innflytelse over beslutninger i
selskapet. Departementet er videre enig med Kredittilsynet i at
den nedre grensen bør settes ved erverv av «betydelig
eierandel» som i samsvar med tilsvarende bestemmelse i
verdipapirhandelloven § 1-4 tredje ledd settes til
en eierandel på en tidel. Denne grensen er for øvrig i
samsvar med EØS-reglene som svarer til Investeringstjenestedirektivet
(ISD) art. 1 nr. 10 om «kvalifisert eierandel» og
med EU-kommisjonens forslag til endringer i UCITS-direktivet (COM
2000/331).
Kontroll med store aksjonærer gjør seg gjeldende både
på tidspunktet for selve konsesjonsbehandlingen og ved
senere endringer i eierforholdene, herunder både mht. oppkjøp
og nedsalg. Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag
om en bestemmelse om melding til tilsynsmyndigheten også i
disse tilfellene. Departementet foreslår videre at slik
melding skal sendes før aksjene kan erverves. Dette foreslås å gjelde
tilsvarende i de tilfellene der en aksjonær når
opp til eller overskrider de høyere grenseverdiene, jf.
tilsvarende løsning i vphl. § 7-4. Departementet
vil i denne sammenheng peke på at iht. EU-kommisjonens forslag
til endringer i UCITS-direktivet skal «kvalifisert deltakelse» i
forvaltningsselskaper følge reglene i ISD art. 9 som krever
forhåndsmelding.
I overensstemmelse med tilsvarende regler for erverv av aksjer
i verdipapirforetak, se vphl. § 7-4, foreslås
det fastsatt at tilsynsmyndigheten innen tre måneder fra
den dag melding er mottatt, skal nekte slikt erverv dersom vedkommende
aksjonær «ikke anses egnet til å sikre
en god og fornuftig forvaltning av forvaltningsselskapet».
Departementet støtter Kredittilsynets forslag til definisjon
av «nærstående» som tilsvarer
verdipapirhandelloven § 1-5 nr. 1 til 5.
Departementet foreslår grenser for hvilke etterfølgende
aksjeerverv som skal utløse meldeplikt etter mønster
av reglene om flagging av større aksjeposter i verdipapirhandelloven § 3-2.
Meldeplikt er her knyttet til erverv som medfører at erververen
når opp til eller passerer 1/10, 1/5,
1/3, 1/2, 2/3 eller 9/10 av
aksjekapitalen eller stemmene.
Det vises til forslag til verdipapirfondlov § 2-4
om erverv av betydelig eierandel og § 1-2 annet
ledd (definisjon av nærstående). Det vises videre
til at § 2-1 i gjeldende lov foreslås
videreført i § 2-1 første ledd
og § 2-5 første og annet ledd (krav til
organisering av forvaltningsselskaper) i den nye loven. Nåværende § 2-6 foreslås
videreført i ny § 2-6 første
til femte ledd (krav til styremedlemmer i forvaltningsselskaper).
Gjeldende lovs § 2-8 foreslås videreført
i § 2-6 sjette ledd (krav om daglig leder) i forslaget
til ny lov.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 2-6
nytt sjette ledd, ny § 2-2 første til
tredje ledd, ny §§ 2-4 og 2-5, § 1-2
første ledd nr. 6 og annet ledd og opphevelse av nåværende § 2-1,
nåværende § 2-2 femte og sjette
ledd, § 2-5 og § 2-8.
Komiteen viser til punkt 2 i Finansdepartementets
brev av 6. juni 2001 til finanskomiteen og slutter seg til vurderingen
av at nærståendes eierandel skal konsolideres
ved anvendelsen av § 2-4 annet og femte ledd.
Departementet viser til at Kredittilsynets forslag om å innføre
krav om ansvarlig kapital for forvaltningsselskap for verdipapirfond
har fått støtte i høringen fra Verdipapirfondenes
Forening, og at ingen har uttalt seg mot et slikt krav. Departementet
slutter seg i det vesentlige til Kredittilsynets vurdering av de
forhold som tilsier et slikt kapitalkrav, og foreslår et
krav om ansvarlig kapital på minst 125 000 euro.
Departementet foreslår videre, i likhet med Kredittilsynet,
at nærmere regler for hva som skal anses som ansvarlig
kapital, fastsettes i forskrift. Departementet har merket seg at
Den norske Bankforening har synspunkter på hva som bør
godtas som ansvarlig kapital som avviker noe fra Kredittilsynets
foreløpige vurdering. Departementet er ikke uten videre
enig med Bankforeningen i at det er direkte relevant å sammenligne
krav om ansvarlig kapital for forvaltningsselskaper for verdipapirfond
med kapitalkrav i banker, forsikringsselskaper og verdipapirforetak.
Bl.a. er minstekravet til ansvarlig kapital normalt høyere
i disse institusjonene enn det som her foreslås for forvaltningsselskaper.
Det vil for øvrig være adgang til å vurdere
dette nærmere ved fastsettelsen av en forskrift som nevnt.
Forskriftshjemmelen foreslås videre å omfatte
en adgang til å stille ytterligere krav om ansvarlig kapital.
Det vil kunne bli nødvendig med ytterligere krav om ansvarlig
kapital ut fra det som ser ut til å bli tilleggskrav i
UCITS-direktivet.
Departementet foreslår i likhet med Kredittilsynet regler
om varsling av tilsynsmyndigheten dersom det inntreffer forhold
som bl.a. medfører risiko for at forvaltningsselskapet
ikke vil kunne oppfylle kapitalkravet.
Se lovforslaget § 2-3 og § 8-2
tredje ledd.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til verdipapirfondloven ny § 2-3
og § 8-2 nytt tredje ledd og opphevelse av nåværende § 2-3.
Departementet antar at Kredittilsynets forslag om opprettelse
av valgkomité vil kunne innebære en styrking av
andelseiernes stilling. På den annen side antar departementet,
som Verdipapirfondenes Forening og Norges Forsikringsforbund, at
forslaget vil kunne medføre en mer omstendelig prosedyre
knyttet til valget av styrerepresentanter blant andelseierne. Det
er etter departementets syn ikke tilstrekkelig tungtveiende grunner
til å lovfeste et krav om en komite som nevnt.
Gjeldende rett foreslås derfor videreført i
lovforslaget § 2-6. Departementet antar at det
vil likevel være adgang til å få godkjent
vedtektsbestemmelser om uavhengig valgkomite for å forberede
valg av andelseierrepresentanter til styret i forvaltningsselskapet.
Komiteen tar dette til etterretning.
Departementet er enig i Kredittilsynets vurdering av at det er
behov for å styrke andelseiernes innflytelse på beslutninger
for fondet. Departementet anser, under henvisning til merknadene
til Verdipapirfondenes Forening, at det vil være hensiktsmessig å klargjøre
at styret og ikke administrasjonen i et forvaltningsselskap skal
kunne fastsette eller endre vedtektene i verdipapirfond. Departementet
foreslår ut fra dette å presisere at verdipapirfondets
vedtekter skal fastsettes av styret i det forvaltningsselskap som
skal forvalte fondet. Vedtektene angir de vesentligste rammene som
gjelder for verdipapirfondet, bl.a. retningslinjer for plassering
av fondets midler og godtgjørelsen til forvaltningsselskapet
og depotmottaker. Etter departementets vurdering er det i denne
sammenheng derfor av betydning at de andelseiervalgte representantene
i styret har kontroll med beslutninger om å endre vedtektene.
Departementet foreslår at en beslutning om endringer i
verdipapirfondets vedtekter må behandles av styret i forvaltningsselskapet,
og at slikt vedtak bare skal være gyldig dersom et flertall
av de styremedlemmer som er valgt av andelseierne har stemt for
det. Ved etableringen av et verdipapirfond kan investorer, bl.a.
på bakgrunn av hva som står i vedtektene, beslutte
om de ønsker å bli andelseiere i fondet. Ved stiftelsen
av et forvaltningsselskap og etableringen av de første
verdipapirfondene som skal forvaltes av selskapet, vil det dessuten
ennå ikke være andelseiervalgte representanter
i forvaltningsselskapets styre. Departementet anser derfor at det
ikke er tilsvarende grunn til å fastsette en særskilt
regel om tilslutning fra de andelseiervalgte styremedlemmene for
opprinnelig fastsetting av vedtektene i verdipapirfond.
Departementet har ikke fulgt opp Kredittilsynets øvrige
forslag til presisering av hvilket organ i forvaltningsselskapet
som skal ha myndighet til å fatte beslutninger for verdipapirfondene.
Kredittilsynet foreslår å presisere at det er
styret og ikke generalforsamlingen i forvaltningsselskapet som skal
fatte visse avgjørelser for fondet. Departementet viser
til at det er styret, og ikke generalforsamlingen, i et aksje- eller allmennaksjeselskap
som opptrer utad.
Generalforsamlingen er riktignok forvaltningsselskapets høyeste
organ og vil derfor som utgangspunkt kunne instruere styret i selskapet.
Departementet ser imidlertid ikke tilstrekkelig grunn til å fastsette
regler som avskjærer denne instruksjonsmyndigheten.
Det vises til forslag til endringer i verdipapirfondloven § 3-4.
Det er viktig at forvaltningsselskapet ivaretar hensynet til
andelseierne, og særlig at dette hensynet ikke settes til
side i eventuelle konflikter med hensynet til forvaltningsselskapets
aksjonærer. I mange tilfeller kan det være vanskelig å ta
rede på hvilke hensyn som ligger til grunn for de disposisjoner
forvaltningsselskapet har foretatt på vegne av fondet.
Dette kan f.eks. være tilfelle der forvaltningsselskapet
er eiet av et annet selskap som har strategiske eller finansielle
interesser i selskaper verdipapirfondets midler er investert i.
For å styrke tilliten til at det først og fremst
er andelseiernes interesser som blir ivaretatt, kan en mulighet
være å stille visse habilitetskrav til medlemmene av
forvaltningsselskapets styre. Høringsinstansene har imidlertid
ikke vært gitt foranledning til å vurdere slike
regler. Departementet vil derfor ikke foreslå slike konkrete
habilitetsregler i denne omgang.
Med bakgrunn i ønsket om å ha mulighet til å kunne
fastsette regler om dette foreslår departementet likevel
en hjemmel til i forskrift å kunne gi nærmere regler
om styremedlemmenes uavhengighet, jf. forslag til § 2-2
fjerde ledd.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 2-2
nytt fjerde ledd og endring av § 3-4.
Etter verdipapirfondloven § 4-1 skal forvaltningsselskapet
utøve verdipapirfondsforvaltning i samsvar med verdipapirfondloven
og fondets vedtekter. Forvaltningsselskapet skal opptre i samsvar
med god forretningsskikk og handle utelukkende i andelseiernes interesser.
Etter verdipapirfondloven § 2-9 annet ledd
og verdipapirhandelloven § 2a-1 første
ledd nr. 2 gjelder verdipapirhandelloven §§ 2a-1
til 2a-7 for tillits- og tjenestemenns handel for egen regning med
finansielle instrumenter. Bestemmelsen kom inn ved lov 21. mai
1999 nr. 28.
Departementet viser til at Kredittilsynets forslag til bestemmelser
om god forretningsskikk og interne kontrollordninger har fått
støtte fra Den norske Bankforening og Verdipapirfondenes
Forening i høringsrunden. Ingen høringsinstanser
går mot forslaget. Departementet anser at mer presise krav
til interne kontrollordninger for forvaltningsselskaper, sammen
med det alminnelige kravet til god forretningsskikk, vil kunne bidra
til å sikre god og hensiktsmessig forvaltning av verdipapirfond.
Departementet er videre enig med Kredittilsynet at dette vil
gi forvaltningsselskapene forutberegnelige krav å forholde
seg til. Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag til
krav til interne kontrollordninger etter mønster av verdipapirhandelloven § 9-1. Det
foreslås noe enklere krav enn i verdipapirhandelloven ut
fra den virksomheten som kan drives i forvaltningsselskaper, se
forslaget § 4-1.
Departementet viser til at Kredittilsynets forslag om å presisere
nærmere krav til god forretningsskikk i verdipapirfondloven
har fått støtte i høringsrunden. Forslaget
er basert på tilsvarende regler i verdipapirhandelloven.
Departementet foreslår etter dette nærmere regler
om god forretningsskikk i verdipapirfondloven i samsvar med Kredittilsynets
forslag. Det vises til forslag til § 4-2 i lovforslaget.
Når det gjelder spørsmålet om ansatte
i forvaltningsselskaper skal kunne kjøpe andeler i egne
fond, vil departementet for det første vise til at de ansatte har
en særskilt mulighet til å skaffe seg informasjon om
verdien på andelene før denne kunngjøres.
Dette gir en viss mulighet til urettmessig personlig vinning ved
at den ansatte kan kjøpe eller løse inn til forrige kunngjorte
pris (arbitrasje). Dette kan avhjelpes med krav om bindingstid.
Som påpekt av Banklovkommisjonen vil ikke bindingstid løse
alle spørsmål. På den annen side vil
det også kunne være uheldige virkninger av et
forbud mot at de ansatte i forvaltningsselskapet eier andeler i «egne» fond.
Departementet anser videre at mulighet for plassering i egne fond
kan gi de ansatte positive insentiver til å gjøre
en god jobb for fondet og at det kan gi økt tillit til
forvaltningen blant andelseierne om også forvalterne eier
andeler. Departementet legger til grunn at forvaltningsselskapene
vil sørge for at arbitrasje som nevnt vil bli utelukket
av interne regler og internkontroll, jf. de bestemmelser som foreslås
om dette. Etter en helhetsvurdering av de forhold som er nevnt over
foreslår departementet etter dette at forbudet i verdipapirhandelloven § 2a-3
første ledd oppheves.
Etter verdipapirhandelloven § 2a-2 fjerde ledd kan
ansatte ikke kjøpe finansielle instrumenter av arbeidsgiverforetaket
eller selge finansielle instrumenter til arbeidsgiverforetaket.
Forbudet omfatter etter ordlyden ikke den ansattes handel med verdipapirfond som
forvaltes av forvaltningsselskapet vedkommende er ansatt i. I Ot.prp.
nr. 80 (2000-2001) om endringer i lov om verdipapirhandel foreslår
departementet å ta inn en presisering i vphl. § 2a-2
fjerde ledd annet punktum om at handleforbudet også skal
gjelde mellom den ansatte og verdipapirfondet forvaltet av arbeidsgiverforetaket.
Forslaget til opphevelse av vphl. § 2a-3 første
ledd medfører derfor et behov for ytterligere presisering
i vphl. § 2a-2 fjerde ledd om at handleforbudet
ikke gjelder kjøp og salg av fondsandeler i verdipapirfond
som forvaltes av arbeidsgiverforetaket.
Det vises til forslag til endringer i verdipapirhandelloven §§ 2a-3
første ledd og 2a-2 fjerde ledd siste punktum.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til verdipapirfondloven §§ 4-1
og 4-2.
Komiteen viser til at departementets forslag til endring
av verdipapirhandelloven § 2a-2 fjerde ledd annet
punktum ble fulgt opp av Stortinget, jf. Innst. O. nr. 111 (2000-2001),
og komiteen slutter seg til departementets forslag
om opphevelse av verdipapirhandelloven § 2a-3
første ledd og § 2a-6 første
ledd annet punktum og departementets vurdering og forslag til endring
av verdipapirhandelloven § 2a-2 fjerde ledd siste
punktum.
For å sikre riktig henvisning i verdipapirhandelloven § 2a-6
annet ledd tredje punktum og § 2a-7 tredje ledd
etter at § 2a-3 første ledd foreslås
opphevet, fremmer komiteen følgende forslag:
«I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel
gjøres følgende endringer:
§ 2a-6 annet ledd tredje punktum
skal lyde:
For nærstående av ansatte eller tillitsvalgte
i andre foretak enn verdipapirforetak gjelder forbudet i § 2a-3
første ledd handel for egen regning gjennom verdipapirforetak
som står oppført på arbeidsgiverforetakets
lister som nevnt i § 2a-7 tredje ledd.
§ 2a-7 tredje ledd skal lyde:
Foretakene skal føre lister over verdipapirforetak som
omfattes av § 2a-3 første ledd.»
Etter verdipapirfondloven § 6-1 første
ledd gir hver andel i et verdipapirfond lik rett i fondet. Denne bestemmelsen
blir i praksis forstått slik at det er krav om at samtlige
fondsandeler i fondet skal ha lik størrelse samt at forvaltningsgodtgjørelsen
knyttet til hver andel skal være lik.
Verdipapirfondloven § 3-3 nr. 8 bestemmer at vedtektene
skal angi grunnlaget for beregningen av den godtgjørelse
som forvaltningsselskapet og depotmottakeren kan belaste verdipapirfondet.
Standardvedtektene for verdipapirfond § 7 angir
at grunnlaget for beregning av andelsverdien (som igjen ligger til grunn
for forvaltningsgodtgjørelsen) skal være markedsverdien
av verdipapirporteføljen med enkelte justeringer. Vedtektenes § 11
inneholder regler om beregningen av forvaltningsgodtgjørelsen
og krever at godtgjørelsen skal uttrykkes i prosent p.a.
Vedtektene fastsettes etter verdipapirfondloven § 3-4
første ledd av forvaltningsselskapet og stadfestes av Kredittilsynet.
Vedtektene skal inntas i fondets prospekt etter lovens § 7-2
annet ledd, jf. forskrift 28. juli 1994 nr. 750 om prospekt § 3.
Kredittilsynet foreslår at verdipapirfondene gis adgang
til i sine vedtekter å fastsette at det kan differensiere
den godtgjørelse som forvaltningsselskapet belaster per
andel. Differensiering kan etter forslaget kun skje «etter
objektivt kontrollerbare kriterier».
Departementet viser til at Kredittilsynet mener at en ved å åpne
for en differensiert forvaltningsgodtgjørelse basert på hvor
mange andeler den enkelte andelseier sitter med, kan oppnå en
mer kostnadsriktig prising. Departementet er enig i dette. En adgang
til differensiering av forvaltningsgodtgjørelsen kan riktignok
vanskeliggjøre en direkte prissammenligning mellom ulike
fond fordi differensieringssystemene vil kunne variere fondene imellom.
Departementet legger imidlertid avgjørende vekt på at
kostnadsriktig prising gjennom differensiert forvaltningsgodtgjørelse
kan bidra til styrket priskonkurranse mellom forvaltningsselskapene.
