1. Innledning

1.1 Sammendrag

Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond. Lovforslaget bygger på et forslag fra Kredittilsynet.

Formålet med lovforslaget er å modernisere og oppdatere det rettslige rammeverket for verdipapirfond.

I avsnittene 1.2 til 1.5 i proposisjonen oppsummeres hovedinnholdet i departementets forslag. For Kredittilsynets og høringsinstansenes vurderinger og forslag vises til merknader under de enkelte kapitler i proposisjonen.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen, viser til sine respektive merknader under de ulike avsnitt, men vil innledningsvis påpeke at Regjeringen har brukt svært lang tid på å fremme denne proposisjonen. Videre vil komiteen vise til den svært knappe tiden komiteen fikk til rådighet for å behandle proposisjonen i denne sesjonen. Komiteen har likevel valgt å realitetsbehandle proposisjonen, først og fremst grunnet behovet for en modernisering av lovgivningen på dette området.

2. Reguleringen av forvaltningsselskaper for verdipapirfond

2.1 Tillatelse og vilkår

2.1.1 Sammendrag

Et forvaltningsselskap kan ikke overta forvaltningen av et verdipapirfond uten samtykke fra tilsynsmyndigheten, jf. verdipapirfondloven § 2-2 første ledd. Samtykke skal nektes dersom vilkårene etter loven ikke er oppfylt eller forvaltningsselskapet ikke anses skikket til å ivareta andelseiernes interesser på en forsvarlig måte, jf. § 2-2 annet ledd første punktum.

Etter verdipapirfondloven § 2-2 fjerde ledd skal forvaltningsselskapets vedtekter godkjennes av tilsynsmyndigheten og kan ikke endres uten slik godkjenning.

Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om en uttrykkelig bestemmelse om tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning på vilkår som i hovedsak samsvarer med vilkårene for å få tillatelse til å yte investeringstjenester etter verdipapirhandelloven § 7-2. En slik bestemmelse vil supplere det gjeldende kravet om samtykke til å overta forvaltningen av verdipapirfond som videreføres i forslagets § 2-7, se forslag til § 2-1. Departementet slutter seg videre til tilsynets forslag om at det i loven presiseres at departementet kan sette vilkår for tillatelsen. Når det gjelder hva som skal til for at tillatelse skal eller kan nektes, vises det til omtalen i avsnitt. 3.2 i proposisjonen og lovforslaget § 2-2.

Departementet er enig med Kredittilsynet i at tilsynsmyndigheten bør ha mindre inngripende virkemidler til disposisjon i tillegg til muligheten for å tilbakekalle tillatelser. Dette vil bedre muligheten for å kunne gripe inn mot mindre alvorlige forhold i forvaltningsselskapene. Departementet foreslår at det innføres en ny lovbestemmelse som innebærer at tilsynsmyndigheten i særlige tilfeller gis adgang til å stille nye vilkår eller endre gjeldende vilkår for forvaltningsselskapets tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning. Adgangen til å foreta slike endringer i en bestående tillatelse gjelder kun i situasjoner der hensynet til andelseierne og/eller allmenne interesser tilsier det. Kriteriet «i særlige tilfeller» innebærer at det er en relativt snever adgang til å foreta slike endringer, basert på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det vises til forslagets § 2-1 annet ledd.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven ny § 2-1 og om at nåværende § 2-2 blir ny § 2-7.

2.2 Krav til organisering av forvaltningsselskap, krav til daglig leder og styremedlemmer samt kontroll av aksjonærer

2.2.1 Sammendrag

Etter verdipapirfondloven § 2-1 annet ledd skal et forvaltningsselskap organiseres som aksjeselskap eller som allmennaksjeselskap. Etter tredje ledd får lovgivningen om aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper anvendelse på forvaltningsselskap hvis ikke annet følger av verdipapirfondloven. Etter aksjeloven § 2-2 første ledd nr. 2 og allmennaksjeloven § 2-2 første ledd nr. 3 skal selskapet ha sitt forretningskontor «i riket».

Etter verdipapirfondloven § 2-2 femte ledd kan ikke aksjer i selskapet erverves uten samtykke av tilsynsmyndigheten.

Etter verdipapirfondloven § 2-8 skal et forvaltningsselskap ha en daglig leder som tilsettes av styret.

Etter EØS-reglene som svarer til UCITS-direktivet art. 3 skal medlemsstatene kreve at et forvaltningsselskaps hovedkontor holder til i samme medlemsstat som forretningskontoret.

Departementet er enig med Kredittilsynet i at det fremdeles bør være krav om at forvaltningsselskaper skal organiseres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, se lovforslaget § 2-1 første ledd. Etter departementets oppfatning er det ikke avdekket forhold som skulle tilsi at det er behov for en endring av reglene på dette punkt. Departementet støtter tilsynets forslag om i loven å oppstille visse krav som må være oppfylt før tillatelse kan gis.

Departementet foreslår å videreføre kravet om at forvaltningsselskapet skal ha en daglig leder, se lovforslaget § 2-6 sjette ledd.

Departementet anser det hensiktsmessig med en eksplisitt bestemmelse i tråd med Kredittilsynets forslag om at forvaltningsselskap skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge i likhet med det som gjelder for finansinstitusjoner og slik det er krav om etter EØS-reglene som svarer til UCITS-direktivet art. 3. Det vises til lovforslaget § 2-2 første ledd nr. 2.

Departementet er enig med Kredittilsynet i at det bør fastsettes krav for å få tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning etter mønster av de krav som gjelder for tillatelse til å yte investeringstjenester etter verdipapirhandelloven § 7-2. Kravene omfatter bl.a. standarder for god forretningsskikk. Slike standarder vil måtte vurderes spesielt for verdipapirfondsforvaltning. I verdipapirhandelloven § 7-2 angis også hva som er gyldig grunnlag for å avslå søknad om tillatelse til å yte investeringstjenester (basert på styremedlemmers vandel og aksjeeiers egnethet). Departementet foreslår, slik som Kredittilsynet, at det også når det gjelder tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning skal være et tilsvarende skille mellom krav for å få slik tillatelse og grunnlag for å avslå.

Disse kravene følger av forslaget § 2-2. Departementet foreslår for øvrig en hjemmel for departementet til i forskrift å gi nærmere regler om styremedlemmenes vandel og erfaring, se bestemmelsens fjerde ledd.

Departementet forslår at det oppstilles en nedre grense for hvilke aksjeerverv som er avhengig av samtykke fra tilsynsmyndigheten, se lovforslaget § 2-4. Departementet er enig med Kredittilsynet i at det synes unødvendig å ha krav om myndighetsgodkjennelse av ethvert erverv. Departementet antar at aksjonærer med en beskjeden eierandel neppe vil kunne utøve noen reell innflytelse over beslutninger i selskapet. Departementet er videre enig med Kredittilsynet i at den nedre grensen bør settes ved erverv av «betydelig eierandel» som i samsvar med tilsvarende bestemmelse i verdipapirhandelloven § 1-4 tredje ledd settes til en eierandel på en tidel. Denne grensen er for øvrig i samsvar med EØS-reglene som svarer til Investeringstjenestedirektivet (ISD) art. 1 nr. 10 om «kvalifisert eierandel» og med EU-kommisjonens forslag til endringer i UCITS-direktivet (COM 2000/331).

Kontroll med store aksjonærer gjør seg gjeldende både på tidspunktet for selve konsesjonsbehandlingen og ved senere endringer i eierforholdene, herunder både mht. oppkjøp og nedsalg. Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om en bestemmelse om melding til tilsynsmyndigheten også i disse tilfellene. Departementet foreslår videre at slik melding skal sendes før aksjene kan erverves. Dette foreslås å gjelde tilsvarende i de tilfellene der en aksjonær når opp til eller overskrider de høyere grenseverdiene, jf. tilsvarende løsning i vphl. § 7-4. Departementet vil i denne sammenheng peke på at iht. EU-kommisjonens forslag til endringer i UCITS-direktivet skal «kvalifisert deltakelse» i forvaltningsselskaper følge reglene i ISD art. 9 som krever forhåndsmelding.

I overensstemmelse med tilsvarende regler for erverv av aksjer i verdipapirforetak, se vphl. § 7-4, foreslås det fastsatt at tilsynsmyndigheten innen tre måneder fra den dag melding er mottatt, skal nekte slikt erverv dersom vedkommende aksjonær «ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av forvaltningsselskapet».

Departementet støtter Kredittilsynets forslag til definisjon av «nærstående» som tilsvarer verdipapirhandelloven § 1-5 nr. 1 til 5.

Departementet foreslår grenser for hvilke etterfølgende aksjeerverv som skal utløse meldeplikt etter mønster av reglene om flagging av større aksjeposter i verdipapirhandelloven § 3-2. Meldeplikt er her knyttet til erverv som medfører at erververen når opp til eller passerer 1/10, 1/5, 1/3, 1/2, 2/3 eller 9/10 av aksjekapitalen eller stemmene.

Det vises til forslag til verdipapirfondlov § 2-4 om erverv av betydelig eierandel og § 1-2 annet ledd (definisjon av nærstående). Det vises videre til at § 2-1 i gjeldende lov foreslås videreført i § 2-1 første ledd og § 2-5 første og annet ledd (krav til organisering av forvaltningsselskaper) i den nye loven. Nåværende § 2-6 foreslås videreført i ny § 2-6 første til femte ledd (krav til styremedlemmer i forvaltningsselskaper). Gjeldende lovs § 2-8 foreslås videreført i § 2-6 sjette ledd (krav om daglig leder) i forslaget til ny lov.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 2-6 nytt sjette ledd, ny § 2-2 første til tredje ledd, ny §§ 2-4 og 2-5, § 1-2 første ledd nr. 6 og annet ledd og opphevelse av nåværende § 2-1, nåværende § 2-2 femte og sjette ledd, § 2-5 og § 2-8.

Komiteen viser til punkt 2 i Finansdepartementets brev av 6. juni 2001 til finanskomiteen og slutter seg til vurderingen av at nærståendes eierandel skal konsolideres ved anvendelsen av § 2-4 annet og femte ledd.

2.3 Kapitalkrav

2.3.1 Sammendrag

Departementet viser til at Kredittilsynets forslag om å innføre krav om ansvarlig kapital for forvaltningsselskap for verdipapirfond har fått støtte i høringen fra Verdipapirfondenes Forening, og at ingen har uttalt seg mot et slikt krav. Departementet slutter seg i det vesentlige til Kredittilsynets vurdering av de forhold som tilsier et slikt kapitalkrav, og foreslår et krav om ansvarlig kapital på minst 125 000 euro.

Departementet foreslår videre, i likhet med Kredittilsynet, at nærmere regler for hva som skal anses som ansvarlig kapital, fastsettes i forskrift. Departementet har merket seg at Den norske Bankforening har synspunkter på hva som bør godtas som ansvarlig kapital som avviker noe fra Kredittilsynets foreløpige vurdering. Departementet er ikke uten videre enig med Bankforeningen i at det er direkte relevant å sammenligne krav om ansvarlig kapital for forvaltningsselskaper for verdipapirfond med kapitalkrav i banker, forsikringsselskaper og verdipapirforetak. Bl.a. er minstekravet til ansvarlig kapital normalt høyere i disse institusjonene enn det som her foreslås for forvaltningsselskaper. Det vil for øvrig være adgang til å vurdere dette nærmere ved fastsettelsen av en forskrift som nevnt.

Forskriftshjemmelen foreslås videre å omfatte en adgang til å stille ytterligere krav om ansvarlig kapital. Det vil kunne bli nødvendig med ytterligere krav om ansvarlig kapital ut fra det som ser ut til å bli tilleggskrav i UCITS-direktivet.

Departementet foreslår i likhet med Kredittilsynet regler om varsling av tilsynsmyndigheten dersom det inntreffer forhold som bl.a. medfører risiko for at forvaltningsselskapet ikke vil kunne oppfylle kapitalkravet.

Se lovforslaget § 2-3 og § 8-2 tredje ledd.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven ny § 2-3 og § 8-2 nytt tredje ledd og opphevelse av nåværende § 2-3.

2.4 Generalforsamling og styre

2.4.1 Representasjon av andelseiere i forvaltningsselskapets styre - valgkomité

2.4.1.1 Sammendrag

Departementet antar at Kredittilsynets forslag om opprettelse av valgkomité vil kunne innebære en styrking av andelseiernes stilling. På den annen side antar departementet, som Verdipapirfondenes Forening og Norges Forsikringsforbund, at forslaget vil kunne medføre en mer omstendelig prosedyre knyttet til valget av styrerepresentanter blant andelseierne. Det er etter departementets syn ikke tilstrekkelig tungtveiende grunner til å lovfeste et krav om en komite som nevnt.

Gjeldende rett foreslås derfor videreført i lovforslaget § 2-6. Departementet antar at det vil likevel være adgang til å få godkjent vedtektsbestemmelser om uavhengig valgkomite for å forberede valg av andelseierrepresentanter til styret i forvaltningsselskapet.

2.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

2.4.2 Andelseiernes innflytelse i styrende organer

2.4.2.1 Sammendrag

Departementet er enig i Kredittilsynets vurdering av at det er behov for å styrke andelseiernes innflytelse på beslutninger for fondet. Departementet anser, under henvisning til merknadene til Verdipapirfondenes Forening, at det vil være hensiktsmessig å klargjøre at styret og ikke administrasjonen i et forvaltningsselskap skal kunne fastsette eller endre vedtektene i verdipapirfond. Departementet foreslår ut fra dette å presisere at verdipapirfondets vedtekter skal fastsettes av styret i det forvaltningsselskap som skal forvalte fondet. Vedtektene angir de vesentligste rammene som gjelder for verdipapirfondet, bl.a. retningslinjer for plassering av fondets midler og godtgjørelsen til forvaltningsselskapet og depotmottaker. Etter departementets vurdering er det i denne sammenheng derfor av betydning at de andelseiervalgte representantene i styret har kontroll med beslutninger om å endre vedtektene. Departementet foreslår at en beslutning om endringer i verdipapirfondets vedtekter må behandles av styret i forvaltningsselskapet, og at slikt vedtak bare skal være gyldig dersom et flertall av de styremedlemmer som er valgt av andelseierne har stemt for det. Ved etableringen av et verdipapirfond kan investorer, bl.a. på bakgrunn av hva som står i vedtektene, beslutte om de ønsker å bli andelseiere i fondet. Ved stiftelsen av et forvaltningsselskap og etableringen av de første verdipapirfondene som skal forvaltes av selskapet, vil det dessuten ennå ikke være andelseiervalgte representanter i forvaltningsselskapets styre. Departementet anser derfor at det ikke er tilsvarende grunn til å fastsette en særskilt regel om tilslutning fra de andelseiervalgte styremedlemmene for opprinnelig fastsetting av vedtektene i verdipapirfond.

Departementet har ikke fulgt opp Kredittilsynets øvrige forslag til presisering av hvilket organ i forvaltningsselskapet som skal ha myndighet til å fatte beslutninger for verdipapirfondene. Kredittilsynet foreslår å presisere at det er styret og ikke generalforsamlingen i forvaltningsselskapet som skal fatte visse avgjørelser for fondet. Departementet viser til at det er styret, og ikke generalforsamlingen, i et aksje- eller allmennaksjeselskap som opptrer utad.

Generalforsamlingen er riktignok forvaltningsselskapets høyeste organ og vil derfor som utgangspunkt kunne instruere styret i selskapet. Departementet ser imidlertid ikke tilstrekkelig grunn til å fastsette regler som avskjærer denne instruksjonsmyndigheten.

Det vises til forslag til endringer i verdipapirfondloven § 3-4.

Det er viktig at forvaltningsselskapet ivaretar hensynet til andelseierne, og særlig at dette hensynet ikke settes til side i eventuelle konflikter med hensynet til forvaltningsselskapets aksjonærer. I mange tilfeller kan det være vanskelig å ta rede på hvilke hensyn som ligger til grunn for de disposisjoner forvaltningsselskapet har foretatt på vegne av fondet. Dette kan f.eks. være tilfelle der forvaltningsselskapet er eiet av et annet selskap som har strategiske eller finansielle interesser i selskaper verdipapirfondets midler er investert i. For å styrke tilliten til at det først og fremst er andelseiernes interesser som blir ivaretatt, kan en mulighet være å stille visse habilitetskrav til medlemmene av forvaltningsselskapets styre. Høringsinstansene har imidlertid ikke vært gitt foranledning til å vurdere slike regler. Departementet vil derfor ikke foreslå slike konkrete habilitetsregler i denne omgang.

Med bakgrunn i ønsket om å ha mulighet til å kunne fastsette regler om dette foreslår departementet likevel en hjemmel til i forskrift å kunne gi nærmere reg­ler om styremedlemmenes uavhengighet, jf. forslag til § 2-2 fjerde ledd.

2.4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 2-2 nytt fjerde ledd og endring av § 3-4.

2.5 Interne kontrollordninger, god forretningsskikk og egenhandel

2.5.1 Sammendrag

Etter verdipapirfondloven § 4-1 skal forvaltningsselskapet utøve verdipapirfondsforvaltning i samsvar med verdipapirfondloven og fondets vedtekter. Forvaltningsselskapet skal opptre i samsvar med god forretningsskikk og handle utelukkende i andelseiernes interesser.

Etter verdipapirfondloven § 2-9 annet ledd og verdipapirhandelloven § 2a-1 første ledd nr. 2 gjelder verdipapirhandelloven §§ 2a-1 til 2a-7 for tillits- og tjenestemenns handel for egen regning med finansielle instrumenter. Bestemmelsen kom inn ved lov 21. mai 1999 nr. 28.

Departementet viser til at Kredittilsynets forslag til bestemmelser om god forretningsskikk og interne kontrollordninger har fått støtte fra Den norske Bankforening og Verdipapirfondenes Forening i høringsrunden. Ingen høringsinstanser går mot forslaget. Departementet anser at mer presise krav til interne kontrollordninger for forvaltningsselskaper, sammen med det alminnelige kravet til god forretningsskikk, vil kunne bidra til å sikre god og hensiktsmessig forvaltning av verdipapirfond.

Departementet er videre enig med Kredittilsynet at dette vil gi forvaltningsselskapene forutberegnelige krav å forholde seg til. Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag til krav til interne kontrollordninger etter mønster av verdipapirhandelloven § 9-1. Det foreslås noe enklere krav enn i verdipapirhandelloven ut fra den virksomheten som kan drives i forvaltningsselskaper, se forslaget § 4-1.

Departementet viser til at Kredittilsynets forslag om å presisere nærmere krav til god forretningsskikk i verdipapirfondloven har fått støtte i høringsrunden. Forslaget er basert på tilsvarende regler i verdipapirhandelloven. Departementet foreslår etter dette nærmere regler om god forretningsskikk i verdipapirfondloven i samsvar med Kredittilsynets forslag. Det vises til forslag til § 4-2 i lovforslaget.

Når det gjelder spørsmålet om ansatte i forvaltningsselskaper skal kunne kjøpe andeler i egne fond, vil departementet for det første vise til at de ansatte har en særskilt mulighet til å skaffe seg informasjon om verdien på andelene før denne kunngjøres. Dette gir en viss mulighet til urettmessig personlig vinning ved at den ansatte kan kjøpe eller løse inn til forrige kunngjorte pris (arbitrasje). Dette kan avhjelpes med krav om bindingstid. Som påpekt av Banklovkommisjonen vil ikke bindingstid løse alle spørsmål. På den annen side vil det også kunne være uheldige virkninger av et forbud mot at de ansatte i forvaltningsselskapet eier andeler i «egne» fond. Departementet anser videre at mulighet for plassering i egne fond kan gi de ansatte positive insentiver til å gjøre en god jobb for fondet og at det kan gi økt tillit til forvaltningen blant andelseierne om også forvalterne eier andeler. Departementet legger til grunn at forvaltningsselskapene vil sørge for at arbitrasje som nevnt vil bli utelukket av interne regler og internkontroll, jf. de bestemmelser som foreslås om dette. Etter en helhetsvurdering av de forhold som er nevnt over foreslår departementet etter dette at forbudet i verdipapirhandelloven § 2a-3 første ledd oppheves.

Etter verdipapirhandelloven § 2a-2 fjerde ledd kan ansatte ikke kjøpe finansielle instrumenter av arbeidsgiverforetaket eller selge finansielle instrumenter til arbeidsgiverforetaket. Forbudet omfatter etter ordlyden ikke den ansattes handel med verdipapirfond som forvaltes av forvaltningsselskapet vedkommende er ansatt i. I Ot.prp. nr. 80 (2000-2001) om endringer i lov om verdipapirhandel foreslår departementet å ta inn en presisering i vphl. § 2a-2 fjerde ledd annet punktum om at handleforbudet også skal gjelde mellom den ansatte og verdipapirfondet forvaltet av arbeidsgiverforetaket. Forslaget til opphevelse av vphl. § 2a-3 første ledd medfører derfor et behov for ytterligere presisering i vphl. § 2a-2 fjerde ledd om at handleforbudet ikke gjelder kjøp og salg av fondsandeler i verdipapirfond som forvaltes av arbeidsgiverforetaket.

Det vises til forslag til endringer i verdipapirhandelloven §§ 2a-3 første ledd og 2a-2 fjerde ledd siste punktum.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven §§ 4-1 og 4-2.

Komiteen viser til at departementets forslag til endring av verdipapirhandelloven § 2a-2 fjerde ledd annet punktum ble fulgt opp av Stortinget, jf. Innst. O. nr. 111 (2000-2001), og komiteen slutter seg til departementets forslag om opphevelse av verdipapirhandelloven § 2a-3 første ledd og § 2a-6 første ledd annet punktum og departementets vurdering og forslag til endring av verdipapirhandelloven § 2a-2 fjerde ledd siste punktum.

For å sikre riktig henvisning i verdipapirhandel­loven § 2a-6 annet ledd tredje punktum og § 2a-7 tredje ledd etter at § 2a-3 første ledd foreslås opphevet, fremmer komiteen følgende forslag:

«I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 2a-6 annet ledd tredje punktum skal lyde:

For nærstående av ansatte eller tillitsvalgte i andre foretak enn verdipapirforetak gjelder forbudet i § 2a-3 første ledd handel for egen regning gjennom verdipapirforetak som står oppført på arbeidsgiverforetakets lister som nevnt i § 2a-7 tredje ledd.

§ 2a-7 tredje ledd skal lyde:

Foretakene skal føre lister over verdipapirforetak som omfattes av § 2a-3 første ledd.»

2.6 Forvaltningsgodtgjørelse

2.6.1 Sammendrag

Etter verdipapirfondloven § 6-1 første ledd gir hver andel i et verdipapirfond lik rett i fondet. Denne bestemmelsen blir i praksis forstått slik at det er krav om at samtlige fondsandeler i fondet skal ha lik størrelse samt at forvaltningsgodtgjørelsen knyttet til hver andel skal være lik.

Verdipapirfondloven § 3-3 nr. 8 bestemmer at vedtektene skal angi grunnlaget for beregningen av den godtgjørelse som forvaltningsselskapet og depotmottakeren kan belaste verdipapirfondet. Standardvedtektene for verdipapirfond § 7 angir at grunnlaget for beregning av andelsverdien (som igjen ligger til grunn for forvaltningsgodtgjørelsen) skal være markedsverdien av verdipapirporteføljen med enkelte justeringer. Vedtektenes § 11 inneholder regler om beregningen av forvaltningsgodtgjørelsen og krever at godtgjørelsen skal uttrykkes i prosent p.a.

Vedtektene fastsettes etter verdipapirfondloven § 3-4 første ledd av forvaltningsselskapet og stadfestes av Kredittilsynet. Vedtektene skal inntas i fondets prospekt etter lovens § 7-2 annet ledd, jf. forskrift 28. juli 1994 nr. 750 om prospekt § 3.

Kredittilsynet foreslår at verdipapirfondene gis adgang til i sine vedtekter å fastsette at det kan differensiere den godtgjørelse som forvaltningsselskapet belaster per andel. Differensiering kan etter forslaget kun skje «etter objektivt kontrollerbare kriterier».

Departementet viser til at Kredittilsynet mener at en ved å åpne for en differensiert forvaltningsgodtgjørelse basert på hvor mange andeler den enkelte andelseier sitter med, kan oppnå en mer kostnadsriktig prising. Departementet er enig i dette. En adgang til differensiering av forvaltningsgodtgjørelsen kan riktignok vanskeliggjøre en direkte prissammenligning mellom ulike fond fordi differensieringssystemene vil kunne variere fondene imellom. Departementet legger imidlertid avgjørende vekt på at kostnadsriktig prising gjennom differensiert forvaltningsgodtgjørelse kan bidra til styrket priskonkurranse mellom forvaltningsselskapene. Departementet foreslår derfor, basert på forslaget fra Kredittilsynet, å åpne for differensiert forvaltningsgodtjørelse, se § 6-1 første ledd, nytt tredje punktum. Forslaget innebærer et unntak fra prinsippet om at hver andel gir lik rett i fondet ved at forvaltningsselskapene skal kunne henføre en ulik andel av godtgjørelsen til hver andel.

Departementet oppfatter Kredittilsynets forslag slik at differensieringen skal kunne skje gjennom ulik tilordning på hver andel av den godtgjørelsen forvaltningsselskapet belaster verdipapirfondet. Departementet antar dette vil være den mest praktiske måten for forvaltningsselskapene å gjennomføre en differensiering på. Det knytter seg imidlertid enkelte betenkeligheter til denne gjennomføringsmåten. Investorenes oversikt over kostnadene i forbindelse med forvaltningen vil etter departementets oppfatning kunne bli svekket. Videre vil denne gjennomføringsmåten, som ovenfor nevnt, kunne vanskeliggjøre en direkte prissammenligning mellom ulike fond fordi differensie­ringssystemene vil kunne variere fondene imellom. Departementet viser til at flere høringsinstanser, herunder Norges Bank og Arbeids- og administrasjonsdepartementet, understreker behovet for å sikre god nok informasjon om forvaltningsgodtgjørelsen. Kredittilsynet har ikke foreslått regler som skjerper informasjonsplikten på dette punktet. En forutsetning for at godtgjørelsen skal kunne differensieres gjennom ulik tilordning på hver andel, må etter departementets oppfatning være at investorene på en klar og oversiktlig måte gis nødvendig informasjon om andelsverdier og forvaltningskostnader. Departementet foreslår at delårsrapporten og prospekt for verdipapirfond skal inneholde opplysninger om forvaltningsgodtgjørelsen, se henholdsvis § 7-1 annet ledd, nytt nr. 9 og § 7-2 annet ledd, nytt nr. 7. Vedtektene skal etter forslaget angi om forvaltningsselskapet skal ha godtgjørelse fra andelseierne, og i så fall hvordan denne godtgjørelsen skal beregnes og fordeles mellom andelseierne. Det vises til forslag til § 3-3 første ledd nytt nr. 9. Det foreslås for øvrig en hjemmel til i forskrift å fastsette nærmere regler om forvaltningsgodtgjørelsen, herunder regler om beregning og offentliggjøring, se § 6-1 første ledd, nytt fjerde punktum.

En differensiering av forvaltningsgodtgjørelsen kan etter departementets oppfatning også gjennomføres ved at forvaltningsselskapene får anledning til å kreve godtgjørelse direkte fra andelseierne i tillegg til den godtgjørelsen som belastes verdipapirfondet. Slik godtgjørelse vil f.eks. kunne fastsettes til et bestemt årlig beløp per andelseier uansett hvor mange andeler hver andelseier sitter med. En slik metode for differensiering vil etter departementets vurdering bidra til en mer åpen prisinformasjon til andelseierne enn differensiering av den godtgjørelse som kan belastes verdipapirfondet. En ulempe ved denne metoden vil likevel være at forvaltningsselskapet må kreve inn godtgjørelse fra hver andelseier i stedet for å trekke den av verdipapirfondets midler. Det kan også være praktiske problemer knyttet til tegning og innløsning av andeler i en beregningsperiode, f.eks. i tilfeller der andelseiere innløser andeler i forkant av at godtgjørelsen skal beregnes. Tilsvarende problemer vil en imidlertid også kunne få ved differensiering av godtgjørelse som kan belastes verdipapirfondet.

Departementet er enig med Kredittilsynet i at differensiering av forvaltningsgodtgjørelsen bør skje etter objektivt kontrollerbare kriterier. Kriteriene bør være knyttet direkte opp mot det aktuelle verdipapirfondet. Det bør f.eks. ikke kunne legges vekt på andelseiernes beholdning av andeler i øvrige fond forvaltet av forvaltningsselskapet eller andelseiernes mulige kundeforhold med selskaper i samme konsern. Det skal være saklig grunnlag for differensieringen. Kredittilsynet har foreslått at krav om objektivt kontrollerbare kriterier blir presisert i loven. Departementet anser at dette i stedet kan håndheves gjennom at Kredittilsynet skal godkjenne vedtektene i verdipapirfond.

Departementet viser til det som er gjengitt fra Norges Banks høringsuttalelse om opplysninger om forvaltningsgodtgjørelse og andre kostnader for andelseiere og reglene om informasjon om dette i USA. Departementet legger stor vekt på at forvaltningsselskapene gir relevant og god informasjon om alle kostnader. For øvrig vises det til at det fra flere hold er anført at kostnadene som belastes andelseierne er høye i en internasjonal sammenheng. Det må være et viktig mål for både andelseierne og den norske verdipapirfondbransjen at kostnadene ikke er høyere enn nødvendig. Relevant og god informasjon om kostnadene kan etter departementets syn bidra til å holde kostnadene nede.

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 6-1 første ledd nytt tredje og fjerde punktum, § 7-1 annet ledd nytt nr. 9, § 7-2 annet ledd nytt nr. 7 og § 3-3 første ledd nytt nr. 9.

2.7 Sanksjoner ved brudd på forvaltnings­selskapets plikter mv.

2.7.1 Sammendrag

Etter verdipapirfondloven § 2-3 bortfaller samtykke fra tilsynsmyndigheten etter § 2-2 til at et forvaltningsselskap kan overta forvaltningen av et verdipapirfond dersom forvaltningsselskapet kommer under konkurs- eller offentlig akkordforhandling. Tilsynsmyndigheten kan ta tilbake samtykket dersom selskapets styre eller administrasjon har gjort seg skyldig i grov eller vedvarende overtredelse av sine plikter etter lov eller vedtekter for verdipapirfond. Det samme gjelder dersom det ellers finnes misligheter i selskapets ledelse, eller andre mislige forhold som gir grunn til å frykte for at en fortsettelse av virksomheten ikke vil stemme med allmene interesser. Når samtykket bortfaller eller blir tatt tilbake, skal verdipapirfond som selskapet forvalter avvikles eller overføres til annet forvaltningsselskap etter regler fastsatt av Kongen.

Etter kredittilsynsloven § 4 første ledd nr. 8 kan Kredittilsynet pålegge de institusjoner som det har tilsyn med, å rette på forholdet dersom en institusjons organer har handlet eller forsømt seg i strid med sine plikter etter lovgivningen eller vedtektene. Hvis et pålegg ikke blir etterkommet, kan Kredittilsynet etter kredittilsynsloven § 10 annet ledd og delegasjon fra Finansdepartementet bestemme at de personer eller den institusjon, institusjonens morselskap eller morselskap i det konsern som institusjonen er en del av, som skal oppfylle pålegget, skal betale en daglig løpende enhet til forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet er enig i Kredittilsynets vurdering av at det, på bakgrunn av de foreslåtte presiseringer når det gjelder konsesjonslov og virksomhetsutøvelsen, er naturlig å presisere en adgang til å pålegge retting i verdipapirfondloven. Slike påleggsbestemmelser finnes også ellers i spesiallovgivningen. Departementet er videre enig i at bestemmelsen bør utformes etter mønster av den tilsvarende bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 12-4, med enkelte tilpasninger til den virksomhet som drives av forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Departementet slutter seg også til Kredittilsynets forslag om at det bør presiseres egne bestemmelser om tilbakekall av konsesjon som en konsekvens av forslaget om konsesjonskrav for forvaltningsselskapet, etter mønster av den tilsvarende bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 12-5. Departementet er videre enig i Kredittilsynets forslag om at tillatelse etter forslag til § 2-1 første ledd om å drive verdipapirfondsforvaltning faller bort dersom forvaltningsselskapet kommer under konkurs- eller offentlig akkordforhandling. Det vises til lovforslaget §§ 2-8 og 2-9.

2.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirloven § 2-8 første og tredje ledd

Komiteen viser til punkt 3 i Finansdepartementets brev til finanskomiteen av 6. juni 2001 vedrørende forslagene til § 2-2 femte ledd og § 2-8 annet ledd. Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

« I lov av 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endring:

§ 2-8 annet ledd skal lyde:

Tilsynsmyndigheten kan gi forvaltningsselskap for verdipapirfond pålegg om retting dersom selskapets ledelse eller styre ikke løpende oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring som fastsatt i eller i medhold av § 2-2 første ledd nr. 1 og fjerde ledd.»

Komiteen viser til brevet nevnt ovenfor og slutter seg ikke til forslaget i proposisjonen til § 2-2 femte ledd.

2.8 Forvaltningsselskapers rett til å drive annen virksomhet enn verdipapirfondsforvaltning og rett til bruk av oppdragstakere (utkontraktering)

2.8.1 Sammendrag

Det følger av verdipapirfondloven § 2-2 tredje ledd at et forvaltningsselskap ikke kan drive annen virksomhet enn verdipapirfondsforvaltning. Tilsynsmyndigheten kan samtykke i at forvaltningsselskapet utøver virksomhet som har tilknytning til verdipapirfondsforvaltningen. Det er i dag ikke uttrykkelige reg­ler for forvaltningsselskapers adgang til å sette bort deler av virksomheten til eksterne oppdragstakere.

Departementet ser at mulighetene til å kunne etablere en hensiktsmessig struktur innen finanskonsern kan være begrenset ut fra de eksisterende virksomhetsbegrensninger for forvaltningsselskap, slik som deres adgang til å selge generelle rådgivningstjenester og til å forestå kunderådgivning knyttet til andre finansielle instrumenter. Departementet ser videre at mulighetene for å kunne etablere en hensiktsmessig struktur også kan være begrenset ut fra gjeldende regler om bruk av oppdragstakere. Departementet anser at hensynet til å sikre gode og effektive miljøer kan tilsi en oppmykning av den gjeldende virksomhetsbegrensningen. På den annen side må en unngå at annen virksomhet enn verdipapirfondsforvaltning får et innhold eller omfang i forvaltningsselskapene som kan være i strid med andelseiernes interesser. Departementet antar videre at adgang til å sette ut deler av den konsesjonspliktige virksomheten til andre foretak vil kunne gi forvaltningsselskapene muligheter til å bidra til og dra nytte av kompetansen i andre forvaltningsmiljøer. Samtidig må man unngå at konsesjonspliktig virksomhet settes bort i for stor grad med det resultat at det ikke er tilstrekkelig kompetanse i forvaltningsselskapet.

Dersom eksisterende virksomhetsbegrensninger for forvaltningsselskaper og reglene om bruk av oppdragstakere (utkontraktering) skal endres, krever det etter departementets syn en grundigere vurdering av hvilke former for virksomhet kompetansen skal omfatte. Forslaget fra Verdipapirfondenes Forening har kommet frem gjennom høringen og Kredittilsynet har ikke vurdert dette spørsmålet nærmere. Spørsmålet om bruk av oppdragstakere er, som nevnt, heller ikke omhandlet i Kredittilsynets forslag. Departementet vil videre vise til foreliggende endringsforslag til UCITS-direktivet (COM 2000/331 final) hvor det foreslås nærmere regler om dette. Det vises videre til at Banklovkommisjonen vil foreslå nærmere regler om adgang til å sette ut oppgaver tilknyttet virksomheten i finansforetak.

Departementet vil på denne bakgrunn ikke foreslå lovregler som utvider forvaltningsselskapenes adgang til å drive annen virksomhet enn verdipapirfondsforvaltning eller gjøre endringer i reglene om bruk av oppdragstakere i denne omgang. Departementet foreslår i stedet en hjemmel som åpner for at departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrifts form om adgang til å drive virksomhet som har tilknytning til verdipapirfondsforvaltning og om nærmere regler om forvaltningsselskapers bruk av oppdragstakere. Hva som skal regnes som «tilknyttet virksomhet» vil kunne utvikle seg over tid. I denne sammenheng vil det være naturlig å se hen til internasjonal utvikling og utvikling i EØS-reglene på området. Det legges følgelig opp til en mulighet for en viss utvidelse i forhold til det som følger av gjeldende rett. Det vises også til at Kredittilsynet etter gjeldende regler kan samtykke i at forvaltningsselskapet kan utøve virksomhet utover det som følger av lovens hovedregel. Tilsynet vil i denne sammenheng kunne legge vekt på bl.a. de hensyn som er anført av Verdipapirfondenes Forening.

Det vises til lovforslaget § 2-7 (nåværende § 2-2) tredje ledd, tredje og fjerde punktum.

2.8.2 Komiteens merknader

Komiteen vil peke på at komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2000-2001) Kredittmeldingen for 1999 uttalte følgende:

«Fleirtalet vil også ta fram at norske kapitalforvaltningsmiljø ikkje har same høve til å samordna kompetanse og forvaltningsaktivitet innafor finanskonsern som konkurrentar i andre nordiske land. Fleirtalet meiner forvaltning gir høve til praksis og lovgjevning i andre EØS-land bør vurderast.»

Komiteens flertall var med andre ord opptatt av å sikre norske forvaltningsmiljøer en mulighet til å videreutvikle seg, og forsterke deres internasjonale konkurranseevne. Komiteen viser videre til at problemstillingen også ble reist av Hope-utvalget, men at dette foreløpig ikke er fulgt opp av Regjeringen.