Departementet foreslår derfor, basert på forslaget
fra Kredittilsynet, å åpne for differensiert forvaltningsgodtjørelse,
se § 6-1 første ledd, nytt tredje punktum.
Forslaget innebærer et unntak fra prinsippet om at hver
andel gir lik rett i fondet ved at forvaltningsselskapene skal kunne
henføre en ulik andel av godtgjørelsen til hver
andel.
Departementet oppfatter Kredittilsynets forslag slik at differensieringen
skal kunne skje gjennom ulik tilordning på hver andel av
den godtgjørelsen forvaltningsselskapet belaster verdipapirfondet.
Departementet antar dette vil være den mest praktiske måten for
forvaltningsselskapene å gjennomføre en differensiering
på. Det knytter seg imidlertid enkelte betenkeligheter
til denne gjennomføringsmåten. Investorenes oversikt
over kostnadene i forbindelse med forvaltningen vil etter departementets
oppfatning kunne bli svekket. Videre vil denne gjennomføringsmåten,
som ovenfor nevnt, kunne vanskeliggjøre en direkte prissammenligning
mellom ulike fond fordi differensieringssystemene vil
kunne variere fondene imellom. Departementet viser til at flere
høringsinstanser, herunder Norges Bank og Arbeids- og administrasjonsdepartementet,
understreker behovet for å sikre god nok informasjon om
forvaltningsgodtgjørelsen. Kredittilsynet har ikke foreslått
regler som skjerper informasjonsplikten på dette punktet.
En forutsetning for at godtgjørelsen skal kunne differensieres
gjennom ulik tilordning på hver andel, må etter
departementets oppfatning være at investorene på en
klar og oversiktlig måte gis nødvendig informasjon
om andelsverdier og forvaltningskostnader. Departementet foreslår
at delårsrapporten og prospekt for verdipapirfond skal
inneholde opplysninger om forvaltningsgodtgjørelsen, se henholdsvis § 7-1
annet ledd, nytt nr. 9 og § 7-2 annet ledd, nytt
nr. 7. Vedtektene skal etter forslaget angi om forvaltningsselskapet
skal ha godtgjørelse fra andelseierne, og i så fall
hvordan denne godtgjørelsen skal beregnes og fordeles mellom
andelseierne. Det vises til forslag til § 3-3
første ledd nytt nr. 9. Det foreslås for øvrig
en hjemmel til i forskrift å fastsette nærmere
regler om forvaltningsgodtgjørelsen, herunder regler om
beregning og offentliggjøring, se § 6-1
første ledd, nytt fjerde punktum.
En differensiering av forvaltningsgodtgjørelsen kan
etter departementets oppfatning også gjennomføres
ved at forvaltningsselskapene får anledning til å kreve
godtgjørelse direkte fra andelseierne i tillegg til den
godtgjørelsen som belastes verdipapirfondet. Slik godtgjørelse
vil f.eks. kunne fastsettes til et bestemt årlig beløp
per andelseier uansett hvor mange andeler hver andelseier sitter
med. En slik metode for differensiering vil etter departementets
vurdering bidra til en mer åpen prisinformasjon til andelseierne
enn differensiering av den godtgjørelse som kan belastes
verdipapirfondet. En ulempe ved denne metoden vil likevel være
at forvaltningsselskapet må kreve inn godtgjørelse
fra hver andelseier i stedet for å trekke den av verdipapirfondets
midler. Det kan også være praktiske problemer
knyttet til tegning og innløsning av andeler i en beregningsperiode,
f.eks. i tilfeller der andelseiere innløser andeler i forkant
av at godtgjørelsen skal beregnes. Tilsvarende problemer
vil en imidlertid også kunne få ved differensiering
av godtgjørelse som kan belastes verdipapirfondet.
Departementet er enig med Kredittilsynet i at differensiering
av forvaltningsgodtgjørelsen bør skje etter objektivt
kontrollerbare kriterier. Kriteriene bør være
knyttet direkte opp mot det aktuelle verdipapirfondet. Det bør
f.eks. ikke kunne legges vekt på andelseiernes beholdning
av andeler i øvrige fond forvaltet av forvaltningsselskapet
eller andelseiernes mulige kundeforhold med selskaper i samme konsern. Det
skal være saklig grunnlag for differensieringen. Kredittilsynet
har foreslått at krav om objektivt kontrollerbare kriterier
blir presisert i loven. Departementet anser at dette i stedet kan
håndheves gjennom at Kredittilsynet skal godkjenne vedtektene
i verdipapirfond.
Departementet viser til det som er gjengitt fra Norges Banks
høringsuttalelse om opplysninger om forvaltningsgodtgjørelse
og andre kostnader for andelseiere og reglene om informasjon om
dette i USA. Departementet legger stor vekt på at forvaltningsselskapene
gir relevant og god informasjon om alle kostnader. For øvrig
vises det til at det fra flere hold er anført at kostnadene
som belastes andelseierne er høye i en internasjonal sammenheng.
Det må være et viktig mål for både
andelseierne og den norske verdipapirfondbransjen at kostnadene
ikke er høyere enn nødvendig. Relevant og god
informasjon om kostnadene kan etter departementets syn bidra til å holde
kostnadene nede.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 6-1
første ledd nytt tredje og fjerde punktum, § 7-1
annet ledd nytt nr. 9, § 7-2 annet ledd nytt nr.
7 og § 3-3 første ledd nytt nr. 9.
Etter verdipapirfondloven § 2-3 bortfaller
samtykke fra tilsynsmyndigheten etter § 2-2 til
at et forvaltningsselskap kan overta forvaltningen av et verdipapirfond
dersom forvaltningsselskapet kommer under konkurs- eller offentlig
akkordforhandling. Tilsynsmyndigheten kan ta tilbake samtykket dersom selskapets
styre eller administrasjon har gjort seg skyldig i grov eller vedvarende
overtredelse av sine plikter etter lov eller vedtekter for verdipapirfond.
Det samme gjelder dersom det ellers finnes misligheter i selskapets
ledelse, eller andre mislige forhold som gir grunn til å frykte
for at en fortsettelse av virksomheten ikke vil stemme med allmene
interesser. Når samtykket bortfaller eller blir tatt tilbake,
skal verdipapirfond som selskapet forvalter avvikles eller overføres
til annet forvaltningsselskap etter regler fastsatt av Kongen.
Etter kredittilsynsloven § 4 første
ledd nr. 8 kan Kredittilsynet pålegge de institusjoner
som det har tilsyn med, å rette på forholdet dersom
en institusjons organer har handlet eller forsømt seg i
strid med sine plikter etter lovgivningen eller vedtektene. Hvis
et pålegg ikke blir etterkommet, kan Kredittilsynet etter kredittilsynsloven § 10
annet ledd og delegasjon fra Finansdepartementet bestemme at de
personer eller den institusjon, institusjonens morselskap eller
morselskap i det konsern som institusjonen er en del av, som skal
oppfylle pålegget, skal betale en daglig løpende
enhet til forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag
for utlegg.
Departementet er enig i Kredittilsynets vurdering av at det,
på bakgrunn av de foreslåtte presiseringer når
det gjelder konsesjonslov og virksomhetsutøvelsen, er naturlig å presisere
en adgang til å pålegge retting i verdipapirfondloven.
Slike påleggsbestemmelser finnes også ellers i
spesiallovgivningen. Departementet er videre enig i at bestemmelsen
bør utformes etter mønster av den tilsvarende
bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 12-4, med
enkelte tilpasninger til den virksomhet som drives av forvaltningsselskaper
for verdipapirfond. Departementet slutter seg også til
Kredittilsynets forslag om at det bør presiseres egne bestemmelser
om tilbakekall av konsesjon som en konsekvens av forslaget om konsesjonskrav
for forvaltningsselskapet, etter mønster av den tilsvarende
bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 12-5. Departementet
er videre enig i Kredittilsynets forslag om at tillatelse etter
forslag til § 2-1 første ledd om å drive verdipapirfondsforvaltning
faller bort dersom forvaltningsselskapet kommer under konkurs- eller
offentlig akkordforhandling. Det vises til lovforslaget §§ 2-8 og
2-9.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til verdipapirloven § 2-8
første og tredje ledd
Komiteen viser til punkt 3 i Finansdepartementets
brev til finanskomiteen av 6. juni 2001 vedrørende
forslagene til § 2-2 femte ledd og § 2-8
annet ledd. Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
« I lov av 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres
følgende endring:
§ 2-8 annet ledd skal lyde:
Tilsynsmyndigheten kan gi forvaltningsselskap for verdipapirfond
pålegg om retting dersom selskapets ledelse eller styre
ikke løpende oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring
som fastsatt i eller i medhold av § 2-2 første
ledd nr. 1 og fjerde ledd.»
Komiteen viser til brevet nevnt ovenfor og slutter
seg ikke til forslaget i proposisjonen til § 2-2 femte
ledd.
Det følger av verdipapirfondloven § 2-2
tredje ledd at et forvaltningsselskap ikke kan drive annen virksomhet
enn verdipapirfondsforvaltning. Tilsynsmyndigheten kan samtykke
i at forvaltningsselskapet utøver virksomhet som har tilknytning
til verdipapirfondsforvaltningen. Det er i dag ikke uttrykkelige
regler for forvaltningsselskapers adgang til å sette
bort deler av virksomheten til eksterne oppdragstakere.
Departementet ser at mulighetene til å kunne etablere
en hensiktsmessig struktur innen finanskonsern kan være
begrenset ut fra de eksisterende virksomhetsbegrensninger for forvaltningsselskap,
slik som deres adgang til å selge generelle rådgivningstjenester og
til å forestå kunderådgivning knyttet
til andre finansielle instrumenter. Departementet ser videre at mulighetene
for å kunne etablere en hensiktsmessig struktur også kan
være begrenset ut fra gjeldende regler om bruk av oppdragstakere.
Departementet anser at hensynet til å sikre gode og effektive
miljøer kan tilsi en oppmykning av den gjeldende virksomhetsbegrensningen.
På den annen side må en unngå at annen virksomhet
enn verdipapirfondsforvaltning får et innhold eller omfang
i forvaltningsselskapene som kan være i strid med andelseiernes
interesser. Departementet antar videre at adgang til å sette
ut deler av den konsesjonspliktige virksomheten til andre foretak
vil kunne gi forvaltningsselskapene muligheter til å bidra til
og dra nytte av kompetansen i andre forvaltningsmiljøer.
Samtidig må man unngå at konsesjonspliktig virksomhet
settes bort i for stor grad med det resultat at det ikke er tilstrekkelig
kompetanse i forvaltningsselskapet.
Dersom eksisterende virksomhetsbegrensninger for forvaltningsselskaper
og reglene om bruk av oppdragstakere (utkontraktering) skal endres,
krever det etter departementets syn en grundigere vurdering av hvilke
former for virksomhet kompetansen skal omfatte. Forslaget fra Verdipapirfondenes
Forening har kommet frem gjennom høringen og Kredittilsynet
har ikke vurdert dette spørsmålet nærmere.
Spørsmålet om bruk av oppdragstakere er, som nevnt,
heller ikke omhandlet i Kredittilsynets forslag. Departementet vil videre
vise til foreliggende endringsforslag til UCITS-direktivet (COM
2000/331 final) hvor det foreslås nærmere
regler om dette. Det vises videre til at Banklovkommisjonen vil
foreslå nærmere regler om adgang til å sette
ut oppgaver tilknyttet virksomheten i finansforetak.
Departementet vil på denne bakgrunn ikke foreslå lovregler
som utvider forvaltningsselskapenes adgang til å drive
annen virksomhet enn verdipapirfondsforvaltning eller gjøre
endringer i reglene om bruk av oppdragstakere i denne omgang. Departementet
foreslår i stedet en hjemmel som åpner for at
departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrifts
form om adgang til å drive virksomhet som har tilknytning
til verdipapirfondsforvaltning og om nærmere regler om forvaltningsselskapers
bruk av oppdragstakere. Hva som skal regnes som «tilknyttet
virksomhet» vil kunne utvikle seg over tid. I denne sammenheng
vil det være naturlig å se hen til internasjonal
utvikling og utvikling i EØS-reglene på området.
Det legges følgelig opp til en mulighet for en viss utvidelse
i forhold til det som følger av gjeldende rett. Det vises
også til at Kredittilsynet etter gjeldende regler kan samtykke
i at forvaltningsselskapet kan utøve virksomhet utover det
som følger av lovens hovedregel. Tilsynet vil i denne sammenheng
kunne legge vekt på bl.a. de hensyn som er anført
av Verdipapirfondenes Forening.
Det vises til lovforslaget § 2-7 (nåværende § 2-2) tredje
ledd, tredje og fjerde punktum.
Komiteen vil peke på at komiteens
flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti,
i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2000-2001) Kredittmeldingen
for 1999 uttalte følgende:
«Fleirtalet vil også ta fram at norske
kapitalforvaltningsmiljø ikkje har same høve til å samordna kompetanse
og forvaltningsaktivitet innafor finanskonsern som konkurrentar
i andre nordiske land. Fleirtalet meiner forvaltning gir høve
til praksis og lovgjevning i andre EØS-land bør
vurderast.»
Komiteens flertall var med andre ord opptatt av å sikre
norske forvaltningsmiljøer en mulighet til å videreutvikle
seg, og forsterke deres internasjonale konkurranseevne. Komiteen viser
videre til at problemstillingen også ble reist av Hope-utvalget,
men at dette foreløpig ikke er fulgt opp av Regjeringen.
Departementet skriver blant annet følgende:
«Departementet ser at mulighetene til å kunne
etablere en hensiktsmessig struktur innen finanskonsern kan være
begrenset ut fra de eksisterende virksomhetsbegrensninger for forvaltningsselskap,
slik som deres adgang til å selge generelle rådgivningstjenester og
til å forestå kunderådgivning knyttet
til andre finansielle instrumenter. Departementet ser videre at mulighetene
for å kunne etablere en hensiktsmessig struktur også kan
være begrenset ut fra gjeldende regler om bruk
av oppdragstakere. Departementet anser at hensynet til å sikre
gode og effektive miljøer kan tilsi en oppmykning av den
gjeldende virksomhetsbegrensningen……Dersom eksisterende
virksomhetsbegrensninger for forvaltningsselskaper og reglene om
bruk av oppdragstakere (utkontraktering) skal endres, krever det
etter departementets syn en grundigere vurdering av hvilke former
for virksomhet kompetansen skal omfatte.»
Komiteen mener at departementet nå får
tilstrekkelig forskriftshjemmel til å foreta de nødvendige
endringer og ber om at dette gjøres så raskt som mulig,
slik at Hope-utvalgets tilrådinger om samling av kapitalforvaltningsmiljø i
finanskonsern og ikke minst finanskomiteens brede flertallsmerknad,
som referert tidligere, følges opp.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger
og forslag til verdipapirfondloven ny § 2-7 tredje
ledd tredje og fjerde punktum.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til tidligere innstillinger om muligheter for norske kapitalforvaltningsmiljø til å samle
kompetanse og forvaltningsaktivitet i konserner. Dette medlem registrerer
at det er flertall for dette, og vil støtte den angjeldende
lovparagraf.
Adgangen til å tilby andeler i utenlandske verdipapirfond
i Norge er omtalt i kapittel 6 i proposisjonen, mens adgangen for
utenlandske foretak til å drive generell verdipapirfondsforvaltning
i Norge omtales i avsnitt 3.9 i proposisjonen. Om bakgrunnen for
departementets vurderinger, se nærmere avsnitt 3.9.1 til 3.9.4
i proposisjonen med omtale av bl.a. gjeldende rett og UCITS-direktivet
og forslag til endringer i dette direktivet.
Departementet er på bakgrunn av foreslåtte
endringer i rdir. 85/611/EØF (UCITS-direktivet)
av den oppfatning at det er behov for å fastsette klarere
skille i loven mellom reguleringen av markedsføring og
salg av andeler i utenlandske verdipapirfond (som behandles i kap.
6 i proposisjonen) og utenlandske foretaks adgang til å drive
verdipapirfondsforvaltning i Norge (som behandles i avsnitt 3.9
i proposisjonen). Det bør til dels gjelde ulike regler
for utøvelsen av disse ulike oppgavene og et klarere skille
vil dessuten bidra til et bedre og klarere regelverk. Departementet
ser også behov for en klargjøring av begrepsbruken
i forhold til reglene i gjeldende verdipapirfondlov § 1-3.
Kredittilsynet skiller i sitt forslag ikke klart mellom markedsføring
og salg av andeler på den ene siden og generell fondsforvaltning
på den annen side. Etter departementets oppfatning synes
Kredittilsynet likevel å legge til grunn at reguleringen
etter forslaget skal omfatte både verdipapirfondsforvaltning
og markedsføring og salg av andeler.
Departementet foreslår på denne bakgrunn egne bestemmelse
i verdipapirfondloven om adgangen for utenlandske forvaltningsselskaper
til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge direkte
fra forretningssted i utlandet eller gjennom filial.
Departementet foreslår å ta inn en bestemmelse
i § 2-12 om utenlandske forvaltningsselskap som
omfattes av EØS-reglene som svarer til UCITS-direktivet.
Bestemmelsen vil regulere slike selskapers adgang til å drive
verdipapirfondsforvaltning i Norge direkte fra forretningsstedet
i annen EØS-stat eller gjennom etablering av filial. Foretaket
må ha rett til å drive verdipapirfondsforvaltning
i hjemlandet og være underlagt betryggende tilsyn der.
Slik virksomhet skal ikke være underlagt krav om tillatelse
i Norge, men forvaltningsselskapet har meldeplikt til kompetente
myndigheter i hjemstaten, som beskrevet i avsnitt 3.9.4 i proposisjonen.
Det presiseres at dersom forvaltningsselskapet skal markedsføre
og selge andeler i verdipapirfond, må kravene i forslagets §§ 6-11 flg.
også være oppfylt.
Departementet foreslår videre å ta inn en bestemmelse
i § 2-13 om andre utenlandske foretaks adgang til å drive
verdipapirfondsforvaltning i Norge direkte fra forretningsstedet
i utlandet eller gjennom etablering av filial. Det foreslås
at slike foretak må ha tillatelse fra norske tilsynsmyndigheter
for slik virksomhet, herunder etablering av filial. Dette gjelder
også forvaltningsselskaper som har hovedsete i annen EØS-stat,
men som ikke omfattes av EØS-reglene som svarer til UCITS-direktivet.