Departementet skriver blant annet følgende:

«Departementet ser at mulighetene til å kunne etablere en hensiktsmessig struktur innen finanskonsern kan være begrenset ut fra de eksisterende virksomhetsbegrensninger for forvaltningsselskap, slik som deres adgang til å selge generelle rådgivningstjenester og til å forestå kunderådgivning knyttet til andre finansielle instrumenter. Departementet ser videre at mulighetene for å kunne etablere en hensiktsmessig struktur også kan være begrenset ut fra gjeldende reg­ler om bruk av oppdragstakere. Departementet anser at hensynet til å sikre gode og effektive miljøer kan tilsi en oppmykning av den gjeldende virksomhetsbegrensningen……Dersom eksisterende virksomhetsbegrensninger for forvaltningsselskaper og reglene om bruk av oppdragstakere (utkontraktering) skal endres, krever det etter departementets syn en grundigere vurdering av hvilke former for virksomhet kompetansen skal omfatte.»

Komiteen mener at departementet nå får tilstrekkelig forskriftshjemmel til å foreta de nødvendige endringer og ber om at dette gjøres så raskt som mulig, slik at Hope-utvalgets tilrådinger om samling av kapitalforvaltningsmiljø i finanskonsern og ikke minst finanskomiteens brede flertallsmerknad, som referert tidligere, følges opp.

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven ny § 2-7 tredje ledd tredje og fjerde punktum.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere innstillinger om muligheter for norske kapitalforvaltningsmiljø til å samle kompetanse og forvaltningsaktivitet i konserner. Dette medlem registrerer at det er flertall for dette, og vil støtte den angjeldende lovparagraf.

2.9 Utenlandske foretaks verdipapirfonds­forvaltning i Norge

2.9.1 Sammendrag

Adgangen til å tilby andeler i utenlandske verdipapirfond i Norge er omtalt i kapittel 6 i proposisjonen, mens adgangen for utenlandske foretak til å drive generell verdipapirfondsforvaltning i Norge omtales i avsnitt 3.9 i proposisjonen. Om bakgrunnen for departementets vurderinger, se nærmere avsnitt 3.9.1 til 3.9.4 i proposisjonen med omtale av bl.a. gjeldende rett og UCITS-direktivet og forslag til endringer i dette direktivet.

Departementet er på bakgrunn av foreslåtte endringer i rdir. 85/611/EØF (UCITS-direktivet) av den oppfatning at det er behov for å fastsette klarere skille i loven mellom reguleringen av markedsføring og salg av andeler i utenlandske verdipapirfond (som behandles i kap. 6 i proposisjonen) og utenlandske foretaks adgang til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge (som behandles i avsnitt 3.9 i proposisjonen). Det bør til dels gjelde ulike regler for utøvelsen av disse ulike oppgavene og et klarere skille vil dessuten bidra til et bedre og klarere regelverk. Departementet ser også behov for en klargjøring av begrepsbruken i forhold til reglene i gjeldende verdipapirfondlov § 1-3.

Kredittilsynet skiller i sitt forslag ikke klart mellom markedsføring og salg av andeler på den ene siden og generell fondsforvaltning på den annen side. Etter departementets oppfatning synes Kredittilsynet likevel å legge til grunn at reguleringen etter forslaget skal omfatte både verdipapirfondsforvaltning og markedsføring og salg av andeler.

Departementet foreslår på denne bakgrunn egne bestemmelse i verdipapirfondloven om adgangen for utenlandske forvaltningsselskaper til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge direkte fra forretningssted i utlandet eller gjennom filial.

Departementet foreslår å ta inn en bestemmelse i § 2-12 om utenlandske forvaltningsselskap som omfattes av EØS-reglene som svarer til UCITS-direktivet. Bestemmelsen vil regulere slike selskapers adgang til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge direkte fra forretningsstedet i annen EØS-stat eller gjennom etablering av filial. Foretaket må ha rett til å drive verdipapirfondsforvaltning i hjemlandet og være underlagt betryggende tilsyn der. Slik virksomhet skal ikke være underlagt krav om tillatelse i Norge, men forvaltningsselskapet har meldeplikt til kompetente myndigheter i hjemstaten, som beskrevet i avsnitt 3.9.4 i proposisjonen. Det presiseres at dersom forvaltningsselskapet skal markedsføre og selge andeler i verdipapirfond, må kravene i forslagets §§ 6-11 flg. også være oppfylt.

Departementet foreslår videre å ta inn en bestemmelse i § 2-13 om andre utenlandske foretaks adgang til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge direkte fra forretningsstedet i utlandet eller gjennom etablering av filial. Det foreslås at slike foretak må ha tillatelse fra norske tilsynsmyndigheter for slik virksomhet, herunder etablering av filial. Dette gjelder også forvaltningsselskaper som har hovedsete i annen EØS-stat, men som ikke omfattes av EØS-reglene som svarer til UCITS-direktivet. Som følge av mang­lende harmoniserte regler for slike foretak er departementet av den oppfatning at et krav om tillatelse er nødvendig for å ivareta hensynet til investorene og den generelle tilliten til det finansielle markedet. Departementet legger til grunn at et slikt krav vil være i samsvar med EØS-reglene om etableringsrett og fri bevegelse av tjenester. Det vises til at kravet om tillatelse ikke innebærer en forskjellsbehandling av utenlandske forvaltningsselskaper, og tiltaket antas å være et proporsjonalt virkemiddel for å ivareta ovennevnte hensyn.

Etter § 2-13 kan tilsynsmyndigheten gi slike utenlandske forvaltningsselskap tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge gjennom etablering av filial eller ved grensekryssende virksomhet. Tillatelsen er betinget av at foretaket har tillatelse til å drive slik virksomhet i hjemlandet enten dette skjer isolert eller i samme enhet som investorene eier andeler i. Videre kreves at foretaket er underlagt betryggende hjemlandstilsyn. Videre foreslår departementet at det oppstilles krav om at det skal være etablert et tilfredsstillende samarbeid mellom tilsynsmyndighetene i vedkommende foretaks hjemland og tilsynsmyndighetene her i landet. Ved grensekryssende virksomhet foreslås krav om stedlig representasjon. Hensikten med dette kravet er å sikre at norske investorer kan komme i kontakt med en representant for det utenlandske forvaltningsselskapet her i landet. Vedkommende skal bl.a. kunne motta eventuelle søksmål på vegne av forvaltningsselskapet. Departementet vil presisere at kravet ikke er det samme eller like omfattende som kravet til representasjonskontor for banker. Det presiseres at dersom forvaltningsselskapet skal markedsføre og selge andeler i verdipapirfond, må kravene i forslagets §§ 6-11 flg. også være oppfylt.

Utenlandske forvaltningsselskaper vil kunne opprette datterselskaper i Norge etter de alminnelige reglene i verdipapirfondloven for etablering av forvaltningsselskap. Slike datterselskaper vil være underlagt lovens regler fullt ut på linje med andre norske forvaltningsselskaper.

Departementet foreslår en hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om utenlandske foretaks virksomhetsutøvelse og etablering av filial i Norge.

Det vises til forslagene til §§ 2-12 og 2-13.

2.9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven nye §§ 2-12 og 2-13.

3. Regulering av verdipapirfond

3.1 Verdipapirfondlovens virkeområde og definisjonen av verdipapirfond

3.1.1 Sammendrag

Etter verdipapirfondloven § 1-2 forstås med «verdipapirfond» en selvstendig formuesmasse som for det vesentligste består av verdipapirer, oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av deltakere. Etter § 1-3 første ledd skal virksomhet som har til formål å motta innskudd fra en ubestemt krets av personer for i fellesskap å delta i kjøp og salg av verdipapirer, være organisert som et verdipapirfond under forvaltning av et forvaltningsselskap i samsvar med reglene i denne lov.

Se avsnitt 4.1.1 til 4.1.3 i proposisjonen for bakgrunnen for departementets vurdering.

Departementet antar at definisjonene av verdipapirfond bør søke å omfatte alle innretninger som foretar kollektiv investering i finansielle instrumenter og hvis formuesmasse er oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubegrenset krets av personer mot utstedelse av andeler i formuesmassen. I tillegg til norske verdipapirfond, bør utenlandske innretninger med tilsvarende funksjon omfattes. Sistnevnte bør omfattes uansett om de i medhold av regler i hjemlandet er organisert på annen måte enn det som er tillatt etter verdipapirfondloven. Dette vil etter departementets vurdering danne et hensiktsmessig utgangspunkt for reguleringen av utenlandske verdipapirfond som tilbys i Norge.

Departementet viser til Kredittilsynets forslag til endringer i definisjonen av verdipapirfond. Departementet anser det som hensiktsmessig at det i definisjonen presiseres at fondets formuesmasse oppstår ved at deltakerne kjøper andeler i fondet. Etter departementets syn er dette i samsvar med hva som allerede følger av systemet i gjeldende lov, men antar at denne vesentlige karakteristikken bør følge direkte av definisjonen av verdipapirfond.

Departementet slutter seg videre til Kredittilsynets forslag om at definisjonen av verdipapirfond endres slik at begrepet «verdipapir» erstattes med «finansielle instrumenter». Departementet viser til at henvisningen i gjeldende verdipapirlov § 1-2 til definisjonen av verdipapirer i verdipapirhandelloven av 1985 § 1-1 er foreldet og at gjeldende verdipapirhandellov benytter fellesbetegnelsen «finansielle instrumenter». Foreliggende forslag til endringer i UCITS-direktivet taler også for en slik endring.

Departementet foreslår derimot ikke at begrepet «finansielle instrumenter» i definisjonen avgrenses til slike instrumenter som nevnt i forslagets § 4-5 om investeringsområde. Departementet antar det vil være en bedre løsning å ta med alle finansielle instrumenter i definisjonen for å holde definisjonen så vidt som mulig. Plasseringsreglene i forslagets kapitel 4 vil regulere hvilke finansielle instrumenter verdipapirfond lovlig kan plassere midlene i.

Departementet foreslår å videreføre kravet i § 1-3 til organisering av virksomhet som driver verdipapirfondsforvaltning, men med endret ordlyd.

Det vises til forslagets § 1-2 første ledd nr. 1 og § 1-3.

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til opphevelse av verdipapirfondloven gjeldende § 1-2 og forslag til § 1-2 første ledd nr. 1 til 5 og ny § 1-3.

Komiteen viser til avsnitt 2.2.2 vedrørende § 1-2 første ledd nr. 6 og annet ledd.

3.2 Plasseringsregler

3.2.1 Sammendrag

Plasseringsbestemmelsene i verdipapirfondloven §§ 4-4, 4-6 og 4-7 følger kravene til plasseringsbestemmelsene i EØS-regler som svarer til rdir. 85/611/EØF (UCITS-direktivet) avsnitt V artikkel 19, 22, 24 og 25 samt artikkel 36, se nærmere avsnitt 4.2.1 i proposisjonen.

Etter UCITS-direktivet artikkel 2 nr. 1 fjerde strekpunkt omfattes ikke «de kategorier investeringsforetak som er fastsatt i bestemmelse i den medlemsstat der investeringsforetaket er hjemmehørende, og som på grunn av sin investerings- og lånepolitikk ikke kommer inn under bestemmelsene i avsnitt V og i artikkel 36» av direktivet. Norge og andre EØS-land står fritt til å regulere fond som ikke omfattes av direktivet og ev. begrense adgangen til å tilby slike fond innen rammen av de generelle bestemmelsene i EØS-avtalen om bl.a. forbud mot diskriminering ut fra nasjonalitet.

Departementet viser til at flere høringsinstanser har understreket betydningen av at verdipapirfond kan sikre porteføljen mot endringer i valutakurser gjennom en adgang til å plassere i valutaopsjoner og valutaterminer. Departementet anser at dette vil kunne bidra til bedre risikostyring i verdipapirfond, og at det derfor bør åpnes for plassering i slike valutasikringsinstrumenter. Samtidig er det viktig å sikre at slike instrumenter blir brukt på en forsvarlig måte av forvaltningsselskapene. Det er nødvendig med gode rutiner for styring av risikoen når disse instrumentene brukes i forvaltningen av verdipapirfond. Kredittilsynet anser at regler om bruk av valutasikringsinstrumenter bør fastsettes i forskrift etter nærmere utredning. Departementet foreslår å fastsette en adgang i loven til å benytte valutasikringsinstrumenter. Det kan imidlertid være aktuelt å vente med å sette bestemmelsen i kraft til behovet for nærmere regulering er vurdert. Det vises i denne sammenheng til at departementet 27. februar 2001 sendte på høring utkast til regler om bruk av derivater i forsikring, med høringsfrist 24. mai 2001.

Departementet viser for øvrig til Kredittilsynets forslag og at høringsinstansene i det vesentligste slutter seg til dette (se avsnitt 4.2.2 og 4.2.3 i proposisjonen), og fremmer forslag i overensstemmelse med dette.

Det vises til lovforslaget § 4-5, § 4-6 (nåværende § 4-4) tredje ledd, § 4-8 (nåværende § 4-6) syvende ledd og § 4-9 (nåværende § 4-7) fjerde ledd.

3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 4-5, § 4-6 tredje ledd, § 4-8 nytt syvende ledd og § 4-9 nytt fjerde ledd.

3.3 Utlån av fondets finansielle instrumenter

3.3.1 Sammendrag

Det følger av verdipapirfondloven § 1-2 at verdipapirfondsforvaltning omfatter forvaltning av et verdipapirfond, herunder salg og innløsning av andeler i fondet og kjøp og salg av verdipapirer for fondet. Loven inneholder ingen uttrykkelig bestemmelse om utlån av et verdipapirfonds finansielle instrumenter. Verdipapirfondloven har imidlertid vært ansett så vidt positivrettslig med hensyn til hvordan et fond forvaltes, at den har blitt tolket uttømmende. Det har således hittil blitt lagt til grunn at utlån av verdipapirer ikke er forenlig med verdipapirfondloven.

Departementet kan ikke se at fondenes adgang til å låne ut finansielle instrumenter er uttrykkelig regulert i EØS-reglene som svarer til UCITS-direktivet. I foreliggende endringsforslag til UCITS-direktivet (COM 2000/329 final) foreslås det imidlertid at fond kan delta i verdipapirlångivingstransaksjoner hvor det opptrer som långiver, forutsatt at en anerkjent oppgjørssentral eller visse andre institusjoner (f.eks. verdipapirforetak) benyttes som mellommann samt at det stilles betryggende sikkerhet til dekning av risikoen for låntakers mislighold. Verdien av sikkerheten skal i hele kontraktsperioden minst være lik den samlede verdien av de utlånte finansielle instrumenter.

Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om å ta inn en bestemmelse i verdipapirfondloven om at verdipapirfond kan låne ut finansielle instrumenter.

Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om at det må være stillet betryggende sikkerhet. Departementet er enig med Norsk Oppgjørssentral (NOS) som viser til at en investor som skal vurdere et verdipapirfond skal kunne legge hovedvekten på å vurdere markedsrisiko og ikke kredittrisiko. Videre er departementet enig med Den norske Bankforening og NOS som påpeker at det vil være vanskelig å sette krav om sikkerhetsstillelse overfor forvaltningsselskapet tilsvarende det som gjelder overfor verdipapirforetak etter verdipapirhandelloven § 8-8. Verdipapirforetak vil som ovenfor nevnt være underlagt verdipapirhandellovens krav til sikkerhet, jf. verdipapirhandelloven § 8-8. Oppgjørssentralen skal etter verdipapirhandelloven § 6-4 påse at sentralen har tilstrekkelig sikkerhet for oppfyllelse av de avtalene sentralen trer inn som part i eller på annen måte garanterer for oppfyllelse av. På denne bakgrunn foreslår departementet at det innføres krav om bruk av verdipapirforetak eller oppgjørssentral eller begge deler som mellommann når verdipapirfond låner ut finansielle instrumenter. En oppgjørssentral skal tre inn som sentral motpart i transaksjoner for både kjøper og selger eller garantere for oppkjøpet.

Et krav om verdipapirforetak eller oppgjørssentral som mellommann samsvarer med det som følger av endringsdirektivet til UCITS, der det skal kreves at forvaltningsselskapet enten benytter en oppgjørssentral eller visse andre mellommenn samt at det ikke kreves at sikkerheten stilles direkte overfor verdipapirfondet.

Departementet slutter seg for øvrig til Bankfor­eningens forslag om at låneadgangen bør reguleres i en egen, ny bestemmelse i verdipapirfondloven. Det foreslås en hjemmel til å gi nærmere i regler i forskrift om verdipapirfonds adgang til utlån av finansielle instrumenter. Departementet mener utlånsadgangen ikke har noen klar sammenheng med innlånsforbudet (som foreslås videreført i forslagets § 4-11) der reglene om utlånsadgang etter Kredittilsynets forslag skulle plasseres.

Det vises til lovforslaget § 4-12.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven ny § 4-12.

3.4 Stemmerettsbegrensninger

3.4.1 Sammendrag

Departementet viser til at høringsinstansene har gått inn for at stemmerettsbegrensningene for verdipapirfond bør oppheves i sin helhet. Departementet slutter seg i det vesentlige til Kredittilsynets og høringsinstansenes vurdering av de hensyn som gjør seg gjeldende, se avsnitt 4.4.2 i proposisjonen. Departementet legger til grunn at plasseringsbegrensninger etter verdipapirfondloven § 4-7 annet ledd til 10 pst. av stemmeberettiget kapital i ett selskap for fond forvaltet av samme forvaltningsselskap, i tilstrekkelig grad ivaretar de begrensninger som kreves av EØS-reg­lene som svarer til UCITS-direktivet art. 25.

Departementet foreslår etter dette å oppheve stemmerettsbegrensningen som i dag følger av verdipapirfondloven § 4-7 tredje ledd.

3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag om opphevelse av verdipapirfondloven § 4-7 tredje ledd.

3.5 Vedtektsfastsatte begrensninger i retten til å tegne og innløse verdipapirfondsandeler

3.5.1 Sammendrag

Departementet viser til at de høringsinstansene som har uttalt seg støtter Kredittilsynets forslag om å åpne for etablering av verdipapirfond som kun er åpent for tegning i en begrenset periode og fond med begrensninger på hvem som kan tegne andeler i fondet. Departementet anser at det vil være forsvarlig innen de rammer som Kredittilsynet tilrår å tillate etablering av verdipapirfond med begrenset tegningsperiode og krets av innskytere. Det vises til at Kredittilsynet etter forslagets § 2-7 fjerde ledd skal godkjenne vedtektene og at Kredittilsynet etter forslagets § 2-1 annet ledd kan stille vilkår til etablering av slike fond.

Når det gjelder spørsmålet om det bør åpnes for etablering av verdipapirfond med begrensninger i andelseiernes mulighet for innløsning av andelene (lukket utgang), mener departementet at det bør legges stor vekt på investorenes evne til selv å vurdere fordeler og ulemper ved ulike investeringsalternativer. Dette gjelder også for sparing og investering i verdipapirfond. Dette tilsier at en er tilbakeholden med å fastsette begrensinger for hvordan verdipapirfond skal innrettes. På den annen side er verdipapirfond i loven gitt en særstilling ved at en ubestemt krets av innskytere løpende kan tegne og løse inn sine andeler i fondet. Det er forutsatt i loven at denne spesielle konstruksjonen skal være forbeholdt investeringsvirksomhet underlagt stram regulering. Investering i verdipapirfond kjennetegnes videre ved at kapitalen forvaltes av et forvaltningsselskap underlagt krav om kvalitet, soliditet og tilsyn. Departementet antar at en viktig grunn til å velge et slikt plasseringsalternativ ofte vil være at investor i tillit til disse kravene ikke anser det nødvendig å gjøre omfattende egne undersøkelser om risiko og andre forhold ved investeringen. Dette tilsier etter departementets vurdering at det kan være behov for å begrense mulighetene til å etablere ulike typer fond. Departementet legger her vekt på at rett til innløsing til enhver tid gir andelseierne bedre likviditet og bedre kontroll med risikoen. På den annen side anser departementet at det normalt vil være enkelt å skaffe seg oversikt over vilkår om lukket utgang. Det ligger her godt til rette for enkel og entydig informasjon fra forvaltningsselskapets side. Departementet slutter seg til Nærings- og handelsdepartementets vurdering av at behovet for å beskytte investor på tilfredsstillende måte kan dekkes med krav om informasjon, jf. verdipapirfondloven § 7-2 annet ledd nr. 1 om at prospekt skal inneholde opplysninger om de rettigheter og forpliktelser verdipapirfondsandelen representerer.