Som følge av manglende harmoniserte regler for
slike foretak er departementet av den oppfatning at et krav om tillatelse
er nødvendig for å ivareta hensynet til investorene
og den generelle tilliten til det finansielle markedet. Departementet
legger til grunn at et slikt krav vil være i samsvar med
EØS-reglene om etableringsrett og fri bevegelse av tjenester.
Det vises til at kravet om tillatelse ikke innebærer en
forskjellsbehandling av utenlandske forvaltningsselskaper, og tiltaket
antas å være et proporsjonalt virkemiddel for å ivareta
ovennevnte hensyn.
Etter § 2-13 kan tilsynsmyndigheten gi slike
utenlandske forvaltningsselskap tillatelse til å drive
verdipapirfondsforvaltning i Norge gjennom etablering av filial
eller ved grensekryssende virksomhet. Tillatelsen er betinget av
at foretaket har tillatelse til å drive slik virksomhet
i hjemlandet enten dette skjer isolert eller i samme enhet som investorene
eier andeler i. Videre kreves at foretaket er underlagt betryggende hjemlandstilsyn.
Videre foreslår departementet at det oppstilles krav om
at det skal være etablert et tilfredsstillende samarbeid
mellom tilsynsmyndighetene i vedkommende foretaks hjemland og tilsynsmyndighetene
her i landet. Ved grensekryssende virksomhet foreslås krav
om stedlig representasjon. Hensikten med dette kravet er å sikre
at norske investorer kan komme i kontakt med en representant for
det utenlandske forvaltningsselskapet her i landet. Vedkommende
skal bl.a. kunne motta eventuelle søksmål på vegne
av forvaltningsselskapet. Departementet vil presisere at kravet
ikke er det samme eller like omfattende som kravet til representasjonskontor
for banker. Det presiseres at dersom forvaltningsselskapet skal markedsføre
og selge andeler i verdipapirfond, må kravene i forslagets §§ 6-11
flg. også være oppfylt.
Utenlandske forvaltningsselskaper vil kunne opprette datterselskaper
i Norge etter de alminnelige reglene i verdipapirfondloven for etablering
av forvaltningsselskap. Slike datterselskaper vil være
underlagt lovens regler fullt ut på linje med andre norske
forvaltningsselskaper.
Departementet foreslår en hjemmel til å fastsette nærmere
regler i forskrift om utenlandske foretaks virksomhetsutøvelse
og etablering av filial i Norge.
Det vises til forslagene til §§ 2-12
og 2-13.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til verdipapirfondloven nye §§ 2-12 og
2-13.
Etter verdipapirfondloven § 1-2 forstås
med «verdipapirfond» en selvstendig formuesmasse
som for det vesentligste består av verdipapirer, oppstått
ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av deltakere. Etter § 1-3
første ledd skal virksomhet som har til formål å motta
innskudd fra en ubestemt krets av personer for i fellesskap å delta
i kjøp og salg av verdipapirer, være organisert
som et verdipapirfond under forvaltning av et forvaltningsselskap
i samsvar med reglene i denne lov.
Se avsnitt 4.1.1 til 4.1.3 i proposisjonen for bakgrunnen for
departementets vurdering.
Departementet antar at definisjonene av verdipapirfond bør
søke å omfatte alle innretninger som foretar kollektiv
investering i finansielle instrumenter og hvis formuesmasse er oppstått
ved kapitalinnskudd fra en ubegrenset krets av personer mot utstedelse
av andeler i formuesmassen. I tillegg til norske verdipapirfond,
bør utenlandske innretninger med tilsvarende funksjon omfattes.
Sistnevnte bør omfattes uansett om de i medhold av regler
i hjemlandet er organisert på annen måte enn det
som er tillatt etter verdipapirfondloven. Dette vil etter departementets
vurdering danne et hensiktsmessig utgangspunkt for reguleringen
av utenlandske verdipapirfond som tilbys i Norge.
Departementet viser til Kredittilsynets forslag til endringer
i definisjonen av verdipapirfond. Departementet anser det som hensiktsmessig
at det i definisjonen presiseres at fondets formuesmasse oppstår
ved at deltakerne kjøper andeler i fondet. Etter departementets
syn er dette i samsvar med hva som allerede følger av systemet
i gjeldende lov, men antar at denne vesentlige karakteristikken
bør følge direkte av definisjonen av verdipapirfond.
Departementet slutter seg videre til Kredittilsynets forslag
om at definisjonen av verdipapirfond endres slik at begrepet «verdipapir» erstattes
med «finansielle instrumenter». Departementet
viser til at henvisningen i gjeldende verdipapirlov § 1-2
til definisjonen av verdipapirer i verdipapirhandelloven av 1985 § 1-1
er foreldet og at gjeldende verdipapirhandellov benytter fellesbetegnelsen «finansielle
instrumenter». Foreliggende forslag til endringer i UCITS-direktivet
taler også for en slik endring.
Departementet foreslår derimot ikke at begrepet «finansielle
instrumenter» i definisjonen avgrenses til slike instrumenter
som nevnt i forslagets § 4-5 om investeringsområde.
Departementet antar det vil være en bedre løsning å ta
med alle finansielle instrumenter i definisjonen for å holde
definisjonen så vidt som mulig. Plasseringsreglene i forslagets
kapitel 4 vil regulere hvilke finansielle instrumenter verdipapirfond lovlig
kan plassere midlene i.
Departementet foreslår å videreføre
kravet i § 1-3 til organisering av virksomhet
som driver verdipapirfondsforvaltning, men med endret ordlyd.
Det vises til forslagets § 1-2 første
ledd nr. 1 og § 1-3.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til opphevelse av verdipapirfondloven gjeldende § 1-2
og forslag til § 1-2 første ledd nr. 1
til 5 og ny § 1-3.
Komiteen viser til avsnitt 2.2.2 vedrørende § 1-2
første ledd nr. 6 og annet ledd.
Plasseringsbestemmelsene i verdipapirfondloven §§ 4-4,
4-6 og 4-7 følger kravene til plasseringsbestemmelsene
i EØS-regler som svarer til rdir. 85/611/EØF
(UCITS-direktivet) avsnitt V artikkel 19, 22, 24 og 25 samt artikkel
36, se nærmere avsnitt 4.2.1 i proposisjonen.
Etter UCITS-direktivet artikkel 2 nr. 1 fjerde strekpunkt omfattes
ikke «de kategorier investeringsforetak som er fastsatt
i bestemmelse i den medlemsstat der investeringsforetaket er hjemmehørende,
og som på grunn av sin investerings- og lånepolitikk
ikke kommer inn under bestemmelsene i avsnitt V og i artikkel 36» av
direktivet. Norge og andre EØS-land står fritt
til å regulere fond som ikke omfattes av direktivet og
ev. begrense adgangen til å tilby slike fond innen rammen
av de generelle bestemmelsene i EØS-avtalen om bl.a. forbud
mot diskriminering ut fra nasjonalitet.
Departementet viser til at flere høringsinstanser har
understreket betydningen av at verdipapirfond kan sikre porteføljen
mot endringer i valutakurser gjennom en adgang til å plassere
i valutaopsjoner og valutaterminer. Departementet anser at dette
vil kunne bidra til bedre risikostyring i verdipapirfond, og at
det derfor bør åpnes for plassering i slike valutasikringsinstrumenter.
Samtidig er det viktig å sikre at slike instrumenter blir
brukt på en forsvarlig måte av forvaltningsselskapene.
Det er nødvendig med gode rutiner for styring av risikoen
når disse instrumentene brukes i forvaltningen av verdipapirfond.
Kredittilsynet anser at regler om bruk av valutasikringsinstrumenter
bør fastsettes i forskrift etter nærmere utredning.
Departementet foreslår å fastsette en adgang i
loven til å benytte valutasikringsinstrumenter. Det kan
imidlertid være aktuelt å vente med å sette
bestemmelsen i kraft til behovet for nærmere regulering
er vurdert. Det vises i denne sammenheng til at departementet 27. februar
2001 sendte på høring utkast til regler om bruk
av derivater i forsikring, med høringsfrist 24. mai
2001.
Departementet viser for øvrig til Kredittilsynets forslag
og at høringsinstansene i det vesentligste slutter seg
til dette (se avsnitt 4.2.2 og 4.2.3 i proposisjonen), og fremmer
forslag i overensstemmelse med dette.
Det vises til lovforslaget § 4-5, § 4-6
(nåværende § 4-4) tredje ledd, § 4-8
(nåværende § 4-6) syvende ledd
og § 4-9 (nåværende § 4-7)
fjerde ledd.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 4-5, § 4-6 tredje
ledd, § 4-8 nytt syvende ledd og § 4-9
nytt fjerde ledd.
Det følger av verdipapirfondloven § 1-2
at verdipapirfondsforvaltning omfatter forvaltning av et verdipapirfond,
herunder salg og innløsning av andeler i fondet og kjøp
og salg av verdipapirer for fondet. Loven inneholder ingen uttrykkelig
bestemmelse om utlån av et verdipapirfonds finansielle
instrumenter. Verdipapirfondloven har imidlertid vært ansett
så vidt positivrettslig med hensyn til hvordan et fond
forvaltes, at den har blitt tolket uttømmende. Det har
således hittil blitt lagt til grunn at utlån av
verdipapirer ikke er forenlig med verdipapirfondloven.
Departementet kan ikke se at fondenes adgang til å låne
ut finansielle instrumenter er uttrykkelig regulert i EØS-reglene
som svarer til UCITS-direktivet. I foreliggende endringsforslag
til UCITS-direktivet (COM 2000/329 final) foreslås
det imidlertid at fond kan delta i verdipapirlångivingstransaksjoner
hvor det opptrer som långiver, forutsatt at en anerkjent
oppgjørssentral eller visse andre institusjoner (f.eks.
verdipapirforetak) benyttes som mellommann samt at det stilles betryggende
sikkerhet til dekning av risikoen for låntakers mislighold.
Verdien av sikkerheten skal i hele kontraktsperioden minst være
lik den samlede verdien av de utlånte finansielle instrumenter.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om å ta
inn en bestemmelse i verdipapirfondloven om at verdipapirfond kan
låne ut finansielle instrumenter.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om at det
må være stillet betryggende sikkerhet. Departementet
er enig med Norsk Oppgjørssentral (NOS) som viser til at
en investor som skal vurdere et verdipapirfond skal kunne legge
hovedvekten på å vurdere markedsrisiko og ikke
kredittrisiko. Videre er departementet enig med Den norske Bankforening
og NOS som påpeker at det vil være vanskelig å sette krav
om sikkerhetsstillelse overfor forvaltningsselskapet tilsvarende
det som gjelder overfor verdipapirforetak etter verdipapirhandelloven § 8-8.
Verdipapirforetak vil som ovenfor nevnt være underlagt
verdipapirhandellovens krav til sikkerhet, jf. verdipapirhandelloven § 8-8.
Oppgjørssentralen skal etter verdipapirhandelloven § 6-4
påse at sentralen har tilstrekkelig sikkerhet for oppfyllelse
av de avtalene sentralen trer inn som part i eller på annen
måte garanterer for oppfyllelse av. På denne bakgrunn
foreslår departementet at det innføres krav om
bruk av verdipapirforetak eller oppgjørssentral eller begge
deler som mellommann når verdipapirfond låner
ut finansielle instrumenter. En oppgjørssentral skal tre
inn som sentral motpart i transaksjoner for både kjøper
og selger eller garantere for oppkjøpet.
Et krav om verdipapirforetak eller oppgjørssentral som
mellommann samsvarer med det som følger av endringsdirektivet
til UCITS, der det skal kreves at forvaltningsselskapet enten benytter
en oppgjørssentral eller visse andre mellommenn samt at
det ikke kreves at sikkerheten stilles direkte overfor verdipapirfondet.
Departementet slutter seg for øvrig til Bankforeningens
forslag om at låneadgangen bør reguleres i en
egen, ny bestemmelse i verdipapirfondloven. Det foreslås
en hjemmel til å gi nærmere i regler i forskrift om
verdipapirfonds adgang til utlån av finansielle instrumenter.
Departementet mener utlånsadgangen ikke har noen klar sammenheng
med innlånsforbudet (som foreslås videreført
i forslagets § 4-11) der reglene om utlånsadgang
etter Kredittilsynets forslag skulle plasseres.
Det vises til lovforslaget § 4-12.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til verdipapirfondloven ny § 4-12.
Departementet viser til at høringsinstansene har gått
inn for at stemmerettsbegrensningene for verdipapirfond bør
oppheves i sin helhet. Departementet slutter seg i det vesentlige
til Kredittilsynets og høringsinstansenes vurdering av
de hensyn som gjør seg gjeldende, se avsnitt 4.4.2 i proposisjonen.
Departementet legger til grunn at plasseringsbegrensninger etter
verdipapirfondloven § 4-7 annet ledd til 10 pst. av
stemmeberettiget kapital i ett selskap for fond forvaltet av samme
forvaltningsselskap, i tilstrekkelig grad ivaretar de begrensninger
som kreves av EØS-reglene som svarer til UCITS-direktivet
art. 25.
Departementet foreslår etter dette å oppheve stemmerettsbegrensningen
som i dag følger av verdipapirfondloven § 4-7
tredje ledd.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag om opphevelse av verdipapirfondloven § 4-7
tredje ledd.
Departementet viser til at de høringsinstansene som
har uttalt seg støtter Kredittilsynets forslag om å åpne
for etablering av verdipapirfond som kun er åpent for tegning
i en begrenset periode og fond med begrensninger på hvem
som kan tegne andeler i fondet. Departementet anser at det vil være
forsvarlig innen de rammer som Kredittilsynet tilrår å tillate
etablering av verdipapirfond med begrenset tegningsperiode og krets
av innskytere. Det vises til at Kredittilsynet etter forslagets § 2-7
fjerde ledd skal godkjenne vedtektene og at Kredittilsynet etter
forslagets § 2-1 annet ledd kan stille vilkår
til etablering av slike fond.
Når det gjelder spørsmålet om det
bør åpnes for etablering av verdipapirfond med
begrensninger i andelseiernes mulighet for innløsning av
andelene (lukket utgang), mener departementet at det bør
legges stor vekt på investorenes evne til selv å vurdere
fordeler og ulemper ved ulike investeringsalternativer. Dette gjelder
også for sparing og investering i verdipapirfond. Dette
tilsier at en er tilbakeholden med å fastsette begrensinger
for hvordan verdipapirfond skal innrettes. På den annen
side er verdipapirfond i loven gitt en særstilling ved
at en ubestemt krets av innskytere løpende kan tegne og
løse inn sine andeler i fondet. Det er forutsatt i loven
at denne spesielle konstruksjonen skal være forbeholdt
investeringsvirksomhet underlagt stram regulering. Investering i verdipapirfond
kjennetegnes videre ved at kapitalen forvaltes av et forvaltningsselskap
underlagt krav om kvalitet, soliditet og tilsyn. Departementet antar
at en viktig grunn til å velge et slikt plasseringsalternativ ofte
vil være at investor i tillit til disse kravene ikke anser
det nødvendig å gjøre omfattende egne
undersøkelser om risiko og andre forhold ved investeringen. Dette
tilsier etter departementets vurdering at det kan være
behov for å begrense mulighetene til å etablere ulike
typer fond. Departementet legger her vekt på at rett til
innløsing til enhver tid gir andelseierne bedre likviditet
og bedre kontroll med risikoen. På den annen side anser
departementet at det normalt vil være enkelt å skaffe
seg oversikt over vilkår om lukket utgang. Det ligger her
godt til rette for enkel og entydig informasjon fra forvaltningsselskapets
side. Departementet slutter seg til Nærings- og handelsdepartementets
vurdering av at behovet for å beskytte investor på tilfredsstillende
måte kan dekkes med krav om informasjon, jf. verdipapirfondloven § 7-2
annet ledd nr. 1 om at prospekt skal inneholde opplysninger om de
rettigheter og forpliktelser verdipapirfondsandelen representerer.
Samtidig legger departementet vekt på at fondsprodukter
knyttet til verdipapirfond med begrensninger i innløsningsretten
kan fylle reelle plasseringsbehov blant bedrifter, kommuner og andre
institusjoner.
Ut fra en samlet vurdering av de hensyn som er nevnt ovenfor,
foreslår departementet at det også åpnes
for etablering av fond med begrenset innløsningsperiode,
og at tilsynsmyndigheten kan sette vilkår for etablering
av slike fond.
Departementet foreslår etter dette i samsvar med Kredittilsynets
forslag at det åpnes for etablering av fond med begrenset,
men likevel ubestemt krets av innskytere. I samsvar med Kredittilsynets
forslag foreslår departementet videre at det åpnes
for etablering av verdipapirfond med begrenset tegningsperiode.
Departementet foreslår i motsetning til Kredittilsynet
at det også åpnes for etablering av verdipapirfond
med begrenset innløsningsperiode.
Det vises til lovforslaget § 3-3 nr. 18 og
19, § 6-7 annet punktum og § 6-9 åttende
ledd, jf. også § 7-3 annet og tredje
ledd.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 3-3
nye nr. 18 og 19, § 6-7 annet punktum, § 6-9
nytt åttende ledd og § 7-3 annet og tredje
ledd.
Departementet viser til høringsuttalelsen fra Norges
Bank (se avsnitt 4.6.3 i proposisjonen) vedrørende behovet
for å endre dagens minimumskrav om beregning og kunngjøring
av andelsverdien minst en gang i uken. I likhet med Norges Bank
er departementet av den oppfatning at informasjon om andelsverdier
er så vidt viktig for andelseiere og potensielle investorer,
at det bør stilles et lovkrav om dette.
Departementet støtter ikke Kredittilsynets forslag om å endre
skjæringstidspunktet for innløsning og dermed
for verdiberegningen av innløsningskravet, fra det tidspunkt
da kravet blir fremsatt overfor forvaltningsselskapet til det er
innkommet. En slik endring innebærer, etter departementets
oppfatning, at oversikten over hvilket tidspunkt som legges til
grunn for verdiberegningen overføres fra andelseieren til forvaltningsselskapet.