Samtidig legger departementet vekt på at fondsprodukter knyttet til verdipapirfond med begrensninger i innløsningsretten kan fylle reelle plasseringsbehov blant bedrifter, kommuner og andre institusjoner.

Ut fra en samlet vurdering av de hensyn som er nevnt ovenfor, foreslår departementet at det også åpnes for etablering av fond med begrenset innløsningsperiode, og at tilsynsmyndigheten kan sette vilkår for etablering av slike fond.

Departementet foreslår etter dette i samsvar med Kredittilsynets forslag at det åpnes for etablering av fond med begrenset, men likevel ubestemt krets av innskytere. I samsvar med Kredittilsynets forslag foreslår departementet videre at det åpnes for etablering av verdipapirfond med begrenset tegningsperiode. Departementet foreslår i motsetning til Kredittilsynet at det også åpnes for etablering av verdipapirfond med begrenset innløsningsperiode.

Det vises til lovforslaget § 3-3 nr. 18 og 19, § 6-7 annet punktum og § 6-9 åttende ledd, jf. også § 7-3 annet og tredje ledd.

3.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 3-3 nye nr. 18 og 19, § 6-7 annet punktum, § 6-9 nytt åttende ledd og § 7-3 annet og tredje ledd.

3.6 Formkrav og frister ved innløsning av fondsandeler

3.6.1 Sammendrag

Departementet viser til høringsuttalelsen fra Norges Bank (se avsnitt 4.6.3 i proposisjonen) vedrørende behovet for å endre dagens minimumskrav om beregning og kunngjøring av andelsverdien minst en gang i uken. I likhet med Norges Bank er departementet av den oppfatning at informasjon om andelsverdier er så vidt viktig for andelseiere og potensielle investorer, at det bør stilles et lovkrav om dette.

Departementet støtter ikke Kredittilsynets forslag om å endre skjæringstidspunktet for innløsning og dermed for verdiberegningen av innløsningskravet, fra det tidspunkt da kravet blir fremsatt overfor forvaltningsselskapet til det er innkommet. En slik endring innebærer, etter departementets oppfatning, at oversikten over hvilket tidspunkt som legges til grunn for verdiberegningen overføres fra andelseieren til forvaltningsselskapet.

Departementet kan dessuten ikke se at verken Kredittilsynets forslag eller høringsinstansenes merknader gir grunnlag for å hevde at det har vært problemer knyttet til praktiseringen av tidspunktet «fremsatt» som tilsier en endring som foreslått. Kredittilsynet begrunner endringsforslaget med at hensikten er å unngå tvil om gyldigheten av krav som er fremsatt, men ikke innkommet. Departementet vil bemerke at innløsningen etter gjeldende rett gjennomføres snarest mulig og senest innen to uker etter at kravet om innløsning er fremsatt for forvaltningsselskapet. Departementet antar at kravet også vil være «innkommet» til forvaltningsselskapet med god margin innenfor den absolutte gjennomføringsfristen på to uker. Det vil således også innenfor de tidsfrister som følger av gjeldende rett, så langt departementet kan se, kunne la seg gjøre å ta stilling til kravets gyldighet. I den grad det vil kunne hevdes å oppstå uenighet knyttet til når et krav er «fremsatt», vil departementet bemerke at slik tvil like gjerne kan gjøre seg gjeldende når det gjelder tidspunktet «innkommet». Departementet mener for øvrig det er mest hensiktsmessig at den verdi som skal legges til grunn for innløsningssummen, beregnes med utgangspunkt i verdien på det tidspunkt som ligger nærmest det tidspunktet da andelseieren fattet sin beslutning om å kreve innløsning.

Kredittilsynet foreslår at det skal åpnes for at det i vedtektene skal kunne bestemmes at også andre enn forvaltningsselskapet skal kunne motta innløsningskrav. Det fremgår ikke av forslaget hvem disse «andre» kan være. Departementet antar at Kredittilsynet særlig sikter til salgsrepresentanter. En rekke forvaltningsselskaper har avtaler med salgsrepresentanter (kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper mv. som nevnt i § 6-8) om formidlingen av fondsandeler. For kunden vil det være naturlig å benytte samme kanal ved innløsning av andeler som ved tegning. Departementet slutter seg til forslaget om at innløsingskrav også kan fremsettes overfor andre enn forvaltningsselskapet.

Det vises til lovforslaget § 3-3 nr. 16 og § 6-9 annet ledd.

3.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Kredittilsynets forslag om å endre § 6-8 slik at det avgjørende skjæringstidspunktet er når innløsningskravet er innkommet til forvaltningsselskapet, ikke når det er fremsatt. Dette for å unngå tvil om gyldigheten av innløsningskrav som må anses for å være fremsatt for forvaltningsselskapet, men som ikke er innkommet. Komiteen deler Kredittilsynets vurderinger. Det er således første beregning av fondets verdier etter at innløsningskravet er innkommet til forvaltningsselskapet som vil være avgjørende for hvor mye innløsende andelseier kan kreve utbetalt.

Komiteen viser videre til punkt 4 i brev fra Finansdepartementet av 6. juni 2001 til finanskomiteen.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«I lov av 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endring:

§ 6-9 annet ledd første punktum skal lyde:

Innløsningen skal skje etter andelens verdi ifølge første beregning, jf. § 6-1, etter at innløsningskravet er kommet inn til forvaltningsselskapet eller annet foretak som nevnt i § 6-8 som er utpekt som mottaker i forvaltningsselskapets vedtekter og med fradrag som omhandlet i § 3-3 nr. 7.»

Komiteen slutter seg for øvrig til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 6-9 annet ledd nytt tredje punktum og § 3-3 ny nr. 16 og 17.

3.7 Suspensjon av innløsningsretten

3.7.1 Sammendrag

Det følger av verdipapirfondloven § 6-8 femte ledd at forvaltningsselskapet med tilsynsmyndighetenes samtykke kan suspendere innløsningsretten «under stengning av børs eller tilsvarende kriseforhold».

Etter departementets oppfatning foreslår Kredittilsynet (se avsnitt 4.7.2 i proposisjonen) en utvidet suspensjonsadgang uten særskilt å ha påvist et (økt) behov for en slik utvidelse. Utvidelsen er likevel i overensstemmelse med EØS-regler som svarer til UCITS-direktivet.

Når det gjelder forslaget om å utvide suspensjonsadgangen til å omfatte mindre dramatiske situasjoner enn «kriseforhold», er det bare Norges Forsikringsforbund blant høringsinstansene som ikke støtter forslaget.

Departementet antar på denne bakgrunn at det kan være hensiktsmessig å gjøre suspensjonsadgangen mer nyansert og støtter i det vesentlige Kredittilsynets forslag. Departementet har særlig lagt vekt på at en innløsningsrett, som normalt er en grunnleggende og viktig rettighet for andelseierne, i visse situasjoner ikke lenger vil være i andelseiernes interesse. Departementet foreslår likevel en noe annen og klarere utforming enn den tilsynet har gått inn for. Departementet følger også opp Kredittilsynets forslag om at tilsynsmyndighetene skal kunne pålegge forvaltningsselskapet å suspendere innløsningsretten. Adgangen til å pålegge suspensjon er ment som en «beredskapshjemmel» til bruk i situasjoner der forvaltningsselskapet selv enten ikke er i stand til eller ikke ønsker å ta nødvendige beslutninger om suspensjon. Det vises til lovforslaget § 6-9 femte til syvende ledd.

3.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 6-9 femte til syvende ledd.

4. Forvaltningsselskapets informasjonsplikt og taushetsplikt

4.1 Bekreftelse på registrering av fondsandeler

4.1.1 Sammendrag

Etter verdipapirfondloven § 6-3 skal forvaltningsselskapet gi andelseierne skriftlig bekreftelse for at deres andelsrett i fondet er registrert dersom det etter vedtektene ikke utstedes andelsbrev.

Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering om å opprettholde hovedregelen om skriftlig bekreftelse ved hver endring for å sikre andelseiernes kontroll med plasseringene.

Departementet slutter seg videre til Kredittilsynets vurdering av at det er hensiktsmessig med periodisk rapportering. Departementet er imidlertid av den oppfatning at forvaltningsselskapene skal være pålagt slik rapportering overfor alle andelseiere. Frekvens for slike utsendelser bør imidlertid kunne avhenge av type fond. Den periodiske rapporteringen om andelseiers beholdning mv. bør etter departementets oppfatning inneholde informasjon av en slik karakter at den bedrer muligheten til å sammenligne sparing i verdipapirfond med andre sparealternativer. Departementet antar at slik informasjon er nødvendig ettersom sparing i verdipapirfond i større grad er blitt et alternativ til sparing i bank. Departementet er av den oppfatning at det særlig bør gis informasjon om andelseierens beholdning og verdien av denne, verdiutviklingen på den enkelte andel i rapporteringsperioden og inneværende år samt avkastningen for andelseieren i rapporteringsperioden og inneværende år. Det foreslås videre hjemmel til å fastsette nærmere reg­ler om slik periodisk rapportering i forskrift. Departementet tar sikte på at slik forskrift er fastsatt når loven trer i kraft.

Av de grunner som er anført av Kredittilsynet (se avsnitt 5.1.2 i proposisjonen) og som følge av at det skal utarbeides regler om periodisk rapport om andelseiers beholdning, anser departementet at det vil være forsvarlig å åpne for at andelseiere kan reservere seg mot å få bekreftelse på hvert enkelt kjøp eller salg av verdipapirfondsandeler. I likhet med Kredittilsynet mener departementet at slik reservasjon må skje ved skriftlig og uttrykkelig avtale. Det skal ikke være tilstrekkelig å innta dette i standard tengningsvilkår.

Departementet er enig med Bankforeningen i at VPS eller andre bør kunne stå for rapporteringen på vegne av forvaltningsselskapet. Departementet legger til grunn at dette vil gjelde etter forslaget til ny rapporteringsbestemmelse. Departementet foreslår at dette gjøres klart også i den gjeldende bestemmelsen om bekreftelse enkeltvis.

Det vises til lovforslaget § 6-3 første ledd første punktum og annet ledd.

4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 6-3 første ledd første og tredje punktum og annet ledd.

4.2 Utsending av regnskapsinformasjon

4.2.1 Sammendrag

Etter verdipapirfondloven § 7-1 tredje ledd skal årsregnskapet, årsberetningen og tertialrapporter sendes samtlige andelseiere og være allment tilgjengelig hos forvaltningsselskapet, depotmottaker og foretak som selger nyutstedte andeler. Informasjonen skal tilbys andelstegnere før kontraktsinngåelse. Etter § 7-1 første ledd bokstav b, skal forvaltningsselskapet påse at det for hvert verdipapirfond det forvalter utarbeides rapport om verdipapirfondet minst hver fjerde måned og senest innen en måned etter utløpet av rapportperiodene.

Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at andelseiere bør kunne reservere seg mot å motta delårsrapporter. En slutter seg videre til at halvårsrapportering er et tilstrekkelig minstekrav. Det foreslås at departementet skal kunne fastsette forskrifter om supplerende innhold og kortere intervaller for delårsrapporter. Departementet anser at kortere rapporteringsintervaller også bør kunne fastsettes ved enkeltvedtak. Departementet er ikke enig med Bank­foreningen i at den gjeldende bestemmelsen om at tilsynsmyndigheten kan bestemme at rapport skal utarbeides minst en gang i kvartalet blir overflødig med den forskriftshjemmelen som foreslås.

Departementet anser at de hensyn som tilsier at andelseiere kan reservere seg mot å få tilsendt delårsrapporter, gjør seg gjeldende også for årsregnskap og årsberetning. Samtidig anser departementet at årsregnskapet og årsberetningen inneholder vesentlig informasjon som det er viktig at alle andelseiere kan få gjort seg kjent med. Departementet har etter en konkret vurdering kommet til at dette hensynet ikke vil svekkes vesentlig av en mulighet for andelseiere til å reservere seg mot å få tilsendt dokumentene. På samme måte som Kredittilsynet legger departementet her vekt på at en slik reservasjon skal avtales eksplisitt, og ikke bare gjennom aksept av standardvilkår for fondet.

Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at utstedelse av delårsrapporter, årsregnskap og årsberetning per post, e-post og telefaks vil kunne tilfredsstille lovens krav.

Det vises til lovforslaget § 7-1.

4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 7-1 første ledd nr. 2 og tredje og fjerde ledd.

4.3 Informasjon om avkastning og risiko

4.3.1 Sammendrag

Departementet anser i likhet med de høringsinstanser som har uttalt seg, at god informasjon til andelseiere og mulige kunder om avkastning og risiko er viktig for et velfungerende fondsmarked. Departementet anser at behovet for slik informasjon forsterkes ved forslagene i proposisjonen her om å åpne for mer fleksible fondsprodukter. Det vises særlig til avsnitt 4.2 i proposisjonen om plasseringsregler, avsnitt 4.5 i proposisjonen om begrensninger i retten til å tegne og innløse fondsandeler og kap. 6 om markedsføring og salg av utenlandske fondsandeler i Norge. Det er fastsatt relativt detaljerte krav til slik informasjon i årsregnskapet og årsberetningen. Det er også fastsatt krav om slik informasjon i prospektforskriften. Departementet anser derfor at det er et særskilt behov for krav til informasjon om avkastning og risiko i delårsrapportene.

Det vises også til avsnitt 5.1 i proposisjonen om hyppigere informasjon til den enkelte andelseier om beholdningen mv.

Departementet anser at det er ønskelig med relativt detaljerte opplysningskrav om avkastning og risiko. Departementet anser ut fra dette, i likhet med Verdipapirfondenes Forening og Bankforeningen, at det er mest hensiktsmessig å fastsette slike opplysningskrav i forskrift. Departementet foreslår å presisere hjemmelsgrunnlaget for slike forskrifter når det gjelder delårsrapporter og prospekt i lovforslaget § 7-1 og § 7-2. Forskriftsbestemmelser om opplysningskrav i årsregnskapet og årsberetningen bør fastsettes i regnskapsforskriften for verdipapirfond i medhold av regnskapsloven § 9-1 tredje ledd. Departementet er enig med Bankforeningen i at opplysningskravene bør samordnes. Ulike informasjonsformål kan likevel tilsi ulike opplysningskrav i prospekt og årsregnskap. Det kan også være rimelig med mer detaljerte opplysningskrav i årsregnskapet og årsberetningen enn i delårsrapporter.

Departementet deler i det vesentlige Norges Banks vurdering av behovet for strengere minstekrav til informasjon om avkastning og risiko for verdipapirfond. Departementet legger opp til at det fastsettes forskrifter om opplysningskrav om avkastning og risiko der en vil ta hensyn til både Kredittilsynets forslag og Norges Banks merknader.

Departementet anser at forslagene i proposisjonen her om å åpne for fleksible fondsprodukter bør motsvares av særskilte krav om informasjon til kundene. Kredittilsynet har foreslått at fond som får samtykke til å fravike lovens alminnelige plasseringsregler eller som er åpent for tegning i en begrenset tidsperiode, skal benevnes som «nasjonalt fond» i fondets vedtekter og prospekt. Benevnelsen henspeiler på fond som fraviker kravene i UCITS-direktivet, og derfor ikke har rett etter direktivet til fritt å markedsføres i andre EU/EØS-land. Det vises til avsnitt 4.2.1 i proposisjonen. Departementet mener det er behov for strengere opplysningskrav om slike fond. Behovet forsterkes ved at forslagene i proposisjonen her om å tillate fond som avviker fra lovens normalregler, går noe lenger enn Kredittilsynets forslag. Departementet foreslår krav om mer forklarende benevnelser ut fra hvilke av normalreglene i loven som fondet avviker fra. Etter forslaget skal det også redegjøres for avvikene i prospektet.

Det vises til forslag til § 7-3 i verdipapirfondloven om opplysningskrav for fond med særskilt plasseringsstrategi og lukkede fond mv.

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven § 7-1 nytt femte ledd, § 7-2 annet ledd nytt nr. 6 og nytt fjerde ledd og § 7-3 første ledd.

4.4 Krav til informasjon om utenlandske verdipapirfond - krav til språk

4.4.1 Sammendrag

Se avsnitt 5.4.1 i proposisjonen for omtale av gjeldende regler.

Språkkrav er særlig aktuelt i forhold til utenlandske verdipapirfond. Departementet foreslår i proposisjonen en mer helhetlig regulering av utenlandske fond som markedsføres i Norge, se særlig kap. 6. Departementet har i den forbindelse også vurdert språkkrav. Departementet anser at god informasjon til andelseiere i Norge, som utgangspunkt forutsetter at informasjonen er tilgjengelig på norsk. Departementet foreslår at det fastsettes et generelt lovkrav om at opplysninger og informasjon som skal gis til investorer og myndigheter etter bestemmelser i eller i medhold av verdipapirfondloven skal gis på norsk med mindre departementet i forskrift eller tilsynsmyndigheten ved enkeltvedtak bestemmer noe annet.

Det vises til forslag til verdipapirfondlov § 7-4, jf. § 6-13 tredje ledd nr. 4 og § 6-14 første ledd nr. 6.

For utenlandske verdipapirfond som omfattes av UCITS-direktivet (UCITS-fond), foreslår departementet å videreføre de gjeldende krav til informasjon i forskrift om utenlandske investeringsforetaks adgang til å tilby verdipapirfondsandeler i Norge. Departementet foreslår at informasjonskravene forankres direkte i verdipapirfondloven. Det foreslås at krav om å oversende opplysninger til Kredittilsynet før verdipapirfondet kan markedsføres i Norge, blir fastsatt i verdipapirfondloven § 6-14 første ledd nr. 3. Etter forslaget fastsetter departementet i forskrift hvilke opplysninger som skal gis. Det foreslås at krav om å gi investorer i Norge den informasjon som foretaket skal utarbeide i henhold til reglene i hjemlandet, blir fastsatt i verdipapirfondloven § 6-14 første ledd nr. 4. Etter forslaget skal departementet i forskrift kunne fastsette nærmere regler om markedsføring av verdipapirfond i Norge. Det skal bl.a. kunne fastsettes reg­ler om informasjon til deltakere og myndigheter. Det vises til forslag til verdipapirfondloven § 6-15.

For utenlandske verdipapirfond som ikke omfattes av UCITS-direktivet, anser departementet at det er behov for å fastsette krav om informasjon til deltakere og myndigheter. Kredittilsynet har foreslått forskriftshjemler som departementet legger til grunn vil gi adgang til å fastsette slike regler. Departementet foreslår at det fastsettes krav til å gi informasjon i verdipapirfondloven som kan utfylles ved forskrifter eller gjennom å sette vilkår for tillatelse til å markedsføre verdipapirfondet i Norge. Departementet foreslår at slik tillatelse bl.a. skal være betinget av at forvalteren av verdipapirfondet har oversendt slike opplysninger til tilsynsmyndigheten som departementet fastsetter i forskrift eller som tilsynsmyndigheten krever. Forvalteren skal videre gjøre det som er nødvendig for her i riket å kunne gi den informasjon som foretaket skal gi i hjemlandet. Dette er etter forslaget kombinert med et krav om at verdipapirfondet og forvaltningen av det oppfyller de krav som gjelder for å drive virksomheten i hjemlandet og at disse kravene gir investorer i Norge beskyttelse minst på linje med den beskyttelse de har ved investering i norsk verdipapirfond. Etter forslaget skal tilsynsmyndigheten kunne sette vilkår for tillatelsen for å sikre beskyttelsen av investorer i Norge. Det skal bl.a. kunne settes vilkår om plikt til å gi opplysninger til investorer og myndigheter. Departementet skal kunne fastsette regler om dette i forskrift. Det vises til forslag til verdipapirfondloven § 6-13 og § 6-15.

4.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven §§ 7-4 og 6-15.

4.5 Taushetsplikt

4.5.1 Sammendrag

Etter verdipapirfondloven § 2-9 tredje ledd har tjenestemenn, tillitsmenn og andre personer med bestemmende innflytelse i forvaltningsselskap taushetsplikt om det de under sin virksomhet får kjennskap til om andres forhold med mindre noe annet er særskilt bestemt i lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov.

Departementet er enig med Kredittilsynet at taushetsplikt som nevnt for de som utfører arbeid mv. for forvaltningsselskaper bør presiseres i loven. Det vises til at Verdipapirfondenes Forening støtter forslaget. Departementet foreslår etter dette en presisering av taushetsplikten i samsvar med Kredittilsynets forslag. Det vises til lovforslaget ny § 2-10 tredje ledd annet punktum.

4.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven ny § 2-10 tredje ledd annet punktum.

5. Markedsføring av verdipapirfond - særlig om salg av utenlandske fondsandeler

5.1 Sammendrag

5.1.1 Gjeldende rett

Etter verdipapirfondloven § 1-3 tredje ledd gjør bestemmelsene i første og annet ledd ingen innskrenkninger i adgangen for investeringsforetak med hovedsete i annen stat som er part i EØS-avtalen til å tilby verdipapirfondsandeler i Norge, herunder adgangen til å etablere filial. Kongen (delegert til Finansdepartementet) kan i forskrift fastsette i hvilken utstrekning lovens bestemmelser skal gjelde overfor slike investeringsforetak, og fastsette nærmere regler for deres virksomhet i Norge.

Det er ikke tilsvarende adgang til å tilby andeler i Norge i fond hjemmehørende i land utenfor EØS. Bestemmelsene i verdipapirfondloven § 1-3 fjerde til sjette ledd om adgang for utenlandske forvaltningsselskaper etablert utenfor EØS til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge gjennom filial, er omtalt under avsnitt 3.9.1 i proposisjonen. Det vises til avsnitt 6.1. i proposisjonen for omtale av gjeldende norsk rett, EØS-rettslige regler og UCITS-direktivets anvendelse på dette området.

5.1.2 Kredittilsynets forslag

UCITS-fond

Med «UCITS-fond» menes verdipapirfond som omfattes av EØS-regler som svarer til rdir. 85/611/EØF (UCITS-direktivet). Det er gitt en oversikt over dette i avsnitt 4.1.1 i proposisjonen.

Når det gjelder UCITS-fond foreslår Kredittilsynet at det klart bør fremgå av loven at investeringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat bare kan tilby norske investorer andeler i fond som er registrert hos tilsynsmyndigheten. Videre foreslår tilsynet en definisjon av begrepet «tilby». Se nærmere avsnitt 6.2.1 i proposisjonen.

Andre verdipapirfond hjemmehørende i EØS-land

Kredittilsynet foreslår klarere regler for markedsføring og salg av andre utenlandske verdipapirfond hjemmehørende i EØS-land («non-UCITS») i Norge. Tilsynet foreslår at gjeldende forskrift om utenlandske investeringsforetak utvides til også å omfatte non-UCITS. Se nærmere avsnitt 6.2.2 i proposisjonen.

Verdipapirfond etablert i land utenfor EØS-området

Kredittilsynet mener det følger av gjeldende rett at forvaltningsselskaper med hovedsete i stat som ikke er medlem av EØS-avtalen ikke kan drive grenseoverskridende salg av fondsandeler i Norge i motsetning til det som er tilfelle for utenlandske verdipapirforetak som har meldt om grenseoverskridende virksomhet iht. verdipapirhandelloven. Tilsynet foreslår at også utenlandske forvaltningsselskaper skal få slike tillatelser gjennom at det inntas en ny bestemmelse i § 1-3 i verdipapirfondloven som gir departementet adgang til å gi forvaltningsselskap med hovedsete i stat som ikke er part i EØS-avtalen tillatelse til å «tilby» fondsandeler i Norge uten å etablere filial her. Se nærmere avsnitt 6.2.3 i proposisjonen.

5.1.3 Departementets vurdering

UCITS-fond mv.

Departementet viser til at Norge er forpliktet etter EØS-avtalen til å tillate markedsføring i Norge av UCITS-fond på de vilkår som er fastsatt i UCITS-direktivet. Departementet anser derfor at innholdet i gjeldende regulering i hovedsak må beholdes. Dette samsvarer med Kredittilsynets forslag. Departementet mener imidlertid at det kan være behov for noe klargjøring av reglene om dette i verdipapirfondloven. Det vil etter departementets oppfatning særlig være hensiktsmessig å klargjøre et skille i loven mellom adgangen til å tilby/markedsføre verdipapirfondsandeler og adgangen til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge. Utenlandske foretaks adgang til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge er behandlet i avsnitt 3.9 i proposisjonen.

Departementet foreslår at dette ordnes gjennom å innføre et generelt forbud mot å markedsføre verdipapirfond i Norge, og at det gjøres konkrete unntak fra dette i loven. For det første skal verdipapirfond opprettet i medhold av verdipapirfondloven kunne markedsføres i Norge. Videre skal UCITS-fond kunne markedsføres i Norge på tilsvarende vilkår som etter gjeldende regler. Departementet foreslår at vilkårene i større grad enn etter gjeldende regler flyttes fra forskrift til verdipapirfondloven. Departementet foreslår i samsvar med terminologien i UCITS-direktivet å angi terskelen for regulering som markedsføring. Etter forslaget er dette presisert til «å invitere eller oppfordre til å erverve rettigheter i et verdipapirfond». Departementet anser at denne avgrensningen i det vesentlige tilsvarer forslaget til Kredittilsynet.

Det vises til forslag til verdipapirfondloven § 6-11.

Andre utenlandske verdipapirfond

Departementet mener at markedsføring av utenlandske verdipapirfond som ikke er UCITS-fond, bør reguleres på samme måte enten fondet er etablert i eller utenfor et EØS-land. Departementet legger vekt på hensynet til å beskytte investorer i Norge. Departementet anser at dette gjør det rimelig å kreve at slike fond skal ha tillatelse fra Kredittilsynet for å kunne markedsføres i Norge. Departementets forslag om dette innebærer et noe annet system enn registreringsplikten foreslått av Kredittilsynet for verdipapirfond hjemmehørende i andre EØS-land. For verdipapirfond hjemmehørende utenfor EØS-området, hadde Kredittilsynet også foreslått krav om tillatelse.

Hensynet til å beskytte investorene tilsier videre at det fastsettes nærmere krav for å få slik tillatelse.

Vilkår

Departementet foreslår at adgangen til å markedsføre UCITS-fond skal være betinget av at:

• 1. verdipapirfondet omfattes av EØS-reglene som svarer til rådsdirektiv 85/611/EØF med senere endringer (UCITS-direktivet),

• 2. forvalteren av verdipapirfondet har tillatelse i hjemlandet til å drive verdipapirfondsforvaltning,

• 3. forvalteren har oversendt slike opplysninger som departementet fastsetter i forskrift,

• 4. forvalteren av verdipapirfondet gjør det som er nødvendig for her i riket å kunne foreta utbetalinger til deltakerne, innløse andeler og gi den informasjon som foretaket skal utarbeide i henhold til reglene i hjemlandet,

• 5. salg i Norge av andeler i verdipapirfondet skjer direkte fra hovedkontoret til forvalteren av verdipapirfondet, gjennom et representasjonskontor i Norge, eller gjennom forvaltningsselskap med tillatelse etter §§ 2-1, § 2-12 eller 2-13, kredittinstitusjon med rett til å yte drive finansieringsvirksomhet i Norge, forsikringsselskap med rett til å drive forsikringsvirksomhet i Norge eller verdipapirforetak med rett til å yte investeringstjenester i Norge,

• 6. krav i § 7-4 om språk blir overholdt, og at

• 7. regler fastsatt i medhold av § 6-15 blir overholdt.

Departementet foreslår at tilsynsmyndigheten kan gi forvalter av utenlandsk verdipapirfond tillatelse til å markedsføre verdipapirfondet i Norge. Slik tillatelse kan gis dersom:

• 1. forvalteren av verdipapirfondet har oversendt slike opplysninger som departementet fastsetter i forskrift eller som tilsynsmyndigheten krever,

• 2. det er etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i hjemlandet og Norge,

• 3. verdipapirfondet og forvaltningen av det er underlagt betryggende tilsyn i hjemlandet,

• 4. verdipapirfondet og forvaltningen av det oppfyller de krav som gjelder for å drive virksomheten i hjemlandet og at disse kravene gir investorer i Norge beskyttelse minst på linje med den beskyttelse de har ved investering i norsk verdipapirfond,

• 5. forvalteren av verdipapirfondet gjør det som er nødvendig for her i riket å kunne foreta utbetalinger til deltakerne, innløse andeler og gi den informasjon som foretaket skal utarbeide i henhold til reglene i hjemlandet, og at

• 6. salg i Norge av andeler i verdipapirfondet skjer gjennom forvaltningsselskap med tillatelse etter §§ 2-1, 2-12 eller 2-13, kredittinstitusjon med rett til å yte drive finansieringsvirksomhet i Norge, forsikringsselskap med rett til å drive forsikringsvirksomhet i Norge eller verdipapirforetak med rett til å yte investeringstjenester i Norge.

Tilsynsmyndigheten kan sette vilkår for slik tillatelse for å sikre beskyttelsen av investorer i Norge. Det kan bl.a. settes vilkår om plikt til å gi opplysninger til investorer og myndigheter og om hvordan salg av andeler i Norge skal skje.

Det foreslås også krav om at informasjon til investorene skal være på norsk, jf. omtale i avsnitt 5.4 i proposisjonen. I avsnitt 5.4 er også øvrige informasjonskrav for utenlandske verdipapirfond omtalt.

Det vises til forslag til verdipapirfondloven §§ 6-13 og 6-14.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til verdipapirfondloven §§ 6-11, 6-13 og 6-14. Komiteen viser til kapittel 8 nedenfor vedrørende forslaget til § 6-12.

6. Straff

6.1 Sammendrag

Det følger av verdipapirfondloven § 8-3 at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av verdipapirfondloven eller regler som er gitt i medhold av denne loven, straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder eller begge deler hvis forholdet ikke rammes av strengere straffebestemmelse.

Departementet støtter ØKOKRIMs forslag (se avsnitt 7.3 i proposisjonen) om å oppdatere straffebestemmelsene slik at generalklausulen i § 8-3 erstattes av straffebestemmelser knyttet til de konkrete overtredelser av de enkelte/konkrete bestemmelser, likevel slik at straffebestemmelsen fremdeles fremgår av én paragraf. I denne sammenheng ser departementet det som ønskelig å harmonisere reglene i verdipapirfondloven med reglene i verdipapirhandelloven. Forhold som skal være straffbart etter både verdipapirfondloven og verdipapirhandelloven bør straffes på samme måte med mindre særskilte hensyn skulle tilsi noe annet. Departementet har ikke funnet at det foreligger slike særskilte hensyn.

Departementet er videre enig med ØKOKRIM i at strafferammen bør utvides fra fengsel i inntil 3 måneder til fengsel i inntil 1 år for å komme på samme nivå som sammenlignbare lover. Departementet har med utgangspunkt i forslaget fra ØKOKRIM foretatt en konkret vurdering av hver enkelt bestemmelse.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at forsettlig eller uaktsom overtredelse av følgende bestemmelser i verdipapirfondloven straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år:

• a) § 1-3 (om at verdipapirfond skal forvaltes av et forvaltningsselskap i samsvar med reglene i verdipapirfondloven)

• b) § 1-4 første punktum (om at verdipapirfond ikke kan opprettes eller forvaltes av andre enn forvaltningsselskap som har tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning etter lovens §§ 2-1, 2-12 eller 2-13. Bestemmelsen kan sammenlignes med vphl. § 7-1)

• c) § 2-1 første ledd (om at verdipapirfondsforvaltning bare kan drives av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap med tillatelse fra departementet - tilsvarer verdipapirhandelloven § 7-1)

• d) § 2-7 første ledd (om at et forvaltningsselskap ikke kan overta forvaltningen av et verdipapirfond uten samtykke av tilsynsmyndigheten)

• e) § 2-7 tredje ledd (om at et forvaltningsselskap kan ikke drive annen virksomhet enn verdipapirfondsforvaltning - tilsvarer verdipapirhandelloven § 8-3)

• f) § 2-8 tredje ledd (om pålegg om bortfall av stemmerettigheter der en aksjeeier ikke har gitt melding til tilsynsmyndigheten etter § 2-4 første og annet ledd, eller erverver aksjer i strid med tilsynsmyndigheten vedtak etter § 2-4 tredje ledd - tilsvarer verdipapirhandelloven § 12-4)

• g) § 2-10 tredje ledd (om at tjenestemenn o.a. med bestemmende innflytelse i forvaltningsselskap samt enhver som utfører arbeid, oppdrag eller tillitsverv for forvaltningsselskapet har taushetsplikt om det de under sin virksomhet får kjennskap til om andres forhold - tilsvarer verdipapirhandello­ven § 9-8)

• h) § 4-5 og 4-6 (om plasseringsbegrensninger for verdipapirfond)

• i) § 4-8 første til syvende ledd (om plasseringsbegrensninger i forhold til fondets eiendeler)

• j) § 4-9 første til fjerde ledd (om plasseringsbegrensninger i forhold til det objekt det investeres i)

• k) § 4-10 (om hvilke formål verdipapirfondets midler kan utbetales til)

• l) § 4-11 første ledd, første punktum (om forbud mot å oppta lån etc.)

• m) § 4-11 første ledd annet punktum (om at forvaltningsselskapet ikke kan selge verdipapirer fondet ikke eier - kan sammenlignes med verdipapirhandelloven § 8-7)

• n) § 4-12 (om at utlån bare skal skje gjennom medvirkning av verdipapirforetak/oppgjørssentral. Bestemmelsen bygger på verdipapirhandelloven § 8-8 første ledd)

• o) § 5-1 første ledd (om føring i Verdipapirsentralen mv.)

• p) § 7-2 (om at forvaltningsselskapet skal påse at det utarbeides allment tilgjengelige prospekt for hvert verdipapirfond som det forvalter. ... Beskrivelse av detaljeringsgraden inkl. oppdaterings krav til prospekt .... prospektet skal tilbys andelseier før kontraktsinngåelse - kan sammenlignes med verdipapirhandelloven § 5-1)

• q) § 8-2 annet ledd (om forvaltningsselskapets/depotmottakers plikter til når som helst å la tilsynsmyndigheten få gå gjennom sine protokoller, bøker, dokumenter og beholdninger av enhver art og gi alle opplysninger som tilsynsmyndigheten måtte kreve - tilsvarer verdipapirhandelloven § 12-2 første ledd)

• r) § 8-2 tredje ledd (om at selskapet straks skal gi melding til tilsynsmyndigheten om det inntreffer forhold som medfører risiko for at forvaltningsselskap for verdipapirfond ikke vil kunne oppfylle de fastsatte kapitalkrav, eller det oppstår andre forhold som kan innebære stor risiko knyttet til driften av selskapet - tilsvarer verdipapirhandel­loven § 12-2 annet ledd, første punktum)

• s) § 8-2 fjerde ledd (om at forvaltningsselskap for verdipapirfond skal opplyse tilsynsmyndigheten om skifte av ledere og styremedlemmer som nevnt i § 2-2 annet ledd nr. 1 og 2 og tredje ledd - tilsvarer verdipapirhandelloven § 12-2 annet ledd, annet og tredje punktum)

I tillegg foreslås at forsettlig eller uaktsom overtredelse, grovt eller gjentatte ganger av følgende bestemmelser straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år:

• a) § 4-2 første og annet ledd (om at forvaltningsselskap skal utøve sin virksomhet i samsvar med de vilkår som er satt for tillatelsen, øvrige bestemmelser som gjelder utøvelsen av dets virksomhet, herunder forvaltningsselskapets og fondenes vedtekter, samt god forretningsskikk. Videre at forvaltningsselskapet herunder skal påse at fondenes og andelseiernes interesser og markedets integritet ivaretas på beste måte gjennom oppfyllelsen av visse lovfastsatte vilkår - tilsvarer verdipapirhandelloven § 9-2 første ledd, første, annet, tredje og sjette punktum).

• b) § 4-2 tredje ledd (om at denne paragraf gjelder tilsvarende for selskapets ansatte og tillitsvalgte og for personer og selskap som har slik innflytelse over forvaltningsselskapet som nevnt i aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd - tilsvarer verdipapirhandelloven § 9-2 siste ledd).

Videre foreslås det at med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 2-8 første og annet ledd (om pålegg om retting dersom selskapet ikke har overholdt sine plikter i henhold til bestemmelse gitt i eller i medhold av lov, eller handlet i strid med konsesjonsvilkår eller selskapets ledelse eller styre ikke løpende oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring - tilsvarer verdipapirhandelloven § 12-4).

Departementet vil bemerke at i de tilfeller aksjelovens eller andre lovers regler kommer til anvendelse, vil en eventuell overtredelse av disse måtte vurderes etter de respektive lovers straffebestemmelser.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger straffebestemmelsen i § 8-2. Komiteen viser imidlertid til brev 6. juni 2001 fra Finansdepartementet til finanskomiteen vedrørende bestemmelsen. For å gjøre det klart at også overtredelse av forskrifter og tillatelser mv. skal kunne straffesanksjoneres fremmer komiteen følgende forslag:

«I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endring:

§ 8-2 første ledd nr. 1 skal lyde:

Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt:

1. overtrer § 1-3, § 1-4 første punktum, § 2-1 første ledd, § 2-7 første eller tredje ledd, § 2-8 tredje ledd, § 2-10 tredje ledd, §§ 4-5 og 4-6, § 4-8 første til syvende ledd, § 4-9 første til fjerde ledd, § 4-10, § 4-11 første ledd, § 4-12, § 5-1 første ledd, § 7-2 eller § 8-2 annet, tredje eller fjerde ledd eller regler eller tillatelser gitt i medhold av nevnte bestemmelser.»