Departementet kan dessuten ikke se at verken Kredittilsynets
forslag eller høringsinstansenes merknader gir grunnlag
for å hevde at det har vært problemer knyttet
til praktiseringen av tidspunktet «fremsatt» som
tilsier en endring som foreslått. Kredittilsynet begrunner
endringsforslaget med at hensikten er å unngå tvil
om gyldigheten av krav som er fremsatt, men ikke innkommet. Departementet
vil bemerke at innløsningen etter gjeldende rett gjennomføres
snarest mulig og senest innen to uker etter at kravet om innløsning
er fremsatt for forvaltningsselskapet. Departementet antar at kravet
også vil være «innkommet» til forvaltningsselskapet
med god margin innenfor den absolutte gjennomføringsfristen
på to uker. Det vil således også innenfor
de tidsfrister som følger av gjeldende rett, så langt
departementet kan se, kunne la seg gjøre å ta
stilling til kravets gyldighet. I den grad det vil kunne hevdes å oppstå uenighet
knyttet til når et krav er «fremsatt»,
vil departementet bemerke at slik tvil like gjerne kan gjøre
seg gjeldende når det gjelder tidspunktet «innkommet».
Departementet mener for øvrig det er mest hensiktsmessig
at den verdi som skal legges til grunn for innløsningssummen,
beregnes med utgangspunkt i verdien på det tidspunkt som
ligger nærmest det tidspunktet da andelseieren fattet sin beslutning
om å kreve innløsning.
Kredittilsynet foreslår at det skal åpnes for
at det i vedtektene skal kunne bestemmes at også andre
enn forvaltningsselskapet skal kunne motta innløsningskrav.
Det fremgår ikke av forslaget hvem disse «andre» kan
være. Departementet antar at Kredittilsynet særlig
sikter til salgsrepresentanter. En rekke forvaltningsselskaper har
avtaler med salgsrepresentanter (kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper
mv. som nevnt i § 6-8) om formidlingen av fondsandeler.
For kunden vil det være naturlig å benytte samme
kanal ved innløsning av andeler som ved tegning. Departementet
slutter seg til forslaget om at innløsingskrav også kan
fremsettes overfor andre enn forvaltningsselskapet.
Det vises til lovforslaget § 3-3 nr. 16 og § 6-9
annet ledd.
Komiteen viser til Kredittilsynets
forslag om å endre § 6-8 slik at det
avgjørende skjæringstidspunktet er når
innløsningskravet er innkommet til forvaltningsselskapet,
ikke når det er fremsatt. Dette for å unngå tvil
om gyldigheten av innløsningskrav som må anses
for å være fremsatt for forvaltningsselskapet, men
som ikke er innkommet. Komiteen deler Kredittilsynets
vurderinger. Det er således første beregning av
fondets verdier etter at innløsningskravet er innkommet
til forvaltningsselskapet som vil være avgjørende
for hvor mye innløsende andelseier kan kreve utbetalt.
Komiteen viser videre til punkt 4 i brev fra Finansdepartementet
av 6. juni 2001 til finanskomiteen.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«I lov av 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres
følgende endring:
§ 6-9 annet ledd første
punktum skal lyde:
Innløsningen skal skje etter andelens verdi ifølge første
beregning, jf. § 6-1, etter at innløsningskravet er
kommet inn til forvaltningsselskapet eller annet foretak som nevnt
i § 6-8 som er utpekt som mottaker i forvaltningsselskapets
vedtekter og med fradrag som omhandlet i § 3-3
nr. 7.»
Komiteen slutter seg for øvrig til departementets
vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 6-9
annet ledd nytt tredje punktum og § 3-3 ny nr. 16
og 17.
Det følger av verdipapirfondloven § 6-8 femte ledd
at forvaltningsselskapet med tilsynsmyndighetenes samtykke kan suspendere
innløsningsretten «under stengning av børs
eller tilsvarende kriseforhold».
Etter departementets oppfatning foreslår Kredittilsynet
(se avsnitt 4.7.2 i proposisjonen) en utvidet suspensjonsadgang
uten særskilt å ha påvist et (økt) behov
for en slik utvidelse. Utvidelsen er likevel i overensstemmelse
med EØS-regler som svarer til UCITS-direktivet.
Når det gjelder forslaget om å utvide suspensjonsadgangen
til å omfatte mindre dramatiske situasjoner enn «kriseforhold»,
er det bare Norges Forsikringsforbund blant høringsinstansene
som ikke støtter forslaget.
Departementet antar på denne bakgrunn at det kan være
hensiktsmessig å gjøre suspensjonsadgangen mer
nyansert og støtter i det vesentlige Kredittilsynets forslag.
Departementet har særlig lagt vekt på at en innløsningsrett,
som normalt er en grunnleggende og viktig rettighet for andelseierne,
i visse situasjoner ikke lenger vil være i andelseiernes
interesse. Departementet foreslår likevel en noe annen
og klarere utforming enn den tilsynet har gått inn for.
Departementet følger også opp Kredittilsynets
forslag om at tilsynsmyndighetene skal kunne pålegge forvaltningsselskapet å suspendere
innløsningsretten. Adgangen til å pålegge
suspensjon er ment som en «beredskapshjemmel» til
bruk i situasjoner der forvaltningsselskapet selv enten ikke er
i stand til eller ikke ønsker å ta nødvendige
beslutninger om suspensjon. Det vises til lovforslaget § 6-9
femte til syvende ledd.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 6-9
femte til syvende ledd.
Etter verdipapirfondloven § 6-3 skal forvaltningsselskapet
gi andelseierne skriftlig bekreftelse for at deres andelsrett i
fondet er registrert dersom det etter vedtektene ikke utstedes andelsbrev.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering om å opprettholde
hovedregelen om skriftlig bekreftelse ved hver endring for å sikre
andelseiernes kontroll med plasseringene.
Departementet slutter seg videre til Kredittilsynets vurdering
av at det er hensiktsmessig med periodisk rapportering. Departementet
er imidlertid av den oppfatning at forvaltningsselskapene skal være
pålagt slik rapportering overfor alle andelseiere. Frekvens for
slike utsendelser bør imidlertid kunne avhenge av type
fond. Den periodiske rapporteringen om andelseiers beholdning mv.
bør etter departementets oppfatning inneholde informasjon
av en slik karakter at den bedrer muligheten til å sammenligne
sparing i verdipapirfond med andre sparealternativer. Departementet
antar at slik informasjon er nødvendig ettersom sparing
i verdipapirfond i større grad er blitt et alternativ til
sparing i bank. Departementet er av den oppfatning at det særlig
bør gis informasjon om andelseierens beholdning og verdien
av denne, verdiutviklingen på den enkelte andel i rapporteringsperioden
og inneværende år samt avkastningen for andelseieren
i rapporteringsperioden og inneværende år. Det
foreslås videre hjemmel til å fastsette nærmere regler
om slik periodisk rapportering i forskrift. Departementet tar sikte
på at slik forskrift er fastsatt når loven trer
i kraft.
Av de grunner som er anført av Kredittilsynet (se avsnitt
5.1.2 i proposisjonen) og som følge av at det skal utarbeides
regler om periodisk rapport om andelseiers beholdning, anser departementet
at det vil være forsvarlig å åpne for
at andelseiere kan reservere seg mot å få bekreftelse
på hvert enkelt kjøp eller salg av verdipapirfondsandeler.
I likhet med Kredittilsynet mener departementet at slik reservasjon
må skje ved skriftlig og uttrykkelig avtale. Det skal ikke
være tilstrekkelig å innta dette i standard tengningsvilkår.
Departementet er enig med Bankforeningen i at VPS eller andre
bør kunne stå for rapporteringen på vegne
av forvaltningsselskapet. Departementet legger til grunn at dette
vil gjelde etter forslaget til ny rapporteringsbestemmelse. Departementet
foreslår at dette gjøres klart også i
den gjeldende bestemmelsen om bekreftelse enkeltvis.
Det vises til lovforslaget § 6-3 første ledd
første punktum og annet ledd.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 6-3
første ledd første og tredje punktum og annet
ledd.
Etter verdipapirfondloven § 7-1 tredje ledd
skal årsregnskapet, årsberetningen og tertialrapporter
sendes samtlige andelseiere og være allment tilgjengelig hos
forvaltningsselskapet, depotmottaker og foretak som selger nyutstedte
andeler. Informasjonen skal tilbys andelstegnere før kontraktsinngåelse.
Etter § 7-1 første ledd bokstav b, skal
forvaltningsselskapet påse at det for hvert verdipapirfond
det forvalter utarbeides rapport om verdipapirfondet minst hver
fjerde måned og senest innen en måned etter utløpet
av rapportperiodene.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at
andelseiere bør kunne reservere seg mot å motta
delårsrapporter. En slutter seg videre til at halvårsrapportering
er et tilstrekkelig minstekrav. Det foreslås at departementet
skal kunne fastsette forskrifter om supplerende innhold og kortere
intervaller for delårsrapporter. Departementet anser at
kortere rapporteringsintervaller også bør kunne
fastsettes ved enkeltvedtak. Departementet er ikke enig med Bankforeningen
i at den gjeldende bestemmelsen om at tilsynsmyndigheten kan bestemme
at rapport skal utarbeides minst en gang i kvartalet blir overflødig med
den forskriftshjemmelen som foreslås.
Departementet anser at de hensyn som tilsier at andelseiere kan
reservere seg mot å få tilsendt delårsrapporter,
gjør seg gjeldende også for årsregnskap
og årsberetning. Samtidig anser departementet at årsregnskapet
og årsberetningen inneholder vesentlig informasjon som
det er viktig at alle andelseiere kan få gjort seg kjent
med. Departementet har etter en konkret vurdering kommet til at
dette hensynet ikke vil svekkes vesentlig av en mulighet for andelseiere
til å reservere seg mot å få tilsendt
dokumentene. På samme måte som Kredittilsynet
legger departementet her vekt på at en slik reservasjon
skal avtales eksplisitt, og ikke bare gjennom aksept av standardvilkår
for fondet.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at
utstedelse av delårsrapporter, årsregnskap og årsberetning
per post, e-post og telefaks vil kunne tilfredsstille lovens krav.
Det vises til lovforslaget § 7-1.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 7-1
første ledd nr. 2 og tredje og fjerde ledd.
Departementet anser i likhet med de høringsinstanser
som har uttalt seg, at god informasjon til andelseiere og mulige
kunder om avkastning og risiko er viktig for et velfungerende fondsmarked.
Departementet anser at behovet for slik informasjon forsterkes ved
forslagene i proposisjonen her om å åpne for mer
fleksible fondsprodukter. Det vises særlig til avsnitt
4.2 i proposisjonen om plasseringsregler, avsnitt 4.5 i proposisjonen
om begrensninger i retten til å tegne og innløse
fondsandeler og kap. 6 om markedsføring og salg av utenlandske
fondsandeler i Norge. Det er fastsatt relativt detaljerte krav til
slik informasjon i årsregnskapet og årsberetningen.
Det er også fastsatt krav om slik informasjon i prospektforskriften.
Departementet anser derfor at det er et særskilt behov
for krav til informasjon om avkastning og risiko i delårsrapportene.
Det vises også til avsnitt 5.1 i proposisjonen om hyppigere
informasjon til den enkelte andelseier om beholdningen mv.
Departementet anser at det er ønskelig med relativt
detaljerte opplysningskrav om avkastning og risiko. Departementet
anser ut fra dette, i likhet med Verdipapirfondenes Forening og
Bankforeningen, at det er mest hensiktsmessig å fastsette
slike opplysningskrav i forskrift. Departementet foreslår å presisere hjemmelsgrunnlaget
for slike forskrifter når det gjelder delårsrapporter
og prospekt i lovforslaget § 7-1 og § 7-2.
Forskriftsbestemmelser om opplysningskrav i årsregnskapet
og årsberetningen bør fastsettes i regnskapsforskriften
for verdipapirfond i medhold av regnskapsloven § 9-1
tredje ledd. Departementet er enig med Bankforeningen i at opplysningskravene
bør samordnes. Ulike informasjonsformål kan likevel
tilsi ulike opplysningskrav i prospekt og årsregnskap.
Det kan også være rimelig med mer detaljerte opplysningskrav
i årsregnskapet og årsberetningen enn i delårsrapporter.
Departementet deler i det vesentlige Norges Banks vurdering av
behovet for strengere minstekrav til informasjon om avkastning og
risiko for verdipapirfond. Departementet legger opp til at det fastsettes forskrifter
om opplysningskrav om avkastning og risiko der en vil ta hensyn
til både Kredittilsynets forslag og Norges Banks merknader.
Departementet anser at forslagene i proposisjonen her om å åpne
for fleksible fondsprodukter bør motsvares av særskilte
krav om informasjon til kundene. Kredittilsynet har foreslått
at fond som får samtykke til å fravike lovens
alminnelige plasseringsregler eller som er åpent for tegning
i en begrenset tidsperiode, skal benevnes som «nasjonalt
fond» i fondets vedtekter og prospekt. Benevnelsen henspeiler
på fond som fraviker kravene i UCITS-direktivet, og derfor
ikke har rett etter direktivet til fritt å markedsføres
i andre EU/EØS-land. Det vises til avsnitt 4.2.1
i proposisjonen. Departementet mener det er behov for strengere opplysningskrav
om slike fond. Behovet forsterkes ved at forslagene i proposisjonen
her om å tillate fond som avviker fra lovens normalregler,
går noe lenger enn Kredittilsynets forslag. Departementet
foreslår krav om mer forklarende benevnelser ut fra hvilke
av normalreglene i loven som fondet avviker fra. Etter forslaget
skal det også redegjøres for avvikene i prospektet.
Det vises til forslag til § 7-3 i verdipapirfondloven om
opplysningskrav for fond med særskilt plasseringsstrategi
og lukkede fond mv.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 7-1
nytt femte ledd, § 7-2 annet ledd nytt nr. 6 og
nytt fjerde ledd og § 7-3 første ledd.
Se avsnitt 5.4.1 i proposisjonen for omtale av gjeldende regler.
Språkkrav er særlig aktuelt i forhold til utenlandske
verdipapirfond. Departementet foreslår i proposisjonen
en mer helhetlig regulering av utenlandske fond som markedsføres
i Norge, se særlig kap. 6. Departementet har i den forbindelse
også vurdert språkkrav. Departementet anser at
god informasjon til andelseiere i Norge, som utgangspunkt forutsetter
at informasjonen er tilgjengelig på norsk. Departementet foreslår
at det fastsettes et generelt lovkrav om at opplysninger og informasjon
som skal gis til investorer og myndigheter etter bestemmelser i
eller i medhold av verdipapirfondloven skal gis på norsk
med mindre departementet i forskrift eller tilsynsmyndigheten ved enkeltvedtak
bestemmer noe annet.
Det vises til forslag til verdipapirfondlov § 7-4,
jf. § 6-13 tredje ledd nr. 4 og § 6-14
første ledd nr. 6.
For utenlandske verdipapirfond som omfattes av UCITS-direktivet
(UCITS-fond), foreslår departementet å videreføre
de gjeldende krav til informasjon i forskrift om utenlandske investeringsforetaks
adgang til å tilby verdipapirfondsandeler i Norge. Departementet
foreslår at informasjonskravene forankres direkte i verdipapirfondloven.
Det foreslås at krav om å oversende opplysninger
til Kredittilsynet før verdipapirfondet kan markedsføres
i Norge, blir fastsatt i verdipapirfondloven § 6-14
første ledd nr. 3. Etter forslaget fastsetter departementet
i forskrift hvilke opplysninger som skal gis. Det foreslås
at krav om å gi investorer i Norge den informasjon som
foretaket skal utarbeide i henhold til reglene i hjemlandet, blir fastsatt
i verdipapirfondloven § 6-14 første ledd
nr. 4. Etter forslaget skal departementet i forskrift kunne fastsette
nærmere regler om markedsføring av verdipapirfond
i Norge. Det skal bl.a. kunne fastsettes regler om informasjon
til deltakere og myndigheter. Det vises til forslag til verdipapirfondloven § 6-15.
For utenlandske verdipapirfond som ikke omfattes av UCITS-direktivet,
anser departementet at det er behov for å fastsette krav
om informasjon til deltakere og myndigheter. Kredittilsynet har
foreslått forskriftshjemler som departementet legger til
grunn vil gi adgang til å fastsette slike regler. Departementet
foreslår at det fastsettes krav til å gi informasjon
i verdipapirfondloven som kan utfylles ved forskrifter eller gjennom å sette
vilkår for tillatelse til å markedsføre
verdipapirfondet i Norge. Departementet foreslår at slik tillatelse
bl.a. skal være betinget av at forvalteren av verdipapirfondet
har oversendt slike opplysninger til tilsynsmyndigheten som departementet
fastsetter i forskrift eller som tilsynsmyndigheten krever. Forvalteren
skal videre gjøre det som er nødvendig for her
i riket å kunne gi den informasjon som foretaket skal gi i
hjemlandet. Dette er etter forslaget kombinert med et krav om at
verdipapirfondet og forvaltningen av det oppfyller de krav som gjelder
for å drive virksomheten i hjemlandet og at disse kravene
gir investorer i Norge beskyttelse minst på linje med den
beskyttelse de har ved investering i norsk verdipapirfond. Etter forslaget
skal tilsynsmyndigheten kunne sette vilkår for tillatelsen
for å sikre beskyttelsen av investorer i Norge. Det skal
bl.a. kunne settes vilkår om plikt til å gi opplysninger
til investorer og myndigheter. Departementet skal kunne fastsette
regler om dette i forskrift. Det vises til forslag til verdipapirfondloven § 6-13
og § 6-15.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til verdipapirfondloven §§ 7-4
og 6-15.
Etter verdipapirfondloven § 2-9 tredje ledd
har tjenestemenn, tillitsmenn og andre personer med bestemmende
innflytelse i forvaltningsselskap taushetsplikt om det de under
sin virksomhet får kjennskap til om andres forhold med
mindre noe annet er særskilt bestemt i lov eller forskrifter
gitt med hjemmel i lov.
Departementet er enig med Kredittilsynet at taushetsplikt som
nevnt for de som utfører arbeid mv. for forvaltningsselskaper
bør presiseres i loven. Det vises til at Verdipapirfondenes
Forening støtter forslaget. Departementet foreslår
etter dette en presisering av taushetsplikten i samsvar med Kredittilsynets
forslag. Det vises til lovforslaget ny § 2-10
tredje ledd annet punktum.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til verdipapirfondloven ny § 2-10 tredje
ledd annet punktum.
Etter verdipapirfondloven § 1-3 tredje ledd
gjør bestemmelsene i første og annet ledd ingen
innskrenkninger i adgangen for investeringsforetak med hovedsete
i annen stat som er part i EØS-avtalen til å tilby verdipapirfondsandeler
i Norge, herunder adgangen til å etablere filial. Kongen
(delegert til Finansdepartementet) kan i forskrift fastsette i hvilken
utstrekning lovens bestemmelser skal gjelde overfor slike investeringsforetak,
og fastsette nærmere regler for deres virksomhet i Norge.
Det er ikke tilsvarende adgang til å tilby andeler i Norge
i fond hjemmehørende i land utenfor EØS. Bestemmelsene
i verdipapirfondloven § 1-3 fjerde til sjette
ledd om adgang for utenlandske forvaltningsselskaper etablert utenfor
EØS til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge
gjennom filial, er omtalt under avsnitt 3.9.1 i proposisjonen. Det
vises til avsnitt 6.1. i proposisjonen for omtale av gjeldende norsk rett,
EØS-rettslige regler og UCITS-direktivets anvendelse på dette
området.
Med «UCITS-fond» menes verdipapirfond som omfattes
av EØS-regler som svarer til rdir. 85/611/EØF
(UCITS-direktivet). Det er gitt en oversikt over dette i avsnitt
4.1.1 i proposisjonen.
Når det gjelder UCITS-fond foreslår Kredittilsynet
at det klart bør fremgå av loven at investeringsforetak
med hovedsete i annen EØS-stat bare kan tilby norske investorer
andeler i fond som er registrert hos tilsynsmyndigheten. Videre
foreslår tilsynet en definisjon av begrepet «tilby».
Se nærmere avsnitt 6.2.1 i proposisjonen.
Kredittilsynet foreslår klarere regler for markedsføring
og salg av andre utenlandske verdipapirfond hjemmehørende
i EØS-land («non-UCITS») i Norge. Tilsynet
foreslår at gjeldende forskrift om utenlandske investeringsforetak
utvides til også å omfatte non-UCITS. Se nærmere
avsnitt 6.2.2 i proposisjonen.
Kredittilsynet mener det følger av gjeldende rett at
forvaltningsselskaper med hovedsete i stat som ikke er medlem av
EØS-avtalen ikke kan drive grenseoverskridende salg av
fondsandeler i Norge i motsetning til det som er tilfelle for utenlandske
verdipapirforetak som har meldt om grenseoverskridende virksomhet iht.
verdipapirhandelloven. Tilsynet foreslår at også utenlandske
forvaltningsselskaper skal få slike tillatelser gjennom
at det inntas en ny bestemmelse i § 1-3 i verdipapirfondloven
som gir departementet adgang til å gi forvaltningsselskap
med hovedsete i stat som ikke er part i EØS-avtalen tillatelse
til å «tilby» fondsandeler i Norge uten å etablere
filial her. Se nærmere avsnitt 6.2.3 i proposisjonen.
Departementet viser til at Norge er forpliktet etter EØS-avtalen
til å tillate markedsføring i Norge av UCITS-fond
på de vilkår som er fastsatt i UCITS-direktivet.
Departementet anser derfor at innholdet i gjeldende regulering i
hovedsak må beholdes. Dette samsvarer med Kredittilsynets
forslag. Departementet mener imidlertid at det kan være
behov for noe klargjøring av reglene om dette i verdipapirfondloven. Det
vil etter departementets oppfatning særlig være hensiktsmessig å klargjøre
et skille i loven mellom adgangen til å tilby/markedsføre
verdipapirfondsandeler og adgangen til å drive verdipapirfondsforvaltning
i Norge. Utenlandske foretaks adgang til å drive verdipapirfondsforvaltning
i Norge er behandlet i avsnitt 3.9 i proposisjonen.
Departementet foreslår at dette ordnes gjennom å innføre
et generelt forbud mot å markedsføre verdipapirfond
i Norge, og at det gjøres konkrete unntak fra dette i loven.
For det første skal verdipapirfond opprettet i medhold
av verdipapirfondloven kunne markedsføres i Norge. Videre
skal UCITS-fond kunne markedsføres i Norge på tilsvarende
vilkår som etter gjeldende regler. Departementet foreslår
at vilkårene i større grad enn etter gjeldende
regler flyttes fra forskrift til verdipapirfondloven. Departementet
foreslår i samsvar med terminologien i UCITS-direktivet å angi
terskelen for regulering som markedsføring. Etter forslaget
er dette presisert til «å invitere eller oppfordre
til å erverve rettigheter i et verdipapirfond». Departementet
anser at denne avgrensningen i det vesentlige tilsvarer forslaget
til Kredittilsynet.
Det vises til forslag til verdipapirfondloven § 6-11.
Departementet mener at markedsføring av utenlandske
verdipapirfond som ikke er UCITS-fond, bør reguleres på samme
måte enten fondet er etablert i eller utenfor et EØS-land.
Departementet legger vekt på hensynet til å beskytte
investorer i Norge. Departementet anser at dette gjør det
rimelig å kreve at slike fond skal ha tillatelse fra Kredittilsynet
for å kunne markedsføres i Norge. Departementets
forslag om dette innebærer et noe annet system enn registreringsplikten
foreslått av Kredittilsynet for verdipapirfond hjemmehørende
i andre EØS-land. For verdipapirfond hjemmehørende
utenfor EØS-området, hadde Kredittilsynet også foreslått
krav om tillatelse.
Hensynet til å beskytte investorene tilsier videre at
det fastsettes nærmere krav for å få slik
tillatelse.
Departementet foreslår at adgangen til å markedsføre
UCITS-fond skal være betinget av at:
1. verdipapirfondet omfattes av EØS-reglene
som svarer til rådsdirektiv 85/611/EØF
med senere endringer (UCITS-direktivet),
2. forvalteren av verdipapirfondet har tillatelse i hjemlandet
til å drive verdipapirfondsforvaltning,
3. forvalteren har oversendt slike opplysninger som departementet
fastsetter i forskrift,
4. forvalteren av verdipapirfondet gjør det som
er nødvendig for her i riket å kunne foreta utbetalinger
til deltakerne, innløse andeler og gi den informasjon som
foretaket skal utarbeide i henhold til reglene i hjemlandet,
5. salg i Norge av andeler i verdipapirfondet skjer direkte
fra hovedkontoret til forvalteren av verdipapirfondet, gjennom et
representasjonskontor i Norge, eller gjennom forvaltningsselskap
med tillatelse etter §§ 2-1, § 2-12
eller 2-13, kredittinstitusjon med rett til å yte drive
finansieringsvirksomhet i Norge, forsikringsselskap med rett til å drive
forsikringsvirksomhet i Norge eller verdipapirforetak med rett til å yte
investeringstjenester i Norge,
6. krav i § 7-4 om språk blir overholdt,
og at
7. regler fastsatt i medhold av § 6-15
blir overholdt.
Departementet foreslår at tilsynsmyndigheten kan gi
forvalter av utenlandsk verdipapirfond tillatelse til å markedsføre
verdipapirfondet i Norge. Slik tillatelse kan gis dersom:
1. forvalteren av verdipapirfondet har
oversendt slike opplysninger som departementet fastsetter i forskrift
eller som tilsynsmyndigheten krever,
2. det er etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn
mellom tilsynsmyndighetene i hjemlandet og Norge,
3. verdipapirfondet og forvaltningen av det er underlagt
betryggende tilsyn i hjemlandet,
4. verdipapirfondet og forvaltningen av det oppfyller de
krav som gjelder for å drive virksomheten i hjemlandet
og at disse kravene gir investorer i Norge beskyttelse minst på linje
med den beskyttelse de har ved investering i norsk verdipapirfond,
5. forvalteren av verdipapirfondet gjør det som
er nødvendig for her i riket å kunne foreta utbetalinger
til deltakerne, innløse andeler og gi den informasjon som
foretaket skal utarbeide i henhold til reglene i hjemlandet, og
at
6. salg i Norge av andeler i verdipapirfondet skjer gjennom
forvaltningsselskap med tillatelse etter §§ 2-1,
2-12 eller 2-13, kredittinstitusjon med rett til å yte
drive finansieringsvirksomhet i Norge, forsikringsselskap med rett
til å drive forsikringsvirksomhet i Norge eller verdipapirforetak
med rett til å yte investeringstjenester i Norge.
Tilsynsmyndigheten kan sette vilkår for slik tillatelse
for å sikre beskyttelsen av investorer i Norge. Det kan
bl.a. settes vilkår om plikt til å gi opplysninger
til investorer og myndigheter og om hvordan salg av andeler i Norge
skal skje.
Det foreslås også krav om at informasjon til
investorene skal være på norsk, jf. omtale i avsnitt
5.4 i proposisjonen. I avsnitt 5.4 er også øvrige
informasjonskrav for utenlandske verdipapirfond omtalt.
Det vises til forslag til verdipapirfondloven §§ 6-13
og 6-14.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til verdipapirfondloven §§ 6-11,
6-13 og 6-14. Komiteen viser til kapittel 8 nedenfor vedrørende
forslaget til § 6-12.
Det følger av verdipapirfondloven § 8-3
at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til
overtredelse av verdipapirfondloven eller regler som er gitt i medhold
av denne loven, straffes med bøter eller fengsel inntil
tre måneder eller begge deler hvis forholdet ikke rammes
av strengere straffebestemmelse.
Departementet støtter ØKOKRIMs forslag (se
avsnitt 7.3 i proposisjonen) om å oppdatere straffebestemmelsene
slik at generalklausulen i § 8-3 erstattes av
straffebestemmelser knyttet til de konkrete overtredelser av de
enkelte/konkrete bestemmelser, likevel slik at straffebestemmelsen
fremdeles fremgår av én paragraf. I denne sammenheng
ser departementet det som ønskelig å harmonisere
reglene i verdipapirfondloven med reglene i verdipapirhandelloven.
Forhold som skal være straffbart etter både verdipapirfondloven
og verdipapirhandelloven bør straffes på samme måte
med mindre særskilte hensyn skulle tilsi noe annet. Departementet
har ikke funnet at det foreligger slike særskilte hensyn.
Departementet er videre enig med ØKOKRIM i at strafferammen
bør utvides fra fengsel i inntil 3 måneder til
fengsel i inntil 1 år for å komme på samme
nivå som sammenlignbare lover. Departementet har med utgangspunkt
i forslaget fra ØKOKRIM foretatt en konkret vurdering av
hver enkelt bestemmelse.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at
forsettlig eller uaktsom overtredelse av følgende bestemmelser
i verdipapirfondloven straffes med bøter eller fengsel
inntil 1 år:
a) § 1-3 (om at verdipapirfond
skal forvaltes av et forvaltningsselskap i samsvar med reglene i
verdipapirfondloven)
b) § 1-4 første punktum (om at verdipapirfond
ikke kan opprettes eller forvaltes av andre enn forvaltningsselskap
som har tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning
etter lovens §§ 2-1, 2-12 eller 2-13.
Bestemmelsen kan sammenlignes med vphl. § 7-1)
c) § 2-1 første ledd (om at verdipapirfondsforvaltning
bare kan drives av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap med tillatelse
fra departementet - tilsvarer verdipapirhandelloven § 7-1)
d) § 2-7 første ledd (om at et forvaltningsselskap ikke
kan overta forvaltningen av et verdipapirfond uten samtykke av tilsynsmyndigheten)
e) § 2-7 tredje ledd (om at et forvaltningsselskap
kan ikke drive annen virksomhet enn verdipapirfondsforvaltning -
tilsvarer verdipapirhandelloven § 8-3)
f) § 2-8 tredje ledd (om pålegg om bortfall
av stemmerettigheter der en aksjeeier ikke har gitt melding til
tilsynsmyndigheten etter § 2-4 første
og annet ledd, eller erverver aksjer i strid med tilsynsmyndigheten
vedtak etter § 2-4 tredje ledd - tilsvarer verdipapirhandelloven § 12-4)
g) § 2-10 tredje ledd (om at tjenestemenn o.a.
med bestemmende innflytelse i forvaltningsselskap samt enhver som
utfører arbeid, oppdrag eller tillitsverv for forvaltningsselskapet
har taushetsplikt om det de under sin virksomhet får kjennskap
til om andres forhold - tilsvarer verdipapirhandelloven § 9-8)
h) § 4-5 og 4-6 (om plasseringsbegrensninger
for verdipapirfond)
i) § 4-8 første til syvende ledd (om
plasseringsbegrensninger i forhold til fondets eiendeler)
j) § 4-9 første til fjerde ledd (om plasseringsbegrensninger
i forhold til det objekt det investeres i)
k) § 4-10 (om hvilke formål verdipapirfondets
midler kan utbetales til)
l) § 4-11 første ledd, første
punktum (om forbud mot å oppta lån etc.)
m) § 4-11 første ledd annet punktum (om
at forvaltningsselskapet ikke kan selge verdipapirer fondet ikke
eier - kan sammenlignes med verdipapirhandelloven § 8-7)
n) § 4-12 (om at utlån bare skal skje
gjennom medvirkning av verdipapirforetak/oppgjørssentral. Bestemmelsen
bygger på verdipapirhandelloven § 8-8
første ledd)
o) § 5-1 første ledd (om føring
i Verdipapirsentralen mv.)
p) § 7-2 (om at forvaltningsselskapet skal påse
at det utarbeides allment tilgjengelige prospekt for hvert verdipapirfond
som det forvalter. ... Beskrivelse av detaljeringsgraden inkl. oppdaterings
krav til prospekt .... prospektet skal tilbys andelseier før kontraktsinngåelse
- kan sammenlignes med verdipapirhandelloven § 5-1)
q) § 8-2 annet ledd (om forvaltningsselskapets/depotmottakers
plikter til når som helst å la tilsynsmyndigheten
få gå gjennom sine protokoller, bøker,
dokumenter og beholdninger av enhver art og gi alle opplysninger
som tilsynsmyndigheten måtte kreve - tilsvarer verdipapirhandelloven § 12-2 første
ledd)
r) § 8-2 tredje ledd (om at selskapet
straks skal gi melding til tilsynsmyndigheten om det inntreffer forhold
som medfører risiko for at forvaltningsselskap for verdipapirfond
ikke vil kunne oppfylle de fastsatte kapitalkrav, eller det oppstår
andre forhold som kan innebære stor risiko knyttet til driften
av selskapet - tilsvarer verdipapirhandelloven § 12-2
annet ledd, første punktum)
s) § 8-2 fjerde ledd (om at forvaltningsselskap
for verdipapirfond skal opplyse tilsynsmyndigheten om skifte av
ledere og styremedlemmer som nevnt i § 2-2 annet
ledd nr. 1 og 2 og tredje ledd - tilsvarer verdipapirhandelloven § 12-2
annet ledd, annet og tredje punktum)
I tillegg foreslås at forsettlig eller uaktsom overtredelse,
grovt eller gjentatte ganger av følgende bestemmelser straffes
med bøter eller fengsel inntil 1 år:
a) § 4-2 første
og annet ledd (om at forvaltningsselskap skal utøve sin
virksomhet i samsvar med de vilkår som er satt for tillatelsen, øvrige
bestemmelser som gjelder utøvelsen av dets virksomhet, herunder
forvaltningsselskapets og fondenes vedtekter, samt god forretningsskikk.
Videre at forvaltningsselskapet herunder skal påse at fondenes og
andelseiernes interesser og markedets integritet ivaretas på beste
måte gjennom oppfyllelsen av visse lovfastsatte vilkår
- tilsvarer verdipapirhandelloven § 9-2 første
ledd, første, annet, tredje og sjette punktum).
b) § 4-2 tredje ledd (om at denne paragraf gjelder
tilsvarende for selskapets ansatte og tillitsvalgte og for personer
og selskap som har slik innflytelse over forvaltningsselskapet som
nevnt i aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-3
annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd
- tilsvarer verdipapirhandelloven § 9-2 siste
ledd).
Videre foreslås det at med bøter straffes den
som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 2-8 første
og annet ledd (om pålegg om retting dersom selskapet ikke
har overholdt sine plikter i henhold til bestemmelse gitt i eller
i medhold av lov, eller handlet i strid med konsesjonsvilkår
eller selskapets ledelse eller styre ikke løpende oppfyller
kravene til hederlig vandel og erfaring - tilsvarer verdipapirhandelloven § 12-4).
Departementet vil bemerke at i de tilfeller aksjelovens eller
andre lovers regler kommer til anvendelse, vil en eventuell overtredelse
av disse måtte vurderes etter de respektive lovers straffebestemmelser.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger straffebestemmelsen i § 8-2. Komiteen viser imidlertid
til brev 6. juni 2001 fra Finansdepartementet til finanskomiteen
vedrørende bestemmelsen. For å gjøre
det klart at også overtredelse av forskrifter og tillatelser
mv. skal kunne straffesanksjoneres fremmer komiteen følgende
forslag:
«I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres
følgende endring:
§ 8-2 første ledd nr. 1 skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes
den som forsettlig eller uaktsomt:
1. overtrer § 1-3, § 1-4 første
punktum, § 2-1 første ledd, § 2-7 første
eller tredje ledd, § 2-8 tredje ledd, § 2-10 tredje
ledd, §§ 4-5 og 4-6, § 4-8 første
til syvende ledd, § 4-9 første til fjerde ledd, § 4-10, § 4-11
første ledd, § 4-12, § 5-1 første
ledd, § 7-2 eller § 8-2 annet, tredje eller fjerde
ledd eller regler eller tillatelser gitt i medhold av nevnte bestemmelser.»
De foreslåtte lovendringer forventes å beslaglegge
en del forvaltningsmessig kapasitet hos myndighetene i en overgangsperiode.
Primært følger dette av at forvaltningsselskapene
må godkjennes i henhold til de regler som foreslås
i kapittel 2 i proposisjonen, men også som følge
av at en del forvaltningsselskaper trolig vil ønske å endre
enkelte fonds vedtekter eller eventuelt opprette nye fond som følge
av forslagene for nasjonale fond.
Lovforslaget inneholder også en del bestemmelser som
forutsetter at nærmere regler fastsettes i forskrift. I
en overgangsperiode vil dermed departementet og Kredittilsynet måtte
bruke ressurser til utarbeidelse av slike utfyllende regler. Dessuten
kan markedet, media og andre aktører ha et behov for informasjon
i forbindelse med implementering og praktisering av nytt regelverk.
Kredittilsynets utgifter utlignes på tilsynsobjektene.