7. Lovforslagets økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Sammendrag

Økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene

De foreslåtte lovendringer forventes å beslaglegge en del forvaltningsmessig kapasitet hos myndighetene i en overgangsperiode. Primært følger dette av at forvaltningsselskapene må godkjennes i henhold til de regler som foreslås i kapittel 2 i proposisjonen, men også som følge av at en del forvaltningsselskaper trolig vil ønske å endre enkelte fonds vedtekter eller eventuelt opprette nye fond som følge av forslagene for nasjonale fond.

Lovforslaget inneholder også en del bestemmelser som forutsetter at nærmere regler fastsettes i forskrift. I en overgangsperiode vil dermed departementet og Kredittilsynet måtte bruke ressurser til utarbeidelse av slike utfyllende regler. Dessuten kan markedet, media og andre aktører ha et behov for informasjon i forbindelse med implementering og praktisering av nytt regelverk. Kredittilsynets utgifter utlignes på tilsynsobjektene.

Økonomiske og administrative konsekvenser for private aktører

Arbeidet i forbindelse med ny konsesjonsprosess vil i en periode ha visse økonomiske og administrative konsekvenser for selskapene. De foreslåtte lovendringene stiller imidlertid ikke særlige mer omfattende krav til forvaltningsselskapene. Det antas bl.a. at det alt vesentligste av de foreslåtte vilkårene for konsesjon allerede vil være oppfylt for de eksisterende selskapene. Departementet har her også lagt til grunn at det blir gitt overgangsregler for eksisterende foretak i forbindelse med fastsettelsen av ikrafttredelsesforskrifter for vedtatte endringer.

Etter forslaget kan forvaltningsselskapet og andelseierne avtale periodiske rapporteringer av registrerte andeler, i motsetning til gjeldende rett hvor endringsmelding skal sendes ved hver beholdningsendring. Dette vil kunne begrense forvaltningsselskapenes utgifter til slike rapporter, og vil samtidig kunne gi andelseierne bedre oversikt over investeringene. Videre vil forvaltningsselskapene etter lovendringsforslaget kunne begrense utsendelsen av flere årsregnskap og periodiske rapporter til samme husstand. Det åpnes også for elektronisk overføring av slik informasjon. Dette vil ytterligere kunne begrense utgiftene til trykking og utsendelse av disse dokumentene.

Departementet legger opp til å styrke kravene til innholdet av den informasjonen forvaltningsselskapene skal gi andelseierne. Dette kan isolert sett trekke i retning av høyere forvaltningsprovisjoner. Denne virkningen kan imidlertid bli motvirket av økt konkurranse i fondsforvaltningsmarkedet og av økt tegning av fondsandeler som følge av bedre informasjon. Informasjonskravene er for øvrig tilpasset forholdene i de enkelte fond, bl.a. fondets investeringsmuligheter. Departementet antar derfor at kostnadene vil reflektere graden av kompleksitet mv. i hvert enkelt fond.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etteretning.

8. Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1-1

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lovs § 1-1. I tillegg inneholder den en presisering av lovens anvendelse på markedsføring av utenlandske fondsandeler i Norge og utenlandske forvaltningsselskapers adgang til etablering og tjenesteyting i Norge.

Komiteen slutter seg til forslaget.

Til § 1-4

Bestemmelsen bygger på gjeldende lov om verdipapirfond § 1-3 annet ledd, men er oppdatert i forhold til systemet i lovutkastet.

Komiteen slutter seg til forslaget.

Til § 1-5

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lovs § 1-4, men betegnelsen «verdipapir» er byttet ut med «finansielle instrumenter», se § 1-2, jf. verdipapirhandelloven § 1-4 nr. 1-5.

Komiteen viser til at «finansielle instrumenter» er definert i § 1-2 annet ledd i verdipapirhandel­loven. Komiteen slutter seg til departementets forslag.

Til § 2-6

Bestemmelsen bygger på gjeldende § 2-6 samt § 2-8.

Det følger av gjeldende lov § 2-6 at andelseierne i de verdipapirfond selskapet forvalter velger en tredjedel av styrets medlemmer. Er antallet ikke delelig med tre, skal minst en tredjedel av styremedlemmene velges av andelseierne. I forslaget til ny § 2-6 annet ledd er disse formuleringene erstattet av en setning om at minst en tredjedel av styrerepresentantene skal velges av andelseierne. Dette er først og fremst ment som en regelteknisk endring, men endringen innebærer samtidig at det ikke lenger er noen begrensninger på i hvilke tilfeller flere enn en tredjedel av styremedlemmene kan velges av andelseierne. For øvrig er bestemmelsen i annet ledd i overensstemmelse med gjeldende § 2-6 annet ledd.

Komiteen slutter seg til forslaget til endringer av verdipapirfondloven § 2-6 annet ledd, se også avsnitt 2.2.2.

Til § 2-7

Bestemmelsens første ledd tilsvarer gjeldende § 2-2 første ledd, men begrepet «uttrykkelig» foreslås erstattet av «skriftlig». Annet ledd bygger på gjeldende § 2-2 annet ledd.

Komiteen slutter seg til forslaget.

Til § 3-1

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 3-1.

Komiteen slutter seg til forslaget.

Til § 3-2

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 3-2.

Komiteen slutter seg til forslaget.

Til § 3-3

Bestemmelsen tilsvarer i det vesentlige gjeldende § 3-3 med unntak av nr. 9 samt 15 til 19.

Nr. 4 om angivelse i vedtektene av om lovens alminnelige plasseringsbestemmelser kan fravikes har sammenheng med den nærmere omtalen av plasseringsreglene i avsnitt 4.2 i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til forslag til verdipapirfondloven § 3-3 første ledd nr. 4, 13, 14 og 15.

Til § 4-3

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 4-2.

Komiteen slutter seg til forslaget.

Til § 4-4

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 4-3.

Komiteen slutter seg til forslaget.

Til § 4-6

Bestemmelsen er basert på gjeldende rett § 4-4. Bestemmelsens tredje ledd er nytt og det er nærmere omtalt i avsnitt 4.2 i proposisjonen.

Komiteen slutter seg til forslag til verdipapirfondloven § 4-6 og viser til avsnitt 3.2 vedrørende forslaget til § 4-6 tredje ledd.

Til § 4-7

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 4-5.

Komiteen slutter seg til forslaget.

Til § 4-8

Bestemmelsen bygger på gjeldende § 4-6. Bestemmelsen er omtalt i avsnitt 4.2 i proposisjonen, se særlig om siste ledd som er nytt.

Komiteen slutter seg til forslag til verdipapirfondloven § 4-8 og viser til avsnitt 3.2 vedrørende forslaget til § 4-8 siste ledd.

Til § 4-9

Bestemmelsen bygger på gjeldende § 4-7. Bestemmelsen er omtalt i avsnitt 4.2 i proposisjonen, se særlig siste ledd som er nytt.

Komiteen slutter seg til forslag til verdipapirfondloven § 4-9 og viser til avsnitt 3.2.

Til § 4-10

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 4-8.

Komiteen slutter seg til forslaget.

Til § 4-11

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 4-9.

Komiteen slutter seg til forslaget.

Til § 4-13

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 4-10.

Komiteen slutter seg til forslaget.

Til §§ 5-1, 5-2 og 5-3

Hele kapittel 5 (§§ 5-1 til 5-3) tilsvarer kapittel 5 i gjeldende lov.

Komiteen slutter seg til forslaget.

Til § 6-2

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende rett § 6-2.

Komiteen slutter seg til forslaget.

Til § 6-4

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 6-4.

Komiteen slutter seg til forslaget.

Til § 6-5

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 6-5.

Komiteen slutter seg til forslaget.

Til § 6-6

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 6-6.

Komiteen slutter seg til forslaget.

Til § 6-7

Bestemmelsen er omtalt i avsnitt 4.5 i proposisjonen.

Komiteen viser til avsnitt 3.5 vedrørende forslag til § 6-7 annet punktum og til avsnitt 4.1.5 i proposisjonen vedrørende § 6-7 første punktum og slutter seg til forslaget.

Til § 6-8

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 6-7.

Komiteen slutter seg til forslaget.

Til § 6-9

Bestemmelsens første ledd tilsvarer gjeldende § 6-8 første ledd.

Komiteen slutter seg til dette og viser ellers til merknader i avsnitt 3.5.2, 3.6.2 og 3.7.2.

Til § 6-10

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 6-9 med enkelte tekniske endringer.

Komiteen slutter seg til forslaget. Se § 6-11.

Til § 6-11

Bestemmelsen er omtalt i avsnitt 5.4 og 6.4 i proposisjonen. Bestemmelsen er ny, men delvis basert på gjeldende § 1-3.

Hva som er markedsføring her i landet må avgjøres ut fra en vurdering av definisjonen i annet ledd anvendt i det konkrete tilfelle. Enhver invitasjon eller oppfordring som vil kunne ha virkning her i landet er ikke ment å være omfattet. Typisk vil brosjyrer som sendes til (potensielle) norske investorer gjerne være å anse som «bestemt for å ha virkning her i riket». Det er særlig ved informasjon om fondene på internett det kan oppstå tvil som rekkevidden av formuleringen «særlig egnet til å ha virkning her i landet». Departementet vil understreke at dette alternativet først og fremst er ment å omfatte tilfeller av markedsføring som i realiteten er «bestemt for å ha virkning», men der det er vanskelig å bevise at det foreligger en slik hensikt. Videre vil dette alternativet kunne rette seg mot tilfeller av informasjon som ikke er «bestemt for å ha virkning» her i landet, men som er gjort så tilgjengelig at det i realiteten bør være å likestille med førstnevnte alternativ.

Komiteen slutter seg til dette, og viser ellers til kapittel 5.

Til § 6-12

Bestemmelsen er omtalt i avsnitt 5.4 og 6.4 i proposisjonen. Bestemmelsen er ny, men delvis basert på gjeldende § 1-3.

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger. For øvrig viser komiteen til avsnitt 4.4 og kapittel 5 ovenfor.

Til § 7-1

Bestemmelsen er bygget på gjeldende § 7-1.

Komiteen slutter seg til forslaget og viser også til avsnitt 2.6, 4.2 og 4.3 ovenfor.

Til § 8-1

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 8-1.

Komiteen slutter seg til forslaget.

Til § 8-2

Bestemmelsen bygger på gjeldende § 8-2.

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og viser til avsnitt 2.3 vedrørende § 8-2 tredje ledd.

Til §§ 9-1, 9-2 og 9-3

Komiteen slutter seg til forslagene.

9. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond mv.

I

I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endringer:

I kapittel 1 skal § 1-1 lyde:

§ 1-1 Virkeområde

Denne lov får anvendelse på verdipapirfond og forvaltningen av verdipapirfond. Loven får også anvendelse på utenlandske verdipapirfond som markedsføres i Norge, samt utenlandske forvaltningsselskapers adgang til etablering og tjenesteyting i Norge.

§ 1-2 skal lyde:

§ 1-2 Definisjoner

I denne lov forstås med:

1.verdipapirfond: selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler i fondet og som for det vesentlige består av finansielle instrumenter

2.forvaltningsselskap: selskap som driver verdipapirfondsforvaltning

3.verdipapirfondsforvaltning: forvaltning av et verdipapirfond herunder salg og innløsning av andeler i fondet og kjøp og salg av finansielle instrumenter for fondet

4.depotmottaker: foretak under offentlig tilsyn som oppbevarer verdiene som inngår i et verdipapirfond eller som er kontofører for verdipapirer registrert i Verdipapirsentralen, jf. lov 14. juni 1985 nr. 62 om Verdipapirsentral § 3-1, og mottar innbetalinger og forestår utbetalinger for fondets regning

5.andelseier: enhver som eier part i et verdipapirfond

6.betydelig eierandel: eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i et forvaltningsselskap, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet. Like med vedkommende aksjeeiers egne aksjer regnes i denne sammenheng aksjer som eies av aksjeeiers nærstående.

Som noens nærstående menes:

1.ektefelle eller en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,

2.mindreårige barn til vedkommende selv, samt mindreårige barn til en person som nevnt i nr. 1 som vedkommende bor sammen med,

3.selskap innen samme konsern som vedkommende,

4.selskap hvor vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1, 2 eller 5 har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd og

5.noen som det må antas at vedkommende har forpliktende samarbeid med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som eier av et finansielt instrument.

Nåværende § 1-2 oppheves.

Ny § 1-3 skal lyde:

§ 1-3 Forvaltning av verdipapirfond

Verdipapirfond skal forvaltes av et forvaltningsselskap i samsvar med reglene i denne lov.

Nåværende § 1-3 oppheves.

Ny § 1-4 skal lyde:

§ 1-4 Enerett for forvaltningsselskaper til å opprette og forvalte verdipapirfond

Verdipapirfond kan ikke opprettes eller forvaltes av andre enn forvaltningsselskap som har tillatelse tilå drive verdipapirfondsforvaltning etter §§ 2-1, 2-12 eller 2-13. Foregående punktum medfører ingen innskrenkning i aksjeselskapers, allmennaksjeselskapers og andre selskapers adgang til emisjon av egne aksjer og andeler.

Nåværende § 1-4 blir ny § 1-5 som skal lyde:§ 1-5 Forskriftshjemmel

Departementet kan ved forskrift fastsette at loven helt eller delvis skal gjelde forvaltning av fond som tar sikte på å anskaffe andre formuesgjenstander enn finansielle instrumenter.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om virksomhet som er undergitt denne lov.

I kapittel 2 skal ny § 2-1 lyde:

§ 2-1 Tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning

Verdipapirfondsforvaltning kan bare drives av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap med tillatelse fra departementet.

Departementet kan stille vilkår for tillatelsen. Dersom hensynet til andelseierne eller allmenne interesser tilsier det, kan tilsynsmyndigheten i særlige tilfelle stille nye vilkår eller endre gjeldende vilkår for forvaltningsselskapets tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning.

Nåværende § 2-1 oppheves.

Ny § 2-2 skal lyde:

§ 2-2 Vilkår for å få tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning

Følgende krav må være oppfylt før tillatelse kan gis:

1.Den som faktisk leder virksomheten skal ha relevant erfaring fra markeder for finansielle instrumenter. I tillegg skal daglig leder og eventuelt annen person som faktisk leder virksomheten ha ført en hederlig vandel og under sitt virke i handelen med finansielle instrumenter ha opptrådt i samsvar med god forretningsskikk.

2.Selskapet skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge.

Tilsynsmyndigheten kan gi nærmere regler for godkjennelse av ledelsen i et forvaltningsselskap.

Søknad om tillatelse etter § 2-1 kan avslås dersom et medlem av selskapets styre ikke oppfyller nødvendige krav til hederlig vandel og erfaring. Søknad om tillatelse etter § 2-1 kan også avslås dersom aksjeeier med betydelig eierandel i selskapet ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av selskapet.

Departementet kan i forskrift gi regler om krav til styremedlemmenes uavhengighet, vandel og erfaring.

Nåværende § 2-2 blir ny § 2-7.

Ny § 2-3 skal lyde:

§ 2-3 Ansvarlig kapital

Forvaltningsselskap skal ha en ansvarlig kapital som er forsvarlig i forhold til virksomhetens art og omfang. Forvaltningsselskap skal ved oppstart og til enhver tid ha en ansvarlig kapital på et beløp i norske kroner som minst svarer til 125 000 euro.

Departementet kan gi nærmere regler for hva som skal anses som ansvarlig kapital, samt stille ytterligere krav om ansvarlig kapital.

Nåværende § 2-3 oppheves.

Ny § 2-4 skal lyde:

§ 2-4. Erverv av betydelig eierandel

Erverv av betydelig eierandel i forvaltningsselskap for verdipapirfond kan bare gjennomføres etter at melding om dette er sendt tilsynsmyndigheten.

Melding skal også sendes til tilsynsmyndigheten ved økning av betydelig eierandel som vil medføre at vedkommendes andel av aksjekapitalen eller stemmene når opp til eller overstiger 1/5, 1/3, 1/2, 2/3 eller 9/10 av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene i selskapet.

Kredittilsynet skal innen tre måneder fra den dag melding som nevnt i første og annet ledd er mottatt, nekte slikt erverv dersom vedkommende aksjeeier ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av forvaltningsselskapet.

Tilsynsmyndigheten kan sette frister for gjennomføring av erverv etter første og annet ledd.

Ved avhendelse av eierandel som medfører at eierandelens størrelse kommer under grensene som nevnt i første og annet ledd, skal det gis melding til tilsynsmyndigheten.

Tilsynsmyndigheten kan gi nærmere regler om forvaltningsselskapenes plikt til å gi melding om selskapets aksjeeiere som nevnt i denne paragraf.

Ny § 2-5 skal lyde:

§ 2-5 Organisering av forvaltningsselskap

Forvaltningsselskapet er forretningsfører for verdipapirfondet og treffer i denne egenskap alle disposisjoner over fondet som forvaltningen av det medfører.

Lovgivningen om aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper får anvendelse på forvaltningsselskap hvis ikke annet følger av denne lov.

Nåværende § 2-5 oppheves.§ 2-6 får tittelen:

Styre og daglig leder

Annet ledd skal lyde:

Andelseierne i de verdipapirfond som selskapet forvalter, velger minst en tredjedel av styrets medlemmer. Valgene skjer på valgmøter som innkalles og gjennomføres etter regler som fastsettes i forvaltningsselskapets vedtekter. På valgmøtene gir hver andel en stemme. En andelseier kan stemme ved fullmektig. Vedtektene kan fastsette regler som avgrenser det antall stemmer som en møtedeltaker kan avgi.

Nytt sjette ledd skal lyde:

Et forvaltningsselskap skal ha en daglig leder.

Nåværende § 2-2 blir ny § 2-7 som får tittelen:

Samtykke til å overta forvaltningen av verdipapirfond - virksomhetsbegrensning - vedtekter og virksomhet i annen EØS-stat.

Første ledd tredje punktum skal lyde:

Det kreves skriftlig samtykke av tilsynsmyndigheten for at et verdipapirfond skal kunne omfatte midler som nevnt i skatteloven § 16-11.

Annet ledd annet punktum oppheves. Nåværende tredje punktum blir nytt annet punktum som skal lyde:

Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra denne lov §§ 4-6, 4-8 og 4-9 for verdipapirfond som faller inn under overgangsregler til skatteloven §§ 14-40 til 14-48 om avregning av negativ saldo, jf. lov 20. juli 1991 nr. 54.

Tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om forvaltningsselskapers adgang til å drive virksomhet som har tilknytning til verdipapirfondsforvaltning. Departementet kan videre gi forskrift om forvaltningsselskapers bruk av oppdragstakere, herunder regler om ansvar, tilsyn, taushetsplikt og informasjon til andelseierne.

Nåværende femte og sjette ledd oppheves. Nåværende syvende ledd blir nytt femte ledd.

Ny § 2-8 skal lyde:§ 2-8 Pålegg om retting

Tilsynsmyndigheten kan gi forvaltningsselskap for verdipapirfond pålegg om retting dersom selskapet ikke har overholdt sine plikter i henhold til bestemmelse gitt i eller i medhold av lov, eller har handlet i strid med konsesjonsvilkår. Det samme gjelder dersom institusjonens organer ikke har overholdt selskapets eller fondenes vedtekter, eller egne interne retningslinjer fastsatt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. Pålegg kan også gis for å hindre framtidig handlemåte som vil være i strid med første og annet punktum.

Tilsynsmyndigheten kan gi forvaltningsselskap for verdipapirfond pålegg om retting dersom selskapets ledelse eller styre ikke løpende oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring som fastsatt i eller i medhold av § 2-2 første ledd nr. 1 og fjerde ledd.

Dersom en aksjeeier ikke har gitt melding til tilsynsmyndigheten etter § 2-4 første og annet ledd eller har ervervet aksjer i strid med disse bestemmelsene, kan tilsynsmyndigheten gi pålegg om at stemmerettighetene til aksjene ikke kan utøves.

Nåværende § 2-8 oppheves.

Ny § 2-9 skal lyde:

§ 2-9 Tilbakekall og bortfall av tillatelse

Tillatelse etter § 2-1 første ledd faller bort dersom forvaltningsselskapet kommer under konkurs- eller offentlig akkordforhandling.

Tilsynsmyndigheten kan kalle tilbake tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning dersom forvaltningsselskapet:

1.ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir uttrykkelig avkall på tillatelsen eller har opphørt å drive verdipapirfondsforvaltning i mer enn seks måneder,

2.har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter,

3.ikke lenger oppfyller de vilkår som ble stilt for tillatelsen,

4.foretar alvorlige eller systematiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov,

5.gjør seg skyldig i mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan skade allmenne interesser, eller

6.ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av § 2-8.

Når tillatelse etter § 2-1 bortfaller eller blir kalt tilbake, skal verdipapirfond som selskapet forvalter avvikles eller overføres til annet forvaltningsselskap etter regler fastsatt av departementet.

Nåværende § 2-9 blir ny § 2-10 som får tittelen:

Krav til tillits- og tjenestemenn i forvaltningsselskap

Tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:

Taushetsplikten omfatter også enhver som utfører arbeid, oppdrag eller tillitsverv for forvaltningsselskapet, selv om vedkommende ikke er ansatt i selskapet.

Nåværende § 2-10 blir § 2-11 som får tittelen:

Andelseiernes rett til å få drøftet spørsmål på valgmøtet

Ny § 2-12 skal lyde:

§ 2-12 Adgangen for UCITS-foretak til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge

§ 2-1 er ikke til hinder for at utenlandske forvaltningsselskap, som omfattes av EØS-reglene som svarer til rådsdirektiv 85/611/EØF med senere endringer (UCITS-direktivet), driver verdipapirfondsforvaltning i Norge direkte fra forretningsstedet i annen EØS-stat eller gjennom etablering av filial. Foretaket må ha rett til å drive verdipapirfondsforvaltning i hjemlandet og være underlagt betryggende tilsyn der.

Innen to måneder etter at tilsynsmyndigheten har mottatt melding fra myndighetene i annen EØS-stat om etablering av filial etter første ledd, skal tilsynsmyndigheten forberede tilsynet med forvaltningsselskapet og opplyse forvaltningsselskapet om de vilkår, herunder reglene for god forretningsskikk, som gjelder for utøvelsen av slik virksomhet i Norge. Filialen kan etableres og påbegynne sin virksomhet så snart forvaltningsselskapet har mottatt de nevnte opplysninger, eller senest to måneder etter at tilsynsmyndigheten har mottatt meldingen fra hjemstaten.

Så snart tilsynsmyndigheten har mottatt melding fra myndighetene i annen EØS-stat om utøvelsen av grensoverskridende virksomhet etter første ledd, skal tilsynsmyndigheten opplyse forvaltningsselskapet om de vilkår, herunder reglene for god forretningsskikk, som gjelder for utøvelsen av slik virksomhet i Norge. Forvaltningsselskapet kan starte verdipapirfondsforvaltning fra det tidspunkt tilsynsmyndigheten har mottatt meldingen fra hjemstaten.

Ved endring av opplysninger i meldinger tilsynsmyndigheten mottar etter annet ledd, skal forvaltningsselskapet skriftlig underrette tilsynsmyndigheten om endringen minst én måned før endringen foretas. For meldinger etter tredje ledd skal underrettelse om endringer oversendes tilsynsmyndigheten før endringene foretas.

For foretak som driver verdipapirfondsforvaltning i medhold av denne paragraf gjelder bestemmelsene i denne lov med unntak av §§ 2-1 til 2-11 og § 2-13.

Reglene i denne paragraf gjør ingen innskrenkninger i adgangen for utenlandske forvaltningsselskaper til å markedsføre verdipapirfondsandeler i Norge etter reglene i §§ 6-11 flg.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om slike foretaks virksomhetsutøvelse og etablering av filial i Norge.

Ny § 2-13 skal lyde:

§ 2-13 Andre utenlandske forvaltningsselskapers adgang til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge

Tilsynsmyndigheten kan gi utenlandsk forvaltningsselskap, som ikke omfattes av EØS-reglene som svarer til rådsdirektiv 85/611/EØF med senere endringer (UCITS-direktivet), tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge direkte fra forretningsstedet i utlandet eller gjennom etablering av filial. Foretaket må ha rett til å drive verdipapirfondsforvaltning i hjemlandet og være underlagt betryggende tilsyn der.

Foretak som driver verdipapirfondsforvaltning direkte fra forretningsstedet i hjemlandet skal ha en stedlig representant her i riket med tilstrekkelige fullmakter til å ivareta interessene til investorer i Norge.

Før foretak som nevnt i første ledd starter verdipapirfondsforvaltning i Norge, skal det være etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndigheten i foretakets hjemland og tilsynsmyndigheten i Norge.

For foretak som driver verdipapirfondsforvaltning i medhold av første ledd gjelder bestemmelsene i denne lov med unntak av § 2-1 første ledd, § 2-2 første ledd nr. 1, § 2-5 annet ledd, § 2-6, § 2-8 annet ledd, § 2-10 første ledd og § 2-11. En filial skal ha forretningskontor i Norge, jf. § 2-2 første ledd nr. 2.

Reglene i denne bestemmelse gjør ingen innskrenkninger i adgangen for utenlandske forvaltningsselskaper til å markedsføre verdipapirfondsandeler i Norge etter reglene i §§ 6-11 flg.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om slike foretaks virksomhetsutøvelse og etablering av filial i Norge.

I kapittel 3 får § 3-1 tittelen:

Andelseiernes rådighet og ansvar

§ 3-2 får tittelen:

Rett til å bruke betegnelsen verdipapirfond

§ 3-3 får tittelen:

Vedtektenes innhold

Første ledd nr. 4 skal lyde:

4. retningslinjer for plassering av verdipapirfonds midler, herunder hvorvidt midler kan plasseres i utenlandske verdipapirer, opsjoner eller terminer, og om og i så fall hvordan fondets midler i henhold til samtykke kan fravike lovens alminnelige plasseringsbestemmelser,

Første ledd ny nr. 9 skal lyde:

9. om forvaltningsselskapet skal ha godtgjørelse fra andelseierne, og i så fall hvordan denne godtgjørelsen skal beregnes og fordeles mellom andelseierne,

Første ledd nåværende nr. 9 til 13 blir nye nr. 10 til 14, der nr. 13 og 14 skal lyde:

13. reglene for andelseiernes valg av styremedlemmer i forvaltningsselskapet, jf. § 2-6 annet og tredje ledd,

14. regler for eventuell utdeling av midler fra fondet til frivillige organisasjoner, jf. § 4-10 første ledd nr. 4, herunder opplysninger om hvem som skal tilgodeses ved utdelingen, hvor stor andel av fondets midler som skal deles ut til andre enn andelseiere, hvordan størrelsen på utdelingen skal beregnes, samt hvilken betydning slik utdeling vil ha for beregningen av den løpende innløsningsverdi på andelene,

Første ledd nye nr. 15 til 19 skal lyde:

15.om fondet kan låne ut finansielle instrumenter, jf. § 4-12,

16.formkrav som skal følges ved innløsning av andeler i fondet, herunder overfor hvem innløsningskrav kan framsettes med rettslig bindende virkning, jf. § 6-9 annet ledd,

17.innenfor hvilket tidspunkt på dagen innløsningskrav må ha kommet inn til forvaltningsselskapet for å få samme dags innløsningskurs,

18.om fondet skal motta kapitalinnskudd fra allmennheten eller om det er begrensninger med hensyn til hvem som kan tegne andeler i fondet og i så fall nærmere bestemmelser om begrensningen og

19.eventuell tidsbegrensning av adgangen til å utstede eller innløse andeler.

§ 3-4 får tittelen:

Fastsetting av vedtektene

Første ledd første punktum skal lyde:

Verdipapirfondets vedtekter fastsettes av styret i det forvaltningsselskap som skal forvalte fondet.

Annet ledd første punktum skal lyde:

Beslutning om endringer i verdipapirfondets vedtekter er bare gyldig dersom et flertall av de styremedlemmer som er valgt av andelseierne har stemt for den.

Nåværende første til fjerde punktum blir nye annet til femte punktum.

§ 3-5 får tittelen:

Anvendelse av aksjelovgivningen mv.

I kapittel 4 skal ny § 4-1 lyde:§ 4-1 Organisering av virksomheten

Forvaltningsselskapet skal innrette sin virksomhet slik at selskapet:

1.har gode administrasjons- og regnskapsrutiner, kontroll- og sikkerhetsordninger, herunder stillingsinstruks som særskilt regulerer ansvarsfordelingen mellom daglig leder og andre ledere av virksomheten,

2.har tilfredsstillende interne kontrollmetoder, som bl.a. omfatter regler for personlige transaksjoner som foretas av selskapets ansatte, samt regler for ivaretakelse av de regler som følger av lov, forskrift og vedtekter for fondene.

Forvaltningsselskapet skal ha interne instrukser for de ansattes adgang til å være medlem av styre, bedriftsforsamling eller representantskap eller ha slik innflytelse som nevnt i aksjeloven eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd i selskapet. Slike instrukser skal også omfatte styremedlemmer som har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd.

Selskapet skal ha interne instrukser for taushetsplikt etter § 2-10, herunder utveksling av informasjon mellom ulike deler av virksomheten.

Styret og daglig leder skal utarbeide interne retningslinjer og instrukser i samsvar med første til tredje ledd.

Departementet kan i forskrift fastsette utfyllende regler om organisering av forvaltningsselskapets virksomhet, herunder forvaltningsselskapenes interne retningslinjer og instrukser.

Nåværende § 4-1 oppheves.

Ny § 4-2 skal lyde:

§ 4-2 God forretningsskikk

Forvaltningsselskap for verdipapirfond skal ut­øve sin virksomhet i samsvar med de vilkår som er satt for tillatelsen, øvrige bestemmelser som gjelder ut­øvelsen av dets virksomhet, herunder forvaltningsselskapets og fondenes vedtekter, samt god forretningsskikk.

Forvaltningsselskapet skal herunder påse at fondenes og andelseiernes interesser og markedets integritet ivaretas på beste måte ved at det:

1.opptrer ryddig og korrekt i utøvelsen av sin virksomhet,

2.utviser den nødvendige kompetanse, omhu og interesse i sin opptreden,

3.har og effektivt benytter de ressurser og de framgangsmåter som er nødvendig for å kunne utøve virksomheten på en god måte,

4.bestreber seg på å unngå interessekonflikter ved bl.a. å sørge for at andelseiers og fondenes interesser går foran forvaltningsselskapets, samt at enkelte fond eller andelseiere ikke usaklig tilgodeses på bekostning av andre fond eller andelseiere.

Denne paragraf gjelder tilsvarende for selskapets ansatte og tillitsvalgte og for personer og selskap som har slik innflytelse over forvaltningsselskapet som nevnt i aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd.

Nåværende § 4-2 blir ny § 4-3 som får tittelen:

Plikt til å angi navn ved rettshandel for verdi­papirfond

Nåværende § 4-3 blir ny § 4-4 som får tittelen:

Utøvelse av rettigheter knyttet til finansielle instrumenter

Første ledd skal lyde:

Forvaltningsselskapet utøver de rettigheter som knytter seg til de finansielle instrumenter som selskapet forvalter.

Ny § 4-5 skal lyde:§ 4-5 Investeringsområde

Kapitalinnskudd i verdipapirfond kan bare plasseres i følgende finansielle instrumenter:

1.omsettelige verdipapirer som nevnt i lov om verdipapirhandel § 1-2 tredje ledd

2.verdipapirfondsandeler

3.pengemarkedsinstrumenter

4.opsjons- og terminkontrakter knyttet til omsettelige verdipapirer

5.valutatermin- og valutaopsjonskontrakter til sikring av valutaeksponering i fondets øvrige plasseringer

6.andre finansielle instrumenter etter forskrift fastsatt av departementet

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om adgangen til å plassere i finansielle instrumenter som nevnt i første ledd nr. 4 og 5.

Verdipapirfondets midler kan plasseres i andeler i verdipapirfond som er forvaltet av et annet forvaltningsselskap. Tilsynsmyndigheten kan i særlige tilfelle gi tillatelse til at midler plasseres i andeler i verdipapirfond forvaltet av samme forvaltningsselskap.

Et verdipapirfond kan i tillegg plassere midler som innskudd i bank.

Nåværende § 4-4 blir ny § 4-6 som får tittelen:

Krav til likvid plassering av verdipapirfondets midler

Innledningen til første ledd skal lyde:

Kapitalinnskudd i verdipapirfond kan bare plasseres i finansielle instrumenter som:

Første ledd bokstav a til d blir nye nr. 1 til 4.Første ledd nr. 4 skal lyde:

4. er nyutstedte dersom utstedelsesvilkårene inneholder bindende tilsagn om at det vil bli søkt om opptak til offisiell notering på børs eller marked som nevnt i punkt 1, 2 og 3. Opptak til offisiell notering må ha funnet sted senest innen ett år fra tegningsfristens utløp.

Annet ledd skal lyde:

Inntil 10 prosent av et verdipapirfonds eiendeler kan likevel plasseres i andre finansielle instrumenter enn de som er nevnt i første ledd.

Tredje ledd skal lyde:

Tilsynsmyndigheten kan gi samtykke til etablering av verdipapirfond som fraviker bestemmelsene i denne paragraf.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir § 4-5 nye tredje og fjerde ledd.

Nåværende § 4-5 blir ny § 4-7 som skal lyde:

§ 4-7 Priser ved kjøp og salg for verdipapirfondets regning

Dersom det ikke foreligger særlige forhold, skal det for verdipapirfondets regning ikke kjøpes finansielle instrumenter til priser over markedsverdi eller selges til priser under en slik verdi.

Nåværende § 4-6 blir ny § 4-8 som får tittelen:

Risikospredning

Første ledd og innledningen til annet ledd skal lyde:

Forvaltningsselskapet skal se til at verdipapirfondets beholdning av finansielle instrumenter har en sammensetning som gir en hensiktsmessig spredning av risikoen for tap.

Et verdipapirfonds plasseringer i finansielle instrumenter utstedt av samme selskap kan, med de begrensninger som følger av § 4-9, utgjøre inntil:

Femte ledd første og annet punktum skal lyde:

Bestemmelsene i annet, tredje og fjerde ledd gjelder ikke tegning i emisjoner i henhold til fortrinnsrett for finansielle instrumenter som verdipapirfondet eier. Fører slik tegning til at finansielle instrumenter utstedt av samme selskap overstiger de grenser som er fastsatt i annet ledd, skal forvaltningsselskapet bringe plasseringene i samsvar med grensene senest innen et år etter innbetaling er foretatt i henhold til tegningen.

Sjette ledd første punktum skal lyde:

Et verdipapirfond kan ikke eie finansielle instrumenter eller ha rett til å bli eier av finansielle instrumenter utover det som følger av bestemmelsene i denne paragraf.

Nytt syvende ledd skal lyde:

Tilsynsmyndigheten kan gi samtykke til etablering av verdipapirfond som fraviker bestemmelsene i denne paragraf.

Nåværende § 4-7 blir ny § 4-9 som får tittelen:

Risikoberegning

Nåværende § 4-7 tredje ledd oppheves.

Nåværende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.Tredje ledd første punktum skal lyde:

Et verdipapirfond kan ikke eie finansielle instrumenter eller ha rett til å bli eier av finansielle instrumenter utover det som følger av bestemmelsene i denne paragraf.

Nytt fjerde ledd skal lyde:

Tilsynsmyndigheten kan gi samtykke til etablering av verdipapirfond som fraviker bestemmelsene i denne paragraf.

Nåværende § 4-8 blir ny § 4-10 som får tittelen:

Utbetaling av verdipapirfondets midler

Første ledd nr. 1 skal lyde:

1. kjøp av finansielle instrumenter for fondet

Nåværende § 4-9 blir ny § 4-11 som får tittelen:

Opptak av lån for regning av et verdipapirfond

Annet ledd bokstav a og b blir nye nr. 1 og 2.

Ny § 4-12 skal lyde:

§ 4-12 Utlån av finansielle instrumenter

Departementet kan gi forskrifter om verdipapirfonds adgang til å låne ut finansielle instrumenter. Utlån av finansielle instrumenter kan bare skje gjennom medvirkning av verdipapirforetak eller oppgjørssentral

Nåværende § 4-10 blir ny § 4-13 som får tittelen:

Overføring av forvaltningen og avvikling av verdipapirfond

Annet ledd annet punktum skal lyde:

Departementet kan i forskrift fastsette hvordan avviklingen skal skje.

I kapittel 5 får § 5-1 tittelen:

Plikt til å ha depotmottaker

Første ledd første punktum skal lyde:

Alle finansielle instrumenter, likvider og andre aktiva som inngår i et verdipapirfond, skal oppbevares eller føres på konti i Verdipapirsentralen av én depotmottaker.

§ 5-2 får tittelen:

Avtale om depot

§ 5-3 får tittelen:

Instruks om salg, kjøp, nytegning og utbetaling

Første ledd første punktum skal lyde:

Depotmottakeren skal følge forvaltningsselskapets instruksjoner om salg, kjøp og nytegning av finansielle instrumenter og om utbetalinger fra fondet.

I kapittel 6 får § 6-1 tittelen:

Lik rett i fondet - andelsverdien

Første ledd annet til fjerde punktum skal lyde:

Vedtektene kan likevel avgrense stemmeretten (jf. § 2-6 annet ledd). Det kan fastsettes i fondets vedtekter at forvaltningsselskapet skal ha godtgjørelse som ikke fordeles likt på hver andel. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om godtgjørelse som nevnt i tredje punktum.

§ 6-2 får tittelen:

Andelsbrev

§ 6-3 får tittelen:

Informasjon om andelsbeholdning, avkastning mv.

Første ledd første punktum skal lyde:

Dersom det etter vedtektene ikke utstedes andelsbrev, skal andelseierne få skriftlig bekreftelse for at deres andelsrett i fondet er registrert.

Første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Andelseier og fovaltningsselskap kan skriftlig avtale at andelseier ikke skal motta slik bekreftelse.