Arbeidet i forbindelse med ny konsesjonsprosess vil i en periode
ha visse økonomiske og administrative konsekvenser for
selskapene. De foreslåtte lovendringene stiller imidlertid
ikke særlige mer omfattende krav til forvaltningsselskapene.
Det antas bl.a. at det alt vesentligste av de foreslåtte
vilkårene for konsesjon allerede vil være oppfylt
for de eksisterende selskapene. Departementet har her også lagt
til grunn at det blir gitt overgangsregler for eksisterende foretak
i forbindelse med fastsettelsen av ikrafttredelsesforskrifter for
vedtatte endringer.
Etter forslaget kan forvaltningsselskapet og andelseierne avtale
periodiske rapporteringer av registrerte andeler, i motsetning til
gjeldende rett hvor endringsmelding skal sendes ved hver beholdningsendring.
Dette vil kunne begrense forvaltningsselskapenes utgifter til slike
rapporter, og vil samtidig kunne gi andelseierne bedre oversikt
over investeringene. Videre vil forvaltningsselskapene etter lovendringsforslaget
kunne begrense utsendelsen av flere årsregnskap og periodiske
rapporter til samme husstand. Det åpnes også for
elektronisk overføring av slik informasjon. Dette vil ytterligere
kunne begrense utgiftene til trykking og utsendelse av disse dokumentene.
Departementet legger opp til å styrke kravene til innholdet
av den informasjonen forvaltningsselskapene skal gi andelseierne.
Dette kan isolert sett trekke i retning av høyere forvaltningsprovisjoner.
Denne virkningen kan imidlertid bli motvirket av økt konkurranse
i fondsforvaltningsmarkedet og av økt tegning av fondsandeler
som følge av bedre informasjon. Informasjonskravene er
for øvrig tilpasset forholdene i de enkelte fond, bl.a.
fondets investeringsmuligheter. Departementet antar derfor at kostnadene
vil reflektere graden av kompleksitet mv. i hvert enkelt fond.
Komiteen tar dette til etteretning.
Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lovs § 1-1.
I tillegg inneholder den en presisering av lovens anvendelse på markedsføring
av utenlandske fondsandeler i Norge og utenlandske forvaltningsselskapers
adgang til etablering og tjenesteyting i Norge.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Bestemmelsen bygger på gjeldende lov om verdipapirfond § 1-3
annet ledd, men er oppdatert i forhold til systemet i lovutkastet.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lovs § 1-4,
men betegnelsen «verdipapir» er byttet ut med «finansielle
instrumenter», se § 1-2, jf. verdipapirhandelloven § 1-4
nr. 1-5.
Komiteen viser til at «finansielle
instrumenter» er definert i § 1-2 annet
ledd i verdipapirhandelloven. Komiteen slutter
seg til departementets forslag.
Bestemmelsen bygger på gjeldende § 2-6
samt § 2-8.
Det følger av gjeldende lov § 2-6
at andelseierne i de verdipapirfond selskapet forvalter velger en
tredjedel av styrets medlemmer. Er antallet ikke delelig med tre,
skal minst en tredjedel av styremedlemmene velges av andelseierne.
I forslaget til ny § 2-6 annet ledd er disse formuleringene
erstattet av en setning om at minst en tredjedel av styrerepresentantene
skal velges av andelseierne. Dette er først og fremst ment
som en regelteknisk endring, men endringen innebærer samtidig
at det ikke lenger er noen begrensninger på i hvilke tilfeller
flere enn en tredjedel av styremedlemmene kan velges av andelseierne.
For øvrig er bestemmelsen i annet ledd i overensstemmelse
med gjeldende § 2-6 annet ledd.
Komiteen slutter seg til forslaget
til endringer av verdipapirfondloven § 2-6 annet
ledd, se også avsnitt 2.2.2.
Bestemmelsens første ledd tilsvarer gjeldende § 2-2
første ledd, men begrepet «uttrykkelig» foreslås erstattet
av «skriftlig». Annet ledd bygger på gjeldende § 2-2
annet ledd.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 3-1.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 3-2.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Bestemmelsen tilsvarer i det vesentlige gjeldende § 3-3
med unntak av nr. 9 samt 15 til 19.
Nr. 4 om angivelse i vedtektene av om lovens alminnelige plasseringsbestemmelser
kan fravikes har sammenheng med den nærmere omtalen av
plasseringsreglene i avsnitt 4.2 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til forslag til
verdipapirfondloven § 3-3 første ledd
nr. 4, 13, 14 og 15.
Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 4-2.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 4-3.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Bestemmelsen er basert på gjeldende rett § 4-4. Bestemmelsens
tredje ledd er nytt og det er nærmere omtalt i avsnitt
4.2 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til forslag til
verdipapirfondloven § 4-6 og viser til avsnitt
3.2 vedrørende forslaget til § 4-6 tredje
ledd.
Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 4-5.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Bestemmelsen bygger på gjeldende § 4-6. Bestemmelsen
er omtalt i avsnitt 4.2 i proposisjonen, se særlig om siste
ledd som er nytt.
Komiteen slutter seg til forslag til
verdipapirfondloven § 4-8 og viser til avsnitt
3.2 vedrørende forslaget til § 4-8 siste
ledd.
Bestemmelsen bygger på gjeldende § 4-7.
Bestemmelsen er omtalt i avsnitt 4.2 i proposisjonen, se særlig
siste ledd som er nytt.
Komiteen slutter seg til forslag til
verdipapirfondloven § 4-9 og viser til avsnitt
3.2.
Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 4-8.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 4-9.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 4-10.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Hele kapittel 5 (§§ 5-1 til 5-3) tilsvarer
kapittel 5 i gjeldende lov.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Bestemmelsen tilsvarer gjeldende rett § 6-2.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 6-4.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 6-5.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 6-6.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Bestemmelsen er omtalt i avsnitt 4.5 i proposisjonen.
Komiteen viser til avsnitt 3.5 vedrørende
forslag til § 6-7 annet punktum og til avsnitt
4.1.5 i proposisjonen vedrørende § 6-7
første punktum og slutter seg til forslaget.
Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 6-7.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Bestemmelsens første ledd tilsvarer gjeldende § 6-8
første ledd.
Komiteen slutter seg til dette og viser
ellers til merknader i avsnitt 3.5.2, 3.6.2 og 3.7.2.
Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 6-9 med
enkelte tekniske endringer.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Se § 6-11.
Bestemmelsen er omtalt i avsnitt 5.4 og 6.4 i proposisjonen.
Bestemmelsen er ny, men delvis basert på gjeldende § 1-3.
Hva som er markedsføring her i landet må avgjøres
ut fra en vurdering av definisjonen i annet ledd anvendt i det konkrete
tilfelle. Enhver invitasjon eller oppfordring som vil kunne ha virkning
her i landet er ikke ment å være omfattet. Typisk
vil brosjyrer som sendes til (potensielle) norske investorer gjerne
være å anse som «bestemt for å ha
virkning her i riket». Det er særlig ved informasjon
om fondene på internett det kan oppstå tvil som
rekkevidden av formuleringen «særlig egnet til å ha
virkning her i landet». Departementet vil understreke at
dette alternativet først og fremst er ment å omfatte
tilfeller av markedsføring som i realiteten er «bestemt
for å ha virkning», men der det er vanskelig å bevise
at det foreligger en slik hensikt. Videre vil dette alternativet
kunne rette seg mot tilfeller av informasjon som ikke er «bestemt
for å ha virkning» her i landet, men som er gjort
så tilgjengelig at det i realiteten bør være å likestille
med førstnevnte alternativ.
Komiteen slutter seg til dette, og
viser ellers til kapittel 5.
Bestemmelsen er omtalt i avsnitt 5.4 og 6.4 i proposisjonen.
Bestemmelsen er ny, men delvis basert på gjeldende § 1-3.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger. For øvrig viser komiteen til
avsnitt 4.4 og kapittel 5 ovenfor.
Bestemmelsen er bygget på gjeldende § 7-1.
Komiteen slutter seg til forslaget
og viser også til avsnitt 2.6, 4.2 og 4.3 ovenfor.
Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 8-1.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Bestemmelsen bygger på gjeldende § 8-2.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og viser til avsnitt 2.3 vedrørende § 8-2
tredje ledd.
Komiteen slutter seg til forslagene.
Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond mv.
I
I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endringer:
I kapittel 1 skal § 1-1 lyde:
§ 1-1 Virkeområde
Denne lov får anvendelse på verdipapirfond og forvaltningen av verdipapirfond. Loven får også anvendelse på utenlandske verdipapirfond som markedsføres i Norge, samt utenlandske forvaltningsselskapers adgang til etablering og tjenesteyting i Norge.
§ 1-2 skal lyde:
§ 1-2 Definisjoner
I denne lov forstås med:
1.verdipapirfond: selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler i fondet og som for det vesentlige består av finansielle instrumenter
2.forvaltningsselskap: selskap som driver verdipapirfondsforvaltning
3.verdipapirfondsforvaltning: forvaltning av et verdipapirfond herunder salg og innløsning av andeler i fondet og kjøp og salg av finansielle instrumenter for fondet
4.depotmottaker: foretak under offentlig tilsyn som oppbevarer verdiene som inngår i et verdipapirfond eller som er kontofører for verdipapirer registrert i Verdipapirsentralen, jf. lov 14. juni 1985 nr. 62 om Verdipapirsentral § 3-1, og mottar innbetalinger og forestår utbetalinger for fondets regning
5.andelseier: enhver som eier part i et verdipapirfond
6.betydelig eierandel: eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i et forvaltningsselskap, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet. Like med vedkommende aksjeeiers egne aksjer regnes i denne sammenheng aksjer som eies av aksjeeiers nærstående.
Som noens nærstående menes:
1.ektefelle eller en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,
2.mindreårige barn til vedkommende selv, samt mindreårige barn til en person som nevnt i nr. 1 som vedkommende bor sammen med,
3.selskap innen samme konsern som vedkommende,
4.selskap hvor vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1, 2 eller 5 har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd og
5.noen som det må antas at vedkommende har forpliktende samarbeid med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som eier av et finansielt instrument.
Nåværende § 1-2 oppheves.
Ny § 1-3 skal lyde:
§ 1-3 Forvaltning av verdipapirfond
Verdipapirfond skal forvaltes av et forvaltningsselskap i samsvar med reglene i denne lov.
Nåværende § 1-3 oppheves.
Ny § 1-4 skal lyde:
§ 1-4 Enerett for forvaltningsselskaper til å opprette og forvalte verdipapirfond
Verdipapirfond kan ikke opprettes eller forvaltes av andre enn forvaltningsselskap som har tillatelse tilå drive verdipapirfondsforvaltning etter §§ 2-1, 2-12 eller 2-13. Foregående punktum medfører ingen innskrenkning i aksjeselskapers, allmennaksjeselskapers og andre selskapers adgang til emisjon av egne aksjer og andeler.
Nåværende § 1-4 blir ny § 1-5 som skal lyde:§ 1-5 Forskriftshjemmel
Departementet kan ved forskrift fastsette at loven helt eller delvis skal gjelde forvaltning av fond som tar sikte på å anskaffe andre formuesgjenstander enn finansielle instrumenter.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om virksomhet som er undergitt denne lov.
I kapittel 2 skal ny § 2-1 lyde:
§ 2-1 Tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning
Verdipapirfondsforvaltning kan bare drives av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap med tillatelse fra departementet.
Departementet kan stille vilkår for tillatelsen. Dersom hensynet til andelseierne eller allmenne interesser tilsier det, kan tilsynsmyndigheten i særlige tilfelle stille nye vilkår eller endre gjeldende vilkår for forvaltningsselskapets tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning.
Nåværende § 2-1 oppheves.
Ny § 2-2 skal lyde:
§ 2-2 Vilkår for å få tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning
Følgende krav må være oppfylt før tillatelse kan gis:
1.Den som faktisk leder virksomheten skal ha relevant erfaring fra markeder for finansielle instrumenter. I tillegg skal daglig leder og eventuelt annen person som faktisk leder virksomheten ha ført en hederlig vandel og under sitt virke i handelen med finansielle instrumenter ha opptrådt i samsvar med god forretningsskikk.
2.Selskapet skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge.
Tilsynsmyndigheten kan gi nærmere regler for godkjennelse av ledelsen i et forvaltningsselskap.
Søknad om tillatelse etter § 2-1 kan avslås dersom et medlem av selskapets styre ikke oppfyller nødvendige krav til hederlig vandel og erfaring. Søknad om tillatelse etter § 2-1 kan også avslås dersom aksjeeier med betydelig eierandel i selskapet ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av selskapet.
Departementet kan i forskrift gi regler om krav til styremedlemmenes uavhengighet, vandel og erfaring.
Nåværende § 2-2 blir ny § 2-7.
Ny § 2-3 skal lyde:
§ 2-3 Ansvarlig kapital
Forvaltningsselskap skal ha en ansvarlig kapital som er forsvarlig i forhold til virksomhetens art og omfang. Forvaltningsselskap skal ved oppstart og til enhver tid ha en ansvarlig kapital på et beløp i norske kroner som minst svarer til 125 000 euro.
Departementet kan gi nærmere regler for hva som skal anses som ansvarlig kapital, samt stille ytterligere krav om ansvarlig kapital.
Nåværende § 2-3 oppheves.
Ny § 2-4 skal lyde:
§ 2-4. Erverv av betydelig eierandel
Erverv av betydelig eierandel i forvaltningsselskap for verdipapirfond kan bare gjennomføres etter at melding om dette er sendt tilsynsmyndigheten.
Melding skal også sendes til tilsynsmyndigheten ved økning av betydelig eierandel som vil medføre at vedkommendes andel av aksjekapitalen eller stemmene når opp til eller overstiger 1/5, 1/3, 1/2, 2/3 eller 9/10 av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene i selskapet.
Kredittilsynet skal innen tre måneder fra den dag melding som nevnt i første og annet ledd er mottatt, nekte slikt erverv dersom vedkommende aksjeeier ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av forvaltningsselskapet.
Tilsynsmyndigheten kan sette frister for gjennomføring av erverv etter første og annet ledd.
Ved avhendelse av eierandel som medfører at eierandelens størrelse kommer under grensene som nevnt i første og annet ledd, skal det gis melding til tilsynsmyndigheten.
Tilsynsmyndigheten kan gi nærmere regler om forvaltningsselskapenes plikt til å gi melding om selskapets aksjeeiere som nevnt i denne paragraf.
Ny § 2-5 skal lyde:
§ 2-5 Organisering av forvaltningsselskap
Forvaltningsselskapet er forretningsfører for verdipapirfondet og treffer i denne egenskap alle disposisjoner over fondet som forvaltningen av det medfører.
Lovgivningen om aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper får anvendelse på forvaltningsselskap hvis ikke annet følger av denne lov.
Nåværende § 2-5 oppheves.§ 2-6 får tittelen:
Styre og daglig leder
Annet ledd skal lyde:
Andelseierne i de verdipapirfond som selskapet forvalter, velger minst en tredjedel av styrets medlemmer. Valgene skjer på valgmøter som innkalles og gjennomføres etter regler som fastsettes i forvaltningsselskapets vedtekter. På valgmøtene gir hver andel en stemme. En andelseier kan stemme ved fullmektig. Vedtektene kan fastsette regler som avgrenser det antall stemmer som en møtedeltaker kan avgi.
Nytt sjette ledd skal lyde:
Et forvaltningsselskap skal ha en daglig leder.
Nåværende § 2-2 blir ny § 2-7 som får tittelen:
Samtykke til å overta forvaltningen av verdipapirfond - virksomhetsbegrensning - vedtekter og virksomhet i annen EØS-stat.
Første ledd tredje punktum skal lyde:
Det kreves skriftlig samtykke av tilsynsmyndigheten for at et verdipapirfond skal kunne omfatte midler som nevnt i skatteloven § 16-11.
Annet ledd annet punktum oppheves. Nåværende tredje punktum blir nytt annet punktum som skal lyde:
Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra denne lov §§ 4-6, 4-8 og 4-9 for verdipapirfond som faller inn under overgangsregler til skatteloven §§ 14-40 til 14-48 om avregning av negativ saldo, jf. lov 20. juli 1991 nr. 54.
Tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om forvaltningsselskapers adgang til å drive virksomhet som har tilknytning til verdipapirfondsforvaltning. Departementet kan videre gi forskrift om forvaltningsselskapers bruk av oppdragstakere, herunder regler om ansvar, tilsyn, taushetsplikt og informasjon til andelseierne.
Nåværende femte og sjette ledd oppheves. Nåværende syvende ledd blir nytt femte ledd.
Ny § 2-8 skal lyde:§ 2-8 Pålegg om retting
Tilsynsmyndigheten kan gi forvaltningsselskap for verdipapirfond pålegg om retting dersom selskapet ikke har overholdt sine plikter i henhold til bestemmelse gitt i eller i medhold av lov, eller har handlet i strid med konsesjonsvilkår. Det samme gjelder dersom institusjonens organer ikke har overholdt selskapets eller fondenes vedtekter, eller egne interne retningslinjer fastsatt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. Pålegg kan også gis for å hindre framtidig handlemåte som vil være i strid med første og annet punktum.
Tilsynsmyndigheten kan gi forvaltningsselskap for verdipapirfond pålegg om retting dersom selskapets ledelse eller styre ikke løpende oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring som fastsatt i eller i medhold av § 2-2 første ledd nr. 1 og fjerde ledd.
Dersom en aksjeeier ikke har gitt melding til tilsynsmyndigheten etter § 2-4 første og annet ledd eller har ervervet aksjer i strid med disse bestemmelsene, kan tilsynsmyndigheten gi pålegg om at stemmerettighetene til aksjene ikke kan utøves.
Nåværende § 2-8 oppheves.
Ny § 2-9 skal lyde:
§ 2-9 Tilbakekall og bortfall av tillatelse
Tillatelse etter § 2-1 første ledd faller bort dersom forvaltningsselskapet kommer under konkurs- eller offentlig akkordforhandling.
Tilsynsmyndigheten kan kalle tilbake tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning dersom forvaltningsselskapet:
1.ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir uttrykkelig avkall på tillatelsen eller har opphørt å drive verdipapirfondsforvaltning i mer enn seks måneder,
2.har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter,
3.ikke lenger oppfyller de vilkår som ble stilt for tillatelsen,
4.foretar alvorlige eller systematiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov,
5.gjør seg skyldig i mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan skade allmenne interesser, eller
6.ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av § 2-8.