Nytt annet ledd skal lyde:

Andelseierne skal periodevis få skriftlig informasjon om sin beholdning av andeler i fondet og verdien av denne, verdiutviklingen på én andel i perioden og inneværende år samt avkastningen for andelseier i perioden og inneværende år. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om slik rapportering, herunder fastsette krav til hvor hyppig slik rapportering skal skje.

§ 6-4 får tittelen:

Fortegnelse over andelseiere - forvalterregistrering

§ 6-5 får tittelen:

Virkning av innføring av fortegnelsen over andelseiere

§ 6-6 får tittelen:

Sameie av andel

Ny § 6-7 skal lyde:§ 6-7 Utstedelse av andeler

Verdipapirfond skal være åpent for utstedelse av andeler på alle dager børser som er relevant for fondet er åpne for handel. Tilsynsmyndigheten kan gi samtykke til etablering av fond som er åpent for utstedelse av andeler i en begrenset tidsperiode.

Nåværende § 6-7 blir ny § 6-8 som får tittelen:

Salg av nyutstedte andeler

Nåværende § 6-8 blir ny § 6-9 som får tittelen:

Innløsning av andeler

Annet ledd skal lyde:

Innløsningen skal skje etter andelens verdi ifølge første beregning, jf. § 6-1, etter at innløsningskravet er kommet inn til forvaltningsselskapet eller annet foretak som nevnt i § 6-8 som er utpekt som mottaker i forvaltningsselskapets vedtekter og med fradrag som omhandlet i § 3-3 nr. 7. Krav om innløsning kan ikke trekkes tilbake med mindre forvaltningsselskapet samtykker i det. Innløsningskrav som er fremsatt overfor forvaltningsselskapet eller annet foretak som nevnt i første punktum etter at retten til innløsning er suspendert, kan likevel trekkes tilbake.

Femte ledd og nye sjette til åttende ledd skal lyde:

Under stenging av børs eller tilsvarende ekstraordinære forhold, samt i unntakstilfelle når omstendighetene tilsier det og det er berettiget ut fra hensynet til andelseiernes interesser kan forvaltningsselskapet med tilsynsmyndighetens samtykke utsette verdiberegningen og utbetalingen av innløsningskrav (suspendere innløsningskravet), herunder kan tilsynsmyndigheten gi samtykke til delvis suspensjon av innløsningskravet.

Dersom andelseiernes eller allmennhetens interesser tilsier det, kan tilsynsmyndigheten pålegge forvaltningsselskapet å suspendere innløsningsretten helt eller delvis.

Suspensjon av innløsningsretten omfatter alle innløsningskrav som er innkommet til forvaltningsselskapet suspensjonsdagen eller senere, samt alle innløsningskrav som er innkommet til forvaltningsselskapet før suspensjonsdagen, men som ikke er verdiberegnet, jf. annet ledd.

Tilsynsmyndigheten kan gi samtykke til etablering av fond som er åpent for innløsning av andeler i en begrenset tidsperiode, og kan sette vilkår for etablering av slike fond.

Nåværende § 6-9 blir ny § 6-10 som får tittelen:

Forbud mot utstedelse og innløsning av andeler i visse tilfeller

Bestemmelsen skal lyde:

Andeler i fondet må ikke utstedes eller innløses etter at:

1. forvaltningsselskapet har gjort vedtak om avvikling, jf. § 4-13 annet ledd,

2. tilsynsmyndigheten har tatt tilbake samtykke til forvaltningsselskapene til å drive verdipapirfondsforvaltning, jf. § 2-9 annet ledd,

3. forvaltningsselskapet er kommet under konkurs- eller offentlig akkordforhandling, jf. § 2-9 første ledd.

Ny § 6-11 skal lyde:

§ 6-11 Adgang til å markedsføre verdipapirfond

Verdipapirfond og tilsvarende utenlandsk innretning (utenlandsk verdipapirfond) kan bare markedsføres i Norge i henhold til bestemmelsene i og i medhold av §§ 6-11 til 6-15.

Som markedsføring regnes å invitere eller oppfordre til å erverve rettigheter i et verdipapirfond. Bare invitasjon eller oppfordring som er bestemt for eller særlig egnet til å ha virkning her i riket er å anse som markedsføring etter første ledd.

Ny § 6-12 skal lyde:

§ 6-12 Markedsføring av norske verdipapirfond

Verdipapirfond organisert etter denne lov kan markedsføres i Norge.

Ny § 6-13 skal lyde:

§ 6-13 Markedsføring av utenlandske verdipapirfond

Utenlandsk verdipapirfond kan markedsføres i Norge etter tillatelse gitt av tilsynsmyndigheten. Slik tillatelse kan gis dersom:

1.forvalteren av verdipapirfondet har oversendt slike opplysninger til tilsynsmyndigheten som departementet fastsetter i forskrift eller som tilsynsmyndigheten krever,

2.det er etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i hjemlandet og Norge,

3.verdipapirfondet og forvaltningen av det er underlagt betryggende tilsyn i hjemlandet,

4.verdipapirfondet og forvaltningen av det oppfyller de krav som gjelder for å drive virksomheten i hjemlandet og at disse kravene gir investorer i Norge beskyttelse minst på linje med den beskyttelse de har ved investering i norsk verdipapirfond,

5.forvalteren av verdipapirfondet gjør det som er nødvendig for her i riket å kunne foreta utbetalinger til deltakerne, innløse andeler og gi den informasjon som foretaket skal utarbeide i henhold til reglene i hjemlandet, og at

6.salg i Norge av andeler i verdipapirfondet skjer gjennom forvaltningsselskap med tillatelse etter §§ 2-1, 2-12 eller 2-13, kredittinstitusjon med rett til å yte drive finansieringsvirksomhet i Norge, forsikringsselskap med rett til å drive forsikringsvirksomhet i Norge eller verdipapirforetak med rett til å yte investeringstjenester i Norge.

Tilsynsmyndigheten kan sette vilkår for tillatelse etter første ledd for å sikre beskyttelsen av investorer i Norge. Det kan bl.a. settes vilkår om plikt til å gi opplysninger til investorer og myndigheter og om hvordan salg av andeler i Norge skal skje.

Tilsynsmyndigheten kan kalle tilbake tillatelse etter første ledd dersom

1.kravene i § 6-13 første ledd nr. 4, 5 eller 6 ikke lenger er oppfylt,

2.vilkår som er satt i medhold av første ledd er brutt,

3.regler fastsatt i medhold av § 6-15 ikke er overholdt, eller

4.krav i § 7-4 om språk ikke er overholdt.

Ny § 6-14 skal lyde:

§ 6-14 Markedsføring av UCITS-fond

Utenlandsk verdipapirfond hjemmehørende i en stat som er part i EØS-avtalen kan markedsføres i Norge én måned etter at forvalteren av verdipapirfondet har gitt tilsynsmyndigheten melding om planene om å markedsføre fondet i Norge og følgende betingelser er oppfylt:

1.verdipapirfondet omfattes av EØS-regler som svarer til rådsdirektiv 85/611/EØF med senere endringer (UCITS-direktivet),

2.forvalteren av verdipapirfondet har tillatelse i hjemlandet til å drive verdipapirfondsforvaltning,

3.forvalteren har oversendt slike opplysninger som departementet fastsetter i forskrift,

4.forvalteren av verdipapirfondet gjør det som er nødvendig for her i riket å kunne foreta utbetalinger til deltakerne, innløse andeler og gi den informasjon som foretaket skal utarbeide i henhold til reglene i hjemlandet,

5.salg i Norge av andeler i verdipapirfondet skjer direkte fra hovedkontoret til forvalteren av verdipapirfondet, gjennom et representasjonskontor i Norge eller gjennom forvaltningsselskap med tillatelse etter §§ 2-1, 2-12 eller 2-13, kredittinstitusjon med rett til å drive finansieringsvirksomhet i Norge, forsikringsselskap med rett til å drive forsikringsvirksomhet i Norge eller verdipapirforetak med rett til å yte investeringstjenester i Norge,

6.krav i § 7-4 om språk blir overholdt, og at

7.regler fastsatt i medhold av § 6-15 blir overholdt.

Verdipapirfondet kan likevel ikke markedsføres i Norge dersom tilsynsmyndigheten i skriftlig begrunnet enkeltvedtak, som treffes før utløpet av fristen på én måned, fastslår at de planlagte retningslinjer for omsetning av andeler ikke er i samsvar med bestemmelsene i første ledd.

Ny § 6-15 skal lyde:

§ 6-15 Forskrift om markedsføring av verdipapirfond

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om markedsføring av verdipapirfond i Norge. Det kan bl.a. fastsettes regler om informasjon til deltakere og myndigheter og om hvordan salg av andeler i Norge skal skje.

I kapittel 7 får § 7-1 tittelen:

Årsregnskap, årsberetning og delårsrapporter

Første ledd bokstav a og b blir nye nr. 1 og 2 der nr. 2 skal lyde:

2. rapport om verdipapirfondet minst hver sjette måned og senest innen én måned etter utløpet av rapportperiodene. Tilsynsmyndigheten kan bestemme at rapport skal utarbeides minst én gang i kvartalet.

Annet ledd nytt nr. 8 skal lyde:

8.opplysninger om oppnådd avkastning i rapporteringsperioden, samt om oppnådd avkastning minst hvert av de siste 5 år,

Annet ledd nytt nr. 9 skal lyde:

9.opplysninger om forvaltningsgodtgjørelsen,

Nåværende nr. 8 blir nytt nr. 10.

Tredje ledd første punktum skal lyde:

Årsregnskapet, årsberetningen og rapportene skal sendes samtlige andelseiere og være allment tilgjengelig hos forvaltningsselskapet, depotmottaker og foretak som nevnt i § 6-8.

Nye fjerde og femte ledd skal lyde:

Andelseier og forvaltningsselskap kan skriftlig avtale at andelseier ikke skal motta dokumenter som nevnt i første ledd nr. 1 og 2.

Departementet kan gi forskrifter om supplerende innhold og hyppigere rapportering for rapporter som nevnt i første ledd nr. 2.

§ 7-2 får tittelen:

Prospekt

Annet ledd nye nr. 6 til 7 skal lyde:

6.Opplysninger som etter § 7-3 skal gis i prospekt

7.Opplysninger om forvaltningsgodtgjørelsen

Nytt fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om prospekt og at prospektet skal inneholde flere opplysninger enn nevnt i annet ledd, bl.a. særskilte krav om redegjørelse for avkastning og risiko i forhold til plasseringsstrategien for fondet.

Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

Ny § 7-3 skal lyde:

§ 7-3 Opplysningskrav for fond med særskilt plasseringsstrategi og lukkede fond mv.

Verdipapirfond som har samtykke til å fravike lovens alminnelige plasseringsbestemmelser etter § 4-6 tredje ledd, § 4-8 syvende ledd eller § 4-9 fjerde ledd eller som kan plassere kapitalinnskudd i finansielle instrumenter omfattet av forskrift fastsatt i medhold av § 4-5 første ledd nr. 6, skal i fondets vedtekter og prospekt betegnes som verdipapirfond med særskilt plasseringsstrategi. Prospektet skal presisere de avvik som er gjort fra lovens alminnelige plasseringsbestemmelser.

Verdipapirfond som har samtykke til å utstede andeler i en begrenset tidsperiode etter § 6-7 annet punktum skal i fondets vedtekter og prospekt betegnes som verdipapirfond med lukket inngang. Verdipapirfond som har samtykke til å innløse andeler i en begrenset tidsperiode etter § 6-9 åttende ledd skal i fondets vedtekter og prospekt betegnes som verdipapirfond med lukket utgang. Verdipapirfond som har samtykke både etter § 6-7 annet punktum og etter § 6-9 åttende ledd skal i fondets vedtekter og prospekt betegnes som lukket verdipapirfond. I prospektet skal det redegjøres særskilt for ordningen med begrenset tegnings- og/eller innløsningsperiode. Det skal minst opplyses om tegnings- og/eller innløsningsperioden, hva som er formålet med ordningen og hva ordningen innebærer for andelseierne.

Verdipapirfond som i samsvar med § 3-3 første ledd nr. 18 har vedtektsfastsatte begrensninger med hensyn til hvem som kan tegne andeler i fondet skal i fondets vedtekter og prospekt betegnes som verdipapirfond med begrenset krets av innskytere. I prospektet skal det redegjøres særskilt for begrensningen. Det skal minst opplyses hva som er formålet med begrensningen og hvem som kan tegne andeler i fondet.

Ny § 7-4 skal lyde:

§ 7-4 Språk

Opplysninger og informasjon som skal gis til investorer eller myndigheter etter bestemmelser i eller i medhold av denne lov skal gis på norsk med mindre departementet i forskrift eller tilsynsmyndigheten ved enkeltvedtak bestemmer noe annet.

I kapittel 8 får § 8-1 tittelen:

Erstatning

§ 8-2 får tittelen:

Tilsyn

Første ledd skal lyde:

Departementet gir bestemmelser om tilsyn med at verdipapirfondsforvaltning foregår i samsvar med denne lov og med vedtektene for de enkelte fond.

Nye tredje og fjerde ledd skal lyde:

Dersom det oppstår risiko for at forvaltningsselskap for verdipapirfond ikke vil kunne oppfylle de fastsatte kapitalkrav, eller det inntreffer andre forhold som kan innebære stor risiko knyttet til driften av foretaket, skal foretaket straks gi melding til tilsynsmyndigheten om dette.

Forvaltningsselskap for verdipapirfond skal dessuten opplyse tilsynsmyndigheten om skifte av ledere og styremedlemmer som nevnt i § 2-2 første ledd nr. 1 og 2 og tredje ledd.

§ 8-3 skal lyde:

§ 8-3 Straff

Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt:

1. overtrer § 1-3, § 1-4 første punktum, § 2-1 første ledd, § 2-7 første eller tredje ledd, § 2-8 tredje ledd, § 2-10 tredje ledd, §§ 4-5 og 4-6, § 4-8 første til syvende ledd, § 4-9 første til fjerde ledd, § 4-10, § 4-11 første ledd, § 4-12, § 5-1 første ledd, § 7-2 eller § 8-2 annet, tredje eller fjerde ledd eller reg­ler eller tillatelser gitt i medhold av nevnte bestemmelser.

2.grovt eller gjentatte ganger overtrer § 4-2 første, annet eller tredje ledd.

Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 2-8 første eller annet ledd.

Medvirkning straffes på samme måte.

Påtale finner bare sted når allmenne hensyn krever det.

§ 9-1 skal lyde:

Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

§ 9-2 får tittelen:

Overgangsbestemmelser

§ 9-2 første ledd annet punktum skal lyde:

Tilsynsmyndigheten kan ta tilbake samtykke dersom det foreligger slike forhold som omhandlet i § 2-9 annet ledd, jf. tredje ledd.

Nåværende § 9-3 oppheves.

II

I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 2a-2 fjerde ledd siste punktum skal lyde:

Forbudet gjelder ikke erverv av aksjer eller grunnfondsbevis utstedt av foretaket eller rettigheter til slike aksjer eller grunnfondsbevis som er utstedt av foretaket eller erverv av andeler i verdipapirfond som forvaltes av arbeidsgiverforetaket.

§ 2a-3 første ledd oppheves.

Nåværende andre til femte ledd blir nye første til fjerde ledd.

§ 2a-6 første ledd annet punktum oppheves.

§ 2a-6 annet ledd tredje punktum skal lyde:

For nærstående av ansatte eller tillitsvalgte i andre foretak enn verdipapirforetak gjelder forbudet i § 2a-3 første ledd handel for egen regning gjennom verdipapirforetak som står oppført på arbeidsgiverforetakets lister som nevnt i § 2a-7 tredje ledd.

§ 2a-7 tredje ledd skal lyde:

Foretakene skal føre lister over verdipapirforetak som omfattes av § 2a-3 første ledd.

III

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Forskjellige deler av loven kan tre i kraft til forskjellig tid. Kongen kan gi overgangsbestemmelser.

Vedlegg: Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 6. juni 2001

Spørsmål vedrørende Ot. prp. nr. 98 (2000-2001)

Det vises til brev 4. juni 2001 med spørsmål vedrørende Ot. prp. nr. 98 (2000-2001) om endringer i lov av 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond mv., samt nytt brev samme dag med to tilleggspørsmål.

(…)

2. Vedrørende § 2-4 annet ledd

Mens nærstående aksjer skal inkluderes etter 2-5 første ledd (jfr. Konsolideringsregelen i § 1-2 første ledd ny 6) ser det ut til at slike aksjer ikke skal inkluderes ved kjøp eller salg etter § 2-4 hhv. annet og ferde ledd Hva er departementets vurdering av dette?

Svar: Jeg antar at det i første linje i spørsmålet er ment å vise til 2-4 første ledd. Videre antar jeg henvisningen til forslagets § 2-4 fjerde ledd i tredje linje skal være til § 2-4 femte ledd.

Ved erverv av «betydelig eierandel» skal aksjeeiers og nærståendes eierandel i forvaltningsselskapet konsolideres. Dette følger av forslagets § 2-4 første ledd og begrepet «betydelig eierandel», jf. § 1-2 første ledd annet punktum.

Det følger videre av forslagets § 2-4 annet ledd at melding også skal sendes ved økning av «betydelig eierandel» som vil medføre at eierandelen når opp til eller overstiger nærmere angitte grenser. Jeg mener det følger av begrepet «betydelig eierandel» i annet ledd, jf. § 1-2 første ledd annet punktum, at konsolidering også skal skje ved en økning av eierandelen som vil medføre at eierandelen når opp til eller overstiger nærmere angitte grenser. Sammenhengen med regelen i første ledd tilsier også at en slik forståelse legges til grunn. Jeg viser videre til at forslagets § 2-4 bygger på tilsvarende bestemmelse i verdipapirhandelloven § 7-4 hvor denne forståelsen er lagt til grunn.

Tilsvarende vil også kunne legges til grunn for forslagets § 2-4 femte ledd.

3. Vedrørende § 2-2 femte ledd

Ordlyden i § 2-2 femte ledd og § 2-8 annet ledd ser ut til å ramme samme forhold, men § 2-8 annet ledd henviser til § 2-2 tredje ledd,som ikke ser ut til å omhandle noe forhold som det kan pålegges retting av. Hva er departementets vurdering av dette?

Svar: Ved en inkurie er det oppstått en trykkfeil i forslagets § 2-8 annet ledd. Henvisningen skal være til § 2-2 fjerde ledd, samtidig som det skal være en henvisning også til regler gitt i medhold av fjerde ledd

§ 2-8 annet ledd bør lyde:

Tilsynsmyndigheten kan gi forvaltningsselskap for verdipapirfond pålegg om retting dersom selskapets ledelse eller styre ikke løpende oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring som fastsatt i eller i medhold av § 2-2 første ledd nr. l og fjerde ledd.

Det er i tillegg en trykkfeil i forslagets § 2-2. Tilsynsmyndighetens adgang til å pålegge retting dersom selskapets ledelse eller styre ikke lenger oppfyller visse krav, fremkommer både i forslagets § 2-2 femte ledd og § 2-8 annet ledd. Hjemmelen i § 2-2 femte ledd er derfor overflødig, og § 2-2 femte ledd kan strykes. (…)