Når tillatelse etter § 2-1 bortfaller eller blir kalt tilbake, skal verdipapirfond som selskapet forvalter avvikles eller overføres til annet forvaltningsselskap etter regler fastsatt av departementet.
Nåværende § 2-9 blir ny § 2-10 som får tittelen:
Krav til tillits- og tjenestemenn i forvaltningsselskap
Tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Taushetsplikten omfatter også enhver som utfører arbeid, oppdrag eller tillitsverv for forvaltningsselskapet, selv om vedkommende ikke er ansatt i selskapet.
Nåværende § 2-10 blir § 2-11 som får tittelen:
Andelseiernes rett til å få drøftet spørsmål på valgmøtet
Ny § 2-12 skal lyde:
§ 2-12 Adgangen for UCITS-foretak til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge
§ 2-1 er ikke til hinder for at utenlandske forvaltningsselskap, som omfattes av EØS-reglene som svarer til rådsdirektiv 85/611/EØF med senere endringer (UCITS-direktivet), driver verdipapirfondsforvaltning i Norge direkte fra forretningsstedet i annen EØS-stat eller gjennom etablering av filial. Foretaket må ha rett til å drive verdipapirfondsforvaltning i hjemlandet og være underlagt betryggende tilsyn der.
Innen to måneder etter at tilsynsmyndigheten har mottatt melding fra myndighetene i annen EØS-stat om etablering av filial etter første ledd, skal tilsynsmyndigheten forberede tilsynet med forvaltningsselskapet og opplyse forvaltningsselskapet om de vilkår, herunder reglene for god forretningsskikk, som gjelder for utøvelsen av slik virksomhet i Norge. Filialen kan etableres og påbegynne sin virksomhet så snart forvaltningsselskapet har mottatt de nevnte opplysninger, eller senest to måneder etter at tilsynsmyndigheten har mottatt meldingen fra hjemstaten.
Så snart tilsynsmyndigheten har mottatt melding fra myndighetene i annen EØS-stat om utøvelsen av grensoverskridende virksomhet etter første ledd, skal tilsynsmyndigheten opplyse forvaltningsselskapet om de vilkår, herunder reglene for god forretningsskikk, som gjelder for utøvelsen av slik virksomhet i Norge. Forvaltningsselskapet kan starte verdipapirfondsforvaltning fra det tidspunkt tilsynsmyndigheten har mottatt meldingen fra hjemstaten.
Ved endring av opplysninger i meldinger tilsynsmyndigheten mottar etter annet ledd, skal forvaltningsselskapet skriftlig underrette tilsynsmyndigheten om endringen minst én måned før endringen foretas. For meldinger etter tredje ledd skal underrettelse om endringer oversendes tilsynsmyndigheten før endringene foretas.
For foretak som driver verdipapirfondsforvaltning i medhold av denne paragraf gjelder bestemmelsene i denne lov med unntak av §§ 2-1 til 2-11 og § 2-13.
Reglene i denne paragraf gjør ingen innskrenkninger i adgangen for utenlandske forvaltningsselskaper til å markedsføre verdipapirfondsandeler i Norge etter reglene i §§ 6-11 flg.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om slike foretaks virksomhetsutøvelse og etablering av filial i Norge.
Ny § 2-13 skal lyde:
§ 2-13 Andre utenlandske forvaltningsselskapers adgang til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge
Tilsynsmyndigheten kan gi utenlandsk forvaltningsselskap, som ikke omfattes av EØS-reglene som svarer til rådsdirektiv 85/611/EØF med senere endringer (UCITS-direktivet), tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge direkte fra forretningsstedet i utlandet eller gjennom etablering av filial. Foretaket må ha rett til å drive verdipapirfondsforvaltning i hjemlandet og være underlagt betryggende tilsyn der.
Foretak som driver verdipapirfondsforvaltning direkte fra forretningsstedet i hjemlandet skal ha en stedlig representant her i riket med tilstrekkelige fullmakter til å ivareta interessene til investorer i Norge.
Før foretak som nevnt i første ledd starter verdipapirfondsforvaltning i Norge, skal det være etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndigheten i foretakets hjemland og tilsynsmyndigheten i Norge.
For foretak som driver verdipapirfondsforvaltning i medhold av første ledd gjelder bestemmelsene i denne lov med unntak av § 2-1 første ledd, § 2-2 første ledd nr. 1, § 2-5 annet ledd, § 2-6, § 2-8 annet ledd, § 2-10 første ledd og § 2-11. En filial skal ha forretningskontor i Norge, jf. § 2-2 første ledd nr. 2.
Reglene i denne bestemmelse gjør ingen innskrenkninger i adgangen for utenlandske forvaltningsselskaper til å markedsføre verdipapirfondsandeler i Norge etter reglene i §§ 6-11 flg.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om slike foretaks virksomhetsutøvelse og etablering av filial i Norge.
I kapittel 3 får § 3-1 tittelen:
Andelseiernes rådighet og ansvar
§ 3-2 får tittelen:
Rett til å bruke betegnelsen verdipapirfond
§ 3-3 får tittelen:
Vedtektenes innhold
Første ledd nr. 4 skal lyde:
4. retningslinjer for plassering av verdipapirfonds midler, herunder hvorvidt midler kan plasseres i utenlandske verdipapirer, opsjoner eller terminer, og om og i så fall hvordan fondets midler i henhold til samtykke kan fravike lovens alminnelige plasseringsbestemmelser,
Første ledd ny nr. 9 skal lyde:
9. om forvaltningsselskapet skal ha godtgjørelse fra andelseierne, og i så fall hvordan denne godtgjørelsen skal beregnes og fordeles mellom andelseierne,
Første ledd nåværende nr. 9 til 13 blir nye nr. 10 til 14, der nr. 13 og 14 skal lyde:
13. reglene for andelseiernes valg av styremedlemmer i forvaltningsselskapet, jf. § 2-6 annet og tredje ledd,
14. regler for eventuell utdeling av midler fra fondet til frivillige organisasjoner, jf. § 4-10 første ledd nr. 4, herunder opplysninger om hvem som skal tilgodeses ved utdelingen, hvor stor andel av fondets midler som skal deles ut til andre enn andelseiere, hvordan størrelsen på utdelingen skal beregnes, samt hvilken betydning slik utdeling vil ha for beregningen av den løpende innløsningsverdi på andelene,
Første ledd nye nr. 15 til 19 skal lyde:
15.om fondet kan låne ut finansielle instrumenter, jf. § 4-12,
16.formkrav som skal følges ved innløsning av andeler i fondet, herunder overfor hvem innløsningskrav kan framsettes med rettslig bindende virkning, jf. § 6-9 annet ledd,
17.innenfor hvilket tidspunkt på dagen innløsningskrav må ha kommet inn til forvaltningsselskapet for å få samme dags innløsningskurs,
18.om fondet skal motta kapitalinnskudd fra allmennheten eller om det er begrensninger med hensyn til hvem som kan tegne andeler i fondet og i så fall nærmere bestemmelser om begrensningen og
19.eventuell tidsbegrensning av adgangen til å utstede eller innløse andeler.
§ 3-4 får tittelen:
Fastsetting av vedtektene
Første ledd første punktum skal lyde:
Verdipapirfondets vedtekter fastsettes av styret i det forvaltningsselskap som skal forvalte fondet.
Annet ledd første punktum skal lyde:
Beslutning om endringer i verdipapirfondets vedtekter er bare gyldig dersom et flertall av de styremedlemmer som er valgt av andelseierne har stemt for den.
Nåværende første til fjerde punktum blir nye annet til femte punktum.
§ 3-5 får tittelen:
Anvendelse av aksjelovgivningen mv.
I kapittel 4 skal ny § 4-1 lyde:§ 4-1 Organisering av virksomheten
Forvaltningsselskapet skal innrette sin virksomhet slik at selskapet:
1.har gode administrasjons- og regnskapsrutiner, kontroll- og sikkerhetsordninger, herunder stillingsinstruks som særskilt regulerer ansvarsfordelingen mellom daglig leder og andre ledere av virksomheten,
2.har tilfredsstillende interne kontrollmetoder, som bl.a. omfatter regler for personlige transaksjoner som foretas av selskapets ansatte, samt regler for ivaretakelse av de regler som følger av lov, forskrift og vedtekter for fondene.
Forvaltningsselskapet skal ha interne instrukser for de ansattes adgang til å være medlem av styre, bedriftsforsamling eller representantskap eller ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd i selskapet. Slike instrukser skal også omfatte styremedlemmer som har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd.
Selskapet skal ha interne instrukser for taushetsplikt etter § 2-10, herunder utveksling av informasjon mellom ulike deler av virksomheten.
Styret og daglig leder skal utarbeide interne retningslinjer og instrukser i samsvar med første til tredje ledd.
Departementet kan i forskrift fastsette utfyllende regler om organisering av forvaltningsselskapets virksomhet, herunder forvaltningsselskapenes interne retningslinjer og instrukser.
Nåværende § 4-1 oppheves.
Ny § 4-2 skal lyde:
§ 4-2 God forretningsskikk
Forvaltningsselskap for verdipapirfond skal utøve sin virksomhet i samsvar med de vilkår som er satt for tillatelsen, øvrige bestemmelser som gjelder utøvelsen av dets virksomhet, herunder forvaltningsselskapets og fondenes vedtekter, samt god forretningsskikk.
Forvaltningsselskapet skal herunder påse at fondenes og andelseiernes interesser og markedets integritet ivaretas på beste måte ved at det:
1.opptrer ryddig og korrekt i utøvelsen av sin virksomhet,
2.utviser den nødvendige kompetanse, omhu og interesse i sin opptreden,
3.har og effektivt benytter de ressurser og de framgangsmåter som er nødvendig for å kunne utøve virksomheten på en god måte,
4.bestreber seg på å unngå interessekonflikter ved bl.a. å sørge for at andelseiers og fondenes interesser går foran forvaltningsselskapets, samt at enkelte fond eller andelseiere ikke usaklig tilgodeses på bekostning av andre fond eller andelseiere.
Denne paragraf gjelder tilsvarende for selskapets ansatte og tillitsvalgte og for personer og selskap som har slik innflytelse over forvaltningsselskapet som nevnt i aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd.
Nåværende § 4-2 blir ny § 4-3 som får tittelen:
Plikt til å angi navn ved rettshandel for verdipapirfond
Nåværende § 4-3 blir ny § 4-4 som får tittelen:
Utøvelse av rettigheter knyttet til finansielle instrumenter
Første ledd skal lyde:
Forvaltningsselskapet utøver de rettigheter som knytter seg til de finansielle instrumenter som selskapet forvalter.
Ny § 4-5 skal lyde:§ 4-5 Investeringsområde
Kapitalinnskudd i verdipapirfond kan bare plasseres i følgende finansielle instrumenter:
1.omsettelige verdipapirer som nevnt i lov om verdipapirhandel § 1-2 tredje ledd
2.verdipapirfondsandeler
3.pengemarkedsinstrumenter
4.opsjons- og terminkontrakter knyttet til omsettelige verdipapirer
5.valutatermin- og valutaopsjonskontrakter til sikring av valutaeksponering i fondets øvrige plasseringer
6.andre finansielle instrumenter etter forskrift fastsatt av departementet
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om adgangen til å plassere i finansielle instrumenter som nevnt i første ledd nr. 4 og 5.
Verdipapirfondets midler kan plasseres i andeler i verdipapirfond som er forvaltet av et annet forvaltningsselskap. Tilsynsmyndigheten kan i særlige tilfelle gi tillatelse til at midler plasseres i andeler i verdipapirfond forvaltet av samme forvaltningsselskap.
Et verdipapirfond kan i tillegg plassere midler som innskudd i bank.
Nåværende § 4-4 blir ny § 4-6 som får tittelen:
Krav til likvid plassering av verdipapirfondets midler
Innledningen til første ledd skal lyde:
Kapitalinnskudd i verdipapirfond kan bare plasseres i finansielle instrumenter som:
Første ledd bokstav a til d blir nye nr. 1 til 4.Første ledd nr. 4 skal lyde:
4. er nyutstedte dersom utstedelsesvilkårene inneholder bindende tilsagn om at det vil bli søkt om opptak til offisiell notering på børs eller marked som nevnt i punkt 1, 2 og 3. Opptak til offisiell notering må ha funnet sted senest innen ett år fra tegningsfristens utløp.
Annet ledd skal lyde:
Inntil 10 prosent av et verdipapirfonds eiendeler kan likevel plasseres i andre finansielle instrumenter enn de som er nevnt i første ledd.
Tredje ledd skal lyde:
Tilsynsmyndigheten kan gi samtykke til etablering av verdipapirfond som fraviker bestemmelsene i denne paragraf.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir § 4-5 nye tredje og fjerde ledd.
Nåværende § 4-5 blir ny § 4-7 som skal lyde:
§ 4-7 Priser ved kjøp og salg for verdipapirfondets regning
Dersom det ikke foreligger særlige forhold, skal det for verdipapirfondets regning ikke kjøpes finansielle instrumenter til priser over markedsverdi eller selges til priser under en slik verdi.
Nåværende § 4-6 blir ny § 4-8 som får tittelen:
Risikospredning
Første ledd og innledningen til annet ledd skal lyde:
Forvaltningsselskapet skal se til at verdipapirfondets beholdning av finansielle instrumenter har en sammensetning som gir en hensiktsmessig spredning av risikoen for tap.
Et verdipapirfonds plasseringer i finansielle instrumenter utstedt av samme selskap kan, med de begrensninger som følger av § 4-9, utgjøre inntil:
Femte ledd første og annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene i annet, tredje og fjerde ledd gjelder ikke tegning i emisjoner i henhold til fortrinnsrett for finansielle instrumenter som verdipapirfondet eier. Fører slik tegning til at finansielle instrumenter utstedt av samme selskap overstiger de grenser som er fastsatt i annet ledd, skal forvaltningsselskapet bringe plasseringene i samsvar med grensene senest innen et år etter innbetaling er foretatt i henhold til tegningen.
Sjette ledd første punktum skal lyde:
Et verdipapirfond kan ikke eie finansielle instrumenter eller ha rett til å bli eier av finansielle instrumenter utover det som følger av bestemmelsene i denne paragraf.
Nytt syvende ledd skal lyde:
Tilsynsmyndigheten kan gi samtykke til etablering av verdipapirfond som fraviker bestemmelsene i denne paragraf.
Nåværende § 4-7 blir ny § 4-9 som får tittelen:
Risikoberegning
Nåværende § 4-7 tredje ledd oppheves.
Nåværende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.Tredje ledd første punktum skal lyde:
Et verdipapirfond kan ikke eie finansielle instrumenter eller ha rett til å bli eier av finansielle instrumenter utover det som følger av bestemmelsene i denne paragraf.
Nytt fjerde ledd skal lyde:
Tilsynsmyndigheten kan gi samtykke til etablering av verdipapirfond som fraviker bestemmelsene i denne paragraf.
Nåværende § 4-8 blir ny § 4-10 som får tittelen:
Utbetaling av verdipapirfondets midler
Første ledd nr. 1 skal lyde:
1. kjøp av finansielle instrumenter for fondet
Nåværende § 4-9 blir ny § 4-11 som får tittelen:
Opptak av lån for regning av et verdipapirfond
Annet ledd bokstav a og b blir nye nr. 1 og 2.
Ny § 4-12 skal lyde:
§ 4-12 Utlån av finansielle instrumenter
Departementet kan gi forskrifter om verdipapirfonds adgang til å låne ut finansielle instrumenter. Utlån av finansielle instrumenter kan bare skje gjennom medvirkning av verdipapirforetak eller oppgjørssentral
Nåværende § 4-10 blir ny § 4-13 som får tittelen:
Overføring av forvaltningen og avvikling av verdipapirfond
Annet ledd annet punktum skal lyde:
Departementet kan i forskrift fastsette hvordan avviklingen skal skje.
I kapittel 5 får § 5-1 tittelen:
Plikt til å ha depotmottaker
Første ledd første punktum skal lyde:
Alle finansielle instrumenter, likvider og andre aktiva som inngår i et verdipapirfond, skal oppbevares eller føres på konti i Verdipapirsentralen av én depotmottaker.
§ 5-2 får tittelen:
Avtale om depot
§ 5-3 får tittelen:
Instruks om salg, kjøp, nytegning og utbetaling
Første ledd første punktum skal lyde:
Depotmottakeren skal følge forvaltningsselskapets instruksjoner om salg, kjøp og nytegning av finansielle instrumenter og om utbetalinger fra fondet.
I kapittel 6 får § 6-1 tittelen:
Lik rett i fondet - andelsverdien
Første ledd annet til fjerde punktum skal lyde:
Vedtektene kan likevel avgrense stemmeretten (jf. § 2-6 annet ledd). Det kan fastsettes i fondets vedtekter at forvaltningsselskapet skal ha godtgjørelse som ikke fordeles likt på hver andel. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om godtgjørelse som nevnt i tredje punktum.
§ 6-2 får tittelen:
Andelsbrev
§ 6-3 får tittelen:
Informasjon om andelsbeholdning, avkastning mv.
Første ledd første punktum skal lyde:
Dersom det etter vedtektene ikke utstedes andelsbrev, skal andelseierne få skriftlig bekreftelse for at deres andelsrett i fondet er registrert.
Første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Andelseier og fovaltningsselskap kan skriftlig avtale at andelseier ikke skal motta slik bekreftelse.
Nytt annet ledd skal lyde:
Andelseierne skal periodevis få skriftlig informasjon om sin beholdning av andeler i fondet og verdien av denne, verdiutviklingen på én andel i perioden og inneværende år samt avkastningen for andelseier i perioden og inneværende år. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om slik rapportering, herunder fastsette krav til hvor hyppig slik rapportering skal skje.
§ 6-4 får tittelen:
Fortegnelse over andelseiere - forvalterregistrering
§ 6-5 får tittelen:
Virkning av innføring av fortegnelsen over andelseiere
§ 6-6 får tittelen:
Sameie av andel
Ny § 6-7 skal lyde:§ 6-7 Utstedelse av andeler
Verdipapirfond skal være åpent for utstedelse av andeler på alle dager børser som er relevant for fondet er åpne for handel. Tilsynsmyndigheten kan gi samtykke til etablering av fond som er åpent for utstedelse av andeler i en begrenset tidsperiode.
Nåværende § 6-7 blir ny § 6-8 som får tittelen:
Salg av nyutstedte andeler
Nåværende § 6-8 blir ny § 6-9 som får tittelen:
Innløsning av andeler
Annet ledd skal lyde:
Innløsningen skal skje etter andelens verdi ifølge første beregning, jf. § 6-1, etter at innløsningskravet er kommet inn til forvaltningsselskapet eller annet foretak som nevnt i § 6-8 som er utpekt som mottaker i forvaltningsselskapets vedtekter og med fradrag som omhandlet i § 3-3 nr. 7. Krav om innløsning kan ikke trekkes tilbake med mindre forvaltningsselskapet samtykker i det. Innløsningskrav som er fremsatt overfor forvaltningsselskapet eller annet foretak som nevnt i første punktum etter at retten til innløsning er suspendert, kan likevel trekkes tilbake.
Femte ledd og nye sjette til åttende ledd skal lyde:
Under stenging av børs eller tilsvarende ekstraordinære forhold, samt i unntakstilfelle når omstendighetene tilsier det og det er berettiget ut fra hensynet til andelseiernes interesser kan forvaltningsselskapet med tilsynsmyndighetens samtykke utsette verdiberegningen og utbetalingen av innløsningskrav (suspendere innløsningskravet), herunder kan tilsynsmyndigheten gi samtykke til delvis suspensjon av innløsningskravet.
Dersom andelseiernes eller allmennhetens interesser tilsier det, kan tilsynsmyndigheten pålegge forvaltningsselskapet å suspendere innløsningsretten helt eller delvis.
Suspensjon av innløsningsretten omfatter alle innløsningskrav som er innkommet til forvaltningsselskapet suspensjonsdagen eller senere, samt alle innløsningskrav som er innkommet til forvaltningsselskapet før suspensjonsdagen, men som ikke er verdiberegnet, jf. annet ledd.
Tilsynsmyndigheten kan gi samtykke til etablering av fond som er åpent for innløsning av andeler i en begrenset tidsperiode, og kan sette vilkår for etablering av slike fond.
Nåværende § 6-9 blir ny § 6-10 som får tittelen:
Forbud mot utstedelse og innløsning av andeler i visse tilfeller
Bestemmelsen skal lyde:
Andeler i fondet må ikke utstedes eller innløses etter at:
1. forvaltningsselskapet har gjort vedtak om avvikling, jf. § 4-13 annet ledd,
2. tilsynsmyndigheten har tatt tilbake samtykke til forvaltningsselskapene til å drive verdipapirfondsforvaltning, jf. § 2-9 annet ledd,
3. forvaltningsselskapet er kommet under konkurs- eller offentlig akkordforhandling, jf. § 2-9 første ledd.
Ny § 6-11 skal lyde:
§ 6-11 Adgang til å markedsføre verdipapirfond
Verdipapirfond og tilsvarende utenlandsk innretning (utenlandsk verdipapirfond) kan bare markedsføres i Norge i henhold til bestemmelsene i og i medhold av §§ 6-11 til 6-15.
Som markedsføring regnes å invitere eller oppfordre til å erverve rettigheter i et verdipapirfond. Bare invitasjon eller oppfordring som er bestemt for eller særlig egnet til å ha virkning her i riket er å anse som markedsføring etter første ledd.
Ny § 6-12 skal lyde:
§ 6-12 Markedsføring av norske verdipapirfond
Verdipapirfond organisert etter denne lov kan markedsføres i Norge.
Ny § 6-13 skal lyde:
§ 6-13 Markedsføring av utenlandske verdipapirfond
Utenlandsk verdipapirfond kan markedsføres i Norge etter tillatelse gitt av tilsynsmyndigheten. Slik tillatelse kan gis dersom:
1.forvalteren av verdipapirfondet har oversendt slike opplysninger til tilsynsmyndigheten som departementet fastsetter i forskrift eller som tilsynsmyndigheten krever,
2.det er etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i hjemlandet og Norge,
3.verdipapirfondet og forvaltningen av det er underlagt betryggende tilsyn i hjemlandet,
4.verdipapirfondet og forvaltningen av det oppfyller de krav som gjelder for å drive virksomheten i hjemlandet og at disse kravene gir investorer i Norge beskyttelse minst på linje med den beskyttelse de har ved investering i norsk verdipapirfond,
5.forvalteren av verdipapirfondet gjør det som er nødvendig for her i riket å kunne foreta utbetalinger til deltakerne, innløse andeler og gi den informasjon som foretaket skal utarbeide i henhold til reglene i hjemlandet, og at
6.salg i Norge av andeler i verdipapirfondet skjer gjennom forvaltningsselskap med tillatelse etter §§ 2-1, 2-12 eller 2-13, kredittinstitusjon med rett til å yte drive finansieringsvirksomhet i Norge, forsikringsselskap med rett til å drive forsikringsvirksomhet i Norge eller verdipapirforetak med rett til å yte investeringstjenester i Norge.
Tilsynsmyndigheten kan sette vilkår for tillatelse etter første ledd for å sikre beskyttelsen av investorer i Norge. Det kan bl.a. settes vilkår om plikt til å gi opplysninger til investorer og myndigheter og om hvordan salg av andeler i Norge skal skje.
Tilsynsmyndigheten kan kalle tilbake tillatelse etter første ledd dersom
1.kravene i § 6-13 første ledd nr. 4, 5 eller 6 ikke lenger er oppfylt,
2.vilkår som er satt i medhold av første ledd er brutt,
3.regler fastsatt i medhold av § 6-15 ikke er overholdt, eller
4.krav i § 7-4 om språk ikke er overholdt.
Ny § 6-14 skal lyde:
§ 6-14 Markedsføring av UCITS-fond
Utenlandsk verdipapirfond hjemmehørende i en stat som er part i EØS-avtalen kan markedsføres i Norge én måned etter at forvalteren av verdipapirfondet har gitt tilsynsmyndigheten melding om planene om å markedsføre fondet i Norge og følgende betingelser er oppfylt:
1.verdipapirfondet omfattes av EØS-regler som svarer til rådsdirektiv 85/611/EØF med senere endringer (UCITS-direktivet),
2.forvalteren av verdipapirfondet har tillatelse i hjemlandet til å drive verdipapirfondsforvaltning,
3.forvalteren har oversendt slike opplysninger som departementet fastsetter i forskrift,
4.forvalteren av verdipapirfondet gjør det som er nødvendig for her i riket å kunne foreta utbetalinger til deltakerne, innløse andeler og gi den informasjon som foretaket skal utarbeide i henhold til reglene i hjemlandet,
5.salg i Norge av andeler i verdipapirfondet skjer direkte fra hovedkontoret til forvalteren av verdipapirfondet, gjennom et representasjonskontor i Norge eller gjennom forvaltningsselskap med tillatelse etter §§ 2-1, 2-12 eller 2-13, kredittinstitusjon med rett til å drive finansieringsvirksomhet i Norge, forsikringsselskap med rett til å drive forsikringsvirksomhet i Norge eller verdipapirforetak med rett til å yte investeringstjenester i Norge,
6.krav i § 7-4 om språk blir overholdt, og at
7.regler fastsatt i medhold av § 6-15 blir overholdt.
Verdipapirfondet kan likevel ikke markedsføres i Norge dersom tilsynsmyndigheten i skriftlig begrunnet enkeltvedtak, som treffes før utløpet av fristen på én måned, fastslår at de planlagte retningslinjer for omsetning av andeler ikke er i samsvar med bestemmelsene i første ledd.
Ny § 6-15 skal lyde:
§ 6-15 Forskrift om markedsføring av verdipapirfond
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om markedsføring av verdipapirfond i Norge. Det kan bl.a. fastsettes regler om informasjon til deltakere og myndigheter og om hvordan salg av andeler i Norge skal skje.
I kapittel 7 får § 7-1 tittelen:
Årsregnskap, årsberetning og delårsrapporter
Første ledd bokstav a og b blir nye nr. 1 og 2 der nr. 2 skal lyde:
2. rapport om verdipapirfondet minst hver sjette måned og senest innen én måned etter utløpet av rapportperiodene. Tilsynsmyndigheten kan bestemme at rapport skal utarbeides minst én gang i kvartalet.
Annet ledd nytt nr. 8 skal lyde:
8.opplysninger om oppnådd avkastning i rapporteringsperioden, samt om oppnådd avkastning minst hvert av de siste 5 år,
Annet ledd nytt nr. 9 skal lyde:
9.opplysninger om forvaltningsgodtgjørelsen,
Nåværende nr. 8 blir nytt nr. 10.
Tredje ledd første punktum skal lyde:
Årsregnskapet, årsberetningen og rapportene skal sendes samtlige andelseiere og være allment tilgjengelig hos forvaltningsselskapet, depotmottaker og foretak som nevnt i § 6-8.
Nye fjerde og femte ledd skal lyde:
Andelseier og forvaltningsselskap kan skriftlig avtale at andelseier ikke skal motta dokumenter som nevnt i første ledd nr. 1 og 2.
Departementet kan gi forskrifter om supplerende innhold og hyppigere rapportering for rapporter som nevnt i første ledd nr. 2.
§ 7-2 får tittelen:
Prospekt
Annet ledd nye nr. 6 til 7 skal lyde:
6.Opplysninger som etter § 7-3 skal gis i prospekt
7.Opplysninger om forvaltningsgodtgjørelsen
Nytt fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om prospekt og at prospektet skal inneholde flere opplysninger enn nevnt i annet ledd, bl.a. særskilte krav om redegjørelse for avkastning og risiko i forhold til plasseringsstrategien for fondet.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
Ny § 7-3 skal lyde:
§ 7-3 Opplysningskrav for fond med særskilt plasseringsstrategi og lukkede fond mv.
Verdipapirfond som har samtykke til å fravike lovens alminnelige plasseringsbestemmelser etter § 4-6 tredje ledd, § 4-8 syvende ledd eller § 4-9 fjerde ledd eller som kan plassere kapitalinnskudd i finansielle instrumenter omfattet av forskrift fastsatt i medhold av § 4-5 første ledd nr. 6, skal i fondets vedtekter og prospekt betegnes som verdipapirfond med særskilt plasseringsstrategi. Prospektet skal presisere de avvik som er gjort fra lovens alminnelige plasseringsbestemmelser.
Verdipapirfond som har samtykke til å utstede andeler i en begrenset tidsperiode etter § 6-7 annet punktum skal i fondets vedtekter og prospekt betegnes som verdipapirfond med lukket inngang. Verdipapirfond som har samtykke til å innløse andeler i en begrenset tidsperiode etter § 6-9 åttende ledd skal i fondets vedtekter og prospekt betegnes som verdipapirfond med lukket utgang. Verdipapirfond som har samtykke både etter § 6-7 annet punktum og etter § 6-9 åttende ledd skal i fondets vedtekter og prospekt betegnes som lukket verdipapirfond. I prospektet skal det redegjøres særskilt for ordningen med begrenset tegnings- og/eller innløsningsperiode. Det skal minst opplyses om tegnings- og/eller innløsningsperioden, hva som er formålet med ordningen og hva ordningen innebærer for andelseierne.
Verdipapirfond som i samsvar med § 3-3 første ledd nr. 18 har vedtektsfastsatte begrensninger med hensyn til hvem som kan tegne andeler i fondet skal i fondets vedtekter og prospekt betegnes som verdipapirfond med begrenset krets av innskytere. I prospektet skal det redegjøres særskilt for begrensningen. Det skal minst opplyses hva som er formålet med begrensningen og hvem som kan tegne andeler i fondet.
Ny § 7-4 skal lyde:
§ 7-4 Språk
Opplysninger og informasjon som skal gis til investorer eller myndigheter etter bestemmelser i eller i medhold av denne lov skal gis på norsk med mindre departementet i forskrift eller tilsynsmyndigheten ved enkeltvedtak bestemmer noe annet.
I kapittel 8 får § 8-1 tittelen:
Erstatning
§ 8-2 får tittelen:
Tilsyn
Første ledd skal lyde:
Departementet gir bestemmelser om tilsyn med at verdipapirfondsforvaltning foregår i samsvar med denne lov og med vedtektene for de enkelte fond.
Nye tredje og fjerde ledd skal lyde:
Dersom det oppstår risiko for at forvaltningsselskap for verdipapirfond ikke vil kunne oppfylle de fastsatte kapitalkrav, eller det inntreffer andre forhold som kan innebære stor risiko knyttet til driften av foretaket, skal foretaket straks gi melding til tilsynsmyndigheten om dette.
Forvaltningsselskap for verdipapirfond skal dessuten opplyse tilsynsmyndigheten om skifte av ledere og styremedlemmer som nevnt i § 2-2 første ledd nr. 1 og 2 og tredje ledd.
§ 8-3 skal lyde:
§ 8-3 Straff
Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt:
1. overtrer § 1-3, § 1-4 første punktum, § 2-1 første ledd, § 2-7 første eller tredje ledd, § 2-8 tredje ledd, § 2-10 tredje ledd, §§ 4-5 og 4-6, § 4-8 første til syvende ledd, § 4-9 første til fjerde ledd, § 4-10, § 4-11 første ledd, § 4-12, § 5-1 første ledd, § 7-2 eller § 8-2 annet, tredje eller fjerde ledd eller regler eller tillatelser gitt i medhold av nevnte bestemmelser.
2.grovt eller gjentatte ganger overtrer § 4-2 første, annet eller tredje ledd.
Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 2-8 første eller annet ledd.
Medvirkning straffes på samme måte.
Påtale finner bare sted når allmenne hensyn krever det.
§ 9-1 skal lyde:
Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
§ 9-2 får tittelen:
Overgangsbestemmelser
§ 9-2 første ledd annet punktum skal lyde:
Tilsynsmyndigheten kan ta tilbake samtykke dersom det foreligger slike forhold som omhandlet i § 2-9 annet ledd, jf. tredje ledd.
Nåværende § 9-3 oppheves.
II
I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:
§ 2a-2 fjerde ledd siste punktum skal lyde:
Forbudet gjelder ikke erverv av aksjer eller grunnfondsbevis utstedt av foretaket eller rettigheter til slike aksjer eller grunnfondsbevis som er utstedt av foretaket eller erverv av andeler i verdipapirfond som forvaltes av arbeidsgiverforetaket.
§ 2a-3 første ledd oppheves.
Nåværende andre til femte ledd blir nye første til fjerde ledd.
§ 2a-6 første ledd annet punktum oppheves.
§ 2a-6 annet ledd tredje punktum skal lyde:
For nærstående av ansatte eller tillitsvalgte i andre foretak enn verdipapirforetak gjelder forbudet i § 2a-3 første ledd handel for egen regning gjennom verdipapirforetak som står oppført på arbeidsgiverforetakets lister som nevnt i § 2a-7 tredje ledd.
§ 2a-7 tredje ledd skal lyde:
Foretakene skal føre lister over verdipapirforetak som omfattes av § 2a-3 første ledd.
III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Forskjellige deler av loven kan tre i kraft til forskjellig tid. Kongen kan gi overgangsbestemmelser.
Det vises til brev 4. juni 2001 med spørsmål
vedrørende Ot. prp. nr. 98 (2000-2001) om endringer i lov av
12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond mv., samt nytt brev samme
dag med to tilleggspørsmål.
(…)
Mens nærstående aksjer
skal inkluderes etter 2-5 første ledd (jfr. Konsolideringsregelen
i § 1-2 første ledd ny 6) ser det ut
til at slike aksjer ikke skal inkluderes ved kjøp eller
salg etter § 2-4 hhv. annet og ferde ledd Hva
er departementets vurdering av dette?
Svar: Jeg antar at det i første linje i spørsmålet
er ment å vise til 2-4 første ledd. Videre antar
jeg henvisningen til forslagets § 2-4 fjerde ledd
i tredje linje skal være til § 2-4 femte
ledd.
Ved erverv av «betydelig eierandel» skal aksjeeiers
og nærståendes eierandel i forvaltningsselskapet konsolideres.
Dette følger av forslagets § 2-4 første ledd
og begrepet «betydelig eierandel», jf. § 1-2
første ledd annet punktum.
Det følger videre av forslagets § 2-4
annet ledd at melding også skal sendes ved økning
av «betydelig eierandel» som vil medføre
at eierandelen når opp til eller overstiger nærmere
angitte grenser. Jeg mener det følger av begrepet «betydelig
eierandel» i annet ledd, jf. § 1-2 første
ledd annet punktum, at konsolidering også skal skje ved
en økning av eierandelen som vil medføre at eierandelen
når opp til eller overstiger nærmere angitte grenser.
Sammenhengen med regelen i første ledd tilsier også at
en slik forståelse legges til grunn. Jeg viser videre til
at forslagets § 2-4 bygger på tilsvarende
bestemmelse i verdipapirhandelloven § 7-4 hvor
denne forståelsen er lagt til grunn.
Tilsvarende vil også kunne legges til grunn for forslagets § 2-4
femte ledd.
Ordlyden i § 2-2 femte
ledd og § 2-8 annet ledd ser ut til å ramme
samme forhold, men § 2-8 annet ledd henviser til § 2-2
tredje ledd,som ikke ser ut til å omhandle noe forhold
som det kan pålegges retting av. Hva er departementets
vurdering av dette?
Svar: Ved en inkurie er det oppstått en trykkfeil i forslagets § 2-8
annet ledd. Henvisningen skal være til § 2-2
fjerde ledd, samtidig som det skal være en henvisning også til
regler gitt i medhold av fjerde ledd
§ 2-8 annet ledd bør lyde:
Tilsynsmyndigheten kan gi forvaltningsselskap for verdipapirfond
pålegg om retting dersom selskapets ledelse eller styre
ikke løpende oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring
som fastsatt i eller i medhold av § 2-2 første
ledd nr. l og fjerde ledd.
Det er i tillegg en trykkfeil i forslagets § 2-2.
Tilsynsmyndighetens adgang til å pålegge retting
dersom selskapets ledelse eller styre ikke lenger oppfyller visse
krav, fremkommer både i forslagets § 2-2
femte ledd og § 2-8 annet ledd. Hjemmelen i § 2-2
femte ledd er derfor overflødig, og § 2-2
femte ledd kan strykes. (…)
Oslo, i finanskomiteen, den 8. juni 2001
Dag Terje Andersen |
Siv Jensen |
leder |
ordfører og sekretær |